Målsettinger for forvaltningen av hjort og rådyr i Tinn kommune

Transkript

1 TINN KOMMUNE Foto: Knut Melby Forslag til Målsettinger for forvaltningen av hjort og rådyr i Tinn kommune

2 Innhold 1 Innledning Dagens situasjon Overordna rammer for den lokale forvaltningen Bakgrunn Biologisk mangfold, beitegrunnlag og skader på skog og innmark Økonomi Forvaltningsområder Bestandsplaner Krav til bestandsplaner Tildeling av fellingstillatelser Avvik fra godkjent bestandsplan Vesentlige og uforutsette endringer i bestanden Hjort i områder der den er til hinder, skade eller sjenanse Viltpåkjørsler Kommunalt / interkommunalt samarbeid Målsetting for bestandsutvikling i Tinn Planforutsetning for hjortebestanden i Tinn Fakta fra siste planperiode Vurdering Oppsummering Målsettinger for hjorteforvaltningen i Tinn kommune Kommunens retningslinjer for planperioden Forvaltning av rådyr i Tinn kommune Dagens situasjon Planforutsetning for rådyrbestanden i Tinn Målsetting for rådyrbestanden Kommunens anbefalinger for planperioden Innledning. Ifølge den nye hjorteviltforskriften skal kommunen vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. De vedtatte kommunale målsettingene skal være grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. Tinn kommune har hatt kommunale målsettinger for elg fra 2004, og for hjort fra Med dette legges det fram forslag til målsettinger for hjorteforvaltningen for tredje gang sammen med første gangs målsettinger for rådyrforvaltningen; begge gjeldende for planperioden

3 2 Dagens situasjon I viltnemndas arkiv er det dokumentasjon for observasjon av fem hjorter på Miland våren Underhånden er det også referert til observasjoner før dette. Det blei søkt om og åpnet adgang for hjortejakt i Tinn kommune i Arealgrunnlaget var den gang daa. Hjortestammen i Tinn har siden den gang hele tiden vært i vekst både hva gjelder antall dyr og ved at nye arealer blir tatt i bruk. Avskytingen viser også det at den har en jevnt oppadgående kurve, og høsten 2012 blei det felt 69 dyr. 3

4 3 Overordna rammer for den lokale forvaltningen. 3.1 Bakgrunn. Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jfr. Lov om jakt og fangst av vilt 1. (viltloven) Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. I forskriften av 2002 ble begrepet bestandsplan fremmet som en oppfølgning av Handlingsplan for hjortevilt mot år 2000 og driftsplanprosjektet, der målet var at forvaltningen av hjorteviltet skulle baseres på flerårige avskytingsplaner. Forskriftens 14 inneholdt bestemmelser om at planen skulle være i tråd med offentlige målsettinger, og i retningslinjene het det at; kommunen og/eller villreinnemnda må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen/villreinområdet. Det er vedtatt ny forskrift, Forvaltning av hjortevilt, som trådde i kraft fra 1. april I 3 i nevnte forskrift står det at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Som vi ser er kommunens overordna ansvar videreutviklet (skjerpet) og fremhevet gjennom å tydeliggjøre at det må utarbeides kommunale mål for utviklingen av hjorteviltbestandene. Slike kommunale målsettinger skal være både målbare og etterprøvbare. Kommunale målsettinger skal være grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. Tinn kommune har hatt kommunale målsettinger for elg fra 2004, og for hjort fra Videre står det i ny forskrift: 10. Krav til valdet; Avsnitt 2.. videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal 19. Bestandsplan for elg og hjort. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig (i Tinn er praktisert 3 år), bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. 4

5 Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 21. Målrettet avskyting. Som alternativ til bestemmelsene i 19 kan kommunen pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For hjort: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2,5 år og eldre) 4 Biologisk mangfold, beitegrunnlag og skader på skog og innmark Hjortestammen i kommunen bør ligge på et stabilt bærekraftig nivå som gir mulighet til rekreasjon og næringsutvikling, innenfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfoldet skal ikke forringes på grunn av for stor hjortebestand. Videre skal hjortebestanden være bærekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Beitetrykket skal tilpasses slik at helårsbeite er mest mulig optimalt. Hjortestammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter, biologisk mangfold og friluftsliv. Det skal legges vekt på å holde beiteskader på skog og avlinger på et minimum. Kommunen skal i størst mulig grad ta hensyn til viktige trekkruter og viktige leveområder for hjort i kommunal planlegging. 5 Økonomi En god forvaltning av hjortestammen kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil en god forvaltning kunne redusere skader på skog og innmark og skader som følge av påkjørsler. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det er årlige fellingsavgifter og renteavkastning som går til inntekt for viltfondet 5

6 Viltfondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier 6 Forvaltningsområder. Tinn kommune er stor i utstrekning. Arealgrunnlaget for tildeling av hjort i Tinn er i dag på til sammen daa. Det blei utarbeidet to bestandsplaner for hjort i perioden Nye bestandsplaner vil bli behandlet etter 19 i ny forskrift for forvaltning av hjortevilt For øvrig har hjortejakta fram til i dag i hovedsak vært organisert gjennom 15 i gammel forskrift om hjortevilt og bever, som tildeler fellingstillatelser til vald uten bestandsplan. I ny forskrift om forvaltning av hjortevilt er det 21 som gjelder. En del områder som har hatt direkte tildeling etter 15 har slått seg sammen i et vald/viltområde. Disse felles viltområdene har fram til i dag samarbeidet meget bra. Minstearealet for hjort i kommunen er daa. Kommunen har mulighet til å justere minstearealet opp og ned med inntil 50 %, noe som også er blitt praktisert. Men dette kan kun gjøres for en begrenset periode og for enkelte lokale områder. I følge ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun fra 1.april 2012 til og med 31. mars 2017, er jaktperioden for hjort fra og med 1.september til og med 23. desember. Videre kan Fylkeskommunen utvide jakttiden for hjort til 31. januar der trekkhjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkeskommunen behandler søknad om utvidelse av jakttiden fra kommunen. 6

7 7 Bestandsplaner. 7.1 Krav til bestandsplaner. Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Målsettinger for bestandsutviklingen. Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Kommunens målsetninger Bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte hjortestammen på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Tinn kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. En bestandsplan skal godkjennes for en fastsatt periode. I følge forskriftene kan planperiodene være fra 3 til 5 år. For Tinn synes det naturlig å godkjenne alle planer over et tidsrom på 3 år. Dette fordi det synes vanskelig og arbeide med en tidshorisont over 3 år. 7.2 Tildeling av fellingstillatelser Godkjente bestandsplanområder får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden ( 19). Det er opp til storvaldet og jaktfeltene hvordan den totale kvoten fordeles gjennom planperioden. Områder med direkte tildeling får tildelt en kvote for det enkelte år ( 21). 7.3 Avvik fra godkjent bestandsplan Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen gå inn for å tildele dyr etter alder og kjønn, jfr. 21 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Ved vurdering av hva som er vesentlige avvik, er følgende kriterier referert i Rundskriv februar 2012-forvaltning av storvilt. a) Dersom det på et gitt tidspunkt i planperioden, ikke er mulig å oppfylle kriteriene i planen, vil det regnes som et avvik. I nevnte rundskriv antydes at avvik i størrelsesorden over 10 % som vesentlige. b) Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en «ubenyttet» kvote fra ett år til et annet. Kommunene kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote kan overføres til neste år. Her anslås også 10 %. 7

8 c) Ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved planperiodens slutt anses som feilskytning og behandles i henhold til viltlovens 48, dyra eller verdien av dem blir inndradd til fordel for kommunens viltfond. Det regnes aldri som avvik dersom det skytes kalv i stedet for det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Det samme gjelder for direkte tildeling etter 21, hvor altså kalv kan skytes i stedet for voksne dyr. Storvald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Det er i slike tilfeller viktig å kunne framvise de nødvendige vitale organer (hjerte, lunger, lever, milt) ved forespørsel. Storvaldene oppfordres til selv å disponere ett visst antall fellingstillatelser som skal brukes til dyr som storvaldet ønsker å premiere jaktfeltene for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under et visst antall kg. 7.4 Vesentlige og uforutsette endringer i bestanden Ved vesentlige og uforutsette endringer av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingstillatelse, jfr. 21 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 8 Hjort i områder der den er til hinder, skade eller sjenanse. I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at hjorten kan trekke ned i lavereliggende områder. Snømengder og næringssøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Hjort som trekker ned i boligområder er generelt ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket atferd, vil kommunen raskt vurdere dyras videre skjebne. Hjort som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv atferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli vurdert tatt ut og solgt på samme måte som fallvilt. Det samme gjelder hjort som gjør vesentlig skade på jordbruksarealer. Uttak av slike dyr skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jaktbestemmelsene, og av det/de jaktlag/jegere som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte kvote. 8

9 9 Viltpåkjørsler Kommunen har en målsetting om å bidra til at viltpåkjørsler reduseres. Grunneiere/rettighetshavere og andre oppfordres til å fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger, krysningspunkt, og boligfelt. 10 Kommunalt / interkommunalt samarbeid Den enkelte kommune har et ubetinget ansvar for utviklingen i egen kommune, men det bør tilstrebes likhet i vurdering av målsetting, og ved utøvelse av jakta. Tinn kommune har utvekslet erfaringer med Notodden og Hjartdal kommuner i en årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommuner som grenser til Tinn dersom dette skulle være hensiktsmessig. 11 Målsetting for bestandsutvikling i Tinn. Slik man opplever hjorten i Tinn synes den å ha en bestandsmessing klumpingstendens. Med det menes at hjorten kan opptre med svært høy tetthet lokalt for så å være nesten totalt fraværende i tilgrensende områder. Mulig dette skyldes gjennomsnittlig lav bestandstetthet over større arealer og at dyrenes brunstaktivitet klumper individene sammen. Mulig at man nettopp på denne egenskapen kan spille aktivt på om man ønsker hjort et sted, men ikke et annet. Er det konkurranse mellom hjort og elg i matveien? Ser man på dyrenes anatomi har jo elgen kort hals, og i utgangspunktet henter den det meste av sin mat i busksjiktet. Hjorten har lengre hals og opererer mest i feltsjiktet (etter bakken) i sitt næringssøk, så teoretisk skal de ikke konkurrere mye om maten. Rådyr og hjort konkurrerer sannsynligvis mer om maten enn hjort og elg. Tilbakemeldingene til kommunen i forhold til hjort er ofte sprikende, og spørsmålet/problemstillingen synes fortsatt å være; Hva vil vi med hjorten i kommunen vår? Ønsker vi å ha den, eller er den uønsket? Vi har fortsatt en begrenset mengde registreringer på hjort, og nevnte registreringer synes også å være tilfeldig. Derfor er det en begrenset mengde med dokumentert lokal kunnskap om hjorten i Tinn. Dette med registrering og utarbeiding av parametere på hjort bør vi bli flinkere på. Både jegere, rettighetshavere og viltansvarlige i kommunen har mye å bidra med her. Hensikten er selvfølgelig å få et best mulig fundament som grunnlag for den videre forvaltning av hjortestammen i kommunen. 9

10 Det blir derfor svært viktig at sett hjort skjemaet blir ført riktig. Endringer i bestanden vil da bli oppdaget raskere, og det gis muligheter til å sammenligne områder mot hverandre. Utfylling av og innrapportering via Sett Hjort skjema fungerer i dag dårlig i kommunen. Noen få jaktlag (jaktledere) gjør jobben etter instruks, mens andre må purres på i flere omganger, og det som kommer av skjema er ofte både mangelfullt og slurvete utfylt. Det gir seg selv at det er begrenset nytte man har av dette. En vil foreslå følgende i forhold til utfylling/bruk av Sett Hjort skjema: Jakter man elg og hjort samtidig, ja så fyller man ut et skjema for elg og et skjema for hjort hver dag man jakter. Jakter man bare elg, så bruker en bare Sett Elg skjema. Jakter man bare hjort, så bruker en bare Sett Hjort skjema. Og til slutt, - skjema skal fylles ut hver dag man er på jakt selv om det ikke blir skutt dyr. 12 Planforutsetning for hjortebestanden i Tinn. Sett hjort vil etter hvert representere det viktigste faglige fundament for forvaltningen av hjortestammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellinger, irregulær avgang og eventuell beiteskadesituasjon. Eventuelle tellinger synes naturlig å foreta på våren (på groen). I forhold til en begrenset bestandsstørrelse synes telling på groen å gi et mest mulig riktig resultat både hva gjelder antall dyr, struktur og produksjon i stammen. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til å bedre forvaltning av hjortestammen. Ved inngangen til forrige planperiode (2010) mente vi det var riktig å stabilisere tettheten av hjort på dagens nivå. Videre er det nedfelt følgende hovedmål og delmål i forrige planperiode; Hovedmål: Hjortestammen i Tinn skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre et hind/bukk forhold på ca 2-3:1. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen. 10

11 Omfanget av skader på skog skal ikke øke utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark skal ikke øke utover dagens nivå. Som sagt har vi en begrenset mengde registreringer og en begrenset mengde med dokumentert lokal kunnskap om hjorten i Tinn. Derfor er det over tid anbefalt å gjennomføre en føre var strategi. Kommunens generelle anbefalinger for planperioden har derfor gått ut på å beskatte hardest de yngste aldersklassene, for dermed lettere å holde rekrutteringen til bestanden under kontroll. Dette mener vi vil sikre en jevn bestand med god produksjon og høy forutsigbarhet, og bestanden vil være robust mot skjevheter i enkelte års uttak og dermed unngå ukontrollert vekst eller reduksjon Fakta fra siste planperiode Vi har hatt som hovedmål i planperioden at Hjortestammen i Tinn skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimal uten at det forekommer beiteskader i inn og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Og som delmål: Sikre et hind/bukk forhold på ca 2-3:1. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen. Omfanget av skader på skog skal ikke øke utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark skal ikke øke utover dagens nivå. Det har i planperioden blitt tatt ut dyr, til sammen 188 dyr. Uttaket av kalv ungdyr har i snitt vært 45 %. 11

12 Hind/bukk forholdet ligger i 2012 i snitt for kommunen på 1,17. Kalv pr. hind har økt fra 0,39 til 0,41 i perioden. Sett hjort pr. dagsverk er i 2009 i gjennomsnitt for hele Tinn 0,18, med variasjoner slik diagrammet viser. 12

13 12.2 Vurdering I forhold til hovedmålet i planperioden om at Hjortestammen i Tinn skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimal uten at det forekommer beiteskader i inn og utmark eller trafikkproblemer av betydning, mener vi i dag å ha dyr med god kondisjon, vi har begrenset med beiteskader i utmark, og fram til nå, begrensede problemer med trafikken. Hva gjelder beiteskader på innmark varierer nok dette mye lokalt. Der hvor det er hjort er det ofte mye hjort, med påfølgende skader på innmark og på høstet for i rundball ved at hjorten slår hull på plasten. I forhold til delmål: Sikre ett hind/bukk forhold på ca 2-3:1 Vi har i dag et hind/bukk forhold på 1,17, og er med det godt innenfor??? målsettingen. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen I og med at vi har en relativt stor bukkeandel i stammen vil vi anta at også andelen med storbukk er godt nok representert. Hjorten tåler trolig noe større skjevhet i struktur enn elgen. Dersom man har en god gjennomsnittsalder (4 til 6 år) på bukkesegmentet, er det trolig uproblematisk med et hind/bukk-forhold på 2-3:1. Som for elg er det også for hjort svært viktig med en viss andel eldre hanndyr. De kommunale målsettingene i perioden forutsatte å opprettholde en bestandstetthet av hjort på det nivå man hadde i inngangen til planperioden (2010). Sett hjort pr dagsverk for hele kommunen viser stabilitet gjennom perioden. Fellingen viser en økning hvert år, og med en rekordhøy felling i 2012 med 69 dyr. Sett Hjort parameterne er vi som sagt noe usikre på, mens fellingsstatestikken vel indikerer en økende bestand av hjort. Dette er ikke tilsiktet og har heller ikke vært ønskelig i denne perioden. I forhold til fellingsstatistikk synes vi å ha dokumentasjon for en økende bestandstetthet for hjort i kommunen. For elg har vi hatt en reduksjon i deler av kommunen, men fortsatt konkluderer beiterapporten for elg med overbeiting på kvalitetsbeite av ROS (rogn, osp, selje). Selv om det hevdes det er lite konkurranse mellom elg og hjort i matveien, er det vel like sikkert at det er en smertegrense for antall individer i sum. Slik vi opplever hjorten i Tinn har den en bestandsmessig klumpingstendens. Med det menes at hjorten opptrer med svært høy tetthet lokalt for så å være nesten totalt fraværende i tilgrensede områder. Utfordringen i den praktiske forvaltningen blir da å legge forholdene til rette for stort nok uttak der hvor hjorten er, og kanskje et mer begrenset jakttrykk i de øvrige områder. 13

14 12.3 Oppsummering. En målsetting i kommende tre års periode for kommunen mener vi fortsatt, som et minimum, bør være å stabilisere bestandstettheten på det nivå man har i dag. Utfordringen blir nå å legge forholdene til rette for en stor nok felling av hjort der hvor den faktisk er, men også legge til rette for et begrenset uttak i øvrige områder i kommunen. 13 Målsettinger for hjorteforvaltningen i Tinn kommune Hovedmål: Hjortestammen i Tinn skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre et hind/bukk forhold på 2-3:1. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen. Omfanget av skader på skog skal ikke øke utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark skal ikke øke utover dagens nivå. 14 Kommunens retningslinjer for planperioden. I påvente av ytterligere innsamling av data over år og dertil utarbeiding av dokumentert kunnskap, anbefales det fortsatt å gjennomføre en føre-var strategi. Beskatning av de yngste aldersklassene holder rekrutteringen til bestanden under kontroll. Dette vil sikre en jevn bestand med god produksjon og høy forutsigbarhet. Den vil være robust mot skjevheter i enkelte års uttak, slik at man unngår ukontrollert vekst eller reduksjon. Ønsker man å redusere bestanden, er også det mulig ut i fra kommunens retningslinjer. Det gjøres ved å skyte hardere enn man ellers ville gjort på alle typer dyr, og man oppnår da en mer kontrollert reduksjonsavskyting enn ensidig å legge avskytingen på produksjonsdyra. 14

15 Forvaltning av rådyr i Tinn kommune. 1. Dagens situasjon. Rådyr er vårt minste hjortedyr og er i hovedsak knyttet til skog og jordbrukslandskapet. I Tinn har rådyrbestanden blitt redusert over tid. Det er sikkert flere naturgitte årsaker til det. Snørike vintrer er nevnt, men økende rovviltbestander (gaupe og rev) tar nok ut det meste av tilveksten i dag. Rådyret er en art som reproduserer raskt, så potensialet for en økning i bestanden er høyt. Men, som sagt, mulighetene for ekspansjon synes svært begrenset i forhold til en høy bestand av gaupe og rev. Interessen for rådyrjakt er etter måten stor. Dessuten er ofte første gangs jegere involvert, og har således også en viktig funksjon. Det er 37 vald/jaktlag for rådyr i dag. Valdstørrelsen varierer fra organisering gjennom etablerte elgjaktlag og ned til enkeltskogeiere. Iflg. forskrift er det anledning til å søke om kvotefri jakt på rådyr. Betingelsene er organisert samarbeid over et areal på 20 ganger minstearealet, dog minst daa. NB: Kvotefri jakt forutsetter fortsatt rapportering av felte dyr. Vi har ingen andre data om rådyr enn antall felte dyr fordelt på alder og kjønn. Fig 1. Felling rådyr i perioden Med utgangspunkt i vedlagte fellingsstatestikk synes bestanden av rådyr å være relativt stabil i perioden referert ovenfor, dog med en liten topp i år Det oppleves imidlertid at rådyrstammen var vesentlig høgere på 1990 tallet. Som en konsekvens av reduksjonen i tetthet synes arealbruken for rådyret å ha forandret seg noe ved at skogområdene er mindre i bruk enn før. Rådyra opptrer nå hovedsakelig i kulturlandskapet og i nærheten av bebyggelse. 15

16 2. Planforutsetning for rådyrbestanden i Tinn. Det er som nevnt svært få data tilgjengelig som grunnlag for forvaltning av rådyrbestanden. Kommunen har ikke hatt samme mulighet som for elg og hjort til å samle inn data og foreta vurderinger av bestandsutviklingen. Arealgrunnlaget for rådyr er i dag 250 daa. Det har sin opprinnelse fra den tid det var mye rådyr og liten interesse for rådyrjakt. Man valgte den gang å redusere arealet mest mulig for dermed å legge forholdene til rette for de få jegerne som var, og dermed utnytte rådyret som ressurs best mulig. I dagens situasjon hadde det kanskje vært naturlig å heve arealgrunnlaget. Jakttida for rådyr: Voksen rådyrbukk: Rådyr: Målsetting for rådyrbestanden. Generelt bør rådyrforvaltningen legges opp slik at vi oppnår en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur. En kvalitetsmessig bærekraftig bestand innen dette gir maksimal produksjon, og en kan bl.a. høste en størst mulig matressurs samt gi et best mulig jakttilbud. Forvaltningen bør utøves slik at rådyret ikke påføres unødige lidelser, og at eventuelle skader på jordbruk, hagebruk og skogbruk holdes på et akseptabelt nivå. 4. Kommunens anbefalinger for planperioden. Det er ikke lovpålagt rettet avskyting for rådyr, men det anbefales en avskytingsstrategi som tar ut 60 % kje, 30 % bukk og 10 % geit. 16