Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Thoralf Åge Røen Leiar AP Frode Pletten Nestleiar H Bente Karin Isdahl Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Varamedlemar Funksjon Representerer Britt Lise O. Volden Varamedlem AP Bjørg Karin Tislevoll Varamedlem H Solfrid Sandvik Bø Varamedlem KRF Geir Arne Solbakken Varamedlem SP Konrad Westvik Varamedlem FRP Thoralf Åge Røen Leiar Kristin Meland Utvalssekretær Side1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 17/15 PS 18/15 PS 19/15 PS 20/15 PS 21/15 Godkjenning av protokoll Meldingar Saker handsama etter delegering Leksehjelp i grunnskulen Revidering av vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune PS 22/15 Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen 2015 PS 23/15 Kjøp av utleigehusvære for å rekruttera legar til kommunen. PS 24/15 Gjennomgang av ressursbruk på pleie- og omsorg PS 25/15 Etablering av interkommunale akutte døgnsenger (KAD) - godkjenning av hovudprosjekt PS 26/15 Sommarfullmakt 2015 PS 27/15 Ymse Side2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 17/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 18/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Kontrollrapport frå Securitas for Spar Kontrollrapport frå Securitas Rema 1000 Kontrollrapport frå Securitas Joker Status Helsesenter pr. mai 2015 Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for oppvekst og omsorg tek meldingane til vitande. Atle Tornes Rådmann Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / /2015 G20 Anne Berit Hovstad Johansen Til: Formannskapet Helsesenter status pr. mai 2015 Viser til førre møte i formannskapet der denne saka vart sett på dagsorden igjen. Administrasjonen har teke tak for å få avklart om lokala til tidlegare tannklinikk med tilstøytande areal i FBB, heile fløyen har plass nok til eit legesenter. Me gjekk ut med førespurnad på pristilbod til 3 firma i høve ei vurdering av areal til legesenter; med bl.a. slik tekst: Fitjar kommune vurderer å nytta ein del av eksisterande byggmasse ved Fitjar bu- og behandlingssenter til legesenter for tre legar med 2 støttepersonell. Areala har til no vore nytta mellom anna som tannlegekontor og kontor. I denne samanheng ønskjer Fitjar kommune tilbod på bistand til: 1. Utarbeide teikningar for arealet og gjere ei vurdering av om areala er eigna til føremålet. Det skal leggjast særskilt vekt på: o Universell utforming o Effektiv pasienthandsaming o Arbeidstilsynet sine krav til arbeidsmiljø og arbeidsplassar o Krav til lydtettleik for å trygga helseopplysingar 2. OPSJON Ei vurdering av kostnadar knytt til ombygging av areala til legesenter Det var og nokre tilleggspunkt. Fristen for å koma med tilbod var , med frist til å gjera jobben ferdig innan utgongen av mai. Det er kome inn 1 tilbod innan fristen. Jfr. møteplanen vil me kunna leggja fram resultatet av dette arbeidet til neste møte i formannskapet, og vil då ha eit grunnlag for å utelukka eller gå vidare med dette prosjektet. Me er og i gong med å sjå på eit romprogram for eit helsesenter, viss me skal vidare med andre alternativ for eit utvida helsesenter. Med helsing Anne Berit Hovstad Johansen Helse- og sosialsjef Side15

16 Side16 Side 2 av 2

17 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/7 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Saker handsama etter delegering Utval sak Utval Møtedato 19/15 Utval for Oppvekst og omsorg Følgjande saker er handsama etter delegering: DS 19/15 Søknad om parkeringstillatelse DS 20/15 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester. DS 21/15 Vedtak om vederlag for kommunale helse- og omsorgstenester. DS 22/15 Skjenkeløyve for einskildhøve - Fitjar kultur- og idrettsbygg AS, org.nr DS 23/15 Går ut DS 24/15 Svar på søknad om kommunal bustad DS 25/15 Parkeringsløyve for rørslehemma - søknad DS 30/15 Vedtak og svar på søknad om loopedtimar DS 31/15 Vedtak og svar på søknad om logopedtimar DS 32/15 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ***** for våren 2015 og for skuleåret DS 33/15 Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning for ***** for våren 2015 og for heile skuleåret Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg tek delegeringssakene til vitande. Atle Tornes Rådmann Side17

18 Fitjar kommune Arkivkode: A20 Saksmappe: 2015/475 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: Leksehjelp i grunnskulen SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 20/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Notat - Leksehjelp Bakgrunn: Lovfesta rett til leksehjelp i skulen vart innført for trinn frå august Frå fekk ein ei endring i opplæringslova som gjev skuleeigar rett til å avgjera kva for trinn i grunnskulen som skulle ha leksehjelp. Lovendringa kom i ferien og ein valde då å vidareføra tidlegare ordning med leksehjelp frå trinnet i skuleåret 2014/15. Skulekontoret utarbeidde eit notat som har vore ute til høyring i råd og utval ved fleire av skulane (vedlegg). Vurdering: Notat leksehjelp greier ut om evalueringa av leksehjelpa slik den har vore organisert fram til i dag og seier noko om forsking knytt opp til lekser. Ein søkte med dette å løfta debatten om leksehjelpa. Fleire kommunar har gått over til å gje leksehjelpa på høgare trinn. Dette gjeld Bømlo (4.-7.trinn), Etne (5.-8.trinn) og Kvinnherad (4.-7.trinn). Desse syner til god erfaring med dette frå skuleåret som gjekk. Sveio har fristilt sine skular førebels og Stord innfører leksehjelp frå 5.-7.trinn frå hausten Å gje leksehjelpa på eit høgare trinn vil vera i tråd med det som vert peika på i NOVA-rapporten (sjå vedlegget) der ein har vurdert at leksehjelp har lite utjamnande effekt på dei lågare trinna, men at den kan ha det på høgare trinn. Det vil også vera i tråd med dei innspela ein har fått: I høyringsuttalane frå skulane har det kome følgjande innspel: Øvrebygda: SU: 1. Me ynskjer at leksehjelpa vert lagt til 3.-7.klasse med ulike dagar for småskulen og storskulen. 2. Det må leggjast til rette for nok pedagoghjelp for å ivareta kvaliteten på leksehjelpa. Sælevik: Personalet: Me ynskjer at leksehjelpa vert gjeve på 5.-8.trinnet Elevråd: Me ynskjer at leksehjelpa vert gjeve på 5.-7.trinnet Skulane i Fitjar er svært forskjellige, då ein har ein skule med heilt andre føresetnader en dei to mindre skulane. Ein legg difor opp til at dei tre skulane organiserer leksehjelpa i samsvar med dei lokale behova på skulen. Dei må då organisera leksehjelpa slik at det vert gjeve den hjelpa som er i tråd med lovverket m.o.t antal timar pr veke, innhald i leksehjelpa og i samarbeid med heimen. I vedlegget kjem det også fram at lekser har størst effekt om det er; repetisjon av kjent stoff, av eit moderat omfang og stoff som på førehand er gått gjennom av læraren. Ei flytting av leksehjelpa vil ikkje føra til auke i ressursbruken, før ein ev. vurderer å flytta den til u- trinnet. I dei økonomiske føresetnadane ligg det inne at det skal nyttast midlar tilsvarande Side18

19 fagarbeidarløn til dette arbeidet, og ikkje lærarløn. Vurderer ein å leggje leksehjelpa på u-trinnet vil det vera trong for meir fagleg kompetanse enn ein fagarbeidar har. I inneverande budsjettår fins det ikkje ressursar til det. Leksehjelp utløyser ikkje ressursar til skyss, slik at dei elevane som har trong for det må foreldra ordna skyss for på eiga hand. Framlegg til vedtak: Skulane organiserer leksehjelp etter dei lokale behov frå 1.-7.trinn, slik det går fram av saka. Atle Tornes Rådmann Side19

20 Leksehjelp Fitjar kommune Leksehjelp i grunnskulen Korleis organiserer me dette i Fitjar for framtida? Sommaren 2014 kom endring i opplæringslova som gjer at kommunen har fått fridom til å leggja leksehjelpa på det trinn ein måtte ønske i motsetning til før der den skulle liggje på 1.-4.trinn. Føremålet med leksehjelpsordninga er å gje Nokre av funna frå denne rapporten: Skular som ikkje hadde leksehjelp frå før og innførte ordninga med høg deltaking, har ei lita betring resultata på nasjonale prøvar. Leksehjelpa har ikkje greidd å Leksene må vere fagstoff som er gjennomgått på førehand av læraren på skulen. Altså kjent stoff- Leksene må ikkje ha for høg vanskegrad. Eleven må ha høve til å utføra det på eiga hand- Det må vera eit moderat omfang. Opplæringslova 1A-1.Leksehjelp i grunnskolen Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa. Leksehjelpa er ikkje ein del av opplæringa til eleven, men skal sjåast i samanheng med opplæringa. Leksehjelpa skal gi eleven hjelp med skolearbeidet. elevane støtte i læringsarbeidet, meistringskjensle, gje rammer for sjølvstendig arbeid, samt bidra til å utjamna sosiale skilnader. Evaluering av ordninga som har vore: NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) leverte ein rapport der dei evaluerte leksehjelpa etter innføringa. utjamna sosiale skilnader og på einskilde skular har ein også funne at dei sosiale skilnadane har auka. Foreldra er delte i synet på korleis dei svake elevane får hjelp og på kompetansen til dei som utfører leksehjelpa. Både foreldre og skular (lærarar og Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast. Kommunen pliktar å informere foreldra om retten til leksehjelp og tilbodet som gis. Kommunen pliktar å sørgje for at elevane har eit godt psykososialt miljø i leksehjelpa som fremjar helse, trivsel og læring. Dersom ein tilsett har kunnskap eller mistanke om at eleven sin rett ikkje blir oppfylt skal den tilsette undersøkje saka, varsle kommunen og om nødvendig og mogleg sjølv gripe inn. Eleven og foreldre kan be om tiltak Side20

21 skuleleiarar) var kritiske til leksehjelp på 1.trinn og meir positive til leksehjelp lenger opp i klassetrinna. Barn av innvandrarforeldre nyttar leksehjelp i høgare grad en etnisk norske. Dei viktigaste funna er nok at ein ikkje har greidd å utjamna sosiale skilnader, samt kritikken mot å gje hjelpa på dei lågaste trinna. (Seeberg, Seland, & Hassan, 2012) Kva seier forsking om effekten av lekser? Thomas Nordahl (Høgskulen i Telemark) har samla ein del internasjonal forsking og seier at lekser har ein positiv læringseffekt: «Elever som gjennom 10.års grunnskole har fått og gjort lekser, ligger i snitt nesten et år foran i læring i fag sammenlignet med de elevene som ikke har fått hjemmearbeid» Likevel er det nokre vesentlege føresetnader som må vera til stades for at lekser skal ha ein positiv effekt på læring, seier Nordahl: - Leksene må vere fagstoff som er gjennomgått på førehand av læraren på skulen. Altså kjent stoff - Leksene må ikkje ha for høg vanskegrad. Eleven må ha høve til å utføra det på eiga hand - Det må vera eit moderat omfang det finnast ikkje dokumentasjon på at di meir tid ein nyttar på lekser di betre læring. Vidare har ein god dokumentasjon på at foreldra si støtte, engasjement og hjelp til barna sin skulegong har svært god effekt på eleven si læring. Ein treng ikkje forstå matematikken på 10.trinn, seier Nordahl, men ein kan legge til rette, oppmuntre og involvera seg i form av å m.a. sikre at det blir sett av tilstrekkeleg tid, faste tidspunkt, avgrense mediebruken medan ein gjer lekser. (Artikkel i Hamar arbeiderblad ) Marte Rønning (SSBforskar): Viser til forsking som også seier at det må være repetisjon av noko dei alt har lært på skulen, for elevane skal få utbyte av leksene. «Alternativt må det være noe som setter de i læringsmodus, og gjør at de får lyst til å lære om et nytt tema som de skal gjennomgå neste uke. Dette kan gjøres ved at de skal sjekke opp i et tema, eller at de skal ta med noe på skolen.» Gutar og jenter: Saman med ein forskar ved NTNU har ho studert effekten av lekser på skuleresultata til niåringar ved å ta utgangspunkt i data frå seksten OECD-land. Gjennomgangen viser at norske elevar lærer av leksene dei får, men at det er jentene som trekk opp snittet. Gutene derimot, har svært dårlig utbytte av lekser i skulen. At lekser kan bidra til større skilnader mellom elevane avhengig av heimebakgrunn, har også støtte i forsking. «Opptur og nedtur» (Grønmo & Onstad, 2013) Elever med velutdannete foreldre tjener på at det blir gitt lekser - velutdannete foreldre synes å hjelpe elevene mer med leksene - lekser kan derfor bidra til å forsterke forskjellene mellom elevene. (Rønning, 2011) Satsingen på leksehjelp skulle bidra til å utjevne slike forskjeller, men her har forskning pekt på at det ikke er de elevene som trenger det mest, som bruker denne hjelpen. Det er eit gjennomgåande trekk at Finland føl opp Side21

22 leksene på ein anna måte enn i Norge og Sverige. Det finns många teorier kring varför Finland lyckas bättre, men det vi ser i våra data är framför allt skillnader i uppföljningen av läxorna. I Finland används läxorna aktivt i klassrummet för att öka lärandet, en markant skillnad mot i Sverige och Norge, säger Liv Sissel Grønmo, första amanuens vid Institutt för lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, til SVD (Grønmo L. ) Norske og svenske lærere retter elevenes lekser og gir dem tilbakemelding mer enn det lærerne i Finland gjør. (Grønmo L. ) Tidligere norske TIMSSrapporter har pekt på at undervisningen i Norge og Sverige preges av mye vekt på individuelle arbeidsformer (elevene sitter for seg selv og løser oppgaver), mens mange andre land legger mer vekt også på mer kollektive arbeidsformer som diskusjon i klassen. (Grønmo & Onstad, 2013) Kva må takast omsyn til? Ulike alternativ for leksehjelp i Fitjar. Det er såleis fleire ting som lyt drøftast når ein no skal sjå på leksehjelpa lokalt. Ein lyt kanskje sjå på innhaldet i leksene, omfang, tilpassing og oppfølging? Særleg dersom ein vel å leggja leksehjelpa på høgare trinn. Mykje av forskinga peikar på at ein har lite tru på og liten effekt av, leksehjelp på 1.trinn, medan NOVArapporten konkluderer med mogeleg effekt på høgare trinn. Vidare lyt ein sjå på organiseringa av leksehjelpa lokalt. Oslo og Bergen har teke avgjerd om å leggja tilbodet til mellomtrinnet. Hjå nabokommunane våre varierer det. Nokon har behalde ordninga som før. Nokre har latt det vera opp til den einskilde skule og nokre har flytta det til mellomtrinn. Ein veit også at nokre skular har leksehjelp på u-trinnet der frivillige stiller opp (pensjonistar), men det er ulik praksis innafor kommunen. Me vil i det vidare skissera tre alternativ til løysingar på framtidig leksehjelpsordning i Fitjar. Alternativ 1 Dagens tilbod. Elevane ved 1.-4.trinn får tilbod om 8 timar leksehjelp pr veke, fordelt med t.d 2 t pr trinn eller ein auke oppover i trinna. Tilbodet vert gjeve av assistentar ved skulane og gjev rett til fråtrekk i SFObetalinga, for dei som nyttar denne. Alternativ 2 Leksehjelp på 4.-7.trinn. Samtidig kan det vera ein kan ha noko fleire born pr vaksen grunna alder og modning, dersom leksene er tilpassa elevane. Fleire kommunar har gått over til å gje tilbodet på t.d 4 7 trinn (2 t pr veke pr trinn). Nokre har sett inn litt lærarressurs og nokre nyttar framleis assistent. Det er ønskeleg med innspel Skulekontoret vil med dette notatet løfta leksedebatten, samt få innspel til politikarane når ein skal vurdera å gjera endringar på leksehjelpa i kommunen. Side22

23 Lovverket opnar for fleire ulike løysingar, men økonomi kan setja grenser for nokre variantar. Det er viktig med alle typar innspel og frå fleire hald. Både foreldre, elevar og tilsette er velkomne til å koma med innspel. Me ønskjer innspel både om leksenes innhald, og om når den eventuelt vil ha best effekt på elevane si læring. Saka kjem opp i utvalet på vårparten. Målsetjing er at eventuelle nye leksehjelpordning skal koma i gong skuleåret 2015/2016. Budsjett for inneverande år legg ikkje opp til noko auke i ressursbruk til leksehjelpa. Siterte verk Grønmo, L. S., & Onstad, T. (. (2013). Opptur og nedtur - Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige. Oslo: Akademica. Grønmo, L. (u.d.). Udir. Hentet Januar 18, 2015 fra Upload/Kalender/Fag konferanse/kap.%206 %20Lekser%20til%20 Udir.pdf Seeberg, M. L., Seland, I., & Hassan, S. C. (2012). "Litt vanskelig at alle skal med" Rapport: Evaluering av leksehjelpstilbudet trinn. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Tilbakemelding på e-post til skulekontoret innan: Skulekontoret Fitjar kommune jora@fitjar.kommune.no og krsk@fitjar.kommune.no Sælevik skule Øvrebygda skule Rimbareid skule Utdanningsforbundet FAU og elevråd ved skulane Ungdomsrådet Andre interesserte Side23

24 Fitjar kommune Arkivkode: A10 Saksmappe: 2008/465 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: SAKSFRAMLEGG Revidering av vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 21/15 Utval for Oppvekst og omsorg Kommunestyret Vedlegg: Reviderte vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune. Artikkel: Mislighold av barnehageavgift. Kommunal økonomi, januar 2015 Bakgrunn: Frå 1.mai 2015 er det gjort ei endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar. For å sikra at kommunen driv i tråd med lovkrav har ein gjort endring i vedtektene. Vurdering: Vedtektene må endrast grunna regelendring i ny forskrift. Endringa omhandlar retten til reduksjon i foreldrebetaling for barnehageplass. Forskrifta seier at ingen hushald skal nytta meir enn 6% av inntekta si til å betala for barnehageplass. Målet med forskriftsendringa er å laga ein sosial profil på foreldrebetalinga i barnehage og legge til rette for at fleire får høve til å nytte barnehageplass gjennom å senke prisen for barnehage for familiar med låg inntekt. Endringa er gjort i punkt 10 i vedtektene, samt i punkt 11 som omhandlar misleghald av foreldrebetalinga. Når det gjeld punkt 11 har ein ikkje hatt tydlege nok rutinar for å handtera misleghald av foreldrebetaling. Slik vedtektene no er utforma gjev kommunen eit tydleg signal til føresette i høve rettar og plikter. Barnets rett til barnehageplass vert ivareteken jf barnehagelova. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Reviderte vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar vert godkjende slik dei ligg føre i saka. Atle Tornes Rådmann Side24

25 Reviderte vedtekter for kommunal barnehage i Fitjar kommune. 1. Eigartilhøve Fitjar kommune står som eigar av den barnehagen som desse vedtektene omfattar. Utval for oppvekst og omsorg har ansvar for forvaltinga og tilsynet med barnehagen. Det daglege ansvaret for drifta er delegert til styrar for barnehagen. Barnehagen skal drivast i samsvar med Lov om barnehage med forskrifter, lokal barnehageplan, plan for barnehagen og elles kommunale vedtekter og anna relevant lovverk. 2. Føremålet Frå 1 Lov om barnehager: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3. Innhald Frå 2 Lov om barnehager 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten Side25

26 4. Barn og foreldremedverknad 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. I Fitjarstølane barnehage er samarbeidsutvalet sett saman av ein forelder/føresett, ein av dei tilsette og eit medlem frå Utval for oppvekst og omsorg. Styrar er sekretær utan stemmerett, men med uttalerett. 5. Opptaksmynde Rådmannen har mynde til å ta avgjerder innafor barnehagelova vedrørande opptak av barn i barnehage. Opptak i barnehage er delegert til barnehagekonsulent i samarbeid med styrar. Barnehagekonsulent har det praktiske ansvaret for gjennomføring av samordna opptak kommunen. Rådmannen er klageinstans. Klagefrist er 3 veker frå ein mottek melding om vedtak. 6. Opptakskrets Barn frå heile kommunen tilhøyrer opptakskretsen til den kommunale barnehagen. Barn frå andre kommuner kan få plass dersom det er ledige plassar etter opptak. Kommunen er pålagt å tilby alle ettåringar fødde før barnehageplass ved hovudopptaket pr 1.august jf: 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Opptak av barn går føre seg heile året, men plassane for hovudopptak vert lyst ut i februar. Søknadfristen er 1. mars kvart år. Dei som ynskjer å byta Side26

27 barnehage, må søkja på nytt ved hovudopptak. Dersom ein ynskjer endring av plassen internt i barnehagen fyller ein ut skjema i gjeldande barnehage. Styrar stadfestar plass og opphaldsbetaling. 7. Opptakskriterie 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. 13. Prioritet ved opptak Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage Utanom hovudopptak tek styrar inn barn etter kvart som det er ledige plassar. Styrar tek hensyn til alder, gruppesamansetning, søsken. 8. Opphaldstid Når eit barn får plass, får det behalda plassen til den vert oppsagt av føresette. Føresette til alle barn som byrjar i barnehage må levera ei erklæring om barnet si helse før barnet tek til i barnehagen, jf Lov om barnehage 23. Ein gjer særskild merksam på: 23. Helsekontroll av barn og personale Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. I bruksåret gjeld ei oppseiingstid på 1 månad frå den 1. i påfølgjande månad. Oppseiinga skal gjerast skriftleg til barnehagen. Permisjonar i løpet av bruksåret vert vanlegvis ikkje gjeve, men det kan vurderast i særskilde høve. Permisjonen skal følgja bruksåret/barnehageåret som er frå august til og med juli. Søknad må sendast på skriftlig til styrar/leiar i barnehagen der barnet har plass. Styrar si avgjerd kan påklagast til rådmannen jf. Forvaltningslova. 9. Foreldrebetaling Foreldrebetaling for ein barnehageplass skal ikkje setjast høgare en maksimalgrensene jf Lov om barnehagar og forskrift til foreldrebetaling i barnehagar 1. Maksimalgrensa vert fastsett i Stortinget i samband med årleg budsjettvedtak. Søskenmoderasjonen vert 30 % for barn nr 2 og 50 % for barn nr 3 eller fleire. Betaling for kost kjem i tillegg. Side27

28 10. Låg betalingsevne Frå har hushaldningar med låg betalingsevne rett på redusert foreldrebetaling. Hushaldninga skal ikkje betala meir enn 6 % av inntekta si for ein barnehageplass. I 2015 er den samla foreldrebetalinga for ein barnehageplass kr ,-. Regelverket for denne ordninga finn du her: s=bhg3. Søknadsskjema og informasjon ligg på kommunen si heimeside. Døme: Dersom hushaldninga har ei samla skattepliktig kapital og personinntekt på kr ,- skal ikkje foreldrebetalinga utgjera meir enn kr ,- * 6 % = kr ,-. Med 11 betalingsmånadar vert foreldrebetalinga pr. månad kr 1.691,-. Søskenmoderasjonen vert 30 % for barn nr 2 og 50 % for barn nr 3 eller fleire. 11. Misleghald av foreldrebetalinga: Når foreldra skriv under på at dei tek imot barnehageplassen aksepterer dei også at dei skal betala for denne. Dette vert å rekna som eit kontraktsrettsleg grunnlag. Manglande foreldrbetaling vert å rekna som eit kontraktsbrot. I slike saker har Fitjar kommune følgjande prosedyre. a) Ved mangel på foreldrebetaling tilsvarande 2 månadlege innbetalingar vert føresette kalla inn til ein bekymringssamtale. Her prøver ein å finna ei løysing for nedbetaling av gjelda. Ein sjekkar også om manglande betalingsevne skuldast forhold som bør utløysa støtte frå kommunen. b) Dersom misleghaldet held fram og det manglar foreldrebetaling tilsvarande 3 månadlege innbetalingar mistar barnet barnehageplassen. Samstundes set kommunen i verk rettsleg inndriving av uteståande jf. inkassolova 10. Ein gjer merksam på innhaldet i barnehagelova 12a, 1 ledd som omtalar barn sin rett til barnehageplass. Eit barn som misser plassen sin i løpet av barnehageåret grunna misleghald av foreldrebetalinga har etter lova rett på ny plass ved opptak til nytt barnehageår. Punkt b ovanfor trer i kraft etter 1 månad dersom tidlegare uteståande innbetalingar ikkje er gjort opp. 12. Godkjenning og areal: Barnehagen er godkjend for 45 plassar og driv til ei kvar tid innnfor rettleiande arealnorm som er 4 m2 for born over tre år og om lag 1/3 meir for barn under tre år. Uteområdet er også i tråd med rettleiande norm. 13. Opningstider Opningstida i kommunal barnehage er frå kl.0645 til Ferielukking: Den kommunale barnehagen har 4 veker ferielukking, hovudsakleg i juli månad. Barnehagen er stengt på Laurdagar, julafta og planleggingsdagar. Side28

29 Nyttårsafta og onsdag før skjærtorsdag stengjer barnehagen klokka Sjå elles barnehageruta for den einskilde barnehage. 14. Vedtekter Endring av desse vedtektene må godkjennast av kommunestyre etter framlegg frå utval for oppvekst og omsorg. Side29

30 Side30

31 Side31

32 Fitjar kommune Arkivkode: A29 Saksmappe: 2015/480 Sakshandsamar: Kristin Skare Dato: SAKSFRAMLEGG Plan for kompetanseutvikling i grunnskulen 2015 Utval sak Utval Møtedato 22/15 Utval for Oppvekst og omsorg Vedlegg: Plan for kompetanseutvikling i skulen valitet.pdf Bakgrunn: Fitjar kommune sin kompetanseutviklingsplan er ei vidareføring av førre plan, men med nokre nye tiltak. Planen byggjer på strategien «Kompetanse for kvalitet » og må forankrast politisk for å få ut dei statlege midlane. Vurdering: "Kompetanse for kvalitet - strategi for vidare og etterutdanning " er Kunnskapsdepartementet si vidareføring av Kompetanse for kvalitet. Denne strategien har dei seinare år vorte grunnlaget for eit varig system med vidareutdanning av pedagogisk personale i grunnskulen. Den statlege satsinga har som overordna mål å styrka elevens læring og motivasjon i grunnopplæringa ved å auke lærar og skuleleiars kompetanse. Kompetanseutvikling er i tillegg et lokalt ansvar som skal vera forankra i lokale behov i den einskilde kommune og på den einskilde skule. Kvalifisering av lærarar og assistentar må vera kontinuerleg prosess då krav til fagleg og metodisk undervisningskompetanse stadig aukar. I opplæringslova står det: 10-8.Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Tidlegare fekk kommunane tildelt kompetansemidlar gjennom tilskot frå Fylkesmannen. Desse midlane er no trekt inn og samla inn under ungdomsskulesatsinga Gnist. Her har Rimbareid skule meldt si interesse for å delta frå hausten Satsingsområda vert klasseleiing. Gjennom den nasjonale satsinga kompetanse for kvalitet får kommunane tilskot til vidareutdanning for lærarane. I dei fleste tilfella får lærarane løn i 37,5 % av stillinga si for å gå på vidareutdanninga. I faga naturfag og matematikk dekkar tilskotet kr ,- nesten vikarutgiftene. For resten av fagfelta må kommunane sjølv dekka inn vikarutgifter for kvar lærar tilsvarande om lag kr ,-. Den enkelte kommunen må i alle alternativa dekka kostnadar til reise, opphald, faglitteratur m.m. (Om lag kr ,- pr. lærar) Fitjar kommune gjev dette året 3 tilsette tilbod om vidareutdanning på statleg/kommunal avtale. Skulebasert kompetanseutvikling var svært vellukka gjennom prosjektet vurdering for Side32