Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring"

Transkript

1 Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter Kristine Hartvedt, helsesøster Sogn videregående skole Mona-Iren Hauge, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helseundervisningen Kropp, seksualitet og tradisjoner er et undervisningstilbud utviklet av skolehelsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo. Fra oppstart i 2006 har elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt, fått tilbud om å delta i gruppeundervisning om omskjæring. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv med et særlig fokus på omskjæring. Med utgangspunk i undervisningen skal gruppeleder oppmuntre til dialog og refleksjon. Undervisningen er organisert i jentegrupper og guttegrupper og foregår over fire møter. Bakgrunn for gruppeundervisningen Mange jenter og gutter med bakgrunn fra land der det er vanlig å omskjære jenter har liten formell kunnskap om omskjæring. En av grunnene til dette er at inngrepet er myteomspunnet og tabuisert, og som det i likhet med andre sensitive temaer kan være vanskelig å snakke om. Lærere og ansatte i helse- og sosialtjenester, men også andre som møter jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt, kan oppleve at det er vanskelig å ta opp temaer knyttet til omskjæring, enten det er i klassesammenheng, eller i samtale med en ungdom. I regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er spesifikke tiltak rettet mot kunnskapsheving i skolehelsetjenesten, blant lærere og ikke minst blant elever. Det forventes at skolen skal ta opp temaer knyttet til omskjæring, samt at forebyggende arbeid skal foregå i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Tiltak 13 i handlingsplanen går ut på å utarbeide ressursmateriell til bruk for lærere og elever i undervisningsøyemed. Tiltak 14 går ut på å styrke skolens sosialpedagogiske rådgivingstjeneste overfor etniske minoriteter om de problemer de måtte få i den norske skolen. 1

2 Ansatte i skolehelsetjenesten har kunnskap og erfaring med å snakke med elever om sensitive tema. Å snakke med elever om omskjæring er ikke nødvendigvis annerledes enn å snakke med elever om psykisk helse, alkoholbruk i hjemmet og seksuelle overgrep. Temaene har til felles at den som har ansvaret for samtalen eller undervisningen på forhånd bør tenke gjennom hvordan temaet skal behandles, for på den måten unngå å utsette enkelt elever for unødig belastning. For lærere og ansatte i skolehelsetjenesten innebærer dette å avveie hvorvidt omskjæring av jenter skal tematiseres i undervisningssammenheng, og hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltelever. Helsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo har i flere år en hatt et tilbud om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt. Hensikten med å la undervisningen foregå i grupper er å unngå å utsette enkeltelever for uønsket oppmerksomhet som klasseromsundervisning kan medføre. I tillegg vil grupper bestående av et mindre antall elever bidra til at flere deltar med innspill i diskusjonene. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv og at kunnskap om omskjæring flettes inn sammen med de øvrige punktene. Gruppeundervisningen er blitt en god mulighet for skolehelsetjenesten å ha direkte kontakt med berørte elever. Alle som deltar i gruppene blir invitert til å kontakte helsetjenesten dersom de i etterkant har behov for det, noe som flere har deltatt i gruppene har benyttet seg av. Skolens ledelse ved rektor har hele tiden vært positiv til gruppeundervisningen, og er holdt løpende informert. I tillegg har det vært viktig at lærere har sett behov for et slikt tilbud, og lagt til rette for at elevene kan møte til undervisningen. Skoleåret 2010 fikk helsetjenesten innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo for å kunne videreutvikle tilbudet om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt. Jentegrupper og guttegrupper som arbeidsredskap i helsefremmende tiltak i skolen Til tross for at de fleste oppfatter kjønnslemlestelse som et alvorlig overgrep, er praksisen vanlig og verdsatt i land som Somalia, Eritrea, Gambia og Sierra Leone. Jenter og kvinner fra disse landene kan oppleve at deres minoritetsstatus blir ytterligere forsterket når de får kjennskap til at kjønnslemlestelse blir betraktet som et overgrep som er forbudt ved lov. Målet med gruppene er å gjennom kunnskap og dialog bidra til å styrke den enkelte elevs opplevelse 2

3 av kontroll over eget liv. Det blir lagt vekt på en respektfull og åpen samtale der elevenes synspunkter blir lyttet til. For å oppnå dette er det viktig at gruppeleder, for eksempel helsesøster, lytter og stiller spørsmål. Gruppeleder skal unngå å tilby ferdige løsninger, men heller oppmuntre deltagerne til å reflektere omkring kjønnslemlestelse. Erfaringen fra gruppeundervisningen er at dialogbasert kunnskap om kjønnslemlestelse bidrar til at elever som på forhånd har vært positive til inngrepet, endrer sine synspunkter. Elever som på forhånd har vært imot kjønnslemlestelse opplever at de gjennom undervisningen får flere argumenter basert på dokumentert kunnskap. Deltagere, omfang og tilrettelegging Undervisningstilbudet har primært vært et tilbud til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt (Eritrea, Etiopia, Gambia, Sierra Leone, Somalia og Sudan), men elever som ikke har tilsvarende bakgrunn er også velkomne til å delta. Tilbudet har så langt kun vært gitt til elever fra norskopplæringsklassene med kort botid i Norge, men kan også bli gitt til elever i andre klasser. Antall elever i gruppene varier mellom fem og ti. Undervisningen har vanligvis foregått med møter én gang i uken, fordelt over fire uker. Hvert treff varer to undervisningstimer, med 10 minutters pause ved behov. Det at gruppen møtes flere ganger, skaper en god prosess og trygghet i gruppe. For mange elever er temaene som blir tatt opp uvant å snakke om, og det blir derfor viktig å tilby oppfølging. Elevene blir ved hvert møte oppmuntret til å ta kontakt med helsetjenesten dersom i etterkant føler behov for å snakke eller om de har spørsmål. Det har vist seg hensiktsmessig å benytte det samme klasserommet samt å legge møtene til samme tidspunkt. Siden elevene kan ha begrensede norsk kunnskaper kan det være en fordel å visualisere undervisningen, og i så stor grad som mulig benytte plansjer og overheads fra undervisningsmanualen fra Sex og samfunn og OKprosjektet (se liste over relevante kilder). All undervising er på forhånd avklart med læreren, og må tilpasses klassens øvrige timeplan. For å skape forutsigbarhet for elevene blir programmet for hvert møte gjennomgått ved første gruppesamling. Undervisningstimene blir innledet med at alle finner seg en plass rundt pultene som er satt sammen i en gruppe. Gruppeleder hilser på alle og ønsker velkommen. Deretter presenterer hun eller han seg med navn, alder og profesjon. Å fortelle litt om seg selv utover det rent formelle, som hobbyer og interesser, har vært en fin inngang for å vise interesse og deltagelse. Elevene presenterer seg med navn, alder og botid i Norge. Gruppeleder 3

4 oppmuntrer og kommer med oppfølgingsspørsmål dersom nødvendig. Alle blir bedt om å skrive navn og mobilnummer på en liste slik at gruppeleder kan ta kontakt i etterkant dersom det blir nødvendig. Deretter blir programmet for de følgende undervisningssamlingene gjennomgått. Nedenfor følger en oversikt over undervisningsplanen for samtalegruppene. Planen er ikke tenkt som en mal, men som et forslag til hvordan slike grupper kan organiseres. Undervisningen er ment å gi rom for samtaler, refleksjoner og innspill som oppstår underveis. Klargjøring av grupperegler Gruppen er til for å diskutere og stille spørsmål. Man kan ha ulike synspunkter, og det er ikke nødvendig å være enig om alt. Vi tar utgangspunkt i oss selv og våre egne synspunkter. Vi er varsomme med å snakke om andre som ikke er tilstede i gruppen. Gruppeleder har delvis taushetsplikt. Dette innebærer at dersom noen forteller at de er bekymret for at de kjenner til at en jente skal omskjæres, har gruppeleder plikt til å forsøke å avverge at dette finner sted. Gruppeleder må da melde ifra til politiet og/eller barnevernet. Program for gruppeundervisningen Kropp, seksualitet og omskjæring Møte Tema Relevante kilder 1 Kroppens utvikling fra barn til voksen 2 Seksualitet, prevensjon og svangerskap Undervisningsmanual fra Sex og samfunn 3 Omskjæring i et livsløpsperspektiv Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS. 4 Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS 4

5 1. Kroppens utvikling fra barn til voksen Pubertet: Kroppens utvikling fra barn til ungdom. Gjennomgang av hvilke endringer som skjer med kroppen i ungdomstiden. Vise illustrasjoner over kvinnelig og mannlig kjønnsorgan. Gi en kort introduksjon til omskjæringspraksisen. Tanker og følelser: Puberteten kjennetegnes av sterke følelser, forelskelse og kanskje hjertesorg. Noen ungdommer søker ut blant venner, mens andre tilbringer mye tid hjemme med familien. Enkelte kan oppleve at følelsene svinger, og at de blir nedstemte uten å forstå hvorfor. Kropp: Økt hårvekst, menstruasjon og brystutvikling hos jenter. Skjeggvekst, stemmeskifte, penis og pung vokser, sæduttømming hos gutter. Både gutter og jenter kan oppleve at de svetter mer og at hud og hår blir fetere på grunn av økt talgproduksjon. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva er vanlig når man er ungdom? Hva skjer med kroppen i puberteten? Går det an å bli forelsket i en person av samme kjønn? 2. Seksualitet, prevensjon og svangerskap Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Seksualitet: Vi snakker om forelskelse, seksualitet og lyst. Hva skjer når vi få lyst? Erogene soner, opphisselse, onanering for jenter og gutter, samleie, sædutløsning, orgasme hos menn og kvinner. Seksualitet og samleie. Mange bekymrer seg for om det første samleiet blir smertefullt. Befruktning. Nytelse ved sex er en treningssak, spesielt for jentene. Hygiene, viktig for gutter og jenter. Ikke for ofte intimvask, en gang om dagen er nok (for mye kan føre til svie og kløe). Graviditet og prevensjon. Sex og lyst når man mangler klitoris eller er lukket/ infibulert. Samleie 5

6 når kvinnen er infibulert. Praksisen for når og hvordan infibulerte kvinner blir åpnet varierer. For noen vil det være naturlig å få åpnet seg ved et sykehus en stund før det første samleiet. For andre vil det være forventet at de skal bli åpnet ved at mannen penetrerer. Befruktning. Prevensjon: Ulike typer prevensjon og hvordan disse skal benyttes. Kondom, p-piller og p-stav. Prevensjon for å forhindre svangerskap, kondom best for å forhindre smitte av kjønnssykdommer og HIV. Fødsel: Kort om fødsel. Anbefalt åpningstidspunkt for re-åpning av infibulasjon er pubertet, ved etablering av forhold, ved ekteskapsinngåelse og graviditet. Det anbefales ikke å vente til at fødsel er rett forestående. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva skjer med kroppen når jenter/gutter får lyst? Hvorfor bruke prevensjon? Kan man velge hvem man vil gifte seg med? Kan man skille seg? Kan man blir forelsket i en person av samme kjønn? 3. Omskjæring i et livsløpsperspektiv Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Omskjæring: Bakgrunn og historikk. Hva er omskjæring? Gjennomgang av typer omskjæring og regionale forskjeller. Hva er grunnen til at jenter fremdeles blir omkåret? Komplikasjoner som kan oppstå som følge av omskjæring (økte smerter ved menstruasjon, opphopning av blod i kjedeinngang, urinveisinfeksjoner m.m). Det første samleiet og jomfruhinne. Hvordan gjennomføre det første samleiet når kvinnen er infibulert? Hva kvinnen bør vite når hun er omskåret: typer omskjæring, vanlige komplikasjoner. Innvirkning på menstruasjon, samleie, fødsel. 6

7 Hva mannen bør vite når kvinnen er omskåret: hvordan gjennomføre et samleie når kvinnen er infibulert? Skal mannen åpne kvinnen, evt hvordan skjer dette? Informasjon om reinfibulering/åpning på sykehus. Re-åpning: Hva er re-åpning? Hvor kan man få utført en re-åpning? Hvordan ser kvinnens kjønnsorgan ut etter at hun er re-åpnet? For de fleste innebærer re-åpning lokal anestesi, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med narkose. I de fleste tilfeller er det et enkelt inngrep, som gjøres ved dagbehandling. Legen som undersøker vil kartlegge skade og planlegge behandlingen i samråd med jenta/kvinnen. Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Kultur og tradisjoner: Hva er en tradisjon? Hvordan holder vi fast på tradisjoner? Feiring av høytider som id, jul, 17. mai. Tradisjoner innebærer at noe blir gjentatt. For eksempel skikker som blir utført på barn i viss alder. [eksempler på muslimske skikker, dåp, xxx]. Ekteskap og skilsmisse er tilsvarende eksempler på skikker som er vanlige, men som over tid har endret seg (skilsmisse, gjengifte). Omskjæring er en tradisjon som oppsto før både Islam og Kristendom. Kan man endre på tradisjoner? Kvinner i Norge har hatt en kvinnesakskamp for å endre på rollen som hjemmeværende til i dag hvor de fleste er utearbeidende. Jentebarn i Kina fikk bena snørt for å bli så små som mulig. Dette var en svært skadelig og smertefull tradisjon som ikke opphørte før over 50 år med holdningsendrende arbeid. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hvordan kan vi skille mellom gode og dårlige tradisjoner? Er det mulig å ta vare på noen tradisjoner og forkaste andre? Er omskjæring en tradisjon dere ønsker skal videreføres? Er det andre ting man kan gjøre for at jenter ikke skal ha samleie før ekteskapet? 7

8 Erfaringer og utfordringer Hvordan blir undervisningen tatt imot av elevene? Det er ikke uvanlig at gruppen trenger litt tid på å bli trygge nok til at alle deltar i diskusjonen. Erfaringen som er gjort så langt er at deltagerne blir mer interesserte og aktive når gruppene er kommet i gang. Mange gir uttrykk for at de har lite kunnskap om temaene som blir tatt opp i undervisningen, og synes det er uvant å snakke om temaer som sex og omskjæring. Elevene stiller mange relevante spørsmål, og gir uttrykk for at de setter pris på åpenheten og de gode diskusjonene som gruppeundervisningen tilbyd. Ekstern ressurspersoner/antall gruppeleder Så langt har tilbudet om gruppeundervisning i kropp, seksualitet og tradisjoner kun vært gitt til elever i norskopplæringsklassene. Det at flere av disse elevene har kort botid i Norge, medfører at det kan oppstå språklige barrierer mellom den som leder gruppene og deltagere i gruppen. Det er gjort gode erfaringer med å trekke inn ressurspersoner som kjenner tematikken og som for eksempel snakker somalisk dersom dette er et deltagernes morsmål. Det kan være hensiktsmessig å invitere interne/eksterne ressurspersoner (ressursperson med morsmålkunnskap/egen erfaring) til å komme og snakke. Er tolk nødvendig i gruppesamtaler der deltagerne har begrensede kunnskaper i norsk? Vi har god erfaring med å benytte tolk. I skoletiden eller etter skoletiden? Det er gjort gode erfaringer med å legge gruppeundervisningen til skoletiden, samt å benytte de samme lokalene hver gang. Det kan også være lurt å vente til skoleuken har gått seg til etter ferier, samt ikke legge møter for nærme ferietid. Relevante kilder og informasjonsmateriell til bruk i helseundervisningen Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen for lærere og helsepersonell i temaer som er knyttet til seksualitet. Ressursheftet inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som kan brukes i opplæringen. Ressurshefte 1 og 2 inneholder gode forslag til undervisning om seksualitet, 8

9 kropp og pubertet. I ressurshefte 3, side 49, står det beskrevet hvordan man kan ta opp kjønnslemlestelse med elever. Heftet kan lastes ned på denne nettsiden: Seksualundervisning - en veileder En undervisningsmanual som et utviklet av Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. Manualen er tilgjengelig både i papir- og elektronisk format. Pris kr ekslusiv porto. For bestilling send e-post til: Kvinners liv og helse i eksil Undervisningsmanual fra OK-prosjektet, et treårig prosjekt mot omskjæring som ble avsluttet i Hensikten med prosjektet var å arbeide mot kvinnelig omskjæring. Dette skulle gjøres gjennom forebygging og gjennom å gi bedre omsorg og behandling til de som var omskåret. Hovedmålet var å utvikle informasjons- og kommunikasjonstiltak overfor ulike målgrupper. Prosjektet skulle i stor grad samarbeide med andre offentlige og private organer. Manualen kan bestilles fra: Behandling og forebygging av kvinnelig omskjæring i spesialistehelsetjenesten I dette kapittelet beskriver Sverre Sand, lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ullevål universitetssykehus prosedyrer rundt re-åpning etter infibulasjon. Kapittelet inngår i boken Omskjæring. Stopp redigert av Nina Foss og utgitt ved Cappelen Akademiske Forlag i Kroppen din er perfekt fra naturens side Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Brosjyren finnes på norsk, somali, engelsk fransk, tigrinja og amharisk. Brosjyrene på norsk, engelsk og somali kan bestilles på telefon eller e-post 9

10 eller lastes ned fra nett: overhttp://www.nkvts.no/tema/sider/kjonnslemlestelse_brosjyrer.aspx Suaads reise Bok om Suaad Abdi Farah, skrevet av NRK journalisten Tormod Strand i Boken er utgitt på NRK forlag, Oslo. 10

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Befruktning og fødsel

Befruktning og fødsel Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid

Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan

Detaljer

Kvinners helse, med fokus på underlivet

Kvinners helse, med fokus på underlivet Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M

STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige

Detaljer

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa.

PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa. PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no www.pawa.no o Hva er PAWA? o PAWA er en organisasjon som retter seg mot Afrikanske

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING

HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

28.08.2013 Espen Grunnaleite

28.08.2013 Espen Grunnaleite Prosjektansatte Liv Siiri Hoika Helsesøster - Helsestasjon for ungdom Tlf: 957 43 473 P.B 2162-5504 Haugesund liv.siiri.hoika@haugesund.kommune.no Espen Grunnaleite Spesialsykepleier - Rusteamet Tlf: 908

Detaljer

Kroppen din er perfekt fra naturens side

Kroppen din er perfekt fra naturens side Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 1. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 215 I løpet av dette kvartalet har vi hatt spesielt fokus på vold i nære relasjoner gjennom kampanjen #IKKEGREIT. Vi har sett en generell

Detaljer

Informasjon om sterilisering

Informasjon om sterilisering Informasjon om sterilisering I henhold til lov av 3. juni 1977 IS-2048 B Her får du svar på: Hva er sterilisering? Hvor effektiv er sterilisering som prevensjonsmetode? Hvordan utføres inngrepet? Hvilke

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

9. Helsepersonell KAPITTEL 9

9. Helsepersonell KAPITTEL 9 KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

6. Utfordringer i Norge: forebygging

6. Utfordringer i Norge: forebygging KAPITTEL 6 6. Utfordringer i Norge: forebygging Dette er det første av tre kapitler om utfordringer ulike faggrupper i Norge må forholde seg til i forbindelse med kvinnelig omskjæring: -- '0011 All; lø.

Detaljer

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning 1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse

Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Rapport for tiltak 34 i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse: Evaluering av helsetjenestens informasjonsarbeid for å forebygge kjønnslemlestelse Torunn Arntsen Sajjad INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. UTVALG

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 3. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 215 Som tidligere år, var spørretjenesten stengt i juli i år også. Den store økningen i kategorien «Samfunn» skyldes fokuset på kommune-

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hva betyr ordene? Onani. Sam. Pubertet. Seksualitet. Forspill. Helse. Følelser. Kåt. Hygiene. Kjønn. seksuell helse. Smitte. renser. omfru.

Hva betyr ordene? Onani. Sam. Pubertet. Seksualitet. Forspill. Helse. Følelser. Kåt. Hygiene. Kjønn. seksuell helse. Smitte. renser. omfru. Helse Følelser renser Hva betyr ordene? Onani omfru Pubertet Kåt Forspill Sam Hygiene seksuell helse Seksualitet Fastlege Abo Kjønn Mensen Smitte Forelsket 1 Tegninger: Gry Sande Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam?

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hilde Kjærstad Jensen Psykisk helsearbeider Grimstad flyktninghelsetjeneste Hilde Kjærstad Jensen 1 07.06.2016 Flyktninghelsetjenesten Grimstad

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 2. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 2. kvartal 215 Besøket for 2. kvartal holder seg bra sammenliknet med 1. kvartal da vi hadde kampanjen #IKKEGREIT. Fokuset på emner knyttet til vold

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer