Trygg i fare. Nr LITAUEN Korsets seier. SKI-VM Kirkejubel i Val di Fiemme. PÅSKEPASJON Jesu lidelse på Solkysten.

Transkript

1 Nr SJØMANNSKIRKEN NORSK KIRKE I UTLANDET LITAUEN Korsets seier SKI-VM Kirkejubel i Val di Fiemme PÅSKEPASJON Jesu lidelse på Solkysten Tema: beredskap Trygg i fare Når mennesker i utlandet opplever kriser og ulykker blir Sjømannskirken ofte involvert. Det vet vi gir en trygghet, sier Siv Askvig i Pattaya. pluss! Tor Åge Bringsværd New York Karsten Isachsen Albir-Villajoyosa Kryssord

2 underveis Foto: Scanpix RØVER Korsene er tatt ned. Deg førte de bort under tårer. Soldater tok hånd om oss andre. Før ekkoet av kraftige spatak er borte, prøver jeg å huske om jeg hang på din høyre eller venstre side. Finn Jor Fra «Til Samuel Beckett» Gyldendal, 1971 Bildet er fra Korshøyden i Litauen, se flere bilder i fotoreportasjen på side Bildet er fra Korshøyden i Litauen, se flere bilder i fotoreportasjen på 2 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 3

3 innhold verden 12 Foto: Scanpix/AP beredskap Sjømannskirken hjelper ofte nordmenn i utlandet, og øver på å stå best mulig rustet når kriser og ulykker skjer. 22 JUBILEUM Randi Skulberg er leder for den 110 år gamle Spydeberg sjømannsmisjonsforening i Indre Østfold VM-KIRKEN Tusenvis av nordmenn valfartet til italienske Val di Fiemme for å oppleve vinterens ski- VM på nært hold. NESTENPRESTEN Tor Åge Bringsværd studerte Bibelen og ville bli sjømannsprest, men valgte å skrive sine egne historier. 02 Underveis 04 Leder 06 Hverdag: Rotterdam 07 Fire om forbilder 08 Aktuelt 12 Tema: Øvelse gir mestring 22 Ute & Hjemme 26 Jesu lidelse på Solkysten 29 Vidvinkel: Karsten Isachsen 30 Jobbintervjuet: Tormod C. Endresen 32 Ettertanke 34 Ski-VM i Val di Fiemme 36 Fotoreportasjen: Korsets seier 42 Husker du? 43 Kryssord 44 Folk 45 Sjømannskirken & Tor Åge Bringsværd 46 Ved roret: Audun Myhre 65 Velkommen hjemom Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix Inge Mørland Redaktør Øvelse gir mestring Små og store kriser, ulykker og katastrofer skjer. I Norge og i utlandet. De fleste sakene blir det aldri overskrifter av i media, men alle hendelsene involverer dessverre alltid mennesker: Enten direkte ved at noen omkommer, blir skadet eller er overlevende, eller indirekte, ved at mennesker blir pårørende eller etterlatte. I denne utgaven av Bud & Hilsen tar vi deg med til Thailand og overværer en beredskapsøvelse i Sjømannskirken. Beredskap handler om å være forberedt på at noe kan skje. Det krever at man må våge å tenke det utenkelige. Da blir øvelse i høyeste grad også virkelighet. Sjømannskirken hjelper nordmenn i utlandet hver dag, hele året. I følge beredskapsansvarlig Petter Skants, tilsier all erfaring at hvis man har øvd på noe tilsvarende så håndterer man hendelsen bedre: «I startfasen gjør vi valg som vil prege hele oppfølgingsarbeidet, og ved å øve får vi mulighet til å erfare hvilke valg som fungerer godt. Dette gjør en medarbeider mer mentalt forberedt på det som skjer, og den personlige belastningen blir enklere å håndtere». For små og store kriser, ulykker og katastrofer skjer. I Norge og i utlandet, kanskje særlig i utlandet. Ansvarlig redaktør Inge Mørland Grafisk design REDINK Forsidefoto Dag Folkestad Trykk HBO Annonser Kraft dialog Tlf: (+47) årgang Tlf: (+47) / bud.hilsen@sjomannskirken.no Abonnement Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Boks 2007 Nordnes, 5817 Bergen Tlf: (+47) Bud & Hilsen kommer ut sju ganger i året. Abonnementet koster kr 350, i Norge og kr 400, til utlandet 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Redaksjon Dag Folkestad Øyvind Sæthre Linn Mevold Skogheim Eli Fossdal Vaage Marianne H. Westerlund 50 land på topp Verst i Nord- Korea Hvert år rangerer trosfrihetsorganisasjonen Open Doors de 50 land i verden der forfølgelsen av kristne er størst. Nord-Korea topper for ellevte gang forfølgelseslisten (World Watch List) som landet med den mest brutale undertrykkelsen av kristne. Saudi-Arabia, Afghanistan, Irak og Somalia følger på de neste plassene. To av utviklingstrekkene for 2012 var at forfølgelsen av kristne økte på verdensbasis og situasjonen for kristne i flere afrikanske land ble forverret, melder Open Doors International. Visste du at Sjømannskirken har ambulerende prester som jevnlig besøker nordmenn i bl.a.: Japan, Sør-Korea, Mongolia, Kina, Taiwan, Filipinene, Indonesia, Øst- Timor, Vietnam, Laos, Nigeria, Kambodsja, Uganda, Zambia, Zimbabwe, Egypt, Libya, Algerie og Tunis, Syria, Libanon, Jordan, Palestinske områder og Israel. 4 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 5

4 hverdag om livet storbritannia rotterdam Nederland byen Nederlands nest største by med Europas største havn. Ligger i provinsen Sør-Holland i den vestlige delen av landet. menneskene Innbyggertallet er mennesker. De offisielle tallene for nordmenn i byen er knappe 250. Det reelle tallet er trolig noe høyere. sjømannskirken Etablert i Kirken ligger på et av de høyeste naturlige punktene i byen, en halv meter (!) over havoverflaten. Trebygningen i parken er vernet. Sjømannskirken i Rotterdam besøker også jevnlig Amsterdam. Hvem er 4ditt forbilde? frankrike ROTTERDAM SERIØS BRYGGESLENG Skipsbesøk i en av verdens største havner. Jan Størksen rådgiver Min far. Fordi han viste sin tro i handling, og lærte meg viktigheten av å «gjøre opp». Det dreide seg ikke om å bli enige, men respektere og skape forståelse for hverandres handlinger. Og ikke minst kunne være voksne nok til å kunne beklage når en hadde tråkket feil. Hans Inge Fagervik artist Min verden er full av gode forbilder; Mandela, Mor Teresa, Tutu og mange andre. Men jeg behøver ikke å gå så langt; Merete Haslund, som jeg er så heldig å være gift med, er et forbilde: Hennes raushet, inkluderende holdning, brennende engasjement og omsorg har mange fått oppleve der vi har bodd. Å gå på skipsbesøk har jeg med glede og forventning sett frem til i denne nye jobben! Være tilgjengelig, bli en del av historien og representere en verdensomspennende sjømannskirke. Selv har jeg mest erfaring fra båter med seil på, men alt som flyter fanger min interesse. Og jeg trives godt på brygga når jeg ikke er på havet selv. Her er «brygga» pr i dag 1300 km lang. Det tilsvarer en biltur fra Rotterdam til Nice. Eller til Asker for den saks skyld. Snakk om seriøs bryggesleng! Som fersk havnevakt er det ikke fritt for at jeg har kjørt meg bort både en og to ganger. Prøv selv å finne havn nr I all forvirring og irritasjon lurer jeg et øyeblikk på om det er verdt innsatsen og tiden. Spenningen stiger når jeg klatrer opp leideren. Om bord blir jeg tatt imot av en filippiner på dekk, utveksler noen ord og avisen «Manila Times», før han geleider meg inn til kapteinen eller chiefen og resten av mannskapet. Det er på en måte nå det skjer. Besøket med stor B. For når alt kommer til alt er det møtet med menneskene som virkelig er spennende. Heldigvis. For båter og brygger kan man gå lei av. Jeg er på besøk. På deres arbeids plass og faktisk også i deres hjem. Det skulle bare mangle om sjøfolkene ikke var travle og opptatt når jeg kommer uanmeldt. Men de tar seg som oftest tid. Kanskje bare fem minutter, men det holder. Terskelen holdes nede og avstanden blir ikke for stor. Det er viktig til alle tider, men spesielt den dagen en vanske lig situasjon oppstår. Da skal ingen langt hjemmefra være i tvil om at Sjømannskirken ønsker å være tilstede og til hjelp. Ragnvald Kjuus, diakonal medarbeider i Rotterdam Foto: Steinar Rishaug Anne Louise Hübert medisinstudent Mitt største forbilde er Jesus. Han var original og radikal i handling og ord. Han brydde seg ikke om hva andre mente. Han viste ekstrem omsorg for de utstøtte i samfunnet og identifiserte seg med dem. Han sa til og med at det dere har gjort mot ett av disse mine minste, har dere også gjort mot meg. Lill May Vestly mor og skribent Jeg har aldri hatt idoler. Men de fleste mennesker lever ut noen veldig gode verdier på noen områder av livet sitt og da blir de et forbilde for meg i deres prioriteringer, valg og løsninger. Jeg beundrer idealister, hverdagshelter, altruister altså modne, modige, menneskekjærlige mennesker som tør ta hjertevalg og arbeider for det gode. «Det dreide seg ikke om å bli enige, men respektere og skape forståelse for hverandres handlinger.» Jan Størksen, rådgiver 6 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 7

5 aktuelt Tips oss! Send e-post til Nordmenns reiser til utlandet økte i Hele 75 prosent av 75 % feriebudsjettet vårt i fjor ble brukt i andre land, og det er ny rekord. Foto: Øyvind Sæthre Våre medarbeidere har stort fokus på vår visjon om å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement, mener generalsekretær Audun Myhre. topp Optimisme i Sjømannskirken Fjoråret viste en gledelig utvikling i besøk og kirkelige handlinger. I fjor hadde Sjømannskirken totalt møter med nordmenn utenfor landegrensene. Statistikken viser en økning for kirkelige handlinger i Sjømannskirken. I 2012 ble det registrert flere gudstjenestedeltagere, konfirmanter og bryllup enn året før. Det er optimisme i organisasjonen. Det er gledelig at vi fortsatt oppleves som relevante og blir etterspurt av så mange, svarer generalsekretær Audun Myhre når han blir bedt om å oppsummere 2012 for Sjømannskirken. Våre medarbeidere har stort fokus på vår visjon om å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement. Statistikktallene er stort sett stabile. Arbeidet for utsatte barn i Spania gjennom Familieveiviseren har fått mye oppmerksomhet i media. Fjoråret har nok også økt vår egen bevissthet om at nordmenn i utlandet også er barn besøkende i sjømannskirkene i 2012 er det høyeste antallet som noen gang er registrert, og en økning på 14 prosent fra året før. Det er både gledelig og overraskende. Tatt i betraktning at ordinær åpningstid flere steder er redusert på grunn av innføring av fem dagers arbeidsuke og økt fokus på oppsøkende virksomhet, er det gledelig at besøket på kirkene likevel tar seg opp, sier Myhre som tror økt satsning på arrangementer er en av hovedforklaringene bak rekordtallet båter med nordmenn om bord ble besøkt i fjor. Det er også ny rekord, men med negativt fortegn. Skipsbesøk er fortsatt nedadgående. Vi vet at vi må jobbe målrettet for å nå de norske sjøfolkene som er spredd rundt forbi på skip med mange og ulike flagg, sier Audun Myhre. Sjømannskirken fakta Virksomheten består av 31 sjømannskirker, én nettkirke, ni nordsjøprester, fem studentprester og sju ambulerende sjømannsprester, i mer enn 80 land og i alle verdensdeler. Alle sjømannskirkene holder dåp, konfirmasjon og bisettelser, og en rekke kirker utfører også bryllup. Stadig mer av tiden tilbringes utenfor kirkebygget, til blant annet sosialsaker, syke- og fengselsbesøk. Les mer på «Fjoråret har nok også økt vår egen bevissthet om at nordmenn i utlandet også er barn.» 5i 2012 Ordinært besøk Gran Canaria: Albir-Villajoyosa Costa del Sol: Torrevieja: København: Vielser/velsignelser Gran Canaria: 144 København: 112 Mallorca: 110 Pattaya: 68 Miami: 56 Skipsbesøk Antwerpen: Aberdeen/Skottland: 680 Rotterdam: 591 Reisetjenesten offshore: 316 Houston: 201 Gudstjenestebesøk Albir-Villajoyosa Gran Canaria Torrevieja London Costa del Sol Sosialsaker Pattaya 659 Gran Canaria 314 Torrevieja 147 Albir-Villajoyosa 49 Hamburg 44 8 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 9

6 aktuelt På topp i kirkebesøk Nordmenn i Albir-Villajoyosa går oftest på gudstjeneste i sjømannskirken. Totalt mennesker deltok på gudstjenester i regi av sjømannskirker verden over i Med et snitt på 250 besøkende hver søndag topper sjømannskirken i Albir-Villajoyosa organisasjonens liste over best gudstjenestebesøk. Til sammen gikk nordmenn på gudstjeneste på Costa Blanca-kysten i fjor, 12,3 prosent flere enn i sjømannskirken på Gran Canaria. Vikarprest Christopher Woie forklarer den høye kirkesøkningen slik: Hver søndag er det gudstjeneste i Minnekirken, på Solgården, to mil fra Albir. Det settes opp kirkebuss fra nærområdene. Det synes som gudstjenestefellesskapet er noe nordmenn ikke vil gå glipp av. Mange av Solgårdens gjester kommer også til kirken, sier Woie. Men det er likevel utfordrende å drive med menighetsbygging i Albir-Villajoyosa. Vi lever med en konstant utfordring; at søndagens gudstjeneste skal berøre hver enkelt slik at de har lyst til å komme igjen. De som er her bare en kort periode må føle de blir tatt imot på en god måte. Foto: Øyvind Sæthre Fullt hus på gudstjenestene i Minnekirken på Costa Blancakysten. 39 vil bli utenlandssjef Sjømannskirken i Albir- Villajoyosa er den eldste av sju sjømannskirker i Spania. Til sammen står disse kirkene for 40 prosent av det totale gudstjenestebesøkstallet i organisasjonen. Det viser at Sjømannskirken gjorde rett da man satset på Spania i sin tid, og det sammenfaller med vårt oppdrag å være norsk kirke i utlandet. Jeg tror den største utfordringen for Spaniakirkene er å bygge en bro for den enkelte til menighet og gudstjenestefeiring hjemme i Norge, sier generalsekretær Audun Myhre. 13 kvinner og 26 menn har meldt sin interesse for den ledige stillingen som utenlandssjef ved Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen. I følge personalsjef Sissel Vartdal (bildet) forventes ansettelsesprosessen å være ferdig før påske. Sjømannskirken har tre utenlandssjefer som fordeler et overordnet, operativt ansvar for kirker og ambulerende tjenester mellom seg med til sammen medarbeidere hver. Ledelse av det operative arbeidet vil utgjøre hoveddelen av utenlandssjefens stilling. I tillegg til et overordnet, strategisk ansvar for Sjømannskirkens mange eiendommer. Foto: Aslaug Haugen Historisk sykkelavtale Norges Cykleforbund (NCF) og Sjømannskirken har inngått en avtale om beredskap og oppfølging av NCFs medlemmer på reise. Dette er den første samarbeidsavtalen mellom Sjømannskirken og et særforbund i idretts-norge. Norske syklister er ofte på treningssamlinger i Spania, Belgia og Nederland, steder hvor Sjømannskirken er representert. - Det gir oss en ekstra trygghet å vite at det er folk med lokalkunnskap til stede som kan hjelpe syklister i kritiske situasjoner. Samtidig blir våre medlemmer mer bevisste på at sjømannskirkene er et hyggelig, trygt og sosialt stoppested, sier Hans Jørgen Morvik i NCF. 3,9 millioner Stadig flere tilgodeser kristent arbeid i sitt testamente. Sjømannskirken mottok om lag 3,9 millioner kroner i arvegaver i fjor. Det var over en million kroner mer enn budsjettert. I toppåret 2007 kom det inn nærmere 7,9 millioner til Sjømannskirkens verdensvide virksomhet. I følge avisen Dagen arvet Frelsesarmeen mest i 2012: 99 millioner kroner. På de neste plassene følger Norsk Luthersk Misjonssamband med 21 millioner kroner, en million mer enn Det Norske Misjonsselskap på tredje plass. Bli med å gjøre en forskjell! Sjømannskirken vil være til stede i hverdagen, i tro, i sorg og glede, men klarer det ikke uten din støtte. Bli med som fast giver i dag og støtt med 150 kr hver måned. Da blir du med på å gjøre en forskjell for de som trenger det! Send SMS med kodeord VENN til 26112, ring eller bruk e-post giverservice@ sjomannskirken.no 10 Bud & Hilsen

7 tema Beredskap Øvelse øvelse Beredskapstelefonen til sjømannskirken i Pattaya ringer. En buss med ansatte i Telenor er på vei til en konferanse 12 mil sør for Bangkok. En trailer kjører inn i bussen, som velter og tar fyr. Heldigvis er det bare en øvelse. Tekst og foto Dag Folkestad 12 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 13

8 tema Beredskap Hans Konrad Nyvoll kommer ut av kontoret med mobiltelefonen i den ene hånden og en liten notatblokk i den andre. Det var Telenors regionskontor som ringte og fortalte at de har hatt en trafikkulykke. Så snart de vet mer ringer de tilbake for eventuell assistanse fra oss. Sjømannsprest Jan Olav Johannessen samler staben, slik de har for vane når de får en beredskapstelefon. Vi ringer ambassaden i Bangkok og sjømannskirkens beredskapstelefon og informerer om at det har vært en ulykke, men at omfanget foreløpig er ukjent, bestemmer sjømannsprest i Pattaya, John Olav Johannessen. Husk at media raskt snapper opp hendelser, påpeker diakon Hans Kristian Havgar. I så fall går all mediehåndtering gjennom meg. Og uansett skal vi aldri si mer enn det vi har av bekreftet informasjon, understreker Johannessen. Er det behov for tolk, undrer Havgar. Skal vi involvere Det Norske Misjonsselskap, de er oppført som backup i beredskapsplanen vår. Og hva med kirka, skal vi holde åpent? Vi holder åpent, så sjekk frivilliglista i tilfelle det er behov for ekstra hjelp. Ut over det så avventer vi, sier Johannessen bestemt. Og for all del, husk å starte alle telefoner dere tar i denne sammenheng med «øvelse, øvelse». Jeg vil ikke at noen skal misforstå! Det benyttes egne telefoner og numre under øvelsen for å unngå at man ved en feiltakelse slår ekte alarm. Siv Askvig innkaller frivillige som kan hjelpe til med å holde sjømannskirken åpen mens staben øver. Stor pågang. Kirkens beredskapstelefon ringer på nytt. Ett ring, før Nyvoll svarer. OK, dette kan være ganske alvorlig. Telenor sier det er en bussulykke, men at de fortsatt ikke vet noe om skadeomfang, er meldingen han har med seg til møtebordet. For sikkerhets skyld, kan du sjekke om vi har minibuss tilgjengelig i tilfelle vi trenger å kjøre folk noe sted, sier Johannessen og delegerer ansvaret til Havgar. Telefonen ringer på nytt. Det samme gjør mobiltelefonene til Johannessen og Havgar. Det er tydelig at øvelsen skrus opp et hakk. Selv om det er en øvelse øker presset. Viktig å øve. Petter Skants er leder av Sjømannskirkens beredskapsseksjon, og ansvarlig for øvelsen. Han går rundt som en skygge og observerer hvordan staben løser oppgavene. Viktige beslutninger må tas. Kjapt. Denne type simuleringsøvelse gjennomfører «Og for all del, husk å starte alle telefoner dere tar i denne sammenheng med "øvelse, øvelse". Jeg vil ikke at noen skal misforstå!» Sjømannsprest Jan Olav Johannessen 14 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 15

9 tema Beredskap vi en til to ganger i året. Vi har en simuleringsstab i et lokale utenfor kirken som spiller de institusjoner kirken normalt forholder seg til ved store hendelser. Simuleringsstaben styrer og drar øvelsen fremover etter et nøye oppsatt manus. Læringspotensialet er høyt, men den er også svært ressurskrevende. Skuespillere. I et lokale et par kvartaler fra kirken instruerer beredskapsrådgiver Kjersti Helland spillstaben. Det diskuteres, og alle sitter rundt bordet med telefonen til øret, stirrende på manuset foran seg. I motsetning til i kirken er stemningen her mer avslappet. Likevel ligger det en nerve i rommet. Skuespillerne skal levere troverdig gjennom telefonen, enten det er ambassaden, Det Norske Misjonsselskap, Telenor, forsikringsselskap, en fortvilt gutten som etterlyser faren sin, journalister og pårørende som ringer. Dette er et spill, med alvorlig undertone, og det er kirkestaben som skal kjenne på trykket som kommer når en stor ulykke inntreffer. Det er sjømannskirken som får hele presset i fanget denne dagen. Må få oversikt. Tilbake i kirken har Johannessen funnet frem et kart som alle lener seg over. Hvor er Nong Suea Chang? Der! OK, da vet vi hvor ulykken har vært. På ti minutter har jeg snakket med Euro Senter, ambassaden i Bangkok, to journalister i Norge og ambassaden på nytt, sier Johannessen og himler med øynene. En tavle settes opp, og Johannessen skriver og peker for å få tanker og stedsnavn systematisert: Ulykken skjedde i Nong Suea Chang, skadde er fraktet til to lokale sykehus, hardt skadde er videretransportert til Pattaya Memorial Hospital og Bangkok Hospital Pattaya. Overlevende er samlet av lokalt politi i et lokalt forsamlingshus. Samtidig sliter diakonal med arbeider Siv Askvig med en printer tom for blekk: Veldig dårlig timing! Denne skulle vi har byttet for lenge siden. Nå får jeg ikke printet de siste nyhetssakene. Redningen blir å ta med en bærbar PC på stabsmøtet. Fiktive nyhetssaker fra norske nettaviser er laget for å gjøre øvelsen enda mer realistisk. Her er det til og med et bilde av deg John Olav. Det som ble tatt for en halvtime siden da han journalisten var innom, forteller Askvig. Johannessen trekker nesten oppgitt på skuldrene. Han kan ikke gjøre annet enn å konstatere at veien til medieoppslag er kort. Bilder tatt med mobiltelefon viser ulykkens omfang, i norsk og lokal media. Jeg gjentar; vi skal ikke si noe til journalister 100 Sjømannskirken fikk over 100 beredskapssaker fra utlandet meldt inn over telefon i fjor Sjømannskirkens beredskapstelefon er døgnbemannet: Telefonen til sjømannsprest John Olav Johannessen ringer konstant under øvelsen: Det er en jevn strøm, og mange vanskelige samtaler. Om lag 20 personer var involvert i øvelsen i Pattaya. Alle ble samlet i sjømannskirken for en oppsummering etterpå. Det er viktig å sette ord på ting umiddelbart etterpå, sier beredskapsleder Petter Skants. som ikke er offisiell informasjon fra ambassaden. Ingen passasjerliste eller navn på... Han blir avbrutt av sin egen telefon. Sjømannskirken, du snakker med Johannesen. Tidshopp. Øvelsen begynte klokken ti, og man har nå holdt det gående i fire intense timer i sann tid uten tidshopp. Det er viktig å øve på den innledende fasen av en hendelse. Klokken 14 skrus så klokken frem til neste morgen, og kirkestaben for beskjed om at det er «dagen-derpå» med stabsmøte. Hva gjør dere nå, hvordan planlegger dere oppfølgingen, er utfordringen fra Skants. Nå kan vi tenke oss at mange pårørende hjemmefra er på vei til Thailand. Hvor er det størst behov for oss? Hvis det var dere, hvor ville dere møtt Sjømannskirken, spør Johannessen. Personlig ville jeg foretrukket å møte Sjømannskirken når jeg lander på flyplassen. Jeg tror de pårørende trenger noen å snakke med, sier Askvig. Og så vil de så snart som mulig besøke sine på sykehus, sier Havgar. Diskusjonen går rundt bordet. Tidshoppet utfordrer staben til å sette seg inn i de pårørendes situasjon. Innspill føres i loggen, sammen med alle telefonsamtaler og valg som er tatt de fire foregående timene. På den måten kan man gå tilbake å se hva man gjorde, og evaluere de enkelte valg som ble tatt under press. Det er viktig erfaring å ha med seg den dagen telefonsamtalen ikke starter med «øvelse øvelse». Fellessamling. En time senere blåser Skants av. Etter fem timer kan de endelig puste ut. Stress og påkjenning viskes ut når spillstaben ankommer kirken for et felles oppsummeringsmøte. Johannessen blir overrasket over hvor mange skuespillere som har vært involvert i øvelsen. Eller, når jeg tenker meg om, så har vi hatt telefoner i ett kjør, så da er det ikke rart at det må ha vært en stor gjeng samlet. Men jeg er imponert over bredden og sammensetningen av spillstaben. Han får mange klapp på skulderen. Etter en slik påkjenning kan man føle seg ganske kjørt. Vi tar en felles debrifing og oppsummering i kirkerommet. Der er det plass til alle, sier Skants. Så kan dere få lufte ut følelsene. 16 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 17

10 tema Beredskap «Det er viktig at dere tar dere tid til å vise omtanke og forståelse i møte med pårørende, nettopp fordi dere er en kirke» Øyvind Lorentzen, ambassaden i Bangkok Lager beredskaps-app De færreste har med seg en brosjyre på reise. Telefonen derimot ligger alltid i lommen. Nå jobber Sjømannskirken med å utvikle en egen app som gjør veien til hjelp kortere. Sjømannskirken besøker ofte skoler og bedrifter for å fortelle om organisasjonen og om beredskapstilbudet. I den sammenheng er det behov for å dele ut informasjon. Vi har hatt brosjyrer, men ettersom vi selv ikke leser så mye i slike, fant vi ut at kanskje en app, et program til mobiltelefonen, kunne være løsningen. Målet er at den beredskapen Sjømannskirken kan tilby, den skal du kunne finne frem til via appen, sier beredskapsrådgiver Kjersti Helland. Veldig troverdig betryggende å få bekreftet at vi har ressurser å spille på lokalt i Thailand. I en reell henvendelse ville riktignok informasjonsflyten i i hovedsak gått mellom oss og ambassaden, mens dere De ansatte For at det skal bli så realistisk som mulig må det sjømannskirken ville vært i en støtteressurs. I dag ble det Sjømannskirken som jobbes godt i forkant med planleggingen. Og det Pattaya er får gjennom øvelsen ble sentrum, men det er god trening. Og som støtteressurs er ikke bare-bare å samle en stor spillstab i Pattaya. prøvd seg på dere uvurderlige. At dere ikke kan svare konkret hva som skjer krisehåndtering, med «Peder Svendsen» er ikke viktig. Det at dere møter mennesker og tar vare på dem og gir omsorg er det som teller. Det Spillstaben har ansvaret for styring og fremdrift samhandling i en med andre øvelse, og Petter Skants, leder av Sjømannskirkens er det vi forventer når vi trekker dere inn, poengterer Ostermann og under oppsummeringsmøtet. involverte institusjoner beredskapsavdeling, hadde samlet folk fra Telenor, den norske ambassaden i Bangkok, Euro Center håndtering av Bangkok, Det Norske Misjonsselskap, Svenske kyrkan, en pårørende sjømannsprest og frivillige beboende i Pattaya. De spilte både seg ser, både små og store, i sjømannskirkesammenheng. Viktig og erfaring. Petter Skants har arrangert mange øvel- media. Det føles veldig realistisk, selv, men fikk også oppgaven å spille journalister og pårørende. Hvorfor er det så viktig å øve? - Det er avgjørende å ha en velfungerende spillstab, sier et sjømannsprest Jan Olav ved at ressursene er mindre enn behovet. Hendelsene utvi- Større hendelser utfordrer de ulike sjømannskirkene godt manus og et troverdig scenario, påpeker Skants. johannessen. Imponert. Steinar Ostermann, Senior Advisor i Telenor ASA, reiste ens ærend fra Norge for å delta og overvære øvelsen. Og han er mektig imponert. Rent spillmessig fungerte det veldig bra. Det var godt organisert, og det er et scenario som er veldig realistisk. Jeg er med for å få førstehåndserfaring med hvordan Sjømannskirken tenker og opptrer når vi ber om assistanse. Derfor er det veldig kler seg ofte raskt, slik at vi ikke har mulighet til å tenke oss så mye om som vi kan ha behov for. All erfaring tilsier at hvis man har øvet på noe tilsvarende så håndterer vi hendelsen bedre. I startfasen gjør vi valg som vil prege hele oppfølgingsarbeidet, og ved å øve får vi mulighet til å erfare hvilke valg som fungerer godt. Dette gjør en medarbeider mer mentalt forberedt på det som skjer, og den personlige belastningen blir enklere å håndtere, forklarer Skants. Bygges på erfaring. Hun forteller at beredskapsappen vil inneholde informasjon og kunnskap som er nyttig og viktig når man er på reise, og spesielt ved hendelser i utlandet. Sjømannskirken fikk over 100 beredskapssaker fra utlandet meldt inn over telefon i fjor, og vi har tatt utgangspunkt i hva som er etterspurt av informasjon og kunnskap. Ønsket er at den skal favne bredt, og vi har fått gode innspill både eksternt og internt. Hvem kan bruke en slik app? Denne skal passe for studenter, folk som jobber i utlandet, eller bare skal på reise. Med andre ord en sikker venn for alle nordmenn i utlandet, både på ferie eller i jobb og studier. Enkel kontakt. Sjømannskirkens beredskaps-app vil bli delt inn i ulike plattformer, hvor «nød», vil bli den viktigste. Er det behov for hjelp skal det være enkelt og raskt å finne frem. På denne siden skal man selv legge inn nødnummer i det landet man er i, direktetelefonnummer til pårørende hjemme, direktenummer til beredskapstelefon, UD og liknende. Årsaken til at man selv skal legge inn slike numre er at man automatisk får et eierforhold til den, og du vil være mer bevisst på at du har hjelpen bare noen tastetrykk unna om det er behov for hjelp og du er stresset, forklarer Helland. Videre kan man finne alle de ulike sjømannskirkene, og ved å trykke «nærmeste» får man opp kart og beliggenhet for kirkene, eller hvor du selv er, med Beredskapsrådgiver Kjersti Helland i Sjømannskirken gleder seg til å kunne tilby hjelp via en mobil-app. Her sammen med Steinar Ostermann i Telenor. Med beredskaps-appen på mobilen er hjelpen bare tastetrykk unna. adresse og posisjon. Alle studentprester og ambulerende prester er oppført, og det vil stå hva de kan hjelpe deg med og hvordan du kommer i kontakt med dem. Andre ting, som nyttige lenker på tur, sjekklister for konsulær bistand, ved sykdom og ved kriser og katastrofer og nyttig informasjon om dette, vil man også finne. Ute på anbud. Helland kan fortelle at de har vært i samtaler med app-utviklere, men i skrivende stund er det for tidlig å gå ut med dato for når man kan laste den ned i app-butikkene. Målet er at app en er på plass i løpet av våren 2013, slik at den kan bli en følgesvenn allerede på årets sommerferie. Fins det tilsvarende app er i dag? Enkelte forsikringsselskaper har laget egne app er med tanke på uhell i utlandet, eller om du blir frastjålet kredittkort og pass. Det kan være nyttige app er å ha, men det gjelder forsikring. Vi er kirke, og har et godt etablert beredskapstilbud og har folk over hele verden, sier Kjersti Helland. 18 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 19

11 tema Beredskap Utdrag fra Sjømannskirkens beredskapslogg Sak 15: Statoil ber om assistanse i forbindelse med at en oljeinstallasjon i Algerie er angrepet. Situasjonen for Statoils 17 medarbeidere på anlegget er uviss, og Statoil har aktivert sin kriseberedskap. De holder på å etablere et pårørendesenter i Bergen, og ber om at Sjømannskirken assisterer pårørendemottaket med to prester. Sak 18: Bekymret far ringer Sjømannskirkens beredskapstelefon. Oppnår ikke kontakt med sønnen i Australia som er syk og ber om hjelp. Sjømannskirken finner sønnen og oppretter kontakt med familien i Norge. Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil Utdrag fra Sjømannskirkens beredskapslogg Sak 44: Eurosenteret i Danmark ringer og forteller at et barn har havnet på sykehus i Syden. Ønsker kontakt med Sjømannskirken som kan komme på besøk. Kontakt opprettes med lokal sjømannskirke. Sak 50: To norske jenter på storbytur i Sør-Europa har brukt opp alle pengene sine og ringer beredskapstelefonen. De har ikke råd til å betale for bagasjen på flyet hjem. Får beskjed om at det ikke er sjømannskirke i byen, og at de må kontakte familien for å få satt inn penger. Sak 20: Urolig datter kontakter Sjømannskirken vedrørende hennes far som har fått slag og er innlagt på sykehus i Sør-Europa. Han har ikke forsikring og er alene. Sjømannsprest følger opp og drar på sykebesøk. Sak 23: Mann har mistet flyet hjem fra Asia og er blakk. Hevder han er lurt av kompisen. Han har ikke forsikring og UD kan ikke hjelpe. Sjømannskirken ber ham ringe familie og venner og be om hjelp til å kjøpe ny billett. Sak 34: Datter ringer Sjømannskirkens beredskapstelefon. Mor innlagt på sykehus i Sørøst-Asia med illebefinnende og trenger bistand. Sjømannskirken og Europeiske Reiseforsikring kontakter faren og sørger for besøk på sykehuset. Sak 40: Plattformsjef ringer og informerer om en død medarbeider etter lengre tids sykdom. Hadde opprettet kontakt med Sjømannskirkens nordsjøprest, men spurte om råd i forbindelse med markering på plattformen og kondolanseprotokoll. Sak 41: En bekymret mor får ikke kontakt med barnet sitt, som studerer i Øst-Europa. Studentprest kobles inn, og ringer tilbake noen timer senere. Studenten er kommet til rette. Minnestund for de fem Statoil-ansatte som ble drept i terrorangrepet i Algerie. Sterkt involvert Sjømannsprester tilstede i Bergen og i Algerie. I over 30 år har Sjømannskirken vært til stede i Nordsjøen, og elleve medarbeidere er knyttet til offshore-arbeidet. Når Statoil ringer og ber om bistand, så er det kort vei til handling: To sjømannsprester reiser umiddelbart til pårørendesenteret i Bergen. Senere kommer to sjømannsprester til. De bistod pårørende til Statoil-ansatte som var berørt av gisselaksjonen. Det var viktig å være der, det å være et medmenneske. Når slike ting skjer er vi med i et team av hjelpere. Alle prøver vi å gjøre det best mulig for pårørende som opplever noe av det vanskeligste man kan tenke seg, sier nordsjøprest Annstein Lothe. Vi har fått tydelig bekreftelse på verdien av nordsjøprestetjenesten og Sjømannskirkens nærvær i offshoremiljøet. Reiste til Algerie. Etter ønske fra Statoil ble sjømannskirker flere steder i verden direkte involvert i oppfølging av berørte. Utenriksdepartementet, som har en samarbeidsavtale med Sjømannskirken, ønsket bistand til kriseteamet i Algerie. Knut Kvidaland, som kjenner Nord-Afrika godt gjennom jobben som ambulerende sjømannsprest, ble raskt involvert i kriseteamene til både UD og Statoil lokalt. Han var i Algerie i over en uke for å bistå etter gisselaksjonen: Å jobbe inn mot terrorisme og terrorhandlinger er katastrofearbeid med mange krevende utfordringer. Brutalitet og grusomme menneskeligstyrte handlinger skaper en forferdelig frykt og engstelse. Arbeidet i Algerie var tøft og sammensatt. De små norske miljøene ble hardt rammet på ulike måter. Å kunne bistå Kriseteamene og hjelpe de berørte opplevdes som meningsfylt i den forferdelige og meningsløse situasjonen som oppstod i In Amenas. Sjømannsprest Knut Kvidaland fulgte kistene med de fem nordmennene som mistet livet i terroraksjonen hjem til Norge. Sak 56: Rederi ønsker assistanse i forbindelse med en norsk sjømann som er meldt savnet via Kripos i Norge. Sjømannskirke lokalt i Asia holder jevnlig kontakt med rederi og er stand by. Sak 63: Melding om brann i et charterfly som skal til Norge. Europeiske alarmsentral ønsker bistand fra Sjømannskirken lokalt. To medarbeidere fra kirken deltar i samtaler med nordmenn som har vært involvert i ulykken. Sak 64: Oljerigg med slagside, mannskap evakueres. Sjømannsprest er til stedet på land for de som har behov for en samtale ved ankomst. Sak 67: En eldre kvinne ute av stand til å gjøre rede for seg er brakt inn av politiet i en by i Mellom-Europa. Ringer beredskapstelefonen. Nærmeste sjømannskirke ordner billett til Norge og en lokalt ansatt blir med på reisen for å sikre at kvinnen kommer trygt hjem. Sak 69: Melding om alvorlig syk sjømann på vei til en havn i Nord-Europa. Rederi ber om støtte, og lokal sjømannsprest møter mannskap da skipet kommer til kai. Sjømannskirken følger opp pårørende som kommer på besøk både på sykehuset og på båten. 20 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 21

12 ute&hjemme Små historier fra en stor verden Vi og de andre Nordmenn er lykkeligst i verden, i følge Legatum instituttets velferdsindeks. Målingen baserer seg på en studie som representerer 96 prosent av verdens befolkning. Landene blir rangert etter 89 forskjellige indikatorer i kategorier som utdannelse, landets myndigheter og økonomi. Andreplassen går til Danmark og svenskene tar tredjeplassen. «Sjømannskirken er blitt en viktig spydspiss i arbeidet for å gjøre kirken relevant for moderne mennesker.» Helge Simonnes, sjefredaktør Vårt Land tre på topp sjomannskirken.no Pølser og sang ENGLAND På nyåret startet sjømannskirken i London opp med sangaktiviteter for nordmenn i Wimbledon. Vi gleder oss til å jobbe tettere på det norske miljøet her. Alle store, små, halve eller hele familier er hjertelig velkommen, sier menighetspedagog Astrid Sandvand Dahlen. Først er det babysang i Christ Church etterfulgt av småbarnssang. Før familiekorøvelsen på ettermiddagen serveres det pølser og vafler. En gang i måneden arrangeres det kveldsgudstjeneste etter korøvelsen. På grunn av The Norwegian School er det et betydelig innslag av nordmenn i Sørvest- London. Foto: Øyvind Sæthre Foto: Reidar Strand Internett er trolig kommet for å bli. Totalt ble det registrert besøk på Sjømannskirkens nettside i fjor. 1 Den mest besøkte sjømannskirken på nettet i 2012 var New York med hele sidehenvisninger. 2 Sjømannskirken på Gran Canaria opplevde også stor trafikk på nett. Men klikk holdt bare til sølv. Brøt seg inn i kirken SPANIA Alarmen ble utløst da uvedkommende tok seg inn i sjømannskirken i Albir natt til søndag 27. januar. Men det hindret ikke tyven i å stjele prosjektoren som hang i taket på leseværelset, sier daglig leder Berte Marie Ulveseter oppgitt. I tillegg fikk inngangsdøren store skader og flere blomstervaser lå knust på gulvet. Innbruddet er anmeldt til lokalt politi. Suksess for «De elendige» NORGE I januar leide Sjømannskirken en hel kinosal i Bergen og inviterte 260 konfirmanter til filmfremvisning. -Jeg synes historien om «Les Misèrables» er en fantastisk framstilling av det dype, eksistensielle i våre liv. Den er krevende for en 15-åring, men filmen er jo et sterkt vitnesbyrd om tro, håp og engasjement som vi tror kan gi de unge noe viktig med på veien, sier leder i Kirkeseksjonen, Espen Ingebrigtsen. 13 menigheter i Bergen er med på nettkonfirmasjonstilbudet med Sjømannskirken som tema. Til våren skal konfirmantgruppen på leir og innkvarteres hos sjømannskirken i London, hvor musikalversjonen av Victor Hugos klassiske fortelling står for tur. -Jeg kjente ikke «Les Misèrables» fra før, og syntes det var en sterk historie. Hovedpersonen møter tilgivelse tidlig i filmen, og lærer selv å tilgi. Og så får han et håp når alt håp er ute, og det viser at man aldri må gi opp, sier Kristian Reigstad fra Åsane. Medkonfirmant Jonas Larssen er enig etter tre timer i kinosalen. Filmen funket bra, den ga meg tid til å reflektere rundt temaene selv. På bildet (f.v) Tim Georg Engelsvold, Bjørn Olav Bøe, Halvor Nordhaug, Ingrid Ims og Helge Taranrød på kirketrappen i Paris. Biskop på Europaturné EUROPA Bjørgvin biskop Halvor Nordhaug valgte i forbindelse med sitt Ungdomsår 2013 å visitere studentprestetjenesten i Europa. I løpet av fire februardager besøkte biskopen medisinstudenter i Krakow, sjømannskirken i Paris og videregående elever i Bayeux. Han har også deltatt på studentgudstjeneste og middag i sjømannskirken i London. Dette er kirkens viktigste og vanskeligste front. Studieårene er på mange måter de viktigste årene i et menneskes liv. Da er det mye i livet som skal finne sin form, og det er avgjørende at kirken er til stede, sier biskop Nordhaug, som selv var studentprest i Sjømannskirken fra 1981 til Med besøk kapret sjømannskirken i London tredjeplassen. Costa del Sol og København havnet like utenfor pallen i fjor. 22 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 23

13 ute&hjemme Små historier fra en stor verden Visste du at i 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for både kvinner og menn. Men visste du at kvinner fikk stemmerett på Sjømannskirkens generalforsamlinger allerede i 1905? Til hverdag og fest USA Sjømannskirkens ferske kokebok har solgt som varmt hvete brød. Det er husmor Bodil Selle som har samlet San Pedro-kirkens smakfulle oppskrifter mellom to permer. Boken selges for $25 og inntektene av salget går til å støtte kirkens arbeid. signa tur Det er IKKE sant at det IKKE er sannhet fordi du IKKE har funnet sannheten, IKKE SANT? Alder ingen hindring Foto: Christian Berset/Studio CB Foto: Marit Areklett Tilbake for å takke NORGE Spydeberg Sjømannsmisjon fyller i år 110 år. På stiftelsesdagen søndag 17. februar ble jubileet feiret med gudstjeneste i Hovin kirke etterfulgt av en stor festlunsj for de trofaste foreningsmedlemmene i Østfold krets. Randi Skulberg (86) har vært aktiv i foreningen siden 1979, og leder de siste ti årene. Spydeberg Sjømannsmisjon har i jubileumsåret elleve medlemmer i alderen 50 til 90 år. Engasjementet for Sjømannskirken fikk Skulberg i oppveksten på Nøtterøy, med en far i handelsflåten og marinen. -Da jeg senere flyttet til Spydeberg i Indre Østfold ble jeg forundret over at det også her fantes sjømannsmisjonsforeninger, ler hun. Men det var ikke bare på grunn av hennes far at hun fikk et hjerte for Sjømannskirkens arbeid. -Jeg hadde, og har fortsatt, stor sans for måten Sjømannskirken misjonerer på. Den åpne og rause måten å møte mennesker på tiltaler meg veldig, sier Randi Skulberg som selv har besøkt flere sjømannskirker i løpet av sitt liv. En tirsdag i måneden samles misjonsforeningen hjemme hos hverandre. Selv om antall medlemmer har stagnert, er engasjementet like sterkt. Oppsøker sårbarheten Det handler om å være prest midt i folks hverdag, enten den ser lys eller mørk ut. Her i sjømannskirken ønsker vi å ha litt av energien som preger New York, men også være en motkultur; hvor man kan trekke seg tilbake og kjenne på større dybder enn den hektiske tilværelsen på utsiden, sier Margareth Glad (46) i et intervju med Vårt Land. Slik faren hennes, Olav Glad, tok med seg erfaringen som sjømannsprest i Philadelphia og Rotterdam til arbeidet som fengselsprest, har hun latt seg inspirere i prestejobben på Manhattan. I storbyen ser hun mange med mye kompetanse på sine felt, sikkert påvirket av det vellykkede Amerika-bildet. Livet er likevel ikke alltid så greit som det kan se ut. Det er en god del tapte illusjoner her, sier sjømannspresten som tidligere underviste i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet. Det praktiske og det teoretiske har for meg alltid gått hånd i hånd. Troen er en del av livet, slik også den ofte kamuflerte sårbarheten er det. Det ligger mye skjult sårbarhet bak de fancy tatoveringene og fine dressene i New York, sier Glad til avisen. Hennes erfaring er at det ikke alltid er nødvendig å bruke ord for å forkynne. Jeg har sett det både her i sjømannskirken og andre steder, at det ofte skjer noe i kirkerommet. Gud er nemlig større enn det verbale. Margareth Glad er sjømannsprest i New York. DUBAI Morten Sørgård var matros på kystvaktskipet KV Andenes under den første gulfkrigen, i Den norske fregatten lå i månedsvis parat til hjelp i Dubai og seilte eskorte ut og inn av Hormuzstredet. Jeg jobbet masse. Men nesten hver gang anledningen bød seg, dro jeg til sjømannskirken. Det var en bra avkobling fra den stressende hverdagen. En trygg havn, minnes Morten. Da han og kona Mona nylig var på ferie i Dubai hadde han med seg en gave på kroner i bagasjen. Nå føles det rett og godt å gi tilbake til sjømannskirken som har betydd så mye for meg. Foto: Leif Magne Gramstad 24 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 25

14 Påske i Spania påskeopptog og pasjonsspill På Solkysten kombineres gudstjenester på norsk med påskeopptog og spansk pasjon. TEKST INGE MØRLAND / KPK FOTO SCANPIX Hundrevis av påskeprosesjoner foregår døgnet rundt i Spania under Holy Week, og tiltrekker tusenvis av besøkende. Bildet er fra 2010 siden pasjonsspillet i Riogordo ble avlyst både i 2011 og Bud & Hilsen Bud & Hilsen 27

15 Påske i Spania vidvinkel Vi ser fram til flotte og imponerende opplevelser, sier Bjørnar Mørenskog i sjømannskirken på Costa del Sol, tolv kilometer vest for Fuengirola. Ved siden av egne gudstjenester og arrangementer i påsken, arrangerer sjømannskirken busstur til Riogordo. I den lille landsbyen settes det hvert år opp et pasjonsspill, hvor de fleste innbyggerne deltar. En profesjonell skuespiller spiller Jesus, mens alle de andre medvirkende er amatører. Det vises tablåer fra Det gamle testamentet, blant annet ofringen av Isak, men hoveddelen er det som skjer fra palmesøndag og videre gjennom Jesu lidelseshistorie. Mørenskog forteller at pasjonsspillet er timet slik at Jesus dør ved solnedgang, tre-fire timer etter at forestillingen begynner. Spansk tradisjon I fjor var første året Sjømannskirken arrangerte busstur til pasjonsspillet i Riogordo. Vi hadde full buss, kjøpte billetter og satte oss ned og ventet på at forestillingen skulle begynne. Da startet det å regne så kraftig at spillet ble avlyst. De siste hundre årene har pasjonsspillet blitt avlyst to ganger på grunn av dårlig vær. Det er de to siste årene, sier Mørenskog som har jobbet i sjømannskirken siden Påskeprosesjoner i byene er en typisk påsketradisjon i Spania. Den største er i Sevilla, som ligger to og en halv times kjøring fra sjømannskirken på Costa del Sol. Mørenskog har tidligere opplevd prosesjonene i både Malaga og i Fuengirola. Store opptog bærer flåter med Maria- og Kristusfigurer. Det kan være mann som er med og bærer flåtene. Prosesjonene har et asketisk preg ved seg. Deltakerne går barbeint og bærer tungt. Det blir sett på som en ære å være med, samtidig også som en botsgang. Flere korps, med skingrende trompeter og tunge trommer deltar. Dette skjer gjerne sent på kvelden, noe som også skaper en spesiell stemning. På oss nordmenn virker et slikt opptog fremmed, men det er samtidig utrolig virkningsfullt. Det gir en sterk opplevelse av pasjon og lidelse. Folkelig feiring Bjørnar Mørenskog forteller at det er laug, foreninger og losjer som arrangerer opptogene, og ikke kirken som sådan. Opptogene er en del av den folkelige feiringen av høytiden, og Mørenskog tror at nettopp disse folkelige innslagene gjør at påsken står sterkt i bevisstheten hos folk i Spania. Det fungerer på samme måte som de folkelige sidene ved julefeiringen er med på å skape sterk Påske og pasjon Påsken er den viktigste av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske stammer fra det hebraiske ordet pesah, som betyr forbigåelse. Pasjon er fra latin, pati, som betyr «lidelse». Pasjonsspill er en kirkelig teaterform fra Middelalderen, om den kristne påsken. Dramatiseringene Inneholder prosesjoner med mange deltakere, der Jesu siste dager blir iscenesatt med stor grad av illusjon og realisme. Bjørnar Mørenskog ved Sjømannskirken i Costa del Sol, venter storinnrykk i påsken. I tillegg til egne gudstjenester og arrangementer, arrangerer sjømannskirken busstur til pasjonsspillet i Riogordo. bevissthet om julen i Norge. Hadde man hatt noen folkelige tradisjoner i tilknytning til pinsen, tror jeg det ville gjort at den i mindre grad hadde vært en glemt høytid for folk mange. Fullt hus Sjømannskirkens gjestehus, El Campanario, er allerede fullbooket i påskehøytiden. I tillegg begynner nabohotellet å fylles opp med norske gjester som vil oppleve sjømannskirkens varierte program. Palmesøndag er konfirmasjonssøndag her på Costa del Sol. I år har vi fem konfirmanter, forteller Bjørnar Mørenskog. I tillegg til faste gudstjenester er det tidebønner tre ganger om dagen hele påsken. Skjærtorsdag er det vandregudstjeneste med blant annet fotvasking. Langfredag har vi pasjonsgudstjeneste og påskemåltid, før vi reiser for å se El Paso de Riogordo. Påskeaften inviterer vi til kveldsmesse og første påskedag er det felles norsksvensk høytidsgudstjeneste i den svenske kirken i Fuengirola før vi avslutter med gudstjeneste i sjømannskirken. Se detaljert påskeprogram for Costa del Sol og de øvrige sjømannskirkene på Karsten Isachsen Prest og FOrfatter Ord som nesten ikke finnes Norsk kristentro er preget av ord som nesten ikke finnes i Det nye testamente. Jeg tenker på de modale hjelpeverb. Pilarene i hverdagskristendommen er jo alt jeg skal og bør og må og kan. For ikke å snakke om alt jeg måtte og burde og skulle, og alt jeg måtte burde skulle kunne. De modale hjelpeverb reduserer evangeliets vidunderlige varme til lunken, blodfattig moral. Det er verdt å merke seg at de modale hjelpeverb ikke var innkalt den første påskemorgen. Disse djevelens tinnsoldater deltok ikke da graven brast. Budskapet er da heller ikke at Jesus burde ha stått opp, eller kunne ha stått opp, eller skulle ha stått opp, eller måtte burde skulle kunne ha stått opp. Jeg har jaget de modale hjelpeverb ut av min kristne tro. De reduserer alt de tar på til gledesløs instruksjonskristendom. Nei, jeg tar i mot et påske budskap som er fylt av ånd og kraft, og som kan forandre mitt liv. Og det lyder slik, i all sin velde: Krist sto opp av døde I påskemorgen røde Ti synger lytt og sjeleglad Hans menighet i all en stad Ære være Gud i det høye. Hva skjer når den oppstandne Jesus Kristus tar bolig i deg? Når Jesus vinner skikkelse i deg? Du får neppe se Jesus med dine øyne, men nå begynner du å se verden gjennom Jesu øyne. Når jeg har sluppet Jesus inn i mitt hjerte, ser jeg annerledes på mitt eget liv, min hverdag og menneskene jeg møter. Det følger en mildhet med Jesus. Hvis jeg lever mitt liv sammen med ham, får jeg kanskje noe av den samme mildhet. Vår tid trenger ikke å få strammet «Det er verdt å merke seg at de modale hjelpeverb ikke var innkalt den første påskemorgen. moralen og sendt de modale hjelpeverb på jobb nok en gang for å rydde opp. Mennesker med brune øyne behøver ikke å ha blå øyne. Fargede mennesker behøver ikke se å bli hvite. Og homofile skal heller ikke ta seg sammen og bli heterofile. Oppstandelsens kraft og varme og mildhet kan tilflyte oss gjennom timer og dager, og gjøre oss dugelige i kjærlighet og godhet. 28 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 29

16 jobbintervjuet Serie om nordmenn i utlandet Ambassadøren Tormod C. Endresen er ambassadør i et av de viktigste norske «tettstedene»; Singapore. Tekst Inge Mørland Foto Øyvind Sæthre Hvordan er det å være norsk ambassadør i Singapore? Det er et veldig spennende oppdrag i et viktig land for Norge. Singapore er vår viktigste innfallsport til Sør-Øst Asia og andre vekstmarkeder, og dermed et viktig land for norsk økonomi og konkurranseevne. Norge i Singapore er i sterk vekst vi har et stort miljø og mange flinke norske selskaper og enkeltpersoner som jeg heier på! Samtidig er Singapore en fascinerende konsentrasjon av kunnskap om hele Asia en kunnskap Norge har god bruk for. Hvorfor ville du jobbe i utlandet? Jeg er interessert i mennesker, i de mange ulike liv som leves verden over og hvordan de griper inn i hverandre. De sammenhengene må man ut i verden for å forstå. Og så er jeg heldig som har som jobb å arbeide for norske interesser og verdier. Hvordan arter en vanlig arbeidsdag for deg? Ambassadens viktigste oppgave er å fremme og samarbeide med norsk næringsliv. Det betyr mye utadvendt virksomhet og markedsføring av det Norge tilbyr, fra sjømat og turisme til skipsfart, offshore og subsea, fra kunstgjødsel til nettlesere. Vi følger politikk og posisjonerer Norge i forhold til et nytt verdensbilde der Asia er profil Navn Tormod Cappelen Endresen Født 10. desember 1966 Sivil status Ugift Fra Oslo Jobb Norsk ambassadør i Singapore hjemlengsel 1/4 savner mest Familie og venner i Norge savner minst Nullføre, slaps og sludd viktig. Og så er vi en blanding av oppmenn og heiagjeng for et aktivt norsk miljø som vi også betjener med gode publikumstjenester. Hva er den viktigste egenskapen i jobben din? Å være nysgjerrig og interessert i mennesker. Og så må du like å kunne litt om mye, se sammenhenger og bringe folk sammen. Har du gjort noen kulturelle tabber? Det har jeg og de verste er sikkert de man ikke vet om! Men man kommer ofte et stykke på vei med folkeskikk, innlevelsesevne og kunnskap om det landet man bor i eller besøker. Hva er det beste og verste med å jobbe i utlandet? Det beste er den livslange læringen du får fra møte med nye mennesker. Det verste er å savne mennesker man er glad i. Hva er det viktigste du har lært av ditt utenlandsopphold så langt? At den likheten som preger vårt norske samfunn er unntaket som bekrefter regelen, et resultat av historiske forutsetninger og modige politiske valg. Hva gjør du når du lengter hjem? Tenker på hvordan det lukter på hytta vår på fjellet. Hvilket forhold har du til Sjømannskirken? Jeg har et nært forhold til Sjømannskirken. Den betyr mye for mange og tilbyr et raust fellesskap, og den drives av engasjerte mennesker som jeg har stor respekt for. En innsats som ikke alle ser, men som jeg har stor glede av, er samarbeidet mellom Sjømannskirken og utenrikstjenesten om hjelp til nordmenn i utlandet som har det vanskelig. Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om å jobbe i utlandet? Søk jobb i en av de mange norske selskapene som er engasjert i utlandet, i utenrikstjenesten eller andre organisasjoner som jobber ute. Ikke glem å orientere deg mot internasjonale selskaper eller organisasjoner. Eller gjør som en voksende gruppe imponerende unge gjør kom til Singapore og sett opp din egen virksomhet. Hvor er du om ti år? Noe av det jeg liker med min jobb er at det er et spørsmål som er umulig å besvare men jeg håper jeg fortsatt gjør en innsats for Norge sammen med norsk næringsliv og flotte kollegaer i utenrikstjenesten, dem er det mange av! 30 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 31

17 ettertanke «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Johannes 20, 25 Spør presten Bærer du på spørsmål om livet, om døden, om tro eller tvil? I Sjømannskirkens nettkirke kan du kontakte prestene på e-post nettpresten@ nettkirken.no eller via chat på websiden www. nettkirken.no. Prestene har taushetsplikt. Kristian birgitte bentzrød Vår mann Tomas var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus viste seg for dem. Og når de påstår at Jesus kom til dem, lys levende, er det for godt til å være sant for Tomas. Slik blir Tomas vår mann i påsken. For vi var heller ikke til stede da Jesus viste seg etter at han døde. I påsken vil det bli forkynt at Jesus sto opp fra de døde og at han lever nå. Det er ganske dristig. Siden det er vår erfaring at døden tar og tar, og ikke gir tilbake. Hvordan kan man klare å tro at Jesus er oppstanden uten å gjøre vold på fornuft og erfaring? Tomas tror han har funnet svaret på det. Han skal tro hvis han får se naglemerkene i Jesu hender og berøre sårmerkene. Men når Tomas virkelig får sjansen til å gjøre nettopp det, når Jesus står foran dem igjen, da er det ikke viktig lenger. Beviset han hadde bedt om blir overflødig og uvesentlig. For Tomas har allerede kjent igjen Jesus. Den Jesus som hadde talt myndige og kjærlige ord som ingen annen. Den Jesus som hadde gjort de gjerningene som Tomas ikke kunne forklare, men aldri ville komme til å glemme. Ord og gjerninger som hadde skapt håp i håpløsheten for folk og hadde gitt livet helt nye perspektiver. Den Jesus er det som står foran ham igjen. Evangeliets fortellinger er myntet like mye på skeptiske som godtroende mennesker. For det er ikke våre krav til bevis det kommer an på. Men på han som bringer det gode og evige liv inn i våre liv og tilværelser. Ja, til og med inn i vår død. En verden full av tegn på tro Av Katrine Ziesler Tak som tekkes ulike. Tórshavn, Færøyene. Birgitte Bentzrød, Sjømannsprest Mallorca og Barcelona 32 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 33

18 Ski VM 1 Foto: Scanpix Gulljubel i alpene 1760 mennesker besøkte sjømannskirken i Val di Fiemme. Tekst og foto: Inge Mørland Hjertelig gjensyn med familie og fans for Marit Bjørgen i sjømannskirken. Denne glade kvartetten fra Tolga satte pris på Sjømannskirkens nærvær. Landslagssjef Morten Aa Djupvik (t.v) og sportssjef i Skiforbundet Åge Skinstad på plass da gullkaken ble servert. Sjømann Martin Norland i Solvang Shipping la ferien til tusen meter over havet. 8 gull, 5 sølv og 6 bronse - totalt 19 medaljer, gjorde Norge til soleklart beste nasjon under ski-vm i Italia. Norske flagg og supportere var også i suverent flertall på og rundt skiarenaene. Trolig var over nordmenn på plass i Val di Fiemme under mesterskapet: Vennegjenger, ansatte i bedrifter, sponsorer, familier og andre små og store grupper heiet på Marit Bjørgen, Therese Johaug, Anders Jacobsen, Anette Sagen, Magnus Moan og alle de andre som var i aksjon i langrenn, hopp og kombinert. I VM-landsbyen Cavalese hadde Sjømannskirken fått låne byens menighetshus, tolv meter fra medaljeseremoniplassen på torget. Prosjektleder Asbjørn Vilkensen i Sjømannskirken var godt fornøyd med både det norske medaljerushet og kirkens innsats i de italienske alpene. For Sjømannskirkens del handlet dette om noe mer enn ski-vm. Det handlet om de mange tusen tilreisende nordmennene som befant seg i Val di Fiemme under VM. Vi ønsket å være tilstede for dem. Vi fikk stadig vekk bekreftelse på at de satte Ski-VM Ski-VM ble arrangert fra 20. februar til 3. mars i Val di Fiemme i Italia. Sjømannskirken var på plass. Se flere bilder og les VM-bloggen på sjomannskirken.no pris på vårt nærvær, det syntes vi er kjekt å høre, sier Vilkensen. Av idrettsarrangementer er det bare Tour de France som klarer å samle flere norske tilskuere i utlandet enn Ski-VM. Beredskapsaspektet er også viktig for Sjømannskirken. I tillegg til alt det sosiale, ble vi en trygghetsfaktor for det norske VM-miljøet. Det ble i tillegg arrangert en norsk-italiensk VM-gudstjeneste i St. Sebastian-kirken, hvor blant annet kirkeminister Rigmor Aasrud var til stede. Da ski-vm ble avsluttet søndag 3. mars, ble også dørene til sjømannskirken i Cavalese lukket. Neste dag var lokalene igjen omgjort til landsbyens menighetshus, selv om vaffelduft og norsk medaljejubel nok vil sitte i veggene noen uker til 34 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 35

19 fotoreportasjen en haug med kors På stedet som omtales som Litauens Golgata ser det ut som krusifiks vokser opp av jorden. Men alt er skapt av mennesker og troen på Gud. Foto Stig B. Larsen 36 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 37

20 Fotoreportasje: Litauen Under kommunisttiden ble det forbudt å sette opp kors og myndighetene ryddet høyden for krusifiks mange ganger. Trekors ble brent, jernkors ble sendt til skrot, og steinkors ble knust og begravd. Men raskt satt de troende opp nye kors. Etter kommunismens fall omkring 1990 har korsene fått stå i fred. Og stadig vokser antallet kors på Korshøyden, som et vitnesbyrd om at troen fortsatt lever i folket. 38 Bud & Hilsen Bud & Hilsen 39