NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM
|
|
- Noah Rasmussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM Til: Fra: Forfatter: Dato: Alle deltakende virksomheter Prosjekt Anskaffelse av LMS Jørgen Berg Lauvsnes, prosjektleder, UNINETT Dokumentet beskriver bakgrunnen for og prosessen med å kartlegge behov hos virksomhetene deltar i anskaffelsen. Vi ønsker innspill fra undervisere, studieadministrative og studenter på deres behov innenfor det digitale læringsmiljøet. Introduksjon og bakgrunn Prosjektet vil tilby universiteter og høgskoler i Norge et fleksibelt, brukervennlig, brukersentrert og moderne digitalt læringsmiljø for studenter og ansatte. Dette vil skje gjennom å anskaffe systemer som kan erstatte dagens løsninger innenfor området læringsplattform (LMS), der behovet for fornyelse er stort innenfor sektoren. Prosjektet sikter mot stor grad av fleksibilitet både når det gjelder oppsett av systemene og enkle integrasjoner mellom læringsplattformer og de verktøyene som det er behov for i et åpent og fremtidsrettet digitalt læringsmiljø. I tillegg er det stor vekt på å kunne eksportere data fra systemet for å drive læringsanalyse. For å kartlegge og beskrive behovene til sektoren helhetlig, spesielt behovene til undervisere og studenter, inviteres alle deltakende virksomheter til å komme med beskrivelser av sine behov. Arbeidsgruppen for prosjektet har som et grunnlag utarbeidet en kategorisering og beskrivelse av ulike typer behov. Vi ønsker at virksomhetene skal beskrive hvilke behov som ønskes støttet av verktøy i det digitale læringsmiljøet. Vi prøver ikke å beskrive all tenkelig funksjonalitet, men heller behovene som funksjonaliteten skal støtte. Leverandørene vil bli utfordret til å beskrive og sannsynliggjøre hvordan deres verktøy kan dekke disse behovene på gode og brukervennlige måter. Prosess og eksempler Beskrivelser av behov sendes til lms-arbeidsgruppe@uninett.no innen 1. mai Det er ønskelig at hver virksomhet samler sine beskrivelser i ett dokument, og beskriver kort hvordan dokumentet er innsamlet og produsert (en kort prosessbeskrivelse). Dersom det er flere kontaktpersoner hos virksomheten må dette nevnes i innsendelsen, slik at det går an for arbeidsgruppen å ta kontakt. Ved spørsmål underveis ta kontakt med prosjektleder Jørgen Berg Lauvsnes på epost jorgen.lauvsnes@uninett.no eller telefon Prosjektet vil samle og bearbeide behovsbeskrivelsene, som vil bli brukt i dokumentasjon til leverandører i anskaffelsesprosessen, i brukertester og i forhandlinger med leverandørene. For å uttrykke behovene på en enkel og forståelig måte, er det viktig å tydeliggjøre hvem sine behov det er snakk om. Her følger noen eksempler på hvordan dette kan gjøres: Som student ønsker jeg å kunne booke veiledningstime med en underviser for strukturere studiehverdagen min. Som underviser ønsker jeg å holde forelesninger som videokonferanse og invitere gjesteforskere fra andre institusjoner. 1
2 Kategoribeskrivelser Arbeidsgruppen har delt inn behovene i overordnede kategorier, og beskrevet noen av behovene under hver kategori. Kategoriene er: 1. Læringsressurser 2. Læringsaktiviteter 3. Vurdering av læring 4. Samhandling 5. Kommunikasjon 6. Brukeropplevelse Det vil finnes andre typer behov knyttet til det digitale læringsmiljøet, for eksempel sikkerhet, integrasjoner og drift. Beskrivelse av denne typen behov etterspørres ikke i denne sammenhengen, men vil dekkes av andre kartlegginger. Ta utgangspunkt i rollen du har: - Fagperson/Lærer/Underviser - Studieadministrativ ansatt - Student Prøv å beskrive dine nåværende og framtidige behov innenfor de seks kategoriene med tanke på rollen og situasjonen din. Tenk behov og resultat, ikke funksjonalitet og løsning. 1. LÆRINGSRESSURSER Med læringsressurser forstås (ikke uttømmende): presentasjoner, avis-, forsknings- og fagartikler, andre tekster, e-bøker, video / film, bilder, lydopptak, nettsider- og ressurser etc. Disse kan være egenproduserte eller fra andre. Vanligvis produserer undervisere læringsressurser og studenter konsumerer. De vil som regel ha ulike behov knyttet til læringsressurser. Men det kan også tenkes at studenter produserer slike ressurser for egen læring eller deling med andre. Eksempler på behov (underviser og student) har mot læringsressurser: Som underviser ønsker jeg å kunne gjenbruke egne og andres læringsressurser. Som student ønsker jeg å kunne søke opp alle relevante læringsressurser. Som underviser ønsker jeg å kunne hente læringsressurser fra alle typer kilder. Som underviser ønsker jeg at læringsressurser kan settes sammen i en fornuftig helhet. Som student ønsker jeg at læringsressurser skal være enkelt og intuitivt tilgjengelig Som student ønsker jeg at læringsressurser i et emne / studieprogram er relatert til læringsutbyttebeskrivelser 2. LÆRINGSAKTIVITETER Det nye læringsmiljøet skal legge til rette for aktiviteter som bidrar til læring hos studentene, - også ut over den vanlige delingen av presentasjoner og dokumenter. Hvilke læringsaktiviteter kan vi nå og i fremtiden tenke oss skal kunne gjøres i læringsplattformen? Tilgjengelighet til fagstoff og læringsressurser På hvilken måte kan vi tenke oss at de ulike læringsressursene kan gjøres tilgjengelig i en læringsplattform? Hva slags læringsressurser har vi, og stiller typen læringsressurs krav til plattformen? Multimedialt og interaktivt Video og lyd er stadig mer brukt som læringsressurs. Hva ønsker vi å oppnå ved å bruke dette? Kan vi bruke video/lyd til å stimulere til læringsaktiviteter (ut over «konsum»)? Oppgaver 2
3 Hva slags oppgaver kan underviserne gi studentene å arbeide med, som øvingsoppgaver (som ikke vurderes av lærer men av medstudenter) eller som for eksempel eksamenskrav? Stiller disse oppgavene krav til læringsplattformen? Skal læreren kunne se/delta i/overvåke aktiviteten for kunne veilede eller justere eget opplegg? Hva ønsker studentene seg? Diskusjon / FAQ/Wiki Er diskusjon som en læringsaktivitet aktuelt i sammenheng med læringsplattformen? Det samme gjelder å kunne opprette «leksikon» eller begrepslister for enten spørsmål/svar eller begrepsavklaringer. Blogg Blogg er publisering av tekst med kommentering og ev deling: er dette en aktivitet som er aktuell i en læringsplattform? Produsere - LAB praksis Ønsker studentene muligheten til å produsere egne læringsressurser og dele dem med medstudenter? Ønsker underviserne å legge opp til dette, og i så fall, på hvilken måte og med hvilken hensikt? Andre læringsobjekter Det fins utallige læringsobjekter/ressurser «der ute», gjerne fagspesifikke. Ønsker vi at de skal kunne presenteres via læringsplattformen? Og på hvilken måte? Nye undervisningsformer Hvilke behov finnes rundt nye undervisningsformer som for eksempel flipped classrom og blended learning? 3. VURDERING AV LÆRING I denne kategorien ligger all form for kommunikasjon, respons og tilbakemeldinger knyttet til studentens innleverte arbeider og læringsaktiviteter. Punktene under forsøker å ivareta behovene til underviser, student og studieadministrativt ansatt. En kort sammenstilling noen av de ulike rollenes behov: Underviser må kunne sette sette karakter og/eller bestått/ikke bestått på innleverte oppgaver Underviser må kunne gi skriftlig tilbakemelding knyttet til innlevert arbeid Det bør være mulighet for samskriving /veiledning i innlevert dokument som en del av kommunikasjon mellom underviser og student Bør være mulig å gi respons studenter imellom («peer review») på innleverte arbeider Det bør ligge til rette for både synkron og asynkron kommunikasjon studenter imellom og mellom student/lærer i forhold til innleverte arbeider På mange emner vil det være aktuelt registrering av fremmøte som en del av et arbeidskrav. Det bør være muligheter for mappevurdering og/eller visningsportefølje som metode og vurdering/respons knyttet til disse. 4. SAMHANDLING Samhandling i undervisningssammenheng handler for eksempel om informasjonsutveksling kommunikasjon, samarbeid, deling av kunnskap osv. Eksempler på hva slags type behov som kan klassifiseres under kategorien samhandling: - Samskriving: produksjon og lesing av tekst i sanntid - Er versjonskontroll viktig for samskrivingsverktøyet? Hvorfor? - Blogg og wiki: hvordan er behovet for bruk av slike verktøy i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? - Deling av filer og ressurser 3
4 - Tilgang til verktøy for webmøter, videopublisering, presentasjonsverktøy, chat, diskusjon, tavle, gruppearbeid/grupperom - Samhandling ved innleveringer og arbeidskrav, for eksempel peer review og midtveisvurdering. - Hvordan ser du behovet for bruk av ulike former for diskusjon i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? For eksempel moderator-rolle, deling av innlegg, oppsummering av innleggene i en diskusjon, skrive innlegg ut i fra et forhåndsdefinert standpunkt, osv.? - Responssystemer: hvordan ser du behovet for slike systemer i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? 5. KOMMUNIKASJON Hvilke kommunikasjonsbehov vil studenter, undervisere og studieadministrasjon ha? Læring er en sosial og aktiv prosess og læringsplattformen må derfor skape dialog og legge til rette for interaksjon, samhandling og nettverksbygging for undervisere og studenter. LMS er til nå mye brukt til å formidle informasjon og distribuere læringsressurser. Dette vil fremdeles være viktig i en læringsplattform. Men minst like viktig er det at det digitale læringsmiljøet skaper aktivitet og engasjement gjennom samhandling og i større grad gir studentene kontroll over egne læringsprosesser. Dette må blant annet skje gjennom kommunikasjon i ulike kanaler i det digitale læringsmiljøet. Brukerne av læringsplattformen vil ha ulike behov og formål med kommunikasjonen ut fra hva de ønsker å oppnå og hvilke oppgaver de skal løse. Det er også ulike brukertyper, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. Student - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en student i møte med andre studenter og studentgrupper? Underviser - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en underviser i møte med enkeltstudenter og studentgrupper? Hvilke behov har studenten i møte med underviser eller veileder? Underviser - Underviser o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser i møte med andre undervisere? Student/underviser Studieadministrasjon o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser og student i møte med studieadministrasjonen? Hvilke behov har studieadministrasjonen i sin kommunikasjon med undervisere og studenter? Student - Læringsressurser o Hvordan skal studenten kommunisere med og gjennom de ulike læringsressursene? Vi kan se for oss ulike kanaler og typer kommunikasjon i et digitalt læringsmiljø, som vil dekke ulike behov. Det er derfor sentralt å få avdekket behov for organisering og samspill mellom disse kanalene og typene. Noen eksempler på kommunikasjonskanaler og verktøy; e-post, diskusjonsforum, direktemeldinger, chat, videokonferanse, bildedeling, mobilapplikasjoner, varslinger, kalender, sosiale medier, kommentarer, feed, profilsider, studentresponssystem, m.m. 6. BRUKEROPPLEVELSE Hva møter brukeren på læringsplattformen? Hva motiverer/trigger brukeren til å oppsøke systemet?* Brukervennlighet (Usable) Systemet må være enkelt og intuitivt å bruke og aller helst skal ikke brukeren tenke på at han/hun skal gå til institusjonens LMS, men til det stedet man lærer noe og tilegner seg kunnskap. 4
5 Tilgjengelighet (Accessible) Læringsmiljøet må med dette være plattformuavhengig og du skal som student kunne løse de aller fleste oppgaver fra en mobilenhet. Nyttig (useful) Plattformen er stedet man tilegner seg kunnskap i. Personifisering av det digitale læringsmiljøet. Studenter må få en enhetlig oversikt over program, emner, todos, kommunikasjon, kalender hele sitt digitale læringsliv. Undervisere må ha noe tilsvarende, men samlede og aggregerte oversikter over aktiviteter i emner det undervises i. Troverdig (Credible) Studentens aktiviteter/oppgaver/arbeid må samles og struktureres rundt studenten slik at studenten kan se porteføljen sin. Porteføljen er korrekt. Verdiful (Valuable) Aktivitetene som kan utføres i LMSet understøtter lærings- og undervisningsprosessen og øker produktiviteten. Lettfunnet (Findable) Læringsplattformen må være sentrert rundt den enkelte studenten. Studenten må kunne personliggjøre sine omgivelser og kunne samle og administrere egne grupper av medstudenter enten fra emnene de tar eller knytte kontakter på tvers av emner/program/fakultet osv. Tiltalende (Desirable) Plattformen bør ha en enkelt, brukervennlig grensesnitt. *Beskrivelsen under brukeropplevelse baserer seg på Peter Morville UserExperience Honeycomb,
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet
DetaljerLMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang
LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerDigitalt læringsmiljø
Digitalt læringsmiljø...veien videre SUHS 5. November 2015 Hva har vi hørt? Foreleseren ønsker å prøve nye ting (men med en plan) Gjenbruk av læringsressurser Flipped Classroom Studenter er forskjellige
DetaljerStatus arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen
Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til
DetaljerE-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS
E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går
DetaljerLMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang
LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere
DetaljerVurdering av læringsplattformer
Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer
DetaljerUt med Fronter Inn med Canvas- Hva, hvorfor og hvordan?
Ut med Fronter Inn med Canvas- Hva, hvorfor og hvordan? Kunsten å være i bevegelse... KONKLUSJON Det vil være vanskelig for HiØ å ligge langt framme når det gjelder fleksible og nettbaserte studier uten
DetaljerFlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016
FlexDLM USITs ledelse 13. desember 2016 Mål med FlexEx Fleksibilitet i vurderingsformer Brukervennlig for studenter og ansatte Samme løsninger i undervisning som under eksamen Standardisere og effektivisere
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerIKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
DetaljerInnkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 5 2014
UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 5 2014 Tidspunkt: 27. august 2014, Kl. 09.00 12.00
DetaljerDigital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);
Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle
DetaljerLæring i et gjennom digitalisert samfunn
Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon
DetaljerPlab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
DetaljerStudiested Nettbasert Søknadsfrist
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerDigitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:
Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere
DetaljerHMS-opplæringen ved MN-fakultetet
HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.
DetaljerIKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
Detaljer«Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp
«Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp - Hvordan få oversikt over hva som finnes i markedet, og hvordan formidle våre behov til markedet? Deltakelse
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerUtvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring
Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes
Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes Fem kjennetegn på utdanningskvalitet Undervisere med god faglig og utdanningsfaglig
DetaljerSpørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
DetaljerDigitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet
Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,
DetaljerVidereutdanning RFK Våren 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen
DetaljerDigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett
DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte
DetaljerKunnskapsdepartementets tjenesteorgan
Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan En ny virksomhet basert på tre tidligere - hva blir nytt? Fra digitaliseringsstrategier til handling UiB IT-Forum 26.04.18 Frode Arntsen Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan
DetaljerMorgendagens digitale muligheter: programmet ecampus
Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert
DetaljerMål og målgrupper for ny UiO-web
Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling
DetaljerInnhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.
Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller
5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning... 11 1.1 Nasjonale forventninger til uh-sektorens implementering av digital teknologi... 14 1.2 Digital kompetanse og det digitale
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon
Universitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon Fra Avdelingsdirektør, Avdeling for studieadministrasjon Sakstype: Diskusjonssak Saksnr.: Møte nr.: Møtedato: 18.03.2019 Notatdato: 12.03.2019 Arkivsaksnr.:
DetaljerIntroduksjon 3: Teknologi som støtte for læring
Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer
DetaljerNKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder
NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
Detaljer#fremmedspråksenteret
#fremmedspråksenteret Smart læring kan endre læringsprosessene i fremmedspråk. Hva om vi deler mer? Språkkonferanse Tromsø 24. september 2015 Inger Langseth, PLU, NTNU MOOCs fronter utviklingen Visualiserer
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerDin guide til en ledende digital læringsplattform
Din guide til en ledende digital læringsplattform itslearning: Hvem er vi? Vi har over 7 millioner aktive brukere over hele verden. Hva er det som gjør at alle disse skolene og universitetene velger akkurat
DetaljerNVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?
NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning
DetaljerUniversitetet i Oslo Digitalt Læringsmiljø
Universitetet i Oslo Digitalt Læringsmiljø MP9 - Når delrapporter fra kartleggingene utført av prosjektet er utarbeidet og sammenstilt: Leveranse 1 Fase 1 Prosjektet har gjennomført ulike kartleggingsaktiviteter
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerUniversitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø
Mandat og prosjektskisse: UiO digitalt læringsmiljø Prosjekteier: Johannes Falk Paulsen, Enhet for lederstøtte Prosjektleder: Svein Harald Kleivane, Seksjon for digital medier i læring, USIT 1. Bakgrunn
DetaljerNettet som læringsarena - muligheter og begrensninger
Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB IT-Forum, 4.04.02 (Knut.Aslaksen@uib.no) Arena Sanddekket kampplass i sentrum av et romersk
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerRefleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX
Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerBruk og egnethet av fire LMS-systemer
Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1
DetaljerBLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive
BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen
DetaljerRefleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.
Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...
DetaljerTa opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT
Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid
DetaljerFremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt
Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger
DetaljerVidereutdanning RFK Våren 2011
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerBlogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerIKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 2 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
DetaljerIKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:
DetaljerFagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm
Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative
DetaljerDigitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.
Strategi for digitalisering ved Nord universitet Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som skal bidra med å realisere målene i strategi 2020 for Nord universitet. Det er også et mål
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerNei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.
Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for
DetaljerVidereutdanning RFK Høsten 2010
Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng
DetaljerIKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013
IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerVelkommen v/tina Lingjærde
FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National
DetaljerNorsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019
NORSK JERNBANESKOLE Svarprosent: 7 Antall besvarelser: 71 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 OM UNDERSØKELSEN Norsk jernbaneskole Side 1 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 FORKLARINGSSIDE
DetaljerForslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per
Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt
DetaljerBruk av Web 2.0 i undervisning
Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web
DetaljerFremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19
Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19 Hva betyr det for UiB? Lett tilgjengelige tjenester for alle Aktiv utvikling og innovasjon av administrative
DetaljerTips og triks i it s learning
Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier
DetaljerLæringsmål i digitale ferdigheter
Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter
DetaljerDigitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver
Digitale læringsressurser for skriving og lesing Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver Plan for dagen Innledning om bruk av nettbrett i skolen Utprøve og vurdere læringsressurser/apper Dele vurderinger og erfaringer
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015
itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere Aktiviteter August 2015 Aktiviteter Aktiviteter opprettes gjennom en plan som er knyttet til en periode i itslearning. Dette skal skje i et samarbeidsfag.
DetaljerMOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning
MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS
DetaljerHva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
DetaljerOppstartsmøte Canvas IBV 29/
Oppstartsmøte Canvas IBV 29/11 2017 UiO:Prosjekt digitalt læringsmiljø HF : OD : SV : UV : TF : MN : JF : MED : Tidslinje Canvas-implementering UiO Utfasing av Fronter Kartlegging Implementering
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerEn innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?
Viste du at: En innføring i bruk av Skype for Business Online Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Skype for Business kan kommunisere med vanlig Skype? Skype for Business leveres
DetaljerMatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015
MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerBachelor of Management
Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses
DetaljerBedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?
Navn: Hanne Schou Røising Tittel: IKT-pedagog Stilling: Høgskolelektor Adresse: Pettersand 68, 1614 Fredrikstad E-post: hanne.roising@hiof.no Bedre med enkel bruk av elektroniske læringsplattformer enn
DetaljerAvdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist
NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for
DetaljerDigital markedsføring
Studieplan 2019-2020 Digital markedsføring Høyere yrkesfaglig utdanning Ett år på deltid Nettbasert, 30 studiepoeng Studiet er akkreditert av NOKUT den 21.06.2007 Godkjent i Utdanningsutvalget den 15.05.19
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i
DetaljerOm ulike typer videoressurser i undervisningen
Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå
DetaljerDigitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet
Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,
DetaljerNettbasert læring - ei kulturell utfordring!
Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:
Detaljer