Engrosmarkedet ny virkelighet

Transkript

1 Engrosmarkedet ny virkelighet Systemutfordringer økt integrering i Norden og samhandel med kontinentet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Økt integrering og samhandel Betinger: Vilje og evne til å ta nødvendige grep for å realisere potensialene ved samhandel. (myndigheter, regulatorer, TSOer) Utvikling og harmonisering av markedsløsninger. Overføringskapasitet mellom markedene. Økt fokus på regionale løsninger, mindre på nasjonale.

3 Nordisk harmonisering og koordinering Fremdriften i det nordiske samarbeidet har bremset opp. Norden står ved en korsvei Dersom det nordiske samarbeidet ikke evner å lede an, vil EU ta føringen. Økt overnasjonal styring. Løsninger som er fremmed for norsk og nordisk tankesett.

4 Aktuelle problemstillinger i Norden Kompromissløsning Balansehåndtering Avklart fram til 2011! Fordeling og bruk av flaskehalsinntekter Uavklart! Flaskehalshåndtering Uavklart! Nordisk systemansvarlig Uavklart! Harmonisering av tariffer og tarifferingsprinsipper Delvis avklart! Nordiske nettinvesteringer Uavklart! Incentiver for investeringer i mellomriksforbindelser og kostnadsfordeling Investeringskostnader, ITC

5 Nordisk ministerrådsmøte sept. 2007

6 Nordisk systemoperatør - Prosess Workshop 14. november 2007 Forberedte innlegg fra nøkkelaktører Oppsummering av moderator i samarbeide med elmarknadsgruppen og i dialog med nøkkelaktører i etterkant. Resultater presenteres på konferanse i mai Konkret forslag til Nordisk Ministerrådsmøte i 2008.

7 Status felles nordisk systemoperatør Norge, Sverige og Danmark er positive. Statnett positiv til en TSO løsning tror ikke på ISO løsningen. Sentrale finske aktører er sterkt i mot ønsker ikke en slik løsning. NordREG ikke et avklart syn. Nordel Støtter ikke ISO løsning. Tror på utvidet TSO samarbeide. Nordenergi i prosess, Finland holder igjen.

8 Får vi en NSO? Uten Finland ingen NSO! Ingen NSO svekket fremdrift i harmonisering og integrering. EU fester grepet gjennom den 3. energilovspakken blir den primære driveren.

9 EUs 3. energilovspakke - investeringer Klimamål 20/20/20 gir stor satsing på vindkraft. Betydelig fokus på nettinvesteringer nasjonalt og mellom land. Europeiske investeringsplaner fremheves. Organisasjonsmessige grep Etablering av ENTSO og ACER. Pakken introduserer få virkemidler og incentiver for investeringer. Finansiering og allokering av kostnader er i liten grad berørt.

10 ENTSO - European Network of Transmission System Operators Egen organisasjon TSOene skal foreslå form, struktur og medlemskap. ACER overvåker utøvelse av funksjoner. Ansvarsoppgaver Utvikle tekniske standarder og markedsregler. Felles systemer for systemdrift og FoU planer. Utarbeide 10 års investeringsplaner og tilgangsstudier Planen rulleres annet hvert år. Utarbeide årlig arbeidsprogram og årsrapport Arbeidsprosess Involvering av aktører skal være standard prosedyre. ENTSO vil trenge sentrale og permanente ressurser.

11 ENTSO forts. Tekniske standarder og markedsregler Sikkerhet og pålitelighet. Nettilknytning og nettadgang. Datautveksling og avregning. Interoperabilitet. Operative beredskapsprosedyrer. Allokering av kapasitets og flaskehalshåndtering. Handel. Informasjon og transperens. Balansehåndtering og reservekraft. Tariffering, herunder lokaliseringssignaler og ITC. Energieffektivitet i nett. Årlig arbeidsprogram Liste med beskrivelse av tekniske standarder og markedsregler. Plan for felles drift. Plan for FoU.

12 VIKTIG OPPGAVE FOR ENTSO: Effektiv drift og utvikling av systemet Kilde Statnett SF

13 Investeringer i Norden og Europa

14 Nordels 5 prioriterte snitt En kompromissløsning, men de beste investeringene? Nea Järpströmmen Fenno-Skan Snitt 4 i Sverige Storebelt Skagerrak MW 260 mill. >2012

15 Fokus for investeringer Viktig å se Norge og Norden i en europeisk sammenheng! Tettere integrasjon mot flere markeder; Nederland Tyskland Storbritannia Utvikle vindkraftpotensialet i og rundt Nordsjøen.

16 Energipotensialet på norsk kontinentalsokkel Betydelig større enn tidsbegrensede olje og gass ressurser. Potensial Havdyp [TWh] [meter] km fra land TWh ved å utnytte 2 % av arealet Ref. Vindpotensial studie offshore - ENOVA

17 Systemutfordringer EUs klimamål 20/20/20. Nasjonal eller regional / europeisk tenkning. Driftskoordinering. Investeringsincentiver og planlegging. Investeringer og nytte-/kostnadsallokering. (hvor investeres det, hvem får nytten og hvem betaler?) Beredskap og forsyningssikkerhet. Effektivisering vs. teknologiutvikling og investeringer Ulike effektivitetskrav og reguleringsregimer. Investeringsbarrierer Lokal og sentral motstand NIMBY. Finansiering og kostnadsfordeling. Optimalisering av produksjons- og nettinvesteringer

18 EUs klimamål 20/20/20 20 % reduksjon i CO2 utslipp innen % energireduksjon innen % av energiproduksjon består av fornybar energi innen Behov for betydelig investeringer i vindkraft og overføringsnett!

19 Vindkraftpotensialer i Europa

20 Ambitious EU targets for renewables Renewable share of power generation (Percentage, EU 25) 34 % Expected growth in wind power generation (TWh, EU 25) ~ % Renewable target of 20% of total energy supply transfers to 34% share of total power generation Most of new renewables are expected to come from wind and biomass Growth in wind generation equal the total generation of Norway, Sweden and Denmark today Uneven distribution of wind production amongst countries (Spain, Portugal, France, UK, Germany, Netherlands and Denmark with largest potential) Source: ECON - EU Commission COM(2006) 849 final, EU Energy Policy Data, White Paper

21

22 MW Tysk vindkraft - time

23 Europeiske spotpriser - døgnvariasjoner

24 Vindkraft og reguleringspotensialer Vindkraftpotensialer Reguleringsevne

25

26

27 Prioriterte EU-prosjekter Flaskehalser Uklarhet i: Investeringskriterier Prioritering Finansiering Kostnadsfordeling Beslutning 10 %-regel / måltall (importkap. ift. nasj.prod.kap.) EU Council beslutning mars 2002.

28 Flaskehalshåndtering Ulike løsninger og praktisering av flaskehalshåndtering i Norden og Europa. Redusert utnyttelse av totalsystemet. Reduserte handelsinntekter. Påvirker fordelingen av konsument og produsentoverskudd. Skjuler de underliggende kapasitetsproblemene. Gir ikke investeringsincentiver. EU foreslår å fjerne regelen om at fl.hals.inntekter kan benyttes til å redusere tariffene (art. 6-6.)

29 Art. 6-6 Congestion management rules Revenues shall be used for, in the order of priority: a) Guaranteeing availability of allocated capacity. dvs. mothandel! b) Network investments maintaining or increasing interconnection capacity. c) Regulated income when calculating network tariffs.

30 Endringer ift. 6-6 og ITC a) b) nå i prioritert rekkefølge. dvs. mothandel før investeringer! c) foreslås fjernet. Inntekter som ikke brukes til a) og b) skal avsettes på særskilt konto for senere investeringsformål. Tidligere ITC regulering er ikke foreslått endret. Forordningens krav fortsatt gjeldende og en fortsatt hodepine for Kommisjonen ift. sluttføring av Guidelines. Guidelines for tariffer implementeres ikke i påvente av ITC.

31 ITC - bakgrunn og intensjon Erstatter grensetariffer introdusert i Kompenserer land /TSOer som transitterer kraft for andre. Reg. 1228/03 EC: TSOs shall be compensated for costs incurred as a result of hosting cross-border flows. The compensation shall be paid by operators of national transmission systems from which crossborder flows originate and the systems where those flows end. Benefits that a network incurs as a result of hosting cross-border flows shall be taken into account to reduce the compensation received.

32 ITC ikke tilpasset dagens marked ITC har sitt utspring i premarkeds tiden. ITC gir ingen nytte utover redistribusjon av penger. ITC forstyrrer en optimal utnyttelse og utvikling av infrastrukturen Gir incentiver til å redusere kapasitet og Begrense utviklingen av ny kapasitet ITC svekker incentivene til å utvikle fornybar elektrisitetsproduksjon. Ordningen straffer Europas få svingprodusenter. Fordelene med kraftutveksling er betydelig større enn ulempene ved kraftoverføring. Nettfordeler fra kraftutveksling er i størrelsesorden 5-10 ganger større enn den totale ITC potten.

33 Foreslåtte modeller ubrukelige Svært kompliserte og vanskelige å forstå. Ikke transparente og ikke tilgjengelig for de som får regningen. Sensitiv overfor små endringer i inngangsparametere. Gir feil incentiver. Inkluderer ikke fordelene med kraftutveksling Benefits. Endelig model og guidelines foreløpig uavklart. 2 årig interimsløsning og 2009.

34 EBLs forslag Avvikle ITC ordningen og endre ordlyden i forordning 1228/2003 Erstattes med en up-front engangsgodtgjørelse. Myndighetssertifisering av investeringer med spesiell betydning for transnasjonale overføringsforbindelser (regulatorer, energimyndigheter, ACER). Beregne kostnader og nytte for alle slike prosjekter (kapital, drift, vedlikehold, forsyningssikkerhet, flaskehalsinntekter, balansekostnader, tap etc.) og dele netto nytte mellom landene. Grunnleggende beslutningskriterier baseres på: Kun prosjekter med en positiv netto nytte (totalt) bør utvikles. Prosjekter som er positive for de land hvor prosjektet realiseres dekker kostnadene uten støtte. Om nødvendig ved støtte etter bilaterale avtaler mellom eierne. Prosjekter som er positive totalt sett men negative for landet der det investeres, godtgjøres av EU (eks. Investeringsfond).

35 Viktig å følge opp fra norsk side Hvordan møte og påvirke innspill og krav fra EUsystemet, Norden som fellesblokk og/eller økt direkte påvirkning. Økt bransjefokus direkte mot kommisjonens arbeide og mot oppfølgingen fra norske myndigheter (OED, NVE og Statnett). Styrke samarbeidet mellom myndigheter og bransje i Norge. Økt myndighetsfokus mot sentrale EU organer: OED Kommisjonen NVE ERGEG/CEER (inkl. NorReg?) Statnett ETSO/ENTSO (inkl. Nordel?) EBL Nordenergi - øvrige europeiske bransjeorganisasjoner.

36 EU toget er i bevegelse! Vil vi være med må vi henge på nå! Er vi ikke med går toget fra oss. Vi risikerer; Løsninger vi ikke ønsker. Kostnader vi ikke vil ha. Fordeler vi ikke får glede av.

37 Takk for oppmerksomheten! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon