FolkogforsVar Årsberetning nr. 63

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Årsberetning nr. 63"

Transkript

1 FolkforsVar Årsberetning nr. 3 Folko gfors Var Nr. 1 1 Mid Fo te m gf o lko e ah ft tø st en no rd -af rik a ar rsv Fol Nr e fortid Mid - tø st dan stats ads Av M fr emt rd No ter en nflik nels er ko -Af rik. 1 k f ors id a Br e Mid nnpu tø stenkt: n åten Myrbr Årsberetning 1 Var

2 innhold STYRETS TILBAKEBLIKK PÅ VIRKSOMHETEN I 1... s. 3 AKTIVITETER Konferanser/seminar... s. Temadager... s. sformidling... s. Temadager for Forsvaret... s. Rollespillet Fred konflikt... s. Oversikt over s aktiviteter 1... s. Evaluering av s foredrag... s. -9 INFORMASJONSMATERIELL Kontaktbladet... s. 1 Plakater... s. 1 Temahefter... s. 11 Leksikon... s. 11 STUDIETURER s egne studieturer... s Skolenes studieturer... s. 1 SAMARBEID Nordisk annet internasjonalt samarbeid 1... s. 1 REPRESENTASJON Representasjon... s. 1 LEDELSE ADMINISTRASJON OG ØKONOMI Ledelse... s.1-1 Administrasjon - Økonomi... s. 1 MENINGSMÅLINGER Meningsmålinger... s. 1-1 VEDLEGG 1 Medlemsorganisasjoner i... s. VEDLEGG Følgende har i 1 fått økonomisk støtte til diverse arrangementer... s. VEDLEGG 3 sholdere i 1... s. 1- VEDLEGG Følgende medlemsorganisasjoner har vært representert på en eller flere av s arrangementer i 1... s. 3 F F ARBEIDSUTVALGET I FOLK OG FORSVAR: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen Generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe Internett adresse: E-post-adresse: GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke Formidling: punkt as Trykk: RK Grafisk AS

3 Årsrapport 1 Styrets tilbakeblikk på virksomheten i 1 er en paraplyorganisasjon for landsomfattende frivillige organisasjoner. Organisasjonens formål er å arbeide for fred, frihet demokrati, gjennom å informere om norsk forsvar- sikkerhetspolitikk slik den til en hver tid er fastlagt av Stortinget, fremme kunnskap, interesse debatt om forsvars- sikkerhetspolitiske spørsmål blant medlemmene i samfunnet for øvrig skape forståelse for behovet for et forsvar, for beredskapsmessig robusthet i samfunnet sikkerhet trygghet for den enkelte, for slik å styrke forsvarsviljen. består pr. 31. desember 1 av medlemsorganisasjoner. I løpet av 1 meldte Unge Høyre Unge Venstre seg inn igjen. Høyres Studenterforbund gikk ut av medlemslisten, da de nå er sammenslått med Unge Høyre. To organisasjoner, Tysklandsbrigadens Veteranforening Veteranforeningen Polititroppene i Sverige 19-19, har avviklet sin virksomhet, går dermed ut av. Det ble holdt valg på nytt styre i på årsmøtet i mars 1, virksomheten har gjennom året bygget på den arbeidsplanen som da ble enstemmig vedtatt. Styrets arbeidsutvalg har i 1 bestått av styreleder Per Steinar Jensen (NHO), nestleder Hans-Christian Gabrielsen (LO) generalsekretær Monica K. Mattsson Kämpe. Det har i 1 vært avholdt fem styremøter. Ett av dem ble holdt som et styre- stabsseminar/studietur til Berlin, med besøk hos den norske ambassaden BDI (Bundesverband der Deutschen Industrie), ett var hos medlemsorganisasjonen LO. I tillegg har det vært ett møte i kontrollkomiteen ett møte i valgkomiteen. Revisor har hatt jevnlig kontakt med regnskapsfører. Styret mener at virksomheten i 1 er blitt drevet målrettet effektivt i samsvar med vedtatt arbeidsplan, er gjennomført innen gitte økonomiske rammer. Regnskapet går med et underskudd i forhold til budsjettet, grunnet høy aktivitet. Dette dekkes av oppspart egenkapital. Det har deltatt nesten 1 personer på s forskjellige arrangementer i 1, noe som er en økning på 1 fra 13. Interessen for våre arrangementer er stor, den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at etterspørselen øker. Folk Forsvar har i 1 hatt ungdom som en prioritert målgruppe, men har så nådd deltakere fra forskjellige organisasjoner, partier andre relaterte miljøer. Detaljer om s aktiviteter kan studeres lenger bak i årsberetningen. har så i 1 samarbeidet med flere av medlemsorganisasjonene om forskjellige aktiviteter. Det har vært avholdt felles konferanser, arrangert studieturer skaffet forelesere innledere til organisasjonenes møter, kurs andre arrangementer. har så i år samarbeidet med sine svenske finske søsterorganisasjoner, med en rekke organisasjoner forskningsmiljøer i Norge. I 1 var Finland vertskap for den nordiske konferansen, som ble holdt i nærheten av Helsingfors i St. Petersburg. Bladet kom i 1 ut med fem nummer. To av dem hadde vedlagt plakat, som så ble trykket opp i et ekstraopplag. Den ene temaplakaten var om Internasjonale operasjoner, den andre var om Midtøsten. Opplaget for kontaktbladet har i 1 vært på ca, av disse er ca fordelt til faste abonnenter. Ansvarlig redaktør er general sekretær Monica K. Mattsson Kämpe, i redaksjonen var så Kathinka L. Rinvik Bratberg. Det ble så gitt ut to temahefter i 1. Det ene er «Sudankonflikten fra ett land til to», skrevet av Marit Hernæs. Det andre er «Midtøsten Nord-Afrika statsdannelser konflikter», skrevet av Mads Myrbråten. Det sistnevnte ble i all hovedsak utarbeidet i 1, men kom først fra trykken januar 1. Det ble i 1 kun utdelt ett stipend på kr. 1,-. Det var et ungdomsstipend tildelt Ida Rnan i forbindelse med studietur til India. De øvrige stipendene ble ikke utdelt 1. Det er så i løpet av 1 gitt mindre beløp til personer som har søkt om økonomisk støtte til aktiviteter som bidrar til å fremme organisasjonens formål. To meningsmålinger er avholdt så i 1. På vårparten ble det stilt spørsmål hovedsakelig omkring det nasjonale forsvaret, på høsten om det internasjonale samarbeidet i NATO, EU FN. På vårens måling ble det i 1 så lagt til spørsmål om nordmenns forsvarsvilje, noe som fikk god mediedekning, blant annet i NRK Dagsrevyen. er opptatt av helse, miljø sikkerhet, det er jevnlig blitt fulgt opp på stabens kontormøter. Organisasjonen har medlemskap i Oslo HMS-senter, men dette vil avvikles i løpet av 1. Personalsituasjonen har vært relativ stabil i 1. Den. januar startet Mads Myrbråten som studentpraktikant i Folk Forsvar. Den 1. februar ble staben forsterket med en ny forsvarspensjonist, Tor A. Sandli, som vil jobbe mye ut mot ungdomsskolene. Den 1. juli gikk tidligere studentpraktikant Kathinka L. Rinvik Bratberg over i fast stilling som informasjonskonsulent. Styret i takker alle samarbeidspartnere foredragsholdere som gjennom årets løp har bidratt til at arbeidsprrammet har kunnet bli gjennomført på en god måte. Vi takker Forsvarsdepartementet for økonomiske tilskudd slik at vi kan gjennomføre vårt høye aktivitetsnivå. Styret vil så takke administrasjonen for innsatsen i året som har gått. Oslo, februar 1 styret stab 1 Leder: Per Steinar Jensen Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen Styremedlemmer: Trine Radmann Heidi Krøke Hanne Senstad Sigurd Hellstrøm Liv Margareth Thorkelsen Eirik Gullord Terje Vestvik Varamedlemmer: Christian Bugge Hjorth Line Raustein Karl O. Bevold Brita Skallerud Per-Christian Kraft årsberetning 1 3

4 Aktiviteter pr SIKKERHETSPOLITISKE DAGSSEMINAR har i 1 gjennomført 3 dagsseminar med god gerafisk spred ning. 199 personer har deltatt. Dette er noe færre enn i fjor, noe vi mistenker har en sam men heng med lærerstreiken som gjorde at en del skoler ikke hadde anledning til å delta på seminarene i starten av høstsemesteret, at timer måtte strammes inn rest en av høst en. Hoveddelen av denne virksomheten har vært rettet mot elever lærere i videre gå ende skoler, samt våre medlemsorganisasjoner. Seminarene er bygget opp med tanke på å gi deltakerne en bred introduksjon til sikkerhetspolitiske tema av rele vans for Norge. Alle foredragene er laget av, med utgangspunkt i lære plan -mål i den videregående skole. Seminarene er satt sammen av fem foredrag. Det første tar for seg samfunnssikkerhet beredskap, med en gjennomgang av hva slags trusler Norge står overfor sentrale aktører. I det andre fore draget løftes blikket litt, vi ser nærmere på hva som kjennetegner den globale verden når det gjelder sikkerhetspolitikk. Vi tar så for oss internasjonale orga ni sasjoner som FN, OSSE Europarådet. Det tredje fordraget bygger videre på det an d re, men går dypere inn i hva som skaper konflikter i dag, hvilke sikkerhets politiske virkemidler stater har for å forebygge håndtere konflikter som oppstår. Vi ser så nærmere på både NATO EU. I det fjerde foredraget går vi gjennom hva Forsvaret er, hvordan Forsvaret brukes som et sikkerhetspolitisk virkemidd el, både innen for utenfor Norges grenser. Det siste foredraget er alltid et dagsaktu elt tema. Da tar vi for oss en konflikt som er spesielt aktuell gir deltakerne er grun d igere forståelse både av bakgrunn, hendelsesforløp veien videre. I 1 har tema ene vært borger krigen i Syria, konflikten i Sudan/Sør-Sudan, konflikten i Ukraina, fremveksten av IS i Midtøsten. Det har vært arrangert frivillige kunnskapskonkurranser for elevene på slutten av semi naret, med deltakelse på en av s studietur til Brussel som hovedpremie.. jan.. feb.. feb.. feb. 11. feb. 1. feb.. feb.. feb.. feb.. mar.. mar. 11. mar. 1. mar. 19. mar.. mar.. mar.. mar.. apr. 3. sep. 9. sep. 1. sep. 1. sep. 1. sep. 1. sep. 1. okt.. okt. 1. okt. 1. okt. 1. okt. 1. okt.. okt.. okt. 9. okt. 19. nov.. nov. 1. nov.. des.. des. Ant. delt. Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Kristiansund 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Oslo & Akershus Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Bodø 1 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Svolvær Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Otta 1 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Hamar 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Kristiansand 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Bø i Telemark 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Skien Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Nordfjordeid Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Florø 1 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Molde 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Ålesund 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Voss Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Bergen 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Stjørdal Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Trondheim Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Hønefoss Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Oslo 31 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Sandefjord 3 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Bodø Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Haugesund Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Bergen Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Voss Er EU viktigere enn NATO? Konferanse i smrb med Europabevegelsen, IFS DNAK 11 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Kristiansand Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Røros 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Trondheim Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Fredrikstad Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Rena 19 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Gjøvik 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Tromsø 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Mo i Rana 1 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Lakselv Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Alta 9 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Hammerfest Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Tana vgs. 3 Sikkerhetspolitikk, Norge, Europa Verden, Svanvik FHS 1 Seminarer per : 3, med 199 deltakere Seminarer per : 3, med 9 deltakere årsberetning 1

5 TEMADAGER for videregående skoler har i 1 gjennomført temadager på videregående skoler i hele landet med 19 deltakere. For de videre gående skolene som ikke har anledning til å delta på s sikkerhetspolitiske dagsseminar, eller som foretrekker foredrag med spesialtilpasset innhold, arrangerer vi egne temadager. I 1 har vi holdt foredrag blant annet om sikkerhets politikk, internasjonale organisasjoner som EU, NATO, FN, OSSE, konflikten i Ukraina, borgerkrigen i Syria, generelt om Midtøsten som region, Israel-Palestina-konflikten, fremveksten av IS i Midtøsten, sikker hets politikk i Europa, Russland, statsbygging, Nordområdene. ene varer normalt sett fra én til tre skoletimer tilpasses etter ønsker fra læreren. Etterspørselen etter spesialtilpassede temadager har økt siden i fjor. 9. jan. Valdres vgs. Oppland 1. jan. Bleiker vgs. Akershus. jan. Bleiker vgs. Akershus 9. jan. Rosthaug vgs. Buskerud. feb. Longyearbyen vgs.. feb. Longyearbyen vgs.. feb. Longyearbyen vgs. 1. mar. Rosthaug vgs. Buskerud.apr. Inderøy vgs. Nord-Trøndelag 11. apr. Malvik vgs. Sør-Trøndelag. apr. Akademiet vgs. Molde. apr. Mailand vgs. Akershus 9. mai Mailand vgs. Akershus 1-19 mai Hjalmar Johansen vgs. Telemark (3) Ant. delt aug. 9. aug..sep. 1. sep.. okt. 13. okt.. nov.. nov.. nov. 13. nov. 1. des. Ant. delt Vadsø vgs. Tana vgs. Finnmark Horten vgs Ås vgs, Akershus Jessheim vgs. Akershus Malvik vgs. Sør-Trøndelag Oppdal vgs. Sør-Trøndelag Lillestrøm vgs. Heggen vgs, Harstad Lillestrøm vgs. Mailand vgs. Akershus Temadag videregående skole per :, med 19 deltakere Temadag videregående skole per : 1, med deltakere TEMADAGER FOR ungdomsskoler har i 1 gjennomført temadager på ungdomsskoler i hele landet med 3 deltakere. Ungdomsskoler som skal reise på studietur til Polen, Tyskland /eller Tsjekkia i forbindelse med undervisning om Den andre verdenskrig Holo caust, kan søke om reisestøtte. kommer til skolene i forkant av turen for å holde foredrag om temaet før de reiser. et varer i alt fra én til tre skoletimer, alt ettersom hva som passer best for skolen. Skolene kan velge mellom tre tema (eller alle ut i fra tid til rådighet): Bakgrunn hendelsesforløp i Den andre verdenskrig, Holocaust konsentrasjonsleirene elevene skal besøke, bakgrunn hendelsesforløp i Den kalde krigen. ene tilpasses så til å inneholde informasjon om eventuelt spesielle minnesmerker elevene skal besøke.. feb.. feb.. feb. 1. mar. 19. mar.. mar.. mar.. mar.. mar. 31. mar. 31. mar. 1. apr.. apr. 3. apr. 1. apr.. apr.. apr.. mai. mai. jun.. jun.. jun 13. jun. 1. jun. 1. aug. 19. aug. 19. aug.. aug.. aug.. aug.. aug.. aug.. aug.. aug.. aug. Ant. delt. Longyearbyen u-skole 1 Longyearbyen u-skole 1 Longyearbyen u-skole ( grupper) Fagertun u-skole, Hedmark 1 Lundenes u-skole, Troms Kirkelund u-skole, Østfold Marker u-skole, Østfold Nedre Ål u-skole, Buskerud 9 Askim u-skole, Østfold 1 Sannidal u-skole, Telemark 3 Gjesdal u-skole, Raland 113 Gulset u-skole, Skien 1 Kragerø u-skole Østerås u-skole, Oslo 3 Tranevågen Nordbygda u-skoler, Hordaland Hommelvik u-skole, Sør-Trøndelag 9 Lista u-skole, Vest-Agder 3 Vennesla u-skole, Vest-Agder 1 Haugjordet u-skole, Akershus Tomrefjord u-skole, Møre Romsdal Hof u-skole, Vestfold 33 Eresfjord- Eidsvåg u-skoler, Møre Romsdal Drangedal u-skole, Telemark Halmstad u-skole, Østfold Tangvall u-skole, Vest-Agder Valstrand u-skole, Aust-Agder Engesland u-skole, Aust-Agder Fjell u-skole, Hordaland Andebu u-skole, Vestfold Holviga u-skole, Grimstad Høvåg u-skole, Aust-Agder Blindheim u-skole, Møre Romsdal Lillesand u-skole 1 Hafslo u-skole, Sn Fjordane Kaupanger u-skole, Sn Fjordane 9. aug. Lista u-skole, Vest-Agder 9. aug. Naustdal u-skole, Sn Fjordane 1. sep. Bøler u-skole, Oslo. sep. Gimle u-skole, Telemark. sep. Veggli u-skole, Buskerud 3. sep. Kirkelund u-skole, Østfold 3. sep. Kviteseid u-skole, Telemark. sep. Seljord u-skole, Telemark. sep. Hosletoppen u-skole, Oslo. sep. Tysnes u-skole, Hordaland. sep. Bjørnsletta u-skole, Oslo 9. sep. Stasjonsfjellet u-skole, Oslo 1. sep. Trøgstad u-skole, Østfold 11. sep. Flåtestad u-skole, Akershus 11. sep. Bardu u-skole, Troms 1. sep. Årvoll u-skole, Oslo 1. sep. Romedal u-skole, Hedmark 1. sep. Ottestad u-skole, Hedmark 1. sep. Vennesla u-skole, Vest-Agder 1. sep. Skrim u-skole, Kongsberg 1. sep. Sandbekken u-skole, Akershus 9. sep. Vormedal u-skole, Raland 3. sep. Håvåsen u-skole, Haugesund. okt. Skøyenåsen u-skole, Oslo 13. okt. Vennesla u-skole, Vest-Agder 1. okt. Farsund u-skole, Vest-Agder. okt. Groruddalen u- skole, Oslo 1. okt. Groruddalen u-skole, Oslo. okt. Nesbyen u-skole, Buskerud. okt. Groruddalen u-skole, Oslo. okt. Skøyenåsen u-skole, Oslo Temadager per : med 3 deltakere Temadager per : med 3 deltakere årsberetning 1 Ant. delt

6 ANNEN FOREDRAGSFORMIDLING I 1 har stilt som foredragsholder 11 ganger for til sammen 3 deltakere. ene er gjerne på bestilling fra skoler eller organisasjoner temaene varier. I 1 har blant annet holdt foredrag om Forsvarets rolle norsk forsvarspolitikk, EU som sikkerhetspolitisk aktør, konflikten i Libya, samfunnssikkerhet beredskap. 9. jan. 1. jan.. apr.. mai. sept. 11. sep. 1. sep. 1. okt.. okt. 9. okt.. nov.. des. Valdres vgs, Forsvarets rolle 1, norsk forsvarspolitikk Universitetet i Oslo, Presentasjon av FF Europabevegelsen i Grenland, Telemark Direktoratet for Samfunnssikkerhet Beredskap LOs sekretariat presentasjon av Hardanger FHS Unge Venstre Trondheim Forsvarsforening Høgskolen i Oslo & Akershus Mo i Rana, NROF Eidsvoll Forsvarsforening Svanvik FHS, Finnmark Ant. delt Annen foredragsformidling per : 11, med 3 deltakere Annen foredragsformidling per : 13, med 3 deltakere TEMADAGER FOR FORSVARET har i 1 holdt ti temadager for Forsvaret, med til sammen 39 deltakere. ene for Forsvaret omhandler gjerne Forsvaret som et sikkerhetspolitisk verktøy både innenfor utenfor Norges grenser, internasjonale organisasjoner som NATO, FN, EU OSSE, samfunnssikkerhet beredskap, aktuelle konflikter. VERNEPLIKTIGE. feb. KNM Harald Haarfagre 1. mai KNM Harald Haarfagre 3. jun. Landskonferansen TMO, Kjevik. sept. KNM Harald Haarfagre 1.sept. Vernepliktsrådet 1. nov. KNM Harald Haarfagre Ant. delt bef Temadager per :, med 39 deltakere Temadager per :, med 3 deltakere ROLLESPILLET FRED OG KONFLIKT har i 1 gjennomført 1 rollespill, med 1 deltakere. tilbyr rollespillet Fred konflikt til både skoleklasser medlemsorganisasjoner. Spillet har som mål å vise hvordan konflikter kan oppstå løses i en kompleks verden. Spillet baserer seg på en fiktiv region med åtte land. Selv om landene er fiktive, har de trekk ved både innenriks- utenrikspolitikk som er inspirert av land i den virkelige verden. Deltakerne deles inn i - grupper som hver får sitt eget land som de skal styre. Landene har ulike interesser verktøy, som et resultat av blant annet ulike styringssett ulikt ressursgrunnlag. Gruppene må ta en rekke innenriks- utenrikspolitiske avgjørelser for å takle utfordringene som kommer, forhandle seg frem til løsninger. Vil de klare å skape fred stabilitet i regionen, eller vil det bryte ut konflikter krig? 1. jan. Skien vgs. Brekkeby 1. jan. Asker vgs. Akershus 1. jan. Bleiker vgs. Akershus. jan. Bleiker vgs. Akershus 9. jan. Rosthaug vgs. Åmodt. feb. Rosthaug vgs. Åmodt 1. feb. Skien vgs. sentrum. feb. Longyearbyen vgs. Svalbard ( stk) 1. mar. Rosthaug vgs. Buskerud 3. aug. Befalsskolen for HV, Lakselv ( stk) 1. sept. Vernepliktsrådet. sept. Unge Høyre, Oslo 13. nov. Arbeiderbevegelsens FHS, Ringsaker 1. nov. Re vgs. Vestfold. des. Svanvik FHS, Finnmark Spill per : 1, med 1 deltakere Spill per : 1, med 1 deltakere årsberetning 1 Ant. delt

7 Hammerfest SVALBARD Svanvik Alta Longyearbyen Vadsø Tana Lakselv Tromsø Harstad Lundenes Bardu Svolvær dagsseminar Sikkerhetspolitiske Spillet Temadager, ungdomsskoler videregåendeskoler Temadager, Annet Bodø Mo i Rana NORGE Oversikt over s aktiviteter 1 Inderøy Kristiansund Molde Tomrefjord Ålesund Florø Eidsvåg Blindheim Stjørdal Trondheim Malvik Oppdal Røros Nordfjordeid Naustdal Otta Hafslo Kaupanger Fagertun Rena Ringsaker Hamar Gjøvik Hardanger Romsdal Nedre Ål R Valdres Hestad Fjell Bergen Eidsvoll os Jessheim Grind e Tranevågen t h Lillestrøm Nesbyen aug Hønefoss Tysnes Asker OSLO Hof Bleiker Trøgstad A Sel Veggli sk Skrim Ås Halmstad jor Ørje Kirkelu im d Horten Haugesund nd Kviteseid Bø Re Tøn Fredrikstad Vormedal Skien s An be P Fyresdal/Gimle San orsg San deb rg Madla ru d u ni D Eng ra Krdaal nnefjord Gjesdal ng g els ed erø lan al Valstrand d Vennesla G Hø Lille rimsta nd a u s t v sa d r ll K Voss Fa Li Tangva s ris nd d Hosletoppen Bjørnsletta Stasjonsfjellet Årvoll Flåtestad Sandbekken Skøyenåsen Høgskolen i Oslo Akershus UiO Unge Høyre Verneplikstrådet Mailand Sikkerhetspolitisk dagsseminar Østerås Haugjordet Unge Venstre Groruddalen Bøler åg ns an tia årsberetning 1

8 EVALUERING AV FOLK OG FORSVARS FOREDRAG I 1 har vi for første gang bedt deltakere på s dagsseminarer temadager i ungdomsskolen å fylle ut et spørreskjema, der de blir bedt om å rangere fremføring innhold på hvert foredrag, i tillegg til helhetsinntrykket, på en dagsseminar 1 skala fra 1- der 1 tilsvarer meget dårlig tilsvarer meget bra. På dagsseminar 1 dagsseminar dagsseminar 1 dagsseminarene har alle deltakerne anledning til å fylle ut spørreskjemaet, mens på dagsseminar 1 aktører 1 Samfunnssikkerhet - utfordringer ungdomsskolene er det bare lærerne som gjør dette. Resultatene fra 1 viser at dagsseminar 1 1 Samfunnssikkerhet utfordringer aktører 1 Samfunnssikkerhet utfordringer aktører 1 Samfunnssikkerhet - utfordringer aktører over 9 rangerer både fremføring innhold som bra eller meget bra. 1 Samfunnssikkerhet - utfordringer aktører NOEN AV KOMMENTARER FRA ELEVER OG LÆRERE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE: dagsseminar 11 aktører dagsseminar 1 Samfunnssikkerhet - utfordringer EVALUERINGSRESULTATER DAGSSEMINAR Samfunnssikkerhet utfordringer Samfunnssikkerhet aktører utfordringer aktører 1 3 utfordringer Samfunnssikkerhet aktører sholderne var dyktige flinke! en 3 3 verden, FN, Verdenssamfunnet - en globalisert verden, FN, OSSE Europarådet Verdenssamfunnet en globalisert globalisert verden, FN,OSSE OSSE Europarådet Europarådet Verdenssamfunnet - en globalisert verden, FN, OSSE Europarådet Utrolig bra opplegg! Lærte veldig mye viktig. Verdenssamfunnet - en globalisert verden, FN, OSSE Europarådet Verdenssamfunnet - en globalisert verden, FN, OSSE Europarådet Verdenssamfunnet verden, FN, OSSE 1 1 OSSE 3 Europarådet 3 Europarådet - en FN, 1 Verdenssamfunnet englobalisert globalisert verden, Verdenssamfunnet en globalisert verden, FN, OSSE Europarådet Beste seminaret jeg kan huske å ha vært på på ganske lenge. Godt opplegg, bra lengde på foredragene god variasjon Sikkerhetspolitikk NATONATO EU EU 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, -virkemidler, Noe gikk litt raskt, men utrolig gode flinke talere som gjorde stoffet spennende. 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, NATONATO EU EU 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, 3 Sikkerhetspolitikk virkemidler, NATO EU Sikkerhetspolitikk - virkemidler, 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, NATONATO EU EU 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, NATO EU EU 3 Sikkerhetspolitikk - virkemidler, NATO Meget spennende - virkelig verdt tiden! sikkerhetspolitisk Forsvaret som verktøy Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy 9 Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy 1 1 som 3 sikkerhetspolitisk 1 3 Forsvaret verktøy Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy Forsvaret verktøy 1 som 3 sikkerhetspolitisk tema 3 Dagsaktuelt Dagsaktuelt tema 9tema Dagsaktuelt Dagsaktuelt tema tema 3 Dagsaktuelt 3 Dagsaktuelt tema HelhetHelhet Helhet Helhet HelhetHelhet årsberetning

9 ungdomsskoler 1 ungdomsskoler 11 ungdomsskoler ungdomsskoler ungdomsskoler 11 1 Den andre verdenskrig 1 Den1 andre verdenskrig Den andre verdenskrig EVALUERINGSRESULTATER UNGDOMSSKOLER 3 1 Den andre 1 Den 1andre 3verdenskrig 3 verdenskrig 1 verdenskrig andre Den 1 Den1andre Den andre verdenskrig verdenskrig ungdomsskoler ungdomsskoler Holocaust Holocaust 1 3 Holocaust 1 Holocaust Holocaust Holocaust Holocaust hvorstor stor grad grad var var dette dette nyttig/relevant? nyttig/relevant? IIhvor I hvori hvor stor grad var dette nyttig/relevant? stor grad var dette nyttig/relevant? Helhet 1 Helhet 3Helhet Helhet Helhet 11 I hvor stor I hvor grad stor grad dette 1var dette 3 nyttig/relevant? 3 nyttig/relevant? 1 var 3 3 Den3kalde Den kalde krigenkrigen 1 3 krigen 3 Den 3 13krigen 1 kalde Den 1 3 kalde et er veldig informativt spennende. Flink kunnskapsrik foredragsholder Den krigen 3 kalde Denkrigen kalde krigen 3 Den kalde Flott gjennomføring, flotte illustrasjoner. Holocaust Den kalde krigen NOEN AV KOMMENTARER FRA LÆRERE I UNGDOMSSKOLEN: En fantastisk gjennomgang av Europas historie. Den beste forberedelsen våre elever kunne fått før avreise! Kan være noe detaljert, men likevel veldig nyttig. sholder formidlet budskapet på en gripende engasjerende måte. Treffer meget godt med tanke på hva elever på 1. trinn bør kunne. I hvori stor hvorgrad stor var graddette var dette nyttig/relevant? nyttig/relevant? Helhet Helhet årsberetning 1 9

10 Spredning av informasjonsmateriell i 1 produserer ulike typer informasjonsmateriell om aktuelle emner. Alt materiell kan bestilles kostnadsfritt, eller lastes ned i pdf-format fra r forsva Folk 1 Nr. 1 Det er en markant økning i etterspørselen etter s materiell. Det ble i 1 sendt ut ca eksemplarer av diverse informasjonsmateriell produsert av Folk Forsvar, mens tilsvarende tall for 13 var ca., altså nesten en dobling. I tillegg til det direkte utsendte materiellet, har det ved seminarer, foredrag tema dager blitt delt ut ca. 13 eksemplarer av diverse materiell. I 13 lå tilsvarende tall på ca. 1. Folko gfors Var Nr. 1 fortid Folkf mt fre distribuerer så noe informasjonsmateriell fra Forsvarsdeparte mentet, Direktoratet for samfunnssikkerhet beredskap, Den norske Atlanterhavs komité, Forsvaret. id BLADET TIL FOLK OG FORSVAR orsvar Kontaktbladet fortsetter å utvikle seg, er til tross for bare fem utgivelser i året stadig like aktuelt når det kommer ut. I 1 har samtlige utgaver vært på sider. Artiklene skrives både av ansatte i gjesteskribenter som innehar spesialkompetanse innen et bestemt aktuelt felt. Folk For N Opplaget har vært på, hvorav ca har gått til orge f o r s i utl Var andet abonnentene. De resterende blir delt ut på temadager, semi narer møter rundt om i landet. I tillegg til at kontaktbladet gjøres tilgjengelig i pdf, har vi så utarbeidet en artikkeldatabase orsvar på våre nettsider. Der legges alle artikler som har stått i kontakt Folkf bladet ut, sortert etter tema slik at det skal være lett å finne frem pa? r i Euro Nye tide til akkurat de artiklene som er mest interessant eller relevante. Nr. 3 1 Nr. 1 Nr. 1 FØLGENDE NUMMER AV BLADET HAR KOMMET UT I 1: 1/1 Fortid Fremtid /1 For Norge i utlandet 3/1 Nye tider i Europa? /1 Brennpunkt: Midtøsten /1 Vårt mangesidige forsvar Brenn p Midtøs unkt: ten gesid Vårt man r forsva ige preget har vært ne. Området konflikte identitet kulturell ppene, Serbia der folkegru med sterk sør i falt med grupper Etter etniske var en provins konflikt. har sammen som ser ikke ng. Kosovo med mange endte i voldeligserberne, noe en region fordi statsgren ia gikk i oppløsni mindretallet mot Balkan er er, særlig igføring nen Jugoslav det serbiske å gå til militær geriljakr av mye spenning n da føderasjo ter med flertallet valgte NATO sivile, som ble separatis. I 1999 albanske kom til overflatemellom det albanske albanske e av serberne ngene styrker mot kkelse startet e terrorism som albanere ble motsetni serbiske samtidig albanern serbisk undertry begått av ia Serbia side fulgte, skrig av av FNs Jugoslav stadig mer overgrep ig fra NATOs på flukt. som frigjøring for å stanse var godkjent er havnet de bombekr ble omtalt mot Jugoslavia tsråd den ikke ngsgrupp tert fordi sjon FNs sikkerhe sivilt. En omfatten befolkni interven er omdisku ut av Kosovo. internasjonal etnisk rensning bakken, store mbingen som styrker på med n, omtalt e å slåss trakk sine rasjon. NATO-bo på konflikte fortsatte ledelsen t for å avskrekk løsning serbere onal administ den serbiske politisk ble opprette internasj til at for å etablere ne for en stilt under den førte Force (KFOR), ble innsatt prinsippe Kosovo tsråd, men n, UNMIK, ig i. i n som fastla militær styrke, sikkerhe nistrasjo seg selvstend redusert til ca. en resolusjo flernasjonal ig FN-admi erklærte En vedtok så var n. En midlertid. Kosovo gradvis nærvær. isk utvikling militært gjenoppta konflikte et, før styrken økonom med -tall fra å tidlig på partene r fremme ned parallelt de aller e strukture ble satt inn i KFOR ble trappet mando var blant g offentlig bidraget innsettin jegerkom soldater, da en Hærens for å klargjøre Inntil i 1999 til ldater fra Norge med den Pristina fra starten er stilte et Spesialso januar 1. n ved hovedsta fra septemb soppdrag sterkt i Kosovo i Afghanistan. stilte utenland Norge å sikre flyplasse (NSE) satt inn, innsatsen det første KFOR ingen av annet for ment var så asjon for opptrapp inn, blant t støtteele soldater. Dette norske ledelsesn ble satt 9 n for den ble Nasjonal var Norge første som dag kun disposisjo med over rken. Deretter bidrar i ober 1 (TMBN) De sto til Norge hovedsty april-okt bataljon av arteret. Jåttå. eret på rt infanteri bataljon. I perioden til hovedkv vedkvart ksjoner mekanise Telemark ved NATO-ho rte støttefun til en samlet rekke spesialise sin funksjon en i kraft av stilte med var utpekt fiserer. fen som liaisonof styrkesje stabs- med enkelte KoSovo LIBANoN startet n, FN k i Midtøste tion (UNTSO) dramatik Israel ble det stor Supervision Organiza rt mellom ighet i 19 Truce tredjepa Nations selvstend nelse mens som en Etter Israels rasjon; United inn i konflikten sin statsdan førte fredsope forsvarte on som ble dratt sin første, der Israel t Sør-Liban - d.d. Libanon sgruppe) Israel fra e angrepe fra 19 angrep sk frigjøring FN fordømt Lebanon) nelse. PLO (palestin baser i 19. PLO Force in en for sin statsdan PLO sine Interim etablert Nations PLO kjempet Det ble e Libanon (United r: Bekrefte invadert til Libanon. t UNIFIL oppgave til at Israel opprette onal arende styrker raget hadde tre Israel, fredsbev rette internasj utført av FN-oppd gjenopp sendte e effektiv on, Libanon. 19 i å gjenvinn Israel i Sør-Liban 1. mars sone mellom de israelske styrker libanesiske regjering da i oppgave å nøytral av den FN fikk UNIFIL i ekningen bistå i 19, tilbaketr ker gjennom mistet t i området e på nytt fredsstyr sikkerhe n har FNs invadert til fred. Israel l. 1 nordmen angrep har bidratt i området. Norge personel Israels autoritet lkningen med ut ca Etter sivilbefo Norge stilte beskytte har sendt mellom ken, siden 19 i perioden fredsstyr ved styrkens nye Libanon Libanon i sonell den i ste stabsper e at våpen så Norge livet i FN-tjene tøy, samt å forhindr Senere i bidro støttefar havområde for sjon 11. på Libanon MTB skvadron e et FN-resolu soldater. for å patruljer i tråd med Norge stilte med fartøy fra veien Naqoura i sendte nt. re den arter 9. Norge idseleme l. I hovedkv rte mottake i - itært samarbe personel - tilføres uautorise med rundt sendte Norge med et sivilt-mil , har bidratt I 19 bidro Norge perioden ) som 19, UNTSO. sjonen i UNTSO i in Lebanon gjennom til FN-opera rasjonen ion Group i Libanon UNIFILfredsope Observat l tilstede en i landet. årlig styrker til Nations personel situasjon (United 13 norske n, men er 1 er FN til UNOGIL e som skulle overvåke 1. arende operasjo jonsstyrk styrker gjennom ut 31. august e fredsbev observas pågåend går foreløpig var en militær mandatet er en g det et vurderin oppdrag tsråd for sikkerhe oppe i FNs oss /tomas m : ForsvArets ør-sudan oss, s /tomas m mediearkiv ForsvArets : /mjk, kosovo mediearkiv ForsvArets Kongo hovtun, /lars magne libanon: Angola A ENBUKT T Y R K I A SYRIA I R A N IRAK mediearkiv, libya: ForsvArets religion Alle de tre monoteistiske verdensreligionene jødedommen, kristendommen islam har sin opprinnelse i Midtøsten. Tilhengerne mener alle å ha en rettmessig tilknytning til områder i Midtøsten, religion spiller en svært sentral rolle i legitimeringen av kravene. Innen alle de tre religionene er så flere undergrupper representert i Midtøsten; reformister, ortodokse ultraortodokse (Jødedom), ortodokse, maronitter, assyriske koptere (Kristendom), sunni, sjia, sufier, salafier, alawitter (Islam). Dette er så et element som bidrar til å gjøre konfliktene i denne regionen vanskelige å løse. jødedommen er den eldste av de tre monoteistiske verdensreligionene de jødiske trosprinsipper historie danner mye av grunnstammen til både kristendommen islam. Abraham regnes som den første monoteist det jødiske folkets stamfar. Før opprettelsen av staten Israel bodde det omkring 1 million jøder i de muslimske landene i Midtøsten. Disse bor i dag hovedsakelig i Israel. For jødene er Jerusalem den helligste byen, det skal ha vært kong David som allerede på begynnelsen av 9-tallet f.kr gjorde Jerusalem til sin hovedstad. kristendommen har sitt grunnlag i Jesu liv forkynnelse, er den største av verdensreligionene. Jesus første tilhengere betraktet ham som Messias, den frelseren som jødene lenge hadde ventet på. De dannet egne menigheter som etter hvert kom i konflikt med jødene. Jerusalem er den helligste byen, først fremst fordi det er den byen der Jesus ble korsfestet stod opp igjen. I Midtøsten er de kristne en synkende minoritet, de største grupperingene å finne i Libanon (ca 33 ), Egypt (1 ) Syria ( ). Videre finnes det så kristne miljøer i Israel ( ), Vestbredden Gaza (1,3 ), Jordan ( ) Irak ( ). islam er den religionen som dominerer i Midtøsten, er så den yngste blant de store verdensreligionene. Islam baserer seg på troen på Allah, slik han har åpenbart seg gjennom teksten i Koranen at Muhammed er Allahs siste profet. Islam tror så på Jesus, da ikke som Guds sønn, men som en av mange profeter. Islam kan grovt sett deles inn i fire ulike retninger; sunni, sjia, sufisme salafisme, men ofte regnes sunni sjia for de to hovedretningene. Den historiske bakgrunnen for splittelsen mellom sunni sjia ligger i kjølvannet av profeten Muhammeds død i 3, som førte til uenighet om hvem som skulle være hans etterfølger. Sjiaene mente at Muhammed hadde utpekt sin fetter Ali til å være hans etterfølger, mens sunniene mente at hans hans svigerfar Abu Bakr var den rette etterfølger. Forskjellene er i dag både teoliske politiske. De teoliske forskjellene går blant annet ut på forskjellige tolkninger av hovedprinsippene av religionen islam. Den politiske forskjellen ligger i hvem som skal være kalif. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Muhammed kan bli kalifer, mens sunni-muslimer mener at alle som egner seg til lederrollen kan bli kalif. Sunniislam er den største retningen innen islam utgjør ca -9 prosent av den globale muslimske befolkningen. Den utgjør så en majoritet i de fleste muslimske land. I Midtøsten er det sjia-flertall i Iran, Irak, Libanon Bahrain. A SAUDI ARABIA Midtøsten er en region som innehar en betydelig andel av verdens energiforekomster - olje gass. Av alle verdens kjente oljeforekomster ligger over halvparten i Midtøsten. Regionen står så for en betydelig andel av all olje- gasseksport til verdensmarkedene. Energiforekomstene har gitt en betydelig inntekts- velferdsøkning til landene det gjelder, men har så vært en kilde til konflikter. I 19 ble en handelsorganisasjon (OPEC) opprettet i Bagdad. Denne organisasjonen består av seks store oljerike land fra Midtøsten, samt seks andre store oljenasjoner i Afrika Sør-Amerika. OPEC arbeider for å holde en god oljepris i markedene, sikre medlemslandenes interesser. Med flere politiske kriser konflikter utover 19-tallet forstod de oljerike nasjonene i Midtøsten at oljen kunne brukes som et kraftig politisk økonomisk våpen mot verdens oljeimporterende land. De oljeeksporterende landene i Midtøsten skjønte hvor avhengig vestlige land var av deres «svarte gull». Den mest kjente situasjonen finner vi i 193 da OPEC skrudde opp prisen holdt tilbake oljeeksporten til vestlige land i misnøye mot landenes politikk ovenfor Israel under Jom Kippur krigen. Midtøstens store olje- gassforekomster har gjort regionen strategisk økonomisk interessant for stormakter, for å dekke verdens energibehov. N EGYPT DE AR FORE AB ISK NTE E EM IRA TER ISRAEL JORDAN Olje R 1 åten FORSVA FOLK OG OG MADS MyRbR SERT AV : RinViK PRODU design KA LOUiSE K FORMGiVninG e grafisk KAThin GRAFiS &prikk TEKST: idé OG /punkt RinViK KA LOUiSE TRyKK: RK Grafisk KAThin M J E Bahrain Egypt Forente arabiske emirater E N Iran O M Irak Israel Jemen Jordan Kuwait plakat 1.indd 1 1 Libanon Vann Vann er et primærbehov for alle levende organismer, så mennesker. I en region som Midtøsten, med tørt klima store ørkenområder, blir vann desto viktigere. En rapport fra den amerikanske organisasjonen NASA viser at regionen har mistet tilgang på vann som tilsvarer 1 kubikkilometer i perioden 3-9. I følge FNs organisasjon for ernæring landbruk vil tilgangen på ferskvann i Midtøsten Nord-Afrika falle med opptil prosent innen. Det er med andre ord begrenset med tilgang på rent vann flere steder i regionen, vannet blir derfor en livsviktig ressurs å kontrollere. Det har av den grunn oppstått flere konflikter relatert til vannressurser, vann kan være en potensiell kilde til konflikt så i fremtiden. Mye av årsaken er at vanntilgangen fra naturens side er ujevnt fordelt i elver som renner gjennom nasjonalstatene i Midtøsten. Jordanelva har i lang tid skapt splid mellom Israel sine naboland. I følge amerikanske forskere har 3 av 3 militære konflikter over vann siden 19 utspilt seg i Midtøsten. I 3 av disse konfliktene har staten Israel arabiske nabostater involvert seg etter uenigheter om Jordanelva dens sideelver. Kontrollen over de tre store elvene Eufrat, Tigris Nilen har det så vært er store konflikter knyttet til. Tyrkia Syria har i lang tid hatt pågående konflikter relatert til vannet i Eufrat. Egypt er avhengig av vannet fra Nilen, ser Etiopias planer om oppdemming av Blånilen som en nasjonal sikkerhetstrussel. Forholdet mellom Egypt Etiopia kan dermed bli veldig spent i kampen om vannet. Hovedstaden Sanà i Jemen blir kanskje verdens første hovedstad uten vann, noe som truer byens, millioner innbyggere. - prosent av alle konflikter i Jemen har sannsynligvis sitt utspring i kampen om vann Jemens innenriksdepartement skriver at ca. personer dør hvert år i vannkonflikter eller konflikter relatert til kontroll over land. stormaktenes interesser Midtøsten knytter Asia, Europa Afrika sammen har dermed en vesentlig strategisk betydning. Sammen med regionens olje- gassrikdom har Midtøsten vekket stor interesse blant stormaktene gjennom tidene. For at en stat skal kunne operere som en stormakt må den besitte betydelige økonomiske, politiske militære kapasiteter i verdenssammenheng. Det har vært viktig for verdens stormakter å tilegne seg innflytelse kontroll i regionen for å sikre en jevn strøm av oljeeksport for da å kunne opprettholde sin posisjon. Midtøsten er en region hvor konflikter har vært gjeldende i lang tid, det har derfor vært flere militære politiske intervensjoner fra stormakter gjennom tidene. I tiden før den andre verdenskrig var det i hovedsak Storbritannia Frankrike som stod for ekstern innblanding i regionen. Stormaktene USA Sovjetunionen/Russland har fra andre halvdel 19-tallet engasjert seg økonomisk. politisk militært flere ganger, mens Kina har hatt betydelige økonomiske interesser i regionen utover -tallet. Iran Saudi-Arabia er regionale stormakter som så søker å øke sin innflytelse i regionen. Oman Pa l es t i n a Qatar Syria Saudi-Arabia Ty r k i a PRODUSERT AV FOLK OG FORSVAR 1 TEKST: Kathinka Louise Rinvik Mads Myrbråthen IDÉ OG GRAFISK FORMGIVNING: Kathinka Louise Rinvik/punkt&prikke TRYKK: RK Grafisk Kilder: Dominic Chavez/World Bank, Astra Nilsson/Flickr, Ali Reza/Flickr, Antonio Melina/Wikimedia Commons, Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediearkiv, Edward Musiak/Flickr, Wikimedia Commons, Flickr, David Poe/Flickr, Jonas Hansel/Flickr, Jim Forest/Flickr, Anne Marie Kvamme, Asim Bharwani, Stig Jaarvik, Scanpix. konfliktenes region e e i pågåend deltagels rød: Norsk ner. operasjo : ForsvArets Midtösten LIByA onale e i internasj deltagels tidene. Sort: Norsk ner gjennom operasjo ulbrandsen /kim A g FNs på sjøen. har fri ferdsel hav. I tillegg retten til økende på det åpne ser krenker somhet den stadig til eldste forbrytel inn mot piratvirk til å gripe inn mot lfarvann. I tillegg verdens til å gripe t stater territoria er en av stat rett somhet Iran, Malaysia i ner autoriser hav i Somalias Piratvirk, Japan, n gir enhver jempelse resolusjo det åpne onvensjo en rekke til piratbek Kina, Russland både på havrettsk sjoner som Norge har bidratt være mange. Norge tsråd gjennom Somalias kyst,. enkeltna ta kan FNs Sikkerhe i området n utenfor fem prosent Forces bidrar somhet somhete rer cirka e seg i Adenbuk d Maritime piratvirk piratvirk kontrolle engasjer n i området av Combine skipstrafikken mot valgte å re eier eller somhete Nato, EU skipsrede sikre til at Norge ta. Piratvirk så påvirkes a med å er. Årsakene i verden, norske Adenbuk rt verden Sør-Kore gjennom globalise ta i to omgang nasjonen passerer land i en at årlig shipping Adenbuk på l ikke-eu største artøy som godt eksempe ble det første med en er den sjette. handelsf. Norge r er et Nansen Atalanta interesse Fridtjof av de omtrent nser. nen NAVFOR unktet anmodet så norske fregatten egne landegre e operasjo i utgangsp består truet derfor 9 sendte ble utenfor EU EU-leded pdraget august ta. i r langt var i den nen da de til Adenbuk somheten. Hovedop hendelse samt Norge bidro denne operasjo andoen,.i e union, e piratvirk til gerkomm Første gang afrikansk i området somhet et som bidro bidrag fra Marineje å bidra til å bekjemp sport for Den piratvirk medlemm med gen om. varetran til å bekjempe g på 1, sregjerin rram i området bidra n Ocean besetnin av fiske e overgang Verdens matvarep operasjo mer generelt til overvåking for Den styrken av den somalisk gang i NATOs å bidra Dertil skal lse av nødhjelp Afrikas Horn. ta, denne artøyer. dofartøy utenfor gitt i oppdrag i beskytte somhet komman igjen i Adenbuk lse av handelsf t er styrken så f piratvirk Nansen deltok som beskytte Fridtjof Styrkesje kken mot Nansen av mandate n til havs. var fregatten den sivile skipstrafi en utvidelse erasjone r. KNM Fridtjof av 13 av de stående Protecto beskytte re NATO-op n Allied ledet en I andre halvdel til hensikt å koordine erasjone ti har offiser har er å lede NATO-op n, deriblan en norsk Shield, som innebær erasjon. r i Midtøste at landets første gang er den tidligere rtøy, som NATO-op etterfølg opptøye n. Det var marinefa midtøstens HistOrie krevde en maritim rasjoner stående Amundse i landet lsen av brudd Henning offiser ledet for NATOs med demonst på situasjonen Temming av dyr, jordbruk bosetting i landsbyer fortsette mandør en norsk g e våren 11 for hindre bekymrin arabisk var flaggkom første gang på sivile r 3. mars skjedde allerede omtrent 1. år f. kr. i området rundt i den med av lys tsråd angrep Protecto I yrkene, oppstod unngå fregattst n Unified igen som FNs sikkerhe Jordandalen. Flere av de første kjente sivilisasjonene n 193 fi måtte Libya, så te operasjo ar al-gadda sivile i borgerkr tsråds resolusjo igangsat re større strukturerte sosiale samfunn vokste frem beskytte sikkerhe ter. NATO leder, Muamm e ytterlige Libya, samt var basert på FNs erettighe forhindr rundt Nildalen Mesopotamia i neolittisk tid, ca. es for å nen ssonen over på mennesk til 31. oktober e. Operasjo Libya skulle iverksett nen varte frem e flyforbud 9 f. kr. Mens det var i Babylonia i dagens Irak at nen ble rasjonen å håndhev over ne. Operasjo er. Operasjo et av demonstflyforbudssonen jordbruket, skriftspråket vitenskapen for alvor vokste av kjølvann opprører luft- flåtestyrk i håndhevelsen 11 hvor sstyrkene med frem. Nye dynastier riker overtok etter de første d bidro av. mars mellom regjering ske bidraget jordbrukssamfunnene man kan blant annet finne støt t flere NATO-lan på det amerikan samt sammen inkluder var navnet F-1 kampfly, 1 1 land Det assyriske riket, Det gamle Egypt Perserriket som Dawn som 11, opptil seks rundt aret hvor så med store historiske sivilisasjoner i regionen. De tre store t av Odyssey etterfulg av luftforsv Norge bidro som var direkte ssonen. deltok. religionene kristendommen, jødedommen islam hovedsak i bomber Italia bestod flyforbud der t på Kreta, i Tyrkia bidraget oppdrag i har alle sitt opphav i dagens Midtøsten har senere var stasjoner operasjonene personer Det norske førte 1 tfly som arter for spredt seg til store deler av verden. Fra år 3 e.kr transpor ne gjennom det totale antallet brukt Hercules ble så NATOs hovedkv norske kampflye 11, spredte islam seg til hele Midtøsten, Nord-Afrika stor De fiserer i ingsfly (AWACS) - 1. august liaisonof sjonene. Norge høstet overvåkn Andalus (deler av dagens Spania). Manglende politisk i luftopera i perioden 1. mars styrken.. NATOs involvert i denne det militære over Libya omtrent 13 personer personer lederskap organisering på den arabiske halvøy, samt Gates for av ble sluppet om lag inister Robert at både økonomiske, religiøse sosiale faktorer lå nten bestod Norge bidro med av forsvarsm kontinge fi ble drept nen r til rette, var årsaker til at islam spredte seg såpass fort USAs tidligere ar al-gadda de tilstande under operasjofra blant annet i regionen. Islam har dominert flere store riker som leder, Muamm borgerkrigslignen nelse dag tidligere anerkjen Det er i at Libyas Umayyade-dynastiet 1- med sete i Damaskus,. forsvant. førte til bidraget regimet innsatsen Abbaside-dynastiet -1 med hovedsete i gamle Den militære bakken det innad i Libya. Bagdad. Islams raske fremvekst var en av årsakene til stor uro e på opprører våpen de kristne korstene Korstene kjempet mengder LIBANON med store for å beskytte den hellige byen Jerusalem stoppe videre muslimsk ekspansjon. Fra regjerte VESTBREDDEN OG GAZA Det osmanske riket i Midtøsten, Nord-Afrika, hadde kontroll på landområder så langt inn i Sør-Europa. Med hovedsete i Istanbul med sunni-islam som statsreligion var den militære ekspansjonen til Det osmanske riket stor i starten. Det osmanske rikets enorme KUWAIT gerafiske utstrekning ønske om lokalt selvstyre gjorde at sentralmakten mistet reell politisk kontroll flere steder i utkanten av riket. Utover 1-tallet melder europeerne med Frankrike Storbritannia i spissen BAHRAIN sin handels- koloniinteresse i regionen. Fra 1 fikk Storbritannia mer eller mindre kontroll over Egypt i QATAR årene etterpå så kontroll over flere områder rundt den arabiske halvøy for å blant annet sikre sjøveien til India. T R O P I C O F C A N C ER Frankrike erobret Algerie i 13 fikk senere kontroll i flere land i regionen. Under den første verdenskrig så Storbritannia, Frankrike Russland muligheten for å sikre sine interesser i regionen skrev i 191 under den kjente Sykes-Picot avtalen. Avtalen la mye av grunnlaget for de territorielle landegrensene som nasjonalstatene i Midtøsten har i dag. Landegrensene var ikke basert på de naturlige etniske, religiøse historiske grensene som hadde vært der i lang tid, de var i hovedsak tegnet på europeiske premisser. Europeisk innflytelse varte frem til etter den andre verdenskrig da nasjonalfølelse krav om selvstendighet vokste frem i flere land i regionen. Etter perioden med europeisk innflytelse tar USA over som den dominerende eksterne stormakten i Midtøsten. I perioden etter andre verdenskrig oppnådde flere land selvstendighet, flere av dagens republikker eller monarkier stammer fra tiden etter andre verdenskrig. Flere av de nyopprettede nasjonalstatene ble styrt som familiebedrifter, hvor det var en selvfølge at sønnen skulle overta etter faren som president eller konge. Etter årtier med autoritære styrer vokste det frem en uro blant Midtøstens befolkning som resulterte i den arabiske våren fra 11. Krav om reformer, politisk deltakelse Flyktninger frie valg var stikkord som ble løftet frem. Midtøsten Flere av landene i Midtøsten sliter med konflikter som har vart i flere tiår, som det ikke ser ut til å være noen har gjennom historien vært åsted for utallige kriger løsning på i nær fremtid. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mange flyktninger i verden som i dag. I 13 konflikter. Etter den andre verdenskrig har det funnet var 1, millioner mennesker på flukt i verden, det er konfliktene i Midtøsten, først fremst borgerkrigen i sted frigjøringskriger, borgerkriger, mellomstatlige Syria, som har bidratt til den kraftige økningen. Om lag millioner syrere er internt fordrevet,, millioner har kriger eksterne intervensjoner. Den mest kjente flyktet over grensene til nabolandene. Det er særlig nabolandene Libanon, Tyrkia, Jordan Irak som har tatt imot vedvarende konflikten er mellom Israel Palestina, flest flyktninger fra Syria. Det enorme antallet flyktninger kan lett få en destabiliserende effekt på nabolandene, Irak har opplevd tre kriger siden 19 det har i lang noe man lett kan se tendenser til i for eksempel Libanon. Siden borgerkrigen i Syria brøt ut har litt over én million tid vært spente situasjoner så mellom andre stater syrere funnet veien over grensen til Libanon, noe som tilsvarer hele av Libanons egen befolkning. Ofte er det grupperinger i regionen. interne konflikter som forverres når landet samtidig må håndtere store flyktningstrømmer. Et eksempel er Irak, der konflikten mellom sunni- sjiamuslimer tilspisses, samtidig som flere hundre tusen flyktninger fra Syria må håndteres. Situasjonen har så blitt mer kompleks fordi kurdiske flyktninger strømmer over grensen til Syria på grunn av Den islamske stats (IS, tidligere ISIL) herjinger i Nord-Irak. I tillegg har politisk ustabilitet, vold væpnet konflikt i Afghanistan gjennom mange år så fått konsekvenser for nabolandene det er om lag afghanske flyktninger i Iran. AD Foto: AFghAnistAn seg r å ha løsrevet t 9. juli 11etteen fredssamtale opprette det signert som gjorde yngste land, I ble n nt (SPLM), n er verdens emning. n Moveme Sør-Suda t av løsrivelse er folkeavst Liberatio etter en I etterkan fra Sudan Sudan Peoples vart siden 193. som følge av uenighet n Sudan mellom Sør-Suda mellom ig som hadde fordeles Sudan en borgerkr rsene skulle mellom den eneste slutt på oljeressu n, mens en konflikt hvordan seg i Sør-Suda oppsto det med interne skulle gå befinner grensen n sliter så forskjellige stammer om hvor rten av oljen Sudan. Sør-Suda r mellom Størstepa til Sudan. konflikte landene. på grensen går gjennom dningen rekke etniske pper opererer mot fred oljerørle vært en de militsgru utgjorde en trussel er. Det har n bevæpne problem (11) United jon flere ulike en i Sør-Suda resolusjon 199 fikk autorisas i landet, at situasjon opprør fastslått t FN gjennomjuli 11. UNMISS lse med Etter å ha )i, opprette. I forbinde t i regionen r 13 å Sudan (UNMISS sikkerhe in South 9 politifolkden. desembe består av Mission soldater tsrådet Styrken.. Nations Sikkerhe politifolk ratorer, på inntil r 13 vedtok soldater til en styrke r administ med i desembe eksperte re. nsikten rer, sivile kamper med ytterlige bservatø ps. Hovedhe, sikre fred styrke UNMISS politifolk, militæro fra FNs fredskor nye nasjonen et den Oppdrag frivillige både soldater, ingen av ansatte ært arbeid. til lokalt n i oppbygg humanit effektivt i tillegg Sør-Suda rette for t til å styre den er å støtte legge til kapasite UNMISS sivile samt å hjelpe ske statens naboer,, beskytte r til sine den sørsudan i området. til å styrke n siden stridende gode relasjone skal bidra i Sør-Suda å etablere ng av tidligere UNMISS tisk, har demokra l gjennom med avvæpni arter i Juba g personel ske staten hovedkv militært sørsudan sjonens opplærin bidratt med i FN-opera ing, trening t flere steder Norge har serene jobber ner, planlegg er stasjoner styrker fiserene l, operasjo 11. Stabsoffi militære liaisonof politiske for personel d mellom nens militære De ansvaret jon. et bindeled eter. Operasjo som er informas er å være militær ske myndigh n deres Johnson, Oppgave med Sørsudan Hilde Frafjord i landet. holde kontaktutviklingsminister sivile samt norske ekretær. tidligere generals leder er nt for FNs presenta spesialre Øst-Timor likk anske repub lafrik Den sentra DAN SØr-SU Indonesia Somalia : ForsvArets Eritrea Etiopia AdenbuktA Jemen Adenbukta Sør-Sudan Sierra Leone hugaard, ia Saudi-Arab Jordan Sudan Tsjad /torgeir Egypt India Gulfen Israel Hellas Libanon Nepal Iran Albania USA ledet av Freedom grepet mot n Enduring tan var terroran tan. Målet med Operasjo t på Afghanis ed i Afghanis avsette tan startet for angrepe hadde tilholdsst nettverket t mot Afghanis Bakgrunnen rtøy, som da Angrepe 1. marinefa for al-qaida al-qaida. oktober fra fly satt utført av Laden, lederen iverksatt bombing er 1 Karzai ble Osama Bin septemb FNs med massiv Hamid å fange USA 11. t startet nen var r 1 etablerte egimet fjernet Angrepe egimet. med operasjo n i novembe hovedstaden Kabul. ble Taliban-r Taliban-r kort tid nferanse Team det sittende bakkestyrker. På på Bonn-ko (ISAF), for å trygge l Reconstruction t av et Etter vedtak e Force ne med etterfulg ble Provincia t i. Assistanc Fra e provinse presiden onal Security til NATO. inn som var å stabiliser Internati overført tsråd onelle Formålet i 3 r. sikkerhe konvensj ISAF ble elemente ISAF bidrag. te sivile varet for eh tan. Flere del av NATOs så inkluder Lederans Meyman Afghanis som en PRT en i styrker i som g av militære (PRT) innført av innfallsvinkler den norske hurtig innsettin aktivt med å drifte for for spekter de bygde bidratt Force bredt ansvaret Sharif, der Reaction i siden starten opp om i Quick er i Mazar-e anti-terrorenhet Norge har er har støttet på beredskap avdeling med stå norske avdeling med ingeniør, samt å opp en afghansk aret har stilt hanistan så bidratt blant annet trent Luftforsv kvinner har ner. i Nord-Afg Norge menn yrkene har om NATOs operasjo styrker. Spesialst 1. norske militære Nidaros. støttet opp har omtrent harde basen Camp utover, samt re. Totalt fortsatt t. Det er tfly helikopt Kabul fra e ustabilite transpor et afghansk stor rolle av usikkerh både kampfly,i Afghanistan. ene siden uvisst hvor dag preget rupper på den gen jort tan er i tjenesteg er det fortsatt e uttreknin opprørsg av 1 en i Afghanis mellom den planlagt Situasjon mellom områder tan etter siden. I starten inger andre i enkelte Afghanis e forhandl på den kamper et skal bidra fremtidig politiske onale styrker aktør i det over. Det pågår onale samfunn eventuell videre internasj militær er ha som det internasj opp i en formelt NATO skal oppdrag om hvorvidt villighet til å stille da ISAFs USA rt 1 NATO ut. t, signalise i mai vil se tans presiden i utgangspunktet dette bidraget Afghanis hvordan Norge har usikkert med styrker. men det erasjon, NATO-op Pakistan Irak mediearkiv Syria Kuwait ISTAN AfGHAN Tadsjikistan Afghanistan Georgia Libya Guatemala dor El Salva Korea Tyrkia t Middelhave mediearkiv Jugoslavia Tidligere Makedonia Kroatia cegovina Bosnia-Her Kosovo Mali Hvert år kommer to av numrene til s kontaktblad så med en plakat. I 1 fulgte det med plakat til nummer /1 /1 som henholdsvis tok for seg norsk deltakelse i internasjonale operasjoner fra 19-i dag, Midtøsten. Plakatene er særlig populære i skoleverket pryder mangt et klasserom rundt om i landet. Estland Latvia Litauen Tyskland vet Adriaterha Italia USA PLAKATER mediearkiv rag ke bid Nors nasjonale i inter sjoner a oper : årsberetning 1

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Lag et sammensatt ord.

Lag et sammensatt ord. Asia Tekst 2 1 2 Lag et sammensatt ord. verdens land kjede delen parten fabrikker vei tøy 3 ? verdensdelen 4 Lag et sammensatt ord. hjem land kjede delen parten fabrikker vei tøy 5 ? hjemland 6 Lag et

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

FolkogforsVar Årsberetning nr. 64

FolkogforsVar Årsberetning nr. 64 Nr. 1 201 FolkogforsVar Årsberetning nr. 64 FolkogforsVar FolkogforsVar Nr. 2 201 FolkogforsVar Nr. 3 201 Farefull ferd fremover? Internasjonalt samarbeid: utvikling og aktører Gamle og nye utfordringer

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013)

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013) Med hjemmel i opplæringsloven 1-4 innvilger Utdanningsdirektoratet søknad om forsøk med én eller to karakterer i norskfaget på studieforberedende utdanningsprogram offentlige skoler Akershus fylkeskommune:

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene

KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene KRISTEN MUSLIMMISJON - Med evangeliet til muslimene Indonesia Senegal India Israel www.kmmisjon.no Kall og visjon Kristen Muslimmisjon (KMM) er en evangelisk-luthersk misjonsorganisasjon som ble dannet

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010

Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Dag Harald Claes DNAK Oslo 26. november 2010 Total Primary Energy Supply Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Elektrisitetsproduksjon Kilde: IEA - Key World Energy Statistics, 2009 Transport

Detaljer

HOTELLMARKEDET PR. 31. OKT 2011

HOTELLMARKEDET PR. 31. OKT 2011 HOTELLMARKEDET PR. 31. OKT 2011 Noen highlights fra denne rapport: Pr. 31. oktober ligger landets REVPAR 4.5 % over samme periode 2010. Det er all time high når det gjelder antall solgte rom etter 10 måneder

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås kr 13 183 Akershus KRIK Nittedal kr 8 337 Akershus KRIK

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer