Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin"

Transkript

1 Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital HF/ Lade behandlingssenter Nasjonal ruskonferanse I Trondheim 22. April 2015

2 Spesialistgodkjenning- historikk I 1890-a rene et tiltagende problem at en del leger averterte seg som spesialister uten a ha fordypet seg i faget. I 1918 vedtok Dnlf a opprette 13 spesialiteter med bestemte spesialistregler. Varigheten på spesialistutdanningen var 2-4 år avhengig av størrelsen på faget Egne bedømmelseskomitéer med 5 medlemmer for hver spesialitet som avga sin innstilling til Legeforeningens forretningsutvalg (sentralstyret).

3 Spesialistgodkjenning- historikk Ved fastsettelse av refusjonstariffen i 1925 kom det inn en bestemmelse om at de høyere takster for spesialistpraksis kun var tillatt ved behandling av de spesialister som var godkjent av Legeforeningen. Mange utfordringer Skjev fordeling av leger: Totalt 473 spesialister i landet hvor Stor-Oslo hadde ca. 250 Hospitering m/ulønnet arbeid I 15. juli 1933 sendte Sosialdepartementet et rundskriv til landets statssanatorier og sinnssykehus med forespørsel om ikke lønn til assistentleger kunne sløyfes, fordi det var lett tilgang pa ulønnet arbeidskraft

4 En lovbasert spesialistutdanning Reglene var initialt å anse som kollegiale regler begrenset til medlemmene av Dnlf. Loven om Lægers rettigheter og plikter fra 1927 åpnet adgang til a innføre offentlig godkjenning av spesialister. I Lov om leger (1980), ble det formelle ansvar for legers spesialistutdanning tillagt Sosialdepartementet Delegasjon av myndighet til a treffe enkeltvedtak om godkjenning av spesialister til Den norske legeforening. I februar 2009 fremmet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et forslag om endring av Helsepersonellovens 53 som fjernet muligheten for direktoratet til a delegere godkjenning av spesialister til yrkesorganisasjoner. Ansvaret for godkjenning av spesialister ble delegert fra HOD til Helsedrirektoratet (Hdir).

5 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009

6 Spesialitetsstruktur Norge har i dag stort sett samme spesialitetsstruktur som andre europeiske land. Viktig i forhold til internasjonal kontakt, og legenes flytting mellom landene. En avvikende struktur ville skape problemer for spesialistene a fylle overlegestillingers behov for kompetanse, særlig i Europa med et felles arbeidsmarked. Norge er så langt eneste land i Europa som har etablert en medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin!

7 Spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Tror du at vi noen gang når til toppen? Så klart vi gjør det! Leger som arbeidet i rusfeltet på 1980-tallet

8 ENDELIG GODKJENNING 2012 St.meld 30 «Om en helhetlig rusmiddelpolitikk» med vedtak om a opprette SIRAM ber HOD Hdir om bistå i etablering av SIRAM 2009 Landsstyremøtet i Legeforeningen anbefaler etablering av SIRAM overfor HOD/HDir på grunnlag av rapport fra NFRAM fra Søknad SIRAM avslått av Nasjonalt Råd (spesialister i psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet 1998 Oppstart LAR på nasjonalt nivå 2013 Hdir opprette arbeidsgrupper ++ Besøk på alle aktuelle utdannelses-institusjoner Ferdigstillelse av SIRAM-regler 2010 Helsedirektoratet, Nasjonalt Ra d og Helse- og omsorgskomiteen pa Stortinget anbefaler ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin overfor HOD 2004 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet 1999 Søknad SIRAM avslått av Legeforeningen (spesialister i allmennmedisin, psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet)

9 Guri Spilhaug Gabrielle Welle-Strand Rune Tore Strøm Rus- og avhengighetsmedisinsherpa

10 «Rus-og avhengighetsmedisinsherpaer» = fagfolk innenfor rusfeltet som har bidratt til etableringen av spesialiteten

11

12

13 Rus- og avhengightesmedisin Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009

14 TSB og den nye legespesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin 2004 Tverrfaglig spesialisert rus-behandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet Andre profesjoner har spesialutdannelse i rus Videreutdanning for sosial- og helsefaglig utdanning Masterutdanning Spesialitetet for psykologer- Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer

15 Akutt avrusning innenfor TSB De fleste har egne avrusningsenheter som tilbyr avrusning fra alle rusmidler Noen steder er avrusning fra alkohol og avrusning fra illegale rusmidler adskilt i egne enheter Noen tilbyr avrusning i det man kaller stabiliseringspost Der et HF samarbeider tett med privat tjenesteyter kan akutttilbudet ligge på det ene stedet og avrusningspost på det andre Mange avrusningsenheter oppgir å kunne motta pasienter meget raskt men som regel gjøres det en rettighetsvurdering av henvising (også når det kommer fra akutt-mottaket) G. Spilhaug, 2014

16 Akutt avrusning innenfor TSB Oslo og Bergen har eget rusakuttmottak St. Olavs Hospital har 4 plasser for inntil 72 t samt fleksiplasser Lade behandlingssenter Rogaland A-senter kan ta imot pasienter med behov for akutt avrusning Ålesundbehandlingssenter har 5 plasser for akuttinnleggelser De øvrige har «Øremerkede» plasser på akuttpsykiatrisk mottak Ikke egne plasser, men TSB-pasientene som trenger ø.hjelp innlegges avhengig av symptomatologi på: akuttpsykiatrisk mottak somatisk akuttmottak G. Spilhaug, 2014

17 Døgnenhet for behandling utover avrusning innenfor TSB Alle (unntatt sykehuset Telemark HF) har døgnenheter av svært variabel størrelse som tilbyr utredning og behandling i et langtidsperspektiv. Noen steder er målgruppen først og fremst ROP pasienter og pasientgruppen er sånn sett «selektert» Noen døgnenheter er kategorisert Gravide/familie Unge Pasienter med atferds avvik og alvorlig funksjonssvikt G. Spilhaug, 2014

18 Poliklinikk innenfor TSB Ulik organisering mange steder, de fleste polikliniske tjenestene til TSB pasienter gis innenfor et DPS og er dermed organisert i PHV. PUT organisert i TSB eller PHV Ruspoliklinikk organisert i TSB eller PHV Rusteam organisert i DPS Noen steder behandles TSB-pasienter i et DPS uten at de blir «registrert» som TSB G. Spilhaug, 2014

19 LAR Egen LAR poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs TSB pasient henvises bare hvis det gjelder LAR LAR er lagt til annen poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs alle henvisninger om TSB inklusive LAR sendes dit. LAR desentralisert, men rettighetsvurdering til LAR som er lagt til regional enhet Ikke alle institusjoner har «ansvar for LAR» men de fleste døgnenheter har erfaring med LAR pasienter (avrusning, behandling) G. Spilhaug, 2014

20

21 Legebehov - tidligere beregninger NFRAM argumenterte i sin rapport fra 2008 at det var behov for spesialister og tilsvarende leger i spesialisering. Helsedirektoratet gjorde en gjennomgang i 2009 og kartla alle legestillinger i TSB. Man fant at det var 102,22 legestillinger, hvorav 78,07 var besatt det var 80 NRID nr Helsedir anslår i sin rapport fra 2011 behovet til å være mellom leger

22 Lege-bemanning i besøkte institusjoner Legefordeling Ca 80 overleger Ca 40 LIS En del stillingsbrøker i begge kategorier Planlagt økning i overleger 12 LIS Mange steder jobber en 100 % overlege i flere avdelinger/enheter i mindre stillingsbrøker G. Spilhaug, 2014

23 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009

24 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskapsgrunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmidlene Rusmiddelbruk og avhengighet; nevrobiologisk grunnlag Farmakologi Rusmiddelbruk og avhengighet, betydning av tidlige belastninger, samvariasjon og følgetilstander

25 Syntetiske cannabinoider

26 Nye psykoaktive substanser

27 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskaps-grunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmiddelbruk og avhengighet; psykososiale forhold Forebygging Behandling og rehabilitering Brukermedvirkning og empowerment Rammeverket Samhandling og samarbeid Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning Kunnskap om generelle emner

28

29

30 Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis David J Nutt, Leslie A King, Lawrence D Phillips, on behalf of the Independent Scientific Committee on Drugs Lancet 2010; 376:

31

32 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin- krav til ferdigheter Rusmidlenes biologi og farmakologi, samt andre avhengighetstilstander Samvariasjon og følgetilstander Brukermedvirkning Psykososiale forhold Forebygging Utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering Samhandling og samarbeid Rammebetingelser Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning

33 Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin

34 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Krav til holdninger: Kommunikasjon, samarbeid og etisk refleksjon Spesialister i rus og avhengighetsmedisin skal ha evne til a pen og respektfull kontakt og kommunikasjon med pasienter og pa rørende Spesialisten ma kunne vise innlevelse og empati og etablere gode relasjoner ogsa na r samhandlingen er utfordrende Legen skal gjennom spesialiseringen utvikler gode evner til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Legen utvikler gjennom spesialistutdanningen sin kompetanse til a integrere ulike faglige synsvinkler til en helhet Legen utvikler evne til etisk refleksjon rundt vanskelige problemstillinger i samarbeid med andre profesjoner i TSB

35 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

36 18 mnd. annen tjeneste i 12 mnd. psykiatri (obligatorisk) hvorav min. 6 mnd. akutt avd./ ambulant akutteam. Tjenesten kan skje - psyk.avd. - BUP - DPS 6 mnd. annen valgfri tjeneste f.eks. farmakologisk avdeling, somatisk avdeling - gen. Indremedisin - infeksjonsmedisin - nevrologi - pediatri allmennpraksis, kommunalt rustiltak, 12 mnd. valgfri tjeneste Innenfor TSB eller i kommunalt rustiltak PhD kan erstatte valgfri tjeneste Annen forskningstjeneste kan telle med inntil 1 år etter særskilt dokumentasjon 30 mnd. innenfor TSB 12 mnd. i avdeling/enhet for avrusning (obligatorisk) med akuttvurderinger, diagnostisering og abstinensbehandling 6 mnd. døgnenhet Tjenesten ma inneholde utredning, behandling og rehabilitering av pasienter 12 mnd. poliklinikk Tjenesten ma tilby behandling til pasienter som bruker forskjellige typer rusmidler. Tjenesten ma innebære utredning, diagnostisering og behandling og skal inkludere oppfølging av LAR-pasienter over min. 3 ma neder tilsvarende heltidsstilling

37 Krav til tjeneste All tjeneste ma forega i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon. Legen ma beherske behandling av pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk. De generelle bestemmelsene krever full deltagelse i avdelingens vaktplan. Tjenestegjør man ved en avdeling/enhet med vaktordning, ma man gjennom hele tjenesteperioden delta i vaktordningen for a fa tjenesten godkjent som spesialistutdanning. Supervisjon innebærer at kandidaten har en spesialist i rus- og avhengighetsmedisin tilgjengelig i den kliniske hverdag som kan bista i aktuelle kliniske situasjoner. Det er krav til 1 times ukentlig klinisk veiledning i TSB. I tillegg er det krav til minst 30 timer spesialisert terapiveileding av veileder med særskilt kompetanse innen valgfri, spesifikk terapiform under den kliniske tjenesten i TSB.

38 Krav til tjenesten For a oppna vaktkompetanse i TSB kreves det at LIS har fa tt grunnleggende opplæring i akutte kliniske situasjoner som kan oppsta knyttet til rus- og avhengighetslidelser, utredning av aktuell(e) tilstand(er) og oppfølging av pasienter, slik det er beskrevet i nasjonale faglige retningslinjer og avdelingens kvalitetssikringsdokumenter. I tillegg kreves det at institusjonen hvor kandidaten har vakt har prosedyrebeskrivelser for ulike typer tilstander/situasjoner som oppsta r. Pasienter som er i behov av akutt vurdering i spesialisthelsetjenesten for et rusproblem ma være sikret at dette gjøres av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten. Likedan skal inneliggende pasient i en TSB-enhet som fa r en akutt forverring av sin tilstand bli undersøkt av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten na r det er behov for det, ogsa utenfor ordinær arbeidstid. Leger som er i spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin skal ha en tjeneste i utdanningsinstitusjonen som gjør dem skikket til selvstendig a kunne vurdere alle former for øyeblikkelig-hjelp-situasjoner og kunne iverksette behandling og andre nødvendige tiltak for a trygge ba de pasienten og omgivelsene. Ansvaret for a organisere en forsvarlig vaktordning ligger hos ledelsen ved helseforetaket/institusjonen. En godkjent døgnutdanningsinstitusjon ma ha vaktordning/tilgang pa lege som ivaretar TSB-pasienter i et akuttforløp og inneliggende pasienter i TSB som har behov for legetilsyn pa kvelds- og nattestid.

39

40 Krav til tjenesten Den kliniske veiledningen kvalitetssikrer at kandidaten utvikler sine ferdigheter, holdninger og anvender sine kunnskaper pa en faglig forsvarlig ma te. Klinisk veiledning er i de generelle bestemmelser for spesialistutdanning formalisert til 1 time pr uke eller hver annen uke, og skal gis av en overlege i 100 % stilling som er spesialist i faget gjennom hele spesialistutdanningen. Terapiveiledningen tar sikte pa a utdype forsta elsen av lege/pasientforholdet gjennom systematisk terapeutisk arbeid med særlig vekt pa forhold som er spesifikke for rus- og avhengighetslidelser. Det vesentlige innholdet er de generelle evidensbaserte psykoterapifaktorene som klinisk kommunikasjon, empati og relasjon mellom pasient og behandler. I en overgangsperiode pa 2 a r fra regelverket trer i kraft, er kravene til klinisk veiledning i utdanningen av spesialister i rus- og avhengighetsmedisin tillempet, da mange utdanningsinstitusjoner ikke har spesialister ansatt i 100 % stilling i alle seksjoner/enheter. Dette er i tra d med tidligere praksis for nye legespesialiteter og der fagmiljøene er sma : Dersom spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ikke er ansatt i 100 prosent stilling eller andre forhold taler for det, kan unntaksvis andre ordninger som sikrer regelmessig faglig veiledning av kandidaten i gjennomsnittlig 1 time pr uke godkjennes Dersom overlegen pa den aktuelle seksjonen ikke har fa tt endelig godkjennelse som spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, kan vedkommende likevel i overgangsperioden godkjennes som veileder for LIS i denne seksjonen Gruppebasert veiledning, som for eksempel slik det drives i Helse Nord for leger i tjeneste pa DPS som ledd i spesialisering i psykiatri, kan være et godt supplement til individuell veiledning

41 270 timer, herav Kursutdanning Obligatoriske kurs i rus- og avhengighetsmedisin: 240 timer Obligatoriske kurs vil være en blanding av grunnkurs og emnekurs. Obligatoriske kurs avsluttes med kursprøve der dette er besluttet Valgfrie kurs godkjent for spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin: 30 timer Kursundervisningen inkluderer kurs i: kommunikasjon, etikk systemforsta else kvalitetsarbeid lover forskningsforsta else kunnskapsha ndtering

42

43 I tillegg kreves Kursutdanning obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Legeforeningens kurs for tillitsvalgte kan erstatte obligatorisk emnekurs i administrasjon og ledelse (Fra tillitsvalgt til leder, modul 1-3).

44 Internundervisning og fordypningstid Undervisningen skal være pa minst 2 timer pr uke og skal sammen med de obligatoriske kursene dekke alle relevante tema i henhold til krav om kunnskap og kompetanse. Internundervisningen skal utdype basiskunnskapene som gis i de obligatoriske nasjonale kursene. Det ma legges vekt pa klinisk relevant kunnskapsbygging. Utdanningsutvalget lager og organiserer internundervisningen. Legene i spesialisering og veilederne har ansvaret for a følge opp undervisningen slik at LIS i løpet av utdanningstiden fa r de nødvendige, oppdaterte teorikunnskapene. LIS skal i tillegg ha 4 timers fordypningstid per uke hvor de kan følge opp relevante problemstillinger ved egne studier

45 Internundervisning Koble seg på internundervisning i andre relevante spesialiteter som for eksempel Psykiatri Klinisk farmakologi Infeksjonsmedisin Lungemedisin Etc. Nettbasert nasjonal undervisning

46 Videokonferanser

47

48 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Det overordnede formelle ansvaret for spesialistutdanning påhviler HOD. I henhold til Lov om helsepersonell, 53, er Helsedirektoratet pålagt ansvar for gjennomføringen knyttet til spesialistgodkjenning. Departementet eller den det bemyndiger fatter alle vesentlige beslutninger om spesialistutdanningen: Hvilke spesialiteter vi skal ha Hvordan spesialitetsstrukturen skal være Hva kravene til utdanning er i den enkelte spesialitet mv.

49 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Godkjenning av sykehusavdelinger som utdanningsinstitusjoner for spesialiseringen er delegert til Helsedirektoratet. Legeforeningen: Benyttes som høringsinstans Kan pa eget initiativ fremme forslag overfor departement og direktorat. Nasjonalt ra d for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) har fungert som rådgivende organ for direktoratet/departementet.

50 Arbeidsgiver Det påhviler det sykehusene et formelt ansvar for utdanning av helsepersonell gjennom Lov om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og Den enkelte sykehusavdeling har påtatt seg ansvar ved a bli godkjent som utdanningsinstitusjon i relasjon til spesialistreglene Lov om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2, kommunene tilsvarende ansvar for kommunenes helsepersonell, herunder legene.

51 Arbeidsgiver De regionale helseforetak, det enkelte sykehus og den enkelte sykehusavdeling, har et stort ansvar med a sørge for en tilfredsstillende gjennomføring av den kliniske tjeneste og praktiske opplæring. Arbeidsgiveren har ansvar for: a legge forholdene til rette slik at legene får anledning til a gjennomføre spesialistutdanningen å gi permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet mv a sørge for at den enkelte kan fa utviklet sin kompetanse og utføre sitt arbeid forsvarlig at den enkelte lege pa arbeidsgivers vegne skal kunne tilby pasientene en tilfredsstillende helsetjeneste. Rettighetene til videre- og etterutdanning er ytterligere sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgiverparter.

52

53 Arbeidsgiver Avdelingen har i tillegg til den praktiske treningen viktig oppgaver i gjennomføringen av den teoretiske del av utdanningen Kontinuerlig opplæring under supervisjon (mester-svennlæring) ved hjelp av: 2 timer internundervisning per uke kontinuerlig daglig veiledning/påvirkning fra mer erfarne kolleger kunnskap ferdigheter holdninger. strukturert veiledning trening og fagutvikling hos den enkelte lege gjennom daglig arbeid Annen infrastruktur og kompetanse

54 Organisering av virksomhet

55 Legeforeningen Stortinget vedtok i 2009 a endre Helsepersonellovens 53, slik at Helsedirektoratets adgang til a delegere godkjenningsmyndighet til yrkesorganisasjoner a godkjenne spesialister, opphørte Legeforeningen mistet dermed den delegert myndigheten til å godkjenne spesialister Legeforeningen vil fortsatt ha et sterkt engasjement: gjennom et oppfattende faglig apparat for a kvalitetssikre og utvikle spesialistutdanningen. Spesialitetskomiteer fagmedisinske foreninger Kurskomiteer Utvikling og bruk nye læringsmetoder blant annet internettbaserte kurs. Fortløpende vurdering av regelverk og innhold i utdanningen, fortløpende anbefalinger overfor helsemyndig- hetene na r det gjelder utvikling av innholdet i spesialitetene og endringer i spesialitetsstrukturen..

56 Legeforeningen Legeforeningens faglige organer gjennomfører et betydelig dugnadsarbeid av flere hundre leger pa fritid. i bl.a.: spesialitetskomiteer spesialitetsra d kurskomiteer fagmedisinske foreninger ad-hoc-utvalg.

57 Universitetene De medisinske fakulteter har siden 1960-tallet hatt et ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen kurs i legers videre- og etterutdanning som arrangeres i regi av de fire medisinske fakultetene ca 350 kurs av de a rlige ca 600 kurs totalt arrangeres i regi av fakultetene nært samarbeid med Legeforeningens koordinatorkontor, spesialitetskomiteer og Legeforeningens administrasjon i gjennomføringen av kursene. Utvalg for legers videre- og etterutdanning som finnes ved hvert fakultet arbeider tett opp mot Legeforeningens koordinatorkontor pa stedet. vurderer de faglige, pedagogiske og økonomiske aspektene ved kursene i det enkelte fakultets kursportefølje forelegges de 44 spesialitetskomiteene for vurdering og godkjenning. De langt fleste kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av Legeforeningens lokale kurskomiteer.

58 Universitetene For sykehusspesialitetene arrangeres nesten alle kurs, ba de obligatoriske og valgfrie, av de medisinske fakultetene. Utdanningen må sees som et helhetlig løp fra grunnutdanning til ferdig spesialist. Utdanningsløpet legges inn i universitetenes rammeverk for kvalitetssikring. Universitetene vil sikre at hele utdanningsløpet er forskningsbasert og at den pedagogiske kvaliteten pa ba de undervisning og praktisk veiledning er høy. Dette forutsetter at universitetene gis et koordinerende ansvar med tydelige krav til samarbeid med helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen.

59 Legene Det individuelle ansvar er formalisert i Lov om helsepersonell, 4. Denne bestemmelsen stiller krav om forsvarlighet til legens yrkesutøvelse. Legen selv ma sørge for å: bli opplært i samtlige deler av den spesialitet som er valgt delta aktivt i alt undervisningstilbud fa veiledning sikre seg supervisjon bruke nødvendig tid til innlæring av kunnskapsstoff. Plikten til egenkontroll med egen virksomhet er ogsa pålagt legene i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.

60 Rus og avhengighet et forsømt tema i undervisningen i helsefagene Det er grunn til a anta at en betydelig del av det kliniske arbeidet som leger og psyko- loger utfører, er knyttet til diagnostikk/ utredning, behandling eller forebygging av rusrelaterte problemer. Omfanget av den obligatoriske undervisningen i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer ut til a være svært liten og antakelig neppe tilstrekkelig til a gi en god faglig kompetanse. Det er mulig at utilstrekkelig kompe- tanse fra grunnutdanningen for en del klinikeres vedkommende (i noen grad) kompenseres ved a følge etter- og videreutdanningskurs. Legeforeningen har ett relevant todagers kurs (se omtalen innled- ningsvis), og Norsk psykologforening har ett todagers kurs i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Likevel er det sannsynligvis et behov for a styrke sa vel grunnutdanningene som etterutdan- ningstilbudene og sikre et felles minimum av kompetanse pa rusmiddelfeltet innenfor helseprofesjonene. Lovens krav til faglig forsvarlighet innebærer at helsepersonell ma kjenne til hva som er gjeldende regelverk og god praksis innenfor rusmiddelfeltet. Ingeborg Rosow, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2005; 125: 54 5

61

62 Målsettinger med spesialistutdanningen Ma lene med forskning i spesialistutdanningen er at legen fa r kompetanse til a : Kritisk kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) med vitenskapelig metodikk Kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Kunne formidle forskningsresultater til pasienter, pa rørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten pa egnet ma te

63 Stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning Det finnes flere stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning: Full klinisk stilling og forskningsarbeid "på si Dette er prøvd av mange, men vanskelig, og medfører ofte å benytte mesteparten av fritiden. Frikjøp av klinisk tid Lokale muligheter, fordypningsstillinger, stipend, både lokalt fra sykehusene og fra de regionale helseforetakene. Fullt forskningsstipend: For leger innebærer dette ofte en reduksjon av inntekt i forhold til vaktbærende legearbeid. Noen kompenserer for den økonomiske forskjellen med ekstra vakter.

64

65

66 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009

67 Oppsummering Endelig er vi i gang spesialiseringen for leger!!! Spennende, utfordrende og givende, men per i dag en «sårbar» spesialitet. Den som begynner i spesialisering nå vil kunne påvirke utviklingen av spesialiteten på en helt annen måte enn enn de som begynner i etablerte spesialiteter. Arbeidsgiver har et betydelig ansvar for spesialistutdanningen. Viktig i oppstartfasen å tenke alternative løsninger for lage mer robuste utdanningsløp.

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Attestasjonsskjema for spesialistgodkjenning etter overgangsregler i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin

Attestasjonsskjema for spesialistgodkjenning etter overgangsregler i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin Gjeldende fra 1. desember 2014 Til og med 30. november 2016 Attestasjonsskjema for spesialistgodkjenning etter overgangsregler i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin Krav til tjeneste 1. 3 års tjeneste

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedin

Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedin Rapport IS-0424 Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedin Til Helse- og omsorgsdepartementet 13.juni 2014 Prosjekt: Etablering av en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus

Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus Siri Strømsmo og Brittelise Bakstad psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet Leangkollseminaret 2015 Disposisjon Noen sentrale satsinger styrking av utvalgte

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister

Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt

Detaljer

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner

Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjoner Revidert august 2005 2 Forord De generelle bestemmelser for spesialistutdanningen pålegger

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

spesialistutdanningen av leger

spesialistutdanningen av leger spesialistutdanningen av leger 2009 1 Forsidefoto: Colourbox Forord Dette er et hefte om spesialistutdanningen for leger i Norge. Det bygger på Legeforeningens Utredning om spesialistutdanningen av leger

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15 Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 Høring : Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) VEDLEGG - BAKGRUNN 1 Gjeldende rett....3 1.1

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord,

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena Finn Wisløff, dekanus Undervisning ved lokalsykehus og i allmennpraksis Studieplanen for

Detaljer

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell

Informasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen...

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen... Page 1 of 5 FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten DATO: FOR-2010-12-17-1706 DEPARTEMENT:

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Lovtolking - spesialisthelsetjenestelovens 3-9 - ledelse i sykehus

Lovtolking - spesialisthelsetjenestelovens 3-9 - ledelse i sykehus Rådgiver Per Thysnes Akershus universitetssykehus HF Divisjon psykisk helsevern 1478 LØRENSKOG Deres ref.: e-post 050612 rådg Per Thysnes Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 12/5087 Dato: 03.07.2012 Lovtolking

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger

De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger April 2012 De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Foto: NTNU/Geir Mogen 0 Innledning I forbindelse med at spesialistutdanningen av leger skal revideres ønsker de

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1 Høring Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur Helsedirektoratets utkast til ny spesialitetsstruktur inneholder forslag til flere

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak

Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Til Helsedirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 14/2886 Dato: 10.10.2014 Høring legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Legeforeningen mottok 18. juni 2014 til høring Helsedirektoratets utredning

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB Revidert: Gjeldene fra januar 2010 Forord Rusbehandling Midt-Norge har en koordinerende funksjon

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet

Årsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2010 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer