Evaluering av handlingsprogrammet God Oppvekst. Erfaringskonferanse 2012

Transkript

1 Evaluering av handlingsprogrammet God Oppvekst Erfaringskonferanse 2012

2 Formål Prosjektet er gjennomført på bakgrunn av at det skulle gjennomføres en midtveisevaluering av Handlingsprogrammet God Oppvekst Sentralt spørsmål var: Hvordan prosjektet har utviklet seg? Evalueringen skulle ha fokus på: den praktiske gjennomføringen av handlingsprogrammet det kommunale og fylkeskommunale oppfølgingsansvaret innspill til justeringer og videre utvikling av programmet 2

3 Problemstillinger Evalueringen har undersøkt problemstillinger med følgende stikkord: Utviklingen i Vestfold ( ) - Frafall/bortvalg i videregående skole - Resultater på nasjonale prøver i lesing Prioriterte tiltak og virkemidler i kommuner og fylkeskommune Variasjoner i tiltakskjeden Opplevelse av målsettingene med handlingsprogrammet Samarbeidet mellom styringsgruppen, kommunene og fylkeskommunen 3

4 Programmorgansiering 4

5 Handlingsprogrammet Det er ikke klart hva det vil si at man slutter seg til handlingsprogrammet, utover at man skal ha økt fokus på oppvekstfeltet. Den ordinære kommunale innsatsen faller inn under God Oppvekst God Oppvekst har bidratt til å løfte frem det gode arbeidet som gjøres i oppvekst og opplæringsfeltet God Oppvekst gir mer legitimitet til ressursbruk og prioritering av oppvekst og opplæring internt i kommunen Men dette kan ikke måles i form av økt ressursbruk Et mindretall av kommunene har bevilget egne midler til prosjekter Fylkesmannens fornyingsmidler har hatt betydning for oppstart av enkelt prosjekter 5

6 Styringsgruppen Styringsgruppen er en ressursgruppe bestående av ressurspersoner fra ulike instanser som er engasjert i arbeidet for barn og unges oppvekstvillkår Medlemmer kan være med å formidle budskapet i handlingsprogrammet Styringsgruppen har ikke makt, myndighet eller fullmakter til å pålegge deltakere i prosjektet noen form for aktivitet eller tiltak, altså ingen styringsrett Myndighet er plassert i kommunenes og fylkeskommunens administrasjon og de politiske organer Den enkelte som arbeider med barn og unge i kommunene har ikke nødvendigvis kjennskap til God Oppvekst, eller styringsgruppen 6

7 Programorgansiering Arbeidsgrupper: Kommunene og fylkeskommunen har fått tilgang til rapportene fra arbeidsgruppene Nyttige, lærerike og interessante rapporter Mange av forslagene til tiltak i rapportene blir likevel ikke fulgt opp i praksis Erfaringskonferanser: Viktig møtested for prosjektet Deltakere blant politiske og administrative beslutningstakere fra kommunen og fylkeskommunen i liten grad deltakelse av personer som arbeider i førstelinjen Større samarbeidsbehov for involverte aktører fra kommunene enn konferanse kan ivareta 7

8 Programorgansiering (forts.) Lokal handlefrihet i God Oppvekst: Handlingsprogrammet er integrert i kommunale strategier, eller målsetninger fra handlingsprogrammet og arbeidsgruppenes rapporter er tatt inn i vedtatte planer. Noen kommuner har ikke gjort spesielle ting knyttet til handlingsprogrammet Gjennomføringen av prosjektet beskrives som en partnerskapsstruktur det forutsetter at hver enkelt part tar ansvar for å arbeide for å bedre oppvekstsvilkårene i regionen Ingen systematiserte rapporteringskrav knyttet til prosjektet 8

9 Programorgansiering (forts.) Koordinatorer: Kommunale koordinatorer varierer mye i organisering og stillingshjemler (ofte ledere innenfor opplæring eller oppvekst) Rollen må utformes av den enkelte person selv Fylkesmannens koordinator Uten nødvendig myndighet, budsjett og prosjektstyringsmuligheter Kommunene etterlyser en klarere rolle, mer informasjon, statusrapporter, gode eksempler fra fylkesmannen Kommunene ønsker også bistand til analyser av risikoområder og utvikling innenfor oppvekst og opplæring fra fylkesmannen 9

10 Forslag til videre utvikling av programorganiseringen: Deloitte foreslår at styringsgruppen vurderer sterkere anbefalinger av bestemte typer tiltak rettet mot barn og unge bør prioriteres fremme satsning på kunnskapsbaserte tiltak styrke og fornye fokuset på «God oppvekst» i etablerte nettverk foreslå samarbeidskommuner eller nettverk som kan ha nytte av hverandres prosjekter tydeliggjøre roller i prosjektet forventningsavklaringer til koordinatorer på ulike nivåer 10

11 Mål 11

12 Målsetninger «95 % som påbegynner videregående utdanning fullføre utdanningen. leseferdigheten på 5. trinn i Vestfold være innenfor de fem beste fylkene i landet. levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet» Levekårsindeksen er avsluttet og vanskelig å rekonstruere Kommunene har ikke primært fokus på disse spesifikke målene Utvikling knyttet til målene: Økt fokus på tidlig innsats Tidlige leve år (under skolealder) Familieliv mer generelt Det etterlyses større fokus på barn og unge med dårlig psykisk helse, eller som lever i familier med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. 12

13 Leseferdigheter ingen klare tendenser Tabell 1: Resultat fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn i Vestfold-kommunene, perioden Skoleår Indikator Total Enhet Lesing Lesing Lesing Lesing Lesing Andebu kommune 2 1,9 2,1 1,9 1,8 1,94 Holmestrand kommune 1,9 2,2 1,9 1,9 1,9 1,96 Horten kommune 1,9 1,9 1,9 2,1 2 1,96 Larvik kommune 1, ,98 Nøtterøy kommune 2 2,1 2,1 2,1 2,1 2,08 Re kommune 1,9 2 1,9 1,9 2,2 1,98 Sande (v.) kommune 1,9 2,2 1,9 2,2 2,1 2,06 Sandefjord kommune ,00 Stokke kommune 1,9 1,9 1,9 1,9 2 1,92 Svelvik kommune 1,8 2,1 2 2,3 2 2,04 Tjøme kommune 1,9 2,2 2,05 Tønsberg 2, ,1 2,04 Grand Total 1,93 2,04 1,97 2,03 2,02 2,00 13

14 Andel sluttere i videregående opplæring Måleindikator Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid 53,4 52,2 53,3 58,1 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år 64,5 62,3 65,7 68,8 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,3 96,5 95,6 95,9 96,9 14

15 Slutterstatistikken Statistikken viser at Vestfold har hatt en betydelig forbedring fra 2008 Vestfold ligger også over landsgjennomsnittet på de tre indikatorene i slutterstatistikken Dette viser at man har gjort et viktig arbeid i regionen når det gjelder sluttere Fylkeskommunen beskriver et systematisk arbeid for å redusere antallet sluttere Det er også gjort forbedringer av datagrunnlaget for statistikken (bl.a. bedret registreringsrutiner i VIGO) 15

16 Alternativer til levekårsindeksen Folkehelseprofil fra Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistikk over sosialhjelpsmottakere og uføre (NAV, SSB) Barnevernsstatistikk (SSB/KOSTRA, Bufdir) 16

17 Folkehelseprofil for Vestfold Hovedtrekk - levekår: «Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.» Hovedtrekk - skole: «Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Færre fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig.» Hovedtrekk - helse og sykdom : «Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være lavere enn ellers i landet (30-74 år).» Folkehelseprofilen er publisert på Folkehelseinstituttets nettside: 17

18 Sosialhjelp og uføre 9 av 14 kommuner i Vestfold er over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen sosialhjelpsmottakere 5 av 14 kommunene har høyere andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, enn landsgjennomsnittet 12 kommuner i fylket ligger over landsgjennomsnittet i prosentvis antall uføre mellom år NAV-statistikk viser ikke andel sosialhjelpsmottakene med omsorg for barn Statistikken gir ikke førstehåndskunnskap om levekårene for barn, bruk av statistikken krever analyse Utvikling i antallet unge uføre er god indikator for målsetninger om at unge skal kvalifiseres for arbeidslivet - denne kan etterspørres fra NAV 18

19 Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i 2010 Landet Landet uten Oslo Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 19

20 Andel mottakere av sosialhjelp som har dette som hovedinntektskilde Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 2010 Landet Landet uten Oslo Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme 20

21 Mottakere av uførepensjon 14 Mottakere av uførepensjon. Pr i % av befolkningen år

22 Barnevernsstatistikk I KOSTRA og annen SSB-statistikk finnes det måleindikatorer som viser kommunale resultater på barnevernsområdet. Blant annet: Antall barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år Halvårlig rapportering til Fylkesmannen (Bufdir-database) Antall akuttplasseringer Økning i meldinger, hjelpetiltak og omsorgsovertakelser kan være indikasjoner på økt behov, eller at man fanger opp flere utsatte barn og unge, og at det forebyggende arbeidet i barneverntjenestene fungerer 22

23 Videreutvikling av målene God Oppvekst bør vurdere å gjennomføre statusmøter, eller gjøre vurderinger av status i forhold til målene som er satt Dette kan bidra til å involvere politisk nivå God Oppvekstkoordinatorer fra de ulike kommunene og fylkeskommunen bør delta Utvikle felles målemetoder for alle kommunene og i fylket (særlig på barn og unges levekår ettersom levekårsindeksen er gått ut) Dette kan bidra til mer koordinert, samlet og overordnet innsats i mer målrettede prosjekter innenfor rammen av God Oppvekst sitt handlingsprogram 23

24 Tiltak 24

25 Tiltak for bedre oppvekstvilkår Vanskelig å skille hva som er prosjektet God Oppvekst-tiltak og ordinære kommunale tiltak Svært mange og varierende tiltak kan falle inn under God Oppvekst Samspill mellom mange ulike prosjekter, lokale og nasjonale føringer og lovverk avgjør hvilke tiltak som innføres Tiltak som trekkes fram: Prosjektbaserte tiltak Tverrfaglig arbeid (mellom kommunale enheter, mellom kommune og eksterne instanser) Systematisering av det kommunale arbeidet (rutiner/ prosedyrer/ kartlegginger m.m.) 25

26 Tiltak med god effekt Ny Giv tiltak for å hindre frafall/redusere antallet sluttere i videregående skole Godt samarbeid om overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole Tett oppfølging for det enkelte barn, ungdom og/eller familie Rutiner for kartlegging og oppfølging av barn (med fokus på tidlig innsats i førskolealder) og fokus på språkutvikling hos barn Tverrfaglig samarbeid mellom ulike instanser som arbeider med barn og unge i kommunen 26

27 Videreutvikling av tiltaksarbeidet Nærmere analyser av hvilke faktiske utfordringer og problemområder kan bidra til valg av mer målrettede tiltak Mye kunnskap og erfaring knyttet til tiltak for bedring av oppvekst og opplæring. Handlingsprogrammet har et forbedringspotensial i å benytte og dele denne kunnskapen. Det kommer klart frem at man ofte vet om barn og familier som har vansker, men trenger bedre verktøy for å nå frem med effektive tiltak. God oppvekst bør arbeide med å videreutvikle arbeidet med risikoanalyser og/ eller målinger av oppvekstvilkår i regionen. Flere kommune ønsker mer kunnskap om utviklingen over tid. Det er behov for et bedre tiltaksapparatet knyttet til barn og unge med psykiske vansker eller som lever i familier med psykiske vansker og/eller rusproblemer (feks. Modellkommuneforsøket Bufetat) Samarbeidet med NAV bør videreutvikles 27

28 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte provides audit, tax, consulting, and financial advisory services to public and private clients spanning multiple industries. With a globally connected network of member firms in more than 150 countries, Deloitte brings world-class capabilities and deep local expertise to help clients succeed wherever they operate. Deloitte's approximately 170,000 professionals are committed to becoming the standard of excellence. This publication contains general information only, and none of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, its member firms, or their related entities (collectively, the Deloitte Network ) is, by means of this publication, rendering professional advice or services. Before making any decision or taking any action that may affect your finances or your business, you should consult a qualified professional adviser. No entity in the Deloitte Network shall be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this publication Deloitte