Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring
|
|
- Aslak Håkonsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter Kristine Hartvedt, helsesøster Sogn videregående skole Mona-Iren Hauge, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helseundervisningen Kropp, seksualitet og tradisjoner er et undervisningstilbud utviklet av skolehelsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo. Fra oppstart i 2006 har elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt, fått tilbud om å delta i gruppeundervisning om omskjæring. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv med et særlig fokus på omskjæring. Med utgangspunk i undervisningen skal gruppeleder oppmuntre til dialog og refleksjon. Undervisningen er organisert i jentegrupper og guttegrupper og foregår over fire møter. Bakgrunn for gruppeundervisningen Mange jenter og gutter med bakgrunn fra land der det er vanlig å omskjære jenter har liten formell kunnskap om omskjæring. En av grunnene til dette er at inngrepet er myteomspunnet og tabuisert, og som det i likhet med andre sensitive temaer kan være vanskelig å snakke om. Lærere og ansatte i helse- og sosialtjenester, men også andre som møter jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt, kan oppleve at det er vanskelig å ta opp temaer knyttet til omskjæring, enten det er i klassesammenheng, eller i samtale med en ungdom. I regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er spesifikke tiltak rettet mot kunnskapsheving i skolehelsetjenesten, blant lærere og ikke minst blant elever. Det forventes at skolen skal ta opp temaer knyttet til omskjæring, samt at forebyggende arbeid skal foregå i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Tiltak 13 i handlingsplanen går ut på å utarbeide ressursmateriell til bruk for lærere og elever i undervisningsøyemed. Tiltak 14 går ut på å styrke skolens sosialpedagogiske rådgivingstjeneste overfor etniske minoriteter om de problemer de måtte få i den norske skolen. 1
2 Ansatte i skolehelsetjenesten har kunnskap og erfaring med å snakke med elever om sensitive tema. Å snakke med elever om omskjæring er ikke nødvendigvis annerledes enn å snakke med elever om psykisk helse, alkoholbruk i hjemmet og seksuelle overgrep. Temaene har til felles at den som har ansvaret for samtalen eller undervisningen på forhånd bør tenke gjennom hvordan temaet skal behandles, for på den måten unngå å utsette enkelt elever for unødig belastning. For lærere og ansatte i skolehelsetjenesten innebærer dette å avveie hvorvidt omskjæring av jenter skal tematiseres i undervisningssammenheng, og hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltelever. Helsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo har i flere år en hatt et tilbud om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt. Hensikten med å la undervisningen foregå i grupper er å unngå å utsette enkeltelever for uønsket oppmerksomhet som klasseromsundervisning kan medføre. I tillegg vil grupper bestående av et mindre antall elever bidra til at flere deltar med innspill i diskusjonene. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv og at kunnskap om omskjæring flettes inn sammen med de øvrige punktene. Gruppeundervisningen er blitt en god mulighet for skolehelsetjenesten å ha direkte kontakt med berørte elever. Alle som deltar i gruppene blir invitert til å kontakte helsetjenesten dersom de i etterkant har behov for det, noe som flere har deltatt i gruppene har benyttet seg av. Skolens ledelse ved rektor har hele tiden vært positiv til gruppeundervisningen, og er holdt løpende informert. I tillegg har det vært viktig at lærere har sett behov for et slikt tilbud, og lagt til rette for at elevene kan møte til undervisningen. Skoleåret 2010 fikk helsetjenesten innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo for å kunne videreutvikle tilbudet om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt. Jentegrupper og guttegrupper som arbeidsredskap i helsefremmende tiltak i skolen Til tross for at de fleste oppfatter kjønnslemlestelse som et alvorlig overgrep, er praksisen vanlig og verdsatt i land som Somalia, Eritrea, Gambia og Sierra Leone. Jenter og kvinner fra disse landene kan oppleve at deres minoritetsstatus blir ytterligere forsterket når de får kjennskap til at kjønnslemlestelse blir betraktet som et overgrep som er forbudt ved lov. Målet med gruppene er å gjennom kunnskap og dialog bidra til å styrke den enkelte elevs opplevelse 2
3 av kontroll over eget liv. Det blir lagt vekt på en respektfull og åpen samtale der elevenes synspunkter blir lyttet til. For å oppnå dette er det viktig at gruppeleder, for eksempel helsesøster, lytter og stiller spørsmål. Gruppeleder skal unngå å tilby ferdige løsninger, men heller oppmuntre deltagerne til å reflektere omkring kjønnslemlestelse. Erfaringen fra gruppeundervisningen er at dialogbasert kunnskap om kjønnslemlestelse bidrar til at elever som på forhånd har vært positive til inngrepet, endrer sine synspunkter. Elever som på forhånd har vært imot kjønnslemlestelse opplever at de gjennom undervisningen får flere argumenter basert på dokumentert kunnskap. Deltagere, omfang og tilrettelegging Undervisningstilbudet har primært vært et tilbud til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt (Eritrea, Etiopia, Gambia, Sierra Leone, Somalia og Sudan), men elever som ikke har tilsvarende bakgrunn er også velkomne til å delta. Tilbudet har så langt kun vært gitt til elever fra norskopplæringsklassene med kort botid i Norge, men kan også bli gitt til elever i andre klasser. Antall elever i gruppene varier mellom fem og ti. Undervisningen har vanligvis foregått med møter én gang i uken, fordelt over fire uker. Hvert treff varer to undervisningstimer, med 10 minutters pause ved behov. Det at gruppen møtes flere ganger, skaper en god prosess og trygghet i gruppe. For mange elever er temaene som blir tatt opp uvant å snakke om, og det blir derfor viktig å tilby oppfølging. Elevene blir ved hvert møte oppmuntret til å ta kontakt med helsetjenesten dersom i etterkant føler behov for å snakke eller om de har spørsmål. Det har vist seg hensiktsmessig å benytte det samme klasserommet samt å legge møtene til samme tidspunkt. Siden elevene kan ha begrensede norsk kunnskaper kan det være en fordel å visualisere undervisningen, og i så stor grad som mulig benytte plansjer og overheads fra undervisningsmanualen fra Sex og samfunn og OKprosjektet (se liste over relevante kilder). All undervising er på forhånd avklart med læreren, og må tilpasses klassens øvrige timeplan. For å skape forutsigbarhet for elevene blir programmet for hvert møte gjennomgått ved første gruppesamling. Undervisningstimene blir innledet med at alle finner seg en plass rundt pultene som er satt sammen i en gruppe. Gruppeleder hilser på alle og ønsker velkommen. Deretter presenterer hun eller han seg med navn, alder og profesjon. Å fortelle litt om seg selv utover det rent formelle, som hobbyer og interesser, har vært en fin inngang for å vise interesse og deltagelse. Elevene presenterer seg med navn, alder og botid i Norge. Gruppeleder 3
4 oppmuntrer og kommer med oppfølgingsspørsmål dersom nødvendig. Alle blir bedt om å skrive navn og mobilnummer på en liste slik at gruppeleder kan ta kontakt i etterkant dersom det blir nødvendig. Deretter blir programmet for de følgende undervisningssamlingene gjennomgått. Nedenfor følger en oversikt over undervisningsplanen for samtalegruppene. Planen er ikke tenkt som en mal, men som et forslag til hvordan slike grupper kan organiseres. Undervisningen er ment å gi rom for samtaler, refleksjoner og innspill som oppstår underveis. Klargjøring av grupperegler Gruppen er til for å diskutere og stille spørsmål. Man kan ha ulike synspunkter, og det er ikke nødvendig å være enig om alt. Vi tar utgangspunkt i oss selv og våre egne synspunkter. Vi er varsomme med å snakke om andre som ikke er tilstede i gruppen. Gruppeleder har delvis taushetsplikt. Dette innebærer at dersom noen forteller at de er bekymret for at de kjenner til at en jente skal omskjæres, har gruppeleder plikt til å forsøke å avverge at dette finner sted. Gruppeleder må da melde ifra til politiet og/eller barnevernet. Program for gruppeundervisningen Kropp, seksualitet og omskjæring Møte Tema Relevante kilder 1 Kroppens utvikling fra barn til voksen 2 Seksualitet, prevensjon og svangerskap Undervisningsmanual fra Sex og samfunn 3 Omskjæring i et livsløpsperspektiv Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS. 4 Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS 4
5 1. Kroppens utvikling fra barn til voksen Pubertet: Kroppens utvikling fra barn til ungdom. Gjennomgang av hvilke endringer som skjer med kroppen i ungdomstiden. Vise illustrasjoner over kvinnelig og mannlig kjønnsorgan. Gi en kort introduksjon til omskjæringspraksisen. Tanker og følelser: Puberteten kjennetegnes av sterke følelser, forelskelse og kanskje hjertesorg. Noen ungdommer søker ut blant venner, mens andre tilbringer mye tid hjemme med familien. Enkelte kan oppleve at følelsene svinger, og at de blir nedstemte uten å forstå hvorfor. Kropp: Økt hårvekst, menstruasjon og brystutvikling hos jenter. Skjeggvekst, stemmeskifte, penis og pung vokser, sæduttømming hos gutter. Både gutter og jenter kan oppleve at de svetter mer og at hud og hår blir fetere på grunn av økt talgproduksjon. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva er vanlig når man er ungdom? Hva skjer med kroppen i puberteten? Går det an å bli forelsket i en person av samme kjønn? 2. Seksualitet, prevensjon og svangerskap Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Seksualitet: Vi snakker om forelskelse, seksualitet og lyst. Hva skjer når vi få lyst? Erogene soner, opphisselse, onanering for jenter og gutter, samleie, sædutløsning, orgasme hos menn og kvinner. Seksualitet og samleie. Mange bekymrer seg for om det første samleiet blir smertefullt. Befruktning. Nytelse ved sex er en treningssak, spesielt for jentene. Hygiene, viktig for gutter og jenter. Ikke for ofte intimvask, en gang om dagen er nok (for mye kan føre til svie og kløe). Graviditet og prevensjon. Sex og lyst når man mangler klitoris eller er lukket/ infibulert. Samleie 5
6 når kvinnen er infibulert. Praksisen for når og hvordan infibulerte kvinner blir åpnet varierer. For noen vil det være naturlig å få åpnet seg ved et sykehus en stund før det første samleiet. For andre vil det være forventet at de skal bli åpnet ved at mannen penetrerer. Befruktning. Prevensjon: Ulike typer prevensjon og hvordan disse skal benyttes. Kondom, p-piller og p-stav. Prevensjon for å forhindre svangerskap, kondom best for å forhindre smitte av kjønnssykdommer og HIV. Fødsel: Kort om fødsel. Anbefalt åpningstidspunkt for re-åpning av infibulasjon er pubertet, ved etablering av forhold, ved ekteskapsinngåelse og graviditet. Det anbefales ikke å vente til at fødsel er rett forestående. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva skjer med kroppen når jenter/gutter får lyst? Hvorfor bruke prevensjon? Kan man velge hvem man vil gifte seg med? Kan man skille seg? Kan man blir forelsket i en person av samme kjønn? 3. Omskjæring i et livsløpsperspektiv Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Omskjæring: Bakgrunn og historikk. Hva er omskjæring? Gjennomgang av typer omskjæring og regionale forskjeller. Hva er grunnen til at jenter fremdeles blir omkåret? Komplikasjoner som kan oppstå som følge av omskjæring (økte smerter ved menstruasjon, opphopning av blod i kjedeinngang, urinveisinfeksjoner m.m). Det første samleiet og jomfruhinne. Hvordan gjennomføre det første samleiet når kvinnen er infibulert? Hva kvinnen bør vite når hun er omskåret: typer omskjæring, vanlige komplikasjoner. Innvirkning på menstruasjon, samleie, fødsel. 6
7 Hva mannen bør vite når kvinnen er omskåret: hvordan gjennomføre et samleie når kvinnen er infibulert? Skal mannen åpne kvinnen, evt hvordan skjer dette? Informasjon om reinfibulering/åpning på sykehus. Re-åpning: Hva er re-åpning? Hvor kan man få utført en re-åpning? Hvordan ser kvinnens kjønnsorgan ut etter at hun er re-åpnet? For de fleste innebærer re-åpning lokal anestesi, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med narkose. I de fleste tilfeller er det et enkelt inngrep, som gjøres ved dagbehandling. Legen som undersøker vil kartlegge skade og planlegge behandlingen i samråd med jenta/kvinnen. Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Kultur og tradisjoner: Hva er en tradisjon? Hvordan holder vi fast på tradisjoner? Feiring av høytider som id, jul, 17. mai. Tradisjoner innebærer at noe blir gjentatt. For eksempel skikker som blir utført på barn i viss alder. [eksempler på muslimske skikker, dåp, xxx]. Ekteskap og skilsmisse er tilsvarende eksempler på skikker som er vanlige, men som over tid har endret seg (skilsmisse, gjengifte). Omskjæring er en tradisjon som oppsto før både Islam og Kristendom. Kan man endre på tradisjoner? Kvinner i Norge har hatt en kvinnesakskamp for å endre på rollen som hjemmeværende til i dag hvor de fleste er utearbeidende. Jentebarn i Kina fikk bena snørt for å bli så små som mulig. Dette var en svært skadelig og smertefull tradisjon som ikke opphørte før over 50 år med holdningsendrende arbeid. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hvordan kan vi skille mellom gode og dårlige tradisjoner? Er det mulig å ta vare på noen tradisjoner og forkaste andre? Er omskjæring en tradisjon dere ønsker skal videreføres? Er det andre ting man kan gjøre for at jenter ikke skal ha samleie før ekteskapet? 7
8 Erfaringer og utfordringer Hvordan blir undervisningen tatt imot av elevene? Det er ikke uvanlig at gruppen trenger litt tid på å bli trygge nok til at alle deltar i diskusjonen. Erfaringen som er gjort så langt er at deltagerne blir mer interesserte og aktive når gruppene er kommet i gang. Mange gir uttrykk for at de har lite kunnskap om temaene som blir tatt opp i undervisningen, og synes det er uvant å snakke om temaer som sex og omskjæring. Elevene stiller mange relevante spørsmål, og gir uttrykk for at de setter pris på åpenheten og de gode diskusjonene som gruppeundervisningen tilbyd. Ekstern ressurspersoner/antall gruppeleder Så langt har tilbudet om gruppeundervisning i kropp, seksualitet og tradisjoner kun vært gitt til elever i norskopplæringsklassene. Det at flere av disse elevene har kort botid i Norge, medfører at det kan oppstå språklige barrierer mellom den som leder gruppene og deltagere i gruppen. Det er gjort gode erfaringer med å trekke inn ressurspersoner som kjenner tematikken og som for eksempel snakker somalisk dersom dette er et deltagernes morsmål. Det kan være hensiktsmessig å invitere interne/eksterne ressurspersoner (ressursperson med morsmålkunnskap/egen erfaring) til å komme og snakke. Er tolk nødvendig i gruppesamtaler der deltagerne har begrensede kunnskaper i norsk? Vi har god erfaring med å benytte tolk. I skoletiden eller etter skoletiden? Det er gjort gode erfaringer med å legge gruppeundervisningen til skoletiden, samt å benytte de samme lokalene hver gang. Det kan også være lurt å vente til skoleuken har gått seg til etter ferier, samt ikke legge møter for nærme ferietid. Relevante kilder og informasjonsmateriell til bruk i helseundervisningen Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen for lærere og helsepersonell i temaer som er knyttet til seksualitet. Ressursheftet inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som kan brukes i opplæringen. Ressurshefte 1 og 2 inneholder gode forslag til undervisning om seksualitet, 8
9 kropp og pubertet. I ressurshefte 3, side 49, står det beskrevet hvordan man kan ta opp kjønnslemlestelse med elever. Heftet kan lastes ned på denne nettsiden: Seksualundervisning - en veileder En undervisningsmanual som et utviklet av Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. Manualen er tilgjengelig både i papir- og elektronisk format. Pris kr ekslusiv porto. For bestilling send e-post til: Kvinners liv og helse i eksil Undervisningsmanual fra OK-prosjektet, et treårig prosjekt mot omskjæring som ble avsluttet i Hensikten med prosjektet var å arbeide mot kvinnelig omskjæring. Dette skulle gjøres gjennom forebygging og gjennom å gi bedre omsorg og behandling til de som var omskåret. Hovedmålet var å utvikle informasjons- og kommunikasjonstiltak overfor ulike målgrupper. Prosjektet skulle i stor grad samarbeide med andre offentlige og private organer. Manualen kan bestilles fra: Behandling og forebygging av kvinnelig omskjæring i spesialistehelsetjenesten I dette kapittelet beskriver Sverre Sand, lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ullevål universitetssykehus prosedyrer rundt re-åpning etter infibulasjon. Kapittelet inngår i boken Omskjæring. Stopp redigert av Nina Foss og utgitt ved Cappelen Akademiske Forlag i Kroppen din er perfekt fra naturens side Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Brosjyren finnes på norsk, somali, engelsk fransk, tigrinja og amharisk. Brosjyrene på norsk, engelsk og somali kan bestilles på telefon eller e-post 9
10 eller lastes ned fra nett: overhttp://www.nkvts.no/tema/sider/kjonnslemlestelse_brosjyrer.aspx Suaads reise Bok om Suaad Abdi Farah, skrevet av NRK journalisten Tormod Strand i Boken er utgitt på NRK forlag, Oslo. 10
Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no
Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:
Befruktning og fødsel
Samling 5 Befruktning og fødsel Målsetting: Samlingen skal gi økt innsikt i, og respekt for kvinnekroppens reproduktive funksjoner, herunder seksualitet, befruktning og fødsel. Viktig er også økt innsikt
Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE
Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk
Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere
Kvinners helse, med fokus på underlivet
Samling 4 Kvinners helse, med fokus på underlivet Målsettingen med dagens samling er å skape økt kunnskap om, og respekt for, hvordan en kvinnes underliv fungerer, og hvordan funksjonene påvirkes om man
Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
Sex i Norge norsk utgave
Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn
ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE
ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET
Ideer til sex- og samlivsundervisning
Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.
Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.
Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og
STFIR- 02.06.12. KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M
STFIR- 02.06.12 KJØNNSLEMLESTELSE av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M Definisjon av kjønnslemlestelse WHO har definert kjønnslemlestelse som Alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller
Naturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
Nonverbal kommunikasjon
Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold
Bakgrunnslitteratur til undervisning
Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne
Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse
Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse Barneoppdragelse i grenseland 23.10.2012 Hilde Bøgseth seniorrådgiver/jurist Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse (omskjæring) juridisk
SEKSUALITET OG SAMLIV
SEKSUALITET OG SAMLIV Grethe Rønvik deltaker En studiering utgitt av Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 8954 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 22396050 Fax: 22396060 www.nfunorge.org post@nfunore.org
SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon
SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik
Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse
Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle
Til barn og unges beste
Til barn og unges beste Kjønnslemlestese -Bakgrunn info, Fysiske konsekvenser v/helsesøster/rådgiver Justina Amidu justinaamidu@hotmail.com eller justina.amidu@stolav.no Definisjon av kjønnslemlestelse
STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE
STYRK ROLLEN SOM FRIVILLIG I MØTE MED INNVANDRERE LS INFO 2016 FORORD Kultursensitiv tilnærming Har du opplevd utfordringer som frivillig? Er det tema du synes er vanskelig? Her får du tips til hvordan
Presentasjon av prosjektet:
Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting
«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»
«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen
Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.
Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk
NFSSkonferansen. Alta 1. mars 2016
NFSSkonferansen Alta 1. mars 2016 HVA BETYR ORDENE? - seksuell helse Ny ordbok fra Habiliteringsavdelingen Sykehuset Telemark Forfattere: Rigmor Holm Arja Melteig Kjell Robertsen Bakgrunn Ordbok 2012 Presentert
Gode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no
Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det
SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008
SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
Sosiale medier - ungdom og seksualitet
Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,
Gode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015
Statistikk ung.no, 1. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 215 I løpet av dette kvartalet har vi hatt spesielt fokus på vold i nære relasjoner gjennom kampanjen #IKKEGREIT. Vi har sett en generell
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte
HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING
HANDLINGSPLAN MOT KVINNELIG OMSKJÆRING (2009-2010) INGEN JENTER BOSATT I LARVIK KOMMUNE SKAL UTSETTES FOR OMSKJÆRING 1 LARVIK KOMMUNE ØNSKER EN ØKT INNSATS MOT KVINNELIG OMSKJÆRING. Viktige forutsetninger
Regjeringens innsats mot kjønnslemlestelse 2002
Utgitt av: Barne- og familiedepartementet 2002 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep,
Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars
Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt
Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:
28.08.2013 Espen Grunnaleite
Prosjektansatte Liv Siiri Hoika Helsesøster - Helsestasjon for ungdom Tlf: 957 43 473 P.B 2162-5504 Haugesund liv.siiri.hoika@haugesund.kommune.no Espen Grunnaleite Spesialsykepleier - Rusteamet Tlf: 908
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS
Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3
Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold
Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Gutt, 15 år XXYY-syndrom og ADHD Moderat psykisk utviklingshemming Forekomster av uheldig seksuell adferd mot mindreårige og søsken Periodevis voldsom fysisk
Utviklingshemmede og seksualitet
Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede
Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede
Sex og samliv Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Sex og samliv. Referansenummer: HHAUAS Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte høsten 2012 kurs med temaet
Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om
Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette
Statistikk ung.no, 3. kvartal 2016
Statistikk ung.no, 3. kvartal 216 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 216 Generell økning i perioden, men vi ser at henvendelser om vold og overgrep vokser kraftig. I juli hvert år er spørretjenesten stengt,
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK
Hva ønsker norske 13-åringer å vite om sex? EN STUDIE AV SPØRSMÅL STILT TIL KLARA KLOK I N G V I L D G R Y T, H E L S E S Ø S T E R B E R G E N K O M M U N E Å S A N E B Y D E L, M A S T E R S T U D E
Statistikk ung.no, 2. kvartal 2016
Statistikk ung.no, 2. kvartal 2016 Statistikk Tallene for andre kvartal viser en økning sammenliknet med i fjor. Vi merket også en økning i antall henvendelser etter at ung.no ble brukt i NRKserien SKAM.
INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015
INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen
Forvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?
Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
Statistikk ung.no, 4. kvartal 2017
Statistikk ung.no, 4. kvartal 217 Statistikk Trafikken for 217 (sammenliknet med 216) har økt med 15% (økter) og 26% (sidevisninger). Antall spørsmål har økt med 119%, som skyldes sammenslåingen med Klara
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland. Fylkesmannen
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland Fylkesmannen 24.05.17 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10.411 innbyggere Den blå byen Om tiltak med målsetting å forebygge seksuelle overgrep
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no. www.pawa.
PANAFRICAN WOMEN`S ASSOCIATION (PAWA) orgnr. 987377542 Postboks 8948 Youngstorget 0028 Oslo Telephone: 99 53 70 54 pawa@pawa.no www.pawa.no o Hva er PAWA? o PAWA er en organisasjon som retter seg mot Afrikanske
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
Statistikk ung.no, 4. kvartal 2016
Statistikk ung.no, 4. kvartal 2016 Statistikk Ung.no og 2016 totalt (2015 i parentes): 12,6 millioner økter (11,2) 22,5 millioner sidevisninger (21,2) 28.604 besvarte spørsmål (27.020) Fra 01.01.17 vil
Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten
Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
Statistikk ung.no, 1. kvartal 2017
Statistikk ung.no, 1. kvartal 217 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 217 Økningen i besøk på emner som nettvett og vold kan bl.a. forklares med kampanjen #ikkegreit som ung.no hadde i februar. Fra 1. januar
Kroppen din er perfekt fra naturens side
Kroppen din er perfekt fra naturens side Og det er du som bestemmer over den Ingen har rett til å skjære bort deler av en annens kropp www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse på norsk. Denne
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland KoRus-Nord
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland KoRus-Nord 28.09.17 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10.411 innbyggere Den blå byen Om tiltak med målsetting å forebygge seksuelle overgrep
Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN
UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker
Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse
Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den
9. Helsepersonell KAPITTEL 9
KAPITTEL 9 9. Helsepersonell Dette kapitlet handler om hva helsepersonell i ulike stillinger kan og bør gjøre for å forebygge og avverge omskjæring av jenter, samt oppgaver knyttet til å gi omsorg til
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn
Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus
Statistikk ung.no, 2. kvartal 2017
Statistikk ung.no, 2. kvartal 2017 Statistikk Vi har økt antall sidevisninger med nesten 1,4 millioner i forhold til samme periode 2016. Antall spørsmål mottatt har fordoblet seg siden i fjor. Det skyldes
Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
Handlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning
1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med
Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017
Oslo, 1. november 2016 Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017 Sex og samfunn har jobbet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i 45 år. Vi driver en veletablert klinikk
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland. Oslo,
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Sortland Oslo, 07.04.16 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10239 innbyggere Areal 713 km² Sortland - den blå byen Sortland by 5000 innbyggere Kommunesenter og regionsenter
Informasjon om sterilisering
Informasjon om sterilisering I henhold til lov av 3. juni 1977 IS-2048 B Her får du svar på: Hva er sterilisering? Hvor effektiv er sterilisering som prevensjonsmetode? Hvordan utføres inngrepet? Hvilke
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115. Prosjektrapport
Norsk Epilepsiforbund PANDORAS ESKE Rehabilitering 2009/3/0115 Prosjektrapport Forord Mennesker med epilepsi har ofte behov for informasjon knyttet til sin diagnose. Denne informasjon må igjen ofte tilpasses
En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!
Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena
6. Utfordringer i Norge: forebygging
KAPITTEL 6 6. Utfordringer i Norge: forebygging Dette er det første av tre kapitler om utfordringer ulike faggrupper i Norge må forholde seg til i forbindelse med kvinnelig omskjæring: -- '0011 All; lø.
Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering
Nulltoleranse for mobbing Vikeså skule Et egnet system for håndtering Målsetning Formidle et eksempel på om god håndtering system Forebyggende system sikre et godt læringsmiljø Vaktordninger Elevsamtale
Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave
TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015
Statistikk ung.no, 3. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 215 Som tidligere år, var spørretjenesten stengt i juli i år også. Den store økningen i kategorien «Samfunn» skyldes fokuset på kommune-
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering
Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører
Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.
Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA
HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-
Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler
Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom
TESER I TIDEN
1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------
Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt
Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt for registrering av radikalisering Offentlige instanser: Skole, Helsestasjon for ungdom, Oppsøkende tjeneste for ungdom, TIBIR,
Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo
Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo