Universell utforming Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune

Transkript

1 Universell utforming Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune sluttrapport Teknisk direktør Plan- og utredningsstaben TEKNISK

2 Forord Kristiansand kommune søkte i 2005 om å bli pilotkommune for universell utforming innenfor Miljøverndepartementets satsing, ref. BU31 i regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette ble gjort fordi handlingsplanens mål om like muligheter for personlig utvikling og livsutfoldelse samsvarte godt med kommunens mål formulert i kommuneplanen undersatsingsområdet levekår og livskvalitet. Kommunen ble ikke valgt som pilotkommune, men Miljøverndepartementet inviterte kommunen til å gå inn i en rolle som ressurs for arbeidet med pilotkommuner og også i forhold til andre aktører, som deltakere i KS-prosjektet Livskraftige kommuner. I hele prosjektperioden har kommunen deltatt i nettverkssamarbeid med pilotkommunene, tatt i mot delegasjoner til befaringer og erfaringsutveksling, holdt foredrag parallelt med UU-arbeid integrert i den ordinære driften i egen virksomhet. 1 Rapportens struktur Foreliggende rapport oppsummerer Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune for Miljøverndepartementet, pilotkommuner og andre aktører. Rapporten omfatter hele pilotperioden 2006 og gir en presentasjon av UU-arbeidet i egen kommune og samarbeid med andre aktører. Hovedvekt er lagt på rollen som ressurskommune og på drøftinger av UU-arbeidet framover nr det gjelder lokal og sentral organisering. 2 Rollen som ressurskommune Kristiansand kommune gikk inn i samarbeidet med Miljøverndepartementet og pilotkommunene med følgende rolleforståelse: Vi forstår henvendelsen slik at departementet ønsker at kommunen skal avsette ressurser til fortsatt virke som eksempel og inspirator for andre kommuner innen området universell utforming. Dette vil innebære å ta imot store og små delegasjoner for foredrag, befaring og samtale, styrking av kommunens internettsider samt kurs- og foredragsvirksomhet. Kommunen er innstilt på å ta imot delegasjoner i et omfang på inntil 2 pr måned, stille møterom til disposisjon og bidra med både generelle og spesifikke foredrag. Til dette har vi laget et standard opplegg, se vedlegg. Besøkende delegasjoner må påregne å dekke lunsj og eventuell transport knyttet til befaringer selv. Ferdige konsepter presenteres på kommunens hjemmeside. Det samme gjelder spesielle prosjekter eller arbeid på gang. Kommunens hjemmeside får talesyntese. Videre er kommunen innstilt på en velvillig praksis når det gjelder å holde foredrag for pilotkommuner og andre. Dekning av reisekostnader og tidsforbruk må imidlertid vurderes fra gang til gang. Kommunen er allerede involvert i Sørlandets UU-nettverk (SUUN), som Husbanken, region Sør har tatt initiativ til. Å etablere et tilsvarende storbynettverk diskuteres med stor iver på administrativt nivå. Å ivareta en rolle som ressurskommune over tid avhenger av at kommunen fortsetter å drive utviklingsarbeid. Vi forutsetter derfor at Kristiansand gjennom denne posisjonen ikke distanseres fra eksisterende og nye tilskuddsordninger, men snarere kommer i betraktning der tema er relevante og kommunen har gode prosjekter.

3 3 UU som prioritert utviklingsarbeid i Kristiansand - Kristiansand kommune søkte om å bli pilotkommune for universell utforming, fordi vi kjente igjen ambisjonene til miljøverndepartementet. De lignet våre egne, sier teknisk direktør Ragnar Evensen. Da kommunen i stedet fikk tilbud om å søke seg inn i rollen som en ressurskommune for miljøverndepartementets uu-arbeid var avgjørelsen enkel. Forankring i styringssystemet politisk og administrativt Universell utforming har vært et fokusområde i kommunen i svært lang tid. Flere generasjoner av kommuneplanen har poengtert verdien av selvstendige liv og valgfrihet for enkeltmennesker. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i september 2005 og er under revisjon. Planprogram forventes vedtatt av bystyret Det legges opp til en omfattende revisjon av arealdelen, mens satsingsområdene bare skal justeres og oppdateres i forhold til oppnådde mål. For arbeidet med universell utforming betyr, legges det opp til å videreføre ambisjonsnivå og føringer for arealforvaltningen. Ambisjonen presenteres under satsingsområdet Levekår og livskvalitet: Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. De tilhørende retningsmålene dekker boligtilbud, arbeidsplasser, tjenestetilbud, oppvekst og utdanning, likestilling, like rettigheter og lik mulighet til samfunnsdeltakelse. På grunnlag av overnevnte retningsmål er det gitt føringer for arealforvaltningen. Mest relevant for arbeidet med universell utforming er at man gjennom kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning skal legge til rette for at byen er tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging. - Kommuneplanen sikrer at universell utforming gjenfinnes i alle kommunens arealplaner fortsetter teknisk direktør Ragnar Evensen. Organisering Teknisk direktør definerte i forbindelse med oppstart av perioden som ressurskommune følgende tre punkter representerer som suksessfaktorene for arbeidet med universell utforming: Ny kompetanse skal bli i organisasjonen vi må gjøre jobben selv Sektoransvarsprinsippet legges til grunn vi implementerer underveis Vi utnytter rffs kompetanse til konseptutvikling og kvalitetssikring Arbeidet med universell utforming har siden avslutningen av prosjektet Åpen by i 2004 vært inkludert i den ordinære driften, i tråd med sektoransvarsprinsippet. I tillegg har 1 person i teknisk sektor hatt et koordineringsansvar. Dette ansvaret har i stor grad dreid seg om å koordinere den utadrettede virksomheten i form av foredrag og kurs. Prosjektet Åpen by hadde resultert i økt kompetanse, svært god dialog mellom administrasjonen og rådet for funksjonshemmede, konseptutvikling, blant annet hc-toalett i friområder, tilgjengelige turveier, kryssutforming og ledelinjer, gode, brukbare løsninger i utearealer både i sentrum og i friområder og krav om universell utforming i planarbeid. Arbeidet med universell utforming er organisert etter følgende prinsipper: Sektoransvarsprinsippet og linjeorganisasjonen ligger fast, arbeidet gjennomføres innen den ordinære driften Det etableres en ressursgruppe, med representanter for alle sektorer og alle aktuelle enheter. Ressursgruppen organiseres som et forum, med samling ca 3 ganger pr år, eller ved behov. En oppgave bør være utsjekk av handlingsprogrammet og aktuelle virksomhetsplaner, for eksempel barnehagenes uteområder. Tverrfaglig kjennskap, kunnskap, foranking og samarbeid Byutviklingsenheten leder arbeidet, og er kontaktpunkt for interne og eksterne

4 henvendelser. Enheten tar initiativ til å opprette forumet, og har ansvar for at funksjonen som ressurskommune fylles på en god måte. RFFs kompetanse utnyttes, og innsatsen kompenseres ved møtegodtgjørelse tilsvarende RFFs øvrige virksomhet. Deloppgaver kan med fordel prosjektorganiseres. Rådet for funksjonshemmede har en sentral og viktig funksjon i kvalitetssikring av private og offentlige planer og prosjekter. Kommunens rolle som ressurskommune har ikke rokket ved denne posisjonen, men har medført en fortsatt høy innsats mht foredrag og befaringer. Rådet budsjett er styrket med midler fra tilskuddet fra Miljøverndepartementet for å kompensere for det høye aktivitetsnivået. Organisering og bemanning av spesielle oppgaver som styrerepresentasjon i Deltasenteret, deltakelse i referansegruppe for utvikling av (gamle) Stavanger stadion og fullskala forsøk med ledelinjer er omtalt i tidligere rapporter og gjentas ikke her. 4 De viktigste lærdommene Arbeidet som følger av å være ressurskommune har vist seg å være mer ressurskrevende enn forutsatt. Dette har hatt en viss negativ effekt på egenproduksjonen, og det har vært behov for å leie inn ekstra ressurser. - Nettverksarbeid er givende, men krevende, sier avtroppende koordinator Hilde Gulbrandsen i teknisk direktørs stab. Kristiansand kommune erfarer at den største nytten ligger i å ha tilgang til et nettverk av kommuner som arbeider med tilsvarende problemstillinger. Det har vært nyttig å få tilgang til andre kommuners arbeid for enkel tilpasning til egen situasjon. Dette er tilfellet med for eksempel veileder for publikumsbygg og for uteområder. Versjoner fra Trondheim, Time og Klepp og Porsgrunn er lagt til grunn for utarbeiding av tilsvarende veiledere for Kristiansand. Disse planlegges tatt opp til politisk behandling i nær framtid, med tanke på justeringer etter lokale forhold. Kristiansands kompetanse er fortsatt etterspurt, og kommunen har bidratt med forelesninger ved etter- og videreutdanning, som sparringspartner i prosjektutvikling, som erfaringsbank og som coach knyttet til utarbeidning av argumentasjon i dialog med utbyggere. Arbeidet oppfattes som personlig givende og utviklende for de aktuelle medarbeiderne. Det har imidlertid vært vanskelig å forutse når kommunes ressurser og kompetanse blir etterspurt. Dette har gitt perioder med svært høy ressursbruk for enkeltmedarbeidere i en eller flere perioder. I disse periodene har rollen som ressurskommune gått ut over den ordinære driften på en uforutsett måte. Et resultat av den uforutsette opphopningen av henvendelser har medført at kommunens eget utviklingsarbeid har gått langsommere enn forutsatt. Ingen vedtatte prosesser eller prosjekter er skrinlagt, men flere har hatt en langsommere framdrift enn planlagt. Eksempler på dette er boligtilfredshetprosjektet i samarbeid med Statens bygningstekniske etat. Dette har stått på vent i over 1 år. I ble forarbeidet for forskningsprosjektet (doktoroppgave, Tanu Priya) mobilitet og sosial inkludering avsluttet uten at Kristiansand kommune fant ressurser til å følge opp prosjektet videre. Den viktigste lærdommen som ressurskommune er at denne funksjonen går på bekostning av eget utviklingsarbeid. Dette henger sammen med kommunens organisering av UU-arbeidet som en integrert del av den ordinære driften. Merforbruk av tid påvirker hele organisasjonen.

5 Erfaringer med å implementere universell utforming i den ordinære virksomheten Universell utforming - Vår viktigste erfaring er at universell utfordring ikke er en konfliktsak. Ingen er imot at andre mennesker skal kunne ta del i fellesskapet, sier ordfører Per Sigurd Sørensen. Kristiansand kommune har hatt stor nytte av samspillet mellom befolkningens forventinger til bokvalitet og introduksjon av krav om universell utforming av boliger og boligområder. I oppgangsperioden vi har bak oss har etterspørselen etter sentrale boliger med kvaliteter som heis, parkeringskjellere og store rom bidratt til at introduksjonen av kvalitetskrav har møtt liten motstand. Nye normaler for utomhusanlegg, med økte standardkrav, har møtt liten motstand. Dette understreker ordførerens poeng om at det er liten motstand i byggebransjen og befolkningen. Når nye prosjekter likevel noen ganger er utilstrekkelige mht universell utforming er dette derfor mer et uttrykk for svikt i kvalitetssystemer og forståelse enn for motstand og motvilje. Foreløpig er det svært krevende å ivareta universell utforming gjennom hele kjeden av beslutninger fra overordnet plan til bygd hverdag. Blant kommunens viktigste virkemidler er aktiv bruk av tilsyn, både i prosjekterings- og byggefasen. Plan- og bygningsetaten hadde tilsyn med arkitekt , da møtte også interiørarkitekt og viste fram flere skisser mht markering av stolper og lignende. Det ble også vist sjekklister bla for blinde og svaksynte. Av disse fremkom det bla at rekkverk var prosjektert til å gå 30 cm før oppgang og nedgang, markering av trappeneser/trinn i kontrast til trappen, søyler skal være særskilt merket osv. Dette er nå tydeligvis tatt ut av prosjektet, alternativt er ikke dette videreformidlet til ansvarlig utførende. Ansvarlig søker skal til enhver tid sørge for at alle fagområder er belagt med ansvar, når deler av den unierselle utformingen er avhengig av interiørarkitekt, kan ikke dette bare fjernes fra tiltaket uten at dette blir ivaretatt på annen måte. Universell utforming er enkelt å løse, men når en må komme i ettertid og rette opp mangler vil løsningene bli mye dårligere teknisk og estetisk enn om dette var tatt med fra begynnelsen. At dette har skåret seg i denne saken er spesielt trist, da det i hele fasen har vært gitt beskjed om at vi ville ha fokus på den universelle utformingen, og at det vil bli foretatt tilsyn både med prosjektering og utførelse. Arkitekt må umiddelbart gjennomgå bygget med tanke på synshemmede og de krav og retningslinjer som finnes, og sammen med ansvarlig utførende foreta de nødvendige utbedringer så raskt som mulig. Plan- og bygningsetaten har under tvil kommet til at det vil bli gitt brukstillatelse for forretningsdelen av bygget. Plan- og bygningsetaten ber om en tilbakemelding vedlagt fremdriftsplan for utbedringer innen Det må også innsendes en redegjørelse fra arkitekt om hvordan de prosjekterte løsningene er videreformidlet til ansvarlig utførende. Frist for dette sette også til Utdrag av tilsynsrapport med krav om utbedring.

6 5 Resultater 5.1 Eksempler på uu-løsninger Nytt design for ledelinjer: Ledefelt, utviklet i samarbeid med rådet for funksjonshemmede Doble gatesteinsrekker i granittdekke og i kant av gangveier. God kontrast er avgjørende. Tangen er et stort transformasjonsområde tett inntil Kvadraturen. Her er bygging av boliger, ny videregårende skole og næringslokaler i gang. Reguleringsplanen for området stilte krav om universell utforming og for uteområdene ble det utarbeidet en designmanual i tillegg til tradisjonell utomhusplan. Ledefeltene inngår i dette arbeidet, sammen med følgende føringer: Trygge og logiske/intuitive forbindelseslinjer Stigningsforhold 1:20 Slette og stødige dekker Lite fall; lengde- og tverrfall God jevn belysning som ikke blender Gangarealer uten løse elementer Soner for plassering av skilt, benker, sykkelstativ, trær, søppelstativ, osv. Gangfelt med nedsenket kantstein Planter som ikke er allergifremkallende Lekeplassutstyr som gir utfordringer til flest mulig

7 Sandripheia friluftspark Et vintersportsted og friluftsenter, plassert på Øvrebø. Her er 3,4 km lysløype som er laget i et rikt og variert terreng, og flere hoppbakker med flomlys. Ny løypetrasè på 1070 meter som også er tilpasset funksjonshemmede. Skileikanlegg for barn. Snøkanon sørger for godt snødekke. Sandripstaua, varmestue og garderobe/dusj/toaletter, ble offisielt åpnet 6. mars Stedet er velegnet for turer året rundt. Helse i hundremeterskogen I desember 2006 fikk Midt-Agder Friluftsråd gledelig melding fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering om at prosjektet Helse i hundremeterskogen var tildelt kr Dermed fikk vi en unik mulighet til å lede et prosjekt der skogsområdene ved helseinstitusjonene på Kongsgård i Kristiansand kunne tilrettelegges for friluftsliv for alle. Bakgrunn: Rundt institusjonene på Kongsgård var det dårlig med muligheter for friluftsliv for mennesker som er avhengige av tilrettelegging. Naturområdene rundt var ikke utnytta slik at alle kunne ha glede av de. Ansatte ved Spesialsykehuset for rehabilitering så potensialet, og tok kontakt med Midt-Agder Friluftsråd for råd og innspill. Tiltak: Turveger Hvilebenker langs turvegene Samlingssteder med benker og bålgruer Aktivitetsløype Målgruppe: Brukerne ved alle institusjonene på Kongsgård: Bispegra omsorgsenter Sørlandet sykehus, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling St.Hans-gården Kongsgård barnehage Kløvertun Ringåsen bolig- og avlastningshjem Bispegra avlastningshjem Spesialsykehuset for Rehabilitering Prestebekken Aktivitetshus

8 Lekeplassutstyr for flere Foto: Sørlandsparken barnehage (privat) lekeutstyr for ulike motoriske ferdigheter. Ny norm for turveier

9 Bildet på siden foran viser turvei til Sør Arena (ny fotballstadion) med dimensjoner i henhold til Parkvesenets norm. Stigningen er 1:12 og bredden er 2 meter med stabilt, fast grusdekke. Erfaring har vist oss at 1:12 er fint overkommelig med elektrisk scooter og elektrisk rullestol. Vi vurderer det som lite aktuelt å legge til rette for manuell rullestol på strekninger som dette idet vi forutsetter at man tar tilgjengelige hjelpemidler i bruk. Ny standard for bord med benk i friluftsområder Standard utforming for bord med benk i friluftsområder er justert for å møte flere behov på en bedre måte. Bordplaten er hevet slik at en rullestol kommer inntil bordet ved begge ender. Samtidig er benkene forlenget slik at det er blitt plass til en sitteplass på utsiden av vangene. Disse plassene er det lettere å sette seg på og reise seg fra.

10 Odderøya Turstien ut til kaféen i den gamle Vaktmannsboligen på Odderøya er oppgradert med nytt gjerde på solid fundament. Grusdekket ligger bedre, kantene er mer stabile og opplevd trygghet er økt. Odderøya amfi er etablert på den gamle idrettsbanen på Odderøya og kan leies for konserter, festivaler og andre arrangementer. Teknisk infrastruktur er lagt i bakken. Amfiet har rullestoltilgjengelighet, og det er kort avstand fra asfaltert turvei med kjøreadgang til gruslagt rampe og platå for god oversikt og utsikt mot sceneområdet.

11 5.2 Forslag til standard for ledelinjer Forslag til ny tekst om ledelinjer i veinormaler for Kristiansand kommune. Forslaget er på høring. Kristiansand kommune har vært representert i prosjekt-/referansegruppe for utvikling av forslag til norsk standard for ledelinjer. Arbeidet har vært ledet av Deltasenteret. Kommunen har vært pilot, og det ble lagt prøvestrekninger i gatenettet og til viktige samferdselsknutepunkt som jernbanestasjon, fergeterminal og rutebilstasjon. Evaluering er gjennomført. Løsningen er i bruk i sentrumsgater, men normalen for utomhusanlegg består av funksjonskrav, og ikke produktkrav. Se også omtale av ledefelt (Tangen).

12 5.3 Erfaringsbefaringer Vi har gode erfaringer med befaringer der aktuelle fagpersoner prøver selv. Denne formen for erfaring skiller seg fra å lese om, eller høre om andres utfordringer i hverdagen. Metoden kan oppfattes som sirkus, og det bør legges vekt på å motvirke dette i gjennomføringen. Bildene over viser ansatte i kommunens Plan- og bygningsetat henholdsvis ute i gatenettet og inne i bolig med livsløpstandard. Nettverk, faglig samarbeid og dialog Kristiansand kommune deltar i nettverket SUUN (Sørlandets UU-nettverk), som administreres av Husbanken i Arendal. Kristiansand kommune har hatt en viss dialog med Livskraftige kommuner i Listerregionen, blant annet gjennom foredrag på fagdager og samlinger og ved å ta imot en delegasjon fra Lister til byvandring i Kristiansand. Kristiansand kommune tar jevnlig imot delegasjoner for byvandring og foredrag. I år har blant annet grupper fra Arendal, Bærum og Hå kommuner vært på besøk. Kristiansand kommune har fungert som ressurskommune for pilotkommunene.

13 Arealprosjektet Arealprosjektet er et samarbeid mellom 7 kommuner, 2 fylkeskommuner og statsetater i Kristiansandsregionen om å utarbeide en felles overordnet plan for arealbruk. Planen skal legge føringer for den langsiktige utviklingen av regionen. Blant annet vil man i planarbeidet ta stilling til lokalisering av fremtidens boligarealer, næringsarealer, grøntarealer og kjøpesentre. Arealprosjektets visjon er at vi skal ha plass til alle! Forruten å sikre plass til alle som ønsker å bo i regionen vår og dem som ønsker å drive næringsvirksomhet her skal vi ha plass til dem som har spesielle behov for tilrettelegging. Videre skal vi ha plass til dem som ikke disponerer bil og folk med ulike boligpreferanser. Noen ønsker en liten leilighet i byen mens andre drømmer om en enebolig på landet. Store sammenhengende rekreasjonsarealer skal vi også ha plass til innenfor regionens grenser. Utsnitt fra planprogrammet. Her framgår at tilgjengelighet er vurderingskriterium i konsekvensanalysene for alternative utbyggingsstrategier i regionens 7 kommuner.

14 5.4 Tilsyn Fra årsskiftet 2007/ ble tilsynsarbeidet mer målrettet ved at det ble etablert en egen tilsynsavdeling. Formålet med tilsynet er å forebygge feil i byggeprosessen ved å påse at de ansvarige foretakene har og etterlever rutiner og systemer som sikrer at byggesakene gjennomføres i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Tilsyn i pågående byggesaker registreres gjennom bruk av saksgang i saksbehandlingssystemet i den enkelte sak. Tilsynsrapporter, avviksmeldinger og lignende legges inn i saksbehandlingssystemet i den aktuelle saken. Av større saker siste halvår er tilsyn ved Straitunet sykehjem mht universell utforming, og Kvartal 38 (kjøpesenter). Straitunet er under utbedring i henhold til pålegg. Kvartal 38 skal følges opp med ytterligere tilsyn mht utførelsen av universell utforming nærmere åpningsdagen. Tilsynet med arkitekt viste at de hadde god fokus på universell utforming. Ellers er det foretatt tilsyn med boligprodusenter, arkitekter, rørleggere og byggmestere, slik at flere ulike bransjer har hatt tilsyn i perioden. De fleste sakene har vist at det er forbedringspotensialer hos foretakene, men at de stort sett har systemer som er hensiktsmessige. Det har i denne perioden ikke blitt avdekket noen graverende forhold. Foretakene er i det alt vesentlige positive til de utførte tilsyn.

15 5.5 kvalitetssystem Illustrasjon av forsiden til Plan- og bygningsetatens kvalitetssystem Plan- og bygningsetaten arbeider innenfor et totalkvalitetssystem som blant annet inneholder sjekklister og maler. Universell utforming er innarbeidet som tema i planbeskrivelse og i standard reguleringsbestemmelser. Eventuelle avvik skal begrunnes. Utsnitt fra standard mal for planbeskrivelse

16 5.6 Foredrag og befaringer Byutviklingsenheten Universell utforming -fra idé til realitet -hvorfor? -hvordan? SLUTTSLIDE Hilde Gulbrandsen Sjefsingeniør Kristiansand kommune Universell utforming grøntanlegg og friluftsområder der! Universell utforming Det å være ressurskommune v/sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs stab Organisering og arbeidsform, et nøkkelpunkt eksempler fra parker, byrom og friluftsområder utfordringene vårev Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet Et utvalg foredrag, representert ved sine forsider. I perioden har kommunen tatt imot besøk fra blant annet Japan (2 ganger), Korea, Island, Polen, Stockholm, Berlin, Østfold fylkeskommune, Hå kommune, Time og Klepp kommuner, Oslo kommune, Kongsberg, Kongsvinger, Ski, Fredrikstad, Evje, Bergen og Tønsberg. Listen er ikke uttømmende. De fleste besøkende benytter standardprogrammene (1/2, 1 eller 2 dager) med en viss tilpasning til egne utfordringer og ønsker. I tillegg har flere organisasjoner lagt samlinger til Kristiansand, inkludert Miljøverndepartementet med sin pilotkommunesamling i Representanter fra Kristiansand har også reist ut og holdt foredrag på bestilling. Vi har blant annet vært i alle de nordiske landene, i Kongsvinger, Kongsberg, Drammen, Gjøvik, Hamar, Tønsberg, Arendal, Mandal og Grimstad. Som regel møter vi kommuner, kommunale råd, fylkesråd, studenter, utdanningsinstitusjoner eller statlige organer og myndigheter. De fleste møtene har dreid seg om universell utforming inne og ute, men med tilpasning til ulike målgrupper som ergoterapistudenter, arealplanstudenter, ansatte i Statens vegvesen, representanter for nordiske idrettsdepartement, medlemmer av funksjonshemmedes råd med mer.

17 5.7 Registreringer For å oppdatere eksisterende registreringsmateriale er det våren gjennomført en serie befaringer i kommunale bygg. Befaringen er gjennomført av teknisk sektor sammen med rådet for funksjonshemmede, og supplert med erfaringer fra ergoterapeuter som arbeider med å finne individuelle løsninger i både gamle og nye bygg når utformingen ikke er brukbar nok. Rapporten omfatter 3 kollektivterminaler (jernbane, utenlandsferge og regional buss), 8 barnehager, 2 skoler og et boligkompleks. I eget dokument finnes også rapport fra sykehjem. Rapporten har en fortellende form, og er tenkt brukt til inspirasjon og til videre kommunikasjon med eier eller driver av bygg. Illustrasjon Delrapport barnehager og detalj fra garderobe ved Karuss skole.

18 Bildet over viser restaurert dam ved Jegersbergvannet i Kristiansand. Stien på dammen inngår i mer enn 10 mil tilrettelagte turveier i kommunen. Ved arbeid initiert av andre hensyn enn universell utforming kan krav om tilgjengelighet introduseres og oppnås som en tilleggsgevinst uten ekstra kostnader.

19 6 Ressursbruk Tilførte ressurser, pr år i 3 år er nyttet til å skape rom for ressurskommunefunksjonen. Dette innebærer kostnader og tidsbruk til reiser, foredrag, befaringer og forberedelser. Det er lagt særlig vekt på at foredrag og befaringer gjøres relevante for den besøkende delegasjonen, slik at det alltid er gjort spesifikke forberedelser. Dette utgjør den største andelen av potten, mer enn hvert år pr år er godt til å styrke budsjettet til Rådet for funksjonshemmede. Denne andelen har gått til å ivareta kompetanseheving gjennom kursdeltakelse, studietur og innkjøp av teknisk utstyr. Det er også innkjøpt noe teknisk utstyr, nedenfor eksemplifisert med lux-måler for midlene. Videre er en andel av midlene nyttet til frikjøp av ergoterapeut og andre ressurser, blant annet fra RFF for oppfølging av internt utviklingsarbeid, inkludert oppdatering av registreringsmateriale. Forenklet økonomirapport følger vedlagt. Stimuleringsmidlene har bidratt til å holde universell utforming høyt på dagsorden og medvirket til ekstra innsats, for eksempel ved utarbeiding av nye normaler for utomhusanlegg. Uten status som ressurskommune er det lett å anta at arbeidet ville fått mindre fokus både internt og eksternt. Internt har stimuleringsmidlene og rollen bidratt til å styrke de faglige argumentene for UU, mens det eksternt har medført økt reiseaktivitet, økt dialog og flere innspill og trolig også økt kvalitet på sluttproduktet. Erfaringene fra perioden 2006 viser at en vellykket rolle som ressurs for andre medfører økt behov for ressurser. Det er krevende å innpasse andre kommuners og organisasjoners behov i en allerede full arbeidsplan. Det er derfor vår klare anbefaling at videre bruk av ordningen med ressurskommuner følges opp med stimuleringsmidler minst i den størrelsesorden Kristiansand kommune har mottatt. I tillegg til stimuleringsmidlene fra Miljøverndepartementet har Kristiansand kommune i samme periode hatt stor nytte av BRA-midlene. Vi har søkt om, og fått, 3 millioner kroner pr år til opprusting av bussholdeplassene i bussmetroens ytterområder. Det har ikke vært aktuelt å søke om større beløp fordi det ville være vanskelig å realisere holdeplassene i høyere tempo.

20 I forbindelse med bussmetroprosjektet i Kristiansand foretok konsulentfirmaet ViaNova i 2003 en holdeplassregistrering og beskrivelse av utbedringstiltak for alle metrorutenes 148 holdeplasser i det ytre nett (stort sett langs kommunale veier). Grunnlinjen på metroen og rute M2 er gjort tilgjengelig, sistnevnte vedhjelp av BRA-midler. Arbeid med rute M3 er i full gang, og ved utgangen av vil det gjenstå arbeider på holdeplasser langs linje M3 for ca. 2,6 mill. kr. Søknad for 2009 forberedes når det gjelder tiltak for å ferdigstille M3, samt tiltak langs fylkeskommunal veg på linje M1. Øvrige deler av M1 kommer ikke inn under ordningen på grunn av veiklasse. Kristiansand kommune har også søkt midler fra ordningen Fjerne 100 alvorlige hindringer og har i mottatt kroner til registreringsarbeid. Arbeidet er koordinert mot registreringsarbeid dekket av stimuleringsmidler fra MD. Øvrige statlige ordninger benyttes selvfølgelig også, blant annet spillemidler til opparbeiding av turløyper i friområder og nærmiljøparker omkring skolene. Eksempler er turløype på Østre Randøya. Teksten nedenfor er hentet fra søknad om spillemidler, og illustrerer at universell utforming er integrert i virksomheten: Et sentralt grep i planen for Østre Randøya, er universell utforming, og de vesentlige delene av øya skal være tilgjengelig for bevegelses- og synshemma. 7 Videreføring av UU-arbeidet i kommunen Organisering og styringssystem Siden 2004 har det vært Kristiansand kommunes strategi at universell utforming skal være integrert i den ordinære planlegging og drift. Dette innebærer at kommunen i liten grad vil sette av budsjettmidler i en UU-post, men likevel forventer måloppnåelse i alle sektorer i forhold til kommuneplanens satsingsområder og retningsmål. Den pågående kommuneplanrevisjonen skal legge til rette for en mer direkte sammenheng mellom kommuneplanen, kommunens handlingsprogram og rapporteringssystem. Ordningen med en koordinator som ivaretar nødvendig samspill og fungerer som kontaktperson for eksterne samarbeidsparter vil bli videreført. Høsten ble koordinatorrollen overtatt av Elin Buli Aabel ved plan- og bygningsetaten. Ressursgruppen for universell utforming videreføres også. Kommunen vil ikke utarbeide noen UU-strategi på siden av kommunes styringssystem. Dette gjelder også tilfang av ressurser. En sentral erfaring bak denne holdningen er at universell utforming sjelden representerer en merkostnad, spesielt ikke i et samfunnsperspektiv. Regionalt samarbeid ivaretas gjennom Knutepunkt Sørlandet, som inkluderer 7 kommuner og 2 fylkeskommuner. Dette er Kristiansand kommunes viktigste arena for langsiktig, regional strategiutvikling. Både Arealprosjektet og ATP har sitt utspring her. Vi er ellers kjent med at Vest-Agder fylkeskommune har signalisert ønske om å være pilotfylke for universell utforming og har vært i dialog med fylkeskommunens uu-koordinator om tettere framtidig samarbeid. Kommunen er positiv til dette. Samarbeid med bygebransjen er formalisert i Byggeforum, som blant annet arrangerer den årlige byggedagen. Her har universell utforming vært tema, og vil sikkert bli det igjen. Kristiansand kommune ønsker også i framtida å innta en offensiv og utadrettet rolle i arbeidet med universell utforming. Faglige utfordringer Kristiansand kommune mener en viktig utfordring i tiden framover vil være å sikre riktig kvalitet i hele kjeden fra overordnet plan til ferdig bygg. Vi mener de overordnede strategiene er på plass, men det gjenstår en del arbeid i forhold til detaljering og kvalitetssikring, både internt i egen organisasjon, i byggebransjen og hos kunden.