Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring

Transkript

1 Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskjæring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter Kristine Hartvedt, helsesøster Sogn videregående skole Mona-Iren Hauge, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helseundervisningen Kropp, seksualitet og tradisjoner er et undervisningstilbud utviklet av skolehelsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo. Fra oppstart i 2006 har elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt, fått tilbud om å delta i gruppeundervisning om omskjæring. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv med et særlig fokus på omskjæring. Med utgangspunk i undervisningen skal gruppeleder oppmuntre til dialog og refleksjon. Undervisningen er organisert i jentegrupper og guttegrupper og foregår over fire møter. Bakgrunn for gruppeundervisningen Mange jenter og gutter med bakgrunn fra land der det er vanlig å omskjære jenter har liten formell kunnskap om omskjæring. En av grunnene til dette er at inngrepet er myteomspunnet og tabuisert, og som det i likhet med andre sensitive temaer kan være vanskelig å snakke om. Lærere og ansatte i helse- og sosialtjenester, men også andre som møter jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt, kan oppleve at det er vanskelig å ta opp temaer knyttet til omskjæring, enten det er i klassesammenheng, eller i samtale med en ungdom. I regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er spesifikke tiltak rettet mot kunnskapsheving i skolehelsetjenesten, blant lærere og ikke minst blant elever. Det forventes at skolen skal ta opp temaer knyttet til omskjæring, samt at forebyggende arbeid skal foregå i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Tiltak 13 i handlingsplanen går ut på å utarbeide ressursmateriell til bruk for lærere og elever i undervisningsøyemed. Tiltak 14 går ut på å styrke skolens sosialpedagogiske rådgivingstjeneste overfor etniske minoriteter om de problemer de måtte få i den norske skolen. 1

2 Ansatte i skolehelsetjenesten har kunnskap og erfaring med å snakke med elever om sensitive tema. Å snakke med elever om omskjæring er ikke nødvendigvis annerledes enn å snakke med elever om psykisk helse, alkoholbruk i hjemmet og seksuelle overgrep. Temaene har til felles at den som har ansvaret for samtalen eller undervisningen på forhånd bør tenke gjennom hvordan temaet skal behandles, for på den måten unngå å utsette enkelt elever for unødig belastning. For lærere og ansatte i skolehelsetjenesten innebærer dette å avveie hvorvidt omskjæring av jenter skal tematiseres i undervisningssammenheng, og hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltelever. Helsetjenesten ved Sogn videregående skole i Oslo har i flere år en hatt et tilbud om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jentebarn er utbredt. Hensikten med å la undervisningen foregå i grupper er å unngå å utsette enkeltelever for uønsket oppmerksomhet som klasseromsundervisning kan medføre. I tillegg vil grupper bestående av et mindre antall elever bidra til at flere deltar med innspill i diskusjonene. Formålet med samtalegruppene har vært å bidra til økt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv og at kunnskap om omskjæring flettes inn sammen med de øvrige punktene. Gruppeundervisningen er blitt en god mulighet for skolehelsetjenesten å ha direkte kontakt med berørte elever. Alle som deltar i gruppene blir invitert til å kontakte helsetjenesten dersom de i etterkant har behov for det, noe som flere har deltatt i gruppene har benyttet seg av. Skolens ledelse ved rektor har hele tiden vært positiv til gruppeundervisningen, og er holdt løpende informert. I tillegg har det vært viktig at lærere har sett behov for et slikt tilbud, og lagt til rette for at elevene kan møte til undervisningen. Skoleåret 2010 fikk helsetjenesten innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo for å kunne videreutvikle tilbudet om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt. Jentegrupper og guttegrupper som arbeidsredskap i helsefremmende tiltak i skolen Til tross for at de fleste oppfatter kjønnslemlestelse som et alvorlig overgrep, er praksisen vanlig og verdsatt i land som Somalia, Eritrea, Gambia og Sierra Leone. Jenter og kvinner fra disse landene kan oppleve at deres minoritetsstatus blir ytterligere forsterket når de får kjennskap til at kjønnslemlestelse blir betraktet som et overgrep som er forbudt ved lov. Målet med gruppene er å gjennom kunnskap og dialog bidra til å styrke den enkelte elevs opplevelse 2

3 av kontroll over eget liv. Det blir lagt vekt på en respektfull og åpen samtale der elevenes synspunkter blir lyttet til. For å oppnå dette er det viktig at gruppeleder, for eksempel helsesøster, lytter og stiller spørsmål. Gruppeleder skal unngå å tilby ferdige løsninger, men heller oppmuntre deltagerne til å reflektere omkring kjønnslemlestelse. Erfaringen fra gruppeundervisningen er at dialogbasert kunnskap om kjønnslemlestelse bidrar til at elever som på forhånd har vært positive til inngrepet, endrer sine synspunkter. Elever som på forhånd har vært imot kjønnslemlestelse opplever at de gjennom undervisningen får flere argumenter basert på dokumentert kunnskap. Deltagere, omfang og tilrettelegging Undervisningstilbudet har primært vært et tilbud til elever med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt (Eritrea, Etiopia, Gambia, Sierra Leone, Somalia og Sudan), men elever som ikke har tilsvarende bakgrunn er også velkomne til å delta. Tilbudet har så langt kun vært gitt til elever fra norskopplæringsklassene med kort botid i Norge, men kan også bli gitt til elever i andre klasser. Antall elever i gruppene varier mellom fem og ti. Undervisningen har vanligvis foregått med møter én gang i uken, fordelt over fire uker. Hvert treff varer to undervisningstimer, med 10 minutters pause ved behov. Det at gruppen møtes flere ganger, skaper en god prosess og trygghet i gruppe. For mange elever er temaene som blir tatt opp uvant å snakke om, og det blir derfor viktig å tilby oppfølging. Elevene blir ved hvert møte oppmuntret til å ta kontakt med helsetjenesten dersom i etterkant føler behov for å snakke eller om de har spørsmål. Det har vist seg hensiktsmessig å benytte det samme klasserommet samt å legge møtene til samme tidspunkt. Siden elevene kan ha begrensede norsk kunnskaper kan det være en fordel å visualisere undervisningen, og i så stor grad som mulig benytte plansjer og overheads fra undervisningsmanualen fra Sex og samfunn og OKprosjektet (se liste over relevante kilder). All undervising er på forhånd avklart med læreren, og må tilpasses klassens øvrige timeplan. For å skape forutsigbarhet for elevene blir programmet for hvert møte gjennomgått ved første gruppesamling. Undervisningstimene blir innledet med at alle finner seg en plass rundt pultene som er satt sammen i en gruppe. Gruppeleder hilser på alle og ønsker velkommen. Deretter presenterer hun eller han seg med navn, alder og profesjon. Å fortelle litt om seg selv utover det rent formelle, som hobbyer og interesser, har vært en fin inngang for å vise interesse og deltagelse. Elevene presenterer seg med navn, alder og botid i Norge. Gruppeleder 3

4 oppmuntrer og kommer med oppfølgingsspørsmål dersom nødvendig. Alle blir bedt om å skrive navn og mobilnummer på en liste slik at gruppeleder kan ta kontakt i etterkant dersom det blir nødvendig. Deretter blir programmet for de følgende undervisningssamlingene gjennomgått. Nedenfor følger en oversikt over undervisningsplanen for samtalegruppene. Planen er ikke tenkt som en mal, men som et forslag til hvordan slike grupper kan organiseres. Undervisningen er ment å gi rom for samtaler, refleksjoner og innspill som oppstår underveis. Klargjøring av grupperegler Gruppen er til for å diskutere og stille spørsmål. Man kan ha ulike synspunkter, og det er ikke nødvendig å være enig om alt. Vi tar utgangspunkt i oss selv og våre egne synspunkter. Vi er varsomme med å snakke om andre som ikke er tilstede i gruppen. Gruppeleder har delvis taushetsplikt. Dette innebærer at dersom noen forteller at de er bekymret for at de kjenner til at en jente skal omskjæres, har gruppeleder plikt til å forsøke å avverge at dette finner sted. Gruppeleder må da melde ifra til politiet og/eller barnevernet. Program for gruppeundervisningen Kropp, seksualitet og omskjæring Møte Tema Relevante kilder 1 Kroppens utvikling fra barn til voksen 2 Seksualitet, prevensjon og svangerskap Undervisningsmanual fra Sex og samfunn 3 Omskjæring i et livsløpsperspektiv Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS. 4 Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Undervisningsmanual Kvinners liv og helse i eksil. Brosjyre NKVTS 4

5 1. Kroppens utvikling fra barn til voksen Pubertet: Kroppens utvikling fra barn til ungdom. Gjennomgang av hvilke endringer som skjer med kroppen i ungdomstiden. Vise illustrasjoner over kvinnelig og mannlig kjønnsorgan. Gi en kort introduksjon til omskjæringspraksisen. Tanker og følelser: Puberteten kjennetegnes av sterke følelser, forelskelse og kanskje hjertesorg. Noen ungdommer søker ut blant venner, mens andre tilbringer mye tid hjemme med familien. Enkelte kan oppleve at følelsene svinger, og at de blir nedstemte uten å forstå hvorfor. Kropp: Økt hårvekst, menstruasjon og brystutvikling hos jenter. Skjeggvekst, stemmeskifte, penis og pung vokser, sæduttømming hos gutter. Både gutter og jenter kan oppleve at de svetter mer og at hud og hår blir fetere på grunn av økt talgproduksjon. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva er vanlig når man er ungdom? Hva skjer med kroppen i puberteten? Går det an å bli forelsket i en person av samme kjønn? 2. Seksualitet, prevensjon og svangerskap Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Seksualitet: Vi snakker om forelskelse, seksualitet og lyst. Hva skjer når vi få lyst? Erogene soner, opphisselse, onanering for jenter og gutter, samleie, sædutløsning, orgasme hos menn og kvinner. Seksualitet og samleie. Mange bekymrer seg for om det første samleiet blir smertefullt. Befruktning. Nytelse ved sex er en treningssak, spesielt for jentene. Hygiene, viktig for gutter og jenter. Ikke for ofte intimvask, en gang om dagen er nok (for mye kan føre til svie og kløe). Graviditet og prevensjon. Sex og lyst når man mangler klitoris eller er lukket/ infibulert. Samleie 5

6 når kvinnen er infibulert. Praksisen for når og hvordan infibulerte kvinner blir åpnet varierer. For noen vil det være naturlig å få åpnet seg ved et sykehus en stund før det første samleiet. For andre vil det være forventet at de skal bli åpnet ved at mannen penetrerer. Befruktning. Prevensjon: Ulike typer prevensjon og hvordan disse skal benyttes. Kondom, p-piller og p-stav. Prevensjon for å forhindre svangerskap, kondom best for å forhindre smitte av kjønnssykdommer og HIV. Fødsel: Kort om fødsel. Anbefalt åpningstidspunkt for re-åpning av infibulasjon er pubertet, ved etablering av forhold, ved ekteskapsinngåelse og graviditet. Det anbefales ikke å vente til at fødsel er rett forestående. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hva skjer med kroppen når jenter/gutter får lyst? Hvorfor bruke prevensjon? Kan man velge hvem man vil gifte seg med? Kan man skille seg? Kan man blir forelsket i en person av samme kjønn? 3. Omskjæring i et livsløpsperspektiv Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Omskjæring: Bakgrunn og historikk. Hva er omskjæring? Gjennomgang av typer omskjæring og regionale forskjeller. Hva er grunnen til at jenter fremdeles blir omkåret? Komplikasjoner som kan oppstå som følge av omskjæring (økte smerter ved menstruasjon, opphopning av blod i kjedeinngang, urinveisinfeksjoner m.m). Det første samleiet og jomfruhinne. Hvordan gjennomføre det første samleiet når kvinnen er infibulert? Hva kvinnen bør vite når hun er omskåret: typer omskjæring, vanlige komplikasjoner. Innvirkning på menstruasjon, samleie, fødsel. 6

7 Hva mannen bør vite når kvinnen er omskåret: hvordan gjennomføre et samleie når kvinnen er infibulert? Skal mannen åpne kvinnen, evt hvordan skjer dette? Informasjon om reinfibulering/åpning på sykehus. Re-åpning: Hva er re-åpning? Hvor kan man få utført en re-åpning? Hvordan ser kvinnens kjønnsorgan ut etter at hun er re-åpnet? For de fleste innebærer re-åpning lokal anestesi, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med narkose. I de fleste tilfeller er det et enkelt inngrep, som gjøres ved dagbehandling. Legen som undersøker vil kartlegge skade og planlegge behandlingen i samråd med jenta/kvinnen. Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste møte. Kultur og tradisjoner: Hva er en tradisjon? Hvordan holder vi fast på tradisjoner? Feiring av høytider som id, jul, 17. mai. Tradisjoner innebærer at noe blir gjentatt. For eksempel skikker som blir utført på barn i viss alder. [eksempler på muslimske skikker, dåp, xxx]. Ekteskap og skilsmisse er tilsvarende eksempler på skikker som er vanlige, men som over tid har endret seg (skilsmisse, gjengifte). Omskjæring er en tradisjon som oppsto før både Islam og Kristendom. Kan man endre på tradisjoner? Kvinner i Norge har hatt en kvinnesakskamp for å endre på rollen som hjemmeværende til i dag hvor de fleste er utearbeidende. Jentebarn i Kina fikk bena snørt for å bli så små som mulig. Dette var en svært skadelig og smertefull tradisjon som ikke opphørte før over 50 år med holdningsendrende arbeid. Spørsmål til diskusjon og refleksjon Hvordan kan vi skille mellom gode og dårlige tradisjoner? Er det mulig å ta vare på noen tradisjoner og forkaste andre? Er omskjæring en tradisjon dere ønsker skal videreføres? Er det andre ting man kan gjøre for at jenter ikke skal ha samleie før ekteskapet? 7

8 Erfaringer og utfordringer Hvordan blir undervisningen tatt imot av elevene? Det er ikke uvanlig at gruppen trenger litt tid på å bli trygge nok til at alle deltar i diskusjonen. Erfaringen som er gjort så langt er at deltagerne blir mer interesserte og aktive når gruppene er kommet i gang. Mange gir uttrykk for at de har lite kunnskap om temaene som blir tatt opp i undervisningen, og synes det er uvant å snakke om temaer som sex og omskjæring. Elevene stiller mange relevante spørsmål, og gir uttrykk for at de setter pris på åpenheten og de gode diskusjonene som gruppeundervisningen tilbyd. Ekstern ressurspersoner/antall gruppeleder Så langt har tilbudet om gruppeundervisning i kropp, seksualitet og tradisjoner kun vært gitt til elever i norskopplæringsklassene. Det at flere av disse elevene har kort botid i Norge, medfører at det kan oppstå språklige barrierer mellom den som leder gruppene og deltagere i gruppen. Det er gjort gode erfaringer med å trekke inn ressurspersoner som kjenner tematikken og som for eksempel snakker somalisk dersom dette er et deltagernes morsmål. Det kan være hensiktsmessig å invitere interne/eksterne ressurspersoner (ressursperson med morsmålkunnskap/egen erfaring) til å komme og snakke. Er tolk nødvendig i gruppesamtaler der deltagerne har begrensede kunnskaper i norsk? Vi har god erfaring med å benytte tolk. I skoletiden eller etter skoletiden? Det er gjort gode erfaringer med å legge gruppeundervisningen til skoletiden, samt å benytte de samme lokalene hver gang. Det kan også være lurt å vente til skoleuken har gått seg til etter ferier, samt ikke legge møter for nærme ferietid. Relevante kilder og informasjonsmateriell til bruk i helseundervisningen Utdanningsdirektoratets ressurshefte om seksualitet Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. Heftet skal være en faglig ressurs i opplæringen for lærere og helsepersonell i temaer som er knyttet til seksualitet. Ressursheftet inneholder også ideer til elevaktiviteter og viser til kilder og litteratur som kan brukes i opplæringen. Ressurshefte 1 og 2 inneholder gode forslag til undervisning om seksualitet, 8

9 kropp og pubertet. I ressurshefte 3, side 49, står det beskrevet hvordan man kan ta opp kjønnslemlestelse med elever. Heftet kan lastes ned på denne nettsiden: Seksualundervisning - en veileder En undervisningsmanual som et utviklet av Sex og samfunn Senter for ung seksualitet. Manualen er tilgjengelig både i papir- og elektronisk format. Pris kr ekslusiv porto. For bestilling send e-post til: Kvinners liv og helse i eksil Undervisningsmanual fra OK-prosjektet, et treårig prosjekt mot omskjæring som ble avsluttet i Hensikten med prosjektet var å arbeide mot kvinnelig omskjæring. Dette skulle gjøres gjennom forebygging og gjennom å gi bedre omsorg og behandling til de som var omskåret. Hovedmålet var å utvikle informasjons- og kommunikasjonstiltak overfor ulike målgrupper. Prosjektet skulle i stor grad samarbeide med andre offentlige og private organer. Manualen kan bestilles fra: Behandling og forebygging av kvinnelig omskjæring i spesialistehelsetjenesten I dette kapittelet beskriver Sverre Sand, lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Ullevål universitetssykehus prosedyrer rundt re-åpning etter infibulasjon. Kapittelet inngår i boken Omskjæring. Stopp redigert av Nina Foss og utgitt ved Cappelen Akademiske Forlag i Kroppen din er perfekt fra naturens side Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Brosjyren finnes på norsk, somali, engelsk fransk, tigrinja og amharisk. Brosjyrene på norsk, engelsk og somali kan bestilles på telefon eller e-post 9

10 eller lastes ned fra nett: overhttp://www.nkvts.no/tema/sider/kjonnslemlestelse_brosjyrer.aspx Suaads reise Bok om Suaad Abdi Farah, skrevet av NRK journalisten Tormod Strand i Boken er utgitt på NRK forlag, Oslo. 10