Veileder for kurskomiteer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for kurskomiteer"

Transkript

1 Veileder for kurskomiteer Generell informasjon for arrangering av kurs Oslo, Oktober 2011 Den norske legeforening

2 2 Innhold: Innledning side 3 Generelt side 3 Planlegging av kurs side 3 Når må planleggingen starte side 9 Planlegging og gjennomføring av kurs side 10 Læringsmål side 10 Målgruppe side 10 Tidsramme side 14 Økonomi side 14 Framdriftsplan annonsering side 14 Kurskatalogen på Internett side 15 Ansvar og oppgavefordeling side 17 Gjennomføring av kurset side 19 Etterarbeid side 19 - Innrapportering av kursvirksomhet side 20 - Evaluering side 20 - Deltakers ansvar for økonomien side 21 Generelle bestemmelser side 21 Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning side 22 Kursgodkjenning i allmennmedisin side 22 Legeforeningens utdanningsfond side 23 Økonomi side 24 - Kurs finansiert gjennom Utdanningsfond I hovedreglene side 25 - Kursavgifter side 25 - Undervisningshonorar/kurslederhonorar/sekretærlønn side 25 - Utgifter til sosialt samvær m.v. side 25 - Administrasjonsutgifter side 25 - Innsending av regnskap etter avsluttet kurs side 25 - Økonomiske forhold vedrørende yrkesforeningenes kursvirksomhet unntak fra hovedreglene side 26 - Selvfinansierende kurs arrangøren sørger selv for innberetning og utbetaling av honorarer, etc. til foreleser side 27 - Rutiner for beregning og innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift side 27 Utdanningsfond I side 29 Utdanningsfond II side 29 Utdanningsfond III side 29 Retningslinjer for støtte fra Utdanningsfondene II og III side 29 Retningslinjer for kursarrangører side 30 Vedlegg nr Aktuelle skjemaer, forslag til brev, avtaler m.v. se egen oversikt på side 33 Veileder for kurskomiteene finnes på Internettt:

3 3 Innledning Veilederen skal være til hjelp for komiteer ved planlegging og gjennomføring av kurs. Målet er at en i denne skal få svar på spørsmål, råd og veiledning om det praktiske arbeidet før, under og etter et kursarrangement. Vi har tatt med Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning, orientering om økonomi, Retningslinjer for Legeforeningens utdanningsfond for legers videre- og etterutdanning, samt en orientering om hvordan man skal forholde seg til Legeforeningens reisepolicy. Generelt Kursutdanningen skal gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter av betydning for utøvelsen av faget. Undervisningen bør legges opp med størst mulig aktiv deltakelse, og føre fram til en praktisk anvendelse av kunnskaper og ferdigheter i det daglige arbeid. Det bør komme klart frem hvilket læringsmål og hvilken målgruppe en har for kurset og eventuelt om det kreves forkunnskaper. Det bør være avklaret om kurset kan telle som videre- og/eller etterutdanning og i hvilke spesialiteter. Når det gjelder etterutdanningskurs, skal undervisningen bidra til at den enkelte holder ved like faglige kunnskaper og ferdigheter, og tilegner seg ny medisinsk viten og nye arbeidsmetoder. De fleste kurs vil kunne være både for videreutdanning og etterutdanning. Planlegging av kurs En av de viktigste forutsetningene for et vellykket kurs, er at planleggingen er grundig gjennomtenkt og gjerne bygd på tidligere erfaring. Planleggingsprosessen vil variere i tid, og muligheter for å innhente informasjon om målgruppen kurset er tenkt for, og de fysiske rammebetingelsene kurset skal gjennomføres under. Vi vil i dette kapitlet kort beskrive de mest sentrale pedagogiske forutsetningene som bør forberedes før kursstart. Sentralt i denne sammenheng er Målbeskrivelse, målgruppe-/deltakerforutsetninger, budsjett, rammer, innhold, arbeidsmåter og evaluering. Legeforeningens reisepolicy Se reiseinformasjon på Legeforeningens hjemmesider Den norske legeforening har inngått en avtale med Heitmann Travel om levering av reisebyråtjenester. Dvs. at alle reiser for kurs- og konferansearrange-menter må bestilles gjennom Heitmann Travel, tlf , e-post: salg@heitmann.no. Dette for å oppnå de rabatterte priser som Legeforeningen eller Heitmann Travel har

4 4 gjennom særskilte avtaler. Denne policyen og retningslinjene ble effektivt tatt i bruk fra 1. april 2000, og reiser som søkes refundert etter 1. juli 2000, og som er bestilt via et annet reisebyrå enn Heitmann Travel, blir ikke refundert. Teknisk arrangør Heitmann Travel kan også benyttes som teknisk arrangør for et kursarrange-ment. Det kan da inngås avtale med Heitmann Travel om hvilke deler av arrangementet kurskomiteen ønsker bistand til. Budsjett Kurskomiteen bør sette opp et budsjett for kurset med en oversikt over forventede utgifter og inntekter. Hvis en er usikker på om kurset kan gå med underskudd, bør en søke om dekning av eventuelt underskudd fra Fond I Læringsmål Det er tvilsomt om det er mulig å gjennomføre et meningsfullt og lærerikt kurs uten klart å formulere mål for dette. Det kan ofte være tjenlig å dele målene inn i hensikt eller overordnet målformulering og læringsmål. En overordnet målformulering for et kurs beskriver hva vi ønsker å få ut av kurset. Et eksempel på det kan være Å bidra til at deltakerne eller Å gi deltakerne et grunnlag for å kunne. Uttrykk som å bidra til eller gi et grunnlag for er vanskelig etterprøvbart, og det vil derfor være nødvendig å formulere mål som er mer konkrete og lettere lar seg etterprøve. Gode læringsmål for kurs beskriver de forventninger som stilles til kursdeltakerne etter endt kurs. Læringsmålene beskriver således hvilket læringsutbytte man ønsker å oppnå i løpet av kurset. Det er vanlig å beskrive læringsutbyttet i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læringsmålene må være så konkrete og presist formulert at de kan brukes ved evaluering av kurset; for å se om kursdeltakerne har oppnådd forventet resultat. Læringsmålene skal derfor tjene som en rød tråd gjennom hele kurset. Et godt råd kan være at man har læringsmålene for kurset lett tilgjengelig for både kursholdere og kursdeltakere. En måte å gjøre dette på er å henge målene opp på flipover lett synlig og med mulighet for kursholdere og kursdeltakere til å fortløpende vurdere om målene blir fulgt. Kurskomiteer bør unngå at målene blir formulert som rene tema- eller innholdslister. Det er vanlig å se eksempler på at målformuleringene definerer mål som er rettet mer mot kurslederne enn kursdeltakerne ved at målene beskriver hva kurslederne har tenkt å undervise mer enn hva kursdeltakerne forventes å ha lært ved slutten av kurset. Det kan ofte være en hjelp i definering av læringsmål å begynne med: Etter endt kurs skal deltakerne kunne redegjøre for, demonstrere, og i praksis kunne utføre.

5 5 Målgruppe Ethvert kurs bør i den grad det er mulig ta hensyn til hvor kursdeltakerne står med hensyn til erfaringsbakgrunn, kunnskaper og motivasjon for å delta og gjennomføre kurset. Kursledelsen bør derfor forsøke å innhente målgruppens forventninger og læringsbehov i den grad det er mulig. Dette kan gjøres ved at deltakerne på forhånd sender inn til kurskomiteen sine forventninger om hva som skal tas opp på kurset og hvilket nivå og omfang innholdet skal ligge på. Selvsagt vil det bare i enkelte tilfeller være mulig å imøtekomme alle deltakernes ønsker, men slike innspill kan gi kurskomiteen viktige kunnskaper om deltakernes forutsetninger og forventninger som er svært viktig for å nå målgruppen. Dette gjelder både kunnskaper, ferdigheter og til dels holdninger. Ved å gi kursdeltakerne mulighet til å beskrive sine behov for læring, kan man også oppnå at de føler et eierforhold i opplegget og dermed en større forpliktelse til å gjennomføre kurset med maksimal innsats. Det er særdeles viktig å få formidlet til kursdeltakerne at kurs sjelden er en enveis formidling. Man bør i det minste tilstrebe å få kursdeltakerne i dialog og aktivisere disse i den grad det er mulig. Rammer Ved kursplanlegging bør en innhente informasjon om de fysiske rammene kurset skal foregå i. Tidligere har ett møtelokale ofte vært tilstrekkelig. Nå har man begynt å stille krav til interaktivitet og deltakeraktivitet. Dette betinger at man bør ha grupperom tilgjengelige. I den grad man skal bruke audiovisuelle hjelpemidler, er det viktig å sjekke at disse er i orden og anvendelige i god tid før kursdeltakerne kommer. Dette er spesielt viktig hvis man skal bruke mer avansert utstyr som videokameraer, monitorer, datamaskiner, barkokanon osv. Innhold Når kurskomiteen har definert målgruppe og læringsmål, vil dette selvfølgelig være med på å styre innholdet i kurset. Er for eksempel målgruppen leger under spesialistutdanning i generell kirurgi og læringsmålet å lære enkle kirurgiske prosedyrer og teknikker, er det naturlig at det er faget kirurgi og kirurgiske ferdigheter som dominerer kurset. Innholdet i denne typen kurs er gjerne definert i målbeskrivelser eller spesialistregler, og lite overlates til den enkelte kursholder. Men selv med så målrettede kurs som dette, kan det være nyttig å vurdere innholdet i et litt større perspektiv. I tillegg til selve faget og yrkesutøvelsen bør en også vurdere om det er andre aspekter som bør trekkes inn som for eksempel pasientens interesser, kommunikasjon, lege-/pasientforhold, samfunnsmessige konsekvenser og etiske aspekter. All medisinsk virksomhet har verdiaspekter knyttet til seg. Etikk hører derfor naturlig inn i alle kurs. Handler kurset om diagnose og behandling av sykdom, er det ikke unaturlig å trekke inn pasientens interesser. Særlig gjelder dette kurs i alvorlige sykdommer som kreft der pasientene gjerne har mange spørsmål og problemstillinger de gjerne vil diskutere. Et kurs om brystkreft kan for eksempel i tillegg til å gå gjennom diagnostiske metoder og behandling ha med temaer som gir legene innsikt i hvordan

6 6 de skal kunne imøtekomme pasientens og den nærmeste families informasjonsbehov. Eksempel på etiske problemer i en slik sammenheng er f.eks. problemer ved å etterkomme/ikke etterkomme den alvorlig syke pasientens ønske om en spesiell behandling når økonomiske og vitenskapelige hensyn taler i mot at en slik behandling gis. Følgende modell kan være til hjelp når innholdet skal utformes. Fagets interesser Yrkets interesser INNHOLD Samfunnets interesser Deltakernes interesser Disse fire interessene er ikke ment å stå i motsetning til hverandre. Det er ikke slik at kurs som legger stor vekt på fagets interesser ikke ivaretar pasientens eller deltakernes behov. At et kurs i generell kirurgi bruker mye tid på fag og kirurgiske ferdigheter kommer også pasienten til gode. Men det kan være nyttig under vurdering og diskusjon av innholdet i et kurs å trekke inn disse fire aspektene og avveie innholdet i forhold til disse. Dette gjør at en blir mer bevisst på de valgene man gjør, og man får en bedre begrunnelse for det innholdet man har valgt for kurset. Når et kurs i Gynekologisk onkologi har satt av nesten en hel dag til psykiske aspekter ved gynekologisk cancer, er det sannsynlig at det er ut fra erkjennelsen av at det er viktig å ivareta pasientens psykiske helse også ved somatisk sykdom. Men samtidig som at pasientens interessert blir ivaretatt, gir det også legen bedre forutsetninger for å utøve sitt yrke. Det er altså ikke snakk om å velge en interesse framfor en annen, men å dekke et tema mest mulig helhetlig ved å gi kurset et innhold som er i samsvar med kursets målsetting og målgruppens behov. De fleste kurs arrangeres av folk med sterke faglige kunnskaper og interesser. Men det er nødvendigvis ikke slik at den praktiske yrkesutøvelsen av et fag blir ivaretatt i et kurs som legger stor vekt på teori. Et kurs i akuttmedisin for allmennpraktikere må kanskje ha større innslag av praktiske ferdigheter (yrkesutøvelse) enn formidling av nyere forskningsresultater og teori om akuttmedisinske problemstillinger. Mange kurs vil også berøre samfunnsmessige interesser på et eller annet nivå, enten det gjelder økonomi, organisering eller pasientproblemer. Arbeidsmåter En viktig side ved kurs om ikke den viktigste er at kunnskapene man tilegner seg skal kunne anvendes i praktiske situasjoner. Under planleggingen av kurset bør derfor komiteen vurdere hvilke arbeidsmåter som best ivaretar kursets målsetting. I kurs der for eksempel en av målsettingene er at deltakerne skal tilegne seg praktiske ferdigheter, kan det være nødvendig at det blir satt av tid til at de får øve seg på disse ferdighetene. Det viser seg at studenter som har fått tilrettelagt undervisningen slik at de har fått anledning til å prøve seg i praksis, diskutere problemstillinger, svare på spørsmål, kommentere, kritisere gjør det bedre i kliniske/praktiske situasjoner enn studenter som vesentlig er blitt undervist gjennom forelesninger. Læringen blir mer effektiv når studenten/spesialistkandidaten får være aktiv i læringssituasjonen. Det er jo slik hoveddelen av spesialistutdanningen foregår læring gjennom praktisk arbeid på avdelingen.

7 7 Vi vet også at metoder som avspeiler virkeligheten utdanningskandidatene arbeider i, fremmer læring og gjør overføringen til den praktiske hverdag lettere. For å bringe virkeligheten inn i kurset, er det ofte nødvendig at deltakerne selv bringer med seg kasuistikker eller situasjonsbeskrivelser fra egen avdeling. Dette kan være ting som har vært problematiske eller situasjoner som har gått greit, men avspeilet store potensialer for læring. Kurskomiteene bør tenke bevisst på hvordan deltakerne skal bli inkludert og ansvarliggjort i kurssituasjonen ved at de bringer relevant stoff inn i kurset, og at dette brukes på en aktiv måte. Aktivisering av kursdeltakerne. Når det er snakk om aktivisering av deltakere, tenker vel de fleste på grupper. Mange kvier seg for å bruke grupper, særlig i større kurs, fordi det kan være krevende å organisere, og det tar tid å gjennomføre. Men det er ikke alltid nødvendig å bruke grupper hver gang man skal aktivisere deltakerne. Man kan få til mye aktivitet og diskusjon bare ved aktivt å bruke deltakerne i plenum. Den vanligste måten å aktivisere deltakerne i plenum på er ved å la deltakerne sette seg sammen i smågrupper bestående av 2-3 deltakere (summegrupper). Disse gruppene bør ikke sitte sammen mer en 5-7 minutter. Det vil være opp til kursleder(e) å presentere problemstillinger som summegruppene kan diskutere. Bruk av kasuistikker eller relevante pasientbeskrivelser har vist seg å være en av de mest effektive og aktiviserende læringsmåtene. En god kasuistikk vil sensibilisere og motivere deltakerne for å gå inn i aktuelle problemstillinger. Kasuistikkene er konkrete, og de fleste utdanningskandidatene vil kjenne seg igjen i det som beskrives. Denne gjenkjenningen er nødvendig for at ny kunnskap skal kunne kobles til det man allerede vet. Da foregår læring. Det kan være nyttig å bruke eksempler, som ofte gjøres i dag. En mer aktiv bruk av kasuistikker vil si at man i den grad det er mulig, starter med kasuistikkene og bygger ny kunnskap/teori på det som kasuistikken illustrerer. En annen måte å aktivisere plenum på kan være ved bruk av korte videoinnslag med forberedte problemstillinger som drøftes i smågrupper. Korte rollespill med forberedte eller ikke forberedte roller kan også danne utgangspunkt for problematisering og drøfting i plenum. En god regel er at deltakelse i rollespill skal baseres på frivillighet. Ingen skal tvinges til å delta. Ofte kan observatører gi viktige innspill til prosessen i denne metoden. Alle disse måtene å aktivisere plenum kan kombineres med paneldiskusjon. Skal paneldiskusjonen lykkes, er det viktig at leder sørger for balanse mellom paneldeltakerne og plenum med hensyn til innlegg og spørsmålsstilling. Dersom komiteen velger å satse på en del gruppearbeid, bør det legges vekt på hvordan de utformes. Ofte kan det være nok, men det er ikke nok bare å sette deltakerne sammen i grupper og la dem diskutere ett eller annet problem. Mulighetene for at kunskapene seinere skal kunne hentes fram og anvendes, viser seg å være større dersom oppgavene er formulert på en slik måte at deltakerne selv kan være med å definere problemstillingene som det skal arbeides med, og at oppgavene likner på de problemene deltakerne står overfor i sitt eget arbeid. Istedenfor å gi

8 8 oppgaver som er spesifikke, bør man skissere problemstillinger og la gruppen selv definere hvilke delproblemer problemstillingen eventuelt reiser, og selv bestemme seg for hvilke problemer den vil arbeide videre med. I tillegg bør problemstillingen være av en slik art at deltakerne kan kjenne seg igjen i den helst bør den hentes fra den praktiske hverdag. Helst burde deltakerne få anledning til å prøve ut kunnskapene sine i konkret atferd. I en kurssammenheng er ikke dette like enkelt fordi deltakerne er jo tatt ut at sin hverdag og plassert et annet sted. Utfordringen blir da å skape situasjoner på kurset som er så lik virkeligheten som mulig eller skape rom for diskusjon, kommentarer, spørsmål på problemstillinger som er relevante for ens egen praksis. Evaluering innsending av kursrapport. Kursleder må sørge for at det gjennomføres kursevaluering, og at det i kursmateriellet som deles ut til deltakerne ligger ved et evalueringsskjema (se vedlegg nr. 17). Evalueringsskjemaet som finnes i dette heftet er utformet med tanke på at utfyllingen skal ta lite tid, og at bearbeidelsen etterpå skal være enkel (det står selvfølgelig kursledelsen fritt å supplere med utfyllende spørsmål). Ikke alle spørsmål er relevante for alle kurs. Kursledelsen bør derfor gi beskjed om hvilke spørsmål det gjelder, eventuelt at de er overstrøket eller lignende på skjemaene deltakerne får utlevert. Kvalitative kommentarer er ofte informative, men tidkrevende å analysere. Slike er derfor begrenset til en mulighet for å åpne kommentar på slutten av skjemaet. Der kan deltakerne uttrykke det som ligger dem på hjertet, men som ikke fanges opp av spørsmålene med kvantiterbare svar. Kursleder må videre oppfordre alle deltakerne til å fylle ut evalueringsskjema og at dette leveres kursleder på siste kursdag. Hensikten med evaluering er å samle informasjon som kan gi grunnlag for konkrete tiltak slik at kursenes faglige og pedagogiske nivå blir best mulig ut fra læringsmål og målgruppe. De innkomne data summeres av kursleder og vedlegges kursrapporten som sendes Den norske legeforening, Seksjon for utdanning, så snart som mulig etter at kurset er gjennomført. (Se også side 20 om gjennomføring av evaluering). Akkreditering av kurs på europeisk nivå Underlagt UEMS, styrt av UEMS Management Council, er det etablert fra 1. januar 2000 et råd for godkjenning av videre- og etterutdanningsaktiviteter, European Accreditation Council for Continuing Medical Education (EACCME). Formålet med dette rådet er å arbeide for en harmonisering og forbedring av kvaliteten i spesialisthelsetjenesten i Europa, forbedre kvaliteten av CME og bedre tilgjengeligheten til CME for medisinske spesialister i Europa, og utvikle muligheten for å kunne overføre godkjenning av CME-aktiviteter av høy kvalitet til systemene i andre land. Kurs som ønskes godkjent registreres inn på følgende web-adresse: via

9 9 Når må planleggingen starte? Det er viktig at tidspunkt og temavalg gjøres i god tid før kursarrangementet skal avholdes. For større arrangementer kan det være aktuelt å begynne planleggingen allerede 1 til 1 ½ år i forveien. Når det er bestemt at det skal arrangeres et kurs, skal det samtidig nedsettes en kurskomite som påtar seg den koordinerende virksomhet. Det må være med minst en lege i kurskomitéen. Alle obligatoriske kurs, årlige kurs, og andre kurs en vet skal arrangeres må i meget god tid i forkant kunngjøres i Kurskatalogen. (Se informasjon og retningslinjer for bruk av Kurskatalogen på Internett.) I tillegg til å publisere kurstilbudet i Kurskatalogen på nettversjonen, kan kursene også annonseres i Tidsskriftet. Produksjonstiden for Tidsskriftet er ca. 4 uker. (Se informasjon om kunngjøring av kurs og priser i Tidsskriftet.)

10 10 Kurskomite Det bør nedsettes en kurskomite når et kurs planlegges gjennomført. Dette vil sikre både stabiliteten og kontinuiteten i arbeidet, spesielt er dette viktig når det er større kursarrangementer. Kurskomiteen utarbeider program for kurset (vedlegg nr. 2), tar de nødvendige kontakter med aktuelle forelesere og har fortløpende kontakt med oppdragsgiver og har økonomiansvaret. Planlegging og gjennomføring av kurs Hovedelementer i planlegging av kurs: * Læringsmål * Kurskatalogen * Målgruppe * Ansvar- og oppgavefordeling * Tidsramme * Gjennomføring av kurset * Økonomi * Etterarbeid * Framdriftsplan annonsering Læringsmål Når det gjelder læringsmål, bør dette presiseres. Læringsmål skal ta utgangspunkt i hva deltakerne skal ha av utbytte på kurset. Derfor må dette formuleres med for eksempel: deltakerne skal i løpet av kurset ha lært (fått kjennskap til / fått kunnskaper om / fått innsikt i / ervervet ferdigheter i.. etc.) Det er viktig å ta stilling til hvilket formål en har for kurset. Ønsker en å bearbeide holdninger hos kursdeltakerne? Skal kurset gi øvelse i praktiske ferdigheter eller styrke teoretisk kunnskap om ett eller flere emner? I målbeskrivelsen er det satt opp kompetansekrav, delt opp i kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Hvordan skaper vi de rette holdninger? Hvordan er etisk standard ivaretatt? Hvordan lære/utvikle samarbeid med andre yrkesgrupper på den mest hensiktsmessige måte? En klar målbeskrivelse for kurset understreker hvilket siktemål deltakerne skal ha for kurset. Målgruppe Kurset bør ha en definert målgruppe. For å få best mulig utbytte av kurset må det tas hensyn til erfaringsbakgrunn og kunnskaper, slik at deltakerne i størst mulig grad får innfridd forventninger og læringsmål ved kurset. Forelesere forespørsel og videre kontakt Kurskomiteen tar tidlig kontakt med aktuelle forelesere og gjør helst skriftlige avtaler. Det må avtales tema og tittel på foredraget, tidspunkt og lengde og om det skal settes av tid til diskusjon i plenum etter innlegget. I utgangspunktet honoreres

11 11 forelesere i forhold til Legeforeningens satser Det kan for enkelte kurs være behov for et sammendrag av forelesers innlegg. Dette bør være kurskomiteen i hende senest en uke før kursstart, slik at det eventuelt kan mangfoldiggjøres før kursstart. Massekopiering o.l. under selve kursarrangementet bør en prøve å unngå, da kopiering på hotellets konferanseavdeling er uforholdsmessig kostbart. Se eksempel på presentasjonstips fra kurskomiteen til forelesere side 13. Det utpekes vanligvis en kursleder for hver kursdag. Den kursansvarlige passer på å følge opp forelesere og sikrer at disse møter som avtalt i forhold til programmet. Programmet Programmet må inneholde følgende Heading før programpostene * Hovedtema for kurset tittel * Dato for gjennomføring av kurset * Sted * Godkjent for antall timer som videre- og/eller etterutdanning * Målgruppe / spesialitet(er) * Læringsmål * Kursleder Innhold programposter * Klokkeslett når undervisningstimene starter og slutter. (En undervisningstime er 45 min.) * Tema for undervisningstimene * Navn på underviser(e) * Er det forelesning eller gruppeundervisning, demonstrasjoner eller rundebordskonferanse? Innholdet i programmet må nøye tilpasses målgruppen. Sosiale arrangementer (badstu, skiturer, dans etc.) føres ikke opp i det faglige program, og sekretariatet påberoper seg rett til å gjøre redaksjonelle endringer i tråd med Tidsskriftets retningslinjer for kurs som skal annonseres i Kurskatalogen eller i Tidsskriftet.

12 12 Den norske legeforening PROGRAM Bivirkninger ved misbruk av dopingmidler Godkjenning: Målgruppe: Læringsmål: Allmennmedisin Videreutdanning: Emnekurs: 15t i fagområde idrettsmedisin Etterutdanning: Klinisk emnekurs: 15t i fagområde idrettsmedisin, Barnesykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t, Endokrinologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 15t, Fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 15t, Indremedisin Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t, Klinisk farmakologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 15t, Psykiatri Etterutdanning: Valgfrie kurs: 15t Barneleger, indremedisinere, endokrinologer, psykiatere og leger i allmennmedisin, men kurset vil også være av interesse for andre. Kunnskap om de vanligste fysiske, psykiske og sosiale bivirkningene forårsaket av misbruk av androgener, anabole steroider og andre dopingmidler. Eksempel på et programs første dag: Torsdag Åpning. Kursets mål. Haug Dopinghistorie. Haug Androgener og anabole steroider: Fysiologiske virkninger. Haug Dopingmisbruket i Norge: Omfang, misbrukere og stoffer. Haug Pause Dopingmisbruk og kroppsbyggermiljøene: Hvorfor starter misbruket og hvordan utvikles det? Sosiale konsekvenser. Barland En misbrukers livshistorie Fysiske bivirkninger ved misbruk av androgener og anabole steroider. E. Haug Spisepause Kardiale bivirkninger ved bruk av suprafysiologiske doser av androgener og anabole steroider. P. Vanberg, Kardiologisk avd., Aker univ.sykehus HF Pause Psykiske bivirkninger ved misbruk av Androgener og anabole steroider. Tommy Moberg, Gøteborgs universitet Fører misbruk av androgener og anabole steroider til aggresjon og økt bruk av vold? Haug Spørsmål og diskusjon Slutt.

13 13 Eksempel: PRESENTASJONSTIPS FRA KURSKOMITEEN TIL FORELESERE: Du er invitert som foredragsholder fordi vi tror du har noe viktig og spennende å formidle. Selv om mange av dere er drevne som foredragsholdere, tillater vi oss å formidle noen generelle tips: Pass tiden Kanskje det aller viktigste! Mange gode foredrag har mistet tilhørernes oppmerksomhet og fått redusert betydning/ettermæle fordi en har gått over tiden. Sett av god tid til spørsmål og diskusjon. Kurslederne har i oppgave å avslutte kursene presis og å holde avtalt tid for pauser. Fremførelsen Hovedpoenget er å nå frem til tilhørerne med sitt budskap. Snakk derfor høyt og tydelig og bruk mikrofon der det finnes. Oppmerksomheten må holdes ved like (eks: stemmevariasjon, bevegelse, blikkontakt, trekke frem kasuistikk/historie/vitsetegning). Kommunikasjon med og egenaktivitet blant tilhørerne er også viktig. For eksempel kan en være bevisst på å stille spørsmål til salen, foreta meningsmåling ved håndsopprekking, lage summegrupper osv. Audiovisuelle hjelpemidler Overhead-prosjektør og lysbildeapparat er som regel tilgjengelig i de fleste kurslokaler. Eventuelle andre spesielle behov meldes fra til din kontaktperson/kursleder. Ved bruk av overheadtransparent eller lysbilder må teksten være stor og tydelig for å kunne leses bakerst i salen. Som eksempel må tekst i størrelse 12 pkt få god plass innenfor en firkant på 8 x 3 cm. Kombinasjon av store og små bokstaver oppfattes lettere enn bare store. Ikke overdriv bruk av farger. Transparenter må håndteres ryddig, sjekk rekkefølgen og begrens delvis tildekking av transparenter. Skriftlig kursmateriale Ved kurs og kongresser får man ofte spørsmål om kopi av manus etter gode foredrag. Vi vil oppfordre deg til å ta med kopier dersom du forventer slik etterspørsel. Ønsker du at kurskomiteen skal besørge slik kopiering, bør du på forhånd sende et resymé av det viktigste du vil formidle. Aktivisering av kursdeltakerne Det å la deltakerne sette seg sammen i smågrupper (summegrupper) eller i grupper for å arbeide eller diskutere en konkret oppgave, har vist seg å være en god læringsmåte. Man kan også få til mye aktivitet og diskusjon i plenum ved bruk av korte videoinnslag med forberedte problemstillinger som igjen kan drøftes i smågrupper. Korte rollespill med forberedte eller ikke forberedte roller kan også danne utgangspunkt for problematisering og drøfting i plenum. Lykke til!

14 14 Tidsramme Godkjenning av kurs Det må i god tid før kursarrangementet søkes om godkjenning i relasjon til spesialistreglene for det/de aktuelle fagområder. I hht Retningslinjene for vurdering av kurs må søknaden sendes inn til Legeforeningen 6 måneder før kursstart. Dvs at det søkes vedkommende spesialitetskomite om å få godkjent kurset som tellende med et visst antall timer, enten som videreutdanning eller som etterutdanning. For at et kurs skal kunne godkjennes med tellende timer i videre- og etterutdanning, må det ha en varighet på minst 6 undervisningstimer. Emnekurs må ha en varighet på minimum 15 timer. E-læringskurs godkjennes med færre timer. Alle som søker om godkjenning må søke på eget søknadsskjema. Universitetskurs Dersom kursene er universitetskurs og står i kurskatalogen, er det koordinatorkontorene som søker kursene godkjent. Økonomi Økonomien er en viktig del av et kursarrangement, og vi har funnet det mest hensiktsmessig å omtale økonomien sett i forhold til utdanningsfond I, II og III, kursavgift, honorarer, skatter, administrasjonsutgifter, regnskap og lignende - fra side Framdriftsplan annonsering Med utgangspunkt i forventet tidspunkt for kursarrangementet, må det settes av tilstrekkelig tid til planlegging, budsjettarbeid, utfylling av søknader, annonsering av kurset, påmelding til kurset og melding til dem som melder seg, om de er kommet med eller ikke. Det kan lønne seg å bruke en vanlig årskalender og telle baklengs. Deltakerne bør helst få beskjed 5-6 uker før kurset om de er kommet med. Søknadsfrister til Utdanningsfond I må overholdes.

15 15 Kurskatalogen på Internett Kurs og arrangementer må meldes på følgende måte: (Se nyttige adresser Universitetskursene: De respektive koordinatorkontor Fylkeskurskomiteene: Fylkeskurskomiteene i Helseregion Sør/Øst: Fylkeskurskomiteene i Helseregion Vest: Fylkeskurskomiteene i Helseregion Midt-Norge: Fylkeskurskomiteene i Helseregion Nord: Koordinatorkontoret i Oslo Koordinatorkontoret i Bergen Koordinatorkontoret i Trondheim Koordinatorkontoret i Tromsø Yrkesforeningene: Sender til sine respektive kontaktpersoner i Legeforeningens sekretariat LVS: Britt Carina Thoresen, Forhandlings- og helserettsavdelingen Yngre legers forening: Charlotte Nielsen, Forhandlings- og helserettsavdelingen PSL: Britt Carina Thoresen, Forhandlings- og helserettsavdelingen Allmennlegeforeningen: Wenche Brunell, Forhandlings- og helserettsavdelingen Norsk forening for allmennmedisin: Marte Lund Edvardsen, Medisinsk fagavdeling LSA: Jon Ole Whist, Ragni Skille Berger, Forhandlings- og helserettsavdelingen Of: Edith Stenberg, Forhandlings- og helserettsavdelingen Nmf: Ellen Huber, Forhandlings- og helserettsavdelingen Namf: Eli Berg-Hansen, Medisinsk fagavdeling Spesialforeningene: Koordinatorkontoret i Legeforeningen. Arrangementer, kurs og møter fra andre organer enn Legeforeningens organer sendes Koordinatorkontoret i Oslo og Elin W. Stangeland, Medisinsk fagavdeling. Søkekriterier på Internett Det kan søkes etter arrangementer og kurs på flere måter. Alfabetisk, etter spesialitet innenfor valgt tidsrom og på søkeord. Derfor er det svært viktig at tittelen speiler innholdet på en god måte. Hvis kurset heter kurs i hematologi for allmennpraktikere, vil kurset i den alfabetiske kurslisten bli oppført under bokstaven k og ikke under h (for hematologi). Det er utarbeidet retningslinjer slik at produktet skal bli best mulig for brukerne. Retningslinjer og kjøreregler for annonsering av arrangementer og kurs: Overskrift/tittel: Skal speile innholdet. Unngå Røros-kurs, Svalbardkurs. Bruk aldri kurs i. Vær varsom med grunnkurs i. Tidsrom:

16 16 Må alltid angis. Godkjenninger Kurs som annonseres bør ha godkjenningene klar. Viktig for målgruppen. Målgruppe Vær konsis. Bruk leger under utdanning i.., leger under utdanning og spesialister i.. Arbeidsmåter Grupper, kasuistikker, praktiske øvelser etc. Læringsmål Formuleres ut fra: Etter endt kurs skal deltakerne ha/sitte igjen med/ha lært. Innhold Brukes hvis program ikke foreligger. Oppstilling over planlagte tema. Kurssted Skal angis i størst mulig grad. Kursledelse/komite Angis med navn og arbeidssted. Leder skal angis. Påmelding til: Angis entydig med navn, sekretariat, adresse, e-post-adresse etc. Påmeldingsfrist Bør være 8 uker før kursstart for å gi deltakerne mulighet for å planlegge, søke permisjon etc. Antall deltakere Maks antall oppgis. Antall kurstimer Maks antall skal oppgis. Godkjennes kurset med differensiert timetall fremgår det under godkjenninger. Vekttall Skal angis dersom det dreier seg om kurs i forskerutdanningen Kursavgift Følger Legeforeningens satser. Der hvor den er annet enn dette skal årsak angis. Litteratur Kan være litteratur som skal leses før kurset og/eller litteraturhenvisninger, kompendier etc. Andre opplysninger Opplysninger av betydning for deltakerne for at kurset skal bli vellykket. for eksempel ta med stetoskopi, legemiddelhåndboken etc. Program Skal være så detaljert som mulig. Angi starttidspunkt for hvert foredrag, og slutt på dagen. Foreleser benevnes med navn og arbeidssted. Pauser benevnes som pauser, ikke kaffe/tepauser etc. Sosiale samvær etter ordinær kurstid heter sosialt samvær, ikke kanapéer ved bassengkanten for eksempel. Vær varsom-plakat Firmaarrangement, sponsor etc. må ikke forekomme. I tillegg til å publisere kurstilbudet på Internett, kan kursene annonseres i Tidsskriftet. Dette gjelder spesielt hvis det er store forandringer i forhold til kurskatalogen eller dersom kurset ikke er annonsert tidligere. Annonsen kan da sendes direkte til markedsavdelingen, Tidsskrift for Den norske legeforening. Produksjonstiden for Tidsskriftet er ca 4 uker.

17 17 Kurs og møter Etter redaksjonell vurdering kan korte kunngjøringer publiseres uten omkostninger, begrenset til: - Kursets navn - Tid og sted - Arrangør - Målgruppe info. om programmet (maks 150 ord) - Henvisning til Kurskatalogen på Internett - Antall deltakere - Kurstimer, spesialistgodkjenning - Påmeldingsadresse og frist Utover dette, vil annonsering følge vanlig prissetting. Priser 2010: Spaltemillimeter kr 33,- 2 spalter per side fargeannonse m.m. kontakt markedsavdelingen. Format 1 spalte - 90 mm 2 spalter mm 1/1 side x 2760 mm For priser kontakt: annonse@legeforeningen.no Det er bare kurs som er søkt godkjent som kan annonseres. Gratis kunngjøring gjelder kun en gang. Avlysing Erfaringen viser at noen kurs blir avlyst. De viktigste grunnene til avlysningen er at det melder seg for få deltakere. En må passe på at avlysningen eventuelt skjer i tide, slik at frister for avbestilling skjer innen de fastsatte frister for hoteller m.v. Sjekk hva som er angitt i kontrakten. En må også passe på å underrette påmeldte deltakere, forelesere, underholdere, utstillere og lignende. Ansvar og oppgavefordeling Vi tar her bare for oss ansvars- og oppgavefordeling mellom kurskomiteen og underkomiteene som arrangerer kurs. Klare avtaler Klare avtaler er viktig i forbindelse med fordeling av ansvar og oppgaver. (Man bør ha et sekretariat / eller en kursarrangør / byrå (for eksempel Heitmann Travel) til å utføre det tekniske opplegget i forbindelse med et arrangement. Det må imidlertid avklares hvem som har ansvar for innkalling til eventuelle komitemøter, kontakte foredragsholdere, reservering av lokaler, utskriving av program, møteledelse, rapporter, kontakte utstillere, annonsering av kurs, påmelding, utsendelse av giroer, registrering av innbetaling, skriving av deltakerliste og kursbevis. Det kan være aktuelt at noen av disse oppgavene delegeres til underkomiteer. Tverrfaglige kurs Av flere grunner kan det være ønskelig å arrangere tverrfaglige kurs. Problemstillinger som berører flere spesialiteter, kan med fordel belyses under forskjellige syns-

18 18 vinkler. Mange sykdommer ligger i grenseland mellom kirurgi og indremedisin for eksempel. Slike tverrfaglige kurs kan gjøre kursene mer attraktive for leger under spesialisering og således øke deltakelsen. Kurslokaler Det er kursleders ansvar å sørge for egnede kurslokaler, ta rede på om nødvendig utstyr finnes og eventuelt sørge for at det blir skaffet til veie. Hvis den enkelte foreleser har spesielle krav til utstyr, er det naturlig at dette avklares med kursleder før kursstart. Pedagogikk Medisinen er i rask utvikling. Å arrangere kurs kan være en god måte å introdusere ny kunnskap, nye behandlingsformer, forskningsresultater etc. på. Kursdeltakelse har flere positive bivirkninger for deltakerne. Det kan være både faglig og sosialt stimulerende og lærerikt å møte kolleger fra forskjellige miljøer på nøytral grunn. Pedagogikk er et meget viktig element når man arrangerer kurs eller foreleser på kurs. Faget som undervises, er selvfølgelig det primære, men foreleser har et ansvar for at det som formidles blir forstått. Pedagogisk avdeling i Legeforeningen har arrangert arbeidsseminar for kursholdere. Arbeidsformen har vært at deltakerne går gjennom egne kurs med pedagogiske øyne. Påmelding til kurs For universitetskursene ligger det elektronisk påmeldingsskjema linket til hvert kurs. Bekreftelse og krav om innbetaling av kursavgift m.v. Kurskomiteen bekrefter overfor deltakerne om han/hun har fått plass og med krav om innbetaling av kursavgift og eventuelle andre fastsatte utgifter. Venteliste Det kan også forekomme at pågangen er så vidt stor til enkelte kurs at en må sette opp en venteliste. De som i første omgang ikke har fått plass må opplyses om dette ved brev. De som mangler minst til å bli godkjent spesialist, har førsterett. Avslag De som ikke får plass på et kurs må få skriftlig beskjed om det. Kvittering for betalt kursavgift Vanligvis innbetales kursavgift på bank- eller postgiro, og den kvitteringsdelen er gjerne en god nok dokumentasjon ved eventuell søknad om refusjon av utgifter fra utdanningsfondene. Benyttes nettbank, bør det bes tilsendt kvittering for innbetalt kursavgift fra bank/evt. posten.

19 19 Gjennomføring av kurset Det må utpekes en møteleder for kurset. Møteleder har ansvar for at tidsplanen holdes, lokaler er klare, foredragsholdere presenteres og passes på mht tiden og at tilstedeliste føres. Møteleder har også ansvar for at foredragsholdernes personalia blir registrert og oversendt kurskomiteens sekretariat. Det er utarbeidet et eget Honorarskjema Se under kurssatsene. Det må opplyses om følgende: Navn, adresse, skattekommune (ikke alltid identisk med bostedskommune), personnummer (nødvendig av hensyn til skatt), trekkprosent og hvor mange timer forelesning og gruppeundervisning hun/han skal honoreres for. Dersom foreleser er A/S må det dokumenteres. Et slikt skjema skal også fylles ut av møteleder slik at hun/han får sitt kurslederhonorar (kr 3.600,- per dag, eventuelt kr 4.200,- per kursdag hvis det kurset avsluttes med skriftlig prøve og det er rettearbeid). Etterarbeid Etterarbeid omfatter følgende områder: Evaluering (Vedlegg nr. 12) Innsending av nødvendige opplysninger til den som har det økonomiske ansvar Samle erfaringene til senere bruk på en slik måte at andre også kan nyttiggjøre seg dem Sørge for underskrevne kursbevis (Vedlegg nr. 11). Da Legeforeningen er medlem i European Accrediatation Council bør kursbevisene sendes ut med både norsk og engelsk tekst. Deltakerne må innen 3 måneder sende søknad om dekning av reise- og oppholdsutgifter til Fond II eller Fond III Annet nødvendig etterarbeid som er kurskomiteens ansvar: Innsending av nødvendige data til Legeforeningen dersom kurset dekkes av Utdanningsfond I Utbetaling av honorarer for selvfinansierte kurs. Herunder reise- og oppholdsutgifter Betaling av regninger Sende inn til Legeforeningen kursrapport og oppsummering av evalueringskjemaene fra deltakerne (Vedlegg nr. 12)

20 20 Innrapportering av kursvirksomhet Alle kurs som er godkjent tellende til legers videre- og etterutdanning skal innrapporteres til Den norske legeforening på fastsatt skjema. Innrapporteringen skal skje umiddelbart etter at kurset er gjennomført. Det er viktig at alle punktene i skjemaet fylles ut, idet innrapporteringen bl.a. danner grunnlag for statsstøtte gjennom Akademisk studieforbund - AKS, og er nødvendig informasjon for Legeforeningens Utdanningsfond I. Evaluering Kvalitetssikring av kurset forutsetter blant annet at man innhenter kursdeltakernes oppfatninger i etterkant. Dette har likevel hittil ikke skjedd regelmessig, og bare unntaksvis har evalueringene medført endringer. Mange kursdeltakere anser seg ferdige med kurset når det er over, og er lite motiverte for å gi en grundig vurdering kanskje fordi det ikke vil komme dem selv til nytte. Kursledelsen må derfor bestrebe seg på å motivere deltakerne til å ta evalueringen alvorlig. Evalueringsskjemaet bør legges ved kursmateriellet til deltakerne. Bearbeiding av skjemaene bør skje raskt, slik at resultatene kan danne grunnlag for forbedringer av neste kurs. Resultatene av evalueringen i bearbeidet form bør sendes kursdeltakerne snarest mulig etter kurset. Evalueringsskjemaet som finnes i dette heftet (Vedlegg 12) er utformet med tanke på at utfylling av skjema skal ta lite tid, og at bearbeidelsen etterpå skal være enkelt. Det står selvfølgelig kursledelsen fritt å supplere med utfyllende spørsmål. Kvalitative kommentarer er ofte informative, men tidkrevende å analysere. Slike er derfor nå begrenset til en mulighet for åpen kommentar på slutten av skjemaet. Der kan deltakerne uttrykke det som ligger dem på hjertet, men som ikke fanges opp av spørsmålene med kvantiterbare svar. Noen vesentlige poenger: Tenk gjennom hvordan du kan få høy svarprosent - evaluering er dårlig anvendt tid hvis mindre enn halvparten svarer. Jo enklere skjema jo lettere er det å sørge for at evalueringen gjennomføres av alle ved siste plenumssamling på kurset. Motivere deltakerne for evaluering det viktigste er forsikring om at dere faktisk vil bearbeide skjemaene og ta resultatene på alvor. Det hjelper godt på viljen til å fylle ut skjema hvis deltakerne får vite at de også får tilsendt resultat av evalueringen, helst med kursledelsens tanker om hva som eventuelt skal endres neste gang. Sørg for at involverte undervisere får rask tilbakemelding om evalueringsresultatene. Evalueringsresultater i oversiktlig form (basert på tilstrekkelig høy svarprosent) er god dokumentasjon av pedagogisk kompetanse, både for kursledere og undervisere. Kursevaluering (en oppsummering) og kursrapport bes sendt til Den norske legeforening v/seksjon for utdanning, så snart som mulig etter at kurset er gjennomført.

21 21 Deltakernes medansvar for økonomien Det anbefales å sikre kursarrangementet økonomisk ved at deltakerne får et visst medansvar. Kursavgift skal være betalt i god tid på forhånd og være bekreftelse av påmelding. Full tilbakebetaling av innbetalt kursavgift er ikke vanlig ved avmelding etter en viss frist. Hotellbestilling m.v. bør også kursdeltakerne selv være ansvarlig for slik at ikke kursarrangør står ansvarlig ved eventuell avmelding/uteblivelse. Merk: Økonomiavdelingen i Legeforeningen opplyser at det ikke gis refusjon fra noen av utdanningsfondene for unødvendig store drosjeregninger. De som reiser med fly til / fra Gardermoen flyplass, må benytte flytog / evt. flybuss el.l., da det ikke gis refusjon for bruk av drosje. Generelle bestemmelser Se mer informasjon på nettet: Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Se mer på internett: Kursgodkjenning i allmennmedisin Etter de nye retningslinjer for kursgodkjenning vedtatt av sentralstyret 15. mars 2005 skal alle medisinsk faglige kurs tellende for spesialistutdanningen i allmennmedisin, godkjennes av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Kursarrangør: Kurs må være arrangert av et organ i Legeforeningen, evt. medisinsk fakultet eller annen offentlig institusjon. Også kurs arrangert av ideelle organisasjoner kan vurderes. Fylkenes kurskomiteer er i denne sammenheng organ i Legeforeningen og kan være kursarrangør. Fylkets kurskomite kan videre oppnevne andre leger i fylket som kursarrangører. Kravet er at det må opprettes en lokal kurskomite som blir godkjent av og arrangerer kurs på vegne av fylkets kurskomite. En eller flere leger som tar initiativ til å arrangere kurs er ikke et organ i Legeforeningen og kan derfor i seg selv ikke godkjennes som kursarrangør. Sentralstyret godkjenner: * Kurs som er arrangert av spesialitetskomiteen * Kurs som ikke er klart faglig medisinske, av mer generell karakter, samfunnsorienterte, kurs i ledelse, administrasjon, jus, etikk m.v.

22 22 Spesialitetskomiteen godkjenner: * Universitetskurs * Kurs arrangert av fylkenes kurskomiteer og lokale komiteer oppnevnt av kurskomiteene * Kurs arrangert av fylkeslegekontor og andre offentlige instanser * Kurs arrangert av ideelle organisasjoner/institusjoner * Allmennlegeforeningen, NSAM og andre tilsvarende organer i Dnlf * Nye læringsaktiviteter som ikke faller inn under nåværende ordninger * E-læring (nettkurs) * Prosjektrapporter, vitenskapelige artikler/arbeid * Praksisbesøk i utlandet Fylkenes kurskomiteer godkjenner: * Program for åpne møteserier arrangert av lokale legegrupper * Ukesbesøk/hospitering på sykehus * Strukturert ukeshospitering på sykehus * Lokale kurskomiteer i fylket Enhet for primærhelsetjeneste og psykiatri, Dnlf * Registrering av og program for smågrupper Seksjon for utdanning, Dnlf * Praksisbesøk i allmennpraksis * Meritt for veiledning av turnuslege Ingen av disse aktivitetene må forhåndsgodkjennes, ved utfylling av utarbeidete skjema for aktivitetene godkjennes disse ved søknad om spesialistgodkjenning Så sant det er mulig innenfor tidsfristene bør alle kurs annonseres i kurskatalogen på Dnlfs nettsider. Se for øvrig "Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning vedtatt av sentralstyret supplert med endringer , , , og , suppleringer av sentralstyret , og Se også de presiseringer som ble gjort i landsstyrets møte mai 2005).

23 23 Legeforeningens utdanningsfond Legeforeningen tre utdanningsfond som er aktuelle for legers videre- og etterutdanning: UTDANNINGSFOND I Dette fondet yter tilskudd til hel eller delvis dekning av utgifter forbundet med kurs, seminar og møter arrangert av Legeforeningens avdelinger, spesialforeninger og utvalg. Tilskuddet går til kursarrangøren, ikke til deltakerne. UTDANNINGSFOND II Dette fondet yter individuelle tilskudd for dekning (etter dekkes ikke kursavgift) for allmennpraktiserende leger, ansatte kommuneleger og privatpraktiserende spesialister. Søknadsskjema bør deles ut til deltakerne av kursarrangøren. Unntatt er kursavgift i forbindelse med deltakelse på de fire obligatoriske grunnkursene A, B, C og D i allmennmedisin, samt til grunnkursene i samfunnsmedisin, der kursavgiften refunderes i henhold til Legeforeningens satser. Gjelder for kurs i samfunnsmedisin arrangert etter Fondsutvalget har vedtatt at fra vil alle som omfattes av fondet ha mulighet for å søke om dekning av utgifter i forbindelse med hospitering, forutsatt at oppholdet er godkjent av fylkets kurskomite, alternativt aktuell spesialitetskomite. UTDANNINGSFOND III Fondet yter tilskudd til sykehusleger tilsvarende Utdanningsfond II til leger utenfor sykehus. Fondsutvalget har vedtatt at ferdige spesialister kan søke om refusjon fra fondet for kurs som er arrangert etter Støtten er begrenset til kr ,- per år. Det er ingen begrensning på antall kurs som tas innenfor denne beløpsgrense. Det er valgfritt om kurset er i utlandet eller i Norge. Videre kan godkjente spesialister etter individuell vurdering som et alternativ til kurs/kongress i utlandet gis støtte til hospiteringsopphold i utlandet innenfor sitt fagområde. Oppholdet skal være godkjent på forhånd. Refusjon ytes mot dokumenterte bilag i henhold til gjeldende retningslinjer for fondet, samt rapport om oppholdet og bekreftelse fra oppholdsstedet. For leger under spesialistutdanning gis det refusjon fra fondet for inntil tre kurs årlig for obligatoriske kurs og valgfrie kurs for vedkommende spesialitet. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr. 700,- per natt. Se mer om fondsvedtektene/reglene på

24 24 Økonomi Generelt Vi skiller mellom selvfinansierende kurs og kurs som på grunn av forventet underskudd kan få tilskudd fra Legeforeningens fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I). Det er viktig å være oppmerksom på at det kan søkes Utdanningsfond I om støtte i forbindelse med kursarrangement selv om kurset forventes å gå med overskudd. Dette for å få hjelp med det økonomiske oppgjøret i etterkant av kurset. Videre skiller vi mellom kurs som ikke er medisinsk faglige og kurs som er godkjent tellende for legers videre og etterutdanning, arrangert av yrkesforeninger. Finansiering av kurs arrangert av yrkesforeninger kan skje fra Utdanningsfond I etter helt spesielle regler som kan fås ved henvendelse til sekretariatet. De økonomiske forhold vedrørende ulike typer av kurs og kursarrangører er beskrevet i det følgende. * Kurs finansiert gjennom Utdanningsfond I Hovedreglene Søknad Det er en forutsetning at kurset er godkjent som ledd i legers videre- og etterutdanning. Søknad skrives på fastsatt skjema der et kursbudsjett settes opp. Program for kurset påført forelesernes navn og arbeidssted (så langt dette er kjent) må vedlegges søknaden. Det er viktig at søknaden sendes i god tid før kurset avvikles, og innen de gjeldende søknadsfrister. Innkomne søknader behandles av seksjon for utdanning. Administrativ behandling: Dersom søknadsbeløpet er under kr behandles søknaden av sekretariatet, seksjon for utdanning. Søker får tilbakemelding i løpet av ganske kort tid. Det gis et referansenummer som må brukes ved senere korrespondanse vedrørende det aktuelle kurset. Nødvendige skjemaer oversendes også, slik at disse kan deles ut i forbindelse med kursarrangementet. Fondsutvalget behandler søknaden: Dersom søknadsbeløpet er over kr behandles søknaden av fondsutvalget for Utdanningsfond I. Fondsutvalget har 5 6 møter årlig. Søker blir tilskrevet om utfallet av saken kort tid etter møtet.

25 25 Sentralstyresak: Dersom underskuddet er beregnet å bli over kr er det sentralstyret som fatter den endelige avgjørelsen i saken. Fondsutvalget skal behandle søknaden først, og komme med en innstilling til sentralstyret. Man må regne med at det kan ta om lag to måneder fra søknadsfrist til svar foreligger. Kursavgifter Se mer på internett: Gruppeledelse m.v. Det er en differensiering av honorarsatsene under dette punktet som går på tid. Det gir høyest honorar for første time dersom gruppearbeidet varer flere timer. Det er gjerne den første tiden av gruppearbeidet som krever størst innsats av underviserne. Dersom det under kurset er flere gruppearbeid, brukes høyeste sats hver gang et nytt gruppearbeid introduseres. Ved flere gruppeledere deles honoraret, men aldri slik at noen får lavere enn kr 600 for første time og kr 700 for påfølgende timer. For første time kr 1.400,- Ved flere gruppeledere kr 700,- per gruppeleder For påfølgende timer kr 900,- Ved flere gruppeledere kr 600,- per gruppeleder Utgifter til sosialt samvær m.v. Utgifter til sosialt samvær og kursdeltakernes reise- og oppholdsutgifter dekkes ikke av Utdanningsfond I. Utdanningsfond I dekker således kun utgifter som er knyttet til kursets faglige gjennomføring. Administrasjonsutgifter Utgifter til porto, brev, telefon m.v. dekkes etter faktiske dokumenterte utlegg. Leie av møtelokale, tekniske hjelpemidler og lignende dekkes også etter faktiske utlegg. Når kursene arrangeres på sykehus eller universiteter, er det normalt ikke leie av møtelokale. Innsending av regnskap etter avsluttet kurs Den regnskapsansvarlige for kurset skal innen 3 måneder etter avsluttet kurs sende inn fullstendig kursregnskap til sekretariatet i Dnlf. Regnskapet skal inneholde alle utgifts- og inntektsposter dokumentert med originale bilag. Det skal videre klart fremkomme hvilke utgifter komiteen selv har betalt/lagt ut for, for eksempel hotellopphold og flybilletter for foreleserne.

26 26 Store forskjeller mellom det endelige regnskap og budsjettet må forklares. Er avviket betydelig må søknaden eventuelt tas opp til ny behandling i fondsutvalget. Kursleder må påse at alle nødvendige opplysninger, så som fødsels- og personnummer, skattekommune, kontonummer, etc. er påført honorar/reiseregningene, og at eventuelle flybillettstammer vedlegges. Skjemaene skal attesteres av kursleder før innsending til sekretariatet i Dnlf. Sammen med regnskapet skal de dessuten alltid følge en liste over deltakerne på kurset. Innbetalt kursavgift, med fratrekk av eventuelle utgifter betalt av arrangøren, bes overført Utdanningsfond I s konto samtidig med at regnskapet oversendes sekretariatet. I de tilfeller der det er søkt Utdanningsfond I om bistand med det praktiske oppgjøret vedrørende overskuddskurs, skal overskuddet i sin helhet overføres ovennevnte konto. Honorar-/reiseregningsskjema, samt skjema for regnskapsoppsett finnes på Økonomiske forhold vedrørende yrkesforeningenes kursvirksomhet unntak fra hovedreglene Sentralstyret fastsetter budsjett hvert år når det gjelder støtte til yrkesforeningene til ikke medisinsk faglige kurs. Yrkesforeningene må innen innen 20. januar i det året kurset skal arrangeres søke om støtte innenfor rammen som er fastsatt. Utbetaling av garanti vil skje på grunnlag av bekreftet regnskap for kurset. Det forutsettes at yrkesforeningene selv innkrever kursavgift og sørger for alle utbetalinger, også til forelesere og kursholdere samt sørger for skattetrekk og innbetaling av arbeidsgiveravgift. Kursdeltakerne kan i henhold til retningslinjene for henholdsvis Utdanningsfond II og III søke refusjon for sine utgifter. Dette betyr bl.a. at kursdeltakerne selv må betale alle sine utgifter inklusive oppholdsutgifter, flybilletter m.m., før eventuell refusjon søkes fra fondene. Følgende forutsetninger må være tilstede for at garantier skal kunne gis: 1. Det legges frem program og budsjett for kurset. 2. Kursavgift innkreves som egenandel i henhold til Legeforeningens satser. 3. Oppholdsutgifter for kursdeltakerne dekkes ved fellesregning. Personlige ekstrautgifter, for eksempel telefon, minibar og lignende, dekkes ikke.

27 27 4. Legitimerte reiseutgifter for deltakerne må betales av hver enkelt og dekkes i henhold til reiseregning. Som hovedregel forutsettes de respektive yrkesforeningene selv å foreta det økonomiske oppgjøret med forelesere, kursdeltakere m.v. Utbetaling av garanti vil dermed skje på grunnlag av bekreftet regnskap for kurset. Eventuelle avvik fra denne prosedyren må avklares med sekretariatet på forhånd. Søknad om garanti til slike kurs som nevnt ovenfor sendes økonomiavdelingen, som vil legge frem søknaden til behandling i sentralstyret. * Selvfinansierende kurs Arrangøren sørger selv for innberetning og utbetaling av honorarer, etc. til forelesere. Fremgangsmåten for budsjettering og gjennomføring av arrangementet anbefales gjort tilsvarende som for kurs finansiert gjennom Utdanningsfond I, men det står arrangøren fritt å benytte eventuelt andre satser for kursavgift og honorarer. Alle som skal ha utbetalt honorar/lønn i forbindelse med et kursarrangement må fylle ut et honorarskjema. Det skal i disse tilfeller ikke benyttes honorar-/reiseregningsskjemaer som benyttes i forbindelse med Utdanningsfond I. Dette kan skape unødige misforståelser mht. hvor skjemaene skal sendes inn. Skjemaet må inneholde navn, adresse, opplysninger om personnummer, skatteprosent, skattekommune og eventuelt bank/postgironummer. Foredragsholder må signere regningen, og oversende den til kursleder i komiteen/foreningen for attestasjon. Ved selvfinansierende kurs betaler økonomiansvarlig, for eksempel kasserer for lokalforeningen ut honorarer, bilgodtgjørelse, reiser osv. Det er nødvendig at Skattedirektoratets krav til lønnsinnberetninger, skattetrekk og arbeidsgiveravgift innfris. Rutiner for beregning og innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift Trekkpliktig Alle honorarer over kr 1.000,- per år er skattetrekkpliktige. Innbetaling av skattetrekk Innbetaling skjer på fastlagt blankett i hele kroner og påført riktig arbeidsgivernummer til lønnstakers skattekommune.

28 28 Skatteåret er inndelt i 6 terminer: 1. termin: Januar/februar 2. termin: mars/april, osv. Terminoppgaven skal sendes kommunekassereren innen den 8. i påfølgende måned. Innbetaling må skje innen 15. i samme måned (for eksempel 1. termin forfaller 15. mars) ellers beregnes renter fra kommunekassereren. Arbeidsgiveravgift Ved beregning og innbetaling av arbeidsgiveravgift må en være klar over at innbetalingene følger samme datoer som for innbetaling av skattetrekk. Dessuten må en få fra kommunekassereren liste over soneinndeling for beregning av avgiften. (Det er lavere prosent for arbeidsgiveravgift jo lenger nord en er bosatt i landet.) Oppgavepliktig, men ikke trekkpliktig Reiseutgifter uten originalbilag. Ved bruk av fly eller 1. klasse tog må flystamme eller togbillett legges ved. Det er ikke nok med faktura fra reisebyrå. All bilgodtgjørelse må oppgis. Økonomiavdelingen i Legeforeningen presiserer følgende. Kursoppgjør skal foreligge senest tre måneder etter avholdt kurs. Oppgjør som kommer senere, vil ikke bli utbetalt. Foredragsholdere som er selvstendig næringsdrivende og av den grunn ikke ønsker at det skal trekkes skatt av honoraret, må dokumentere dette. Diett samt oppholdsutgifter for forelesere vil bli dekket kun etter regning. All bespisning må deltakerne selv betale og skal ikke regnes med i kursets utgifter.

29 29 UTDANNINGSFOND I Vedtekter for Den norske legeforenings fond til videre- og etterutdanning av leger. Se Legeforeningens hjemmesider Søknad som angitt foran, skal sendes til Den norske legeforening, seksjon for utdanning, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO. UTDANNINGSFOND II Retningslinjer, Utdanningsfond II Fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning. Se Legeforeningens hjemmesider UTDANNINGSFOND III Retningslinjer, Utdanningsfond III Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning. Se Legeforeningens hjemmesider Endring i retningslinjer for refusjon fra Fondsutvalget for Utdanningsfond III har med bakgrunn i den økonomiske situasjonen i fondet og ubalansen mellom inntekter og utgifter, vedtatt enkelte endringer i retningslinjene for refusjon. Endringene innebærer at det for kurs avholdt fra og med innføres en egenandel på kr 500 pr kurs for alle søknader om refusjon fra fondet. Det gis således refusjon til legitimerte reise- og oppholdsutgifter utover kroner 500 per kurs. Videre er det bestemt at makssatsen for refusjon til godkjente spesialister, endres til kr pr år. Satsen gjelder uavhengig av antall kurs pr år. Retningslinjer for støtte fra Utdanningsfondene II og III (Se spesielle retningslinjer for Fond III endret fra ) På bakgrunn av en del henvendelser fra Legeforeningens medlemmer angående den administrative praksis ved behandling av søknader til Utdanningsfondene II og III, har sekretariatet funnet det hensiktsmessig å redegjøre for retningslinjene. Retningslinjene for fondene gjennomgås ikke punkt for punkt, men omtaler imidlertid de punktene som det erfaringsmessig er mest spørsmål omkring.

30 30 Hvem omfattes av fondene? For å kunne søke fondene om støtte må man ha full norsk autorisasjon til å drive legevirksomhet, samt ha drevet legevirksomhet minst 6 måneder sammenhengende i Norge umiddelbart før kurset. Turnustjenesten teller inn i de 6 månedene, slik at når autorisasjon foreligger etter turnustjenesten, kan man søke om støtte fra fondet i forbindelse med aktuelle kurs. Utenlandske leger som driver med midlertidig lisens må ha full norsk autorisasjon før de kan søke fondet. Det er ikke nødvendig å ha full norsk autorisasjon i 6 måneder før kursstart, men autorisasjon må foreligge før man kan søke fondet. Hvilke kurs kan man søke om støtte til? Leger under spesialistutdanning kan søke om refusjon for kurs som er obligatoriske og valgfrie for vedkommende spesialitet. Kurs/kongresser i utlandet dekkes som hovedregel ikke for spesialistkandidatene. Det er unntak fra denne regelen for leger som er under spesialistutdanning innenfor urologi, plastikkirurgi, endokrinologi, klinisk kjemi og nevrokirurgi. På bakgrunn av at dette er spesialiteter med få utdanningskandidater arrangeres det fellesnordiske kurs innenfor disse fagene. Utdanningskandidater innenfor de overfor nevnte spesialiteter kan søke refusjon for deltakelse på fellesnordiske kurs på linje med øvrige obligatoriske kurs og valgfrie kurs for vedkommende spesialitet som avholdes i Norge. For leger i spesialisering er det ingen årlig begrensning på antall kurs man kan søke om støtte til. For ferdige spesialister innenfor allmennmedisin er det ingen begrensning på antallet kurs på grunn av kravet om resertifisering. Utgifter i forbindelse med hospitering ved det lokale sykehus, sentralsykehus eller regionsykehus legen sokner til, gis på lik linje med utgifter til kurs. Godkjenning av hospiteringsoppholdet fra fylkets kurskomite skal vedlegges søknaden. Fondsutvalget har vedtatt at ferdige spesialister i de øvrige fagområdene, kan søke om refusjon fra Utdanningsfond III for kurs som er arrangert etter 1. januar Støtten er begrenset til kr ,- per år. Det er ingen begrensning på antall kurs som tas innenfor denne beløpsgrense. Det er valgfritt om kurset er i utlandet eller i Norge. Videre kan godkjente spesialister etter individuell vurdering som et alternativ til kurs/kongress i utlandet gis støtte til hospiteringsopphold i utlandet innenfor sitt fagområde. Oppholdet skal være godkjent på forhånd. Refusjon ytes mot dokumenterte bilag i henhold til gjeldende retningslinjer for fondet, samt rapport om oppholdet og bekreftelse fra oppholdsstedet. For leger i spesialisering (sykehusleger) gis det refusjon fra fondet for inntil tre kurs årlig for obligatoriske kurs og valgfrie kurs for vedkommende spesialitet. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr. 700,- per natt.

31 31 Alle kurs som søkes refundert skal være godkjent som ledd i legers videre- og etterutdanning. Dersom det er tvil om dette, kan kursprogram med søknadsskjema for godkjenning av kurs sendes inn til Utdanningsavdelingen i Den norske legeforening, som videresender dette til aktuelle spesialitetskomiteer for vurdering. Søknadsfrist? Søknadsfristen er tre måneder etter kursslutt. Avslag på søknad som er innsendt etter fristens utløp kan ankes inn for fondsutvalget for henholdsvis Utdanningsfond II og III. Fondsutvalgene har funnet det riktig å legge seg på en restriktiv linje når det gjelder anke på avslag på grunn av for sent innsendt søknad. Fondsutvalgene, som har møter fire ganger årlig, er partssammensatt og består av representanter fra Den norske legeforening, Kommunenes Sentralforbund og Helsedepartementet. Vedtak fattet av fondsutvalget er endelige. Det fremgår av søknadsskjemaet at kopi av kursbevis eller kopi av kvittering for betalt kursavgift må vedlegges søknaden. Det er derfor ikke nødvendig å vente med innsendelsen av søknaden i påvente av et forsinket kursbevis. Hva kan søkes dekket? Det gis støtte til legitimerte reise- og oppholdsutgifter med de begrensninger som til enhver tid gjelder (konferer søknadsskjema). Det gis også refusjon for diettutgifter som ikke er restaurantregninger, men for eksempel kolonialinnkjøp. Dette må imidlertid være dokumenterte utgifter til mat/drikke (ikke alkohol). Andre utgifter av mer privat karakter refunderes ikke selv om samlede diettutgifter ligger innenfor de rammene som satsene gir. Bakgrunnen for dette er at fondene skal brukes til å dekke merutgiftene den enkelte har ved å delta på kurs. Utstrakt bruk av drosje dekkes ikke; for eksempel drosje til og fra kursstedet daglig. Bruk av drosje i forbindelse med ankomst/avreise refunderes dersom annen offentlig kommunikasjon er vanskelig tilgjengelig eller man av tidsmessige grunner må ta drosje. Det henstilles imidlertid å velge billigste reisemåte i den grad det lar seg gjøre. Økonomiavdelingen i Legeforeningen opplyser at det ikke gis refusjon fra noen av utdanningsfondene for unødvendig store drosjeregninger. De som reiser med fly til / fra Gardermoen flyplass, må benytte flytog / evt. flybuss el.l., da det ikke gis refusjon for bruk av drosje. (Vi tar som et eksempel; Gardermoen - Oslo som koster ca. kr 700,-.) Avviker refusjonsbeløpet fra søknadsbeløpet? Dersom innvilget refusjonsbeløp avviker vesentlig fra søknadsbeløpet, underrettes søker om det. Dersom avviket skyldes at det er søkt om kursavgift eller ulegitimerte

32 32 oppholdsutgifter, fremgår det på utbetalingsslippen at dette ikke refunderes. Ytterligere informasjon gis ikke. Mindre avvik som skyldes at sekretariatet har kuttet ut private utgifter (minibar, aviser, telefoner, alkohol etc.) gis det ikke særskilt informasjon om. Sekretariatet håper med dette at reglene for støtte fra fondene er så klare at søknader ikke avslås på grunnlag av misforståelse om retningslinjene. Skulle det for øvrig være noen uklarheter kan sekretariatets økonomiavdeling kontaktes for utfyllende informasjon.

33 33 Retningslinjer for kursarrangører Fondsutvalget for Utdanningsfond I har vedtatt at følgende retningslinjer skal gjelde i forbindelse med kursvirksomheten: 1. Det skal sendes inn søknad innen 6 måneder før kursstart. 2. Kursoppgjør og innsending av regnskap skal sendes sekretariatet innen tre måneder etter avholdt kurs. Avvik i forhold til budsjett må forklares. Kursavgiften skal overføres Utdanningsfond I. Dersom kursregnskapet er innsendt for sent, kan man ikke uten videre påregne at kostnadene dekkes over fondet. 3. Dersom foredragsholderne er selvstendig næringsdrivende og av den grunn ikke ønsker at det skal trekkes skatt av honoraret, må dette dokumenteres overfor sekretariatet. Kursarrangør bes informere foreleserne om dette. Innsending av regnskap ved avsluttet kurs Det er en forutsetning for økonomisk støtte at rapport og regnskap vedrørende kurset innsendes til Legeforeningens sekretariat, seksjon for utdanning, ref. vedtektene for Utdanningsfond I. Regnskapet skal være sammenlignbart med den godkjente forhåndskalkyle, og kun inneholde godkjente utlegg. Arbeidsgiveravgift/feriepenger skal ikke medregnes, se nedenfor. Vi henstiller arrangøren om å benytte sekretariatets regnskapsskjema for kursoppgjør. Skjemaet vil bli tilsendt sammen med brevet om garantibevilgning. Alle utbetalinger i tilknytning til kursvirksomheten vil bli foretatt av Legeforeningens sekretariat. (Gjelder ikke for yrkesforeningskurs.) Utbetalingene vil bli foretatt på bakgrunn av det innsendte regnskap, som skal være fullstendig. Foredragsholdere skal ikke sende sine krav om utbetaling direkte til sekretariatet, men til kursansvarlig. Kursansvarlig skal godkjenne og attestere alle regninger. Legeforeningens sekretariat vil foreta skattetrekk, beregne arbeidsgiveravgift, innbetale skatt og avgifter og foreta lønnsinnberetninger. Det er utarbeidet et honorar/reiseregningsskjema hvor foredragsholdernes persondata, opplysninger om honorarets størrelse, skattekommune, trekkprosent samt reise og diettgodtgjørelse tydelig skal fremgå. Originale bilag for reise/opphold må vedlegges. Kursavgift som er innkrevd i samsvar med gjeldende satser, skal samtidig som regnskap oversendes, overføres til Den norske legeforening, Utdanningsfond I, bankkonto nr Kursets referansenr. bes påført giroen. Ved innbetaling av kursavgift kan utlegg som kursleder har lagt ut, trekkes fra. Dette gjelder hvor regninger må betales raskt, f.eks. hotellregninger.

34 34 VEDLEGG skjemaer, forslag til brev m.v. (Vedleggene som er understreket må hentes ut separat.) Nr. 2 Program Nr. 3 Søknad om godkjenning av kurs Nr. 4 Forslag til kurs Universitetet i Oslo 2010 Nr. 5 Budsjett Nr. 6 Kurs og kongresser i utlandet skjema attesteres av kollega Nr. 7 Bekreftelse på deltakelse på kurs deltakerbrev Nr. 8 Brev til deltakere på venteliste Nr. 9 Avslag på søknad Nr. 10 Deltakerliste Nr. 11 Kursbevis Nr. 12 Evalueringsskjema Nr. 13 Kursrapport Nr. 14 Reiseregning Nr. 15 Honorar-/reiseregning Nr. 16 Søknad til Utdanningsfond I - Kursavgifter/Honorarsatser - Retningslinjer for Utdanningsfond I Nr. 17 Søknad til Utdanningsfond II Nr. 18 Søknad til Utdanningsfond III

35 Vedlegg 2 Kurs nr.: O Klinisk respirasjonsfysiologi og obstruktive lungesykdommer Ansvar: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo) Godkjenning: Allmennmedisin Videreutdanning: Emnekurs: 25t i fagområde Lungemedisin Etterutdanning: Klinisk emnekurs: 25t i fagområde Lungemedisin, Anestesiologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 25t, Arbeidsmedisin Videreutdanning: Obl.grunnkurs: 12t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 12t, Barnesykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 25t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 25t, Fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning: Valgfrie kurs: 25t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 25t, Indremedisin Videreutdanning: Valgfrie kurs: 25t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 25t, Lungesykdommer (O) Etterutdanning: Valgfrie kurs: 25t, Øre-nese-halssykdommer Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 15t Målgruppe: Leger under utdanning i lungesykdommer. Av interesse også for leger under utdanning i indremedisin, anestesiologi, barnesykdommer og arbeidsmedisin Læringsmål: Deltakerne skal tilegne seg teoretisk bakgrunn for respirasjonsfysiologiske undersøkelsesmetoder, praktisk gjennomføring og tolkning av resultater. Prinsipper for diagnostikk og behandling av obstruktive lungesykdommer Kurssted: Seminarrom C Vinderen konferansesenter, Forskningsveien 2 A Kurskomite May Brit Lund, (kursleder) og Johny Kongerud, Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutd (Oslo), Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, N OSLO Epost: kurs.oslo@legeforeningen.no Påmeld. frist: Maks deltakere: 20 Ant. kurstimer: 25 Kursavgift leger: 3400 Kursavgift ikke-leger: 6800 Kursprogram Mandag Introduksjon. Orientering Respirasjonsorganenes funksjonelle anatomi (B. Johansen) Spirometri - teori (B. Johansen) Pause Spirometri - utstyr, guidelines (B. Johansen) Reversibilitetstesting (MB Lund) Eksempler og oppgaver Lunsj Bronkial hyperreaktivitet, provokasjonstester (J.Kongerud) Eksempler og oppgaver Pause Anstrengelsesutløst astma (E. Edvardsen) Sentral luftveisobstruksjon (A. Sundset) Slutt Tirsdag Arterielle blodgassanalyser. (CC Christensen) 9.15 Oksymetri. (A. Edvardsen) 9.45 Pause Gangtest. (A. Edvardsen) Ergospirometri/max O2-opptak. (CC Christensen) Eksempler og oppgaver. (CC Christensen Lunsj Langtidsbehandling med O2. (J. Rostrup)

36 13.15 Pause PEF (J. Kongerud) PEF i diagnostikk av yrkesrelatert lungesykdom (J.Kongerud) Pause Pulmonal hemodynamikk ved KOLS (MB Lund) Kirurgisk behandling for end-stage KOLS. (Ø. Bjørtuft) Slutt Onsdag Statiske lungevolum og luftveismotstand - teori (B.Johansen) 9.15 Statiske lungevolum og luftveismotstand- guidelines (B.Johansen) 9.45 Pause Eksempler og oppgaver Lunsj Gassutveksling, DLCO (MB Lund)Eksempler og oppgaver Pause Hypoventilasjon (AM Gabrielsen) Lungefunksjon ved fedme (AM Gabrielsen) Pause Non-invasiv ventilasjonsstøtte (AM Gabrielsen) akuttbehandling av KOLShjemmebehandling av KOLS Slutt Torsdag Ventilasjonsfordeling/Perfusjonsfordeling/Mismatch. (B. Johansen) 9.15 Eksempler og oppgaver 9.45 Pause Resp.fys. utstyr, standardisering og referanseverdier. (MB Lund) Pause Preoperativ vurdering av lungefunksjon (P. Giæver) Non-invasive metoder for å påvise luftveisinflammasjon - NO i ekshalasjonsluft (MB Lund) Lunsj Kursprøve og evaluering Slutt

37 Til Den norske legeforening Vedlegg 3 v/seksjon for utdanning Postboks 1152 sentrum 0107 OSLO Tel: Faks: Skjemaet kan også sendes per e-post til: elin.stangeland@legeforeningen.no SØKNAD OM GODKJENNING AV KURS Kurstittel: Sted: Tidspunkt for arrangementet: fra dato til dato Læringsmål: Målgruppe: Kursarrangør: Kursleder (navn/yrkestittel): Kurskomité (navn/yrkestitler): Er kurskomiteen formelt knyttet til Dnlf/den lokale kurskomite, annet organ i Dnlf, medisinsk fakultet eller annen offentlig institusjon?: (ja/nei) I tilfelle hvilken?: Annet: Kurset søkes godkjent for følgende spesialiteter:

38 Det søkes tellende med antall timer/poeng: For allmennmedisin: Hva søkes det godkjenning for? (møteserie, grunnkurs, valgfritt kurs, emnekurs, klinisk emnekurs): Andre spesialiteter Hva søkes det godkjenning for? (obligatorisk kurs, valgfritt kurs, etterutdanningskurs): Det bekreftes at medisinfirma/utstyrsfirma eller andre med kommersielle interesser ikke er involvert i planlegging eller gjennomføring av kurset (betaling av mat, møtelokaler, utsending av invitasjon/materiell, honorar til foredragsholdere, reisestipend, dekning av evt. underskudd/avlysing med mer) Ja Nei Hvis det ikke kan bekreftes, beskriv på hvilken måte og hvilket firma som er delaktig i kurset Det bekreftes at alle undervisere på kurset har avgitt opplysninger om evt. tilknytning til/ samarbeid med/eller støtte fra firma/interessekonflikter Ja (gjelder bare når kursarrangør er organ i Dnlf) Hvem er teknisk arrangør (ordner påmeldinger osv.)? Hvem har det økonomiske ansvar? Hvor er kurset annonsert?: - Er egen invitasjon sendt utvalgte leger/legegrupper (ja/nei) Hvis ja, hvilke? Kursavgift: Antall deltakere: Søkers navn: Yrkestittel: (søker oppfattes som ansvarlig for føring av tilstedelister og utsteding av kursbevis)

39 Addresse: dato, sign. Program vedlegges. NB! Avtale med evt. teknisk arrangør (firma) vedlegges.

40 FORSLAG TIL KURS, UNIVERSITETET I OSLO 2010 Vedlegg nr. 4 Overskrift/tittel: Skal speile innholdet. Unngå Røros-kurs, Svalbardkurs. Bruk aldri «kurs i». Vær varsom med «grunnkurs i». Emnekurs, obligatorisk kurs etc. skal ikke forekomme i tittel/overskrift. Engelsk overskrift/tittel: Fordi Legeforeningen er medlem i European Accreditation Council og kursbevisene kommer med både norsk og engelsk tekst. Tidsrom: Må alltid angis. Målgruppe: Vær konsis. Bruk leger under utdanning i, leger under utdanning og spesialister i. Læringssmål: Formuleres ut fra: Etter endt kurs skal kursdeltakerne ha tilegnet seg kkunnskap om/ferdighet i... Arbeidsmåter: Grupper, kasuistikker, praktiske øvelser etc. Innhold: Brukes hvis program ikke foreligger. Oppstilling over tema.

41 Vedlegg nr. 4, side 2 Kurssted: Skal angis i størst mulig grad. Kursledelse/komite: Angis med navn og arbeidssted. Leder skal angis. Påmelding til: Koordinatorkontoret eller annet. Antall deltakere: Maks antall oppgis. Antall kurstimer: Maks antall skal oppgis. Annet timetall fremgår under godkjenninger. Vekttall: Skal angis for kurs i forskerutdanningen. Kursavgift: Følger Legeforeningens satser. Der hvor den er annet enn dette skal årsak angis. Litteratur: Kan være litteratur som skal leses før kurset og/eller litteraturhenvisninger, kompendier etc.

42 Vedlegg nr. 4, side 3 Andre opplysninger Opplysninger av betydning for deltakerne for at kurset skal bli vellykket. F. eks. ta med stetoskop, Legemiddelhåndboken etc. Forholdet til den farmasøytiske industri Kurs som gir tellende timer i legers videre- og etterutdanning skal arrangeres uten økonomisk eller praktisk medvirkning fra firmaer. Unntak fra denne regelen kan gjøres av Sentralstyret etter særskilt søknad for kurs hvor det av faglige grunner er nødvendig med praktisk samarbeid med utstyrsleverandører. Denne støtte må ikke innebære markedsføring eller økonomisk støtte ut over utlån av utstyr. Program Skal være så detaljert som mulig. Angi starttidspunkt for hvert foredrag, og slutt på dagen. Foreleser benevnes med navn og arbeidssted. Pauser benevnes som pauser, ikke kaffe/tepauser etc. Samvær etter ordinær tid heter sosialt samvær, ikke «kanapéer ved bassengkanten» f.eks.

43 BUDSJETT Vedlegg nr. 5 UTGIFTER HONORARSATSER fra : ANTALL TIMER: ORIGINAL FORELESNINGER (45 60 MIN) á KR 2.500,- ORIGINAL FORELESNINGER (30 45 MIN) á KR 2.100,- ORIGINAL FORELESNINGER (15 30 MIN) á KR 1.500,- UTENLANDSKE FORELESERE (45 60 MIN) á KR 4.500,- GRUPPELEDELSE FOR FØRSTE TIME á KR 1.400,- DERSOM FLERE GRUPPELEDERE, PER GRUPPELEDER á KR 700,- GRUPPELEDELSE FOR ETTERFØLGENDE TIMER á KR 900,- DERSOM FLERE GRUPPELEDERE, PER GRUPPELEDER á KR 600,- RUNDEBORDSKONFERANSE / PANELDEBATTER (per paneldeltaker / påbegynt kurstime) á KR 1000,- KURSLEDELSE KR 4.200,- u/kursprøve/ 5.200,- m/kursprøve,- PER KURSDAG LEIE AV MØTELOKALER, TEKNISKE HJELPEMIDLER OG LIGNENDE ADMINISTRASJONSUTGIFTER: ANDRE UTGIFTER SUM UTGIFTER INNTEKTER DELTAKERAVGIFT DELTAKERE á KR 1600,-, 2.000, , , ,- ANDRE INNTEKTER SUM INNTEKTER:

44 Vedlegg nr. 6 Den norske legeforening The Norwegian Medical Association ORIENTATION TO THE COLLEAGUE WHO WILL CERTIFY THAT KEEPER OF THIS PAPER HAS BEEN PRESENT AT THE LECTURE The Norwegian Medical Association will appreciate your certification. This document should only be signed on condition that the participant has been observed present during the lecture. Every lecture has to be specified both concerning subject and time. We would be grateful to have your name and address written legible. On the condition that it is certified, the keeper of this paper will get credit for this lecture in the Norwegian post graduate program for the speciality in general practice or occupational health, perhaps another speciality. ORIENTERING TIL DEN SOM SKAL BENYTTE DETTE SKJEMA FOR Å OPPNÅ KURSPOENG VED KONGRESSER I UTLANDET Kursbevis skal som hovedregel utstedes av kursarrangør. I tillegg skal dette skjemaet benyttes for å få godkjent kurstimer i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin og arbeidsmedisin, eventuelt annen spesialitet. Alle timer det ønskes tellende poeng for må attesteres av kollega som har sett du har vært til stede ved aktuelle forelesning/forelesninger. Den som attesterer må også skrive sitt navn leselig og oppgi adresse. Fortrinnsvis bør det være en norsk kollega, men dersom det ikke er mulig, aksepteres også enhver annen kollega. Reise- og oppholdsutgifter blir ikke dekket av fondet dersom industrien sponser disse utgiftene. Deltakerne får heller ikke godkjent kurset. Kurs og kongresser i utlandet må være forhåndsgodkjent av Den norske legeforening for å kunne gi tellende kurstimer. Kurs i utlandet godkjennes normalt ikke i spesialistutdanningen. Ufullstendig utfylte skjemaer vil ikke bli behandlet.

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets

Detaljer

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER Forbundet for Ledelse og Teknikk RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER 2015 Forord Forbundet gir økonomisk støtte til avdelinger som ønsker å drive opplæring av medlemmer

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber

Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber Økonomisk støtte til medlemog tillitsvalgtopplæring i NNNs avdelinger og klubber - Retningslinjer for økonomisk støtte - Tilskuddsregler - Tips og råd til kursansvarlig Forord Forbundet gir økonomisk støtte

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING Årgang 16 EKSTRANUMMER 2008 Flyvebladet MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING EKSTRA EKSTRA EKSTRA EKSTRA Innhold: Æresmedlem Honorar Europeisk konferanse i flymedisin NFF kurs! Ved en inkurie

Detaljer

Jæren distriktspsykiatriske senter

Jæren distriktspsykiatriske senter Førstehjelp ved selvmordsfare NKS Jæren distriktspsykiatriske senter arrangerer kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare 15. og 16.nov 2011 for alle som i sitt arbeid kan komme i kontakt med selvmordsnære

Detaljer

Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012

Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012 Informasjonsskriv 1 av 2, første samling Ung:leder 2014/15 MOT-camp Trondheim. Oslo, 25. august 2012 Informasjon om Ung:leder 2014/15 og første samling GRATULERER! Du har fått plass på Ung:leder programmet,

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Førstehjelp ved selvmordsfare

Førstehjelp ved selvmordsfare Førstehjelp ved selvmordsfare NKS Jæren distriktspsykiatriske senter arrangerer kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare 10-11.mars 2015 for alle som i sitt arbeid kan komme i kontakt med selvmordsnære personer.

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker

Detaljer

Førstehjelp ved selvmordsfare

Førstehjelp ved selvmordsfare Førstehjelp ved selvmordsfare NKS Jæren distriktpsykiatriske senter arrangerer kurs i Førstehjelp ved selvmordsfare 10-11. november 2015 for alle som i sitt arbeid kan komme i kontakt med selvmordsnære

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS MARS 16 KURSHOLDERKURS Studieforbundet Funkis Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS Velkommen til kurs Dette kurset er ingen fasit for hvordan man skal bli den perfekte kursholder. Det gir heller

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Det foreslås at mandatet endres slik at dekanen på fullmakt fra fakultetsstyret kan oppnevne medlemmer og leder av utvalget i fremtiden.

Det foreslås at mandatet endres slik at dekanen på fullmakt fra fakultetsstyret kan oppnevne medlemmer og leder av utvalget i fremtiden. Fakultetsnotat Til: Fakultetsstyret Sakstittel: Oppnevning av nye medlemmer til Utvalget for legers videre- og etterutdanning (ULVE) og endring av mandat Sakstype: Saksbehandler: Michael T. N. Møller Arkivsaksnummer:

Detaljer

Veileder til søknad om støtte til prosjekter for romanifolket/taterne

Veileder til søknad om støtte til prosjekter for romanifolket/taterne Veileder til søknad om støtte til prosjekter for romanifolket/taterne Hvem kan søke? Frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til romanifolket/taterne

Detaljer

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 11/291 Dato: 15.04.2011 Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Detaljer

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV KONFERANSER/ARRANGEMENTER I REGI AV ROTARY DISTRIKT Behandlet i Distriktsrådsmøte 4. desember 2014 GENERELT:

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV KONFERANSER/ARRANGEMENTER I REGI AV ROTARY DISTRIKT Behandlet i Distriktsrådsmøte 4. desember 2014 GENERELT: VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV KONFERANSER/ARRANGEMENTER I REGI AV ROTARY DISTRIKT 2310 Behandlet i smøte 4. desember 2014 GENERELT: 1. Felleskonferansene i D2310 er a. Prepets som gjennomføres i januar

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Stipender og priser innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi Sist oppdatert 20/02-13.

Stipender og priser innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi Sist oppdatert 20/02-13. Stipender og priser innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi Sist oppdatert 20/02-13. 1. Stipendkomitéen for Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFIM) og Norsk forening for medisinsk mikrobiologi

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

Retningslinjer for arrangering av seminardager og generalforsamling. NSFLOS Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Operasjonssykepleiere

Retningslinjer for arrangering av seminardager og generalforsamling. NSFLOS Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Operasjonssykepleiere SAK 20. NSFLOS retningslinjer for arrangering av seminardager og GF Orienteringssak v/landsgruppeleder Aina Hauge Retningslinjer for arrangering av seminardager og generalforsamling NSFLOS Norsk Sykepleierforbunds

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Det er et stort behov for effektive, evaluerte lavterskeltilbud som KiD fordi forekomsten av depresjonstilstander er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARRANGERING AV IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS, REVIDERT november 2018.

RETNINGSLINJER FOR ARRANGERING AV IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS, REVIDERT november 2018. RETNINGSLINJER FOR ARRANGERING AV IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS, REVIDERT november 2018. NIMF arrangerer hvert år sammen med FIFA en idrettsmedisinsk høstkongress. Foreningene er eierne av kongressen,

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Møteplassen. Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet. Støttet med midler fra Extrastiftelsen

Møteplassen. Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet. Støttet med midler fra Extrastiftelsen Møteplassen Til nyvalgte studieledere: Utfyllende informasjon og avklaringer i studiearbeidet Støttet med midler fra Extrastiftelsen Funkis er et Stiftet 17.september 1994 av 16 organisasjoner studieforbund

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Bedre liv, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse i samarbeid med Høgskolen i Bodø inviterer til Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp) Kommunal Kompetanse har inngått

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kommunal Kompetanse inviterer til. Arkivskolen

Kommunal Kompetanse inviterer til. Arkivskolen Kommunal Kompetanse inviterer til Arkivskolen Nettbasert undervisning for alle offentlig ansatte som arbeider med arkiv innenfor stat, fylkeskommune, kommune og helseforetak m.m. Ett års varighet med 10

Detaljer

Sak 16 - Forslag om endring av Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Sak 16 - Forslag om endring av Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 07/1781 Dato: 14.04.2010 Sak 16 - Forslag om endring av Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Allmennlegeforeningen og Norsk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Det er et stort behov for effektive, evaluerte lavterskeltilbud som KiD fordi forekomsten av depresjonstilstander er

Detaljer

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.)

(Kriminelle forhold må klager anmelde til politiet. Bare domstolene kan ilegge erstatninger.) NGFs behandling av klager 1. Generelt 1.1 Hvordan klage Dersom en klient av en gestaltterapeut som er medlem av NGF mener gestaltterapeuten har brutt NGFs etiske prinsipper eller vedtekter, kan klienten

Detaljer

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE

Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer UTDANNINGSSTIPEND EIGERSUND KOMMUNE Retningslinjer stipend Eigersund kommune Formål Eigersund kommune tilbyr stipend for å støtte jobbrettet kompetanseutvikling i kommunen. Utdanningsstipendordningen

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET Fellesprogrammet er spesialistutdanningens første steg og er obligatorisk for alle spesialiteter. Profesjonsutdanningen i psykologi har gitt forutsetninger for å møte menneskers

Detaljer

Kursplan 2005. Velkommen til kurs i Uni Økonomi V3

Kursplan 2005. Velkommen til kurs i Uni Økonomi V3 Kursplan 2005 Velkommen til kurs i Uni Økonomi V3 Vi i Uni Micro AS har gleden av å presentere vår kursplan for høsten 2005. Kursplanen finner du også på våre internettsider www.unimicro.no. Her finner

Detaljer

Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer

Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Bedre liv Instruktør: Vibeke C. Hammer Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Bedre liv, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Detaljer

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side:

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16326 Prosjektnavn: Erfaring og fag side om side: Erfaringsformidlere i undervisning av helsepersonell Søkerorganisasjon: og Forord Rapporten

Detaljer

- samhandling mellom det medisinske miljø og våre samarbeidspartnere. Vintermøte ortopedisk anestesi og kirurgi Debattmøte torsdag 19.

- samhandling mellom det medisinske miljø og våre samarbeidspartnere. Vintermøte ortopedisk anestesi og kirurgi Debattmøte torsdag 19. Klinikk og Butikk - samhandling mellom det medisinske miljø og våre samarbeidspartnere Vintermøte ortopedisk anestesi og kirurgi Debattmøte torsdag 19. februar 2009 Solstrand hotell og bad Knut Løvdal,

Detaljer

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne

Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Evaluering av kurset Fysioterapi ved arvelige nevromuskulære sykdommer hos ungdom og voksne Innhold Innledning... 3 Program... Evaluering... 5 Intern evaluering av NMK... 6 Oppsummering etter questback

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1

Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1 1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1 Søkerveiledning For å kunne oppnå spesialistgodkjenning som bioingeniør må søkeren være autorisert bioingeniør og kunne dokumentere å ha gjennomført

Detaljer

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige START EGEN BEDRIFT Bedriftsetablererkurs med veiledning Tilrettelagt for fremmedspråklige Et gratis tilbud til deg som vurderer å starte - eller nettopp har startet - egen bedrift. Påmeldingsfrist: Mandag

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Retningslinjer for trening og kurs revidert 12.01.2015. Retningslinjer for trening og kurs

Retningslinjer for trening og kurs revidert 12.01.2015. Retningslinjer for trening og kurs Retningslinjer for trening og kurs revidert 12.01.2015 Retningslinjer for trening og kurs Revidert av styret 12. januar 2015 1 Retningslinjer for trening og kurs revidert 12.01.2015 Styrets ansvar og oppgaver

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Lære for livet Foto: Ø. Hvalsengen Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Fredag 19.10.07 14.30 Åpning ved leder i Assistanse Eli Vogt Godager. 15.00 Valg

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING

KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING 1 KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten ved de psykiatriske avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.

Detaljer

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt Kursplan bruk og vern november 2012 Bruk og vern Næringsutvikling i og ved verneområder Kursplan Januar 2013 Skogbrukets Kursinstitutt 1 Dette kurset er ment som en starthjelp for personer som ønsker å

Detaljer

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt OPPLÆRINGSDELEN I FORSKERUTDANNINGEN VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN. RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV STUDIEPOENG i PhD-GRADEN. Vedtatt av Styret ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Møtesaksnummer 12/10. Saksnummer 09/82. Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 10

Møtesaksnummer 12/10. Saksnummer 09/82. Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 10 Møtesaksnummer 12/ Saksnummer 9/82 Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling Bakgrunn Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin andre årskonferanse

Detaljer

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset? 1 Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Ditt telefon nr. og Din epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Medarbeidersamling Gausdal Høifjellshotell wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tønsberg Dykkeklubb www.tbgdykk.no tonsbergdykk@gmail.com Organisasjons nummer 982847613

Tønsberg Dykkeklubb www.tbgdykk.no tonsbergdykk@gmail.com Organisasjons nummer 982847613 Tønsberg Dykkeklubb www.tbgdykk.no tonsbergdykk@gmail.com Organisasjons nummer 982847613 Retningslinjer vedrørende klubbturer Godkjent av: Styret Sist endret: 26.8.2014 Side 1 av 5 1. Definisjoner All

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Valg i Lokalforeninger for perioden til

Valg i Lokalforeninger for perioden til Lokalforeningene v/styret Sendt kun pr. e-post Deres ref.: Vår ref.: 19/1452 Dato: 19.03.2019 Valg i Lokalforeninger for perioden 1.9.2019 til 31.8.2021. 1. Innledning: om valgene Det skal avholdes valg

Detaljer

NORSKE RASEKATTKLUBBERS RIKSFORBUND TILSLUTTET FEDERATION INTERNATIONALE FELINE (FIFe)

NORSKE RASEKATTKLUBBERS RIKSFORBUND TILSLUTTET FEDERATION INTERNATIONALE FELINE (FIFe) Informasjon om diplomeringsprogram i NRR Klubbene melder selv de oppdrettere som ønsker å diplomere seg til NRRs kontor innen påmeldingsfristen utløper. Alle påmeldinger skjer via klubb, det sendes inn

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Landslagsleder for det norske Agilitylandslaget

Landslagsleder for det norske Agilitylandslaget Landslagsleder for det norske Agilitylandslaget Etter flere års innsats har vår landslagsleder bestemt seg for å trekke seg. Vi søker derfor etter ny Landslagsleder (LLL) for det norske Agilitylandslaget

Detaljer

Elektronisk dokumenthåndtering

Elektronisk dokumenthåndtering Inviterer til nettkurset Elektronisk dokumenthåndtering Oppstart og varighet: Løpende oppstart den 15. i hver måned - 1 års varighet. Målgruppe: Arkivmedarbeidere og arkivledere i all offentlig forvaltning.

Detaljer

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER

NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER NJFFs INSTRUKTØRORDNINGER 1. Innledning... 3 2. Samordning og standardisering... 4 3. Standardavtaler... 4 3. 1 Obligatorisk for nye instruktører... 5 3.2 Avtalenes oppbygning... 5 3.3 Autorisasjonsperiode...

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk Læreplan for «Grunnkurs 2», januar 2017

Forbundet for Ledelse og Teknikk Læreplan for «Grunnkurs 2», januar 2017 Modul Grunnkurs 2 1. Innledning For å sikre våre medlemmers innflytelse i bedriftene er det viktig for FLT å arbeide systematisk og målrettet med oppbygging og overføring av kunnskap, ferdigheter, holdninger

Detaljer

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Stressmestringskurset Arbeid og avspenning Fagakademiet i samarbeid med ACEM og Norsk Yoga-skole inviterer nok en gang til det årlige stressmestringskurset Arbeid og avspenning For hvem Ansatte i personal-

Detaljer

Oversikten under viser hvilke spesialiteter de ulike RegUt ene er fagkontakt for:

Oversikten under viser hvilke spesialiteter de ulike RegUt ene er fagkontakt for: FOR KURSLEDERE OG KURSKOMITEER: INNLEDNING: Informasjonen dere finner her er utarbeidet av de regionale utdanningssentrene (Reg-Utene) basert på kurshåndboken som i sin tid ble laget av Den norske legeforening,

Detaljer

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende 1 Vi trenger deg og dine erfaringer! En viktig oppgave for hver klinikk ved sykehuset er å gi god

Detaljer

SPONSOR- & UTSTILLERINVITASJON. Norsk forening for dermatologi og venerologi. HØSTSYMPOSIUM 2015 5. - 6. november 2015 - THON HOTEL ULLEVÅL & UBC

SPONSOR- & UTSTILLERINVITASJON. Norsk forening for dermatologi og venerologi. HØSTSYMPOSIUM 2015 5. - 6. november 2015 - THON HOTEL ULLEVÅL & UBC SPONSOR- & UTSTILLERINVITASJON Norsk forening for dermatologi og venerologi HØSTSYMPOSIUM 2015 5. - 6. november 2015 - THON HOTEL ULLEVÅL & UBC Kjære potensielle utstiller Norsk forening for dermatologi

Detaljer