MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: AP- formannskapssalen kl Øvrige - møterommet 2.etg. kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 178/12 179/12 180/12 181/12 182/12 183/12 LEGEVAKT NORDRE LAND KOMMUNE FOR 2013 (Innstilling fra behandling i hovedutvalg for levekår den ettersendes) HØRING AV DOKUMENT VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN SØKNAD OM TILSKUDD TIL LÆRLINGPLASS VED LANDS MUSEUM STEMMERETTSJUBILEET GRUNNLOVSJUBILEET NY SELSKAPSAVTALE OG UTVIDLESE AV GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS GHMT GLT AVFALL IKS SELSKAPSAVTALE (ettersendes) NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 14805/12 Arkivsaksnr.: 12/2988 Arkivnøkkel.: G21 Saksbehandler: LAI Utskrift til: LEGEVAKT NORDRE LAND KOMMUNE FOR 2013 Sammendrag: Nordre Land kommune har pr. dags dato legevakt lokalt på ukedager t.o.m. kl 23.00, samt lørdag og søndag fra kl kl Ellers er vi tilknyttet Gjøvik Interkommunale legevakt (GIL) Vedlegg: Fastlegeforskrift Rammeavtale Forslag til budsjett fra GIL ved full deltagelse Særavtale Innspill fra Sykehuset Innlandet HF Svar til Geir Kristoffersen ved Prehospitale tjenester, Sykehuset innlandet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Organiseringen av legevakt er et kommunalt ansvar. 2/3 av alle kommuner i landet deltar allerede i et interkommunalt legevaktsamarbeid, og flere ønsker å øke dette samarbeidet for å sikre en forsvarlig drift av legevakt videre. Bakgrunn: Pr. dags dato har Nordre Land kommune 2 legekontor med henholdsvis 3 og 2 hjemler, i tillegg til 2 turnusleger fordelt på hvert sitt kontor. Totalt er det 7 leger som kan være med på legevaktstjenesten. Legedekningen ligger på gjennomsnittet i Oppland, men hvis sykehjemslege i 100% regnes med, kommer vi opp i 11,99 legeårsverk pr innbyggere. Gjennomsnittet i Oppland er like over 10, og 13 i Søndre Land. Eksisterende vaktordning All legevaktsformidling går gjennom GIL, slik det har gjort etter at lokale vaktsentraler ble nedlagt. På dagtid betjenes befolkningen mellom kl kl ved det lokale legekontor, med sin fastlege eller dennes vikar. Vi har også en daglegevaktsordning som sikrer tilgang for de

3 som ikke har fastlege i kommunen, men som oppholder seg her, eller står utenfor fastlegeordningen i forhold til øyeblikkelig hjelp-tjenester. I tidsrommet kl kl på hverdager og kl kl på helge- og helligdager, er det lokal legevakt i kommunen, med 7-delt legevakt. I tidsrommet kl kl er vi med på nattlegevaktsdelen ved GIL (Gjøvik Interkommunale Legevakt), hvor også lokale leger deltar i oppsatt turnus. I tidsrommet kl kl og kl kl på helge- og helligdager, er det GIL som har legevakt for Nordre Land kommunes innbyggere. Utvikling: Den nye fastlegeforskriften gir alle leger rett til fritak fra legevakt fra fylte 55år, hvis de ønsker dette selv. Dette i motsetning til tidligere fastlegeforskrift, som ga leger anledning til å søke fritak fra fylte 55 år og en rett til vaktfritak fra 60 år. I Nordre Land er 2 av 5 fastleger over 55 år, og en 3. lege fyller 55 år neste år. De har signalisert at de ønsker å gå ut av legevaktstjenesten fra 1. januar Det vil si at vi får 2 færre leger å fordele vaktmengden på fra og ytterligere 1 mindre i løpet av høsten Den nye ordningen medfører at endringer i forhold til legevaktstjenesten kommer på et tidligere tidspunkt enn det ville gjort med tidligere ordning. Dette vil ved en videreføring av dagens ordning, medføre 40 % økt vaktbelastning det første halvåret i 2013 for gjenværende leger og 75 % økning fra høsten Samtidig er ordningen veldig sårbar ved vakante vakter i forbindelse med sykdom, kurs, ferieavvikling med mer. Dette medfører økt slitasje på de legene som deltar i legevakten, og øker muligheten for at det vil bli søkt om vaktfritak av andre godkjente grunner. I tillegg er det en ny ordning for turnusleger som etter planen skal iverksettes fra Denne medfører at det blir slutt på at turnuslegene blir fordelt etter antall plasser fra sentralt hold, og via fylkesmennene. Heretter må hver enkelt turnuslege søke på ledig stilling som turnuslege, og noe av det første som blir vurdert, er vaktbelastning og inntjeningsevne. Erfaring fra tidligere fordeling, har vist at stor vaktbelastning oppfattes som svært negativt når det skal velges turnustjeneste. Dårlig inntjening, det vil si få pasienter i løpet av en vakt, men med mange timer bundet opp borte fra hjemmet, er også en negativ faktor. (De fleste turnusleger har så langt valgt å bli boende på samme sted hvor de har avtjent sykehustjenesten, som er 12 mndr., også når de avtjener resterende del på 6 mndr. i distriktstjeneste) Skulle vaktbelastningen bli så stor som det ser ut nå, vil vi med all sannsynlighet få store problemer med å rekruttere turnusleger og fastleger. Den nye fastlegeforskriftens 13, medfører at alle leger under 55 år vil få økt vaktbelastning ved Gjøvik Interkommunale Legevakt, på grunn av redusert antall vaktleger, samt at det vil kunne bli vanskeligere å søke om vaktfritak Søndre Land har vedtatt å delta på legevakten ved GIL, hverdager og helgedager/helligdager, fra Nordre Land er den eneste gjenværende kommune, som ikke har deltatt i et legevaktssamarbeid i tidsrommet kl kl på hverdager i vår region. Dette vil uavhengig av samhandlingsreformen, neppe være et rekrutteringstiltak på sikt, da det viser seg at i tillegg til listelengde og antall leger ved legekontorene, er det legevaktsbelastningen som veier tyngst når nye leger søker seg til allmennpraksis. Hvis Nordre Land også gir sin tilslutning for deltakelse ved legevakten på GIL, vil legene som ikke har fritak delta i den felles vakt-turnusen som gjelder for dette tidsrommet ved GIL.

4 I henhold til fastlegeforskriftens 13, 3. ledd kan det gis fritak fra deltagelse i legevakt utenom ordinær arbeidstid når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. To av fastlegene er småbarnsmødre og det kan tenkes at det vil komme henvendelser som medfører at en vurdering i forhold til dette vil måtte foretas. Konsekvenser: Antall henvendelser har gått ned, tall fra GIL kan dokumentere det. Vi har fått sykebil med tjeneste på vaktrom, som har sørget for kortere utrykningstid. Vi har flåtestyring av ambulansetjenesten, som skal sikre optimal plassering til enhver tid av ambulansene, for kortest mulig utrykning ved behov. Prehospitale tjenester har fått et utvidet tilbud, og ambulansedriften overtas fullt ut av Sykehuset Innlandet. Alt dette medfører at behovet for utrykning av lege på vakt, har gått drastisk ned over de senere år. Vi har deltatt på nattlegevaktsordningen, først 2 år på Lillehammer, og senere i snart 8 år ved GIL. Til tross for store og til dels sterke motforestillinger for gjennomføringen av dette, har det ikke vært mange uønskede hendelser i løpet av disse 8 årene. Legevaktene er samlokalisert ved sykehusene, og slik mister ikke folk noe tid i forhold til reise med hensyn på alvorligere sykdom. Ambulanse vil uansett benyttes når det er behov for dette. Andre samarbeidslegevakter i vårt fylke, og nabofylker, har avstander og reisevei som tilsvarer vår kommune, også på dagtid og kveld i helger og ukedager, og ingen har vurdert å reversere samarbeidet p.g.a. dårlige erfaringer med dette. Sikkerhet: Medisinsk-faglig anses det forsvarlig å inngå et utvidet legevakts-samarbeide ved GIL også på kveld og helg. Erfaring fra nattlegevakten, samt fra andre deler av landet med enda større avstander og størrelse på vaktdistriktet, tilsier dette. En økt andel legevakt gir økt belastning for fastlegene, samt kan virke rekrutteringshemmende både når det gjelder rekruttering av fastleger og turnusleger. Dette kan i neste omgang gi svekket sikkerhet. På grunn av betydelig reduksjon i antall leger som kan delta i den lokale legevakten, også i overskuelig framtid, så vil den ikke kunne driftes videre p.g.a. manglende ressurser. Sikkerhet for legen er også mye dårligere, ved å være alene på kontoret under vakt, i motsetning til en interkommunal legevakt. Alternativer: 1) Full deltakelse ved GIL Sikre legevakt for framtiden Bedre arbeidsmiljø for legene, samt mindre vaktbelastning Viktig rekrutteringstiltak ved utlysning av legestillinger, både turnusleger og fastleger Betydelig mindre behov for legevikar, da det kan løses internt

5 Oppgradert sikkerhet for de som jobber på legevakten, da det blir slutt på å jobbe alene. Det er viktig at legesentrene gir utvidet tilbud til pasientene på dagtid, slik det i stor grad fungerer også i dag. At hjemmebesøk avtales og følges opp av fastlegen ved behov, i henhold til fastlegeforskriften. 2) Lokal vakt mellom og på hverdager mandag til torsdag. Helg- og helligdager går til GIL. All ferieavvikling går også til GIL. Dette er nær tilsvarende løsning som vedtatt i Søndre Land på hverdager. Alternativet vil medføre en betydelig økt vaktbelastning på legene som inngår i legevaktsordningen, da legene i tillegg til lokalvakt er forpliktet til å inngå i vaktturnus ved GIL. Dette er uavhengig av den lokale legevaktsordningen. Legevaktsordning etter alternativ 2 er sårbar ved eventuelt fravær, sykdom o.l. hos en av deltagerne i legevaktsordningen. Ved slike tilfeller må legevakten utøves fra GIL. Fortsatt dårligere sikkerhet i de periodene legen jobber alene ved lokal vakt Samhandlingsreformen signaliserte at antall leger i distriktene skulle økes. Revidert fastlegeforskrift ga ingen incentiver til økt bemanning i distriktene. Pr. dags dato mangler det mye på ressurser i forhold til dette, og kan neppe være klart i løpet av kommende 5-årsperiode. Hvis de legene som er gamle nok til å oppnå vaktfritak fortsetter fram til pensjonsalder, vil dette gjelde minst 10 år fremover. Erfaringer fra regionen viser det seg at det kan være vanskelig å få besatt ledige hjemler i vårt distrikt. 3) Lokal vakt mellom kl kl på hverdager mandag-torsdag. Helg- og helligdager går til GIL. All ferieavvikling går også til GIL. Alternativet vil medføre en uforsvarlig stor vaktbelastning på legene som inngår i legevaktsordningen. En slik vaktordning innebærer at fastlegene vil ha vakt eller bakvakt annen hver dag, i tidsrommet til Bedre service til befolkningen En slik vaktordning vil sannsynligvis være svært krevende å rekruttere inn turnusleger og fastleger i. Vaktbelastning er ett av de kriteriene disse erfaringsvis vurderer i sin søking av stillinger. Legevaktsordning etter alternativ 3 er ikke gjennomførbar ved eventuelt fravær, sykdom o.l. hos en av deltagerne i legevaktsordningen. Ved slike tilfeller må legevakten utøves fra GIL. Fortsatt dårligere sikkerhet i de periodene legen jobber alene ved lokal vakt Dette alternativet vil gi en bedre legedekning på hverdagene i Nordre Land sammenlignet med det som er anbefalt av legerådet i Søndre Land. Imidlertid løser det ikke problemet med antall deltakere på legevakt lokalt. og vil kunne bli umulig å gjennomføre innen kort tid, da vakant stilling, sykdom, permisjon eller lignende, vil medføre at ordningen bryter sammen. Økonomi:

6 Rent økonomisk vil ikke en eventuell endring av legevakt medføre betydelige endrede økonomiske forutsetninger, men sannsynligvis kunne gi en besparelse ut i fra tidligere beregninger, avhengig av hva det koster med full deltakelse på GIL. Uansett vil det koste noe mer med ett nummer fra nyttår, for legevaktsformidlingen. I dag har kommunen følgende utgifter til kommunal legevakt, utført av fastlegen i kommunen: Kveld hverdag fra kl , 7,5timer pr dag(1950t/år) à kr 82,45= ,50 Helg fra kl , 4 timer/døgn (416t/år) à kr 115,40= ,40 Helligdag fra kl , 4timer/døgn (ca 40t/år) à kr 133,40= 5.336,00 Sum ,90 Arbeidsgiveravgift, pensjon mv ,95 Totalt ,86 I budsjett for Legevakten og legevaktsformidlingen ved GIL, koster dette til sammen snaut 10 mill.kr. for inneværende år. Kostnadene fordeles ut i fra antall innbyggere i den enkelte kommune. Dette betyr at Nordre Land kommune i dag betaler ca. kr ,- for den delen av legevakt som ytes gjennom Gjøvik Interkommunale legevakt. Hvis vi kobler oss på hver kveld vil det bli en merkostnad på kr ,- til GIL og en besparelse på kr ,- til kommunal legevakt. Se budsjett vedlegg. Dette vil øke noe ved full tilslutning, men neppe mer enn innsparingen ved å slutte med lokal legevakt. Saken ble fremmet for hovedutvalg for levekår den 7. november. Under behandlingen ble saken utsatt, da hovedutvalget ønsket ytterligere utredninger og vurderinger. Denne saken svarer opp de spørsmål hovedutvalget ønsket utredet. Hva slags arbeidstidsbestemmelser gjelder, og hva kan total vakttid være for den enkelte lege, hva er rimelig vaktbelastning? Arbeidstidsbestemmelse som gjelder for leger er: *(ASA 4310 rammeavtalen mellom KS og DNLF om almenpraksis i fastlegeordningen) - arbeidsmiljøloven gjelder ikke, gir ingen begrensning *(SFS 2305 særavtale mellom KS og DNLF om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesta) anbefaler minimum 4-delt vakt Alle leger er unntatt arbeidsmiljøloven. Total vakttid: Slik det er pr i dag jobber alle legene mellom timers uke utenom vakter. Ved en omlegging av arbeidssituasjon så vil de to legene som etter hvert blir igjen i vaktordningen, ha vakt eller bakvakt annenhver dag. Hvis turnuslege skal inn så må de resterende to legene

7 ha bakvakt. Dette er en ordning som gjør at legepraksisen Nordre Land vil bli så lite attraktiv, at det er signalisert en eventuell innføring av dette vil gjøre at de som er igjen og har vaktplikt, må vurdere sin praksis. Rimelig vaktbelastning: I forslag til Nasjonal Handlingsplan for legevakt, utarbeidet ved NKLM (Nasjonalt Senter For Legevaktsmedisin) ved UIB, anbefales det ikke mindre enn 8-delt vaktordning. Kan legene ha en forskjøvet arbeidstid? Legene kan ha forskjøvet arbeidstid, men i følge gjeldende avtaler kun etter særskilt avtale og for en tidsavgrenset periode. Den avtalen Nordre Land har pr i dag sier ikke noe om dette, og det vil føre til en reforhandling av avtale noe som ikke er aktuelt før Legene kan ikke pålegges utvidet/forskjøvet arbeidstid mot sin vilje. Forutsetningen om at GIL er bakvakt på en lokal vaktordning for turnuslegene GIL kan ikke være bakvakt for en lokal turnuslegeordning. Uansett vil ca 2/3-del av henvendelsene fra turnuslegen være av en slik karakter at det er nødvendig med lokal kunnskap, enten til kontoret, geografiske forhold eller pasientene, og dette vil ikke kunne betjenes av en ukjent bakvakt lokalisert på GIL. Kan lege ved sykehjemmet være en del av den lokale legevaktordningen? Sykehjemslege kan være deltager i den lokale legevaktsordningen, men kan ikke pålegges å delta i legevaktsordningen. Det er kun allmennpraktiserende leger som kan pålegges legevaktsordning. Det var avklart at sykehjemslegen ikke skulle være en del av legevaktsordningen allerede før sykehjemslegen tiltrådte. Sykehjemslegen er ved flere anledninger, sist etter siste behandling i hovedutvalg for levekår, spurt om deltagelse i legevakt. Det er avklart at sykehjemslege ikke ønsker å delta på legevaktsordningen i Nordre Land kommune. At det ansettes en ny lege i den ledige legehjemmelen som finnes i kommunen Å opprette en ny legehjemmel vil ikke kunne løse problemet med manglende ressurser til legevakt, da det er 3 som går ut av vaktordningen i løpet av 2013, og vi maksimalt får en lege inn. For at Nordre Land kommune skulle oppfylle kravene ved innføringen av fastlegereformen, var det nødvendig å fjerne/fryse en hjemmel på ubestemt tid, pga manglende rekruttering. Dette ble gjort etter at det var 2 ledige hjemler, hvorav den ene skulle utlyses for 3.gang. For å oppfylle kravene om at kommunens innbyggere skulle ha en fastlege de kunne velge et halvt år før selve innføringen, ble det ansatt en lege i den 5.stillingen. Legen startet med svangerskapspermisjon, og det ble ordnet med vikar for denne perioden. I tillegg var det 4 fastleger som fortsatte, og det var i denne situasjonen ikke aktuelt med ytterligere utlysning. Det ble da vedtatt at det skulle være 5 fastleger i Nordre Land Kommune fordelt på to legekontor med turnuslege i tillegg. Alle innbyggere fikk da utsendt lister der de valgte fastlege. Vi har pr i dag 239 fastlegeplasser ledig og en av fastlegene som har 950 plasser, skal åpne igjen listen sin til 1200 fra neste år. Dette medfører at Nordre Land

8 har en ledig kapasitet på 489 ledige plasser fra nyttår med nåværende antall leger. Vedrørende listelengde, det er ikke anledning til å redusere antall på listen utenom ved lodduttrekning, som vil være uavhengig av ansiennitet. Det vil kunne bli mange innbyggere som vil få en annen lege enn den som de har ansett som sin fastlege, og hvis de ikke umiddelbart skal tas inn igjen på denne listen, må den låses på det lavere nivå. Dette oppleves ikke som noen god ordning av brukerne, og heller ikke av legene, så derfor er det vanlig at nye hjemler følger behovet, det vil si at listene blir lukket, og at nedgangen skjer ved naturlig avgang, det vil i hovedsak si at pasientene etter hvert velger en annen liste, flytter osv. Hvis Nordre Land kommune velger å opprette en 6 legehjemmel vil pasientgrunnlaget pr lege bli på 1116 pasienter noe som ikke er forenlig med det høye utgiftsnivået som følger hver legepraksis. Det er dokumentert at det er vanskelig å rekruttere en lege til en O liste uten å subsidiere praksisen betydelig inntil hjemmelen har opparbeidet en pasientliste som gjør at den kan stå på egne bein. Hvis en fastlegehjemmel opprettes vil også behovet for to turnusleger utebli og, det vil da kun bli behov for en turnuslege. Med en turnuslege mindre så vil det bety at vi da har samme bemanningsgrunnlag som i dag. Ved å opprette en ny hjemmel så må det som nevnt kompenseres med et rekrutteringstilskudd til legen har nådd en listelengde det går an å drive praksis fra. Pr nå så gir Nordre Land kommune rekrutteringstilskudd til en lege som ikke har hatt tilstrekkelig antall pasienter til å drive en selvstendig praksis. Et annet dilemma med å opprette en ny praksis er kontor lokaler. Pr i dag har vi ikke kapasitet til en person til på helsehusene verken på Dokka eller Torpa. Dagens kontorløsning gjør at kommunepsykolog deler kontor med saksbehandler og kommuneoverlege så lokaliteter vil da bli et annet dilemma inn i dette arbeidet. I lys av samhandlingsreformen og de krav som kommunene vil stå ovenfor i 2016 med Ø-hjelpsplasser, vil da dette forslaget som ligger på bordet være tilstrekkelig? Det er ikke intensjonene at eksisterende legevakt skal løse utfordringene ved Ø-hjelpsplasser. Det er kun Nordre og Søndre Land, som fortsatt har en lokal legevakt utenom legekontorenes åpningstid i Oppland, så dette vil da gjelde alle kommuner i Oppland, og det er helt usannsynlig at de 4 interkommunale legevaktene, og de 4 andre kommunene som har hatt et tosidig samarbeid, vil reversere dette, ikke minst ut i fra ressurshensyn. Det må komme en del i tillegg, og erfaring fra områder med betydelig reisevei til nærmeste sykehus (fra i underkant av 2 timer og oppover) tilsier at de må ha et utstrakt interkommunalt samarbeide for at det skal være mulig å få bygget lokalmedisinske sentra, dels av hensyn til driften og dels at pasientgrunnlaget må være stort nok. For kommuner som har sykehus lokalisert i sin nærhet, er det andre mulige interkommunale modeller, blant annet en løsning som har vært driftet i tilknytning til Lillehammer sykehus gjennom flere år, foreløpig som en utavdeling, men som det er nærliggende å tenke seg kan utvikles til en inn-avdeling. I tillegg vil det være behov for et økt antall plasser i tilknytning til det lokale sykehjem. Det vil trolig kunne bli behov for flere leger i fremtiden, men foreløpig er det ikke gitt noen signaler om hvordan dette skal løses, det ser heller ikke ut som om det skal gis økte økonomiske rammer for å dekke det det vil koste, og tidligere signaler som reduksjon i listetak og økt andel fastlønnet kommunalt arbeid har falt helt bort i den reviderte fastlegeforskriften og heller ikke blitt fulgt opp ved oppfølging av samhandlingsreformen. Dette kan uansett ikke løse nåværende utfordringer, og vil neppe kunne gi noe svar før om tidligst en 5 års periode. Det er utfordringene med dagens vaktordning som må løses nå, når endringene trår i kraft fra nyttår.

9 Samhandlingsreformen beskriver at man skal få hjelp i rett tid, på rett sted og av rett person. Med det menes at vi skal gi tjenester der pasienten bor og oppholder seg. Dette gjøres primært på dagtid, men med hjemmesykepleie og sykehjemstilbud som døgnkontinuerlige tilbud. I tillegg skal vi fortsatt ha daglegevakt, i tillegg til interkommunal legevakt. Nordre Land er som nevnt sammen med Søndre Land de eneste gjenværende kommuner i Oppland, som har en lokal legevakt utenom dagtid. Per dags dato er det 37,5 timer daglegevakt, 45,5timer lokal legevakt og 85timer tilknyttet GIL, og det er medisinsk faglig forsvarlig. Det vil ved full tilknytning være fortsatt 37,5 timer lokal legevakt/daglegevakt, men det vil være mer i tråd med de kvalitetskrav som stilles til en fremtidig legevakt og tilpasset de ressurser vi råder over. Vurdering: Det har vært utvist et stort engasjement knyttet til saken, både i politiske fora, i media og fra samarbeidspartnere. Dette er selvsagt både positivt og nyttig, spesielt når rådmannen får en mulighet til å vurdere sine anbefalinger på nytt. Rådmannen er forpliktet til å følge opp politikernes mål om best mulige tjenester til innbyggerne, men må også understreke sitt selvstendige ansvar for å legge fram et godt beslutningsgrunnlag til politisk behandling. Alle er enige om at et svekket lokalt legevakttilbud er uønsket, sett fra brukernes ståsted. Behov for eventuelle endringer i legevaktsordningen var en omlegging ikke administrasjonen var forberedt på, inntil ny fastlegeforskrift faktisk forelå. Det at flere av våre fastleger velger å benytte seg av retten til fritak fra legevakt som fastlegeforskriften gir, er individuelle valg som den enkelte fritt og selvstendig må gjøre, uten å bli tillagt ansvar for eventuelle konsekvenser som kommunen må håndtere. Situasjonen er også spesiell i og med at det er et visst tidspress, da 2 av legevaktdeltagernes oppsigelser gjelder fra 1. januar Med utgangspunkt i den nye fastlegeforskriften, og endringer for turnuslege, vil det ikke være mulig å drifte den kommunale legevakta slik den er pr. i dag, fra januar Hvilken legevaktsordning som velges, vil ha stor betydning når vi skal rekruttere nye fastleger og turnusleger. Vaktbelastning er erfaringsvis av stor betydning for eventuelle søkere til slike stillinger. Det har blitt vurdert mulighet for å leie inn vikarer på de vaktene som vil stå udekket i Nordre Land etter at fastlegene har fått sine rettmessige fritak på grunn av alder. Dette er en løsning som er mindre aktuell, da det er omfattende og vanskelig å administrere, samt at kvaliteten på tjenesten vil variere. I tillegg vil en slik løsning bli betydelig mer kostnadskrevende rent økonomisk. Tidligere har det vært leger, som har vikariert i Nordre Land (ferie og helger) som har påtatt seg vikariater for fastlegene. Trenden de senere år er at det er vanskeligere å få noen til å komme som vikar, også i sommerferier. De som kommer, ønsker primært å jobbe dagtid, og ikke legevakt på helg og kveldstid, da det er for lite å gjøre for dem som kommer for å jobbe. Tilsvarende for turnusleger, som heller vil jobbe på GIL enn ved lokal legevakt, da dette er mer lønnsomt og mer lærerikt. Den eneste gjenstående muligheten å gjøre dette på, er å bruke vikarbyråer, noe som er svært dyrt, og gir variabel kvalitet. En god legevaktsordning betyr trygghet for Nordre Land kommunes innbyggere. Det er pr. i dag en stabil legestand som gir et kvalitativt godt tilbud. Dagens legevaktsordning viser

10 imidlertid sårbarhet for den lokale delen når det gjelder alder, sykdom, ferier, permisjoner, vakanser og lignende. Rådmannen vurderer at økt deltagelse ved den interkommunale legevakten sikrer en god kvalitet, økt sikkerhet for de som deltar i legevaktsarbeidet og at legevakttilbudet opprettholdes også når uforutsette ting skjer. Imidlertid skal det også nevnes at en tiltredelse til Gjøvik Interkommunale legevakt vil gå ut over publikums nærhet til legevaktstilbudet ved at nærmeste tilgjengelige lege på kveld og natt, samt helg- og helligdager finnes på Gjøvik. Rådmannen vurderer det ikke som et alternativ å videreføre dagens ordning. Dette begrunnes primært i at dette vil gi for de deltagende legene i den lokale legevaktsordningen en uforholdsmessig stor vaktbelastning. I tillegg vil ordningen bli svært uhåndterlig for kommunen med ingen reservekapasitet ved vakans-vakter, samt at det i perioder av året vil være kun 1-3 leger igjen som skal dekke opp legevaktene, og vi må da koble oss på GIL likevel. Dette gir en uforutsigbarhet for publikum, for legene, for legevaktsformidlingen og for kommunen, som garantert vil føre til frustrasjon. Alternativet med lokal legevakt mellom kl og kl på hverdager mandag til torsdag (alternativ 2) vil også gi en betydelig vaktbelastning for de legene som inngår i legevaktsordningen, men er allikevel innenfor en belastning rådmannen kan vurdere å akseptere i påvente av endrede forutsetninger. Nordre Land har pr. nå 2 turnusleger. Turnuslegene vil inngå i kommunens legevaktsordning, men det kreves at en fastlege har bakvakt og er tilgjengelig for bistand, råd og veiledning. Dette vil følgelig ytterligere øke fastlegenes vaktbelastning. Ved alternativene med lokal legevakt vil altså de (på sikt) to deltagende leger, få en vaktbelastning der de må ha vakt eller bakvakt annen hver dag. Forskjellen på alternativ 2 og 3 er vaktens lengde utover kvelden annenhver dag. Rådmannen vurderer det som uforsvarlig å pålegge to leger vakt fra annenhver dag permanent. Imidlertid vil rådmannen kunne forsvare å anbefale en vaktordning som går til kl mandag til torsdag. Rådmannen vil likevel anføre at det her foreligger flere usikkerhetsmomenter og svakheter i ordningen, og det kan i praksis vise seg å være en utsettelse av alternativ 1, fordi alternativ 2 i realiteten vil innebære en pålagt utvidet arbeidstid 1-2ggr pr uke, med de problemer dette vil kunne medføre i forhold til småbarnforeldres hverdag. Blant annet må turnuslegene ha legevakt av en viss lengde, og delta for fullt ved vaktordningen på GIL ettermiddag/kveld, natt og helg i tillegg til den lokale vaktordningen. Dette vil også gjelde de gjenværende fastleger i ordningen, såfremt de ikke skulle få innvilget fritak. Tatt alle forhold i betraktning vil rådmannen anbefale at det opprettholdes en lokal legevakt i Nordre Land kommune, i tidsrommet , på hverdager mandag til torsdag, dvs. alternativ 2. Dette innebærer at legevakt fra kl mandag til torsdag, samt helg og helligdager tilsluttes Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Eldrerådet/Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne/hovedutvalg for levekår til å råde Formannskapet til å legge saken fram for Kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

11 Kommunestyret vedtar at det opprettholdes en lokal legevakt i Nordre Land kommune, i tidsrommet , på hverdager mandag til torsdag, dvs. alternativ 2. Dette innebærer at legevakt fra kl mandag til torsdag, samt helg og helligdager tilsluttes Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november Jarle Snekkestad Rådmann Laila Nereng

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 ASA 4310 for perioden Rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene Del I Generelle bestemmelser 1 Rammeavtalens rettslige forankring, virkeområde og varighet Avtalen er inngått under henvisning til helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 og forskrifter om fastlegeordningen. Rammeavtalen og den individuelle avtalen skal bidra til at kommunen og legen kan oppfylle sine plikter, blant annet etter helse- og omsorgstjenesteloven og fastlegeforskriften. Avtalen regulerer kommunenes og allmennlegenes oppgaver. Det vises til særskilte reguleringer av oppgaver dersom fastlegeordningen er suspendert. Avtalen gjelder fra og forlenges automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp til opphør eller revisjon med minst 3 måneders varsel. 2 Partsforhold og organisering Parter i avtalen er KS og Den norske legeforening. I tillegg til rammeavtalen skal det inngås individuell og personlig avtale mellom kommunen og den enkelte lege i samsvar med vedlagte mønsteravtale. Denne avtalen danner ramme for hva som kan kreves ensidig av en part ved inngåelse eller revisjon av individuell avtale. I sin kurative virksomhet er legen selvstendig næringsdrivende. Avtalen er ikke til hinder for at leger kan organisere sin virksomhet i ulike selskapsformer. Dette er kommunen uvedkommende, og får således ingen betydning for legens rettigheter og plikter i forhold til kommunen og innbyggerne etter lover, forskrifter og avtaler. 3 Forholdet til statsavtalen - felles forhandlinger De økonomiske vilkår for fastlegeordningen fremgår av avtale mellom Staten/KS og Den norske legeforening (statsavtalen). Statsavtalen omfatter også bestemmelser om listeregulering, utjamningstilskudd og suspensjon av fastlegeordningen. Statsavtalen og rammeavtalen skal ved senere revisjoner søkes forhandlet parallelt og tas stilling til samlet, med mindre partene er enige om å fravike dette. Del II Utvalg i fastlegeordningen 4.1 Allmennlegeutvalg Formål Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen.

41 4.1.2 Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles allmennlegeutvalg for flere kommuner. Det er møteplikt med mindre legen har gyldig forfall. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon Allmennlegeutvalgets oppgaver, valg til samarbeidsutvalg Allmennlegeutvalget representerer allmennlegene overfor kommunen. Utvalget har fullmakt til å: - velge representanter for legene til samarbeidsutvalget - fremme saker overfor samarbeidsutvalget - bistå legenes representanter i samarbeidsutvalget med rådgivning - forberede saker som skal opp i samarbeidsutvalget - drøfte retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter - drøfte konkrete kasus i anonymisert form. Vurderingene skal ved behov forelegges samarbeidsutvalget. Det kan nedsettes et arbeidsutvalg for 2 år som gis tilsvarende fullmakt. Kommuneoverlegen kan ikke velges til samarbeidsutvalget. Den norske legeforening kan gi veiledende retningslinjer for allmennlegeutvalget. 4.2 Samarbeidsutvalg Formål Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene. Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar Organisering Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et samarbeidsutvalg. Utvalget skal ha møte minst halvårlig og for øvrig etter behov. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Utvalget skal ha like mange representanter fra allmennlegene som fra kommunen. Samarbeidsutvalget kan opprettes med 2 eller flere representanter fra hver av partene og like mange varamedlemmer. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv og velger leder, hvor partene har ledelsen vekselvis ett år hver. Kommunen skal stille møtelokaler til disposisjon. Det tilstås møtegodtgjøring etter kommunens satser. 2

42 Funksjonstiden er 2 år. Kommuneoverlegen eller dennes stedfortreder har møteplikt i samarbeidsutvalget og er ansvarlig for å tilrettelegge møtene og følge opp saker hvor det er nødvendig. Berørte samarbeidspartnere (pleie- og omsorgstjenesten, HELFO, NAV, praksiskonsulenter mv.) deltar som observatører etter behov. Kommunen har ansvaret for å innkalle. Det kan opprettes felles samarbeidsutvalg for flere kommuner. Der det er etablert interkommunal legevaktordning skal det avholdes felles samarbeidsutvalgsmøter minst én gang per år Samarbeidsutvalgets oppgaver Samarbeidsutvalget bør gi råd i saker som gjelder: - fastlegeordningen slik den er beskrevet i lov, forskrift og avtaleverk - planlegging av kommunens allmennlegetjeneste mht kapasitet og lokalisering - drøfte kommunens forhandling med helseforetak om samarbeidsavtaler - allmennlegenes rolle ved oppfølging av kommunens forpliktelser, herunder løpende vurdere kapasiteten i helseinstitusjonene, tiltak for oppfølging og viderehenvisning av pasienter mv. - serviceerklæringer for legekontorene i kommunen - retningslinjer for håndtering av truende og voldelige pasienter, herunder vurdere behov for lokale tilpasninger av retningslinjene - oppretting av legehjemler - flytting av praksis - midlertidig legemangel - kollegial fraværsdekning og vikarordninger - fordeling og tilplikting av offentlige legeoppgaver - kvalitetsarbeid/kvalitetsindikatorer mht. ventetid, telefontilgjengelighet, sykebesøk til egne pasienter m.v. - forslag til elektronisk rapporteringssystem og -rutiner - generelt om listelengde og listereduksjon - organisering av legevakt - fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder vaktfritak - suspensjon av ordningen Samarbeidsutvalget skal påse at legene sørger for tilstrekkelig fraværsdekning i forbindelse med ferier, slik at feriefraværet samordnes, og at det sendes kommunen en skriftlig oversikt over legekontorenes beredskap i god tid før ferien. Samarbeidsutvalget kan gi råd i andre forhold av betydning for fastlegeordningen i kommunen. Samarbeidsutvalget skal ikke behandle: - saker av personlig karakter med mindre berørte leger samtykker i det - saker som vedrører brudd på profesjonsplikter etter helsepersonelloven 3

43 Samarbeidsutvalgets uttalelse skal følge saken. Mindretallets uttalelse skal fremgå. Protokolltilførsel: Det nedsettes et sentralt partssammensatt utvalg mellom KS og Den norske legeforening. Formålet med utvalget er å bidra til at praktiseringen av ordningen skjer på en hensiktsmessig måte mellom kommunen og legen. Utvalget skal møte regelmessig og uten ugrunnet opphold behandle spørsmål om forståelsen av overenskomsten, eventuelt andre spørsmål for gjennomføringen av fastlegeordningen. Del III Kommunens oppgaver 5 Administrasjon av avtalehjemler 5.1 Søknad om og rammer for nye hjemler Kommunen skal søke om nye avtalehjemler når det er nødvendig for å oppfylle dens forpliktelser overfor befolkningen. Før hjemmelen lyses ut skal legene informeres, slik at kommunen etter søknad fra legene kan treffe avgjørelse om plassering av hjemmelen i en etablert praksis i samsvar med plan for legetjenesten, se punkt Ledighet og lokalisering Kommunen avgjør lokaliseringen av nyopprettet hjemmel. Ledighet i allerede eksisterende hjemmel lyses ut med eksisterende lokalisering, med mindre annet avtales med fratredende lege. Når en avtalehjemmel blir ledig kan kommunen utlyse hjemmelen, eller la innbyggerne på fratredende leges liste fordeles blant gjenværende leger i kommunen etter avtale mellom berørte leger, jf punkt 5.6, 1. ledd. 5.3 Nye hjemler Før kommunen søker om ny fastlegehjemmel skal saken forelegges samarbeidsutvalget til uttalelse. 5.4 Kunngjøring av avtalehjemmel Kommunen skal kunngjøre ny eller ledig avtalehjemmel i Tidsskrift for Den norske legeforening og/eller i landsdekkende avis o.l. med minst 3 ukers søknadsfrist. Ledig avtalehjemmel skal sendes til utlysning uten ubegrunnet opphold, se dog punkt 5.2 annet ledd. Forhold og vilkår av betydning for hjemmelen må fremgå av kunngjøringen, slik som - lokalisering - listelengde - organiseringsform - type praksis (gruppe- eller solopraksis) - avtaler i praksisen 4

44 Fratredende lege skal etter søknadsfristens utløp orientere samtlige søkere om forhold ved praksisen som kan danne grunnlag for omsetning etter punkt 5.6, herunder prisantydning. Skjema for slik orientering utarbeides av Legeforeningen. 5.5 Tildeling av avtalehjemmel Kommunens tildeling av avtalehjemmel er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, 2 første ledd litra b. Vedtak treffes av kommunen. Ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal gjenværende legers uttalelse tillegges stor vekt, såfremt det er lagt vekt på saklige kriterier. Med saklige kriterier menes bl.a faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner, kjønns- og alderssammensetning og evne til å drive privat praksis. Representant for gruppepraksisen skal inviteres til å delta i intervjuer av aktuelle kandidater. Tilsvarende gjelder ved etablering av deleliste, jf Ved etablering av deleliste i gruppepraksis skal både hjemmelsinnehaver og representant for de øvrige legene i gruppepraksisen gis rett til uttalelse iht. 2. ledd, med mindre annet er avtalt. 5.6 Vilkår i forbindelse med tildeling av avtalehjemmel Fratredende lege har rett til å kreve overdratt praksis til overtagende lege. Til praksis regnes relevant utstyr og inventar, husleieavtaler og kompensasjon for opparbeidet praksis. Overdragelsesbetingelsene avtales mellom fratredende og overtagende lege. Kommunen er ikke part i denne avtalen. Blir fratredende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbeløpet innen 5 uker etter at kommunens tilbud er mottatt, fastsettes prisen av nasjonal nemnd (voldgift) oppnevnt av Legeforeningen. Nærmere retningslinjer for nemndsbehandlingen utarbeides av Legeforeningen etter drøftinger med KS. Begge leger plikter å medvirke til nemndsbehandling. Fratredende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, mister retten til overdragelse av praksis etter denne avtalen. Overtakende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, skal anses å ha trukket seg fra tildelingen. Utgifter og tilrettelegging i forbindelse med nemndsbehandling er kommunen uvedkommende, kommunen skal likevel gjøre partene oppmerksom på relevante avtalebestemmelser slik at prosessen mellom berørte leger kommer i gang og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Dersom kommunens tilbud ikke aksepteres innen 5 uker etter at tilbud er gitt, kan kommunen trekke tilbudet tilbake og behandle saken på nytt. Frist for oppstart av praksis avtales mellom legen og kommunen. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehavers rett til oppgjør for inventar, utstyr og kompensasjon for opparbeidet praksis. 5.6 a Særlig om overdragelse ved omfattende kommunale samarbeidsavtaler og rekrutteringssvikt Dersom fratredende lege av rekrutteringshensyn har inngått omfattende samarbeids- 5

45 avtale med kommunen som innebærer leie av både lokaler, utstyr/ inventar og hjelpepersonell til redusert pris, kan rett til godtgjøring for opparbeidet praksis bortfalle dersom kommunen etter to -2 korrekte utlysninger kan dokumentere at praksisen på grunn av manglende søkergrunnlag ikke har en markedsmessig verdi. I slike tilfeller kan kommunen, etter å ha forelagt saken for lokalt samarbeidsutvalg til uttalelse, ved 3. gangs utlysning la disse forhold fremgå av utlysningen. Protokolltilførsel: KS og Legeforeningen er enige om at verdien av opparbeidet praksis kan være lav eller ingen i enkelte kommuner der det har vært nødvendig for rekruttering at kommunen har måttet tilby stimuleringstiltak i form av omfattende samarbeidsavtaler (kontorfasiliteter og hjelpepersonell mv) og der kommunen har tatt ansvar for driften av legekontoret i en slik utstrekning at det må sies å være kommunen som i stor grad har stått for opparbeiding av praksis. Partene er enige om at den økonomiske fordel slike avtaler representerer i seg selv ikke er en verdi som fratredende lege kan kreve godtgjøring for. Partene er enige om at det må ses særskilt hen til om legen har vært stabil i praksis og i hvilken grad legen har dekket kommunens reelle utgifter i forhold til listens størrelse. 5.7 Flytting av praksis Kommunen kan nekte flytting av praksis dersom flyttingen har åpenbare negative konsekvenser for kommunens innbyggere. Ved flytting og nyetablering kan kommunen bestemme at praksisen skal drives fra velegnede lokaler som er tilgjengelige for funksjonshemmede. 5.8 Administrasjon av praksis ved innehavers alvorlige sykdom eller død Dersom avtaleinnehaver på grunn av alvorlig sykdom uten forvarsel eller død blir ute av stand til å ivareta pasientlisten, kan gjenværende leger i gruppepraksis midlertidig overta ansvaret for vedkommendes pasienter, herunder motta basistilskudd, frem til overdragelse etter punkt 5.6. Dersom gjenværende leger ikke ønsker dette, plikter kommunen å skaffe vikar i praksisen. Dødsbo har rett til å videreføre praksis ved bruk av vikar inntil fastlegeavtalen tiltres av ny lege. 6 Plikt til tilrettelegging og organisering av fastlegeordningen 6.1 Organisering og tilrettelegging Kommunen plikter å tilrettelegge for fastlegeordningen slik at legens plikter i avtalene kan overholdes. Kommunen plikter å ivareta hensyn til legens personvern og opptre diskret i sensitive forhold som berører den enkelte lege. Kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med pasienter som utgjør en sikkerhetsrisiko. KS og Den norske legeforening utarbeider i fellesskap retningslinjer som regulerer håndtering av disse sakene. 6.2 Planlegging 6

46 Kommunen skal sørge for nødvendig planlegging slik at legen har forutsigbarhet i sin virksomhet i henhold til gitte rammebetingelser, slik som forventet listestørrelse, sammensetning av pasientpopulasjon, veiledning av turnusleger mv. Kommunen skal utarbeide plan for legetjenesten i kommunen. Planen skal rulleres og forelegges samarbeidsutvalget til vurdering og uttalelse. 6.3 Midlertidig legemangel Det anses å være midlertidig legemangel dersom det ikke er et tilstrekkelig antall leger i kommunen til at legen kan benytte kollegiale fraværsordninger ved ordinært fravær eller vikar ved langvarig fravær. Kommunen plikter å skaffe vikar eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe legemangelen. 7 Informasjon 7.1 Informasjon til legene Kommunen plikter på et så tidlig tidspunkt som mulig å holde legen informert om planer og forhold i kommunehelsetjenesten som kan få betydning for legens virksomhet. Kommunen skal særskilt informere om kapasiteten i kommunale helseinstitusjoner og kommunens foreliggende planer for håndtering av aktuelle pasientgrupper, herunder informere om fastlegenes muligheter for viderehenvisninger. Informasjonen skal normalt gis gjennom allmennlegeutvalget i kommunen. Kommunen plikter gjennom samarbeidsutvalget og allmennlegeutvalget å ta legen med på råd i spørsmål som berører eller vil berøre legens virksomhet. Det kan også foretas en alminnelig høring blant de berørte leger. Ved etablering av rutiner for innhenting av informasjon fra leger, skal uttalelse fra samarbeidsutvalget tillegges betydelig vekt. Før vedtak om suspensjon av fastlegeordningen skal kommunen informere legene om de oppgaver kommunene ikke kan oppfylle, og gi tilbud til legen om å påta seg disse på de vilkår som er fastsatt i statsavtalen. 7.2 Informasjon til befolkningen Kommunen plikter å gjøre kommunes innbyggere kjent med hvilke leger som deltar i fastlegeordningen, hvordan pasientene blir tildelt lege, skifte av lege samt retten til fornyet vurdering. 8 Kommunenes økonomiske forpliktelser overfor legene 8.1 Utbetaling av basisgodtgjørelse, herunder eventuelt utjamningstilskudd Basisgodtgjørelsens størrelse, og eventuell rett til utjamningstilskudd, fastsettes i statsavtalen. Godtgjørelsen utbetales av kommunen med 1/12 senest den 12. i hver måned i henhold til antall innbyggere registrert på listen den 1. hver måned. HELFO sender legen innen den 10. i hver måned en liste over samtlige registrerte innbyggere på listen. Nytilmeldte/avmeldte i løpet av siste måned skal fremgå av 7

47 egen liste. Når det i statsavtalen er avtalt nye satser for basisgodtgjørelse, skal kommunen utbetale etter disse så snart som mulig. 8.2 Avtale om at kommunen stiller med kontor, utstyr, hjelpepersonell mv. Kurativt arbeid etter denne avtalen er selvstendig næringsvirksomhet. Dersom legen mottar ytelser fra kommunen i form av hjelpepersonell, lokaler, utstyr, forbruksvarer osv, skal legen refundere kommunens utlegg i sin helhet, med mindre kommunen og legen av rekrutteringshensyn o.a. skriftlig avtaler redusert innbetaling for en tidfestet periode. Dersom det ikke er fastsatt tidsbegrensning, kan den økonomiske avtalen likevel sies opp av kommunen eller legen når avtalen har hatt en varighet på minst 4 år, deretter er det minst 1 års oppsigelsestid. Dersom en slik oppsigelse innebærer oppsigelse av leie av lokaler, medfører dette en rett og plikt for legen til å flytte. Krav til varighet og oppsigelsestid (på totalt 5 år) gjelder tilsvarende etter revisjon når partene ikke har avtalt annet. Kommunen og legen kan avtale at tvist om økonomisk samarbeid løses i lokal nemnd. Redusert innbetaling til kommunen vil kunne føre til avkorting i eventuell praksiskompensasjon etter punkt 5 i SFS Utekontor Kommunen dekker alle utgifter til drift av utekontor dersom kurativ virksomhet etter avtale med kommunen legges dit. Del IV Legens oppgaver 9 Administrative oppgaver 9.1 Informasjon til kommunen Kommunen kan kreve at legen avgir grunnlagsdata som er nødvendig for kommunens planlegging og administrasjon av helsetjenesten. Kommunen og fastlegen skal samarbeide om rapporteringskrav. Protokolltilførsel: Partene er enige om at det opprettes en arbeidsgruppe. Gruppen skal utarbeide et grunnlag for ny bestemmelse om rapportering av data til styrings- og kvalitetsformål, herunder overordnede krav til og ansvar for rapporteringssystemer. Opplysningene skal som hovedregel være anonymisert, med mindre det er nødvendig med personidentifiserbare opplysninger og det i lov er fastsatt at slike opplysninger kan gis uten hinder av taushetsplikten. De anonymiserte opplysninger kan omfatte diagnose, pasientens alder og kjønn, og bostedskommune. 9.2 Annen informasjon 8

48 Kommunen og legen kan bli enige om at legen skal innhente annen helseinformasjon. Avtale om dette må inngås i hvert enkelt tilfelle. 9.3 Informasjon til pasienter Pasienter skal orienteres om egenandelene ved oppslag i praksislokalene. Legen kan ikke kreve høyere egenandeler enn det som er fastsatt av staten. 10 Legens behandlende (kurative) virksomhet 10.1 Generelt om fastlegeavtalen Legen skal sørge for at innbyggerne på vedkommendes liste får tilgang til allmennmedisinske legetjenester, herunder konsultasjoner, sykebesøk og øyeblikkelig hjelp. Legen skal delta i kollegiale ordninger/vikarordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter oppsett som er utarbeidet av allmennlegeutvalget, jf for øvrig punkt Innbyggere på andre legers liste ny vurdering Innbyggere på andre legers liste og pasienter til ny vurdering har prioritet etter innbyggere på egen liste. For øvrig vises til fastlegeforskriftens Innbyggere utenfor fastlegeordningen Innbyggere utenfor fastlegeordningen har prioritet etter innbyggere på egen liste. Betaling følger av statsavtalen Øyeblikkelig hjelp Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Om øyeblikkelig hjelp/legevakt/daglegevakt: Se SFS 2305 punktene Samarbeid med kommunen Legen må minst en gang per år delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak Tilgjengelighet Legen skal sørge for tilgjengelighet innenfor sin åpningstid iht fastlegeforskriftens Listestørrelse Ved inngåelse av individuell avtale skal det tas hensyn til de samlede arbeidsoppgaver allmennlegen er pålagt gjennom lov, forskrift og sentralt avtaleverk. Ved senere pålagte oppgaver har legen rett til forholdsmessig reduksjon av listen. Hvis særlige grunner foreligger, og dette ikke i vesentlig grad svekker kommunens mulighet til å tilby fastlegeordning, skal legen gis adgang til å sette listetaket lavere enn det kommunen kan stille vilkår om. Som særlige grunner regnes bl.a. at legen driver allmennmedisinsk forskning. Legen har rett til reduksjon av listen når dette skyldes 9

49 - legens helsetilstand - at legen har omsorgsansvar - at legen er over 60 år - at legens liste er særlig arbeidskrevende Dette må drøftes med kommunen senest seks måneder før reduksjonen. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid tilsvarende. Dersom reduksjonen er begrunnet i legens helsetilstand eller i legens omsorgsansvar, kan reduksjon meldes med tre måneders varslingsfrist. Legen har rett til å redusere pliktig åpningstid tilsvarende Deleliste Lege over 60 år har rett til å dele sin fastlegeliste med henblikk på nedtrapping og overføring av praksis til annen lege. Legen forplikter seg da til å fratre senest ved fylte 70 år, med mindre kommunen skriftlig samtykker i noe annet. Nedtrappingsperioden kan ikke overstige fem år. Legene må drive praksisen i samme legesenter. Listelengden kan ikke økes mer enn 25 %, beregnet ut fra listelengden ved etablering av delelisten. Maksimalt antall listepasienter er tilsammen Ved etablering av deleliste gjelder bestemmelsene i punktene 5.4, 5.5, og 5.6 tilsvarende. Lege med minst 50 % varig uførhet har rett til å dele sin liste med annen lege på samme vilkår som i annet ledd. Del V Turnusleger og offentlig legearbeid mv. 11 Turnuslege i fastlegeordningen 11.1 Avtale om mottak og veiledning av turnuslege Kommunen har ansvaret for mottak av turnusleger i kommunen. Kommune og lege kan inngå avtale om mottak og veiledning av turnuslege. Det skal legges til rette for at turnuslegen kan utføre sin tjeneste i henhold til forskrift om og målbeskrivelse for turnustjenesten for leger. Ved inngåelse av slik avtale skal denne være for minimum tre år. Ved fornyelse skal det inngås avtale for minimum 2 år om gangen. Etter tre (to) år kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varslingsfrist, dog slik at eventuelt påbegynt turnusveiledning fullføres Økonomiske forhold knyttet til turnuslege Kommunen dekker dokumenterte økte driftsutgifter i praksisen (leie av lokaler, utstyr og hjelpepersonell m.v.). Kompensasjonen for økte driftsutgifter fastsettes i lokal avtale mellom kommunen og legen, og utbetales også ved avbrudd, uteblivelse og sykdom. Veiledning av turnuslegen godtgjøres i form av 3 timers deltidsstilling som kommunelege per uke i den tiden turnuslegen ordinært er i praksisen, jf for øvrig punkt

50 Turnuslegens lønn betales av kommunen. Trygderefusjon og egenandeler som turnuslegen inntjener i sitt kurative arbeid tilfaller kommunen Medisinske studenter Legen kan ta i mot medisinske studenter i sin praksis. Organisering og andre vilkår er kommunen uvedkommende, og legens forpliktelser overfor kommunen reduseres ikke Veiledning av annen lege etter Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon Pålagt veiledning regnes som andre allmennlegeoppgaver. Veiledningen godtgjøres i form av deltidsstilling som kommunelege. Punkt 12.1, pkt 12.3, pkt 12.4 og pkt 12.5 gjelder tilsvarende. 12 Annet kommunalt legearbeid m.v Plikt til andre allmennlegeoppgaver i kommunen Kommunen kan pålegge legen deltidsstilling innen allmennmedisinsk legearbeid begrenset til 7,5 timer pr uke ved fulltids virksomhet. Pålegg kan bare skje med kommunen eller interkommunalt selskap (IKS) som arbeidsgiver, evt avtalemotpart, jf Eventuell tid til veiledning av turnuslege/eøs-lege etter punkt 11.1 og 11.4 går til fradrag. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene, herunder kunngjøre dem. Deltidsstilling i allmennmedisinsk offentlig legearbeid gir legene rett til reduksjon i listelengde. I forbindelse med pålegg skal kommunen tilstrebe en lik fordeling av disse oppgaver mellom kommunens allmennleger. Følgende leger kan ikke pålegges allmennmedisinske offentlige oppgaver etter dette punkt: - leger som utøver statlig legearbeid mer enn 15 timer per uke - leger med personlig overgangsordning fra Avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid Det kan inngås avtale om samfunnsmedisinsk legearbeid. Slik avtale gir rett til reduksjon av listelengde. Tilsvarende gis rett til fradrag i plikt til allmennmedisinsk offentlig legearbeid etter punkt Kontorsted m.v. Det fremgår av den individuelle avtalen/arbeidsavtalen hvor og når de kommunale legeoppgavene skal utføres Betaling for kommunalt legearbeid For deltidsstillinger gjelder lønns- og arbeidsvilkår etter de til enhver tid gjeldende 11

51 lover, tariffavtaler, reglementer mv. For deltidsstilling gis praksiskompensasjon etter 5 i tariffavtalen for kommuneleger (SFS 2305). Det gis også reisetillegg og skyssgodtgjøring etter punkt 9 i SFS Alternativ godtgjøring for kommunalt legearbeid Partene lokalt kan avtale at kommunalt legearbeid, herunder veiledning av turnuslege, godtgjøres med honorar per time i stedet for lønn. Praksiskompensasjon kommer ikke til utbetaling. Kommunalt legearbeid som utføres av lege som næringsdrivende godtgjøres med kr 705 per utført time. Satsen endres med samme prosentvise endring som basistilskuddet Arbeid som praksiskonsulent Som ledd i samarbeidet med 2.linjetjenesten kan det avtales at stilling som praksiskonsulent i sykehus gir tilsvarende fritak fra plikt til offentlig legearbeid etter punkt Del VI Tilgjengelighet og fravær - varighet av individuelle avtaler tvister 13 Tilgjengelighet og fravær 13.1 Åpningstid Full tids kurativ virksomhet innebærer en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer per uke 44 uker i året. Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. Annen åpningstid enn i tidsrommet mellom ukens fem første dager kan fra kommunens side ikke settes som vilkår for avtaleinngåelse, men kan avtales mellom legen og kommunen Utvidet fravær pga videreutdanning, etterutdanning og forskning Legen har rett til fravær for deltakelse på kurs, nødvendig tjenestegjøring og andre aktiviteter for å oppnå eller beholde spesialistgodkjenning. Dersom kommunen må skaffe vikar, skal tidspunktet for fravær normalt godkjennes av kommunen. Såfremt legen stiller vikar gjøres ikke fradrag i basistilskuddet. Legen har rett til fravær for gjennomføring av forskningsprosjekt på doktorgradsnivå, forutsatt at legen skaffer vikar. For slikt fravær gjøres ikke fradrag i basistilskuddet Fravær pga fagforeningsarbeid eller offentlige verv/oppgaver Legen har rett til 10 dagers fravær per år for utøvelse av fagforeningsarbeid. Det samme gjelder for offentlige oppgaver og verv. Det gjøres ikke fradrag i basistilskudd for disse dagene Fravær pga egen sykdom eller egne barns sykdom Basisgodtgjørelsen utbetales uendret ved sykdom sammenhengende inntil 16 dager. 12

52 Dette gjelder også fravær pga sykdom hos barn under 12 år og barn under 16 år dersom det foreligger kronisk sykdom eller funksjonshemninger, inntil 10 dager pr kalenderår. Dersom omsorgen gjelder mer enn to barn utvides antall dager uten trekk i godtgjørelsen til 15 dager, og til 20 dager hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt. Dersom praksisinnehaveren er alene om omsorgen, fordobles ovennevnte kvoter. Lege som har omsorg for barn har også rett til fravær dersom: a) Barnet blir innlagt i helseinstitusjon og legen oppholder seg ved helseinstitusjonen. b) Barnet er utskrevet fra helseinstitusjon og legen må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie eller c) Barnet har livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Ved fravær etter bokstavene a og b gjelder aldersgrensene i første ledd. Rett til fravær etter bokstav c gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, men uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Legen har også rett til fravær når det ytes pleiepenger eller opplæringspenger. Legen har videre rett til fravær for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det utbetales ikke basistilskudd for fravær når det ytes pleiepenger eller opplæringspenger med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet. Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som samlet overstiger 3 måneder i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Fravær pga svangerskap, fødsel og adopsjon Legen har rett til fravær i til sammen 52 uker på grunn av fødsel og svangerskap. Det samme gjelder ved adopsjon. Det utbetales ikke basisgodtgjørelse for fravær etter dette punkt som overstiger 16 dager i et kalenderår med mindre legen har vikar som ivaretar listeansvaret under fraværet Ordinær verneplikt eller siviltjeneste Legen har rett til fravær på grunn av avtjening av ordinær verneplikt, siviltjeneste, repetisjonsøvelse eller andre pliktige kurs eller øvelser. Såfremt legen stiller vikar gjøres det ikke fradrag i basistilskudd. Protokolltilførsel: Partene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe. Gruppen skal utarbeide forslag til hensiktsmessig regulering av legens adgang til fravær ut over punkt med bruk av vikar. Gruppen skal avgi sitt forslag innen Inntak av vikar Legen har rett til å innta vikar ved fravær fra praksis. Inntak av vikar skal meddeles kommunen. Kommunen yter ikke særskilt basistilskudd til vikaren. Det økonomiske oppgjøret mellom legen og vikaren er kommunen uvedkommende. 13

53 Dersom legen ikke selv stiller vikar kan dette i fravær utover 8 uker gjøres av kommunen. I slike tilfeller utbetales basisgodtgjørelsen til vikaren. Fravær inntil 8 uker i året dekkes av kollegial fraværsordning eller egen vikar. 15 Korrigerende tiltak ved avtalebrudd Ved brudd på bestemmelser i fastlegeforskriften, rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen eller individuell avtale kan kommunen be om retting av forholdet. Varsel om retting skal gis skriftlig og begrunnes. Frist for retting av forholdet skal være rimelig. Legen har rett til å uttale seg før et formelt varsel gis. Hver av partene kan kreve et møte om saken. Dersom legen etter fristens utløp ikke har rettet forholdet, kan kommunen gi legen en skriftlig advarsel om at det vil bli iverksatt trekk i basistilskuddet dersom ikke forholdet rettes uten unødig opphold. Dersom legen etter advarsel ikke har rettet forholdet uten unødig opphold, kan kommunen holde tilbake inntil 20 % av basistilskuddet hver måned inntil forholdet er rettet. Kommunen skal ved sin skjønnsmessige vurdering av om basistilskuddet skal holdes tilbake legge vekt på type mangel, omfang av mangel, grovhet mv. Kommunens vedtak om trekk i basistilskuddet er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 litra b). Saken skal drøftes mellom KS og Legeforeningen dersom en av partene krever det. Ved retting av forholdet utbetales fullt basistilskudd. Tilbakeholdt basistilskudd i bruddperioden utbetales. 16 Varighet og oppsigelse av individuelle avtaler om fastlegepraksis, revisjon Kommunen og legen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning. Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Kommunen og legen kan inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, likevel ikke etter at legen er fylt 75 år. Avtalen bortfaller med umiddelbar virkning ved rettskraftig vedtak om tap av autorisasjon som lege, eller ved begrenset autorisasjon som medfører at fastlegen ikke kan overholde bestemmelser i fastlegeavtalen, fastlegeforskriften eller i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Når legens autorisasjon er suspendert, eller i påvente av en overprøving av vedtak om tap av autorisasjon, kan legen innta vikar inntil saken er avgjort av klage- og tilsynsmyndigheten. 14

54 17 Tvister Revisjon Den individuelle avtalen kan fra begge parters side kreves revidert hvert år. Det kan ikke foretas ensidige endringer i kraft av revisjonsbestemmelsen. Pålegg etter punkt 12, krav om listereduksjon samt legens ønske om større listetak kan fremsettes når som helst Tvist om individuelle fastlegeavtaler m.v. Tvist om forståelsen av individuell avtale, trekk i basistilskudd etter punkt 15 og oppsigelse etter punkt 16 i avtalen her søkes løst ved forhandlinger mellom kommunen og den enkelte lege. Partene kan la seg bistå av rådgiver eller advokat. Fører forhandlingene ikke frem kan partene bli enige om å løse tvisten ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. Hver av partene kan bringe tvisten inn for domstolsbehandling Tvist om rammeavtalen Dersom det oppstår tvist om forståelsen av denne avtalen skal tvisten søkes løst ved forhandlinger mellom KS og Den norske legeforening. Fører forhandlingene ikke frem skal tvisten løses ved voldgift. Hver av partene skal oppnevne en voldgiftsmann og voldgiftsmennene i fellesskap en oppmann. Unnlater en part å oppnevne voldgiftsmann eller blir voldgiftsmennene ikke enige om oppmannen, foretas oppnevnelsen av tingrettens leder. 15

55 VEDLEGG I INDIVIDUELL AVTALE OM ALLMENNPRAKSIS I FASTLEGEORDNING FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE LEGE Individuell avtale om allmennpraksis i fastlegeordning er inngått mellom lege..... og kommune Den individuelle avtalen kan ikke overdras. Kontoradresse: Telefon: Telefaks: PLIKTER OG RETTIGHETER Kommunens og legens plikter og rettigheter følger av kommunehelsetjenesteloven forskrift om fastlegeordning avtale mellom staten/ks og Legeforeningen om basistilskudd og takster rammeavtale mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene tariffavtale om leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten (SFS 2305) hovedtariffavtalen (HTA) og hovedavtalen (HA) så langt det passer Legen gis et eksemplar av lov, forskrift og avtaleverk Maksimalt antall innbyggere på listen. Kort beskrivelse av kollegial fraværsdekning Legens faste vikar Legen har fellesliste med Legen installerer og bruker følgende system for pasientdata/ pasientadministrasjon Legen skal avgi grunnlagsdata for føring av pasientstatistikk på følgende måte Legen har følgende deltidsstilling(er) i kommunen:.. Det utarbeides arbeidsavtale(r) for deltidsstillingen(e). 16

56 Avtale om mottak og veiledning av turnuslege gjøres for tiden: Vilkår fremgår av særskilt avtale. Legen aksepterer at allmennlegeutvalget vil kunne velge vedkommende som representant til samarbeidsutvalget. Legen forplikter seg til å akseptere rammeavtalens bestemmelser om tvisteløsning m.v. ved overdragelse av praksis, jf rammeavtalens 5.6. Det utarbeides egen avtale for økonomisk samarbeid mellom legen og kommunen i de tilfeller der slikt samarbeid praktiseres. ÅPNINGSTIDER OG TELEFONTIDER dag Åpningstider telefontider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Kommunen utbetaler basistilskudd senest den 12 i hver måned. Tilskuddet settes inn på konto Avkorting i basistilskuddet foretas etter reglene i ASA Lengre fravær uten vikar skal meddeles kommunen i så god tid som praktisk mulig. VIRKETID OG REVISJON Den individuelle avtalen kan av begge parter kreves revidert første gang..., deretter én gang pr. år, dog gjelder kortere frister ved tilplikting og listereduksjon. TVIST Tvist om forståelsen av denne avtalen løses etter 16 i rammeavtalen mellom KS og Dnlf. Sted...Dato for kommunen legen 17

57 VEDLEGG II VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV TRUENDE OG VOLDELIGE PASIENTER 1) Vurdering av alternative tiltak Dersom en listeinnbygger har fremvist truende eller voldelig adferd overfor fastlegen, andre som er ansett hos fastlegen eller deres familier, kan legen be kommunen om umiddelbar bistand for håndtering av saken. Kommunen og fastlegen skal drøfte alternative tiltak, eksempelvis: Anmodning til pasienten om bytte av liste til en bestemt fastlege som har sagt seg villig til å motta pasienten Stille krav til pasient om at to eller flere leger eller annet helsepersonell skal være tilstede i konsultasjon Sikkerhetstiltak på kontoret (alarmsystemer, sikkerhetslåser mv.) Vektertjeneste Samarbeid med politi. Tilstedeværelse av politi i konsultasjon Suspensjon av legens listeansvar ift. denne pasienten midlertidig overflytting av det allmennmedisinske ansvaret til aktuell institusjon i kommune eller nabokommune Flytting av pasienten fra legens liste Fastlegen kan kreve at kommunen fatter vedtak om at pasienten flyttes fra listen i henhold til fastlegeforskriften 15, jf. 5. 2) Rutine for flytting av pasienter Kommunen skal vurdere om det er forsvarlig at vedkommende pasient fortsatt skal få sitt behov for allmennmedisinske tjenester dekket av en av kommunens fastleger. Der det er grunnlag for å flytte pasienten til annen fastleges skal kommunen informere pasienten om at vedkommende kan velge ny lege innen en nærmere angitt frist. Dersom pasienten ikke innen en nærmere angitt frist, jf. tredje ledd over, har valgt ny lege, vil pasienten bli tildelt en ny lege. Kommunen skal umiddelbart kontakte den nye legen og drøfte hvordan vedkommende listepasient kan ivaretas ved legekontoret, herunder om det er aktuelt å iverksette noen av tiltakene nevnt i punkt 1), eventuelt andre tiltak. Kommunen skal samtidig informere pasienten om eventuelle tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerheten ved legekontoret og som pasienten har behov for å bli informert om. 3) Rutiner der flytting av pasient har vært forsøkt Kommunen skal sørge for et allmennmedisinsk tilbud også til pasienter der det ikke anses forsvarlig å flytte pasienten til en ny fastleges liste. Inntil pasienten har fått en ny fastlege skal kommunen sørge for andre tilbud. Det kan blant annet være tilbud tilknyttet en relevant institusjon i kommunen eller nabokommunen, eller etablering av en særskilt vaktordning etter avtale med leger i kommunen. 18

58 Gjøvik kommune Økonomiavdelingen /ptgs Kveld og helge legevakt Søndre land = 67,14% Gjøvik, østre, vestre og Legevaktsformidling Nattlegevakt norde land= 100 % 67,14 % 32,86 % Sum Til fordeling A kto pr tert A kto pr tert A Kto pr tert 2012 SSB folketall Fordeling SUM Kv og helg SUM 2011 Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land Gran Lunner Inntektsføres varenr Kto Folkemengde, etter region, tid og statistikkvariabel Personer Personer Personer Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land Gran Lunner

59 !" #! "# $ % & # $ %( & # $" #) *+,-,./0 /$ /! # %&,!1 / 2* / 2, 3 0 #( ) 2,*!4 5 40!6& / +!6! 22 5 /!

60 2, + 22 / 8 / # *! /!"# $ *4* 424, ** 2,9 4,*:-: * 4,, : -4:* 9 -*2 *24* :,- :-2, 9, 2+2! 4 % "# # # ##!%# # ##& ##" 4 # (# )! $ $ + $ 4, 3 /! / 44 *#$ ##

61 & 3-0 & 3 / 1& ; & $ + /!62+- #, &-! - / /0 - # 0 -, 3 /0+ -2 # % & /0+ " <#+ " = / <#" " 0. /0+ " / *:! #. % * /! + :< %! 0/& * > / / *, $ 8,

62 *2 0 - / *4 # //$ 0 44 *- 3,!! / / 4! 9!+ # + $? : ** # / $ %,2&! *: 3 // *##+! #!# ###,, - + :!24 4!2,,!2 +4,:! 4:!:4 -*!,-+24,!9 2!44 2*! 2 24 **,:! *9 7 + $ * + * > " 4A / / * /0 + / " 4A

63 *, 00 2: 4A /0 / *2 3!!0 / *4 B 0!!90$ *- $!/ / 9-9!+,22,!+! /! /0 / / ** $ / + $ *: # + / *9 7 / /!, * 50/ 0 " / * $ + 0! / #/ % +/ : ( #".## ( ( C,,-9 22,D- 2:9 4:* -D9 -, *, 5 E9 *, :*4 : $ 4: /!/!+ /0

64 :, / 4A :2 // 0 0 / + :4 / /,90, :- 5 0/ / :* B / *:! :: ( *- :9 $ : 0 : $ %:& %! 0/& : > %:& / / #0 1"-!& 9 <! + / + $ / 9 0 /! 9, 5 0 / / 2, 2

65 # 2! $ +!!! $!627 ; + / % &, 3 // A 2 /4+!! 4+ $ " 4 5/ / / - # 0 + /0!6 0 (- = # /,, /, ; 0 / 4 % # # / 3 0 0

66 5 " 0,4, 2 / 0 4 %7?& *! : 0! 9 #! /0 $ / 0 "! * B 0 / / 7 *9 # $ + / #, # +, # / # + / +! 6-+

67

68 ! "#$ % $& &!$(&) $& * "+,"-./$" 01$ 0 2, "3$$(!$$"04$ 5"45"$$"( $,"6 $"2#$7!"#$2! 8"9$,900, %$$&) : 61$ $$ 8$1) $$) & ) $ $;-,$1)&!1. "< $&

69

70

71

72 NORDRE LAND KOMMUNE FAMILIE OG HELSE Geir Kristoffersen Divisjonsdirektør Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet HF Kyrre Greppsgate GJØVIK Saksbehandler: Laila Nereng Vår ref: LAI/12/2826/G21 Deres ref: Dato: SVAR PÅ BREV AV INNSPILL TIL SAK I HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Takk for engasjementet i denne sak. Viser til deres brev, hvor det skrives at SI kan ha forståelse for behovet for å vurdere legevaktsordningen i egen kommune ut fra endringer i rammebetingelser. Videre at dette ikke avviker fra det andre kommuner velger å gjøre. Dette er helt riktig. I Oppland er det nå kun 2 kommuner igjen som har delvis lokal legevakt utenom legekontorenes åpningstid. Nordre Land har allerede 85timer tilknyttet GIL i løpet av en uke, og vil fortsatt ha 37,5 time som daglegevakt også etter en endring. Det dreier seg da om 45,5 timer som vil gå til GIL i stedet for til Dokka eller Torpa legekontor, ved full tilslutning. Prosess: Det etterspørres å bli konsultert i denne sak, da det er blitt tolket slik at SI s kompetanse og kapasitet prehospitalt i saksframstillingen legges til grunn. Videre blir det påstått at kommunen ser muligheter for å spare egne kostnader til legevakt, uten at det blir reflektert over alternativ plassering av kostnadene hos en samarbeidspart. Dette er ikke riktig. Nordre Land har ca 6700 innbyggere. I Gjøvikregionens nedslagsfelt, er det om lag innbyggere. Dette utgjør da i underkant av 7% av hele befolkningen. Endringen vil være for 27% av tiden (regnet for en uke, 45,5 av Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: Telefaks: Bankgiro: Postboks 173 Storgt Dokka 2870 Dokka E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no Foretaksnummer:

73 Side 2 168t). Hvis vi for enkelthets skyld regner at det er like stor aktivitet i alle døgnets timer, noe det helt klart ikke er (fordi om dagen er det 7 leger på jobb i vår kommune fordelt på 2 legekontor, alle poliklinikker og laboratorier samt røntgen-undersøkelser ved sykehusene foregår i hovedsak på dagtid, samt planlagte innleggelser og utskrivninger, i tillegg til transport mellom sykehusene), vil dette da bli 27% av 7%, det vil si omtrent 2%. Det er altså potensielt 2% (maksimalt, sannsynligvis nærmere 0,5-1%) som kan tenkes å bli endret ved denne tilslutning. Når vi i tillegg vet at det er omtrent 9 av 10 ambulanseutrykninger ved legevakt som ender opp med sykehusinnleggelse, vil endringen potensielt bli for 0,1-0,2% av nåværende ambulansetrafikk i Gjøvikregionen. Dette er en endring, men ikke stor. Vi har 3 ganger gjort endringer i legevakten i vår kommune, for 10år siden gikk vi med på Lillehammer IL, for nattdelen. I 2004 flyttet vi nattdelen til GIL. I 2011 ble helgene redusert fra 30 timer lokal vakt til 8 timer lokal vakt. I tråd med tidligere prosess, hvor vi ikke så for oss noen store endringer i forhold til bruk av prehospitale tjenester, ble det heller ikke denne gang sendt en forespørsel i forhold til dette. Ved forrige runde var det noe frykt/skepsis ved GIL samt sykehuset, at det ville ende opp i mange flere pasienter og flere innleggelser. Det finnes det nok statistikk for, men så langt vi har fått tilbakemelding på, har ikke dette slått til. Denne gang hadde vi også relativt dårlig tid, da den reviderte fastlegeforskriften kom sent på høsten, og fikk da visshet om at 2 av 5 fastleger går ut av legevakten fra nyttår, og ytterligere en til ila neste høst. Det er svært vanskelig å tenke seg og enda verre å administrere en lokal legevakt med såpass begrensede ressurser, at det maksimalt vil være 4-delt (5-delt i en overgang) vakt, samt 2-3 delt ved kurs, ferier og lignende. Det måtte derfor handles raskt for å kunne møte den nye situasjonen som vil inntreffe ved nyttår for at vi i det hele tatt skulle kunne ha en legevakt å tilby vår befolkning. Vi forventer at det i liten grad vil bli en endring i bruken av prehospitale tjenester. Legevakten vil fortsatt ta hånd om legevaktsoppgavene, og prehospitale tjenester vil gjøre sin del av oppgaven, som nå. Ut i fra ovenstående forventes ikke en stor endring i bruk av ambulanse. Statistikk over bruken av prehospitale tjenester, sitter SI selv på, og kan nok best hentes ut der. Jeg vil tro at endringer i SI sine disposisjoner og plassering av enkelte avdelinger, i langt større grad er kostnadsdrivende enn at Nordre Land kommune skulle delta fullt ved GIL (utenom legekontorenes åpningstid). Saksframstilling: -konsekvenser: Det forventes samme tilbud som vi har hatt til nå. Det har vært en utstrakt skepsis blant deler av befolkningen for at vi skal gå inn i et økt samarbeide ved GIL, og derfor var det noen ord om dette, at mange av de farligste tilstandene faktisk må håndteres raskt, og at det tidsvinduet som gjelder i mange tilfeller er viktigere å minimere, enn at pasienten fysisk må innom en legevakt lokalt. I alle fall hvis dette medfører økt bruk av tid. Dette er det mye og god dokumentasjon på. Vi vet også at mellom 2-3% av alle henvendelser til legevakt fører til en utrykning på rød respons, ut i fra

74 Side 3 nasjonale statistikker, og at 70% av disse klassifiseres med NACA 0-3, det vil si at det heldigvis viste seg å være mindre alvorlig enn først antatt. Av hensyn til den totale ressurs av prehospitale tjenester, som vi har visst har vært en begrenset ressurs, har vi i en årrekke allerede tenkt logistikk, og dette medfører ikke sjelden at vi kan avklare det pr telefon på legevakt, og sender pasienten direkte til sykehus for innleggelse. I tillegg har det vært endringer i behandlingen av mistenkt coronar sykdom og hjerneslag også innenfor siste 5-års periode. I tillegg bruker vi aktivt drosje eller annen transport(pårørende eller andre) når det er ventetid på ambulanse og det er forsvarlig med annen transport. Vi tenker også motsatt, at det skal være riktig ressurs til riktig pasient, slik at vi sparer inn på ambulansebruk der hvor det er mulig. Da hovedtyngden av gjenværende ambulansebruk i angjeldende tidsrom, i hovedsak medfører innleggelse eller nødvendig vurdering på sykehus, så er jeg ikke redd for en svekket beredskap, da endringene trolig vil være minimal. Den største endringen i akutt beredskap for vår kommune, var den gang vi mistet ambulansen i Torpa, og Dokka-ambulansen fikk et større distrikt. Til gjengjeld har vi senere fått flåtestyring og ambulanse med lokalt vaktrom som kompenserer en del for dette. -alternativer: Befolkningen vil få informasjon om endringer i legevakten. Ønske om tilbakemelding: Se ovenfor i dette brev. Som angitt er det SI som sitter på disse tallene. Forventet endring er angitt ovenfor. Hovedtyngden av befolkningen bor på Dokka, ved om lag halvparten av vaktene har de måttet reise til Torpa. Motsatt for de som bor i Torpa. Dette kan trekkes ifra på 30min x 2. Det vil i gjennomsnitt bli en forventet økning på 30-45min pr pas ved pasientreiser, uendret for ambulansebruk. Ut i fra tidligere erfaring (reduksjon i helgevakten med 22 timer), og ut i fra nasjonale statistikker, vil ventelig antall henvendelser til legevakt på grønn respons (legevaktsbruk hvor pasienten kunne avventet kontakt med lege til første virkedag hos fastlegen) gå ned, og trolig kompensere for en del av dette. Selvfølgelig skal vi fortsette å samhandle, slik vi har gjort til nå. Vi har mange års erfaring med godt samarbeid med våre lokale prehospitale tjenesteutøvere, som har holdt et meget bra nivå. Dette samarbeidet blir ikke mindre viktig i årene som kommer. Så får vi følge med på statistikken, over hvor store endringer dette vil medføre.

75 Mvh Side 4 Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Laila Nereng Enhetsleder Familie og Helse KOPI: Rådmann Jarle Snekkestad

76 Behandling i Eldrerådet: Kjartan Thøring Stensvold fremmet følgende forslag: Eldrerådet går inn for legevakt på Gjøvik etter alt. 1. Begrunnelse: Dette er en framtidsrettet løsning som vil sikre god legevakt uavhengig av antall fastleger og legenes alder. Den foreslåtte ordningen vil gi de unge legene en arbeidssituasjon som er til å leve med selv om de er småbarnsforeldre. Det forutsettes at nåværende ambulansetjeneste minst opprettholdes på dagens nivå. Bodil Røstelien fremmet følgende forslag: Dagens ordning opprettholdes. Avstemning: Thøring Stensvolds forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer avgitt for Røsteliens forslag. Innstilling/Vedtak: Eldrerådet går inn for legevakt på Gjøvik etter alt. 1. Begrunnelse: Dette er en framtidsrettet løsning som vil sikre god legevakt uavhengig av antall fastleger og legenes alder. Den foreslåtte ordningen vil gi de unge legene en arbeidssituasjon som er til å leve med selv om de er småbarnsforeldre. Det forutsettes at nåværende ambulansetjeneste minst opprettholdes på dagens nivå.

77 Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Jan Erik Svensrud fremmet følgende forslag til nytt punkt i innstillingen: 1. Kommunen jobber med å påvirke Sykehuset Innlandet for å styrke ambulansetjenesten lokalt i Nordre Land. Avstemning: Rådmannens innstilling med Svensruds tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at det opprettholdes en lokal legevakt i Nordre Land kommune, i tidsrommet , på hverdager mandag til torsdag, dvs. alternativ 2. Dette innebærer at legevakt fra kl mandag til torsdag, samt helg og helligdager tilsluttes Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). 2. Kommunen jobber med å påvirke Sykehuset Innlandet for å styrke ambulansetjenesten lokalt i Nordre Land

78 Lnr.: 14965/12 Arkivsaksnr.: 12/1791 Arkivnøkkel.: K54 &13 Saksbehandler: ITH Utskrift til: HØRING AV DOKUMENT VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN Sammendrag: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål er en oversikt over hvilke påvirkninger og utfordringer vi må fokusere på for å unngå forringelse av vannmiljøet i vannregion Vest Viken og vannområde Randsfjorden. Selv om dette er et regionalt planarbeid er målet at kommunene og brukerne skal oppleve at arbeidet handler om bærekraftig bruk av "deres vann". Det er viktig med en felles innsats for å videreføre arbeidet med å bedre tilstanden i våre vassdrag og fjorder, og for å unngå at nye miljøproblem oppstår. Det er et ønske fra Vannregionmyndigheten om at disse dokumentene behandles politisk i hver enkelt kommune i vannområdet. Forslag til vedtak bygger på en generell vurdering, vurdering av spørsmål fra vannregionmyndigheten, samt en vurdering av innspill fra prosjektleder i vannområde Randsfjorden. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Vannregionmyndigheten legger vekt på å få til lokal forankring av arbeidet som følge av EUs vanndirektiv. Dokumentet inneholder en oppsummering av hva som er dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, om brukerinteresser og hensyn det skal legges vekt på i det videre planarbeidet. Dette er en midtveis høring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for Hensikten med høringen er å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringene i god tid før forslag til endelig forvaltningsplan sendes på høring i En felles forståelse for hva som er de viktigste utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Grunnlaget for å avklare og prioritere de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene er tilgjengelig data om økologiske og kjemiske og/ eller kvantitative forhold i vannforekomstene. En undersøkelse av samtlige vannforekomster vil ikke være mulig av praktiske og økonomiske årsaker. Mange vannforekomster er ikke undersøkt og risikovurderingen er derfor usikker. Der hvor overvåkingsdata mangler, foretas vurderingen på bakgrunn av kunnskap om påvirkningene, om andre sammenlignbare

79 vannforekomster og miljøfaglige ekspertvurderinger/ skjønn. Videre kartlegging er nødvendig for å få sikre vurderinger. Høringsdokumentet består av to deler. Del 1 omhandler hele vannregion Vest Viken som omfatter 75 kommuner i 8 fylker og strekker seg fra Hardangervidda i nord-øst, Hemsedalsfjellet og Filefjell i nord til fjellområdene mellom Øystre Slidre og Gausdal i øst. De utenforliggende kystområdene fra Drammensfjorden og Breiangen i nord, langs Vestfoldkysten til Telemarkskysten i sør er med, samt alt saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land. Del 2 omhandler vannområde Randsfjorden. Nedslagsfeltet trekker seg fra uberørte fjellvidder i Valdres til intensive jordbruksområder på Hadeland og vassdraget er en del av Drammensvassdraget. Størrelsen er 3665 km2 omfatter følgende kommuner: Jevnaker, Gran, Søndre Land, Lunner, Nordre Land, Etnedal, Øystre Slidre, Gausdal og Nord Aurdal. De tre sistnevnte kommunene har kun mindre arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. I forbindelse med arbeidet med vesentlige spørsmål er det opprette tre temagrupper for å skape involvering og forankring lokalt. Disse har utarbeidet innspill til arbeidsutvalget og består av representanter fra sektormyndigheter, interesseorganisasjoner og kommunene. Gruppenes fagområder er landbruk, tekniske inngrep og kommunal gruppe vann, avløp og forurensing. Kart over vannområde Randsfjorden. Kart over vannregion Vest-Viken Det opereres med 5 klasser for vannforekomstenes økologiske tilstand; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig (figur 1). Vannforskriftens mål om god tilstand er et minimumsmål som følger av vanndirektivet. Er tilstanden moderat eller dårligere er forekomsten derfor i risiko for å ikke nå miljømålet innen 2021, og det må settes inn tiltak for å bedre vannkvaliteten. I norsk sammenheng er nedre grense for god tilstand et betydelig forringet vannmiljø. I mange vannforekomster vil det være sterke ønsker om vesentlig bedre miljøtilstand enn dette minimumskravet i vanndirektivet. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksvurderingene vil det derfor være viktig å sette tilpassede miljømål for den enkelte vannforekomst ut fra en avveining mellom de ulike interesser i vannforekomsten.

80 Figur 1. Økologiske tilstandsklasser Innsjøer: I Nordre Land er det registrert 13 innsjøforekomster. 4 av innsjøene er oppført med god økologisk tilstand og vil nå miljømålet uten å gjennomføre tiltak. Ullsjøen er oppført med dårlig økologisk tilstand og er i risiko for å ikke nå miljømålet. De resterende innsjøforekomstene er oppført med moderat økologisk tilstand og er i gruppen risiko eller mulig risiko. Høringsdokumentet beskriver hvilke påvirkninger som fører til klassifiseringen i de ulike innsjøene. Elveforekomster: Det er registrert 59 elveforekomster i kommunen. En elv kan være delt opp i flere forekomster avhengig av påvirkning og elveløp. 38 av dem er oppført med ingen risiko og de fleste med en god økologisk tilstand. Av de elvevannforekomstene med risikostatus er det 12 som har moderat økologisk tilstand og 9 med dårlig økologisk tilstand. Høringsdokumentet beskriver hvilke påvirkninger som fører til klassifiseringen i de ulike elveforekomstene. Risikokart som viser hvilke vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålet innen 2021 i Nordre Land kommune