MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post seko@gamvik.kommune.no"

Transkript

1 Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: NB NB Mehamn hotell MIDDAGSTALLERKEN. Møtet fortsetter på samfunnshuset. Møtedato: NB Tid: 1130 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall, og skal kun møte dersom de får beskjed etter denne innkallingen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0060/08 08/01042 GODKJENNING AV INNKALLINGEN OG SISTE PROTOKOLL VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE 0061/08 08/01043 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER 0062/08 08/00353 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I GAMVIK KOMMUNE 0063/08 08/00853 NORDKYN LEGETJENESTE - ETABLERING AV FELLES LEGETJENESTE PÅ NORDKYN 0064/08 08/00907 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONEN /08 08/00921 BUDSJETTREGULERINGER PR DRIFTSBUDSJETTET 0066/08 08/01002 STRATEGISK OMSTILLINGSPLAN FOR GAMVIK KOMMUNE Mehamn, Marius Nilsen

2 Sak 0060/08 GODKJENNING AV INNKALLINGEN OG SISTE PROTOKOLL VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Saksbehandler: Helge J. Pedersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/01042 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0060/08 Kommunestyret Rådmannens innstilling : Protokollen fra kommunestyrets møte underskrives av Nina Eilertsen og Kai Brox. Protokollunderskrivere for dagens protokoll velges etter forslag fra møteleder. Saksopplysninger: Side 2 av 52

3 Sak 0061/08 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER Saksbehandler: Helge J. Pedersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/01043 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0061/08 Kommunestyret Rådmannens innstilling : Utvalget tar rådmannens orienteringer til etterretning. Rådmannen tar utvalgets føringer til etterretning. Saksopplysninger: Følgende spørsmål og orienteringer var meldt inn ved utsendelsen av sakspapirene: Side 3 av 52

4 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I GAMVIK KOMMUNE Saksbehandler: Svein Tønnessen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 08/00353 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0008/08 Kommunestyret /08 Kommunestyret Rådmannens innstilling : 1. I medhold av eiendomskatteloven 3 og 4 innføres eiendomsskatt i hele Gamvik kommune. 2. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas bygning som har som formål å gagne kommunen, fylket eller stat. 3. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi. 4. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 5. Eiendomskatt skal betales i to terminer; 15. juli og 15. desember. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter som vedtas i eget punkt i denne sak. 6. Takstnemnd (sakkyndig nemnd) og overtakstnemnd (sakkyndig ankenemnd) bestående av 3 medlemmer med 3 varamedlemmer ble valgt i kommunestyret i sak 08/ Skattesatsen i 2009 settes til 2 promille av takseringsgrunnlaget. Takseringsgrunnlaget for boliger og fritidseiendommer inndeles i 2 soner og fastsettes slik: - For boliger i Mehamn og Skjånes 5.000,- pr m² boligflate - For boliger beliggende i Langfjordnes, Laggo, Nervei og Gamvik 2000,- pr m2 boligflate For fritidseiendommer fastsettes takseringsgrunnlaget til 5.000,- pr m2 boligflate. Industri/næringseiendommer fastsettes med takseringsverdi 1.000,- pr m2. Ubebygde eiendommer fastsettes etter takst. Strømnett, telenett, Telenor Mobil og Netcom fastsettes etter takst foretatt av innleid godkjent takstfirma 8. Det vedtas følgende eiendomsskattevedtekter for Gamvik kommune Side 4 av 52

5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR GAMVIK KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av velger kommunestyret én sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd til å verdsette eiendommer i Gamvik kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn. Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Den sakkyndige ankenemnd skal bestå av stre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for hver sakkyndig nemnd og ankenemnd. Valgperioden følger kommunevalgperioden. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem av sakkyndig nemnd eller ankenemnd, er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Et medlem er inhabil til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, f) er medlem av formannskapet. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet. Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabil. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og sakkyndig ankenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Sakkyndige Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. De sakkyndige deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Teknisk etat/kontorsjef fungerer som eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og ankenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Listen skal også inneholde eiendommer som skal unntas eller kan fritas for eiendomsskatt, jf eiendomsskatteloven 5 og 7. Det bør etableres en egen liste over verk og bruk. Side 5 av 52

6 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten. 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsesmenn i samråd med den sakkyndige takstnemnd. Hver besiktigelsesmann anvises et takstdistrikt eller liste over verk og bruk. KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret å planlegge og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i takstnemnda/takstenemndene. Eiendomsskattekontoret berammer takstene i samråd med den sakkyndige nemnd og besiktigelsen i samråd med besiktigelsesmennene. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelsesmennene til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier bør varsles om at takst skal holdes. Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel. 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle besiktiges av en besiktigelsesmann. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsesmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Ved taksering av antatte verk og bruk bør takstforslaget også inneholde de opplysninger som er nødvendige for at den sakkyndige nemnd skal kunne ta stilling til om eiendommen kvalifiserer som verk og bruk og hvilke maskiner og tilbehør som skal medtas i taksten. 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsesmennene. Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om den enkelte eiendom inngår i eiendomsskatteområdet (hvis dette er avgrenset til områder helt eller delvis utbygd på byvis) eller skal beskattes som verk og bruk, samt hvilket tilbehør og ting som skal inngå i taksten, jf eiendomsskatteloven 4 tredje og fjerde punkt, og hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5. Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Besiktigelsesmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten. 3-7 Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder, og takstsummen. Videre bør den kort angi hva som inngår i taksten og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Alternativt kan disse opplysninger gis ved en henvisning til besiktigelsesmannens takstforslag. Takstprotokollen skal undertegnes ved avslutningen av hvert møte. Side 6 av 52

7 KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av byskattelovens 4, 3. og 4. ledd. Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. KAP. V OVERTAKST 5-1 Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller formannskapet. 5-2 Begjæring om overtakst må fremsettes innen tre uker fra utleggelse av skattelisten det året alminnelig omtaksering finner sted eller fra melding av vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering etter byskatteloven 4, 3. og 4. ledd. 5-3 Ved fristoversittelse kan fristutsettelse innvilges når skattyter ikke kan bebreides for fristoversittelsen eller det er av særlig stor betydning å få behandlet begjæringen. 5-4 Begjæring om overtakst sendes eiendomsskattekontoret. Så snart som mulig etter at klagefristen er ute oversender eiendomsskattekontoret samtlige begjæringer til den sakkyndige nemnd. 5-5 Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til den sakkyndige ankenemnd. 5-6 Den sakkyndige ankenemnd avholder overtakst etter forutgående besiktigelse. 5-7 Den sakkyndige ankenemnd kan prøve alle sider av saken og kan endre taksten til skattyters ugunst. 5-8 Den sakkyndige ankenemnd utarbeider en overtakstprotokoll med en kort begrunnelse for overtaksten. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse overtaksten bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt. Overtakstprotokollen må ta stilling til klagerens anførsler. 5-9 Begjæring om overtakst har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og besiktigelsesmenn. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Deretter skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skattåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1. april. 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst og hvem begjæringen skal sendes til. Side 7 av 52

8 Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut sendes skatteseddel til skattyter. 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som kommunestyret fastsetter. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0008/08 Behandling: Forslag fra Gamvik Høyre: Gamvik kommunestyre avventer en behandling om innføring av eiendomsskatt inntil FeFo`s politikk i forhold til fordeling av eierskapsinntekter er nærmere avklart. Vi ser dessuten ikke at kommunen har kapasitet til å gjennomføre det arbeid en innføring av eiendomsskatt vil medføre, uten at det går på bekostning av annet arbeid som må gjennomføres i kommunen. Forslag fra Gamvik Arbeiderparti: Innstillingen med følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 2: - Det vurderes hvilke bygninger som skal fritas - Størrelsen på bunnfradrag. Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å faastsette prisnivået for takseringen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. Det ble foretatt avstemming avgitt med stemmetegn over de to forslagene: Innstillingen, med tillegg av forslag fra Gamvik Arbeiderparti, vedtas med 10 mot 3 stemmer, avgitt til fordel for forslaget fra Gamvik Høyre. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å starte utredningsarbeid med sikte på innføring av eiendomsskatt i Gamvik kommune fra budsjettåret Utredning med forslag til eiendomsskattevedtekter, gjennomføring og avklaringer av prinsipper legges fram for kommunestyret i løpet av Det vurderes hvilke bygninger som skal fritas. - Størrelsen på bunnfradrag. Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Side 8 av 52

9 Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å faastsette prisnivået for takseringen. Den sakkyndige nemnd kan vedta sjabloner til bruk i takseringen. Sjablonene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og skal ta høyde for at eiendommenes beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet kan virke inn på verdien. 3. Det velges en takstnemnd(sakkyndig nemnd) på 3 medlemmer med like mange varamedlemmer Som medlemmer velges: Anne-Karin Pettersen, Mehamn leder Roy Pettersen, Skjånes nestleder Ingvart Olsen, Gamvik medlem Som varamedlemmer velges: Olav Nordstrand, Skjånes - 1. varamedlem Synnøve Vassvik, Gamvik - 2. varamedlem Irene Pettersen, Mehamn - 3. varamedlem 4. Til overtakstnemnd(sakkyndig ankenemnd) velges følgende 3 medlemmer med vara: Per Carstens, Mehamn - leder Kjell-Åge Mentyjærvi, Mehamn - nestleder Tove Kristensen, Gamvik. - medlem Som varamedlemmer velges: Gro Grinde, Mehamn - 1. varamedlem Arnulf Pettersen, Nervei - 2. varamedlem Knut Ingebrigtsen, Skjånes - 3. varamedlem Saksopplysninger: Side 9 av 52

10 Gamvik kommunestyre gjorde et vedtak i april 2008 om å starte utredning av eiendomsskatt med sikte på å fatte et endelig vedtak i desember. Det ble i samme møte vedtatt opprettet en takstnemnd på 3 medlemmer med vara. Kontorsjef og avdelingsingeniør har sammen med takstnemnda stått for arbeidet med å legge grunnlaget for det endelige vedtaket. Kommunestyret må vedta eiendomsskattevedtekter samt takseringsgrunnlag for eiendommer. Til informasjon er på de følgende sider lagt ved et brev fra KS advokatene til Tana kommune angående innføring av eiendomsskatt. Side 10 av 52

11 Fra: KS Advokatene v/ advokatene Tove Lene Mannes og Gry Brandshaug Dale KS Advokatv/ Til: Tana kommune Oslo, 7. januar 2008 UTREDNING I FORBINDELSE MED INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I TANA KOMMUNE 1. Innledning Det vises til e-post fra Tana kommune ved Jørn Aslaksen, hvor det er bedt om en utredning i forbindelse med innføring av eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret i Tana vedtok i forbindelse med budsjettet for 2008 at det innføres eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyrets vedtak hitsettes: I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 innføres i 2008 eiendomsskatt i Tana. Eiendomsskattesatsen er to promille. For boligdelen av eiendommer som ikke benyttes til næringsvirksomhet innføres et bunnfradrag på kroner av taksten. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 15. juli og 15. desember. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen skattevedtekter som vedtas i januar Takstnemnd /sakkyndig nemnd) og overtakstnemnd (sakkyndig ankenemnd) består av 3 medl. m. vara. Det er opplyst at intensjonen er å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, men at det i løpet av våren vil bli sett på ulike måter å skattlegge distriktseiendommer lavere eller ikke i det hele tatt. Prosessen igangsettes med hele kommunen for øye, og eventuelt innskrenkes før regningen sendes i juni. I fremstillingen nedenfor vil vi redegjøre for de sentrale forhold rundt innføring av eiendomsskatt. Under pkt. 2 nedenfor vil vi kort redegjøre for hjemmelsgrunnlaget for eiendomsskatt. Under pkt. 3 går vi inn på kommunestyrets valg av utskrivingsalternativ, med fokus på adgangen til å begrense utskrivingen til områder utbygd på byvis. Dette har sammenheng med at det fremgår av Økonomiplanen at Tana kommune skal vurdere å begrense utskrivingen av eiendomsskatt. Under punkt 4 vil vi redegjøre for hvilke eiendommer som er objekt for eiendomsskatt, herunder hvilke eiendommer som er unntatt fra ordningen eller som kommunestyret kan velge å unnta. I denne forbindelse vil vi også behandle mulighetene for å frita distriktseiendommer helt eller delvis, siden vi har fått opplyst at dette er et aktuelt tema for kommunen. Særlige forhold knyttet til Side 11 av 52

12 Finnmarkseiendommen vil også bli berørt. Under punkt 5 og 6 vil vi behandle henholdsvis kommunens adgang til å tilpasse skattetrykket gjennom skattesatsene og bruk av bunnfradrag, mens pkt 7 omhandler fastsettelsen av skattegrunnlaget. Pkt 8 omhandler selve utskrivingen av eiendomsskatten, pkt administrativ retting, klage og oppgjør. Til slutt under pkt 12 har vi valgt å angi noen ledd i kommunens videre behandling med utskrivingen av eiendomsskatt. 2. Hjemmelsgrunnlaget Utskriving av eiendomsskatt reguleres av lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29 (eiendomsskatteloven). Det er viktig å være klar over at sentrale deler av loven ikke er trådt i kraft. Hvilke bestemmelser dette er fremgår av eiendomsskatteloven 33. Det gjelder bl.a. reglene om verdsettelse i eiendomsskatteloven 8 (som kun er satt i kraft for kraftverk) og reglene om klage i eiendomsskatteloven 19-22, se eiendomsskatteloven 33. Inntil videre reguleres eiendomsskattetakseringen av Skattelov for byane av Forvaltningsloven gjelder ikke ved behandlingen av saker etter eiendomsskatteloven, jf eiendomsskatteloven 31. Kommunene er likevel bundet av alminnelige prinsipper om god forvaltningsskikk. Dette innebærer at flere av de prinsipper som forvaltningsloven bygger på, gis tilsvarende anvendelse i eiendomsskattesaker. For øvrig står to ulovfestede prinsipper sentralt ved utskriving av eiendomsskatt. Det ene er legalitetsprinsippet, som forutsetter klar lovhjemmel for at det offentlige skal kunne pålegge innbyggerne byrder. Det andre er likebehandlingsprinsippet, som innebærer at likeartede faktiske forhold skal gis likeartede skatterettslige konsekvenser. Det er en tendens i tiden at mange tvister på eiendomsskattens område skyldes at skattytere hevder at kommunen har opptrådt i strid med likebehandlingsprinsippet. 3. Utskrivingsalternativer 3.1 Generelt Eiendomsskatteloven 3 første punktum stiller opp kommunestyrets hovedalternativer for utskriving av eiendomsskatt. Etter en lovendring av har kommunestyret følgende alternativer: Eiendomsskatt i hele kommunen Eiendomsskatt kun på verk og bruk Eiendomsskatt i områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang Eiendomsskatt i områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang og verk og bruk. I medhold av eiendomsskatteloven 10 skal kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettet fastsette hvilke satsar og reglar ved utskriving av eiendomsskatt i det kommende skatteåret. Budsjettvedtaket skal ha bestemmelse om hvilket utskrivningsalternativ som benyttes. Når kommunestyret har fastsatt at det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, uten å avgrense skatteområdet til bymessige områder og/eller verk og bruk, mener vi vedtaket som utgangspunkt må forstås slik at det er vedtatt eiendomsskatt i hele kommunen. I økonomiplanen fremgår det imidlertid at konsekvensene ved å innføre eiendomsskatt bare i sentrum også skal vurderes. Dersom realiteten er at kommunestyret ikke Side 12 av 52

13 har foretatt valg av utskrivingsalternativ, bør vedtaket presiseres. Utskrivingen vil senere kunne innskrenkes til bare å gjelde kommunen gjennom en budsjettendring. Som nevnt heter det i Økonomiplanen at utskriving av eiendomsskatt bare i sentrum skal vurderes. Hvorvidt slik utskriving er mulig er avhengig av om sentrum kvalifiserer som helt eller delvis utbygd på byvis. Vi vil derfor redegjøre for hva som ligger i dette begrepet. Vi vil først behandle kravene som stilles for at et område i seg selv skal kunne anses som utbygd på byvis. Deretter vil vi kort peke på hvilke argumenter som kan underbygge kommunens valg mellom å innføre eiendomsskatt i hele kommunen eller kun i områder helt eller delvis utbygd på byvis. For ordens skyld presiserer vi at vi ikke har tatt stilling til den konkrete vurderingen av om det i Tana kommune er områder som kvalifiserer som helt eller delvis utbygd på byvis. Denne vurderingen kan ikke gjennomføres uten kjennskap til forholdene på stedet og forutsetter befaring. Dersom kommunen ønsker å utrede nærmere om det er adgang til bare skrive ut eiendomsskatt i sentrum av Tana og den nærmere grensedragning i den forbindelse, vil vi kunne være behjelpelige med dette. 3.2 Hva innebærer vilkåret om at eiendomsskatt kan skrives ut i områder helt eller delvis utbygd på byvis? Generelt Loven gir ingen nærmere anvisning på hva som ligger i kriteriene heilt eller delvis utbygd på byvis eller der slik utbygging er i gang og lovforarbeidene (Ot.prp. nr 44 ( ) inneholder liten veiledning. Rettspraksis er den mest sentrale kilden når man skal ta stilling til hvordan vilkåret skal forstås. På bakgrunn av rettspraksis vil det være to typer områder hvor det er aktuelt å skrive ut eiendomsskatt. Den første typer er i tettsteder som i seg selv kvalifiserer som utbygd på byvis. Den andre typen område er tettsteder som ikke isolert sett kan anses bymessig utbygd, men hvor området har en naturlig tilknytning til et slikt strøk (forsteder eller satellitter ) Områder som i seg selv kan anses utbygd på byvis Den mest sentrale dommen om hva som skal til for at et tettsted skal anses som utbygd på byvis er Fanadommen, publisert i Rt s Fra side 6 i dommen hitsettes: Det sentrale tolkningsspørsmål er hva som ligger i uttrykket utbygde på byvis. Ordlyden peker hen på områdenes karakter, på de ytre kjennetegn så som bebyggelsens art, dens tetthet, hvorledes det er fatt med vannforsyning, kloakk, veier, fortau, gatebelysning, forretninger, banker, offentlige kontorer og andre slike fellesgoder som vanligvis finnes i en by. Det følger av dette at det må gjøres en vurdering av om tettheten på bebyggelsen og tjenestetilbudet er tilstrekkelig til at tettstedet kvalifiserer som helt eller delvis utbygd på byvis. Evjedommen i Rt s har betydning i forhold til spørsmålet om mindre tettsteder tilfredsstiller kravene til bymessig bebyggelse. I dommen konkluderte Høyesterett med at tettstedet Evje i Hornsnes kommune var utbygd på bymessig vis. Side 13 av 52

14 På s. 3 er det gitt følgende beskrivelse av tettstedet: Det er opplyst at det i kommunesenteret Evje, som har en utstrekning på 2,9 kvadratmeter, bor ca 1600 mennesker. ( ) Totalt sett finnes et stort antall bygg. Det er foretatt regulering og utbygd en betydelig villabebyggelse. Det finnes gang og sykkelstier, fartsdumper, veibelysning mv. I selve sentrum finnes en rekke forretningsbygg og et stort kombinert kommunehus og forretningsbygg. Det finnes en rekke serviceinstitusjoner, banker, post, kafeer og butikker Det finnes også flere bedrifter i området. Etter denne beskrivelsen konkluderer Høyesterett: Ut fra det som er opplyst om bebyggelsens karakter og omfang i Evje, de fellesinstitusjoner som foreligger og de servicetilbud som gis, finner jeg at Evje sentrum må anses for utbygd på byvis slik at det er anledning til å skrive ut eiendomsskatt. Når det gjelder den rettslige vurderingen av enda mindre tettsteder, vil vi vise til Kvastebyendommen, Rt s 670. Saken gjaldt spørsmål om det var anledning til å skrive ut eiendomsskatt i Kvastebyen utenfor Skjeberg stasjonsby. Saken ble avgjort på grunnlag av Kvastebyens beliggenhet i nærheten av Sarpsborg. Det som er av interesse i denne sammenheng er imidlertid uttalelser omkring hvorvidt Skjeberg stasjonsby isolert sett ville fylle vilkårene for å skrive ut eiendomsskatt. Om stasjonsbyen skriver Høyesterett: Befolkningsmengden har økt jevnlig siden 1980 og var per noe over 1100 personer når grunnkretsene er basis for beregningen. Antall boliger i stasjonsbyen i 1990 var 360, mens tallet i 1999 var steget til 374 boliger. Pr var det 28 næringseiendommer. Det er en rekke offentlige og private servicetilbud i stasjonsbyen. Jeg nevner bla. legesenter, tannlege, barneskole, folkehøyskole, postkontor og bibliotek. Hjemmesykepleien med 30 ansatte og barneskolen med 47 ansatte betjener hele søndre Skjeberg som er et område større enn eiendomsskatteområdet. Det er to dagligvareforretninger i stasjonsbyen Det er også annen næringsvirksomhet på stedet. Jeg nevner for eksempel bensinstasjon, bilverksted trevareforretning Ut fra den beskrivelse som er gjort av Skjeberg uttaler Høyesterett at det var nærliggende å se det slik at tettstedet isolert sett oppfyller vilkårene for utskriving av eiendomsskatt. Selv om det ikke var nødvendig for Høyesterett å ta endelig standpunkt til spørsmålet som drøftes, går retten langt i å signalisere at det ville vært grunnlag for utskriving av eiendomsskatt fordi Kvastebyen kunne anses som utbygd på byvis. Av gjennomgangen ovenfor kan det utledes at det foretas en totalvurdering på bakgrunn av type bebyggelse, bebyggelsens konsentrasjon, befolkningstetthet, næringsvirksomheter og offentlig og privat servicetilbud. På bakgrunn av Høyesteretts praksis vil det neppe være grunnlag for å stille opp særlig strenge krav for å anse et tettsted som helt eller delvis utbygd på byvis. Det er imidlertid på det rene at det finnes en nedre grense, og det finnes flere eksempler på kommuner som har blitt nødt til å betale tilbake innbetalt eiendomsskatt fordi domstolene har kommet til at det var skrevet ut eiendomsskatt i områder som ikke kan anses helt eller delvis utbygd på byvis Utskriving av eiendomsskatt på grunnlag av naturlig tilknytning til kommunesenteret Dersom det i Tana kommune er tettsteder som tilfredsstiller vilkårene for å anses som utbygd på byvis, vil kommunen også kunne la tettsteder som fremstår som forsteder / satellitter til de bymessige områdene inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Dette er formulert slik i den tidligere nevnte Fanadommen: Side 14 av 52

15 Det er en grunnleggende forutsetning for at et areal skal kunne anses utbygd på byvis at det foreligger en tettbebyggelse av et visst omfang. Hvis det dreier seg om en tettbebyggelse uten noen tilknytning til et bysentrum eller annet sentrum, kan man ikke snakke om utbygging hvis ikke tettbebyggelsen selv har visse servicetilbud. Annerledes hvis det dreier seg om en forstadsbebyggelse med naturlig tilknytning til bysenteret eller det lokale senter i nærheten. Da må bebyggelsen vurderes i sammenheng med den større enhet som den er en del av. Hvorvidt tettbebyggelsen kan anses som forstad beror på en vurdering av den geografiske og funksjonelle tilknytning til det lokale senter. En lang rekke momenter vil kunne få betydning slik som avstand til sentrum, veiforbindelse, offentlig kommunikasjon, handlemønster, arbeidsplasser og topografiske forhold. 3.3 Fordeler og ulemper med henholdsvis utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen og bare i områder helt eller delvis utbygd på byvis Det er tre hovedargumenter som taler for utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen, og ikke bare i områder helt eller delvis utbygd på byvis. Et åpenbart hovedargumentet er at utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen tillater at kommunen utnytter inntektspotensialet fra eiendomsskatten fullt ut ved at samtlige eiendommer beskattes. Størrelsen på provenytapet ved å velge å begrense utskrivingen av eiendomsskatt til eventuelle områder som er utbygd på byvis, vil måtte estimeres av administrasjonen i kommunen. Videre blir utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen vanligvis oppfattet som den mest rettferdige løsning for kommunens innbyggere. Det har vært gjenstand for betydelig kritikk at eiendomsskatteloven åpner for skattemessig forskjellsbehandling av kommunens innbyggere avhengig av om de har eiendom i eller utenfor områder utbygd på byvis. For det tredje er det normalt enklere og mer ressursbesparende å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Avgjørelsen av om et område kvalifiserer som utbygd på byvis er ofte forbundet med tvil og avgrensningen av skatteområdet kan være svært ressurskrevende. Mange kommuner vurderer det på denne bakgrunn som enklere å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. På den andre siden kan det av (distrikts)politiske grunner være ønskelig at beskatningen begrenses til områder utbygd på byvis slik at eiendommer i utkantstrøk i kommunen ikke omfattes av skatteplikten. En annen grunn til at det kan være interessant å begrense utskrivingen av eiendomsskatt til områder utbygd på byvis, er at det foreløpig er uklart hvordan Finnmarkseiendommen skal behandles i eiendomsskattesammenheng. Dette spørsmålet vil vi behandle nærmere nedenfor under pkt. 4.5 nedenfor. 3.4 Andre muligheter for å ivareta distriktsprofilen? Dersom kommunen velger å opprettholde at eiendomsskatt i hele kommunen, vil det være begrensede muligheter for å ivareta distriktsprofilen. En mulighet er å vurdere fritak av bygninger og grunn i visse luter av kommunen se eiendomsskatteloven 7 bokstav d, se nærmere nedenfor under pkt En annen mulighet er å ha differensierte skattesatser innenfor avgrensede skatteområder, se eiendomsskatteloven 12 bokstav d, omtalt i pkt 4.4 nedenfor. Uten at dette er å regne som begrenset beskatning vil skatten uansett normalt bli lavere i utkantstrøk. Dette har sammenheng med at eiendommenes markedsverdi som regel er lavere i utkantstrøk enn i sentrum slik at eiendomsskattegrunnlaget blir lavere. Eiere av eiendom i utkantstrøk vil dermed rent faktisk kunne få et lavere skattetrykk. 4. Skattepliktige eiendommer Side 15 av 52

16 4.1 Rettslig utgangspunkt Lovens utgangspunkt er at kommunen må skrive ut eiendomskatt på alle faste eiendommer innen det området hvor det er vedtatt å skrive ut eiendomsskatt (hele kommunen eller områder utbygd på byvis ). Det vises til eiendomsskatteloven 4 første ledd og andre ledd første punktum, hvor det heter: Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret i dei kommunane eller områda, der det skal skrivast ut slik skatt etter 2 eller 3. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste- og opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Følgelig skal så vel tomter som boliger, fritidseiendommer, næringseiendommer, utmarksområder mv beskattes. Kommunen står ikke fritt til å unnta enkelteiendommer eller bestemte kategorier eiendom fra beskatning uten at det finnes hjemmel i lov. Hjemmelen for unntak finnes i eiendomsskatteloven 5 og 7, som blir nærmere omtalt under punkt 3.3 og 3.4 nedenfor. Uhjemlede unntak vil være et brudd på det ulovfestede likebehandlingsprinsippet som står sentralt innen skatteretten. 4.2 Særlig om verk og bruk Betydningen av at en eiendom er verk og bruk Det fremgår av eiendomsskatteloven 4 annet ledd første punktum (sitert ovenfor) at verk og bruk regnes som fast eiendom og er gjenstand for eiendomsskatt. Kommunen må ta stilling til hvilke eiendommer i kommunen som kvalifiserer som verk og bruk. Dette er nødvendig fordi det for denne eiendomskategorien gjelder særegne regler om hvilke eiendeler som skal inngå i skattegrunnlaget (se pkt nedenfor) samt egne prinsipper som skal anvendes ved verdsettelsen (se pkt ) Vilkårene for verk og bruk Begrepet verk og bruk er ikke definert i eiendomsskatteloven. Eiendomsskatteloven 4 annet ledd annet punktum har en noe gammeldags oppregning av enkelte eiendommer som skal regnes som verk og bruk : Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær saltehus, lenser, utbygde vassfall, og vassfallstykke, demningsverk, losse og lasteplasser og liknande arbeids- og driftsstader. Eksemplifiseringen stammer fra landsskatteloven fra 1886 og gir begrenset veiledning i dag. Nærmere informasjon om hva som ligger i begrepet er å finne i en forholdsvis rikholdig rettspraksis. Av denne kan det utledes tre vilkår for at det skal anses å foreligge et verk og bruk, se for eksempel Rt s. 94 (Telenor) hvor Høyesterett gjennomgår vilkårene for at det skal foreligge verk og bruk : Det må foreligge et stedbundet anlegg Anlegget må ha et visst omfang Anlegget må tilfredsstille visse krav til virksomhetens art Side 16 av 52

17 Det første vilkåret volder sjelden tvil i praksis. Vilkåret innebærer at det bare er bygninger og innretninger som er beregnet på å forbli på samme sted som inngår i begrepet verk og bruk. Det andre vilkåret innebærer at virksomheten må ha en viss betydning for at den skal regnes med til verk og bruk. Hvorvidt omfangskriteriet er oppfylt vil bero på en totalvurdering i det enkelte tilfelle av driftens art og anleggets størrelse. Vilkåret kan bl.a. føre til at mindre håndtverksvirksomheter ikke beskattes. Det tredje vilkåret er gjerne det som forårsaker mest tvil. Det er vanlig å regne med to hovedgrupper verk og bruk ; de industrielle anleggene, som tar sikte på produksjon eller bearbeidelse av materielle og immaterielle produkter. Den andre gruppen består av anlegg som ikke direkte tar sikte på produksjon. Disse anleggene kjennetegnes av at de fremstår som innsatsfaktorer for annen næringsvirksomhet, og bidrar til en verdiøkning av næringslivets produkter, se Telenor-dommen, Rt s. 94. Et typisk anlegg innen denne kategorien er telenettet. Det fremgår av det som er sagt ovenfor at ikke alle næringsvirksomheter kvalifiserer som verk og bruk. For det første regnes ikke jordbruk og skogbruk som verk og bruk, med mindre virksomheten har et industrielt preg. For det andre må det noe forenklet gjøres en avgrensning mot tjensteytende næringer som handel, hoteller, kafeer, frisører, kontorer (som ikke står i forbindelse med anlegg som kvalifiserer som verk og bruk), mv Noen typetilfelle I tillegg til produksjonsanlegg av noe omfang, vil bl.a. følgende typer anlegg være å betrakte som verk og bruk : Kraftlinjer, teleanlegg, kabelfjernsynsanlegg, bredbåndanlegg, verksteder av noe omfang, og store bensinstasjoner. Videre skal den landbaserte delen av fiskeoppdrettsanlegg regnes som verk og bruk. Spørsmålet om beskatning av den sjøbaserte delen av oppdrettsanlegg, er mer komplisert, og bør være gjenstand for særskilt vurdering. Naturforekomster hvor det er foretatt inngrep i naturen er omfattet av begrepet Hvilke eiendeler inngår i skattegrunnlaget for verk og bruk? Eiendomsskatteloven 4 annet ledd trede og fjerde punktum har følgende bestemmelse om hva som inngår i skattegrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk : Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst i verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. I likhet med andre eiendommer skal altså bygning og grunn og eventuelle faste innretninger takseres. Arbeidsmaskiner og lignende skal bare regnes som en del av verket eller bruket hvis de utgjør ein part av sjølve føretaket. Vilkåret skal forstås slik at arbeidsmaskiner mv. må utgjøre en integrerende del av anlegget. Det må altså gjøres en vurdering av tilknytningen mellom den enkelte arbeidsmaskin mv. og anlegget som sådant. Vurderingen beror på et skjønn, hvor det blant annet skal legges vekt på det fysiske, tekniske, og funksjonelle forhold mellom maskiner og det faste anlegg for øvrig, det økonomiske forholdet mellom maskinene og anlegget, og hvilke konsekvenser det kan få for virksomheten som er knyttet til anlegget og den økonomiske utnyttelsen av anlegget dersom vedkommende maskiner fjernes. Side 17 av 52

18 Spørsmålet om hvilke arbeidsmaskiner/ løsøre som skal inngå i skattegrunnlaget har vært tema i en rekke saker for Høyesterett. En sentral dom er Bøckmann-dommen, i Rt s Her kom Høyesterett til at arbeidsmaskinene ikke skulle tas med i eiendomsskattegrunnlaget for et produksjonsanlegg for isolerglass. Det ble lagt vekt på at de enkelte maskinene hadde begrenset vekt, opptil 1500 kg, og omfang. Selv om de til dels var boltet fast i gulvet, krevet de ikke noen spesialfundamentering, og det var forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. En flytting medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene ble antatt å være overkommelige. At maskinene representerte betydelige verdier, kunne ikke i seg selv føre til at de skulle medtas i takstgrunnlaget. Det kan utledes av dette at det skal en del til før ordinære arbeidsmaskiner skal medtas ved takseringen av industrielle verk og bruk. I forhold til teleanlegg, er spørsmålet om hvilke eiendeler som skal inngå i skattegrunnlaget avgjort i Rt s Høyesterett kom til at alle takserte elementer i nettet var integrert på en slik måte at de måtte sees på som en nødvendig del av et helhetlig stedbundet anlegg og dermed kunne beskattes. 4.3 Obligatoriske fritak Eiendomsskatteloven 5 første ledd bokstav a) til g) gir en opplisting av eiendommer som skal fritas fra eiendomsskatt. Kommunen har således ikke adgang til å skrive ut eiendomsskatt på disse eiendommene. Loven inneholder ikke flere obligatoriske fritak. Fritakene gjelder antagelig for den tid en eiendom går inn under et av alternativene, slik at situasjonen per 1. januar i skatteåret ikke er avgjørende, jf. Harboe s. 59. Diverse statlige eiendommer er fritatt etter bokstav a). Bokstav c) fritar kirker fra eiendomsskatt. Dette fritaket omfatter foruten eiendommer tilhørende statskirken, også eiendommer som tilhører andre trossamfunn. Forutsetningen for fritaket er at eiendommene benyttes til gudstjenester og tilsvarende arrangementer. Bokstav f) gjelder eiendommer Avinor eier og benytter til direkte drift av flyplasser. Det er flere fritak som ikke nevnes her. Det er gitt en forskrift med hjemmel i andre ledd; Forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer, fastsatt 18. november Forskriften følger vedlagt. Bokstav d) fritar eiendommer beliggende i kommunen som kommunen eier selv. Det er kun eiendommer kommunen er direkte eier av som er unntatt etter bestemmelsen. Mange kommuner finner det problematisk at kommunal utleieeiendom er unntatt fra beskatning. Med støtte i en Høyesterettsdom inntatt i Rt s. 877, har Finansdepartementet antatt at bestemmelsen ikke er til hinder for at kommunen ved utleie av sine eiendommer i utleieavtalen pålegger utleier å betale eiendomsskatt. Finansdepartementet legger i brev 24. september 1986 til grunn at kommunen ikke kan regnes som eier når eiendommen eies gjennom et selvstendig rettssubjekt, for eksempel et aksjeselskap. Fritaket gjelder således ikke slike tilfeller. Kommunale foretak anses derimot som en del av kommunen, og faller derfor inn under unntaksbestemmelsen. Bokstav h) gir obligatorisk fritak for eiendom som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk. Dette fritaket ble innført fra og med skatteåret 2007, mens det før var en mulighet for å frita Side 18 av 52

19 slike eiendommer etter daværende 7 bokstav e. Se Ot.prp. nr. 77 ( ) punkt Det er bare driftsbygninger som er omfattet av landbruksfritaket, slik at alle boligenheter på en landbrukseiendom vil måtte behandles som tilsvarende eiendommer i kommunen. Dette gjelder uansett om det er eieren eller andre som bruker boligen. Vedlagt følger brev fra Finansdepartementet av 12. juni 2007 om avgrensning av denne fritaksbestemmelsen, vedtakskompetanse, hjemmel for omtaksering, samt beskatning og taksering av utmark og naturverdier. 4.4 Fritaksmuligheter I eiendomsskatteloven 7 er det en opplisting av eiendommer som kommunestyret helt eller delvis kan frita fra eiendomsskatt; a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 1 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. I tillegg til disse mulighetene for helt eller delvis fritak, kan eiendomsskatten settes ned eller ettergis av rimelighetsgrunner, se punkt 10.5 nedenfor. Kommunestyret kan i utgangspunktet ikke delegere adgangen til å frita etter 7 til for eksempel et særskilt utvalg. I Tana kommune vil det ifølge budsjettvedtaket bli fritatt eiendommer i henhold til bokstav b) og c). Det antas at hver enkelt eiendom som kan fritas etter bokstav b), må vurderes av kommunestyret. Når det gjelder bokstav c), er det imidlertid gitt en særbestemmelse om at formannskapet eller utvalget nevnt i kommuneloven 10 kan avgjøre enkeltsaker. Kravet til likebehandling vil være oppfylt dersom det treffes et generelt fritakelsesvedtak i samsvar med ett av lovens alternativer, slik Tana kommune har gjort med hensyn til fritak etter bokstav c). Den enkelte eiendom kan fritas helt eller delvis fra eiendomsskatt. Tana kommune har vedtatt at det både ved fritak etter bokstav b) og c) skal fritas helt fra eiendomsskatt (en tidsbegrensning på fem år etter bokstav c)). Hvilke eiendommer som har historisk verdi, jf. bokstav b), må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering, hvor kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Det antas forsvarlig at kommunen på generell basis kan beslutte at fredede eiendommer kan fritas. Etter bokstav c) er det nye boliger som omfattes, jf. frå den tida bygningen vart ferdig. En særlig omfattende restaurering kan muligens likestilles med nybygg og kan således medføre fritak etter bokstav c), mens tilbygg eller ombygninger ikke gjør det. Eiendomsskatteloven 7 bokstav a) åpner for fritak av eiendom som tilhører stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. Bestemmelsen er primært rettet mot organisasjoner som har et allmennyttig formål eller som utfører arbeid som det offentlige eiendommer har et særlig ansvar for og som ikke har som formål å gå med fortjeneste. Således vil bestemmelsen for eksempel kunne hjemle fritak av eiendom som tilhører ASVO og omsorgsboliger eid av kommunalt aksjeselskap. Side 19 av 52

20 Det er også mulig å frita visse områder i kommunen helt eller delvis fra eiendomsskatt, jf. bokstav d). Det er imidlertid ikke adgang til å frita bestemte eiendommer i henhold til denne bestemmelsen. Det antas imidlertid at forutsetningen for helt eller delvis fritak må være at det foreligger saklig grunn, som først og fremst vil være at de aktuelle delene av kommunen ikke har nytt godt av kommunal aktivitet gjennom investeringer eller løpende forbruk. Den typiske situasjon vil være at de ulike delene av kommunen har forskjellig utbyggingsgrad. Harboe uttaler på s. 78: Hvorvidt kommunen kan innrømme fritak i lokaliseringspolitisk øyemed, f.eks. for å dirigere industri til visse områder, synes mer usikkert. Etter mitt skjønn bør en slik begrunnelse ikke godtas, selv om lovteksten ikke gir så gode holdepunkter for begrensning av kommunestyrets kompetanse. Det avgjørende må være at det her dreier seg om utligning av en generell skatt, og da må det stilles strenge krav til begrunnelsen for forskjellsbehandling av skattytere. Bestemmelsen i 7 første ledd bokstav d) må ses i sammenheng med 12 som åpner for varierende skattesatser for ulike deler av kommunen. Etter 12 bokstav d) kan det fastsettes ulike skattesatser for avgrensa område som nemnde i 3. Bakgrunnen for bestemmelsen er følgende, jf. Ot.prp. nr 44 ( ) s. 13: I einskilde kommunar kan det vera tenleg å ha ulike satsar for eigedomsskatten. Dette har samanheng med at visse område der det er grunnlag for å likna ut eigedomsskatt, kan ha klårt mindre bypreg enn andre område. Og det kan verka urimeleg å tyngja eigedomane i område som er mindre utbygde, med eigedomsskatt etter like høge satsar som i område med meir bypreg. Kommunestyret bør i slike høve kunna fastsetja særskild skattesats for kvart einskilt område. Det kan således fastsettes lavere skattesatser for avgrensede områder hvor utbyggingsgraden er lavere enn ellers. Bestemmelsen åpner for eksempel for at det fastsettes flere forskjellige skattesatssoner, hvor skattesatsen reduseres jo mer man fjerner seg fra bykjernen. Bestemmelsen kan også tenkes benyttet til å innføre en lavere skattesats for hytteområder enn typiske boligstrøk. En forutsetning er imidlertid at områder av lik karakter, blir behandlet likt. Også ellers er det visse betenkeligheter forbundet med differensiering etter eiendomsskatteloven 12 bokstav d. Bestemmelsen forutsetter en avgrensing av de geografiske områder som skal ha en egen skattesats. En slik avgrensing kan være like krevende som arbeidet med å avgrense områder utbygd på byvis etter eiendomsskatteloven 3. Vi peker ellers på at bruk av ulike satssoner etter eiendomsskatteloven 12 bokstav d kan føre til praktiske problemer i forhold til anlegg som ligger i flere soner. Ved taksering av for eksempel teleanlegg vil det være nødvendig å taksere anleggsmidler i de forskjellige sonene hver for seg. Et mer omfattende notat om adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt, finnes tilgjengelig på for medlemmer av KS Eiendomsskatteforum. 4.5 Særlig om Finnmarkseiendommen Et særlig spørsmål som oppstår ved utskriving av eiendomsskatt i Finnmark, er hvordan eiendom som tilhører Finnmarkseiendommen skal håndteres. Finansdepartementet sendte i fjor høst ut på høring et forslag om at det etableres et obligatorisk unntak for den uutbygde delen av Finnmarkseiendommens eiendommer. Forslaget har foreløpig ikke munnet ut i en konkret lovproposisjon selv om det var foreslått at forslaget skulle tre i kraft straks med Side 20 av 52

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1 1 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av velger kommunestyret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 10.12.2004, velger

Detaljer

VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER.

VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER. VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER. KAP. I SAKKYNDIGE TAKSTNEMNDER. 1-1 Valg, sammensetning og valgperiode. I medhold av byskatteloven 4 og 5, jf.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER 11/294-8 232 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 velger kommunestyret sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 Verdsettelse av eiendommer Til å foreta verdsettelse av eiendommer i Leka kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1

FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1 Side 10 av 69 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av velger

Detaljer

Skattetakstnemnda skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.

Skattetakstnemnda skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Nord-Aurdal kommune Revisjon 2013.03.18 Vedtatt i kommunestyret i møte 25.04.2013 i sak KS 31/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 25.01.2016 i sak 2/16 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i Kongsberg kommune etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

Bystyret legger oppgaven med klagebehandlingen til sakkyndig ankenemnd.

Bystyret legger oppgaven med klagebehandlingen til sakkyndig ankenemnd. Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Vedtatt 11.12.13 av Lillesand bystyre i by sak xxx/13 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8A-3 velger bystyret en sakkyndig

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

Vågsøy kommune EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT. Vedteken av Vågsøy kommunestyre K-sak 08/13

Vågsøy kommune EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT. Vedteken av Vågsøy kommunestyre K-sak 08/13 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT Vedteken av Vågsøy kommunestyre 14.02.2013 K-sak 08/13 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE Kapittel I Sakkyndig nemnd og klagenemnd for eiendomsskattesaker 1-1. I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune Kommunestyret K-sak 84/13 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 13/2441-6 232 HK/RÅD/ERO 27.11.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger bystyret én skattetakstnemnd, jf eiendomsskatteloven

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND / SAKKYNDIG ANKENEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en Sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Arendal

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter i Sigdal Kommune - revidert 22.09.2016 Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret Gamvik kommune Møtested: Mehamn Samfunnshus Møtedato: 19.12.2008 Tid: 14oo MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Til stede på møtet Medlemmer: Marius Nilsen, Siv Anita Steel, Frank Myklebust, Inger Roren, Kai Brox,

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune. Rådmannens forslag

Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune. Rådmannens forslag Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune Rådmannens forslag 13.01.2017 Innholdsfortegnelse KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 4 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN... 5 KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN...

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 )

Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 ) Side 1 av 6 Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 ) Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013 med endringer

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Sande kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND OG KLAGENEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger bystyret en sakkyndig takstnemnd til å verdsette

Detaljer

Den sakkyndige takstnemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.

Den sakkyndige takstnemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR RINGSAKER KOMMUNE AV 3.02.2016 Vedtektene er gitt i medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane, 6.06.1975 nr. 29, 10 og vedtatt av Ringsaker kommunestyre den

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. Side 1 av 7 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. KAP. I SKATTETAKSTNEMNDA (SAKKYNDIG NEMND - 8A-3). 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 2: SAKKYNDIG NEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 2: SAKKYNDIG NEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 2: SAKKYNDIG NEMND 1 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER. Vedtatt i Nesset kommunestyre, , sak 102/14.

Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER. Vedtatt i Nesset kommunestyre, , sak 102/14. Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Vedtatt i Nesset kommunestyre, 11.12.2014, sak 102/14. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4)

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005.

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene av 18.8.1911 (byskatteloven). Grunnlag for utskrivning av

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMMERFEST KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNSTYRET SAK 14/16

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMMERFEST KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNSTYRET SAK 14/16 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMMERFEST KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNSTYRET 17.03.2016 SAK 14/16 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 Opprettelse, medlemmer, m.v. Kommunestyret i Hammerfest kommune har 1 i medhold av

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Tvedestrand kommune Eiendomsskattevedtekter Tvedestrand kommune Vedtatt av kommunestyret 13. september 2016 Revidert 7.11.16 i medhold av vedtektenes 6-5 Revidert 13.12.16 i sak 160/16 i Kommunestyret

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/728-5 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2016 Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 FORMANNSKAPET 02.12.2015 31/16 KOMMUNESTYRET

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene.

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene. Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. 1. Sammensetning og valg av takstnemndene. Til å foreta verdsettelse av verk og bruk i Leka kommune i henhold til

Detaljer

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 - Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 Innhold 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd... 3 1.3 Møteplikt... 3 1.4 Oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse...

Detaljer

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE.

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. Kapittel 1 - utskriving av eiendomsskatt 1 Eiendomsskatt Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bergen der bystyret i medhold av

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

KOMMUNESTYRETS ÅRLIGE EIENDOMSSKATTEVEDTAK. - hvor kommunen har innført eiendomsskatt tidligere

KOMMUNESTYRETS ÅRLIGE EIENDOMSSKATTEVEDTAK. - hvor kommunen har innført eiendomsskatt tidligere KOMMUNESTYRETS ÅRLIGE EIENDOMSSKATTEVEDTAK - hvor kommunen har innført eiendomsskatt tidligere Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen hvorvidt og etter hvilke regler eiendomsskatt

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Berlevåg kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00 Berlevåg kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 07.11.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING

Detaljer

Takstvedtekter for Åmli kommune. Gjelder fra 30. mars 2012 Endret av kommunestyret , sak K 13/172

Takstvedtekter for Åmli kommune. Gjelder fra 30. mars 2012 Endret av kommunestyret , sak K 13/172 Takstvedtekter for Åmli kommune Gjelder fra 30. mars 2012 Endret av kommunestyret 21.3.2013, sak K 13/172 INNHALD: 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd...

Detaljer

Vedtekter. for skattetakster over. faste eiendommer i Risør kommune

Vedtekter. for skattetakster over. faste eiendommer i Risør kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Risør kommune (Vedtatt av bystyret 27.02.03) Kap. I. Skattetakstnemnder 1. Sammensetning og valg av sakkyndige takstnemnder 1.1 I henhold til bestemmelsene

Detaljer

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014 Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land Synnfjellporten 19.04.2014 Historie: Eiendomsskatt siden 80-tallet. Kommunestyresak 187/85 for budsjettåret 1986. Alminnelig sats 7o/oo Eiendomsskatt på verker

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt i Stange kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Sommeren 2009 1 1. MANDAT Kommunestyret gjorde i sitt møte 05.02.09 slikt vedtak: 1. For å utrede spørsmålet om eiendomsskatt nedsettes det ei gruppe

Detaljer

EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR FOLLDAL KOMMUNE. Takstvedtekter for sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd gjeldende fra 1.

EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR FOLLDAL KOMMUNE. Takstvedtekter for sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd gjeldende fra 1. EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR FOLLDAL KOMMUNE Takstvedtekter for sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd gjeldende fra 1. januar 2013 1 SAKKYNDIG NEMND OG FELLES SAKKYNDIG ANKENEMND 1.1 Sakkyndig nemnd

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT

SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT SAKSPROTOKOLL - EIENDOMSSKATT Formannskapet behandlet saken den 24.11.2014, saksnr. 122/14 Rådmannen fremmet korrigert forslag til vedtak: Gjeldende vedtak, hjemlet i eiendomsskatteloven 7 c), hvor nybygde

Detaljer

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014

Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/4186 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 EIENDOMSSKATT Rådmannens forslag til vedtak: Det foreslås

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjef i Namsos. Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2012/8603-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 20.11.2012

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utviding av eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8952 - / Saksordfører:

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HALSA KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HALSA KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HALSA KOMMUNE KAP. I SKATTETAKSTNEMNDER 1 Sammensetning og valg av takstnemndene Til å foreta verdsettelse av verker og bruk i Halsa kommune i henhold til bestemmelsene i byskattelovens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/9483-1 Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 22.11.2016

Detaljer

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt

Utvidelse av utskrivningsområdet for eiendomsskatt Teknisk avdeli Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2010 47974/2010 2010/7726 232 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/130 Formannskapet 13.10.2010 10/110 Bystyret 28.10.2010 Utvidelse av utskrivningsområdet

Detaljer

Saksprotokoll. 2. Eiendomsskatten for boliger og næringseiendom fjernes innen en 8-års peroide.

Saksprotokoll. 2. Eiendomsskatten for boliger og næringseiendom fjernes innen en 8-års peroide. Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 02.02.2010 Sak: 1/10 Arkivkode: 232 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 09/1485-8 Tittel: SAKSPROTOKOLL: EIENDOMSSKATT Behandling: Forslag fra FRP v/allan

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SØGNE KOMMUNE Fastsatt av Søgne kommunestyre 19.06.2008. Endret ( 14B) av kommunestyret 07.05.09 i sak K- 30/09 KAP. I LOVHJEMMEL 1. Vedtektene Vedtektene er gitt i medhold

Detaljer

Informasjonsmøte om eiendomsskatt

Informasjonsmøte om eiendomsskatt Informasjonsmøte om eiendomsskatt onsdag 19. august 2015 Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen Pirsenteret: 65 000 kvm kontorer som huser høyteknologibedrifter og handelshøyskolen BI. Historien om

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A - 3 (4) velger kommunestyret e n sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Ås kommune på bakgrunn av forslag fra

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2013/672-13

Frosta kommune Arkivsak: 2013/672-13 Frosta kommune Arkivsak: 2013/672-13 Arkiv: 232 Saksbehandler: Liv-Edel Berg Dato: 13.11.2013 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2013 Kommunestyret 17.12.2013 Utskriving

Detaljer

Over faste eiendommer I NES KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret , saksnr. 80/13

Over faste eiendommer I NES KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret , saksnr. 80/13 Over faste eiendommer I NES KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 12.12.2013, saksnr. 80/13 Revidert 12.12.2013 Side 2 av 10 VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I NES KOMMUNE. Takstvedtekter gjeldende

Detaljer

1 SAKKYNDIG TAKSTNEMND OG FELLES SAKKYNDIG KLAGENEMND

1 SAKKYNDIG TAKSTNEMND OG FELLES SAKKYNDIG KLAGENEMND EIENDOMSSKATTETAKSTVEDTEKTER FOR SØR-AURDAL KOMMUNE Takstvedtekter for sakkyndig 1 takstnemnd og sakkyndig klagenemnd gjeldende fra 1. januar 2014 1 SAKKYNDIG TAKSTNEMND OG FELLES SAKKYNDIG KLAGENEMND

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: 232 Dato: 16.11.2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Geir Aune Eiendomsskatt 2016 Sakens bakgrunn og innhold: Vedtaket om utskriving av eiendomsskatt

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Takstnemnda for verdsettelse av eiendommer 01/

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Takstnemnda for verdsettelse av eiendommer 01/ Saksmappe: - Saksbehandler: Gunnar Einvik v/eiend.sk.ktr Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Takstnemnda for verdsettelse av eiendommer 01/10 11.02.10 Rådmannens innstilling Saken legges frem uten

Detaljer

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER

UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I HELE KOMMUNEN OG OBLIGATORISK FRITAK FOR GÅRDS- OG SKOGBRUKSEIENDOMMER NOEN RETTSLIGE OG PRAKTISKE KONSEKVENSER 1. Innledning Ved lov av 16. juni 2006 nr 25 ble det foretatt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 02.02.2015 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSKATT BØ - GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Bø kommunestyre viser til vedtak i k-sak 93/14 om innføring

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR KRITERIET OM AT ET VERK OG BRUK MÅ VÆRE AV ET VISST OMFANG

REDEGJØRELSE FOR KRITERIET OM AT ET VERK OG BRUK MÅ VÆRE AV ET VISST OMFANG Fra: Adv. Tove Lene Mannes Dato: 8.3.2010 Arkivnummer: Til: KS Eiendomsskatteforum Saksnr: REDEGJØRELSE FOR KRITERIET OM AT ET VERK OG BRUK MÅ VÆRE AV ET VISST OMFANG 1. Innledning Eiendomsskatteloven

Detaljer

Saksframlegg. For eiendommene vist på vedlegg Fritak utgår 2008 fjernes fritak for eiendomsskatt fra og med 2008.

Saksframlegg. For eiendommene vist på vedlegg Fritak utgår 2008 fjernes fritak for eiendomsskatt fra og med 2008. Saksframlegg Fritak for eiendomsskatt 2008 Arkivsaksnr.: 08/7280 Forslag til innstilling: Bystyret innvilger fritak for eiendomsskatt i henhold til 7 i eigedomsskatteloven for eiendommene som er vist på

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10

Saksframlegg. Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10 Saksframlegg Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10 Saksbehandler: Jostein Sørensen BOLIGER OG HYTTER SOM LEIES UT - SKAL I EIENDOMSSKATTESAMMENHENG BESKATTES SOM BOLIG/FRITIDSBOLIG ELLER NÆRING?

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND EVENES KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1 Sammensetning og valg av nemnd KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND I medhold av byskatteloven 4 og 5 jfr. eiendomsskatteloven 33 velger kommunestyret

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

Dok.dato: Vår Ref: Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE

Dok.dato: Vår Ref: Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE SUND KOMMUNE Dok.dato: 13.03.2008 Vår Ref: 2006001732-17 Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE Vedtekne av Sund kommunetyre i møte den 11. mars 2008, sak K-029/08. KAP.

Detaljer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer 1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven Bjugn kommune Taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 17. februar 2016 1 2 Innhold 1 Orientering 3 2 Ytre rammevilkår 4 2.1 Juridiske

Detaljer

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities. Bruk av skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities. Bruk av skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Bruk av skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum Revidert per 1. januar

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE Vedteke av Vestnes kommunestyre 07.04.2011 Revidert i kommunestyre 16.06.2011 Revidert i kommunestyre 29.03.2012 Revidert i kommunestyre 07.02.2013 KAP. I SAKKUNNIG

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kemner Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/604-1 EIENDOMMER MED FRITAK FOR EIENDOMSSKATT 2013 ETTER EIENDOMSSKATTELOVENS 7 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: 1. Eiendomsskatteloven

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET 17.12.2014

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET 17.12.2014 Side 1 av 8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/9601-4 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2015 Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/14 FORMANNSKAPET 10.12.2014 114/14 KOMMUNESTYRET

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SØRUM KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SØRUM KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SØRUM KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A - 3 (4) velger kommunestyret e n sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Sørum kommune på bakgrunn

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE Vedteke av Vestnes kommunestyre 07.04.2011 Revidert i kommunestyre 16.06.2011 Revidert i kommunestyre 29.03.2012 KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av byskattelova

Detaljer