Kjemikalier i produkter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemikalier i produkter"

Transkript

1 Kjemikalier i produkter Innholdsfortegnelse 1) Produkters livsløp 2) Batterier 3) Elektriske og elektroniske produkter 4) Maling, lakk og lim 5) Byggevarer 6) Tekstiler 7) Vaske og rengjøringsmidler 8) Farlige stoffer i leker 9) Merking av produkter 10) Netthandel Side 1 / 33

2 Kjemikalier i produkter Publisert av Miljødirektoratet Mange av de produktene vi omgir oss med i dagliglivet bidrar til utslipp av helse og miljøfarlige stoffer. Dette kan skje når produktene blir laget, når vi bruker dem, eller når de havner i avfallet. Jo mer vi bruker av produkter som inneholder farlige stoffer, jo større mengder kommer ut i miljøet. TILSTAND Mange produkter inneholder farlige stoffer En betydelig mengde av de produktene vi bruker til daglig inneholder farlige stoffer. Antallet importerte produkter fra land utenfor EU/EØS øker, og vi har lite kunnskap om helse og miljøfarlige stoffer i disse produktene. Ulike farlige stoffer kan finnes i helt vanlige forbrukerprodukter som EE-produkter, tekstiler, plastprodukter, maling og lakk, vaskeog rengjøringsmidler og byggevarer. KONSEKVENSER Utslipp fra produkter kan skade helse- og miljø Noen stoffer slippes ut i naturen når produktene brukes. Dette gjelder for eksempel løsemidler som fordamper, tungmetaller som slippes ut ved forbrenning Demo av Version olje, begroingsmidler - ExpertPDF som lekker ut Software fra bunnstoff Components på båter og ulike stoffer i vaske og rengjøringsmidler. I mange tilfeller er forurensningsproblemet størst etter at produktene blir kastet. Stoffene kan da bli sluppet ut i miljøet gjennom kloakksystemet, ved avfallsforbrenning eller gjennom sigevann og avdampning fra avfallsfyllinger. Dette betyr at vi får "forsinkede effekter", fordi de mest skadelige effektene først oppstår en god stund etter at produktene er kastet. DRIVKREFTER Økt levestandard gir økt bruk av produkter Økt forbruk av produkter har sammenheng med økt levestandard, endringer i forbruksmønster og livsstil. Mer avansert teknologi, spesifiserte behov og nisjeprodukter gir økt antall produkter. Dette fører til økt miljøbelastning. PÅVIRKNING Jo mer vi bruker, jo mer slippes ut Produkter er i mange tilfeller en viktig kilde til forurensning. Utslippene kan skje når produktene blir laget, når vi bruker dem eller når de havner i avfallet. Jo mer vi bruker av produkter som inneholder farlige stoffer, jo større mengder kommer ut i miljøet. TILTAK Produktrettet miljøvern - alles ansvar Side 2 / 33

3 Skal vi komme problemene til livs, må alle opptre bevisst og ta ansvar for den miljøpåvirkningen de selv står for. Ved å skape etterspørsel etter mer miljøvennlige produkter, har den enkelte mulighet til å være med å påvirke utviklingen. En enkel metode kan være å velge miljømerkede produkter. Det er også viktig at alle tar ansvar for å sortere og kaste avfallet på korrekt måte. Produktrettet miljøvern Endringer i den måten vi produserer, bruker og kvitter oss med produkter på vil kunne redusere belastningen på miljøet i betydelig grad. Mange ulike virkemidler er tatt i bruk for å fremme omsetning og utvikling av mer miljøvennlige produkter. Noen er basert på frivillighet, andre på reguleringer i lover og forskrifter. Lover og regler Enkelte stoffer eller produktgrupper er forbudt eller begrenset i forskrift, men det er en umulig og heller ikke ønskelig oppgave å regulere bruken av alle farlige kjemiske stoffer. Substitusjonsprinsippet er derfor sentralt. Det innebærer en plikt til å erstatte helseog miljøfarlige stoffer med mindre farlige alternativer hvis dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Hjelp til å velge riktig Miljømerkene Svanen og Blomsten gjør det enkelt å foreta miljøvennlige valg av produkter. I tillegg gir produktkontrolloven deg rett til opplysninger om innholdet av helse og miljøfarlige stoffer i produktene du vil kjøpe. Denne retten bidrar til at forbrukere, virksomheter og offentlige instanser kan velge produkter som ikke er skadelige for helse og miljø. Tiltak basert på en livsløpstankegang En helhetlig, livsløpsbasert tankegang ligger til grunn for arbeidet med produktrettet miljøvern. Miljøet kan påvirkes i alle stadier av produktenes livsløp fra råvareutvinning og produksjon til avfallshåndtering. Tiltak skal settes inn tidligst mulig i livsløpet, og på det punktet der det er mest effektivt. Tiltak mot et enkelt miljøproblem skal ikke føre til at problemet forskyves til et annet stadium i produktenes livsløp, eller til et annet miljøproblem. Side 3 / 33

4 1. Produkters livsløp Publisert av Miljødirektoratet Et produkt kan påvirke miljøet gjennom hele livsløpet fra råvareutvinning og produksjon til avfallshåndtering. En helhetlig, livsløpsbasert tankegang ligger til grunn for myndighetenes arbeid med produkter. Målet er at produkter skal utformes, produseres og brukes på en mest mulig miljøvennlig måte. Søkelyset må ikke bare rettes mot miljøproblemer som oppstår på produksjonsstedet, men mot alle faser i produktenes livsløp: utforming og planlegging valg av råstoff råvareuttak produksjon transport bruk mulighet for resirkulering og gjenvinning avfallsbehandling Livsløpstankegangen innebærer at tiltak skal settes inn tidligst mulig i livsløpet, og der det er mest effektivt. Tiltak mot et enkelt miljøproblem skal ikke føre til at problemet forskyves til et annet stadium i produktenes livsløp, eller til et annet miljøproblem. Lykkes vi, vil vi få lavere energi og materialforbruk, mindre utslipp av farlige kjemikalier til jord, luft og vann og mindre farlig avfall. Produktutviklingsfasen er viktig. Ved å ta hensyn til miljøet når materialer, produksjonsprosesser, innsatsstoffer osv. skal velges, kan fremtidige miljøproblemer forebygges. Dette er langt bedre enn å måtte rydde opp i etterkant. Side 4 / 33

5 2. Batterier Publisert av Miljødirektoratet Noen batterier inneholder miljøgifter, som for eksempel kvikksølv, bly og kadmium. Andre gjør det ikke. Forhandlere har plikt til å ta i mot batterier av begge typer. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Her ser du knappcellebatterier. Slike batterier brukes i blant annet klokker og høreapparater, og kan inneholde kvikksølv. Foto:IStockphoto TILSTAND Noen batterier inneholder miljøgifter Mange ulike batterityper Det finnes mange typer batterier. Vi har høreapparatbatterier som veier under ett gram, og vi har nødstrømbatterier på over ett tonn. Det er oppladbare batterier, og det er engangsbatterier. Det er spesialbatterier til mobiltelefoner, verktøy osv., og det er standardbatterier som lommelyktbatterier. Engangsbatterier En vanlig batteritype er de alkaliske engangsbatteriene du kan kjøpe i dagligvarebutikker og som blant annet brukes i lommelykter og radioapparater. De inneholder ikke miljøgifter. Knappcellebatterier brukes i små elektroniske apparater som klokker, høreapparater, spill og leker. De er sølvfargede og ser ut som knapper. Knappcellebatterier er som regel ikke oppladbare. Knappcellebatterier fra før 1. november 2015 kan inneholde inntil 2 prosent kvikksølv, men etter denne datoen gjelder samme grenser for knappcellebatterier som for andre batterier når det gjelder kvikksølv. Oppladbare batterier Nikkelkadmiumbatterier (NiCd) er en type oppladbare batterier som inneholder det meget giftige tungmetallet kadmium. Store nødstrømbatterier er oftest NiCd batterier. Side 5 / 33

6 I bærbare batterier er det bare tillatt med svært lave nivåer av kadmium, med unntak av batterier til nødlys og alarmsystemer, medisinsk utstyr og bærbart elektroverktøy. I stedet for NiCd batterier kan andre typer oppladbare batterier brukes, for eksempel metallhydridbatterier (NiMH) og litiumionebatterier (Li ion). Disse batteriene er mindre miljøbelastende. Ettersom kadmiumfrie oppladbare batterier blir mer og mer tilgjengelige er det bestemt at unntaket for bærbart elektroverktøy fra kadmiumbegrensningene bare skal gjelde fram til 31. desember Å bruke oppladbare batterier i stedet for vanlige engangsbatterier krever mindre ressurser og genererer mindre avfall og er derfor et godt miljøvalg. Blybatterier er også oppladbare. De brukes for det meste som startbatterier i biler og til drift av trucker. KONSEKVENSER Uforsvarlig disponering kan skade helse og miljø Noen batterityper kan inneholde tungmetallene kvikksølv, bly eller kadmium som er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Disse stoffene er både akutt og kronisk giftige. Kvikksølv utgjør en trussel både for miljøet og menneskers helse. Bly kan gi fosterskader og kadmium kan være kreftfremkallende. Tungmetallforbindelser er ikke nedbrytbare. Når de havner i naturen, vil de være skadelige i mange år. Planter og småorganismer i jord og vann tar dem opp, og de er giftige for planter og dyr også ved lave konsentrasjoner. Miljøgiftene går inn i næringskjeden, og på grunn av svært langsom utskillelse skjer det en oppkonsentrering. Miljødirektoratet har iverksatt en rekke tiltak for å redusere utslippene av disse miljøgiftene mest mulig. TILTAK Forbud, merking og innsamling av batterier Forbud Norge har strenge grenser for hvor høyt innholdet av miljøgifter kan være i vanlige engangs og oppladbare batterier. Batterier er regulert i produktforskriften og avfallsforskriften. Noen typer batterier er forbudt. Dette gjelder for eksempel kvikksølvbatterier og kvikksølvholdige sinkbatterier. Det er også forbud mot batterier med betydelige mengder kadmium, med visse unntak. Kommende endringer Som følge av teknologiutvikling på batteriområdet blir det funnet bedre alternativer til miljøskadelige batterier. Det er tillatt med kadmiumholdige batterier i bærbart elektroverktøy, men kadmiumfrie alternativer finnes nå tilgjengelige på markedet. Det er bestemt at fra 1. januar 2017 skal også batterier til bærbart elektroverktøy omfattes av strenge grenser for innhold av kadmium i EU. Merking Alle batterier skal være merket med en overkrysset avfallsbeholder som viser at batteriene ikke skal kastes i restavfallet. Batterier med betydelige mengder av tungmetallene kvikksølv, kadmium eller bly skal også merkes med det kjemiske symbolet for det aktuelle metallet, henholdsvis Hg, Cd og Pb. Det er også krav til kapasitetsmerking av bærbare oppladbare batterier og bilbatterier. Side 6 / 33

7 Du kan levere brukte batterier gratis De som selger batterier har plikt til å ta i mot alle batterier av samme type som de selv selger. Dette gjelder både batterier med miljøgifter og helt vanlige batterier. Batterier kan også leveres til mottak for farlig avfall og kommunale miljøstasjoner. Ingen batterier skal kastes i restavfallet. Innsamling og behandling av brukte batterier Produsenter og importører har ansvar for å samle inn kasserte batterier og har etablert returselskapet Batteriretur. Batteriretur sørger for at kasserte batterier som er levert inn blir sendt til godkjente behandlingsanlegg. Systemet finansieres gjennom gebyr på import av batterier. Side 7 / 33

8 3. Elektriske og elektroniske produkter Publisert av Miljødirektoratet Elektriske og elektroniske produkter (EE produkter) inneholder mange ulike stoffer, og noen av dem kan være helse eller miljøfarlige. Stoffene kan havne i naturen hvis produktene ikke leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. Elektroniske produkter skiftes oftere ut nå enn før de får stadig nye funksjoner og har blitt billigere. Foto: Jonas Tana, Flickr TILSTAND EE-produkter inneholder farlige stoffer EE produkter inneholder mange forskjellige stoffer som tungmetaller og organiske forbindelser. Noen av stoffene kan være skadelige for helse og miljø. Plast og gummikomponenter kan for eksempel inneholde bromerte flammehemmere og ftalater, vippebrytere og lysstoffrør kan inneholde kvikksølv, batterier kan inneholde tungmetaller, eller det kan være bly i loddetinn. Stor utskifting av EE-produkter Vi skaffer oss stadig flere og flere EE produkter, både fordi de er billigere enn før og fordi det raskere enn før utvikles produkter med nye funksjoner. Vi kvitter oss derfor også med dem mye oftere enn før, fordi de fort blir umoderne, eller fordi de går i stykker og det ikke lønner seg å reparere dem. Dette fører til at mengdene EE-avfall stadig øker. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan spres til omgivelsene De farlige stoffene i EE produktene kan påvirke oss og omgivelsene på mange måter. Dette kan gjelde helt fra produktutviklingsfasen til gjenvinning av materialer i produktene når de kastes. Side 8 / 33

9 Farlige stoffer i EE produkter vil i liten grad lekke ut under bruk, men kan likevel være en mulig kilde til spredning i innemiljøet. For eksempel vil en sparepære eller et lysstoffrør som knuses, slippe ut kvikksølv som vil ligge og dampe av i lang tid hvis det ikke blir fjernet. Et annet eksempel er funn av bromerte flammehemmere i husstøv. Det er mulig dette kommer fra EE produkter. Hvis EE avfall havner på søppelfyllingene, vil de farlige stoffene etter hvert kunne vaskes ut og havne i naturen sammen med sigevannet. TILTAK Mottaksordninger for EE-avfall og forbud mot farlige stoffer I Norge har private forbrukere kunnet levere EE-avfall gratis til forhandlerne helt siden EE-avfall kan leveres gratis i enhver butikk som selger tilsvarende produkter, og du behøver ikke ha kjøpt dem der. EU har tatt etter Norges krav om innsamling og behandling av EE-avfall. Miljødirektoratet arbeider for at forhandlere stadig skal få bedre mottaksordninger og for at de skal informere bedre om ordningen med gratis innlevering av EE-avfall. Regulering av farlige kjemiske stoffer Sommeren 2006 ble noen farlige kjemiske stoffer i EE-produkter forbudt. Det gjelder bly, kvikksølv og kadmium, seksverdig krom og flere bromerte flammehemmere. Det er satt grenser for hvor mye produktene kan inneholde av disse stoffene. EU har nå vedtatt å utvide listen over forbudte stoffer med de fire ftalatene DEHP, BBP, DBP og DIBP. Endringene trer i kraft fra og med For noen produktområder trer bestemmelsene i kraft fra og med Bestemmelsene vil også gjøres gjeldende i Norge gjennom produktforskriften. For noen produkter er det gjort unntak fra bestemmelsene slik at de kan inneholde mer enn minstegrensen for stoffet. Det er for eksempel fremdeles tillatt med en viss mengde kvikksølv i sparepærer og lysstoffrør og bly og kadmium til helt spesielle formål. Unntakene er tidsbegrenset. EE-produkter > Elektriske og elektroniske produkter, såkalte EE produkter, er en omfattende og sammensatt gruppe produkter. Støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger er eksempler på EEprodukter. Side 9 / 33

10 4. Maling, lakk og lim Publisert av Miljødirektoratet Maling, lakk og lim kan inneholde helse og miljøfarlige stoffer. Stoffene kan skade helse og miljø under produksjon og bruk av produktene, eller når produktene kastes. Maling, lakk, lim og løsemidler brukes både i bygge og anleggsvirksomhet og i industrien. I tillegg bruker private husholdninger relativt store mengder til oppussing og vedlikehold av bolig, hytte, båt og inventar. Foto: istockphoto TILSTAND Maling, lakk og lim kan inneholde farlige stoffer Maling, lakk og lim kan inneholde stoffer som kan være farlige for helse og miljø. De kan for eksempel inneholde miljøgifter som blykromater, blysulfater, kort- og mellomkjedete klorparafiner, ftalatet DEHP, bisfenol A, tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) samt nonylfenol og nonylfenoletoksilater. De kan også inneholde biocider. Noen av miljøgiftene er det forbudt å bruke i maling. Blant annet er flere blyforbindelser forbudt i EU, Norge og andre EØS land. For maling og lakk er det i tillegg begrensninger på innholdet av flyktige organiske forbindelser (VOC). Produkter som er behandlet med maling, lakk eller lim, og som er produsert utenfor EU/EØS, kan inneholde stoffer som det ikke er tillatt å bruke i Norge. Maling og lakk deles gjerne inn i to hovedgrupper; vannbaserte og oljebaserte. I oljebasert maling er farge og fyllstoff blandet med organiske løsemidler, og tradisjonelt har det meste av dette vært VOC. Krav til lavt VOC innhold har medført at det har blitt vanlig med vannbaserte produkter, men også vannbaserte produkter inneholder noe VOC. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Side 10 / 33

11 Maling, lim og lakk kan inneholde flere ulike miljøgifter. Miljøgifter er kjemikalier som er tungt nedbrytbare og som oppkonsentreres i næringskjeden. De kan i tillegg være giftige og gi langtidsvirkninger som kreft, skade på forplantningsevnen eller endring av arvestoffet. Når miljøgifter kommer inn i næringskjeden kan de kan havne i maten vi spiser. Mange av stoffene kan transporteres med luft og havstrømmer langt fra utslippskildene. Biocider er aktive stoffer som forstyrrer, uskadeliggjør eller som på andre måter forhindrer virkninger av skadelige organismer som sopp, insekter eller rotter. Mange produkter som inneholder biocider har betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø, siden det nettopp er produktenes giftige egenskaper som gir ønsket effekt overfor de skadelige organismene. Flyktige organiske løsemidler (VOC) er organiske forbindelser som lett damper av fra produktene og som kan påvirke miljøet på flere måter. De bidrar blant annet til å danne bakkenært ozon som er helseskadelig og som kan redusere planteveksten. Organiske løsemidler kan forårsake svimmelhet, hodepine og irritasjon i øyne og luftveier. Vannbaserte produkter generelt mest miljøvennlige Vannbaserte produkter er i hovedsak mer miljøvennlige enn produkter som inneholder organiske løsemidler, og medfører i liten grad helseskader. Men også vannbaserte produkter kan inneholde stoffer som virker irriterende på øyne og luftveier, spesielt for personer som er sensitive. Vannbaserte produkter inneholder også ofte noe VOC. DRIVKREFTER Økt levestandard gir økt oppussing I takt med økt levestandard endres livsstilen og vi får flere muligheter, blant annet til å bygge på og pusse opp boligen og hytta. Dermed er også forbruket av maling og lakk relativt høyt i Norge. PÅVIRKNING Relativt stabilt forbruk av maling og lakk som inneholder farlige stoffer Til tross for høy aktivitet når det gjelder nybygg og oppussing og dermed et økende forbruk av maling og lakk totalt, viser tall fra produktregisteret at forbruket av maling med helse og miljøfarlige stoffer har holdt seg relativt stabilt de siste 10 årene. Forbruk av maling og lakk som inneholder farlige kjemiske stoffer Tonn Eksteriørmaling og -lakk Interiørmaling og -lakk Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 11 / 33

12 Bruken av noen stoffer har gått ned. Det gjelder først og fremst stoffer som kan gi kreft, reproduksjonsskader og eller arvestoffskader (CMR). Ifølge opplysninger fra bransjen skyldes nedgangen at de vannbaserte maling og lakkproduktene har tatt over større deler av markedet. Farlige kjemiske stoffer i eksteriørmaling og -lakk Tonn Allergifremkallende stoffer CMR Miljøfarlige stoffer Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Farlige kjemiske stoffer i interiørmaling og -lakk Tonn Allergifremkallende stoffer CMR Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Velg miljømerkede produkter Ved kjøp av maling, lakk eller lim er det best å velge et miljømerket produkt. Disse er vurdert etter strenge kriterier og tar hensyn både til miljø og helse ved at de inneholder mindre helse og miljøskadelige stoffer, bidrar til mindre farlig avfall og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser. Du kan lese mer om dette hos Stiftelsen Miljømerking. Side 12 / 33

13 Velg gjerne vannbaserte produkter når det er mulig. Forhandleren skal ha kunnskap om riktig bruksområde og framgangsmåte. Advarselsmerkingen på emballasjen skal gi informasjon om farer ved bruk av produktet. Det er også viktig å sørge for god utlufting ved bruk av maling, lakk eller lim. Rester behandles som farlig avfall Rester av maling, lakk og lim skal behandles som farlig avfall og leveres til kommunens mottak for farlig avfall. Du finner ditt nærmeste leveringssted for farlig avfall på Tom og tørr emballasje uten produktrester kan stort sett sorteres på vanlig måte, og leveres til materialgjenvinning sammen med annet husholdningsavfall. Emballasje i plast leveres sammen med annen plastemballasje, og emballasje i metall leveres til din lokale gjenvinningsstasjon. Unntak fra dette er emballasje som er merket med symbol for akutt giftig, oksiderende, gass under trykk, eksplosjonsfarlig, brannfarlig, eller kroniske helsefare. Denne typen emballasje skal leveres til kommunale mottak for farlig avfall. Side 13 / 33

14 5. Byggevarer Publisert av Miljødirektoratet I byggsektoren brukes mange produkter som kan inneholde farlige stoffer, og det har vært jobbet lenge med å få bort de verste stoffene. Bygninger og byggevarer har lang levetid. Dette fører til at flere helse og miljøfarlige stoffer som det nå er forbudt å bruke, fortsatt kan skape problemer for helse og miljø. Det er viktig å planlegge innkjøp av byggematerialer godt, slik at problemer for helse og miljø kan unngås i framtiden. Foto: istockphoto TILSTAND Mange byggevarer inneholder farlige stoffer Tidligere ble en del stoffer vi i dag vet er helse og miljøfarlige brukt i byggevarer på grunn av sine gode egenskaper. Disse stoffene gjorde for eksempel at produktene tålte vann, temperaturendringer og andre påvirkninger. Etter hvert ble det imidlertid klart at mange av dem hadde svært uheldige egenskaper, og mange er nå på vei til å bli faset ut. Noen eksempler på byggevarer og farlige stoffer som kan finnes i byggevarer: Bygningsplater kan inneholde oktyl- og nonylfenoler, bromerte flammehemmere, ftalater og tinnorganiske forbindelser. Polykarbonatplater kan inneholde rester av monomeren bisfenol A. Sparkel, fugemasse og fugeskum kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, krom og oktyl- og nonylfenoler. Takbelegg kan inneholde ftalater, PAH og blyforbindelser. Gulvbelegg og tapeter kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater og mellomkjedede klorparafiner. Isolasjon som for eksempel grunnmurselementer og våtromselementer av ekstrudert polystyren kan inneholde bromerte flammehemmere. Vinduer og dører kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater, oktyl-og nonylfenoler og mellomkjedede klorparafiner. Gamle isolerglassruter, fra før 1980, kan inneholde PCB. Maling, lakk og lim kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, kadmium, bly, krom, nonyl- og oktylfenoler og tinnorganiske forbindelser. Side 14 / 33

15 Avfallet er en miljøutfordring I 2012 oppsto det 1,9 millioner tonn avfall i forbindelse med riving, rehabilitering og bygging av bygninger i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I en del byggevarer er det brukt stoffer som gjør at byggevarene må sorteres ut ved riving og behandles som farlig avfall når de kastes. Rivningsmaterialer kan inneholde disse miljøgiftene: PCB ble tidligere brukt i blant annet fugemasser, mørteltilsetning, maling, kondensatorer i lysarmatur og i isolerglassruter. PCB er en meget farlig miljøgift. Det ble forbudt å bruke PCB i nye produkter i 1980, men fortsatt finnes det store mengder igjen i norske bygninger. CCA-impregnert trevirke inneholder tungmetallene krom, kobber og arsen. Det har i flere år vært forbudt å selge eller bruke CCA-impregnert trevirke, men slikt trevirke er fortsatt i bruk i eldre konstruksjoner. Mellomkjedete klorparafiner brukes først og fremst som myknere og brannhemmere og kan for eksempel finnes i produkter av gummi og PVC som kabler og gulvbelegg og i tette og fugemidler. Det er forbudt å bruke kortkjedete klorparafiner. Gamle jernbanesviller og telefonstolper er ofte impregnert med kreosot som inneholder PAH. Det er ikke tillatt å bruke kreosotimpregnerte produkter i hager og parker der barn kan komme i direkte kontakt med dem. Enkelte typer isolasjonsmaterialer som EPS (hvit isopor), XPS (fargede, trykkfaste isolasjonsplater) og cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere. Noen av de bromerte flammehemmerne (okta-, penta- og deka-bde) som tidligere ble mye brukt er det nå forbudt å bruke. Nye isolasjonsmaterialene kan inneholde bromerte flammehemmere som det fortsatt er tillatt å bruke (for eksempel HBCDD), men slike produkter skal leveres som farlig avfall når de kastes. Gulvbelegg og andre myke plastprodukter av PVC kan inneholde ftalater. De siste årene har DINP vært den mest vanlige ftalaten i gulvbelegg mens bruken av DEHP, BBP og DBP er kraftig redusert i slike produkter. Hvis gulvbelegg inneholder ftalater kan det medføre at gulvbelegget må leveres som farlig avfall når det skal kastes. KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Byggevarer kan inneholde stoffer som kan skade helse og miljø både akutt og på lang sikt. Miljøgifter fra byggevarer kan lekke ut i miljøet når materialene produseres, når de brukes til nybygg, under vedlikehold og oppussing, og tilslutt gjennom avfallet ved blant annet avrenning til grunnen. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgiftene spres i miljøet. Materialer i eldre bygninger kan inneholde stoffer som det er forbudt å bruke i nye materialer. PCB, asbest, krom, arsen eller kreosot er eksempler på slike stoffer. Byggematerialer som inneholder disse stoffene utgjør fortsatt et avfallsproblem. PÅVIRKNING Økt forbruk og byggeaktivitet fører til mer avfall Økt levestandard fører til endringer i forbruksmønster og livsstil. Større byggeaktivitet og hyppigere oppussing fører til at vi kjøper og kaster stadig større mengder byggevarer. Tall fra produktregisteret viser en nedgang i bruk av stoffer på den nasjonale prioritetslista innenfor bygg- og anleggsbransjen siden 2006 og fram til Fra 2010 til 2012 økte derimot bruken av slike stoffer med 25 prosent, uten at det alene kan forklares med tilsvarende økt aktivitet i byggebransjen. Side 15 / 33

16 Prioritetslistestoffer som brukes i bygg- og anleggsbransjen Tonn Lim Fargestoffer Fyllingsmidler Gulvbelegg Isolasjonsmaterialer Maling Konstruksjonsmaterialer Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Når det gjelder stoffer på den europeiske kandidatlista viser tall fra produktregisteret at mengden av disse stoffene i byggevarer ble mer enn halvert fra 2001 til Kandidatlistestoffer som brukes i bygg- og anleggsbransjen Tonn Bindemidler Konstruksjonsmaterialer Gulvbelegg Prosessregulerende midler Fyllingsmidler Lim Maling Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) TILTAK Reguleringer og valg av miljøvennlige produkter Reguleringer er det viktigste tiltaket for å få faset ut de verste miljøgiftene fra byggevarer. Flere av de farlige stoffene som tidligere ble brukt i byggsektoren er nå regulert gjennom produktforskriften eller det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Mange av de mest miljøfarlige stoffene er også på ulike lister som den nasjonale prioritetslista, kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning (REACH). Side 16 / 33

17 Det arbeides hele tiden med å få til en overgang fra de farligste stoffene til mindre farlige stoffer. Ett eksempel på dette er arbeidet med klorparafiner. Etter at kortkjedete klorparafiner ble forbudt i 2002 har fokuset blitt rettet mot bruken av mellomkjedete klorparafiner. I 2012 inngikk byggebransjen en frivillig avtale med myndighetene om å unngå bruk av mellomkjedede klorparafiner i fugeskum. Det forventes at dette vil gi en merkbar nedgang i bruken av disse klorparafinene. Farlig avfall skal håndteres forsvarlig Avfall som inneholder farlige stoffer over en viss grense defineres som farlig avfall. Hver enkelt er ansvarlig for å sortere eget avfall og levere det farlige avfallet til godkjent mottak. Når en bygning skal pusses opp eller rives, skal avfall som inneholder miljøgifter tas hånd om på forsvarlig måte. Eksempler på byggavfall som må vurderes om det skal håndteres som farlig avfall er gulvbelegg, isolerglassruter, impregnerte materialer, fugemasse og isolasjonsmaterialer. Plater med asbest er farlig avfall. Elektriske produkter og utstyr skal leveres til godkjent mottak. Før bygninger rives helt eller delvis, må det foretas en kartlegging av miljøskadelige stoffer og det må lages en avfallsplan. Hvis bygningen er over 100 kvm må det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Velg miljøvennlige produkter Ved innkjøp av byggematerialer bør du velge miljømerkede produkter dersom slike finnes. På Erdetfarlig.no kan du få tips om hvilke byggematerialer du helst bør velge. Velg materialer som har lang levetid og begrensede krav til vedlikehold. Vedlikehold bør fortrinnsvis skje med miljøvennlige produkter. Det er også viktig at vedlikeholdet skjer på riktig måte. God planlegging vil ofte resultere i mindre forbruk av byggematerialer. Dette vil både kunne gi økonomisk gevinst og medføre mindre avfall. Vurder om materialer uten miljøgifter kan gjenbrukes. Spør forhandleren om miljøinformasjon når du skal velge byggematerialer. Side 17 / 33

18 6. Tekstiler Publisert av Miljødirektoratet Tekstiler kan inneholde helse og miljøfarlige kjemikalier. Belastningen for helse og miljø avhenger både av hvilke kjemikalier, materialer og produksjonsmåter som brukes. Kjemikalier brukes både i produksjon av råfiber og til behandling av ferdige tekstiler. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, eller etter at de er kastet. Foto: istockphoto TILSTAND Tekstiler inneholder mange kjemikalier Før tekstilene kommer til forbrukeren har de gjennomgått mange kjemiske prosesser for å få ulike ønskede egenskaper. Noen kjemikalier vil være igjen i det ferdige produktet vi tar i bruk. Mye importerte tekstiler i Norge Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Importerte tekstiler fra land utenfor Europa kan inneholde kjemikalier som er forbudt i Norge, som azofargestoffer, tungmetaller, organiske miljøgifter og bekjempningsmidler. Det er heller ikke uvanlig at tekstiler inneholder kjemikalier som kan gi allergiske reaksjoner. Kartlegginger viser at importører og forhandlere ofte har for liten kunnskap om innholdet av kjemikalier i tekstilene. Stor tekstilproduksjon i fattige land Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med billig arbeidskraft. I en del av disse landene kan tekstilproduksjonen medføre store helse og miljøbelastninger. Ett eksempel er bruk av kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon. Mange fattige land har mye svakere kjemikalieregelverk og dårligere kontroll med at regelverk følges enn for eksempel europeiske land. KONSEKVENSER Ulike tekstiler, ulike effekter på helse og miljø Side 18 / 33

19 Helse og miljøbelastningen fra tekstiler er betydelig globalt sett. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet både under produksjon, når tekstilene brukes, eller etter at de har blitt kastet. Mange kjemikalier slippes ut med vaskevannet når tekstilene vaskes. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask av tekstiler. Utslippene fra vasking er størst når tekstilene er nye. Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse Når tekstiler produseres brukes blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere for å gi tekstilene ønskede egenskaper og utseende. Noen kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Det gjelder blant annet: Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFASer) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i uteklær og andre tekstilprodukter for fritids og idrettsbruk. Kunnskapen om en del av disse kjemikaliene er begrenset, men det er påvist at flere er giftige og kan skade forplantningsevnen. Disse forbindelsene brytes i liten grad ned og dermed hoper de seg opp i mennesker og miljøet. Noen typer PFASer er regulert. Bruk av PFOS har vært forbudt i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler siden Fra 1. juni 2014 blir det også forbud mot PFOA i forbrukerprodukter. Triklosan er et miljøskadelig og allergifremkallende stoff som også mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. Noen klær, for eksempel sykkelshorts, skoinnlegg og sokker, markedsføres som antibakterielle eller "hindrer lukt". Disse kan inneholde triklosan. Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Regelverket krever at tekstiler ikke inneholder mer enn små mengder formaldehyd. Ftalater er en gruppe stoffer som blant annet kan finnes i regntøy av PVC og i PVC trykk på tøy og tekstiler. Noen ftalater kan være skadelige for forplantningsevnen. Derfor er det forbudt å bruke disse ftalatene i alle leker og i småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på. For eksempel er det forbudt å bruke dem i regnjakker og votter for barn fra 0 3 år. DRIVKREFTER Økt levestandard og billigere klær Samtidig med at levestandarden vår har økt vesentlig de siste årene, har klær relativt sett blitt billigere. Dette har ført til at nordmenn kjøper mer klær. Vi kaster også mye tekstiler. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall fra private husholdninger nesten fordoblet seg fra 1995 til I 2011 var det en nedgang i mengdene, da kastet hver av oss rundt 10 kg tekstiler. Import av klær og tekstilavfall fra husholdninger Tonn Tekstilavfall fra husholdninger Import av klær og tilbehør til klær Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) PÅVIRKNING Side 19 / 33

20 Økt forbruk av tekstiler gir økt utslipp av kjemikalier Jo mer tekstiler med farlige kjemikalier vi bruker, desto mer farlige kjemikalier slippes ut i miljøet. Av den store mengden produkter som er i omløp, utgjør tekstiler en betydelig mengde. TILTAK Regulering av farlige kjemikalier og bevisste innkjøp Det finnes reguleringer for innhold av en del farlige kjemikalier i tekstiler. Blant annet er det forbudt å bruke enkelte helsefarlige kjemikalier i tekstiler, som sengetøy og klær, som kan komme i kontakt med huden. Formaldehyd og enkelte azofargestoffer er eksempler på kjemikalier som er regulert gjennom lovgivning. Tekstilbransjen, interesseorganisasjoner og myndigheter arbeider sammen for mer helse og miljøvennlige tekstiler og klær. Målet er at alle ledd fra produsent, importør, omsetter og til forbruker skal få mer kunnskap om bruk og innhold av kjemikalier og hvordan man kan unngå de farligste. Hva kan du gjøre? Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt finner du flere nettsteder, blant annet Erdetfarlig.no, som kan hjelpe deg med tips om miljø og forbruk, inkludert hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge. Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med Svanemerket eller EU-blomsten er blant de miljømessig beste på markedet. Merkene krever at minst mulig helse og miljøskadelige stoffer brukes under produksjon og at innholdet av slike stoffer i tekstiler er lavt. Det kreves også lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Svane og blomsten merkede produkter tilfredsstiller i tillegg strenge krav til funksjonalitet. Klær som er merket med GOTS (Global Organic Textile Standard) består av økologiske fibre, og det stilles også strenge krav til hvilke kjemiske stoffer som kan benyttes under framstillingen. GOT merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler. Flere butikker og kjeder har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset. Hva skjer med tekstilene når de ender som avfall? I dag blir brukte klær og sko fra husholdninger stort sett samlet inn av frivillige organisasjoner. Noen steder samler også renovasjonsselskapene inn. Mye av tekstilavfallet som ikke går til ombruk gjenvinnes. Det er mulig å samle inn mer og utnytte tekstilavfallet bedre enn det som er tilfellet i dag, men samtidig er det utfordringer knyttet til dette. Les mer om tekstilavfall og hvordan tekstilavfall behandles Side 20 / 33

21 7. Vaske- og rengjøringsmidler Publisert av Miljødirektoratet Mange vaske og rengjøringsmidler regnes ikke som helse og miljøskadelige, men endel produkter kan inneholde kjemikalier som vanskelig brytes ned i naturen. I mange tilfeller er det mulig å velge bort produkter som inneholder farlige kjemikalier. Vaske og rengjøringsmidler med miljømerkene Svanen eller Blomsten inneholder minst mulig helse og miljøskadelige stoffer og produseres med minst mulig utslipp av farlige stoffer og klimagasser. Foto: istockphoto TILSTAND Stadig nye typer produkter på markedet Det kommer stadig nye produkter på markedet. I tillegg til vanlige eller "tradisjonelle" vaskemidler finnes det nå vaskemidler som er tilsatt bakteriedrepende stoffer, og mange vaskemidler har kommet i sprayform. Det samlede forbruket av faremerkede vaske og rengjøringsmidler var rundt tonn i Disse tallene inkluderer ikke rengjøringsmidler som brukes i industriprosesser. Tall fra produktregisteret viser at det årlige private forbruket av faremerkede rengjøringsmidler ligger på rundt tonn. Side 21 / 33

22 Forbruk av faremerkede rengjøringsmidler registert i Produktregisteret Tonn Hygiene (hånd og over ater) Oppvaskmidler Spesialmidler ( som avløpsrensemidler, avfetting og kalkfjerner) Bilpleiemidler Tekstilrengjøringsprodukter Rengjøringsmidler generelt Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) KONSEKVENSER Farlige stoffer kan skade helse og miljø Vaskemidler kan inneholde stoffer som er farlige for miljøet på kort eller lang sikt. Produkter til enkelte spesielle formål kan inneholde stoffer som er kreftfremkallende eller kan påvirke forplantningsevnen. De fleste vaskemidler er ikke klassifisert som helseskadelige. Antibakterielle stoffer kan være farlige både for helse og miljø, og kan også gjøre bakterier motstandsdyktige mot antibiotika. Slike stoffer gjør ikke vaskemidlene mer effektive. Spesialrengjøringsmidler inneholder ofte flere og mer betenkelig kjemikalier enn de tradisjonelle vaskemidlene. Vaskemidler inneholder ofte tensider. Enkelte tensider er tungt nedbrytbare. Kationiske tensider er meget giftige for vannlevende organismer. De mest skadelige er ikke lenger tillatt brukt i norske og europeiske produkter, men de kan forekomme i produkter importert fra land utenfor Europa. Et eksempel på ikke ioniske tensider er nonylfenoletoksilat som brytes ned til nonylfenol. Nonylfenol er tungt nedbrytbart, bioakkumulerer og er meget giftig for vannlevende organismer. Det mistenkes for å være hormonforstyrrende og gi skade på foster og forplantningsevne, og er klassifisert som etsende. Nonylfenoler og nonylfenoletoksilater er ikke tillatt brukt i vaskemidler i Norge og Europa. Noen kjemikalier kan fremkalle allergiske reaksjoner, og sterke rengjøringsmidler kan være etsende. Vaskemidler kan inneholde fosfor (fosfat, fosfonat). Fosfor fører til gjengroing av innsjøer og vassdrag. Det er krav til maksimalt innhold av fosfor i vaskemidler i Norge. Produktene skal være merket med informasjon om de inneholder fosfat eller ikke. PÅVIRKNING Jo mer vaskemidler vi bruker, jo mer slippes ut Vaskemidlene blir ikke borte når du er ferdig med å vaske. Vaske og rengjøringsmidler inneholder kjemikalier som ved bruk vil havne i avløpet, og enten slippes direkte ut til vann eller tilføres kloakkslammet i renseanleggene. TILTAK Bruk færre vaskemidler og dosér riktig Side 22 / 33

23 Du kan redusere miljøbelastningen ved å bruke minst mulig vaske og rengjøringsmidler. Et alternativ kan være å bruke mikrofiberkluter. I mange tilfeller kan du da la være å bruke rengjøringsmidler, eller bruke færre produkter. Velg miljømerkede produkter Velg miljømerkede vaske og rengjøringsmidler når det er mulig. Mange produkter på markedet er merket med offisielle miljømerker som Svanen og EU blomsten. Det fins også andre miljømerker. Du kan lese mer om disse på nettsiden til Stiftelsen Miljømerking. Dosér vaskemiddelet riktig, og velg gjerne konsentrater. De har mindre emballasje og færre fyllstoffer. Vask kun ved behov og fyll opp vaskemaskinen. Flere tips for miljøvennlig vasking finner du på Erdetfarlig.no Les merkingen på emballasjen Det er viktig å lese merkingen på emballasjen for å unngå fare og dosere riktig. Vaskemidler og emballasje skal være merket med blant annet informasjon om dosering, fosfatinnhold, innhold av konserveringsmidler og parfymestoffer. Dette er merking som kommer i tillegg til eventuell merking som kreves i henhold til forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Regulering av vaske- og rengjøringsmidler Farlige kjemikalier i vaske og rengjøringsmidler er regulert gjennom spesialregelverk i vaskemidelforordningen og produktforskriften, i tillegg til generelt kjemikalieregelverk som REACH og CLP. EUs vaskemiddelforordning, som også gjelder i Norge, setter krav til nedbrytbarhet av tensider og grenser for fosforinnhold i enkelte vaskemidler til forbrukere. Forordningen setter også krav til informasjon og merking. I Norge reguleres fosforinnhold i alle typer vaskemidler som ikke reguleres i vaskemiddelforordningen i produktforskriften. Nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater er strengt regulert i REACH og i produktforskriften. Det er deklareringsplikt Demo til Version produktregisteret - ExpertPDF for alle faremerkede Software kjemikalier Components som omsettes i mengder på 100 kg eller mer per år. Det europeiske kjemikalieregelverket REACH gjelder i Norge gjennom EØS avtalen. CLP/merkeforskriften setter krav til merking og emballering av kjemikalier. Side 23 / 33

24 8. Farlige stoffer i leker Publisert av Miljødirektoratet Barn er spesielt sårbare for kjemikalier, og små barn kan være ekstra utsatt fordi de ofte putter ting i munnen. Innholdet av farlige stoffer i leker er derfor strengt regulert i Norge. Leker av plast og gummi kan være godt å tygge på! Foto: istockphoto Full konsentrasjon. Når du kjøper leker er det viktig å sjekke at lekene er CE merket. CE merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE merket. Foto: Istockphoto TILSTAND Leker kan inneholde mange kjemikalier Side 24 / 33

25 Leker lages av mange forskjellige materialer som ulike former for plast og gummi, tre, metaller og tekstiler. I tillegg blir mange leker overflatebehandlet med maling, lakk eller andre kjemikalier. Mange leker inneholder elektroniske komponenter eller trenger batterier for å fungere. Mye importerte leker - strenge krav til importørene De aller fleste leker som finnes på det norske markedet produseres i land utenfor Europa. Der er ofte kravene til kjemikaliebruk og håndtering ikke like strengt regulert som i Europa, og det er dårligere kontroll med at regelverk følges. For å sikre at vi ikke importerer leketøy som er farlige stilles det strenge krav til importørene, både i Norge og EU. Leker i norske butikker skal derfor i utgangspunktet være trygge å kjøpe. KONSEKVENSER Små barn er ekstra sårbare for helsefarlige stoffer Små barnekropper er ekstra sårbare overfor helsefarlige stoffer og har større risiko for å utvikle allergier enn voksne. Barn under tre år kan være ekstra utsatt fordi de ofte putter leker i munnen. Derfor er det ekstra viktig at leker som er beregnet for små barn, eller som det er sannsynlig at barn vil putte i munnen, ikke inneholder farlige stoffer. PÅVIRKNING Problemene størst når lekene produseres og kastes Kjemikalier i leker slippes hovedsakelig ut i miljøet når lekene produseres og etter at de har blitt kastet. Produksjon av leker kan gi miljøproblemer En rekke kjemikalier brukes i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. Miljøbelastningen knyttet til produksjon av leker avhenger både av hvilke materialer som brukes og hvordan lekene produseres. Her er noen eksempler på kjemikalier som kan brukes i produksjon av leker: tungmetaller som kvikksølv, bly eller kadmium (batteridrevne leker) tungmetaller og organiske forbindelser som for eksempel halogenerte flammehemmere (leker med elektriske eller elektroniske komponenter) herdere, katalysatorer, mykgjørere, fargestoffer og antioksidanter (leker av plast eller gummi) maling, lakk eller lim (overflatebehandling av leker) løsemidler, fargestoffer, mykgjørere og vaskemidler (leker som er laget av tekstiler) Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet. Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene. Farlige stoffer kan lekke ut når leker kastes Leker må være konstruert på en slik måte at barn ikke kommer i kontakt med farlige stoffer under vanlig eller forventet bruk. De verste stoffene er derfor strengt regulert i leker, men elektroniske og elektriske leker kan inneholde miljøgifter. Kastes de i vanlig søppel, kan miljøgiftene lekke ut. TILTAK Regulering av farlige kjemikalier, bevisste innkjøp og god avfallshåndtering Side 25 / 33

26 Innhold av farlige kjemikalier i leker er strengt regulert blant annet gjennom leketøyforskriften og ftalatreguleringen i REACH. Det er et krav at leker ikke skal inneholde farlige kjemikalier i en slik mengde at de kan skade barnet under normal eller forventet bruk. Noen farlige kjemikalier kan være tillatt i de delene av leken som ikke er tilgjengelige for barna. Regelverket er spesielt strengt for leker til barn under 3 år. Hva kan du gjøre? Vi anbefaler at du kjøper leker hos forhandlere med god kompetanse på dette og at du kjøper leker som passer til barnets alder. Eldre, myknede plastleker kan inneholde ftalater og bør derfor ikke gjenbrukes. Etterspør gjerne miljømerkede leker. Det finnes foreløpig ikke så mange miljømerkede leker på markedet, men det finnes noen. Produkter som er merket med miljømerkene "EU blomsten" eller "Svanemerket" er blant de miljømessig beste på markedet. Her finner du en oversikt over Svanemerkede leker. Leker som inneholder batterier eller elektroniske komponenter skal ikke kastes i vanlig søppel, men leveres som EE avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Alle leketøysbutikker som selger denne type leker, har plikt til å motta slikt avfall gratis. Nettstedet Erdetfarlig.no gir deg også følgende råd: Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme. Sjekk om leketøyet kan vaskes, og vask eller tørk av nye leker før du tar dem i bruk spesielt tøyleker og/eller leker som småbarn putter i munnen. Unngå å kjøpe leker av gateselgere. Her har myndighetene liten oversikt. Det er større mulighet for at de inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet. Vær også forsiktig når du kjøper leker på Internett. Unngå netthandel dersom du ikke er helt trygg på kvaliteten på varen og på nettstedet der du handler. Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE merket. Unngå å kjøpe leker av dårlig kvalitet eller kopiprodukter. Disse går ofte fort i stykker, og skaper store avfallsmengder. Ta hensyn til anbefaling om alder, spesilet for barn under tre år. Les og forhold deg til instruksjonerog sikkerhetsadvarsler på lekene. Les mer om forskjellig slags leketøy hos Erdetfarlig.no Side 26 / 33

27 9. Merking av produkter Publisert av Miljødirektoratet Mange produkter inneholder kjemikalier som kan medføre fare for helse og miljø. Det er derfor viktig at både virksomheter og forbrukere er oppmerksomme på hva produkter de kjøper kan inneholde og hvordan de skal håndteres. Merkingen av produktene kan gi informasjon om dette. Faremerkede kjemikalier Kjemikalier som medfører fare for helse og miljø er omfattet av kravene til faremerking. Faremerkingen angir farene knyttet til kjemikaliets egenskaper og skal også beskrive forsvarlig håndtering slik at både virksomheter og forbrukere får nødvendig informasjon for å behandle produktene på en sikker måte. En gitt fareklassifisering vil også kunne medføre andre krav, for eksempel krav til avfallshåndtering og omsetningsrestriksjoner. På sidene som handler om klassifisering og merking av kjemikalier, kan du lese mer om ulike faresymboler og farebetegnelser, og det regelverket som ligger til grunn: Les mer om klassifisering og merking av kjemikalier på Miljøstatus Se også Miljødirektoratets sider om klassifisering og merking Hvordan velge miljøvennlige produkter Det finnes mange merkeordninger som gjelder helse og miljø. Noen viser at produktene er farlige, mens andre viser at de er blant de mest miljøvennlige i sitt slag. For miljøet er det best at det brukes så lite som mulig av de faremerkede produktene. De profesjonelle brukerne har en substitusjonsplikt. Det betyr at de alltid skal vurdere å velge det mest miljøvennlige produktet. Mer om substitusjon og hvordan det kan gjøres trinn for trinn finner du på Miljødirektoratets sider Den enkleste måten å finne de mest miljøvennlige produktene på er å velge produkter merket med offisielle miljømerker. Of sielle miljømerker Miljømerking er et virkemiddel for å gjøre produktene mer miljøvennlige. Ved å velge miljømerkede produkter kan både profesjonelle brukere og forbrukere påvirke utviklingen i positiv retning. Stiftelsen Miljømerking håndterer de to offisielle miljømerkene Svanemerket og Blomsten i Norge. Felles for Svanen og Blomsten er at det stilles strenge, absolutte helse, miljø og kvalitetskrav innenfor hele produktets livssyklus. Svanemerket Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. Det er et resultat av nordisk samarbeid der alle de nordiske landene er med. Svanemerket ble tatt i bruk i Merket betyr at både produktet og innpakningen oppfyller mange strenge miljøkrav. Svanemerket er best kjent fra produkter som vaskemidler og toalettpapir, men ordningen omfatter alt fra gressklippere og trykksaker til hoteller og filmfremkalling. Oversikter over svanemerkede produkter finner du på og Side 27 / 33

Farlige stoffer i produkter Innholdsfortegnelse. 1) Farlige stoffer i batterier. Side 1 / 23

Farlige stoffer i produkter Innholdsfortegnelse. 1) Farlige stoffer i batterier.  Side 1 / 23 Farlige stoffer i produkter Innholdsfortegnelse 1) Farlige stoffer i batterier 2) Farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter 3) Farlige stoffer i maling, lakk og lim 4) Farlige stoffer i byggevarer

Detaljer

Kjemikalier i produkter

Kjemikalier i produkter Kjemikalier i produkter Innholdsfortegnelse 1) Batterier 2) Elektriske og elektroniske produkter 3) Maling, lakk og lim 4) Byggevarer 5) Kjemikalier i tekstiler og klær 6) Vaske og rengjøringsmidler 7)

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer

Detaljer

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016

Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Kjemikaliekrav for produkter ekstremsport for bransjen? Line Telje Høydal 21. september 2016 Våre fagområder i hovedtrekk Vi iverksetter gjeldende miljøpolitikk innen: bevaring av natur og arter bevaring

Detaljer

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? ! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier

P7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn

Detaljer

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013 BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat 1 punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og disse er nå implementert i A20-listen

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

BREEAM N0 RProsessnotat April 2013

BREEAM N0 RProsessnotat April 2013 BREEAM N0 RProsessnotat April 2013 BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat I punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og

Detaljer

Farlig avfall Hvorfor er det farlig og hva skjer med det?

Farlig avfall Hvorfor er det farlig og hva skjer med det? Farlig avfall Hvorfor er det farlig og hva skjer med det? http://blog.treemedicsfl.com/post/how-to-tell-if-winter-trees-are-dead-or-dormant Stoffer som: Miljøgifter Er lite nedbrytbare (persistente) Kan

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking

Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR. Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Hvilke fortrinn gir Svanemerket i BREEAM-NOR Elisabeth Magnus, dr.scient Ekspertkoordinator Nordisk Miljømerking Miljømerkete byggprodukter Småhus, leiligheter og barnehager (10) Ved- og pelletsovner (238)

Detaljer

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften VIRKE frokostseminar «Dokumentasjon i handel med byggevarer», 17. september 2013; Linda Reierson, seksjon for kjemikalieregulering, Miljødirektoratet

Detaljer

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M-991 2018 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Kontroll er et viktig virkemiddel i vårt arbeid. Kontroller bidrar til å beskytte miljø og helse og sikrer likhet for loven. Miljødirektoratet

Detaljer

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende

UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for. prosjekterende og utførende UNNGÅ HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I BYGG en veileder for byggherrer, prosjekterende og utførende OM VEILEDEREN // I følge produktkontrolloven skal produkter med skadelige stoffer ikke brukes hvis

Detaljer

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall: Farlig avfall Ved riving av bygg skal det utføres en miljøsaneringsbeskrivelse av bygg m.m. som skal rives. GLØR IKS kan utføre denne jobben. Da skal bygget kartlegges for miljøgifter og farlig avfall.

Detaljer

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Prioritetslisten Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/prioritetslisten/ Side 1 / 8 Prioritetslisten Publisert 04.12.2015 av Miljødirektoratet ja Det er en nasjonal

Detaljer

Kurs i kjemikalier og farlig avfall

Kurs i kjemikalier og farlig avfall Kurs i kjemikalier og farlig avfall 22. april 2015 Solvår Reiten Sysselmannens miljøvernavdeling Innhold i presentasjonen Myndigheter HMS helse, miljø og sikkerhet Regelverket - overordnet Kjemikalier:

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen

Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Miljøgiftkonferansen 2018 Hva gjør myndighetene for å få bort de verste stoffene fra plast? Marianne van der Hagen sjefingeniør kjemikalieseksjonen Foto: Øyvind Haug Hva er miljøgifter? Tungt nedbrytbare

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-559 2016 IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Importørens ansvar Dersom du kjøper elektriske og elektronisk produkter (EE-produkter) fra et land utenfor EØS-området og selger til bedrifter og/eller

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Klassifisering og tilsetninger

Klassifisering og tilsetninger Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Det kjemiske produktets/råvarens navn og bruksområde: Produsent av det kjemiske produkt eller leverandør av kjemisk

Detaljer

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M158 2014. Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll M158 2014 Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll Det er krav til merking av kjemikalier. Miljødirektoratet kontrollerer at merkingen er riktig. Forurensningsfri framtid Hvem er vi?

Detaljer

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Kjemikalielister. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 12 Kjemikalielister Innholdsfortegnelse 1) C&L Inventory 2) Kjemikaliesøk 3) Prioritetslisten http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/ Side 1 / 12 Kjemikalielister Publisert 29.05.2015

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Klassifisering og tilsetninger

Klassifisering og tilsetninger Skjema 2 Klassifisering og tilsetninger Skjema 2a for krav K3, K4, K5 og K6 (kapittel 2.1) Skjemaet brukes til kjemiske produkter, samt kjemiske tilsetninger i trebaserte plater. Det kjemiske produktets/råvarens

Detaljer

AROMATERAPI OG REGELVERK

AROMATERAPI OG REGELVERK AROMATERAPI OG REGELVERK Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger, som både forekommer i naturlig tilstand og som framstilles industrielt. Reglene for klassifisering,

Detaljer

Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel. Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel. Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn Del 2, HS samling 12.30: Miljøfyrtårns kriterier for engroshandel, Anne Kristin Peersen, Miljøfyrtårn 12.50: Kjemikalieregelverk,

Detaljer

M DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-558 2016 DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Distributørens ansvar Dersom du kjøper elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra et firma i Norge eller et EØS-land, og selger til

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Nye miljøgifter - utfordringer

Nye miljøgifter - utfordringer Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx. xx. xxxx med

Detaljer

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften

Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Kjemikaliekrav i leketøyforskriften Trine Torgersen, Miljødirektoratet Seminar om ny forskrift for sikkerhet ved leketøy, 15. Oktober 2013 Leketøyforskriften EUs leketøydirektiv 2009/48/EF Ny forskrift

Detaljer

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-560 2016 PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Produsentens ansvar Dersom du har egen produksjon av elektriske eller elektroniske produkter (EE-produkter) i Norge, i et annet EØS-land eller utenfor

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapportering for 2018 Bedrift: NB! Kravene i tillatelsene vil variere noe, fyll inn i de data dere har krav om i henhold til utlippstillatelsen.

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Avfallshåndtering. Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 10 Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side

Detaljer

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt.

Innledning. Kom i gang, og bytt ut de farligste kjemikaliene du også det vil alltid lønne seg på lang sikt. SUBSTITUSJON SLIK ERSTATTER DU FARLIGE KJEMIKALIER C ECOONLINE Innledning Substitusjon betyr erstatning. Når vi snakker om substitusjon av kjemikalier dreier det seg med andre ord om å erstatte stoffer

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.002.I.FMTE Saksnummer: 2017/768 Dato for kontroll: 02.02.2017

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler.

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler. De 13 verste stoffene Se etter Svanen og Blomsten I dette heftet finner du en oversikt over 13 av de mest helse- og miljøskadelige stoffene som du kan finne i vanlige forbrukerprodukter. Her kan du lese

Detaljer

Hva skjer med det farlige avfallet?

Hva skjer med det farlige avfallet? Hva skjer med det farlige avfallet? v/gunnar Murvold, RENAS Gunnar Murvold s 1 Utgangspunkt Elektriske produkter inneholder miljøgifter (bl.a. PCB, kadmium, kvikksølv, asbest, bly, bromerte flammehemmere

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund ALS Laboratory Group Norway AS Irene Furulund Innhold Kort om ALS Miljøgifter i fugemasser Medlemsfordel tilbud fra ALS Prøvetaking av fugemasser Oppsummering Eies av Campell Brothers Ltd Australia Finnes

Detaljer

Resultater fra kontroll av byggevarer Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10.

Resultater fra kontroll av byggevarer Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10. Resultater fra kontroll av byggevarer 2014 Heidi Mollan Jensen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10. februar 2015 Innhold Om Miljødirektoratet og våre roller Presentasjon av tilsynsarbeidet

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Har vi det regelverket vi trenger for å lykkes med ombruk? Når blir noe avfall?

Har vi det regelverket vi trenger for å lykkes med ombruk? Når blir noe avfall? Har vi det regelverket vi trenger for å lykkes med ombruk? Når blir noe avfall? Byggavfallskonferansen 31. januar 2018, Jon F Larsen Miljødirektoratet Spørsmål Når blir noe avfall (ikke lenger et produkt?)

Detaljer

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder

Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Helse- og miljøfarlige kjemikalier Substitusjonsplikten 1715 2000 Veileder Innhold Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med alternativer som utgjør mindre risiko? s. 4 Substitusjon trinn for

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder

Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder Forbrukerprodukter - risikovurdering, testrapporter og standarder Klima- og forurensningsdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Mattilsynet Arbeidstilsynet Statens Strålevern Statens

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011

Policy vedrørende miljøriktige innkjøp for Innkjøpsgruppen. Side 1 av 5 19.05.2011 Definisjoner Innkjøpsgruppen er et forpliktende innkjøpssamarbeid mellom selskapene ISS Facility Services AS, Nordic Choice Hotels AS og Umoe Restaurant Group AS. Formål og omfang Innkjøpsgruppen skal

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.017.I.FMTE Saksnummer: 2016/2696 Dato for kontroll: 21.06.16

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Træffhuset / Istadhallen Prosjektnummer: 3-00116 Oppdragsgiver: Molde Eiendom KF Rev: 00 Dato: 2016-01-17 Utarbeidet av: Tone M. Rangnes Verifisert av: Helge Rønning XPRO AS /

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 973 146 890 Eies av (org.nr): 980 250 571 Besøksadresse: Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand Telefon: 37 16 21 38 Bransjenr. (NACE-kode): 16.232

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2016.006.I.FMTE Saksnummer: 2016/935 Dato for kontroll: 09.03.2016

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler.

De to offisielle miljømerkene i Norge er Svanen og Blomsten. Se etter merkene når du er ute og handler. De verste stoffene Se etter Svanen og Blomsten I dette heftet finner du en oversikt over de mest helseog miljøskadelige stoffene som du kan finne i vanlige forbrukerprodukter. Her kan du lese mer om hvorfor

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Innhold Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EU-direktiv 2006/66/EF

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Informasjon om virksomheten Navn: Umoe Mandal AS Dato for inspeksjonen:

Informasjon om virksomheten Navn: Umoe Mandal AS Dato for inspeksjonen: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Thore Egeland, 38176671 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2010.041.I.FMVA Saksnummer: 2010/6223 Informasjon om virksomheten

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.004.I.FMTE Saksnummer: 2017/771 Dato for kontroll: 09.02.2017

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009

Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Produktdokumentasjon Bygg og Anlegg 2009 Regelverk Internkontrollforskriften Produktkontrolloven: Substitusjonsplikten Produktforskriften Forbudte og regulerte stoffer og produkter Reach Datablad Kandidatlisten

Detaljer

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Brannhemmere, Halogenerte organiske forbindelser!

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Beskrivelse av miljøstyringssystem Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

Tilsyn med avfallshåndtering

Tilsyn med avfallshåndtering Tilsyn med avfallshåndtering Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Seksjon tilsyn Hans Christian Helland Seksjon Tilsyn Tilsynets arbeidsoppgaver 1. Kommunen har etter pbl. 25-1 plikt til

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2017 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2018 Underskrift fra bedrift 2 Vi

Detaljer

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø

Miljøerklæring. Økende bevissthet på miljø Miljøerklæring 2014 Økende bevissthet på miljø Forbrukere og myndigheter fokuserer mer og mer på bruken av kjemikalier i industrien, og nødvendigheten av å ivareta miljø og vår egen helse. Her følger informasjon

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk 1. Veilederen 2. Vedlegg til veileder - Kontakter, viktige adresser

Detaljer

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014

Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter. Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Miljødirektoratets erfaringer med tilsyn av kjemikalievirksomheter Jorun Holme kjemikaliedagene 5. november 2014 Innhold Presentasjon av tilsynsarbeidet i Miljødirektoratet Resultater fra tilsyn med kjemikalievirksomheter

Detaljer

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den:

De viktigste egenskapene for en svanemerket bolig er at den: SVANEMERKET BOLIG Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av mulig heter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt deg selv, familien

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 3 avvik og 1 anmerkning, under kontrollen. Se vedlegget til rapporten. Fylkesmannen i Vest-Agder Saksbehandler, Thore Egeland Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten Navn: Lindland Maskin AS Adresse: Akersmyr, 4580 Lyngdal Besøksadresse: Akersmyr Kommune/kommunenr.:

Detaljer

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09

Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Miljøriktig materialvalg Fagseminar 11.03.09 Dagens program Presentasjon av bruksanvisning for ECOproduct-verktøyet Katharina Bramslev, Grønn Byggallianse Presentasjon av ECOproduct databasen med ferdig

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer