NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM"

Transkript

1 NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM Til: Fra: Forfatter: Dato: Alle deltakende virksomheter Prosjekt Anskaffelse av LMS Jørgen Berg Lauvsnes, prosjektleder, UNINETT Dokumentet beskriver bakgrunnen for og prosessen med å kartlegge behov hos virksomhetene deltar i anskaffelsen. Vi ønsker innspill fra undervisere, studieadministrative og studenter på deres behov innenfor det digitale læringsmiljøet. Introduksjon og bakgrunn Prosjektet vil tilby universiteter og høgskoler i Norge et fleksibelt, brukervennlig, brukersentrert og moderne digitalt læringsmiljø for studenter og ansatte. Dette vil skje gjennom å anskaffe systemer som kan erstatte dagens løsninger innenfor området læringsplattform (LMS), der behovet for fornyelse er stort innenfor sektoren. Prosjektet sikter mot stor grad av fleksibilitet både når det gjelder oppsett av systemene og enkle integrasjoner mellom læringsplattformer og de verktøyene som det er behov for i et åpent og fremtidsrettet digitalt læringsmiljø. I tillegg er det stor vekt på å kunne eksportere data fra systemet for å drive læringsanalyse. For å kartlegge og beskrive behovene til sektoren helhetlig, spesielt behovene til undervisere og studenter, inviteres alle deltakende virksomheter til å komme med beskrivelser av sine behov. Arbeidsgruppen for prosjektet har som et grunnlag utarbeidet en kategorisering og beskrivelse av ulike typer behov. Vi ønsker at virksomhetene skal beskrive hvilke behov som ønskes støttet av verktøy i det digitale læringsmiljøet. Vi prøver ikke å beskrive all tenkelig funksjonalitet, men heller behovene som funksjonaliteten skal støtte. Leverandørene vil bli utfordret til å beskrive og sannsynliggjøre hvordan deres verktøy kan dekke disse behovene på gode og brukervennlige måter. Prosess og eksempler Beskrivelser av behov sendes til innen 1. mai Det er ønskelig at hver virksomhet samler sine beskrivelser i ett dokument, og beskriver kort hvordan dokumentet er innsamlet og produsert (en kort prosessbeskrivelse). Dersom det er flere kontaktpersoner hos virksomheten må dette nevnes i innsendelsen, slik at det går an for arbeidsgruppen å ta kontakt. Ved spørsmål underveis ta kontakt med prosjektleder Jørgen Berg Lauvsnes på epost eller telefon Prosjektet vil samle og bearbeide behovsbeskrivelsene, som vil bli brukt i dokumentasjon til leverandører i anskaffelsesprosessen, i brukertester og i forhandlinger med leverandørene. For å uttrykke behovene på en enkel og forståelig måte, er det viktig å tydeliggjøre hvem sine behov det er snakk om. Her følger noen eksempler på hvordan dette kan gjøres: Som student ønsker jeg å kunne booke veiledningstime med en underviser for strukturere studiehverdagen min. Som underviser ønsker jeg å holde forelesninger som videokonferanse og invitere gjesteforskere fra andre institusjoner. 1

2 Kategoribeskrivelser Arbeidsgruppen har delt inn behovene i overordnede kategorier, og beskrevet noen av behovene under hver kategori. Kategoriene er: 1. Læringsressurser 2. Læringsaktiviteter 3. Vurdering av læring 4. Samhandling 5. Kommunikasjon 6. Brukeropplevelse Det vil finnes andre typer behov knyttet til det digitale læringsmiljøet, for eksempel sikkerhet, integrasjoner og drift. Beskrivelse av denne typen behov etterspørres ikke i denne sammenhengen, men vil dekkes av andre kartlegginger. Ta utgangspunkt i rollen du har: - Fagperson/Lærer/Underviser - Studieadministrativ ansatt - Student Prøv å beskrive dine nåværende og framtidige behov innenfor de seks kategoriene med tanke på rollen og situasjonen din. Tenk behov og resultat, ikke funksjonalitet og løsning. 1. LÆRINGSRESSURSER Med læringsressurser forstås (ikke uttømmende): presentasjoner, avis-, forsknings- og fagartikler, andre tekster, e-bøker, video / film, bilder, lydopptak, nettsider- og ressurser etc. Disse kan være egenproduserte eller fra andre. Vanligvis produserer undervisere læringsressurser og studenter konsumerer. De vil som regel ha ulike behov knyttet til læringsressurser. Men det kan også tenkes at studenter produserer slike ressurser for egen læring eller deling med andre. Eksempler på behov (underviser og student) har mot læringsressurser: Som underviser ønsker jeg å kunne gjenbruke egne og andres læringsressurser. Som student ønsker jeg å kunne søke opp alle relevante læringsressurser. Som underviser ønsker jeg å kunne hente læringsressurser fra alle typer kilder. Som underviser ønsker jeg at læringsressurser kan settes sammen i en fornuftig helhet. Som student ønsker jeg at læringsressurser skal være enkelt og intuitivt tilgjengelig Som student ønsker jeg at læringsressurser i et emne / studieprogram er relatert til læringsutbyttebeskrivelser 2. LÆRINGSAKTIVITETER Det nye læringsmiljøet skal legge til rette for aktiviteter som bidrar til læring hos studentene, - også ut over den vanlige delingen av presentasjoner og dokumenter. Hvilke læringsaktiviteter kan vi nå og i fremtiden tenke oss skal kunne gjøres i læringsplattformen? Tilgjengelighet til fagstoff og læringsressurser På hvilken måte kan vi tenke oss at de ulike læringsressursene kan gjøres tilgjengelig i en læringsplattform? Hva slags læringsressurser har vi, og stiller typen læringsressurs krav til plattformen? Multimedialt og interaktivt Video og lyd er stadig mer brukt som læringsressurs. Hva ønsker vi å oppnå ved å bruke dette? Kan vi bruke video/lyd til å stimulere til læringsaktiviteter (ut over «konsum»)? Oppgaver 2

3 Hva slags oppgaver kan underviserne gi studentene å arbeide med, som øvingsoppgaver (som ikke vurderes av lærer men av medstudenter) eller som for eksempel eksamenskrav? Stiller disse oppgavene krav til læringsplattformen? Skal læreren kunne se/delta i/overvåke aktiviteten for kunne veilede eller justere eget opplegg? Hva ønsker studentene seg? Diskusjon / FAQ/Wiki Er diskusjon som en læringsaktivitet aktuelt i sammenheng med læringsplattformen? Det samme gjelder å kunne opprette «leksikon» eller begrepslister for enten spørsmål/svar eller begrepsavklaringer. Blogg Blogg er publisering av tekst med kommentering og ev deling: er dette en aktivitet som er aktuell i en læringsplattform? Produsere - LAB praksis Ønsker studentene muligheten til å produsere egne læringsressurser og dele dem med medstudenter? Ønsker underviserne å legge opp til dette, og i så fall, på hvilken måte og med hvilken hensikt? Andre læringsobjekter Det fins utallige læringsobjekter/ressurser «der ute», gjerne fagspesifikke. Ønsker vi at de skal kunne presenteres via læringsplattformen? Og på hvilken måte? Nye undervisningsformer Hvilke behov finnes rundt nye undervisningsformer som for eksempel flipped classrom og blended learning? 3. VURDERING AV LÆRING I denne kategorien ligger all form for kommunikasjon, respons og tilbakemeldinger knyttet til studentens innleverte arbeider og læringsaktiviteter. Punktene under forsøker å ivareta behovene til underviser, student og studieadministrativt ansatt. En kort sammenstilling noen av de ulike rollenes behov: Underviser må kunne sette sette karakter og/eller bestått/ikke bestått på innleverte oppgaver Underviser må kunne gi skriftlig tilbakemelding knyttet til innlevert arbeid Det bør være mulighet for samskriving /veiledning i innlevert dokument som en del av kommunikasjon mellom underviser og student Bør være mulig å gi respons studenter imellom («peer review») på innleverte arbeider Det bør ligge til rette for både synkron og asynkron kommunikasjon studenter imellom og mellom student/lærer i forhold til innleverte arbeider På mange emner vil det være aktuelt registrering av fremmøte som en del av et arbeidskrav. Det bør være muligheter for mappevurdering og/eller visningsportefølje som metode og vurdering/respons knyttet til disse. 4. SAMHANDLING Samhandling i undervisningssammenheng handler for eksempel om informasjonsutveksling kommunikasjon, samarbeid, deling av kunnskap osv. Eksempler på hva slags type behov som kan klassifiseres under kategorien samhandling: - Samskriving: produksjon og lesing av tekst i sanntid - Er versjonskontroll viktig for samskrivingsverktøyet? Hvorfor? - Blogg og wiki: hvordan er behovet for bruk av slike verktøy i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? - Deling av filer og ressurser 3

4 - Tilgang til verktøy for webmøter, videopublisering, presentasjonsverktøy, chat, diskusjon, tavle, gruppearbeid/grupperom - Samhandling ved innleveringer og arbeidskrav, for eksempel peer review og midtveisvurdering. - Hvordan ser du behovet for bruk av ulike former for diskusjon i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? For eksempel moderator-rolle, deling av innlegg, oppsummering av innleggene i en diskusjon, skrive innlegg ut i fra et forhåndsdefinert standpunkt, osv.? - Responssystemer: hvordan ser du behovet for slike systemer i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? 5. KOMMUNIKASJON Hvilke kommunikasjonsbehov vil studenter, undervisere og studieadministrasjon ha? Læring er en sosial og aktiv prosess og læringsplattformen må derfor skape dialog og legge til rette for interaksjon, samhandling og nettverksbygging for undervisere og studenter. LMS er til nå mye brukt til å formidle informasjon og distribuere læringsressurser. Dette vil fremdeles være viktig i en læringsplattform. Men minst like viktig er det at det digitale læringsmiljøet skaper aktivitet og engasjement gjennom samhandling og i større grad gir studentene kontroll over egne læringsprosesser. Dette må blant annet skje gjennom kommunikasjon i ulike kanaler i det digitale læringsmiljøet. Brukerne av læringsplattformen vil ha ulike behov og formål med kommunikasjonen ut fra hva de ønsker å oppnå og hvilke oppgaver de skal løse. Det er også ulike brukertyper, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. Student - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en student i møte med andre studenter og studentgrupper? Underviser - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en underviser i møte med enkeltstudenter og studentgrupper? Hvilke behov har studenten i møte med underviser eller veileder? Underviser - Underviser o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser i møte med andre undervisere? Student/underviser Studieadministrasjon o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser og student i møte med studieadministrasjonen? Hvilke behov har studieadministrasjonen i sin kommunikasjon med undervisere og studenter? Student - Læringsressurser o Hvordan skal studenten kommunisere med og gjennom de ulike læringsressursene? Vi kan se for oss ulike kanaler og typer kommunikasjon i et digitalt læringsmiljø, som vil dekke ulike behov. Det er derfor sentralt å få avdekket behov for organisering og samspill mellom disse kanalene og typene. Noen eksempler på kommunikasjonskanaler og verktøy; e-post, diskusjonsforum, direktemeldinger, chat, videokonferanse, bildedeling, mobilapplikasjoner, varslinger, kalender, sosiale medier, kommentarer, feed, profilsider, studentresponssystem, m.m. 6. BRUKEROPPLEVELSE Hva møter brukeren på læringsplattformen? Hva motiverer/trigger brukeren til å oppsøke systemet?* Brukervennlighet (Usable) Systemet må være enkelt og intuitivt å bruke og aller helst skal ikke brukeren tenke på at han/hun skal gå til institusjonens LMS, men til det stedet man lærer noe og tilegner seg kunnskap. 4

5 Tilgjengelighet (Accessible) Læringsmiljøet må med dette være plattformuavhengig og du skal som student kunne løse de aller fleste oppgaver fra en mobilenhet. Nyttig (useful) Plattformen er stedet man tilegner seg kunnskap i. Personifisering av det digitale læringsmiljøet. Studenter må få en enhetlig oversikt over program, emner, todos, kommunikasjon, kalender hele sitt digitale læringsliv. Undervisere må ha noe tilsvarende, men samlede og aggregerte oversikter over aktiviteter i emner det undervises i. Troverdig (Credible) Studentens aktiviteter/oppgaver/arbeid må samles og struktureres rundt studenten slik at studenten kan se porteføljen sin. Porteføljen er korrekt. Verdiful (Valuable) Aktivitetene som kan utføres i LMSet understøtter lærings- og undervisningsprosessen og øker produktiviteten. Lettfunnet (Findable) Læringsplattformen må være sentrert rundt den enkelte studenten. Studenten må kunne personliggjøre sine omgivelser og kunne samle og administrere egne grupper av medstudenter enten fra emnene de tar eller knytte kontakter på tvers av emner/program/fakultet osv. Tiltalende (Desirable) Plattformen bør ha en enkelt, brukervennlig grensesnitt. *Beskrivelsen under brukeropplevelse baserer seg på Peter Morville UserExperience Honeycomb,

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Digitalt læringsmiljø

Digitalt læringsmiljø Digitalt læringsmiljø...veien videre SUHS 5. November 2015 Hva har vi hørt? Foreleseren ønsker å prøve nye ting (men med en plan) Gjenbruk av læringsressurser Flipped Classroom Studenter er forskjellige

Detaljer

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS-administrator i går, i dag og i morgen UiA / SUHS-Trondheim 5/11-2014 Claus Wang LMS - hva er det? WIKIPEDIA: «En digital læringsplattform (ofte omtalt som forkortelsen LMS) er et system for å administrere

Detaljer

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS E-læring hvordan? Det er mange forskjellige metoder og former Disse kan tilpasses de ulike behov bedriften har For å få best utbytte kan en benytte flere virkemidler Det kan lages moduler som bruker går

Detaljer

FlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016

FlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016 FlexDLM USITs ledelse 13. desember 2016 Mål med FlexEx Fleksibilitet i vurderingsformer Brukervennlig for studenter og ansatte Samme løsninger i undervisning som under eksamen Standardisere og effektivisere

Detaljer

Vurdering av læringsplattformer

Vurdering av læringsplattformer Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer

Detaljer

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 5 2014

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 5 2014 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 5 2014 Tidspunkt: 27. august 2014, Kl. 09.00 12.00

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: Digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.0.016 Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere

Detaljer

«Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp

«Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp «Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp - Hvordan få oversikt over hva som finnes i markedet, og hvordan formidle våre behov til markedet? Deltakelse

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett DigitalCa en komplett skoleplattform Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett er mulighetenes plattform! Enkelt og framtidsrettet Med vår fleksible nettbaserte læringsplattform, er det enkelt å drifte

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring Erfaringer fra prosjektet Fleksibel undervisning for campusstudenter Før vi starter, her er en liten oppvarmingsøvelse Gå til siden: http://app.one2act.com

Detaljer

#fremmedspråksenteret

#fremmedspråksenteret #fremmedspråksenteret Smart læring kan endre læringsprosessene i fremmedspråk. Hva om vi deler mer? Språkkonferanse Tromsø 24. september 2015 Inger Langseth, PLU, NTNU MOOCs fronter utviklingen Visualiserer

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning, UiB IT-Forum, 4.04.02 (Knut.Aslaksen@uib.no) Arena Sanddekket kampplass i sentrum av et romersk

Detaljer

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø Mandat og prosjektskisse: UiO digitalt læringsmiljø Prosjekteier: Johannes Falk Paulsen, Enhet for lederstøtte Prosjektleder: Svein Harald Kleivane, Seksjon for digital medier i læring, USIT 1. Bakgrunn

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring Teknologi som støtte for læring Universell utforming av læring og undervisning omfatter mer enn det som foregår i undervisningssituasjonen. Det innebærer

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

Din guide til en ledende digital læringsplattform

Din guide til en ledende digital læringsplattform Din guide til en ledende digital læringsplattform itslearning: Hvem er vi? Vi har over 7 millioner aktive brukere over hele verden. Hva er det som gjør at alle disse skolene og universitetene velger akkurat

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

Velkommen v/tina Lingjærde

Velkommen v/tina Lingjærde FS-kontaktforum Velkommen v/tina Lingjærde 1 Innhold Presentasjon av CERES Tjenesteorganet Digitaliseringsstrategien 2 CERES Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier National

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver Digitale læringsressurser for skriving og lesing Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver Plan for dagen Innledning om bruk av nettbrett i skolen Utprøve og vurdere læringsressurser/apper Dele vurderinger og erfaringer

Detaljer

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering

Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Introduksjon 2: Hvordan arbeide med universell utforming av undervisning og vurdering Utforming og tilrettelegging av studiet undervisningssituasjonen I utformingen av emne må faglærer forstå hva som skal

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN IKT for lærere 1 Digital kompetanse etterspørres hos lærere. Gjennom dette studiet vil du lære mye om det å bruke IKT i undervisning og læring. Du får erfaring med utvikling av læringsressurser for

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

Tips og triks i it s learning

Tips og triks i it s learning Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Draftit Privacy Personvern på en enkel måte

Draftit Privacy Personvern på en enkel måte Records Draftit Privacy Personvern på en enkel måte Records Draftit Privacy Personvern i Fokus Vi blir stadig mer digitale i alt vi foretar oss. Derfor er vi også blitt mestere på å samle inn og utlevere

Detaljer

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) www.aitel.hist.no/~svendah/

Detaljer

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Viste du at: En innføring i bruk av Skype for Business Online Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere? Skype for Business kan kommunisere med vanlig Skype? Skype for Business leveres

Detaljer

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell

Forprosjektrapport. Universelt LæringsVerktøy (ULV) Å lage en læringsplattform som tilfredsstiller alle krav til universell Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Oppgave: utforming Periode: Gruppemedlemmer: Hafnor Prosjektgruppe: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Nettside for gruppa: Universelt LæringsVerktøy (ULV)

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Blackboard learn. Informasjon til studenter på emner i høsten 2016

Blackboard learn. Informasjon til studenter på emner i høsten 2016 Blackboard learn Informasjon til studenter på emner i høsten 2016 Bakgrunn Høsten 2014 startet NTNU prosessen med anskaffelse av nytt e-læringssystem (els) Utgangspunktet var et ønske om et els som: Legger

Detaljer

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015 itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere Aktiviteter August 2015 Aktiviteter Aktiviteter opprettes gjennom en plan som er knyttet til en periode i itslearning. Dette skal skje i et samarbeidsfag.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket Planer om læringssenter Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket 22.10.14 NMBU Universitetsbiblioteket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NMBU Ca 5200 studenter Ca 1700 Ansatte Ca 70 Doktorgradskandidater

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

Om ulike typer videoressurser i undervisningen Om ulike typer videoressurser i undervisningen NVU-konferansen Bergen 13.-14. mars 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Hensikt med presentasjon Bli kjent med tre typer videoressurser Forstå

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett

Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett Interaktiv PDF som metodikk i sykepleieutdanning på nett En ny måte å utvikle e læring med multimedialt innhold som et PDFdokument, publisert i

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0

Detaljer

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:

Detaljer

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010

Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no. En del av prosjektet ASSESS2010 Hugo Nordseth, hugo.nordseth@hint.no Robin Munkvold, robin.munkvold@hint.no Sonja Ekker, sonja.ekker@hint.no En del av prosjektet ASSESS2010 Mål Evaluering Innhold Rammefaktorer Forutsetning Arbeidsmetoder

Detaljer

Nettstudent 2017 viktig info

Nettstudent 2017 viktig info Nettstudent 2017 viktig info Studiestart Det er ikke et spesifikt studiestartprogram for nettstudentene. Du er hjertelig velkommen til ordinær studiestart på campus Narvik dersom du har anledning. I forbindelse

Detaljer