ved Handelshøyskolen BI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ved Handelshøyskolen BI"

Transkript

1 ID- nummer: Eksamensoppgave ved Handelshøyskolen BI Læringsmiljø og SmART oppveskt. Visjon: I Re er det robuste barn, unge og voksne. Eksamenskode og navn: MAN Lederskap og omstilling i skolen Utleveringsdato: Innleveringsdato: Studiested: BI Drammen Vedlegg 1 kvantitativ spørreundersøkelse med resultater 1

2 2

3 Sammendrag I denne oppgaven forsøker jeg å finne effekter av Re kommunes satsningsprosjekt SmART oppvekst. Effektanalysen bygger på datamateriale fra elevundersøkelser, grunnskolepoeng, frafall videregående skole samt spørreundersøkelse av ansatte i Re kommune. Kvalitativ lederundersøkelse evalueres for å si noe om hvordan det oppleves å bli ledet ut fra SmART oppvekst ideologien. Jeg finner ikke tall som kan vise til effekt av SmaRT oppvekst i elevundersøkelser. I forhold til grunnskolepoeng kan det leses en svak oppgang etter innføring av SmART, men usikkerheten rundt årsaker til dette er stor. Andel elever som gjennomfører videregående opplæring på Re videregående skole er imidlertid markant over gjennomsnittet på fylkes og landsnivå. Dette kan være en god indikator på at elever i Re har en robusthet som gjør at de fullfører videregående. Dette er i seg selv en svært viktig indikator på mestring av voksenlivet. Andre input enn SmART kan også spille inn, som for eksempel arbeidet som gjøres på Re videregående skole. Vi vet imidlertid at Re videregående skole arbeider ut fra mange av de samme prinsipper som ligger til grunn i SmART. Spørreundersøkelsen av ansatte viser en positiv holdning i forhold til eget arbeid. Den viser også at mange ansatte opplever at elever får økt sosial kompetanse gjennom SmART. I tillegg opplever en del av de ansatte at elever som har utfordringer på skolen, har økt faglig utbytte etter innføring av SmART oppvekst. Den kvalitative lederundersøkelsen viser at de ansatte opplever seg sett og ivaretatt. Dette stemmer godt med SmART ideologien om å se og videreutvikle den enkeltes styrker. Utfordringen jeg som leder må være bevisst på, er å være tydelig nok i forholdt til de mål skolen har satt seg og hva som forventes av de ansatte. 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag s. 3 Innholdsfortegnelse s. 4 Forord s. 5 Innledning s. 6 Bagrunnsteorier s. 10 AI s. 10 ART s. 11 SmART s. 11 SmART oppvekst i praksis s. 13 Kvalitativ lederevaluering s.16 Virker SmART oppvekst? s. 20 Elevundersøkelse og grunnskolepoeng s. 20 Gjennomføring av videregående skole s. 24 Evaluering av SmART s.31 Konklusjon s. 33 Litteraturliste s. 36 4

5 Forord. I 2012 byttet jeg arbeidsgiver og begynte i ny jobb som leder i en annen kommune enn den jeg hadde jobbet i de siste 14 årene. Dette var først og fremt et valg betinget av et ønske om et annet fokus og en annen ideologi enn den som var blitt gjeldene i hjemstedskommunen min. Jeg fant det jeg lette etter i Re kommune. Her er det en grunnleggende ideologi bygget på AI - Appreciative Inquiry - som gjennomsyrer holdninger hos ledere og ansatte. Ved å kombinere AI og ART metodikk - Aggression Replacement Training har kommunen utviklet prosjektet SmART oppvekst. SmART er et av de breieste og mest omfattende prosjekt Re kommune noen gang har igangsatt for å styrke oppvekstmiljøet til barn og unge. Prosjektperioden er satt til Målet er at de som vokser opp i Re skal takle sitt liv både i forhold til samfunnets krav og på det personlige plan på en best mulig måte. Ut fra dette er visjonen: I Re er det robuste barn, unge og voksne kommet til. Det er gjort et grundig evalueringsarbeid av Ole Thomassen Grejs som ble ferdigstilt september Evalueringen hans bygger på en masteroppgave ved høyskolen i Vestfold som omhandler gjennomføringen av AI som metode. I tillegg omfatter evalueringen to AI studier samt resultater fra en spørreundersøkelse av 202 ansatte, som jobber med barn og unge, om effekter av SmART oppvekst. Spørreundersøkelsen søker å gi innblikk i hvordan respondentene opplever metodebruken, og hvordan arbeidet har effekt på barn og unge. Jeg skylder Ole T Grejs en stor takk for fullt innsyn i hans evalueringsrapport samt gode råd om oppgaveskriving generelt. Jeg vil takke prosjektleder i SmART oppvekst Vidar Bugge-Hansen, for hans vilje og evne til å dele kunnskap og erfaringer. Uten hans engasjement, åpenhet og positive inkludering ville det tatt mye lenger tid for meg å få metodikken og tankesettet under huden. Jeg vil også takke rektor, ansatte og elever på Revetal ungdomsskole for tilbakemeldinger og bidrag underveis. 5

6 Innledning. I denne oppgaven vil jeg søke svar på følgende problemstillinger Hvilken effekt på læringsmiljøet har forebyggende arbeid bygget på en systematisk metodikk med vekt på styrkespotting og positiv psykologi? Hva er SmART oppveskt? Her ønsker jeg å belyse teorien som ligger bak SmART oppvekst og hvordan prosjektet er blitt til. Hvordan kommer SmART oppvekst til uttrykk i praksis på Revetal ungdomsskole? Jeg vil ut fra eget ståsted belyse praksis og prioriteringer på egen arbeidsplass. Hvordan måle effekten av SmART oppvekst? Det finnes en grundig evaluering som jeg vil analysere nærmere i kombinasjon med tallmateriale fra egen skole. Jeg vil ta for meg elevundersøkelse, grunnskolepoeng og frafall i videregående skole. Hvordan konkludere med sammenheng mellom resultater på undersøkelser og satsningen på SmART oppveskt? SmART oppvekst er et omfattende prosjekt som inkluderer hele oppvekstmiljøet til barn og unge. Fokuset er i større grad rettet mot det forebyggende enn det behandlende. Helse, barnehage, skole og trygge lokalsamfunn er deltagende. Jeg ønsker i denne oppgaven å ta for meg dette arbeidets betydning i forhold til motivasjon og mestring hos elever. Re kommunes visjon om robuste barn, unge og voksne vil jeg også drøfte i forhold til mine funn. Smart oppvekst Visjon: I Re er det positive og robuste barn, unge og voksne Hovedmålsetting: I Re møter barn og unge voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse. 6

7 Effektmål: Barn og unge har god sosial kompetanse. Jeg vil ut fra elevundersøkelser og evalueringen til Grejs se på om vi kan spore effekter på heving av sosial kompetanse. Barn og unge mestrer utdanningsløpet. Ut fra grunnskolepoeng og gjennomføring på videregående skole vil jeg se om det kan trekkes noen konklusjoner i forhold til å mestre utdanningsløpet. Hindre sosial ulikhet i helse. Ved gjennomgang av evalueringen til Grejs vil jeg se om det er mulig å se noen tegn på at dette effektmålet nås. Dette er imidlertid et mål det kan være vanskelig å trekke noen slutninger om så tidlig i prosessen. Hva innebærer det å være robust? For å kunne mene noe i forhold til om vi nærmer oss visjonen om robuste barn og unge, trenger vi å vite noe om hva vi legger i begrepet robust og hvordan dette kan måles. Vi kan si noe om utfordringene dersom robustheten mangler. Vi vil da kunne se en befolkning med store utfordringer innenfor psykisk helse, generelt dårlige levekår, en befolkning preget av sosiale utfordringer og ensomhet. Hva er da suksess faktorene vi skal se etter for å kunne betegne en befolkning som robust? Jeg tenker at dette må handle om en befolking som i stor grad er i jobb, har sosiale nettverk og god helse. Slike faktorer vil kreve målinger over svært lang tid, kanskje år etter avsluttet grunnskole. Dette kan gjøre det vanskelig å trekke klare konklusjoner i forhold til om SmART oppvekst er med på å skape en mer robust befolkning. Fra forsking vet vi imidlertid at de som faller ut fra eller ikke gjennomfører videregående skole er overrepresentert i forhold til arbeidsledighet og dårlig helse. Frafall i videregående kan derfor være en av indikatorene på om vi er på rett vei. I denne oppgaven vil jeg se etter tegn på at effektmålene nås. 7

8 Jeg vil belyse følgende ut fra teori og tallmateriale. AI (Appreciative inquiry) Teori ART (Aggression Replacement Training.) Teori SmART Re kommunes satsningsområde bygget på AI og ART Kvalitativ ledervurdering Elevundersøkelse datamateriale Grunnskolepoeng Frafall i videregående skole. (Re vgs der de fleste av våre elever går) Evaluering av SmART. Jeg vil ta utgangspunkt i teorier som ligger bak SmART oppvekst, se på praksis på egen skole og funn i evalueringen. Av tallmateriale vil jeg bruke elevundersøkelser, grunnskolepoeng og statistikk på frafall fra videregående skole. I tillegg tar jeg for meg spørreundersøkelsen som refereres til i evalueringen av SmARt oppvekst fra september Bakenfor Re kommunes valg av metodikk og ideologi ligger læreplanen. I innledningen til den generelle delen av læreplanen står det: Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp (.). Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Skal utdanninga fremje desse måla, krevst det ei nærmare utdjuping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgåver I opplæringslovens formålsparagraf står det blant annet: 1. Formålet med opplæringa..elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. 8

9 Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. (LK06) Av dette leser jeg en forpliktelse skolen har til å utvikle hele mennesker i forhold til å kunne møte livets oppgaver og utfordringer på en god måte. Re kommunes visjon om robuste barn, unge og voksne passer derfor godt inn i forhold til læreplanen og opplæringslovens intensjon. 9

10 Bakgrunnsteorier AI - Appreciative inquiry. AI er utviklet fra tidligere aksjonsforskning. Utgangspunktet er positiv psykologi. I en organisasjon eller i et menneskes liv er det noe som fungerer godt. I AI metodikken går man inn å undersøker dette som fungere godt, og hva som danner grunnlaget for den gode fungeringen. Videre legges det vekt på å gjøre mer av det som fungerer godt og å legge til rette for at det skal være mulig. På denne måten vil organisasjonen eller enkelt personen oppleve flere suksesser. AI handler om å oppdage, videreutvikle og realisere de mulighetene som ligger i en organisasjon eller person. For å finne fram til det som fungerer brukes det en metodikk med reflekterende spørsmål der det positive verdsettes. På denne måten forsker man på det som fungerer godt. Fra å være en metode som brukes i planlagte sammenhenger som utviklingssamtaler eller liknende, vil målet være at AI blir et grunnsyn som preger alle våre prosesser og møter med andre mennesker. AI prosessen kan deles inn i fem faser: 1. Definere. Hva ønsker vi å styrke og hva må undersøkes eller forskes på for å få til dette? 2. Undersøkelse. Hvilke faktorer er tilstede når vi er på vårt beste. For eksempel hvilke forutsetninger er tilstede når en gitt elev eller klasse opplever mestring, læring og trivsel. 3. Drøm. Dersom alle forutsetningene i punkt 2 er tilstede hele tiden, hvor langt kan vi da nå? Her gjelder det å se for seg et drømmebilde av hvor bra det kan bli. 4. Design. Hva må vi konkret gjøre for å sikre at suksessfaktorene i størst mulig grad er tilstede. 5. Realisering. For å øke evnen til suksess må man fortsette å utvikle den positive kulturen. (sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i RE. Ole Thomassen Grejs 2013) 10

11 ART - Aggression Replacement Training ART er et program for trening av sosial kompetanse. ART er tredelt og retter seg mot sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonering. ART blir ofte brukt i grupper der deltagerne har spesielle utfordringer i forhold til adferd. Metodikken kan også brukes som en generell forebyggende og selvutviklende metode i større grupper, og i grupper uten spesielle utfordringer. Det viser seg at det kan være en fordel med grupper som både består av godt fungerende elever i forhold til adferd sammen med elever med utfordringer, da mye av metodikken dreier seg rundt rollespill og refleksjon. ART-pogrammet er basert på en metodikk som følger følgende faste oppskrift: Observasjon av ferdigheter gjennom rollespill av kompetente ART trenere. Deltagerne rollespiller selv ferdighetene og blir utfordret til å trene ferdigheten i egen hverdag. Konstruktiv, adferdsspesifikk tilbakemelding fra ART trenere og medelever underveis i ART økten. Det brukes også dilemmadiskusjoner for å utvikle deltagerens moralske og etiske vurderinger (tidsskrift for norsk psykologforening utg ) (sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i RE. Ole Thomassen Grejs 2013) SmART oppvekst Arbeidet med SmART oppvekt startet som et pedagogisk prosjekt og et helhetlig tankesett som fremmer barn og unges oppvekst, helse og trivsel. Lykkes prosjektet med å gjøre barn og unge robuste, gi dem mestring i forhold til skole og utdanning, vil det kunne ha positiv effekt i forhold til deres helse. Ved å mestre skole, utdanning og livets utfordringer vil grunnlaget være lagt for å kunne mestre deltagelse i arbeidslivet på en god måte. Dette vil være et godt utgangspunkt i forhold til å demme opp for og redusere sosiale ulikheter. 11

12 SmARt er et unikt prosjekt hvor alle ansatte i Re kommune som jobber med barn og unge samt foresatte er ment å involveres. Prosjektet går over fem år og tar sikte på å bygge opp under et godt oppvekstmiljø. (Grejs 2013) Re kommunes visjon for SmART oppvekst - robuste barn, unge og voksne, gjenspeiler tiden vi lever i. I et samfunn der de materielle behovene er ivaretatt for de aller fleste, flyttes noe av fokuset mer mot selvrealisering jamfør Maslows behovspyramide. Undersøkelser som Ung i Vestfold - viser at ungdom har det bra på skolen, bruker mindre rusmidler enn før, og er mer hjemme med foreldrene sine. På tross av disse positive tendensene opplever allikevel altfor mange en følelse av ensomhet. (Ung data 2014). Et mer digitalisert sosialt liv og et bilde av og en forventning til vellykkethet som sosiale medier og massemedia ellers skaper, kan være noen forklaringer. Det at ungdom føler seg mindre tilfreds tross en positiv utvikling på mange områder er imidlertid en utfordring uansett årsak. Alle opplever motgang og medgang i livet. Noen takler dette bedre enn andre. Bufferen for å takle motgang bedre, er høy sosial kompetanse og et optimistisk tankesett med tro og håp for framtiden. Som et svar på dette har Re kommunen utarbeidet sin visjon og SmART oppvekst som en metodikk for å nå visjonen. SmART er utarbeidet som en helhetlig metode for å jobbe med barn og unge. Det er en visjon som bygger på troen på forebyggende tiltak framfor det behandlende eller reparerende. SmART er en kombinasjon av de to overnevnte metodene ART og AI. Disse to metodene har samme utgangspunkt ved at de bygger på det å lete etter og forsterke det som fungerer godt. ART har sin styrke i å øve opp gode sosiale ferdigheter bygget på en forutsigbar struktur. AI har sin styrke i å ta utgangspunkt i det som fungerer. Ved å forske på det man lykkes med og gjøre mer av det utløses energi, glede og pågangsmot. (SmART oppveskt i Re. Vidar Bugge Hansen mars 2014) 12

13 SmART oppvekst i praksis hvordan kommer det til uttrykk på Revetal ungdomsskole? Revetal ungdomsskole er en 4 parallell ungdomsskole. Vi har ca 50 ansatte. Ledelsen består av rektor og tre inspektører. Vi er organisert i tre trinn der inspektørene er trinnledere og har personalansvar for hvert sitt trinn. Skolen har en gruppe elever med spesielle opplæringsbehov som kommer fra forsterket enhet på barneskolene. Disse elevene har en klassetilhørighet, men har egne rom og ansatte. Vi bruker noe ressurser til fagkurs i matte, lesing og engelsk på tvers av klasser. Det største satsningsområdet vårt ressursmessig er imidlertid et tiltak vi har valgt å kalle A51. A 51 navnet kommer fra et område i USA kalt Area 51. Her har det etter sigende landet utenomjordiske vesener. Navnet ble valgt ut fra at de elevene vi jobber med under A51 er elever som ikke helt passer inn i den tradisjonelle undervisningen, elever vi ikke helt forstår og derfor trenger å finne ut mer om. Tanken bak A51 er å bruke AI og positiv psykologi. Målet er at elevene skal fungere best mulig i skolesituasjonen, oppleve motivasjon, mestring og tro på framtida. Vi undersøker hvilke interesser, styrker og ønsker elevene har. Ut fra dette forsøker vi å lage individuelle opplegg der eleven får brukt sine styrker. For eksempel kan vi ha en elev som opplever nederlag og følelsen av å ville gi opp engelsk. Det er vanskelig å komme til timene og vi ser en fare for skulking som kan utvikle seg til skolevegring. Etter samtaler viser det seg imidlertid at eleven er glad i å synge og også skriver egne sangtekster. Vi vil da tilrettelegge for at eleven skal få mulighet til å utvikle denne evnen i skoletiden alene eller sammen med andre. Vi knytter også engelsk muntlig og skriftlig opp mot sang og tekstskaping. Målet er å bygge opp elevens tro på egne muligheter og holde motivasjonen oppe for skole, slik at hun på litt sikt vil kunne følge ordinær undervisning igjen. A51 er i de aller fleste tilfeller ikke et permanent tilbud, men et tiltak for en periode. Det omfatter ikke elever med spesialundervisning da disse har egne opplegg. A51 er ment for å fange opp potensielle skolevegrere så tidlig som mulig, eller elever som står i fare for å miste motivasjon for videre skolegang. Eksempelet med eleven som synger er bare ett av mange. Vi har tilbud om musikkstudio både musikalsk og teknisk, verksted, formingsaktiviteter, foto, idrett, matlaging og mer direkte skolefaglig hjelp. 13

14 I tillegg til de overnevnte tiltakene rettet mot enkeltelever, skal AI tanken også gjennomsyre hverdagen i klasserommet. Alle klasser har jobbet med klasseregler ved å bruke AI metodikk, og mange klasser jobber med begrepene som omhandler personlige egenskaper. Dette gjøres blant annet ved å ha ukas venn, som er en klassekamerat man sitter ved siden av over en periode på 1-2 uker. Ved periodens slutt skal paret gi hverandre tilbakemeldinger ved å bruke styrkekort. Det kan være tilbakemeldinger som: jeg gir deg styrken godhet fordi jeg har sett at du tar hensyn til og hjelper venner som har det vanskelig. Dette så jeg spesielt i går da X trengte støtte. På denne måten blir elevene trent opp til å bruke begreper om hverandre som begrunnes og strekker seg langt utover uttalelser som du er snill, grei osv. Elevene forteller meg at de på denne måten blir klar over at alle har styrker og at det er veldig positivt for klassemiljøet at alle i løpet av en periode har sagt noe positivt til alle. Elevene blir kjent med alle sine klassekamerater på en måte de ikke ville blitt dersom de kun skulle samarbeidet med og samhandlet med sine venner. De tvinges til å se positive egenskaper hos alle, en ferdighet som vil være en styrke videre også i forhold til å leve robuste liv. For å forvente at AI tanken gjennomsyrer de ansattes møte med elever og hverandre, er det avgjørende at vi i ledelsen er gode rollemodeller. I våre møter med ansatte og elever må vi vise at vi har et positivt fokus og har tro på deres evner og utviklingsmuligheter. Dette har blant annet fått konsekvenser for hvordan medarbeidersamtaler og andre oppfølgingssamtaler utformes. Vi tar alltid utgangspunkt i det som fungerer og drøfter utviklingspotensial ut fra de styrker den enkelte har. Vi har på ungdomsskolen også ART grupper. Vi har valgt ut to grupper pr. år bestående av 6-7 elever. Alle elever vi får fra barnehager og barneskoler i Re har jobbet mye med ART. De har vært igjennom både klasseart og gruppeart og kjenner derfor metodikken og begrepene godt. Vi ser at enkelte elever profiterer svært godt på å være med i disse gruppene og etterspør dem. De melder tilbake om at de får teknikker til blant annet å takle sinne og frustrasjon. Vi har også sett at etter endt ART kurs tok to elever selv initiativ til å starte det som blir kaldt omsorgspatruljen, der de oppsøkte elever som var alene i pauser for å inkludere dem i et fellesskap. Det er imidlertid ikke ART metodikken som er mest synlig på ungdomsskolen, da mange elever føler seg litt ferdig med det etter mye fokus på 14

15 barneskole og barnehage. ART metodikken blir ikke brukt systematisk i klassesammenheng, men som beskrevet ovenfor for enkeltelever. Det er en streng struktur på ART metodikken som muligens treffer bedre med yngre barn. Vi tar imidlertid med oss mange aspekter fra ART inn i AI arbeidet som foregår kontinuerlig. 15

16 Kvalitativ lederevaluering. Gjennom BI studiet Master of management gjennomførte vi en kvalitativ lederevaluering. Jeg ønsker å bruke resultatene fra denne evalueringen for å se hvordan en lederfilosofi bygget på AI oppleves for de ansatte. Da jeg kun har vært leder i to år, og har gjort et bevisst valg i forhold til lederstil som bygger på relasjonsledelse og AI, er det interessant for meg å se på dette kvalitative tallmateriale. Jeg fikk tilbakemelding skriftlig fra 15 ansatte. De fleste pedagoger, men også noen assistenter. Storparten av disse 15 har jeg personalansvar for og jobber forholdsvis tett med, men jeg ba også om tilbakemelding fra noen som jeg ikke har personalansvar for, og ikke har jobbet tett med noen gang. Dette for å se om jeg ville få andre typer tilbakemeldinger. Jeg så imidlertid ikke noen klare skiller. Oppsummering av spørsmålet: Hva synes du er din leders klare styrker? Ut fra de svar jeg fikk er det noen stikkord som går igjen hos flere. Det er spesielt det å se hver enkelt, positivitet, være god lytter, vise omsorg og empati. Dette er egneskaper som er gjenkjennelige i forhold til målet om å være en leder som leder etter prinsipper rundt relasjonsledelse og AI. Jeg synes det er spesielt gledelig at det er hele 12 av 15 som bruker uttrykk som går på at jeg ser hver enkelt. Det er et viktig prinsipp når vi jobber med AI å bygge på den enkeltes styrker og utviklingspotensiale. Forskning (Hattie 2013) viser også at relasjonen til nærmeste leder er av stor betydning i forhold til elevenes læringsresultater. 16

17 Se hver enkelt posiiv God lyker Omsorg EmpaI løsningsorientert tydelig Illit Tilstede rolig engagement gjennomfører raske, tydleige Ilbakemeldinger konstrukiv takrull se store linjer integritet organiserer, planlegger effekiv blid rådgiver hjelpsom reuerdig kunnskapsrik troverdig ydmyk endringskompetanse varm god autoritet imøtekommende iniiaivrik åpen ærlig god hukommelse Figur 1: hva synes du er din leders klare styrker Oppsummering av spørsmålet Hva opplever du som din leders utviklingsområde? Her fikk jeg ikke veldig mange tilbakemeldinger. Det jeg imidlertid velger å bite meg merke i er dette som går på å være tydeligere. Det er en fare for å bli utydelig dersom man blir for diplomatisk. Prinsippet om at alle skal høres og tas hensyn til, kan dersom man ikke er bevisst på dette føre til utydelighet i lederstilen. Det er viktig å være bevisst på at det å høre alles argumenter ikke betyr at alle skal få sin mening eller vilje igjennom. Dette er en umulighet og som leder er det viktig å være tydelig på at jeg har siste ordet. Dette siste ordet kommer jeg fram til etter en vurdering av de forskjelliges argumentasjon sammen med mine egne prinsipper, skolens pedagogiske retning og den kunnskap jeg sitter inne med (evidens basert ledelse) 17

18 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Series1 Figur 2 Hva opplever du som din leders utviklignsområde. Oppsummering av spørsmålet: Jeg vil gjerne gi et konkret råd til min leder og det er. Svarene jeg fikk her var først og fremst en bekreftelse på at jeg er på rett spor, og at mitt valg av lederstil med fokus på relasjoner og AI tankegang oppleves som positivt og riktig. Dette gir meg mot og vilje til å fortsette å utvikle min lederstil. Det er imidlertid også interessant å se på de svarene som utfordrer meg videre. Særlig vil jeg ta tak i det å være mer tydelig og utstråle trygghet. Det må ikke bli slik at man blir utydelig som leder selv om man har fokus på relasjoner og de ansattes styrker. Dette henger sammen med forrige spørsmål om mine utviklingsområder og ble kommentert der. 18

19 Series1 Figur 3 Jeg vil gjerne gi et konkret råd til min leder og det er Oppsummert sier denne kvalitative undersøkelsen meg at jeg er på rett spor og at ledelse basert på AI oppleves som positivt. Jeg satt spesielt pris på at de ansatte føler seg sett og at de trekker fram personlige egenskaper jeg selv setter høyt. Fremover vil jeg ha større fokus på å være tøffere i konfrontasjoner og være tydeligere på hva jeg vil. Dette vil jeg få til fordi jeg er målretta og har opparbeidet meg gode relasjoner til de ansatte. 19

20 Virker SmART oppvekst? For å få svar på dette er det flere innfallsvinkler som kan brukes. Jeg har så langt beskrevet SmART og vist til hvordan de ansatte opplever å bli ledet med denne metodikken. Jeg skal nå ta for meg et utvalgt tallmateriale som kanskje kan si noe om eleveffekter av SmART oppvekst. Utfordringen er her som i andre langsiktige prosjekter, å kunne lese av direkte sammenhenger etter kort tid og ut fra det tallmaterialet som foreligger. De fleste tallmaterialer gir et her og nå bilde uten å trekke de store linjer, og inneholder mange usikkerhetsfaktorer. Allikevel er det viktig at vi leter etter effekter på de satsninger som gjøres. Om SmARt har ønsket effekt, vil vi nok ikke se fullt ut før innbyggere i Re som har vokst opp med metodikken blir voksne, og vi kan gjøre undersøkelser i forhold til hvor godt de klarer seg i livene sine. Denne analysedelen er tredelt. Jeg tar først for meg tallmateriale fra elevundersøkelsen opp mot grunnskolepoeng. Deretter ser jeg på frafallsproblematikken fra videregående skole, og tilslutt ser jeg på de konklusjoner som kommer fram i evalueringen av SmArt oppvekst fra 2013 (Grejs 2013) Elevundersøkelse og grunnskolepoeng. Jeg vil se om jeg kan finne sammenhenger mellom trivsel, mobbing, motivasjon og grunnskolepoeng. SmaRT fokuserer på de sosiale ferdigheter og den enkeltes motivasjon. Spørsmålet er om vi kan lese noen sammenheng mellom disse faktorene og grunnskolepoeng. Jeg har bevisst valgt bort sammenlikning med nasjonale prøver da disse kun tester noen få områder av skolens kunnskapsmandat, samt plasserer elever i kun 3 nivåer ut fra en nasjonal score. Jeg mener derfor grunnskolepoeng gir et mer korrekt bilde av de totale faglige resultatene. 20

21 Indikator og nøkkeltall Sosial trivsel 4,2 4,4 4,2 4,3 4,3 4 Trivsel med lærerne 3,4 3,5 3,6 3,7 3,4 3,5 Mestring 3,6 3,7 3,7 3,7 Mobbing på skolen 1,5 1,5 1,6 1,3 1,6 1,5 Motivasjon 3,4 3,7 3,8 3,5 3,6 3,4 Grunnskolepeong 37,7 36, ,9 37,7 37,7 Data fra elevundersøkelsen mangler. Data fra elevundersøkelsen 2013 mangler 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Sosial trivsel Trivsel med lærerne Mestring Mobbing på skolen MoIvasjon 0,

22 Grunnskolepoeng Revetal ungdomsskole , , , , , , Serie 1 Ut fra dette ser vi at skolens grunnskolepoeng var lavt i Dette året scorer vi høyere enn de sammenliknbare årene på motivasjon. På trivsel og mestring scorer vi omtrent som de andre årene, litt høyere på mobbing. Ut fra dette er det vanskelig å se klare sammenhenger mellom grunnskolepoeng og elevundersøkelsen er et motivert kull som gjør det noe dårligere enn foregående og etterfølgende år karaktermessig. Dette kan selvsagt forklares med en rekke tilfeldigheter som kunnskaper og evner i utgangspunktet. For å si noe sikkert om dette måtte vi gått mer kvalitativt til verks og foretatt elev og lærer intervjuer og 2012 er imidlertid grunnskolepoengene høyere. Trivsel og mestringsfølelsen er forholdsvis jevn disse årene, mens motivasjonen i 2011 og 2012 er lavere enn i SmART som prosjekt ble innført i 2011, selv om deler av denne tankegangen var godt implementert før den tid.. Det vil si at vi ikke kan forvente å lese noen direkte effekter av SmART før Det er ikke mulig å lese noen effekt ut fra elevundersøkelsen fra ungdomsskolen. Vi kunne, om vi ville bruke data ukritisk, si at SmART har hatt en positiv effekt på grunnskolepoeng da disse øker i 2011 og 2012, men grunnlaget for en slik konklusjon er selvsagt altfor spinkelt. Grunnskolepoengene går dessuten noe ned igjen i 2013 og 2014, dog ikke ned til 2010 nivå. Sosial trivsel og motivasjon er noe lavere i 2014 enn de foregående år. Tallene er imidlertid ikke entydige nok til å trekke noen konklusjoner ut av dette. 22

23 Ett annet spørsmål er jo om SmARTs visjon om robuste barn, unge og voksne kan måles i grunnskolepoeng (eller nasjonale prøver om vi hadde valgt dette). Jeg vil komme tilbake til dette senere i oppgaven. Ved å følge utviklingen til et og samme trinn unngår vi de tilfeldige variasjoner vi har mellom ulike elev grupper. Nedenfor har jeg sammenliknet resultater på elevundersøkelser for trinnet som i 2014 gikk ut av ungdomsskolen. Jeg har sett på utviklingen fra 7 trinn til 10 trinn på trivsel, mestring, mobbing og motivasjon. Grunnene til dette utvalget er at jeg mener disse faktorene er av stor betydning både for elevens læring (Hatti 2013) og det vi har valgt å kalle robusthet. Snitt 7. trinn Barneskolene i RE Elevundersøkelsen 2011 Ungdomsskolen 10. trinn Elevundersøkelsen 2014 Sosial trivsel 4,2 4,0 Trivsel med lærerne 4,1 3,5 Mestring 3,8 3,7 Mobbing på skolen 1,4 1,5 Motivasjon 4,0 3,4 Vi ser at tallene for trivsel (spesielt med lærer) og motivasjon er fallende, mens mobbetall og mestringsfølelse er forholdsvis stabile. Dette kan forklares noe med løsrivelse fra voksne i ungdomsårene, men bør også gi oss i ungdomsskolen en motivasjon til å jobbe enda mer med lærer elev relasjon, som vi vet fra forskning (Hatti) har stor betydning for læring. Disse tallene er ikke et bevis for at jobbing med SmART vil øke trivselen og redusere mobbetallet. Samtidig må vi ta høyde for at det er normalt at en 7. klassing og en 10. klassing har noe ulike utgangspunkt når de svarer på spørsmålene i elevundersøkelsen. 23

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 1. Elever og undervisningspersonale Antall elever på Kråkstad: År 2007-08 Antall elever 321 323 301 304 300 Antall lærere på Kråkstad: År

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer