Agenda SamUTmøte pdf Vedlegg sak 2 Referansegruppe Adressering Samut.pdf Vedlegg sak 3 ROS analyse PLO v1.6.pdf Vedlegg sak 7 Elektronisk

Transkript

1 Agenda SamUTmøte pdf Vedlegg sak 2 Referansegruppe Adressering Samut.pdf Vedlegg sak 3 ROS analyse PLO v1.6.pdf Vedlegg sak 7 Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner og flere helseforetak.pdf Vedlegg sak 7 Meldinger med vedlegg.pdf Vedlegg sak 7 Rehabilitering av dialog notat.pdf Vedlegg sak 8 Agenda og saksunderlag til NUIT møte pdf Vedlegg sak 8 Saksnotat_SamUT _innspill prioriteringer i NUIT_01.pdf

2 Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse Dato: Tid: Sted: Park Inn Oslo Airport, Gardermoen Sak Tid Ansvar 1 Velkommen NHN v/sverre Fossen Meldingsutbredelse-status Forvaltning - E-helsegruppen - NUFA - NUIT Informasjon fra sekretariatet 2 Nye forvaltningsoppgaver for SamUT? SamUT- referansegruppe for tjenestebasert adressering? Behov: Helsedirektoratet ønsker et stående rådgivende organ for å sikre at adresseringsutfordringer løses til det beste for sektoren Helsedirektoratet ønsker å sikre at henvendelser fra enkeltkommuner, helseforetak mv er forankret hos flere før de implementeres, og at både mottaker og avsender mener at utvidelsen er hensiktsmessig Helsedirektoratet ønsker å ha gode og forutsigbare prosesser for å kunne opprette nye tjenestekoder For å sikre dette, ønskes det en kontinuerlig referansegruppe som skal sikre en helhetlig tilnærming til løsning av disse henvendelsene. Det er ønske om at SamUT kan ta denne rollen v/britt F. Aune Helsedirektoratet v/annebeth Askevold Se vedlagt saksgrunnlag: Vedlegg sak 2 Referansegruppe Adressering SamUT 3 PLO v.1.6 Vedtak fra møte 5/3: "SamUT vil ikke anbefale bredding av PLO v.1.6 før det er definert eiere av tiltak i ROS analysen SamUT ber om et forslag fra NHN hvor det knyttes ansvar for tiltakene foreslått i ROS (tiltakseiere). Dette vil være et viktig saksgrunnlag for neste møte i NUIT (28.mai). Forslag til tiltak med ansvarseier må være ferdig til 28.mars." - Status godkjenning - ROS-analyse m/tiltakseiere - Se vedlagt saksgrunnlag: NHN v/ståle Tunang- Nybakk

3 Vedlegg sak 3 ROS analyse PLO v1.6 4 Kartlegging og utredning av behov for e- meldinger til polikliniske pasientforløp" Vedtak fra møte 5/3: " SamUT ber arbeidsgruppen se arbeidet i sammenheng med revisjon av pleie- og omsorgsmeldinger og arbeidet med dialogmeldinger. Eksisterende meldingstyper skal gjenbrukes der det er mulig. SamUT benyttes som referansegruppe. Representanter fra andre regioner inviteres inn i arbeid med kartlegging. SamUT ber prosjektet etablere styringsgruppe og se til prosjektveiviser fra DIFI." HMN v/hilde G Olsen Status på kartleggingsarbeidet presenteres 5 LUNSJ Helsedirektoratet A. Tjenestebasert adressering VEDTAK fra møte 5/3: "SamUT ber Helsedirektoratet ferdigstille standard for tjenestebasert adressering i de regionale helseforetakene og bruk av koder i kommunene. Målsetting for ferdigstillelse er innen 11. april (påske). Det er viktig at veilederen kan gjenbrukes på tvers av sektoren og er forankret i sektoren. Helsedirektoratet legger frem resultatet av arbeidet i neste SamUT-møte 4. juni." Hva er status i dette arbeidet pr dd? Helsedirektoratet v/annebeth Askevold B. PLO v.2.0 VEDTAK fra møte 5/3: "SamUT støtter arbeidet med revidering av pleieog omsorgsmeldinger til v2.0. Meldingsrevisjon er en kontinuerlig prosess og det er viktig at dette arbeidet fortsetter parallelt med innføring av v1.6. SamUT ser ingen konflikt mellom arbeid med v1.6 og v2.0. SamUT ber Helsedirektoratet se arbeidet med revidert versjon av pleie- og omsorgsmeldinger i sammenheng med andre nasjonale prosjekter som for eksempel kjernejournal og eresept." Hva er status i dette arbeidet pr dd? C. Revidert henvisningsmelding (NUIT tiltak-henvisning mellom HF- NIKT) Fordeler ved overgang til hodemelding. Diskusjon pkt C:

4 Bør man vurdere hodemelding for flere typer meldinger? 6 Adresseregisteret A. Status- Adresseregister - Backlog - Utviklingsbehov - Tiltak på kort og lang sikt - Forvaltning B. Status Helse Midt - Integrasjon med AR, hvordan har det gått? - Utfordringer - Udekte behov fra RHF? C. Publisering av postadresser i adresseregisteret, ønsker vi det? Helsedirektoratet v/georg F Ranhoff HMN v/ Hilde G.Olsen KS/KommIT v/kirsti Pedersen Forslag til diskusjon pkt C: 1) Skal vi bruke ressurser på å tilrettelegge for sending av papir når den foretrukne måten å kommunisere på skal være elektronisk 2) Stort behov for vedlikehold av adresser, hvordan være sikre på at de er oppdaterte sett i lys av at vi i dag har utfordringer knyttet til elektroniske adresser og sertifikater 3) Sammenblanding av elektroniske og postadresser gir fare for at man velger feil adresse 4) Hvem skal ha anledning til å gjøre endringer i adresseregisteret 7 Pause 10 min KS/KommIT A. Meldinger med vedlegg KS/KommIT Sidsel Sunde-Tveit Se vedlagt saksgrunnlag: Vedlegg sak 7 Meldinger med vedlegg B. Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner og flere helseforetak Se vedlagt saksgrunnlag: Vedlegg sak 7 Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner og flere helseforetak. Egil Rasmussen C. Rehabilitering av Dialog Notat Se vedlagt saksgrunnlag: Vedlegg sak 7 Rehabilitering av dialog notat 8 NUIT Kort referat fra NUIT møte 28.mai Helsedirektoratet v/kristin Bang SamUT rolle og innspill til NUIT om innmeldte meldingsrevisjoner og

5 nyutvikling til NUIT/Nasjonal handlingsplan for e-helse. Se vedlagt saksgrunnlag: Vedlegg sak 8 Agenda og saksunderlag til NUIT møte Vedlegg sak 8 Saksnotat_SamUT _innspill prioriteringer i NUIT_01

6 Referansegruppe for tjenestebasert adressering Bakgrunn og behov Bakgrunn KS besluttet i 2007 å benytte tjenestebasert adressering. Det var ønske om å starte med et begrenset sett av tjenester. Nasjonalt meldingsløft besluttet i 2010 at spesialisthelsetjenesten skal benytte tjenestebasert adressering Det ble besluttet å benytte eksisterende kodeverk fra RESH (8655 Helsehjelpsområde og 8656 Klinisk/medisinsk service) Tjenestetilbudet er utvidet med nye kodeverk Elektronisk samhandling utvides til nye områder, og nye behov oppstår Helsedirektoratet har ansvar for løpende vedlikehold av kodeverk som benyttes til adressering og publisering av kommunikasjonsparter i Adresseregisteret. Behov Helsedirektoratet ønsker et stående rådgivende organ for å sikre at adresseringsutfordringer løses til det beste for sektoren Helsedirektoratet ønsker å sikre at henvendelser fra enkeltkommuner, helseforetak mv er forankret hos flere før de implementeres, og at både mottaker og avsender mener at utvidelsen er hensiktsmessig Helsedirektoratet ønsker å ha gode og forutsigbare prosesser for å kunne opprette nye tjenestekoder For å sikre dette, ønskes det en kontinuerlig referansegruppe som skal sikre en helhetlig tilnærming til løsning av disse henvendelsene. Det er ønske om at SamUt kan ta denne rollen

7 Referansegruppe for tjenestebasert adressering Oppgaver Referansegruppen skal: bidra til gode og forutsigbare prosesser for å opprette nye tjenestekoder sammen med Helsedirektoratet etablere prinsipper og krav til opprettelse av nye tjenestekoder Anbefale oppretting av nye tjenestekoder før de publiseres med unntak av lovpålagte tjenester som kan opprettes direkte sikre forankring og eierskap ut i organisasjonene Møteform vil være Samut-møtene, og supplert med video/telefon kombinert med e-post Helsedirektoratet har ansvar for å kalle inn til møtene Planlagt møtefrekvens er et møte per måned med varighet inntil 1,5 time (hyppighet på møter ønskes diskutert kan eventuelt bare bruke SamUtmøtene.)

8 Referansegruppe for tjenestebasert adressering Arbeidsform Gi tilbakemelding om resultat Ja Ny tjenestekode opprettes og meldes inn til Adresseregisteret Ny kode publiseres i Adresseregisteret Sektoren melder inn behov for ny tjenestekode Lovpålagt tjeneste? Nei Informasjon om ny kode publiseres Behov for ny kode drøftes I Referansegruppen/ SamUT Opprett ny kode? Nei Ja

9 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR INNFØRING AV PLEIE- OG OMSORGSMELDINGER V1.6 Dokumentkontroll Utarbeidet av Godkjent av Dato for godkjenning Ståle L. Tunang-Nybakk Endringslogg Versjonsnummer Dato Status/kommentar Utkast etter tilbakemeldinger Utkast til intern gjennomgang i NHN Utkast etter intern gjennomgang Sendes til SamUT Forslag til tiltak til NUIT

10 RISIKOMATRISE Nivå: [1,4], der 1 er hhv. "lite alvorlig og "lite sannsynlig" og 4 er "meget alvorlig" og "meget sannsynlig". Konsekvens Sannsynlighet 1 ID Uønsket hendelse Beskrivelse Nivå Beskrivelse Nivå Godkjenning av og støtte for pleie- og omsorgsmeldinger i v1.6 R01 Et eller flere fagsystemer støtter ikke sending og mottak av pleie- og omsorgsmeldinger v1.6. Kan ikke starte utbredelse. Kan ikke starte utbredelse. 4 Det foregår aktiviteter for alle fagsystemer med tidligere godkjenning, enten i form av test og godkjenning eller kun utvikling av støtte for meldingene. Alle må være klare med minimum støtte for meldingene for å starte utbredelse. 2 1 Oppstart for utbredelse starter ikke før alle har dette klart. Sannsynligheten for at noen ikke er klare vil øke dess tidligere man planlegger oppstart. R02 Et eller flere fagsystem støtter ikke sending av pleieog omsorgsmeldinger v1.6, men alle støtter mottak. Meldingsutvekslingen kan stoppe opp som dersom det ikke er mulig med bruk av v1.5 én vei og v1.6 den motsatte veien. Meldingsutvekslingen kan fungere delvis, eller den kan fungere kun mellom enkelte fagsystem. Avsender av v1.6 må kunne motta v1.5 Meldingsutveksling kan stoppe opp. 4 Denne situasjonen vil med sannsynlighet kunne oppstå hvis leverandørene skiller på når de er klare med mottak og sending. 2 Kan ikke starte utbredelse. R03 Et eller flere fagsystem blir ikke ferdig godkjent gjennom Helsedir sin test- og godkjenningsordning. De bygger allikevel inn støtte for meldingene. Feil i meldingsutvekslingen kan oppstå. Fagsystemene kan ha feil eller mangler som man ikke oppdager som en følge av at man ikke har fullført test- og godkjenningsprosessen. 2 En leverandør har gitt uttrykk for at de ikke vil gjennomføre godkjenning av Utskrivningsrapport, siden ingen av deres kunder vil kjøpe det som omtales som uferdig funksjonalitet. 2 Per 10. februar er det i tillegg 4 fagsystemer 1 Sannsynligheten vil avhenge av forventet oppstartdato for utbredelse. Det antas oppstart for utbredelse i denne risiko- og sårbarhetsanalysen. 2 Med støtte menes at den nye versjonen av pleie- og omsorgsmeldingene kan utveksles og at nødvendig støttefunksjonalitet er på plass, men at det ikke er gjennomført godkjenning av meldingene gjennom Helsedir sin test- og godkjenningsordning.

11 som ikke har ferdig med godkjenning for alle meldingene. R04 Et eller flere fagsystem (Winmed2 og Vision) vil ikke gjennomføre godkjenning gjennom Helsedir sin testog godkjenningsordning. De bygger allikevel inn støtte for meldingene. Fagsystemene kan ha feil eller mangler som man ikke oppdager som en følge av at man ikke har fullført test- og godkjenningsprosessen. 2 En leverandør har gitt uttrykk for at de ikke vil gjennomføre godkjenning for 2 av sine fagsystemer. 4 Feil i meldingsutvekslingen kan oppstå. R05 R06 R07 R08 Leverandørene kan ikke forplikte seg til tidspunkt for ferdigstilling av test- og godkjenning samt tidspunkt for lansering, fordi det ikke eksisterer nasjonal plan for utbredelse. Kan gi forsinkelse i utbredelse. Forberedelse for overgang fra v1.5 til v1.6 Et eller flere av fagsystemer støtter ikke eldre versjoner av meldingen etter oppgradering med ny funksjonalitet. Kan ikke starte utbredelse. Et eller flere fagsystemer støtter ikke utsending av flere versjoner av en melding samtidig. Kan ikke starte utbredelse. Brukere vil ikke håndtere bruk av to versjoner av en melding samtidig, siden dette vil kreve at brukerne forholder seg til to ulike rutiner. Kan ikke starte utbredelse. Uten nasjonal plan for utbredelse med klare mål før oppstart, vil prosjektet gli ut i tid og miste fokus når leverandører må prioritere dette opp mot andre store nasjonale prosjekter. Ved bytte av versjon fra v1.5 til v1.6 av pleieog omsorgsmeldingene, vil samhandlingsaktører som sender og mottar meldinger på v1.5 få feilmelding både ved sending og mottak. Det vil bli forsinkelse i utbredelse dersom man må vente på utvikling. Ved bytte til 1.6 sendes siste versjon av meldingene til alle samarbeidsparter fra den som gjør endringen. Dette innebærer at dersom ikke alle kan motta v1.6 på dette tidspunktet, risikerer man feil ved mottak. Det vil bli forsinkelse i utbredelse dersom man må vente på utvikling. Ved bytte til 1.6 velger bruker kun å sende siste versjon av meldingene til alle samarbeidsparter. Dette innebærer at dersom ikke alle kan motta v1.6 på dette tidspunktet, risikerer man feil ved mottak. Utbredelse blir svært komplisert og omfattende da mange virksomheter må legge om samtidig. 2 Leverandørene legger utviklingsplaner og prioriterer sitt arbeid en periode frem i tid, hvilket betyr at nasjonale utbredelsesplaner vil være påvirket av leverandørenes utviklings- og lanseringplaner. 4 Opprinnelig ble det ikke planlagt med støtte for v1.5 i et system. Dette ble imidlertid løst, og det er ingen kjente tilfeller hvor det ikke er støtte for både v1.5 og v Det er kjent at 2 pleie- og omsorgssystemer mangler mulighet for å velge versjon per samarbeidspart. 4 Det gis uttrykk for at enkelte brukere ikke ønsker å håndtere to ulike versjoner av pleieog omsorgsmeldingene med to ulike rutiner. De legger derfor opp til å bytte versjon for alle samtidig. R09 Oppgradering av fagsystem hos brukerne med støtte Kan ikke starte utbredelse. 4 Det er mange sykehus, kommuner og

12 for v1.6 er ikke klar ved planlagt oppstart for utbredelse. Kan gi forsinkelse i utbredelse. legekontor som må gjennom oppgradering til ny funksjonalitet. Sannsynligheten for at enkelte ikke er klare antas å være stor. Test R10 Mangel på testmiljø for legekontor gjør testing komplisert. Dersom fagsystemet i tillegg ikke gjennomgår godkjenning, mangler man mulighet for å oppdage om funksjonaliteten har mangler eller feil. Kan gi forsinkelse i utbredelse. Gjennomføring av test må allerede fra oppstart gjennomføres i produksjonssystemer med fiktive pasienter. Dette kan innebære at utveksling av disse meldingene stopper opp. 2 Legekontorene har som regel enkle oppsett og ikke egne miljøer for test. Nasjonalt testmiljø for legekontorenes fagsystem finnes ikke. 4 Man har ikke mulighet til å luke vekk feil eller mangler allerede før man tester dette i brukernes system. Dette kan medføre at man mister mulighet til å luke vekk selv enkle feil før test. Utbredelse R11 Brukere starter oppgradering til v1.6 uten at det er gitt klarsignal til dette. Kan gi feil i meldingsutvekslingen eller stoppe meldingsutvekslingen. Dette kan skape problem med kommunikasjonen hos brukere der omlegging ikke er avtalt i forkant. 4 Sannsynligheten øker hvis det ikke er en nasjonal plan for utbredelsen. Noen vil uansett ønske å følge egne planer for utbredelse. 1 R12 Tjenestebasert adressering er ikke tatt i bruk fullt ut og det oppstår problemer på grunn av feil bruk av Adresseregisteret. Gir mer komplisert prosess for igangsettelse. Feil kan oppstå i meldingsutvekslingen. Uten omforent bruk av tjenestebasert adressering og gode veiledere for å innføre dette, kan konsekvensen være at oppsett gjøres ulikt og utenom standard. Oppsett av meldingsutveksling kan dermed kreve manuell konfigurasjon. I noen tilfeller vil det kanskje ikke være mulig å komme i gang med kommunikasjon. 3 Erfaringer fra tester viser at dette problemet eksisterer. Meldingsutveksling har i dette tilfellet vært testet mellom sykehus og kommuner. Sannsynligheten for problemer øker med bruk av kompliserte manuelle prosedyrer. 3 R13 Nasjonal plan for utbredelse mangler, og koordineringen blir komplisert. Feil kan oppstå i meldingsutvekslingen. Utbredelse krever god koordinering, gode rutiner og godt samarbeid i form av blant annet informasjonsutveksling. Det er også viktig at man har gjennomført kartlegging for omfattede fagsystemer og at man har gjennomført nødvendige tester for utbredelse. 3 Det er kjent at det allerede er satt i gang enkeltaktiviteter for utbredelse av pleie- og omsorgsmeldinger v Dersom ikke nødvendig planlegging er utført, kan konsekvensen være at meldingsutveksling stopper opp.

13 Komplisert og omfattende nasjonal plan for utbredelse kan medføre at det tar lang tid før alle er over på ny versjon. R14 Det oppdages feil i meldingsoverføringen, som det ikke er mulig å fange opp i test- og godkjenningsordningen. Feil kan oppstå i meldingsutvekslingen. Utbredelse stoppes opp og feil må rettes. Tilbakeføring til tidligere versjon gjøres ved behov. 2 Det er umulig å fange opp alle eventualiteter i gjennom test av meldingene, og det ansees at det er lav sannsynlighet for at feil inntreffer. 1

14 1 Konsekvens R01, R06, R11 R07, R08, R09 R13 R12 R14 R03, R05 R04, R10 R Sannsynlighet

15 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Identifiser risikoreduserende tiltak for i alle fall for de uønskede hendelsene som er i rød sone i risikomatrisen. ID Risikoreduserende tiltak Nytt konsekvensnivå Nytt sannsynlighetsnivå Ansvarlig R01 R02 R03 Tiltak: Nasjonal koordinering av utbredelse er nødvendig. Kan ikke starte utbredelse før dette er på plass. Tiltak: Brukere/Organisasjoner må følge opp sine leverandører Tiltak: Nasjonal koordinering av utbredelse er nødvendig. Kan ikke starte utbredelse før dette er på plass. Tiltak: Må sjekke om det er mulig med blandet kommunikasjon med v1.5 én vei og v1.6 den motsatte veien. Hvis dette er mulig, vil dette redusere konsekvens. Tiltak: Det gjennomføres tester også for disse systemene før utbredelse. Leverandørene følges videre opp for godkjenning parallelt med utbredelse. Det samme Det samme NHN Doculive HEMIT Visma KS/KommIT Infodoc DNLF CGM - DNLF Det samme Det samme Se R01 NHN koordinerer (Dersom meldingsversjonene kan gå om hverandre, reduseres behovet for koordinering) 1 Det samme NHN samler testresultater fra RHF, kommuner og legekontor, og følger opp der det ikke er utført test. DNLF følger opp leverandører til legekontor for å prioritere godkjenning. R04 Tiltak: Det gjennomføres tester også for disse systemene før utbredelse, på lik linje med de som er godkjent. Det kan fortsatt være sannsynlighet for at man finner mangler i disse systemene som man ville måtte korrigere gjennom test- og godkjenningsordningen. 1 Det samme Se R03 R05 Tiltak: En avklaring på når leverandørene 2 1 NHN lager forslag til

16 må være ferdige til utbredelse vil forenkle arbeidet med deres prioritering. Leverandørenes utviklingsplaner strekker seg gjerne minst et år frem i tid. overordnet plan for utbredelse. R06 Tiltak: Ingen kjente tilfeller R07 R08 R09 Tiltak: Alle leverandører følges opp for å få inn funksjonaliteten. Oppstart for utbredelse startes ikke før alle har dette klart. Tiltak: Før utbredelse kan ta til kreves det at alle samhandlingsparter har fått støtte for mottak av ny versjon av pleie- og omsorgsmeldinger. Samhandlingspartene må derfor følges opp nøye før omlegging, og det bør bekreftes at alle parter er klare. Tiltak: Utbredelse må planlegges nøye i samarbeid med leverandørene, slik at man vet at alle systemer er oppgradert eller vil bli det parallelt med utbredelsesplanen. Rutiner for oppgradering må være klare. Det samme 1 NHN/KommIT følger opp Acos og Visma NHN kartlegger mulighet for å sende v1.5 og v1.6 om hverandre «blandet kommunikasjon» 1 Det samme Helse Nord legger frem plan for utbredelse av PLO v1.6 i Nord-Norge. Den samme 1 NHN/Leverandører R10 Mangler tiltak R11 R12 Tiltak: Det vil være viktig med god informasjon og planlegging med utbredelse av meldingene i sektoren. Tiltak: God veiledning blir viktig ved bruk av manuelt oppsett for å omgå problemer eller mangler.. Tiltak: Omforent bruk av adressering og innføring av dette vil gi en enklere utbredelse 2 Den samme RHF Informasjon til sykehus KS/KommIT Informasjon til kommuner DNLF Informasjon til legekontor NHN 2 Den samme HDIR har ansvaret for arbeidet med tjenestebasert adressering R13 Tiltak: God prosjektforberedelse og 2 Den samme NHN koordinerer

17 R14 koordinering blir viktig. Tiltak: Det er viktig at Norsk Helsenett er kjent med tester som gjøres og planlagte aktiviteter for utbredelse. Norsk Helsenett vil på det sterkeste anbefale at nasjonale planer følges. Tiltak: CPP/CPA vil bidra til en forenkling ved at informasjon om hva man kan sende/motta ligger elektronisk og kan hentes i Adresseregisteret Det er imidlertid lite trolig at dette er på plass parallelt med utbredelse av pleie- og omsorgsmeldinger v1.6. Følges opp ved behov. Tilbakeføring til tidligere versjon gjøres ved behov. - - Leverandør

18 Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner og flere helseforetak Til: SamUT Fra: KNUIT v/sidsel Sunde-Tveit Dato skrevet: Sak Bakgrunn Alle kommuner har samarbeidsavtaler med ett helseforetak. I KomUT-programmet har første skritt vært å få alle kommunene opp mot det helseforetaket kommunen har inngått samarbeidsavtale med. Utfordringene starter når kommuner og helseforetak ønsker å utveksle elektroniske meldinger med andre parter enn de som er avtaleparter pr i dag. Eksempler på tilfeller der pasienter legges inn på andre helseforetak enn det man har avtale med: I yttergrenser: Eidfjord kommune hører til Helse Fonna, men alle pasienter sendes til Voss sykehus som hører til Helse Bergen. Tilsvarende er det for Gulen kommune som hører til Helse Førde, de sender også pasientene til Helse Bergen. Mellom helseforetak: Kommunene Bømlo, Tysnes og Austevoll sender pasienter både til Helse Fonna og Helse Bergen. Helse Bergen har nå åpnet opp for at Eidfjord og Gulen får starte elektronisk meldingsutveksling. Ledelsen i helseforetaket vil imidlertid ikke åpne for andre kommuner som har samme ønske/behov får koble seg opp med elektroniske meldinger Utfordringer Man må opprettholde og bruke både de manuelle og elektroniske rutinene både i kommunene og helseforetakene over lang tid. Dette kan medføre uønskede hendelser/feil. Hvordan får vi helseforetakene til å åpne for elektronisk samhandling med alle kommunene pasientene kommer fra innen helseforetak, region eller på tvers av regioner? Side 1 av 2

19 Helsedirektoratet har godkjent at man ikke har samarbeidsavtaler mellom fastlege og kommunene, fordi alle parter som benytter NHN har undertegnet Normen. o Hvem trenger man samarbeidsavtaler med? Hvorfor? o Vi ønsker høyere grad av standardisering hos alle kommunikasjonspartene i hele landet Tekniske løsninger Osean vil automatisere oppkobling av nye kommunikasjonspartnere Før HF-ene og kommunene er oppe på Osean, må informasjon om kommunikasjonspartene lastet ned fra AR og (manuelt) åpne opp for å starte elektronisk meldingsutveksling Forslag til beslutning SamUT ber NUIT/Helsedirektoratet om å vedta at elektronisk meldingsutveksling skal være den prefererte kommunikasjonsformen mellom alle kommuner og helseforetak. Side 1 av 2

20 Meldinger med vedlegg Til: SamUT Fra: KNUIT v/sidsel Sunde-Tveit Dato skrevet: Sak Bakgrunn Helse Vest har startet et prosjekt hvor de skal pilotere meldinger med vedlegg. Etter hva vi har fått opplyst har Helse Vest valgt å kun pilotere basismeldinger med vedlegg ikke PLO-meldinger. Utfordringer KommIT er som tiltakseier ikke kontaktet i dette prosjektet Hvorfor er ikke PLO-meldinger prioritert? Forslag til beslutning SamUT ber Helse Vest om å ta kontakt med KommIT for å bli enig om prosjekt- og fremdriftplanen for pilotprosjektet. Side 1 av 1

21 Sak Rehabilitering av Dialog notat Dato Gradering Til Fra SamUT Egil Rasmussen Hensikt med saken Terskelen for å kunne utbre notat-meldingen som en universell melding som kan benyttes ved siden av de andre dialogmeldingene er tilsynelatende svært lav. Saken fremmes dels for å avklare om sektoren ønsker meldingen, og dels for å demonstrere hvor stor/liten innflytelse SamUT kan ha ift utbredelse av løsninger. Bakgrunn for saken Som prosjektleder i KomUT og veileder for kommuner og legekontor møter jeg rett som det er innvending om at det oppleves unaturlig eller direkte feil å måtte benytte «Forespørsel annen henvendelse» eller «Svar på forespørsel» i en konkret situasjon hvor alt taler for at en skal benytte elektronisk meldingsutveksling. I alle disse situasjonene ville et notat oppleves som adekvat, men dette er enten ikke tilgjengelig i eget system, eller så er det usikkert om kommunikasjonsparten har tilrettelagt slik at det vil komme fram. Informasjonsmodell og meldingsbeskrivelse for Dialogmelding finnes i KITH-rapport 03/06 publisert Her er anvendelse av dialogmelding fordelt på forespørsler, svar på forespørsler, notat og melding om avvik. Elin-k-prosjektet «adopterte» dialogmeldingene og ønsket å pilotere disse for kommunikasjon mellom pleie og omsorg og fastlege, selv om de ikke inngikk i de meldingstypene prosjektet hadde utviklet. I KITH-veiledning 03/09 «Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding», publisert , var meldingsvarianten Dialog notat utelatt. Dette hadde nok sammenheng med at Elin-k-prosjektet prioriterte de tre andre dialogmeldingene, og var bekymret for at notatmeldingen ville bli foretrukket foran mer strukturerte fagmeldinger. Da dette standpunktet ble tatt hadde imidlertid flere av leverandørene allerede utviklet støtte for Dialog notat. Meldingsbeskrivelsen sier at både Svar på forespørsel, notat og avviksmelding benytter klassen Notat i meldingen. Jeg tolker dette til at disse meldingene egentlig er like, men har ulik tekst i felt som beskriver hva de inneholder. I meldingsbeskrivelsen er Notat beskrevet slik: «Notat kan benyttes for å sende opplysninger relatert til en pasientbehandling (for eksempel notat om pasient ) hvor det ikke forventes at det skal sendes noe svar tilbake fra mottaker og som ikke inngår i en standardisert innholdsstandard. Et notat om pasient vil ikke utgjøre noen dialog mellom partene, men vi finner det likevel naturlig å ta med denne anvendelsen i meldingsstandarden for dialogmeldingen.

22 Notat utformes ved å benytte seg av klassen Notat i meldingen (se kapittel 4.1.3). Merk: Notat skal ikke benyttes som en erstatning for strukturerte meldinger, og denne meldingen skal ikke benyttes som erstatning for strukturerte meldinger der disse er spesifisert.» Merknaden er fra en side sett grei nok. Samtidig er det et paradoks at beskrivelsen vektlegger bruk av strukturerte meldinger så sterkt. Strukturen i fagdelen av pleie- og omsorgsmeldingene benyttes omtrent utelukkende til formatering av meldingene. Bare et av tre pleie- og omsorgssystem har funksjonalitet for import av strukturert innhold i disse meldingene. Dette gjelder CosDoc, som fikk utviklet funksjonalitet for meldingsutveksling på grunnlag av krav fra Stavanger kommune i forkant av Elin-k-prosjektet. I rapport 06/ «Bruk av pleie- og omsorgsmeldinger i pasientforløp» fra KITH er Dialog Notat angitt som «standard-melding» som skal benyttes av kommunene for tilbakemelding på «Melding om utskrivingsklar pasient». Det kan virke som om dette ikke er kjent godt nok i sektoren siden tilrettelegging og iverksetting av dette svikter mange steder. Dialogmeldingene er ikke en del av pleie- og omsorgsmeldingene, og ikke uten videre omfattet av revisjonsarbeidet i forhold til disse. Samtidig kan vi ikke underslå betydningen av dialogmeldingene i forhold til oppfølging av pasientene. Fra pleie og omsorg i Stavanger var 81% av meldingene til fastleger i april dialogmeldinger, og 41% av meldingene til HF var det samme. Fra fastlegene var 57% av meldingene dialogmeldinger, mens de fra HF bare utgjorde vel 1% av meldingene. Ut fra klinisk betydning mener jeg det er all grunn til å fokusere på dialogmeldingene. Så langt jeg har brakt på det rene, er Dialog Notat tilgjengelig i Gerica. Det samme gjelder i CosDoc, men der må det aktivt angis på systemnivå at meldingen skal kunne sendes. I Profil er meldingen ikke tilgjengelig. Så langt jeg skjønner på Helse Stavanger er Dialog Notat også tilgjengelig i Dips, men det kreves konfigurering på meldingstjenersiden for at den skal kunne benyttes. Jeg ser av meldingsstatistikken til Stavanger kommune at det stadig drypper inn notat fra legekontor, så meldingstypen må være tilgjengelig i minst et av legekontorsystemene. Utviklingen synes går i retning av at mye av den strukturerte informasjonen som fagmeldingene er tilrettelagt for å inneholde, i framtiden blir tilgjengelig via hent-teknologi. Men uansett hvordan overføringsteknikken blir, så taler vår alles erfaring med epost for at det også i framtiden vil være behov for å utveksle ustrukturert informasjon. Et notat med selvvalgt tittel er svært nær en epost i format, og den dekker behov som ikke kan dekkes av forespørsel, svar på forespørsel eller avvik. Veien videre Jeg foreslår at SamUT diskuterer om det er hensiktsmessig å ta i bruk dialog notat hva som ev må til for at det skal skje hvilken rolle SamUT kan ta i denne forbindelse.

23 NUIT Møteinnkalling Fra Christine Bergland, Divisjonsdirektør e-helse og IT, Helsedirektoratet. Til Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Møteinnkalling Møtetidspunkt kl Sted Møterom 206, Helsedirektoratet, Universitetsgaten 2 Sak 11/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksdokumenter 12/14 Godkjenning av referat fra møte 27.februar Jf. vedtak sak 07/14 Orientering om Nasjonal handlingsplan for e-helse. Vedlegg 1: Utkast referat Tittel for kapitel 8 i Nasjonal handlingsplan for e-helse er endret tilbake til Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers, etter følgende begrunnelser fra avdeling for arkitektur, metode og standardisering hos Helsedirektoratet: Tilgang på tvers forteller at informasjonen kan deles mellom virksomheter, og at fokus er infrastruktur og ikke det som skjer i selve virksomhetene 1. Tilgang kan både være internt i en virksomhet og på tvers av virksomhetene, og fokus vil både være beslutningsstøtte i en virksomhet og infrastruktur. 2. I og med at kapittel 8 omfatter infrastruktur og felleskomponenter er tilgang på tvers den mest presise ordbruken. Forslag til vedtak: Utvalget godkjenner korrigert referat. 13/14 Statusrapporter for prioriteringer i NUIT 2013/2014 Kort overordnet status basert på rapporteringer fra tiltakseiere/tiltakskoordinatorer. Forslag til vedtak: Utvalget tar statusrapporteringen til orientering og ber tiltakskoordinatorene følge opp aksjoner vedtatt i NUIT-møtet 27. februar. Vedlegg 2: Oversikt Statusrapportering NUIT 2013/2014 prioriteringer 14/14 Etablering av referansekatalogen og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling Det vises til NUIT-sak 6/14 Forskrift om IKT-standarder og NUITs rolle, Vedlegg: 3 Saksunderlag sak 14/14

24 NUIT Møteinnkalling behandlet 27. februar Utvalgets vedtok at mandat skal videreutvikles til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren. Denne saken er en oppfølging av dette, og omfatter Helsedirektoratets forslag til NUIT om ambisjonsnivå, utforming og utviklingstakt for referansekatalogen, samt hvordan referansekatalog og forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren kan inngå i prioriteringsprosessene knyttet til standardiseringsarbeidet i sektoren. Saken beskriver også hvordan videre saksgang fram mot anbefaling av publisering av referansekatalogen i første versjon kan foregå. Forslag til vedtak: 1. NUIT tilslutter seg at referansekatalogen kan etableres basert på ambisjonsnivå og utforming som beskrevet i denne saken. 2. NUIT tilslutter seg prosessene for forvaltning og innstilling av nye standarder til referansekatalog og forskrift som beskrevet i denne saken. 15/14 Drøfting av prioriteringer i NUIT for 2015 og 2016, innledning v/christine Bergland LUNSJ Fort. Drøfting av prioriteringer i NUIT for 2015 og 2016 Forslag til vedtak: 1. Utvalget har behandlet porteføljen til divisjon e-helse og IT, Helsedirektoratet og ber om at innspill tas med i videre bearbeiding av tiltakene før endelig prioritering i utvalget. 2. Utvalget gir sin tilslutning til at gjennomføring av store nasjonale tiltak forutsetter finansiering fra flere aktører i sektoren. Vedlegg: 4 Toppnotat sak 15/14 Vedlegg: 5 Budsjettestimat e-helseporteføljen, Helsedirektoratet Vedlegg: 6 Underlag for budsjettestimat e-helseporteføljen, Helsedirektoratet 16/14 Eventuelt Møter februar 28.mai 18.september, utsettes til etter at statsbudsjettet er lagt frem (8. oktober). Avklaring om ny dato før NUIT møte 28. mai. Leverandørmøte er tidligere varslet til 1. oktober 2014 forskyves til etter NUIT møtet i høst. Vel møtt! Med vennlig hilsen Christine Bergland

25 Vedlegg 1 NUIT UTKAST Møtereferat Utkast til referat møte 27. februar til godkjenning 28. mai 2014 Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 27. februar 2014, kl Helsedirektoratets lokaler, møterom 1604 Deltakere Leder: Christine Bergland, Helsedirektoratet Line Richardsen, KS Rune Hallingstad, KS Marit Elisabeth Larssen, KS Håkon Grimstad, NHN Thomas Bagley, Helse Sør-Øst Erik Hansen, Helse Vest Arild Pedersen, Helse Midt Roger Schäffer, Folkehelseinstituttet Morten Laudal, privatpraktiserende leger Marte Vidnes Jensen, NAV Dag R. Jordbru, Legemiddelverket Norunn Saure, Helsedirektoratet Fra sekretariatet Kristin Bang, Helsedirektoratet Kari Grimholt, Helsedirektoratet Ingvill Eriksen, Helsedirektoratet Thorill Antonsen, Helsedirektoratet Forfall Bjørn Nilsen, Helse Nord Øvrig deltakelse Sak 01/14 Anders Westlie, HOD (observatør) Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Anita Lindholt, Helsedirektoratet (Sak 07/14) Yngve Holte Olsen, NAV (Bisitter sak 04/14) Kjell-Arne Grøtting, Helse Sør-Øst Godkjenning av innkalling og dagsorden Til innkalling: KS ønsker å få vite datoer for leverandørmøtene så tidlig som mulig og ønsker å delta i møtene. Møtene med leverandører er endret fra datoene i innkallingen og er nå satt til 22. april og 16. oktober. Generelt: Utvalget ønsker mindre mengder sakspapir og ønsker muligheten for å laste ned aktuelle saksdokumenter Kommentar fra KS i forbindelse med leverandørmøter om at KS KommIT har etablert/ønsker å etablere et utvalg som skal se nærmere på hvordan bedre leverandørsamarbeid. Søknad er sendt til Innovasjon Norge. Innmeldt sak under «Sak 10/14 Eventuelt» fra Helse Midt: «Manglende oppfølging og forvaltning av Adresseregisteret.» 1

26 NUIT UTKAST Møtereferat Sak 02/14 Godkjenning av referat fra møte 12. september 2013 Endringer i sak etter innspill fra NAV: Sak 19/13: Mandatet bør utvides med oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet Sak 20/13: NAV ønsker større rolle i utvikling av nasjonale arenaer Sak 21/13: Innmelding av tiltak innen fristen. Oppklaring rundt overføring av personsensitive data og konsekvensanalyse. NAV har svart ut sammenheng mellom NAVtiltak. I tillegg opplyste KS at de og Helse Sør-Øst nå er i dialog angående sak 24/13. (Fødselsepikrise) Sak 03/14 Vedtak: Korrigert referat godkjent. Ny regjering konsekvenser for e-helse Ved Christine Bergland Christine Bergland orienterte om ny regjering og status/ hvilke konsekvenser dette kan ha for e-helsefeltet, i tillegg til gjennomgang av Helsedirektoratets allerede mottatte oppdrag fra regjeringen. Regjeringens målsetting: Pasientens helsetjeneste 1. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, siste sak på agendaen - 9/14 2. Fritt behandlingsvalg (FBV), ventetiden skal ned og kvaliteten opp 3. «Pakkeforløp» for kreftpasienter 4. Nasjonal helse- og sykehusplan Oppdrag på IKT feltet Kartlegging av IKT leverandører. Arbeidet er sendt ut på anbud. Kartlegging av RHF-enes IKT Innen august 2014 skal leveransemodeller og styringsmodeller i samtlige RHF være kartlagt.. Kartleggingen skal brukes i helse- og sykehusplan og som en nåsitusjonsbeskrivelse utredningen av Én innbygger- én journal. Arbeidet skal drøftes muntlig med utvalget først. IKT tverrsektorielt Økt innsats på felleskomponenter. Deriblant arbeidet med folkeregisteret. Innspill fra utvalget om at også RHF og NAV nå skal rapportere på bruk av IKT. Sak 04/14 Elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger, revisjon av sykemelding til NAV (EKHO) Kristin Bang, Helsedirektoratet orienterte. NUIT ba i sist møte om en vurdering av EKHO-tiltaket i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg og etterspurte en klar anbefaling fra NAV om hva HF-ene bør gjøre mht. innføring av 2

27 NUIT UTKAST Møtereferat sykmelding fra HF til NAV 1. Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg ga sin tilslutning til at meldingen bør standardiseres og at løsningen for RHF må utredes i samarbeid med Nasjonal IKT 2. Klart råd fra NAV om at HF-ene bør innføre direkte revidert versjon av sykmeldingen (EKHO) Hovedtrekk fra drøftingen: Utvalget kommenterte at brukere/klinikere burde vært med i utformingen av brukergrensesnittet. NAV ønsker å presisere at ansvaret her faller på leverandørene. Utvalget savnet videre gevinst- og kostnadsvurderinger for arbeidsgiversiden. NAV ved Ynge H. Olsen svarte ut at de har vært i dialog med samtlige brukergrupper via arbeidsgruppen, og at tiltaket ikke favner arbeidsgiver i denne omgang, grunnet teknologiske begrensninger og interne prioriteringer i NAV. Kirsti Kierulf informerte kort om edag: elektronisk utveksling mellom sykmelder og NAV. Vedtak: 1. Utvalget gir sin tilslutning til at EKHO-tiltaket standardiseres slik det er fremlagt og utvikles hos EPJ leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF. 2. NAV må ta ansvar for at standardiseringsarbeidet gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet 3. NAV må ta ansvar for at løsningen for HF konsekvensutredes i samarbeid med Nasjonal IKT. 4. EKHO-tiltaket legges til listen over prioriterte NUIT- tiltak for 2013/2014 og «Sykmelding fra HF til NAV» tas ut av tiltakslisten til NUIT. 5. NUIT bemerker at arbeidsgiversiden burde vært ivaretatt i dette prosjektet. Sak 05/14 Status prioriterte 2013/2014-tiltak i NUIT Kristin Bang, Helsedirektoratet orienterte. 1. Kort om status på prioriterte tiltak fra tiltakskoordinatorer jf. vedlagte statusrapporter. 2. Utvalgets medlemmer ble oppfordret til å ta listen over ikke prioriterte tiltak i NUIT i 2013 tilbake til egen virksomhet, kvalitetssikre tiltakene og rapportere til sekretariatet dersom tiltak ikke lenger er aktuelle for prioritering. Hovedtrekk fra drøftingen: Utvalget konstaterte at det kun er 4 av 12 tiltak som går etter planen. Det var i møtet mest fokus på følgende tiltak mht. avhengigheter, hensiktsmessig bruk av ressurser, konsekvenser av forsinkelser og aksjoner for å sikre fremdrift av disse: 1. «Utvikling av PLO-meldinger v. 1.6» er kategorisert som kritisk mht. fremdrift av test- og godkjenning og deretter pilot og utbredelse. 2. «Revisjon av PLO-meldinger utover versjon 1.6» (heretter benevnt som versjon 2.0) 3. Utvidet behov for pilotering av «CPP/CPA» og manglende finansiering 4. «Henvising mellom HF» som også har betydning for iverksettelse av endringer i 3

28 NUIT UTKAST Møtereferat Pasient- og brukerrettighetsloven. 1. Vedtak: For tiltak «PLO-meldinger v 1.6»: Utvalget ber NHN som tiltakskoordinator å gjennomføre dialogmøter med aktuelle leverandører for å få fremlagt en plan og dato for sluttføring av test- og godkjenning og at Norsk Helsenett følger opp fremdriften. Problemstillinger knyttet til kommunesektorens leverandører som ikke tilbyr funksjonalitet for å kunne håndtere 2 versjoner av meldingene samtidig må også adresseres. De aktuelle tiltakseierne (KS KommIT, Nasjonal IKT) som representant for bestillerne, samt NUIT sekretariatet, deltar i møtet. 2. For tiltak «Revisjon av PLO-meldinger utover versjon 1.6» (fra nå benevnt 2.0): Tiltaket gjennomføres etter plan, da det ikke kommer i konkurranse med ressurser til gjennomføring av tiltak PLO-v Utvalget etterlyser en plan for etablering av testsenter i NHN og ber NHN nedsette en arbeidsgruppe. For KS stiller KommIT. 4. For tiltak «CPP/CPA-pilot»: Utvalget presiserer at det er viktig at CPP/CPA tiltaket med utvidet pilotering gjennomføres. NHN tar ansvar for å finansiere piloteringen. Det bes også om at NHN legges frem en plan for pilotering. 5. For tiltaket «Henvising mellom HF»: NUIT henstiller Helsedirektoratet og andre aktører om å bruke nødvendige ressurser på dette tiltaket slik at standard ferdigstillles innen Nasjonal IKT bes om å legge frem en realistisk fremdriftsplan for gjennomføring av tiltaket. Sak 06/14 Forskrift om IKT-standarder og NUITs rolle Jan Gunnar Broch, Helsedirektoratet orienterte. Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren: Plikt til elektronisk føring av behandlingsrettet helseregister. Krav om at virksomheter som er tilknyttet helsenettet ved avtale med Norsk Helsenett SF til enhver tid skal ha oppdatert elektronisk adresse i Adresseregisteret. Plikt til bruk av standardisert meldingsutveksling, som omfatter 19 ulike meldingsstandarder og ett rammekrav. Krav til bestemte meldingsstandarder retter seg mot aktørgruppene allmennlegetjenesten, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen Helsedirektoratet skal utgi en katalog over fastsatte og anbefalte standarder. I høringsnotatet er denne katalogen benevnt «Referansekatalogen». Vedtak: 1. NUIT gir sin tilslutning til at den foreslåtte forskriften om IKT-standarder i helseog omsorgssektoren er et riktig virkemiddel for å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren 2. NUIT gir sin tilslutning til foreslåtte obligatoriske standarder i forskriften, med unntak av meldingsstandardene som framgår av 4 12), 14), 16), 17), 19) som bør være anbefalte standarder inntil videre. 4

29 NUIT UTKAST Møtereferat 3. NUITs mandat utvides til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskriften Sak 07/14 Orientering om Nasjonal handlingsplan for e-helse v/ Anita Lindholt Bakgrunn Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) operasjonaliserer målene fra Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal i konkrete tiltak. Utkast til handlingsplan ble levert HOD Veien videre Detaljere og oppdatere tiltaksplan som grunnlag for prioriteringer av og 2016 tiltak i NUIT med: Leveranser i 2014 Berørte aktører/interessenter Endring i systemer Behov for standard, terminologi og kodeverk Avhengigheter og forutsetninger Endelig versjon publiseres i april Hovedtrekk fra drøftingen: - Utvalget er omforent i inntrykket av at dokumentet er godt gjennomarbeidet. Det er en generell bekymring at ambisjonsnivået i tiltaksplanen kan være for høyt. Finansiering er per i dag underkommunisert i planen, og må tydeliggjøres. - Utvalget påpeker at alle endringer som gjøres i dag forutsetter fremtidige endringer i lovverket. - Konkret innspill fra KS: Alle tiltak for 2014 må grundig gjennomgås, for å se om det overhodet er rom for nye tiltak i I kapittel 8 IKT-infrastrukturer og felleskomponenter: Teksten rundt arbeidet med testsentre bør tydeliggjøres. - Konkret innspill fra Helse Vest: I kapittel 8 Ikt-infrastrukturer og felleskomponenter, punkt 8.4: Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers. Ved å formulere punktet slik det står per i dag, risikerer man at det ikke gjennomføres. Punktet bør endres til Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang. Sak 08/14 Vedtak: NUIT tar informasjon om innretning og innsatsområder til Nasjonal handlingsplan for e- helse og tilhørende tiltaksplaner til orientering. Videre ber NUIT om at overskriften til kapittel 8.4 endres fra Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers til Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang Videreutvikling, målsetting og plan 2014 for NUIT Kristin Bang, Helsedirektoratet orienterte. Tiltaksplanen i Nasjonal handlingsplan og NUITs utvidede mandat f.o.m legger rammer for NUITs 2015 og 2016 prioriteringer. Handlingsplanen har som målsetting at det i planperioden etableres et nasjonalt porteføljestyringssystem og at NUIT utvikles til å være et porteføljestyre. Helsedirektoratet har etablert delprosjekt 1: Nasjonal porteføljestyring og utvikling av nasjonale e-helse fora. 5

30 NUIT UTKAST Møtereferat Fokusområder i NUIT for 2014: Forvaltning av meldinger og helseadministrative registre Standardisering av helsefaglig terminologi og kodeverk Fastlegenes EPJ - løsninger Leverandørenes utviklingskapasitet Samhandling med andre sektorer Oppfølging av politiske beslutninger Plan 2014 Møte 27. februar: Beslutte målsetting og rammer for 2014 Møte 28. mai: Starte drøftinger rundt 2015/2016* prioriteringer Møte 18. september: NUIT prioriterer tiltak/prosjekter * HOD ber om at NUIT ser 2015 og 2016 prioriteringer i sammenheng i 2014 Hovedtrekk fra drøftingen: - Innspill fra utvalget om behov for å videreutvikle scoringssystem slik at det ble normalisert til også å dekke andre deler av helsetjenesten enn spesialisthelsetjenesten. Utvalget ønsker å gjenbruke malverk fra NIKT. - Utvalget presiserte viktigheten av å sende signaler om at finansiering følger prioriteringer i NUIT. - Helsedirektoratet oppfordrer utvalget til å ha klartlagt interne budsjetter og strategier til neste møte i NUIT, 28. mai 2014, for å kunne starte prioriteringsarbeidet knyttet til tiltakslisten i handlingsplanen. - Det avholdes tre NUIT-møter i I tillegg tar Helsedirektoratet initiativ til bilaterale møter med aktuelle aktører. - Sekretariatet for NUIT skal avklare malverk og prosedyrer for konsekvensvurderinger og scoringsprosedyrer i tråd med føringer gitt av NUIT og i dialog med NIKT. Vedtak: Utvalget tar informasjon om videreutvikling av NUITs rolle til orientering og slutter seg til foreslåtte strategi, fokusområder, plan og NUIT skal ha følgende målsetting for 2014: 1. Har prioritert tiltak for 2015/16 2. Har revidert mandat 3. Har fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for 2013/ Har gitt innstilling til obligatoriske og anbefalte IKT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Sak 09/14 Varslede nye store oppdrag fra regjeringen og hvordan dette treffer e-helseområdet Elizabeth Nygaard og Norunn E. Saure, Helsedirektoratet orienterte. Endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven og foreløpig oppdrag fra HOD/Prio2 prosjektet v/elizabeth Nygaard: revidere 33 prioriteringsveiledere i tråd med endringene i loven utarbeide henvisningsveileder harmonisere fristene i veilederne (konsistens på tvers av fagområder) 6

31 NUIT UTKAST Møtereferat utarbeide maler for informasjon til pasientene slik at disse ivaretar endringene som er foreslått i pasient- og brukerrettighetsloven. revidere e-læringskurset om prioriteringsforskriften utarbeide systemer for rapportering om prioriteringspraksis i tråd med forutsetninger. Dette inkluderes også revidering av rapportgeneratoren for prioriteringspraksis Behov for tilpasninger i IKT systemer v/norunn Saure: Hva er konsekvensene av endringer i pasient og brukerrettighetsloven og innføring av fritt behandlingsvalg? Kort orientering om Helsedirektoratets arbeid mht. IKT, samt innspill fra Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg v/norunn Saure Innspill fra regionale helseforetak (høsten 2013) Behov for at veiledere og standarder fremstår som entydige og forståelige for å oppnå lik praksis, entydige systemer og raskest mulig utvikling- og implementeringstid Man klarer i dag ikke å følge pasientforløp på tvers av virksomheter uten manuelle rutiner som oppfattes krevende og er sårbare for brukerfeil Man er avhengig av elektronisk overføring av strukturerte data mellom virksomhetene for å håndtere fristbrudd / økonomiske konsekvenser (for å hindre feilregistrering av bl.a. frister og ventetider) Det er behov for videreutvikling av EPJ/PAS systemer og meldingsstandarder Det vil ta tid å implementere IKT endringer i alle helseforetak Lovendringene gir en sterkt ønsket forenkling av dagens regelverk. IT utfordringene bør ikke stå i veien for forenkling. Innspill fra Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) 6. feb. 2014: Utvalgene mener at lovendringen er ambisiøs og kompleks og at man har ikke oversikt over alle sammenhenger og konsekvenser. Tilnærmingen til Prio2-prosjektet til nå er for enkel og uferdig, med for lavt budsjettestimat, samt at det mangler fokus på pleie- og omsorgstjenesten Fristbruddene gjelder også sykehjemmene, sykehjemsleger Bør legges til grunn en konsekvensanalyse og risikovurdering for prosjektet Bør utarbeides et samlet målbilde for IKT Hovedtrekk fra drøftingen: - Det er enighet i utvalget om at målbildet må være å finne løsninger som man kan eie sammen, og som blir brukt. - Utvalget ønsker å bli løpende informert om utviklingen videre, og spesielt med hensyn til prosjektorganisering. Tilbakemelding fra Helsedirektoratet at en forespørsel angående sistnevnte vil bli sendt til utvalgene sentralt, og til Nasjonal IKT. Sak 10/14 Eventuelt Innmeldt sak fra Helse Midt ved Arild Pedersen: Helse-Midt tok opp Helsedirektoratets manglende forvaltning av Adresseregisteret og de problemer det skaper for brukerne av registeret og meldingsutveksling. Ulike aktører og leverandører bruker informasjonen i Adresseregisteret på forskjellige måter. Det er behov for standardisering, da det blant annet mangler nasjonal standard for hva som skal være HER-id på nivå2 for avsender fra sykehus. Helse Midt ber om at det blir satt 7

32 NUIT UTKAST Møtereferat fokus på Adresseregisteret og HER-id, som ellers vil skape problemer for blant annet utbredelse av PLO-meldinger versjon 1.6. Christine Bergland, Helsedirektoratet: Positivt at saken meldes inn. Eierskapet har vært fordelt på ulike aktører. I løpet av fjoråret ble dette ryddet opp i, og Helsedirektoratet eier nå løsningene som NHN skal drifte. Felles for samtlige registre er at de trenger et overordnet målbilde for både forvaltning og drift, i tillegg til finansiering. Saken var oppe i forrige møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (6. februar 2014), og det jobbes fortløpende med hva de ulike registrene skal understøtte og drifte. Forslag fra Helsedirektoratet at direktoratet i samarbeid med NHN nedsetter en hurtigarbeidende komite og finner en løsning. Utvalget kommenterer at problemstillingen også gjelder for Henvisning mellom HF. Videre er utvalget bekymret for valg av løsning for finansiering. Dette bør ikke bli et spleiselag, da man har dårlige erfaringer med dette fra andre prosjekter. Vedtak for innmeldt sak: Det er nødvendig å få på plass avklaringene vedr. standard for tjenestebasert adressering og videre oppfølging i adresseregisteret som den akutte situasjonen i Midt-Norge krever. Dette innebærer at: 1. Helsedirektoratet tar ansvar for ferdigstilling av standarden for tjenestebasert adressering og at det snarest nedsettes en arbeidsgruppe som får på plass en løsning for standardisering av adressering på nivå2 med Her-ID og andre tiltak som det er akutt behov for. RHF-ene deltar i arbeidsgruppen og avgir ressurser til dette. 2. NHN/Hdir etablerer i felleskap en operativ struktur for videre forvaltning av Adresseregisteret. Dette inkluderer oversikt over endringsønsker og behov som meldes inn fra sektoren, samt retningslinjer for ensartet bruk av Adresseregisteret. Neste møte Neste møte onsdag 28. mai kl Møter 2014 I 2014 vil det bli avholdt tre møter: Torsdag kl Onsdag kl Torsdag kl I 2014 vil det bli avholdt to leverandørmøter: Tirsdag kl Torsdag kl

33 Vedlegg 2 SAK 13/14 STATUS PRIORITERTE TILTAK 2013/2014 I NUIT Forslag til vedtak: Utvalget tar statusrapporteringen til orientering og ber tiltakskoordinatorene følge opp aksjoner vedtatt i NUIT-møtet 27. februar. Nasjonalt utvalg for IT prioritering

34 Status prioriterte tiltak 2013/2014 i NUIT Status på Tiltak Tiltakskoordinator Samlet Kritisk mht gjennomføring innen 2014 Kan bli forsinket Leverandørinvolvering mulig risikofaktor Kommentarer Vedlegg 2, side 2 Revisjon PLO (v 1.6) Vedlegg til meldinger Dialogmelding Henvisning mellom HF PLO rev til v. 2.0 CPP/CPA Elekt. fastlegelister IPLOS NPR akuttmedisinsk MSIS-LAB Standard. FHI-tiltak-5 Automatisk FNR NHN NIKT NIKT NIKT Hdir NHN Hdir Hdir Hdir FHI FHI NIKT Ingen endring i ant godkjenninger siden Enkelte leverandører prioriterer andre tiltak. Versjonshåndtering utfordring for noen. Ny ferdigdato ikke satt. Leverandørenes kapasitet/prioritering kan være risiko for gjennomføring ihht plan Leverandørenes kapasitet/prioritering kan være risiko for gjennomføring ihht plan Leverandørenes kapasitet/prioritering kan være risiko for gjennomføring ihht plan CGM implementere ikke i ønsket tempo for WinMed2 som brukes av flest fastleger. Forsinket i 1/2 år, kanskje mer => uforsvarlig å slutte med diskettutsendelse. Leverandørenes kapasitet/prioritering kan være risiko for gjennomføring ihht plan Tre av FHI sine tiltak på revisjon meldinger er forsinket og to går som planlagt. EKHO NAV Nasjonalt utvalg for IT prioritering

35 Kritisk mht. gjennomføring innen 2014 Tiltak Problemområde Aksjon satt i NUIT PLO-meldinger v 1.6 Tiltakskoordinator: NHN Tiltakseiere: KommIT, Nasjonal-IKT, NHN på vegne av fastleger 1. Ingen endringer i antall godkjenninger siden jan -14. Mangler godkjenning for: Infodoc, Vision, Winmed 2.x, Visma og Doculive. For DIPS og Winmed 3 er det enkelte meldinger som ikke er godkjent. 2. Leverandørene vil ikke gi forpliktende dato for ferdigstillelse. 3. Noen leverandører uttrykker at de heller arbeider med andre aktiviteter som NPR-endringer, eresept/multidose, Digital dialog, EKHO og nytt laboratoriekodeverk. 4. Et leverandørsystem Visma, ikke mulig å velge meldingsversjon v1.5 eller v1.6 per samarbeidspart. Helse Nord melder at de uansett ikke ønsker å håndtere to meldingsversjoner parallelt. 5. Flere av leverandørene har startet utbredelse av PLO i v1.6 uavhengig av status for godkjenning. => Ikke-godkjente implementeringer kan gi problemer i produksjonsfasen. Vedlegg 2, side 3 Utvalget ber NHN gjennomføre dialogmøter med aktuelle leverandører for å få fremlagt dato og plan for sluttføring av test- og godkjenning, og at NHN følger opp fremdriften. Problemstillinger knyttet til kommunesektorens leverandører som ikke tilbyr funksjonalitet for å kunne håndtere to versjoner av meldingene samtidig, må også adresseres. De aktuelle tiltakseierne (KS KommIT, Nasjonal IKT) som representant for bestillerne, samt NUITsekretariatet, deltar i møtet. Nasjonalt utvalg for IT prioritering

36 Vedlegg 3 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Dato: 5.mai 2014 Saksnr: 14/14 Fra: Christine Bergland Notat Beslutningssak: Etablering av referansekatalogen og tilhørende prosesser for forvaltning og innstilling. Det vises til NUIT-sak 6/14 Forskrift om IKT-standarder og NUITs rolle som ble behandlet 27. februar Her vedtok NUIT at utvalgets mandat skal videreutvikles til å omfatte prioritering av IKT standarder til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren. Denne saken er en oppfølging av dette, og omfatter Helsedirektoratets forslag til NUIT om ambisjonsnivå, utforming og utviklingstakt for referansekatalogen, samt hvordan referansekatalog og forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren kan inngå i prioriteringsprosessene knyttet til standardiseringsarbeidet i sektoren Saken beskriver også hvordan videre saksgang fram mot anbefaling av publisering av referansekatalogen i første versjon kan foregå. 1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet sendte høsten 2013 forslag til forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgssektoren på høring 1 med høringsfrist 1.oktober Høringsnotatet inneholder grunnkrav og konkrete krav til meldingsstandarder som skal benyttes av nærmere angitte aktørgrupper. Departementet foreslår videre i høringsnotatet at Helsedirektoratet skal utgi en katalog over fastsatte og anbefalte standarder. I høringsnotatet er denne katalogen benevnt «referansekatalogen». For å sikre god ressursutnyttelse og helhetlig tilnærming er det nødvendig at forvaltningen av referansekatalogen og obligatoriske krav henger nøye sammen med 1 1

37 Vedlegg 3, side 2 styring, koordinering og arbeidet med standardisering innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forslaget til forskrift om IKT-standarder i sektoren er å fremme sikker elektronisk samhandling mellom virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Mens forskriften vil inneholde obligatoriske standarder for nærmere angitte aktørgrupper kan referansekatalogen i tillegg omfatte anbefalte standarder. Hensikten med ordningen er å bidra til økt elektronisk samhandling og bedre kvalitet i de ikt-systemer som benyttes gjennom økt bruk av standarder I arbeidet med saken har Helsedirektoratet basert seg på erfaringer fra lignende ordninger hos DIFI 2 og danske National Sundheds- it 3. 2 Referansekatalog Ut fra ressursbruk og hensynet til forenkling av prosesser vil det være fordelaktig om økt utbredelse av felles standarder i størst mulig utstrekning kan oppnås ved at standarder anbefales gjennom referansekatalogen fremfor forskriftsfesting. Referansekatalogen kan bidra til økt standardisering på flere måter, bl.a.: Som styringsverktøy Referansekatalogen kan benyttes som et styringsverktøy for å styre IKTutviklingen i sektoren i tråd med politiske og faglige prioriteringer I anskaffelser Virksomheter som skal anskaffe eller oppgradere IKT-systemer skal benytte referansekatalogen som et grunnlagsdokument i anskaffelsesprosessen. Det kan innarbeides i kontrakter og kravspesifikasjoner at leverandørene skal oppfylle krav om å understøtte anbefalte standarder, også ved å gjøre tilpasninger i systemer som følge av endringer av standarder. Bidra til oversikt Aktører (f.eks. norske og internasjonale leverandører) tar på eget initiativ i bruk anbefalte standarder ved å benytte referansekatalogen for å skaffe seg enkel oversikt. Dette bør understøttes av informasjon og veiledning. Erfaringer fra arbeidet med implementering av meldingsstandarder viser at gode ordninger for veiledning ved implementering er av stor betydning. Det er verdt å merke seg at i den danske ordningen er det lagt opp til at National Sundheds-it skal kontaktes ved oppstart av e-helseprosjekter av tverrsektorielt omfang for veiledning om bruk av aktuelle standarder som skal benyttes. Helsedirektoratet har utviklet et forslag til referansekatalog som er vedlagt dette saksnotatet. Vi vil i neste NUIT møte legge frem innhold i referansekatalog versjon 1.0 til beslutning. I denne omgang ber vi NUIT ta stilling til ambisjonsnivå, utforming og forvaltningsprosesser knyttet til katalogen

38 2.1 Ambisjonsnivå for referansekatalogen Helsedirektoratet foreslår at referansekatalogen skal inneholde alle obligatoriske standarder for sektoren som er hjemlet i helselovgivningen. Dette omfatter ikke bare de standardene som vil følge av forskriften om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren, men også andre forskrifter som f.eks. reseptformidlerforskriften og NPR-forskriften. I tillegg skal referansekatalogen inneholde anbefalte standarder, og tidligere obligatoriske eller anbefalte standarder som skal fases ut. Dette innebærer at ikke alle standarder som har interesse i det norske markedet vil inkluderes i katalogen, f.eks vil dette gjelde standarder som er til pilotering, eller internasjonale standarder som på sikt vil kunne innføres i Norge. Det må derfor finnes en oversikt over slike standarder i tillegg til katalogen, f.eks på Helsedirektoratets nettsider. Det vedlagte utkastet til referansekatalogform samler krav og standarder i følgende kapitler: Informasjonssikkerhet Begrepsapparat, terminologier, klassifikasjoner og andre kodeverk Informasjonsinnhold og strukturert føring av journal Elektronisk samhandling Kommunikasjon pasient/bruker og helse- og omsorgssektoren Det vises til det vedlagte utkastet til referansekatalogen for en nærmere beskrivelse av hvert enkelt kapittel. 2.2 Utforming av referansekatalogen Det fremgår av utkastet til referansekatalog hvilke opplysninger som katalogen vil inneholde for hvert enkelt kravdokument (standard). Dette vil f.eks være felter som tittel på kravdokument, dato, versjon og relaterte dokumenter. Relaterte dokumenter kan i senere revisjoner av katalogen brukes for å knytte standarder til referansearkitekturer 4. Første versjon av referansekatalogen vil foreligge i en ren dokumentform. På sikt bør referansekatalogen foreligge i søkbar form, se f.eks En kan også tenke seg mulighet for interaktivitet der brukere av katalogen kan gi elektronisk tilbakemelding til standarder og krav. 4 I det danske standardiseringsarbeidet knyttet til NSI er sammenhengen mellom referansearkitektur og standarder vektlagt. En referansearkitektur beskriver de overordnede logiske strukturer og begreper for et spesifikt område, som kan danne grunnlag for utpeking av standarder om kan fungere som en ramme for utvikling av sammenhengende ikt-løsninger. Se 3

39 For å gjøre referansekatalogen tilgjengelig for internasjonale leverandører bør den også foreligge i en oversatt engelsk versjon. 2.3 Forvaltning av referansekatalogen Det må etableres en forvaltningsmodell for referansekatalogen som tydeliggjør ansvar og prosesser og som understøtter formål med katalogen. Prinsipper som legges til grunn: - NUIT skal vurdere forslag og gi sin innstilling til innhold i referansekatalogen. Innholdet vil endres over tid, og omfatte innfasing og utfasing av obligatoriske og anbefalte IKT standarder. - På grunnlag av innstillingen fra NUIT, fatter Helsedirektoratet beslutning om referansekatalogens innhold. - Større endringer i referansekatalogen bør oppdateres ved faste intervall. Mindre endringer oppdateres løpende. Endringer i referansekatalogen er beskrevet nærmere under. - Det vil være nødvendig å definere en tjenesteeier for referansekatalogen for å styre arbeidet med videreutvikling og vedlikehold. Helsedirektoratet foreslås som tjenesteeier og avdeling Arkitektur, standardisering og metode gis det operative ansvaret for forvaltning av referansekatalogen når denne er etablert. Forvaltning av referansekatalogen bør sees i sammenheng med avdelingens øvrige arbeid i tilknytning til arkitektur og standardisering - Endringshåndtering, utredning, høring, saksforberedelse til NUIT, Hdir og HOD og publisering vil være vesentlige forvaltningsoppgaver. Dette er beskrevet nærmere under. 3 Prosess for innstilling av nye standarder til referansekatalog og forskrift Prosessene som fører fram til publisering av en anbefalt standard i referansekatalogen eller innstilling av en standard som obligatorisk må være effektive og understøtte en robust forvaltning av referansekatalogen. Figur 1 Beslutning om publisering i referansekatalog / forskrift sett i sammenheng med standardiseringsprosessen. Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse beskriver en prosess for fastsettelse av standarder. Strategien beskriver også de sentrale aktører sin rolle i utarbeidelsen av standarder. Når en ny standard er fastsatt, må det vurderes om standarden skal gjøres obligatorisk eller anbefales, og i så fall for hvilke virksomhetstyper standarden skal være obligatorisk/anbefalt for. 4

40 Tilsvarende vurdering kan også være aktuelle å gjøre for standarder fra andre kilder, f.eks. fra standardiseringsorganisasjoner som CEN, ISO eller HL7. For å avgjøre om en standard skal inkluderes i referansekatalogen og eventuelt også gjøres obligatorisk gjennom forskrift, må det gjennomføres en prosess som klargjør konsekvensene av en slik beslutning. Den prosessen som foreslås her, bygger på DIFIs prosessflyt for fastsettelse av standarder i Standardiseringsrådet. Avdekke behov Å ta i bruk en standard er ikke et mål i seg selv, kun et virkemiddel for å oppnå andre mål som f.eks. bedre kvalitet i dokumentasjon av helsehjelp, mer effektiv samhandling mellom de som yter helsehjelp og med pasienten, bedre styringsdata osv. Behov for standarder vil ofte bli avdekket i forbindelse vurdering av forbedringstiltak av forskjellig slag, og behovet skal da meldes til NUIT for vurdering av om det aktuelle tiltaket skal gjennomføres slik at ny standard må utvikles. Behov for standardisering kan også bli avdekket etter at et prosjekt er startet. Også slike behov for standardisering skal meldes til NUIT. Utarbeidelse av standarder Når NUIT har besluttet at det foreligger behov for standardisering, må det foretas en kartlegging av eventuelle eksisterende, relevante standarder på området. Dersom ingen slik standard finnes må et utkast til ny standard utarbeides og deretter piloteres slik som beskrevet i Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse. Etter en gjennomført pilotering foretas det en oppdatering av utkastet i tråd med erfaringene fra piloteringen. Resultatet fastsettes deretter som standard. 3.1 Prosess frem mot anbefalt eller obligatorisk standard Når det foreligger en standard må det vurderes om den skal være anbefalt eller obligatorisk. Alle standarder som skal inn i referansekatalogen skal behandles av NUIT. Prosessen for å avklare om standarden skal være anbefalt eller obligatorisk kan deles inn i tre kategorier (jf figur 2): - Mulig anbefalt standard - Mulig obligatorisk standard - Obligatorisk standard som følger av annen forskrift 5

41 Figur 2 Fastsettelse av standard / beslutning om publisering i referansekatalog / forskrift Mulig anbefalt standard Utvikling av en ny standard skjer etter en definert metode, jf figur 1, blant annet med behovsidentifisering, spesifisering av brukerkrav, vurdere tekniske løsninger (herunder å spesifisere ny eller bruk av eksisterende standard), utprøve og evaluere samt høring i sektoren. Med bakgrunn i anbefaling fra tiltakseier legges standarden frem til behandling i NUIT med forslag om at dette skal besluttes som en «anbefalt standard» for sektoren. Anbefalingen skal i tillegg bygge på en kortfattet konsekvensvurdering der det fremgår kostnader og nytte på et overordnet nivå for aktuelle sektorområder der det anbefales at standarden skal tas i bruk. Etter innstilling fra NUIT tar Helsedirektoratet standarden inn i referansekatalogen. Mulig obligatorisk standard Med bakgrunn i anbefaling fra NUIT kan Helsedirektoratet foreslå for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) at en av de eksisterende «anbefalte standard» gjøres obligatorisk. Grunnlaget for en slik anbefaling er en grundig konsekvensvurdering som inneholder samfunnsøkonomisk analyse av effekten av å gjøre standarden obligatorisk samt vurdering av standardens og sektorens modenhet m.m, samt en høring i henhold til statens Utredningsinstruks. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har myndighet til å fastsette obligatoriske standarder ved forskrift. Etter at ny forskrift er trådt i kraft tas standarden inn i referansekatalogen som obligatorisk. Obligatorisk standard som følger av annen forskrift Standarder som er aktuelle for helse- og omsorgssektoren og som følger av andre forskrifter (som f.eks reseptformidlerforskriften og NPR-forskriften) skal tas inn i referansekatalogen. Det forutsettes at de nye eller endrede standardene har vært gjennom den anbefalte utredning, høring og kvalitetssikring tilsvarende standarder som følger av forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren. NUIT informeres om den nye standarden og referansekatalogen oppdateres. I tillegg til disse tre kategoriene vil det i enkelte tilfeller være behov for å gjøre mindre endringer i en standard. Disse endringene avklares med sekretariatet for NUIT og legges frem for NUIT som orienteringssaker. Før behandling i NUIT, bør saker som gjelder endringer i referansekatalogen drøftes i NUFA. I tilknytning til prosessen bør det utarbeides skjema for innmelding av nye standarder til referansekatalogen. Skjemaet må dekke de tre kategoriene som er beskrevet ovenfor. 3.2 Endringer i referansekatalogen God håndtering av endringer i referansekatalogen er av stor betydning for å sikre effektiv og robust forvaltning. Som det fremgår av prosessbeskrivelsen over vil oppdatering av referansekatalogen «trigges» av ulike årsaker. Noen endringer vil ikke kreve utredning og høring. Eksempler på dette er mindre endringer i 6

42 meldingsstandarder eller endringer som er hjemlet i andre forskrifter som f.eks NPRforskriften. Slike endringer bør publiseres løpende i referansekatalogen. Andre endringer er mer omfattende, og vil kreve utredning og høring. Dette omfatter f.eks publisering av nye standarder i katalogen. Slike endringer bør publiseres ved faste intervall, f.eks halvårlig. I den grad endringene gir konsekvenser for leverandørene bør man her forholde seg til datoene som er satt av Helsedirektoratet for beslutninger om endringer som får betydning for leverandørene. Utfasing av standarder med angivelse av overgangsperiode må også ivaretas av prosessene for endring av referansekatalogen 4 Videre arbeid Det er tidligere opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at forskrift om IKT-standarder i helse- omsorgssektoren trer i kraft 1.januar Det er derfor et mål at referansekatalogen kan publiseres på samme tidspunkt. Det tas sikte på at det fremlegges en sak for NUIT på møtet i september der innholdet i referansekatalogen vektlegges. I tråd med prosessen som er beskrevet over skal det gjennomføres utredning og høring ved endringer i referansekatalogen. Før publisering av første versjon av referansekatalogen med et stort antall kravdokumenter kan dette potensielt få stort omfang. Det tas derfor sikte på å utarbeide en plan for utredning og høring av referansekatalogen der det gjøres en prioritering av hvilke kravdokumenter (standarder) som må være gjenstand for en noe mer grundig behandling, og hvilke kravdokumenter som kan tas inn i katalogen uten nærmere utredning. Kriteriene her vil kunne være hvorvidt standarden allerede er hjemlet i andre forskrifter eller allerede har stor utbredelse. Planen vil sendes NUITs medlemmer pr epost før sommerferien, med kommentarfrist i august. Forslag til vedtak: 1. NUIT tilslutter seg at referansekatalogen kan etableres basert på ambisjonsnivå og utforming som beskrevet i denne saken. 2. NUIT tilslutter seg prosessene for forvaltning og innstilling av nye standarder til referansekatalog og forskrift som beskrevet i denne saken. 7

43 Vedlegg 4 Til: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato: Saksnr: 13/14 Fra: Christine Bergland Notat Drøfting av prioriteringer i NUIT for 2015 og 2016 Bakgrunn Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) gir en samlet fremstilling av pågående og planlagte nasjonale e-helsetiltak. Handlingsplanens tiltaksoversikt er ikke prioritert og konsekvensutredet, men danner grunnlag for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter gjennomført prioriteringsprosess. Det er et mål å etablere nasjonal porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak i løpet av planperioden. NUIT vil utgjøre det nasjonale porteføljestyret. NUIT har fra 2014 utvidet sitt mandat fra å gjelde kun meldinger og administrative registre til å omfatte all IKT-utvikling av nasjonal betydning. NUIT prioriterer en portefølje for 2015 og 2016 ut fra foreslåtte tiltak i tiltaksoversikten. Alle tiltak som er meldt til NUIT ligger i tiltaksoversikten. Porteføljestyring er en kontinuerlig prosess som krever løpende prioriteringer, men som likevel må knyttes til årlige budsjettprosesser. Prioriteringer for 2015 og 2016 ses i sammenheng, slik at det også er mulig å gi innspill til statsbudsjettet for Første drøftinger av prioriteringer for og 2016 Divisjon for e-helse og IT i Helsedirektoratet er tiltakseier for de fleste tiltakene i Nasjonal handlingsplan for e-helse. Divisjonen har utarbeidet en oversikt over egen portefølje for 2015 og 2016 med foreløpig budsjettestimat som et første utgangspunkt for drøfting av prioriteringer i NUIT. Estimert budsjett for porteføljen for 2015 og 2016 overstiger EI-divisjonens forventede budsjettsrammer. Gjennomføring av tiltak forutsetter at finansiering fordeles mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. NUIT inviteres 28. mai til å komme med innspill til prioritering samt forslag til finansiering. Det gjøres oppmerksom på at dette er en foreløpig portefølje fra Helsedirektoratet og at flere store områder med digitaliseringsarbeid ikke ligger innenfor dette, som for eksempel: Retningslinjer/prosedyrebeskrivelser Rapportering fra spesialisthelsetjenesten felles informasjonsmodell Nasjonalt system for kvalitetsindikatorer Kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR) Helseforvaltningsløsninger(HELFO) Visning av statistikk og data

44 Vedlegg 4, side 2 Forslag til videre prosess for prioriteringer i og Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) drøfter forslag til prioriteringer ut fra et helsefaglig og arkitekturmessig perspektiv i utvalgenes førstkommende møte mai. Innspill fra disse drøftingene ettersendes NUIT før møtet 28. mai. 2. Norsk Helsenett og Folkehelseinstituttet er også invitert til å melde inn egne tiltak før 28. mai Øvrige tiltakseiere vil bli invitert til å gjøre tilsvarende før NUITs høstmøte. 3. ehelsegruppen vil i sitt møte 22. mai drøfte føringer for felles nasjonale satsingsområder 4. NUIT-møte 28. mai 5. Utvalg for samordnet utbredelse (SamUT) får i ansvar å vurdere og gi samlet innstilling til prioriteringer av nye og reviderte standarder før neste NUIT-møte. 6. I høstmøtet i NUIT er det planlagt å gi endelig innstilling til prioriteringer i og Neste møte i NUIT er satt til 18. september. Dette ønskes forskjøvet til oktober, etter at statsbudsjettet er lagt frem. Det sendes ut forslag på aktuelle møtedatoer. Tilstrekkelig prioriteringsgrunnlag for 2015 og 2016 Ambisjonen er at skal være rammeverket for arbeidet med nasjonal porteføljestyring og prioriteringer i NUIT. Underveis er det er også viktig å nyttiggjøre malverk som er utarbeidet av andre aktører, blant annet NIKT. Det arbeides fortløpende med å avklare hvilke minimumskrav til konsekvensutredninger som bør være prioriteringsgrunnlaget for tiltak i 2015 og 2016 for høstmøtet i NUIT. Forslag til vedtak: 1. Utvalget har behandlet porteføljen til divisjon e-helse og IT, Helsedirektoratet og ber om at innspill tas med i videre bearbeiding av tiltakene før endelig prioritering i utvalget. 2. Utvalget gir sin tilslutning til at gjennomføring av store nasjonale tiltak forutsetter finansiering fra flere aktører i sektoren. 2

45 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Vedlegg 5 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Budsjettutkast - Helsedirektoratet divisjon E-helse og IT Sist oppdatert: 6. mai 2014 (ANLIN) Tallene for 2015 og 2016 er usikre og må jobbes videre med, øvrige tiltak fra Helsedirektoratet behandles i NUITs høstmøte Nr Tiltak (foreløpig estimat) 2016 (foreløpig estimat) Helsedir. divisjon EI Helsedir. øvrige divisjoner RHF/ NIKT HF KS/ KommIT FHI NHN Andre Utredning av Én innbygger - én journal Utredning av Én innbygger - én journal 24 80? 80 Innsatsområde 1: Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Myndighetsutøvelse, styring- og koordinering (inkl. nasjonale uvalg) 16,2 18,5 19,5 18,5 1.5 Referansekatalog (iht forskrift om IKT-standarder) 0, Sertifiseringsordning for programvare - underlag kommer til høstmøtet 1.6 E-helseindikatorer 0, , ,5 0,5 Innsatsområde 2: Innbyggertjenester Redaksjon, drift, forvaltning og vedlikehold av Helsenorge.no Forvaltning av frittsykehusvalg.no (inkl koordinering av pasientrådgivere og PR-kampanjer) Oppgradering av helsenorge-plattformen til SP Min helse Digital dialog med fastlege Felles legemiddelvisning og 5.1 Min helse - Personvern og helsehistorikk Standardisering og Arkitektur Velferdsteknologi (SAVE) Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten 13 9,3 2,7 9,3 Komm. dir 2.2 og 2.3 Påloggbare digitale tjenester for spesialisthelsetjenesten 10, Digitale tjenester for kommunale helsetjenester - helsestasjonene ,5 2,5 2.1 Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser 7,8?? Mine pasientreiser ANS Budsjett Forslag til kostnadsfordeling Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon Fastleger 2.2 og 2.3 Innsyn journal, timeavtaler og dialog Helse Nord Helse Nord 2.2 og 2.3 Vestlandspasienten Helse Vest Helse Vest 2.1 Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no Fritt behandlingsvalg??? Innsatsområde 3: Helsepersonelltjenester 3.1 Tilgang til felles oversikt over legemidler i bruk (forprosjekt/målbilde i 2015) E-resept - drift, forvaltning, innføring og utvikling 50,7 50,2 50, Nasjonal kjernejournal - drift, forvaltning, innføring og utvikling 98,4 106, ,7 3.4 Forstudie/forprosjekt EPJ i PLO 1 2 Inngår i Utredning Meldingsutveksling - målbilde og veikart (må sees i sammenheng med 8.1) 5 0,5 0,5 0,5 0, Meldingsutveksling - standardiseringsarbeid av NUIT-prioriteringer 2013/2014 2,2 2 Innsatsområde 4: Styrings- og kunnskapsgrunnlag Forvaltning og drift av IPLOS-registeret 13,45 13,5 14,5 3, IPLOS innsending via NHN 1 2 0,5 2 Innsatsområde 5: Personvern og informasjonssikkerhet 5.1 Nasjonale personverntjenester (ivaretas foreløpig under 2.2 og 3.3) 5.3 Norm for informasjonssikkerhet Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk 6 Drift og forvaltning 7, og 3.5 Standarder - nye og revisjon av eksisterende standarder 11, Standard for AMQP 0,7 0,7 0,7 6.2 Gjenbrukbare informasjonskomponenter 0,9 0, Utrede internasjonale standarder 0,5 0,5 0,5 6.3 Program for kodeverk og terminologi, sekretariat inkl. kartlegging av behov 2, ,5 2,5 0,5 0,5 6.3 Nyutvikling / større revisjoner av kodeverk og terminologi ,5 2, Kodingsmodul Opplæring/e-læring 1 1 0,5 0,5 6.3 Nasjonalt repository for kodeverk og terminologi Videreutvikle forvaltningsmodell av arketyper nasjonalt 3? 1,5 1,5 Innsatsområde 7: Forskning, innovasjon og kompetanse Forslag kommer i oktober Innsatsområde 8: IKT-infrastruktur og felleskomponenter 8.0 Lønns- og driftsutgifter arkitektur og metode 18, ,1 Drift og forvaltning integrasjons-/samhandlingsplattform Integrasjons-/samhandlingsplattform (meldingsformidling etc.) ,3 Drift og forvaltning helseadministrative registre Hastetiltak Adresseregisteret og 8.3 Helseadministrative registre ,4 Drift og forvaltning nasjonal sikkerhetsinfrastruktur ?????? 8.4 eid for helsepersonell i helse- og omsorgssektoren Tilgangskontroll på tvers Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor 1 3? 3 Sum totalt 382,45 689,3 890,8 355,5 37, ,5 2,5 31, :29 Side 1 av 1

46 Vedlegg 6 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Underlag for prioritering i NUIT Foreløpige estimater per 6. mai 2014

47 Innhold Om underlaget Innsatsområde 1: Styring, koordinering og prioritering Innsatsområde 2: Innbyggertjenester Innsatsområde 3: Helsepersonelltjenester Innsatsområde 4: Styrings- og kunnskapsgrunnlag Innsatsområde 5: Personvern og informasjonssikkerhet Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk Innsatsområde 8: IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 2

48 Om underlaget Divisjon for e-helse og IT i Helsedirektoratet er tiltakseier for de fleste tiltakene i Nasjonal handlingsplan for e-helse. Divisjonen har utarbeidet en oversikt over egen portefølje for 2015 og 2016 med foreløpig budsjettestimat som et første utgangspunkt for drøfting av prioriteringer i NUIT. Underlaget består av følgende dokumenter: 1. Budsjettutkast for tiltakene til Helsedirektoratet ved divisjon E-helse og IT 2. Underlag kortfattet beskrivelse av tiltakene med estimater (dette dokumentet) Dette er under arbeid, og det er usikkerhet knyttet til estimater for 2015 og Vedr. innmelding av behov for nye og reviderte meldinger foreslås disse behandlet i SamUt (Utvalg for samordnet utbredelse) for innstilling til prioriteringer før neste NUITmøte Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 3

49 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 4

50 Innsatsområde 1: Sterkere nasjonal styring og koordinering Handlingsplan Tiltak ref Myndighetsutøvelse, styring og koordinering inkl. nasjonale utvalg Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering ,4 2 HDIR 1,5 NHN 0,5 5.3 Norm for informasjonssikkerhet 2,0 2 HDIR 1 NHN Forprosjekt / kravspesifikasjon EPJ PLO 1.5 Referansekatalog (iht. forskrift om IKT standarder) 1.5 Sertifiseringsordning for programvare Estimat 2016 MNOK Kommentar 16,2 18,5 HDIR 18,5 19,5 - Nasjonal handlingsplan e-helse. - Etablering av nasjonal porteføljestyring. - Sekretariat NUIT, NUFA, ehelsegruppen. - E-helse nøkkeltall - Nordisk /EU - Tverrsektoriell e-forvaltning (Folkeregister, felleskomponenter mm) - Forskning, innovasjon og kompetanse - Saksbehandling e-helse og e-forvaltning - Juridisk bistand alle HDIR tiltak 1 1 HDIR 1 KS 1 Prioritering Høy middels NA 2 Se tiltaksskjema Høy 2 Hvorav 0,8 mill øremerket veileder velferdsteknologi * *) Inngår i Utredning En journal, KS bidrar med 0,5 i ,5 1 HDIR 1 Høy?? Utarbeides til NUITs høstmøte 1.6 E-helseindikatorer 0,4 1 HDIR 1 1 Middels Høy Høy 5

51 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket For å sikre effektivisering, transparens og økt gjennomføringsevne av e-helse-tiltak, skal det etableres en nasjonal informasjonskanal for alle aktører innen e-helse. Ref. handlingsplan Tiltak: 1.7 Kommunikasjon Referanse til underlagsdokumenter Forprosjektrapport (klar i mai Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Mål om sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om prioriteringer, strategier og planlagte og pågående tiltak innenfor ef-helse. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette målet skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 1,4 2,0 2,0 Forvaltning og drift 1,0 1,0 1,5 Finansiering HDIR HDIR, NHN HDIR, NHN, FHI, RHF, KS Berørte aktører Informasjonskanalen skal rette seg mot interessenter som jobber med e-helse, enten som beslutningstaker, utvikler og forvalter av e-helsetjenester eller bruker av e-helsetjenester. ehelse.no skal ha en nøytral profil og understøtte distribusjon og bruk av informasjon fra og for flere aktører i helsesektoren, som for eksempel de regionale helseforetakene, utvalg, Helse- og omsorgsdepartementet, Norsk Helsenett, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Gevinster/effekter Innbyggere/ pasienter Enklere tilgang til informasjon om e-helse Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Mer effektive sekretariat og sakshåndtering. Transparens og åpenhet Transparens på prioritering av bruk av felles ressurser Avhengigheter og forutsetninger Mulig avhengighet til nye HDIR.no (under avklaring). For øvrig til andre eksisterende e-helserelaterte nettsider.

52 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 7

53 Handlings -plan ref. Innsatsområde 2: Digitale innbyggertjenester Tiltak 2.1 Redaksjon, drift, forvaltning og vedlikehold av Helsenorge.no Budsj MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar *estimeres senere HDIR 30* Webredaksjon, lisenser, applikasjonsforvaltning, vedlikehold av plattform, drift, service og administrasjon Prioritering Høy-middels N/A 2.3 Min helse Digital dialog med fastlege HDIR: 10 Fastlege: 5 3 Utvikler og innfører løsning som gir mulighet for timebestilling, e-resept fornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon mot fastlegene. N/A 2.2 Felles legemiddelvisning 3 5* HDIR 5* Avvikle Mineresepter.no, felles visning av resepter og utleverte legemidler gir økt oversikt og brukskvalitet 5.1 og 2.2 Min helse med personlige helseopplysninger - Helsehistorikk og personvern 2.4 Standardisering og Arkitektur Velferdsteknologi (SAVE) 2.1 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten 1 15* HDIR: 10* RHF: 5* 5* Helhetlige tjenester for sperring, reservasjon, fullmakt og samtykker som bidrar til å ivareta eget personvern. Forprosjekt i 2014,etablering Helsehistorikk i tidslinje med data fra NPR HDIR 50 Del av Velferdsteknologiprogrammet for «Morgendagen s omsorg». Standarder og infrastruktur for velferdsteknologi og personlig helseteknologi / mhelse.i den offentlig behandlingen. 13 9,3 RHF (KOMM.DIR) 2,7 Samordne og forbedre pasientinformasjonen for sykehusene på web. RHF/HF portaler på felles teknisk løsning fra Høy Høy N/A N/A 2.2 og 2.3 Påloggbare digitale tjenester for spesialisthelsetjenesten 10,8 15* RHF (NIKT) 15* Forprosjekt i 2014 for å etablere felles målbilde og handlingsplan. N/A NY NY 2.3 Digitale tjenester for kommunale helsetjenester - helsestasjonene 2.1 Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser 2.1 Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon 2.2 og 2.3 Innsyn journal, timeavtaler og dialog Helse Nord - 5 HDIR: 2,5 KommIT: 2,5 7,8?* Pasientreiser ANS 20* Forprosjekt i samarbeide med KommIT i Basert på tjenester for fastlegen, etablere tilsvarende for helsestasjoner (timeadm., e-kontakt og e- konsultasjon). Utvikling og pilotering i 2016, utbredelse 2017.?* Det skal realiseres en ny selvbetjeningstjeneste Mine pasientreiser. Løsningen er en forenkling av oppgjørsordningen for pasientreiser uten rekvisisjon ( enkeltoppgjør ). - 4* HDIR?* Forprosjekt for å utarbeide en anbefalt løsning for medisinsk oppslagsverk og medisinsk redaksjon, allmenn medisin både for klinikere og for innbyggere/pasienter. Anskaffelse 2016? - - Helse Nord RHF - Pilot for journalinnsyn i 2014 med regional utrulling i Utvidelse med dialog og timeavtaler i Høy Høy Høy N/A 2.2 og 2.3 Vestlandspasienten Helse Vest - - Helse Vest RHF - Timeadministrasjon og kommunikasjonstjenester mellom sykehus og pasient i Helse Vest. Kan i senere faser gjenbrukes av andre RHF. 2.1 Forvaltning av frittsykehusvalg.no Integrering av frittsykehusvalg.no i helsenorge.no 3 10 (RNB) 4 5 Hdir Prop. 1, Forvaltning inkl koord av pasientrådgivere og PR-kampanjer Oppstart avhenger av midler over RNB, er ikke finansiert pt. Oppstart må forskyves dersom finansiering ikke er på plass i Fritt behandlingsvalg??? Det er for tidlig å angi estimat, gitt at oppdraget ikke er mottatt og omfang og ambisjonsnivå er uklart. N/A Høy Høy 8

54 Tiltaksnavn: Drift og forvaltning av helsenorge.no/felles plattform Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket En profesjonell drifter/forvalter av fellesløsninger for digitale innbyggertjenester i helse- og omsorgstjenesten. Ref. handlingsplan 2.1 Veiledning og informasjon på Helsenorge.no Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Applikasjonsforvaltning av fellesløsninger, vedlikehold av teknisk plattform, lisenser til Sharepoint farmer og personlig helsearkiv, serviceleveranser til tjenesteeiere/kunder, administrasjon og ledelse. Kostnader til drift/forvaltning av løsninger for enkeltaktører finansieres av tjeneste eiere avtalt særskilt gjennom Tjenesteavtaler. Dette er kostnader som kommer i tillegg til de beløp som her er angitt. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 16 Forvaltning, vedlikehold, lisenser Finansiering HDIR: 23 RHF: 5, HDIR HDIR Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige X X x Berørte aktører Alle i sektoren som bruker helsenorge-plattformen. (Hdir., Helfo, RHF, Kommuner/fastleger, Innholdsleverandører Helsenorge.no) Avhengigheter og forutsetninger Investeringen er den større moderniseringen gjøres ved migrering til SharePoint 2013 i løpet av 2014 (lansering 16. juni). RHFene delfinansierer moderniseringen gjennom prosjektet Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (vedtak AD-møte desember 2013) med 5,5 MNOK. 9

55 Tiltaksnavn: Min Helse - Digital Dialog med Fastlege Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 2.3 Dialogtjenester Mål med tiltaket Det overordnede målet for prosjektet er å tilby innbyggerne sikker digital dialog med fastlegen. Prosjektet skal bidra til å gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket I løpet av 2015 vil Helsedirektoratet utvikle løsninger som muliggjør at innbygger kan bestille time hos fastlegen og fornye resepter via helsenorge.no. Det skal også bli mulig å stille spørsmål til fastlegen (e-kontakt og e-konsultasjon) og motta og sende dokumenter (vedlegg) i forbindelse med behandling. Innbyggerne skal få sitt personlige helsearkiv som muliggjør lagring og egen administrasjon av dokumentasjon og dialog til og fra fastlegen/fastlegekontoret. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som etter hvert muliggjør dialogløsninger med flere behandlergrupper, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Investering Forvaltning, lisenser og drift Finansiering HDIR/Fastleger HDIR: 10 Fastleger: HDIR Berørte aktører Fastlegene, pasienter hos fastlegene, EPJ-leverandører, NHN, Helfo ved 800 helse, HDIR Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Spart tid (fritid) til konsultasjoner og reise Sparte reisekostnader Mulig frigjort tid til andre oppgaver Mulig redusert forbruk av spesialisthelsetjenester Spart tid (arbeidstid) til konsultasjoner og reise Miljøgevinst ved spart reising Økt Info.sikkerhet Økt tilgjengelighet Økt valgfrihet i kontakten med helsetjenesten Økt innsikt i egen helse Mulig bedre behandlingskvalitet og bedret helse Økt kontroll over arbeidshverdag Mulig økt medarbeidertilfredshet Bedret omdømme og økt tillit hos befolkningen Byggekloss i e-helse Likhet i fastlegetilbudet Avhengigheter og forutsetninger Forutsetter koordinert utrullingsløp med EPJ ene for at fastlegene skal kunne ta dette i bruk. 10

56 Tiltaksnavn: Felles legemiddelvisning Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 2.2 Personlige helseopplysninger Mål med tiltaket Felles og helhetlig visning av legemidler og resepter for innbyggere/pasienter (e-resepter) på Min helse i helsenorge.no. Avvikle mineresepter.no. Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket I dag er Mine resepter og Innsyn kjernejournal to separate innbyggertjenester innen Min helse, som begge omfatter informasjon om resepter og legemidler. Tjenestene bygger på ulike nasjonale registre med ulik juridisk forankring. Tjenestene er delvis overlappende og ikke koordinert funksjonelt eller teknisk. Dette er lite brukervennlig. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 1 5* 5* Forvaltning og drift Finansiering HDIR HDIR HDIR Berørte aktører Innbyggere, Reseptformidleren, Kjernejournal, Helsenorge og SLV Gevinster/Formål: Gjennom denne tjenesten skal vi møte innbyggers behov for kunnskap og oversikt for å øke tryggheten rundt håndtering av legemidler og resepter. Vi skal tilby et praktisk verktøy for innbygger til å administrere sine resepter og få oversikt over hvilke legemidler og handelsvarer han/hun vil bruke. Tjenesten skal presentere resepter med informasjon om hva som er forskrevet og utlevert synliggjøre gyldige og gjenværende resepter og understøtte behov for å fornye eller endre resept gi oversikt over og informasjon om legemidler som skal brukes fast, som kur og ved behov gi andre anledning til å håndtere resepter og legemidler på innbyggers vegne (barn, fullmakt) synliggjøre helsepersonells bruk av innbyggers resepter/legemiddelinformasjon Tilgjengeliggjøre informasjonen for andre. Avhengigheter og forutsetninger Forprosjektet anbefaler en stegvis utvikling og innføring 11

57 Tiltaksnavn: Min helse med personlige helseopplysninger - Helsehistorikk og personvern Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 2.2 Personlige helseopplysninger og 5.1 Nasjonale personverntjenester Mål med tiltaket Tjenester for sperring, reservasjon, fullmakt og samtykker som bidrar til å ivareta eget personvern og tilgangsstyring for pårørende/verger. Etablere oversikt over egen helsehistorikk, og en helhetlig og tilpasset fremstilling av innbyggernes egen helse, videreutvikle Min helse. Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket I henhold til handlingsplanen for e-helse skal det etableres felleskomponenter for personvern. I 2014 etableres en første versjon som dekker timebestillingsløsningen for Helse Vest. I 2014 gjennomføres et forprosjekt som vil definere løsningen og etablerer en gjennomføringsplan. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Investering 1 15* 5* Forvaltning og drift Innbyggere/ pasienter Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare x Finansiering HDIR/ Helse Vest HDIR: 10 RHF: 5 HDIR Helse- og omsorgssektoren x x Berørte aktører Kommune, RHFer, Skattedir - Folkereg, Difi, FHI, Hdir Samfunnsmessige x Avhengigheter og forutsetninger 12

58 Tiltaksnavn: Standardisering og Arkitektur Velferdsteknologi (SAVE) Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Velferdsteknologiprogrammet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologi i omsorgstjenesten som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltagelse, samt skaper større trygghet for brukere og pårørende. Ref. handlingsplan Tiltak: 2.4 Velferdsteknologi Referanse til underlagsdokumenter Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket. Helsedirektoratet er gitt et hovedansvar for gjennomføring av programmet Omsorgsplan Prosjekt SAVE er en del av Velferdsteknologiprogrammet og skal etablere nasjonale standarder og infrastruktur som understøtter en kostnadseffektiv implementering av velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenesten samt for øvrig personlig helseteknologi som benyttes i offentlig pasientbehandling. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift Finansiering HDIR, Omsorg 2020 HDIR, Omsorg 2020 HDIR, Omsorg 2020 Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Berørte aktører Kommuner, RHFer, leverandører Avhengigheter og forutsetninger [tekst] 13

59 Tiltaksnavn: Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal Tiltakseier: RHF-ene v/ kommunikasjonsdirektørene Mål med tiltaket Samordne og forbedre pasientinformasjonen for sykehusene på web og integrere denne med helsenorge.no. RHF-/HF-portaler skal ha felles teknisk løsning fra Ref. handlingsplan Tiltak: 2.1 Veiledning og informasjon på helsenorge.no Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket De regionale helseforetakenes AD-møte besluttet i desember 2013 å videreføre arbeidet med å samordne helseforetakenes eksterne nettløsninger med helsenorge.no-plattformen. Dette er et viktig skritt for å utvikle helsenorge.no videre til en nasjonal felles plattform for sektorens nettløsninger, slik at god og oppdatert informasjon kan gjenbrukes og utarbeides i et helhetlig perspektiv. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører RHF/HF, HDIR Investering 13 9,3 2,7 Forvaltning og drift 0 9 9*estimeres i prosjektet Finansiering RHF-ene RHF-ene RHF-ene Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Økt kvalitet i og mer relevant helseinformasjon Økt egenmestring Frigjort tid som følge av reduksjon i henvendelser (tel/brev) og enklere informasjonsutveksling mellom RHF ene Reduserte utviklings- og vedlikeholdskostnader for sektoren samlet. Samfunnsmessige Økt konsistens i helseinformasjon Likhet i helseinformasjonstilbudet Avhengigheter og forutsetninger Prosjektet forutsetter tett samarbeid på tvers av helseregionene og helseforetakene i samarbeid med helsenorge.no, med endringsvilje for å oppnå gode, felles løsninger. Løsningen forutsetter endret redaksjons- og forvaltningsmodell for helseforetakenes arbeid med nettinformasjon og drift av løsningene. Tilgangsløsninger for HFenes webredaktører må etableres i samarbeide med IKT miljøene i RHFene. 14

60 Tiltaksnavn: Påloggbare digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (forprosjekt) Tiltakseier: Nasjonal IKT Mål med tiltaket Utrede og beskrive målbilde med veikart, en felles arkitektur, og funksjonell og teknisk løsning for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Planlegge og forberede implementering. Ref. handlingsplan Tiltak: 2.2 Personlige helseopplysninger og 2.3 Dialogtjenester Referanse til underlagsdokumenter Prosjektdirektiv Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Behov for et felles målbilde for nasjonale digitale tjenester som skal sikre at regionale/lokale strategier og prosjekter beveger seg i samme retning. Hensiktsmessig å samarbeide om oppgaver og investeringer for å redusere totalkostnad og å øke innføringstakten. Pasientorientering av behandlingsprosesser. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører RHF/HF Avhengigheter og forutsetninger Investering 10,8?*?* Forvaltning og drift Finansiering RHF (NIKT) - Gevinster Innbyggere / pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Kvantifiserbare Spart tid (fritid) til konsultasjoner og reise Sparte reisekostnader Bedre ressursutnyttelse (folk og utstyr) som følge av økt oppmøte% Frigjort tid til som følge av færre replanlegginger av timer og innkommende telefonsamtaler om spørsmål relatert til tildelte timer Sparte utgifter til brev (innkallinger) og porto Mulig redusert forbruk av spesialisthelsetjenester Mulig økt produktivitet (friskmeldt) som følge av kortere ventetider Spart tid (arbeidstid) til konsultasjoner og reise Miljøgevinst ved spart reising Ikke-kvantifiserbare Økt tilgjengelighet Økt valgfrihet i kontakten med helsetjenesten Bedre helse som følge av kortere ventetider Økt info.sikkerhet Økt innsikt i egen helse Mulig bedre behandlingskvalitet og bedret helse Bedret omdømme og økt tillit hos befolkningen Økt kontroll over arbeidshverdag Mulig økt medarbeidertilfredshet Økt etterlevelse av vedtatt regelverk og rettigheter (fjerne fristbrudd og redusere ventetider) 15

61 Tiltaksnavn: Digitale tjenester mot helsestasjoner i Kommunene Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 2.3 Dialogtjenester Mål med tiltaket Forprosjekt i samarbeide med KS/KommIT i Basert på tjenester for fastlegen, etablere tilsvarende for helsestasjoner (timeadm., e-kontakt og e- konsultasjon). Utvikling og pilotering i 2016, utbredelse Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Gjenbruke etablerte løsninger og erfaringer fra tilsvarende prosjekt mot fastlegene. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Investering * Forvaltning og drift Finansiering HDIR: 2,5 KommIT: 2,5 HDIR/ KommIT Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Mulig spart tid (fritid) ventetid telefon Mulig frigjort tid til andre oppgaver Sparte utgifter til brev (innkallinger) og porto Mulig økt ressursutnyttelse (reduksjon av ikke-møtt) Økt tilgjengelighet Økt valgfrihet i kontakten med helsetjenesten Mulig økt behandlingskvalitet Økt kontroll over arbeidshverdag Mulig økt medarbeidertilfredshet Mulig økt samhandling på tvers av helsetjenester Bedret omdømme og økt tillit hos befolkningen Berørte aktører Kommune, HDIR, System leverandører for helsestasjonene Samfunnsmessige Avhengigheter og forutsetninger Digital dialog for fastlege har gjennomført pilot ila 2015 og evaluert/tilpasset løsningen. 16

62 Tiltaksnavn: Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser Tiltakseier: Pasientreiser ANS Mål med tiltaket Forenkling av oppgjørsordning for pasientreiser uten rekvisisjon herunder å etablere en digital selvbetjeningsløsning knyttet til helsenorge.no. Ref. handlingsplan Tiltak: 2.1 Veiledning og informasjon på Helsenorge.no Referanse til underlagsdokumenter Prosjektets rammer følger av mandat godkjent av styringsgruppen Det er tidligere gjennomført en foranalyse og et forstudium, som ligger til grunn for arbeidet. Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det skal etableres en elektronisk selvbetjeningstjeneste på helsenorge.no for å forenkle prosessen med å søke om refusjon for gjennomførte pasientreiser uten rekvisisjon. Dagens rutine for behandling av pasientreiser uten rekvisisjon har et stort innslag av manuelle arbeidsprosesser, og det er ikke mulig for brukerne å sende inn søknad om refusjon elektronisk. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 7,8?*?* Forvaltning og drift Finansiering Pasientreiser ANS / Helsedir. Pasientreiser ANS?* Pasientreiser ANS / HDIR Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Kvantifiserbare Sparte utgifter til porto/print Spart tid (fritid) til å kreve refusjon Mulig frigjorte ressurser (mindre saksbehandling) Ikke-kvantifiserbare Økt og forenklet tilgang til reiseoppgjør Bedre oversikt over status Bedret omdømme og økt tillit hos befolkningen Berørte aktører Helse- og omsorgsdepartementet gir føringer gjennom nytt regelverk Pasientreiser ANS eier og forvalter oppgjørsordningen Helseforetakenes pasientreisekontorer gjennomfører saksbehandling. Samfunnsmessige Endret ressursbruk totalt ved at mindre andel går til saksbehandling Økt etterlevelse av vedtatt regelverk og rettigheter (flere får realisert pasientrettigheten) Avhengigheter og forutsetninger Helse- og omsorgsdepartementet vil komme med høringsforslag til regelverksforenklinger sommeren Dette vil ha implikasjoner for utforming av selvbetjeningsløsningen og prosessflyt i saksbehandlingen. Det er usikkert når nytt regelverk vil tre i kraft, men er vurdert. 17

63 Tiltaksnavn: Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon Tiltakseier: Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret Mål med tiltaket: Gjennomføre et forprosjekt som har som mål å utarbeide en anbefalt en løsning for medisinsk oppslagsverk og medisinsk redaksjon. Etablere planverk for hvordan det skal tas i bruk i helsesektoren både for allmenn medisin blant klinikere og for innbyggere/pasienter. Ref. handlingsplan Tiltak: 2.1 Veiledning og informasjon på Helsenorge.no Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det finnes pr i dag ikke et felles, offentlig medisinsk oppslagsverk innen allmenn medisin for helse- og omsorgstjenesten. Ca 50 kommuner og ca 13 sykehus/behandlingssteder i spesialisthelsetjenesten kjøper hver for seg abonnement på slike oppslagsverk i dag. En nasjonal anskaffelse vil gi større bruksmuligheter og redusere kostnader. I 2013 ga HOD i oppdrag å utrede mulighetene for å etablere et medisinsk oppslagsverk og medisinsk redaksjon. Det ble utarbeidet en rapport som vurderte ulike alternativer for anskaffelse og etablering. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 10* 80* Forvaltning og drift Finansiering HDIR, RHF, KS/KommIT, Fastleger Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Øke åpenheten ved at pasienter har den samme tilgang til den samme kunnskapsbase Økt Kvaliteten på helsetjenesten ved at et godt oppslagsverk er tilgjengelig som beslutningsstøtte Bedre samhandling og samarbeid på tvers av sektorene ved tilgang til det samme oppslagsverket Berørte aktører Kommuner, RHF/HF, Kunnskapssenteret, HDIR Samfunnsmessige Økonomisk effekt ved en nasjonal avtale kontra de enkelte foretak/kommuner inngår avtaler Avhengigheter og forutsetninger 18

64 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Integrering av frittsykehusvalg.no i helsenorge.no (delprosjekt av behandlingstilbud, ventetider og kvalitet) Tiltakseier: Helsedirektoratet, avd. statistikk og kodeverk Mål med tiltaket Gi samlet oversikt over valgmuligheter rundt fritt sykehusvalg (FSN) og fritt behandlingsvalg (FBV). Gi bedre grunnlag for å ta informerte valg. Ref. handlingsplan Tiltak: 2.1 Veiledning og informasjon på helsenorge.no Referanse til underlagsdokumenter Prosjektplan er ikke ferdigstilt Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Frittsykehusvalg.no er på et teknisk utdatert løsning som ikke er skalert for utvidelser. Ikke optimal brukervennlighet.. Risikoen ved å fortsette på nåværende løsning er høy. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Investering 10 5 Forvaltning og drift (ny løsn på helsenorge) Finansiering Hdir Hdir - Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Redusert ventetid Bedre utnyttelse av kapasitet, utjevning av ventetider Samlet informasjon Reelle valg Informerte valg Styringsinformasjon Samlet informasjon Bedre omdømme Berørte aktører Pasienter, pårørende, behandlingssteder, helseforetak, fastleger, private behandlingssteder, inkl. FBV. Samfunnsmessige Bedre utnyttelse av kapasitet Bedre omdømme Avhengigheter og forutsetninger Ny løsning er avhengig av gode administrative helseregistre og disse må utvikles parallelt. Oppstart for integrering i 2014 avhenger av midler over revidert nasjonalbudsjett. Etablering av brukervennlig løsning for den nye FBV-ordningen og for fritt valg av privat rehabilitering vil avhenge av at løsning for frittsykehusvalg.no forbedres og integreres med informasjon om kvalitet og behandlingstilbud. 19

65 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Fritt behandlingsvalg Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Det tas sikte på at Prop L fremlegges Stortinget i 2014, at forskrift er på plass tidlig i 2015, og at innføring skjer i løpet av Ref. handlingsplan Tiltak: 2.5 Referanse til underlagsdokumenter Informasjonspakke FBV Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Helsedirektoratet skal i samarbeid med RHF ene gi HOD tilbakemelding på følgende områder: Behovet for kortsiktige IKT tilpasninger, behov for tilpasning av langsiktige planer, organisatorisk enhet, innfasingsforløp, krav til kvalitet, krav til rapportering, langsiktig IKT-målbilde. I tillegg forberedes en plan for innføring av ordningen. Det vil kunne komme justeringer av dette oppdraget i et endelig oppdragsbrev fra HOD senere. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Investering Forvaltning og drift Finansiering [virksomhet] [virksomhet] - Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Kvantifiserbare Kortere ventetid Ikke-kvantifiserbare Økte valgmuligheter Økt konkurranse om pasientene Berørte aktører Innbyggere/pasienter; Helse- og omsorgssektoren, både offentlige og private aktører. Samfunnsmessige Større andel av helsetjenestene som støttes over statsbudsjett går til private aktører Avhengigheter og forutsetninger Prio 2, Kreftpasseforløp, helseadministrative registre. Tiltak 2.1. Forutsetter avsatte midler til kortsiktige og langsiktige IKT-tilpasninger, og midlene styrer ambisjonsnivået 20

66 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 21

67 E-resept Handlingsplan Tiltak ref. Drift, forvaltning, innføring og utvikling 3.2 Innføre e-resept i regionale helseforetak 3.2 Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper 3.2 Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt 3.2 Innføre e-reseptfunksjonalitet i PLO-systemene Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar 50,7 50,2 50,2 Budsjett dekker tiltakene spesifisert under. Hoveddelen går til å dekke kostnader forbundet med drift og forvaltning av løsning. Helsedirektoratets rolle er å understøtte innføring av e-reseptfunksjonalitet i de regionale helseforetakene. Tiltaket pågår. Klargjøre reseptformidleren for håndtering av nye rekvirentgrupper (tannleger, helsesøstre og jordmødre) Tiltaket pågår, piloteringsfasen vil etter plan pågå fra mai 2014 til april 2015, med påfølgende nasjonal innføring innen sommer 2015 Tiltaket er basert på PLO-EPJenes eget initiativ, og for en av aktørene er integrasjonsarbeidet med FM igangsatt Prioritering Høy middels Ikke gjenstand for prioritering i 2015 Middels Ikke gjenstand for prioritering i 2015 Høy 22

68 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Innføring av e-resept i regionale helseforetak Tiltakseier: RHFene (Helsedirektoratet har en understøttende rolle) Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Videreutvikle e-resept Mål med tiltaket Innføring av e-resept i sykehus Referanse til underlagsdokumenter St.mld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Har vært en del av opprinnelig scope for e-resept, men av ulike grunner har RHFenes fremdriftsplaner for innføring av e-resept ligget lenger frem i tid enn for allmennlegene Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): RHFene har egne budsjetter for innføring av e-resept. Ift Hdir sin understøttende rolle så ivaretas dette via e-resept forvaltningsbudsjett. Gevinster Se gevinstrealiseringsplan for e-resept: Øvrig arbeid ift definering av gevinster for RHFene ivaretas av RHFene Berørte aktører RHFene og øvrige aktører i e-reseptkjeden Avhengigheter og forutsetninger Utvikling, test, pilotering og innføring hos aktuelle aktører 23

69 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Videreutvikle e-resept Mål med tiltaket Innføre e-resept for nye grupper med forskrivningsrett (tannleger, jordmødre og helsesøstre) Referanse til underlagsdokumenter St.mld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Har vært en del av opprinnelig scope at e-resept også skal kunne benyttes av tannleger, helsesøstre og jordmødre som har forskrivningsrett. Etter at nasjonal innføring av e-resept nå er gjennomført er dette arbeidet prioritert å utvikle støtte for. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Ivaretas via e-resept forvaltningsbudsjett. Gevinster Se gevinstrealiseringsplan for e-resept: Berørte aktører EPJ-leverandører til aktuelle nye rekvirentgrupper og øvrige aktører i e-reseptkjeden Avhengigheter og forutsetninger Utvikling, test og innføring hos aktuelle aktører 24

70 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Videreutvikle e-resept Mål med tiltaket Inkludere multidose som del av e-reseptløsningen (unntak er multidose som administreres på bakgrunn av intern forordning) Referanse til underlagsdokumenter St.mld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Var en del av opprinnelig scope for e-resept, men av ulike grunner måtte multidose tas ut av scope i løsningen som var grunnlaget for den nasjonale innføringen, og er videre blitt forsinket i flere omganger ift plan. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Ivaretas via e-resept forvaltningsbudsjett. Berørte aktører EPJ, Apotek (inkl. pakkesystemer), PLO og øvrige aktører i e- reseptkjeden Gevinster Komplett oversikt over sist oppdaterte «legemidler i bruk» for alle pasienter i pleie- og omsorgstjenesten Unngår et todelt system med e-resepter og papirbasert ordinasjonskort Papirresepter inkluderes av LIB-ansvarlig lege i LIB som registrering «Løse e-resepter» inkluderes i LIB Resepter der LIB-ansvarlig lege ikke har refusjonsgodkjenning inkluderes i LIB som registrering Kosttilskudd inngår i LIB Elektronisk dialog mellom rekvirent og apotek knyttet til LIB Elektronisk tilbakemelding fra apotek til LIB-ansvarlig lege på pakking Alle behandlende leger (eks. leger på legevakt, sykehus, praktiserende spesialister og leger i PLO) kan laste ned LIB Avhengigheter og forutsetninger Utvikling, test pilotering og innføring hos aktuelle aktører 25

71 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Innføre e-reseptfunksjonalitet i PLO-systemene Tiltakseier: Helsedirektoratet understøtter PLO EPJene Ref. handlingsplan Tiltak: 3.2 Videreutvikle e-resept Mål med tiltaket Innføre e-resept i pleie- og omsorgstjenesten Referanse til underlagsdokumenter St.mld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Har vært en del av opprinnelig scope at e-resept også skal kunne benyttes av leger i PLO når reseptforskrivning er aktuelt (intern forordning er ikke en del av e-resept). Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): PLO EPJene må selv bekoste enten egen utvikling av e- reseptfunksjonalitet eller utviklingsarbeid knyttet til integrasjon mot Forskrivningsmodulen (FM). Selve FM gis imidlertid vederlagsfritt til EPJ-leverandører som ønsker integrasjon for å få e-reseptfunksjonalitet Gevinster Se gevinstrealiseringsplan for e-resept: Hdir sin understøttende rolle så ivaretas dette via e-resept forvaltningsbudsjett. Berørte aktører PLO EPJ leverandører, Helsedir. og øvrige aktører i e-reseptkjeden Avhengigheter og forutsetninger Utvikling, test, pilotering og innføring hos aktuelle aktører 26

72 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Tilgang til felles oversikt over legemidler i bruk (forprosjekt) Tiltakseier: Helsedirektoratet understøtter PLO EPJene Ref. handlingsplan Tiltak: 3.1 Felles legemiddelopplysninger Mål med tiltaket Etablere felles nasjonalt målbilde i helse- og omsorgssektoren for samlet oversikt over legemidler i bruk Referanse til underlagsdokumenter St.mld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk + varslet ny legemiddelmelding Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Ny legemiddelmelding forventes i Starte forstudie i 2015 for å etablere et felles nasjonalt målbilde på legemiddelområdet. Pasientjournalsystemer (EPJ) har i varierende grad funksjonalitet mtp registrering, oversikt og rapportering av legemidler samt varierende støtte for statistikk om legemiddelbruk. Slike funksjonalitet er ikke utbredt, og det vil være umulig å sammenstille data fra disse med reseptregisteret. I dag finnes det kun én nasjonal kilde til forskning på legemiddelbruk i Norge, reseptregisteret. I reseptregister inngår ikke legemidler som ordineres og administreres internt i inåsititusjon, altså sykehus, sykehjem o.l. Kunnskap om legemiddelbehandlings effekt, bivirkninger m.m. er sentralt for helsevesenet i årene fremover for å kunne gi bedre og mer effektiv helsehjelp. Kjernejournal skal gi helsepersonell oversikt over legemidler en pasient bruker. Dette gjøres ved å samle kopi av utleverte legemidler fra apotek. Dette betyr at KJ ikke har komplett oversikt over hva pasienten bruker av legemidler. Et nasjonalt legemiddelregister som alltid er oppdatert kan være en bedre kilde for KJ. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning /drift Finansiering HDIR RHF/NIKT KS/KommIT - Gevinster Pasientsikkerhet Raskere og bedre informasjonstilgang for helsepersonell Oppdatert og korrekt kunnskapsgrunnlag om legemiddelbruk Berørte aktører Alle aktører i helse- og omsorgssektoren Avhengigheter og forutsetninger Utvikling, test, pilotering og innføring hos aktuelle aktører 27

73 Kjernejournal Handlingsplan Tiltak ref. Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar Prioritering Høy middels Drift, forvaltning, innføring og drift 98,4 106,7 105,0 Budsjett dekker tiltakene spesifisert under. Hoveddelen av budsjettet går imidlertid til å dekke forvaltning, eksterne grensesnitt og hardware/software 3.3 Pilotere kjernejournal for akuttmedisinsk kjede og fastleger Tiltaket er igangsatt Ikke gjenstand for prioritering i Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet Tiltaket pågår. Ikke gjenstand for prioritering i Nasjonal innføring av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede Plan for innføring fastsettes i 2014 Høy 3.3 Innføring hos andre grupper helsepersonell Under andre grupper helsepersonell inngår f.eks. PLO, avtalespesialister og videre bredding i sykehus utover akuttmottak og AMK Middels 3.3 Etablere referanse til epikrise i kjernejournal Høy 3.3 Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ Middels 28

74 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Pilotere kjernejournal for akuttmedisinsk kjede og fastleger Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Formålet er å undersøke om teknisk løsning og innføringsstrategi fungerer tilfredsstillende, om brukerne er tilfredse med funksjonalitet og utforming, og om nytteverdi og gevinster oppnås. Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. Helsepersonell får rask og sikker tilgang til opplysningene slik at de kan gi tryggere helsehjelp. Innbyggere kan registrere opplysninger i sin kjernejournal via Helsenorge.no. Løsningen piloteres i Trondheimsområdet fra høsten 2013 og i Stavangerområdet våren Piloten gir et godt grunnlag for å fastsette videre innføringsplan Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster ved kjernejournal Ivaretas av budsjett avsatt til kjernejournal i Finansieres av Helsedirektoratet Berørte aktører Innbyggere i pilotkommunene. Helsepersonell ved akuttmottak, AMK, fastleger og legevakt. EPJ-leverandører, Helfo, NHN samt eiere av registre som er kilde til informasjon i kjernejournal: NPR, Reseptformidler HPR, personregistret, adresseregistret Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Økt pasientsikkerhet Økt pasientmedvirkning Tidsgevinst Tryggere helsehjelp (bedre beslutningsgrunnlag) Økt samhandling (tilgang til viktig helseinformasjon på tvers) Effekt på tidsbruk Tryggere helsehjelp (færre uønskede hendelser) Kortere behandlingstid Bidra til å tilrettelegge for samhandlings-reformen Avhengigheter og forutsetninger God og forutsigbar forvaltning av registre som benyttes som kilde til informasjon i kjernejournal. De viktigste kildene er NPR, Reseptformidleren, HPR, personregistret og adresseregistret. Epj-leverandører og aktørene i pilotområdet. 29

75 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot og begrenset utvidelse av funksjonalitet i løsningen Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Videreutvikle og forbedre funksjonaliteten i kjernejournalløsningen Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Kjernejournal skal vise gyldige e-resepter og legemidler i bruk for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten (multidose) og tilrettelegges med en begrenset ytterligere utvidelse av funksjonalitet blant annet på bakgrunn av erfaringer fra pilot. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Ivaretas av budsjett avsatt til kjernejournal i 2014 og foreslått budsjett for Finansieres av Helsedirektoratet. Gevinster Økt pasientsikkerhet: Inkludering av gyldige e-resepter og legemidler i bruk (multidose) gir helsepersonell informasjon om pågående behandling og helsehjelp annet helsepersonell har iverksatt. Berørte aktører Helsedirektoratet, Reseptformidler, helsepersonell som benytter kjernejournal, NHN Avhengigheter og forutsetninger Visning av legemidler i bruk for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten (multidose) i kjernejournal forutsetter at multidosefunksjonalitet innføres (ref. tiltak 3.2 i handlingsplanen). 30

76 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Nasjonal innføring av kjernejournal for akuttmedisinsk kjede og fastleger Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Løsningen skal gi økt pasientsikkerhet, økt samhandling og økt pasientmedvirkning Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger i én kilde. Helsepersonell får rask og sikker tilgang til opplysningene slik at de kan gi tryggere helsehjelp. Innbyggere kan registrere opplysninger i sin kjernejournal via Helsenorge.no. Løsningen piloteres i Trondheimsområdet fra høsten 2013 og i Stavangerområdet våren Piloten gir et godt grunnlag for å fastsette videre innføringsplan Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Ivaretas av foreslått budsjett avsatt til kjernejournal i 2015 og estimert budsjett for kjernejournal i Finansieres av Helsedirektoratet Berørte aktører Innbyggere. Helsepersonell ved akuttmottak, AMK, fastleger og legevakt. EPJ-leverandører, Helfo og NHN Gevinster ved kjernejournal Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Økt pasientsikkerhet Økt pasientmedvirkning Tidsgevinst Økt pasientsikkerhet (bedre beslutningsgrunnlag) Økt samhandling (tilgang til viktig helseinformasjon på tvers) Effekt på tidsbruk Økt pasientsikkerhet (færre uønskede hendelser) Kortere behandlingstid Bidra til å tilrettelegge for samhandlings-reformen Avhengigheter og forutsetninger Vellykket pilot av kjernejournal 31

77 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Innføring hos andre grupper helsepersonell Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Innføring av kjernejournal i PLO, hos avtalespesialister samt innføring av kjernejournal i sykehus utover akuttmottak og AMK vil gi tryggere helsehjelp og økt datakvalitet. Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Ved å innføre kjernejournal til nye grupper helsepersonell vil også disse gruppene få rask og sikker tilgang til opplysningene slik at de kan gi tryggere helsehjelp. De vil også bidra til at kritisk informasjon om den enkelte pasient registreres i kjernejournal. Dette vil bidra til økt datakvalitet og derigjennom også økt pasientsikkerhet på sikt. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Ivaretas av budsjett foreslått budsjett for 2015 og estimert budsjett for Gevinster Økt pasientsikkerhet Økt datakvalitet Innføringsaktiviteter i prosjektet samt utviklingskostnader for tilrettelegging av EPJ finansieres av Helsedirektoratet. Berørte aktører Helsedirektoratet, EPJ-leverandører, RHF/HF, kommuner/plo, avtalespesialister, NHN Avhengigheter og forutsetninger Vellykket pilot av kjernejournal, tilpasninger i EPJ for nye aktører. 32

78 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Etablere referanse til epikrise i kjernejournal Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Mål med tiltaket Helsepersonell skal få rask oversikt over pasientens epikriser på tvers av virksomheter Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Epikrisene inneholder informasjon om pasienten som vil kunne være nyttig for en behandler av en ukjent pasient i et ikke-planlagt pasientforløp. Epikrisen vil kunne gi verdifull informasjon om konteksten pasientens situasjon skal sees i. Ved å etablere referanse til epikrise i kjernejournal vil helsepersonell få rask oversikt over pasientens epikriser på tvers av virksomheter og tilgang til epikrisen på en enkel måte. Dette vil gi viktig beslutningsgrunnlag for helsepersonell og økt pasientsikkerhet. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Løsningsbeskrivelse pågår. Et grovt estimat for kostnadene inngår i estimert budsjett for Gevinster Økt pasientsikkerhet Tilrettelegge for samhandling Økt effektivisering Berørte aktører Særlig RHF og deres EPJ-leverandører, aktørene som benytter kjernejournal og Helsedirektoratet Avhengigheter og forutsetninger Bred tilslutning og hjemmel til å utvikle og innføre løsningsforslag. 33

79 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 3.3 Nasjonal kjernejournal Mål med tiltaket Tett integrasjon mellom kjernejournal og epj for registrering av kritisk informasjon vil effektivisere registreringen, gi økt datakvalitet og tryggere helsehjelp Referanse til underlagsdokumenter 1. Forprosjektrapport 2. Meld St 9 ( ) 3. Rapport om kritisk helseinformasjon Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Kjernejournal er i dag tilgjengelig i en portalløsning i pilotene. Helsepersonell må registrere kritisk informasjon i epj og i kjernejournal. Ved å tilrettelegge for en tett integrert løsning, vil helsepersonell kun registrere kritisk informasjon i én løsning. Dette gir økt effektivitet, økt datafangst, redusert feilregistrering. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Løsningsbeskrivelse pågår. Et grovt estimat for kostnadene inngår i estimert budsjett for Gevinster Økt pasientsikkerhet Tilrettelegging for samhandling Effektivisering av arbeidet knyttet til registrering av kritisk informasjon Berørte aktører Helsedirektoratet, EPJ-leverandører, aktørene som benytter kjernejournal Avhengigheter og forutsetninger Bred tilslutning til løsningsforslag, avhengighet til berørte epj-leverandører. 34

80 3.4 Tilgang til klinisk dokumentasjon 3.5 Meldingsutveksling Handlingsplan Tiltak ref. Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering Forstudie/forprosjekt EPJ i PLO 1 2 HDIR 1 KS Meldingsutveksling målbilde og veikart 3.5 og 6.1 Standardutvikling/revisjoner NUIT 2014-prioriteringer 5 Hdir, RHF/NIKT HF, KS/KommIT, FHI, NHN Estimat 2016 MNOK Kommentar Utredningen KS bidrar med 0,5 i 2014 Underlag utarbeides til NUITs høstmøte Prioritering Høy middels 2,2 2 Er prioritert i NUIT Høy Høy 35

81 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 36

82 Innsatsområde 4: Styrings og kunnskapsgrunnlag Handlingsplan Tiltak ref. 4 Forvaltning og drift av IPLOS registeret Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar Helsedirektoratet 14.5 Høy 4.2 IPLOS innsending via NHN 1 2 Helsedirektoratet 0,5 Høy Prioritering Høy middels 37

83 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: IPLOS på NHN Tiltakseier: Helsedirektoratet, Avdeling statistikk og kodeverk Ref. handlingsplan Tiltak: 4.2 IPLOS på NHN Mål med tiltaket Effektivisering av innsendingsrutiner og tilbakemeldinger av resultat/feilmeldinger til kommunene. Kommunikasjonen skal gå over Norsk Helsenett. Kvalitetssikring av personvern og informasjonssikkerhet i de nye innsendings- og tilbakemeldings-rutinene Referanse til underlagsdokumenter Prosjektet er i en forprosjektfase. Mandat og prosjektplan i foreløpige versjoner foreligger Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Pr. i dag foregår innsending av IPLOS-data fra kommunene til IPLOS-registeret via internett. Målet er at innsending skal foregå via Norsk Helsenett (NHN). Dette er ett ledd i Helsedirektoratets strategi vedr. bruk av NHN. Tilbakemeldinger (feil og rapporter)til kommunene skjer i dag ved utsending pr post via kryptert CD. Det er sterkt ønskelig at dette også skal gå over NHN. Prosjektet deles inn i 3 faser: Fase 1) Foranalyse, ROS, testinnsending 3-4 kommuner. Fase 2) Endelig løsning, testinnsending allel landets kommuner. Fase 3) Obligatorisk innsending av 2015 data i Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 1 MNOK 2 MNOK 0,5 MNOK Forvaltning og drift MNOK 13.5 MNOK 14.5 MNOK Finansiering Hdir Hdir Hdir Berørte aktører Norsk Helsenett, Statistisk sentralbyrå (databehandler), Skatteetaten (Pseudonymforvalter), Kommunene, Leverandører EPJ, ProxyCom (leverandør av teknisk løsning for TPF), Forvaltningsrådet, KS, NUIT Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Lokale styringsdata. Oppfyllelse av NHNstrategi Samfunnsmessige Kvantifiserbare Enklere tilbakemelding til kommunene. Enklere drift for databehandler Ikke-kvantifiserbare Oppfyllelse av kommunale krav Politiske styringsdata Avhengigheter og forutsetninger Norsk Helsenett, Statistisk sentralbyrå (databehandler IPLOS-registeret), Skatteetaten (tiltrodd pseudonymforvalter TPF), Proxycom (leverandør teknisk løsning TPF), Kommunene. Grensesnittet mot kommunenes EPJ-løsninger overlates til kommunene, da de er kontraktspartner her. Ved endringer i krav til dette grensesnittet vil imidlertid dette utarbeides av prosjektet. Endringer her vil sannsynligvis ikke skje før i

84 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 39

85 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 40

86 Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk Handlingsplan ref. Tiltak Budsje tt 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar Prioritering Høy middels Drift og forvaltning 7, og 3.5 Standarder nye og revisjon av eksisterende standarder 11,8 14 Helsedir Standard for AMQP 0,7 0,7 Helsedir. AMQP kan sees på som neste generasjons meldingsutveksling (som på sikt kan erstatte dagens EDI-plattform) og gir blant annet muligheter for sanntidskommunikasjon. 6.2 Gjenbrukbare informasjonskomponenter 0,9 Helsedir. 0,9 Flere utprøvingsprosjekter pågår i regi av NIKT, kreftregisteret og DI. Det bør utarbeides en nasjonal anbefaling basert på erfaringene fra nasjonalt og internasjonalt arbeid. 6.2 Utrede internasjonale standarder 0,5 Helsedir. 0,5 Utrede og utprøve utvalgte internasjonale standarder og profiler (For eks. HL7 CDA, IHE XDS). Primært standarder for å kunne overføre helsefaglig informasjon 6.3 Program for kodeverk og terminologi sekretariat inkl. kartlegging av behov 6.3 Nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi 6.3 Kodingsmodul 4 Helsedir. RHF/NIKT HF 6.3 Opplæring/e-læring 1 Helsedir. RHF/NIKT HF 6.3 Nasjonalt repository for kodeverk og terminologi 6.3 Videreutvikle forvaltningsmodell av arketyper nasjonalt 2,5 6 Flere aktører 5 Høy 12 Flere aktører 14 Inkl.: IHTSDO-medlemskap (SNOMED CT) osv. Dekker også administrative kodeverk og terminologi. 2 Helsedir. RHF/NIKT HF 3 Helsedir. RHF/NIKT HF Middels/Høy Høy Høy Høy 4 Høy 1 Høy 2 Høy? Høy 41

87 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Standard for AMQP (Advanced Message Queuing Protocol) Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.2 Utvalgte internasjonale standarder Mål med tiltaket Standardisere AMQP til bruk av leverandører. AMQP kan sees på som neste generasjons meldingsutveksling (som på sikt kan erstatte dagens EDI-plattform) og gir blant annet muligheter for sanntidskommunikasjon. Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket I praksis kan AMQP tilsvare den funksjonen ebxml-rammeverket har i dag. En slik bruk av AMQP bør I prosjektet standardiseres Digital Dialog slik som er ebxml AMQP er valgt standardisert som transportprotokoll. og dette er noe En vår profil seksjon av AMQP bør gjøre. er utarbeidet som utprøves i prosjektet ved pilotering i 2014/2015. Utarbeidet profil for AMQP bør gjennomgå en standardiseringsprosess etter erfaringer i Digital Dialog prosjektet. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 1 1 Forvaltning og drift Finansiering [virksomhet] [virksomhet] - Gevinster Innbyggere/ pasienter Mer robust og modernisert EDI-plattform Berørte aktører Helsedirektoratet, leverandører Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Avhengigheter og forutsetninger Utprøving av AMQP i Digital Dialog prosjektet. Forutsetning at AMQP skal videreføres. 42

88 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Gjenbrukbare informasjonskomponenter Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.2 Utvalgte internasjonale standarder Mål med tiltaket Utarbeide nasjonal anbefaling for bruk av gjenbrukbare komponenter. Referanse til underlagsdokumenter Helsedirektoratets rolle i arketypearbeid - målbilder og roller _ _0.docx Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Flere utprøvingsprosjekter pågår i regi av NIKT, kreftregisteret og DI. Det bør utarbeides en nasjonal anbefaling basert på erfaringene fra nasjonalt og internasjonalt arbeid. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 0,9 0,9 Forvaltning og drift Finansiering [virksomhet] [virksomhet] - Gevinster Innbyggere/ pasienter Nye standarder kan i større grad baseres på gjenbruk. Gir bedre kvalitet og mindre feil. Berørte aktører Journalsystemleverandører, NIKT, Kommit, nasjonale prosjekter i EI. Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Avhengigheter og forutsetninger Må ses i sammenheng med Utredningen, nasjonale prosjekter og internasjonalt arbeid. 43

89 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Utrede internasjonale standarder Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.2 Utvalgte internasjonale standarder Mål med tiltaket Utrede og bruke utvalgte internasjonale standarder og profiler (For eks. HL7 CDA, IHE XDS). Primært standarder for å kunne overføre helsefaglig informasjon Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Standardiseringsstrategien som ble vedtatt i 2013 har som et delmål at «Bruk av internasjonale standarder, eller profiler av disse, skal legge til rette for et internasjonalt leverandørmarked». En utredning for å følge opp denne målsetningen er derfor naturlig. Aktuelle bruksområder for standardene må sees i sammenheng med prioriterte nasjonale satsninger. Utredningen må vurdere konsekvensene med valg av standarder og sammenligne flere ulike scenarier. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 0,5 0,5 Forvaltning og drift Finansiering [virksomhet] [virksomhet] - Berørte aktører Leverandører, nasjonale prosjekter i EI, Standard Norge Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Enklere samhandling mellom aktørene i helsesektoren. Økt bruk av internasjonale standarder gir norske leverandører bedre muligheter i et internasjonalt marked og bedre muligheter for å ta i bruk internasjonale løsninger i Norge. Avhengigheter og forutsetninger Utprøving av rammeverk og standarder skjer delvis i regi av leverandører, NIKT og nasjonale prosjekter. Flere leverandører er allerede pådrivere i dette arbeidet. Nasjonal koordinering og utarbeidelse av nasjonale anbefalinger er nødvendig, 44

90 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Program for nasjonal informasjonsstruktur (kodeverk og terminologi) Programledelse og sekr., inkl. kartlegging av behov Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Programledelse og -sekretariat Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det er nødvendig med en nasjonal satsing på området kodeverk og terminologi, som et nasjonalt program. Avgjørende med programledelse og - sekretariatsfunksjon. Det er også viktig å ha oversikt over behovene slik at man kan ha en systematisk og prioritert satsing. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører Hele helse- og omsorgssektoren Investering 2,5 6 5 Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Bedre datagrunnlag for planlegging, behandling og oppfølging av pasienter. Bedre grunnlag for dokumentasjon som igjen gir bedre datagrunnlag for bl.a. prioritering, planlegging, evaluering og kvalitetsutvikling av tjenester. Bedre datagrunnlag for (nasjonal) helsestatistikk som bl.a. gir grunnlag for helsepolitiske beslutninger. Avhengigheter og forutsetninger 45

91 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Nyutvikling / større revisjoner av kodeverk og terminologi Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Mål med tiltaket Utvikling og/eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Referanse til underlagsdokumenter Vurdering SNOMED 2009, Internt notat snomed 2013 Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det vil være behov for nyutvikling og/eller større revisjoner av kodeverk og terminologi. Hvilke som skal utvikles/revideres er avhengig av resultatet fra kartleggings- og prioriteringsprosess. Det er allerede identifisert behov for kodeverk innen bl.a. tannhelse, ernæring og ambulanse, samt terminologi generelt (SNOMED CT og ICNP ). Det er også identifisert behov for å revidere administrative begrepsdefinisjoner. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Avhengig av hva som skal utvikles/revideres. Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Bedre datagrunnlag for planlegging, behandling og oppfølging av pasienter. Bedre grunnlag for dokumentasjon som igjen gir bedre datagrunnlag for bl.a. prioritering, planlegging, evaluering og kvalitetsutvikling av tjenester. Bedre datagrunnlag for (nasjonal) helsestatistikk som bl.a. gir grunnlag for helsepolitiske beslutninger. Avhengigheter og forutsetninger Kartlegging og prioritering 46

92 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Kodingsmodul Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Mål med tiltaket I planperioden å starte opp et utviklingsløp for en (nasjonal) kodingsmodul, for å øke kodingskvalitet. Referanse til underlagsdokumenter Rapport fra forprosjekt Nasjonal kodingsmodul. Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Flere større nasjonale revisjoner har påvist at kodingskvaliteten ikke er tilfredsstillende. Et av problemområdene som ble identifisert er manglende ITstøtte i kodingsprosessen. Se ellers rapporten fra forprosjekt Nasjonal kodingsmodul. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører I første omgang spesialisthelsetjenesten Investering 4 4 Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Bedre kodingskvalitet bidrar til bl.a. bedre pasientsikkerhet (mindre feil). Bedre IT-støtte i kodingsprosessen reduserer "plunder og heft" og gir bedre kodingskvalitet. Bedre kodingskvalitet gir bedre datagrunnlag for bl.a. (nasjonal) helsestatistikk. Avhengigheter og forutsetninger 47

93 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Opplæring/e-læring i medisinsk koding Tiltakseier: RHF Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Mål med tiltaket Etablere løsninger for opplæring/e-læring innen medisinsk koding, for å øke kodingskvalitet. Referanse til underlagsdokumenter Bl.a. Nasjonal gjennomgang av medisinsk kodepraksis. Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Flere større nasjonale revisjoner har påvist at kodingskvaliteten ikke er tilfredsstillende. Et av problemområdene som ble identifisert er manglende opplæring i medisinsk koding. Se bl.a. rapporten fra Nasjonal gjennomgang av medisinsk kodepraksis. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører I første omgang spesialisthelsetjenesten Investering 1 1 Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Bedre kodingskvalitet bidrar til bl.a. bedre pasientsikkerhet (mindre feil). Bedre kunnskap i koding gir bedre kodingskvalitet. Bedre kodingskvalitet gir bedre datagrunnlag for bl.a. (nasjonal) helsestatistikk. Avhengigheter og forutsetninger 48

94 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Nasjonalt repository for kodeverk og terminologi Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Mål med tiltaket Etablere et nasjonalt repository (publiserings- og distribusjonsløsning) for kodeverk og terminologi. Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det er behov for samordnet og moderne publiserings- og distribusjonsløsning for kodeverk og terminologi, slik at disse kan brukes direkte i kliniske ITsystemer. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 2 2 Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Hele helse- og omsorgssektoren, og spesielt IT-leverandører Gevinster Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Bedre kodingskvalitet bidrar til bl.a. bedre pasientsikkerhet (mindre feil). Større tilgjengelighet til oppdaterte versjoner av kodeverk gir bedre kodingskvalitet. Bedre kodingskvalitet gir bedre datagrunnlag for bl.a. (nasjonal) helsestatistikk. Avhengigheter og forutsetninger 49

95 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Videreutvikle forvaltningsmodell av arketyper nasjonalt Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 6.3 Kodeverk og terminologi Mål med tiltaket Utrede og etablere en modell for forvaltning av arketyper nasjonalt. Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Foreløpig har NIKT etablert en forvaltningsmodell (og et eget repository) for arketyper. Det er uttrykt ønske om at Helsedirektoratet skulle overta forvaltningsrollen nasjonalt. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering 3,0? Forvaltning og drift Finansiering Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Brukere av kodeverk, begreper og datastrukturer. Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Avhengigheter og forutsetninger Kan ha relevans/avhengighet til "nasjonalt repository" 50

96 Nasjonale innsatsområder for e-helse Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Styrings- og kunnskapsgrunnlag Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) 51

97 8.1 Integrasjonsplattform Handlingsplan Tiltak ref. Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Integrasjonsplattform totalt Hdir. 15 RHF/NIKT HF 5 NHN 5 KS/KommIT Estimat 2016 MNOK 40 Kommentar 8.1 Målbilde og veikart Løpende arbeide i hele handlingsplanens periode. Første versjon planlagt klar i 2014 Prioritering Høy middels Høy 8.1 Forvaltningsmodell Planlagt for Etablering av integrasjonsplattform for sanntidskommunikasjon 8.1 Videreutvikle og understøtte dialog og meldingsformidling Middels Høy 52

98 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Integrasjonsplattform målbilde og veikart Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.1 Integrasjon - Målbilde og veikart Mål med tiltaket beskrive leveransen Etablere målbilde og veikart for integrasjonsplattform i helsesektoren Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Etablere løsningskonsept for modernisert integrasjons-/samhandlingssarkitekur, i dette inngår det da det å etablere målbilde for integrasjonsplattform. Videre å utarbeide veikart innfor hoved-kapabilitetene til integrasjonsplattformen; sanntidskommunikasjon, dialog og meldingsformidling Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift Finansiering Gevinster/effekter (hvis målbildet realiseres) Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Enklere å kunne tilrettelegge it-løsninger, gjenbruk av fellestjenester og mer enhetlig tilgang til informasjon og aktiviteter. Lettere og tilrettelegge for automatisering av itprosesser. Samme som for innbyggere/pasienter Berørte aktører Hele helsesektoren, strategisk målbilde for alle IT-systemer/-løsninger som har behov for integrasjoner på tvers av virksomheter eller mot felles sektorkomponenter og felleskomponenter. Samfunnsmessige Mer gjenbruk, raskere etablering av itsystemer, kostnadsbesparelser ved gjenbruk og standardisering, bedre kontroll og styring av integrasjoner Avhengigheter og forutsetninger Tiltaket er ett målbildearbeid og ingen etablering av teknisk løsning. 53

99 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Integrasjonsplattform - forvaltningsmodell Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.1 Integrasjon - Forvaltningsmodell Mål med tiltaket beskrive leveransen Etablere modeller for styring, utredning, forvaltning og finansiering av integrasjoner Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Etablere forvaltningsorganisasjon med tilhørende styringsmodeller for å kunne operasjonalisere en integrasjonsplattform. Modeller for: styring/governance, behovsutredning og spesifisering, forvaltningsmodell og finansieringsmodell. Etablere integrasjonskatalog (tjeneste- og avhengighetskatalog) samt sette denne i forvaltning Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering??? Forvaltning og drift Finansiering??? Berørte aktører Hele helsesektoren, strategisk styring /governance for alle integrasjoner på tvers av virksomheter eller mot sektorielle felleskomponenter, sektorielle it-løsninger og nasjonale felleskomponenter. Gevinster/effekter Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Enklere og mer enhetlige modeller for å få til integrasjoner, mer gjenbruk av ittjenester, forenklede finansieringsmodeller Mer gjenbruk, raskere etablering av itsystemer, kostnadsbesparelser ved gjenbruk og standardisering, bedre kontroll og styring av integrasjoner Avhengigheter og forutsetninger Avhengig av at det satses på sentralisert styring av en integrasjoner og at det etableres en integrasjonsplattform. En operasjonalisering av en slik plattform med tilhørende forvaltning vil være avhengig at disse modellene er etablert og forankret i sektoren. 54

100 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Integrasjonsplattform etablere Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket beskrive leveransen Etablering av integrasjonsplattform for sanntidskommunikasjon Ref. handlingsplan Tiltak: 8.1 Integrasjon - Etablering av integrasjonsplattform for sanntidskommunikasjon Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Etablere "integrasjonsplattform" for å understøtte behov rundt sanntidskommunikasjon, medfører en operasjonalisering av integrasjonsplattformen for å håndtere: bestilling, spesifikasjon, utvikling, forvaltning, drift og overvåking. Må gjennomføres en behov- og gevinstvurdering for å identifisere viktige integrasjonsområder. Eksempler på tjenesteområder som skal vurderes er: * integrasjonsbehovene for NSI; "tilgang på tvers" og meldingsformidling (adressering) * integrasjoner mot sektorielle felleskomponenter (eks. helseadministrative registre) * integrasjoner mot nasjonale felleskomponenter (eks. Folkeregisteret, matrikkelen ) * integrasjoner mot andre nasjonale sektorløsninger (eks. kjernejournal, reseptformidler ) Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster/effekter Investering Forvaltning og drift Finansiering Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Enklere å kunne tilrettelegge it-løsninger, gjenbruk av fellestjenester og mer enhetlig tilgang til informasjon og aktiviteter. Lettere og tilrettelegge for automatisering av itprosesser. Tilsvarende som over Berørte aktører Hele helsesektoren, strategisk styring /governance for alle integrasjoner på tvers av virksomheter eller mot sektorielle felleskomponenter, sektorielle it-løsninger og nasjonale felleskomponenter. Samfunnsmessige Mer gjenbruk, raskere etablering av itsystemer, kostnadsbesparelser ved gjenbruk og standardisering, bedre kontroll og styring av integrasjoner Avhengigheter og forutsetninger Målbilde for integrasjonsplattformen og modeller for styring og governance bør være etablerte og forankret. 55

101 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Integrasjonsplattform - Videreutvikle og understøtte dialog og meldingsformidling Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket beskrive leveransen Redusere kompleksiteten i dagens meldingsformidling. Løsningsutforming i Utvikling i Start innføring i Ref. handlingsplan Tiltak: 8.1 Integrasjonsplattform Referanse til underlagsdokumenter Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket I 2014 etableres dialogtjenester for samhandling mellom innbygger og fastlege, samt interne fellestjenester; samhandlingstjenester. I 2015 er det planlagt et bredere nedslagsfelt, samt vurderinger rundt samhandlingstjenestene i et sektorperspektiv. I ft meldingsformidling gjennomføres det en aktivitet i 2014 som spesielt ser på hvordan dagens samhandling kan løftes, spesielt sett i lys av Riksrevisjonens funn og forslag til tiltak, samt koplet til fremtidige mål vil være et planlegging og tilretteleggingsår for å forberede et løft. Dagens modell med mange-til-mange kommunikasjon påfører alle aktører i sektoren et betydelig forvaltningsansvar. Ved å innføre en felles meldingsformidling vil alle parter kun forholde seg til én profesjonell aktør for meldingsoppfølging. Modellen åpner muligheten for pasientens innsyn i egen behandling og gir bedre mulighet for oppfølging av pasienter som blir glemt av helsevesenet. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster/effekter Investering Forvaltning og drift Finansiering Innbyggere/pasienter Helse- og omsorgssektoren Mulighet til å følge sin egen behandling og sine rettigheter Trygghet for at de blir fulgt opp og ikke glemt Mer hensiktsmessig tidsbruk Berørte aktører HDIR, NHN, RHF, KS, EPJ-leverandører, Driftsleverandører Samfunnsmessige Reduserte kostnader Færre pasienter glemt av systemet Bedre styringsdata Likebehandling Avhengigheter og forutsetninger: Etablering på eksisterende plattformer. Lovendring. 56

102 8.2 og 8.3 Helseadministrative registre Handlingsplan Tiltak ref. 8.2 Drift og forvaltning av helseadm registre Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar 7 15 Flere aktører 28 Høy 8.3 Hastetiltak Adresseregisteret 3 10 Flere aktører 5. Høy Prioritering Høy middels 8.2, 8.3 Helseadministrative integrasjonstjenester 8.2, 8.3 Helseadministrative informasjonstjenester* 10 Flere aktører 10 *,**,***: Tiltakene må sess i sammenheng. Er en del av modernisering av helseadm register 20 Flere aktører 40 Se over Høy Høy 8.2, 8.3 Helseadministrative informasjonsforvaltning** 10 Flere aktører 10 Se over Høy 8.2, 8.3 Styringstiltak for helseadministrative informasjonstjenester*** 2 10 Flere aktører 5 Se over Høy 57

103 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Hastetiltak adresseregisteret Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Hastetiltak for å tilrettelegge dagens Adresseregister for å tilfredstille eksisterende krav til sikker og pålitelig adressering Ref. handlingsplan 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Referanse til underlagsdokumenter ldinger/sider/elektroniskmeldingsutveksling.aspx Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det er store utfordringer med meldingsutveksling og adressering i helsesektoren, noe som også har blitt påpekt av Riksrevisjonen. Det er nødvendig å sette inn ressurser for at adressering fungerer optimalt gitt dagens arkitektur, adresseregister og standarder. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift 5 5 Finansiering Flere aktører Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Hele helsesektoren inkl bl.a. RHFene, kommunene, Norsk Helsenett og Helsedirektoratet Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare - Pasientsikkerhet - Økt tillit til helsevesenet og meldingsutveksling - Effektivisering av saksbehandling - Mindre manuelle oppgaver som resultat av feilsendinger - Økt tillit til systemene Avhengigheter og forutsetninger Dette innbefatter kortsiktige tiltak for å forbedre Adresseregisteret, og ikke meldingsforvaltning generelt Det langsiktige tiltaket knyttet til meldingsutveksling og samhandlingsarkitektur er ikke en del av denne investeringen. 58

104 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Helseadministrative integrasjonstjenester Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Tilrettelegge for å kunne tilby helseadmisistrative integrasjonstjenester til sektoren og myndighetenes tilgrensede tjenester som har behov for helseadministrativ informasjon. Ref. handlingsplan Tiltak: 8.2 Helseadministrative registre, 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Referanse til underlagsdokumenter Målbilderapport for helseadministrative registre er under utarbeidelse Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det arbeides med et helhetlig målbilde for de helseadministrative registrene, det er identifisert behov for robuste integrasjonstjenester som sektoren kan benyttet for å få tak i korrekt helseadministrativ informasjon i deres tilgrensede tjenester. Eksempler på slike tilgrensede tjenester er rapportering og informasjonsutveksling (f.eks innrapportering til NPR, uttrekk av informasjonstjenester for innbyggere, helsepersonell mm), pasientadministrasjon (f.eks pasientens lokalisering), saksbehandling (f.eks helserefusjon), identitetshåndtering og meldingsutveksling. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Berørte aktører Hele helsesektoren Investering Forvaltning og drift Finansiering Helsedir Spleiselag Spleiselag Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Kvantifiserbare - Pasienten i sentrum - Mer selvbetjening - Kortere be-handlings- og ventetid - Effektivisering av saksbehandling - Lettere og mer korrekt oppgaveløsning Ikke-kvantifiserbare - Økt tillit til helsevesenet - Bedre styringsgrunnlag og statistikkgrunnlag Avhengigheter og forutsetninger De tilgrensede tjenestene er ikke en del av investeringens omfang. Tiltaket vil kun levere nødvendige integrasjonstjenester til de tilgrensede tiltakene. F.eks tiltaket dedikert til meldingsutveksling/samhandlingsplattform Vil kreve tilpasninger i sektorens systemer 59

105 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Helseadministrative informasjonstjenester Tiltakseier: Helsedirektoratet Mål med tiltaket Være i stand til å tilby komplette og logiske helseadministrative informasjonstjenester av høy kvalitet til sektorene og myndighetene Ref. handlingsplan Tiltak: 8.2 Helseadministrative registre, 8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Referanse til underlagsdokumenter Målbilderapport for helseadministrative registre er under utarbeidelse Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det er behov for å utvikle komplette informasjonstjenester av høy kvalitet bestående av virksomheter og personell i helsesektoren, samt personer og behandlingstjenester. Disse informasjonstjenestene vil være en modernisering av funksjonen som dagens administrative registre tilbyr. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Berørte aktører Helse- og omsorgssektoren, forvaltningen Investering Forvaltning og drift Finansiering Helsedir Flere aktører Flere aktører Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Kvantifiserbare - Økt pasientsikkerhet - Tydeligere tjenestetilbud - Økt kvalitet på helsetjenester - Tilgang på korrekt data fra korrekt kilde - Bedre informasjonsflyt - Økt kvalitet på forskningsgrunnlag Ikke-kvantifiserbare - Økt innbygger- tilfredshet- - Økt helseadministrativ datakvalitet - Økt kvalitet på styringsdata Avhengigheter og forutsetninger - Fornyede formål knyttet til registre for personell og personer er en forutsetning 60

106 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Etablere og forvalte regime for informasjonsforvaltning Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.2 Helseadministrative registre Mål med tiltaket Sørge for at helseadministrative informasjon forvaltes tilstrekkelig og kontinuerlig opprettholder tilstrekkelig kvalitet Referanse til underlagsdokumenter Målbilderapport for helseadministrative registre er under utarbeidelse Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Det er behov for en sterk, tydelig og forankret informasjonsforvaltning av de Helseadministrative informasjons-tjenestene. Informasjonsforvaltningen skal sørge for høy datakvalitet gjennom alt fra definert eierskap og kontrakter, riktige tilganger og autorisasjoner, tilsyn og kontroll samt dokumentasjon og opplæring. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering Forvaltning og drift Finansiering Helsedir Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Hele helsesektoren inkl bl.a. RHFene, kommunene, Norsk Helsenett og Helsedirektoratet. Gevinster Innbyggere/ pasienter Helse- og omsorgssektoren Samfunnsmessige Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare - Økt pasientsikkerhet - Økt datakvalitet - Mindre feilrisiko - Færre manuelle oppgaver - Kontinuerlig vedlikehold av kvalitet - Tydeligere retningslinjer og ansvarsforhold - Økt datakvalitet Avhengigheter og forutsetninger - 61

107 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Styringstiltak for nye helseadministrative info-tjenester Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.2 Helseadministrative registre Mål med tiltaket Etablere infrastruktur og igangsette fellesaktiviteter, slik at målbilde for helseadministrative registre kan oppnås Referanse til underlagsdokumenter Målbilderapport for helseadministrative registre er under utarbeidelse Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Utredning av juridiske formål, nødvendige kodeverk og standarder, teknisk plattform samt metode og leveransestruktur. Vurdere behov for samfunnsøkonomisk analyse. Etablere en robust migreringsstrategi for å oppnå målbildet for helseadministrative registre Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Gevinster Investering Forvaltning og drift 5 Innbyggere/ pasienter Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Finansiering Flere aktører Flere aktører Berørte aktører Norsk Helsenett og Helsedirektoratet Helse- og omsorgssektoren - Muliggjør målbildet for helseadministrative informasjonstjenester Samfunnsmessige Avhengigheter og forutsetninger - Tiltaket legger grunnlaget for de tre foregående tiltakene 62

108 8.4 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Handlingsplan Tiltak ref. Budsjett 2014 MNOK Estimat 2015 MNOK Forslag til finansiering 2015 Estimat 2016 MNOK Kommentar Prioritering Høy middels Drift og forvaltning av nasjonal sikkerhetsinfrastruktur 8.4. Samordne PKI 8.4 eid 8.4 Tilgangskontroll 63

109 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: Samordne PKI i helse- og omsorgssektoren Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.4 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur Mål med tiltaket Helsepersonell skal ha en enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Referanse til underlagsdokumenter Hovedrapport forstudie Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Formål: Identifisere alternativ for samordning av PKI som gir størst kostnadseffektiv virkning. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Berørte aktører Sektoren, justis, finans Investering N/A N/A N/A Forvaltning og drift Finansiering Helsedir. (HOD) Aktørene selv Aktørene selv Gevinster Samfunnet Økt pasientsikkerhet og bedre personvern Bedre ømdømme til helsetjenesten Enklere forvaltning og styring Økt mobilitet; tilgang til informasjonen der pasienten er Innbygger Økt pasientsikkerhet; informasjonen der pasienten er Bedre personvern ved økt involvering ved selvbet.løsning Personell Enklere og mer effektiv oppgaveløsning; reduserer manuelt arbeid ved automatisert tilgang til informasjonen Økt brukervennlighet; sømløs pålogging Virksomhet Lavere kostnader, enklere forvaltning og styring Enklere og mer effektiv oppgaveløsning Effektivisere saksbehandling eks oppgjør, refusjonskrav, FBV Bedre organisatoriske endringsevne Små aktører bli bedre ivaretatt Avhengigheter og forutsetninger Andre tiltak i

110 Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Tiltaksnavn: eid for personell i helse- og omsorgssektoren Tiltakseier: Helsedirektoratet Ref. handlingsplan Tiltak: 8.4 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur Mål med tiltaket Helsepersonell skal ha en enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Referanse til underlagsdokumenter Hovedrapport forstudie Bakgrunn for og beskrivelse av tiltaket Behov for en enhetlig løsning for sikker identifisering av personell som ivaretar krav til sporbarhet og som skalerer til det store antallet virksomheter i sektoren. Foreløpig estimat og finansiering (MNOK per år): Investering N/A Forprosjekt (15 mill) Forvaltning og drift N/A N/A Finansiering N/A Flere aktører Flere aktører Gevinster Berørte aktører Sektoren Avhengigheter og forutsetninger Andre tiltak i