Handlingsplan mot mobbing. og plan og rutiner for arbeid med 9A-3

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing og plan og rutiner for arbeid med 9A-3 Nordtvet skole 2016/2017 Nordtvet skole Side 1

2 Et godt og inkluderende læringsmiljø i Osloskolen kjennetegnes av: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kilder: Utdanningsdirektoratet, Bedre læringsmiljø-satsningen ( ) Mål Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring jfr opplæringsloven 9a-1. Med bakgrunn i opplæringsloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal skolen jobbe aktivt for å fremme et godt fysisk og psykososialt miljø, slik at den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Elever og lærlinger skal ikke utsettes for krenkende ord og handlinger verken fra medelever eller lærere. 9a-1. I opplæringsloven heter det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om Nordtvet skole Side 2

3 skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Hva er krenkende atferd? Krenkende ord og handlinger kan være krenkende atferd, vold, rasisme, utestengning eller ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Definisjon på mobbing: En person blir mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over tid blir utsatt for negative handlinger fra enten en eller flere personer. Krenkende atferd kan være av både psykisk og fysisk karakter. I et mobbeforhold eksisterer det en klar forskjell i styrkeforhold mellom plager (e) og offer. ( Dan Olweus ) Tre hovedkriterier ved mobbing: Negativ/"ondsinnet" atferd Gjentagelse over tid Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Nordtvet skole Side 3

4 Virkemidler som forebygger mobbing God klasseledelse er nødvendig for å bygge gode miljøer hvor alle blir inkluderte og får venner. Arbeidet mot mobbing i skolen dreier seg om fire vesentlige forhold: 1. Et godt forebyggende arbeid 2. Systematisk arbeid for å avdekke mobbing 3. Løse mobbesaker som oppstår 4. Oppfølging av mobbeofre og mobbere. 1. Et godt forebyggende arbeid 1.1. Skolenivå Generelle tiltak Elevundersøkelsen trinn gjennomføres og evalueres hvert år. Lokal elevundersøkelse trinn gjennomføres og evalueres hvert år. Nyansatte og langtidsvikarer blir kurset av sosiallærer på arbeid med forebyggende sosial kompetanse på klassenivå hver høst. Skolen går gjennom felles regler, rutiner og standarder for elever og voksne ved Nordtvet skole hver høst. Inspeksjonsrutiner med synlige og aktive voksne blir revidert jevnlig og gjort kjent. Plan for arbeid med 9A-3 gjennomgås årlig, og repeteres ved behov. Hvert trinn har jevnlige elevhalvtimer med sosiallærer med vekt på det sosiale. Ved gruppearbeid og i kroppsøving har lærer tilrettelagt gruppene på forhånd Klassenivå Lærer er en tydelig voksen som eleven har tillit til. Det betyr: Å være tydelig klasseleder slik at klassen/skolen oppleves som et trygt sted å være Å sette klare grenser og stille krav i fht positiv atferd Å vise forutsigbarhet Daglig håndhilsning Å gjennomføre elevsamtaler Å vise anerkjennelse Å drive systematisk klassemiljøarbeid At lærer i samarbeid med foresatte korrigerer uønsket adferd på en konstruktiv måte Nordtvet skole Side 4

5 1.2.2 Klasseregler Klassereglene mot mobbing skal henge i alle klasserom og gjennomgås hvert semester: 1. Vi skal ikke mobbe andre 2. Vi skal forsøke og hjelpe elever som blir mobbet. 3. Vi skal være sammen med elever som lett blir alene. 4. Hvis vi vet at noen blir mobbet skal vi fortelle det til noen voksne på skolen eller hjemme Klassemøte Alle trinn har jevnlige klassemøter med kontaktlærer som synliggjøres på ukeplanen hver 2. uke, eller oftere ved behov. I arbeidet mot mobbing er klassemøtet en arena hvor læreren får muligheten til å påvirke kulturen i klassen, innhente informasjon fra elevene og trene elevene til å ta ansvar for sitt eget klassemiljø. Anne Lise tenker på innholdet i klassemøte. Legges som vedlegg til planen. Mobberingen gjennomgås jevnlig i klassemøter. Vedlegg Trivselstermometer. Alle har tre varianter av: på ukesjekk/diktat. Gir grunnlag for kort ekstra elevsamtale påfølgende uke. Sjekker ut om noe er et stort problem, eller raskt kan løses Individnivå Skolen utvikler spesielle tiltak etter behov for elever som er involvert i en mobbesituasjon. Samtale om mobbing og trivsel inngår i alle elevsamtaler og utviklingssamtaler. Når foresatte eller elev melder fra om krenkende atferd eller mobbing informeres nærmeste leder og sosiallærer skriftlig etter samtalen. Tiltak 9A-3 iverksettes, og vedtak fattes av rektor. (vedtak vedlegg) Nordtvet skole Side 5

6 2. Hva gjør du ved mistanke om krenkende atferd eller mobbing? 2.2. Undersøk. Ved mistanke om krenkende atferd skal det samles inn så mye informasjon/dokumentasjon som mulig. Dette gjør man ved å snakke med den som blir mobbet, med elever, den som mistenkes for krenkende atferd, andre lærere, foresatte og ved å sjekke i elevmappen. Viktig å informere på elevhalvtimen til sosiallærer om de undersøkelser som gjøres. Sosiallærer informerer ledelsen ukentlig på stabsmøte. Skaff deg informasjon om krenkende atferden i denne rekkefølgen: a) Informere sosiallærer eller ledelsen b) Samtale med den som blir mobbet c) Samtale med voksne som kan ha sett / kjenner til krenkende atferden d) Samtale med andre elever (helst uten å forsterke problemet / avsløre offeret.) e) Kontakt mellom skole og hjem 2.3. Samtale med den som blir mobbet. Dersom det viser seg å være en mobbesak skal man gjennomføre individuelle samtaler med både den som mobber og den som blir mobbet. Disse to skal aldri behøve å snakke sammen, eller sitte og vente på samtale i samme rom. Samtalen med den som blir mobbet skal være strukturert: - Fortell den som blir mobbet hva samtalen skal handle om (dempe stress). - Gi den som blir mobbet emosjonell støtte og forsikre vedkommende om at krenkende atferden skal stoppes. - Fortell den som blir mobbet hva du skal gjøre for å stoppe krenkende atferden. - Sørg for at den som blir mobbet lover å informere om eventuelle nye episoder med en gang. - Avtal nytt møte. Det er viktig å presisere at vi (voksne på skolen) kommer til å følge nøye med mobberen og at vi kommer til å sette i verk tydelige konsekvenser dersom den krenkende atferden ikke stopper. Den som følger opp saken skal ha jevnlige samtaler med den som blir mobbet Stoppe krenkende atferd (samtale med mobber) Gjennomfør en samtale med mobberen(e) og still spørsmålene på følgende måte: - Hva har skjedd? - Når hendte det? - Hva skjedde rett før situasjonen oppstod? - Hvem gjorde hva? Nordtvet skole Side 6

7 Uansett om mobberen innrømmer forholdet eller ikke skal du gjøre det klart at vi ikke aksepterer krenkende atferden og at vi kommer til å sette inn konsekvenser dersom den ikke opphører umiddelbart. Det er også viktig å poengtere at vi kommer til å følge med for å sjekke at det faktisk blir slutt på krenkende atferden. Avtal møte for ny samtale Tips: - Unngå spørsmål som hvorfor, og unngå ord som alltid og aldri. Det setter kun i gang forsvarsmekanismer og følelser. - Ikke legg vekt på hendelser som er særlig eldre enn et par uker Konsekvenser ved krenkende atferd kan være (avtalt med sosiallærer og/eller nærmeste leder): - Kontakt foresatte og eventuelt innkalle til et møte med skolen. - Å la eleven være inne i friminutt sammen med voksen. - Å la eleven være nær inspiserende lærer i bestemte friminutt. - Å la eleven starte på skolen før de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på veien til skolen. - Å la eleven slutte senere enn de andre elevene, slik at offeret ikke blir plaget på hjemveien fra skolen. - Å bytte klasse en periode eller permanent. Krever enkeltvedtak - Å gi eleven undervisning utenfor klassen i en periode. Krever enkeltvedtak 3. Enkeltvedtak 9A-3 i mobbesaker: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. - Skolen har to uker på å undersøke saken fra bekymring meldes fra foresatte, ansatte eller andre. - Dersom krenkende atferd skjer skal vedtak 9A-3 fattes. - I vedtaket skal tiltak i fht offer synliggjøres med tidsfrister, ansvarlige og varighet oppgis. - Utløser ikke enkeltvedtak når skolen oppdager krenkende adferd. Utløser handlingsplikten til alle ansatte. Ved inngripende tiltak skal vedtak fattes, eks. klassebytte, men ikke når det gjelder bytte av plass i klasserommet. - Når krenkende atferd opphører skal dette referatføres i møte avtalt i vedtaket. - Enkeltvedtak for klasser kan fattes og oversendes klassekontakt, der hver part har klageadgang. Nordtvet skole Side 7

8 - Må dokumentere i vedtaket hvordan saken har blitt undersøkt - Eleven skal bli hørt og skolen har samtale med offer uten at dette krever samtykke av foresatte. Må ikke presse gjennom samtale med offer dersom det vurderes som uhensiktsmessig, men da dokumentere hvorfor offer ikke har blitt rådført med i fht tiltakene. - Tiltakene skal skissere hvem som er ansvarlige og hvordan tiltakene skal evalueres Personalet skal informeres når vedtak 9A-3 fattes. Utkast gjennomgått i fellestid 3. desember Innspill gis til avdelingsledere og eventuelt på mail til Trude i løpet av desember Nordtvet skole Side 8

9 Observasjon av handlinger som påvirker det psykososiale miljøet, jfr. 9a-1 og 9a-3: Unntatt fra offentlighet, jfr. Off. loven 5a 1.ledd/Forvaltn. loven ledd Fakta Navn skadelidende: F.nr.: Klasse: Navn skadeutøver: F.nr.: Klasse: Observert av: Sted: Dato: Meldt av: Melding mottatt av: Observasjon Melder Kontaktlærer Rektor Arkiveres i elevens mappe Nordtvet skole Side 9

10 (Vedtaket skrives på skolens brevark) 13 første ledd nr. 1 Unntatt offentlighet; offentleglova 13 jf. forvaltningsloven [Foresattes navn og adresse] [Sted, dato] OPPLÆRINGSLOVA 9a-3 Vedtak om elevens psykososiale miljø Elevens navn: Født: Klasse: Det vises til [møte den /ditt brev av /telefonhenvendelse den ], hvor det kom frem at. I opplæringslova 9a-1 heter det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Videre heter det i opplæringslova 9a-3 tredje ledd: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det Nordtvet skole Side 10

11 likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Med begrunnelse i ovennevnte fatter [A skole] med dette følgende vedtak: Alternativ 1: Skolen mener at [elevens navn] rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt, og finner ikke grunn til å sette inn tiltak. [Her må det videre begrunnes hvorfor skolen mener at lovens krav til det psykososiale miljøet er oppfylt. Redegjør herunder for hvilket faktum skolen legger til grunn. Det bør også redegjøres for hva skolen har gjort for å undersøke saken.] Alternativ 2: Skolen mener at [elevens navn] rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. [Redegjør for hvilket faktum skolen legger til grunn. Videre inntas de tiltak som skal iverksettes eventuelt er iverksatt. Det må også redegjøres for hvorfor skolen mener at disse tiltakene vil være tilstrekkelige for å oppfylle lovens krav til det psykososiale miljøet. Skolen bør også begrunne hvorfor tiltak eleven/foreldrene har bedt om eventuelt ikke er fastsatt i vedtaket.] Denne avgjørelsen er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven (fvl) 2. Vedtaket kan påklages med en klagefrist på tre uker regnet fra det tidspunkt du/dere har mottatt dette brevet, jf. fvl 28 og 29. En eventuell klage bør være skriftlig og begrunnet. Klagen skal sendes til skolen. Dersom skolen selv ikke finner grunnlag for å imøtekomme klagen, skal skolen sende klagen videre til Utdanningsadministrasjonen i kommunen. Dersom heller ikke Utdanningsadministrasjonen finner grunnlag for å imøtekomme klagen, skal den sendes videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus som gjør endelig vedtak. Du/dere har med visse unntak anledning til å se sakens dokumenter, jf. fvl 18 og 19. Vi viser videre til fvl 12 som blant annet fastslår at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Med hilsen Nordtvet skole Side 11

12 RAPPORTSKJEMA FOR MISTANKE OM MOBBING OG MOBBING Juni Fylles ut av kontaktlærer (eller den som har mistanke om mobbingen) Hvem har blitt utsatt for plaging/ mobbing? Dato/klokkesl ett: Hvem plager/mobber? Beskrivelse av hendelsene Dato/klokkesl ett: (Få med konkrete detaljer eks: tidspunkter, frekvens, sted, Tilskuere, deltagere, type mobbing, varighet m.m.) Vurdering av saken: Dato/klokkesl ett: (hvis saken defineres til mobbing, leveres den til skolens ledelse) Fylles ut av kontaktlærer ved skolen Nordtvet skole Side 12

13 Kontaktlærer: Tiltak Dato/klokkes lett: Dato/klokkes lett: Vurdering av tiltakene. Informasjon til ledelsen Dato kontaktlærer Rektor Revurdering av saken (Dato for når saken avsluttes. Ca en måned etter at tiltakene er gjennomført ) Nordtvet skole Side 13

14 5.1 Organisasjonsnivå Rektor har ansvaret for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk med læringsmiljøet. Områder rektor må ha på plass: Opplæringsloven 9A og hvordan regelverket skal etterleves, må til enhver tid være kjent for: 9A Lærere Elever Foresatte Ansatte på Aktivitetsskolen Assistenter Ordensreglement Et godt ordensreglement henger sammen med et godt læringsmiljø. Ordensreglement må være kjent for skolens pedagogiske personale og rektor må sikre en felles praksis/håndtering. Konsekvenser for brudd på ordensreglementet må bidra til økt sosial læring hos elevene. Felles praksis og klasseledelse Skole-hjem Elevmedvirkning Gode planer Klare rutiner Regler i klasser og på trinn må ta utgangspunkt i skolens ordensreglement. Forventninger for hva som skal ligge i felles pedagogisk praksis og klasseledelse ved skolen må kommuniseres tydelig. Lærerteamet må arbeide systematisk slik at de har en felles forståelse og lik rutine for hvordan de skal møte og veilede og undervise elevene. Nyutdannede lærere må få hjelp til å opparbeide seg gode rutiner og ferdigheter innenfor klasseledelse. Skolen har ansvar for å ta initiativ til og legge til rette for et godt samarbeid med hjemmet. Skolen må definere hva som ligger i et godt samarbeid og ha felles rutiner og strukturer for innhold og form på: Foreldremøter Utviklingssamtaler Elevsamtaler FAU møter Skolemiljøutvalg Det er skolens ansvar å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Jf 1-4a og generell del av læreplanen. Gode planer kan bidra til å sikre felles praksis for det forebyggende arbeidet og ved akutte situasjoner. Planene må beskrive ansvar, mål og tiltak. Alle skoler må til enhver tid ha: Handlingsplan for forebygging og håndtering av krenkende atferd, herunder mobbing Beredskapsplaner ved vold, trusler og annen alvorlig atferd Andre sentrale planer: Plan for forebyggende arbeid og handlingsplan ved rus Plan for psykisk helse Plan for forebygging mot frafall Plan for elevmedvirkning Interne rutiner må være utarbeidet og gjort kjent. Det er viktig med klare rutiner for: Håndtering av ordensreglementet Fravær Forsentkomming Ressursteam Arbeidet med IOP (også ansvarsfordeling mellom kontaktlærer, spesialpedagog og faglærer) Samarbeid med barnevern (Oslostandard for samarbeid mellom skole og barnevern) Samarbeid med BUP Struktur for klassegjennomgang/tiltak Nordtvet skole Side 14

15 Håndtering av krenkende atferd, herunder mobbing Tiltak ved mistanke om krenkende atferd Dokumentasjon Bruk av tid Samarbeid Kommunikasjon Skolen må ha gode rutiner for dokumentasjon av det arbeidet som gjøres knyttet til 9a, læringsmiljø generelt og til enkeltelevers sosio-emosjonelle utvikling. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom: Enkeltvedtak Loggføring av hendelser Loggføring over en gitt tidsperiode Observasjonsskjema for en læringsøkt/friminutt Referat fra møter og samtaler Det må settes av tilstrekkelig med tid og ressurser når tiltak implementeres og evalueres. Endringsprosesser krever godt samarbeid. Det må legges til rette for samarbeidsfora hvor de involverte kan oppleve støtte, dele erfaringer og finne gode tiltak sammen. I arbeidet med vanskelige endringsprosesser er det viktig at alle parter er og blir involvert. For at en organisasjon skal kunne jobbe mot felles mål må planer, rutiner, lover og regelverk kommuniseres godt. Det er viktig å finne fora hvor kommunikasjonen når frem. 2 Lærernivå 9A Alle lærere må være kjent med: opplæringslovens 9a o Handlingsplikt, varslingsplikt Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Regler bør ses på som ferdigheter som lærerne har ansvar for å øve elevene opp i. Sentrale spørsmål læreren bør stille seg: Ordensreglement/ Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene? Klasseregler Hvilke klasseregler ønsker vi at elevene skal mestre? Hvordan ønsker jeg at den optimale læringssituasjon skal være? Hvilken atferd ønsker jeg at elevene skal vise mot hverandre og mot lærerne? Læreren som leder Komme tidsnok Lærer som positiv rollemodell Positiv kommunikasjon og gode beskjeder Ha med nødvendig utstyr Være forberedt Ryddighet/oversikt over fysisk miljø Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen, eks i forhold til: o Oppstart av timen o Overgangssituasjoner o Alternative læringsarenaer o Avslutning av timer Faste rutiner Felles praksis/felles forståelse i lærerteamet Profesjonell og positiv relasjon til alle elever Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer Skape god kontakt Vise at du bryr deg, signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Positiv, støttende og konstruktive tilbakemeldinger og kommunikasjon Lærerne gir ros for positiv atferd Gi respons til elever fra andre lærere Sikre oppmerksomhet Formulere deg kort og enkelt Være vennlig og bestemt Sjekke forståelse /lærer tar det på egen kappe hvis en eller flere elever bommer Ha positive forventninger om at eleven skal lykkes Trygt klassemiljø Regelmessige klassemøter for å øke elevenes kunnskap og bevissthet om egen og andres atferd. Nordtvet skole Side 15

16 Elevmedvirkning Individuelle tiltak/elevsamtaler Samarbeid mellom skole og hjem Elevene er viktige ressurser. Involver elever i utforming av regler for klassen og arbeid med klassemiljøet (sosialt samvær, arbeidsro og orden). Elevrådet skal brukes aktivt i planlegging, gjennomføring av skolens aktiviteter relatert til læringsmiljøet. Avklare hvilke elever som trenger ekstra støtte og avtaler Samarbeid med eleven om konkrete handlingsalternativ (bruk kunnskap fra elevsamtalen) Bruke elevsamtalen for å få kunnskap om miljøet i klassen Individnivå Aldri vente og se holdning i forhold til elever som strever. Ta kontakt med hjemmet ved mistanke Kartlegge elevens atferd Vektlegge elevens faglige og sosiale fremgang i samtale med foreldre Klassenivå Resultater fra undersøkelser vedr. miljøet presenteres sammen med forslag til tiltak Dialog og drøfting av temaer relatert til klassemiljøet. Involver klassekontaktene(fau) i planlegging og gjennomføring Planlagte, styrte samarbeidsmøter for trinnet med bruk av samme mal Nordtvet skole Side 16