HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 113/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 114/12 Søknad om fritak fra kommunale verv PS 115/12 Betalingssatser for oppvekstsektoren 2013 PS 116/12 PS 117/12 PS 118/12 PS 119/12 PS 120/12 PS 121/12 Fastsetting av vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie - og omsorg for 2013 Forskrift med tilhørende gebyrregulativ for enhetene drift, brann/ feiing og PLM for 2013 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Etablering av SiO samhandlingsenhet Hitra kultursenter - Inventar til biblioteket Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan for Kuøya, gnr 87 bnr 186 m.fl PS 122/12 Merknadsbehandling og egengodkjenning - reguleringsplan og VA-plan for Tømmervikåsen, gnr 35, bnr 2 m fl. PS 123/12 RS 12/12 Merknadsbehandling og egengodkjenning av endring i reguleringsplan for Hitra Miljøstasjon, gnr 95 bnr 10 m.fl Referatsaker Protokoll kontrollutvalgsmøte i Hitra kommune RS 13/12 Uttalelse fra norske vindkraftkommuner vedtatt av konferansedeltagerne RS 14/12 Bompengefinansiering av ny fylkesvei 714 gjennom Snillfjord kommune - Saksprotokoll Samferdselskomiteen

4 PS 113/12 Godkjenning av protokoll fra møte den

5 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 014 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Søknad om permisjon fra kommunale verv Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Oversikt kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent forslag til vara i styret for Kystmuseet: Med hjemmel i Kommunelovens 16 nr. 3 velges, som vara i styret for Kystmuseet, Per Ervik. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar med hjemmel i kommunelovens 15 nr. 2 å imøtekomme søknad fra Astrid Mortensvik om permisjon for perioden fra følgende verv: Fast representant i Hitra kommunestyre Fast representant i Hitra formannskap Fast representant i personalutvalg Vara til styret for Kystmuseet i Sør-Trøndelag 2. For kommunestyret trer varamedlem fra Arbeiderpartiets gruppe inn i Astrid Mortensviks sted, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. For Hitra formannskap trer varamedlem fra grupperingen AP, PP, KrF og SV inn i Astrid Mortensviks sted, da formannskapet er valgt ved forholdstallsvalg, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Valget gjelder også for personalutvalget da formannskapet også er personalutvalg. 3. Med hjemmel i Kommunelovens 16 nr. 3 velges, som vara i styret for Kystmuseet, Per Ervik. Enstemmig. Oversikt formannskapets medlemmer/varamedlemmer Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Innstilling: 4. Hitra kommunestyre vedtar med hjemmel i kommunelovens 15 nr. 2 å imøtekomme søknad fra Astrid Mortensvik om permisjon for perioden fra følgende verv: Fast representant i Hitra kommunestyre Fast representant i Hitra formannskap Fast representant i personalutvalg Vara til styret for Kystmuseet i Sør-Trøndelag 5. For kommunestyret trer varamedlem fra Arbeiderpartiets gruppe inn i Astrid Mortensviks sted, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. For Hitra formannskap trer varamedlem fra grupperingen AP, PP, KrF og SV inn i Astrid Mortensviks sted, da formannskapet er valgt ved forholdstallsvalg, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Valget gjelder også for personalutvalget da formannskapet også er personalutvalg. 6. Med hjemmel i Kommunelovens 16 nr. 3 velges som vara i styret for Kystmuseet Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Astrid Mortensvik søker om permisjon fra sine kommunale verv for Hitra Arbeiderparti fra og med og ut juli måned Søknaden er begrunnet med sykdom. Astrid Mortensvik er medlem i kommunestyret, formannskapet, personalutvalget og vara i styret for Kystmuseet. Saksopplysninger Kommunelovens 15-2 sier følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det vises til kommuneloven 16 nr 2 når det gjelder kommunestyret: «Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt». Når det gjelder fratreden fra andre folkevalgte organer enn kommunestyret vises det til kommuneloven 16 nr 3 som slår fast: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomite og fylkestingskomite trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn». Det vises for øvrig til kommuneloven 16 nr 6 der følgende fremgår: Ved suppleringsvalg etter nr 3 og 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr 5 siste punktum. Vurdering Astrid Mortensviks søknad er begrunnet i sykdom og det foreligger legeerklæring. I kommentarutgaven til kommuneloven heter det: «Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunnen vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlige helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig.» Videre vises det til at det er opp til det kompetente organs diskresjonære skjønn å avgjøre om søknaden skal imøtekommes, jfr. formuleringen «kan. frita». Et avslag må under enhver omstendighet være saklig motivert. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 KOMMUNESTYRET DET NORSKE ARBEIDERPARTI Medlemmer: 1 Ole L Haugen 2 Eldbjørg Broholm 3 Einar Sivertsen 4 Astrid Lovise Mortensvik 5 Trygve Sivertsen 6 Espen Arntsberg 7 Jan Morten Bjerkan 8 Arnt Julius Breivoll 9 Ida Karoline Broholm Varamedlemmer 1 Ørjan Strømmen 2 Refsnes Anna Margrethe 3 Yngvar Sæther 4 Lindis Heggvik Aune 5 Stig Wraalsen 6 Roy Egil Oldervik 7 Malfrid Olava Knutshaug 8 Elisabeth-Astrid Vollan 9 Lena Dromnes 10 Anders Glørstad 11 Aase Anne Strømsvik Olsen 12 Monika Hermansen Broholm SOSIALISTISK VENSTREPARTI Medlemmer 1 Olav Athammer Varamedlemmer 1 Geir Tore Mosand 2 Ludvig M. Kristoffersen 3 Bodil Birkeland 4 Kjartan Hjellseth Eide SENTERPARTIET Medlemmer 1 Ellen Aanes Draagen Varamedlemer 1 Trond Larsen 2 Johannes Ludvik Håvik 3 Jørgen Sørlie 4 Anton Martin Andresen

9 KRISTELIG FOLKEPARTI Medlemmer 1 Alfrida L. Strøm Karlsen Varamedlemmer 1 Leif Nidar Bakeng 2 Paul Martin Grindskar 3 John Ulrik Strøm 4 Svanhild Johanne Vang VENSTRE Medlemmer 1 Audun Norbotten Liland Varamedlemmer 1 Sten Andreas Ulvær 2 Jøran Hilmar Burø 3 Vigdis Norbotten Lossius 4 Ragnhild A. Vollan Burø HØYRE Medlemmer 1 Dag Willmann 2 Tore Knut Meland 3 Torfinn Stub - uavhengig Varamedlemmer 1 Nils Ivar Selvåg 2 Kåre Guldsten Ottesen 3 Kåre Rømuld 4 Iren Mellemsæther 5 Unni Selvåg Ulvan 6 Tor Johan Sagøy FREMSKRITTSPARTIET Medlemmer 1 Tom Skare 2 Roy Arild Angelvik 3 Cicilie Sivertsen Varamedlemmer 1 Bjørg Reitan Bjørgvik 2 Lena Marie Hammernes 3 Reidar Melandsø Skaget 4 Geir Samdahl 5 Roy Prol 6 Dominika Kulik 7 Marit Løfald

10 PENSJONISTPARTIET Medlemmer 1 Per Johannes Ervik 2 Otto Jæger Lien 3 Bergljot Stokkan 4 Johan Harald Lervåg Varamedlemmer 1 Anna Mary Hestnes 2 Inger Marie Sundgård 3 Gunnar Ingolf Andresen 4 Birgit Nancy Lien 5 Ivar Bjarne Kværnø 6 Stig Atle Lervåg 7 Torbjørn Glørstad

11 Hitra formannskap jfr. k.sak 95/11 og 2/12. Medlemmer AP/SV/PP/U 1 Ole L. Haugen AP 2 Per J. Ervik PP 3 Astrid L. Mortensvik AP 4 Eldbjørg Broholm AP Varamedlemmer AP/SV/PP/U 1 Einar Sivertsen AP 2 Torfinn Stub Uavh. 3 Otto J. Lien PP 4 Trygve Sivertsen AP 5 Bergljot Stokkan PP 6 Olav Athammer SV Medlemmer H/SP/V 1 Dag Willmann H Varamedlemmer H/SP/V 1 Ellen Aa Draagen SP 2 Audun N. Liland V 3 Tore Knut Meland H

12 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Betalingssatser for oppvekstsektoren 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren Barnehage og SFO Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforent forslag til endring i pkt. 2 i Oppvekstkomiteens tilrådning. Siste setning i andre avsnitt flyttes til første avsnitt. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2013 i tråd med vedlagte forskrift. 2. Staten har i statsbudsjettet lagt føringer for maksimalpris for barnehageplass for budsjettåret Satsene for hel plass (5 dager) er kr ,- for Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) holdes på samme nivå som i 2012 med kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 8,- pr. måltid. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Som innstillinga. Vedtak: 4. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2013 i tråd med vedlagte forskrift. 5. Staten har i statsbudsjettet lagt føringer for maksimalpris for barnehageplass for budsjettåret Satsene for hel plass (5 dager) er kr ,- for Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. 6. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) holdes på samme nivå som i 2012 med kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 8,- pr. måltid. Votering: Enstemmig Innstilling: 7. Kommunestyret fastsetter betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren for året 2013 i tråd med vedlagte forskrift. 8. Staten har i statsbudsjettet lagt føringer for maksimalpris for barnehageplass for budsjettåret Satsene for hel plass (5 dager) er kr ,- for Satsene fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. 9. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) holdes på samme nivå som i 2012 med kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte forskrift. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 8,- pr. måltid. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Side 3 av 3 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Kommunestyret fastsetter Betalingssatser for tjenester i Oppvekstsektoren kommende år i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet. Betalingssatsene er kommunal forskrift, og skal legges ut på høring for endelig behandling i kommunestyret. Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i møte den : 1. Betalingssatser for tjenester i oppvekstsektoren legges ut på offentlig høring i perioden Staten legger i statsbudsjettet føringer for maksimalpris for barnehageplass for budsjettåret Satsene for hel plass (5 dager) er kr ,- for Satsene for 2013 fastsettes i tråd med statens forskrift om maksimalpris for barnehageplass. Satsene for egenbetaling for mat i barnehagene holdes uendret med kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass, i Pris for ekstra dag i barnehagen holdes uendret med kr. 200,- pr. ekstra dag. 3. Satsene for brukerbetaling i skolefritidsordning (SFO) holdes på samme nivå med kr ,- pr. måned for hel plass. Det vises til vedlagte betalingsregulativ. Satsene for brukerbetaling for mat holdes uendret med kr. 8,- pr. måltid. Saksopplysninger Regjeringen fastsetter i statsbudsjettet for 2013 satsene for foreldrebetaling i barnehagene. Forslaget til statsbudsjett for 2013 ble lagt fram 8. oktober Rådmannen foreslår det at satsene legges i tråd med statsbudsjettets forslag til maksimalpris for Satsene for 2013 er: - 5 dager plass kr ,- - 4 dager plass kr ,- - 3 dager plass kr ,- Rådmannen har lagt til grunn at kostpenger holdes uendret på kr. 250,- for neste budsjettår. Satsen ble justert ved siste budsjettbehandling. Pris for ekstra dag holdes også uendret kr. 200,-. Satsene for skolefritidsordningen (SFO) ble justert i forbindelse med budsjettbehandlingen for Det var enighet om at satsene skulle justeres ned fra kr ,- til kr ,- pr. måned for fulltids plass. Satsene foreslås å være uendret for Pris pr. måltid i SFO foreslås uendret på kr. 8,- pr. måltid. Vurdering Forskriften har vært ute til høring i perioden Det er ikke mottatt innspill / høringsuttalelser knyttet til høringen. Rådmannen viser forøvrig til vedlagte forskrift, samt innstillingen, og ber komiteen fremme innstilling overfor formannskap og kommunestyre. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16

17 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2013 I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense. Satser for egenbetaling i skolefritidsordningen er hjemlet i lov om Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Skolefritidsordninga: II. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. Eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. Vedtekter Hitra kommune har egne vedtekter for barnehage og skolefritidsordning. Vedtektene justeres normalt ikke hvert år. Vedtekter og elevreglement sees i sammenheng med dette regulativ. III. Betalingssatser for barnehageplass i Hitra kommune Betalingssatser pr. måned for barnehageplass fastsettes lik maksimalpris vedtatt av Stortinget. Satsene for maksimalpris fastsettes gjennom statsbudsjettet hvert år. For 2013 er satsene fastsatt til: 5 dager i uka (100 % plass) = kr ,- 4 dager i uka (80 % plass) = kr ,- 3 dager i uka (60 % plass) = kr ,- I tillegg til foreldrebetalingen kommer kostpenger, kr. 250,- pr. mnd. for 5 dagers plass. IV. Priser ved kjøp av enkeltdager i barnehagene Om det er ledige plasser kan barn med fast plass kjøpe ekstradager i barnehagen, og betaler da faste satser for dette. Styrer godkjenner slikt ekstrainntak pr. dag. Pris for ekstradag settes til kr. 200,- for hel dag. Side 2

18 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2013 V. Søskenmoderasjon i barnehagene Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: Søskenmoderasjon i barnehagen følger bestemmelsene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 moderasjonsordninger. Det gis 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Moderasjonen omfatter søsken som bor fast sammen. VI. Betalingsperioder for plass i barnehage Det kreves betaling i 11 måneder pr. år. Halve juli og halve august er betalingsfri. Nytt barnehage- og skoleår starter i midten av august. VII. Betalingssatser for plass i skolefritidsordning i Hitra kommune Satser for plass i skolefritidsordning (SFO) fastsettes slik for perioden: Timesatser for SFO år 2013 * Satsene er avrundet Antall timer pr. uke Pris pr. time * Pris pr. mnd * Pris pr. år (9 mnd)* 1 kr 27,90 kr 111,60 kr 1 004,40 2 kr 27,90 kr 223,20 kr 2 008,80 3 kr 27,90 kr 334,80 kr 3 013,20 4 kr 27,90 kr 446,40 kr 4 017,60 5 kr 27,90 kr 558,00 kr 5 022,00 6 kr 27,90 kr 669,60 kr 6 026,40 7 kr 27,90 kr 781,20 kr 7 030,80 8 kr 27,90 kr 892,80 kr 8 035,20 9 kr 27,90 kr 1 004,40 kr 9 039,60 10 kr 27,90 kr 1 116,00 kr ,00 11 kr 27,90 kr 1 227,60 kr ,40 12 kr 27,90 kr 1 339,20 kr ,80 13 kr 26,50 kr 1 378,00 kr ,00 14 kr 26,50 kr 1 484,00 kr ,00 15 kr 26,50 kr 1 590,00 kr ,00 16 kr 26,50 kr 1 696,00 kr ,00 17 kr 26,50 kr 1 802,00 kr ,00 18 kr 26,50 kr 1 908,00 kr ,00 19 kr 25,00 kr 1 900,00 kr ,00 20 timer og over kr 25,00 kr 2 000,00 kr ,00 Det betales kr. 8,- pr måltid for alle SFO - avdelingene på Hitra. Side 3

19 Betalingssatser for Oppvekstsektoren 2013 VIII. Oppholdstid i skolefritidsordningen Det avtales fast oppholdstid i skolefritidsordningen. Avtalt oppholdstid avtales etter timer pr. uke. Om man benytter tilbudet mindre enn den avtalte oppholdstiden, betales det likevel for avtalt oppholdstid. Avtale om fast oppholdstid kan endres med en måneds varsel. Av bemanningsmessige årsaker skal også den daglige oppholdstiden avtales. Den totale oppholdstiden beregnes likevel som oppholdstid pr. uke. Mindre endringer mellom ukedagene avtales med den enkelte skolefritidsordning. IX. Priser ved kjøp av enkelttimer i skolefritidsordningen Skulle man ha behov for ekstratimer i skolefritidsordningen, ut over den avtalte ukentlige oppholdstiden, kan dette kjøpes i tillegg. Pris pr. enkelttime ut over ukentlig oppholdstid settes til kr. 40,- for regulativperioden. Tilbudet om enkelttimer gjelder kun hvis bemanningen tillater den. Det vises til vedtekter for skolefritidsordningen, pkt. 5 X. Søskenmoderasjon i skolefritidsordningen Det gis slik søskenmoderasjon etter søknad ut fra følgende kriterier: 50 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 3 (3G) kr ,- 25 % moderasjon til familier med inntekt/skattbare offentlige ytelser under Folketrygdens grunnbeløp pr på kr ,- x 4 (4G) kr ,- Inntektsgrunnlaget er familiens/husstandens samlede bruttoinntekt, skattbare trygdeytelser, bidrag, stipend og lignende. For samboere fastsettes kontingenten etter samlet inntekt. Som samboer gjelder også dersom en bor sammen med en annen enn barnets mor/far. Søkere må dokumentere at inntektsgrunnlaget gjelder når søknaden sendes inn. Moderasjonen gis på det rimeligste tilbudet. Søskenmoderasjon gis etter at eventuelt andre moderasjoner er trukket fra. XI. Betalingsperioder SFO Det kreves betaling i 9 måneder pr. år. Juli, august og desember er betalingsfri. Nytt skoleår starter i midten av august. XII. Endringer i betalingsregulativet Betalingsregulativ for oppvekstsektoren vedtas normalt en gang i året, i forbindelse med budsjettprosessen knyttet til kommende budsjett for kommunen hvert år. Satsene fastsettes av kommunestyret, og endringer kan kun skje etter nytt vedtak i kommunestyret. XIII. Gyldighetsperiode Betalingsregulativ for oppvekstsektoren gjelder for perioden Side 4

20 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Fastsetting av vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie - og omsorg for 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Satser for egenbetaling / vederlagsbetaling for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for perioden Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Satser for vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie og omsorg for 2013 vedtas slik som framlagt i vedlegg: Satser for egenbetaling / vederlagsbetaling for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for perioden Enstemmig. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Tilrådning: Satser for vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie og omsorg for 2013 vedtas slik som framlagt i vedlegg: Satser for egenbetaling / vederlagsbetaling for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for perioden Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 2 av 2 Enstemmig. Innstilling: Satser for vederlagsbetaling / egenbetaling innen pleie og omsorg for 2013 vedtas slik som framlagt i vedlegg: Satser for egenbetaling / vederlagsbetaling for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for perioden Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunen må hvert år fastsette gebyrer og vederlagsbetaling for kommunale tjenester. Vedlagt følger forslag til satser for vederlagsbetaling / egenbetaling for helse og omsorgstjenester for Forskrift til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester gir anvisning for hvordan kommunen kan kreve vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester i og utenfor institusjon. Saksopplysninger Forskrift til Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, med tittel Forskrift om vederlag for kommunale helse omsorgstjenester utenfor institusjon, gir kommunen adgang til å kreve vederlag for opplæring, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistent etter helse og omsorgstjenestelovens 3.2. Det er ikke adgang for kommunen å kreve vederlag for tjenester som er knytta til personlig stell og egenomsorg. Dersom det ytes tjenester i hjemmet til mindreårige barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Forskriftens anviser for øvrig mer detaljert hvordan kommunen skal beregne inntekt samt mal for selvkostberegning. For vederlagsbetaling for opphold i institusjon er gjeldende forskrift videreført. Barneavlastningsbolig er å anse som institusjon. Det kan derfor kreves vederlag for korttidsopphold i barneavlastningsbolig, foreldrene har det formelle betalingsansvaret. Det foreslås at kommunen krever slikt vederlag. Helse og omsorgskomiteen vedtok i møte 27. august å legge forslag til nye satser ut på høring. Det er mottatt en høringsuttalelse i høringsperioden. Vurdering Det foreslås for 2012 en justering av kommunens satser for vederlag for kommunale med 2,5 % for inntekter over 2G. For inntekter under 2 G (G = grunnbeløpet i Folketrygden) foreslås videreført koblingen til maksimalsats som fastsettes for slik tjenesteyting ved endelig behandling av statsbudsjett for Forslag til satser for vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon for 2013: Inntekt Satser 2012 Satser G 2 G Maksimal sats i statsbudsjettet Maksimal sats i statsbudsjettet 2 G 3 G Kr 925,- Kr 948,- Kr 948,- Kr 971,- 3 G 4 G Kr 1199 Kr G 5 G Kr 1558,- Kr 1596,- Over 5 G Kr 1927,- Kr 1975,- For de som skal betale for reelle timer i stedet for abonnementpris skal det fastsettes en timepris (timesats) for tjenester som ytes. Timepris til kommunal selvkost for tjenester utenfor institusjon er beregnet ut fra totale lønnsutgifter og administrasjonskostnader beregnet til 10%. (for 2010 beregnet slik -> 1 årsverk inkl. sos. utgifter = kr ,- / 1950 timer/år = kr. 257,50,-/t ). Det foreslås en sats for 2013 på kr 235,-, en økning på 5 kr / 2,2 % fra VEDERLAG FOR OPPHOLD I INSTITUSJON Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23 Side 4 av 4 Følgende tilbud er å anse som institusjonstjenester i Hitra kommune: 1. Korttidsavdeling i Hitra sykehjem (bomiljø 4) 2. Demensavdelinger ved Hitra Helsetun (bomiljø 1 og bomiljø 2) 3. Øytun avlastingsbolig for barn Det skal underrettes skriftlig om at det kan treffes vedtak om betaling helst før, men senest samtidig med at avtale om flytting til institusjon m.v. blir inngått. Vederlagets størrelse ved langtidsopphold (forskriftens 4): Vederlagsbetalingen ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Reelle oppholdsutgifter ved Hitra Helsetun er beregnet til å utgjøre kr 56809,- pr plass pr mnd eller kr pr dag, tall fra vedtatt budsjett for (Maksimalsatsene fastsettes slik: Brutto driftsutgift minus kapitalutgifter deles på antall plasser og deles på 12 måneder). Det er ingen som betaler maksimalsats i Hitra kommune. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp, kan det kreves betalt 75% årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygden grunnbeløp betales inntil 85%. Kommunen kan kreve vederlag av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesopphold skal holdes utenfor. Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette vederlaget. For øvrig gjelder regler om fradrag i beregningsgrunnlaget, fra hvilket tidspunkt kommunen kan kreve vederlagsbetaling og om hvilke kostnader vederlaget skal dekke. Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Vederlagets størrelse ved korttidsopphold (forskriftens 5): Kommunen benytter satser for betaling for døgn eller dagopphold slik de fremkommer av statsbudsjett for For 2012 er satsene henholdsvis 133 kr og 70 kr. Kommunen har anledning til å ta betaling fra første dag. Forslag til ulike vederlagssatser og øvrige betalingssatser følger som vedlegg. Saken fremmes nå for helse og omsorgskomiteen, som skal legge ut sitt forslag til nye betalingssatser til høring, før endelig innstilling til nytt betalingsregulativ sendes til kommunestyret for sluttbehandling. Høring: Det kom i høringsperioden innspill på at kommunen burde tydeliggjøre hva den enkelte må betale i vederlag for langtidsopphold i institusjon, ikke bare vise til hva maksimalsats er. Kommentar til høringsforslaget: Det er korrekt at kommunen ikke angir noen eksempler på hva beboere med ulik inntekt (pensjon) må betale. Samtidig er det vanskelig å gi slike eksempler, da dette varierer fra person til person, og er avhengig av forhold som: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

24 Side 5 av 5 - Inntekt (pensjon) - Evt. tilleggsinntekter i form av renter m.m. - Forpliktelser overfor ektefelle og evt. barn - Evt. gjeld på bolig eller lignende Det fattes alltid enkeltvedtak knytta til vederlagsbetaling. Her tydeliggjøres det hva som skal betales ut fra inntekt, sivilstatus m.m. Dette vil nok være den beste måten å informere de som er direkte eller indirekte berørt av innflytting på fastplass i sykehjem, så lenge vederlaget størrelse blir påvirket av så vidt forskjellige forhold knytta til inntekt, gjeld m.m fra sak til sak. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages. Det er derfor ikke inntatt noe mer / ny informasjon om vederlagsbetalingens størrelse i saksframlegget med vedlegg. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

25 Side 6 av 6 VEDLEGG SATSER FOR EGENBETALING/ VEDERLAGSBETALING FOR KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER - GJELDENDE FOR PERIODEN VEDERLAG FOR KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER UTENFOR INSTITUSJON Beregningsgrunnlag: Husstandens samlede netto inntekter før særfradrag ved siste framlagte ligning. Basis for beregning av betalingsgrenser er grunnbeløpet i Folketrygden. Inntekt Satser 2012 Satser G 2 G Maksimal sats i statsbudsjettet Maksimal sats i statsbudsjettet 2 G 3 G Kr 925,- Kr 948,- Kr 948,- Kr 971,- 3 G 4 G Kr 1199 Kr G 5 G Kr 1558,- Kr 1596,- Over 5 G Kr 1927,- Kr 1975,- Betalingssatsene er abonnementspriser pr. mnd. Det beregnes ikke moms på overstående betalingssatser. Vederlaget kan ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet gjelder. Vederlagssats for enkelttimer, for kommunale helse og omsorgstjenester utenfor institusjon fastsettes for 2012 til kr. 235,- Dette er en økning på kr 5,- fra satsene i 2012, dvs en økning på 2,2 %. Oppsigelsestid for abonnement er gjensidig 1 mnd. så lenge annet ikke blir avtalt. VEDERLAGSBETALING FOR LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON (Fastsatt i medhold av forskrift om opphold i institusjon m.v. ) Maksimalsats for betaling ved Hitra Helsetun bomiljø 1, 2 og 4 er kr ,- pr. mnd. VEDERLAGSBETALING FOR KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON ( Med de begrensninger som fremkommer i lov og forskrift) Døgntilbud sats som fremkommer i statsbudsjett for Dag- eller natt-tilbud sats som fremkommer av statsbudsjett for EGENBETALING FOR TRYGGHETSALARM Ingen egenbetaling. PRIS FOR FERDIG TILBEREDT OG TILKJØRT MIDDAG FRA HITRA STORKJØKKEN Satser fastsettes av Hitra Storkjøkken KF. Klager på egenbetaling og vederlagsbetaling følger regler for klagebehandling fastsatt i forvaltningsloven med de tillegg som fremkommer av særlovgivningen med de tilhørende forskrifter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

26 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 231 Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Forskrift med tilhørende gebyrregulativ for enhetene drift, brann/ feiing og PLM for 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Gebyrregulativ Gebyrregulativ 2013 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannen fremmet følgende tilleggspkt. 3 i møtet: Avfallsgebyrer: Renovasjon husholdninger, holdes uendret kr 2.450,- eks. mva. Renovasjon fritidshus, økes med 20 kr/ab kr 900,- eks. mva. Slamgebyr: o Oppmøtepris kr 650,- per anlegg, eks. mva o Tømming og behandling fra slamavskiller kr 400,- per m3, eks. mva. o Tømming og behandling fra tett tank kr 350,- per m3, eks. mva. o Hitra kommunes påslag kr 50,- eks. mva. bortfaller. Ved votering ble tilrådning i Teknisk komite med pkt. 3 fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar fremlagt forskrift med tilhørende gebyrregulativ for år 2013 i henhold til saksfremlegget med vedlegg. 1. Alle gebyrer, avgifter, salg og tjenester innenfor enhetene Drift, Brann/feiing og Plan landbruk og miljø, justeres med 3,0 %, hvis ikke annet er nevnt spesielt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

27 Side 2 av 2 Følgende punkt i gebyrreglementet/ forskriftene endres til følgende i tråd med kommentarene. Gebyrregulativets pkt 2.3 Behandlingsgebyr endringer plankart og bestemmelser: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan, men arealgebyret skal kun omfatte det berørte området. Gebyrregulativets pkt ledd Feiegebyr Årlig avgift for feiing og brannsyn i bolig. Kr.450- eks. mva Den dekker en feiing og et branntilsyn hvert 4. år. Feiehyppigheten blir vurdert av feieren avhengig av sotmengde og pipebrannfare. Der det er behov for, eller ønske om oftere feiing blir dette en tilleggsavgift. Forskriftens pkt Tilknytning til hovedledning: Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbruktspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til gjeldende norsk standard. Anborringsklave/grensrør til hovedledning bekostes og anskaffes av Hitra kommune. Hitra kommune v/driftsavdelingen skal foreta arbeider med montering av anborringsklave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkobling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal Driftsavdelinga tilpasse forgreiningsrør på hovedledning. Materiell bekostes og anskaffes av Hitra kommune. Forskriftens pkt Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendommer kan det installeres vannmåler om ønskelig, og årsgebyr skal betales etter målt forbruk, dog kreves det et minimumsgebyr, jfr. gebyrregulativets pkt Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Beregning av målt forbruk trer i kraft fra dato erklæring om installasjon er kommet kommunen i hende. Forskriftens pkt Innbetaling av årsgebyr Gebyrer for vann, kloakk og boligtilsyn-/feieavgift utfaktureres 4 ganger hvert år og med forfall hhv den , , , Husleie for kommunale boliger reguleres i tråd med Husleielovens bestemmelser. 3. Avfallsgebyrer: Renovasjon husholdninger, holdes uendret kr 2.450,- eks. mva. Renovasjon fritidshus, økes med 20 kr/ab kr 900,- eks. mva. Slamgebyr: o Oppmøtepris kr 650,- per anlegg, eks. mva. o Tømming og behandling fra slamavskiller kr 400,- per m3, eks. mva. o Tømming og behandling fra tett tank kr 350,- per m3, eks. mva. o Hitra kommunes påslag kr 50,- eks. mva. bortfaller. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

28 Side 3 av 3 Forskriftene er vedtatt i medhold av: - Lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2, 3 og 4 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall 26, 29, og 34 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. - Plan- og bygningsloven av 27. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Matrikkelloven av 17. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Jordloven av 12. mai 1995 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Konsesjonsloven av 31. mai 1974 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. Enstemmig. Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Vedtak: Hitra kommunestyre vedtar fremlagt forskrift med tilhørende gebyrregulativ for år 2013 i henhold til saksfremlegget med vedlegg. 4. Alle gebyrer, avgifter, salg og tjenester innenfor enhetene Drift, Brann/feiing og Plan landbruk og miljø, justeres med 3,0 %, hvis ikke annet er nevnt spesielt. Følgende punkt i gebyrreglementet/ forskriftene endres til følgende i tråd med kommentarene. Gebyrregulativets pkt 2.3 Behandlingsgebyr endringer plankart og bestemmelser: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan, men arealgebyret skal kun omfatte det berørte området. Gebyrregulativets pkt ledd Feiegebyr Årlig avgift for feiing og brannsyn i bolig. Kr.450- eks. mva Den dekker en feiing og et branntilsyn hvert 4. år. Feiehyppigheten blir vurdert av feieren avhengig av sotmengde og pipebrannfare. Der det er behov for, eller ønske om oftere feiing blir dette en tilleggsavgift. Forskriftens pkt Tilknytning til hovedledning: Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbruktspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til gjeldende norsk standard. Anborringsklave/grensrør til hovedledning bekostes og anskaffes av Hitra kommune. Hitra kommune v/driftsavdelingen skal foreta arbeider med montering av anborrings- Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

29 Side 4 av 4 klave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkobling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal Driftsavdelinga tilpasse forgreiningsrør på hovedledning. Materiell bekostes og anskaffes av Hitra kommune.» Forskriftens pkt Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendommer kan det installeres vannmåler om ønskelig, og årsgebyr skal betales etter målt forbruk, dog kreves det et minimumsgebyr, jfr. gebyrregulativets pkt Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Beregning av målt forbruk trer i kraft fra dato erklæring om installasjon er kommet kommunen i hende.» Forskriftens pkt Innbetaling av årsgebyr Gebyrer for vann, kloakk og boligtilsyn-/feieavgift utfaktureres 4 ganger hvert år og med forfall hhv den , , , Husleie for kommunale boliger reguleres i tråd med Husleielovens bestemmelser. Forskriftene er vedtatt i medhold av: - Lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2, 3 og 4 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall 26, 29, og 34 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. - Plan- og bygningsloven av 27. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Matrikkelloven av 17. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Jordloven av 12. mai 1995 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Konsesjonsloven av 31. mai 1974 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre vedtar fremlagt forskrift med tilhørende gebyrregulativ for år 2013 i henhold til saksfremlegget med vedlegg. 5. Alle gebyrer, avgifter, salg og tjenester innenfor enhetene Drift, Brann/feiing og Plan landbruk og miljø, justeres med 3,0 %, hvis ikke annet er nevnt spesielt. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

30 Side 5 av 5 Følgende punkt i gebyrreglementet/ forskriftene endres til følgende i tråd med kommentarene. Gebyrregulativets pkt 2.3 Behandlingsgebyr endringer plankart og bestemmelser: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan, men arealgebyret skal kun omfatte det berørte området. Gebyrregulativets pkt ledd Feiegebyr Årlig avgift for feiing og brannsyn i bolig. Kr.450- eks. mva Den dekker en feiing og et branntilsyn hvert 4. år. Feiehyppigheten blir vurdert av feieren avhengig av sotmengde og pipebrannfare. Der det er behov for, eller ønske om oftere feiing blir dette en tilleggsavgift. Forskriftens pkt Tilknytning til hovedledning: Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbruktspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til gjeldende norsk standard. Anborringsklave/grensrør til hovedledning bekostes og anskaffes av Hitra kommune. Hitra kommune v/driftsavdelingen skal foreta arbeider med montering av anborringsklave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkobling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal Driftsavdelinga tilpasse forgreiningsrør på hovedledning. Materiell bekostes og anskaffes av Hitra kommune.» Forskriftens pkt Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendommer kan det installeres vannmåler om ønskelig, og årsgebyr skal betales etter målt forbruk, dog kreves det et minimumsgebyr, jfr. gebyrregulativets pkt Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Beregning av målt forbruk trer i kraft fra dato erklæring om installasjon er kommet kommunen i hende.» Forskriftens pkt Innbetaling av årsgebyr Gebyrer for vann, kloakk og boligtilsyn-/feieavgift utfaktureres 4 ganger hvert år og med forfall hhv den , , , Husleie for kommunale boliger reguleres i tråd med Husleielovens bestemmelser. Forskriftene er vedtatt i medhold av: - Lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter 1, 2, 3 og 4 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall 26, 29, og 34 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. - Plan- og bygningsloven av 27. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

31 Side 6 av 6 - Matrikkelloven av 17. juni med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Jordloven av 12. mai 1995 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Konsesjonsloven av 31. mai 1974 med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

32 Side 7 av 7 Bakgrunn for saken I forbindelse med årlig budsjettbehandling, skal det hvert år i forkant av behandlingen av budsjett, fattes vedtak om gebyrregulativ med forskrifter for neste driftsår. Som en del av forutsetningene for gebyrregulativet for 2012 ligger en generell økning på 3,0 % for salg av kommunale varer og tjenester. For vannsektoren blir det ikke foreslått noen økninger, dette foreslås heller ikke for årlig avgift for feiing og brannsyn i bolig. Husleieøkninger utregnes i tråd med konsumprisindeksen og Husleielovens bestemmelser for øvrig. Gebyrregulativet har ligget ut til offentlig ettersyn i perioden Saksopplysninger Kommunale betalingstjenester skal prissettes på grunnlag av selvkostberegninger for de respektive tjenestene. Selvkost er den kostnad som kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste, og setter den øvre rammen for brukerbetalingen. Utlegging av forslag til gebyrregulativ ble vedtatt i Teknisk komite gjennom følgende vedtak: Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Vedtak: Teknisk komite vedtar å legge forslag til Forskrifter med tilhørende gebyrregulativ for tjenester fra enhetene Drift, Brann/feiing og Plan, landbruk og miljø for 2013 ut på offentlig ettersyn. Det legges inn en generell økning på 3,0% for salg av kommunale tjenester. Det forutsettes full kostnadsdekning innenfor tjenesteområdene. Prinsippet om kostnadsdekning skal også legges til grunn for andre gebyrer. Husleie for kommunale boliger reguleres i tråd med Husleielovens bestemmelser. Gebyr for vann og årlig avgift for feiing og branntilsyn i bolig foreslås ikke økt fra Gebyrregulativet legges ut til offentlig ettersyn i tidsrommet Enstemmig. Vurdering Det legges i gebyrregulativet opp til følgende: Driftsenheten Vannforsyning: Idet inntekter for vannsektoren viser en akseptabel balanse i forhold til drift og investeringer anbefales det at gebyrer innen vannsektoren heller ikke økes for året Det er etter innspill behov for å endre følgende element: Forskriftens pkt Tilknytning til hovedledning. Bestemmelsen pr. dato er at kostnader med materiell skal betales av abonnenten. Da Hitra kommune har erfaring med at abonnenter skaffer til veie ulikt materiell og ofte av dårlig kvalitet, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

33 Side 8 av 8 ønsker kommunen selv å stille med forsvarlig materiell og av lik standard. Det foreslås derfor at materiell inngår i tilknytningsgebyret. Forskriftens pkt foreslås derfor endret til følgende ordlyd: «Tilknytning til hovedledning. Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbruktspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til gjeldende norsk standard. Anborringsklave/grensrør til hovedledning bekostes og anskaffes av Hitra kommune. Hitra kommune v/driftsavdelingen skal foreta arbeider med montering av anborringsklave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkobling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal Driftsavdelinga tilpasse forgreiningsrør på hovedledning. Materiell bekostes og anskaffes av Hitra kommune.» Forskriftens pkt Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere. I bestemmelsen er det bl.a. anført at boligeiendom med flere enn en boenhet kan installere vannmåler. Det er ønskelig at alle boliger uavhengig av antall boenheter gis rom for å installere vannmåler. Forskriftens pkt foreslås derfor endret til følgende ordlyd; «I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendommer kan det installeres vannmåler om ønskelig, og årsgebyr skal betales etter målt forbruk, dog kreves det et minimumsgebyr, jfr. gebyrregulativets pkt Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Beregning av målt forbruk trer i kraft fra dato erklæring om installasjon er kommet kommunen i hende.» Avløp/rensing: Det anses tilstrekkelig at avgiften for 2013 høynes med 3,0 %. Det er tidligere vedtatt at abonnenter som har installert egen slamavskiller og knyttet til kommunal utløpsledning betaler gebyr relatert til denne tjenesten. Årsgebyr Forskriftens pkt Innbetaling av årsgebyr. Pr. i dag har vi utfakturering 2 ganger årlig, hhv april og oktober. Det er fra flere ytret ønske om å få faktura flere ganger pr. år, da avgiftene er såpass høye og mange «sliter» med betaling. Det er videre ønskelig å styre fakturering unna samme måned som det eks skal betales strømavgift. Det foreslås derfor at utfakturering skjer i januar, april, juli og oktober. Forskriftens pkt foreslås derfor endret til følgende ordlyd: Gebyrer for vann, kloakk og boligtilsyn-/feieavgift utfaktureres 4 ganger hvert år og med forfall hhv den , , , Slam/renovasjon: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

34 Side 9 av 9 Hamos Forvaltning IKS har vedtatt felles slamforskrift for eierkommunene og Hitra kommune har på lik linje med nabokommuner satt bort denne tjenesten til Hamos. Det samme gjelder for renovasjonsordningen. Renovasjon Boligrenovasjon foreslås ikke øket for 2013 mens fritidsrenovasjon økes med kr. 20,-. Slam I saksfremlegget til styret i HAMOS forvaltning oppgis det at slamgebyret økes med 4 %, men når en ser de reelt innsatte prisene i kronebeløp via vedtak fattet i styret tilsvarer disse følgende økninger på slam: - Oppmøtepris 2012 kr. 600, kr. 650,-, endring 8,3 % - Tømming og behandling 2012 kr. 375,-pr/m kr. 400,-, endring 6,9 % Dette utgjør ca. kr. 66 pr. 4 m3 tank i tillegg til den generelle økningen på 4 % som opplyst i saksfremlegget til HAMOS sitt styre og vil som sådan innebære en større økonomisk belastning for kommunenes innbyggere. Hitra kommunes tidligere påslag fjernes da begrunnelsen for påslaget er bortfalt/ oppgjort. Husleie: Husleie økes i tråd med konsumprisindeksen og Husleielovens bestemmelser for øvrig. Plan, landbruk og miljø: Generell økning med 3,0 % innenfor viltforvaltningen. Det foreslås innført et nytt beløp på saksbehandling jordlovsvurdering kr ,- Det foreslås innført et fast beløp for enkle konsesjonssøknader på kr ,- På øvrige konsesjonssaker innføres det et fast gebyr på 5.000,-. Generelt overføres gebyr etter konsesjonsloven over fra promillebeløp relatert til kjøpesum til fastbeløp, da kommunens arbeidsmengde vedrørende konsesjonsbehandling ikke er direkte avhengig av verdien på omsatt eiendom. Planseksjonen: Økes generelt med 3 %. I forbindelse med behandling av redusert saksbehandlingsgebyr for endring av reguleringsplan for Vikan Nord ble det fattet et prinsipielt vedtak om endret beregning ved planendringer. Følgende står i sluttkommentarene for denne saken: Denne beregningen er i samsvar med en prinsipiell diskusjon knyttet til utfakturering av gebyr for endringer av reguleringsplaner som ble gjennomført i teknisk komite i møte , der man konkluderte med at behandlingsgebyret for endringer bør være tilsvarende for vanlige, nye reguleringsplaner, men at arealgebyret kun bør omfatte det berørte området. Dette innebærer at pkt. 2.3 foreslås derfor endret til følgende ordlyd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan, men arealgebyret skal kun omfatte det berørte området. Lik pkt og Byggseksjonen: Økes med 3.0 %. Oppmålingsseksjonen: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

35 Side 10 av 10 Det er gjort tilpasninger/justeringer i gebyrsatsene da noen av disse anses å ha vært urimelig høy. For øvrig ses ingen behov for endringer utover justering med 3.0 %, dog er noen gebyr fjernet og noen flyttet internt i regulativet. Salg av digitale kartdata oppjusteres til minstepris oppgitt av kartverket. Brann Gebyrregulativets pkt Feiegebyr Her har det ved en inkurie blitt beregnet oppjustering av årlig gebyr for feiing og branntilsyn i bolig. Da tjenesten har nok inntjening var det foreslått ingen økning på dette gebyret, det betyr at årlig feieavgift for feiing og branntilsyn i bolig skal ha samme gebyr i 2013 som i 2012, dvs. kr. 450,- + mva. Gebyr for utrykning ved unødvendig alarm økes med 3.0 %. Det innføres et nytt gebyr der brannvesenet deltar i kontrollert nedbrenning av hus/ bygg. Dette er realistiske øvelser for brannvesenet med mye erfaringsinnhenting men medfører økte utgifter for brannvesenet grunnet tidsforbruket. For å dekke denne tjenesten foreslås innført et gebyr på kr ,- + mva slik at dette ikke blir et underskuddsforetak for Hitra kommune, Trondheim kommune opplyser at de opererer med kr ,- + mva for tjeneste av tilsvarende art. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Hyppighet Kommunen skal sørge for at alle røykkanaler i fyringsanlegg for oppvarming av rom og bygninger blir feid etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn, med at fyringsanlegget for oppvarming av rom og bygninger er intakt, fungerer som forutsatt og ikke forårsaker brann eller annen skade, etter behov og minst én gang hvert fjerde år. Denne loven kom i 1998 og styrer kommunens ansvar for helårsboliger. Feiesektoren går med et lite overskudd, det foreslås derfor ingen økning i årlig gebyr for feiing og boligtilsyn. Øvrige gebyr innenfor feieseksjonen økes med 3 %. Feiingen har frem til nå vært utført hvert annet år, eller oftere ved behov. På grunn av riktigere fyring etter informasjon fra feier, flere rentbrennende ovner, og mer bruk av varmepumpe, er behovet for feiing redusert. Frekvensen er derfor justert. Til orientering utførte Sør-Fosen feiervesen også feiingen på oppdrag i Snillfjord i Internt gebyr for kontroll / feiing av kommunale fyrkjeler Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, bygningsdeler, fyringsanlegg mv. Eier av ethvert brannobjekt skal, der det er nødvendig, sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Denne loven sier at kommunen som eier av slike fyringsanlegg har et ansvar for at kontroll / feiing blir utført. Sør-Fosen feiervesen har i samarbeid med vaktmestrene utført dette på de fleste bygg som kommunene har. Det er etter ønske fra ledelsen i teknisk sektor utformet et gebyr som dekker denne tjenesten. Gebyret økes med 3 %. Ferieboliger bør fortsatt ha et tilbud om feiing og veiledning der dette er ønskelig, og mulig og gjennomføre. Dette for å øke den generelle brannsikkerheten på Frøya og Hitra. Alle endringer som er foreslått etter utlegging til offentlig høring virker positivt for kommunens kunder, det ses derfor ingen behov for ny utlegging av Forskriften med tilhørende gebyrregulativ med basis i disse endringene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

36 Side 11 av 11 Med bakgrunn i forannevnte forslag til gebyrer og forskrifter innenfor tjenesteområdene Drift/plan/landbruk/miljø og brann/feievesen for 2013 legges med dette forslaget frem for politisk behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

37 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAK, FRADELING, OPPMÅLING, REGULERINGSSAK, LANDBRUK, VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON, FEIING, BRANN I HITRA KOMMUNE DEFINISJONER 2. FORSKRIFTER 3. GEBYRSATSER Vedtatt i kommunestyret sak 140/11 Forskriftene er vedtatt i medhold av : - lov av 31. mai 1974 «om kommunale vass- og kloakkavgifter» med gjeldende forskrifter og evt. senere endringer av loven. - Lov av 13. mars 1981 «om vern mot forurensninger og om avfall» med gjeldende forskrifter og evt. senere endringer av loven. - Lov av 20. juni 2002 «om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver» med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, med evt. senere endringer. - Matrikkelloven av 17. juni 2005, med evt. senere endringer av loven. - Jordloven av 12. mai 1995 med evt. senere endringer av loven. - Konsesjonsloven av 31. mai 1974 med evt. senere endringer av loven.

38

39 BYGGESEKSJONEN 2012 Tiltak som krever søknad og tillatelse etter PBL 20-1, 20-2 og A1 Mindre tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jfr. pbl ,00 A2 Tiltak som krever søknad og tillatelse etter pbl og Nybygg, tilbygg, påbygg og underbygg 1B Boligbygg, fritidsboliger, garasjer m.m. Nybygg enebolig og fritidsbolig 8 375,00 Tomannsbolig ,00 Pr. sekundærleilighet 4 095,00 Rekkehus og flermannsboliger pr. boenhet inntil 4 boenheter 5 515,00 Rekkehus og flermannsboliger pr. boenhet over 4 boenheter 2 775,00 Tilbygg/påbygg til bolig/fritidsbolig, som ikke kan beh. etter 4 095, Nybygg garasjer, uthus, naust m.m. Som ikke kan behandles etter ,00 Andre bygg Nybygg hovedplan pr. m2 BRA 45,00 Kjeller, loft og andre etg. pr. m2 BRA 25% av gebyr hovedplan Tilbygg (totalt areal kjeller, loft og alle etg.) pr. m2 BRA 45,00 2 Varige konstruksjoner og anlegg Kai, flytekai m.m ,00 3 Fasadeendringer, vesentlig endring/reparasjon Fasadeendring 1 570,00 Innvendige ombygginger/innredning 1 570,00 4 Bruksendring Bruksendring/omdisponering uten bygningsmessige arbeider 2 610,00 Bruksendring/omdisponering med bygningsmessige arbeider 5 370,00 5 Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg 1 570,00 6 Tekniske installasjoner Installasjon av vedovn til eksisterende pipe 0,00 Andre tekniske installasjoner 1 570,00 7 Oppdeling/sammenføyning av bruksenheter 1 570,00 8 Søknad om oppsetting av skilt, reklame, gjerde mot veg, støyskjerm, antenne 1 570,00 Skilting som anmeldes sammen med utvendig ombygging 0,00 9 Vesentlige terrenginngrep Tunneler, kulverter, haller og anlegg i fjell 6 280,00 Grave- og fyllingsarbeid, enkel løsmasse og fjellarbeid i dagen 3 140,00 10 Anlegg av veger og plasser inkl. landbruksveier Veger og plasser 3 140,00 A3 To-trinns behandling, jfr A4 A5 Søknad om rammetillatelse 70 % av A2 Søknad om igangsettingstillatelse første gang 50 % av A2 Søknad om endring av tillatelse Mindre endringer 1 570,00 Vesentlige endringer 50 % av saksbeh.gebyr Forlengelse av gitt tillatelse framsatt innen tillatelsens utløp 50 % av saksbeh.gebyr Tilleggsgebyr Dispensasjonsvurdering med høring 4 010,00 Dispensasjonsvurdering uten høring 50% av ordinær disp. Ufullstendig søknad med vesentlige mangler 2 965,00 Sakkyndig bistand betales av tiltakshaver etter regning over faktiske utgifter

40 A6 A7 A8 A9 Redusert gebyr Bygninger regulert til bevaring 50 % av fullt gebyr Trekking av sak/søknad før saksbehandling er fullført 50 % av fullt gebyr Byggetiltak der frivillige lag og organisasjoner som for eksempel velforeninger og idrettslag er tiltakshaver og tiltaket har et klart allmennyttig/samfunnsnyttig formål 50 % av fullt gebyr Godkjenning av ansvarsrett Lokal godkjenning av foretak inkl. ansvarsrett 785,00 Personlig godkjenning 785,00 Sentral godkjenning foreligger 470,00 Ulovlig tiltak og tvangsmulkt etter PBL kap 32 for: Tvangsmulkt Fastsettes av Rådmannen Behandling av tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt 3 ganger fullt gebyr Ved mer omfattende saker med utgangspunkt i et tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt beregnes gebyr etter medgått tid og Pr. time 610,00 kostnader + faktiske kostnader Behandling av søknad om tillatelse til tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt, men tiltakshaver melder uoppfordret fra i ettertid 2 ganger fullt gebyr Tilleggsgebyr for igangsatt arbeid etter søknad er sendt, men før den er behandlet/tillatelse er gitt 1 570,00 Behandling av ulovlig igangsatt tiltak som tilbakeføres uten at tiltaket søkes ettergodkjent 4 605,00 Gebyr diverse kart Situasjonskart uten tilknytning til bygge-/delingssak 145,00 Gebyr utslippssøknader i områder med VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 1 570,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 3 140,00 Gebyr utslippssøknader i områder uten VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad gråvann 1 570,00 Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 3 140,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 6 280,00

41 OPPMÅLINGSSEKSJONEN Gebyr for behandling 1.1 Saksbehandlingsgebyr etter plan og bygningsloven Fradeling kr Saksbehandling - jordlovsvurdering Fradeling av landbrukseiendommer (fast beløp) kr 750 Der omsøkt parsell består av areal fra flere bruk, belastes bare 1 gebyr. 1.3 Dispensasjonsvurdering kr Ufullstendige søknader Dersom innsendt søknad er ufullstendig for behandling, og at det er nødvendig å innhente tilleggsopplysninger. Tilleggsgebyr for merarbeid: kr Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkellovens 32, Matrikkelforskriftene 16) fastsettes som følger: 2.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra 1500 m² økning pr. påbegynt da. kr Dersom mer enn 4 grensemerker: Pr grensepunkt: kr Oppretting av grunn som tilleggsareal areal fra m² kr areal over 500 m² gebyrberegnes lik pkt Oppretting av matrikkelenhet uten markarbeider Dersom matrikkelenhet blir opprettet uten kartforretning: kr Oppmålingsgebyr og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 5001 m² økning pr. påbegynt da. kr For større sammenhengende eiendommer Grunnpris kr Pr. påbegynt time kr Oppretting av punktfeste Uten oppmålingsforretning kr Med oppmålingsforretning kr

42 2.1.6 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra m² kr areal over 500 m² gebyrberegnes lik pkt Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid se pkt 2.16 Minimum gebyr: kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til matrikkelforskriften 25 Dersom matrikkelenhet blir opprettet uten fullført oppmålingsforretning: 20 % av gebyr etter punkt I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning se pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført eller må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vegformål. areal fra m² kr pr. ny påbegynt 500 m² kr Dokumentavgift: se pkt

43 2.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr pr. nytt påbegynt 500 m³ kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Ved avbrudd tilbakebetales kr Ved bruk av voldgift kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid: se pkt Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 2.8 Eierseksjonering Uten befaring 3 x rettsgebyr Med befaring 5 x rettsgebyr Dersom oppmåling kreves se pkt Dersom seksjoneringstillatelse ikke gis eller fristen for retting eller endring av begjæring om seksjonering ikke overholdes, 8, skal tinglysningsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake, Betalingstidspunkt Kommunen krever inn oppmålingsgebyr forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 180 Matrikkelbrev over 10 sider kr 360 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Opplysninger fra matrikkelen Innsyn ved personlig fremmøte kr 0 Innsyn ved annet enn personlig fremmøte kr 180

44 2.13 Innsyn i Grunnboken Ved personlig fremmøte kr Merkemateriell Utgifter til nødvendig merkemateriell for grenser og annet er inkludert i overnevnte priser Timepris Kontorarbeid: kr 750 Feltarbeid enkeltperson kr 750 Feltarbeid enkeltperson m/gps kr Feltarbeid målelag: Priser som vist over Salg av digitale kartdata Minste pris: kr Eksport av digitale kartutsnitt til andre format enn SOSI Pris pr eksport: kr Priser ved tinglysing i fast eiendom Rettsgebyr Gjeldende priser hos Statens kartverk Tinglysingsgebyr Gjeldende priser hos Statens kartverk Dokumentavgift Gjeldende priser hos Statens kartverk

45 PLANSEKSJONEN Reguleringsplaner (Alle planer skal leveres på SOSI-standard) 1.1 Igangsetting Gebyr igangsetting av regulering - uavhengig av plantype og størrelse på regulert areal. Betales ved kommunens mottak av plan. Følger gebyrregulativet for det året igangsettingsvedtak er gjort eller kommunen mottar planen , Planprogram Behandlingsgebyr for behandling av planprogram Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn 7 950,00 (Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.) 1.3 Behandlingsgebyr grunnbeløp Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn , Behandlingsgebyr grunnbeløp vann- og avløpsplan når denne behandles samtidig med reguleringsplan. 50% av grunnbeløp reguleringsplan , Arealgebyr inkluderer også sjøareal til småbåthavner ol formål Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn. Der igangsetting godkjennes skal det i tillegg til gebyret i pkt. 1.3 betales et gebyr avhengig av størrelse på regulert areal. Arealgebyr pr. påbegynt 10 da 5 620, Konsekvensutredninger utgifter belastes tiltakshaver, timesats for eget arbeid. 610, Hvis planmaterialet er ufullstendig ved innlevering til kommunen med henblikk på offentlig ettersyn vil tiltakshaver bli ilagt et gebyr. Med ufullstendig menes at kommunen ser seg nødt til å sende planen i retur til tiltakshaver/konsulent for å bli rettet opp i forhold til igangsettelseskrav eller at bestemmelser, beskrivelse, plankart og annet ikke stemmer overens eller ikke er tilstrekkelig i forhold til tekniske og planfaglige krav. Hvis kommunen ser seg nødt til å sende planmaterialet i retur flere ganger vil det bli ilagt gebyr for hver gang , Reguleringsendringer (små endringer) plankart og bestemmelser Små endringer som er innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan (Intensjonen i plan blir ikke endret). 2.1 Behandlingsgebyr for søknad om små endringer av gjeldende reguleringsplan. Delegert behandling 25% av pkt Behandlingsgebyr for søknad om små endringer av gjeldende reguleringsplan. Politisk behandling 50% av pkt Behandlingsgebyr endringer plankart og bestemmelser For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan. Lik pkt Vann- og avløpsplan med atskilt saksgang 3.1 Behandlingsgebyr grunnbeløp. (Likt grunnbeløp reguleringsplan) Lik pkt. 1.1 og Refusjon etter faktiske utgifter 4.1 Kunngjøringer i pressen og arkeologiske undersøkelser betales av tiltakshaver etter regning over faktiske utgifter. 5.0 Refusjoner 5.1 Ved refusjon av utlegg kan kommunen kreve at tiltakshaver deponerer et beløp før saken tas opp til behandling.

46 LANDBRUKSSEKSJONEN 2012 Saksbehandling - jordlovsvurdering Fradeling av landbrukseiendommer (fast beløp) 750,00 Konsesjon etter konsesjonsloven følger statlige satser Kjøpesum inntil kr ,- Kjøpesum over kr ,- 3 promille av kjøpesum 3 promille av ,- og 2 promille av overskytende Gebyret skal ikke være lavere enn (grunnbeløp) 750,00 Gebyret skal ikke overstige 20 x grunnbeløpet Konsesjon for hjorteoppdrett (fast beløp) 8 000,00 Fellingsavgifter Elg, voksen 480,00 Elg, kalv 280,00 Hjort, voksen 335,00 Hjort, kalv 205,00 FORURENSINGSSEKSJONEN 2012 Gebyr på behandling av forurensingssaker Betales av tiltakshaver etter faktisk medgått tid Pr. time 610,00 Gebyr utslippssøknader i områder med VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 1 570,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 3 140,00 Gebyr utslippssøknader i områder uten VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad gråvann 1 570,00 Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 3 140,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 6 290,00 FELLESBESTEMMELSER Urimelige gebyr 1.1 I spesielle tilfeller kan teknisk komite etter søknad redusere gebyret. 2.0 Betalingsbestemmelser 2.1 Gebyrene skal betales etter regning utstedt av Hitra kommune. 2.2 Betaling skjer etter det regulativ og satser som gjelder på det tidspunkt som søknaden/rekvisisjonen er innstemplet i Hitra kommune, om ikke annet er spesifisert i regulativet. Dette gjelder ikke tinglysningsgebyret. 3.0 Forbehold om saksbehandling ved utestående restanser 3.1 Nye saker blir ikke behandlet før tiltakshavers restanser på andre saker ved plan, landbruk og miljøenheten er betalt. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyr for byggesak, fradeling, oppmåling, regulering og landbrukssaker, jfr. skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene.

47 3. GEBYRSATSER 2012 VANN AVLØP Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva 3.1 TILKNYTNINGSGEBYR VARIG TILKNYTNING 6 258, , , , ULOVLIG TILKNYTNING , , , , ÅRSGEBYR BOLIGEIENDOM Bolig under 80 m 2 (minimumsgebyr) 4 140, , , ,00 Bolig fra m , , , ,75 Bolig over 150 m , , , ,00 Bolig som ikke er i bruk, innvilget søknad etter pkt FRITIDSEIENDOM Hytte/fritidsbolig (lag/foreninger) 3 937, , , ,00 Tappepost (gebyr pr. eiendom som benytter 1 959, ,75 vannpost) Fritidsbolig som ikke er i bruk, innvilget etter søknad pkt Fritatt Fritatt GÅRDSBRUK Boliger som i pkt Driftsbygning 5 760, , , ,00 Driftsbygning som ikke er i bruk, innvilget etter søknad Pkt Fritatt Fritatt Pkt , , , , ANNEN VIRKSOMHET Arealstørrelse m , , , ,75 Arealstørrelse m , , , ,75 Arealstørrelse m , , , ,50 Arealstørrelse over 500 m , , , ,50 Lokaler som ikke er i bruk, etter søknad Pkt Fritatt Fritatt Pkt , , , , SVØMMEBASSENG Inntil 20 m , ,00 Inntil 40 m , ,00 Over 40 m , ,25

48 3.3 VANN TATT UT GJENNOM MÅLER Følgende abonnenter er i utgangspunktet pliktige til å ha montert vannmåler: Industribedrifter, bensin- og servicestasjoner, campingplasser, turistleiligheter med 2 eller flere utleieenheter innen samme bygningsenhet, hoteller, skoler, gartneri, hagebruk, idrettshaller, institusjoner, offentlige bygg, oppdrettsanlegg, kafeer, bakerier, aldershjem, sykehjem og andre som teknisk komite forlanger skal ha montert vannmåler. VANN AVLØP Pris pr. m 3 vann tatt ut gjennom måler Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Pris pr m 3 13,78 17,22 9,96 12, Minimumsgebyr 4 905, , , ,75 A-konto vannmåler Årsavregning: Forbruk vannmåler minus a-konto Vannavgift etter måler med forbruk over 5000 m 3 faktureres etterskuddsvis hvert kvartal. 3.4 TILLEGGSGEBYR Følgende gebyr er ment å skulle dekke kommunens totale utgifter i forbindelse med avstengning, frakopling, åpning, og påkopling av privat stikkledning til kommunal vannog/eller kloakkledning i henhold til punktene 2.10 og i forskriftene. VANN AVLØP Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Frakopling/påkopling pr. stk , , , , Avstenging/åpning pr. stk , , , ,75 Dette gjelder også i tilfeller der kommunen må foreta stenging av hovedledninger i forbindelse med at private skal foreta reparasjoner av private anborringsklaver, stikkledninger, bakkekraner, etc Ved igangsett graving uten melding til driftsseksjonen som medfører skader og dermed behov for reparasjoner på hovedledninger, skal det betales ett gebyr på kr 8 187,00 ekskl. mva + kostnader for materiell og medgått tid til reparasjonen Ved fylling av vann til tankbiler m.m. for vasking av tunneler, vanning av veger m.m. betales minimum kr 838,00 ekskl. mva. pr fylling for inntil liter.

49 SLAMGEBYR - Oppmøtepris kr. 600,- pr. anlegg eks. mva. - Tømming og behandling fra slamavskiller kr. 375,- pr. m3 eks mva. - Tømming og behandling fra tett tank kr. 350,- pr. m3 eks mva. - Påslag til Hitra kommune fastsettes til kr. 52,- pr. abonnent. RENOVASJONSGEBYR - For husholdningene er gebyret for et normalabonnement kr ,- eks. mva. - For fritidshus er renovasjonsgebyret kr. 880,- eks mva. - Påslag til Hitra kommune fastsettes til kr. 216,- for boligeiendommer og kr. 108,- for fritidseiendommer.

50 KAIAVGIFT Liggeavgift for båter inntil 10 meter: Ingen avgift Liggeavgift for 1 7 dager pr. døgn 126,00 Liggeavgift for de neste 8 30 dager pr. døgn 76,00 Vareavgifter: Pr. m 3 sand/grus 5,20 Pr. tonn stykkgods, gjødsel og kraftfor 3,10 Pr. tonn asfalt 5,20 Pr. tonn sprengstoff 64,00 Pris på større kvanta avtales i hvert enkelt tilfelle Fiskebåter unntas for avgiften, men må betale liggeavgift for de døgn som overstiger 3 døgns sammenhengende liggetid. For å fritas for slik avgift må det være min. 1 ukes opphold mellom hver døgnsperiode, ellers påløper liggeavgift fra første liggedag. Det kreves ikke liggeavgift når det svares vareavgift FEIING Eks.mva Inkl.mva Årlig avgift for feiing og branntilsyn i bolig. Den dekker en feiing og et branntilsyn hvert 4 år. Feiehyppigheten blir vurdert av feieren avhengig sotmengde og pipebrannfare. Der det er behov for, eller ønske om oftere feiing blir dette en egen tilleggsavgift. 450,00 562,50 Avgift for ekstrafeiing, etter eget ønske eller pga. stor sotmengde 300,00 375,00 Avgift for feiing på fritidsbolig (frivillig) som blir utført på vanlig feierunde 450,00 562,50 Fjerning av blanksot (fresing) faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 444,00 555,00 Feiing av røykkanaler og skorsteiner knyttet til industrianlegg faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 444,00 555,00 Kontroll av piper ved bruk av inspeksjonskamera faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 444,00 555, Feiing av kommunale fyrkjeler Eks.mva Inkl.mva kontroll som er en måling av virkningsgrad og åpning for sjekk om feiebehov feiing der fysisk feiing blir utført etter måling og kontroll der det er behov 2 500, , , , BRANNVERN Utrykning til unødig alarm 6 133,00 PULVERAPPARATSERVICE; Eks.mva Inkl.mva Fylling av pressluft (200 og 300 bar) pr. flaske 75,00 100,00

51 1.0 DEFINISJONER Etterkommende definisjoner er lagt til grunn for utarbeidelsen av forskrifter med gebyrregulativ for bruk av og tilknytting til kommunale tjenester. Kommunalt anlegg Kommunal ledning Private stikkledninger Vann og avløpsanlegg med tilhørende tekniske installasjoner som er bygget eller overtatt av kommunen. Kommunale hovedvann- og avløpsledning. Det henvises her til eget kart som forefinnes på driftsavdelinga. Privat vannledning er stikkledning(er) og/eller samleledning(er) fra den enkelte eiendom fram til og med anborring på kommunal hovedvannledning. Privat kloakkledning er stikkledning(er) og/eller samleledning(er) frem til og med grenrør/salstykke på de kommunale kloakkledninger eller endekummer. For private vann-/avløpsledninger er abonnentene ansvarlig for drift og vedlikehold. Eventuell uenighet med abonnent om hva som er kommunal og hva som er privat vann- og eller kloakkledning avgjøres av Teknisk komite. Vannledning Kloakkledning Overvannsledning Avløpsledninger Tekniske installasjoner Abonnent Tilknyttingsgebyr Årsgebyr Ledning/rør som leverer vann til forbruk. Med kloakkledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvanntyper. Ledning/rør som fører drensvann, overflatevann og vann fra taknedløp, etc. Kloakk- og overvannsledninger. Styringskabler, kummer, armaturer, strømkabler, vannmålere og andre nødvendige innretninger for å kunne gjennomføre en rasjonell drift/leveranse. Privatperson, firma og/eller virksomhet som etter søknad blir tilkoblet det kommunale vann- eller kloakkledningsnettet. Engangsgebyr som skal betales til kommunen før fysisk tilknytning til det kommunale anlegget kan foretas. Årlig gebyr som skal betales til kommunen for å være tilknyttet det kommunale anlegget.

52 Arealmetoden Vannmåler Stoppekran I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, settes gebyrpliktig areal lik bruksarealet (BRA) i henhold til definisjon i Norsk Standard. For boliger benyttes bruksareal for bolig. Arealet avrundes nedover til nærmeste hele m 2. Alle etasjer med høyde over 1,50 meter medregnes. Måler som plasseres på privat stikkledning eller i bygning og som viser totalt vannforbruk til den enkelte eiendom/virksomhet. Måler bekostes og vedlikeholdes av den enkelte abonnent. Avstengningskran som skal plasseres på stikkledningen mellom anborringspunktet og bygningen. Av hensyn til leveringssikkerhet til abonnentene skal stoppekranen monteres så nært som mulig, anborring på kommunal vannledning dersom ikke annet blir avtalt. Boenhet Med boenhet menes separat leilighet der det er etablert eget kjøkken og bad/wc. På eiendom der det leies ut 2 eller flere hybler som har felles kjøkken og bad/wc. Hybler i hybelbygg og studentbosteder som er bygd som bofellesskap. Hver hybel blir regnet som selvstendig bosted, selv om de som bor der deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som blir delt mellom flere av de som bor der, blir regnet som fellesareal og ikke sin egen del av andres bolig. Et privat bosted som blir leid ut til studenter aller andre for å bele bostedsutgiftene, blir regnet som et bosted. Fritidsbolig Butikk/forretning Lager Kontorlokaler Industri Havbruksanlegg Hytte/fritidshus som ikke benyttes som fast bopel og som av teknisk komite er godkjent bygd som/eller omdisponert til fritidsbolig. Lokaler som benyttes til omsetning av varer, her inngår tilstøtende lager som er naturlig for den virksomhet som utøves innen næringen. Lokaler som benyttes til oppbevaring av materialer etc. og som det ikke er personer fast tilsatt på eller hvor det ikke foregår omsetning av varer og tjenester. Lokaler hvor det utøves og omsettes tjenester. Lokaler hvor det produseres/foredles varer for videre salg. Oppdrettsanlegg hvor det foregår produksjon av fisk, skjell og andre vannbaserte individer. Campinghytter/plasser Parkmessige områder hvor det er organiserte muligheter for å sette opp telt, parkere campingvogner/ bobiler, og hvor det er organiserte sanitærforhold. Turistleieleiligheter Kaianlegg Leiligheter, boenheter, rorbuer og brygger som anvendes for korttidsutleie til turisme/næring med max 8 mnd. utleie pr år. Anlegg med tilleggingsmuligheter for båt.

53 Vaskeplasser Tappeposter Gårdsbruk Forsamlingshus Vaskeplasser for bil, båt og andre maskiner/utstyr. Frittstående krane som ikke er tilknyttet noe bygning og som benyttes av en eller flere forbrukere. Det er ikke anledning til å strekke slange fra vannpost fram til annen eiendom eller bygning. Anlegget skal etableres frostsikkert. Bygningsmasse hvor det foregår husdyrproduksjon eller produksjon basert på avling av egen mark, og med max 3 faste heltidsansatte. Private og offentlige bedehus, samfunnshus, flerbrukshus, klubbhus og idrettshus uten garderobe og dusjanlegg.

54 Idrettsanlegg Hotell Serveringssteder Serviceformål Offentlige bygninger Tømmeperiode Frosttapping Klubbhus med garderobe og dusjanlegg, samt andre installasjoner som har egen tilknytting. Lokaliteter hvor det selges overnatting og hvor dette ligger innenfor samme bygningsmasse. Lokaliteter hvor det selges mat og hvor denne kan inntas inne i lokaliteten. Lokaler til kontorer, butikk/forretning, hoteller og serveringssteder, campingplasser/hytter og turistleiligheter. Skole, barnehager, helsehus, aldersheimer og andre kommunale, fylkeskommunale og statlige bygninger og installasjoner. I dette inngår ikke enheter til boligformål. Perioden for tømming av slam, som fastsettes av kommunen for hvert år, og som kunngjøres i lokalpressen Vedvarende tapping hos abonnement med formål å hindre frost i egen privat ledning. Dette tillates ikke.

55 2. FORSKRIFTER 2.0 GEBYRPLIKT Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder: - Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat samleledning. - Eiendom som bygningsrådet i medhold av plan- og bygningslovens 27-1, 27-2 og 30-6 krever tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning Eier/hjemmelshaver står til enhver tid ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneier. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år. 2.1 VEDLIKEHOLDSPLIKT Frosttapping og annen unødig tapping er ikke tillatt. Abonnenten har et klart og selvstendig ansvar for å innrette og vedlikeholde anlegg for vann og avløp, slik at frosttapping og annen unødig tapping unngås. Hitra kommune kan gi pålegg om utbedring av feil/mangler, jfr. Pkt GEBYRFORM Gebyrene omfatter: - Tilknyttingsgebyr for vann. - Tilknyttingsgebyr for kloakk. - Årsgebyr for vann. - Årsgebyr for kloakk. - Tilleggsgebyr for ulovlig tilknytting - Fastsatte gebyr for å dekke kommunens utgifter med avstenging/åpning og frakopling/påkopling. - Slamtømmingsgebyr. - Feiegebyr. - Renovasjonsgebyr.

56 2.3 GEBYRSATSER Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer, og vil fra samme tidspunkt avløse alle tidligere gebyrsatser I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, settes gebyrpliktig areal lik bruksarealet (BRA) i henhold til definisjon i Norsk Standard. For boliger benyttes bruksareal for bolig. Arealet avrundes nedover til nærmeste hele m 2. Alle etasjer med høyde over 1,50 meter medregnes. 2.4 RESTRIKSJONER PÅ VANNLEVERANSE M.M Restriksjoner i forbruk - kortere eller lengre avbrudd i leveransen - samt leveranse av dårligere kvalitet enn normalt, gir ikke grunnlag for reduksjon av vanngebyret eller utbedringsansvar overfor abonnent Driftsstans i avløpsnettet gir ikke grunnlag for reduksjon av kloakkgebyr, eller utbedringsansvar overfor abonnent. 2.5 TILKNYTTINGSGEBYRER Tilknyttingsgebyr for vann og/eller avløp skal betales før eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, eller via privat stikkledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom Tilknyttingsgebyret forfaller til betaling senest 14 dager etter at faktura er tilsendt. Arbeider som krever byggetillatelse - herunder graving og fylling - må ikke igangsettes før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1 og 20-2.

57 2.5.3 Tilknytting til hovedledning. Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbrukspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til NS nr Anborringsklave/grensrør til hovedledning skal bekostes og anskaffes av abonnenten. Driftsavdelinga leverer nødvendig materiell og utstyr på abonnentens bekostning. Driftsavdelinga skal foreta arbeider med montering av anborringsklave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkopling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal driftsavdelinga tilpasse forgreningsrør på hovedledning. Abonnenten skal skaffe til veie nødvendig materiell Ulovlig - ikke godkjent - tilknytting til kommunale vann- og avløpsledninger medfører straffegebyr. Gebyrets størrelse framgår av pkt ÅRSGEBYR Årsgebyr for vann og/eller kloakk betales for eiendommer (hver boenhet) som er tilknyttet kommunal vann og/eller kloakkledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom Årsgebyrene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk med de reservasjoner som ellers følger av disse forskrifter. For bebyggelse/virksomhet som ikke brukes som bolig/fritidsbolig skal det som hovedregel installeres vannmåler. Det kan - dersom måler ikke er installert - fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Det gis ikke anledning til å fastsette en ren kvantumsrabatt for storforbrukere Eiendom som har installert godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende pris per m 3. Dersom kloakkmengden avviker vesentlig fra målt vannforbruk, skal kloakkgebyret baseres på den kloakkmengde som bestemmes av teknisk komite. For eiendom som betaler etter målt vannforbruk, gjelder et minste årlig gebyr som fastsettes av kommunestyret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsen i pkt Eiendom/virksomhet som ikke betaler gebyr etter målt forbruk, skal betale årsgebyr for vann og/eller avløp i henhold til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens størrelse. (Pkt i denne forskrift definerer hva som regnes som gebyrpliktig areal.) Årsgebyret fastsettes trinnvis, jfr. gebyrsatser i h.h.v. pkt og Dersom kloakkmengden avviker vesentlig fra stipulert vannforbruk, skal kloakkmengden baseres på den kloakkmengde som bestemmes av Teknisk komite Gebyr for vann og kloakk skal betales fra tilknytningsdato

58 2.7 FRADRAG I ÅRSGEBYRET For virksomheter som har kloakkvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk kan det beregnes et fradrag i årsgebyret for kloakk. Fradragets størrelse fastsettes ved avtale med Driftsavdelinga, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av Teknisk komite. Avtale kan sies opp av begge parter med 1 års varsel. 2.8 TILLEGG I ÅRSGEBYRET Dersom kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes et tilleggsgebyr. Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale mellom abonnent og Driftsavdelinga, eller hvis avtalen ikke kommer i stand, av Teknisk komite. Avtalen kan sies opp av begge parter med 1 års varsel Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank/slamavskiller, skal betale et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegget er gitt hvis arbeidet til den tid ikke er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære avløpsgebyr og gebyret beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning/vannmåler eller mangler ved kloakkanlegg/kloakkledning som har medført økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann og/eller kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet For private fellesledninger belastes samtlige brukere av fellesledningen med forannevnte tilleggsgebyr, jfr. pkt For bensin- og servicestasjoner med vaskeplasser - og som ikke betaler etter målt forbruk - betales en tilleggsgebyr for vann og/eller kloakk tilsvarende et årsforbruk på 400 m 3 pr vaskeplass/tappekran For svømmebasseng på eiendom - og som ikke betaler etter målt forbruk - betales en tilleggsgebyr for vann og/eller kloakk tilsvarende et årlig vannforbruk på: 50 m 3 for bassengvolum inntil 20 m3 80 m 3 for bassengvolum inntil 40 m m 3 for bassengvolum over 40 m3 Basseng under 3 m 3 er fritatt for gebyr. Bestemmelsen gjelder såvel fastmontert som demonterbare bassenger.

59 2.9 BESTEMMELSER FOR INSTALLASJON OG BRUK AV VANNMÅLERE I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendom med flere enn en boenhet kan det installeres vannmåler og årsgebyr betales etter målt forbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: Måleren er abonnentens eiendom. Driftsavdelinga bestemmer type, plassering og størrelsen på måleren. Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir måleren borte eller skadet skal eieren omgående melde dette til Driftsavdelinga. Driftsavdelinga avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Samtlige utgifter i forbindelse med vannmåleren betales av eieren Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av de nærmeste to avlesingsperioder før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser SÆRLIGE BEREGNINGSREGLER OG AVTALER Fritak for årsgebyr: For eiendom/bygning som ikke er i bruk kan det søkes skriftlig om fritak på årsgebyret for vann og kloakk under følgende vilkår: - Eiendommen/bygningen blir avstengt/frakoplet det kommunale vannledningsnettet. Dette skal besørges av kommunens personell. - Ved avstenging er det en forutsetning at det finnes en inn- eller utvendig hovedstoppekran for eiendommen/bygningen som skal plomberes av kommunens personell. - Eier betaler et avstengings-/frakoplingsgebyr i henhold til gebyrsatsene for å dekke kommunens utgifter med dette arbeidet. - Det kan søkes om fritak fra feieavgift. Fritak innvilges når ett av følgende vilkår er oppfylt: - ingen ildsteder er tilknyttet pipa - pipa er blendet over tak I begge tilfellene skal eier av eiendommen dokumentere at vilkårene er oppfylt For lokaler/driftsbygninger som ikke er i bruk og som ikke har installert vannmåler kan man etter søknad få betale et minimumsgebyr. Dette gjelder ikke bolig- og fritidseiendommer. Eier er ansvarlig for å melde ifra til kommunen dersom lokalene/driftsbygningene tas i bruk igjen. Ved unnlatelse av melding vil eieren bli etterberegnet med ordinær gebyr fra og med fritakstidspunktet For bygning som blir revet, opphører kommunale gebyr, når bygningens stikkledninger er frakoplet hoved-/fellesledning og anborringer tettet. Eier må svare for de utgifter som

60 påløper ved frakoplingen Når arbeider på private vann- eller kloakkledninger nødvendiggjør korttidsavstenging/ utkopling fra det kommunale ledningsnettet, skal kommunen forestå avstenging/ påkopling. Abonnenten skal besørge nødvendig kunngjøring etter instruks fra kommunen. Abonnenten betaler avstengingsgebyr til kommunen i henhold til gebyrsatsene Kommunen har rett til å foreta avstenging av privat ledning uten forvarsel dersom det er lekkasje på abonnentens stikkledning som medfører drifts- og/eller leveringsproblemer for det øvrige kommunale ledningsnettet. Abonnenten må svare for avstengingsgebyr til kommunen i henhold til gebyrsatsene, samt eventuelle dokumenterte ekstrakostnader i forbindelse med avstengingen Kirkene - samt alle lag og foreninger som driver idrettshus, grendehus m.m. - innvilges reduserte kommunale avgifter på lik linje med fritidsboliger i kommunen INNBETALING AV ÅRSGEBYR Gebyrer for 1. halvår gjelder årsavgift feie- og boligtilsyn og halvårsavgift for vann og kloakk. Gebyrer for 2. halvår gjelder halvårsavgift for vann og kloakk. Utfakturering skjer hhv april og oktober Blir vann- og/eller kloakkgebyret ikke betalt i rett tid, kan kommunen stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen dersom kommunelegen ikke motsetter seg det. For oppmøte i forbindelse med avstenging/frakopling og påsetting/påkopling av vannforsyning skal abonnenten betale avstengings- eller frakoplingsgebyr i henhold til kommunens gebyrsatser Krav på gebyr/avgift er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom SLAMTØMMING Virkeområde Forskriftene gjelder tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Den kommunale slamtømmingen omfatter hele Hitra kommune og er fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den i medhold av Forurensingsloven m/ forskrifter. Alle eiendommer som har - eller med bakgrunn i pålegg fra kommunen skulle ha hatt - slamavskiller, tett tank m.m. er pliktig til å være med i ordningen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra denne forskriften Kommunal saksbehandling Kommunestyret fastsetter og endrer forskrifter for den kommunale slamtømmingen og for gebyrregulativet. Kommunestyret avgjør alle større og prinsipielle saker angående den kommunale slamtømmingen i medhold av Forurensingsloven med rammeforskrifter Definisjoner Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har

61 rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som slam regnes alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil. Det skal være kjørbar veg hele året og som tåler slambilens tyngde og bredde. Om nødvendig er det tankens eier som skal innhente tillatelse til eventuell ferdsel på veg over annen manns grunn. Dette skal innhentes og vedlegges søknad om utslippstillatelse. Maksimal avstand mellom vei og slamavskiller må ikke overstige 50 m. Største tillatte sugehøyde fra bunn tank til tømmebil må ikke overstige 6 m. Overdekning av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Øvrige plikter for de som installerer tett tank: - Tankens volum må være minimum 4 m3 pr. hytteenhet og minimum 6 m3 for hver boenhet. - Det tillates bare sertifisert glassfiberarmert tank. - Det tillates å føre bare svartvatn i tanken. - Gråvann ledes utenom, via synkekum og sandfilteranlegg på egen tomt. - Det må installeres lavtspylende toalett. - Det må installeres fulltank-alarm. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Eier av den enkelte slamavskiller plikter å holde området rundt slamavskilleren drenert slik at oppdrift av tanken forhindres. Videre må det etableres forankring på tanken for å unngå oppdrift etter tømming. Eier plikter å sørge for at tømming blir utført. Eier må selv ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenten skal ha tømming i henhold til forskriften. Mangelfull tømming i henhold til forskriften må påklages av eier/abonnent innenfor tømmeåret Tømming av slamavskillere m.m. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømming av slamavskillere foretas i samsvar med Forskrift for mindre avløpsanlegg, samt forurensings-lovens 26 og 30. Forskriften sier at slamavskillere tilknyttet helårshus tømmes helt for slam ikke sjeldnere enn hvert 2. år. For fritidsbebyggelse ikke sjeldnere enn hvert 4. år. Tømmingen skal uføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Hitra kommune har innført tvungen slamtømming hvert 2. år for boligeiendommer og hvert 4. år for fritidseiendommer, årlig for tette tanker. Er det behov for det må de tømmes oftere. Dette kan pålegges av kommunen, eller at eier av eiendom selv bestiller hyppigere tømming enn pålagt.

62 Større slamavskillere tilknyttet andre virksomheter/institusjoner tømmes hvert 2. år eller oftere - avhengig av behov og/eller den tømmehyppighet som ligger til grunn i utslippstillatelsen. Nyetableringer av slamavskillere, eksempelvis ved nybygg eller ved nedsetting der det tidligere ikke har vært slamavskillere, innlemmes i tømmeordningen året etter at tillatelse/ferdigattest er gitt I henhold til lov av 13.mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall kan unntak fra slamtømmeordningen kun innvilges etter søknad for bestemt eiendom med grunnlag i at eiendommen er fjerntliggende eller vanskelig tilgjengelig. Loven gir ikke grunnlag for å unnta spesielle grupper, eksempelvis gårdsbruk Gebyr for tømming av slam a) I medhold av Forurensingslovens 34 kan kommunen ta gebyr fra eier/fester av eiendom som omfattes av ordningen. Selv om eier nekter tømming, eller at tømming ikke kan foretas av annen grunn, skal eier likevel betale årsgebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten - både kapitalkostnader og driftskostnader. Dersom eiendommen ikke er i bruk eller ligger svært utilgjengelig til kan man få innvilget fritak for slamtømming. Dersom eiendommen ligger så utilgjengelig til at tømming ikke kan foretas, kan kommunen trekke tilbake eldre utslippstillatelse, og kreve ny søknad om utslippstillatelse hvor man blant annet vil sette krav om tilgjengelighet. b) Størrelsen av gebyret fastsettes av kommunestyret. c) Abonnenter som er tilkoplet kommunal kloakkledning betaler årlig kloakkgebyr etter pkt. 3.2 eller 3.3 i gebyrregulativet. Ved behov for hyppigere tømming enn den årlige, dekkes kostnader i sin helhet av eier. Abonnenter som er tilkoblet kommunal kloakk med føring av gråvann i kommunalt anlegg og har egen slamavskiller på eiendommen, betaler gebyr i h.h.t. pkt Viser også til pkt i denne forskriften angående pålegg om fjerning/kortslutning av slamavskiller for de som er tilknyttet kommunal kloakkledning AVSLUTTENDE BESTEMMELSER INNKREVING, RENTER M.V. Gebyr for tømming av slamavskillere, boligtilsyn/feiegebyr samt tilknytnings- og årsgebyr for vann og avløp med eventuelle påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975, nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende OVERGANGSREGLER, IKRAFTTREDEN Disse forskrifter trer i kraft fra Gebyrregulativ i medhold av forskrifter blir å beregne med virkning fra 1.januar Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter og gebyrregulativ vedrørende vann, kloakk, slamtømming, og feiing.

63 Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr Fastsatt av Hitra kommunestyre den , sak 149/10 med hjemmel i 5 i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 del jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, 26 og 34, samt lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling og transport av slam i kommunen. 2. Virkeområde Forskriften gjelder tømming og transport av avløpsvann fra alle slamavskillere, tette tanker, minirenseanlegg m.v. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann jf forurensningsloven 26. Alle eiendommer mv. der det er slike slamanlegg skal være med i den kommunale slamtømmingsordningen og betale for tømmingen. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av denne forskrift. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnr, eget festenr eller seksjonsnr, og som er tilknyttet renseinnretning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka, men der fester eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som det framgår av lov om tomtefeste. Avløpsvann: Alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for avløps- og renseanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning, herunder gråvann, som er avløpsvann fra boliger og hytter uten vannklosett, og svartvann som er avløpsvann kun fra toalett. Ekstratømming: Tilleggstømming utenom fastsatt tømmeplan. Nødtømming: Tilleggstømming som må utføres innen 24 timer. Ordinær tømming: Planlagt tømming som skjer i den forhåndsvarslede perioden hvor tømming skjer i aktuelt område etter fastsatte tømmehyppighet gitt i eiendommens utslippstillatelse. Tilpasset tømming: Lovpålagt tømming av tette tanker kan utføres etter bestilling fra abonnenten, i stedet for ordinær tømming. Abonnenten varsler da kommunen, som vil utføre slik tømmingen innen 14 dager. Tømmeplan: Ruteplan, fastsatt av kommunen, for å gjennomføre en effektiv og rasjonell tømming av slam for et større område, som også hensyntar tømmehyppighet i gitte utslippstillatelser.

64 4. Kommunal innsamling av slam Forskriften gjelder for hele kommunen, med mindre kommunen selv unntar enkelteiendommer eller geografiske områder, hvor det ikke er muligheter for tilfredsstillende adkomst. Ingen kan utføre tømming av slamanlegg uten kommunens tillatelse. 5. Abonnentens plikter Abonnenten plikter å innordne seg kommunens tømmeplan. Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Trær og busker som er til vesentlig hinder fjernes av abonnenten før tømming utføres. Hvis ikke dette er gjort må anlegget tømmes utenom fastsatte tømmeplan, og abonnenten kan bli ilagt ekstra gebyr. Abonnenten er pliktig til å holde tilsyn med eget anlegg og omgående utbedre skader på anlegget. Videre skal alle endringer i tekniske installasjoner, anleggsutførelse eller endret bruk varsles, jf plan- og bygningslovens bestemmelser. 5.1 Adkomst/hindringer Det må være kjørbar adkomstveg fram til maksimalt 50 meter fra slamanlegget. Som kjørbar adkomstveg regnes i dette tilfelle veg som er framkommelig og har bredde og styrke til å tåle slamtømmekjøretøy. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Adkomstvegen skal ha snuplass og dessuten kurvatur og stigningsforhold for å kunne betjene slambil, eventuelt annet slamkjøretøy. Hele anlegget må kunne tømmes fra samme oppstillingsplass, og bunn tank kan være maksimum 6 meter lavere enn høyeste terrengpunkt mellom bunn tank og oppstillingsplass. Anlegg som etter oppsatte tømmeplan ikke kan betjenes med slamsugebil på grunn av adkomstvegens beskaffenhet, vil bli betjent med tilpasset utstyr f.eks. traktor. Kommunen bestemmer hvilke eiendommer som må betjenes med slikt alternativt utstyr. Kommunen eller den som tømmer har ikke ansvar for skade på og vedlikehold av privat veg og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. Dersom abonnenten ikke har kjørbar adkomstveg for slamtømmekjøretøy, kan kommunen selv pålegge at abonnenten selv sørger for at slammet fraktes bort/disponeres på en helse- og miljømessig god måte. Slamhåndteringen skal godkjennes av kommunen. 5.2 Tilgjengelighet til anlegget Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Dersom abonnenten etter forhåndsvarsel ikke har klargjort slamanlegget inkl. adkomsveg for tømming, eller fraktet fram slammet mv, blir ikke ordinærtømming gjennomført. Ekstrakostnader som kommunen påføres dekkes av abonnenten, jf 7. Det er eiers plikt å sørge for at tømming blir utført d.v.s. at eier må ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom den fastsatte tømmeplan, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften eller gitt utslippstillatelse. 6. Kommunens plikter Kommunen fastsetter tømmeplan, og plikter å sende varsel om tømming til abonnentene 1-2 uker før tømming skal skje, mens fritidsabonnenter skal varsles 3-4 uker før tømming skal skje. Kommunen plikter å tømme alle anlegg som omfattes av denne forskrift i tråd med gitt utslippstillatelse og den tømmehyppighet som er beskrevet i 6.1. For å dekke abonnentenes ulike behov skal kommunen i tillegg til ordinær tømming kunne tilby ekstra- og nødtømming, samt tilpasset tømming for tette tanker.

65 Kommunen har rett til å tilbakeføre rejektvann fra slambil til slamanlegget som tømmes. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Etter tømming skal anlegget forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Abonnenten varsles etter utført tømming, og om eventuelle observert avvik. 6.1 Tømmehyppighet a) Eiendommer med fast bosetting og næringseiendommer tilknyttet slamavskiller, tømmes minimum hvert annet år. b) Eiendommer uten fast bosetting tilknyttet slamavskiller tømmes etter behov, men minimum hvert fjerde år. c) Tette tanker tømmes etter behov, men minimum hvert år. d) For kommunale slamavskillere og større fellesanlegg fastsetter forurensningsmyndigheten egne tømmerutiner. e) I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Kommunen sørger for tømming etter fastlagte tømmeplan. Abonnenter kan selv be kommunen om at tømmehyppigheten blir årlig, og at dette innarbeides i kommunens tømmeplan og utføres som ordinær tømming. Må tømmehyppigheten økes ytterligere må abonnenten selv bestille ekstraeller nødtømming. Kommunens tømmeplan skal maksimalt variere med seks uker i forhold til fastsatte tømmehyppighet og siste utførte tømming, jf 6.1 a-c. 7. Gebyrer I medhold av forurensningslovens 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Avgiftsplikt inntrer senest 6 måneder etter at utslippstillatelse er gitt. Gebyret graderes etter størrelsen på anlegget og fastsettes av kommunen selv, sammensatt av følgende gebyrelementer: a) Oppmøtepris kr/anlegg (O) b) Tømming og behandling fra slamavskiller kr/m3 (P1) c) Tømming og behandling fra tett tank kr/m3 (P2) Årsgebyr beregnes slik: Årsgebyr = (O + (V x P)) x T, der O er oppmøtepris, V er tankvolum - minimum 4 m3, med tillegg for overskytende m3, P er tømme- og transportpris (P1 for slamavskiller, P2 for tett tank), T er tømmehyppighet jf 6.1. For årlig tømming vil T være 1, for tømming hvert andre år 0,5, og for tømming hvert fjerde år 0,25. Alle gebyr forutsetter at tømming skjer i etter fastsatte tømmeplan, eller som tilpasset tømming for tette tanker. I tillegg til ordinært årsgebyr for anlegget, skal det, hvor det er aktuelt, svares for følgende ekstratjenester: 1. Vanskelig tilgjengelighet - jf 5.1 tredje ledd 50 % påslag på oppmøtepris 2. Manglende klargjøring - jf 5.2 første ledd 100 % påslag på oppmøtepris 3. Tømming utenom fastsatte tømmeplan - jf 5.2 annet ledd 50 % påslag på oppmøtepris 4. Nødtømming - jf % påslag på oppmøtepris Gebyrer for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende.

66 8. Unntak Kommunen kan etter begrunnet søknad, gi dispensasjon fra denne forskriften. 9. Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som kan delegere sin myndighet til HAMOS Forvaltning IKS, med hjemmel i forurensningslovens 83. Likevel kan kommunes myndighet til gi vilkår for utslippstillatelse og å unnta enkelte eiendommer eller geografiske områder etter 4, samt plikt til å fastsette slamgebyrer, jf. 7, ikke delegeres. 10. Klageadgang Vedtak i gjort etter denne forskrift kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 11. Sanksjoner og straff Overtredelse av denne forskriften straffes med bøter jfr. forurensningslovens kapitel annet ledd. 12. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter om slamtømming og bestemmelser vedrørende slamgebyr. Forskrift om husholdningsavfall, HAMOS Forvaltning IKS

67 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAK, FRADELING, OPPMÅLING, REGULERINGSSAK, LANDBRUK, VANN, AVLØP, SLAM, RENOVASJON, FEIING, BRANN I HITRA KOMMUNE DEFINISJONER 2. FORSKRIFTER 3. GEBYRSATSER Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx sak xxx/xx Forskriftene er vedtatt i medhold av : - lov av 31. mai 1974 «om kommunale vass- og kloakkavgifter» med gjeldende forskrifter og evt. senere endringer av loven. - Lov av 13. mars 1981 «om vern mot forurensninger og om avfall» med gjeldende forskrifter og evt. senere endringer av loven. - Lov av 20. juni 2002 «om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver» med gjeldende forskrifter og eventuelle senere endringer av loven. - Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, med evt. senere endringer. - Matrikkelloven av 17. juni 2005, med evt. senere endringer av loven. - Jordloven av 12. mai 1995 med evt. senere endringer av loven. - Konsesjonsloven av 31. mai 1974 med evt. senere endringer av loven. - Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker FOR nr Lov om jakt av fangst og vilt av nr. 38

68 BYGGESEKSJONEN 2013 Tiltak som krever søknad og tillatelse etter PBL 20-1, 20-2 og A1 Mindre tiltak som kan forestås av tiltakshaver, jfr. pbl ,00 A2 Tiltak som krever søknad og tillatelse etter pbl og Nybygg, tilbygg, påbygg og underbygg 1B Boligbygg, fritidsboliger, garasjer m.m. Nybygg enebolig og fritidsbolig 8 626,00 Tomannsbolig ,00 Pr. sekundærleilighet 4 218,00 Rekkehus og flermannsboliger pr. boenhet inntil 4 boenheter 5 680,00 Rekkehus og flermannsboliger pr. boenhet over 4 boenheter 2 858,00 Tilbygg/påbygg til bolig/fritidsbolig, som ikke kan beh. etter 4 218, Nybygg garasjer, uthus, naust m.m. Som ikke kan behandles etter ,00 Andre bygg Nybygg hovedplan pr. m2 BRA 46,00 Kjeller, loft og andre etg. pr. m2 BRA 25% av gebyr hovedplan Tilbygg (totalt areal kjeller, loft og alle etg.) pr. m2 BRA 46,00 2 Varige konstruksjoner og anlegg Kai, flytekai m.m ,00 3 Fasadeendringer, vesentlig endring/reparasjon Fasadeendring 1 617,00 Innvendige ombygginger/innredning 1 617,00 4 Bruksendring Bruksendring/omdisponering uten bygningsmessige arbeider 2 688,00 Bruksendring/omdisponering med bygningsmessige arbeider 5 531,00 5 Riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg 1 617,00 6 Tekniske installasjoner Installasjon av vedovn til eksisterende pipe 0,00 Andre tekniske installasjoner 1 617,00 7 Oppdeling/sammenføyning av bruksenheter 1 617,00 8 Søknad om oppsetting av skilt, reklame, gjerde mot veg, støyskjerm, antenne 1 617,00 Skilting som anmeldes sammen med utvendig ombygging 0,00 9 Vesentlige terrenginngrep Tunneler, kulverter, haller og anlegg i fjell 6 468,00 Grave- og fyllingsarbeid, enkel løsmasse og fjellarbeid i dagen 3 234,00 10 Anlegg av veger og plasser inkl. landbruksveier Veger og plasser 3 234,00 A3 To-trinns behandling, jfr A4 A5 Søknad om rammetillatelse 70 % av A2 Søknad om igangsettingstillatelse første gang 50 % av A2 Søknad om endring av tillatelse Mindre endringer 1 617,00 Vesentlige endringer 50 % av saksbeh.gebyr Forlengelse av gitt tillatelse framsatt innen tillatelsens utløp 50 % av saksbeh.gebyr Tilleggsgebyr Dispensasjonsvurdering med høring 4 130,00 Dispensasjonsvurdering uten høring 50% av ordinær disp. Ufullstendig søknad med vesentlige mangler 3 054,00 Sakkyndig bistand betales av tiltakshaver etter regning over faktiske utgifter

69 A6 A7 A8 A9 Redusert gebyr Bygninger regulert til bevaring 50 % av fullt gebyr Trekking av sak/søknad før saksbehandling er fullført 50 % av fullt gebyr Byggetiltak der frivillige lag og organisasjoner som for eksempel velforeninger og idrettslag er tiltakshaver og tiltaket har et klart allmennyttig/samfunnsnyttig formål 50 % av fullt gebyr Godkjenning av ansvarsrett Lokal godkjenning av foretak inkl. ansvarsrett 808,00 Personlig godkjenning 808,00 Sentral godkjenning foreligger 484,00 Ulovlig tiltak og tvangsmulkt etter PBL kap 32 for: Tvangsmulkt Fastsettes av Rådmannen Behandling av tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt 3 ganger fullt gebyr Ved mer omfattende saker med utgangspunkt i et tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt beregnes gebyr etter medgått tid og Pr. time 628,00 kostnader + faktiske kostnader Behandling av søknad om tillatelse til tiltak som er ulovlig bygd/igangsatt, men tiltakshaver melder uoppfordret fra i ettertid 2 ganger fullt gebyr Tilleggsgebyr for igangsatt arbeid etter søknad er sendt, men før den er behandlet/tillatelse er gitt 1 617,00 Behandling av ulovlig igangsatt tiltak som tilbakeføres uten at tiltaket søkes ettergodkjent 4 743,00 Gebyr diverse kart Situasjonskart uten tilknytning til bygge-/delingssak 149,00 Gebyr utslippssøknader i områder med VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 1 617,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 3 234,00 Gebyr utslippssøknader i områder uten VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad gråvann 1 617,00 Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 3 234,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 6 468,00

70 OPPMÅLINGSSEKSJONEN Gebyr for behandling 1.1 Saksbehandlingsgebyr etter plan og bygningsloven Fradeling kr 2 292, Saksbehandling - jordlovsvurdering Fradeling av landbrukseiendommer (fast beløp) kr 772,00 Der omsøkt parsell består av areal fra flere bruk, belastes bare 1 gebyr. 1.3 Dispensasjonsvurdering kr 4 130, Ufullstendige søknader Dersom innsendt søknad er ufullstendig for behandling, og at det er nødvendig å innhente tilleggsopplysninger. Tilleggsgebyr for merarbeid: kr 530,00 2 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkellovens 32, Matrikkelforskriftene 16) fastsettes som følger: 2.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr12 500,00 areal fra 1500 m² økning pr. påbegynt da. kr 1 545,00 Dersom mer enn 4 grensemerker: Pr grensepunkt over 4: kr 500,00 For større sammenhengende eiendommer Grunnpris kr ,00 Pr. påbegynt time kr , Oppretting av grunn som tilleggsareal (fradeling med eget gbnr.) areal fra m² areal over 1500 m² gebyrberegnes lik pkt kr12.500, Oppretting av matrikkelenhet uten markarbeider Dersom matrikkelenhet blir opprettet uten kartforretning: kr 5 000, Oppretting av punktfeste Uten oppmålingsforretning kr 5 000,00 Med oppmålingsforretning kr12 500,00 Ellers se pkt Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal fra m2 kr12 500,00 Areal over 1500 m2 gebyrberegnes lik pkt

71 2.1.6 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom volum fra m3 kr ,00 volum fra 2001 m3 økning pr. påbegynt 1000 m3 kr , Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid se pkt Minimum gebyr kr 3 720, Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til matrikkelforskriften 25 Dersom matrikkelenhet blir opprettet uten fullført oppmålingsforretning: 20 % av gebyr etter punkt I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning se pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført eller må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/5 av gebyrsatsene. 2.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 6.000,00 areal over 1500 m2 gebyrberegnes lik pkt Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr13 000,00 volum fra m³ kr13 000, Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vegformål. areal fra m² kr21 000,00 pr. ny påbegynt 500 m² kr 2 000,00 Dokumentavgift: gjeldende satser

72 2.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr13 000,00 volum fra m³ kr13 000,00 pr. nytt påbegynt 500 m³ kr 1 060, Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 4 250,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 060, Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 6 380,00 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 2 130,00 Ved avbrudd tilbakebetales kr 3 190,00 Ved bruk av voldgift kr 2,120,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid: se pkt Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 6 380,00 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 1 600,00 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 2.8 Eierseksjonering Uten befaring 3 x rettsgebyr Med befaring 5 x rettsgebyr Dersom oppmåling kreves se pkt Dersom seksjoneringstillatelse ikke gis eller fristen for retting eller endring av begjæring om seksjonering ikke overholdes, 8, skal tinglysningsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringen betales tilbake, Betalingstidspunkt Kommunen krever inn oppmålingsgebyr forskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 190,00 Matrikkelbrev over 10 sider kr 370,00 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Opplysninger fra matrikkelen Innsyn ved personlig fremmøte kr 0,00 Innsyn ved annet enn personlig fremmøte kr 190,00

73 2.13 Innsyn i Grunnboken Ved personlig fremmøte kr 123, Merkemateriell Utgifter til nødvendig merkemateriell for grenser og annet er inkludert i overnevnte priser Timepris Kontorarbeid: kr 800,00 Feltarbeid enkeltperson kr 800,00 Feltarbeid enkeltperson m/gps kr 1 100,00 Feltarbeid målelag: Priser som vist over Salg av digitale kartdata Minste pris: kr 1.060, Eksport av digitale kartutsnitt til andre format enn SOSI Pris pr eksport: kr 210, Priser ved tinglysing i fast eiendom Rettsgebyr Gjeldende priser hos Statens kartverk Tinglysingsgebyr Gjeldende priser hos Statens kartverk Dokumentavgift Gjeldende priser hos Statens kartverk

74 PLANSEKSJONEN Reguleringsplaner (Alle planer skal leveres på SOSI-standard) 1.1 Igangsetting Gebyr igangsetting av regulering - uavhengig av plantype og størrelse på regulert areal. Betales ved kommunens mottak av plan. Følger gebyrregulativet for det året igangsettingsvedtak er gjort eller kommunen mottar planen , Planprogram Behandlingsgebyr for behandling av planprogram Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn 8 190,00 (Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.) 1.3 Behandlingsgebyr grunnbeløp Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn , Behandlingsgebyr grunnbeløp vann- og avløpsplan når denne behandles samtidig med reguleringsplan. 50% av grunnbeløp reguleringsplan , Arealgebyr inkluderer også sjøareal til småbåthavner ol formål Betales etter vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Følger gebyrregulativet for det året som saken ble lagt ut til off. ettersyn. Der igangsetting godkjennes skal det i tillegg til gebyret i pkt. 1.3 betales et gebyr avhengig av størrelse på regulert areal. Arealgebyr pr. påbegynt 10 da 5 800, Konsekvensutredninger utgifter belastes tiltakshaver, timesats for eget arbeid. 630, Hvis planmaterialet er ufullstendig ved innlevering til kommunen med henblikk på offentlig ettersyn vil tiltakshaver bli ilagt et gebyr. Med ufullstendig menes at kommunen ser seg nødt til å sende planen i retur til tiltakshaver/konsulent for å bli rettet opp i forhold til igangsettelseskrav eller at bestemmelser, beskrivelse, plankart og annet ikke stemmer overens eller ikke er tilstrekkelig i forhold til tekniske og planfaglige krav. Hvis kommunen ser seg nødt til å sende planmaterialet i retur flere ganger vil det bli ilagt gebyr for hver gang , Reguleringsendringer (små endringer) plankart og bestemmelser Små endringer som er innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan (Intensjonen i plan blir ikke endret). 2.1 Behandlingsgebyr for søknad om små endringer av gjeldende reguleringsplan. Delegert behandling 25% av pkt Behandlingsgebyr for søknad om små endringer av gjeldende reguleringsplan. Politisk behandling 50% av pkt Behandlingsgebyr endringer plankart og bestemmelser For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan. Lik pkt Vann- og avløpsplan med atskilt saksgang 3.1 Behandlingsgebyr grunnbeløp. (Likt grunnbeløp reguleringsplan) Lik pkt. 1.1 og Refusjon etter faktiske utgifter 4.1 Kunngjøringer i pressen og arkeologiske undersøkelser betales av tiltakshaver etter regning over faktiske utgifter. 5.0 Refusjoner 5.1 Ved refusjon av utlegg kan kommunen kreve at tiltakshaver deponerer et beløp før saken tas opp til behandling.

75 LANDBRUKSSEKSJONEN 2013 Saksbehandling - jordlovsvurdering Fradeling av landbruksareal (fast beløp) 2 000,00 Saksbehandling - konsesjonssøknader Enkle konsesjonssøknader a) nausttomter i områder uten reguleringsplan 2 000,00 og b) bolig- og fritidseiendommer i områder uten reguleringsplan der arealet ikke er over 5 dekar (fast beløp) Øvrige konsesjonssaker (fast beløp) 5 000,00 Konsesjon for hjorteoppdrett (fast beløp) 8 240,00 Fellingsavgifter Elg, voksen 480,00 Elg, kalv 280,00 Hjort, voksen 360,00 Hjort, kalv 215,00 FORURENSINGSSEKSJONEN 2013 Gebyr på behandling av forurensingssaker Betales av tiltakshaver etter faktisk medgått tid Pr. time 630,00 Gebyr utslippssøknader i områder med VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 1 620,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 3 235,00 Gebyr utslippssøknader i områder uten VA-plan/offentlig avløpsanlegg Utslippssøknad gråvann 1 615,00 Utslippssøknad svartvann inntil 15 PE 3 235,00 Utslippssøknad svartvann fra 15 PE PE 6 480,00 FELLESBESTEMMELSER Urimelige gebyr 1.1 I spesielle tilfeller kan teknisk komite etter søknad redusere gebyret. 2.0 Betalingsbestemmelser 2.1 Gebyrene skal betales etter regning utstedt av Hitra kommune. 2.2 Betaling skjer etter det regulativ og satser som gjelder på det tidspunkt som søknaden/rekvisisjonen er innstemplet i Hitra kommune, om ikke annet er spesifisert i regulativet. Dette gjelder ikke tinglysningsgebyret. 3.0 Forbehold om saksbehandling ved utestående restanser 3.1 Nye saker blir ikke behandlet før tiltakshavers restanser på andre saker ved plan, landbruk og miljøenheten er betalt. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyr for byggesak, fradeling, oppmåling, regulering og landbrukssaker, jfr. skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene.

76

77 3. GEBYRSATSER 2013 VANN AVLØP Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva 3.1 TILKNYTNINGSGEBYR VARIG TILKNYTNING 6 258, , , , ULOVLIG TILKNYTNING , , , , ÅRSGEBYR BOLIGEIENDOM Bolig under 80 m 2 (minimumsgebyr) 4 140, , , ,75 Bolig fra m , , , ,50 Bolig over 150 m , , , ,50 Bolig som ikke er i bruk, innvilget søknad etter pkt FRITIDSEIENDOM Hytte/fritidsbolig (lag/foreninger) 3 937, , , ,75 Tappepost (gebyr pr. eiendom som benytter 1 959, ,75 vannpost) Fritidsbolig som ikke er i bruk, innvilget etter søknad pkt Fritatt Fritatt GÅRDSBRUK Boliger som i pkt Driftsbygning 5 760, , , ,50 Driftsbygning som ikke er i bruk, innvilget etter søknad Pkt Fritatt Fritatt Pkt , , , , ANNEN VIRKSOMHET Arealstørrelse m , , , ,50 Arealstørrelse m , , , ,25 Arealstørrelse m , , , ,50 Arealstørrelse over 500 m , , , ,50 Lokaler som ikke er i bruk, etter søknad Pkt Fritatt Fritatt Pkt , , , , SVØMMEBASSENG Inntil 20 m , ,00 Inntil 40 m , ,00 Over 40 m , ,25

78 3.3 VANN TATT UT GJENNOM MÅLER Følgende abonnenter er i utgangspunktet pliktige til å ha montert vannmåler: Industribedrifter, bensin- og servicestasjoner, campingplasser, turistleiligheter med 2 eller flere utleieenheter innen samme bygningsenhet, hoteller, skoler, gartneri, hagebruk, idrettshaller, institusjoner, offentlige bygg, oppdrettsanlegg, kafeer, bakerier, aldershjem, sykehjem og andre som teknisk komite forlanger skal ha montert vannmåler. VANN AVLØP Pris pr. m 3 vann tatt ut gjennom måler Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Pris pr m 3 13,78 17,22 10,26 12, Minimumsgebyr 4 905, , , ,50 A-konto vannmåler Årsavregning: Forbruk vannmåler minus a-konto Vannavgift etter måler med forbruk over 5000 m 3 faktureres etterskuddsvis hvert kvartal. 3.4 TILLEGGSGEBYR Følgende gebyr er ment å skulle dekke kommunens totale utgifter i forbindelse med avstengning, frakopling, åpning, og påkopling av privat stikkledning til kommunal vannog/eller kloakkledning i henhold til punktene 2.10 og i forskriftene. VANN AVLØP Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Frakopling/påkopling pr. stk , , , , Avstenging/åpning pr. stk , , , ,00 Dette gjelder også i tilfeller der kommunen må foreta stenging av hovedledninger i forbindelse med at private skal foreta reparasjoner av private anborringsklaver, stikkledninger, bakkekraner, etc Ved igangsett graving uten melding til driftsseksjonen som medfører skader og dermed behov for reparasjoner på hovedledninger, skal det betales ett gebyr på kr 8 187,00 ekskl. mva + kostnader for materiell og medgått tid til reparasjonen Ved fylling av vann til tankbiler m.m. for vasking av tunneler, vanning av veger m.m. betales minimum kr 838,00 ekskl. mva. pr fylling for inntil liter.

79 SLAMGEBYR - Oppmøtepris kr. 650,- pr. anlegg eks. mva. - Tømming og behandling fra slamavskiller kr. 400,- pr. m3 eks mva. - Tømming og behandling fra tett tank kr. 350,- pr. m3 eks mva. RENOVASJONSGEBYR - For husholdningene er gebyret for et normalabonnement kr ,- eks. mva. - For fritidshus er renovasjonsgebyret kr. 900,- eks mva. - Påslag til Hitra kommune fastsettes til kr. 222,- for boligeiendommer og kr. 111,- for fritidseiendommer.

80 KAIAVGIFT Liggeavgift for båter inntil 10 meter: Ingen avgift Liggeavgift for 1 7 dager pr. døgn 130,00 Liggeavgift for de neste 8 30 dager pr. døgn 78,00 Vareavgifter: Pr. m 3 sand/grus 5,35 Pr. tonn stykkgods, gjødsel og kraftfor 3,20 Pr. tonn asfalt 5,35 Pr. tonn sprengstoff 66,00 Pris på større kvanta avtales i hvert enkelt tilfelle Fiskebåter unntas for avgiften, men må betale liggeavgift for de døgn som overstiger 3 døgns sammenhengende liggetid. For å fritas for slik avgift må det være min. 1 ukes opphold mellom hver døgnsperiode, ellers påløper liggeavgift fra første liggedag. Det kreves ikke liggeavgift når det svares vareavgift FEIING Eks.mva Inkl.mva Årlig avgift for feiing og branntilsyn i bolig. Den dekker en feiing og et branntilsyn hvert 4 år. Feiehyppigheten blir vurdert av feieren avhengig sotmengde og pipebrannfare. Der det er behov for, eller ønske om oftere feiing blir dette en egen tilleggsavgift. 463,00 578,75 Avgift for ekstrafeiing, etter eget ønske eller pga. stor sotmengde 309,00 386,25 Feiing utenom rute belastes pr. time 457,00 571,25 Avgift for feiing på fritidsbolig (frivillig) som blir utført på vanlig feierunde 463,00 578,75 Fjerning av blanksot (fresing) faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 457,00 571,25 Feiing av røykkanaler og skorsteiner knyttet til industrianlegg faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 457,00 571,25 Kontroll av piper ved bruk av inspeksjonskamera faktureres etter medgått tid pr. påbegynt time 457,00 571, Feiing av kommunale fyrkjeler Eks.mva Inkl.mva kontroll som er en måling av virkningsgrad og åpning for sjekk om feiebehov feiing der fysisk feiing blir utført etter måling og kontroll der det er behov 2 575, , , ,50

81 3.6 BRANNVERN Utrykning til unødig alarm 6 317,00 Eks.mva Inkl. mva Nedbrenning av bygning , ,- PULVERAPPARATSERVICE; Eks.mva Fylling av pressluft (200 og 300 bar) pr. flaske 77,00 Inkl.mva 96,25

82 1.0 DEFINISJONER Etterkommende definisjoner er lagt til grunn for utarbeidelsen av forskrifter med gebyrregulativ for bruk av og tilknytting til kommunale tjenester. Kommunalt anlegg Kommunal ledning Private stikkledninger Vann og avløpsanlegg med tilhørende tekniske installasjoner som er bygget eller overtatt av kommunen. Kommunale hovedvann- og avløpsledning. Det henvises her til eget kart som forefinnes på driftsavdelinga. Privat vannledning er stikkledning(er) og/eller samleledning(er) fra den enkelte eiendom fram til og med anborring på kommunal hovedvannledning. Privat kloakkledning er stikkledning(er) og/eller samleledning(er) frem til og med grenrør/salstykke på de kommunale kloakkledninger eller endekummer. For private vann-/avløpsledninger er abonnentene ansvarlig for drift og vedlikehold. Eventuell uenighet med abonnent om hva som er kommunal og hva som er privat vann- og eller kloakkledning avgjøres av Teknisk komite. Vannledning Kloakkledning Overvannsledning Avløpsledninger Tekniske installasjoner Abonnent Tilknyttingsgebyr Årsgebyr Ledning/rør som leverer vann til forbruk. Med kloakkledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvanntyper. Ledning/rør som fører drensvann, overflatevann og vann fra taknedløp, etc. Kloakk- og overvannsledninger. Styringskabler, kummer, armaturer, strømkabler, vannmålere og andre nødvendige innretninger for å kunne gjennomføre en rasjonell drift/leveranse. Privatperson, firma og/eller virksomhet som etter søknad blir tilkoblet det kommunale vann- eller kloakkledningsnettet. Engangsgebyr som skal betales til kommunen før fysisk tilknytning til det kommunale anlegget kan foretas. Årlig gebyr som skal betales til kommunen for å være tilknyttet det kommunale anlegget.

83 Arealmetoden Vannmåler Stoppekran I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, settes gebyrpliktig areal lik bruksarealet (BRA) i henhold til definisjon i Norsk Standard. For boliger benyttes bruksareal for bolig. Arealet avrundes nedover til nærmeste hele m 2. Alle etasjer med høyde over 1,50 meter medregnes. Måler som plasseres på privat stikkledning eller i bygning og som viser totalt vannforbruk til den enkelte eiendom/virksomhet. Måler bekostes og vedlikeholdes av den enkelte abonnent. Avstengningskran som skal plasseres på stikkledningen mellom anborringspunktet og bygningen. Av hensyn til leveringssikkerhet til abonnentene skal stoppekranen monteres så nært som mulig, anborring på kommunal vannledning dersom ikke annet blir avtalt. Boenhet Med boenhet menes separat leilighet der det er etablert eget kjøkken og bad/wc. På eiendom der det leies ut 2 eller flere hybler som har felles kjøkken og bad/wc. Hybler i hybelbygg og studentbosteder som er bygd som bofellesskap. Hver hybel blir regnet som selvstendig bosted, selv om de som bor der deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som blir delt mellom flere av de som bor der, blir regnet som fellesareal og ikke sin egen del av andres bolig. Et privat bosted som blir leid ut til studenter aller andre for å bekle bostedsutgiftene, blir regnet som et bosted. Fritidsbolig Butikk/forretning Lager Kontorlokaler Industri Havbruksanlegg Hytte/fritidshus som ikke benyttes som fast bopel og som av teknisk komite er godkjent bygd som/eller omdisponert til fritidsbolig. Lokaler som benyttes til omsetning av varer, her inngår tilstøtende lager som er naturlig for den virksomhet som utøves innen næringen. Lokaler som benyttes til oppbevaring av materialer etc. og som det ikke er personer fast tilsatt på eller hvor det ikke foregår omsetning av varer og tjenester. Lokaler hvor det utøves og omsettes tjenester. Lokaler hvor det produseres/foredles varer for videre salg. Oppdrettsanlegg hvor det foregår produksjon av fisk, skjell og andre vannbaserte individer. Campinghytter/plasser Parkmessige områder hvor det er organiserte muligheter for å sette opp telt, parkere campingvogner/ bobiler, og hvor det er organiserte sanitærforhold. Turistleieleiligheter Kaianlegg Leiligheter, boenheter, rorbuer og brygger som anvendes for korttidsutleie til turisme/næring med max 8 mnd. utleie pr år. Anlegg med tilleggingsmuligheter for båt.

84 Vaskeplasser Tappeposter Gårdsbruk Forsamlingshus Vaskeplasser for bil, båt og andre maskiner/utstyr. Frittstående krane som ikke er tilknyttet noe bygning og som benyttes av en eller flere forbrukere. Det er ikke anledning til å strekke slange fra vannpost fram til annen eiendom eller bygning. Anlegget skal etableres frostsikkert. Bygningsmasse hvor det foregår husdyrproduksjon eller produksjon basert på avling av egen mark, og med max 3 faste heltidsansatte. Private og offentlige bedehus, samfunnshus, flerbrukshus, klubbhus og idrettshus uten garderobe og dusjanlegg.

85 Idrettsanlegg Hotell Serveringssteder Serviceformål Offentlige bygninger Tømmeperiode Frosttapping Klubbhus med garderobe og dusjanlegg, samt andre installasjoner som har egen tilknytting. Lokaliteter hvor det selges overnatting og hvor dette ligger innenfor samme bygningsmasse. Lokaliteter hvor det selges mat og hvor denne kan inntas inne i lokaliteten. Lokaler til kontorer, butikk/forretning, hoteller og serveringssteder, campingplasser/hytter og turistleiligheter. Skole, barnehager, helsehus, aldersheimer og andre kommunale, fylkeskommunale og statlige bygninger og installasjoner. I dette inngår ikke enheter til boligformål. Perioden for tømming av slam, som fastsettes av kommunen for hvert år, og som kunngjøres i lokalpressen Vedvarende tapping hos abonnement med formål å hindre frost i egen privat ledning. Dette tillates ikke.

86 2. FORSKRIFTER 2.0 GEBYRPLIKT Plikten til å betale vann- og/eller kloakkgebyr gjelder: - Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, direkte eller gjennom privat samleledning. - Eiendom som bygningsrådet i medhold av plan- og bygningslovens 27-1, 27-2 og 30-6 krever tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning Eier/hjemmelshaver står til enhver tid ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneier. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten første gang inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle avtale forlenges blir 30 år. 2.1 VEDLIKEHOLDSPLIKT Frosttapping og annen unødig tapping er ikke tillatt. Abonnenten har et klart og selvstendig ansvar for å innrette og vedlikeholde anlegg for vann og avløp, slik at frosttapping og annen unødig tapping unngås. Hitra kommune kan gi pålegg om utbedring av feil/mangler, jfr. Pkt GEBYRFORM Gebyrene omfatter: - Tilknyttingsgebyr for vann. - Tilknyttingsgebyr for kloakk. - Årsgebyr for vann. - Årsgebyr for kloakk. - Tilleggsgebyr for ulovlig tilknytting - Fastsatte gebyr for å dekke kommunens utgifter med avstenging/åpning og frakopling/påkopling. - Slamtømmingsgebyr. - Feiegebyr. - Renovasjonsgebyr.

87 2.3 GEBYRSATSER Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer, og vil fra samme tidspunkt avløse alle tidligere gebyrsatser I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, settes gebyrpliktig areal lik bruksarealet (BRA) i henhold til definisjon i Norsk Standard. For boliger benyttes bruksareal for bolig. Arealet avrundes nedover til nærmeste hele m 2. Alle etasjer med høyde over 1,50 meter medregnes. 2.4 RESTRIKSJONER PÅ VANNLEVERANSE M.M Restriksjoner i forbruk - kortere eller lengre avbrudd i leveransen - samt leveranse av dårligere kvalitet enn normalt, gir ikke grunnlag for reduksjon av vanngebyret eller utbedringsansvar overfor abonnent Driftsstans i avløpsnettet gir ikke grunnlag for reduksjon av kloakkgebyr, eller utbedringsansvar overfor abonnent. 2.5 TILKNYTTINGSGEBYRER Tilknyttingsgebyr for vann og/eller avløp skal betales før eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller kloakkledning, eller via privat stikkledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom Tilknyttingsgebyret forfaller til betaling senest 14 dager etter at faktura er tilsendt. Arbeider som krever byggetillatelse - herunder graving og fylling - må ikke igangsettes før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 20-1 og Der det anborres på privat stikkledning er ansvarlig søker (rørlegger) forpliktet å varsle Hitra kommune når tilknytning foretas for at kommunen kan få registrert og kontrollert tilknytningen. Kart med påtegning av tilknytningspunkt skal overleveres Hitra kommune.

88 2.5.3 Tilknytting til hovedledning. Abonnenten er ansvarlig for legging av stikkledninger fra forbrukspunkt fram til og med anborringsklave/grensrør på hovedledning. Arbeidet skal utføres av fagkyndig personell og i henhold til NS nr Anborringsklave/grensrør til hovedledning skal bekostes og anskaffes av abonnenten. Driftsavdelinga leverer nødvendig materiell og utstyr på abonnentens bekostning. Driftsavdelinga skal foreta arbeider med montering av anborringsklave/grensrør på hovedledning, samt foreta tilkopling av stikk-/samleledninger på hovedledningen. For avløp skal driftsavdelinga tilpasse forgreningsrør på hovedledning. Abonnenten skal skaffe til veie nødvendig materiell Ulovlig - ikke godkjent - tilknytting til kommunale vann- og avløpsledninger medfører straffegebyr. Tilknytning kan ikke foretas før tilknytningsgebyr er betalt. Gebyrets størrelse framgår av pkt ÅRSGEBYR Årsgebyr for vann og/eller kloakk betales for eiendommer (hver boenhet) som er tilknyttet kommunal vann og/eller kloakkledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom Årsgebyrene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk med de reservasjoner som ellers følger av disse forskrifter. For bebyggelse/virksomhet som ikke brukes som bolig/fritidsbolig skal det som hovedregel installeres vannmåler. Det kan - dersom måler ikke er installert - fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Det gis ikke anledning til å fastsette en ren kvantumsrabatt for storforbrukere Eiendom som har installert godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og kloakk i henhold til målt vannforbruk og gjeldende pris per m 3. Dersom kloakkmengden avviker vesentlig fra målt vannforbruk, skal kloakkgebyret baseres på den kloakkmengde som bestemmes av teknisk komite. For eiendom som betaler etter målt vannforbruk, gjelder et minste årlig gebyr som fastsettes av kommunestyret. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsen i pkt Eiendom/virksomhet som ikke betaler gebyr etter målt forbruk, skal betale årsgebyr for vann og/eller avløp i henhold til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens størrelse. (Pkt i denne forskrift definerer hva som regnes som gebyrpliktig areal.) Årsgebyret fastsettes trinnvis, jfr. gebyrsatser i h.h.v. pkt og Dersom kloakkmengden avviker vesentlig fra stipulert vannforbruk, skal kloakkmengden baseres på den kloakkmengde som bestemmes av Teknisk komite Gebyr for vann og kloakk skal betales fra tilknytningsdato

89 2.7 FRADRAG I ÅRSGEBYRET For virksomheter som har kloakkvann som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningskloakk kan det beregnes et fradrag i årsgebyret for kloakk. Fradragets størrelse fastsettes ved avtale med Driftsavdelinga, eller hvis avtale ikke kommer i stand, av Teknisk komite. Avtale kan sies opp av begge parter med 1 års varsel. 2.8 TILLEGG I ÅRSGEBYRET Dersom kloakkvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens kloakkanlegg, kan det beregnes et tilleggsgebyr. Tilleggets størrelse fastsettes ved avtale mellom abonnent og Driftsavdelinga, eller hvis avtalen ikke kommer i stand, av Teknisk komite. Avtalen kan sies opp av begge parter med 1 års varsel Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank/slamavskiller, skal betale et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegget er gitt hvis arbeidet til den tid ikke er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære avløpsgebyr og gebyret beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning/vannmåler eller mangler ved kloakkanlegg/kloakkledning som har medført økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann og/eller kloakkgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære vann- og/eller kloakkgebyr og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet For private fellesledninger belastes samtlige brukere av fellesledningen med forannevnte tilleggsgebyr, jfr. pkt For bensin- og servicestasjoner med vaskeplasser - og som ikke betaler etter målt forbruk - betales en tilleggsgebyr for vann og/eller kloakk tilsvarende et årsforbruk på 400 m 3 pr vaskeplass/tappekran For svømmebasseng på eiendom - og som ikke betaler etter målt forbruk - betales en tilleggsgebyr for vann og/eller kloakk tilsvarende et årlig vannforbruk på: 50 m 3 for bassengvolum inntil 20 m3 80 m 3 for bassengvolum inntil 40 m m 3 for bassengvolum over 40 m3 Basseng under 3 m 3 er fritatt for gebyr. Bestemmelsen gjelder såvel fastmontert som demonterbare bassenger.

90 2.9 BESTEMMELSER FOR INSTALLASJON OG BRUK AV VANNMÅLERE I forretnings-/næringsvirksomhet skal det installeres vannmåler og for boligeiendom med flere enn en boenhet kan det installeres vannmåler og årsgebyr betales etter målt forbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og kloakk, kan begge parter kreve årsgebyret for vann og kloakk basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for kloakk blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Beregning av målt forbruk trer i kraft fra dato erklæring om installasjon er kommet kommunen i hende For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende: Måleren er abonnentens eiendom. Driftsavdelinga bestemmer type, plassering og størrelsen på måleren. Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir måleren borte eller skadet skal eieren omgående melde dette til Driftsavdelinga. Driftsavdelinga avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Samtlige utgifter i forbindelse med vannmåleren betales av eieren Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om etter gjennomsnittet av de nærmeste to avlesingsperioder før feilen er oppstått, og etter at den er utbedret For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser SÆRLIGE BEREGNINGSREGLER OG AVTALER Fritak for årsgebyr: For eiendom/bygning som ikke er i bruk kan det søkes skriftlig om fritak på årsgebyret for vann og kloakk under følgende vilkår: - Eiendommen/bygningen blir avstengt/frakoplet det kommunale vannledningsnettet. Dette skal besørges av kommunens personell. - Ved avstenging er det en forutsetning at det finnes en inn- eller utvendig hovedstoppekran for eiendommen/bygningen som skal plomberes av kommunens personell. - Eier betaler et avstengings-/frakoplingsgebyr i henhold til gebyrsatsene for å dekke kommunens utgifter med dette arbeidet. - Det kan søkes om fritak fra feieavgift. Fritak innvilges når ett av følgende vilkår er oppfylt: - ingen ildsteder er tilknyttet pipa - pipa er blendet over tak I begge tilfellene skal eier av eiendommen dokumentere at vilkårene er oppfylt For lokaler/driftsbygninger som ikke er i bruk og som ikke har installert vannmåler kan man etter søknad få betale et minimumsgebyr. Dette gjelder ikke bolig- og fritidseiendommer. Eier er ansvarlig for å melde ifra til kommunen dersom lokalene/driftsbygningene tas i bruk igjen. Ved unnlatelse av melding vil eieren bli etterberegnet med ordinær gebyr fra og med fritakstidspunktet.

91 For bygning som blir revet, opphører kommunale gebyr, når bygningens stikkledninger er frakoplet hoved-/fellesledning og anborringer tettet. Eier må svare for de utgifter som påløper ved frakoplingen Når arbeider på private vann- eller kloakkledninger nødvendiggjør korttidsavstenging/ utkopling fra det kommunale ledningsnettet, skal kommunen forestå avstenging/ påkopling. Abonnenten skal besørge nødvendig kunngjøring etter instruks fra kommunen. Abonnenten betaler avstengingsgebyr til kommunen i henhold til gebyrsatsene Kommunen har rett til å foreta avstenging av privat ledning uten forvarsel dersom det er lekkasje på abonnentens stikkledning som medfører drifts- og/eller leveringsproblemer for det øvrige kommunale ledningsnettet. Abonnenten må svare for faktiske kostnader knyttet til avstengingen Kirkene - samt alle lag og foreninger som driver idrettshus, grendehus m.m. - innvilges reduserte kommunale avgifter på lik linje med fritidsboliger i kommunen INNBETALING AV ÅRSGEBYR Gebyrer for 1. halvår gjelder årsavgift feie- og boligtilsyn og halvårsavgift for vann og kloakk. Gebyrer for 2. halvår gjelder halvårsavgift for vann og kloakk. Utfakturering skjer hhv april og oktober Blir vann- og/eller kloakkgebyret ikke betalt i rett tid, kan kommunen stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen dersom kommunelegen ikke motsetter seg det. For oppmøte i forbindelse med avstenging/frakopling og påsetting/påkopling av vannforsyning skal abonnenten betale avstengings- eller frakoplingsgebyr i henhold til kommunens gebyrsatser Krav på gebyr/avgift er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom SLAMTØMMING Virkeområde Forskriftene gjelder tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Den kommunale slamtømmingen omfatter hele Hitra kommune og er fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den i medhold av Forurensingsloven m/ forskrifter. Alle eiendommer som har - eller med bakgrunn i pålegg fra kommunen skulle ha hatt - slamavskiller, tett tank m.m. er pliktig til å være med i ordningen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra denne forskriften Kommunal saksbehandling Kommunestyret fastsetter og endrer forskrifter for den kommunale slamtømmingen og for gebyrregulativet. Kommunestyret avgjør alle større og prinsipielle saker angående den kommunale slamtømmingen i medhold av Forurensingsloven med rammeforskrifter Definisjoner Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer skal likevel

92 festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som slam regnes alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil. Det skal være kjørbar veg hele året og som tåler slambilens tyngde og bredde. Om nødvendig er det tankens eier som skal innhente tillatelse til eventuell ferdsel på veg over annen manns grunn. Dette skal innhentes og vedlegges søknad om utslippstillatelse. Maksimal avstand mellom vei og slamavskiller må ikke overstige 50 m. Største tillatte sugehøyde fra bunn tank til tømmebil må ikke overstige 6 m. Overdekning av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Øvrige plikter for de som installerer tett tank: - Tankens volum må være minimum 4 m3 pr. hytteenhet og minimum 6 m3 for hver boenhet. - Det tillates bare sertifisert glassfiberarmert tank. - Det tillates å føre bare svartvatn i tanken. - Gråvann ledes utenom, via synkekum og sandfilteranlegg på egen tomt. - Det må installeres lavtspylende toalett. - Det må installeres fulltank-alarm. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Eier av den enkelte slamavskiller plikter å holde området rundt slamavskilleren drenert slik at oppdrift av tanken forhindres. Videre må det etableres forankring på tanken for å unngå oppdrift etter tømming. Eier plikter å sørge for at tømming blir utført. Eier må selv ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenten skal ha tømming i henhold til forskriften. Mangelfull tømming i henhold til forskriften må påklages av eier/abonnent innenfor tømmeåret Tømming av slamavskillere m.m. Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømming av slamavskillere foretas i samsvar med Forskrift for mindre avløpsanlegg, samt forurensings-lovens 26 og 30. Forskriften sier at slamavskillere tilknyttet helårshus tømmes helt for slam ikke sjeldnere enn hvert 2. år. For fritidsbebyggelse ikke sjeldnere enn hvert 4. år. Tømmingen skal uføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Hitra kommune har innført tvungen slamtømming hvert 2. år for boligeiendommer og hvert 4. år for fritidseiendommer, årlig for tette tanker. Er det behov for det må de tømmes oftere. Dette kan pålegges av kommunen, eller at eier av eiendom selv bestiller hyppigere tømming enn pålagt.

93 Større slamavskillere tilknyttet andre virksomheter/institusjoner tømmes hvert 2. år eller oftere - avhengig av behov og/eller den tømmehyppighet som ligger til grunn i utslippstillatelsen. Nyetableringer av slamavskillere, eksempelvis ved nybygg eller ved nedsetting der det tidligere ikke har vært slamavskillere, innlemmes i tømmeordningen året etter at tillatelse/ferdigattest er gitt I henhold til lov av 13.mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall kan unntak fra slamtømmeordningen kun innvilges etter søknad for bestemt eiendom med grunnlag i at eiendommen er fjerntliggende eller vanskelig tilgjengelig. Loven gir ikke grunnlag for å unnta spesielle grupper, eksempelvis gårdsbruk Gebyr for tømming av slam a) I medhold av Forurensingslovens 34 kan kommunen ta gebyr fra eier/fester av eiendom som omfattes av ordningen. Selv om eier nekter tømming, eller at tømming ikke kan foretas av annen grunn, skal eier likevel betale årsgebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten - både kapitalkostnader og driftskostnader. Dersom eiendommen ikke er i bruk eller ligger svært utilgjengelig til kan man få innvilget fritak for slamtømming. Dersom eiendommen ligger så utilgjengelig til at tømming ikke kan foretas, kan kommunen trekke tilbake eldre utslippstillatelse, og kreve ny søknad om utslippstillatelse hvor man blant annet vil sette krav om tilgjengelighet. b) Størrelsen av gebyret fastsettes av kommunestyret. c) Abonnenter som er tilkoplet kommunal kloakkledning betaler årlig kloakkgebyr etter pkt. 3.2 eller 3.3 i gebyrregulativet. Ved behov for hyppigere tømming enn den årlige, dekkes kostnader i sin helhet av eier. Abonnenter som er tilkoblet kommunal kloakk med føring av gråvann i kommunalt anlegg og har egen slamavskiller på eiendommen, betaler gebyr i h.h.t. pkt Viser også til pkt i denne forskriften angående pålegg om fjerning/kortslutning av slamavskiller for de som er tilknyttet kommunal kloakkledning AVSLUTTENDE BESTEMMELSER INNKREVING, RENTER M.V. Gebyr for tømming av slamavskillere, boligtilsyn/feiegebyr samt tilknytnings- og årsgebyr for vann og avløp med eventuelle påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975, nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende OVERGANGSREGLER, IKRAFTTREDEN Disse forskrifter trer i kraft fra Gebyrregulativ i medhold av forskrifter blir å beregne med virkning fra 1.januar Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter og gebyrregulativ vedrørende vann, kloakk, slamtømming, og feiing.

94 Lokale forskrifter om tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og bestemmelser om betaling av gebyr Fastsatt av Hitra kommunestyre den , sak 149/10 med hjemmel i 5 i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 del jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9, 26 og 34, samt lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling og transport av slam i kommunen. 2. Virkeområde Forskriften gjelder tømming og transport av avløpsvann fra alle slamavskillere, tette tanker, minirenseanlegg m.v. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann jf forurensningsloven 26. Alle eiendommer mv. der det er slike slamanlegg skal være med i den kommunale slamtømmingsordningen og betale for tømmingen. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av denne forskrift. 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnr, eget festenr eller seksjonsnr, og som er tilknyttet renseinnretning. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka, men der fester eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som det framgår av lov om tomtefeste. Avløpsvann: Alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for avløps- og renseanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning, herunder gråvann, som er avløpsvann fra boliger og hytter uten vannklosett, og svartvann som er avløpsvann kun fra toalett. Ekstratømming: Tilleggstømming utenom fastsatt tømmeplan. Nødtømming: Tilleggstømming som må utføres innen 24 timer. Ordinær tømming: Planlagt tømming som skjer i den forhåndsvarslede perioden hvor tømming skjer i aktuelt område etter fastsatte tømmehyppighet gitt i eiendommens utslippstillatelse. Tilpasset tømming: Lovpålagt tømming av tette tanker kan utføres etter bestilling fra abonnenten, i stedet for ordinær tømming. Abonnenten varsler da kommunen, som vil utføre slik tømmingen innen 14 dager. Tømmeplan: Ruteplan, fastsatt av kommunen, for å gjennomføre en effektiv og rasjonell tømming av slam for et større område, som også hensyntar tømmehyppighet i gitte utslippstillatelser.

95 4. Kommunal innsamling av slam Forskriften gjelder for hele kommunen, med mindre kommunen selv unntar enkelteiendommer eller geografiske områder, hvor det ikke er muligheter for tilfredsstillende adkomst. Ingen kan utføre tømming av slamanlegg uten kommunens tillatelse. 5. Abonnentens plikter Abonnenten plikter å innordne seg kommunens tømmeplan. Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Lokk skal være kjøresikre når de kan bli utsatt for overkjøring. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Trær og busker som er til vesentlig hinder fjernes av abonnenten før tømming utføres. Hvis ikke dette er gjort må anlegget tømmes utenom fastsatte tømmeplan, og abonnenten kan bli ilagt ekstra gebyr. Abonnenten er pliktig til å holde tilsyn med eget anlegg og omgående utbedre skader på anlegget. Videre skal alle endringer i tekniske installasjoner, anleggsutførelse eller endret bruk varsles, jf plan- og bygningslovens bestemmelser. 5.1 Adkomst/hindringer Det må være kjørbar adkomstveg fram til maksimalt 50 meter fra slamanlegget. Som kjørbar adkomstveg regnes i dette tilfelle veg som er framkommelig og har bredde og styrke til å tåle slamtømmekjøretøy. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Adkomstvegen skal ha snuplass og dessuten kurvatur og stigningsforhold for å kunne betjene slambil, eventuelt annet slamkjøretøy. Hele anlegget må kunne tømmes fra samme oppstillingsplass, og bunn tank kan være maksimum 6 meter lavere enn høyeste terrengpunkt mellom bunn tank og oppstillingsplass. Anlegg som etter oppsatte tømmeplan ikke kan betjenes med slamsugebil på grunn av adkomstvegens beskaffenhet, vil bli betjent med tilpasset utstyr f.eks. traktor. Kommunen bestemmer hvilke eiendommer som må betjenes med slikt alternativt utstyr. Kommunen eller den som tømmer har ikke ansvar for skade på og vedlikehold av privat veg og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. Dersom abonnenten ikke har kjørbar adkomstveg for slamtømmekjøretøy, kan kommunen selv pålegge at abonnenten selv sørger for at slammet fraktes bort/disponeres på en helse- og miljømessig god måte. Slamhåndteringen skal godkjennes av kommunen. 5.2 Tilgjengelighet til anlegget Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Dersom abonnenten etter forhåndsvarsel ikke har klargjort slamanlegget inkl. adkomsveg for tømming, eller fraktet fram slammet mv, blir ikke ordinærtømming gjennomført. Ekstrakostnader som kommunen påføres dekkes av abonnenten, jf 7. Det er eiers plikt å sørge for at tømming blir utført d.v.s. at eier må ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom den fastsatte tømmeplan, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften eller gitt utslippstillatelse. 6. Kommunens plikter Kommunen fastsetter tømmeplan, og plikter å sende varsel om tømming til abonnentene 1-2 uker før tømming skal skje, mens fritidsabonnenter skal varsles 3-4 uker før tømming skal skje. Kommunen plikter å tømme alle anlegg som omfattes av denne forskrift i tråd med gitt utslippstillatelse og den tømmehyppighet som er beskrevet i 6.1. For å dekke abonnentenes ulike behov skal kommunen i tillegg til ordinær tømming kunne tilby ekstra- og nødtømming, samt tilpasset tømming for tette tanker.

96 Kommunen har rett til å tilbakeføre rejektvann fra slambil til slamanlegget som tømmes. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Etter tømming skal anlegget forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Abonnenten varsles etter utført tømming, og om eventuelle observert avvik. 6.1 Tømmehyppighet a) Eiendommer med fast bosetting og næringseiendommer tilknyttet slamavskiller, tømmes minimum hvert annet år. b) Eiendommer uten fast bosetting tilknyttet slamavskiller tømmes etter behov, men minimum hvert fjerde år. c) Tette tanker tømmes etter behov, men minimum hvert år. d) For kommunale slamavskillere og større fellesanlegg fastsetter forurensningsmyndigheten egne tømmerutiner. e) I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Kommunen sørger for tømming etter fastlagte tømmeplan. Abonnenter kan selv be kommunen om at tømmehyppigheten blir årlig, og at dette innarbeides i kommunens tømmeplan og utføres som ordinær tømming. Må tømmehyppigheten økes ytterligere må abonnenten selv bestille ekstraeller nødtømming. Kommunens tømmeplan skal maksimalt variere med seks uker i forhold til fastsatte tømmehyppighet og siste utførte tømming, jf 6.1 a-c. 7. Gebyrer I medhold av forurensningslovens 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen. Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Avgiftsplikt inntrer senest 6 måneder etter at utslippstillatelse er gitt. Gebyret graderes etter størrelsen på anlegget og fastsettes av kommunen selv, sammensatt av følgende gebyrelementer: a) Oppmøtepris kr/anlegg (O) b) Tømming og behandling fra slamavskiller kr/m3 (P1) c) Tømming og behandling fra tett tank kr/m3 (P2) Årsgebyr beregnes slik: Årsgebyr = (O + (V x P)) x T, der O er oppmøtepris, V er tankvolum - minimum 4 m3, med tillegg for overskytende m3, P er tømme- og transportpris (P1 for slamavskiller, P2 for tett tank), T er tømmehyppighet jf 6.1. For årlig tømming vil T være 1, for tømming hvert andre år 0,5, og for tømming hvert fjerde år 0,25. Alle gebyr forutsetter at tømming skjer i etter fastsatte tømmeplan, eller som tilpasset tømming for tette tanker. I tillegg til ordinært årsgebyr for anlegget, skal det, hvor det er aktuelt, svares for følgende ekstratjenester: 1. Vanskelig tilgjengelighet - jf 5.1 tredje ledd 50 % påslag på oppmøtepris 2. Manglende klargjøring - jf 5.2 første ledd 100 % påslag på oppmøtepris 3. Tømming utenom fastsatte tømmeplan - jf 5.2 annet ledd 50 % påslag på oppmøtepris 4. Nødtømming - jf % påslag på oppmøtepris Gebyrer for slamtømming med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende.

97 8. Unntak Kommunen kan etter begrunnet søknad, gi dispensasjon fra denne forskriften. 9. Delegering av myndighet Forurensningsmyndigheten etter denne forskrift tillegger kommunen, som kan delegere sin myndighet til HAMOS Forvaltning IKS, med hjemmel i forurensningslovens 83. Likevel kan kommunes myndighet til gi vilkår for utslippstillatelse og å unnta enkelte eiendommer eller geografiske områder etter 4, samt plikt til å fastsette slamgebyrer, jf. 7, ikke delegeres. 10. Klageadgang Vedtak i gjort etter denne forskrift kan påklages i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 11. Sanksjoner og straff Overtredelse av denne forskriften straffes med bøter jfr. forurensningslovens kapitel annet ledd. 12. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter om slamtømming og bestemmelser vedrørende slamgebyr. Forskrift om husholdningsavfall, HAMOS Forvaltning IKS

98 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2012/91-13 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune 2 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Gjennomføring av prosess 3 Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune - Høringsuttalelser og vurdering Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 2. Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Enstemmig. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Underskriftskampanjen «Underskriftskampanje for bevaring av dagens skolestruktur og grendene i Hitra kommune» ble lagt fram for komiteen. Kampanjen omfattet 119 underskrifter, og er gjennomført i regi av FAU ved Kvenvær oppvekstsenter. Kommunalsjefen gikk gjennom høringsuttalelsene og rådmannens konklusjon Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

99 Side 2 av 2 Vedtak: 3. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 4. Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Votering: Enstemmig Innstilling: 5. Hitra kommunestyre vedtar Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune slik den foreligger som vedlegg til denne sak. 6. Økonomiske konsekvenser, både investerings- og driftskostnader, som følge av planen innarbeides i Budsjett 2013 / Handlingsprogram Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

100 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre fattet vedtak knyttet til sak 143/11 Budsjett 2012 / Økonomiplan i møte den I budsjettvedtaket gir kommunestyret oppvekstkomiteen oppgaver knyttet til å se på hvordan en skal organisere oppvekstsektoren i et langsiktig perspektiv. Det vises til oversendelsesforslag fra Fremskrittspartiet, forslagets pkt. 1, som ble enstemmig vedtatt oversendt: Hitra kommune har en økt tilflytting og satsing på næringsutvikling, både i kommunesenteret og Jøstenøya. Vi ser spesielt endringer i skolebehov/elevplasser ved de enkelte skoler/oppvekstsentre. Kommunestyret ber med bakgrunn i dette om at oppvekstkomiteen utreder behovet for rask utbygging av Fillan skole/hitra ungdomsskole slik at man får løst trangboddhet for elever og lærere. I den sammenheng bør også oppvekstkomiteen vurdere å undersøke muligheten for en framtid, felles ungdomsskole med videregående. Dette vil kunne løse framtidige økt press på barneskolen. Vi ser også at Kvenvær skole har et nedadgående elevtall og kommunestyret ber Oppvekstkomiteen følge spesielt med her med tanke på om vi har et godt nok faglig og mangfoldig skoletilbud til elevene i tillegg til det sosiale tilbud. Hitra formannskap fattet slikt vedtak i møte den i sak 137/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan : Nytt tiltak i 2013: Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr , finansieres med lån kr og momskompensasjon kr Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i sitt møte den i sak 19/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan , vedtakets pkt. 1: Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenes- og skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum år. Oppvekstkomiteen formulerte slik tilleggsbestilling i komiteens møte den 19. september: 1. Mulige strukturelle endringer bes utredet med fokus på å synliggjøre muligheter for ett felles trinn for Hitra kommune, i tillegg til tidligere bestilling om mulig tilbakeføring av trinn til Barman skole. 2. Det skal gis en pedagogisk vurdering knyttet til strukturendringene. 3. Strukturelle endringer skal kostnadsberegnes og mulige netto effektiviseringsgevinster skal synliggjøres. Rådmannen utferdiget, på bakgrunn av ovenfor nevnte bestilling et høringsutkast til barnehageog skolebruksplan. Det vises til vedlegg. Oppvekstkomiteen fattet følgende vedtak i komiteens møte den : 1. Barnehage- og skolebruksplan for Hitra kommune legges ut på offentlig høring i perioden Høringen kunngjøres i lokalavisa og på kommunens nettsider. 2. Samarbeidsutvalgene barnehager, skoler og oppvekstsentra skal uttale seg til planen. Votering: Enstemmig Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

101 Side 4 av 4 Saksopplysninger En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Hitra kommune har våren og sommeren 2012 utformet planstrategier for kommunen. Planstrategiene skal beskrive grunnlag for rullering av kommunens kommuneplan. I planstrategien vil kommunen beskrive behovet for analyser som grunnlag for å legge strategier i kommuneplan- dokumentet. Det vises til Plan og bygningslovens 10-1 (Utdrag): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Følgende er beskrevet i planstrategiene: Kommunen har kapasitetsutfordringer på både lang og relativt kort sikt. Disse utfordringene skal belyses i denne prosessen. Barnehage- og skolebruksplanen skal derfor inneholde i hovedsak 3 hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner osv. Analysen skal belyse utfordringene på kort sikt og lang sikt. 3. Modeller for framtidig barnehage- og skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetsutvidelser / kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på investeringskostnader knyttet til foreslåtte tiltak. 4. Modellene skal legges dagens skolestruktur til grunn med 5 grunnskoler. Det skal legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til en mulig framtidig struktur med 1-4 skoler i kretsene Strand og Knarrlagsund, i tillegg til Barman og Kvenvær. Det skal videre legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til tilbakeføring av trinn fra Fillan skole til Barman oppvekstsenters skole. Framdrifts- og milepelsplan Vedtakene som danner grunnlaget for denne prosessplanen er/skal gjennomføres høsten Dette innebærer følgende framdrifts- og milepelsplan: 2012 Uke ma ti on to fr lø sø Møter Behandling Merknader Sept Okt Nov OPK 27.09: Barnehage- og skolebruksplan høring. Tertialrapport 2/ OPK 25.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling FSK FSK 30.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling KST 8 29 KST 08.11: Barnehage- og skolebruksplan Vedtak KST Innledere Fillan barnehage v/ Toril Fjeldvær Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

102 Side 5 av 5 Høring Høring har vært kunngjort i lokalavisa en gang. Samtlige enheter innenfor oppvekstområdet har fått oversendt høringsutkastet, og Samarbeidsutvalgene er blitt informert om vedtakets pkt. 2. Ved høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra alle samarbeidsutvalg ved enhetene innenfor oppvekstområdet. Det er i tillegg mottatt separate uttalelser fra FAU ved Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter. Personalet ved småskoletrinnet og personalet samlet ved Fillan skole har også uttalt seg separat. I tillegg har Utdanningsforbundet Hitra og Hitra SV avgitt uttalelse. Rådmannen har delt høringen i tre deler: 1. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene 2. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene 3. Forhold knyttet til skolestruktur Høringene kan sammenfattes slik: Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene Høringsdokumentet inneholder forslag med utbygging ved Fillan barnehage, bygge ny barnehage i Fillan og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det er stort sett enighet om at det beste alternativet er å bygge ut eksisterende barnehage på Fillan, Utdanningsforbundet formulerer «ny eller utbygd barnehage» - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det uttrykkes en hvis skepsis til såkalte «modulbygg» med tanke på muligheter til fleksible løsninger - Det bes om at såkalte «utvidede avdelinger» begrenses eller tas bort. - En enhet og utdanningsforbundet frarår å bygge barnehager over 60 plasser. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene Høringsdokumentet inneholder forslag om utbygging ved Fillan skole, utbygging ved Barman OS og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med 1-4 skole og barnehage i Fillan. - Personalet ved Fillan skole, samarbeidsutvalget ved Fillan barnehage og Hitra SV ønsker utbygging ved eksisterende Fillan skole. - Utdanningsforbundet ønsker at trinn elever i Barman krets flyttes tilbake til Barman, og at utbygging skjer der. - Flere uttrykker bekymring knyttet til utearealet ved Fillan skole, og det foreslås en gjennomgang for å optimalisere arealet rundt skolen. Forhold knyttet til skolestruktur Høringsdokumentet inneholder beregninger knyttet til mulig flytting av mellomtrinnene ved hhv. Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter til Fillan, og tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. - Alle høringsuttalelser konkluderer i all vesentlighet med at strukturene bør opprettholdes som de er. Alle høringsinstanser fraråder flytting av mellomtrinn fra Strand og Knarrlagsund til Fillan. - Utdanningsforbudet ønsker tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

103 Side 6 av 6 Vurdering Rådmannen ser at utviklingen i barnetallet / tilflyttingen synes å stagnere noe. Vurderingene er basert på at det ikke er kommet nye barnehagesøknader siste 2 ½ måned. Det er heller ikke kommet nye elever siden skolestart. Utsiktene i verdensøkonomien gir ingen indikasjoner på at krisen i Europa har snudd. Dette påvirker særlig eksportnæringene, som opplever reduksjon i etterspørselen, og dermed ikke ekspanderer i samme takt som før. Rådmannen vil likevel anbefale at vekstraten indikert gjennom middels nasjonal vekst fortsatt følges. Dette gir et behov på 3 nye avdelinger fram mot I og med at prognosene er så vidt usikre vil en anbefale trinnvis utbygging og bruk av modulbygg. Skolestruktur Vurderingene knyttet til flytting av mellomtrinnene ved Knarrlagsund og Strand oppvekstsenter er frarådet fra alle høringsinstanser. En tilbakeføring av mellomtrinnet i Barman krets til Barman OS skole er vurdert forskjellig av høringsinstansene. Slik rådmannen ser det er det opp til politikerne å vurdere hvor vidt en vil ta i bruk virkemidlene med eventuell sentralisering av mellomtrinn i kommunen. Innsparingseffekten er beskrevet i plandokumentet. Kapasitetsutfordringer Rådmannen har, på bakgrunn av tallmaterialet i planen, høringsuttalelsene og vurderinger knyttet til investeringene, funnet å anbefale kommunestyret å gjennomføre følgende strategi for kapasitetsutvidelse innenfor oppvekstområdet: Barnehage Rådmannen anbefaler at det foretas en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage slik: År Tekst m2 Kostnad 2013 Bygging av en ny 4. avdeling med tilhørende fellesareal som 2014 modulbygg (m2 pris = ,- inkl. mva). 150 m2 kr , Renovering av eksisterende barnehagebygg 2016 (m2 pris = ,- inkl. mva). 350 m2 kr ,-? Ved behov, bygging av en ny 5. avdeling med tilhørende fellesareal som modulbygg. (m2 pris = ,- inkl. mva). 150 m2 kr ,- TOTALT 650 m2 kr ,- Dersom det skulle bli behov for ytterligere en avdeling vil dette ha tilnærmet samme pris som ny 4. og 5. avdeling beskrevet overfor. Modulbygg Rådmannen vil gjennomføre møter med aktuelle utbyggere for å se på kvaliteten på såkalte «modulbygg». Videre må det gjennomføres befaringer for å se på denne type for vurdering av standarden. Det er viktig at byggene fyller kravene til TEC 10 (som opplyst fra leverandørene), og i tillegg oppfyller visse minstekrav når det gjelder tilknytning til eksisterende bygg, utforming og fleksibilitet. Rådmannen vil deretter starte prosjektering og valg av entrepriseform for tiltaket. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

104 Side 7 av 7 Skole Rådmannen anbefaler at det gjennomføres utbygging av eksisterende Fillan skole. Utbygging kan skje i bakkant av dagens mellom- og småskoletrinnsfløy. Denne utbyggingen bør skje ved bruk av modulbygg. Følgende tiltak anbefales gjennomført: År Tekst m2 Kostnad Utbygging mellomtrinnsfløy (3 kl.rom / gr.rom / garderobe) som modulbygg (m2 pris = ,- inkl. mva). 350 m2 kr ,- Utbygging garderober småskoletrinn m2 kr ,- (m2 pris = ,- inkl. mva) Utbygging av lærerarbeidsplasser som modulbygg. 106 m2 kr ,- (m2 pris = ,- inkl. mva). TOTALT 486 m2 kr ,- Utvidelse av garderobeanlegg for småskolen kan prioriteres gjennomført tidligere enn Det er her snakk om et tilbygg til eksisterende anlegg. Utbygging av mellomtrinnsfløy og lærerarbeidsplasser bør gjennomføres samlet, som ett anbud. Dette fordi denne utbyggingen vil måtte utføres på samme sted / i sammenheng. Det bør vurderes en totalgjennomgang av utearealene ved Fillan skole, gjerne ved bruk av ekstern kompetanse (Landskapsarkitekt med spesialisering på skolebygg). Eksisterende brakkerigg er godkjent for 2 år. Det kan søkes om ytterligere 2 års tilleggs godkjenning. Briggen ble etablert og tatt i bruk høsten Siste frist for innflytting i permanente lokaler er dermed Rådmannens viser forøvrig til vedleggene: 1. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune 2. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Gjennomføring av prosess 3. Barnehage- og skolebruksplan i Hitra kommune Høringsuttalelser og vurdering Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Etablering av SiO samhandlingsenhet Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1) Plan for etablering og drift av kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp 2) Avtale mellom deltakerkommunene i SiO og St. Olavs Hospital HF om etablering og drift av øyeblikkelig-hjelp-senger 3) Søknad om tilskudd til etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig-hjelp-senger Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommune slutter seg til søknaden om tilskudd til etablering og drift av interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, herunder særavtalen med St. Olavs Hospital HF om etablering av sengepost i tilknytning til LiO. 2. Hitra kommune slutter seg til at det forhandles om en eventuell avtale med St. Olavs Hospital HF om videreutvikling av sengeposten med bl.a. etterbehandlingssenger. Det er en forutsetning at økonomisk og faglig/juridisk ansvar er avklart. Ny avtale forutsettes godkjent av deltakerkommunene. 3. Deltakerkommunene skal i fellesskap bidra til at SiO kan ivareta utvikling av det regionale helsetilbudet. Hver deltakerkommune ber rådmannen oppnevne en koordinator som skal være kommunens kontaktpunkt for videreutvikling av helsetilbudet i regionen. Videreutvikling av samhandlingsenheten konkretiseres i en årlig utviklingsplan. 4. Samarbeidsavtalen mellom kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rennebu, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal om legevakt, med tilhørende vedtekter, opphører fra det tidspunkt SiO samhandlingsenhet er i drift. 5. Hitra kommune sier opp avtalen med St. Olavs Hospital HF om legevakt (LiO). Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

171 Side 2 av 2 Innstilling: 6. Hitra kommune slutter seg til søknaden om tilskudd til etablering og drift av interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, herunder særavtalen med St. Olavs Hospital HF om etablering av sengepost i tilknytning til LiO. 7. Hitra kommune slutter seg til at det forhandles om en eventuell avtale med St. Olavs Hospital HF om videreutvikling av sengeposten med bl.a. etterbehandlingssenger. Det er en forutsetning at økonomisk og faglig/juridisk ansvar er avklart. Ny avtale forutsettes godkjent av deltakerkommunene. 8. Deltakerkommunene skal i fellesskap bidra til at SiO kan ivareta utvikling av det regionale helsetilbudet. Hver deltakerkommune ber rådmannen oppnevne en koordinator som skal være kommunens kontaktpunkt for videreutvikling av helsetilbudet i regionen. Videreutvikling av samhandlingsenheten konkretiseres i en årlig utviklingsplan. 9. Samarbeidsavtalen mellom kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rennebu, Rindal, Skaun, Snillfjord og Surnadal om legevakt, med tilhørende vedtekter, opphører fra det tidspunkt SiO samhandlingsenhet er i drift. 10. Hitra kommune sier opp avtalen med St. Olavs Hospital HF om legevakt (LiO). Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

172 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken I form av en mulighetsstudie har SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen) i perioden utredet hvilke muligheter og utfordringer som følger av Samhandlingsreformen for SiO sine 13 deltakerkommuner. Lokale arbeidsgrupper, lokale prosjektledere og regional arbeidsgruppe har utviklet faglige anbefalinger oppsummert i åtte delrapporter. Styringsgruppen for SiO fattet 29. juni 2011 vedtak om å fremme politisk sak i eierkommunene om å videreføre SiO i et forpliktende interkommunalt samarbeid, herunder etablering av en samhandlingsenhet og opprette interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LiO (legevaktsamarbeidet i Orkdalsregionen). Kommunestyrene fattet i løpet av august/september 2011 positivt vedtak om et forpliktende interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester. Èn av kommunene valgte å trekke seg i fra samarbeidet. I styringsgruppemøtet 29. september 2011 valgte styringsgruppen Orkdal kommune som vertskommune for det interkommunale samarbeidet, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet etablering og drift av SiO Samhandlingsenhet; etablering og drift av interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp; kobling mellom LiO og SiO og vurdert behov for etterbehandlingssenger. Gruppen har nå oppsummert sitt arbeid og kommet med anbefalinger om videre tjenestesamarbeid. Vurdering I LOV nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3.5 omhandler kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp. I paragrafens tredje ledd som enda ikke er trådt i kraft pålegges kommunen å «sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til». Pålegget er varslet å tre i kraft fra For å være i forkant av pålegget og forhåpentligvis redusere kommunenes bruk av sykehussenger som de har medfinansieringsansvar for opprettes et interkommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Dette kan evt. senere utvides til å omfatte etterbehandlingssenger, og foreslås etablert slik: 1. Fra ultimo 2012 opprettes 7 interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus. Sengeposten organiseres som en del av SiO Samhandlingsenhet, som i tillegg omfatter interkommunal legevakt (LiO) for de samme kommunene. 2. Det forhandles med St. Olavs Hospital HF om å etablere etterbehandlingssenger i tilknytning til den interkommunale sengeposten innen Forhandlingene må avklare både det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret for pasientene som etterbehandlingssengene planlegges brukt til. Målgruppen er somatiske pasienter som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden skal ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

173 Side 4 av 4 merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging som ikke kan vente. Dersom tilbudet ikke etableres, vil disse pasientene ellers bli innlagt i sykehus. Følgende pasientgrupper foreslås omfattet av tilbudet: forverring av kroniske lidelser, akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring og observasjon og enklere utredning. Oppholdets varighet begrenses til 3 døgn, men i spesielle tilfeller kan varigheten forlenges til totalt 5 døgn. Pasienter som vurderes for et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp skal alltid vurderes av lege før innleggelse. Fastlege/legevaktlege/sykehjemslege og vaktlege ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten har innleggelsesmyndighet. Driftskostnadene for SiO Samhandlingsenhet forutsettes å samsvare med de beregninger staten har lagt til grunn for sitt tilskudd til kommunene. Det skal ikke kreves egenbetaling for pasienter som innlegges i den interkommunale døgnenheten for øyeblikkelig hjelp. Det er framforhandlet en samarbeidsavtale mellom deltakerkommunene i SiO og St. Olavs Hospital HF en forutsetning for å søke om statlig tilskudd til formålet. Det anbefales at det i tillegg forhandles en avtale for samarbeid om opplæring, råd - og veiledning om pasientbehandling og diagnostikk. En av forutsetningene for å etablere sengeposten ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus er lokaliseringen av og tilknytningen til LiO. Grunnlaget for dagens LiO er kommunestyrevedtak i de daværende deltakerkommunene vinteren 2007, arbeidsgruppens rapport av , forhandlinger første halvår 2009 med nye kommuner inn i LiO (Hitra og Frøya), forhandlinger med Surnadal første halvår i 2010 og vedtak om å innlemme Rennebu høsten LiO er etablert som interkommunalt samarbeid med eget styre etter kommunelovens 27 nr. 1. LiO skal kvalitetsmessig oppfylle kravene i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. LiO forutsettes å ha lik kvalitet og tilgjengelighet for befolkningen i alle de deltakende kommunene. Siden legevakten er lokalisert til St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sykehus, vil det være noe ulik tilgjengelighet for befolkningen i LiO-kommunene, men lik kvalitet sikres blant annet gjennom størst mulig bruk av felles rutiner for legevaktens håndtering av situasjoner i kommunene. Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å ta egne beredskapsmessige hensyn ved opprettelsen av den interkommunale legevaktordningen i henhold til Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester m.m. 12. LiO (Legevaktordningen i Orkdalsregionen) har vært i drift i vel fire år, og er evaluert av deltakerkommunene (10 kommuner) som et vellykket interkommunalt tiltak. I oppfølging av Samhandlingsreformen ønsker kommunene nå å bygge videre på den plattformen som er etablert med LiO ved å legge LiO inn som en del av tjenestesamarbeidet i SiO Samhandlingsenhet. Dette innebærer at dagens styre for LiO utgår, og at LiO omfattes av det vertskommunesamarbeidet som forutsettes vedtatt. Fremdeles er delprosjekter igangsatt som en del av mulighetsstudien ikke avsluttet. Prosjekt om folkehelse, kreftomsorg, basismodell for kommunale helse- og omsorgstjenester, HPH (helhetlig pasientforløp) og elektronisk meldingsutveksling avsluttes i løpet av året eller tidlig neste år. Det Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

174 Side 5 av 5 forutsettes SiO Samhandlingsenhet avslutter og eventuelt fører prosjektene over i drift når prosjektperioden er slutt eller viderefører delprosjekter der dette er hensiktsmessig. Det er ønskelig at SiO Samhandlingsenhet skal spille en viktig rolle for fagutvikling og kompetanseheving i deltakerkommunene. Rollen bør utvikles i samarbeid med kommunekoordinatorene (tidligere lokale prosjektledere), som vil være det faglige bindeleddet mellom Samhandlingsenheten og den enkelte deltakerkommune. For å sikre at kommunenes intensjon og ambisjon om tjenestesamarbeid (SiO) ivaretas og videreutvikles, bør det vurderes å lage en plan for dette i løpet av de neste seks månedene. Realisering av SiO Samhandlingsenhet (inkludert kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp og LiO) forutsetter at alle deltakerkommuner fortsatt er med videre, og bidrar med ressurser tilsvarende det statlige tilskuddet til formålet. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Etablering og drift av interkommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp vil kreve at kommunenes statlige tilskudd til formålet går inn i driften av SiO Samhandlingsenhet med tilhørende sengepost. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Tiltaket vil styrke kommunenes evne til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til egne innbygger. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

175 Vedlegg 1 Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal Plan for etablering og drift av interkommunale øyeblikkelig hjelp senger i SiO Helseregion; Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa Juni 2012

176 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 3 1 Innledning 4 2 Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold 5 3 Status 2012 og framtidig behov i kommunene 6 4 Nytt kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud Beregning av antall øyeblikkelig hjelp senger Lokalisering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger Beskrivelse av målgruppen Oppholdets lengde Innleggelsesmyndighet henvendelse Kompetansekrav, bemanningsplan og driftsbudsjett Utstyr og støttefunksjoner Samarbeid med St. Olavs Hospital HF Interkommunalt samarbeid i SiO 14 5 Dokumentasjonssystemer Elektronisk journalsystem (EPJ) GERICA Kvalitetssystem og rutiner 15 6 Informasjon 15 7 Måleindikatorer 16 8 Utkast til prosedyre for innleggelse i øyeblikkelig hjelp i kommunalt døgntilbud 17 9 Utkast til prosedyre for innleggelse i hastetilbud/akuttseng i sykehjem 20 0 Sammendrag 2

177 Det etableres et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 7 kommunale øyeblikkelig hjelp senger ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus. Tjenesten om øyeblikkelig hjelp døgnopphold legges til SiO samhandlingsenhet som i tillegg omfatter interkommunal legevakt (LiO) for de samme kommunene. Fase 2. Det planlegges 7 etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus innen 2016 i tilknytning til øyeblikkelig hjelp enheten. Planen beskriver tilbudet i fase 1. Tilbudet i fase 2 må baseres på erfaringene fra fase 1 og videreutvikling av samarbeidet med St. Olavs Hospital. Målgruppen er somatiske pasienter som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden skal ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, som ikke kan vente. Dette gjelder pasienter som ellers ville vært innlagt på sykehus dersom tilbudet ikke eksisterte. Det foreslås følgende pasientgrupper; forverring av kroniske lidelser, akutt (ny)tilstand med behov for rask avklaring og observasjon og enklere utredning. Oppholdets varighet begrenses til 3 døgn, men kan i spesielle tilfeller utvides til totalt 5 døgn. Pasienter som vurderes for et kommunalt øyeblikkelig døgntilbud skal alltid vurderes av lege før innleggelse. Innleggelsesmyndighet er fastlege/legevaktslege/sykehjemslege og vaktlege ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten. Enhetens pleiepersonell består av erfarne sykepleiere. Det tilsettes en lege i 50 % stilling som har det overordnede faglige ansvaret for øyeblikkelig hjelp enheten og legevakten i Orkdalsregion (LiO). Det tilsettes ytterligere 5 leger i totalt 100 % stilling. Disse skal fordele ansvaret for visitt og beredskap ved enheten. Legevakten yter øyeblikkelig hjelp hvis noe uforutsett oppstår på kveld/natt når det ikke er lege i beredskap på posten. Dette tilsvarer det ansvaret legene har for øyeblikkelig hjelp i sykehjem og hjemmetjeneste i SiO kommunene generelt. Det forutsettes at personalet i LiO, nå ansatt i Helseforetaket, overføres til vertskommunen. Det vil være nødvendig for det framtidige tilbud at det ytes faglig støtte i fra St. Olavs Hospital HF. Driftskostnaden i fase 1 tilsvarer kostnaden som staten har beregnet. Det skal ikke kreves egenbetaling for pasienter som innlegges i den kommunale døgnenheten for øyeblikkelig hjelp. Det anbefales at det utarbeides avtale mellom SiO og St. Olavs Hospital HF i h.h.t. samarbeid innenfor undervisning, råd/veiledning av pasientbehandling og diagnostikk. Orkdal Svein Jarle Midtøy, prosjektleder SiO Heidi Taraldsen, leder faggruppe SiO 1. Innledning 3

178 I SiO Helseregion har det vært arbeidet i prosess med utvikling av et faglig forsvarlig driftsopplegg for SiO øyeblikkelig sengepost siden oktober En tverrfaglig arbeidsgruppe har utviklet innholdet i denne plan. Arbeidsgruppen har bestått av: Heidi Taraldsen leder av faggruppe SiO Per Melien kommuneoverlege Bjørn Heggløv fagansvarlig lege i LiO Astrid Fagerli tillitsvalgt lege i LiO Gunnhild Eidsli rådmann og styremedlem i LiO Ida Lise Salberg daglig leder Orkdal Sjukehus Tore Jyssum seksjonsoverlege anestesi Orkdal Sjukehus Siegfried Gutschmidt - seksjonsoverlege medisin Orkdal Sjukehus Inger Lise Øyan Waade sykepleier Milly Bente Nørset helse-og omsorgsleder Svein Jarle Midtøy prosjektleder SiO Arbeidsgruppen har hatt følgende mål/mandat: Utforme døgntilbud for øyeblikkelig hjelp til pasienter og brukere med behov for helse- og omsorgstjenester straks. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 1. Understøtte kommunenes etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalt. 2. Skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom kommune - og spesialisthelsetjenesten gjennom strukturerte pasientforløp 3. Oppnå bedre kostnadseffektivitet for kommunene, spesialisthelsetjenesten og samfunnet for øvrig. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) er kommunene pliktig til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra og med 2012, men som blir lovpålagt fra Denne planen er avgrenset til oppbyggingen av et somatisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og er basert på helsedirektoratets veiledningsmateriell om kommunes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold (februar 2012). Tilbudet etableres ved St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sykehus. Tilbudet har som mål å være bedre eller et like godt alternativt tilbud til spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten for den aktuelle målgruppen, slik at antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med i alt 9790 innen utgangen av I løpet av 2013 skal antall behandlingsdøgn i sykehus reduseres med 3916 for den aktuelle målgruppen. Kommunenes nye tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold er basert på et samarbeid mellom kommunene Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Meldal, Skaun, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa samt St. Olavs Hospital HF. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet kommer i tillegg til hastetilbud/akutt senger i sykehjem. Partene har forankret det nye tiltaket i samarbeidsavtalen mellom kommunene og St. Olavs Hospital HF. 2. Kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold 4

179 Kommunene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen (helseog omsorgstjenesteloven 3-5 og 3-1). Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Kommunene ivaretar i dag normalt vurderingen av pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevaktordningen og fastleges plikt til å ta imot egne listepasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd som lyder: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Pasienter kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, vil i hovedsak være pasienter med kjente sykdommer, som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. (Prop. L 91 ( ) punkt ). Plikten til å ha tilbud om døgnopphold gjelder bare pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen, og som kommunen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Når det gjelder helsehjelp vil det være en medisinskfaglig vurdering som må ligge til grunn for at pasienten trenger øyeblikkelig hjelp, og om kommunen har et relevant tilbud og forutsetninger for å yte hjelpen, eller om pasienten må henvises videre. Dersom det er tvil om pasienten vil få forsvarlig behandling i kommunen, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Det er normalt fastlegen, sykehjemslegen eller legevaktslegen som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få sin behandling. Kommunens plikt til å tilby døgnopphold gjelder når det må antas at hjelpen er «påtrengende» nødvendig, jf lovteksten 3-5. Kommunen står selvsagt fritt til å opprette antall plasser og tilbud også utover det minstekrav som loven beskriver. Krav til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Sykehuset skal derfor ikke redusere sine tilbud før avtaler er inngått med kommunen hvoretter kommunen etablerer nye tilbud i samsvar med de lovkrav som gjelder. I forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester presiseres det at kommunen ikke kan kreve egenandel for opphold i kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, jf. 1 andre ledd b. 3. Status 2012 og framtidig behov i kommunene (SSB s befolkn.framskr. 80+ og 90+; ) 5

180 Tabell viser anbefalinger i Rapport IS 1958 Samhandlingsstatistikk 2010 Frøya Hitra Snillfjord Hemne Agdenes Orkdal Meldal Skaun Rennebu Rindal Surnadal Halsa Sykehjemsdekning 18 % Korttidsplasser 15 % Høyeste nivå hjemmesykepleie 18 % Behov høyeste 98 nivå Har Behov Behov Nytt kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kapittel 4 beskriver fase 1 med følgende tema som har betydning for etableringen; beregning av antall plasser for øyeblikkelig hjelp, lokalisering av tilbudet, beskrivelse av målgruppen med inklusjons- og eksklusjonskriterier, oppholdets lengde, innleggelsesmyndighet, kompetansekrav, støtte-funksjoner og utstyrsbehov, dokumentasjonssystemer, implementeringsfasen og måleindikatorer. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra kommunene og St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus, har vurdert muligheten for å etablere kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp allerede fra ultimo Arbeidsgruppen foreslår å søke Helsedirektoratet om driftsmidler for 2012 for etablering av interkommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. St. Olavs Hospital HF ved avdeling for samhandling ønsker også å etablere etterbehandlingssenger i tilknytning til den kommunale enheten for øyeblikkelig hjelp. Dette er ikke utredet av arbeidsgruppen, men vil være et klart utviklingsområde for samarbeid om effektive og gode tilbud til befolkningen i Orkdalsregionen. Tilbudet etableres i to faser: Fase 1. Fra ultimo 2012 opprettes 7 kommunale øyeblikkelig hjelp senger ved St. Olavs Hospital, Orkdal Sykehus. Driften av døgnopphold for øyeblikkelig hjelp legges til SiO samhandlingsenhet, som i tillegg omfatter interkommunal legevakt (LiO) for de samme kommunene. Fase 2. Det planlegges 7 etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sykehus innen 2012 i tilknytning til etableringen av enheten for øyeblikkelig hjelp. 4.1 Beregning av antall senger for øyeblikkelig hjelp 6

181 I forarbeidene til St. meld. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) og Prop. 91 L ( ) har Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn at døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp som kan overføres til kommunen er på omtrent liggedøgn på landsbasis. Beregningsgrunnlaget for Orkdal kommune er kr ,- og som representerer 578 liggedøgn (tilsvarer 1,5 heldøgns sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Frøya er kr ,- som representerer 234 liggedøgn (tilsvarer 0,6 heldøgns sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Hitra er kr som representerer 235 liggedøgn (tilsvarer 0,6 heldøgns sengeplasser). Beregningsgrunnlaget for Snillfjord er kr som representerer 58 liggedøgn (tilsvarer 0,1 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Hemne er kr som representerer 230 liggedøgn (tilsvarer 0,6 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Agdenes er kr som representerer 105 liggedøgn (tilsvarer 0,2 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Meldal er kr som representerer 237 liggedøgn (tilsvarer 0,6 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Skaun er kr som representerer 310 liggedøgn (tilsvarer 0,8 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Rennebu er kr som representerer 156 liggedøgn (tilsvarer 0,4 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Rindal er kr som representerer 125 liggedøgn (tilsvarer 0,3 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Surnadal er kr som representerer 330 liggedøgn (tilsvarer 0,9 heldøgns sengeplass). Beregningsgrunnlaget for Halsa er kr som representerer 102 liggedøgn (tilsvarer 0,2 heldøgns sengeplass). På bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementets anslag er det behov for å etablere 6,8 heldøgns interkommunale sengeplasser for øyeblikkelig hjelp for alle 12 kommunene i SiO. Tallet er i planen avrundet til 7 senger. 4.2 Lokalisering av kommunale senger for øyeblikkelig hjelp 7

182 Ved planlegging av et kommunalt døgnbasert tilbud om øyeblikkelig hjelp har det vært naturlig å legge dette tjenestetilbudet til eksisterende interkommunalt tilbud legevakten i Orkdalsregionen (LiO). Legevakten er lokalisert i lokaler ved St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sykehus. Kommunenes felles legevaktsentral (telefoni) er også lokalisert samme sted. I tillegg velges Orkdal Sykehus på grunn av: «Kort avstand» til sykehuset, dersom pasienten får en forverring i sykdomsforløpet som krever sykehusinnleggelse Mulighet for å sikre god faglig kompetanse i samarbeid med sykehuset på områder som palliativ behandling og observasjon av eldre pasienter etter sykehusopphold Orkdal Sykehus ligger i Orkdal kommune som er vertskommune for SiO-samarbeidet SiO-kommunene vil etablere 7 kommunale døgnplasser fra ultimo 2012 for drift av senger til øyeblikkelig hjelp (fase 1). Enheten disponerer 7 enerom i 4.etasje (tidligere barselpost) ved Orkdal Sykehus. Avdelingen har muligheter for ytterligere 7 rom, som gir mulighet for fleksibilitet ved å kunne tilby både enerom og dobbeltrom. Det skal arbeides videre med etablering av etterbehandlingssenger i samarbeid med St. Olavs Hospital HF og Helse Midt- Norge RHF. Tilbudet om øyeblikkelig hjelp skal ha system for internkontroll (prosedyrer for drift og behandling av avvik) klart før oppstart av enheten. Det forutsettes at de samarbeidende kommunene prioriterer inneliggende pasienter likt med utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten etter endt opphold. Innkomstjournal skrives av lege og sykepleier. Det utarbeides rutiner for gode pasientforløp/helhetlige pasientforløp i hjemmet (HPH) en metode for oppfølging som alle kommunene i SiO samarbeidet har tatt i bruk. 4.3 Beskrivelse av målgruppen Øyeblikkelig hjelp en beskrivelse En pasient trenger øyeblikkelig hjelp hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Det er verdt å merke seg at begrepet øyeblikkelig hjelp i denne sammenhengen ikke innebærer at pasienten er livstruende syk, men har et ikke-planlagt behov for medisinsk oppfølging, og som ikke kan vente. 8

183 Med bakgrunn Samhandlingsreformen, kap 6.4 (beskrivelse av pasientgrupper som kan være aktuelle for behandling før og i stedet for sykehusinnleggelse) og erfaringer fra Trondheimsregionen, Fosen DMS og St. Olavs Hospital HF anbefales følgende inklusjonskriterier for kommunale øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i SiO; Forverring av kroniske lidelser Eks; Pasienter med KOLS, pas med hjertesvikt, pasienter med diabetes. Fortrinnsvis skal behandlingen være avklart på forhånd. Kan også dreie seg om pasienter med kroniske lidelser som får en avgrenset tilleggslidelse, som for eksempel en infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Akutt (ny) tilstand med behov for rask avklaring Eks; Dette kan være fall uten brudd som trenger behandling, feber, og eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesvær, diaré eller obstipasjon, sårbehandling. Forutsetningen er at det må være en pasient med en avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten. Observasjon og enklere utredning Eks; pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det ikke anses nødvendig med sykehusinnleggelse. Lettere hjernerystelser, etterbehandling av forgiftningsskader. Tilstandene som skal observeres kan gi en akutt forverring som krever en rask innleggelse og behandling i sykehus. Pasienter med raskt utviklende alvorlig funksjonssvikt skal innlegges i sykehus. Eksklusjonskriterier Eksempler på pasientkategorier som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er: Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, eller forekomst av flere ulike sykdommer (komorbiditet) og funksjonssvikt, tilsier innleggelse i sykehus Akutt funksjonssvikt hos eldre, ofte en meget alvorlig tilstand, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for en rask forverring Traumer med uavklart alvorlighetsgrad og pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt, skal legges inn i sykehus Transfusjon av blod vil i de fleste tilfeller foregå poliklinisk Pasienter som ikke har behov for behandling, men heller omsorg Kreftpasienter med forverring av smerter 9

184 4.4 Oppholdets varighet For å kunne ha sirkulasjon på de kommunale døgnplassene for øyeblikkelig hjelp, er det viktig at plassene kun brukes til formålet. Som hovedregel vil liggetiden i enheten være 3 døgn før pasienten enten skrives ut eller overføres til annet tilbud. I spesielle tilfeller kan oppholdet utvides til totalt 5 døgn. Mange pasienter kan ha behov for ytterligere oppfølging etter denne perioden, og pasienten skal derfor sikres et videre tilbud, enten korttidsplass i sykehjem eller i hjemmet i egen kommune. Det forutsettes at pasienter som er innlagt ved sengeposten for øyeblikkelig hjelp, ikke kan bli værende der i påvente av ledig korttidsplass eller langtidsplass i kommunale sykehjem. 4.5 Innleggelsesmyndighet - henvendelse Alle pasienter som innlegges ved kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, skal på forhånd være vurdert av enten pasientens fastlege, legevaktlege eller sykehjemslege. 4.6 Kompetansekrav, bemanningsplan og driftsbudsjett Gjennomføring av faglig forsvarlig observasjon og behandling i et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp forutsetter tilstedeværelse av sykepleiere 24 timer i døgnet og tilgjengelig lege på døgnbasis(24/7). Det forutsettes at hjelpepersonell i LiO som i dag er ansatt i Helseforetaket overføres til vertskommunen. Kompetansekrav Det tilsettes daglig leder i SiO samhandlingsenhet i 100 % stilling. Daglig leder sammen med medisinsk faglig ansvarlig lege ivaretar administrasjon, ledelse og faglig ansvar for alle tjenester lagt til SiO samhandlingsenhet Pleiepersonalet ved avdelingen skal bestå av sykepleiere med erfaring i observasjon-, vurderings- og handlingskompetanse. Faglig ledelse for enheten skal utøves av sykepleier. Denne bør ansettes tidlig og være med i utviklingen av tilbudet. Stillingen kan kombineres med turnusarbeid Sykepleiere skal ha minimum 2 års klinisk erfaring fra relevant tjeneste innen somatikk. Det er ønskelig med videreutdanning. Relevante videreutdanninger kan være geriatri, diabetes, lungesykdommer, palliasjon o.a. Det gjennomføres innføringskurs for alle ansatte Fysioterapitjenester/ergoterapitjenester kjøpes fra vertskommunen Orkdal ved behov Lege skal være spesialist i allmennmedisin, alternativt spesialist i indremedisin eller geriatri. Lege med lang klinisk erfaring fra allmennpraksis, men uten spesialitet, kan evt. vurderes 10

185 Det skal i tillegg utarbeides krav til prosedyrekunnskap, som for eksempel hjerte/lungeredning (HLR) og nødvendig bruk av medisinsk utstyr. Eksempler på medisinsk utstyr kan være bruk av EKG og oksymeter, O2- behandling, blodprøvetaking, kateterisering, håndtering av CVK, administrering av væske og legemidler intravenøst. Legebemanning Legebemanningen ved en kommunal sengepost med døgnplasser for øyeblikkelig hjelp er det som i særlig grad avviker fra andre kommunale institusjoner. Et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp må ha lege tilgjengelig til enhver tid (24/7). Omfang og intensitet av legetilgjengelighet vil kunne variere gjennom døgnet. Imidlertid må legene som betjener det kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp ha sterkere tilknytning til og innsikt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene enn det som ofte er tilfellet i en ordinær kommunal legevakt som er bemannet med selvstendig næringsdrivende fastleger i turnus. Tilknytning til og bruk av kommunal legevakt i kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, er kjent fra dagens sykestuedrift rundt om i landet. Dette fremheves som en nødvendighet også av andre kommuner som er i ferd med å etablere tilsvarende funksjoner. Fastlegegruppen i LiO/SiO har gitt innspill gjennom representasjon i arbeidsgruppen, og kommuneoverlegene har gitt innspill i eget møte. Legevakten har vært representert i utredningsarbeidet gjennom faglig leder og tillitsvalgt lege i styret for LiO. Følgende er konkludert i samarbeid med leger i legevaktordningen (LiO) samt faglig ansvarlig lege og tillitsvalgt lege i LiO: Legebemanning på dagtid Det ansettes lege i 50 % stilling. Denne skal ha det medisinsk faglige ansvaret for sengeposten, LiO og SiO samhandlingsenhet. 20 % av denne stillingen er i dag lagt til LiO. Ved behov kan stillingen evt. økes til 100 %. Stillingen kan evt. også økes ved å tillegge den vaktbelastning på helg. Det ansettes leger i totalt 100 % stilling for å dekke følgende forslag til vaktordning: Uke Man Tirs Ons Tors Fred Lørd/sønd Stilling 1: 1 dag pr uke + hver 6 helg, 19% Stilling 2: 2 dager pr uke + hver 6 helg, 33% Stilling 3 og 4: 1 dag pr 2 uke + hver 6 helg, 2 x 12% Stilling 5 og 6: 1 dag pr 2 uke + hver 6 helg, 2 x 12% Totalt 100% 11

186 Det skal være legeberedskap på sengeposten fra kl Dette godtgjøres som 2 timer aktiv vakt (8 timer/4 = 2 timer). Aktiv beredskap er 3 timer pr vakt, kl Samlet lønnes beredskap pr. døgn med 5 timer pr vakt. Det kan i tillegg bli behov for utbetaling av praksiskompensasjon, jfr. SFS Legebemanning utenom ordinær arbeidstid - ettermiddag/kveld/natt/helg Ut fra erfaring med ordinær legevakt må en anta at de fleste innleggelser skjer på ettermiddag, tidlig kveld og i helger. På sen kveld/natt forventes lavere innleggelsesfrekvens. Arbeidsgruppen anbefaler at man ved oppstart av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp ved Orkdal Sykehus, bemanner denne utenom ordinær arbeidstid ved at lege på dagtid er i beredskap fram til kl på kvelden. Legene skal ha et vaktsystem som dekker alle dager inkludert helg og høytid. Fra kl til kl neste morgen skal legene i LiO yte øyeblikkelig hjelp hvis noe uforutsett oppstår på kveld/ natt når det ikke er lege i beredskap i enheten. Denne legebemanningen forutsetter at det er hjelpepersonell hele døgnet på legevakten. Foreløpig driftsbudsjett 7 senger (Fase 1) Årsverk Kostnader) Lønn Daglig leder 1, Faglig ansvarlig lege 0, Sykepleiere/ fagleder 8, Leger i vaktordning 1, Sum lønn Driftsutgifter Husleie inkl. inventar Kjøp av tjenester (mat, tekstiler, rehold osv) Adm. kostnader vertsk Sum driftskostnader Sum Døgnpris ca Døgnprisen for 7 senger i fase 1, tilsvarer kostnadene som staten har beregnet. 4.7 Utstyr og støttefunksjoner Utstyr Enheten trenger utstyr tilsvarende en noe høyere standard enn en korttidsavdeling i sykehjem. Det må være dimensjonert slik at det til en hver tid må være mulig å ha for eksempel infusjonsstativ ved alle senger. 12

187 Utstyr som må være på plass er: Utstyr Må ha i enheten Infusjonsstativer x Infusjonspumpe x 1 EKG -apparat? Oksymeter x O2- behandling fra konsentrator x Blærescanner x Hjertestarter x Inhalasjonsapparat x Termometer x Ståvekt /Sittevekt x 2-3 blodtrykksapparat/stetoskop x Blodprøvetaking; apparater som kan analysere Kjøpes av sykehusets Hb, CRP, (SR tas sjeldent), blodsukker, INR lab. tjenester? Urinstix, bactusprøver (sår) Kjøpes av sykehusets lab. tjeneste? Sterilt utstyr for kateterisering og for x håndtering av CVK Avtrekk for administrering av væske og x legemidler intravenøst Seng, nattbord, forflytningshjelpemidler (som x prekestol, rullator, krykker, personløfter, sengehest, søsterhjelp, silkelaken, (forflytningsbrett) må være i sengeposten. Utstyr til legeundersøkelser x Tjenester Diagnostikk enkle blodanalyser EKG Radiologisk utredning i samarbeid med Orkdal Sjukehus Annen diagnostikk i samarbeid med Orkdal Sjukehus Observasjon pulsoksymeter, commotioregime Inhalasjonsbehandling O2-behandling Væskebehandling intravenøs, CVK Parenteral antibiotikabehandling Annen parenteral medikamentell behandling Funksjonskartlegging ADL Sårbehandling vurdering/endring av regime Medikamentjusteringer 13

188 4.8 Samarbeid med St. Olavs Hospital Det presiseres at det er kommunene som har ansvar for det faglige tilbudet ved øyeblikkelig hjelp døgnenheten og at St. Olavs Hospital ikke har ansvar for innlagte pasienter ved denne enheten. Det foreslås at det utarbeides avtale mellom SiO samhandlingsenhet v/ øyeblikkelig hjelp enheten og St. Olavs Hospital HF om å utvikle samarbeid innenfor følgende områder: St. Olavs Hospitals bistand til kompetansebygging ved øyeblikkelig hjelp enheten. Sykehusets bistand med vurdering av pasienter før innleggelse i øyeblikkelig hjelp enheten - avklaring at det kommunale tilbudet er rett behandlingsnivå for den konkrete pasienten. Sykehusets mulighet for; o rådgivning pr. telefon o tilsyn av pasienter i øyeblikkelig hjelp enheten o prioritert mottak av avdelingens pasienter i poliklinikk o videokonferanse mellom kommuner og helseforetaket for å avklare riktig nivå for behandling (rett hjelp til rett tid på rett plass) Øyeblikkelig hjelp enhetens tilgang på diagnostikk i sykehuset, som for eksempel analyse av blodprøver, tilgang til røntgen og annen billeddiagnostikk. I tillegg til Gerica vurderes DocuLive (sykehusets pasientjournal system) som elektronisk verktøy 4.9 Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen har i omforente kommunestyrevedtak høst 2011 bestemt at SiO skal organiseres som et vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemd etter Kommunelovens 28c. Orkdal kommune har tatt på seg vertskommuneansvaret. Kommunene må avklare sammen med vertskommunen alle formaliteter rundt selve samarbeidet som økonomi, drift og styring, samt avtaler om samhandling rundt den enkelte pasient. Eksempler på hva som bør nedfelles i egne avtaler/retningslinjer er: Rutiner for innleggelse av pasienter, bl.a. hvordan nødvendig avklaringer med spesialisthelsetjenesten om rett behandlingsnivå gjøres. Rutiner for samhandling med kommunale helse- og omsorgstjenester under opphold i avdelingen og ved utskriving. Kommunal kostnadsdeling og rutiner for betaling. 5 Dokumentasjonssystemer 5.1 Elektronisk journalsystem (EPJ) - GERICA Det finnes i dag intet elektronisk journalsystem som på en god måte ivaretar alle faggruppers spesielle behov i dokumentasjon av behandling, rehabilitering og pleie. Orkdal kommune har lang 14

189 erfaring med Gerica som fagsystem. Alle faggrupper kan benytte dette fagprogrammet og Gerica vil derfor også benyttes i den kommunale øyeblikkelig hjelp enheten. Vurdering av Gerica fagprogram som dokumentasjonssystem Legemodulen i Gerica ble integrert i 2006, men fra starten i 2003 var et legejournalnotat en integrert del. Før 2006 var det flere sykehjemsleger som kun hadde papirbaserte legejournalsystem, noen i kombinasjon med elektroniske journaler i WinMed. To separate journalsystem forekom ofte. Noen sykehjemsleger opplever fortsatt at funksjonaliteten i Gerica er langt dårligere sammenlignet med det systemet de bruker i sin vanlige praksis. Legeforeningen uttrykker stor skepsis i forhold til legemodulens utilstrekkelighet med hensyn til å innfri kravene i journalforskriften og øvrig lovverk. Skriving av epikrise, resepter og sykemeldinger er områder med dårlig funksjonalitet som spesielt trekkes frem. Det er grunn til å tro at systematisk opplæring i fagsystemets muligheter vil kunne bidra til at den opplevde begrensede funksjonaliteten blant systemets brukere økes. Opplæring må inngå i introduksjonsprogrammet for nytilsatte og aktuelle tilleggsfunksjoner må integreres i fremtidige oppgraderinger/versjoner. 5.2 Kvalitetssystem og rutiner Etablering av et nytt tilbud krever et tilpasset kvalitets- og internkontrollsystem. Sannsynligvis vil man kunne benytte mye av det som i dag gjelder for den øvrige drift av en korttidsavdeling i sykehjem i Orkdal kommune. Det må gjøres en gjennomgang og risikovurdering spesifikt med tanke på ansvarsavklaringer og delegasjoner spesifikt gjeldende for denne enheten, samt vurdering av hvilke nye og spesifikke prosedyrer som må beskrives for å sikre driften av enheten. Også konkrete rutiner for samhandling med St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal sjukehus, og samarbeidende kommuner må beskrives i systemet. Orkdal kommune har elektronisk kvalitets- og internkontrollsystem Enable. Internkontroll handler om enhetens interne styring og egen kontroll. Det er et ledelsesverktøy, et hjelpemiddel for styring og utvikling av den daglige driften. Hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av nr. 1731, skal sikre at enhetens oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. Det legges vekt på at enheten skal ha gode rutiner og de ansatte skal kjenne til alle sider av driften. Leder skal ansattes i god tid før oppstart slik at man legger til rette for at alle rutiner og prosedyrer er på plass ved oppstart av øyeblikkelig hjelp enheten. 6 Informasjon For å sikre at befolkningen og tjenesteyterne kjenner til og er trygge på at nytt tilbud er like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus, bør partene utarbeidet en felles informasjonsplan. Informasjonsplanen må beskrive hvordan innbyggere og ansatte, fastleger og andre samarbeidspartnere skal informeres om det nye tilbudet. 15

190 7 Måleindikatorer Det foreslås følgende indikatorer som skal vise at øyeblikkelig hjelp døgntilbudet når målene om å bidra til bedre pasientforløp for de aktuelle pasientene og å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. For SiO-regionen vil dette bety: Kommunene skal samlet sett redusere antall liggedøgn i sykehus med 2555 døgn (7 senger x 365 døgn) i 2013 Pasientene skal oppleve tilbudet som bedre eller et like godt alternativt tilbud til sykehusbehandling. Det foreslås at det utarbeides særskilte pasientregistreringer både i sykehuset og ved øyeblikkelig hjelp enheten for å registrere målgruppen og antall behandlingsdøgn. Det foreslås at det gjennomføres en brukerundersøkelse for øyeblikkelig hjelp pasientene etter første driftsår. 16

191 8. Utkast til prosedyre Prosedyre for innleggelse øyeblikkelig hjelp i kommunalt døgntilbud ved Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF Dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Godkjent av: SiO 1. Formål med prosedyren Sikre at de riktige pasientene blir lagt inn på kommunalt døgntilbud ved behov for øyeblikkelig hjelp og sikre oppfølging av pasienten under oppholdet. 2. Generelle krav (lover, forskrifter m.v.) Helse- og omsorgstjenesteloven, ref. 3-5 med merknader A og B (vedlegg) og 3-1 som gir kommunen plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til personer som oppholder seg i kommunen. Pasientrettighetsloven 2-1 om pasientens rett til øyeblikkelig hjelp. Spesialisthelsetjenesteloven 3-1 som regulerer sykehusenes ansvar for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Fastlegeforskriften 3. Presentasjon for vurdering om kommunalt døgnopphold Pasienter eller deres pårørende som henvender seg til kommunal legevakt med behov for øyeblikkelig hjelp og som bør observeres videre ved et kommunalt døgnopphold. Fastlege eller annen leges søknad om inntak ved kommunalt døgntilbud. 17

192 4. Inntak for døgnopphold Det er vakthavende lege ved kommunalt døgntilbud som avgjør riktig mottakssted for den aktuelle pasient i samråd med kommunal sykepleier i vakt, sykepleier i vakt ved døgnenhet eller vakthavende lege ved aktuell sykehusavdeling. Der andre muligheter for oppfølging anses adekvate for pasienten, skal dette vurderes i forståelse med pasienten og eventuelle pårørende. 5. Ansvar ved døgnopphold Det er vakthavende lege ved det kommunale døgntilbud som er medisinskfaglig ansvarlig for tilsyn og oppfølging så lenge pasienten er innskrevet og oppholder seg i døgntilbudet. 6. Aktuelle pasienter Eldre pasienter med uklare magesmerter som ikke vurderes som alvorlig syke Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall Hjertesviktpasienter som oppnår god stabilitet og funksjon etter innledende behandling. KOLS-pasienter med avklart behandlingsopplegg Diabetes-pasienter der observasjon i døgnavdeling er tilfredsstillende. Kreftpasienter med forverring av smerter Hyperemesis og dehydrering Infeksjoner der døgnbasert oppfølging gir bedre pasientforløp og SIRS-kriterien for sepsis ikke er oppfylt Anfall av angst, uro eller forvirring som følges adekvat ved et døgntilbud Ruspåvirkning der pasienten ikke bør sendes hjem eller ikke har behov for behandling i sykehusavdeling Enkle skader der døgntilbudet er rett sted for avventing av videre undersøkelser eller etablering av trygg omsorg. Lett commotio med bevissthetstap < 5 min og uten fokale nevrologiske funn. Pasienter som trenger observasjon og oppfølging som døgnavdelingen kan gi og innleggelse i sykehus ikke vurderes nødvendig Pasienter som ikke skal innlegges Pasienter som trenger aktiv sykehusbehandling Traumer med behov for kirurgisk intervensjon Commotio med bevissthetstap > 5 min eller fokale nevrologiske funn Barn < 16 år TIA og mistanke om cerebrale insulter Pasienter med behov for langtidspleie 7. Krav til diagnostikk Vakthavende lege gjør klinisk undersøkelse, vurdering og tiltak etter vanlige retningslinjer for allmennmedisinsk virksomhet. 18

193 EKG, spirometri (forenklet), pulsokysmetri og blærescanning kan utføres 24/7. Blodprøver: Hb, CRP, hvite, blodsukker, blodkultur, transaminaser og troponin T/D-dimer Urinstix og bakteriologisk prøvetaking i hurtigtest og for innsending. 8. Dokumentasjon All dokumentasjon ved døgnavdelingen skjer i avdelingens EPJ, jf helsepersonelllovens 39 og 40 med krav til innhold etter forskrift om pasientjournal 8. Datert innkomstnotat med status for funn, undersøkelser, diagnose, behandling, pleie og annen oppfølging. 9. Samhandling med spesialisthelsetjenesten Vakthavende lege ved døgnavdelingen skal ha «åpen linje» til spesialisthelsetjenestens leger og god samhandling om pasientene. Rammen for denne samhandlingen er nedfelt i egen avtale mellom kommuner/sio og St. Olavs Hospital HF. 10. Utskriving Opphold i døgnavdeling skal normalt avvikles innen 3 døgn. I særskilte tilfeller kan opphold ved døgnavdelingen forlenges med inntil totalt 5 døgn så lenge det ikke er til hinder for døgnavdelingens normale drift. Utskriving skal skje til det behandlingsnivå som vurderes rett for pasientens status ved utskrivingen. Ved utskriving skal epikrise sendes pasientens fastlege og helsepersonell som skal ha den videre oppfølging av pasienten fortrinnsvis via Norsk Helsenett. Oppdatert medikamentliste skal framgå av epikrisen og sendes i tillegg med pasienten. 19

194 9. Utkast til prosedyre Prosedyre for innleggelse i hasteseng/akutt seng i kommunalt sykehjem Dato: Rev.dato: Utarbeidet av: Godkjent av: SiO 1. Formål med prosedyren Sikre at de riktige pasientene blir lagt inn i kommunalt sykehjem ved behov for hasteseng/akutt hjelp og sikre samarbeidet mellom innleggende lege og institusjonen. 2. Generelle krav (lover, forskrifter m.v.) Helse- og omsorgstjenesteloven, Sykehjemsforskriften og Fastlegeforskriften 3. Oppgaver, framgansmåte og ansvar 1. Som hovedregel bør innleggelse i sykehjem være planlagt. Dette gjelder også for korttidsopphold med behov for medisinsk avklaring og behandling. Fastlegen søker da på vanlig måte til sykehjemmet / bestillerkontoret / forvaltingsavdelingen. 2. Det er behandlende lege / legevaktlege som etter sin undersøkelse og vurdering har ansvaret for å søke pasienten inn ved riktig nivå om dette er sykehjem, kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud eller sykehus. 3. Dersom innleggelse i sykehjem er aktuelt, må innleggelsen avklares med ansvarlig sykepleier. Dersom det ikke er ledige senger i kommunalt sykehjem, skal innleggelse fortrinnsvis skje i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 4. Følgende pasienter bør ikke legges inn i hasteseng/akuttseng : - pasienter som har uavklart diagnose - pasienter som trenger daglig legetilsyn 20

195 5. Følgende pasienter kan være aktuelle for hasteseng / øyeblikkelig hjelp i sykehjem: - pasienter der pleiebehovet er viktigere enn medisinsk behandling - pasienter som har en rimeleg sikker diagnose med behov for døgnomsorg, og der den medisinske behandlingen kan gjennomføres på sykehjem. - terminal behandling - pasienter til observasjon der pasienten trenger heldøgns omsorg eller det er usikkert om pasienten kunne greie seg hjemme - etterbehandling etter sykehusopphold (utskrivingsklare pasienter). 6. Etter fastlegeforskriften har institusjonen ansvaret for inneliggende pasienter på sykehjemmet. Innleggende lege har ansvaret for å legge en behandlingsplan inntil sykehjemslegen har sin normale arbeidstid på avdelingen. Behandlingsplanen skal inkludere nødvendig oppfølging av lege. Fastlegen har ansvaret for kontinuiteten i denne type pasientforløp. 7. Ved innleggelse skal pasienten ha med seg innleggelsesbrev der sosiale forhold framgår, tidligere sykdommer, aktuelle sykdom, status, undersøkelser, oppdatert medikamentliste, gitt behandling og videre behandlingsplan. 4. Avviksbehandling Avvik fra denne prosedyren skal meldes fra leder på aktuell avdeling til leder ved legekontoret eller motsatt. Ved repeterende avvik skal rådmannen ha melding. Avvik eller uenighet i medisinsk-faglige spørsmål skal tas opp av sykehjemslegen med innleggende lege. Repeterte eller alvorlige avvik skal tas opp med kommuneoverlegen. 21

196 Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og kommunene i Orkdalsregionen (SiO); Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Agdenes, Orkdal, Skaun, Meldal, Rennebu, Rindal, Surnadal og Halsa Gjeldende fra