Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole:"

Transkript

1 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse PSYKOLOGISK INSTITUTT Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie Mons Bendixen Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

2 Trondheim, mars 2009 ISBN

3 Forord Høsten 2007 gjennomførte forfatterne på oppdrag fra opplæringsdirektøren ved Sør Trøndelag fylkeskommune en kartlegging av seksuell trakassering ved 9 videregående skoler i fylket. Denne kvalitative studien er en forlengelse av kartleggingsstudien med intervju av håndfull elever ved videregående skoler i Sør Trøndelag. Fokus for intervjuene har vært å få et mer detaljert bilde av bruken av nedsettende ord og uttrykk overfor medelever seksuelle som ikke seksuelle og elevenes tanker om hvorfor slike bemerkninger brukes i sosial omgang med andre. Vi vil takke Sør Trøndelag fylkeskommune for finansiell støtte til gjennomføringen av prosjektet. Vi vil også rette en stor takk til profesjonsstudentene, Ane, Ingrid og Kristen for arbeidet med utviklingen av intervjuguiden og for selve gjennomføringen av intervjuene og transkriberingen av disse. Til sist rettes en ekstra stor takk til de elevene som ville stille opp til intervju og dele sine erfaringer og tanker med oss. Trondheim, mars 2009

4

5 Bakgrunn Slengbemerkninger og negative bemerkninger av seksuell og generell art synes å være hverdagen til mange elever i videregående skole her i landet. I et oppslag i Aftenposten 10.november 2007 kommer det fram at ord som hore, jævel og faen blir flittig brukt i ungdomsmiljøer på Østlandet. I en kartlegging av ulike former for seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole i Sør Trøndelag fant Bendixen og Kennair at verbale former for trakassering var blant de mest prevalente formene for trakassering, sammen med seksuelt ladet stirring (Bendixen & Kennair, 2008). Ulike fysiske former for seksuell trakassering var klart mindre utbredt enn de verbale formene. Funnene fra denne studien viste videre at like mange gutter og jenter (rundt 48%) rapporterte at andre hadde fått nedsettende bemerkninger som hore, bitch, fitte, kuk og liknende det siste året. Det var noe flere gutter (49%) som rapporterte å trakassere andre på denne måten enn jenter (34%). Siden spørsmålet ikke var mer spesifikt er det ikke mulig å si noe om akkurat hvilke uttrykk som er brukt overfor hhv. jenter og gutter i utvalget. 44% av guttene og 13% av jentene rapporterte at de var blitt kalt homo og lesbe siden nyttår. Homonegative utsagn synes derfor fortrinnvis å bli brukt overfor gutter. Det var også klar overvekt av gutter (44%) som rapporterte å trakassere andre på denne måten enn jenter (18%). I samme kartleggingsstudie spurte vi også om hvor vanlig det var å bruke seksuelt nedsettende bemerkninger i vennegjengen overfor hhv. ei jente eller en gutt, samt spesifikt hvilke ord og uttrykk som ble benyttet. Respondentene skrev selv inn de utsagnene som ble brukt og vi identifisert 94 kvalitativt ulike seksuelt nedsettende ord og uttrykk brukt overfor jenter. Tilsvarene uttrykk overfor gutter var 91. Det var derfor ingen kjønnsforskjell i variasjonen av nedsettende uttrykk av seksuell karakter. Vi fant likevel at de var store forskjeller på hvilke uttrykk som ble benyttet overfor de to kjønn. Oftest nevnt brukt overfor jenter var Bitch (og tilsvarende 1 ). 355 skrev at det var vanlig at man sa dette i vennegjengen. Hore, ludder (og tilsvarende uttrykk som henspeiler på promiskuitet) var nevnt av nesten like mange (304 elever). Kjønnsobjektiverende 1 Disse uttrykkene forekom ofte i ulike kombinasjoner med andre ord, for eksempel Jævla bitch 1

6 uttrykk som Fitte (og tilsvarende) var nevnt av 134 elever. Endelig var Lesbe (og tilsvarende) nevnt av 52 elever. Overfor gutter var mønsteret et litt annet. Klart oftest nevnt var Homo (og tilsvarende). Vi registrerte 401 tilfeller av denne bemerkningen. Kjønnsobjektiverende uttrykk som kuk og tilsvarende var nevnt av 234 elever. Andre former for nedsettende uttrykk var svært sjeldent brukt overfor gutter (mindre enn 10 tilfeller registrert innenfor hver kategori). Uttrykk som speiler på promiskuitet var derfor svært sjeldent brukt overfor gutter i vennegjengen. Verbal seksuell trakassering er dermed svært utbredt, og man kunne derfor konkludere at dette er en normalisert del av språket til de unge som kanskje støter voksne mer enn ungdommen. Men selv om bruken av nedsettende ord og uttrykk er relativt vanlig i skolen betyr ikke dette at fenomenet ikke medfører problemer for de som utsettes for eller overhører slike bemerkinger. Nedsettende ord og uttrykk seksualiserte som ikkeseksualiserte kan fremprovosere reaksjoner hos mottakerne, og disse reaksjonene trenger ikke være like for jenter/kvinner og gutter/menn. Tidligere forskning på oppfatninger om bruk av nedsettende ord og uttrykk Det er tidligere gjort studier på i hvilken grad folk tror ulike former for nedsettende bemerkninger virker mest fornærmende på kvinner og menn, og hvilke typer ord og uttrykk som er verst å si til hhv. kvinner og menn. Disse studiene viser at verbalt nedsettende uttrykk vurderes å være generelt mest fornærmende når de brukes overfor kvinner heller enn menn, og at kvinner ville blitt mer sinte enn menn dersom de ble kalt ulike nedsettende uttrykk (Harris, 1993; O'Donohue, Downs, & Yeater, 1998; Preston & Stanley, 1987; Rotundo, Nguyen, & Sackett, 2001; Russel & Trigg, 2004). I Preston & Stanleys studie spurte man amerikanske studenter hva de mente var det verste kvinner og menn kunne si til medlemmer av samme og motsatt kjønn. Spørsmålene var åpne og man identifiserte unike 134 utsagn. Disse ble igjen kategorisert i syv distinkte typer utsagn som reflekterte følgende: 1. Verdiløshet 2. Emosjonelt utilstrekkelighet 2

7 3. Seksuelt utilstrekkelighet 4. Promiskuøsitet 5. Homoseksualitet 6. Negative kjønnsroller 7. Uetisk, ondskapsfullhet Resultatene viste at uttrykk av typen promiskuitet oftere ble vurdert som spesielt fornærmende dersom de ble sagt om kvinner enn om menn, og at homonegative utsagn i større grad ble oppfattet som spesielt fornærmende dersom de ble uttrykt om menn. Harris (1993) gjennomførte en replikasjon av Preston & Stanleys studie blant amerikanske grunnemnestudenter på psykologi. Utsagnene ble deretter sortert etter 12 kategorier: 1. Verdiløs 2. Emosjonelt utilstrekkelig 3. Seksuelt utilstrekkelig 4. Promiskuøs 5. Homoseksuell 6. Negative kjønnsroller 7. Uetisk 8. Obskønitet, uanstendighet 9. Feig 10. Innbilsk 11. Kjønnsdiskriminerende 12. Rasistiske Av disse kategoriene ble i første rekke utsagn av typen Promiskuøs, Homoseksuell og Obskøniteter nevnt som særskilt fornærmende av respondentene (uthevet). Det synes 3

8 derfor som om det er dette folk vurderer som verst å kalle kvinner og menn. Videre fant de at både kvinner og menn nevnte oftest utsagn av typen Promiskuøs som det verste man kunne kalle en kvinne. Deretter fulgte utsagn av typen obskønitet ( Fitte ) og seksuell legning ( Lesbe ). Det verste man kunne kalle en mann var Homo, dernest obskøniteter ( Kuk, etc.). Resultatene indikerer at uttrykk som henspeiler heteroseksuell utilstrekkelighet ble sett på som mest truende for menn, mens uttrykk som henspeiler på løsaktighet (manglende monogami) ble sett på som mest truende for kvinner. En tredje studie (James, 1998) rapporterte på bakgrunn av data fra et utvalg amerikanske studenter at flere nedsettende ord og uttrykk refererte til menn enn til kvinner (343 vs. 206 forskjellige uttrykk). Det var ifølge forfatteren ikke slik at nedsettende kommentarer og utsagn i første rekke refererte til kvinner slik den vanlige oppfatningen er. Det synes imidlertid å være et noe større tilfang av ulike nedsettende ord og uttrykk som benyttes overfor menn. Som i tidligere studier fant James at nedsettende uttrykk bruk mot menn oftest henspeilte på inkompetanse (seksuelt, mentalt, fysisk), mens uttrykk mot kvinner i hovedsak var av seksuell karakter (objektivering og promiskuøs). En norsk replikasjonsstudie En ennå ikke publisert kartlegging blant studenter ved ulike studieretninger på NTNU vår og høstsemesteret 2008 (n=435) viste at man studenter oppfatter og vurderer enkelte former for verbalt nedsettende uttrykk som klart mer krenkende enn andre. I alt 7 predefinert kategorier av bemerkninger ble presentert på et spørreskjema med utgangspunkt i inndelingene til Preston & Stanley (1987) og Harris (1993). Disse gjenspeilte følgende dimensjoner: (1) Promiskuitet, (2) Kjønnsobjektiverende, (3) Homonegative utsagn, (4) Seksuell aggressivitet/utilstrekkelighet, (5) Intellektuelt utilstrekkelig, (6) Sosialt utilstrekkelig/ondskapsfull, og (7) Utseende. Mønstrene som avtegnet seg var at studentene mente det var klart mest krenkende for en kvinne/jente å få kommentarer om promiskuitet ( hore ), kjønnsobjektiverende ( fitte ), seksuell orientering ( lesbe ) og utseende ( stygg ). For menn/gutter mente 4

9 studentene det var klart mest krenkende å få kommentarer om seksuell orientering ( homo ) og utseende ( stygg ). Å få kommentarer knyttet til promiskuitet ble ikke vurdert å være spesielt krenkende for gutter. Det samme gjaldt kjønnsobjektiverende kommentarer ( kuk og lignende). Selv om de seksuelt nedsettende bemerkningene ble gjennomgående vurdert å være mest krenkende (spesielt overfor kvinner/jenter) var det også klart at bemerkninger om utseende ble sett på som svært støtende og sårende. Generelt anså studentene at det er mer krenkende at man benytter nedsettende bemerkninger overfor kvinner/jenter enn overfor menn/gutter, og at flere ulike former for verbalt nedsettende uttrykk ble vurdert som klart krenkende for kvinner enn for menn. Kjønnet på avsender (om det var en mann eller en kvinne som sa det) var ikke av stor betydning. Med unntak av kjønnsobjektiverende kommentarer overfor gutter/menn, synes disse å stemme godt overens med det som tidligere er rapportert fra amerikanske studier. Problemformulering Studiene over kan fortelle oss noe om hva folk flest mener er mest fornærmende og krenkede utsagn overfor jenter/kvinner og gutter/menn, men de kan ikke fortelle oss noe om hvorfor kommentarer om promiskuitet synes å være spesielt krenkende når det brukes overfor jenter og hvorfor seksuell orientering er det overfor gutter. Av den grunn er det ønskelig å gjennomføre en kvalitativ studie med et mindre utvalg elever på videregående skoler i Sør Trøndelag for å se nærmere på hvilke nedsettende ord og uttrykk overfor gutter og jenter elevene anser som spesielt krenkende, og få mer kunnskap om hva elevene selv mener kan være grunnene til at slike uttrykk brukes overfor medelever. I de kvalitative intervjuene ønsker vi spesifikt å fokusere på hvilke reaksjoner det er på slike kommentarer, samt hvilke funksjoner elevene mener slike kommentarer tjener. Er nedsettende ord og uttrykk kun uskyldige kommentarer uten noen negative intensjoner en slags sosial omgangstone eller dette uttrykk som effektivt og målrettet brukes for å avdekke sårbare og sensitive punkter hos enkeltpersoner? Resultatene vil bli tolket innenfor rammen av folks oppfatning av kjønnsstereotypier (hva er typiske trekk og egenskaper ved kvinner og menn) og 5

10 kjønnsdifferensierte psykologiske mekanismer ved partnervalg (hvilke egenskaper gjør kvinner og menn mer eller mindre attraktive som partnere). 6

11 METODE Det kvalitative forskningsintervjuet Forskningsintervjuet er en profesjonell dialog som utvikler seg som en normal samtale, men er som karakterisert av en mer systematisk måte å stille spørsmål på. Ordinære mellommenneskelige regler for god kommunikasjon som vektlegger at man holder seg til tema, uttrykker seg klart og tydelig og ikke avbryter gjelder i særlig grad for kvalitative forskningsintervju. Intervjuets hensikt er å skaffe tilveie beskrivelser av den intervjuedes livsverden med tanke på å tolke meningen i de beskrevne fenomenene (Kvale, 1996). Utvikling av intervjuguide Det ble utviklet en halvstrukturert guide for intervjuerne som skulle dreie rundt følgende tema: (1) Hvilke nedsettende uttrykk som blir brukt på skolen eller i vennegjengen, (2) Om noen av disse uttrykkene ble sett på som spesielt krenkende dersom de ble uttrykt overfor en gutt eller ei jente, (3) Om meningen bak uttrykkene er knyttet til kjønn, og (4) Hva som er hensikten med å bruke nedsettende ord og uttrykk overfor andre enten de er tilstede eller ikke. I tillegg var det en rekke oppfølgingsspørsmål knyttet til kontekstuelle forhold ved bruk av nedsettene uttrykk overfor gutter og jenter. Alle spørsmålene var åpne med rikelig mulighet for både intervjuer og informant å utdype de enkelte tema. Guiden inneholdt innledningsvis noen spørsmål om informantens studieprogram og det psykososiale miljøet på skolen. Innslusing til tematikken ble gjort ved å henvise til en kartlegging av seksuell trakassering gjort blant elever i videregående skole i Sør Trøndelag høsten før. Se for øvrig Appendiks for nærmere informasjon om intervjuguiden. 7

12 Informanter og praktisk gjennomføring Sør Trøndelag fylkeskommune bistod i utvelgelsen av skoler og fremskaffing av informanter til intervjuene. Det var ønskelig å intervjue elever av begge kjønn, elever i by og bygdeskoler og elever som gikk på studieforberedende så vel som yrkesfaglig program. Planen var å gjennomføre i alt 8 intervjuer, men kun 6 av disse ble gjennomført da en av de forespurte skolene ikke ga tilbakemelding innen tidsfristen. I tillegg var det i praksis vanskelig å få til den planlagte fordelingen på kjønn, studiested og studieprogram. På en skole ble blant annet to gutter på samme studieprogram intervjuet. Selve gjennomføringen av intervjuene skjedde i månedsskriftet mai/juni Alle intervjuene ble foretatt på elevens skole og innenfor ordinær skoletid. Tidsrammen for intervjuet var satt til ca. 60 minutter, og elevene undertegnet samtykkeerklæringen før selve intervjuet begynte (Se Appendiks). Det ble benyttet to trenede psykologstudenter for dette. Alle intervjuer ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert av en tredje student med trening i transkripsjon. Under overføring av intervjuene fra lydbånd til digitalt medium ble det klart at et av intervjuene var tapt. Gjenstand for ytterligere tekstanalyser var derfor 5 av 6 gjennomførte intervjuer. Fortolkningsmetode og tekstuttrekk Da vi begynte analysene hadde vi forforståelse vi så etter uttrykk tilsvarende forhåndsdefinerte kategorier som var klargjort i intervjuguiden og vi kategoriserte og gjorde en forsiktig tolkning innenfor denne rammen. En viktig forutsetning for uttrekk av tekst fra transkripsjonene var at de enkelte uttalelsene var meningsbærende og lette å tolke. Intervjuguidens tematikk ble fulgt relativt samvittighetsfullt og det ble tilstrebet en tilnærmet lik representasjon av tekstuttrekk for de fem informantene. Underveis i analysene ble det tydelig at man kunne trekke ut en egen kategori (begrep) som gjenspeilte en dobbelthet i anvendelsen av nedsettende ord og uttrykk, og som kunne forankres i dataene. I alt 43 tekstuttrekk ble gjenstand for analyse med utgangspunkt i 8

13 det totale omfanget av transkribert tekst som utgjorde 28 A4 sider med enkel linjeavstand. Etiske forhold Et intervju ansikt til ansikt vil aldri bli anonymt og det påligger den ansvarlige for gjennomføringen av studien et stort ansvar å ivareta den intervjuedes integritet og sikre at denne ikke lider overlast. Tematikken i denne studien ble vurdert å være relativt lite belastende for den enkelte elev da det kun ble spurt om nedsettende ord og uttrykk som ble brukt overfor medelever i dagligtalen. Likevel er det å forvente at informantene legger noen begrensinger på seg selv med hensyn til hvilke ord og uttrykk de velger å formidle under et slikt intervju. Det er en viktig oppgave for intervjueren å skape en trygg og fordomsfri atmosfære under intervjuet. På denne måten minsker sannsynligheten for at informanten vil sensurere seg selv og fremstå som mer sosialt ønskeverdig enn nødvendig. Forskningsprosjektet ble meldt NSD, Personvernombudet, mai 2008, og fikk tilråding kort tid etter. 9

14 10

15 Resultater Nedsettende ord og uttrykk som brukes mot andre på skolen eller i vennegjengen På spørsmål om hvilke ord som helt konkret blir brukt svarer en av de intervjuede: Det er vel sånn jævla dritt, hore..det er liksom bare det vanlige Det første utsagnet synes ikke være kjønnsspesifikt; det brukes i følge informanten like mye overfor gutter som jenter. Det samme gjelder ordene drittsekk og Jævel. Samme informant sier videre: alt som har med penis og sånt å gjøre er jo.. hæstkuk og alt sånn der. Det er alt som har med sånn ureine ting å gjøre.. Intervjuer: Ureine? Okay.. sånn, alt fra prostituering til intimdeler til avføring. Informanten er ikke veldig spesifikk her, men man får likevel et inntrykk av hvilke typer utsagn som brukes. De fleste ordene som grupperes under intimdeler og avføring er såkalte tabubelagte ord (de er ikke oppført i ordlisten) med klart negativ valør. Det samme gjelder ulike ord som spiller på det å være promiskuøs ( Hore, Billig, Tøs ). Hore oppgis for øvrig av alle de intervjuede å bli brukt eksklusivt overfor jenter. Bemerkninger som oftest er nevnt brukt overfor gutter går på seksuell legning. Engelske versjoner av disse synes å være vanlig. En elev sier: Ja, det bruker ofte å gå på legning da, seksuell legning, veldig mye homo og homse, og ofte noen som bruker engelske ord og sånn, gay og fag kommer ofte fram. En annen av de intervjuede elevene sier at man ikke alltid slenger ut ordet Homo direkte til en gutt, men at man kan si (for eksempel på en fest): 11

16 Kan ikke du gå og ta ham bakfra Utsagnet henspeiler på en homoseksuell handling og mer enn insinuerer at den andre gutten liker å ha sex med gutter. Det er ikke bare bemerkninger med seksuelle undertoner som benyttes. En av informantene beskriver en situasjon i klasserommet hvor man får kommentarer knyttet til skolearbeidet, hvor flink man ønsker å være, at man smisker med læreren og liknende: Og hvis man kommer oppi en krangel og blir kalt for nerd og englebarn og alt det der Slike kommentarer synes å komme som et resultat av en konflikt eller en uenighet mellom elevene, og gjerne drevet av sterke emosjoner. Å være flink eller innynde seg hos læreren kan i noen miljøer oppfattes som et avvik fra de sosiale normene og kan dermed utløse reaksjoner for å endre denne typen atferd. Kommentarer i klasseromssituasjonen nevnes av flere av de intervjuede. Å slå ned på elever som stiller spørsmål som avslører at de ikke følger med eller at de ikke har fått med seg stoffet, er i følge denne informanten ikke uvanlig: For eksempel hvis noen sier noe dumt eller stiller et spørsmål som akkurat er blitt svart på, så går de etter intelligens og kaller deg for idiot eller dum eller noe sånt. I dette tilfellet er de negative kommentarene egnet for å avdekke manglende intellektuell evner eller oppmerksomhet. Det synes derfor som både det å være for flittig og for sløv i en klasseromssituasjon blir sett på som sosialt uønsket. Kommentarene kan således være egnet til å øke konformitetspresset på den enkelte og øke sjansen for at denne vil tenke seg om før vedkommende stikker seg ut neste gang. I alt rapporterte de fem intervjuobjektene 29 ulike nedsettende ord og uttrykk. Disse kunne innholdsmessig kategoriseres i seks undergrupper: 1. Homonegativ: Homo, Homse, Fag, Lesbe 12

17 2. Promiskuøs: Hore, Tøs, Løs, Ludder, Slut, Billig 3. Ondskapsfull/svikefull: Bitch, Hestkuk, Drittsekk, Jævel, Rasshøl, Judas 4. Utseende: Stygg, Feit 5. Intellekt/ferdigheter: Tosk, Idiot, Dum, Høkkert, Kløn, Taslat, 6. Annet uspesifisert: Nerd, Englebarn, Bandgeek I spørreskjemaundersøkelsen fra 2007 ble det identifisert hhv. 94 og 91 forskjelligartede uttrykk overfor gutter og jenter (n=1610). Et av de ordene som ble oftest nevnt brukt overfor jenter i spørreundersøkelsen ( Fitte ) ble ikke nevnt av noen av de intervjuede. Dette synes å indikere at våre fem informanter bare trekker inn et mindre utvalg av de nedsettende uttrykkene som faktisk er i bruk. To av informantene hadde i det hele tatt store problemer med selv å generere noen som helst uttrykk som kunne virke nedsettende. En sa i begynnelsen av intervjuet at bruk av nedsettende ord og bemerkninger ikke forekom på skolen, men utover i intervjuet kom det likevel flere eksempler på bruk av ord og uttrykk som nevnt over, om enn svært motvillig. Er det utsagn som er spesielt krenkende mot gutter? På spørsmål om det var noen av utrykkene (nevnt av eleven selv) som var spesielt krenkende ( det verste man kan si ) dersom de blir brukt mot en gutt, svarer en av informantene: Det som har med legning å gjøre.. Antydning til homofili og sånn. Altså, det er jo enkelte som har helt avsky mot homser, som er helt homofob, men jenter er sånn mer tolerante på det planet. Homofobien synes å være spesielt sterk blant gutter i følge den intervjuede. Samme informant presiserer at det synes å være forestillingene om de konkrete seksuelle handlingene mellom gutter som vekker mest reaksjoner. 13

18 Det er vel egentlig det som har konkret med homofil handling å gjøre. Det å få en penis stappa oppi ræva, og ta noen bakfra og sånne ting, at det er helt konkret det de driver med som er problemet Negative oppfatninger og fordommer mot homoseksuelle gutter synes å være et gjennomgangstema hos de intervjuede. Informanten nedenfor presiserer at vedkommende selv ikke ser på seg selv som homofob, men er fullstendig klar over at det å få homofil status for en heteroseksuell gutt kan være uheldig. Det er jo veldig nedsettende, eller altså, man har jo ikke noe mot homofile og sånn, men det er jo veldig trist for en gutt da, hvis han er heterofil å blir kalt homofil stadig støtt. Og da tenker jeg det er nedbrytende Det er flere av de intervjuede som fremhever at Homo brukes i alle sosiale settinger (kontekster) og at det ofte ikke ligger noe intensjonelt bak knyttet til tvil om vedkommende er homoseksuell eller ikke. Det kan like gjerne være en kommentar man kaster ut som en reaksjon på klønete spill på fotballbanen eller noe man tuller med ( kødder med ) i guttegjengen. Homonegative utsagn er et gjennomgangstema når det gjelder oppfatninger om nedsettende bemerkninger som er spesielt krenkende overfor gutter. Men en av informantene er av en annen oppfatning: Jeg har ofte sett reaksjoner på andre som har blitt kalt for dum, at de ofte blir litt stillere, og sitter litt for seg selv en liten stund. Intervjuer: Så det er på en måte den verste typen ord, det er de som går på intelligens eller evner? Ja Her ser vi at kommentarer om manglende intellektuelle evner og ferdigheter hos gutter kan oppfattes vel så sårende og nedbrytende som homonegative utsagn. Som vi skal se senere er visse kommentarer spesielt sårende om de kommer i rette sosiale sammenheng eller er knyttet til usikkerhet eller sårbarhet hos mottaker. 14

19 Er det utsagn som er spesielt krenkende mot jenter? Likelydende spørsmål som for ord brukt nedsettende om og mot gutter, ble elevene spurt om hva det var verst å bli kalt dersom man var jente. En av informantene sier: Det er veldig mye det der med hore og.. altså hvordan de går kledd, utseende. Og ofte omgangsgjengen at hva de er, er basert på hvem de går med, horegjeng og sånne ting. Det antydes her at enkelte jenter kan få slengt Hore etter seg dersom de går kledd på en spesiell måte, har et spesielt utseende og menger seg med andre jenter som er lettkledde. Dette understrekes av følgende utsagn fra en annen informant: Ja, hva de går kledd i, og hva slags folk de går med.. Sånn de som ofte går veldig tynnkledd, og har veldig mye hud som vises, så blir de ofte kalt for sånne ting Flere informanter nevner spesielt kommentarer om løsaktighet som truende for ei jente. En sier: Men jeg tror òg det med løsaktighet kan gå veldig inn på ei jente, hvis hun blir kalt hore og løs og sånn.. De ordene som er mest nedsettende, i hvert fall som jeg synes, det er jo hore og alt det som går på hvordan man er og oppfører seg, og det synes nå jeg virker verst da. Disse informantene mener begge at det å bli kalt Løs og Hore i mange tilfeller er verre for ei jente enn andre typer kommentarer som blant annet går på utseende. Noen av de intervjuede elevene skiller mellom kommentarer om løsaktighet innad i venninnegjengen eller mellom jenter og dersom det samme sies fra en gutt: 15

20 Ja, det er muligens ordet tøs har jeg vært borti å ha fått reaksjoner på. Jeg bruker det av og til, men det er ikke vondt ment. Det er mer innad i vennegjengen min. Vi bruker det for å være morsomme. Jeg synes egentlig at hore er det verste, synes jeg da. Fordi det er såpass nedsettende. Og der mener jeg jo og at det er.. Hvis ei jente sier det til ei jente, da kan det jo være mer tull. Mens hvis en gutt sier det til ei jente, da tenker jeg at det er mer alvor i det. Og jeg synes det er det verste ordet, for det er veldig krenkende egentlig. De to uttalelsene over avslører at begge elevene opplever at bemerkninger som Hore og Tøs jenter seg imellom ikke er noe som de tar på alvor. Alvoret kommer først når det er en gutt som sier det. Man kan ane konturene av en sosial omgangsform sosiale normer for hva man kan si mellom jenter hvor klart nedsettende ord og uttrykk har mistet noe av sin kraft. En annen elev sier at: Enkelte reagerer ekstremt hvis du går på det med hvordan du er, og billig og sånne ting, andre på utseende og hva slags klesvalg og alt sånn der Denne eleven sier at mens noen jenter er sårbare på kommentarer om løsaktighet, vil andre reagere mest på kommentarer om hvordan man er kledd og hvordan de ser ut. Det synes derfor ifølge denne eleven å være noen uttrykk som i seg selv er mer krenkende enn andre, men at graden av krenkelse er et resultat av hvor godt det treffer mottakeren. Vi skal se nærmere på dette senere. En av de mannlige informantene trekker fram kommentarer om utseende som spesielt krenkende: Eh.. Jeg vet at kvinnfolk tar seg jævlig nær hvis du kaller de feit og sånn Intervjuer: Ja, sånne ting som går på utseende? Ja 16

21 Overfor jenter rapporterer informantene om to typer kommentarer de mener er spesielt egnet for å krenke jenter. Alle nevner at ord som antyder løsaktighet ( Billig, Tøs, Hore ) hos ei jente er spesielt vankelig å takle, og flere sier at negative bemerkninger om utseende, klesstil og kropp kan virke sårende. Det synes å være en oppfatning at når slike ord og uttrykk brukes blant jenter blir de ikke tillagt så stor betydning som dersom de kommer fra en gutt. Informantenes oppfatninger om hva som krenker jenter er veldig forskjellige fra oppfatninger om hva som krenker gutter, men de stemmer godt overens med tidligere kartlegginger av hvilke ord og uttrykk folk (studenter) mener er krenkende når de benyttes overfor kvinner og menn. Legger man det samme eller ulikt meningsinnhold i uttrykkene overfor gutter og jenter? Det eneste området hvor informantene trakk frem at det var forskjeller i meningsinnhold på kommentarer var om gutters og jenters løsaktighet. Det var tydelig forskjell på den tillagte verdien i uttrykkene som ble brukt overfor gutter og jenter som hadde mange seksualpartnere. Uttrykkende hadde alltid en negativ klang dersom det ble sagt om ei jente, mens samme atferd kunne gi en gutt positivt omdømme. Oppfatninger om negative konsekvenser av mange ulike seksualpartnere syntes også kun å ramme jenter, slik denne informanten uttrykker det: det at en gutt legger ut det har jeg fått med meg er helt annerledes enn hvordan ei jente gjør det. Hvis en gutt gjør det, så er han stor og tøff, og hvis ei jente gjør det er hun ei billig hore som kun går rundt og prøver å skaffe seg så mye klamydia som mulig Kommentarer om løsaktighet synes dessuten å være kjønnsbestemt. Ingen gutter blir omtalt som Horebukker som ville vært den mannlige ekvivalenten til Hore, men hans stadige skifte av seksualpartnere blir beskrevet som at han legger ut. Jenta som gjør det samme er kun ei billig hore. Den samme forskjellen i omdømmevurdering gjøres av en av de andre elevene: 17

22 hvis en gutt har holdt på med masse jenter så er det jo bare kred liksom til han og bare bra for han liksom. Men er det til ei jente, så blir jo hun løs, det blir hun jo, og da er jo det ikke bra i det hele tatt, for da blir jo hun omtalt som en løs person, og hore og så videre, og da går det jo i det at hun er så løs og holder på med alle og det blir jo helt annerledes enn for gutter Hva er hensikten bak bruk av nedsettende ord og uttrykk? Til tross for at et par av informantene presiserte at mellom jenter tillegges ikke nedsettende ord og uttrykk særlig vekt (det samme gjelder mellom gutter ifølge noen informanter), så fører bruken av nedsettende bemerkninger ofte til noen klare reaksjoner hos de som blir utsatt for dem. Det synes hevet over tvil at bruken av bestemte typer nedsettende ord og uttrykk tjener en eller flere funksjoner. Da vi spurte informantene om hva de trodde hensikten var bak bruken av nedsettende kommentarer sa en av dem om bruken av hore mellom jenter:. for å virkelig såre den andre Her er det klart at informanten mener at horekommentarer jenter seg imellom har sårende kraft og ikke er så uskyldig som informantene over har hevdet. En annen er inne på det samme: Det er nå for å rakke ned på dem, få de selv til å få dårligere tro på seg selv i den situasjonen Nedsettende kommentarer brukes ofte i den hensikt å redusere en annen persons selvfølelse (eller selvaktelse) og gjøre denne personen mindre selvsikker i en gitt situasjon. Det trenger ikke føre til noen vedvarende svekkelse i selvaktelsen, men kan ha den ønskede virkningen der og da slik at senderen av kommentaren får et visst mentalt overtak. En tredje informant sier dette om nedsettende bemerkninger som brukes i konflikter: 18

23 at det er du som skal komme best ut av det, og da er det jo om å gjøre å såre mest mulig.. Sånn helt primitivt tror jeg det går på at du skal komme seirende ut, at du skal få siste ordet. Denne eleven legger ikke skjul på at ord som hore, homo, idiot og stygg kan tas i bruk for å få et mentalt overtak på en motstander eller en man ikke liker. Det blir liksom en form for sosial konkurranse hvor hver trefning regulerer det sosiale hierarkiet, og hvor det er viktig å komme seirende ut av situasjonen. Det er vanskelig å se at dette bare er tomme ord uten sårende kraft. Som i en kampsituasjon blir det viktig å være den dominante, og dominansen i dette tilfellet blir båret frem av sårende bemerkninger. Man kan lure på hvorfor det er noen og ikke andre typer ord og uttrykk som har sårende kraft. Hvorfor blir man krenket bare av noen former for kommentarer, og hvorfor synes disse å være relativt ulike for gutter og jenter? Det finnes som vi kommer tilbake til i diskusjonen flere biopsykososiale teorier om dette. Det kommer an på situasjonen Betydningen av ulike kontekstuelle forhold Under intervjuene ble det tydelig at flere av elevene trakk inn ulike forhold som var avgjørende for hvor graverende de nedsettende bemerkningene burde tolkes. Disse gjaldt blant annet bruken av engelsk språk, om kommentarene ble fremsatt i kjønnshomogene grupper (blant gutter og blant jenter) eller ikke, om kommentarene ble fremsatt direkte (ansikt til ansikt) eller om de bar preg av ryktespredning og baksnakking, om ordene ble sagt fra en venn eller fra en fremmed, og endelig om bemerkningene kun var enkeltstående tilfeller eller om flere var involvert og om bemerkningene stadig ble gjentatt over tid. Vi skal se nærmere på dette. Det gikk også igjen at hvorvidt det var en treffende bemerkning, som enten de involverte eller tilhørere ville oppleve som å være godt beskrivende for eller målrettet treffer sårbare trekk eller kvaliteter. Slike mer personlig tilpassede kommentarer var de mest sårende. Vi kommer spesielt inn på dette under. 19

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Deltakere i 2013-2014

Deltakere i 2013-2014 Seksuell trakassering mellom elever i videregående opplæring: Detaljer og skreddersøm Mons Bendixen Psykologisk institutt! Deltakere i 13-14! 1.713 elever ved 17 skoler (7% jenter) besvarte spørreskjema

Detaljer

Et eksempel til etterfølgelse?

Et eksempel til etterfølgelse? Et eksempel til etterfølgelse? Frode Fredriksen, prosjektleder Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag.

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse PSYKOLOGISK INSTITUTT

NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse PSYKOLOGISK INSTITUTT NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse PSYKOLOGISK INSTITUTT Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport Mons Bendixen Leif Edward Ottesen Kennair

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Resultat. Haldningar til LHBT- personar i Noreg og Erfaringar med tiltak for førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen

Resultat. Haldningar til LHBT- personar i Noreg og Erfaringar med tiltak for førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen Haldningar til LHBT- personar i oreg og Erfaringar med tiltak for førebygging og handtering av homorelaterte kallenamn i ungdomsskulen Hilde Slåtten Institutt for samfunnspsykologi, UiB Seminar LHBT-ungdom,

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014

Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014 Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014 Mons Bendixen & Leif Edward Ottesen Kennair PSYKOLOGISK INSTITUTT Trondheim, oktober 2014 ISBN 978-82-8094-018-6

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Ila skole Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Elevenes skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring

Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring Uke 6 Mine og Dine Grenser Videregående opplæring Charlotte Andersen Seniorrådgiver Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Eksperters rolle i avhør av barn

Eksperters rolle i avhør av barn Eksperters rolle i avhør av barn Hva vet vi om kvaliteten i dommeravhør av barn gjennomført i Norge? Miriam Johnson Psykolog og doktorgradsstipendiat Enheten for kognitiv utviklingspsykologi Miriam.sinkerud@psykologi.uio.no

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Anita Nyberg 2011 SPINT

Anita Nyberg 2011 SPINT SPINT Disposisjon 1. Kort om SPINT 2. Oppfølgingssamtalen etter presentasjonen 3. Spint-oppgaver 4. Erfaringsdeling SPINT = spontan interaksjon LK06 sier at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE 1 «SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE - Om kjønnsroller, valgfrihet og seksuell trakassering 2 Til skole/lærer Dette heftet er utgangspunktet for work-shopen som de tre kompetansesentrene på likestilling gjennomfører

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Hensikten med våre etiske retningslinjer Disse etiske retningslinjer er utarbeidet

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer

Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing. Betydningen av sosial kompetanse. Fire viktige læringsarenaer Ingrid.grimsmo.jorgensen@hil.no Pedagog kompetanser.no Følg meg gjerne på twitter @ingridgrimsmoj Hva er mobbing og hvorfor mobber man? Skjult mobbing Betydningen av sosial kompetanse Fire viktige læringsarenaer

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003

Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 Vedlegg fra Alvorlige atferdsvansker effektiv forebygging og mestring i skolen Veildere for skolen Læringssenteret 2003 En tretrinnsrakett for håndtering av voldelige konflikter og fysisk utagering Under

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer