Har du lyst til å publisere egne tekster? Har du lyst til å illustrere? Har du lyst til å lese korrektur? Har du lyst til å være med i redaksjonen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har du lyst til å publisere egne tekster? Har du lyst til å illustrere? Har du lyst til å lese korrektur? Har du lyst til å være med i redaksjonen?"

Transkript

1

2 Har du lyst til å publisere egne tekster? Har du lyst til å illustrere? Har du lyst til å lese korrektur? Har du lyst til å være med i redaksjonen? ta kontakt på eller se våre nye nettsider på

3 Ansvarlig redaktør Jo Andreas Sannem Underredaktør Anne Therese Gjerløw Nettredaktør Susanne Kari Hartvåg Redaksjonssekretær May-Lisbeth Brew Korrekturansvarlig Anne Therese Gjerløw Anmelderansvarlig Guro Christine Hellenes Bladbunadsansvarlig Susanne Kari Hartvåg Øvrige redaksjonsmedlemmer Barbra Elise Grøgaard, Eystein Halle, Ida Karine Gullvik og Margrethe Løøv Omslag Tora Greve Trykk Symbolon Opplag: 2500 Adresse: Filologen, P.b. 106 Blindern, 0314 Oslo e-post: Hjemmeside: Fire utgivelser i året Abonnement kr 100 per år. Filologen mottar gjerne tekster på Innsendte tekster kan også publiseres på nett, uavhengig av om de publiseres i papirutgaven. ISSN: Filologen utgis med støtte fra Eksterne korrekturlesere Marie Alming og Marte Mesna filo lo g m1 (se *-log) person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historisk-filosofisk fakultet ved et universitet realister og filologer.

4 LEDER Skjønn som substantiv har ifølge norsk ordbok tre betydninger: 1) offentlig fastsettelse av beløp, 2) forstand og 3) bedømmelse. Innenfor akademia og ellers, altså i det hele tatt, er det kanskje den sistnevnte betydningen som særlig er benyttet, for eksempel i uttrykket «å utøve skjønn». Et eksempel på en situasjon hvor vi kan benytte dette uttrykket, er overfor en redaktør som skriver en leder som tilsynelatende er fullstendig irrelevant i forhold til det som skal være nummerets tema. Man kan fastslå: Han utøver dårlig skjønn. Skjønn kan også være et adjektiv: Hun er skjønn, eller mer problematisk: Han er skjønn. Ifølge norsk ordbok brukes det i familiær tone først og fremst på samme måte som herlig eller deilig, for eksempel: Det var en skjønn sommer. Men ikke alltid. For eksempel har «det var en deilig kake» et annet meningsinnhold enn «det var en skjønn kake». Jeg kan gi flere eksempler på velfungerende og ikke fullt så velfungerende surrogater, men jeg finner dette noe kleint etter en privat skjønnsvurdering. Midt i all denne viraken har vi dessuten fått et sett nye homonymer: I Oslo vest, Asker, Bærum og mange andre steder har de innfødte gått over til å benytte ordet skjønn når de egentlig mener kjønn (talefeil eller ikke, sosiolekt eller ikke), blant annet i det nevnte uttrykket «å utøve skjønn». Mener de egentlig «å utøve kjønn»? Ikke godt å si konteksten blir vår veileder. Og snakker de om en ny runde med rettslige skjønnsvurderinger, eller er det Simone de Beauvoir de refererer til når de sier «det annet skjønn»? Ja, sannelig jeg sier dere: I dette nummeret dukker det opp både kjønns-, skjønns- og språkproblematikk. Og ikke minst presenterer vi en del av bidragene til vår store og berømte essaykonkurranse. J Skjønn, både adjektivet og substantivet, har sterk tilknytning til Oslo vest, Asker og Bærum. Det er for eksempel Asker og Bærum Tingrett som innehar rekorden i antall offentlige fastsettelser av beløp i forbindelse med rettstvister (jf. 1) ovenfor). Dessuten er det påvist, særlig i denne lederen, at Oslo vest, Asker og Bærum er foregangsområder for homogenisering av adjektivbruken: Det var skjønt på fjellet; de har virkelig fått det skjønt på det nye stedet; barna deres er så skjønne, den lille bissevoven også. 4

5 INNHOLD 6 DET TREDJE KJØNN av Bård Kjøge Rønning 8 FRYKTEN FOR FORSKJELLEN av Annette Wesmann 10 ARNE GARBORGS ESSAY av Marie Alming 14 ER KVOTERING RETTFERDIG? av Kristin H. Storrusten 17 FILOLOGEN PÅSTÅR 22 HISTORIEN OM O og Irigarays feminisme av Kirsti Ladegård 25 DR. THERMO av Lars Hemmingby 26 ISLAM, KVINNER OG INTEGRERING av Rasha Abdallah 28 EN SPRÅKLIG TILNÆRMING TIL AVSTANDSFORHOLDETS PROBLEMATIKK av Ragnhild Eskeland 31 UVISSHETENS LIMBO av Andreas Bjørnstad 33 OPERA TIL FOLKET? av Ida Karine Gullvik 36 SPRK av Eystein Halle 38 WEBCOMIC av Anders Dahlen 39 MYSTERIER det «mystiske» av Ekaterina Imerslund 42 DEKONSTRUKSJON av HC Hoff-Hansen 44 BOKANMELDELSE Siss og Unn av Inger Bråtveit av Kjersti Salicath 46 BOKANMELDELSE Herland av Charlotte Perkins Gilman av Ane Steinsholt Hem 48 HØIBERG OG HELLENES i En Midtsommernattsdrøm 5

6 Essaykonkurranse : VINNER Det tredje kjønn av Bård Kjøge Rønning I det norske og tyske språket eksisterer substantivartiklene «et» og «das». I svensk og dansk det samme. Går vi til engelsk, har vi bare «the». I spansk: kjønnsdikotomien «el» og «la». Portugisisk: «o» og «a»; det fins intet intetkjønn. De transkjønnede er allerede godt i gang. I oppstartsfasen gikk de under den selvvalgte termen transseksuell. Vi kommer altså tilbake til dette med kjønn, legning og seksualitet i en gjensidig påvirkende trekantkonstellasjon. Kjønnslig strukturering av språk er en underlig greie. I Oslo sier man kua, i Bergen koen. Det engelske språket er kanskje det mest demokratiske, eller skal vi si minst diskriminerende. The man, the woman, the love, the third sex. Bare for å nevne det i en bisetning: Substantivet kjønn er et intetkjønnsord på norsk: et kjønn. Hva er kjønn? Er det fundamentet for vår legning? Hva er legning? Heterofil legning. Homofil legning. Heteroseksuell. Homoseksuell. Hva er kjønnets forhold til det seksuelle? Er det kjønn som definerer legning, eller omvendt? Det ringer en bjelle: høna eller egget? I tegneserien Zofies verden ligger en av tegneserieskapernes femininiserte dandyer og stirrer i taket mens tankeboblen spissformulerer: Hva kom først: lighteren eller sigaretten? Antropologen Marit Vaula Rasmussen forsker på transkjønnede. Hun har reist rundt i Europas lengste land og intervjuet mennesker som har et diffust forhold til defineringen av kjønn. I utgangspunktet virker dette med kjønn opplagt: Mor går til ultralydundersøkelse, og i beste (eller verste) fall røper helsesøster utfallet av den enkle bingoen: han eller hun, x eller y. Ferdig med den saken. Jeg har spurt noen av mine tallrike homofile venner (adjektivet tallrike bruker jeg uten blygsel, det er faktisk sant) om de føler seg mest som mann eller kvinne, eller like mye begge deler. De fleste gir herlige, abstrakte svar. «Carlos» (psevdonym), som går under det glamorøse dekknavnet «Carmen» blant venner, er en ytterst feminin homofil mann med flamboyant, diva-atferd. Hør bare hva han svarte på mitt spørsmål: I en kronikk tidligere i år definerer Sara Azmeh Rasmussen rikskjendis etter den famøse hijabbrenningen på Youngstorvet sin legning og gjør seg til foregangskvinne for et nytt kjønn: transkjønnet. Det meste tyder på at de transkjønnede er kommet for å bli. «Rent seksuelt tiltrekkes jeg bare av menn, og da gjerne de litt røffe i kategorien, jeg tenner på brede skuldre, mye hår, dyp røst, alt det der. Når det kommer til hvem jeg tiltrekkes av emosjonelt og romantisk, er det ett fett. Kvinne som mann - der tror jeg det handler om innlevelse i et annet menneske, identifikasjon med sjelelige aspekter. Så kjærlighet for meg, det er noe som går på kryss av alle 6

7 VINNER : Essaykonkurranse grenser, og da mener jeg mennesker, dyr, natur. Alt. Hva var det du spurte om igjen, he he? Jo, legning Nei vet du hva, det med legning det blir noe irrelevant egentlig, det er den skitne suppa av seksualiteten og kjærligheten, rørt sammen og kokt i evigheter, slik at smaken nesten forsvinner helt. Og det med kjønn ja Jeg er mann, jeg har penis, ingen tvil om det. Hvorvidt kjønnsdefineringen skal berøre den mystiske legningssuppa, det får andre definere Jeg for min del - er en mann som liker menn. Jeg liker penisen min. Du kan kalle meg en kvinnesjel i en mannskropp. Punktum.» DNA-et vårt er et mysterium, en 178 meter lang stripe med kodet genetisk informasjon sammenrullet i hver eneste celle. Et fosters kjønn avgjøres av den basale og tidligere nevnte bingoen. En kromosomkombinasjon definerer et menneske fra fødselen som mann eller kvinne, i det minste på utsiden. Hva sier DNA-et om kjønn, legning og seksualitet? DNA-matrisen i et menneske bestemmer morfologiske, fysiologiske og atferdsrelaterte betingelser for livet som skal leves. For forskerne er fortsatt godt over 90 prosent av DNA-mengden ukjent. «Trash-DNA», som det kalles i populærvitenskapen, er tilsynelatende endeløse repetisjoner av monotone DNA-koder. Kan det være at en mann som erklærer å egentlig være kvinne, bærer på et kvinnelig DNA-matrise, og omvendt; med andre ord at genetisk informasjon om seksualitet og legning ligger i arvestoffet og ikke i dannelsen av det kjønnsdefinerende kromosonparet? Eller at for eksempel et x-kromoson som danner et xx-par (altså et guttefoster), bærer på mye feminin DNA-informasjon, og omvendt? Den sosiale utformingen av kjønn, det vil si innflytelse fra foreldre, oppvekst, ungdomstid og pubertet etc., spiller selvsagt også en stor rolle. Framtidens DNA-forskning kommer til å si ufattelig mye om kjønn. Verden er ikke så enkel som Irans president og resten av klodens homofober tror: at den todimensjonale kjønnsdikotomien er gravert i stein. Muligheten for at framtida skjuler en rik flora av kjønn, er faktisk ingen umulig tanke. Slimsoppen bærer feilaktig navnet sopp. Den er nemlig ikke en sopp. Og det har med kjønn å gjøre. Slimsoppen trives utmerket på morkne trestubber (akkurat som mange mennesker trives i mørke barer og diskoteker), men den skiller seg fra spesier av soppfamilien ved at den klarer å fordøye mikroskopiske organiske substanser (matpartikler), i tillegg til å ha såkalt selvbevegelige amøbestadier. Av de 600 ulike slimsoppartene er det mange som har flere enn to kjønn. Den beste kjønnssjongløren blant slimsoppene har 13 kjønn! Leddormer produserer selv både egg- og sædceller. Og mennesket hadde, på et tidligere stadium i evolusjonen, kun et kjønn, og før det null. Kjønnet oppstår jo et sted i kjølvannet av skapelsen, eller mutasjonen om du vil. Min venn, divaen «Carmen», sa forresten også dette: «Det er jo massevis av nyanser i kjønnene. Kan jeg kalle meg polykjønnet?» Og endelig tilbake til mitt flåsete, retoriske inngangsperspektiv: Hvordan i all verden skal alle språkene takle denne eventuelle eksplosive defragmenteringen av kjønnsforståelse og kjønnsklassifisering? Er det, som en begynnelse, kanskje nok å skifte forbokstaver: Jutt og gente? 7

8 Essaykonkurranse Frykten for forskjellen av Annette Wesmann I debatten som har engasjert de aller fleste den siste tiden, om bruk av hijab i politiet, har det underliggende emnet vært kvinners stilling innenfor islam. Det har vært langt flere innlegg å lese i landets aviser om muslimsk kvinneundertrykkelse enn det har vært om politiets nøytralitet. Gjennomgangstonen har vært at hijab er et symbol på denne undertrykkelsen og at kvinnefrigjøring nødvendigvis innebærer å ta avstand fra den oppfatningen av kvinners natur og egenskaper som kommer til uttrykk i den muslimske tro. Hvilke oppfatninger er det så det kreves at muslimer tar avstand fra? Hijab-debatten kan gi inntrykk av at det først og fremst dreier seg om en seksuell frigjøring, men bak dette ligger det større spørsmålet om kvinners rolle i samfunnet. De siste tiårene har det blitt en sannhet at menn og kvinner i bunn og grunn er like og at eventuelle forskjeller utelukkende skyldes sosiale og oppdragelsesmessige faktorer. Vi kvoterer inn kvinner i mekaniske yrker og menn inn i omsorgssektoren i den tro at grunnen til at det ikke finnes flere kvinnelige rørleggere er at formelle omstendigheter har hindret deres tilgang til yrket. Vi har fått pappapermisjon og med det muligheten for at kvinner kan gå tilbake til arbeidslivet ennå tidligere enn før, og på den seksuelle fronten har frigjøringen gitt oss muligheten til å gå inn i alle de seksuelle forbindelsene vi måtte føle for. Steilt imot dette står det muslimske kvinnesynet, som vektlegger forskjellene fremfor likhetene. Her er kvinner og menn fundamentalt forskjellige og denne ulikheten resulterer i at de tilskrives ulike samfunnsmessige roller. Det pekes blant annet på at menn av natur er fysisk sterkere enn kvinner og at det derfor er naturlig at de tar på seg det arbeidet som krever tunge tak, mens kvinner er bedre på omsorg og derfor «Hijab-debatten kan gi inntrykk av at det først og fremst dreier seg om en seksuell frigjøring, men bak dette ligger det større spørsmålet om kvinners rolle i samfunnet» passer bedre i de yrker der dette er viktig. Synet på selve deltakelsen i yrkeslivet er også preget av ideen om at menn og kvinner fra naturens side er forskjellige. Kvinner egner seg bedre til å passe og organisere hjemmet mens menn har anlegg for å kjempe seg oppover karrierestigen. Slik har også arbeidsdelingen historisk vært i alle samfunn og det er først i den siste tiden at kvinner har beveget seg bort fra sin tradisjonelle rolle i familien. Den vestlige kvinnen realiserer seg selv på yrkesarenaen, og den hjemlige sfære blir en sekundær virkeplass hvor mannen og kvinnen skal ha felles ansvar. Det er fra dette ståstedet at islam anklages for å være kvinneundertrykkende i sin vektlegging av kjønnenes naturlige forskjeller, men i denne anklagen ligger det en nedvurdering av det som gjennom tidene har vært kvinners viktigste rolle. 8

9 I dagens samfunn er det yrkesaktiviteten som er idealet for det «riktige liv», og dermed mister virksomheten i den private sfære sin status. Med alle dagens teknologiske hjelpemidler har også arbeidet i hjemmet blitt mindre krevende, noe som er en medvirkende årsak til at kvinner har søkt seg vekk fra den hjemlige arenaen. I mange samfunn er imidlertid dette arbeidet fortsatt essensielt for familiens overlevelse, og kvinnen er uunnværlig som omsorgsgiver og bevarer av hus og familie. Bevaring av familiestrukturen er for øvrig også et argument for kontrollen av mannlig og kvinnelig seksualitet i islam (Koranen sier ikke noe om hijab, men at både menn og kvinner skal kle og oppføre seg dydig for å forhindre promiskuøsitet). Det vestlige kravet om likhet fører altså med seg en nedvurdering av Essaykonkurranse den tradisjonelt kvinnelige sfæren og avviser troen på at menn og kvinner har naturlige forskjeller. Men den muslimske ideen om kjønnenes forskjellighet innebærer ikke en ulik verdsetting av deres egenskaper. Islam fremhever viktigheten av det arbeidet kvinner tradisjonelt har gjort, og i Koranen påpekes det at uten kvinners innsats «uten kvinners innsats er mannen hjelpeløs» er mannen hjelpeløs. Det er altså ikke nødvendigvis en nedvurdering av kvinner som kommer til uttrykk i islam, men heller en respekt for forskjeller. Utfordringen for en religion utformet innefor den tradisjonelle samfunnsstruktur blir så hvordan den skal forholde seg til det vestlige synet på individets frigjøring fra sine biologiske forutsetninger og deltakelse i yrkeslivet som ideal, samtidig som den bevarer sin verdsetting av forskjellene. 9

10 Essaykonkurranse Arne Garborgs essay Til det Qvindelige Publikum av Marie Alming Jeg føler at jeg har gått tilbake i tid. Fem år eller så. Plutselig befinner jeg meg på forelesninger i nordisk litteratur, et innføringsemne, sammen med første års bachelorstudenter som ikke har erfaring for fem blanke kroner. Når foreleseren sier at Arne Garborg er ironisk, så skriver de det ned. De har ennå ikke lært å selv skjelne ironi fra sannhet. Når foreleseren sier at Montaigne er essayets far, så skriver de det ned. Men de spør først hvordan man staver Montaigne, for de har ikke lest ham. Når foreleseren forteller om kjennetegnene og særmerkene til essayet, så skriver de det ned. De har ennå ikke skrevet et essay på egen hånd. I grunnskolen skriver man bare fortellinger og artikler. De spør hverandre om dette er viktig til eksamen. De har ikke peiling. Jeg føler at jeg har gått tilbake i tid. 120 år eller så. Tilbake til 1890 da Arne Garborg fikk sitt berømte essay trykket i Samtiden (tidsskriftet eksisterer fortsatt, det er der Dag Solstad får ytre seg fritt om ytringsfriheten), tilbake til den gang det var viktig å påpeke at Hanna Winsnes var elitist, for hun ga tjenestefolket rester. Vi kunne likesågodt ha stått stille. Det er fortsatt gjennom Arne Garborgs bitre ironiske tunge at vi kjenner til Hannas prektige oppskrifter. «Man tager hvad man haver» hender det jeg går rundt og sier. Så legger jeg gjerne til: «tre liter fløde og en andesteg», og tror jeg har det fra Hanna Winsnes berømte kokebok, når jeg egentlig har det fra Garborgs essay. Han skal ha all heder og ære for at vi i det hele tatt fortsatt snakker om Hanna. For tenk, om ikke han hadde nevnt henne, hadde hun aldri vært del av pensum på NOR1300. Der er det kun plass til tre kvinnelige forfattere ad gangen: Camilla Collett, Sigrid Undset og Amalie Skram. De skriver jo alle om det samme, så det er ikke ytterst nødvendig å ha med flere. Jeg lurer på når Dag Solstad skal bidra med noe om Ingrid Espelids kokebøker. Man skulle jo tro at det skjer mye på 100 år, at kanskje noen av Garborgs poenger er passé, og at kvinner omsider har vunnet frihet til å utgi noe annet enn kokebøker, og funnet andre arenaer å briljere på enn husholdningen. Man skulle samtidig tro at de nesten femti årene som gikk fra da Hanna ga ut sin kokebok til Garborg ga ut sitt essay også hadde ført med seg en viss utvikling innenfor den hierarkiske orden. Men Arne skriver som om 1890-årenes holdning til klassesystemer og husbruk kan brukes til å kritisere det syn på tjenestefolket og klasseforskjeller som var vanlig i Dermed velger jeg å bruke kvinnesynet anno 2009 til å lese Arne Garborg. Det var hverken vantro eller sosialisme i Hannas tid, påstår han. Det var hverken kvinnesak eller lik lønn for likt arbeid hjemme hos Garborg (den biten kan man hoppe over eller rive ut). Når jeg tenker meg om er det faktisk ikke lik lønn for likt arbeid nå heller. På Arnes tid var det Gud som hadde ordnet med de kjønnsmessige forskjellene. Han hadde ordnet det fra evighet av, det var ikke mer å gjøre med den saken. Kvinnen skulle stå på kjøkkenet og ordne maten, holde hus og stelle barn, og mannen fikk lov til å gå ut i det offentlige rom, skrive sine kloke ord på 10

11 Essaykonkurranse veggen, skrive i Samtiden om han så ville det, ta en utdannelse ved Universitetet og bli lærd og full av Viten. Thi når Gud hadde gjort Mari og Ida til underlegne Ola og Peer, så var det pokker ikke i hans mening at Mari eller Ida skulle lese bøker eller skrive kloke ord. Ikke skulle de få penger for sitt arbeide heller, eller status. Det var ære nok i å underholde sin mann. Akk, nu er ingenting annerledes. Arne Garborg står med tre verk på pensumlista i nordisk litteraturs innføringsemne, mens Hanna Winsnes står med ingen. Som den 1800-talls kvinne hun er, er hun prisgitt de ord som Garborg måtte ha å si om henne, hun skal ikke få lov til å komme med sine egne. Det skulle m i n s a n t e n tatt seg ut, om kvinnene også skulle begynne å bidra i litteraturen, og selv bestemme over sitt ettermæle. Hanna kan allikevel fortelle oss ett og annet om sin samtid som Garborg kanskje har oversett, så opptatt som han var av hvor mange egg hun brukte når hun skulle bake kake, og om hun visste hvor de kom fra når det var tomt i spiskammerset. Om kokeboken som litterært verk, for eksempel. Om hvilke arbeidsoppgaver som falt på kvinnen på 1800-tallet. Om hvordan man redder en kalv fra krampedøden, eller hvilken måte som er mest human å koke hummer på. Om hvilken ære kvinner som Hanna la i det å styre en husholdning, selv om det kanskje ikke var det de hadde aller mest lyst til. Hanna slo et slag for det vi kan kalle 1800-talls-feminisme, om noe slikt i det hele tatt kan sies å ha eksistert. Om mange anså kvinnen for å være født med evner innenfor brødbaking og matlaging, så hadde Hannas erfaring lært henne bedre. Hun gjorde husholdningen om til et fag, noe man kunne læres opp i og prestere innenfor, i likhet med retorikk og matematikk som menn ble opplært i gjennom sine bøker. Ja, fordi herrene er så vel forsynte i alle lærefag. Arne Garborg burde vært mett. Men det var han ikke. Han sultet, som en annen Hamsun. Det er klart det er vanskelig å sitte og lese en bok full av oppskrifter man ikke har midler til å lage selv. Akkurat som det er pinefullt å stå og se på litteraturen skrevet om og om igjen av menn, uten å få lov til å bidra. Jeg føler sånn med deg, Arne. Tenk å bli møtt av et slikt bourgeoisi midt i sin egen aftensmat bestående av et stykke grov kneipp og en tynn skive ost. Ikke noe flesk, ikke noe saus. Da er det viktig å få det ut, å få det ned på papiret, denne urettferdigheten som står så grelt skrevet i Hanna Winsnes arrogante og selvfølgelige bruk av snes på snes med egg klekket av kjøttetende høner. Høns som spiser bedre til middag enn deg! Vet hun ikke at Arne Garborg sitter her og sulter? Maken til frekkhet. Hadde ord enda vært nok, hadde de bare kunnet mette, da kunne man begynne å snakke om at Hannas bok var viktig, at den hadde en funksjon, slik alt kvinner gjør skal ha en funksjon. De kan jo ikke bare sitte Illustrasjon av Ane Steinsholt Hem 11

12 Essaykonkurranse der og drive med koketterier og litteratur, med bena på skammelen mens de filosoferer rundt ytringsfriheten, om den egentlig er så mye verdt, hvorvidt det er riktig å holde tjenestepiker, om det var slik at Gud faktisk var mann, hva som gjør et godt essay? Det er rent for meget å forvente av en kvinne at hun skal være i stand til å gjøre alle disse tingene, hun som knapt nok kan skrive kokebøker. Hun vet jo ikke en gang hvordan man koker grøt! Boken duger jo ikke til å bli mett på, og ikke fins det et eneste ord om å være god mot sitt tjenestefolk, og dette kommer fra en prestefrue? Ikke rart Garborg følte seg tvunget til å skrive noen ord til Samtiden, akkurat slik Dag Solstad noen år senere så seg nødt til å snakke litt om den overopphøyde ytringsfriheten. Men ikke la dere lure, ironi som grep kan være vanskelig å forstå. Det er godt å være Garborg når man har slike ord å meske seg med, når man har essayet som sjanger, ironi som virkemiddel, og ellers hele den litterære kraft til sin disposisjon. Man tar og man tar, og lar seg ikke plage av spørsmålet om hvor man tar det fra. Så lenge det fins menn som kan boltre seg i litterære egg og fløteskum, så behøver man slett ikke skrive om de kvinner som står i matosen hver dag. Det er enkelt nok å kritisere andre for å være elitistiske, når man selv tilhører den øverste av alle klasser: den hvite, skrivende mann! Garborg som aldri har satt sin fot inne på et kjøkken er den soleklare ekspert på å uttale seg om kokeboksjangeren. Solstads ord er også Lov, så om han sier at ytringsfriheten er en oppskrytt ting så er det slik. Ifølge 1800-tallets husholdningsreglement er det minst tre aspekter ved skrivekunsten som gjør den uegnet for kvinner å sysle med. Kvinner skal gjøre noe nyttig, og visst må du være enig med meg når jeg sier, Arne, at skriving ikke er nyttig. Hvor mange unge piker lærte du opp i sitt livs viktigste fag med dine ord? Da tydde i stedet Hanna til en sjanger som gjorde at hun kunne være matnyttig samtidig som hun smykket seg med forfatterinne-tittelen. Hun var en foregangskvinne i å dyktiggjøre kvinner i deres viktigste gjerning, nemlig husmoryrket. Og hun skrev for å tjene sine egne penger, for å unngå å sette sin mann i gjeld. Hun oppførte seg upåklagelig ifølge tidens kutymer, og gjorde som best hun kunne med den lille viten hun satt inne med, nemlig holding av hus og matlaging. Og så kom Asbjørnsen og laget grøtstrid fordi han var så arrogant og trodde at hans Mannlige Viten kunne overstige verdien av den Kvinnelige Erfaring. Men stiller han seg lagelig til for Garborgs ironiske hogg? Nei, han gjør ei. Ifølge Asbjørnsen er de fleste norske kokebøker, skrevet av kvinner, «uhensigtsmæssige, ødsle eller næringsspildende.» Det viser seg allikevel at de norske kvinner har talt. Hanna Winsnes kokebok er hverken uhensiktsmessig, ødsel eller næringsspillende, og ble brukt i flere årtier etter sin utgivelse. Så vanlig var den altså at Arne Garborg 45 år etter dens utgivelse kunne komme med en anmeldelse. Men mer enn 100 år etter Arnes bidrag i Samtiden, kjenner vi bare Hanna gjennom hans dømmende ord. Man tager hvad man haver, Garborg. Vi tager din tekst for god fisk, fordi du er langt mer anerkjent og klok i din skrivekunst enn noen kvinne noen gang var. Hva bedrev Hanna med egentlig, bare husholdning? Nei, det fnyser vi av, hadde hun enda beskjeftiget seg med noe ordentlig, noe slikt som Viten, så kunne hun kanskje fått en ordentlig anmeldelse, og ikke en ironisk en. Akk, den evige ironien. Hva skal du nå gjemme deg bak denne bitre tonen for, vi små piker forstår ikke slike smarte trekk, men vi forstår at det er løgn i din vennlige tone. For det andre kan ikke kvinnen skrive fordi hun, slik Gud mente det, er skapt for å fylle andres behov, ikke sine egne. Å sitte og skrive dagen lang lar seg ikke gjennomføre om man skal være en riktig prestefrue. Skriving 12

13 Essaykonkurranse krever isolasjon og konsentrasjon, et eget rom, et rom som ikke er et kjøkken der deig skal eltes, der egg skal blandes, der det skal legges ved på ilden, der sausene skal siles og hønsene plukkes for fjær. Noe slikt hadde ikke en gang du, herr Garborg, klart å skrive noe fornuftig i. Men Hanna fikk det altså til på et vis, hun skrev ned hele sin historie som husmor i form av oppskrifter, og klarte på mystisk vis å få tid til både forfatterinnenykker og prestefruens mange arbeidsoppgaver. Hun hadde dog sitt tjenestefolk, som Garborg påpasselig har påpekt. Hun satte sikkert dem til å skumme fløten mens hun selv stakk seg vekk i spiskammerset for å få skrevet ned en fortelling eller to. Det skal ikke være mulig å ha tid til å skrive romaner når man er kvinne, da har man ikke nok å gjøre! For det tredje er ikke kvinnen lærd. Man må vite noe for å ha noe å skrive om, ellers blir det bare skvalder. En lærd kvinne er et slags uvæsen, det er ikke kvinnelig å vite noe om noe som helst. Ikke en gang om sitt eget virke. Overlat det litterære til de som har hjerner som er bygget for slikt, la Asbjørnsen skrive kvinnenes kokebøker, fordi han tross alt forstår seg på fysikk og kjemi, og vet hvor lenge grøten skal kokes. Solstad vet hva ytringsfrihet er, derfor kan han tillate seg å forkaste den. Bare den som har kjøkkenskapet fullt av egg kan klage når det serveres omelett for femte dag på rad. Jeg skulle bare ønske, Arne, at jeg kunne udødeliggjøre deg gjennom dette essay, slik du svertet Hanna gjennom ditt. For hva er best, at folk glemmer det gode du gjorde, eller at folk husker deg for alt det negative jeg anklager deg for? Men Garborg er en mann som har etterlatt for store fotavtrykk i norsk litteratur, avtrykk mine snørte Askepottføtter ikke kan drømme om å fylle. Jeg er så tynn og liten her jeg sitter i en forelesningssal, jeg trenger kjøtt på mine ben, jeg trenger egg og melk og fløte, jeg trenger ytringsfrihet og kokebøker skrevet av mitt eget kjønn. Jeg vil også skrive essay! Jeg vil også være med i den store litteraturen, jeg vil ta mannens plass og ironisere over hans smålighet og dumhet, jeg vil ha flere kvinner inn på pensum på universitetet, jeg vil gi Hanna sin ære tilbake. Er det for mye å be om? Virkelig? Det lønner seg simpelthen ikke å la kvinner skrive, for de har ingenting av betydning å komme med. Ikke en gang når de skriver om det de kan best, det som regnes som Qvindernes eneste Lærefag: att holde Huus, så gjøres det riktig, eller godt nok. Her er jo bare fullt av smør og fløte, saus og fleskesteg, oksebiff og laks, ål, hummer, hellefisk og flyndre, søt melk, sur melk, puddinger, gelé, pisket krem og is. Da var det kanskje fru Winsnes Hamsun skulle ha lest da han gikk og sultet i Kristiania. Jeg sier «ut med Arne, inn med Hanna!» Gi meg litteratur som metter! 13

14 Essaykonkurranse Er kvotering rettferdig? av Kristin H. Storrusten Kvotering er et prinsipp for å gi enkelte grupper fordeler i forhold til andre, for dermed å oppnå en ønsket sammensetning innen en organisasjon, geografisk område, styrer og lignende. I Norge gjelder dette i stor grad kjønnskvotering og minoritetskvotering, men det kan også kvoteres blant annet på grunnlag av lder og geografisk tilknytning. Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeidslivet, men samtidig har Norge et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Det er dette som kalles «det norske paradokset». Norske kvinner tjener bare 82 % av hva norske menn gjør i sin fulltidsjobb, og dette er blant annet fordi det fortsatt er menn som dominerer toppjobbene. 1 Kvoteringsideen er omdiskutert og reiser mange interessante spørsmål, som ikke alle kan behandles her. Jeg vil fokusere på rettferdighetsprinsipper og -tanker bak kvoteringstanken. I dette essayet benytter jeg ordet «kvotering» først og fremst i betydningen «kjønnskvotering», og da spesielt til fordel for kvinner, men argumentasjonen kan også overføres til andre typer kvotering. Hva er rettferdighet? Til tross for hvor allment beundret egenskapen «rettferdighet» er, finnes det ingen entydig definisjon av ordet. Jeg vil derfor bare diskutere hvordan begrepet blir brukt i forbindelse med kvoteringsdebatten, og herunder deler jeg rettferdighetsbegrepet opp i to fortolkninger: individuell og kollektiv rettferdighet. Den individuelle rettferdigheten baserer seg på at alle mennesker skal ha samme muligheter, uavhengig av ytre faktorer. Det betyr at alle i et samfunn må kjempe for sin egen sak, og skal ha samme muligheter til å nå toppen. Dette argumentet blir ofte brukt mot kvotering for er det ikke da urettferdig for menn om kvinner ikke skal delta i samme konkurranse som dem? I nettdebatter er dette flere som gir uttrykk for dette synspunktet, blant annet signaturen PoPSiCLe: «Få vekk denne helvetes kvoteringen, og la kvinnene ta del på like vilkår. Først DA blir det likestilling.» 2 Denne forståelsen av rettferdighet står i motsetning til den kollektive rettferdigheten, som kvoteringstanken baserer seg på. Her er utgangspunktet at forskjellige grupper mennesker har ulike strukturelle forutsetninger for å oppnå ulike goder, og at enkelte grupper blir nedvurdert i samfunnet. Derfor har ikke disse, enten det er kvinner, innvandrere eller eldre, evner eller muligheter til å konkurrere på samme vilkår som resten av samfunnet, og man må innføre positiv særbehandling for å oppnå rettferdighet. Det går altså ikke å sette et endelig punktum for kvoteringsdebatten ved å bruke argumentet «rettferdighet», fordi rettferdighet ikke leder til et bestemt syn. Også erklærte 14

15 Essaykonkurranse feminister er uenige når det kommer til kvotering og har ulike syn på hvordan kvinner kan få samme posisjon i samfunnet som menn. Problemer med kvotering Ved å kvotere kvinner viser samfunnet at det er et behov for å støtte dem, fordi det er stillinger de ikke ville fått ellers. Dette er et argument mange kvinner bruker mot kvotering: De ønsker ikke en følelse av at de har blitt hjulpet til den stillingen de har. Disse kan også tenke at kvoterte kvinner tar jobber fra bedre kvalifiserte menn. De mener at kvinner har samme muligheter som menn i arbeidslivet, og ikke trenger å hjelpes mer enn menn. Et eksempel på et slikt synspunkt viste jeg i avsnittet om individuell rettferdighet. For å støtte kvotering er det nødvendig å mene at dette er stillinger og posisjoner som strukturelle forhold vanligvis hindrer kvinner i å få, og at de trenger hjelp for å bryte disse barrierene. Men det å se barrierer betyr ikke at man støtter kvotering. Tanken er omdiskutert også blant de ivrigste feminister. Det at også samme oppfatning av forholdene fører til uenighet, er en nøkkel til å forstå kvoteringsdebatten. Det kan diskuteres mye rundt hvor like og ulike kvinner og menn er. Men de fleste kan være enige i at menn og kvinner oppfattes forskjellig i samfunnet i dag det trenger man ikke å være mannssjåvinist eller forskjellsfeminist for å hevde. Det finnes en tendens i samfunnet til å vurdere kvinner lavere enn deres kvalifikasjoner skulle tilsi. 3 Kvotering åpner for at kvinner ikke lenger skal bli vurdert lavere enn menn, og at kjønn ikke skal komme i veien for kompetanse. Representasjonstanken er et annet grunnlag for kvotering. Argumentet er at fordi halvparten av befolkningen er kvinner, skal politiske verv fordeles likt. 4 I Frankrike uttrykkes dette gjennom parité-tanken, hvor kvinner og menn skal representeres 50/50. Også i Norge er dette et mål, blant annet i Stortinget. Representasjon på Stortinget ble dagsaktuelt senest i september 2008, da Jonas Gahr Støre, en av Arbeiderpartiets «kjendiser», fikk plassen til en kvinnelig politiker på Aps valgliste fra Oslo. Dermed fravek Ap sitt tidligere urokkelige prinsipp om annenhver mann og kvinne på valglistene, og skapte mye furore, særlig i Aps kvinnegruppe. Igjen ble kvotering et tema i media, og ikke bare Ap-velgere i Oslo engasjerte seg. Men heller ikke representasjonstanken har full oppslutning. Hovedargumentet mot tanken er at det ikke entydig går an å bestemme hvilke ytre egenskaper som skal representere hver enkelt borger. Geografisk tilknytning, alder og legning er bare noen av faktorene som kan ha mer å si enn kjønn, når «folket» skal identifisere seg med stortingsrepresentantene. Diskusjon rundt Ulike Kvaliteter Et argument som brukes ofte mot kvotering i dag, er at «kvinner tar stillinger fra bedre kvalifiserte menn». Den strenge regelen om at det skal være minst 40 % kvinner i styrer, muliggjør argumentet det finnes utvilsomt kvinner som har fått stillinger en mann burde hatt, slik det også finnes menn som har stillinger en kvinne burde hatt. Men hvordan defineres en «kvalifisert» person? Argumentet over baserer seg på et syn om at lederkandidater kan plasseres på en skala fra 1 til 10, hvor bedriften til enhver tid ønsker mennesket øverst på skalaen, uavhengig av kjønn. Dette hadde vært et gyldig argument om det ikke hadde vært for at det ikke kan legitimeres å måle menneskers kvaliteter på en enkelt skala. Flere skalaer spiller inn, som utdanning, erfaring, personlige 15

16 Essaykonkurranse egenskaper, vilje til initiativ og kreativitet, for å nevne noen. Få er suverene innen alle felt, og i ansettelsesprosessen vektes derfor forskjellige egenskaper, avhengig av jobben som skal utføres. Jeg er inspirert av patriarkatsteorier, fordi jeg mener at hvite, middelaldrende menn som har ansvaret for ansettelsesprosessene, er uheldig selektive i hvem de velger. Fordi de ønsker bedriften det beste, ønsker de å se etter kvalifiserte mennesker. Jeg mener da at de velger mennesker med kvalifikasjoner de forstår, og kanskje også selv innehar. Med dette overser de andre viktige egenskaper, som kan føre til mer mangfold i styret. Dette kan ramme både kvinner, minoriteter, unge og også andre menn. Ved å argumentere for kvotering ønsker jeg ikke bare flere kvinner inn i styrene, jeg ønsker også et større mangfold i norske bedrifter generelt, og da kan kjønn ha noe å si. Ikke nødvendigvis fordi en kvinne må tenke annerledes enn en mann, men fordi oppfatningen er at kvinner tenker annerledes enn menn. Ulike sjefer Håpet er at kvotering ikke skal være nødvendig om noen år, fordi flere har erfaring med organisasjoner med ulike mennesker. At ett styre består av bare menn, behøver ikke å være negativt problemet oppstår når den samme tendensen viser seg i alle maktinstanser i hele landet. Jeg mener kvotering er et datert verktøy, som skal føre til en større forventning om kvinner i arbeidslivet. sjefer favoriserer kvinnelige ansatte ved forfremmelser, slik en mann ikke bør favorisere sitt kjønn. Samtidig viser dette hvor viktig det er å ha ulike sjefer, om de så er kvotert inn, fordi de ser etter ulike kvaliteter hos sine ansatte. Bibliografi epn.dk Kvindelige topchefer ansætter kvinder. <http://epn.dk/ledelse/article ece> [ ] Nedlastet Solbrække, Kari Nyheim. «Kapittel 3.3: Kjønn og arbeid» i Lorentzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke (red.). Kjønnsforskning. En grunnbok Oslo: Universitetsforlaget. Sæterhaug, Tromp. «Stort tap for kvinnekampen». <http://tromp.no/?p=578> [ ] Nedlastet Teigen, Mari. «Kapittel 3.4: Kjønn og politikk» i Lorentzen, Jørgen og Mühleisen, Wencke (red.). Kjønnsforskning. En grunnbok Oslo: Universitetsforlaget Noter Solbrække 2006:179. Sæterhaug Teigen 2006:191. Teigen 2006: 190. epn 2008.Innledning Forskning som nylig ble gjort ved Handelshøjskolen i Århus, tyder på at flere kvinner har en positiv virkning. Med en kvinnelig administrerende direktør mer enn fordobles en kvinnes sjanser for å bli forfremmet i forhold til med en mannlig sjef. 5 Ironisk nok er det nettopp dette jeg tidligere har argumentert mot: Det bør ikke være slik at kvinnelige 16

17 Filologen Påstår FILOLOGEN PÅSTÅR Charlotte Myrbråten er redaktør i Fett, anmelder i BA og journalist i Involve Yourself. Preben Z. Møller er sosiolog. Han har tidligere jobbet på Nordisk instituttt for kunnskap om kjønn, har utgitt sakprosaen Pen søker trygg (2007) som skapte en mediedebatt som varte i over et halvt år, og romanen Deflora (2009). 17

18 FILOLOGEN PÅSTÅR Kjønnskvotering i arbeidslivet er i strid med prinsipper om rettferdighet og likhet mellom individene. Feil. Kvotering er viktig fordi det har vært urettferdighet og ulikhet alltid på et enormt kjønnsdelt marked. Dette forandrer seg ikke uten tiltak. Ingen gir frivillig fra seg makt. Kvotering er et godt tiltak for å nettopp få bort ulikheten og urettferdigheten. Kjønnskvotering kan forsvares, men det må pakkes inn i en moralsk forsvarlig begrunnelse. Per i dag finnes ikke dette fordi andre, mindre inngripende tiltak ikke har blitt gjennomført. For eksempel så velger kjønnene ulike utdannelser, og som følge av dette har vi et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene i Europa. At kvinner systematisk velger utdannelser som leder til jobber som godt forenes med hjemmestell, eller selvrealisering/glamour (middelklassen), på bekosting av utdannelser som leder til jobber med penger, forklarer lønnsforskjellene ene og alene i Norge i dag. Dette viste Trond Petersen oss allerede i Samme resultat kom også frem i likelønnskommisjonen i 2008, og i perioden imellom, tror sosiologen Geir Høgsnes også fant det samme. Lønnsdiskriminering finnes faktisk ikke, selv om Feministisk fraksjon for strategisk desinformasjon (FFSD) jobber hardt for at dette ikke skal komme tydelig frem i media. Men allerede før utdanningsvalg har blitt tatt, har gutter og jenter blitt sosialisert inn i en kjønnskontrakt hvor gutter fremdeles møter forventinger om forsørgerevne, mens jenter gjør overhodet ikke det. Tvert imot bygger kvinner opp under kjønnskonservative mannsidealer. Man bør heller jobbe med disse kjønnsidealene i sosialiseringen av våre unge, for dette endrer mennesket, i stedet for å gjerde det inne. Kvotering, som i siste instans alltid betyr at noen få må ofres for et større gode, blir da unødvendig. Det må bli mindre flaut for en gutt å bli sykepleier, og mer flaut for en kvinne å bli det. Mødrenes inntog i arbeidslivet skjer parallelt med og avhengig av fedrenes inntog i familien. Den viktigste årsaken til lønnsgapet og skjevfordelingen av kjønn når det kommer til lederstillinger er derfor at menn tar for lite ansvar i familien, og at menn er mindre flinke til å ta på seg tradisjonelle kvinneoppgaver i hjemmet enn hva som er tilfellet for det motsatte. Feil. Menn gjør for lite i hjemmet, men dette er ingen årsak til lønnsgap. Men tar menn mer ansvar hjemme, kan kvinner få mer tid til jobb. Men om dette er ønskelig er jo en annen sak. Kvinners såkalte «inntog i arbeidslivet» må tas med en klype salt. Snarere har kvinner dratt arbeidslivet inn i hjemmet. I stedet for å klippe barnas hår, klipper de andres hår. I stedet for å stelle sin syke mor eller far, steller de andres syke, i stedet for å innrede hjemmet, bilr de interørdesignere osv. Jeg setter det her litt på spissen, men likevel. Nye undersøkelser viser dessuten at menn ønsker å bruke mer tid med barna og jobbe mindre (Likestilling og livskvalitet 2007). Forskningen viser også at kvinner er skeptiske til å dele fødselspermisjon med far, eller slippe ham til på hjemmearenaen. Kjønnene utvikler sine komparative fortrinn, men likevel, studier har også vist at menn med høy inntekt også hadde høy inntekt før de traff sin kone, så støtteapparat hjemme-tesen, holder ikke. Menn tjener mer, jobber mer (også når man legger til 18

19 FILOLOGEN PÅSTÅR kvinners hjemmearbeid med hennes arbeid), og får selvfølgelig høyere stillinger, fordi de lever i en kultur som forventer dette av dem, og som tilpasser deres biografier et slikt livsløp. Menn dør også 6 år før kvinner uten at vi kan forklare dette biologisk, eller bare med «risikoadferd». Samtidig møter selvfølgelig kvinner kulturelle krav fra hemmearenaen, i mindre grad fra menn enn man skulle tro. I toppsjiktet i arbeidslivet kreves en total forpliktelse, og det er ikke rom for slikt. Hadde menn derimot hatt samme plikter og rettigheter når det kommer til fødselspermisjon, hadde menn vært like «risikable» som kvinner når det kom til avansement til tungt ansvarsbelagte posisjoner. Per i dag ønsker ikke norske kvinner en 50/50-deling. Da vil menn forbli tryggere og, med årene, mer kompetent arbeidskraft i bedriften. Kvinner er i majoritet på høyere studier, men i minoritet når det kommer til forskning. Dette betyr at kvinner flest er flinkere enn menn, men at menn som er flinke er mer ambisiøse enn kvinner. Riktig. Menn i forskning er mye mer selvsikre enn kvinner. Dette er det ingen grunn til, og heldigvis gjør kvinner innrykk også innen forskning, og jeg tror at ulikheten vil forandre seg på sikt. Det er ingenting som tilsier at menn er bedre forskere enn kvinner, men at vi har blitt sosialisert på forskjellige måter hvor gutter tør mer, selv om de ikke kan mer. Dette må forandres. Jeg har vel egentlig forklart dette. Det «psykologiske landskapet» har en tendens til å endre seg hos kvinner når de når en viss alder, hvor ønsket om å ofre seg for karrieren faller bort. Kvinner og menn skal ha lik mulighet til å få foreldreretten etter skilsmisse. Barnet er ikke fra naturens side knyttet sterkere til det ene kjønnet enn det andre. Enig. Barnet kommer først i en slik situasjon. Og foreldrene må diskutere fram den beste løsningen for barnet. At barn liksom skal være mer tilknyttet mor biologisk, er noe visvas. Naturen skal kultiveres, så ja. Mannen bør kunne bestemme abort. Mannen bør også kunne bestemme at kvinnen beholder barnet dersom hun ønsker abort. Uenig. Mannen har rett til å uttale seg og være med på avgjørelsen, men helt til sist må det være kvinnens avgjørelse siden det er hennes kropp som skal bære barnet fram. 19

20 FILOLOGEN PÅSTÅR Nei, selvfølgelig ikke. Men pater est-regelen er arkaisk, og bør forsvinne. Dessuten bør en mann til enhver tid kunne kreve en farskapstest. Viser det seg at barnet ikke er hans, ender alle hans økonomiske forpliktelser. Staten betaler hvis biologisk far ikke finnes. Det er riktig å kriminalisere kjøp, men ikke salg av prostitusjon fordi tilbyderne er de største samfunnsofrene. Kjøperne er ofte ressurssterke personer som ikke er tvunget til å benytte seg av prostitusjonstilbudet. De kan like gjerne benytte seg av det lovlige sjekkemarkedet, pornografi eller klare seg uten. Enig. Det er viktig som samfunn å kriminalisere sexkjøp og vise at det ikke er akseptabelt at kropp er en salgbar størrelse, dette påvirker mer allmenne strukturer mellom gutter og jenter også. Prostituerte er en utsatt gruppe som trenger beskyttelse. Horekunder utnytter dette på en ekstremt inhuman måte. Det er ingen som velger å selge underlivet sitt frivillig, dette gjøres som en siste utvei. Det finnes myter om studiner som sper på studielånet med å selge kroppen sin eller historier om lykkelige horer, men dette er ikke annet enn nettopp myter. Når det kommer til prostitusjon, er dette et monster med mange hoder. En prostituert i Norge er alt fra den hotte brasilianske jenta på Barbeint som selger seg bak ryggen til sin norske kjæreste for tyve tusen kroner, til en nedkjørt østeuropeisk sexslave innelåst på et rom. Kundene varierer nesten like mye. Slik jeg ser det, er et totalt forbud mot både kjøp og salg av sex det eneste som er prinsipielt holdbart. Alternativet er å gjøre det lovlig, men jeg ønsker ikke at gata mi skal se ut som et horehus. Kvinnelige narkomane kan heller tjene pengene sine på å stjele og tigge slik som mennene. Er det tvang, så rammes ikke offeret av forbudet uansett. Men før jeg tar endelig stilling til dette, må jeg ha en snevrere definisjon på prostitusjon. Kvinnen er tingliggjort på seksualmarkedet, men det gagner henne; hun representerer en etterspurt vare. Kvinnen får sex når hun vil, mens mannen får sex når kvinnen vil. Man kan si at dette gir kvinnen en bydende makt. En følge av dette er at kvinnen i mye større grad enn mannen kan velge partner. En annen følge er at mannen er mer sårbar overfor brudd i et eventuelt forhold. Mannen er derfor det svake kjønn på seksual- og sjekkemarkedet, samt i forhold. Enig. I dagens kapitalistiske samfunn er kroppens rolle blitt redusert til en vare som fungerer etter markedskreftenes logikk. I det kapitalistiske samfunn, hvor kapitalen sirkulerer og stadig må akkumuleres, preger dette produksjonen av også det kroppslige subjekt. Kroppen i dag blir konstruert som passive økonomiske roller i det kapitalistiske samfunn, og reduseres til produsenter og konsumenter. Dette preget seksualmarkedet fordi samfunnet er gjennomsyret av ideen om at kvinner har en kropp som er til salgs (eller kan stjeles). Dette gagner verken menn eller kvinner. Jeg foreslår at man leser Pen søker trygg (2007) og omformulerer dette spørsmålet. Slik det står, er svaret nei, nei, ja, nei, ja, men ikke på grunn av dette, nei og nei 20

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og tre menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid

En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid En filosofisk kjærlighetshistorie 5: Hva nå? Kjærlighet i evolusjonens tid Hva kan evolusjonsteorien fortelle oss om kjærlighet? Egenskaper er selekterte: de gener som gir best evne til å tilpasseseg omgivelsene,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer