MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG Jostein Storøy, forskningssjef

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG. 2006-08-30 Jostein Storøy, forskningssjef"

Transkript

1 TITTEL PROSJEKTPLAN SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Torskenot -Riktig valg av not i oppdrett av torsk MOTTAKER MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING UTFØRENDE ENHET(ER) I SINTEF ELEKTRONISK ARKIVKODE KONTAKTPERSON I SINTEF ANTALL SIDER OG BILAG Torskenot_rev aug06.doc Heidi Moe 12 FORSLAG NR. SVARFRIST/GYLDIG TIL KONTROLLERT AV (NAVN, SIGN.) DATO Leif Magne Sunde GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Jostein Storøy, forskningssjef MÅL Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Det vil bli opprettet egen fagside på WEB for rømmingsproblematikk/ torsk i regi av torskenettverket med bidrag fra flere forskningsinstitusjoners arbeid. Prosjektet vil videreføre arbeidet i forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Med utgangspunkt i teknologi og rutiner ved anleggene til de deltagende oppdretterne, vil vi kunne vurdere hva som fungerer og ikke fungerer. Dermed vil oppdretterne sammen kunne oppnå en betydelig økning i kompetanse om not for oppdrett av torsk, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til oppnå selv over mange år. Fenomenet med napping fra torsk på not vil bli dokumentert og nøye studert. Forskjellige notlinprodukter vil testes ut i praksis og vurderes. Det vil også utvikles en metode for enkelt å teste napperesistensen til notlin i et laboratorium. På bakgrunn av dette kan det være mulig å utvikle metoder og teknologi som kan anvendes på notbøteri, slik at notprodusenter og notbøteri kan teste napperesistensen til notlin på samme måte som de nå tester bruddstyrken. STARTÅR 2005 SLUTTÅR 2008 ØKONOMISK RAMME STARTÅRET ØKONOMISK RAMME TOTALT Alle rettigheter (til dette prosjektforslaget) tilhører SINTEF. Foreliggende materiale og dets idègrunnlag kan ikke benyttes av noen, eller overlates til tredje part, uten SINTEFs skriftlige forhåndssamtykke. Prosjektforslaget regnes ikke som bindende for SINTEF før nærmere avtale er inngått. Følgende graderinger benyttes: Åpen: Materialet er tilgjengelig for alle interesserte Intern: Materialet skal ikke distribueres eksternt Fortrolig: Materialet skal ikke komme uvedkommende til kunnskap Strengt fortrolig: Materialet gis spesiell beskyttelse ved oppbevaring, forsendelse, omtale m.v. Personlig Materialet gjøres bare kjent for en eller et fåtall personer

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Målsetting Leveranser Arbeidsbeskrivelse Organisering Tidsplan Budsjett og finansiering...11

3 3 1 Bakgrunn Rømming av oppdrettstorsk fra merder er i dag et betydelig problem. I dag representerer rømming rundt 10 % av kostandene i sjøbasert torskeoppdrett, og næringen kan ikke overleve med slike tap, verken økonomisk eller miljøpoilitisk. Hittil i år er det registrert rømte oppdrettstorsk. Norsk Sjømatsenter anslår at det i år vil bli produsert ca 5000 tonn oppdrettstorsk. Hvis all torsken slaktes ved 4 kg, representerer de 5000 tonnene en produksjon av oppdrettstorsk i år. SINTEF, Norsk Sjømatsenter, oppdrettere av matfisk torsk, notprodusenter og notbøteri ønsker gjennom dette prosjektet å bidra til en bærekraftig utvikling av torskeoppdrett ved å gjennomføre tiltak for å hindre rømming av oppdrettet torsk. I dag er det først og fremst ansett som et økonomisk problem hos oppdretter at torsken rømmer. Det eksisterer lite kunnskap om de miljømessige konsekvensene av rømming av torsk, og det er derfor viktig å være føre var i forhold til mulig negativ miljøpåvirkning. SINTEF Fiskeri og havbruk har på oppdrag fra Innovasjon Norge gjennomført forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi og Torskenettverket Sats på torsk. Hovedmålet for prosjektet har vært å klarlegge tematikken rundt torsk, not og rømming, og søke å bygge opp mer og faktisk kunnskap innen temaet. I løpet av prosjektperioden har det vært en nær kontakt mellom forskerne i SINTEF og torskeoppdrettere, leverandørindustri og ulike kompetansemiljøer. Vestlandet er i en viktig posisjon når det gjelder oppdrett av torsk og produksjon av utstyr til torskeoppdrett. Tabellen under viser at Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane samlet har cirka halvparten av alle konsesjonene for oppdrett av matfisk torsk i Norge (fra Rømmingssikker not for torsk ). Tabell: Antall konsesjoner, selskaper og produksjonskapasitet for matfisk torsk (Kilde: Fiskeridirektoratet og beregninger utført av SNS). Antall konsesjoner for matfisk torsk Antall selskap Produksjonskapasitet [1000 tonn]* Nordland Hordaland Møre og Romsdal Finnmark Rogaland Sogn og Fjordane Troms Trøndelag Skagerrak SUM ** 312 * Beregnet av SNS med bakgrunn i tall fra Fiskeridirektoratet. ** Det er 277 ulike selskaper med konsesjon for matfiskoppdrett av torsk i Norge. Noen av disse er representert i flere fylker, slik at summen av denne kolonnen er 287.

4 4 Informasjon fra Fiskeridirektoratet viser at hull i oppdrettsnota er den dominerende årsaken til rømming av oppdrettstorsk. De fleste oppdretterne og utstyrsprodusentene er enige i at nøter beregnet for oppdrett av laks, ikke er egnet for torskeoppdrett (fra Rømmingssikker not for torsk ). Som følge av behovet for spesialtilpassede nøter for torskeoppdrett, lanserer flere notprodusenter nå egne nøter for torskeoppdrett. Med dagens kunnskap er det en stor utfordring for torskeoppdretterne å velge riktig not-teknologi, da det ikke fins dokumentasjon som forteller hvilke løsninger som vil holde torsken på plass i nota. Alle nye nøter må tilfredsstille krav i NS 9415, men standarden stiller ingen spesifikke krav til nøter som skal nyttes i torskeoppdrett. Derfor ser vi et behov for å teste ut og vurdere de løsningene som finnes i dag for å søke å dokumentere deres egnethet for oppdrett av torsk. Prosjektet vil også gi grunnlag for notprodusentene til å utvikle gode og dokumenterte produkter for torsk. SINTEF har lansert fem mulige årsaker til hvorfor det rømmer forholdsvis mer torsk enn laks (fra Rømmingssikker not for torsk ): Torsk er mer rømmingsvillig enn laks. Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettsanlegg for torsk har for dårlig teknisk standard. Når torsk settes ut i merder er den betydelig mindre enn laks. Torsk er yndet føde for predatorer. Av disse fem punktene, ønsker vi i dette arbeidet å se nærmere på påstanden Torsk napper og sliter på nota. Oppdrettere observerer at torsken napper i nota, og det er grunn til å tro at dette fører til skader på nota og rømming av torsk. Det er observert en spesiell type skade på torskenøter som man ikke finner i nøter benyttet til laks, og som oppdretterne forklarer med denne atferden.

5 5 2 Målsetting Effektmål: Økt lønnsomhet for oppdretter som følge av mindre svinn av fisk, riktige investeringer i utstyr og gode rutiner for operasjon. Redusert miljøpåvirkning. Det er viktig å være føre var i forhold til mulig negativ miljøpåvirkning av rømt oppdrettstorsk. Produktmål: Økt kunnskap om valg av oppdrettsnøter og bruk/operasjon av disse (utarbeiding av best practise ). Økt kunnskap om hvilken not-teknologi som egner seg i oppdrett av torsk. Uttesting av eksisterende produkter. Retningslinjer for utvikling av arts-spesifikt utstyr til torsk. Metode for dokumentasjon av oppdrettsnøter til torsk Hovedmålet i prosjektet er å bygge kunnskap som kan bidra til å redusere rømming av torsk. Prosjektet vil gi økt kunnskap og klarlegging av problemstillingen slik at utstyrsprodusentene får mer kunnskap om hva som skal til for å utvikle rømmingssikre nøter og oppdretterne får en bedre basis for å velge ut den teknologi og de rutinene som vil kunne redusere rømming. Prosjektet vil videreføre arbeidet i forprosjektet Rømmingssikker not for torsk. Med utgangspunkt i teknologi og rutiner ved anleggene til de deltagende oppdretterne, vil vi kunne vurdere hva som fungerer og ikke. Dermed vil oppdretterne sammen kunne oppnå en betydelig økning i kompetanse om not for oppdrett av torsk, som hver oppdretter alene ikke ville ha mulighet til oppnå selv over mange år. På basis av dette kan oppdretterne teste nye nottyper og eller forbedrede behandlingsrutiner. Et viktig mål i dette arbeidet er å med tiden kunne dokumentere forskjellige notprodukter slik at man kan si om de er egnet i oppdrett av torsk eller ikke. Notproduktets evne til å motstå napping fra torsk vil være en viktig del av denne dokumentasjonen. Sluttproduktet vil være en metode som kan benyttes til å kvantifisere napperesistensen til et notprodukt. Med napperesistens mener vi materialets evne til å motstå slitasje fra napping fra torsk. Fenomenet med napping fra torsk på not vil bli dokumentert og nøye studert. Forskjellige notlinprodukter vil testes ut og vurderes. Dette vil i første omgang skje ved å sette rammer med notlin ut i merdene. Dermed kan oppdretterne teste ut og vurder ulike løsninger uten risiko for økonomiske tap på grunn av store investeringer og rømming. På bakgrunn av dette vil det bli gitt generelle vurderinger om hvilke materialer som vil egne seg i en oppdrettsnot for torsk. Torskens motivasjon for å nappe i notlinet vil ikke bli vurdert i dette prosjektet, men vi ønsker å studere tennene til oppdrettstorsk og sammenligne disse med tennene til vill torsk for å undersøke påstanden om at torsken har skarpere tenner enn villtorsken. På lang sikt ser man for seg at man kan hindre rømming ved å forandre miljøet til torsken. Å undersøke tennene til villtorsken vil være første skritt i dette arbeidet. Det vil også utvikles en metode for enkelt å teste napperesistensen til notlin i et laboratorium. På bakgrunn av dette kan det være mulig å utvikle metoder og teknologi som kan anvendes på notbøteri, slik at notprodusenter og notbøteri kan teste napperesistensen til notlin på samme måte som de nå tester bruddstyrken.

6 6 3 Leveranser Det vil bli skrevet tre statusrapporter og en sluttrapport ved prosjektets slutt. Framdrift i prosjektet vil rapporteres kontinuerlig ved bruk av PowerPoint-presentasjoner som oppdateres med siste nytt i forkant av aktuelle møter og messer, og minst fire ganger i året. Datoer for rapportering er: Delrapport 1: 1. oktober 2006 Delrapport 2: 15. mai 2007 Delrapport 3: 15. oktober 2007 Sluttrapport: 30. april 2008 Det vil bli opprettet egen fagside på WEB for rømmingsproblematikk/ torsk i regi av torskenettverket med bidrag fra flere forskningsinstitusjoners arbeid. Denne vil inneholde en del som er allment tilgjengelig og en del som er åpen for prosjektets deltagere. 4 Arbeidsbeskrivelse For å nå målene i prosjektet vil vi samle inn relevant data og utføre et betydelig antall tester i merd og laboratorium. Disse aktivitetene beskrives i det følgende: 1. Innsamling av data. a. Bakgrunnsinformasjon. Innhenting av bakgrunnsinformasjon om teknologi, rutiner, fisk, miljø og annet i de aktuelle matfiskanleggene. b. Tilstandsrapportering av nøter ut fra dykkerinspeksjoner og ved notbøteri. Jevnlig rapportering fra oppdretter der man følger skader på not og rømming parallelt med rekke utvalgte faktorer som for eksempel fôring, vanntemperatur, størrelse på fisk og liknende. c. Økonomisk analyse av ulike modeller; kost/nytte evaluering. 2. Tester med notlin i merd med matfisk torsk. a. Napping fra torsk. Undersøke påstanden om at torsk napper og sliter på nota, og søke å finne faktorer som påvirker denne atferden. b. Møtet mellom tann og not. Møte mellom torsketann og not. Hva skjer i detalj når torsken angriper nota? c. Testing av notlin i merd. Teste ut i praksis forskjellige not-produkter som er aktuelle i oppdrett av torsk og på bakgrunn av dette vurdere deres egnethet i oppdrett av torsk. 3. Laboratorietester. a. Nappeskader. Klarlegge hvilken type skade napping fra torsk påfører not og notlin og komme med generelle vurderinger av hvilke aktuelle notlin-materialer som kan være resistent mot slik type skade. b. Testmetode. Utvikle metode for å teste napperesistens til notlin og kvantifisere denne. c. Laboratorietesting av notlin. Teste ut forskjellige not-produkter som er aktuelle i oppdrett av torsk ved hjelp av den utviklede testmetoden. På bakgrunn av dette vurdere produktenes egnethet i oppdrett av torsk. 4. Administrasjon a. Formidling av fagdata. Egne generiske fagsider rømming på web med jevnlig oppdatering. b. Prosjektkoordinering c. Rapportering.

7 7 Vi starter prosjektet med å kartlegge teknologi og rutiner som anvendes hos de deltagende oppdretterne og informasjon om torsk og miljø på de involverte lokalitetene. Oppdretterne som deltar representerer en god variasjon i utstyr, arbeidsrutiner og geografisk beliggenhet. I prosjektet vil man samle inn og systematiserer not-data fra oppdrettere av matfisk torsk for å avdekke status i de ulike anleggene og identifisere suksesskriterier i de ulike anleggene. Oppdretterne vil gjennomføre regelmessige tilstandsrapporter av nøtene på de aktuelle anleggene samt kartlegging av de aktuelle faktorene (beskrevet under aktivitet 1). Det vil bli utviklet enkle rutiner og skjema for rapprotering, og det legges vekt på dokumentering gjennom fotografering og prøvetaking. Notprodusentene vil organisere sine notbøteri til å fylle ut en enkel rapport når de får inn en not som er benyttet til torsk (unntatt hvis eier av nota ikke ønsker dette). Aktivitet 1 vil gjennom dette arbeidet bidra til verdifull oppbygging av kunnskap om omfang og type skader på nøter benyttet i torskeoppdrett. I aktivitet 2 vil det bli designet et standard testoppsett med bakgrunn i forsøk som ble utført med hell i prosjektet Rømmingssikker not for torsk. Kort fortalt vil dette bestå av rammer med notlin som oppdretterne plasserer i merdene sine. Ved å teste produkter på denne måten, får man utført testene i produktets naturlige miljø uten at det representerer fare for rømming av torsk. Enkelte rammer vil bli filmet under vann for å søke å dokumentere napping fra torsk. Det er viktig å påpeke at aktivitet 2c ikke vil representere en fullstendig dokumentasjon av produkter. Resultatene vil derimot gi en pekepinn på hva som vil fungere og ikke samtidig som det vil tilføre alle partene i prosjektet og næringa i sin helhet mer kunnskap om nøter til bruk i torskeoppdrett. Med bakgrunn i den informasjonen som innhentes gjennom forsøkene i aktivitet 2, kan aktivitet 3a og b gjennomføres. For å kunne si noe om hva som kan gjøres for å øke resistensen mot napping, er det viktig å forstå hvilken type skade napping fra torsk påfører nota. Etter at all nødvendig kunnskap om napping fra torsk er bygd opp gjennom de foregående aktivitetene, kan man søke å utvikle en testmetode for å kunne kvantifisere napperesistensen til notlin. Dette kan bidra til en betydelig oppdatering av NS9415 med spesifikke krav til nøter som skal benyttes i oppdrett av torsk.

8 8 5 Organisering Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk (heretter kalt SFH) og utføres i samarbeid med oppdrettere av matfisk torsk på vestlandet, norske notprodusenter og notbøteri, Norsk Sjømatsenter (heretter kalt SNS) og SINTEF Materialer og kjemi (heretter kalt SMK). Det er også oppdrettet en referansegruppe. Følgende aktører vil delta: SINTEF Prosjektleder: Kvalitetssikrer: Prosjektmedarbeidere: Norsk Sjømatsenter Oppdrettere Notprodusenter Referansegruppe vil bestå av: Heidi Moe, forsker SFH Ulf Winther, forskningssjef SFH Anna Olsen, forsker SFH Tim Dempster, forsker SFH Leif Magen Sunde, forsker SFH Rune Gaarder, forsker SMK Kjell Olafsen, seniorforsker SMK Unni Austefjord, akvaingeniør Jørgen Borthen, cand. oecon. SANTO (Kåre Sandtorv), Hordaland Hardanger Marin Fisk (Stein Ove Tveiten), Hordaland Nærøysund matfisk (Karl Petter Myklebust), Sogn og Fjordane Norsk Marin Fisk (Stig Bakke), Sogn og Fjordane Solund Fiskefarm (Øyvind Lending), Sogn og Fjordane Marine Harvest CWS (Ove Martin Grøntvedt), Rogaland Egersund Net (Svein Ove Rabben), Hordaland Selstad (Trond Lillebø), Sogn og fjordane Mørenot (Dag Davik), Møre og Romsdal Øyvind Enstad Haga, Innovasjon Norge Jan Gurvin, Innovasjon Norge Siri Hanson, Hordaland Fylkeskommune Lena Søderholm, Sogn og fjordane fylkeskommune Trude H. Nordli, FHL Havbruk

9 9 Aktivitet Aktører (ansvarlig i bold) 1. Innsamling av data Moe, Olsen, Austefjord 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 2c. Økonomisk analyse Austefjord 2. Tester i merd Moe, Olsen, Dempster, Gaarder 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester Gaarder, Moe, Olafsen 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 3d. Torskens tenner 4. Administrasjon Moe, Austefjord, Sunde, Borthen 4a. Formidling av fagdata Austefjord 4b. Prosjektkoordinering Austefjord 4c. Rapportering. Moe

10 10 6 Tidsplan Tabell 1 gir tidsperspektivet for de forskjellige aktivitetene som måneder fra og med april Prosjektperioden deles opp i åtte perioder, hvor hver periode består av tre måneder. Tabell 1: Tidsplan for prosjektet gitt i perioder på 3 måneder. Aktivitet 1. Innsamling av data 1a. Bakgrunnsinformasjon 1b. Tilstandsrapportering 1c. Økonomisk analyse 2. Tester i merd 2a. Napping fra torsk 2b. Møtet mellom tann og not 2c. Testing av notlin i merd 3. Laboratorietester 3a. Nappeskader 3b. Testmetode 3c. Laboratorietesting av notlin 4. Administrasjon 4a. Formidling av fagdata 4b. Prosjektkoordinering 5a. Rapportering Periode / (måneder fom. april 2006) (1-3) (4-6) (7-9) (10-12) (13-15) (16-18) (19-21) (22-24) Milepæler: Innen 1. august: Rutiner for tilstandsrapportering er utviklet og satt i kraft Standard testoppsett er utviklet Nor-Fishing 2006: Åpent møte med utstyrsprodusenter. Invitere produsentene til å bidra med produktprøver til aktivitet 2c og 3c. Aktivitetene i de tre første periodene er planlagt i mer detalj i egne dokument.

11 11 7 Budsjett og finansiering Kostnadene i prosjektet for de ulike aktørene er vist i Tabell 1. NFR sine timesatser vil bli benyttet. Tabell 2: Finansierte aktiviteter per juli 2006 i 1000 NOK. Aktivitet Finansiert Egeninnsats SINTEF SNS 1. år 2.år 1.år 2.år 1. Innsamling av data 100 % a. Bakgrunnsinformasjon 100 % b. Tilstandsrapportering 100 % c. Økonomisk analyse 100 % Tester i merd 92 % a. Napping fra torsk 100 % b. Møtet mellom tann og not 75 % c. Testing av notlin i merd 100 % Laboratorietester 77 % a. Nappeskader 100 % b. Testmetode 100 % c. Laboratorietesting av notlin 100 % d. Torskens tenner 0 % Administrasjon 89 % a. Formidling av fagdata 100 % b. Prosjektkoordinering 90 % c. Rapportering 84 % Sum 88 % Oppdrettere, notprodusenter og notbøteri forventes å bidra med en egeninnsats på totalt millioner NOK. Tjenestene fra SINTEF og SNS vil samlet utgjøre 1,775 millioner NOK. Disse tjenestene er finansiert gjennom midler fra: Innovasjon Norge NOK Hordaland Fylkeskommune NOK Dette inkluderer: o Næringsretta utviklingstiltak kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift 2006 (Tilsegn BM07-06). Tilskuddsbeløp: NOK. o Regionalt utviklingsprogram 2006 (Tilsegn 07-06MA). Tilskuddsbeløp: NOK.

12 12 Sogn og Fjordane Fylkeskommune NOK Dette inkluderer: o Næringsretta utviklingsmidlar 2005 kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (Ref: JAGUR -2005/013069). Tilskuddsbeløp: NOK. o Tilskuddsbeløp: NOK.

Prosjektet har følgende internett-sider: http://www.sjomat.no/torskenot og www.sintef.no/torskenot.

Prosjektet har følgende internett-sider: http://www.sjomat.no/torskenot og www.sintef.no/torskenot. 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), torskeoppdrettere, notprodusenter og

Detaljer

Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK)

Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk 2005-2008 (LYSTORSK) Storskala optimalisering av lysstyring av oppdrettstorsk -28 (LYSTORSK) Prosjektleder: Geir Lasse Taranger,, P. boks 187 Nordnes, 5817 Bergen, geirt@imr.no. 55 23 63 73 og 9 11 15 96 Prosjektansvarlig:

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Denne sluttrapporten oppsummerer resultatene fra delrapport 1 til 3 og kompletterer med de siste resultatene.

Denne sluttrapporten oppsummerer resultatene fra delrapport 1 til 3 og kompletterer med de siste resultatene. 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) har gjennomført prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS), torskeoppdrettere, notprodusenter og

Detaljer

Rømmingssikker not for torsk FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Rømmingssikker not for torsk FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Havbruksteknologi Rømmingssikker not for torsk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4000 5350 Telefaks: 932

Detaljer

Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk

Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk Sluttrapport delprosjekt økonomi: Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Ved cand. Oecon. Jørgen Borthen Norsk Sjømatsenter April 2008 Torskenot-

Detaljer

Notvask som risikooperasjon

Notvask som risikooperasjon FHFs havbrukssamling, 23. september 2014 Notvask som risikooperasjon FHF-prosjekt 900983: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø Presentert av Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk

Detaljer

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? 1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles

Detaljer

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk 900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen

Detaljer

Prosjektet har følgende internett-sider: og

Prosjektet har følgende internett-sider:  og 2 Forord SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH) og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter (SNS) gjennomfører prosjektet Torskenot i samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi (SMK), torskeoppdrettere, notprodusenter og

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Rapport. Effekter og konsekvenser av krav om doble nøter for torskeoppdrett i Norge. Forfattere Kristian Henriksen Østen Jensen Erik Høy

Rapport. Effekter og konsekvenser av krav om doble nøter for torskeoppdrett i Norge. Forfattere Kristian Henriksen Østen Jensen Erik Høy - Åpen Rapport Effekter og konsekvenser av krav om doble nøter for torskeoppdrett i Norge Forfattere Kristian Henriksen Østen Jensen Erik Høy SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 SFE180A094070 Åpen RAPPORT Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009 Egil Lien SINTEFFiskerioghavbrukAS Flavbruksteknologi Desember

Detaljer

PROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening. 3.12.2008 Kim Robert Lisø, Forskningssjef

PROSJEKTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Byggenæringens Landsforening. 3.12.2008 Kim Robert Lisø, Forskningssjef PROSJEKTTITTEL Prosjektbeskrivelse SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 3b, 0373 OSLO Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum

MOTTAKER. Helse Nordmøre og Romsdal HF MOTTAKERS REF./KONTAKTPERSON. Adm dir. Bjørn Engum TITTEL PROSJEKTFORSLAG SINTEF Helse Helsetjenesteforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Teknobyen innovasjonssenter Abels gt 5 7030 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 932 70 800 Foretaksregisteret:

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst

Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - drift av organisasjonen, aktuelle saker m.m. Stjørdal 23. oktober 2013 Kjersti Kinderås, daglig leder Skognæringa Kyst Skognæringa Kyst - prosjekter Gjennomførte prosjekter i 2013 Verdiskapingsanalyse

Detaljer

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 200800824- /CGR Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsette nye bestemmelser som i all hovedsak berører

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter

Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter Status torskeoppdrett 2010 Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter Store forventninger til oppdrettstorsken NF 2007 Estimert produksjon i næringen 2010 Nordland (19 270 tonn) Codfarmers ASA 7000 t Tysfjord Marin

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Lena M. Søderholm. Bakgrunnsnotater_270209.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 860130 2009-02-27 Ingvild J.

Lena M. Søderholm. Bakgrunnsnotater_270209.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 860130 2009-02-27 Ingvild J. NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B GJELDER Bakgrunnsnotater utarbeidet i forbindelse med:

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

SVANØY HAVBRUK AS 988718181 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN Svanøy Havbruk AS Saksbehandler: Anita Sagstad Telefon: 48290259 Seksjon: 6914 SVANØYBUKT Vår referanse: 14/13879 Att: vaagen@svanoyhavbruk.no Utredningsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 26.06.2015

Detaljer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Mål... 3 3 Innledende forsøk... 3 4 Forsøksoppsett... 3 5 Gjennomføring... 4 5.1 Forberedelser... 4 5.2 Høytrykkspyling... 4 5.3 Styrketesting... 4 6 Resultater...

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

Interaksjon mellom not og utspilingssystem Interaksjon mellom not og utspilingssystem Prosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (2012 2013) Arne Fredheim SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Innledning Prosjektet en videreføring

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

Telefon: 46804631 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 09/6334 Deres referanse: Vår dato: 17.06.2009 Deres dato:

Telefon: 46804631 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 09/6334 Deres referanse: Vår dato: 17.06.2009 Deres dato: FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Til innehavere av akvakulturtillatelser Saksbehandler: Knut Johan Johnsen Telefon: 46804631 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 09/6334 Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM Møljelag - Fagråd Havbruk & Fiskeri Trondheim, 10. Desember 2015 Noen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

VestMarin. Årsrapport 2012

VestMarin. Årsrapport 2012 VestMarin Årsrapport 2012 Bergen, 7. mars 2013 Bakgrunn Denne årsrapporten omfattar aktiviteten i samarbeidsarenaen for dei fire vestlandsfylka ; Vestlandssamarbeidet marin satsing (VestMarin) i 2012.

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Markedsbasert produktutvikling - kobling av produksjons- og markedskunnskap Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere Initiativtakere Fjord Forsøksstasjon Helgeland. etter å ha registrert behov hos oppdretterne

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

HØYRING NYE BESTEMMELSER OM TORSKEOPPDRETT

HØYRING NYE BESTEMMELSER OM TORSKEOPPDRETT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Avdeling for Strategi og næring Arkivsak 200908392-2 Arkivnr. 313 Saksh. Hanson, Siri Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 18.11.2009-19.11.2009 HØYRING NYE BESTEMMELSER OM TORSKEOPPDRETT

Detaljer

Rapport. Prosjektgruppe AkvaBest. Erfaringsdeling av rømmingsfarer

Rapport. Prosjektgruppe AkvaBest. Erfaringsdeling av rømmingsfarer Rapport Prosjektgruppe AkvaBest Erfaringsdeling av rømmingsfarer februar 2010 Strandgaten 229 Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Tlf. 03495 www.fiskeridir.no Prosjekt: Ja Organisering: Prosjekt Referansenummer

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 Nummer 03.01 Tittel BEREDSKAPSPLAN FOR RØMMING Firma Helgeland Havbruksstasjon Avdeling Dønna og Storskala Kategori Drift Ansvarlig Avdelingsleder

Detaljer

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Forskningsaktiviteter og krav til løsninger - Fokus rømming

Forskningsaktiviteter og krav til løsninger - Fokus rømming Workshop: Grønne konsesjoner hva kan leverandører tilby av løsninger? Forskningsaktiviteter og krav til løsninger - Fokus rømming Arne Fredheim Forskningsleder havbrukskonstruksjoner SINTEF Fiskeri og

Detaljer