Den onde sirkelen. - om yrkesfaglig frafall i norsk videregående skole. PPU330, Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den onde sirkelen. - om yrkesfaglig frafall i norsk videregående skole. PPU330, Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon"

Transkript

1 Den onde sirkelen - om yrkesfaglig frafall i norsk videregående skole PPU330, Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon , Universitetet i Stavanger Av Otto Alsaker Prestmo Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING BRUK AV BEGREPER 4 2. ÅRSAKER, KONSEKVENSER OG TILTAK KLOKKA KLANG OG MANGE STO IGJEN OG HANG ÅRSAKER TIL FRAFALL KONSEKVENSER AV FRAFALL TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE ARBEID PRODUKSJON OPPLÆRING (APO) DIDAKTIKKENS BETYDNING MIKRO- OG MAKRONIVÅ YRKESDIDAKTIKK DISKUSJON OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG 18 Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn For de av oss som har gått på videregående skole, har de fleste opplevd at noen av våre medelever sluttet underveis. Hvor ble de av, og hva har de gjort siden? Dette er spørsmål som repeteres til det uendelige etter noen glass på klassegjenforeninger, men som også er av stor interesse for forskningsmiljøene innenfor utdanning og ikke minst politikerne. Siden Reform 94 har frafallstallene i den videregående skolen holdt seg stabilt høye. Spesielt prekær er situasjonen på yrkesfag, hvor tre av fire blant de som starter yrkesfag, slutter. Situasjonen er både kostbar for samfunnet og elevene selv, Tittelen på oppgaven henspeiler denne situasjonen. Ungdommene som faller fra på yrkesfaglig opplæring kommer ofte fra et hjem hvor foreldrene selv har lite utdanning, og statistikken viser at tydelig at denne onde sirkelen er vanskelig å bryte ut av. Temaet frafall i den videregående skole har vært sentralt i en årrekke, og spesielt med hensyn til omleggingen av videregående utdanning gjennom Reform 94. I år har temaet nylig blusset opp gjennom en FAFO-rapport skrevet av tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes om tilstanden i norsk videregående skole. Jeg ønsket å se nærmere på tallene om frafall, årsakene til frafall og hva som kan settes inn av tiltak. Et sentralt spørsmål som stadig dukker opp er hvorfor slutter så mange elever på yrkesfag? Det neste spørsmålet blir så hva gjør skolen og systemet for å hindre frafall? Har det vært utviklet tiltak som virker, og satses det nok på å gjennomføre og følge opp disse? Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 3

4 1.2 Problemstilling Med disse spørsmålene i hodet har jeg i denne oppgaven valgt å se på to problemstillinger innenfor frafallsproblematikken: Hva er årsakene til at den videregående skolen opplever stort frafall, spesielt innenfor yrkesfag? Kan denne negative trenden motvirkes, og hvordan? Frafall er et svært komplekst problem, og jeg har sett nødvendigheten av å begrense denne oppgaven til å omfatte to områder innenfor problematikken; det systemorienterte (årsaker, konsekvenser og tiltak) og hvilken rolle didaktikken spiller (didaktikkens betydning). 1.3 Bruk av begreper I forskerkretser har det vært en diskusjon om begrepsbruken om elevene som faller fra i videregående skole. Frafall er det mest brukte, og hentyder til det engelske ordet dropout. Det er et passivt paraplybegrep om alle som av en eller annen grunn ikke fullfører videregående skole. Markussen (2003) introduserte begrepet bortvalg, som indikerer en langt mer aktiv prosess fra elevens side, altså at eleven velger å gjøre noe annet. I denne oppgaven vil jeg bruke begrepet frafall på grunnlag av at det er disse elevene som er i faresonen når det gjelder fremtidige negative konsekvenser. Om eleven velger å slutte fordi han eller hun har noe annet å begynne på, utgjør nødvendigvis ikke det et potensielt problem for individet eller samfunnet. Derfor mener jeg det er viktig å skille mellom elever som velger selv på berettiget grunnlag å avslutte opplæringen (bortvalg) og de som skolesystemet ikke greier å ta hånd om (frafall). Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 4

5 2. Årsaker, konsekvenser og tiltak 2.1 Klokka klang Den norske skolen har lang fartstid, og er svært viktig i det norske samfunnet. Den bygger bro mellom stat og individ, og vi kan si det slik at skolen fungerer som et slags lim i samfunnet, et knutepunkt hvor elever, lærere og foreldre møtes. Begynnelsen på norsk skolehistorie regnes vanligvis fra 1739 med Kristian VIs Forordning om skolerne paa landet i Norge. Dette var starten på den norske allmueskolen, som hadde til hensikt å lære elevene å lese slik at de kunne få en kristen oppdragelse. I 1860 kom loven om allmueskolen, og i 1920 ble det innført obligatorisk syv-årig folkeskole (Bergesen, 2006). Siden ble obligatorisk skole utvidet til ni år og fra 1994 fikk alle norske elever retten til videregående utdanning gjennom Reform 94. Gjennom Reform 97 ble den obligatoriske skolen utvidet til 10 år. Videregående opplæring i Norge i dag er delt opp i to hovedretninger: studieforberedende opplæring (allmennfag) og yrkesopplæring (yrkesfag). På allmenne fag kan man fullføre på en normert tid på tre år, hvor man så ender opp med studiekompetanse til å gå videre til høyskole eller universitet. På yrkesfag er løpet delt i tre og leder til: Fag- og svennebrev (4 år), yrkeskompetanse (3 år), og studiekompetanse (3 år). Ordningen med fag- og svennebrev kalles 2+2 og består av innledende to år med teoretisk opplæring på videregående, før elevene går ut i lære hos en bedrift i to år. 2.2 Og mange sto igjen og hang I norsk skole har alle elever rett til videregående utdanning etter Reform 94. I fem år etter endt grunnskole kan norske elever forbeholde seg retten til plass på de mange videregående skolene i landet. Nesten alle norske elever, omtrent 95 prosent, starter videregående utdanning rett etter endt grunnskole (Hernes, 2010). Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 5

6 Frafall kan defineres på ulike måter, og den mest utbredte er å måle antall elever som ikke har fullført videregående opplæring etter fem år. For 2002-kullet så fullførte 55 prosent videregående på normert tid, mens 67 prosent fullførte i løpet av fem år (Hernes, 2010, Falch m.fl, 2009). Frafallet blant elevene på yrkesfag er langt høyere enn på allmennfag. Mens tre av fire elever fullfører studieforberedende på normert tid, fullfører bare fire av ti yrkesfag på normert tid (Hernes, 2010). De yrkesfagene som opplever størst frafall er i synkende rekkefølge: Trearbeidingsfag, mekaniske fag og hotell- og næringsmiddelsfag. Det er relativt stor kjønnsmessig forskjell på frafallsraten i både på allmennfag og yrkesfag. I 1999 falt 17 prosent av guttene fra i allmennfag, mot 11 prosent av jentene. På yrkesfag er prosenten langt høyere, 39 prosent av guttene falt fra mot 31 prosent av jentene. Dette kan ha sammenheng med at yrkesfag er den mest kjønnssegregerte delen av utdanningssystemet (Vogt, 2008). 2.3 Årsaker til frafall Det finnes mange ulike årsaker til at elever i videregående skole slutter før endt utdanningsløp, noe som bidrar til å vanskeliggjøre gjennomføringen av effektive tiltak som motvirker den negative tendensen. Den viktigste årsaksindikatoren i forhold til frafall i videregående skole er uten sammenligning karakterer fra grunnskole. Lave karakterer fra avsluttet grunnskole korrolerer sterkt med sannsynligheten for ikke fullført videregående opplæring (Byrhagen, Falch og Strøm, 2006). Dette støttes i en undersøkelse fra USA av Bishop og Mane (2001). Selv om karakterer i seg selv ikke er en årsak til at elevene slutter, så indikerer det lav faglig måloppnåelse og kompetanse. Elever som får ikke bestått og ender opp uten godkjent opplæring er en betydelig faktor i frafallsstatistikken (Falch & Nyhus, 2009). Yrkesfaglærere slutter seg også til at lave faglige forutsetninger er en hovedårsak til frafall, men legger også til manglende motivasjon blant elevene (Utdanningsforbundet, 2009). Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 6

7 I direkte sammenheng med den foregående faktoren finner vi årsakssammenhengen med sosial bakgrunn og karakterer. Undersøkelser viser at elever med foreldre som har lav utdanning oppnår i gjennomsnitt lavere karakterer enn de som har foreldre med høyere utdanning (Nordli Hansen, 2005). Dette kan også sies om frafallet i videregående skole, hvor sannsynligheten for å ikke gjennomføre øker hvis elevene har lavt utdannede foreldre (Markussen, 2008). Bedriftene som ansetter lærlinger ser i første rekke på fravær og karakterer i utvelgelsesprosessen (Høst, 2008). Dette skaper et stort paradoks med den nåværende lærlingpraksisen: De teoritrøtte elevene som muligens trenger praksis i en bedrift mest av alle, stiller bakerst i køen når praksisplasser deles ut. En faktor som kan ha betydning for frafall på yrkesfag på videregående skole er relevansproblemer i opplæringsløpet (Hiim, 2001). Med andre ord så føler mange av elevene at det er for mye teori i yrkesfagene, og at teorien har liten relevans for profesjonen de utdanner seg til. Dette kan ofte lede til at elevene får sjokk når de kommer seg ut som lærlinger, og at de føler seg dårlig forberedt og har lite kunnskap om utførelsen av yrket. 2.4 Konsekvenser av frafall Hvorfor er det så viktig å motarbeide frafall i den videregående skolen? Frafall i den videregående skolen fører med seg to viktige aspekter: Det ene er konsekvensene for den enkelte elev og det andre er de samfunnsmessige kostnadene knyttet til frafallet. For eleven kan det medføre generelt negative konsekvenser hvis han eller hun ikke fullfører videregående. Undersøkelser viser at elever uten fullført videregående opplæring er i langt større grad brukere av velferdsordninger som uførestønad, sosialhjelp, attføring og rehabilitering (Hernes, 2010). I tillegg viser internasjonale undersøkelser at risikoen for å bli kriminell, utføre selvdestruktive handlinger og leve på en helseskadelig måte øker betraktelig (Freudenberg & Ruglis, 2007). Et urovekkende signal som bekrefter disse funnene er at antall unge uføretrygdede mellom 18 og 29 år har økt med 36 prosent mellom 1999 og 2009 (Hernes, 2010). Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 7

8 Etter andre verdenskrig har det norske samfunnet forandret seg betraktelig, og det stilles stadig større krav til utdanning og kompetanse. Mens tenåringer på 1950-tallet hadde muligheten til å gå rett ut i arbeid, som for eksempel å mønstre på skip, er behovet for ufaglærte stadig synkende. Statistisk Sentralbyrå (SSB) anslår at behovet for ufaglærte i 2025 vil være på 3,5% av det totale arbeidsmarkedet, oversatt i tall vil det være færre arbeidsplasser for elever som faller fra i videregående enn i 2004 (Kunnskapsdepartementet, ). I en undersøkelse av videregående elever, lærlinger og lærekandidater fra avgangskullet i 2003 i Østfold har gjort de neste tre årene bekrefter i stor grad de store utfordringene frafall skaper. Tre av ti respondenter i denne undersøkelsen sto utenfor arbeidsliv og utdanning i 2006, et funn som tydeliggjør vanskeligheten i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv for denne gruppen (Frøseth, 2007). Den store analytiske utfordringen er om de elevene som faller fra i videregående skole er forskjellige fra de som ikke faller fra, og om det er naturlig seleksjon gjennom kompetansekrav (Falch og Nyhus, 2009). For det norske samfunnet betyr frafallet i videregående skole store summer. Hvis alle elevene i en kohort fullfører til normert vil dette kunne medføre en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 18 milliarder norske kroner. Tilsvarende vil en tredjedels reduksjon av frafallet resultere i en kostnadsreduksjon på 5,4 milliarder per kohort (Falch m.fl, 2009). Kostnadsoverslagene for samfunnet er viktige, men det er viktig å være klar over at endringer i forutsetninger for utregningene vil forandre sluttsummene drastisk. For eksempel så er den største komponenten i disse utregningene inntektsgevinsten for hvert enkelt individ: La oss si at alle fullfører videregående skole med fagbrev. Det vil medføre en stor sannsynlighet for at arbeidsmarkedet reagerer med enten lavere lønninger (tilbud og etterspørsel), eller færre jobber per kvalifisert arbeidstaker. Konsekvensen er da at inntektsgevinsten blir lavere til tross for godkjent utdanning, og dermed blir inntektene til staten også lavere i form av blant annet skatter. Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 8

9 2.5 Tiltak mot frafall i videregående skole Selv om frafallstallene for videregående skole er dyster lesing finnes det lys i tunnelen. Flere prøveprosjekt har vist at det finnes muligheter til å motvirke den negative trenden. Den skolen som har hatt størst suksess i arbeidet mot frafall er Re Videregående skole i Vestfold, en skole med både allmennfag og yrkesfaglig tilbud. Siden 2005 har frafallet ligget på under to prosent, og i skoleåret var frafallet på kun 1,2 prosent (Lysell, 2009). Situasjonen på yrkesopplæring er oppsiktsvekkende; kun 2,3% av elevene på byggfag og 4% av elevene på helse- og sosialfag sluttet i (Lysell, 2009). Hvorfor har de fått det til når de fleste andre skoler har hatt et stabilt høyt frafallsnivå? Svaret er like enkelt som at det er fylt med kompleksitet. Re videregående skole har jobbet svært systematisk med å følge opp elevene som står i fare for å avbryte skolegangen. Rådgivningstjenesten ble styrket betraktelig, og sammen jobbet skolen for å endre skolekulturen. Elevene skulle bli sett, hørt og forstått. Filosofien springer ut fra det gamle ordtaket lediggang er roten til alt ondt, og skolen har knyttet til seg gode samarbeidspartnere i både næringslivet og andre kommunale tjenester for best mulig å kunne følge opp elevene. Skolen hjelper også eleven å finne et annet tilbud hvis eleven ønsker det, om det skulle være en annen skole eller arbeid. Over halvparten av elevene som avbrøt opplæringen i skoleåret 2005/2006 gikk ut i fast arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2006). Tiltaket har tre viktige aspekter som er retningsangivende: 1. Kontaktlæreren blir elevens nære voksne, og må vies spesiell oppmerksomhet 2. En kompetent og samhandlingsorientert elevtjeneste er en viktig forutsetning for suksess 3. Ledelsen spiller en sentral rolle, spesielt med tanke på å prioritere energi og ressurser i det frafallsforebyggende arbeidet (Lysell, 2009) Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 9

10 I St.meld. nr 16 ( ) ble det åpnet for nytenkning i yrkesfagene, og i 2007 ble det satt i gang et prøveprosjekt med praksisbrev i tre yrkesfag i fylkeskommunene Oslo, Vestfold og Rogaland. Året etter ble prosjektet utvidet og det ble åpnet for fri bruk av forsøkslæreplaner. Intensjonen i politisk kontekst var at praksisbrev kan fungere som et alternativ til fagbrev. Opplæringen til praksisbrev er som en individuelt tilpasset versjon av den som er brukt til lærekandidater. Det vil si blant annet at lærebedriften må godkjennes, opplæringskontrakter skal undertegnes og eleven får rettigheter og plikter som ansatt, men hver enkelt elev får sin egen tilpassede læreplan (Markussen m.fl, 2009). Evalueringen av praksisbrevordningen viser at tiltaket har hatt en svært begrenset effekt hittil. I en undersøkelse foretatt av OECD advares det mot denne ordningen, som kan føre til økt stigmatisering av svake elever. Kuczera m.fl (2008) anbefaler en strategi mot frafall hvor nøkkelen er å starte tidligst mulig med forebygging. Argumentasjonen for denne strategien er fundamentert i fem aspekter: Kostnaden ved frafall er høy både for individet og samfunnet Frafall er best håndtert på et tidlig tidspunkt Et fleksibelt system som kan tilrettelegges den enkelte elevs behov på yrkesfag forebygger manglende engasjement. Dette er i tråd med Søgnenutvalgets anbefalinger til Bondevik II regjeringen på begynnelsen av 2000-tallet (NOU 2002:10, NOU 2003:16). Praksisbrevordningen kan føre til økt stigmatisering rettet mot svakere yrkesfagelever, og må nøye evalueres for det eventuelt introduseres Innsamling og analyse av data over tid (før, under og etter videregående) må prioriteres og brukes for å forme nye retningslinjer. Som et ledd i å motvirke frafall anbefaler Kuczera m.fl (2008) større samarbeid og informasjonsutveksling mellom kommune og fylke om de svakere elevene. Dette er et punkt som også blir poengtert i en større undersøkelse, gjennomført av Utdanningsforbundet, om frafall sett fra yrkesfaglærere sitt ståsted. I denne undersøkelsen fremhever et flertall av lærerne at et kritisk punkt for oppfølging av svakere elever er informasjon fra tidligere utdanningsløp. Slik situasjonen er i dag søker flere av disse elevene på ordinært grunnlag, og lærerne har liten mulighet til å kartlegge elevene på forhånd (Utdanningsforbundet, 2009). Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 10

11 I evalueringen av Satsing mot frafall i videregående skole påpeker Buland m.fl (2007) at frafall er et svært sammensatt problem, som trenger et mangfold av tiltak. Det viktigste er at fokusering og bevisstgjøring sammen med helhet og systematikk preger tiltakene. Hernes (2010) argumenterer for at tiltakene må samlet virke som en bred front som virker inn på alle skolenivåer, fra foreldre via skolene til departementene. En viktig suksessfaktor er at tiltakene er forankret i de som er nær elevene (Buland, m.fl, 2007, Utdanningsforbundet, 2009). Et av disse tiltakene er satsing på rådgivingstjenesten, siden undersøkelser viser at riktig valg av fag i overgangen mellom ungdomsskole og videregående har betydning for frafall senere i utdanningsløpet. Karriereveiledning har blitt styrket under de siste regjeringene, og dette er også i tråd med anbefalingene til OECD (Kuczera, 2008). Økt profesjonalisering og samordning, økt tilknytning til arbeidsmarkedet og strategisk utvikling har vært satsingsområder, samtidig er det viktig å bemerke at kunnskapen vi har om utfallet av denne satsingen er begrenset (Høst, 2009). 2.6 Arbeid produksjon opplæring (APO) Som et tiltak for svakere elever har det ved noen videregående skoler blitt innført et opplæringstilbud som blir kalt Arbeid Produksjon Opplæring. Tilbudet kombinerer fag fra første trinn på videregående skole med arbeidslivpraksis. Kort forklart så går har elevene både teori og praksis i bedrift side om side gjennom skoleåret. Dette er ikke et nytt prinsipp, men har relativt nylig fått innpass i skoleverket. Et barnevernstilbud som ble startet på midten av 1980-tallet kalt Stiftelsen Havnøy innførte det de kalte Havnøy-modellen. Denne modellen går ut på at ved hjelp av trygge rammer i fosterfamilier, et arbeid å gå til og tett oppfølging fra skolen side om side kunne vanskeligstilte ungdommer gjøres om fra et problem til en ressurs i samfunnet (Prestmo, 2003). I tillegg ble det lagt stor vekt på at ungdommene skulle få tillitt, respekt og muligheten til å bli sett og hørt. I etterundersøkelsen av 111 ungdommer som har vært i Havnøy, fant Prestmo (2003) at kun en av de tidligere Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 11

12 elevene gikk på trygd, og omtrent 80% av ungdommene fylte livet sitt med fornuftig innhold, som for eksempel arbeid eller skole. 3. Didaktikkens betydning 3.1 Mikro- og makronivå I forrige avsnitt i denne oppgaven har jeg tatt opp problematikken rundt de systemorienterte årsakene og konsekvensene av frafall, samt tiltakene som har blitt satt til verks mot problemet. Frafallsproblematikken er som nevnt svært kompleks, og det er mange faktorer som spiller inn i veien ut av videregående utdanning. Det meste av skytset rettes mot hvordan det norske skolesystemet er bygget opp og drevet, altså på makronivå. Denne kritikken er godt fundamentert og berettiget, men utelukker en viktig faktor på mikronivå; yrkesdidaktikken. 3.2 Yrkesdidaktikk Kjernen i yrkesdidaktikken er de nære relasjonene mellom arbeid og læring. Hiim og Hippe (1991, 1998) definerer yrkesdidaktikk som: Praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av yrkesspesifikke utdannings, undervisnings- og læringsprosesser i skole og arbeidsliv. Denne lange og vanskelige definisjonen bringer oss til en del av kjernen i kritikken av yrkesfagopplæringen etter Reform 94; et overdrevent teorifokus. Det kan sies at store deler av yrkesfagopplæringen er basert på at lærerens oppgave er å formidle fagstoffet til elevene, mens eleven skal overføre teori til praksis (Hiim og Hippe, 2001). Flere og flere teoretiske fag har blitt innført, blant annet må elever på Hotell- og næringsmiddelfag studere hygiene og mikrobiologi. Dette systemet bryter Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 12

13 med den tradisjonsrike mester lærling modellen som innebærer læring gjennom arbeid og hvor teoretiske kunnskaper er tett knyttet til yrkesutøvelsen. Mester lærling modellen bærer sine røtter langt tilbake i tid, og har gjennom den antiautoritære, radikale progressivismen fra 1970-tallet fått et noe ufortjent dårlig rykte. Hovedkritikken har fokusert på den autoritære kunnskapsformidlingen som gjennomføres i denne modellen, hvor læringen blir sett på som tilnærmet mekanisk reproduksjon uten mulighet for kritisk refleksjon (Nielsen & Kvale, 1999). I kjølvannet av Reform 94-kritikken kan mester lærling modellen motta en redningsbøye og dermed komme til overflaten med ny styrke. I denne modellen finner vi flere sentrale læringsprinsipper, selv om disse har vært lite nevnt i faglitteraturen. To av hovedprinsippene ved mester lærling modellen er Deweys learning by doing (aktivitetslære) og Banduras læring ved observasjon og imitasjon. Dewey er kjent som konstruktivismens grunnlegger, og han la vekt på læring ved å gjøre ting og de erfaringene det medførte; læring gjennom aktivitet. Når eleven skjønner sammenhengen med det han eller hun gjorde og resultatet, det er da læringen skjer (Imsen, 2005). Banduras observasjonslære legger fire delprosesser til grunn: Oppmerksomhet, hukommelse, etterligning og motivasjon (Imsen, 2005). Enkelt forklart så vil et individ se en hva noen andre gjør av verdi, huske det, forsøke å etterligne hva de gjorde og hvis individet klarer å etterligne det som gir verdi vil den indre motivasjonen sørge for å opprettholde atferden. Et aspekt som kan ha blitt undervurdert i evalueringen av dette undervisningsprinsippet er det sosiale aspektet. I et positivistisk grunnsyn skille mellom kunnskaper, ferdigheter og holdninger; teori og praksis er to forskjellige ting. I sine studier av mesterlære i Liberia, fant Lave (1999) at lærlingene både lærte fundamentale og komplekse kunnskaper simultant, og at en stor del av læringen som foregikk skjedde i forhold til elevenes egen sosiale identitet. Med andre ord forsvinner de positivistiske skillelinjene, og det sosiale aspektet, spesielt mellom mester og lærling, spiller en stor rolle. Denne sammenhengen poengteres også i Markussen (2008) sine kvalitative intervjuer av såkalte sluttere, hvor et godt forhold mellom mester og lærling har en positiv effekt mot frafall. Dette er ikke nytt, siden det er vel kjent i pedagogiske kretser at Vygotsky argumenterte for viktigheten av at læring skjer i en sosial kontekst allerede for tre kvart århundre siden. Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 13

14 En annen didaktisk kategori er vurdering, som er et av elementene i den didaktiske relasjonsmodellen (Hiim & Hippe, 2001). Som jeg har beskrevet tidligere så er en av karakteristikkene blant frafallselevene lave karakterer. Spørsmålet som kan stilles er om vurderingen av disse elevene bidrar til at de faller fra. Her befinner vi oss i en problemstilling som rokker fundamentalt ved hele det norske vurderingssystemet: Kan karakterer føre til at elevene blir demotiverte og dermed hindrer utviklingen mot læreplanens integrerte menneske? Dette er et minefeltsområde, men desto viktigere aspekt å skape diskusjon rundt i den helhetlige satsingen mot frafall. Når vi er inne på elementene i den didaktiske relasjonsmodellen, så er også innholdet et viktig satsingsområde i kampen mot frafall. Fra sentralt styringsnivå har det også kommet forslag til kvalitetsheving i fag- og yrkesopplæringen. I et høringsutkast ble det i 2006 lagt frem Forslag til nasjonale føringer for arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. I dette forslaget ble det lagt frem åtte fokusområder for å kunne heve kvalitetsnivået i den yrkesrettede delen av norsk videregående skole (Høst, 2008): 1. Gjennomføring i fag- og yrkesopplæring 2. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne 3. Karriereveiledning 4. Læreres og instruktørers kompetanse 5. Læremidler 6. Innhold og struktur i opplæringen 7. Elev- og lærlingvurderinger 8. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning Disse fokusområdene fungerer som et ledd den helhetlige satsingen på den videregående skolen, og kan ha positiv effekt på frafallet. 4. Diskusjon og konklusjon I denne oppgaven har jeg sett på de systemorienterte og didaktiske faktorene knyttet til frafallsproblematikken. Frafall er som nevnt tidligere et svært sammensatt og Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 14

15 komplekst problem, men heller ikke noe nytt fenomen. Frafallet har holdt seg relativt stabilt høyt på den yrkesfaglige opplæringen siden Reform 94. Forskjellen i de senere år er at frafallet får stadig større innvirkning på både individ og samfunn. Større krav til utdanning og kompetanse fra arbeidsmarkedet gjør at de som faller fra i videregående skole i økende grad blir tilsidesatt resten av livet. Dette kan igjen få store konsekvenser for de elevene som ikke fullfører videregående skole, men også for samfunnet. Forskning viser at et lavt utdanningsnivå blant foreldrene har klar negativ korrelasjon med graden av fullføring. Dette er en ond sirkel som er vanskelig å bryte, og derfor må alle nivåer innenfor utdanningssektoren mobiliseres for å kjempe mot en uønsket trend. Uheldigvis er det ikke så lett, men problematikken har siden kunnskapsløftet i 2006 blitt satt på dagsorden av Stoltenberg II-regjeringen, og flere tiltak har blitt satt i verk i de siste årene. Dessverre er det viden kjent at forandringer skjer langsomt i kommune og fylke, og skolen er intet unntak i så måte. Re Videregående skole i Vestfold har gått sin egen vei og kan vise til svært gode resultater med sitt systematiske arbeid mot frafall basert på en barnevernsfilosofi. APO er et deltiltak som har vært brukt i over 20 år i det private barnevernet med svært positive resultater, og har først de siste årene blitt gjennomført som prøveprosjekt i norsk videregående skole. Det finnes ingen grunn til at disse tiltakene ikke har kunnet blitt innført tidligere. Profilen til frafallselevene er ikke ulik de mindre krevende barnevernsungdommene, og sannsynligheten for at lignende tiltak i skolen vil ha positiv effekt er overveiende stor. To faktorer som kjennetegner de suksessrike tiltakene er fleksibilitet i systemet og omsorg for elevene. Det handler om å bry seg om elevene, og hvordan man på best mulig måte kan ivareta deres fremtid. Ikke alle passer i skolen, men ingen passer til å henge utenfor Oslo S. Utdanningssektoren bør lære av disse tiltakene, og legge til rette for at skolen og lærerne kan hjelpe elevene fra å være et problem til å bli en ressurs. Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 15

16 5. Litteraturliste Bergesen, H.O. (2006). Kampen om kunnskapsskolen. Universitetsforlaget Buland, T., & Havn, V., Finbak, L., & Dahl, T. (2007). Intet menneske er en øy: Rapport fra evalueringen av tiltak i Satsing mot frafall. SINTEF: Trondheim. Falch, T., Johannesen, A.B., & Strøm, B. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring. Senter for økonomisk forskning AS: Trondheim. Falch, T., & Nyhus, O.H. (2009). Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Senter for økonomisk forskning AS: Trondheim. Freudenberg, N., Ruglis, J. (2007). Reframing school dropout as a public health issue. Preventing Chronic Disease, 2007:4. Frøseth, M.W. (2007). Tre år etter videregående opplæring: Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren NIFU STEP, 2008:46. Hernes, G. (2010). Gull av gråstein: tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport, 2010:03. Hiim, H., & Hippe.E. (2001). Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Gyldendal Akademisk: Oslo. Høst, H. (2008). Fag- og yrkesopplæringen i Norge noen sentrale utviklingstrekk. NIFU STEP, 2008: 20. Imsen, G. (2005). Elevens verden: En innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget: Oslo. Kuczera, M., Brunello, G., Field, S., & Hoffman, N. (2008). Learning for jobs: OECD reviews of vocational education and training. OECD. Kunnskapsdepartementet (2006). St.melding.nr.16. og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring. Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 16

17 Kunnskapsdepartementet ( ). St.meld.nr 44. Utdanningslinja. Lave, J. (1999). Læring, mesterlære, sosial praksis. I Nielsen, K. & Kvale, S. Mesterlære. Læring som sosial praksis. Gyldendal: Oslo. Lysell, V. (2009). Avbrudd og endringer, skoleåret (Re Vgs). Markussen, E., Høst, H., Evensen, M., & Prøitz, T.S. (2009). Evaluering av forsøk med praksisbrev: delrapport 1. NIFU STEP: Oslo. Nielsen, K. & Kvale, S. (1999). Mesterlære. Læring som sosial praksis. Gyldendal: Oslo. Nordli Hansen, M. (2005). Utdanning og ulikhet valg, prestasjoner og sosiale settinger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 2005:2. NOU 2002:10. Førsteklasses fra første klasse. NOU 2003:16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Prestmo, T. (2003). Stå på! Vinnerkultur i barnevernet. Abstrakt forlag: Oslo. Støren, A.L., & Helland, H., & Grøgaard, J.B. (2007). Og hvem stod igjen? Sluttrapport fra prosjektet Gjennomstrømning i videregående opplæring blant elever som startet i videregående opplæring i årene NIFU STEP: 2007:14. Utdanningsforbundet. (2009). Frafall fra fagopplæring slik yrkesfaglærere ser det. Vogt, K.C. (2008). Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? Tidsskrift for samfunnsforskning, 2008:4. Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 17

18 6. Vedlegg Otto Alsaker Prestmo, UiS, , PPU330 18

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud

KURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud 1 Glenn Johnsrud Interessedifferensiering Som metode for: Lære mer, fullføre og bestå 2 Glenn Johnsrud Skal vi drive yrkesopplæring, eller yrkesveiledning? Relevans og mening er sentrale begreper i kunnskapsløftet

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008

Opplæring i bedrift for elever i videregående skole. Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 Opplæring i bedrift for elever i videregående skole Landskonferansen APS Bodø 07. April og 08. april 2008 1 Kort om Kias Kias, Krapfoss Industrier AS Drevet siden 1954 Besøk oss på www.kias.as for mer

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Videreutdanning vurdering av yrkeskompetanse i skole og bedrift (KOMPO)

Videreutdanning vurdering av yrkeskompetanse i skole og bedrift (KOMPO) Studieplan Videreutdanning vurdering av yrkeskompetanse i skole og bedrift (KOMPO) Further Education in Assessment of Vocational Competence within Schools and Enterprises 30 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005

Miljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005 Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern

Detaljer

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom?

Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Vibeke Opheim Kostnader ved frafall: Hva betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom? Hovedtemaet i denne artikkelen er inntekt blant yrkesaktiv ungdom uten

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer