Universell utforming Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universell utforming Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune"

Transkript

1 Universell utforming Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune sluttrapport Teknisk direktør Plan- og utredningsstaben TEKNISK

2 Forord Kristiansand kommune søkte i 2005 om å bli pilotkommune for universell utforming innenfor Miljøverndepartementets satsing, ref. BU31 i regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette ble gjort fordi handlingsplanens mål om like muligheter for personlig utvikling og livsutfoldelse samsvarte godt med kommunens mål formulert i kommuneplanen undersatsingsområdet levekår og livskvalitet. Kommunen ble ikke valgt som pilotkommune, men Miljøverndepartementet inviterte kommunen til å gå inn i en rolle som ressurs for arbeidet med pilotkommuner og også i forhold til andre aktører, som deltakere i KS-prosjektet Livskraftige kommuner. I hele prosjektperioden har kommunen deltatt i nettverkssamarbeid med pilotkommunene, tatt i mot delegasjoner til befaringer og erfaringsutveksling, holdt foredrag parallelt med UU-arbeid integrert i den ordinære driften i egen virksomhet. 1 Rapportens struktur Foreliggende rapport oppsummerer Kristiansand kommunes rolle som ressurskommune for Miljøverndepartementet, pilotkommuner og andre aktører. Rapporten omfatter hele pilotperioden 2006 og gir en presentasjon av UU-arbeidet i egen kommune og samarbeid med andre aktører. Hovedvekt er lagt på rollen som ressurskommune og på drøftinger av UU-arbeidet framover nr det gjelder lokal og sentral organisering. 2 Rollen som ressurskommune Kristiansand kommune gikk inn i samarbeidet med Miljøverndepartementet og pilotkommunene med følgende rolleforståelse: Vi forstår henvendelsen slik at departementet ønsker at kommunen skal avsette ressurser til fortsatt virke som eksempel og inspirator for andre kommuner innen området universell utforming. Dette vil innebære å ta imot store og små delegasjoner for foredrag, befaring og samtale, styrking av kommunens internettsider samt kurs- og foredragsvirksomhet. Kommunen er innstilt på å ta imot delegasjoner i et omfang på inntil 2 pr måned, stille møterom til disposisjon og bidra med både generelle og spesifikke foredrag. Til dette har vi laget et standard opplegg, se vedlegg. Besøkende delegasjoner må påregne å dekke lunsj og eventuell transport knyttet til befaringer selv. Ferdige konsepter presenteres på kommunens hjemmeside. Det samme gjelder spesielle prosjekter eller arbeid på gang. Kommunens hjemmeside får talesyntese. Videre er kommunen innstilt på en velvillig praksis når det gjelder å holde foredrag for pilotkommuner og andre. Dekning av reisekostnader og tidsforbruk må imidlertid vurderes fra gang til gang. Kommunen er allerede involvert i Sørlandets UU-nettverk (SUUN), som Husbanken, region Sør har tatt initiativ til. Å etablere et tilsvarende storbynettverk diskuteres med stor iver på administrativt nivå. Å ivareta en rolle som ressurskommune over tid avhenger av at kommunen fortsetter å drive utviklingsarbeid. Vi forutsetter derfor at Kristiansand gjennom denne posisjonen ikke distanseres fra eksisterende og nye tilskuddsordninger, men snarere kommer i betraktning der tema er relevante og kommunen har gode prosjekter.

3 3 UU som prioritert utviklingsarbeid i Kristiansand - Kristiansand kommune søkte om å bli pilotkommune for universell utforming, fordi vi kjente igjen ambisjonene til miljøverndepartementet. De lignet våre egne, sier teknisk direktør Ragnar Evensen. Da kommunen i stedet fikk tilbud om å søke seg inn i rollen som en ressurskommune for miljøverndepartementets uu-arbeid var avgjørelsen enkel. Forankring i styringssystemet politisk og administrativt Universell utforming har vært et fokusområde i kommunen i svært lang tid. Flere generasjoner av kommuneplanen har poengtert verdien av selvstendige liv og valgfrihet for enkeltmennesker. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt i september 2005 og er under revisjon. Planprogram forventes vedtatt av bystyret Det legges opp til en omfattende revisjon av arealdelen, mens satsingsområdene bare skal justeres og oppdateres i forhold til oppnådde mål. For arbeidet med universell utforming betyr, legges det opp til å videreføre ambisjonsnivå og føringer for arealforvaltningen. Ambisjonen presenteres under satsingsområdet Levekår og livskvalitet: Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. De tilhørende retningsmålene dekker boligtilbud, arbeidsplasser, tjenestetilbud, oppvekst og utdanning, likestilling, like rettigheter og lik mulighet til samfunnsdeltakelse. På grunnlag av overnevnte retningsmål er det gitt føringer for arealforvaltningen. Mest relevant for arbeidet med universell utforming er at man gjennom kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning skal legge til rette for at byen er tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging. - Kommuneplanen sikrer at universell utforming gjenfinnes i alle kommunens arealplaner fortsetter teknisk direktør Ragnar Evensen. Organisering Teknisk direktør definerte i forbindelse med oppstart av perioden som ressurskommune følgende tre punkter representerer som suksessfaktorene for arbeidet med universell utforming: Ny kompetanse skal bli i organisasjonen vi må gjøre jobben selv Sektoransvarsprinsippet legges til grunn vi implementerer underveis Vi utnytter rffs kompetanse til konseptutvikling og kvalitetssikring Arbeidet med universell utforming har siden avslutningen av prosjektet Åpen by i 2004 vært inkludert i den ordinære driften, i tråd med sektoransvarsprinsippet. I tillegg har 1 person i teknisk sektor hatt et koordineringsansvar. Dette ansvaret har i stor grad dreid seg om å koordinere den utadrettede virksomheten i form av foredrag og kurs. Prosjektet Åpen by hadde resultert i økt kompetanse, svært god dialog mellom administrasjonen og rådet for funksjonshemmede, konseptutvikling, blant annet hc-toalett i friområder, tilgjengelige turveier, kryssutforming og ledelinjer, gode, brukbare løsninger i utearealer både i sentrum og i friområder og krav om universell utforming i planarbeid. Arbeidet med universell utforming er organisert etter følgende prinsipper: Sektoransvarsprinsippet og linjeorganisasjonen ligger fast, arbeidet gjennomføres innen den ordinære driften Det etableres en ressursgruppe, med representanter for alle sektorer og alle aktuelle enheter. Ressursgruppen organiseres som et forum, med samling ca 3 ganger pr år, eller ved behov. En oppgave bør være utsjekk av handlingsprogrammet og aktuelle virksomhetsplaner, for eksempel barnehagenes uteområder. Tverrfaglig kjennskap, kunnskap, foranking og samarbeid Byutviklingsenheten leder arbeidet, og er kontaktpunkt for interne og eksterne

4 henvendelser. Enheten tar initiativ til å opprette forumet, og har ansvar for at funksjonen som ressurskommune fylles på en god måte. RFFs kompetanse utnyttes, og innsatsen kompenseres ved møtegodtgjørelse tilsvarende RFFs øvrige virksomhet. Deloppgaver kan med fordel prosjektorganiseres. Rådet for funksjonshemmede har en sentral og viktig funksjon i kvalitetssikring av private og offentlige planer og prosjekter. Kommunens rolle som ressurskommune har ikke rokket ved denne posisjonen, men har medført en fortsatt høy innsats mht foredrag og befaringer. Rådet budsjett er styrket med midler fra tilskuddet fra Miljøverndepartementet for å kompensere for det høye aktivitetsnivået. Organisering og bemanning av spesielle oppgaver som styrerepresentasjon i Deltasenteret, deltakelse i referansegruppe for utvikling av (gamle) Stavanger stadion og fullskala forsøk med ledelinjer er omtalt i tidligere rapporter og gjentas ikke her. 4 De viktigste lærdommene Arbeidet som følger av å være ressurskommune har vist seg å være mer ressurskrevende enn forutsatt. Dette har hatt en viss negativ effekt på egenproduksjonen, og det har vært behov for å leie inn ekstra ressurser. - Nettverksarbeid er givende, men krevende, sier avtroppende koordinator Hilde Gulbrandsen i teknisk direktørs stab. Kristiansand kommune erfarer at den største nytten ligger i å ha tilgang til et nettverk av kommuner som arbeider med tilsvarende problemstillinger. Det har vært nyttig å få tilgang til andre kommuners arbeid for enkel tilpasning til egen situasjon. Dette er tilfellet med for eksempel veileder for publikumsbygg og for uteområder. Versjoner fra Trondheim, Time og Klepp og Porsgrunn er lagt til grunn for utarbeiding av tilsvarende veiledere for Kristiansand. Disse planlegges tatt opp til politisk behandling i nær framtid, med tanke på justeringer etter lokale forhold. Kristiansands kompetanse er fortsatt etterspurt, og kommunen har bidratt med forelesninger ved etter- og videreutdanning, som sparringspartner i prosjektutvikling, som erfaringsbank og som coach knyttet til utarbeidning av argumentasjon i dialog med utbyggere. Arbeidet oppfattes som personlig givende og utviklende for de aktuelle medarbeiderne. Det har imidlertid vært vanskelig å forutse når kommunes ressurser og kompetanse blir etterspurt. Dette har gitt perioder med svært høy ressursbruk for enkeltmedarbeidere i en eller flere perioder. I disse periodene har rollen som ressurskommune gått ut over den ordinære driften på en uforutsett måte. Et resultat av den uforutsette opphopningen av henvendelser har medført at kommunens eget utviklingsarbeid har gått langsommere enn forutsatt. Ingen vedtatte prosesser eller prosjekter er skrinlagt, men flere har hatt en langsommere framdrift enn planlagt. Eksempler på dette er boligtilfredshetprosjektet i samarbeid med Statens bygningstekniske etat. Dette har stått på vent i over 1 år. I ble forarbeidet for forskningsprosjektet (doktoroppgave, Tanu Priya) mobilitet og sosial inkludering avsluttet uten at Kristiansand kommune fant ressurser til å følge opp prosjektet videre. Den viktigste lærdommen som ressurskommune er at denne funksjonen går på bekostning av eget utviklingsarbeid. Dette henger sammen med kommunens organisering av UU-arbeidet som en integrert del av den ordinære driften. Merforbruk av tid påvirker hele organisasjonen.

5 Erfaringer med å implementere universell utforming i den ordinære virksomheten Universell utforming - Vår viktigste erfaring er at universell utfordring ikke er en konfliktsak. Ingen er imot at andre mennesker skal kunne ta del i fellesskapet, sier ordfører Per Sigurd Sørensen. Kristiansand kommune har hatt stor nytte av samspillet mellom befolkningens forventinger til bokvalitet og introduksjon av krav om universell utforming av boliger og boligområder. I oppgangsperioden vi har bak oss har etterspørselen etter sentrale boliger med kvaliteter som heis, parkeringskjellere og store rom bidratt til at introduksjonen av kvalitetskrav har møtt liten motstand. Nye normaler for utomhusanlegg, med økte standardkrav, har møtt liten motstand. Dette understreker ordførerens poeng om at det er liten motstand i byggebransjen og befolkningen. Når nye prosjekter likevel noen ganger er utilstrekkelige mht universell utforming er dette derfor mer et uttrykk for svikt i kvalitetssystemer og forståelse enn for motstand og motvilje. Foreløpig er det svært krevende å ivareta universell utforming gjennom hele kjeden av beslutninger fra overordnet plan til bygd hverdag. Blant kommunens viktigste virkemidler er aktiv bruk av tilsyn, både i prosjekterings- og byggefasen. Plan- og bygningsetaten hadde tilsyn med arkitekt , da møtte også interiørarkitekt og viste fram flere skisser mht markering av stolper og lignende. Det ble også vist sjekklister bla for blinde og svaksynte. Av disse fremkom det bla at rekkverk var prosjektert til å gå 30 cm før oppgang og nedgang, markering av trappeneser/trinn i kontrast til trappen, søyler skal være særskilt merket osv. Dette er nå tydeligvis tatt ut av prosjektet, alternativt er ikke dette videreformidlet til ansvarlig utførende. Ansvarlig søker skal til enhver tid sørge for at alle fagområder er belagt med ansvar, når deler av den unierselle utformingen er avhengig av interiørarkitekt, kan ikke dette bare fjernes fra tiltaket uten at dette blir ivaretatt på annen måte. Universell utforming er enkelt å løse, men når en må komme i ettertid og rette opp mangler vil løsningene bli mye dårligere teknisk og estetisk enn om dette var tatt med fra begynnelsen. At dette har skåret seg i denne saken er spesielt trist, da det i hele fasen har vært gitt beskjed om at vi ville ha fokus på den universelle utformingen, og at det vil bli foretatt tilsyn både med prosjektering og utførelse. Arkitekt må umiddelbart gjennomgå bygget med tanke på synshemmede og de krav og retningslinjer som finnes, og sammen med ansvarlig utførende foreta de nødvendige utbedringer så raskt som mulig. Plan- og bygningsetaten har under tvil kommet til at det vil bli gitt brukstillatelse for forretningsdelen av bygget. Plan- og bygningsetaten ber om en tilbakemelding vedlagt fremdriftsplan for utbedringer innen Det må også innsendes en redegjørelse fra arkitekt om hvordan de prosjekterte løsningene er videreformidlet til ansvarlig utførende. Frist for dette sette også til Utdrag av tilsynsrapport med krav om utbedring.

6 5 Resultater 5.1 Eksempler på uu-løsninger Nytt design for ledelinjer: Ledefelt, utviklet i samarbeid med rådet for funksjonshemmede Doble gatesteinsrekker i granittdekke og i kant av gangveier. God kontrast er avgjørende. Tangen er et stort transformasjonsområde tett inntil Kvadraturen. Her er bygging av boliger, ny videregårende skole og næringslokaler i gang. Reguleringsplanen for området stilte krav om universell utforming og for uteområdene ble det utarbeidet en designmanual i tillegg til tradisjonell utomhusplan. Ledefeltene inngår i dette arbeidet, sammen med følgende føringer: Trygge og logiske/intuitive forbindelseslinjer Stigningsforhold 1:20 Slette og stødige dekker Lite fall; lengde- og tverrfall God jevn belysning som ikke blender Gangarealer uten løse elementer Soner for plassering av skilt, benker, sykkelstativ, trær, søppelstativ, osv. Gangfelt med nedsenket kantstein Planter som ikke er allergifremkallende Lekeplassutstyr som gir utfordringer til flest mulig

7 Sandripheia friluftspark Et vintersportsted og friluftsenter, plassert på Øvrebø. Her er 3,4 km lysløype som er laget i et rikt og variert terreng, og flere hoppbakker med flomlys. Ny løypetrasè på 1070 meter som også er tilpasset funksjonshemmede. Skileikanlegg for barn. Snøkanon sørger for godt snødekke. Sandripstaua, varmestue og garderobe/dusj/toaletter, ble offisielt åpnet 6. mars Stedet er velegnet for turer året rundt. Helse i hundremeterskogen I desember 2006 fikk Midt-Agder Friluftsråd gledelig melding fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering om at prosjektet Helse i hundremeterskogen var tildelt kr Dermed fikk vi en unik mulighet til å lede et prosjekt der skogsområdene ved helseinstitusjonene på Kongsgård i Kristiansand kunne tilrettelegges for friluftsliv for alle. Bakgrunn: Rundt institusjonene på Kongsgård var det dårlig med muligheter for friluftsliv for mennesker som er avhengige av tilrettelegging. Naturområdene rundt var ikke utnytta slik at alle kunne ha glede av de. Ansatte ved Spesialsykehuset for rehabilitering så potensialet, og tok kontakt med Midt-Agder Friluftsråd for råd og innspill. Tiltak: Turveger Hvilebenker langs turvegene Samlingssteder med benker og bålgruer Aktivitetsløype Målgruppe: Brukerne ved alle institusjonene på Kongsgård: Bispegra omsorgsenter Sørlandet sykehus, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling St.Hans-gården Kongsgård barnehage Kløvertun Ringåsen bolig- og avlastningshjem Bispegra avlastningshjem Spesialsykehuset for Rehabilitering Prestebekken Aktivitetshus

8 Lekeplassutstyr for flere Foto: Sørlandsparken barnehage (privat) lekeutstyr for ulike motoriske ferdigheter. Ny norm for turveier

9 Bildet på siden foran viser turvei til Sør Arena (ny fotballstadion) med dimensjoner i henhold til Parkvesenets norm. Stigningen er 1:12 og bredden er 2 meter med stabilt, fast grusdekke. Erfaring har vist oss at 1:12 er fint overkommelig med elektrisk scooter og elektrisk rullestol. Vi vurderer det som lite aktuelt å legge til rette for manuell rullestol på strekninger som dette idet vi forutsetter at man tar tilgjengelige hjelpemidler i bruk. Ny standard for bord med benk i friluftsområder Standard utforming for bord med benk i friluftsområder er justert for å møte flere behov på en bedre måte. Bordplaten er hevet slik at en rullestol kommer inntil bordet ved begge ender. Samtidig er benkene forlenget slik at det er blitt plass til en sitteplass på utsiden av vangene. Disse plassene er det lettere å sette seg på og reise seg fra.

10 Odderøya Turstien ut til kaféen i den gamle Vaktmannsboligen på Odderøya er oppgradert med nytt gjerde på solid fundament. Grusdekket ligger bedre, kantene er mer stabile og opplevd trygghet er økt. Odderøya amfi er etablert på den gamle idrettsbanen på Odderøya og kan leies for konserter, festivaler og andre arrangementer. Teknisk infrastruktur er lagt i bakken. Amfiet har rullestoltilgjengelighet, og det er kort avstand fra asfaltert turvei med kjøreadgang til gruslagt rampe og platå for god oversikt og utsikt mot sceneområdet.

11 5.2 Forslag til standard for ledelinjer Forslag til ny tekst om ledelinjer i veinormaler for Kristiansand kommune. Forslaget er på høring. Kristiansand kommune har vært representert i prosjekt-/referansegruppe for utvikling av forslag til norsk standard for ledelinjer. Arbeidet har vært ledet av Deltasenteret. Kommunen har vært pilot, og det ble lagt prøvestrekninger i gatenettet og til viktige samferdselsknutepunkt som jernbanestasjon, fergeterminal og rutebilstasjon. Evaluering er gjennomført. Løsningen er i bruk i sentrumsgater, men normalen for utomhusanlegg består av funksjonskrav, og ikke produktkrav. Se også omtale av ledefelt (Tangen).

12 5.3 Erfaringsbefaringer Vi har gode erfaringer med befaringer der aktuelle fagpersoner prøver selv. Denne formen for erfaring skiller seg fra å lese om, eller høre om andres utfordringer i hverdagen. Metoden kan oppfattes som sirkus, og det bør legges vekt på å motvirke dette i gjennomføringen. Bildene over viser ansatte i kommunens Plan- og bygningsetat henholdsvis ute i gatenettet og inne i bolig med livsløpstandard. Nettverk, faglig samarbeid og dialog Kristiansand kommune deltar i nettverket SUUN (Sørlandets UU-nettverk), som administreres av Husbanken i Arendal. Kristiansand kommune har hatt en viss dialog med Livskraftige kommuner i Listerregionen, blant annet gjennom foredrag på fagdager og samlinger og ved å ta imot en delegasjon fra Lister til byvandring i Kristiansand. Kristiansand kommune tar jevnlig imot delegasjoner for byvandring og foredrag. I år har blant annet grupper fra Arendal, Bærum og Hå kommuner vært på besøk. Kristiansand kommune har fungert som ressurskommune for pilotkommunene.

13 Arealprosjektet Arealprosjektet er et samarbeid mellom 7 kommuner, 2 fylkeskommuner og statsetater i Kristiansandsregionen om å utarbeide en felles overordnet plan for arealbruk. Planen skal legge føringer for den langsiktige utviklingen av regionen. Blant annet vil man i planarbeidet ta stilling til lokalisering av fremtidens boligarealer, næringsarealer, grøntarealer og kjøpesentre. Arealprosjektets visjon er at vi skal ha plass til alle! Forruten å sikre plass til alle som ønsker å bo i regionen vår og dem som ønsker å drive næringsvirksomhet her skal vi ha plass til dem som har spesielle behov for tilrettelegging. Videre skal vi ha plass til dem som ikke disponerer bil og folk med ulike boligpreferanser. Noen ønsker en liten leilighet i byen mens andre drømmer om en enebolig på landet. Store sammenhengende rekreasjonsarealer skal vi også ha plass til innenfor regionens grenser. Utsnitt fra planprogrammet. Her framgår at tilgjengelighet er vurderingskriterium i konsekvensanalysene for alternative utbyggingsstrategier i regionens 7 kommuner.

14 5.4 Tilsyn Fra årsskiftet 2007/ ble tilsynsarbeidet mer målrettet ved at det ble etablert en egen tilsynsavdeling. Formålet med tilsynet er å forebygge feil i byggeprosessen ved å påse at de ansvarige foretakene har og etterlever rutiner og systemer som sikrer at byggesakene gjennomføres i samsvar med plan- og bygningslovgivningen. Tilsyn i pågående byggesaker registreres gjennom bruk av saksgang i saksbehandlingssystemet i den enkelte sak. Tilsynsrapporter, avviksmeldinger og lignende legges inn i saksbehandlingssystemet i den aktuelle saken. Av større saker siste halvår er tilsyn ved Straitunet sykehjem mht universell utforming, og Kvartal 38 (kjøpesenter). Straitunet er under utbedring i henhold til pålegg. Kvartal 38 skal følges opp med ytterligere tilsyn mht utførelsen av universell utforming nærmere åpningsdagen. Tilsynet med arkitekt viste at de hadde god fokus på universell utforming. Ellers er det foretatt tilsyn med boligprodusenter, arkitekter, rørleggere og byggmestere, slik at flere ulike bransjer har hatt tilsyn i perioden. De fleste sakene har vist at det er forbedringspotensialer hos foretakene, men at de stort sett har systemer som er hensiktsmessige. Det har i denne perioden ikke blitt avdekket noen graverende forhold. Foretakene er i det alt vesentlige positive til de utførte tilsyn.

15 5.5 kvalitetssystem Illustrasjon av forsiden til Plan- og bygningsetatens kvalitetssystem Plan- og bygningsetaten arbeider innenfor et totalkvalitetssystem som blant annet inneholder sjekklister og maler. Universell utforming er innarbeidet som tema i planbeskrivelse og i standard reguleringsbestemmelser. Eventuelle avvik skal begrunnes. Utsnitt fra standard mal for planbeskrivelse

16 5.6 Foredrag og befaringer Byutviklingsenheten Universell utforming -fra idé til realitet -hvorfor? -hvordan? SLUTTSLIDE Hilde Gulbrandsen Sjefsingeniør Kristiansand kommune Universell utforming grøntanlegg og friluftsområder der! Universell utforming Det å være ressurskommune v/sjefsingeniør Hilde Gulbrandsen, Teknisk direktørs stab Organisering og arbeidsform, et nøkkelpunkt eksempler fra parker, byrom og friluftsområder utfordringene vårev Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet Et utvalg foredrag, representert ved sine forsider. I perioden har kommunen tatt imot besøk fra blant annet Japan (2 ganger), Korea, Island, Polen, Stockholm, Berlin, Østfold fylkeskommune, Hå kommune, Time og Klepp kommuner, Oslo kommune, Kongsberg, Kongsvinger, Ski, Fredrikstad, Evje, Bergen og Tønsberg. Listen er ikke uttømmende. De fleste besøkende benytter standardprogrammene (1/2, 1 eller 2 dager) med en viss tilpasning til egne utfordringer og ønsker. I tillegg har flere organisasjoner lagt samlinger til Kristiansand, inkludert Miljøverndepartementet med sin pilotkommunesamling i Representanter fra Kristiansand har også reist ut og holdt foredrag på bestilling. Vi har blant annet vært i alle de nordiske landene, i Kongsvinger, Kongsberg, Drammen, Gjøvik, Hamar, Tønsberg, Arendal, Mandal og Grimstad. Som regel møter vi kommuner, kommunale råd, fylkesråd, studenter, utdanningsinstitusjoner eller statlige organer og myndigheter. De fleste møtene har dreid seg om universell utforming inne og ute, men med tilpasning til ulike målgrupper som ergoterapistudenter, arealplanstudenter, ansatte i Statens vegvesen, representanter for nordiske idrettsdepartement, medlemmer av funksjonshemmedes råd med mer.

17 5.7 Registreringer For å oppdatere eksisterende registreringsmateriale er det våren gjennomført en serie befaringer i kommunale bygg. Befaringen er gjennomført av teknisk sektor sammen med rådet for funksjonshemmede, og supplert med erfaringer fra ergoterapeuter som arbeider med å finne individuelle løsninger i både gamle og nye bygg når utformingen ikke er brukbar nok. Rapporten omfatter 3 kollektivterminaler (jernbane, utenlandsferge og regional buss), 8 barnehager, 2 skoler og et boligkompleks. I eget dokument finnes også rapport fra sykehjem. Rapporten har en fortellende form, og er tenkt brukt til inspirasjon og til videre kommunikasjon med eier eller driver av bygg. Illustrasjon Delrapport barnehager og detalj fra garderobe ved Karuss skole.

18 Bildet over viser restaurert dam ved Jegersbergvannet i Kristiansand. Stien på dammen inngår i mer enn 10 mil tilrettelagte turveier i kommunen. Ved arbeid initiert av andre hensyn enn universell utforming kan krav om tilgjengelighet introduseres og oppnås som en tilleggsgevinst uten ekstra kostnader.

19 6 Ressursbruk Tilførte ressurser, pr år i 3 år er nyttet til å skape rom for ressurskommunefunksjonen. Dette innebærer kostnader og tidsbruk til reiser, foredrag, befaringer og forberedelser. Det er lagt særlig vekt på at foredrag og befaringer gjøres relevante for den besøkende delegasjonen, slik at det alltid er gjort spesifikke forberedelser. Dette utgjør den største andelen av potten, mer enn hvert år pr år er godt til å styrke budsjettet til Rådet for funksjonshemmede. Denne andelen har gått til å ivareta kompetanseheving gjennom kursdeltakelse, studietur og innkjøp av teknisk utstyr. Det er også innkjøpt noe teknisk utstyr, nedenfor eksemplifisert med lux-måler for midlene. Videre er en andel av midlene nyttet til frikjøp av ergoterapeut og andre ressurser, blant annet fra RFF for oppfølging av internt utviklingsarbeid, inkludert oppdatering av registreringsmateriale. Forenklet økonomirapport følger vedlagt. Stimuleringsmidlene har bidratt til å holde universell utforming høyt på dagsorden og medvirket til ekstra innsats, for eksempel ved utarbeiding av nye normaler for utomhusanlegg. Uten status som ressurskommune er det lett å anta at arbeidet ville fått mindre fokus både internt og eksternt. Internt har stimuleringsmidlene og rollen bidratt til å styrke de faglige argumentene for UU, mens det eksternt har medført økt reiseaktivitet, økt dialog og flere innspill og trolig også økt kvalitet på sluttproduktet. Erfaringene fra perioden 2006 viser at en vellykket rolle som ressurs for andre medfører økt behov for ressurser. Det er krevende å innpasse andre kommuners og organisasjoners behov i en allerede full arbeidsplan. Det er derfor vår klare anbefaling at videre bruk av ordningen med ressurskommuner følges opp med stimuleringsmidler minst i den størrelsesorden Kristiansand kommune har mottatt. I tillegg til stimuleringsmidlene fra Miljøverndepartementet har Kristiansand kommune i samme periode hatt stor nytte av BRA-midlene. Vi har søkt om, og fått, 3 millioner kroner pr år til opprusting av bussholdeplassene i bussmetroens ytterområder. Det har ikke vært aktuelt å søke om større beløp fordi det ville være vanskelig å realisere holdeplassene i høyere tempo.

20 I forbindelse med bussmetroprosjektet i Kristiansand foretok konsulentfirmaet ViaNova i 2003 en holdeplassregistrering og beskrivelse av utbedringstiltak for alle metrorutenes 148 holdeplasser i det ytre nett (stort sett langs kommunale veier). Grunnlinjen på metroen og rute M2 er gjort tilgjengelig, sistnevnte vedhjelp av BRA-midler. Arbeid med rute M3 er i full gang, og ved utgangen av vil det gjenstå arbeider på holdeplasser langs linje M3 for ca. 2,6 mill. kr. Søknad for 2009 forberedes når det gjelder tiltak for å ferdigstille M3, samt tiltak langs fylkeskommunal veg på linje M1. Øvrige deler av M1 kommer ikke inn under ordningen på grunn av veiklasse. Kristiansand kommune har også søkt midler fra ordningen Fjerne 100 alvorlige hindringer og har i mottatt kroner til registreringsarbeid. Arbeidet er koordinert mot registreringsarbeid dekket av stimuleringsmidler fra MD. Øvrige statlige ordninger benyttes selvfølgelig også, blant annet spillemidler til opparbeiding av turløyper i friområder og nærmiljøparker omkring skolene. Eksempler er turløype på Østre Randøya. Teksten nedenfor er hentet fra søknad om spillemidler, og illustrerer at universell utforming er integrert i virksomheten: Et sentralt grep i planen for Østre Randøya, er universell utforming, og de vesentlige delene av øya skal være tilgjengelig for bevegelses- og synshemma. 7 Videreføring av UU-arbeidet i kommunen Organisering og styringssystem Siden 2004 har det vært Kristiansand kommunes strategi at universell utforming skal være integrert i den ordinære planlegging og drift. Dette innebærer at kommunen i liten grad vil sette av budsjettmidler i en UU-post, men likevel forventer måloppnåelse i alle sektorer i forhold til kommuneplanens satsingsområder og retningsmål. Den pågående kommuneplanrevisjonen skal legge til rette for en mer direkte sammenheng mellom kommuneplanen, kommunens handlingsprogram og rapporteringssystem. Ordningen med en koordinator som ivaretar nødvendig samspill og fungerer som kontaktperson for eksterne samarbeidsparter vil bli videreført. Høsten ble koordinatorrollen overtatt av Elin Buli Aabel ved plan- og bygningsetaten. Ressursgruppen for universell utforming videreføres også. Kommunen vil ikke utarbeide noen UU-strategi på siden av kommunes styringssystem. Dette gjelder også tilfang av ressurser. En sentral erfaring bak denne holdningen er at universell utforming sjelden representerer en merkostnad, spesielt ikke i et samfunnsperspektiv. Regionalt samarbeid ivaretas gjennom Knutepunkt Sørlandet, som inkluderer 7 kommuner og 2 fylkeskommuner. Dette er Kristiansand kommunes viktigste arena for langsiktig, regional strategiutvikling. Både Arealprosjektet og ATP har sitt utspring her. Vi er ellers kjent med at Vest-Agder fylkeskommune har signalisert ønske om å være pilotfylke for universell utforming og har vært i dialog med fylkeskommunens uu-koordinator om tettere framtidig samarbeid. Kommunen er positiv til dette. Samarbeid med bygebransjen er formalisert i Byggeforum, som blant annet arrangerer den årlige byggedagen. Her har universell utforming vært tema, og vil sikkert bli det igjen. Kristiansand kommune ønsker også i framtida å innta en offensiv og utadrettet rolle i arbeidet med universell utforming. Faglige utfordringer Kristiansand kommune mener en viktig utfordring i tiden framover vil være å sikre riktig kvalitet i hele kjeden fra overordnet plan til ferdig bygg. Vi mener de overordnede strategiene er på plass, men det gjenstår en del arbeid i forhold til detaljering og kvalitetssikring, både internt i egen organisasjon, i byggebransjen og hos kunden.

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Kristiansand ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2011 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012

ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 ÅRLIG RAPPORTERING FRA KRISTIANSAND KOMMUNE 2012 Disposisjon Kommentarer 1. Innledning I Kristiansand kommune er universell utforming et tema som er høyt prioritert både administrativt og politisk. Kommunens

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Kriterier for gode turveier. Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet

Kriterier for gode turveier. Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet Kriterier for gode turveier Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet Litt historikk: Kristiansand har jobba med «tilgjengelighet» lenger enn de fleste kommunene i Norge.

Detaljer

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013

Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Oppsummering universell utforming Eidskog kommune 2013 Foto Nordfax. 1 Innhold Innledning... 3 Organisering og forankring... 3 Oppnådde resultater Presentasjon av byggeprosjekt... 4 K5 DIBKs satsning på

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?

Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige

Detaljer

Slik gjør vi det på Sortland

Slik gjør vi det på Sortland Slik gjør vi det på Sortland Bakgrunn Rådet for funksjonshemmede Miniseminar med befaring, Planlegging og program Gjennomføring Erfaringer 14.10.08, Anna Bongo Johansen. Brukerrepresentant, Rådet for funksjonshemmede,

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010

PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 PORSGRUNN KOMMUNE Prosjektrapport 2009-2010 Ressurskommune universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Innledning Porsgrunn kommune deltok i perioden 2005 2008

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013

UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 UNIVERSELL UTFORMING VERBAL RAPPORT FOR 2013 Ressurskommuneprosjektet; tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner Ullensaker kommune Datert 04.01.2014 1 Innledning Ullensaker har

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming

K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming K2 Universell utforming mot nye høyder Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming 2014 2015 Sluttrapport Oslo kommune Kompetansehevende tiltak innen fagfeltet universell utforming Disposisjon

Detaljer

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013

Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Ressurskommune universell utforming 2009-juni 2013 Pilotkommune universell utforming høst 2005 2008 KPS 16.10.12 Kari Gregersen Næss Politisk forankring Politikk er å ville - Olof Palme Regjeringen har

Detaljer

Viktige fokusområder i arbeidet med fysiske hindringer og universell utforming. Hasvik

Viktige fokusområder i arbeidet med fysiske hindringer og universell utforming. Hasvik Viktige fokusområder i arbeidet med fysiske hindringer og universell utforming Hasvik 05.11.09 Universell utforming Hensikten med konseptet universell utforming er å forenkle livet for alle ved å lage

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011

Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland september 2011 Skolekvartalet et signalprosjekt i Sortland kommune. Universell utforming - Nettverkssamling på Sortland 4.-5. september 2011 Funksjoner og brukergruppe Funksjoner og brukergrupper: S-VGS og SUS og Barneskole

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune Pilotprosjektet Universell utforming Prosjektplan for 2008 Kongsvinger kommune Kongsvinger, 1. mars 2008 1.0 Bakgrunn Høsten 2005 ble Kongsvinger kommune valgt ut som en av 16 pilotkommuner for universell

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming.

Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Skolekvartalet som signalprosjekt for universell utforming. Forutsetninger og ambisjoner Prosessen, medvirkning Konkrete løsninger i bygg og uterom Lærdom Plankonferanse på Sortland 4.-5. april 2011 Skolekvartalet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Ressurskommunesatsningen tiltak K1. Verbal rapport

UNIVERSELL UTFORMING. Ressurskommunesatsningen tiltak K1. Verbal rapport UNIVERSELL UTFORMING Ressurskommunesatsningen tiltak K1 Verbal rapport Ullensaker kommune 2009 2010 1 Innledning Ullensaker er en av 11 nasjonale ressurskommuner for universell utforming. Kommunen deltar

Detaljer

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema:

Planlegging. Mål om universell utforming. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Kort introduksjon til modulen. Modulen har hovedfokus på planarbeidet i kommunene. Kommunen har det primære ansvaret for å ivareta nasjonale mål om universell utforming. Hvordan kan kommunene planlegge

Detaljer

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune

Pilotprosjektet Universell utforming. Prosjektplan for Kongsvinger kommune Pilotprosjektet Universell utforming Prosjektplan for 2007 Kongsvinger kommune Kongsvinger, 15. mars 2007, revidert 1. oktober 2007 1.0 Bakgrunn Høsten 2005 ble Kongsvinger kommune valgt ut som en av 16

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN

INNHOLDSFORTEGNELSE BYPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 2 SIDE 3 SIDE 4 SIDE 5 SIDE 6 SIDE 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 1 LEDELINJE - Granittheller med profil 2 KONTRASTMARKERING - Trappenese 3 OVERGANG - Nedsenket gatehjørne 4

Detaljer

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011

Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 Gjøvik Universell utforming Gjøvikregionen Rapport 2011 1. Innledning I perioden 2005 2008 var Gjøvik og Vestre Toten pilotkommuner for universell utforming knyttet til den nasjonale handlingsplanen. I

Detaljer

VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING

VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING VERDAL EN RESSURSKOMMUNE INNEN UNIVERSELL UTFORMING RAPPORT 2012 1. INNLEDNING Verdal kommune er en ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i regjeringens handlingsplan «Norge universelt

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Byens minst tilgjengelige friluftstoalett. Utarbeiding av normaler for utomhusanlegg i Kristiansand, med vekt på universell utforming

Byens minst tilgjengelige friluftstoalett. Utarbeiding av normaler for utomhusanlegg i Kristiansand, med vekt på universell utforming Byens minst tilgjengelige friluftstoalett Utarbeiding av normaler for utomhusanlegg i Kristiansand, med vekt på universell utforming Normaler: Noen momenter Hvorfor normaler? Avklarer kommunes krav til

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 15. juni 2006 Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 1. Bakgrunn Regjeringen vedtok i november 2004 Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Bra for alle Nødvendig for noen fylkesstrategi for arbeidet med Universell Utforming i vest-agder 2012-2015 Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune fylkesstrategi for arbeidet

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5

Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 20009-2013 Tiltak K1 og K5 Seniorrådgiver Hild Kristin Morvik Temadag om universell utforming Rygge

Detaljer

Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune

Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune 1.Innledning Asker kommune skal fremme sak om strategi for universell utforming. I den forbindelse

Detaljer

Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006

Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006 Referat fra UU-samling i Kristiansand 25.-26. september 2006 Bakgrunn I forbindelse med det nasjonale arbeidet med Universell utforming, inviterte Miljøverndepartementet til en ny samling for alle pilotkommunene

Detaljer

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde

Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde Stord - Pilotkommune for Universell utforming/ tilgjenge for alle - eit av regjeringa sine satsingsområde v/ Bergny Nordbø sivilarkitekt og arealplanleggjar Stord kommune Visjonar og mål Pilotkommunane

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08

Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Skanska Bolig AS En av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand I dag om lag

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by

Norge universelt utformet 2025 Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet. Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet Seniorrådgiver Einar Lund Konferanse uu-soner i by 21.10.2009 Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling sosial og økonomisk Hovedmål Regjeringen vil videreutvikle

Detaljer

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010 Forankring for arbeidet med uu Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) Offentlige myndigheter

Detaljer

Risør kommune. Ressurskommune for arbeid med universell utforming

Risør kommune. Ressurskommune for arbeid med universell utforming Risør kommune Ressurskommune for arbeid med universell utforming Prosjektbeskrivelse 29-213 1. Bakgrunn Risør kommune søkte om å bli pilotkommune april 25, og ble valgt ut som 1 av 16 kommuner til å være

Detaljer

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Rådgiver Solveig Dale, Trondheim kommune, Eierskapsenheten Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune pilotkommune

Detaljer

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Erfaringer og bakgrunn

Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i Erfaringer og bakgrunn Fylkes- og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 Erfaringer og bakgrunn Einar Lund Seniorrådgiver Oppstartsamling Gardermoen 24. november 2014 Historikk sammenhenger Samfunnsplanlegging

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND. Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10 UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING PILOTFYLKE ROGALAND Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 14.06.10 Lystbetont kreativ og nødvendig aktivitet Prosjekteringsmodell Voksen mann på 185 cm som

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31

PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 PROSJEKTPLAN 2007 PILOTKOMMUNE UNIVERSELL UTFORMING - BU 31 STYRKING AV UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL VIRKSOMHET PORSGRUNN KOMMUNE 10.05.2007 Revidert 10.10.2007 BAKGRUNN Høsten 2005 ble Porsgrunn valgt

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010

Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Finnmark fylkeskommune - Årsrapport 2010 1. Innledning Miljøverndepartementet (MD) gjennomførte i perioden 2005 2008 et pilotprosjekt

Detaljer

Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013. Kommunestyremøtet 31. mars 2014

Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013. Kommunestyremøtet 31. mars 2014 Ressurskommune innen universell utforming 2009-2013 Kommunestyremøtet 31. mars 2014 Oppdraget som ressurskommune Være foregangskommune innen UU. Vise «vei i vellinga» og våge mer enn minimumskrav og forskrifter.

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming. Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune

K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming. Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt universell utforming Aktivitetsrapport 2012 Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune 1. Innledning Fylkesmannen i Telemark og Telemark fylkeskommune fikk i desember

Detaljer

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse.

Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. Dato: 2. februar 2009 Byrådssak 1047/09 Byrådet Utkast til Håndbok 278 Universell utforming, Statens vegvesen. Høringsuttalelse. HKMO BBY-4550-200601843-70 Hva saken gjelder: Bergen kommune er fra Statens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning"

Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten Lokal BRAordning Temarapport: Tilrettelegging av kollektivtransporten "Lokal BRAordning" Status for tilrettelegging av kollektivtransporten, rapportering på tiltak finansiert av ATP i perioden 2015 2016 og effekt av tiltak

Detaljer

Universell utforming i Rogaland

Universell utforming i Rogaland Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og

Detaljer

Tiltak K1 Nettverkssamling koordinatorer kommuner og og pilotfylker. Seniorrådgiver Einar Lund Gjøvik

Tiltak K1 Nettverkssamling koordinatorer kommuner og og pilotfylker. Seniorrådgiver Einar Lund Gjøvik Tiltak K1 Nettverkssamling koordinatorer kommuner og og pilotfylker Seniorrådgiver Einar Lund Gjøvik 22.11.11 Nasjonalt ansvar nasjonal plan 2 Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen, Vd Saksbehandler/innvalgsnr: Ingrid Øvsteng

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger 2.12.2015 Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har god erfaring med å lære om universell utforming gjennom et prosjekt

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde , med døme frå Haugesund og Stord friluftsområde.. Pilotkommuner for universell utforming. Universell utforming i kommunene Berlevåg Båtsfjord Astrid Larsen Prosjektleiar Sjukepleiar ein gong g for lenge

Detaljer

Erfaringer fra Sortland kommune

Erfaringer fra Sortland kommune Erfaringer fra Sortland kommune Bakgrunn Hva vi jobber med i forbindelse med UU - Kompetanseheving - Brukermedvirkning - Standarder for publikumsbygg - Registrering av kommunale bygg - Gatebruksplan Pågående

Detaljer

UU-soner i by - resultater

UU-soner i by - resultater Konferanse, Bolkesjø 21-22 oktober 2009 Sissel Hovin og Sissel Arctander UU-soner i by - resultater Foto: Carl-Erik Eriksson Prosjekter i Trondheim 2006: Gatekryssløsning - Designprogram Bussholdeplassløsning

Detaljer

Sluttrapport K1 tiltak. Friområdet ved Bongsatjørn - tilgjengelig for alle

Sluttrapport K1 tiltak. Friområdet ved Bongsatjørn - tilgjengelig for alle Norge universelt utformet 2025 K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner Sluttrapport K1 tiltak Friområdet ved Bongsatjørn - tilgjengelig for alle A Prosjektopplysninger:.

Detaljer

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.

24.09.2010. Universell utforming. Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat. Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak. Universell utforming Bruk av prosjekteringsverktøy gir resultat Spesialrådgiver universell utforming Solveig.dale@asplanviak.no Universell utforming- publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy Systematisering

Detaljer

Universell utforming. Plan- og byggesakskonferansen Paal Kloster Rådgiver i Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen

Universell utforming. Plan- og byggesakskonferansen Paal Kloster Rådgiver i Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen Universell utforming Plan- og byggesakskonferansen 2016 Paal Kloster Rådgiver i Rogaland fylkeskommune, Regionalplanavdelingen Kunnskap og kompetanse må til! Kunnskap og kompetanse må til! Ubevisst, kompetent

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming UU er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Samfunnsstrategi

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73)

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Rundskriv Q-10/2008 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene;

Detaljer