1 Holbergprisen i skolen Maria Fjeld Marianne Hauger Petersen Mari Elisabeth A. Toftegaard. VG3, 2008 Skarnes Videregående

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Holbergprisen i skolen - 2008. Maria Fjeld Marianne Hauger Petersen Mari Elisabeth A. Toftegaard. VG3, 2008 Skarnes Videregående"

Transkript

1 1 Holbergprisen i skolen Maria Fjeld Marianne Hauger Petersen Mari Elisabeth A. Toftegaard VG3, 2008 Skarnes Videregående

2 2 Holbergprisen i skolen INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Side 3 Innledning Side 4 Odalsdialekten Side 6 Forskningsprosessen Side 8 Metode Side 8 Resultater og analyse Side 11 Itakisme Side 11 Tjukk L Side 13 Vanlige dialektord Side 14 Spesielle dialektord og uttrykk Side 16 Drøfting Side 19 Feilkilder Side 21 Hva gikk galt? Side 21 Konklusjon Side 23 Litteraturliste Side 25 Vedlegg Side 26

3 3 Holbergprisen i skolen FORORD Vi valgte å forske på odalsdialekten fordi vi synes det var et interessant tema, og fordi vi har merket at det er store forskjeller i hvilken grad folk bruker dialekten i og. Siden alle tre er oppvokst i, har vi fått god hjelp til forskningen vår av bekjente i bygda. Prosjektet har pågått i ni uker, og vi har i alt fått besvart rundt 260 spørreundersøkelser fra store og små i nabokommunene Sør- og. Vi vil rette en stor takk til alle som har hjulpet oss med å gjennomføre dette prosjektet. Spesielt til Gunnar Nygård som la ut spørreundersøkelsen vår på og lokalavisa Glåmdalen som reklamerte for selve prosjektet og spørreundersøkelsen vi la ut på internett. Vi hadde ikke klart det uten inspirasjon og veiledning fra våre engasjerte lærere, Hilde Bratli og Hilde Reksterberg, samt våre språkforskere som besøkte oss på skolen. Tusen takk til alle som har deltatt på spørreundersøkelsen vår. Vi vil også rette ekstra stor oppmerksomhet til alders- og sykehjem, Sand sykehjem og - og ungdomsskole som tok seg ekstra tid til dette. Prosessen har vært lærerik, morsom og utfordrende, og det ble stor glede da vi endelig kom i mål. Selv er vi meget fornøyd med sluttresultatet, og vi håper dere liker oppgaven like godt som oss. Gruppearbeidet har gått veldig bra, siden alle har vært engasjerte og villige til å utnytte tiden under hele perioden. Konklusjonene ble som forventet, og hypotesene våre ble bekreftet. Holbergprisen i skolen er noe som de fleste skolene i Norge burde delta i for vi har lært mye om metode og hvordan man utfører en forskningsprosess. Håper først og fremst Skarnes Videregående skole fortsetter med dette, og vi anbefaler alle å delta! Mari, Maria og Marianne.

4 4 Holbergprisen i skolen INNLEDNING Lørrja sætte på sæ hærrdasklea til hånndass. Så datt a i dika og dom vart hærrpesert. Hæpplete hærrke ho i hop nie. Uginn og nasalinn drog a til høkktis i bin om lurdassæftan. Et stort og ulenkelig kvinnfolk satte på seg helgeklærne til hverdags. Så falt hun i grøfta, og de ble ødelagt. Med mye strev, men med dårlig resultat sydde hun nye. Frossen og forkjølet dro hu på fest i byen lørdag ettermiddag. Dette er et utdrag fra Ord og uttrykk fra som viser hvor stor forskjell det er på odalsdialekten og vanlig bokmål. Odalen er en liten bygd sørvest i Hedmark. Den består av to kommuner; og Nord- Odal, som til sammen har ca innbyggere (: 7264, : 5090). Selv om Odalen har relativt få innbyggere, har odalsdialekten alltid vært veldig spesiell. Den er blant annet kjent for sin bruk av itakisme, tjukk l og dativ. Før var det nesten en skam å bo i Odalen uten å snakke dialekt, men i dag er det ikke like mange som bruker den. Er odalsdialekten virkelig på vei til å forsvinne? I denne oppgaven har vi valgt å undersøke dialekten i begge kommunene. Og det er ikke bare vi som er eller har vært begeistret for talemålet her i Odalen. Den kjente dikteren Aasmund O. Vinje var på reise i 1860, og ble betatt av den unike dialekten. Han uttalte at I Odalen er utruleg mykje att av det gamle målet (http://www.sor-odal.kommune.no/?grid1=3&grid2=6). Hvor mye er det egentlig igjen av den gamle dialekten i dag? Er det bare den eldre generasjonen som fortsatt bruker dialekten, og blir den mer og mer utvannet for hver generasjon? Vår problemstilling er Hvilke dialektforskjeller finnes i og?. Med denne problemstillingen ønsker vi å finne ut om dialekten eventuelt blir brukt mer i den ene kommunen enn i den andre, og om typiske dialektord ikke lenger brukes. Vi ønsker også å finne ut om det er noe forskjell i dialektbruken i forskjellige aldre.

5 5 Holbergprisen i skolen Vi har utarbeidet tre hypoteser: 1. De bruker mer dialektord i, enn i. 2. Itakismen er på vei ut av Odalen. 3. Odalsdialekten er i ferd med å bli utvannet. Av egen erfaring tror vi at det brukes mer dialektord i enn i. Det ble stor forskjell da vi begynte på videregående der vi kom i samme klasse med elever fra. Samtlige av disse snakker mer dialekt enn oss, og vi ønsket å finne ut om det faktisk er slik blant andre aldersgrupper også. Derfor utarbeidet vi den første hypotesen: de bruker mer dialektord i enn i. Samtidig har vi lagt merke til at det snakkes mer dialekt i enkelte steder i kommunene i forhold til Sand og Skarnes (som er de største og mest sentrale stedene i henholdsvis Nord- og ), men det ble ikke tid til å forske på dette. Fra før visste vi også at det blir brukt itakisme i Odalen. Likevel ville vi finne ut om dette er på vei til å forsvinne i likhet med dialekten siden vi også vil finne ut om den er i ferd med å bli utvannet. Dette vi skal undersøke kalles sosiolingvistikk. Med det menes læren om språk og språkbruk i sosial og kulturell sammenheng, og kalles ofte språksosiologi. For å få svar på problemstillingen vår, har vi valgt å bruke kvantitativ metode, og har laget en spørreundersøkelse. Denne har vi utgitt i papirformat og nettformat.

6 6 Holbergprisen i skolen ODALSDIALEKTEN En definisjon på dialekt: En dialekt er en talemålsvariant som blir brukt innenfor et avgrenset, geografisk område. Hver eneste kommune i Norge har sin egen historie og kultur som har ført til at Norge består av mange forskjellige dialekter. Allikevel har dialektene mange fellestrekk, noe som gjør at vi lett kan forstå hverandre selv om bøyning, ordstilling og uttale er helt annerledes enn vår egen dialekt. Talemålet forandrer seg stadig, fordi folk flytter oftere og mer enn før og vi kommuniserer med mennesker fra hele landet daglig. Mange reiser rundt for å få arbeid eller gå på skole, og derfor blir mange dialekter blandet. Dette beviser altså at vi påvirker hverandre, og er en grunn til at dialektene hele tiden vil være i forandring. Odalsdialekten er et godt eksempel på dette. Arnold Rørholt har skrevet boka Heilt Odøling, der Øystein Sunde skriver i forordene at det er utrolig at vi har klart å holde på ordene og uttrykkene i Odalen, siden det er så mange kulturer og dialekter på få innbyggere. Odalsdialekten skiller seg ut fra andre dialekter. Vi har itakisme og bruker tjukk l. Øverst i Odalen ligger bygda Knapper, og er nesten det eneste stedet i Odalen der dativformen brukes. Itakisme er typisk for Odalen, og er det sterkeste kjennetegnet for odalsdialekten. Når itakisme brukes, byttes Y bort med I. Et eksempel på dette er å fryse å frise. I Odalen sier vi at vi har bokstaven Y, men vi benitter n itte. Itakismen påvirker også vokaler i enkelte ord, som å røyke. I Odalen sier vi å reike. Itakismen forandrer altså bokstaven Ø, fordi det er lettere å si å reike enn å røike. Dette viser hvordan Odalen benitter seg av itakisme, og vi kaller det assimilasjon når Ø skifter til E på grunn av itakismen. Itakismen kan også føre til misforståelser. Hvis det for eksempel snakkes om en skytekonkurranse og du ikke er helt kjent med dialekten, er det ikke rart at man begynner å lure når det snakkes om skitekonkurranse. Det samme kan skje hvis det snakkes om gutten som hadde med seg en bifrøken (byfrøken) hjem. Når odølinger skal uttale ordet tall, legger de tunga bak tennene i overmunnen. Dette blir da uttalt tal, mens de som snakker et talemål tilnærmet bokmålsvarianten legger tungespissen

7 7 Holbergprisen i skolen bak tennene i overmunnen og sier tall. Vokalen uttales lenger når vi har tjukk l, og blir kortere når vi bruker bokmålsvarianten. I Knapper i brukes målmerket dativ. Dativformen sitter igjen fra norrøn tid. Det er helst den eldre generasjonen som bruker den. Det er a endingen i bestemt form entall hannkjønn som brukes, som for eksempel bikkja satt i haga og Ola gav fara boka. Tidligere ordfører Henning Myrvang i kommune skriver følgende i Heilt Odøling : Dialekten har sine røtter i gammelnorsk språk, og er mye i slekt med den nynorske språkformen. En del ord finnes ikke i ordboka, men er svært treffende. Dialekten er i ferd med å bli utvannet og endre seg som i andre Østlandsbygder, på grunn av større forbindelse med verden omkring, og med større inn og utflytting.

8 8 Holbergprisen i skolen FORSKNINGSPROSESSEN Da vi først fikk oppgavene, var det med en gang litt uklart hva vi skulle forske på, men etter mye om og men ble vi til slutt enige om å forske på dialekten vår. Den første problemstillingen var: Hvilke språkforskjeller finnes i et lite geografisk område, og hva er årsaken til dette?. Men vi fant ut at denne problemstillingen var litt stor og uklar, så vi valgte å gjøre den om, slik at det ble lettere å svare på den i oppgaven. Den nye problemstillingen ble da: Hvilke dialektforskjeller finnes i og? Denne er mer konkret, og viser tydelig hva det er vi skal forske på; nemlig dialekten her i Odalen. METODE For å svare på oppgaven, valgte vi å bruke kvantitativ metode, og lage en spørreundersøkelse. En kvantitativ metode vil si en breddeundersøkelse, i motsetning til kvalitativ metode som går mer i dybden. Med en kvantitativ forskningsmetode får man mange tallresultater, som kan brukes til å lage statistikk. Ved å sette opp tabeller og grafer er det også lettere å analysere og sammenligne tallmaterialet man har fått inn. Ved å lage en spørreundersøkelse, kunne vi oppnå nettopp dette. Når vi utarbeidet undersøkelsen, måtte vi først diskutere hvilke faktorer vi skulle inkludere. Ettersom vi skulle sammenligne resultatene i og, var det naturlig å ta med bostedskommune i undersøkelsen. Vi syntes også det var spennende å finne ut om det fantes dialektforskjeller innenfor samme kommune, så vi tok med forskjellige stedsnavn. Vi ville også sammenligne dialektbruken i forskjellige aldersgrupper, og tok derfor med alder som en faktor. I aldersinndelingen er det veldig viktig å være tydelig, slik at ingen er i tvil om hvor man skal krysse av. Derfor delte vi for eksempel inn i aldersgruppene 7-15 og 16-23, i stedet for 7-15 og I den siste inndelingen her står alderen 15 år to ganger, og man vil da bli usikker på om man skal krysse av på det ene eller det andre alternativet. Vi delte inn i de forskjellige aldrene ved å se på ulike perioder i menneskers liv. I alderen 7-15 år går man på barneskolen og ungdomsskolen, mens i alderen går man på videregående skoler eller studerer til høyere utdanning. Vi hadde hele åtte aldersinndelinger i undersøkelsen. Dette var fordi vi ønsket å se hvor et eventuelt skille i bruk av dialekt går.

9 9 Holbergprisen i skolen En annen ting vi ville se på var en eventuell forskjell i bruk av dialektord hos menn og kvinner. Derfor tok vi da med kjønn i spørreundersøkelsen. Den siste faktoren vi hadde med i undersøkelsen, var om deltakerne har familie i Odalen. Svaralternativene her var mor, far, bestemor, bestefar eller andre. Vi ville undersøke om det å ha familie, spesielt mor og far, har en betydning for om man snakker dialekt eller ikke. I undersøkelsen valgte vi å ta med et ganske variert utvalg av ord og uttrykk som er typiske for odalsdialekten. Vi endte da opp med mange vanlige ord som for eksempel Fræda, je og itte, ord som inneholder en Y, slik at itakisme blir brukt (sikkel, bitte og frise), ord med tjukk L (TaL), en setning med bruk av dativ (Je går i skoga/æ) samt noen som er særegne for odalsdialekten (hølgrøvin og hærrta ta hørrt). Dette gjorde vi for å kunne dele inn i ulike grupper når vi skulle analysere, og sette opp et resultat. Dessuten hadde vi med bruk av itakisme i hypotesen vår, så det var da naturlig å ta med flere ord med dette fenomenet. Respondentene skulle krysse av på det ordet de bruker mest, enten dialektvarianten, eller ordet som ligger opp til bokmålsformen. (Se undersøkelsen i første vedlegg) Når man lager en spørreundersøkelse er det viktig at spørsmål og svaralternativ er så tydelige som mulig, slik at det ikke oppstår misforståelser. Derfor var vi veldig nøye på å skrive at deltakerne kun skulle sette et kryss, eller flere kryss der det var nødvendig. Dette gjorde vi både for at det skulle være mer forståelig for deltakerne, og enklere for oss å bearbeide resultatene i etterkant. For å publisere undersøkelsen vår, drev vi først med litt oppsøkende aktivitet. Vi oppsøkte da alders- og sykehjemmene i både og, for å sikre materiale fra de eldste aldersgruppene. Vi fikk god hjelp fra de ansatte som delte ut og samlet inn undersøkelsen for oss, men vi intervjuet også noen av beboerne selv, noe som var en veldig fin opplevelse. De syntes undersøkelsen og prosjektet var veldig spennende, og var glade for å kunne bidra selv om de var godt voksne. De hadde også observert at de yngre generasjonene bruker mindre dialektord enn de eldre. Det var også mange av de ansatte som deltok på spørreundersøkelsen, som gjorde at vi også fikk et godt materiale på de andre aldersgruppene. For å sikre materiale fra den yngste aldersgruppen, besøkte vi ungdomsskolene i begge kommunene, og delte ut undersøkelsen i én åttende klasse på hver skole. I tillegg delte vi ut undersøkelsen til elever på skolen vår, som passet godt inn i aldersgruppen år.

10 10 Holbergprisen i skolen For å få publisert undersøkelsen videre, var vi også i kontakt med som la den ut på deres hjemmeside. Dette er en nettside som tar for seg det som skjer her i Odalen, både nyheter og kulturelt stoff. Vi hadde et møte med deres nettansvarlige, som skrev en artikkel om oss og prosjektet, og gjorde om undersøkelsen fra papirformat til nettformat. Den ble veldig fin, og vi er takknemlige for all hjelpen vi fikk i forbindelse med å legge undersøkelsen ut på internett. Alle svar fra undersøkelsen på internett ble sendt til vår e- postadresse. Vi var selv inne på tanken om å lage vår egen nettside, og legge ut undersøkelsen selv, men vi fant ut at dette ble veldig vanskelig, og vi ville nok ikke ha oppnådd like gode resultater. I tillegg var vi i kontakt med lokalavisen Glåmdalen som skrev en liten artikkel, og henviste til undersøkelsen på internett. Når vi hadde fått inn alt materialet (til sammen ca. 260 svar på papir og internett) måtte vi sortere alle svarene på papir og internett hver for seg, og legge sammen til slutt. Vi valgte å sette opp grafer for hvert enkelt ord/uttrykk, for senere å se om resultatene var noenlunde like på alle ordene.

11 11 Holbergprisen i skolen RESULTATER OG ANALYSE ITAKISME Bokmål: Bytte Dialekt: Bitte Bytte bitte: Dette er et eksempel på et ord der itakisme blir brukt. Av grafene kan man se tydelige forskjeller på bruken av ordet i begge kommunene, men det kommer an på aldersgruppene. I bruker de fleste mellom 7-30 år, bokmålsvarianten Bytte. I de samme aldersgruppene i, er bruken av dialektordet bitte er mer vanlig. I de eldre aldersgruppene, er bruken av dialektordet mer vanlig i begge kommunene, men det er fortsatt tydelig at bruken av itakismen fortsatt er størst i. I aldersgruppen 76+ er bruken av dialektordet høyt i begge kommunene.

12 12 Holbergprisen i skolen Til denne gruppen hører også ordene fryse - frise og sykkel - sikkel. Tendensen er den samme her; bruken av dialektord er klart størst i. I er det nesten ingen i de yngste aldersgruppene som bruker itakisme, men i de eldre aldersgruppene er bruken litt større, selv om den er relativt mindre enn i. Blant de yngre generasjonene i Nord- Odal er det fortsatt flertallet som benytter seg av itakisme, men også her er det flere og flere som holder seg til bokmålsordet. Itakismen vil sannsynligvis dø helt ut i Odalen, hvis generasjonene som nå er under tretti år, slutter å bruke den. Dette gjelder for begge kommunene, men på grunnlag av den grafiske framstillingen, kan vi si at den trolig vil holde litt lenger i.

13 13 Holbergprisen i skolen TJUKK L Bokmål: Tall Dialekt: TaL (tjukk L) Tall - tal (tjukk L): Å bruke tjukk l har lenge vært typisk for dialekten i Odalen. Men av grafene fra, kan man se at i aldersgruppene 7-30 år, er dette ikke like vanlig. I aldersgruppen år, stilles dialektvarianten på lik linje som bokmålsordet. Mens i de tre eldste aldersgruppene bruker et stort flertall tjukk l. I de yngste aldersgruppene i er dette mer vanlig. I de resterende aldersgruppene bruker fortsatt flertallet eller alle tjukk l. I følge grafen ser det ut til at tjukk l i likhet med itakismen er på vei til å forsvinne fra odalsdialekten. Dette gjelder først og fremst, der den yngste generasjonen bruker

14 14 Holbergprisen i skolen den minst. I bruker de fortsatt tjukk l, men det ser ut til at den med noen år også kan forsvinne eller komme på lik linje med bokmålsformen. VANLIGE DIALEKTORD Bokmål: Fredag Dialekt: Fræda Fredag fræda: Dette enkle og hverdagslige ordet er det også noen forskjeller på hvor det blir mest brukt i dialektform. I aldersgruppene 7-30, er det over halvparten av de fra som bruker bokmålsvarianten fredag. I samme aldersgruppe i, bruker de aller fleste dialektvarianten fræda. Fra aldersgruppen 31 og oppover, er bruken av dialektvarianten fræda, mer vanlig i begge kommuner. Men også her er det aldersgruppen 76+ som bruker dialektvarianten mest.

15 15 Holbergprisen i skolen Ordene søndag - sinda, jeg - je, ikke - itte, hvem - åkken, først - fist, meg - mæ, hjem - hemmat, orker - ørker/hæler, spise - eta, drikke - drekke, sloss - sløss, øye - øvve, gjør - gjær, snakke - prate/tala, hvor - henn/håppas/hvor henn, korn - kønn, sjenert - blug og synes - sins/tiss hører også med til denne gruppen med vanlige dialekt ord som brukes til hverdags. Resultatene her var stort sett de samme. I bruker flertallet i nesten alle aldersgruppene dialektvariantene, mens i er det fortsatt bare i aldersgruppa flertallet bruker dem. Ordet søndag - sinda hadde et litt overraskende resultat i, for her bruker nesten alle bokmålsvarianten. I er det altså færre og færre som bruker slike vanlige dialektord, mens i holder dialekten seg mer stabilt. Grunner til dette skal vi se på senere.

16 16 Holbergprisen i skolen SPESIELLE DIALEKTORD OG UTTRYKK Bokmål: Veldig sulten Dialekt: Hølgrøvin Veldig sulten hølgrøvin: Dette er et eksempel på et godt og gammelt dialektord i Odalen. Men av grafene kan man tydelig se at bruken av dialektordet hølgrøvin ikke er særlig stor i noen av kommunene. Det brukes litt mer i, men også her er oppslutningen dårlig. Generelt kan man si at bruken av hølgrøvin, ikke er vanlig i noen av kommunene.

17 17 Holbergprisen i skolen Bokmål: Halvparten av hvert Dialekt: Hærrta ta hørrt Halvparten av hvert hærrta ta hørrt: Dette er et ganske typisk uttrykk fra Odalen. I er det ikke mange i alderen 7-30 år som bruker dialektvarianten, men i er det litt flere i samme aldersgruppe som bruker den. Det er ganske stor forskjell i kommunene i de resterende aldersgruppene. I stilles dialektvarianten nesten på lik linje som bokmålsvarianten, mens i bruker flertallet dialektvarianten (bortsett fra i gruppen 56-65, der det også er likt). Ut i fra disse grafene kan vi se at de typiske ordene og uttrykkene definitivt er på vei til å forsvinne i Odalen. Spesielt ordet hølgrøvin, som ikke hadde flertall i noen av kommunene.

18 18 Holbergprisen i skolen Uttrykket hærrta ta hørrt ser ut til å holde litt lenger, kanskje på grunn av at Øystein Sunde bruker det i sin låt, Odalsreggae. Det siste uttrykket vi tok med i undersøkelsen derimot, Gå i såkkelæssten (Gå med bare strømper på beina) fikk et veldig positivt utfall. Her hadde dialektvarianten flertall i begge kommunene, bortsett fra i aldersgruppen 7-15 år i. Der var fordelingen ca. 60/40. Grunnen til at dette uttrykket har holdt seg bra, tror vi kan være at det også brukes i flere deler av landet.

19 19 Holbergprisen i skolen DRØFTING Gjennom denne analysen av ordbruken i og, er det ikke vanskelig å se at det blir snakket mer i, enn i. Når vi sier at det blir snakket mer i Sør- Odal, mener vi at det brukes fler ord som ligger opp mot bokmålsformen, og ikke dialektord. I benyttes det mer dialektord, så der sier vi at de prater mer. Den eldre aldersgruppen fra bruker også dialektordene mest. Fra alderen rundt tretti til førti år, brukes det nesten like mange dialektord i begge kommunene. Når det gjelder noen typiske ord fra Odalen, er det tydelig at disse ordene blir lite brukt av alle aldersgrupper. Årsaker til at man snakker mer og mer i Odalen, Spesielt Sør, kan være mange. Ifølge statistisk sentralbyrå er innflytningsprosenten i på 7,2 prosent, mens i er den 0,0 gjennom tidsperioden 1998 og frem til i dag. Vi velger å se på dette som en årsak til at dialekten blir mer og mer borte i, men holder seg bedre i. Ut i fra resultatene fra spørreundersøkelsen ser vi at dialekten kommer til å vare lenger i enn i, men at den også her trolig vil bli borte med tiden. Det er den eldre generasjonen som er flinkest til å holde dialekten ved like. En årsak til dette kan være at man før i tida ikke flyttet så langt i fra hjembygda si, og vokste opp med dialekten rundt seg. De yngre generasjonene (under 30) flytter i dag mer på seg blant annet på grunn av utdanning og jobb. Vi kan si at samfunnet legger opp til at dialekten utvannes gjennom utdanningssystemet og jobbsystemet. Det kan ofte være vanskelig å skaffe seg jobb i hjembygda, og man tvinges da til å flytte på seg. I tillegg er det vanlig med en samlivspartner som ikke kommer fra samme sted og derfor er det mange som etablerer seg andre steder enn der man har vokst opp. I gamle dager var du ikke like fin hvis du var fra bygda, og dette kan være en årsak til at den yngre generasjonen har begynt å legge om til et talemål nær bokmålsvarianten. Dette gjør de for å fremheve sin status. I tillegg ligger nærmest Oslo, derfor er det kort vei frem og tilbake og ypperlig for pendlere, som der er mange av. Dette kan være med å redusere dialektbruken. derimot ligger mindre sentralt til, spesielt Knapper hvor vi la merke til at dialekten var sterkest. I de siste årene har samfunnet formet seg slik at det er bra å være annerledes. Det er bra å snakke en annen dialekt, og det er bra å skille seg ut. Dette handler om identitet og stolthet,

20 20 Holbergprisen i skolen mens andre ønsker å fremheve statusen sin ved å bruke et talemål nært knyttet til bokmålsvarianten. Dette kan også ha mye med sosial rang å gjøre. Ved å se på skattelistene ser vi at innbyggere i kommune ligger høyere i inntekt enn innbyggere i. De ti best betalte i hadde en snittinntekt på ca. 3,8 millioner, mens de ti med høyest inntekt i hadde ca. 1,6 millioner i snitt i Dette er en ganske stor forskjell, og vi tror at det kanskje kan ha en betydning for bruken av dialekt. Selv om vi har funnet ut at dialekten mest sannsynlig kommer til å forsvinne etter noen generasjoner, kan det også hende at andre faktorer vil forhindre dette. I og med at det nå blir sett på som positivt å være annerledes, kan det hende at den yngste generasjonen velger sin talemålsform med omhu, og at de da vil ta bedre vare på den. Vi vil påstå at det finnes mote i språk, og at det å snakke dialekt derfor kan bli en trend blant ungdom og voksne. Vi kunne også lese av på spørreundersøkelsen at de som hadde familie i Odalen brukte mer dialektord enn de som ikke hadde det. Det er ganske naturlig at man snakker slik som foreldrene gjør, så dette har definitivt en innvirkning på om man snakker dialekt eller ikke. De som vokser opp i Odalen vil alltid bli påvirket på nye måter. Før man begynner på skolen, er det helst foreldre, familie og barnehagen som påvirker barnet mest. Her kan det være mange dialekter som blandes. I skolen blir de påvirket av enten bokmålsvarianten eller odalsdialekten, avhengig av hvilken kommune de kommer fra. Av egen erfaring vet vi at på Skarnes, Korsmo Barneskole, er det få som bruker dialekt av lærere og elever. Dermed er det få barn som snakker dialekt frem til ungdomsskolen. På ungdomsskolen og videregående møtes elever fra hele og. De blandes i forskjellige klasser og flere gamle skarneselever merket at elever fra andre steder i snakket dialekt, i alle fall at de brukte enkelte ord og uttrykk. Nå ble vi påvirket på nytt, og samtlige elever fra Skarnes snakket dialekt når vi sluttet. Etter skolen begynner jobb og studentlivet. Mange reiser ut og kommer tilbake med nok et nytt talemål. Talemålet forandres hele tiden og påvirkningen vil alltid finne sted. Dette gjør at dialekten og språket alltid vil være i utvikling.

21 21 Holbergprisen i skolen FEILKILDER I all statistikk må man ta hensyn til feilkilder. Det empiriske materialet kan være feil av ulike årsaker. Med empiri menes materialet som samles inn. Svarene man får inn fra en spørreundersøkelse vil ikke alltid stemme overens med virkeligheten. Det er derfor viktig å være bevisst på at noe kan være feil når man legger fram resultatet. Likevel er det kun det materialet vi får inn etter undersøkelsen vi må ta utgangspunkt i når vi skal legge frem resultatet. Når det kommer til feilkildene, må vi ta hensyn til at noen kanskje ikke har vært helt ærlige når de har svart på undersøkelsen, noe som gjelder alle aldersgruppene vi spurte. Dette kan være fordi de kanskje vil svare likt som andre, eller hvis man grubler for mye på hvilket ord man egentlig bruker, kan det føre til at man blir usikker, og krysser av feil. Det kan også være noen som har svart flere ganger ettersom undersøkelsen lå ute på internett, og vi ikke hadde noen måte å kontrollere dette på. En annen feilkilde vi må ta hensyn til, er at vi kan ha telt feil, eller oversett noe materiale når vi gikk gjennom og telte det. Vi har forsøkt å være så nøyaktige som mulig, men ettersom vi fikk et såpass høyt antall svar, er det fort gjort å komme ut av tellinga. Dette gjaldt spesielt de svarene vi fikk på nett, for vi kopierte alle sammen, og lagret de i word-dokumenter (en aldersgruppe i hvert dokument). Her var det lett å overse noe, ettersom vi da måtte bla opp og ned på dokumentene for å telle. HVA GIKK GALT? Da vi fikk tilbake spørreundersøkelsene på papir, oppdaget vi blant annet at mange kun hadde svart på en side (undersøkelsen gikk over to sider). Dette var kanskje fordi vi hadde glemt å opplyse dem om at det var spørsmål på begge sider, men dette var noe vi ikke tenkte så mye på, og vi gikk ut i fra at deltakerne også kikket på baksiden av arket. På grunn av dette var det mange besvarelser vi ikke kunne bruke, som førte til at vi fikk mindre grunnlag for statistikken. Det var også noen som hadde latt være å krysse av på enkelte ord, eller krysset av på både bokmålsordet og dialektordet. Vi kunne dermed ikke vite hvilket ord vi skulle ta hensyn til i analysen. Derfor valgte vi å trekke fra de enkelte ordene dette gjaldt.

22 22 Holbergprisen i skolen I enkelte aldersgrupper fikk vi relativt få, eller ingen svar. I aldersgruppen fikk vi ingen svar fra, og kun to fra. Av etiske prinsipper, kan vi ikke bruke svar med mindre enn tre enheter fordi svarene da kan spores tilbake til personene som har svart. Vi hadde bestemt at undersøkelsen vår skulle være anonym, og valgte derfor å kutte ut denne aldersgruppen, og heller å konsentrere oss om det andre materialet vi fikk inn. I etterkant av undersøkelsen har vi også valgt å fjerne to av ordene fra resultatet, fordi vi i forskningsprosessen oppdaget at deltakerne stilte spørsmål ved betydningen av ordene. Dette gjelder for ordene nærtagende/værkjal, og brødskive/kakusjive. Grunnen var henholdsvis at deltakerne var usikre på om værkjal var riktig ord (De mente det kunne være jærkjal i stedet, men vi har sjekket betydningen av dette ordet var en annen), og at ordet brødskive betegner kjøpebrød, mens kakusjive betegner hjemmelaget brød. Dette var vi ikke klar over når vi satt opp spørreundersøkelsen, og burde sjekket opp dette før vi publiserte den. Vi valgte derfor å fjerne ordene fordi vi følte det ble feil å sette opp resultat for ord som ikke er helt riktige. Det oppsto også noen problemer når vi skulle starte og analysere svarene vi fikk på undersøkelsen. Det var nemlig litt mer arbeid enn vi hadde ventet oss, hvis vi skulle analysere i forhold til alder, kjønn, kommune, bosted og familie. Når vi utarbeidet undersøkelsen tok vi nok litt vann over hodet og ikke tenkte på hvor mye arbeid det faktisk var. Vi fant ut at vi aldri kom til å bli ferdige hvis vi skulle ta med alt dette, og valgte derfor å begrense oppgaven litt, og kun ta hensyn til alder, kommune og til en viss grad om respondentene hadde familie i Odalen.

23 23 Holbergprisen i skolen KONKLUSJON Alle hypotesene våre ble bekreftet. Ut i fra grafene, ser vi tydelig at dialektbruken er størst i i alle aldersgruppene. Vi fant også ut at itakismen var på vei ut av Odalen, og at odalsdialekten generelt er på vei til å forsvinne. Hver enkelte aldersgruppe vi delte inn i, er nesten identisk med den samme aldersgruppen i den andre kommunen når det gjelder å snakke dialekt. Vi kunne dermed sammenligne aldersgrupper i denne oppgaven og fant ut at det er størst variasjon mellom den yngste og eldste generasjonen. Alle aldersgrupper i bruker itakisme. Den eldste generasjonen bruker det mest, samt den eldste generasjonen i. I er det nesten ingen av den yngste generasjonen som bruker itakisme, og det tyder på at den er på vei ut. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil itakismen være borte i innen ca. 50 år, og i vil den mest trolig også bli utvannet. Når det gjelder typiske dialektord og uttrykk i Odalen, som hølgrøvin og hærrta ta hørrt, ser vi at de er på vei til å forsvinne likt som itakismen. Hølgrøvin blir nesten ikke brukt blant de som svarte på spørreundersøkelsen. Vanlige dialektord, som fræda og sinda, blir brukt mer i Odalen. Nesten alle i bruker disse ordene, og også mange i. Dette tyder på at de typiske dialektordene og uttrykkene i Odalen er på i ferd med å bli utvannet, mens de vanlige dialektordene som minner mer om bokmålsformen, fortsatt blir brukt. Etter å ha sett på alle svarene i spørreundersøkelsene vil vi si at odalsdialekten er truet, og at den definitivt er på vei til å forsvinne. Siden innflyttningsprosenten ligger på 0,0 prosent i og 7,2 prosent i, kan dette være mye av årsaken til at det ble så stor forskjell på svarene vi fikk inn fra undersøkelsen. Når det kommer flere kulturer og dialekter til, blir vi lett påvirket og vi forandrer talemålet. Siden det ikke har flyttet flere til, vil deres talemål holde seg mer stabilt. Mennesker er mer mobile i dagens samfunn, og kulturer og dialekter blandes. Dette påvirker talemålet og dialekten i stor grad. Det å skille seg ut fra folkemengden har blitt en mote. Kanskje vil dette hindre at dialekten forsvinner helt, siden mange odølinger er stolte av dialekten sin. Olfert Ricard sa: Det

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn Rapport skrevet av: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn, Våren

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten svarte på evalueringen

Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten svarte på evalueringen Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten 2013 36 svarte på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Fordi jeg er veldig glad for å kunne få ekstra hjelp med mattefaget,

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ FEBRUAR2012 Hei Da var snøen og isen som preget mye av de siste ukene borte, og en liten følelse av vår er i luften. Februar måned er jo en kort måned, og det har vi også

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer

Veileder for opplæring i å bruke iphone. ved hjelp av instruksjonsfilmer Veileder for opplæring i å bruke iphone ved hjelp av instruksjonsfilmer Forfattere: Mari Digernes Gro Marit Rødevand Prosjekt: Mestring med mobil Dato: 15.10.2014 Innhold 1. Innledning 3 Hvorfor lære å

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3

Hei. 1 Høstprosjekt, se etter høsttegn. Side 1 av 3 Hei September måned har vært fylt med mye aktiviteter og utelek. Høstprosjektet har gått ganske etter planen, og vi har fått gjennomført det meste vi hadde tenkt i forhold til dette temaarbeidet. Prosjektet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY

EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY EN INNFØRING I BRUK AV GOOGLE DOCS SOM VERKTØY AV TRINE BOGENES, ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Som en del av forberedelsen til arbeidet deres i forbindelse med Eilert Sundt prisen vil jeg presentere dere

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Mandag : Onsdag : Torsdag : Mandag :

Mandag : Onsdag : Torsdag : Mandag : Prosjektdagbok Mandag 13.01.2014: - Oppmøte på Accenture. Pratet med veileder om oppgaven og avtalte at vi skulle starte med problemstilling, møteintervall og formulering av oppgaven. Tidsperspektivet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post DYSLEKSI BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post Side 2 DYSLEKSI E-POST (ventelo) Logge seg inn på e-post, s. 3 Endre passord, s 4 Automatisk videresending og feriebeskjed, s 5 Lese e-post, s 6 Skrive e-post,

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer