Transport- og kommunikasjonskomiteen Befaring i Hedmark og Oppland februar 2012

Transkript

1 Transport- og kommunikasjonskomiteen Befaring i Hedmark og Oppland februar 2012

2

3 3 PROGRAM Mandag 20. februar 09:00 Avreise med buss fra Løvebakken 11:30 Lunsj 12:20 Møte på Vinger Hotell og Spa 14:15 Avreise til Elverum 16:15 Møte på Thon Hotel Elverum 20:00 Middag vertskap Hedmark fylkeskommune Tirsdag 21. februar 09:00 Avreise til Øyer 11:00 Ankomst Øyertunnelen 12:00 Lunsj 13:00 Møte på Pellestova Hotell Hafjell 15:40 Avreise til Gjøvik 20:00 Middag vertskap Oppland fylkeskommune Onsdag 22. februar 09:00 Møte på Quality Hotel Strand 11:00 Lunsj 14:30 Avreise Oslo

4 4 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Innhold: Reiserute 5 Samferdselsutfordringer i Hedmark og Oppland 6 Riksveg 2 10 Kongsvingerbanen 12 Rørosbanen 14 Solørbanen 15 Riksveg 3 / E6 18 Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen 19 E6 Gardermoen - Lillehammer 20 E6 Biri - Otta 22 Øyertunnelen 24 Dovrebanen 26 Pinseflommen Byutvikling Gjøvik 32 Riksveg 4 34 Gjøvikbanen 38 Vegtrafikkulykker 40

5 alen Rondane 27 åmo 30 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. Sølensjøen 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo Sel 51 Sølen Otta Reiserute: Oslo - E Gardermoen Fv Rv.2 3- Kongsvinger Rv.20 - Elverum Rv.3 - Rv.25 + E6 - Hamar E6 - Øyer - Skarsmoen - E6 + Fv.361 Pellestova Øyer - E6 - Rv.4 - Gjøvik Rv.4 - Oslo Vinstra Lågen Sjoa Atndalen Rendalen Hundorp Ringebu Gudbrandsdalen Fåvang Lågen Koppang Storsjøen Glåma Østerdalen Gausdal Tretten E6 Øyer Rena 215 Innbygda 255 Nybergsund 25 Trysilelva rnes Begna E16 Dokka LILLEHAMMER Biri GJØVIK Raufoss Moelv HAMAR Brumunddal Stange Mjøsa 25 Åsta 3 Rena Ossjøen Elverum fjorden Jevnaker Roa Rands- Hurdalssjøen Oslo lufthavn Gardermoen E6 E6 Jessheim Eidsvoll 2 24 Storsjøen Skarnes Kongsvinger Kirkenær Roverud Finnskogen Årnes E16 Sandvika Oslo lufthavn Fornebu OSLO Skedsmokorset Strømmen Kjenn Fetsund Kløfta Lillestrøm Glåma Aursmoen 21 Magnor 2 Skotterud Asker Nesoddtangen Enebakk 22 E6 Son Vestby Askim E Mysen 21

6 6 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Velkommen til Hedmark og Oppland innlandsfylker med utviklingspotensial og store samferdselsutfordringer Hedmark og Oppland er de eneste fylkene i Norge som ikke har kyst. 38 % av arealet i de to fylkene ligger over 900 meter over havet, og de inneholder 30 % av landets totale produktive skogsareal. Hele 18 % av arealet i de to fylkene er underlagt en eller annen form for vern. I utstrekning er Hedmark landets tredje største fylke. Oppland er femte størst. Til sammen har de to fylkene et areal på km². I sør ligger flere av kommunene i dagpendlingsavstand til Osloområdet. Mjøsområdet med de tre største byene Gjøvik, Lillehammer og Hamar utgjør det befolknings- og næringsmessige tyngdepunktet med ca innbyggere innenfor en kjøreavstand på 1 time. Nordre, vestre og østre deler av Innlandet består til dels av fjell- og dalbygder. Befolknings- og næringsstruktur (pr. 1. januar 2011) Befolkning Hedmark Innbyggere Oppland Innbyggere Hamarregionen Lillehammerregionen Glåmdalsregionen Gjøvikregionen Sør-Østerdalsregionen Midt-Gudbrandsdalen Fjellregionen Nord-Gudbrandsdalen Hadeland Valdres Totalt Totalt Næringsstruktur (sysselsetting), rangert etter prosent Hedmark % Oppland % Kommunal tjenesteyting 24,2 Kommunal tjenesteyting 23,8 Varehandel/hotell-restaurant 16,5 Varehandel/hotell-restaurant 17,5 Statlig tjenesteyting 11,0 Privat tjenesteyting 10,7 Privat tjenesteyting 9,3 Bygg og anlegg 9,5 Bank/finans 9,0 Statlig tjenesteyting 8,5 Bygg og anlegg 8,5 Bank/finans 7,4 Primærnæring 6,1 Primærnæring 6,4 Post, tele og kommunikasjon 4,6 Industri ellers 6,3 Industri ellers 4,2 Post, tele og kommunikasjon 5,3 Trebasert industri 3,1 Trebasert industri 2,0 Næringsmiddelindustri 2,9 Næringsmiddelindustri 1,9

7 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 7 Hedmark og Oppland, kommunegrenser 3 TYNSET OS TOLGA LESJA E136 FOLLDAL SKJÅK 15 DOVRE E6 ALVDAL ENGERDAL LOM SEL 3 RENDALEN VÅGÅ NORD-FRON RINGEBU STOR ELVDAL SØR-FRON VANG E16 ØYSTRE SLIDRE GAUSDAL E6ØYER ÅMOT TRYSIL VESTRE SLIDRE ETNEDAL LILLEHAMMER Innlandet: 10 X Akershus. 23 X Vestfold 2 X Troms. Jevnstort med Finnmark NORD AURDAL SØR AURDAL E16 NORDRE LAND SØNDRE LAND GJØVIK VESTRE TOTEN 4 4 RINGSAKER ØSTRE TOTEN HAMAR LØTEN 3 STANGE E6 ELVERUM 20 VÅLER ÅSNES GRAN 35 JEVNAKER LUNNER NORD- ODAL SØR- ODAL GRUE 20 KONGSVINGER 2 EIDSKOG E6 ved Biri i Oppland. Foto: Statens vegvesen

8 8 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Tre av de nasjonale hovedtransportkorridorene går gjennom Oppland og Hedmark Aksen nord/syd med E6 og Dovrebanen. Rv. 3, rv. 4, samt rv. 15 og E136 til nordre del av Vestlandet er innbefattet i denne hovedkorridoren. I tillegg inngår både Gjøvikbanen og Rørosbanen i denne hovedkorridoren. Korridor Oslo Bergen/Sogn med bl.a E16 som en hovedvegforbindelse, nå også med forbindelse øst over til Gävle i Sverige. Korridor Oslo-Ørje/Magnor (Sverige), som innbefatter rv. 2 via Kongsvinger og inn i Sverige, samt rv. 35 Jessheim Hokksund. Kongsvingerbanen er en del av denne korridoren. Fagernes lufthavn, Leirin er den eneste flyplass med et offentlig rutetilbude i Hedmark og Oppland. Røros lufthavn i Sør-Trøndelag er viktig for Nord-Østerdal. Oslo lufthavn, Gardermoen er svært viktig for begge fylkene. Samferdselsutfordringer i Oppland og Hedmark. Innlandet har store avstander og et svært omfattende vegnett, som både skal utvikles og vedlikeholdes. Til sammen er det km offentlig veg i Oppland og Hedmark, som er fordelt som følger: Hedmark Oppland (km) Sum Fordeling (%) Riksveg % Fylkesveg % Kommunal veg % Sum % Fylkeskommunene er helt klart de største offentlige vegeierne. Dette byr på en betydelig utfordring fordi ressursene er svært knappe, men samtidig en mulighet til å utvikle vegnettet i et helhetlig perspektiv. Forfallet på fylkesvegnettet utgjør en særlig utfordring for de to fylkene. Nylig er det beregnet at etterslepet er på hele 2,6 milliarder kroner. Videre utbygging av jernbaneinfrastruktur er vesentlig for utvikling både nasjonalt og i Innlandet. Både intercitytrafikken, nord-sør-forbindelser og forbindelse til Sverige går gjennom Oppland og Hedmark. Store deler av både veg- og baneinfrastrukturen i Innlandet er sterkt flom- og rasutsatt. Erfaringene fra sist sommer viser tydelig at vi her står ovenfor betydelig framtidige utfordringer både når det gjelder forbygging og skadeutbedringer av slike hendelser. En stor del av befolkningen i søndre del av de to fylkene bor i dagpendleravstand til hovedstadsregionen. Her er transportmulighetene til/fra Oslo svært viktig med store behov for investeringer både på veg og bane. Mjøsområdet er et betydelig befolknings- og næringsmessig tyngdepunkt. Der er det, i tillegg til kommunikasjonen til hovedstadsområdet, viktig å utvikle en god og effektiv interntransport. I dette området er det også potensial for å styrke kollektivtrafikktilbudet. For distriktene er det av stor betydning å få redusert avstandsulempene.

9 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 9 Transittrafikken gjennom de to fylkene er betydelig. I snitt kjører rundt 5000 biler gjennom de to fylkene hvert døgn. Ca. 15 prosent av disse er store kjøretøy. Dette representerer både utfordringer og muligheter. En av utfordringene er trafikksikkerheten. De to fylkene ligger høyt på ulykkesstatistikken. Til sammen har 60 personer omkommet i trafikken i Hedmark og Oppland de siste to årene. Dette tilsvarer 15,9 prosent av antall drepte i trafikken på landsbais. Folketallet i Hedmark og Oppland utgjør 7,7 % av landets befolkning. Reiselivet er en svært viktig næring i Innlandet. Det er til sammen nær fritidsboliger i de to fylkene. Oppland er landets største hyttefylke, Hedmark kommer som nummer tre. Særlig merkbar er trafikken til/fra de store hytte- og reiselivsdestinasjonene i helgene. Balansert utvikling på Østlandet. Hedmark og Oppland er medlemmer av Østlandssamarbeidet, som er et regionalt samarbeidsforum bestående av de 8 fylkene på Østlandet. Østlandssamarbeidet har som felles hovedmål å sikre en balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet, gjennom utvikling av byer i flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av landsdelen. Effektiv og helhetlig transportutvikling er nødvendig for å få dette til, og for å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa. De sentrale områdene på Østlandet står overfor store utfordringer i form av sterk befolkningsøkning nye innbyggere forventes fram mot Viktige hensyn som må i varetas i utviklingen av Innlandets samferdsel: Store avstander og spredt bosetting Transittfylker med stor gjennomgangstrafikk og høye ulykkestall Transportkorridorene inn til hovedstadsområdet er viktig for næringsutvikling og arbeids reiser Landets største hytte- og reiselivsområde Flom- og rasutsatt Bærekraftig areal- og transportplanlegging. Stort potensial i å utnytte nærheten til Osloregionen og Gardermoenområdet

10 10 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - riksveg 2 FIREfelts Kløfta Kongsvinger. Riksveg 2 er den naturlige ferdselsåren fra Valdres, Gudbrandsdalen, Hallingdal og deler av Østlandet til Sverige. Vegen er den tredje mest traffikerte grenseovergangen mellom Norge og Sverige. Rv. 2 er også den viktigste regionale forbindelsen fra Solør/Glåmdalen til Oslo/ Akershus. Stortinget har vedtatt at rv. 2 skal utvides til en firefelts veg på strekningen Kløfta-Kongsvinger en strekning på om lag 60 kilometer. Den gjennomsnittlige daglige trafikkmengden på strekningen varierer fra til Riksvegen skal bygges i ny trasé. Den eksisterende vegen blir lokalveg. Delstrekningen Kløfta-Nybakk ble åpnet i Tre delstrekninger av vegen gjenstår: Nybakk-Herbergåsen (i kommunene Ullensaker og Nes). Herbergåsen-Slomarka (Nes og Sør-Odal). Slomarka-Kongsvinger (Sør-Odal og Kongsvinger). Sistnevnte strekning skal etter planen stå ferdig i Mot slutten av inneværende tiår er det planlagt oppstart på de øvrige to strekningene. Utbyggingen vil ta ca. fem år. Bedret trafikksikkerhet. På rv. 2 mellom Kløfta og Kongsvinger skjer det hvert år ca. 20 ulykker med personskade. I perioden 1996 til utgangen av 2011 omkom 14 personer på strekningen, i tillegg til at 56 personer ble alvorlig skadd. Midtdeler vil redusere ulykkesrisikoen langs den nye traseen betraktelig. Langs lokalvegen blir det bygget gang- og sykkelveg for å øke sikkerheten for myke trafikanter. Bedre trafikkavvikling. Rv. 2 fungerer i dag som lokalveg i tillegg til gjennomfartsveg. På store deler av strekningen er det husstander og mange avkjørsler rett inn på vegen. Dette gjør at det er nedsatt hastighet på 55 prosent av strekningen. Den nye traseen vil bedre trafikkavviklingen for både lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken. Fulukrysset i Sør-Odal på strekningen Slomarka-Kongsvinger.

11 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 11 Bedre miljø. Ny trasé gjør også at betraktelig færre boliger blir støyutsatt enn tilfellet er i dag. For å bevare landskapet og gi anledning til krysningspunkter for vilt, etableres flere store bruer. Viltgjerder skal også settes opp. 2 Finansiering. Totalkostnaden for hele prosjektet (Kløfta Kongsvinger) er beregnet til 6 milliarder kroner (2009). Finansieringsnøkkelen er 40 % statlige investeringsmidler og 60 % bompengemidler. Gulli bru over Glomma åpner også for trafikk høsten Illustrasjoner: Statens vegvesen

12 12 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen er en av to forbindelser til det svenske jernbanenettet i Østlandsområdet. Banen er viktig for både pendlere, gods og for grensetrafikken. Fra Lillestrøm i vest og til grensen i øst har banen en god trasé over lange strekninger med svake kurver eller rette linjer. Som pendlerlinje inn til Lillestrøm og Oslo betjener banen småbyer og tettsteder, og går vekselvis gjennom jordbruks- og skogsområder. Hele Kongsvingerbanen er elektrifisert, og fjernstyres fra Oslo trafikkstyringssentral. Fakta: 115 km Lillestrøm-Riksgrensen. Enkeltsporet. Banen åpnet i 1862 Lillestrøm Kongsvinger, i 1865 Kongsvinger Riksgrensen, og videre i Sverige i 1867 frem til Charlottenberg Arvika og 1871 Arvika Karlstad. Antall kryssingsspor: 17, hvorav 8 har tilfredsstillende lengde for godstrafikk. Gammelt kontaktledningsanlegg og planoverganger begrenser hastighet til 130 km/t. 81 planoverganger. Standard på skinnegang og signal er relativt god. Store fornyelsesarbeider som kabelanlegg, ballastrensing, dreneringsarbeider samt mye trerydding ble ferdigstilt Dette har Tømmerfrakt på Kongsvingerbanen.

13 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 13 gitt gode resultater på punktligheten. Ny grunnrute åpner for et betydelig bedret tilbud på Kongsvingerbanen med hyppigere avganger og kortere reisetid. NSB planlegger å sette inn den nye togtypen Flirt på strekningen. Utvikling. Jernbaneverket har følgende planer for infrastrukturen på banen: Norsenga tømmerterminal Norsenga tømmerterminal i Kongsvinger skal oppgraderes med blant annet nytt lastespor, ny asfalt og drenering. Arbeidene starter opp våren 2012 og hovedparten av arbeidene skal være ferdige høst/vinter Kongsvinger hensetting Jernbaneverkets sporområde på Kongsvinger skal i 2012/2013 klargjøres for hensetting av fem av NSBs nye togsett. Hovedutfordring: Plattformer og kontaktledning fra Flere plattformer har utilstrekkelige lengder og dårlig kvalitet, og det er stort behov for tiltak på spesielt større stasjoner som Fetsund, Sørumsand, Årnes og Skarnes. Spesielt Sørumsand har et stort behov for undergang og ny plattform til spor 2 for å bedre sikkerheten for de reisende og de mange skolebarna som beveger seg i området. Banen har mange flotte, vernede stasjonsbygninger fra 1860-tallet som i mange tilfeller er lite endret siden banens åpning. Vernehensynet gir også utfordringer når plattformer skal heves for å tilpasses moderne tog. Banen har også mange planoverganger, hvor flere mangler bomanlegg. Kontaktledningsanlegget er «overårig». Tremaster og selve kontaktledningen er fra 1951, da banen ble elektrifisert. Det er derfor et stort behov for å fornye kontaktledningen i årene som kommer. Dette prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til ca. 342 millioner kr. Sander stasjon i Sør-Odal er fredet. Foto: Jernbaneverket

14 14 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Rørosbanen Rørosbanen er en viktig ferdselsåre mellom sør og nord for transporten i det østlige Norge. Banen går gjennom Østerdalens byer, tettsteder og naturområder fra Hamar i syd og til Støren i nord hvor Røros og Dovrebanen møtes. Rørosbanen er fjernstyrt fra Hamar trafikkstyringssentral på søndre del og fra Trondheim på den nordre delen, men banen er ikke elektrifisert. Fakta: 474 km enkeltspor Hamar-Røros. 6 tunneler. 375 bruer. 690 planoverganger, hvor 79 er sikret med lys og bom. Utvikling. Det siste tiåret har vist en betydelig trafikkvekst på banen. Fra 2003 til 2008 var økningen i persontrafikk på hele 52 prosent. Ifølge NSB reiste mellom Rørosbanen Hamar og Røros i Plattformforlengelse har vært et satsingsområde på Rørosbanen de siste tre årene. Elleve plattformer er Støren - Hamar forlenget og har fått riktig høyde slik at de tilfredsstiller moderne krav. Ny skysstasjon på Elverum skal bygges så snart finansiering av den er ordnet. NSB og Hedmark fylkeskommune har planer om å sette inn ekstra avganger mellom Hamar og Elverum, slik at det blir timesfrekvens på den delen av strekningen. Jernbaneverket vil øke kapasiteten på Koppang tømmerterminal, og dermed legge til rette for økt transport av tømmer på jernbanen. Hovedutfordringer: Dyrepåkjørsel, kryssingsspor og fjernstyring. Det viktigste kapasitetsøkende tiltaket på Røros- og Solørbanen er forlengelse av kryssingsspor. Aktuelle steder for kryssingsspor er Ilseng, Hanestad, Barkald og Rugldalen, samt forlengelse av kryssingssporet på Kirkenær. Nylagt spor på Rørosbanen.

15 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 15 Rørosbanen har i dag et eget fjernstyringssystem, såkalt «halemagnet». Enkelt forklart er det en magnetisk innretning som henger bak på toget, og som sørger for signaler til fjernstyringssystemet. Det er besluttet at det skal monteres et moderne fjernstyringssystem. I første omgang gjelder det strekningen Røros Støren, mens det fortsatt skal brukes halemagnet mellom Røros og Hamar. I flere år har Rørosbanen, i samarbeid med Høgskolen i Hedmark arbeidet for å unngå viltpåkjørsler. Mange tiltak er testet ut, og det mest effektive har vært forsøket med å fôre elg på oppbrøytede skogsveier et godt stykke fra vei og bane. Dette er et tiltak som er svært kostbart. Jernbaneverket samarbeider også med reineiere for å unngå påkjørsler av reinflokker. Solørbanen Solørbanen binder sammen Kongsvingerbanen og Rørosbanen ved Elverum. Det går ikke persontog på banen, men det går mellom godstog pr uke. Hovedsakelig er dette flis- og tømmertransport. Det har vært en økning i trafikken de siste årene, og banen fungerte som en viktig avlastning for Røros- og Dovrebanen i flomåret Fakta: 88 km lang. 204 planoverganger. Åpnet 1910 frem til Elverum (Kongsvinger-Flisa åpnet 1893). Hovedutfordring: Sporarbeider. Ett nødvendig større sville- og skinnebytte er planlagt i løpet av de neste ti årene. Antall planoverganger er planlagt redusert. Godstrafikk på veg til Narvik via Sverige. Foto: Jernbaneverket.

16 16 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - Riksveg 3 / 25 Riksveg 3 er til sammen 292 km lang og går fra krysset med E6 på Kolomoen i Hedmark og til krysset med E6 ved Ulsberg i Sør-Trøndelag. Mange som kjører mellom Oslo og Trondheim velger rv. 3, da den er 43 km kortere enn E6 og har gunstigere stigningsforhold. 20 % av alle bilene som kjører gjennom Østerdalen er tungbiler. På strekningen mellom Ånestad i Løten og Basthjørnet i Elverum går rv. 3 og rv. 25 i felles trasé. Dette er en viktig forbindelse øst vest i Hedmark, mellom Hamar og Trysil/Sverige, Østerdalen og Solør. Trafikkmengden mellom Elverum og Løten er betydelig. ÅDT er her på mellom og På denne strekningen har en i tillegg til trafikksikkerhets- og miljøproblemer også trafikkavviklingsproblemer, spesielt ved helge- og ferieutfart. Det finnes ikke omkjøringsmuligheter på offentlig vegnett mellom Løten og Elverum. Vegsystemet er derfor svært sårbart ved ulykker og andre hendelser. Gående og syklende mangler tilfredsstillende tilbud på mesteparten av strekningen. Ny rv. 3 mellom Ommangsvollen i Løten og Grundset i Elverum er under planlegging, etter lokalt initiativ om delvis bompengefinansiering. Fellestrasé mellom rv. 3 og rv. 25 planlegges som firefelts veg. Øvrige strekninger planlegges som tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. Reguleringsplan for prosjektet er nylig vedtatt i Løten kommune. Reguleringsplan i Elverum forventes vedtatt høsten Rv. 3 nord for Elverum. Nord for Elverum er rv. 3 generelt for smal for den store mengden tungtrafikk. Det er store standardsprang og stedvis dårlig geometri. I tillegg er det flere flaskehalser og kortere «problemstrekninger», blant annet i forbindelse med tettsteder. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker, men møteulykker har alvorligere konsekvens pga høye hastigheter og den store andelen tungbiler. Elgpåkjørsler er også et omfattende problem i store deler av Østerdalen. Fra Elverum til Rena (ÅDT ca. 4000) er det et mål å utbedre/bygge ny veg med 10-12,5 m bredde og midtrekkverk med forbikjøringsstrekninger. Fra Rena til Ulsberg (ÅDT ca. 2500) er det et mål å utbedre til 8,5 m bredde kombinert med utbedring av sideterreng, hovedsakelig utbedring av eksisterende veg. Fargerike elggevir skal gjøre rv. 3 gjennom Østerdalen mindre monoton og bidra til trafikksikkerhet. Foto: Statens vegvesen.

17 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 17 Trondheim 3 3 Grundset 25 Åkroken Elverum 25 3 Basthjørnet 20 Elverum Løten Ånestad kommune kommune 25 Hamar Tønset Løten Ommangsvollen Ilseng 3 Plan for strekningen Tønset-Ånestad. Illustrasjon: Statens vegvesen Oslo Tønset -Ånestad. Foto: Statens vegvesen.

18 18 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - E6 E6 er viktig for næringsliv og bosetting i Hedmark og Oppland. Vegen er også viktig for transport av varer mellom Nordvestlandet og Østlandet og videre til eksportmarkedene i Europa. Det er gjennom en rekke utredninger konkludert med at standarden på den 190 kilometer lange strekningen E6 Kolomoen-Otta er for dårlig i forhold til vegens funksjon og trafikkmengde. Situasjonen på strekningen er karakterisert av: Mange alvorlige trafikkulykker: Rundt 70 prosent av de drepte på strekningen er involvert i en møteulykke. Dårlig framkommelighet: Framkommeligheten er dårlig på grunn av stor trafikk og nedsatt hastighet på lange strekninger. Det er til hinder for de reisende og for utviklingen av næringslivet både i og utenfor regionen. Miljøproblemer: Mange som bor langs E6 er plaget av støy og forurensning fra biltrafikken. Mangler lokalveg flere steder: På flere strekninger er E6 eneste tilbud til lokaltrafikken, saktegående kjøretøy og de myke trafikantene. Lange strekninger har sammenhengende randbebyggelse med mange direkte avkjørsler. Høy sommertrafikk: Om sommeren er trafikken Mål For utbyggingen på deler av strekningen opp mot 50 prosent høyere Redusere antall skadde og drepte enn ellers i året. Bedre framkommeligheten Bedre miljøet i lokalsamfunnene Legge til rette for kollektivtransport E6 Kart over fellesprosjektet E6-Dovrebanen Dovrebanen E6

19 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 19 FELLESPROSJEKTET E6-DOVREBANEN E6: Minnesund Labbdalen (22 km) Dovrebanen: Langset Kleverud (17 km) Statens vegvesen og Jernbaneverket har etablert Fellesprosjektet E6-Dovrebanen for å planlegge, prosjektere og bygge nytt dobbeltspor for jernbane og ny firefelts E6 langs sørenden av Mjøsa. Dette samarbeidet er formalisert i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Reguleringsplaner på strekningen ble vedtatt i november 2010, og byggestart er april Siden våren/ sommeren 2011 har det blitt gjennomført en rekke forberedende arbeider med bl.a etablering av tverrslag til tunnelene. Kostnadsrammen på Fellesprosjektet er til sammen 10,1 milliarder kr, fordelt med 5,2 milliarder på Statens vegvesen og 4,9 milliarder på Jernbaneverket. På den 17 km lange jernbanestrekningen inngår det tre dobbeltsporede jernbanetunneler: Molykkjatunnelen (586 m), Ulvintunnelen (3985 m) og Morstuatunnelen (158 m). På den 22 km lange vegstrekningen inngår det tre toløpstunneler: en på 630 meter ved Korslund, en på 2,3 kilometer ved Morskogen og en på 650 meter ved Espa. Det skal også bygges lokalveg på Espa. Fellesprosjektet er delt opp i tre store grunnarbeidsentrepriser, hvor kontraktene inngås om kort tid. E6 på strekningen åpner høsten 2014, det nye dobbeltsporet mot slutten av På Langset er det regulert arealer til en mulig holdeplass for jernbanen, og lokalbefolkningen har engasjert seg for at denne skal bygges ut nå. I dag er det imidlertid ikke trafikkgrunnlag for dette. Gjennom Fellesprosjektet blir det tilrettelagt slik at bygging av holdeplass blir mulig å gjøre senere.

20 20 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - E6 GARDERMOEN - Lillehammer GARDERMOEN KOLOMOEN. Strekningen er 66 km lang. Utbyggingen til firefeltsveg med midtdeler er beregnet å koste 8,35 milliarder kroner. 70 % skal være bompengefinansiert. Siste etappe langs Mjøsa åpnes høsten 2014 som en del av Fellesprosjektet E6-Dovrebanen (21 km). Dette står nærmere beskrevet på side 19. KOLOMOEN LILLEHAMMER N. Strekningen på 78 km er planlagt utvidet til firefeltsveg med midtdeler. Samlet kostnad blir ca.11 milliarder. Prosjektet er omtalt i NTP med oppstart i Utbyggingen forutsetter delvis bompengefinansiering. Til Trondheim Med oppstartsbevilgning i , statlig restbevilgning i perioden og forskuttering med bompenger, er det planmessig mulig med følgende framdrift: : Kolomoen - Moelv (40 km) (unntatt Åkersvika). Lillehammer : Biri Vingrom (18 km) : Vingrom Lillehammer N Vingrom (17 km). Ny Mjøsbru (3 km). Tretten E 6 Ensby Biri Mjøsbrua Moelv Brumunddal Gjøvik 4 Hamar M Stange j s a 3 Til Østerdalen Tynset Kolomoen E 6 Minnesund Dal E6 Gardermoen 4 Kløfta 2 Til Kongsvinger Karlstad E 16 OSLO 4 E 18 E 18 E 6 Til Svinesund Gøteborg

21 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 21 E6 Kolomoen Lillehammer N har førsteprioritet i NHOs Samferdselsløft. Prosjektet er viktig for å bygge Mjøsbyene tettere sammen og dermed legge forholdene til rette for et bedre regionalt samarbeid innen helse, utdanning og arbeidsliv. E6-utbyggingen når i 2014 Kolomoen i Hedmark. Direkte videreføring nordover til Lillehammer betyr sparte anleggskostnader fordi Statens vegvesen og entreprenører vil ha betydelig mannskaper (ca ) i området. Hedmark og Akershus fylkeskommuner mener prosjektet er så viktig at de på egen bekostning og risiko har forskuttert planlegging og strategisk grunnerverv for til sammen 130 millioner kroner. Planmessig ligger forholdene nå til rette for en statlig oppstartsbevilling i perioden og dermed sammehengende utbygging av E6 nordover til Lillehammer slik bl.a NHO har ønsket i sitt Samferdselsløft. E6 gjennom Åkersvika. På kartet ser du Vegvesenets to alternativer for ny E6 gjennom Åkersvika i Hamar. Det skraverte området er fredet. Alternativ A er en utvidelse av eksisterende veg og alternativ B er en ny trasé øst for eksisterende veg (altså nærmere bebyggelsen på Ridabu). Dersom alternativ B velges, vil eksisterende veg tilbakeføres (altså graves bort). Saken er til juridisk behandling i Justisdepartementet. Miljøverndepartementet tar den endelige beslutningen.

22 BREDE 22 Oslo - E6 - Gardermoen - Fv Rv. 2 - Kongsvinger - Rv Elverum- Rv. 3 - Rv E6 - E6 Biri-Otta Ca. 140 km. Trondheim/Ålesund Stryn/Måløy E6 15 Samlet utbyggingskostnad ca. 14 milliarder kroner. 257 Bompengefinansiering. Standard: - E6 Biri-Lillehammer N: Planlegges for firefelt (S8). Bygges først med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger. - E6 Øyer-Otta: Tofelt med midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger (S5) Åtte delstrekninger. Otta Alle faser: Planlegging, byggeplanlegging og bygging. Sjoa Vinstra Hundorp Frya Ringebu (Elstad) Fåvang kirke E6 BIRI-LILLEHAMMER N (40 KM). Se side Tretten : Kortsiktig løsning E6 Biri-Vingrom. Etablering av midtrekkverk og bygging av to forbikjøringsstrekninger, ligger inne i NTP Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for å spare liv fram til fullt utbygd firefeltsveg står ferdig Øyer Lillehammer N Lillehammer Vingrom Biri Moelv 4 E6 Gjøvik Oslo ØYERTUNNELEN, MO TO KILOMETER KORTE! Otta S FV utbyggingset E6 Sjoa - Otta Trasèrydding. Dagens E6 ved Hundorp med Dale-Gudbrands gard i bakgrunnen.

23 Hamar- E6 - Øyer- Skarsmoen - E6 + Fv. 361 Pellestova - Øyer - E6, Rv. 4 - Gjøvik- Rv. 4 - Oslo 23 E6 RINGEBU OTTA (56 KM). Sammenhengende utbygging av hele strekningen kan skje i perioden Strekningen er planlagt som tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringstrekninger. Det foreligger lokale vedtak om bompengefinansiering for hele strekningen. FØRSTE UTBYGGINGSETAPPE: E6 Frya Sjoa (34 km). Reguleringsplanene er godkjent for hele strekningen. Oppstart av KS2-prosess skjer i februar Kostnaden for strekningen blir ca. 3,9 milliarder kroner. 58 prosent skal finansieres av bompenger. Planlagt utbygging , forutsatt at Stortinget får oversendt prop. for finansieringsopplegg i løpet av vårsesjonen. Vedtak i Stortinget innen okt.-nov ANDRE UTBYGGINGSETAPPE: E6 Elstad Frya (10 km) og Sjoa-Otta (12 km). Arbeidet med kommunedelplan i Ringebu på strekningen Elstad-Frya er nå inne i sluttfasen. Vedtak er ventet i løpet av inneværende år. Det samme gjelder for strekningen Sjoa - Otta. Her forventes vedtak i løpet av sommeren. Med sammenhengende utbygging på hele strekningen Ringebu-Otta er fornuftig oppstart av andre etappe i Byggeperioden vil ta ca. tre år. 100 prosent statlig finansiering av andre utbyggingsetappe er nødvendig for at bomavgiften ikke skal bli høyere enn ca. 100 kr for hele strekningen E6 Ringebu-Otta. Dette var en forutsetning for de lokale vedtakene om finansieringsopplegg. ØVRIGE STREKNINGER E6 Øyer-Tretten (13 km): Bygging pågår, åpnes for trafikk i Tunnelen på strekningen omtales på neste side. E6 Tretten-Fåvang kirke (14 km): Pt. ingen planlegging. E6 Fåvang kirke-elstad (10 km): Planprogram er sendt på høring. E6 T NORD. UTBYGGINGEN GJØR E6 SIKRERE OG RE NYE TRETTEN BRU OVER LÅGEN BLIR ET NYTT LANDEMERKE LANGS E6 I GUDBRANDSDALEN RINGEBU EL VANGEN Sjoa Kjørem Kvam NORD-FRON FV. 420 TEIGKAMPEN Vinstra SØR-FRON Harpefoss FV. 256 Hundorp ODENRUD Frya FV. 319 Vålebru RINGEBU SØR (ELSTAD) Ny E6 Gammel E6 Nytt E6-kryss Kommunegrense Automatisk bom ny E6 Automatisk bom gammel E6 appe 1. utbyggingsetappe E6 Frya - Sjoa ! LOMOEN RUSTE FV utbyggingsetappe E6 Ringebu sør - Frya