Handlingsplan Barn som Bekymrer

Transkript

1 HURUM KOMMUNE Handlingsplan Barn som Bekymrer -vold, overgrep og rus I Hurum Kommune har vi erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at alle ansatte, så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold. Utarbeidet februar 2015 revidert juni 2016

2 2

3 1. INTRODUKSJON Innledning Definisjoner Vold Rus Avgrensninger Nasjonale føringer Rullering av plan FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID Opplysningsrett muligheter for samarbeid Hvem har hvilket ansvar SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER Ressursgruppe for Barn som Bekymrer Oppvekstteam Samhandlingsteam Strategimøter politi/barnevern Lederforum for oppvekst SYMPTOMER HOS BARN SOM BEKYMRER HVORDAN MØTE BARN SOM BEKYMRER? Samtale med barn og voksne om vold og rus i nære relasjoner Skjematisk saksflyt i saker med vold, overgrep og rus Prosedyre - Overgrep barn i mellom IMPLEMENTERING Ressursgruppe for Barn som Bekymrer Opplæring alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag Tema i oppvekstteam Sinnemestringskurs Stine Sofie Stiftelsen AVSLUTNING KONTAKTINFORMASJON

4 1. INTRODUKSJON 1.1. Innledning I juni 2013 ble det opprettet en ressursgruppe i Hurum Kommune for å arbeide med vold og overgrep mot barn og unge. Dette var en videreføring av den gamle tverrfaglige gruppen mot seksuelle overgrep. Målet med ressursgruppen er at den skal være med å forbygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og unge i Hurum kommune. Det ble vedtatt i tjenesteutvalget i januar 2014 at det skulle utarbeides en handlingsplan for dette arbeidet. Bakgrunnen var at Justis- og politidepartementet utarbeidet «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt» Arbeidet med å utarbeide handlingsplan for Hurum Kommune ble delegert til ressursgruppen, som har hatt dette som fokus område i hele Handlingsplanen er lagt opp som en praktisk veileder for kommunens innbyggere, og de som arbeider med barn og unge. Våren 2015 ble «ressursgruppen mot vold i nære relasjoner» og ressursgruppen; «barn i rusfamilier» slått sammen til en gruppe. Dette fordi disse utfordringene ofte henger sammen, og fordi barn sine symptomer og behov for hjelp kan være sammenfallende. Ressursgruppenes mål var å kunne hjelpe barn i kommunen mer helhetlig, og med en bred tverrfaglig kompetanse. Gruppen fikk nytt navn «Barn som Bekymrer». 4

5 1.2. Definisjoner Barn utsatt for vold, overgrep og rus viser ofte de samme symptomene, og har de samme behovene for hjelp og bistand Vold «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal Meningen med volden) Med vold i nære relasjoner menes at man utsettes for vold fra en man er i, eller har hatt, et nært forhold til, og der det er gjensidige forpliktelser og eller sterk tilknytning. Volden kan arte seg i mange former og er ofte ikke isolert som bare en type. Vold kan deles inn som følger: o Fysisk vold: bruk av fysisk makt som å dytte, sprake, lugge, slå o Seksuell vold: bli presset til seksuelle handlinger, voldtekter eller andre seksuelle overgrep o Materiell vold: ødeleggelse av inventar, gjenstander, økonomisk utnyttelse o Psykisk vold: bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, trakassering, kontroll, neglisjering, forfølgelse o Latent vold: den utsatte går på nåler, er på vakt og venter på volden. o Æresrelatert vold: utøvelse av vold der ære er motivet for handlingen f.eks tvangsgifte, omskjæring, sterk kontroll. o Barn som opplever at de voksne utøver vold seg mellom har blitt omtalt som barn som er vitne til vold. Det har senere tid blitt mer vanlig å referere til barn som lever med vold Rus «Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette gjelder også når rusmiddelbruket belaster og forstyrrer de følelsesmessige relasjonene i familien.» Definisjon av Frid Hansen, Borgestadklinikken. Undersøkelser viser klare sammenhenger mellom rusmisbruk i hjemmet og rus og kriminalitet i ungdomsalder (West & Prinz 1987, Miller & Jang 1977). Når disse barna blir voksne rapporteres det også om psykosomatiske problemer, depresjon, spiseforstyrrelse og borderlineproblematikk. 5

6 1.3. Avgrensninger Denne handlingsplanen gjelder der barn, fra foster og frem til fylte 18 år, utsettes for forhold der de opplever vold, overgrep og/eller rus i nære relasjoner. Når handlingsplanen bruker benevnelsen «vold i nære relasjoner» innebefatter dette også seksuelle overgrep, i tråd med overnevnte definisjon av vold Nasjonale føringer Justis og beredskapsdepartementets handlingsplan «Et liv uten vold» sier at vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. I St. meld. 15 ( ), «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve», drøfter regjeringen fremtidig politikk i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Meldingen gir en beskrivelse av tiltak som er gjennomført, identifiserer utfordringer og skisserer linjene for det videre arbeidet. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. Ved behov for utdypende informasjon om de ulike temaene som omhandles i handlingsplanen vises det til St. melding 15 ( ) Rullering av plan Planen skal gjennomgås og revideres minimum hvert fjerde år. Kommunalavdeling for oppvekst, ved kommunalsjef, er ansvarlig. Planen er revidert av ressursgruppen «Barn som Bekymrer» i juni

7 2. FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Meldeplikt/opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Virksomhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Dette gjelder når situasjonen ikke er alvorlig nok til å omfattes av meldeplikt til barneverntjenesten, og åpner for at barneverntjenesten i visse tilfeller kan gi opplysninger til andre instanser. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet. Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Offentlige instanser kan ikke melde anonymt. Private kan levere anonyme meldinger, men dersom saken går videre til behandling av tiltak med tvang (Fylkesnemnda), må barneverntjenesten oppgi melders navn. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse. Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon Avvergeplikten. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jf. straffeloven 139. Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. 7

8 2.1. Opplysningsrett muligheter for samarbeid I saker der barn bekymrer vil det vanligvis være behov for samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser. Samarbeidet må foregå innenfor de rammer regelverket setter. Hva dette innebærer kommer veilederen nærmere inn på i det følgende. Behovet for samarbeid vil kunne variere både fra sak til sak og ut i fra hvilken fase saken er i. Ulike instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være utsatt for vold og rus i familien. Oppdagelsesfasen er når hjelpeinstanser får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for vold eller rus i familien. I denne fasen kan det for eksempel være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser for å finne ut om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. I utredningsfasen utredes barnets og familiens situasjon og behov. I denne fasen kan det for eksempel være aktuelt å innhente informasjon fra andre hjelpeinstanser for å kartlegge barnets og familiens situasjon og behov nærmere. Det kan i enkelte tilfeller også være nødvendig å foreta medisinsk undersøkelse av barnet. Det kan videre være behov for et nærmere samarbeid for å finne fram til de tiltak og tjenester som vil gi barnet og familien den nødvendige støtte til det beste for barnet. I tiltaksfasen følges barnet og familien opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. Det kan for eksempel være behov for at barneverntjenesten orienterer skolen eller barnehagen om tiltak slik at skolen eller barnehagen i sitt daglige arbeid kan støtte opp om barnet og familien på en best mulig måte. Disse fasene er ikke klart avgrenset og kan overlappe hverandre Hvem har hvilket ansvar I saker der barn utsettes for vold i familien, kan det være et stort behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester, blant annet for å koordinere og samordne oppgavene. Dersom barneverntjenesten er involvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til opplysninger og myndighet til å iverksette tiltak ofte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samordnende funksjon. Familiens Hus: Forebyggende helsetjeneste. Ut fra opplysningsplikten har ansatte i forebyggende helsetjeneste opplysningsplikt til barnevernstjenesten ved mistanke om at barn utsettes for vold eller rus i familien. Barn som har vært utsatt for ulike former for vold kan ha behov for oppfølging av helsepersonell. Helsestasjon har vold som fast tema på 1. års konsultasjonen til barnet. Alle gravide som går til oppfølging hos kommunal jordmor i Hurum kommune vil bli kartlagt i forhold til vold i løpet av svangerskapet jf. St.meld. nr. 15 ( ). Den fastsetter at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold og rus. 8

9 Familietjenesten har utfra sin opplysningsplikt ansvar for å følge med, og melde til barnevernstjenesten, dersom de mistenker vold i nære relasjoner. Familietjenesten kan bistå med oppfølging til barn og familier i form av målrettet veiledning og terapi. Tjenesten kan gi tilbud til både utsatt og utøver når de er under 18 år. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette følger av barnevernloven 1-1. Det er foreldrene eller andre primære omsorgspersoner som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner, og har derfor et sentralt ansvar for barn som utsettes for vold og rus. En undersøkelse etter barnevernloven skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Dette følger av barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan derfor gjennomføres selv om barnets omsorgspersoner motsetter seg dette. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap om et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding i dette fra barneverntjenesten. Dersom det foreligger mistanke om at et barn blir utsatt for andre alvorlige overgrep, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted for undersøkelse, jf. barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra politiet til gjennomføringen av undersøkelser dersom dette er påkrevd, jf. barnevernloven 6-8. Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet mot ytterligere overgrep, sikre at barnet får den behandling av skader og traumer det eventuelt har behov for og sørge for at barnet får støtte i dagliglivet. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge voldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at det ellers vil bli begått ny vold. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning. Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av saker med vold i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripende ansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og voldsutsatte. 9

10 Barnehagen kan få informasjon om at et barn kan være utsatt for vold i familien ved at barnet, barnets omsorgspersoner eller andre kommer med opplysninger. Gjennom sin daglige omgang med barn kan personalet også på grunnlag av egne observasjoner få informasjon om barnas dagligliv og omsorgssituasjon. De ansatte i barnehagen skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. barnehageloven 23. Barnehagen kan inneha opplysninger som er viktige for barneverntjenesten ved undersøkelse og oppfølging av barnets omsorgssituasjon. Slike opplysninger kan også være viktige for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet vil barnehagen for øvrig ha en sentral funksjon i forhold til å støtte og følge opp barn som kan være, eller er utsatt for vold eller rus. Skolen kan få informasjon om at barn kan være utsatt for vold ved at eleven selv, elevens omsorgspersoner eller andre, på eget initiativ kommer med opplysninger. Skolen vil også kunne få informasjon på grunnlag av observasjoner som skolens eget personale gjør. Personalet som er knyttet til skoler og skolefritidsordninger tar del i barn og unges daglige liv, og vil gjennom dette kunne få kunnskap om deres livssituasjon. På samme måte som barnehageansatte skal ansatte i skolen også være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. opplæringsloven I undersøkelsesfasen kan skolen være en viktig kilde både for barneverntjenesten ved en undersøkelse av barnets omsorgssituasjon, og for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet, vil skolen dessuten ha en viktig funksjon i forhold til å støtte og følge opp et barn som kan være eller er utsatt for vold. PP-tjenesten jobber tett med skoler, barnehager og Familiens hus i forhold til barn med særskilte behov på ulike områder. PP-tjenesten vil gjennom sine oppgaver kunne få kunnskap om livssituasjonen til de barn tjenesten følger opp. PP-tjenesten følger samme lovverk som barnehager og skoler i forhold til meldeplikt. NAV oppsøkes av mennesker i vanskelige livssituasjoner og med komplekse problemer. NAV møter ofte personer i krise. Når klienter som har barn har store problemer, bør Nav i særlig grad fokusere på barnas velferd og være spesielt oppmerksom på om noen barn også kan være utsatt for vold i familien. De ansatte i NAV har kompetanse med hensyn til å se sosiale problemer og aktuelle hjelpetiltak i sammenheng, og vil være opptatt av at tiltak som settes inn i forhold til foreldre kan ha stor betydning for barnas situasjon. Det er viktig at NAV samarbeider med barneverntjenesten og andre aktuelle instanser og tjenester om tiltak som totalt sett kan bedre familiens livssituasjon. 10

11 Familievernet har en sentral rolle i arbeidet med vold og rus i nære relasjoner. Tjenesten er åpen for alle uten henvisning, dette kan gjøre det lettere for både voldsutøvere og voldsutsatte å søke hjelp. I forbindelse med rådgivning eller mekling kan familievernkontorene motta opplysninger som tilsier at et barn er eller kan være utsatt for vold eller rus i familien. 11

12 3. SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER 3.1. Ressursgruppe for Barn som Bekymrer Ressursgruppen består av deltakere fra politiet og virksomhetene i kommunen som arbeider med barn og deres familier. Gruppen skal inneha kompetanse på området. Gruppen har faste møter 10 ganger i året. Alle kan ta kontakt med en av medlemmene i gruppen dersom de har spørsmål som angår vold, overgrep og rus. Saker drøftes anonymt dersom samtykke ikke er innhentet fra foresatte. Ressursgruppen består av representanter fra forebyggende helsetjeneste, familietjeneste, skole, barnehage, PP-tjeneste, politi og barnevern Oppvekstteam Oppvekstteamene drøfter og behandler bekymringssaker hvor det er behov for tverrfaglig kompetanse. Bekymringen kan være knyttet til barn og unges psykososiale utvikling, læring, helse og omsorgsmessige situasjoner, skole / barnehagemiljø og nærmiljøet generelt. I oppvekstteamet klargjøres og drøftes problemstillingen, det gis konkrete råd og ved behov iverksettes det tiltak Samhandlingsteam Samhandligsteam består av ledergruppen i Familiens Hus og PP-tjeneste. I ukentlige møter drøftes saker hvor barn og unge har behov for bistand fra ulike tjenester, eller hvor en er usikker på hvilken tjeneste som er riktig. Saker drøftes anonymt, eller med samtykke fra partene og med åpenhet om navn. Andre kan inviteres inn i møtet der dette vurderes som hensiktsmessig for å belyse saken ytterligere, eller for å vurdere andre type tjenester. 3.4 Strategimøter politi/barnevern Det skal gjennomføres strategimøte/eventuelt telefonmøte så tidlig som mulig mellom politi og barnevern når bekymring for vold eller overgrep er meldt inn til en av instansene. Her avklares barneverntjenestens videre rolle og fremdrift i saken, i forhold til politiets nødvendige disposisjoner knyttet til taktisk og teknisk etterforskning i saken. Herunder avhør og dommeravhør. 3.5 Lederforum for oppvekst Møtene avholdes månedlig og ledes av kommunalsjef for oppvekst. I gruppen sitter virksomhetsledere og avdelingsledere innenfor alle tjenestene. I møtene løses prinsipielle saker, informasjon deles og felles prosedyrer for kommunen utarbeides. 12

13 4. SYMPTOMER HOS BARN SOM BEKYMRER Hvordan kan vi vite? Alle symptomer og signalene som blir referert til her kan ha mange forskjellige forklaringer - også helt normale. Det er viktig ikke å se alt gjennom forstørrelsesglass eller med skylapper. Skynd deg langsomt og snakk med noen om det du registrerer, noter det gjerne ned slik at du lettere kan se sammenheng i symptomene og signalene over en periode. Barn som er utsatt for vold og overgrep gir ofte vage signaler, men sett i en sammenheng kan det være barnets måte å utrykke at noe er galt. Det er viktig å være klar over at om du representerer en trygg voksen for barnet, tror barnet at du vet hvordan han/hun har det når du ikke er der. Hvilke muligheter har vi for å kunne oppdage vold, overgrep og rus? o Innse at det forekommer. o Økt kunnskap/kompetanse o Våg å tenke muligheten av påført skader. o Oppgitt årsak til skade? o Virker oppgitt årsak rimelig i forhold til skadens omfang? o Opptre profesjonelt ovenfor mistenkte. o Gjør din bekymring kjent med ledelsen på din arbeidsplass. Konkrete ting som kan gi deg rettmessig grunn til mistanke: Forklaring fra omsorgspersonene rundt barnets skade bør stemme med alder og utvikling: Fall fra seng, ikke mulig før barnet kan rulle rundt. Svært sjelden at et barn under 2 år selv klarer å skru på en varmtvannskran. Tråkke på skarp gjenstand (kniv) før barnet kan gå ordentlig? Søsken har påført skaden hva er fysisk mulig? o o o o o o o o o o Endrede og vage historier fra omsorgspersonene til barnet. Ikke samsvar mellom skade og hendelsesforløpet. Omsorgspersonene har kontaktet helseapparatet sent. Omsorgspersonene sin oppførsel. Unormal affekt hos omsorgspersoner Barnets uttrykk frozen watchfulness Barnets verbale uttrykk Vekst/vekt profil i forhold til alder Tidligere kontakt med helsevesenet/ barnevernet Samspill mor-barn/far-barn. Konkrete signaler og symptomer hos barn? Barns evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at barn reagerer forskjellig og på ulike måter utvikler overlevelsesmekanismer i forhold til den omsorgen de utsettes for: o De utagerende og destruktive er lette å oppdage o De tilsynelatende veltilpassede barna er vanskelig å oppdage 13

14 Unge (gutter) Unge (jenter) 5-12 år 1-5 år 0-1 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Angst -Spenning -Hyperaktivitet -Traumatisering -Manglende respons -Forsinkelser i utviklingen - Gråt - Skader seg lett - Forstyrrelser i søvnrytme - Fordøyelsesproblemer Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Frykt -Angst -Lett frustrert -Sint -Frykter for utøver -Tvilende -Føler seg splittet mellom foreldre -Føler seg maktesløs -Sårbar -Lav selvtillit -Lett distrahert -Vanskelig å fokusere -Lav impulskontroll -Forsinket utvikling -Slår seg vrang -Kopierer utøvers atferd -Eneurese/enkoprese -Utagering -Beskyttende overfor yngre søsken -Beskyttende overfor mor, vil være hjemme -Knuser leker -Nervøse vaner -Manglende respekt for kvinner Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - Gråter lett -Desorganiserte følelser -Problemer med tillit -Desperasjon -Håpløshet, hjelpeløsher -Manglende empati -Sinne mot mor -Sinne mot seg selv -Spesifikke lærevansker -Selvmordstanker -Manglende struktur og fokus -Prøver å være mer voksen oftere -Overdrevent ansvarlig -Manglende ansvar -Prøver å være i kontroll -Hærverk -Voldsommere -Utageringer -Rømme hjemmefra -Perfeksjonisme -Mangler grenser -Vold mot utøver -Selvskading -Slåss Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Problemer med tillit -Hater eller legger skylden på mor -Sterkt ønske om å bli beskyttet -Føler seg hjelpeløs og uten håp -Forvirret kjønnsroller -Føler skyld og skam i forhold til volden -Blir emosjonelt nummen -Deprimert -Problemer med oppmerksomhet -Dropper ut av skolen -Manglende selvforståelse -Grenseløs -Personlighets problemer -Ikke i stand til å fungere hjemme -Ikke i stand til å fungere i relasjoner -Rømmer hjemmefra -Rusmisbruk -Tidlig graviditet -Spiseforstyrrelser -Ser etter sterk beskytter blant menn -Selvskading Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Følelse av hjelpeløshet og skyld -Tilbaketrekning -Skamfull og flau -Har ikke venner -Deprimert -Trenger kontroll -Problemer med å holde fokus -Problemer med å flytte fokus -Dropper ut av skolen -Tenker at vold er ok i parforhold -Tradisjonelle maskuline verdier -Selvmordstanker -Bruker vold som mesting -Rusmisbruk -Antisosial atferd -Utagering -Problemer med relasjoner -Vold mot utøver -Seksuelle problemer -Selvskading 14

15 5. HVORDAN MØTE BARN SOM BEKYMRER? 5.1. Samtale med barn og voksne om vold og rus i nære relasjoner Mistanke om at et barn utsettes for vold og/ eller rus i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte, kan oppstå på bakgrunn av forskjellige forhold. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, eller tjenesteapparatet kan observere forhold, fysiske merker eller symptomer som skaper mistanken. Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Noen ganger kan det være riktig å snakke med foreldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, og man må snakke mer med barnet for å få mer klarhet i hva dette dreier seg om. Slike samtaler gjennomføres av ansatte som er opplært til dette og prinsippene i det veilederens samtaleverktøy skal benyttes Eksempel: Du fortalte i stad Fortell meg mer om det for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan? Fortell meg det slik at jeg kan forstå det Hva skjer videre da? Du har nå fortalt meg om 15

16 Barnesamtalen Når du har en mistanke at det er noe med barnet, eller at barnet har fortalt deg en «hemmelighet», hva gjør du? Lytt til barnet Noter, skriv ned ordrett barnets ord så langt det er mulig Vis barnet omsorg Si at du vil hjelpe Plasser ansvar og si; «det er aldri din skyld» Husk, lov aldri barnet at du ikke skal si det til noen Kontakt lederen din, innhent kompetanse, snakk med noen Ta med kontakt med Ressursgruppa Barn som Bekymrer i kommunen Drøft anonymt med barnevernstjenesten om du trenger råd Meld til barnevernstjenesten om du er bekymret Søk råd hos politiet. Alle politidistrikt har egen familievoldskoordinator, og de største politidistriktene har også en sedelighetskoordinator, som er spesialister på å håndtere saker som omhandler vold og overgrep. Eksempler på samtale med barn, hentet fra boken «Profesjonelle barnesamtaler» av Kari Trøften Gamst. Åpne spørsmål: B: Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Fortell meg om det, så godt du kan Fortell mer om det Fortell meg om det, med dine egne ord Fortell slik at jeg forstår Beskriv.. så godt du kan! Si meg alt som hendte, så godt du kan! Direkte og oppfølgende spørsmål: B: Pappa er så sint på mamma, han velta stoler og bord V: Fortell meg hva som skjer når pappa velter stoler og bord. Gode huskeregler: Start alltid samtale med «FORTELL» Aldri unngå å snakke med barnet fordi du er redd for å gjøre eller si noe feil. Etter samtalen, skriv ned så ordrett som mulig barnets fortelling. Kan du leve med at du ikke tar en bekymring for et barn på alvor? 16

17 5.2. Skjematisk saksflyt i saker med vold, overgrep og rus Primærtjenesten Barneverntjenesten Politi En bekymring for et barn vekkes Melding mottas Anmodning eller anmeldelse mottas Anony m drøft Drøft med din nærmeste leder Tjenesten selv utfører tiltak. For eksempel: kartlegging, observasjon, samtaler Tilbake - meldin g Iverksetting av undersøkelse Gjennomføring av undersøkelse Drøfte s med politie Etterforskning starter. Avhør, dommeravhør, ransaking o.l Samarbei d Leder avgjør videre saksgang Sak avklares for tiltale eller henleggelse Tiltak Henleggelse Ingen videre tiltak/ oppfølging ut over vanlig Frivillig eller tvang 17

18 5.3. Prosedyre overgrep barn i mellom Når skole eller barnehage oppdager/mistenker seksuelle overgrep barn i mellom. Oppdager du at et barn i din barnehage eller skole har blitt utsatt for eller utsetter noen for seksuelle overgrep hvor begge parter er barn, er det viktig at du blir i saken og ikke leverer den videre. Det er viktig at du påtar deg den koordinerende rollen i saken. Følg rådene nedenfor og hjelp begge parter og deres familier. Snakk med lederen din og få støtte. 1. Del partene, pass på at de ikke er sammen uten tilsyn av voksne. 2. Se til at begge parter blir ivaretatt 3. Varsle foreldre til de involverte parter 4. Kontakt en i ressursgruppa barn som bekymrer og drøft videre saksgang. Alle saker er forskjellig. 5. Barn 0-14 år: Rådføre seg med overgrepsmottaket for barn på Ullevål sykehus Tlf: sentralbord Barn fra 14 og oppover: Rådføre seg med overgrepsmottaket i Buskerud ved legevakta i Drammen Tlf: Vurder og drøft din meldeplikt fortløpende med politi og barnevern. 18

19 6.IMPLEMENTERING 6.1. Ressursgruppe for Barn som Bekymrer o Gruppen tilbyr deltakelse på møter med ansatte i barnehager, skoler, og andre instanser som møter barn og unge, for å informere om planen og kommunens rutiner i saker som omhandler vold, overgrep og rus. o Gruppen deltar på foreldremøter i kommunens barnehager og skoler for å informere om kommunens arbeid. Gruppen kommer på initiativ fra skole, barnehage eller andre aktuelle tjenester i kommunen. o Gruppen skal hver høst besøke alle 2.trinns elever i Hurum og hver vår alle 8.trinns elever. Elevene vil få et fremlegg om vold, overgrep og rus, ulovligheten i dette og viktigheten av å si ifra. Det vil i etterkant avholdes foreldremøte slik at foreldre mottar samme informasjon som barna Opplæring alle ansatte og frivillige som møter barn i sin hverdag Det skal gjennomføres fagdager for alle ansatte i kommunen som møter barn og familier i sin hverdag. Aktuelle instanser er; o Barnehager o Skoler o Forebyggende helsetjenester o PPT o Barneverntjenesten o Familietjenesten o Politi o Tiltak for funksjonshemmede o Psykisk helsetjeneste o Fastlegene o Frivillige 6.3. Tema i oppvekstteam Innføre mistanke om «Barn som Bekymrer» som et fast punkt på agendaen i alle kommunens oppvekstteam: Har skolen/barnehagen hatt bekymringer/mistanke om vold, overgrep og/eller rus siden sist? 19

20 6.4. Sinnemestringskurs Høsten 2016 vil Familiens Hus og Hurum Kommune tilby Sinnemestringskurs lokalt. Kurset er basert på kognitiv terapi etter den anerkjente Brøset-modellen. Kurset er særlig tilpasset for voksne med sinne- og voldsproblematikk, og kan også benyttes i alvorlige saker. Målet er å kunne holde flere kurs også fremover for å kunne gi voldsutøver et godt tilbud. 6.5 Stine Sofie Stiftelsen Stine Sofie Stiftelsen åpnet i 2016 et ressurssenter for barn utsatt for vold og overgrep og deres familier / omsorgspersoner. Senteret ligger i Grimstad. Ressursgruppen vil holde seg oppdatert på kriterier for opphold og på tilbudet som tilbys, og bidra til å skrive anbefalinger som vedlegg til søknad om opphold. 7. AVSLUTNING Handlingsplanen er utarbeidet av Hurum kommunes ressursgruppe for Barn som Bekymrer. Gruppen består av barneverntjenesten, forebyggende helsetjenester, familietjenesten, PPtjenesten, skole, barnehage og politiet. Hurum kommune har nulltoleranse mot vold. Handlingsplanen er en praktisk veileder som skal bidra til å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og rusrelaterte problemer som barn lever i. Planen har også et mål om åt hjelpe den enkelte innbygger eller medarbeider til å vite hva man gjør for å forhindre at barn utsettes for de overnevnte punktene. Ressursgruppen skal bidra med å forebygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold, overgrep og rus mot barn og unge i Hurum kommune. Gruppa skal aktivt bidra med opplæring og veiledning til alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag. 20

21 8. KONTAKTINFORMASJON Barneverntjenesten i Hurum kommune PP-tjenesten Familietjenesten / Forebyggende helsetjeneste Politi / 112 Legevakt Røyken og Hurum / 113 Barnevernvakten Alarmtelefon for barn og unge Bris Buskerudregionens kompetanse og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep