«Hva vi ikke må overse» Systematisk undersøkelse og behandling av akuttpasienten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Hva vi ikke må overse» Systematisk undersøkelse og behandling av akuttpasienten"

Transkript

1 «Hva vi ikke må overse» Systematisk undersøkelse og behandling av akuttpasienten Jan Erik Nilsen Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) og Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus HF Legevaktskonferansen 2011

2 Innhold Systematisk undersøkelse og behandling av den akutt syke pasient Sepsis og meningitt Lungeemboli Aortaaneurysme og aortadisseksjon Noen kjepphester Kurs

3 Komponenter i den akuttmedisinske håndteringen 1 Kategoriserepasienten: Syk, skadet, kombinasjon? (Betydning for videre håndtering) Identifisere og behandle umiddelbart livstruende tilstander Problemer med luftvei, åndedrett, sirkulasjon (A, B, C) Beslutte prioritet Umiddelbar behandling, umiddelbar transport («load and go») Fortsette undersøkelse og behandling på stedet, planlegge transport

4 Sykehistorie Medisinsk håndtering - komponenter 2 Klinisk undersøkelse, måling av vitale parametere - Respirasjonsfrekvens, puls, hud, pupiller, blodtrykk, (SpO2) Undersøke med henblikk på andre livstruende tilstander, differensialdiagnoser(basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse) Gi kontinuerlig medisinsk behandling, inkludert medikamentell behandling og aktuelle avanserte tiltak

5 Medisinsk håndtering - komponenter 3 Kontinuerlig monitoreringav den kliniske tilstanden og effekten av terapeutiske tiltak Kommunikasjonmed mottakende personell/ institusjon Dokumentasjon

6 Systematisk undersøkelse og A Airway/ Luftvei behandling B Breathing/ Respirasjon C Circulation/ Sirkulasjon D Disability/ Nevrologi E Exposure and Environement/ Full avkledning/ Omgivelser (hypotermi er alltid en fare i Norge, uansett årstid)

7 Akuttmedisinsk algoritme Initial undersøkelse: ABCDE Iverksett livreddende behandling etter prioritet Evaluer effekt av tiltak Sekundær undersøkelse, differensialdiagnoser Reevaluering av ABC ved manglende effekt av tiltak Kontinuerlig medisinsk behandling og observasjon Beslutte og forberede transport

8 «Kritisk» pasient fysiologisk ustabil 1 Vurdering/ undersøkelse «Røde flagg» Førsteinntrykk Luftvei Kompromittert luftvei Apnéeller unormal/insuffisient respirasjon Pulsløs Nedsattbevissthet, greier ikke å holde fri/ beskytte egen luftvei Obstruktivelyder; stridor, snorking, gurgling Luftveisobstruksjon pga. tunge, brekning/ ventrikkelinnhold, sekreter, blod eller fremmedlegme

9 «Kritisk» pasient fysiologisk ustabil 2 Vurdering/ undersøkelse «Røde flagg» Respirasjon Apné Respirasjons frekvens< 8 eller > 30 Fraværende eller redusert respirasjonslyd Redusert/ ingen luftpassasje eller unormalt respirasjonsmønster Inndragninger, bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur

10 «Kritisk» pasient fysiologisk ustabil 3 Vurdering/ undersøkelse «Røde flagg» Sirkulasjon Mental/nevrologisk status Svak ellerfraværende perifere eller sentrale pulser Pulsfrekvens < 60 eller > 100 Uregelmessig puls Blek eller cyanotisk hud, negler, håndflater Åpner ikke øyne/fravær av spontane øyebevegelser Fravær av spontan bevegelse/ respons på smertefulle stimuli Ikke orientert for tid og sted Greier ikke å bevege fingre og tær på kommando

11 Sjekke A, B, C på 10 sekunder!

12

13 Et viktig verktøy i akuttmedisinen: Glasgowa coma skala (GCS) -I Øye respons(åpner): Spontan øyeåpning 4 Åpner øynene på tiltale 3 På smertestimuli 2 Ingen respons 1

14 Glasgowa coma skala (GCS) -II Verbalrespons: Orientert 5 Konfus 4 Enkle ord/inadekvate 3 Grynt 2 Ingen respons 1

15 Glasgow coma skala (GCS) -III Motoriskrespons: Adlyder kommando 6 Lokaliserer smerte (skyver bort det som gir smerte) 5 Avverge (trekker seg vekk fra smerter) 4 Fleksjon (reagerer på smertestimuli med fleksjon) 3 Ekstensjon (reagerer på smertestimuli med ekstensjon) 2 Ingen respons 1

16 Vurdere GCS (skala 3 15) Våkenpasient GCS 13 Liten/ moderatreduksjonibevissthet GCS 9-12 Alvorlig reduksjon i bevissthet/ bevisstløs GCS 8 Trenger luftveissikring før transport Observer endring over tid!

17 Pasient med nedsatt bevissthet?

18 Sepsis og meningitt

19 Sepsis Sepsis; fellesbetegnelse på et stort antall tilstander Pasienten er allment påvirket som følge av infeksjon Sepsisdiagnosen stilles klinisk Uspesifikke kliniske tegn Sykdomsutvikling (tempo og alvorlighet) avhenger bl.a. av: Primært infeksjonsfokus Alder Helsetilstand Mikrobiell etiologi Behandlingsmessige tiltak

20 Epidemiologi Utgjør ca. 1% av alle innleggelser i sykehus Insidens; ca. 150/ / år (økende) Dødelighetca. 13 % (Norge) Hver tredje pasient med sepsis utvikler Hver tredje pasient med sepsis utvikler alvorlig sepsis i forløpet

21 Mikrober som årsak til sepsis Etiologi Ikke entydige data om fordelingen Positive mikrobiologiske funn (som man tillegger betydning) hos 3/4 av sepsispasienter Mikrobevekst i blodkultur; 50 % Nyfødte(i første uke etter fødselen) Gramnegative intestinale stavbakterier Streptokokker serogruppe B Listeria monocytogenes Småbarns- og skolealder Pneumokokker Stafylokokker (Meningokokksykdom) Pasienter > 65 år Enterobacteriaceae

22 Definisjoner Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) Minst tre av følgende kriterier: Temperatur >38 C eller <36 C Pulsfrekvens >90/minutt Respirasjonsfrekvens >20/minutt eller PaCO 2 <4,3kPa Levkocytter > /l eller < /l eller >10% umodne former Bakteriemi Vekst av mikroorganisme i blodkultur Sepsis = Klinisk infeksjon og SIRS Alvorlig sepsis Sepsis med organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon Septisk sjokk Sepsis med vedvarende organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon Refraktært septisk sjokk Sepsis med hypotensjon > 1 times varighet til tross for adekvat væskebehandling og vasopressor

23 Behandlingsmål Sanere tilgrunnliggende infeksjon Lokalisere fokus Eventuell kirurgisk sanering Bevare organfunksjon Opprettholde vevsoksygenering Unngå komplikasjoner

24 Behandling av infeksjon Primærfokus (lokaliseres hos 3/4) Hyppigst: Luftveier Abdomen Urinveier Bløtvev Infiserte fremmedlegemer (f.eks. katetre) fjernes Valg av antibiotika; besluttes ut fra klinisk diagnose Alvorlig sepsis Start antimikrobiell terapi umiddelbart Administreres intravenøst i høye nok doser Bredspektret terapi Ukjent infeksjonsfokuset Ukjent mikrobielle etiologi

25 Initiale valg og dosering av antibiotikaved sepsis med ukjent utgangspunkt og etiologi Norsk legemiddelhåndbok Initial behandling: Benzylpenicillin 36 54mg/kg i.v. 4 og aminoglykosid* 5 7,5mg/kg i.v. 1 Mistenkt anaerob infeksjon; gi i tillegg: Metronidazol 500mg i.v. 3 Kontraindikasjon mot aminoglykosid/ penicillinallergi (unntatt straksallergi): Cefotaksim2g i.v. 3 eller ceftriaxon4g i.v. 1, ved mistenkt anaerob infeksjon i kombinasjon med metronidazol Straksallergi mot penicillin: Klindamycin mg i.v. 3 4 og aminoglykosid5 7,5mg/kg i.v. 1 a Ved behandlingssvikt Meropenem 500mg 1g i.v. 3 * Obs. nyrefunksjon

26 Organsvikt ved sepsis Organsvikt utvikles hos 1/3 av sepsispasienter Antall sviktende organer og graden av organsvikt er avgjørende for prognosen Type organsvikt Sirkulasjonssvikt (septisk sjokk) Respirasjonssvikt Nyresvikt Koagulopati

27 Akutt sirkulasjonssvikt (septisk sjokk) Patofysiologi Vasodilatasjon Ekstravaseringav væske (kapillærlekkasje) Væskebehandling Krystalloider (Ringer-acetat/ NaCl 0.9%) Voksen: 2 4l Ringer-acetat i løpet av de første minuttene (avhengig av klinisk respons) Barn: Krystalloid (NaCl0.9%) 20 til 60 (+) ml/kg Vasoaktive legemidler Alfaadrenerge agonister(vasokonstriksjon) Betaadrenerge agonister(øke hjertets minuttvolum)

28 Akutt bakteriell meningitt Etiologi/epidemiologi: Hyppigst hos barn <5 år (kan opptre i alle aldersgrupper) Hyppigst forekommende bakterier (varierer med alder): Neisseria meningitidis Streptococcus pneumoniae Insidens ca. 1,5/ / år

29 Symptomer Hodepine Kvalme og brekninger Lysskyhet Feber Nakke-og ryggstivhet Omtåket sensorium Utfall av hjernenerver Infeksjon i andre organer (otitt, sinusitt, pneumoni) Hudblødninger Meningokokkmeningitt (hos 80%) Pneumokokkmeninigitt og sepsis Eldre pasienter Symptomene kan feiltolkes som slag

30 Symptomer -spedbarn Ofte lite karakteristiske symptomer Anoreksi Brekninger Irritabilitet Kramper Dehydrering Nedsatt sugeevne Spent fontanelle (oftest) Nakke-og ryggstivhet kan mangle helt

31 Antibiotikabehandling før sykehusinnleggelse (Norsk legemiddelhåndbok; råd til allmennleger) Mistenkt meningokokkinfeksjon med truende sirkulasjonssvikt Benzylpenicillinfør innleggelse dersom transporttid til sykehus > 30 minutter (gir umiddelbar reduksjon i endotoksinnivå) Dosering benzylpenicillin, startbehandling: < 2 år 0,3g i.m. (lateralt på låret) 2 7 år 0,6g i.m. > 7 år og voksne 1,2g i.v. eller i.m. Rask transport (ambulansehelikopter)

32 Lungeemboli

33 Lungeemboli (LE) Forekomst: pasienter per år? Unger kvinner (15-45 år): 6,8/ / år P-pillebrukere: 21/ / år Hyppig oversett diagnose innen akuttmedisin Omfang?

34 LE -risikofaktorer Risikofaktorer/ anamnese: Tidligere tromboembolisk lidelse Genetisk disposisjon Infeksjonssykdom Kirurgisk inngrep P-piller eller østrogenmedikasjon Svangerskap/fødsel Malignitetsmistanke/ aktiv malign sykdom Langvarig immobilisering/ stillesittende situasjon (lang reise)

35 LE symptomer og klinikk Symptomer på DVT (hos 1/3 av pasienter med LE) Akutt dyspné Takypné Hoste Hemoptyse Brystsmerter (respirasjonsavhengige, stikkende) Hypotensjon Syncope Svetting Feber Pleural gnidningslyd (knatrelyder, dempning)

36 Arterielle blodgasser lav po2 normal eller lav pco2 LE -diagnostikk Hb, hvite, trombocytter, CRP, SR, CK-MB, troponin x 2 (differensialdiagnostikk) D-Dimer, fibrinogen, INR, APTT (cefotest) EKG Rtg thorax (pleuravæske) Spiral CT Selektiv pulmonal angiografi Lungescintigrafi (perfusjon/ventilasjon) Transtorakal ekkokardiografi

37 LE -EKG 80 % uspesifikke endringer Klassiske funn: S1 Q3 T3 (< 20%) Stor S-bølge i avledning I Stor Q bølge i avledning III Invertert T bølge i avledning III

38 LE -behandling Oksygen Alvorlig LE (fysiologisk ustabil): Ufraksjonert heparin 150 IE/kg som bolus (konferer mottakende avdeling) Hypotensjon; Volumterapi (krystalloid iv., med forsiktighet) Vasopressor (f. eks. dopamin, adrenalin) Intubasjon, mekanisk ventilasjon Kateterbasert pulmonal embolectomi Lokal trombolyse Kirurgisk embolectomi

39 Abdominalt aortaaneurisme (AAA) AAAs are like U-boats; deep, silent and dangerous, but detectable by Ultrasound Dr. K. Craig Kent, NY Prebyterian Med tillatelse fra karkirurg Jørgen JoakimJørgensen, Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi, Oslo universitetssykehus HF Fra presentasjon under konferansen Skandinavisk akuttmedisin 2011

40 Forekomst og mortalitet Prevalens AAA menn > 65 år 5-8% kvinner > 65 år ±2% 12. viktigste dødsårsak i Vest-Europa Ruptur Insidens 4,4/ / år (USA) Mortalitet ± 85% Operativ mortalitet 30-70% (±50%) Truende ruptur Operativ mortalitet 10-20% I obduksjonsmaterialerforeligger aneurisme i bukdelenav hovedpulsåren hos 2-4%ved alder over år

41 AAA -definisjon Permanent lokalisert dilatasjon av abdominalaorta med diameter minst dobbelt så stor som normalt (Normalt tverrmål ca mm)

42 Patologiske endringer (oftest arteriosclerose) fører til at aorta veggen blir: Tynnere Utvidelse Intimaskade Ruptur Patofysiologi AAA

43 Patofysiologi AAA Variabel vekst Vekst øker med størrelse 5 mm pr år hvis > 5 cm Influert av risikofaktorer > 6 cm, høy rupturfare

44 Diagnostikk AAA er en asymptomatisk sykdom Diagnose først ved ruptur Klinisk undersøkelse med palpasjon (forsiktig ved stor tumor) Pulserende øm/uømtumor i midtre eller nedre del av abdomen Opp til 80% uoppdaget ved klinisk us

45 Ultralyd

46 Angiografi

47 CT

48 raaa symptomer og funn Symptomer Smerter 96% Abdominale 58% Rygg 70% Synkope 30% Oppkast 22% Funn Tumor 91% Ømhet 77% BT < 80 mmhg 42% Mindre enn 15% med raaa har kjent AAA

49 raaa behandling Ingen Smertelindring Åpen kirurgisk Endovaskulær

50 Akuttbehandling utenfor sykehus 2 grove perifere venekanyler O2 Truende ruptur, sirkulatorisk intakt Smertelindring Mistenkt ruptur/ sirkulatorisk ustabil Krystalloid iv Vasopressor (?), kontinuerlig BT monitorering Anti-sjokkbukse (???) Rask transport (ambulansehelikopter)

51 Thorakale aneurysmer og aortadisseksjon Aneurysmer Menn med hypertensjon Kan omfatte ascendens og descendends Aortadisseksjon Vanligst hos hypertonikere Gjennom rift i intima, sekundært til en degenerert media, blodstrømmen lager ny kanal i media Ved ruptur av adventitiamed blødning inn i perikard, eller pleurahulen rask progresjon av symptomer, sirkulatoriskkollaps, mors Kilde: Overlege dr. med Bjørn Bendz, OUS

52 Klinikk ved rumpert aneurysme/disseksjon Plutselige, sterke «spjærende» brystsmerter som ofte radierer til nakke/bakre thorax og abdomen Neurologiske fenomener kan skyldes okklusjon av arterier til corda spinalis Puls/BT-asymmetri på armer/halskar Klinikken kan simulere og inkludere hjerteinfarkt (affeksjon av koronararteriene)

53 Diagnostikk Rtg thorax -breddeforøket mediastinum? CT thorax/abdomen Transtorakal todimensjonal ekkokardiografi Aortografi Hjerteinfarkt? EKG, Ekko/Doppler

54 Smertelindring(morfin) Blodtrykksreduksjon Behandling 1. Intravenøst; NG-drypp/ nitroprussid-drypp 2. Peroral medikasjon med raskt innsettende effekt 3. Behandlingsmål; systolisk BT ca. 100 mmhg Operativ behandling: Aneurysmer Disseksjon i aorta ascendens og arcus(«a-disseksjon») Konservativ behandling: Disseksjon i descendens («B-disseksjon») Blodtrykksbehandling Stenting

55 Om akuttmedisinsk beredskap og noen tips/ kjepphester

56 God lokal akuttmedisinsk beredskap -forutsetninger Beredskapsplaner Kompetanse Prosedyrer Kunnskap om hverandre og deres kompetanse Felles kurs og øvelser Gode team må øve sammen! Ta kontakt med din lokale førsteresponsgruppe, ambulansetjeneste, luftambulansebase og ditt lokalsykehus

57 Kjepphest 1: Luftveier - Lommemaske

58 Kjepphest 2: Luftveier - Supraglottisk luftveissikring Hva med bag-maske ventilasjon og endotracheal intubasjon? Må øves! Kan være vanskelig!

59 Kjepphest 3: Intraossøs vaskulær tilgang EZ-IO

60 snart 40 år i prehospital akuttmedisin, noe klokere? Når «bommer» jeg, egne erfaringer: Manglende fokus og konsentrasjon Manglende situasjonsbevissthet Dårlig kommunikasjon med omgivelsene Tar «snarveier»/ konkluderer for tidlig Hva hjelper meg: Erfaring! (Har gjort feilene før ) Trening og øvelser (individuelt og i team) Algoritmer for tidskritiske hendelser Snakker med noen som har mer kunnskap!

61 Kurs Lokale akuttmedisinske kurs Kommunen,ambulansetjeneste, luftambulansebase, sykehus, Dnlf BEST kurs AMLS Advanced Medical Life Support PHTLS Prehospital Trauma Life Support TAS Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeid PLS Pediatric Life Support

62 Litteratur Turnuslegeboka 2007, L. Aabakken, B. Bendz et al. Norsk legemiddelhåndbok 2010 Infeksjonssykdommer Forfattere:Bjørg Marit Andersen, Per Harald Bjark, Petter Brandtzæg, Johan N. Bruun, Hans Flaatten, Svein Gunnar Gundersen, Jon Birger Haug, Dag Kvale, Bent von der Lippe, Elisabeth von der Lippe, Steinar Skrede, Turid Thune R. Phillip Dellinger et al.surviving Sepsis Campaign:International guidelines for management of severe sepsis and septic shock, Intensive Care Med (2008) 34:17 60 AMLS, Second ed., NAEMT/ Prentice Hall, USA APLS, Fifth ed., ALSG/ Wiley-Blackwell, UK Sundeet al.: Emergency intraosseous access in a helicopter emergency medical service: a retrospective study, Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine 2010 BerlacP et al; Pre-hospital airway management: guidelines from a task force from the Scandinavian Society for Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiol Scand Aug;52(7): B. Braut, J. Holmboe, Statenshelsetilsyn: Oversettlungeemboli iallmennpraksis, Tidsskr Nor Lægeforennr. 3, 2005; 125: Pulmonary embolism; V. F. Tapson, Acute Pulmonary Embolism; N Engl J Med 2008; 358: S. Z. BratlandogS. Lundevall (redaktører); Læringavfeilogklagesaker, RAPPORT FRA HELSETILSYNET 7/2009

63

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten

Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen. Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Alfa og O 2 mega i akuttmedisinen Harald Lystad og Ståle Onsgård Sagabråten Klar for sporskifte? Fra vanlig allmennmedisinsk tenkning (anamnese, funn, diagnose og behandling) og holdning (vent-ogse) Til

Detaljer

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten

Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Sirkulasjonssvikt ved sepsis NIR årsmøte 2015 Hans Flaatten Inndeling Patofysiologi Klinikk Diagnostikk Behandling Monitorering Utfall Patofysiologi The Host Response in Severe Sepsis. Angus DC, van der

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF

Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter. Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Hvordan oppleves det å få besøk av utrykningsgruppa? - Utfordringer og læringsmuligheter Kristian Heldal Medisinsk klinikk Sykehuset Telemark HF Agenda Kort gjennomgang av hendelsen Administrative vurderinger

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH

Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske

Detaljer

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis

Sepsis. Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Sepsis Studie av prehospitalt forløp hos pasienter med sepsis Linn-Kristin Antonsen, med.stud MK-09 Veileder: Kristine Wærhaug, seksjonsoverlege anestesiavdelingen, UNN Tromsø MED-3950 5.-årsoppgaven Profesjonsstudiet

Detaljer

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie

Godkjent av: Avd.o.lege K.Danielsen Avd.leder B.Skeie Sist endret: Revisjon Side 1 1.0 Hensikt Hensikten er å redde liv ved så raskt som mulig å stabilisere pasienten respiratorisk og sirkulatorisk, samt gi de nødvendige medikamenter. Målet er at nødvendige

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune

Bjarkøymodellen. Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Bjarkøymodellen Akuttmedisinsk teamtrening i en distriktskommune Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Bjarkøy kommune, Troms Ivar Aaraas, prof. UiT

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Alvorlige skader hos den gravide pasienten Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus Generelt!! Forandringer i struktur og funksjon kan influere evbalueringen

Detaljer

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS Kasuistikker Lene Kristine Seland Overlege Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin OUS KASUISTIKK 1 Kvinne født 22 Gift, bor med mannen i leilighet. Selvhjulpen. Dag 1 Tidligere

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik

Traumepasienten. Legevaktkonferansen 2008. Dampsaga Kulturhus, Steinkjer. Johan-Arnt Hegvik QuickTime og en -dekomprimerer kreves for å se dette bildet. 1 Traumepasienten Legevaktkonferansen 2008 Dampsaga Kulturhus, Steinkjer 2 Agenda Traumepasienten Håndtering i felten Utfordringer Prosedyrer/ferdigheter

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003

Rusmiddelforgiftninger 2003 Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Oslo kommune Helseetaten Nye rusmidler! Faretegn og tiltak! Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Oslo Legevakt! PhD-stipendiat! Avdeling for Allmennmedisin!

Detaljer

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe?

Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Prehospital avansert diagnostikk- Hva vil fremtiden bringe? Foredragsholder Nils Petter Oveland Stipendiat Norsk Luftambulanse Luftambulanselege Stavanger Universitetssjukehus Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Bakgrunnen for arbeidet med triage i Helse- Bergen er fokus på kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand

Mottak av det kritisk syke barn. Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Mottak av det kritisk syke barn Overlege Ole Bjørn Kittang Barnesenteret Sørlandet sykehus Kristiansand Dødsfall blant barn 1-17 år 2004 Årsak Antall Totalt 190 Infeksjoner 6 Medfødte misdannelser 19 Kreft

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) Odd Martin Vallersnes! Legeskiftleder! Spesialist i allmennmedisin! Allmennlegevakten! Legevakten i Oslo! PhD-stipendiat!

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Behandling av luksasjoner Prehospitalt

Behandling av luksasjoner Prehospitalt Behandling av luksasjoner Prehospitalt Olav Røise Klinikkleder og professor Disposisjon Luksasjoner trenger man å bry seg prehospitalt? Prioriteringer ved flere skader Prehospital håndtering av luksasjoner

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom. Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer