Omsorgspolitiske føringer for samproduksjon med pårørende

Transkript

1 Omsorgspolitiske føringer for samproduksjon med pårørende Hvordan ønskes en samproduksjon med pårørende, og hvilke konsekvenser kan det gi? - En dokumentanalyse Line Jenhaug

2 Innhold Bakgrunn for temaet Forskningsspørsmål Metode Kunnskap om pårørendeomsorg og samproduksjon Analyseresultater Mulige konsekvenser

3 Bakgrunn Bærekraftutfordringer Individualisering av velferdsstaten Kan samproduksjon forene disse utviklingstrekkene?

4 Forskningsspørsmål: Hvilken type samproduksjon ønskes? Hva er konsekvenser av samproduksjon med pårørende slik det beskrives av statlige myndigheter?

5 Dokumentanalyse Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) Morgendagens omsorg (Meld.st. 29 ( ))

6 Bacchis diskursanalytiske metode «What`s the problem represented to be?» 1. Hva er problemet representert som? 2. Hvilke førforståelser og antakelser ligger til grunn for denne problemrepresentasjonen? 3. Hvordan har denne problemrepresentasjonen oppstått? 4. Hva forblir uproblematisk, hva belyses ikke og kunne problemet vært belyst annerledes? 5. Hvilke effekter gir denne representasjonen av problemet? 6. Hvordan har problemrepresentasjonen blitt produsert, spredd og forsvart? Hvordan kunne den bli kritisert, brutt og erstattet? (Bacchi 1999, Bacchi 2009)

7 Samproduksjon (co-production) Samarbeid mellom privatpersoner og tjenestene Begge parter skal bidra

8 Ulike nivå for samproduksjon (Needham & Carr 2009) 1. Tradisjonell tjenesteyting 2. Fokus på brukermedvirkning 3. Reell makt til brukersida (mulighet for endring) - Hva med pårørende?

9 Forskning om pårørendeomsorg årsverk Menn gjør mer, men Kvinner gjør mest

10 Resultater 1 Det ønskes samproduksjon i form av deltakelse i omsorgsarbeid fra pårørende Dvs. at problemet er at velferdsstaten ikke er bærekraftig uten frivillig arbeid. Fokus på ansvar og plikt Problemet representeres som synkende interesse for pårørendearbeid Fokus på å gjøre det lettere å ta ansvar Problemet representeres som at pårørendearbeid er for vanskelig

11 Resultater 2 Makt og innflytelse er lite fokusert - Kursing i samarbeid - Kursing i rettigheter - Avtalefesting - Medvirkning for hvem?

12 Resultater 3 Ulike nivå for samproduksjon (Needham & Carr 2009) 1. Tradisjonell tjenesteyting 2. Fokus på brukermedvirkning 3. Reell makt til brukersida (mulighet for endring) Myndighetene ønsker et sted mellom nivå 1 og 2

13 Konsekvenser 1 Opplevde effekter: - Tilbake til familien? - Mindre likestilling - Større klasseskille

14 Konsekvenser 2 Diskursive effekter: - Fokus på ansvar gjør fokus på rettigheter mindre

15 Konsekvenser 3 Subjektifiserende effekter - En ønsker å være en god medborger (god = bryr seg = utfører arbeid)

16 Konsekvenser 4 Fortsatt en sosialdemokratisk velferdsstat?

17 Referanser Andersen, G. J. (2008). Public support for the Danish wefare state - interests and values, institutions and performance. CRISIS, MIRACLES, AND BEYOND. Negotiatet Adaptation of the Danish Welfare State. E. Albæk, L. C. Eliason, A. Sonne and H. M. Schwartz. Aarhus, Aarhus university press: Bacchi, C. L. (1999). Women, policy and politics : the construction of policy problems. London, Sage. Bacchi, C. L. (2009). Analysing policy: What s the problem represented to be, French Forest: Pearson. Gautun, H. (2003). Økt individualisering og omsorgsrelasjoner i familien. Omsorgsmønstre mellom middelaldrende kvinner og menn og deres gamle foreldre. Doktorgradsavhandling, Fafo. Gautun, H. (2008). "Arbeidstakere og omsorg for gamle foreldre den nye tidsklemma." Fafo, rapport, Oslo 40. Hernes, H. (2014). The Welfare State and Women Power. THE WELFARE STATE READER. C. Pierson, F. G. Castles and I. K. Naumann. Camebridge, Polity Press: Hegli, T. and C. Foss (2009). "De «tapte» forhandlinger Eldre ektefellers erfaringer med medvirkning i møtet med hjemmesykepleien." Nordic Journal of Nursing Research 29(2): Jenhaug, L. (2014). "Det gjør det mulig å ha en familie samla" : foreldres erfaringer når et barn har fått innvilget brykerstyrt personlig assistanse. Lillehammer, Høgskolen i Lillehammer. Katzin, M. (2014). "Tillbaka till familjen: privat och offentligt ansvar i den svenska äldreomsorgen." Retfærd. Nordisk Juridisk Tidsskrift(2): Kjellevold, A. (2008). "Pårørende i psykisk helsearbeid." Tidsskrift for psykisk helsearbeid 5(04): Kvist, J. and B. Greve (2011). "Has the Nordic Welfare Model Been Transformed?" Social Policy & Administration 45(2):

18 Referanser Lundeby, H. (2008). Foreldre med funksjonshemmete barn : en studie av familiemønster, yrkesaktivitet og møter med hjelpeapparatet. 2008:283, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Meld. St. nr. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Oslo, Helse-og omsorgsdepartementet. Ostrom, E. (2012). Foreword. New Public Governance, the Third Sector and Co-Production. V. Pestoff, T. Brandsen and B. Verchuere. New York, Routledge. Pateman, C. (2014). The Patriarchal Welfare State. THE WELFARE STATE READER. C. Pierson, F. G. Castles and I. K. Naumann. Cambridge, Polity Press: Rønning, R., V. Johansen and T. Schanke (2009). Frivillighetens muligheter i eldreomsorgen. ØF-rapport (trykt utg.). Lillehammer, Østlandsforskning. nr. 11/2009. Slagsvold, B., S. O. Daatland, H. Brunborg and I. A. Åsland Lima (2009). "Er vi villig til å ta oss av gamle mor og far?" Samfunnsspeilet 1: Sand, A.-B. (2004). "Förändrad tillämpning av offentlig äldreomsorg ett hot mot målsättningen om demokrati och jämställdhet." Socialvetenskapelig tidsskrift 3-4: Vaaland, T. Ø. (2007). Brev til en minister : historier om psykisk helse og rus skrevet til Ansgar Gabrielsen. Oslo, Gyldendal akademisk. Vabø, M. and M. Szebehely (2012). A caring state for older people? Welfare State, Universalism and Diversity. A. Anttonen, L. Häikiö and K. Stefánsson. Cheltenham, Northampton, Edward Elgar: