LYKKEN. Magasinet. er en jobb

Transkript

1 Magasinet APRIL LYKKEN er en jobb 35 år gamle Bjørn Erik er endelig på vei ut i arbeidslivet. Les historien om «Tunet» som gir håp der andre har gitt opp. Side 19 FLERE ARBEIDSINNVANDRERE Kommunene er ikke forberedt, mener forskere. Side 6 OSLOS BESTE SYKEHJEM Derfor vant Kajalund prisen Side 16

2 LEDER Innvandring og velferd Grete Brochmann ledet det offentlige utvalget som gjennomgikk fordeler og ulemper ved innvandring. Noe av bakteppe for at vi fikk «Velferds og migrasjonsutvalget» (NOU 2001:7) var en opphetet debatt om hva innvandring koster Norge. Økonomiske utfordringer ved innvandringen var en av de viktigste grunnene til at utvalget ble oppnevnt. Sosiologiprofessor Grete Brochmann sa nylig til Dagens Næringsliv at langvarige store oljeinntekter kan fjerne frykten for at innvandring truer velferdsstaten. Men flere innvandrere kan også bety større klasseskiller og andre sosiale og kulturelle problemer, ifølge professoren. Det er ikke tvil om at innvandring endrer Norge. Historisk har innvandringen vært knyttet til områder i verden preget av fattigdom, konflikt og nød. Men dette bildet endrer seg. Ifølge SSB har en svært høy arbeidsinnvandring vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. I europeisk sammenheng skiller Norge seg ut med høy og økende sysselsetting, stabil og god økonomi og ikke minst rause velferdsordninger. Det kommer et økende antall arbeidsinnvandrere med god utdanning som har som motiv å skaffe seg selv og familien en trygg og forutsigbar tilværelse. Innhold TEMA: Er vi forberedt på arbeidsinnvandringen? Aldri før har befolkningsveksten vært høyere enn nå, mye takket være arbeidsinnvandringen. Men ikke alle kommuner er like forberedt, mener forskere. På Herøy i Nordland derimot gjør de alt for at innvandrerne skal bli boende. Dreven på blogging Tore Molstad Andersen er rådmann i Lunner og en mangeårig blogger Oslos beste Kajalund sykehjem er kåret til Oslos beste sykehjem. Takket være gode holdninger, mener de selv. Frisk av å jobbe Mennesker i arbeid har det bedre med seg selv. Det er attføringsbedriften Tunet i Elverum et levende bevis på. PORTRETTET: Lei av tåkepratet Anne- Kari Bratten er Spekters nye toppsjef, men har vært ute i hardt vær før. Hun har ingen planer om å slutte å provosere. Sjekker leverandørene Grete Solli i Helse Sør-Øst dro på studietur til Malaysia for å lære mer om fabrikkarbeidernes forhold. Forberedt på flom Hvor godt forberedt er norske kommuner på naturkatastrofer? En undersøkelse utført av KLP gir svar Pris til KLP-fondene KLP Pensjon II ble nylig tildelt Morningstar Fund Award for beste norske obligasjonsfond for andre år på rad. TEKST PEDER ULLEVOLD MORNINGSTAR PLUKKER HVERT ÅR ut fond og forvaltere som har gitt særlig god avkastning foregående år. Vinnerne plukkes ut blant de som har levert gode resultater i tre perioder: det siste året, de siste tre årene og de siste fem årene. - Vi er veldig fornøyd med å vinne prisen for beste obligasjonsfond for andre år på rad. Forvalterteam ser tydeligvis ut til å være viktig for seier i år. Dette kombinert med forvalterkontinuitet mener også vi er viktig, sier Ståle Øksnes, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning. I Morningstars begrunnelse heter det: «KLP Pensjon II har et svært attraktivt kostnadsnivå for personinvestorer og har også vunnet prisen i KLP-NYTT fjor, og har hatt gode resultater for investorer i to så ulike år som 2011 og Forvalteren har også vært svært lenge hos KLP.» Kun de fond som er tilgjengelig for norske investorer blir tatt med, men fondene konkurrerer mot alle fond internasjonalt og listen settes av de beste. Ved beregning av Fund Awards tillegges siste års avkastning 30 prosent vekt, siste tre år 20 prosent, siste fem år 30 prosent, siste tre års risiko 8 prosent og siste fem års risiko 12 prosent. «Forvalterteam ser ut til å være viktig for seier i år.» STÅLE ØKSNES, administrerende direktør i KLP Fondsforvaltning Det er ikke tvil om at økt innvandring byr på utfordringer for norske kommuner og norsk helsevesen. Det er der tjenesteproduksjonen skjer. Språklige og kulturelle barrierer setter press på skole, barnehager, helsetjenester og nabolag. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse for å opprettholde et sjenerøst og universelt velferdstilbud. God integreringspolitikk handler derfor om å sikre jobb, utdanning og gode boforhold. Dårlig integreringspolitikk kan fort bli fryktelig dyrt for samfunnet. Vellykket integrering i produktivt arbeid og i lokalsamfunnet er en nøkkelfaktor for den norske velferdsmodellen. Ansvarlig redaktør: OLE JACOB FRICH Redaksjon THERESE OLAVSRUD thla@klp.no PEDER ULLEVOLD ped@klp.no LINDA NILSEN METHI lme@klp.no BENTE BANG ØDEGÅRD bba@klp.no MARIANNE HOLT HOLGERSEN mhh@klp.no Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: BEATE SYVERSEN beate@b-7.no Trykk: Merkur Trykk Opplag: Adresseendring: send en e-post til info@klp.no Forsidefoto: NICOLAS TOURRENC 6 KLP Banken har lansert Mobilbank KLP Banken lanserte i midten av mars mobilbank. Nå kan alle kunder og ansatte laste ned appen i App Store eller i Google play. I mobilbanken kan du utføre de tjenestene du trenger når du er på farten: Overføre penger mellom egne kontoer Overføre penger mellom kontoer du disponerer Betale regninger Godkjenne, endre og slette efaktura Se siste bevegelser Se forfallsmappe Sperre kort 24 timers service året rundt KLP Banken inngikk nylig avtale om «Bank Assist 24». Det betyr at KLP Bankens kunder vil ha 24 timers service, 365 dager i året. KLP Banken ønsker å gi kundene våre den beste servicen. Evry har opparbeidet seg kunnskap og kjenner systemene godt. Telefonnummeret til KLP Banken er fortsatt Utenfor ordinær arbeidstid kommer du til Evry. 2 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 3

3 NORGE RUNDT Fortsatt lav ledighet 2012 ble et godt år i arbeidsmarkedet med økt sysselsetting og lav arbeidsledighet. NAVs statistikk for januar viser at den positive utviklingen har fortsatt inn i 2013, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Ved utgangen av januar var det registrert helt ledige arbeidssøkere. Det utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Antall helt ledige er uendret fra samme tid i fjor og redusert med om lag 700 fra desember, justert for normale sesongvariasjoner. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) som ble publisert i slutten av januar viste en svak utvikling i sysselsettingen og økt arbeidsledighet i 4. kvartal i fjor. NAVs tall bekrefter ikke en slik økning i arbeidsledigheten. Oslo inn i Transparency Oslo blir den tredje kommunen som søker medlemskap i Transparency International (TI) Norge. I dag har TI Norge bare to kommunemedlemmer Lier og Haugesund. Oslo blir den tredje. Det er klart etter at byrådsleder Stian Berger Røsland (H) på spørsmål fra SVs Ivar Johansen har slått fast at han skal sørge for at Oslo søker medlemskap, skriver Kommunal Rapport. Flere omdanner ytelsesordning 483 bedrifter omdannet i 2012 sin ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskuddsordning. Det var arbeidstakere som i 2012 fikk innskuddspensjon som følge av en omdanning. Det er 11 prosent mer enn i 2011, ifølge statistikk fra Finans Norge (FNO). Fra 2002 til 2012 har til sammen 4343 ytelsesbaserte ordninger blitt omdannet til innskuddspensjon. «De neste 20 årene vil befolkningsvekst og urbanisering være de sterkeste endringstrekkene i det norske samfunnet.» Bård Solhjell peker på at at Norge er i ferd med å bli et byland, til Aftenposten Utdanningssteder styrker nærarbeidsmarkedene Studentrekruttering lokalt til utdanningsinstitusjoner bidrar betydelig til å forsyne nærarbeidsmarkedene med høyt utdannet arbeidskraft. Dette gjelder særlig i de store studieregionene som Oslo, Bergen og Trondheim, viser en fersk rapport om studentvandringer fra SSB. Men også mindre studieregioner som for eksempel de i Finnmark opplever at høyt utdannede blir i nærarbeidsmarkedet etter endte studier. Enige om heltid KS, Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Delta er blitt enige om at de ønsker heltid i kommunene. I februar undertegnet lederne for de fire partene felleserklæringen «Det store heltidsvalget». Ønsket er å utvikle en heltidskultur, men partene har ikke blitt enige om konkrete mål eller virkemidler for å få flere heltidsstillinger. Følger ikke KOFA-råd Nær halvparten av kommunene som Kofa i fjor avgjorde at brøt reglene for offentlige anskaffelser, følger ikke opp avgjørelsen i Klagenemnda. I 2012 påviste Kofa 43 brudd på regelverket i kommuner eller kommunale virksomheter/selskaper i såkalt rådgivende saker. Kommunal Rapport har fått tilbakemelding i 24 av sakene. I 11 av sakene har kommunene ikke etterfulgt Kofas råd, skriver avisen. Konkurrerer i skolevedlikehold Snart kåres Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg. Konkurransen arrangeres for aller første gang, under messen Miljø & Teknikk/ Kommunalteknikk på Telenor Arena 15. mai. Konkurransen er for skolebygg eldre enn fem år. Noe av det juryen vil legge vekt på er verdibevarende vedlikehold av bygget, samt inneklima og arbeidsmiljø. Vinnerskolen mottar et diplom og et stipend på ,-. NR 1 Vernepliktige i eldreomsorgen Senterpartiets Kjersti Toppe foreslår at vernepliktige blir pålagt å bruke ett år til å jobbe i helse- og omsorgssektoren. Hun ønsker at vernepliktige får lønn på lik linje med ufaglærte, samt visse goder som reduksjon av studielån, og at det skal være rimeligere fritaksordninger. - Forsvaret har ikke behov for flere hender, men det har helsevesenet, sier hun. Toppe vil fremme sitt forslag på Senterpartiets landsmøte i april. Menn minst aktive Menn er minst aktive av oss nordmenn. Det viser en fersk doktorgrad fra Norges idrettshøgskole. Nordmenn flest lever et stillesittende liv, bare 20 prosent oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om å være aktiv minst 30 minutter daglig. Tidligere har man trodd at menn var mer aktive enn kvinner, rapporten viser imidlertid at det er feil, skriver Dagens Næringsliv. 4 I KLP MAGASINET I NR 1 I 2013 KLP MAGASINET I NR 1 I 2013 I 5

4 ILLUSTRASJON DANILE LYNAU TEMA: ARBEIDSINNVANDRING NY i Norge - DET HAR BLITT GJORT MYE FORSKNING på flyktningene, men vi vet forbausende lite om arbeidsinnvandrerne. Det er ingen homogen gruppe slik mange tror, konstaterer Marie Louise Seeberg, forsker ved Nova. Sammen med kollega Hans Sandli har hun undersøkt hvordan arbeidsinnvandrerne etablerer seg på det norske boligmarkedet. For mange kommer vanskelighetene med å skaffe bolig som en overraskelse. - De fleste kommuner ønsker tilflytning velkommen, men mange tar altfor lett på boligproblematikken. Det er typisk å tenke at europeiske innvandrere er ferdig integrert, men slik er det ikke alltid i praksis. De glemmer at innflytterne ikke kommer fra nabokommunen, sier Seeberg. Vekst overalt Den ferske befolkningsstatistikken fra SSB taler for seg selv: Vi blir stadig flere her på berget, og vi blir det i rekordtempo. I 2012 økte befolkningen med 1,3 prosent, og sett bort ifra 2011 må en helt tilbake til 1920 for å finne større vekst i prosent. Det er vekst i alle fylker og målt i prosent er Norge et av de landene i Europa som vokser mest. Noe kommer av høy fødselsrate og økt levealder, men det er innvandring som er den store årsaken. Innvandringen står nå for hele 72 prosent av befolkningsveksten og de siste årene har arbeidsinnvandrere vært i flertall blant dem som kommer til landet. Vanskelig marked Til grunn for den norske arbeidsinnvandringspolitikken ligger det et premiss om at Norge har et opplagt behov for utenlandsk arbeidskraft. Fram til nå har norske myndigheter vært opptatt av at arbeidsinnvandrere skal tilbys akseptable lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke like opplagt hvor denne arbeidskraften skal bo, påpeker Nova-forskerne. Det lille og ikke-transparente leiermarkedet er noe av det som gir store problemer for arbeidsinnvandrerne. - Leiemarkedet består stort sett av private husholdninger som leier ut hybel. Problemet er at det er vanskelig å få binde seg til lange leiekontrakter når de er i en jobbsøkerfase og det er dyrt, sier Hans Sandli, som etterlyser et korttidstilbud i kommunene. - Det finnes ikke noe godt tilbud til de som kommer hit for å søke jobb. Må samkjøres Han tror kommunene vil få mye utbytte av å samkjøre integrering- og boligpolitikken. Her er det store behov, både på statlig og kommunalt nivå. - Berørte kommuner burde ta mer hensyn til arbeidsinnvandrere når de planlegger boligpolitikken lokalt. De må også huske på at arbeidsinnvandrerne har en stor grad av mobilitet. De har allerede reist langt for å få jobb, og de er ofte villige til å bosette seg langt unna arbeidsplassen for å få billig bolig, sier Sandli. De kommer til Norge for å jobbe og har aldri vært flere enn nå. Men å etablere seg som arbeidsinnvandrer er ikke lett, mener forskere. TEKST THERESE OLAVSRUD innvandret til Norge i 2011* 65% var europeere * personer med ikke-nordisk statsborgerskap for første gang 20% 10% 2% 2% 1% POLEN Storbritannia % kom fra disse ti landene Romania 1328 Litauen 7423 Latvia 2053 Eritrea 1908 Somalia 1600 Afghanistan 1051 Thailand Filippinene Europa Asia* Afrika Nord- Amerika Sør- og Mellom- Amerika Oseana eller statsløse 49% var arbeidsinnvandrere Øvrige innvandrer Andel arbeidsinnvandrere Høyest andel arbeidsinnvandrere Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Oppdaterte tall for 2012 gis ut før sommeren. Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. S-Trøndelag N-Trøndelag Nordland Kilde: SSB Troms Finnmark 6 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 7

5 TEMA: ARBEIDSINNVANDRING Etterlyser rådgivningstjeneste En kommunal rådgivningstjeneste for arbeidsinnvandrere kan løse mange utfordringer. Det viser funn fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR). De har forsket på hva som får innvandrere til å bli i distrikts-norge, og ifølge undersøkelsen etterlyste mange arbeidsinnvandrere et sted de kunne henvende seg for å spørre om alt de lurte på. Ingen av kommunene de hadde undersøkt hadde dette tilbudet i dag. Mens flyktningene hadde en flyktningkonsulent å henvende seg til med spørsmål, hadde arbeidsinnvandrerne ingen. Og videre, mens flyktningene fikk gratis norskundervisning med stønad, måtte arbeidsinnvandrerne betale selv. En rådgivningstjeneste hvor alle innvandrere kunne henvende seg med spørsmål, ble hevdet å være et synlig bevis på at alle var like velkomne. Prioriterer flyktninger - Mange innvandrere bruker mye tid og krefter på å skaffe nødvendige dokumenter for opphold, arbeid og praktiske utfordringer som er nødvendig for å fungere i lokalsamfunnet, sier Susanne Søholt, forsker i NIBR. Ifølge forskeren blir mange møtt av lukkede dører og sendt fra kontor til kontor uten å få informasjon om hva som kreves. - En sentral rådgivningstjeneste der ulike innflyttere, gjerne også norske, kan få nødvendig hjelp og veiledning, kan bidra til at folk lettere kommer på plass og fungerer i lokalsamfunnet,sier Søholt, og påpeker:- Dette kan organiseres som en offentlig tjeneste eller som en tjeneste organisert av frivillige aktører. -Har gode tjenester Statssekretær i Arbeidsdepartementet, Norvald Mo, mener de allerede har etablert gode tjenester for arbeidsinnvandrere. - Blant annet har vi EURES som er et samarbeid mellom EØS-land om fri bevegelighet av arbeidskraft. NAV og UDI har også utviklet nett-tjenester som gjør det enklere å være utenlandsk arbeidssøker til Norge. Norge har også selv etablert flere servicesentre for arbeidsinnvandrere, sier han. «Mange innvandrere bruker mye tid og krefter på å skaffe nødvendige dokumenter» SUSANNE SØHOLT, forsker i NIBR. En gruppe polske håndverkere bygger terassehus i Drøbak. Fra venstre Zenon Zmuda (44) og Ruszard Suzenski (32), forskalingssnekkere fra Polen. Foto: Helge Mikalsen, Scanpix. Frykter bruk og kast Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa skyves ut av arbeidsmarkedet i langt større grad enn nordmenn, skriver Dagens Næringsliv. Forskerne Knut Røed, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret har gjort den første studien av hvordan denne gruppen innvandrere har klart seg på det norske arbeidsmarkedet. - Vi ser noen foruroligende trekk, selv om det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om denne gruppen, sier Knut Røed til avisen. Tidligere har forskerne funnet at pakistanerne og tyrkerne, de første store gruppene av arbeidsinnvandrere som kom til Norge på 1970-tallet, opplevde fall i sysselsettingen og overrepresentasjon på trygdestatistikken etter ti år i Norge. Lignende trekk finnes hos nye grupper av innvandrere fra ikke-europeiske land, ifølge tidligere forskningsfunn. Nå finner forskerne tendenser til at også arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa skyves ut av arbeidsmarkedet. - De polske arbeidstagerne er langt mer utsatt for å bli arbeidsledige enn like gamle norske arbeidstagere i samme bransje, sier Raaum. Forskerne har studert gruppen av mannlige polakker og litauere mellom 17 og 36 år som kom til Norge i årene og som var her da finanskrisen slo inn i det norske arbeidsmarkedet. Blant innvandrerne forskerne har studert var arbeidsledigheten over 14 prosent på det meste, i Svært mange av innvandrerne jobbet i bygg og anleggsbransjen, som ble særlig rammet av tilbakeslaget, og i denne gruppen var ledigheten over 18 prosent. Krangler om kostnader Befolkningsveksten blir billigere enn antatt, tror Teknisk beregningsutvalg (TBU). Men KS og staten krangler igjen om hvor stor regningen faktisk blir. Det kommer fram i et notat TBU laget til det første konsultasjonsmøtet mellom KS og regjeringen i år. Selv om folkeveksten ble like sterk i 2012 som året før, kom veksten særlig blant unge voksne grupper som i liten grad bruker kommunale tjenester. Dermed vil folkeveksten ifølge TBU koste 2,8 milliarder kroner i år, skriver Kommunal Rapport. «Det oppdaterte anslaget er også 0,6 mrd. kroner lavere enn det oppdaterte estimatet som utvalget publiserte i sin rapport høsten 2012 (...). Veksten blant barn og unge ble svakere enn anslått, særlig blant de aller yngste barna. I likhet med i 2011 var det en nedgang i antall 0 2 åringer i 2012, mens de tidligere prognosene har kalkulert med en moderat økning i denne gruppen», skriver TBU i sin rapport. 8 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 9

6 TEMA: ARBEIDSINNVANDRING Trengte innvandrere Herøy i Nordland hadde arbeidsplasser, men manglet både innbyggere og boliger. Så tok de grep. MED 2,8 PROSENT VEKST PÅ ETT ÅR er Herøy den kommunen som vokser mest i Nordland. Ved starten på fjoråret hadde øykommunen innbyggere. Økningen på 2,8 prosent kan ingen andre kommuner på Helgeland måle seg med. Dermed fortsetter Herøy sin sterke vekst på tredje året. Men slik har det ikke alltid vært. Måtte tilrettelegge For ti år siden sto den lille fiskeri- og havbrukskommunen foran store utfordringer. Kommuneøkonomien var dårlig og fraflyttingen stor. De hadde mye å tilby, blant annet arbeidsplasser på fiskeforedlingsanlegget til Marine Harvest. Likevel hadde de store problemer med å tiltrekke seg nye innbyggere og stoppe utflyttingen. - Vi skjønte at det ikke var noen automatikk i at etterspørsel av arbeidskraft ikke hang sammen med befolkningsvekst. Vi måtte legge til rette for at folk kunne få seg bolig her, sier ordfører Arnt Frode Jensen. Boligbyggerskole Kommunen begynte derfor et stort prosjekt med å kartlegge og analysere utfordringene, og bygge boliger. Fra 2011 til 2012 bygget de 30 nye boliger og i år er det planlagt ytterligere 20. De har også en boligbyggerskole for de som vil bygge bolig selv, med praktisk veiledning i hvordan finne frem i byråkratiet. I tillegg har Herøy ansatt folk i kommunen som jobber dedikert med å bistå nye innbyggere. -Vi har et program som er omfattende fra vugge til grav. De som flytter hit får en velkomstpakke, og blir orientert om hva som skjer i kommunen. Vi har samlinger hvor vi inviterer hele befolkningen, samles ute og griller en hel gris. Da blir det all slags musikk, dans og historier fra hjemlandet. Integreringen har gått som en drøm, konstaterer Jensen. Regionalt samarbeid Prosjektet har så langt vært en suksess. Nå befolkes Herøy av arbeidsinnvandrere som i hovedsak kommer fra Polen og Latvia. De fleste har jobb på oppdrettsanlegget, men noen er også selvstendig næringsdrivende. Kommunen har også startet et prosjekt med kommunene i regionen. Det vil gi nye muligheter for innvandrere med høyere utdanning. - Nabokommunen vår Alstahaug er blant annet tilknyttet oljenæringen. Det kommer til å bli behov for enda mer arbeidskraft. Derfor har jeg tro på et regionalt samarbeid, sier ordføreren. Liker stillheten - Jeg har hus, kjæreste, jobb, foreldre og hund her. Jeg har det godt, slår 31-årige Rolandas Markevicius fast. TEKST og FOTO INGE OVE TYSNES SLIK FUNGERER EØS-INNVANDRINGEN: Gjennom EØS-avtalen er Norge med i det felles europeiske arbeidsmarkedet, som idag omfatter over 250 millioner arbeidstakere. I 2004 ble EU utvidet med ti nye medlemsland. Åtte av dem var østeuropeiske land, og det er spesielt fra Polen og de baltiske landene (Litauen, Latvia og Estland) at det har kommet mange arbeidsinnvandrere. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU. Ikke-nordiske EØS-borgere som ønsker å oppholde deg i Norge i mer enn tre måneder, skal registrere seg hos politiet. De må ha gyldig identitetskort eller pass, og dokumentere at de oppfyller et oppholdsgrunnlag for å kunne få et registreringsbevis. KILDE: UDI Rolandas kom til Herøy sommeren 2010 sammen med foreldrene sine. Da hadde han allerede flyttet mye i Litauen og Tyskland, på jakt etter jobber. Nå har hele familien Marine Harvest som arbeidssted og Rolandas har kjøpt seg sitt første hus, sammen med kjæresten. Vi treffer ham på Møtestedet, et treffsted for arbeidsinnvandrere og andre interesserte og hvor Rolandas er styreleder. Han snakker varmt om Herøy kommune. - De er veldig vennlige her og jeg får bestandig svar og hjelp. Jeg har hørt andre fortelle om andre kommuner som ikke er så bra. Kjæresten kom til Herøy halvannet år etter Rolandas, etter at hun hadde fullført sin universitetsutdannelse. Hun arbeider litt på et treningssenter og litt på serveringsstedet Brygga. Dessuten har hun nettopp startet rengjøringsselskapet Herøy rengjøring. 31-åringen kommer opprinnelig fra Vilnius, men han savner ikke storbylivet. - Jeg liker naturen her. Jeg har bodd i store byer, både i Litauen og Tyskland. Hadde jeg vært yngre hadde jeg kanskje savnet dem, men ikke nå. Jeg liker at det er stille og at du har fjellene rundt her. Fjellene han nevner er Dønnmannen på 858 bratte meter i nord, og De syv søstre hver rundt meter høye tvers over fjorden inne ved Sandnessjøen. - Jeg har vært på Dønnmannen og oppe i De syv søstre. Flere ganger. Det er fantastisk, forteller Rolandas begeistret. 10 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 11

7 TEMA: ARBEIDSINNVANDRING Trodde ingen kunne bo her I Polen har jeg familien min, vennene mine og fotballlaget mitt, sier Artur Sikora om hvor «hjemme» er. 33-åringen er fra byen Ustka ikke langt unna Gdansk. Han kom til Herøy for fire og et halvt år siden, og ble etterhvert fast ansatt i Marine Harvest hvor han driver med pakking av fisk og vedlikehold. Før Norge bodde han fire år i England, med kona og sønnen på fem år. - Min sønn er født av polske foreldre i England og nå bor han i Norge. Vi er europeiske!, sier småbarnsfaren stolt. I begynnelsen leide Artur og familien husvære en tre-fire forskjellige steder. Så bestemte han seg for å kjøpe hus. - Jeg tenkte, vil jeg være her? Svaret var et klart ja. Jeg kjøpte et eldre hus som vi har pusset opp. Min svigerfar er rørlegger, snekker og altmuligmann. Han har vært her og hjulpet til. Det er et hus med tomt rundt, både foran og bak, og det liker jeg, sier Artur. Da tanken om jobb i Norge dukket opp var han ikke helt klar over hvor utstrakt landet er. «Jobb helt oppe ved polarsirkelen, - bor det folk der?» tenkte han. - Nå føler jeg at Herøy er en god plass for oss. Her er kanskje ikke så lett å bruke penger, men det kan jo også være en god ting. - Vi er her for jobben og arbeidet liker jeg. Men det sosiale kunne vært bedre, her er ikke kino, ikke svømmehall. Folk sitter mye hjemme for seg selv. Men, det er ok. Jeg er happy her og spiller fotball i hallen. Artur legger ikke skjul på at han er lite begeistret for mørketida. Det er sist i mars. Selv om det er et kraftig snøvær på Helgelandskysten ser Artur at det blir lysere og at dagene her oppe begynner å bli lengre enn de er lengre sør. -Vinteren er altfor mørk og det er voldsomt mye vind. Men sommertiden - den er helt fantastisk. It`s great!, utbryter han. EN SVÆRT HØY ARBEIDSINNVANDRING har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Vi må helt tilbake til 1920 for å finne en høyere prosentvis vekst i folketallet. STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB), ØKONOMISK ANALYSE. -Folk respekterer deg - Det er en overgang å komme fra en stor by i Litauen til en liten landsby her, men jeg liker det, sier Asta Navagruckiene. - FØRST OG FREMST VIL JEG SI at Herøy er et fint sted å la unger vokse opp på. Og vi har begge faste jobber. Det er bra her, men vi har litt problem med språket. Jeg forstår en del av det som sies, men er ikke så god til å prate, sier Asta. Hun og mannen kom til Herøy for over to år siden og har to døtre på tre og seks år som går i barnehage og i første klasse på skolen. Begge går på norskkurs, som Marine Harvest betaler for. De to barna deres snakker flytende norsk. Asta smiler litt når hun forteller det, hun vil jo at ungene også skal holde på sitt litauiske morsmål, men samtidig ser hun jo det positive i at de blir integrert. - Til og med når bare de to leker seg i mellom hjemme prater de ofte norsk til hverandre. 35-åringen har hatt fast jobb på Marine Harvest i halvannet år med rengjøring av kontor og kantine. Det var mannen hennes som først kom til Norge. Først Bergen i tre måneders tid, før han kom til Herøy gjennom et utleiefirma. Etter et halvt års tid fikk han fast jobb hos Marine Harvest hvor han bløgger fisk. Familien leier bolig, men har også kjøpt et hus som de pusser opp. Om de selv skal bo der har de ikke bestemt seg for ennå. Mannen drev i snekkerbransjen i hjemlandet og satser nå på det samme i Herøy ved siden av jobben på lakseslakteriet. - Jeg føler meg velkommen her. Folk respekterer deg og jeg liker naturen. Jeg har ikke erfart noe negativt ved det å være her som utlending. 12 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 13

8 VÅRT LILLE LAND KOMMUNE: LUNNER AKTUELL FORDI: TORE MOLSTAD ANDRESEN BLOGGER OM KOMMUNEN FRA EN RÅDMANNS STED. Blogger om kommunen Åpenhet er noe man må øve på, tenkte rådmannen i Lunner kommune. Og startet sin egen blogg. DET BEGYNTE I EN medarbeidersamtale hvor jeg ble utfordret på at jeg skulle være mer tilstede i det offentlige rom. Formannskapet tenkte på leserinnlegg og lignende, det det endte opp med var en blogg. I 2009 var ikke blogging så vanlig, i hvert fall ikke blant rådmenn. Og det er det vel fortsatt ikke. Noen stilte spørsmålstegn ved om det var riktig at en rådmann blogget. Det er en balansekunst, men det har gått seg til. Som formannskapet sa etter en evaluering, «Blogg i vei». Bloggen min er laget for å betrakte Lunner kommunes gjøren og laden fra en rådmanns sted. Jeg synes det er viktig at folk vet hva en rådmann mener, og at de får mulighet til å være med å påvirke. Derfor skriver jeg om politiske prosesser og synliggjør hvilken vei rådmannen skal gå i, med innstillinger i saker. Det tror jeg er viktig. Sånn sett er sosiale medier et fint sted å skape dialog og involvering, og ikke bare rope ut. I tillegg til å gjøre seg kjent. Det kan jo være nyttig å vite litt om hvem rådmannen er også. Å leve er å prøve. Å prøve er å øve. Jeg synes åpenhet er viktig å øve på, og som ledere må vi beherske det i ulike og nye former. Vi må vise at vi våger ta steget. Samtidig krever det en tett dialog med sentrale politikere. Som i rådmannslivet for øvrig må man alltid kunne stå inne for det som blir skrevet. Jeg prøver å blogge så ofte jeg kan, helst en gang i uken. Nylig skrev jeg et innlegg om hvorfor overskuddet i Lunner kommune ble som det ble og hva det kan brukes til. Uken før skrev jeg om at folk ikke må glemme å glede seg over hvor flott det er å ha et bibliotek. Ofte deler jeg bare små hverdagsbetraktninger fra møter med mennesker, medarbeidere eller innbyggere i kommunen vår. Det er mange ansatte i kommunen som følger bloggen og jeg merker hva slags type innlegg som engasjerer. Det er når jeg skriver noe om verdier, i lederskap og medarbeiderskap, hvordan vi skal jobbe og trives sammen. Møtet mellom mennesker, det er jo det folk bryr seg om. Glade vinnere fra Semiaden et familiearrangenet i Asker, hvor Dugnadsfondet finansierte medaljene Kjenner du noen med et stort hjerte? RÅDMANNEN OM KOMMUNEN: Lunner er «nært og naturlig». Bare 45 minutter nær Oslo med tog har vi både Oslos kulturliv og arbeidsmarkedet lett tilgjengelig. Samtidig er det fantastisk å leve naturlig her, fordi vi har marka rett utenfor døra. Med engasjerte og dyktige medarbeidere skapes det tjenester som gjør at det kan være godt å leve hele liv i Lunner kommune. KLPs Dugnadsfond gir støtte til frivillige ildsjeler som har en hjertesak de brenner for. Vi støtter prosjekter som: omhandler helse, miljø/klima og humanitært arbeid finner sted i Norge eller i utlandet gjennomføres på dugnad Les mer på klp.no/dugnadsfondet og facebook.com/dugnadsfondet 14 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 15

9 KLP-KUNDEN Oslos BESTE For tredje år på rad er Kajalund kåret til Oslos beste sykehjem. Daglig leder Geir Karlsen deler gjerne hemmeligheten. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO NICOLAS TOURRENC - FØRST OG FREMST HANDLER det om holdningsarbeid. Vi sjekker holdninger allerede under intervjuene og spør og graver mye. Noen vil si at det er rart vi spør om så mye, men det har vi nå gjort i 15 år. Vi har også mye undervisning knyttet til holdningsarbeid, sier Geir Karlsen, som leder Oslos mest populære sykehjem. Topper listen Det er tredje året på rad de scorer høyt og høyest i denne undersøkelsen som er gjort av Synovate på oppdrag fra Oslo kommune. I år deler de forøvrig førsteplassen med en annen KLP-kunde - Nordberghjemmet. I undersøkelsen blir pårørende og beboere bedt om å gi sykehjemmet karakter på en rekke områder, blant annet om brukerne opplever å bli sett, hørt og tatt med på råd. I år plasserte 91 prosent av beboerne på Kajalund sitt sykehjem i de to øverste kategoriene. 88 prosent av de pårørende gjorde det samme. Smått og godt Det at Kajalund er hovedstadens minste sykehjem, med bare 30 beboere, tror Karlsen er en viktig faktor. -Det er smått, men godt. Det er lett å se hvem som har ansvar og hvem som skal ta tak i oppgavene. Alle vet at de ikke kan dytte fra seg ansvar her, sier han og legger til: - Når det er smått får man også et veldig nært forhold til pasienter og pårørende. Sterkt fagmiljø Sykehjemmet har et sterkt fagmiljø, med en høy andel fagutdannet personell. Karlsen tror dette er en av årsakene til at sykehjemmet har påfallende høy stabilitet blant de ansatte. Gjennomsnittet er åtte år, i motsetning til ellers i kommunen hvor snittet er to år. - Vi har ikke noe bedre råd enn andre, men vi har en viktig målsetning: Vi skal være en pådriver for å øke kvaliteten i eldreomsorgen. Hvis ikke har vi ikke livets rett, sier han. Kajalund eies av en frittstående stiftelse og drives på non profitt-basis med kommunal finansiering. Forskjellene i undersøkelsen er ikke veldig store, men gjennomgående scorer hjem som drives av ideelle eiere litt bedre enn de som drives av kommersielle aktører og de kommunale hjemmene. SMÅ FORHOLD: At sykehjemmet er såpass lite gjør at det er enkelt å ta tak i eventuelle problemer, ja rett og slett lett å vite hvor skoen trykker, sier Geir Karlsen. HEDERSPRIS: Daglig leder Geir Karlsen og Synnøve Forbech (82) synes det var «kjempeartig» å vinne prisen. 16 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 17

10 PROBLEMENE PÅ BORDET: Bordet på sykkelverkstedet brukes til mer enn lunsjpauser. Her snakker de ut og løser de fleste problemer. JOBB MED MENING: Yrkesveileder Jonny Sandberg synes tiden på Tunet har gitt han mer glede enn noen annen jobb. Her med daglig leder Kjersti Grindalen - Jeg har fått litt medgang Med en jobb han mestret og en sjef som stilte krav, fikk Bjørn Erik Mistereggen (35) endelig trua på seg selv. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO NICOLAS TOURRENC HAN ER DEN FØDTE MEKANIKER. Helt siden Bjørn Erik var liten gutt har han plukket ting fra hverandre og fått de til å fungere igjen. Men så skjer det ting i livet som setter han tilbake. Det blir en ond spiral: Han stanger i systemet, blir trygdet, får ikke jobb, føler seg ikke noe verdt. Da han møter opp hos attføringsbedriften Tunet i Elverum før jul er det fortsatt uten et snev av håp. Så snur det, sakte. - Jeg møtte noen som så hele meg og som trodde på meg. På Tunet fikk jeg en strukturert hverdag og en sjef som sparket meg i ræva, uten at jeg skjønte det. Er det lov å si det, ler han. Snillisme er slemt Sjefen hans er Jonny Sandberg. Etter 25 år som daglig leder for både sportsbutikker og bensinstasjoner kan han faget og ikke minst hva en arbeidsgiver krever. - Vi har tro på støtte og veiledning, men vi har ikke tro på snillisme. Å stryke folk etter håra gagner ingen, sier han, og slår hånda ut over lunsjbordet. -Her har vi hatt mange diskusjoner og løst mange problemer. Det meste lar seg løse. Mange i jobb Bjørn Erik skal snart ut på utplassering i et blikkenslagerverksted og han er ikke alene om å få jobb. Statistikken til Tunet er oppløftende og langt over landsgjennomsnittet. Med 150 tiltaksplasser gjennom NAV hvert år går 54 prosent av den gruppen som er «klare til å søke jobb» ut i lønnet arbeid. Det mangler heller ikke bedrifter som vil ha folk fra Tunet på utplassering. 18 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 19

11 «Snillisme er slemt. Å stryke folk etter håra ganger ingen.» JONNY SANDBERG, yrkesveileder - TAR MEG PÅ ALVOR: - Her ser de hele meg, ikke bare en diagnose, sier Stine Sveen (31), som har jobbet på kopisentralen siden desember. Daglig leder Kjersti Grindalen i bakgrunnen gleder seg over fremgangen til Stine. Antall deltakere i arbeidsrettede tiltak i Norge var i februar (NAV) SYKKELVERKSTEDET: En gammel sykkel får nytt liv og gjøres klar for salg i brukthandelen. TAR UTFORDINGENE: Gry Helen Kalsveen gjør alt fra å ramme inn oljemalerier og fotografier til å reparere gamle rammer RAMME ALVOR: Det går så det suser på rammeversktedet, og Petter Talåsen har fått ferdigheter han kan bruke videre. Det er ikke for å være snille de sier ja, disse bedriftene, mener Sandberg. - Når vi spør sier de at det er en vinn-vinn-situasjon. Det er ikke bare en utplassering. De vet at de som kommer fra Tunet, er ferdig kursa og veldig klare for å jobbe. Synlig i bybildet Tunet er mer enn sykkelverksted. Siden bedriften ble startet i 1991 har de sakte men sikkert utvidet driften, og tatt i bruk flere lokaler i Elverum sentrum. Litt bortenfor selve hovedgaten i byen ligger de på rekke og rad: Kafeen med eget bakeri og catering, rammeverkstedet, gjenbruksbutikken og kopisentralen. Her jobber fagpersoner og mennesker som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet, side om side. -Alle har et forhold til Tunet, og vi er en naturlig del av lokalsamfunnet og næringslivet i Elverum. Da kafeen åpnet var det kø langt ut på gaten, sier daglig leder Kersti Grindalen. Hun mener det tette samarbeidet med NAV Elverum er en viktig årsak til at resultatene er så gode. Det lokale NAV-kontoret, som har blitt kåret til ett av Norges beste, har vært flinke til å se reelle behov i næringslivet og gitt Tunet oppgaver deretter. - Det er ikke noe poeng å drive arbeidstrening med vevemaskin. Det er ikke veve-virksomhet i Norge, det er i India, påpeker Grindalen. Ser helheten Tjenestene Tunet tilbyr derimot er etterspurt. I takt med stadig mer krevende oppgaver, bedres både selvtilliten og helsen til de som jobber der. Det handler sjelden om en` diagnose, men sammensatte utfordringer som ofte baller på seg. - Derfor tror vi på å se hele mennesket. Vi tar folk på alvor, men eierskapet må ligge hos den enkelte, sier Tunet-sjefen, og legger til: - Det første vi spør når noen kommer hit er: Velkommen til oss og hva vil du ha ut av tiden din her? STORE FORSKJELLER Mens enkelte attføringsbedrifter får seks av ti deltakere i arbeid, får andre bare én av ti i jobb. Ifølge en ny undersøkelse kan godt samarbeid mellom NAV og tiltaksarrangør være en viktig suksessfaktor. Mens virksomhetene med de laveste formidlingstallene fra tiltaket ligger på rundt 10 prosent, får de med de høyeste tallene seks av ti deltakere i jobb. Undersøkelsen viser at der NAV og tiltaksarrangør bruker mest tid og ressurser på samarbeidet, er formidlingstallene høyest. En annen viktig faktor er hvilken grad tiltaksarrangøren har gode kontaktnett i næringslivet og bruker disse effektivt. Tiltaksarrangørene med høyest formidlingstall bruker flere ressurser på å jobbe opp mot næringslivet, både på ledelses- og tilretteleggernivå. Undersøkelsen er utført av bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO 20 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 21

12 PORTRETTET ANNE-KARI BRATTEN NAVN: Anne Kari Bratten FØDT: 21. april 1964 AKTUELL MED: Tok nylig over som administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. HVA LESER DU NÅ: Leser avisene hver dag, men har sjelden tid til bøker. VIKTIGSTE LÆRDOM: Da jeg jobbet som organisasjonsdirektør i Jernbaneverket og ble kjent med fagforeningene. Da lærte jeg meg «rene ord for pengene». NÅR BLE DU SKIKKELIG PROVOSERT SIST: Da Inga Marte Thorkildsen minnet om at kvinners rettigheter går gjennom økonomisk inntekt og kjente damer som Anne Holt og Hanne Kristin Rhode presterte å kalle det et verdisyn «å grine av». PROVOKA- TØREN Hun har satt sinnene i kok hos hundrevis av sykepleiere. Men Spekter-sjef Anne-Kari Bratten (48) er bare nødt til å provosere. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO NICOLAS TOURRENC «DE MÅ FORSTÅ AT DE MÅ DELTA på denne dugnaden. Da kan verken sykepleiere eller andre bruke tiden de kunne stilt til rådighet for arbeidslivet på å sitte på kafé eller gå på Sats, da må vi delta i arbeidslivet.» Sånn sa hun det altså. For to år siden ble Anne- Kari Bratten intervjuet på Dagsrevyen. Nestsjefen for Spekter, en av Norges største arbeidsgiverorganisasjoner, trakk pusten dypt og tenkte «nå blir det bråk». Akkurat hvor mye bråk det skulle bli hadde hun ingen anelse om. DET STRØMMET INN. 350 rasende sms`er, telefoner, hatbrev med innhold som «jeg håper barna dine aldri får behandling om de blir syke». - Sett i ettertid, var det verdt det? - Det var en spissformulering, men budskapet var basert på fakta: Norge har et enormt behov for arbeidskraft. Om 20 år vil vi mangle årsverk innen pleie og omsorg - dersom alle jobber heltid. Og det gjør de ikke. 22 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 23

13 PORTRETTET ANNE-KARI BRATTEN - Og vårt frie valg oppe i dette? - For meg handler ikke denne diskusjonen om valgfrihet lenger. Arbeidsdeltagelse er et spørsmål om velferdsstatens redning. Skal vi regne med å ha en velferdssektor med universelle goder, uten å øke skattetrykket, må flere jobbe mer. Det er fakta. HUN GESTIKULERER, med lipglossen i høyrehånda. Godt plassert i den andre hånda en iphone med rosa strikkemønster (hun har jo strikkedilla). 49-åringen ser bitteliten ut der hun sitter ved det massive styrebordet i Spekters lokaler. Men når hun snakker fyller hun rommet. To år etter uttalelsen har Bratten blitt Spekters øverste sjef og skal nå representere 215 medlemmer som til sammen har over ansatte. - Blir det mer bråk nå? -Det blir det garantert. Strategien til Spekter er å være synlige på den offentlige arena og da må vi våge å være tydelige. Mye av arbeidslivsdebatten er fortsatt preget av tåkelegging og myter. En av de mest innarbeidede mytene Anne- Kari Bratten kjemper mot er den om at de som jobber deltid gjør det ufrivillig. Sannheten, påpeker hun, er at 90 prosent av all deltid i Norge er frivillig. -Halvparten av disse sier at de ville jobbet mer dersom de fikk tilpasset arbeidstiden bedre til sin situasjon. Det er vanskelig hvis vi ikke ser på arbeidstidsbestemmelsene med nye øyne. -Er du en god rollemodell? -Jeg håper jo det. Hvis jeg skal bruke rollen min til det å vise frem at det er fullt mulig å kombinere jobb og familie. Men jeg har vært heldig; jeg har en morsom jobb og en sjef som alltid har motivert meg og lagt forholdene til rette. Lars Haukas, sjefen gjennom 12 år, har ifølge Bratten støttet henne i tykt og tynt. Avlastet, motivert, tatt hastemøter på telefon på kveldstid og ikke klokka fire. Nå er det hun som er sjef for Haukaas og et trettitalls andre «ekstremt dyktige fagpersoner». Hun håper hun klarer å videreføre det han har lært henne. - Jeg tror den viktigste lederegenskapen i slike miljøer er å balansere mellom krav og støtte. En leder må kunne gi personlig støtte og skjønne belastningen de utsettes for. Og her er vi kommet til kjernen av løsningen på vår tids kamp om arbeidskraften, skal vi tro Bratten: Et fleksibelt arbeidsliv. - Vi må få lov til å kombinere rollene våre. De arbeidsgiverne som klarer å tilpasse arbeidstidsordningene til hvert enkelt individs behov kommer også til å lykkes i å få tak i den mest kompetente arbeidskraften. Og som om noen skulle være i tvil, sier hun det igjen: - Det er fakta. OPPVOKST BAK EN HEKK I BÆRUM. Karrierekvinne som jobber døgnet rundt. En forkjemper for å brutalisere arbeidslivet». Mytene rundt hennes egen person er det også mange av. I virkeligheten bodde Anne-Kari Bratten i Bærum, men det var langt til nærmeste hekk. Hun vokste opp i en blokk, med en mor som jobbet fulltid i Forsvaret og en far som var mye syk. Født i 1936 var moren en av de få kvinnene fra sitt kull som fikk full opptjening statens pensjonskasse. - I min familie var det helt omvendte kjønnsroller. Og ettersom faren min var så mye syk lærte jeg å bli takknemlig for velferdsstaten. Vi sutret ikke i vår familie. DET ER KANSKJE GRUNNEN TIL at det finnes to prioriteringer i livet til tobarnsmoren: Jobben og barna. De lar seg fint kombinere, men det er ikke plass til mye annet, medgir hun. Klokken tre hver dag går hun hjem fra jobb for å være sammen med barna. Da smører hun matpakker og lager gjerne middag til neste dag mens barna gjør lekser. Jobbe gjør hun når den yngste har lagt seg. - Men ingen jobbing etter klokken ni, da bryter jeg jo arbeidsmiljøloven, skyter hun inn og skoggeler. Så er det opp grytidlig neste dag. I syvtiden er hun på kontoret. -Sånn er livet mitt akkurat nå. Jeg har ikke sett en voksenfilm på kino på ti år, men det gjør ikke noe. De foreldre som tror de skal lykkes på alle arenaer er dømt til å mislykkes. «Hvis jeg skal bruke rollen min til noe er det å vise frem at det er fullt mulig å kombinere jobb og familie.» 24 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 25

14 MYNDIGHETSHJØRNET AKTUELT Nye KOSTRA-tall Foreløpige KOSTRA-tall fra SSB viser at kommunene og fylkeskommunene har stått for nesten flere årsverk i kommunesektoren i 2012.( Oslo kommune er ikke med i beregningene) I pleie- og omsorgssektoren kom det i 2012 til nye årsverk. Det gir en samlet økning på årsverk for perioden De foreløpige tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser også at årsverkene i større grad fylles av ansatte med helse-og sosialfaglig utdanning. Flere barn har fått plass i barnehager. Andelen barn frå ett til fem år med barnehageplass har økt fra 89,6 prosent i 2011 til 90,1 prosent i Samlet hadde kommunesektoren et netto driftsresultat på 3,1 prosent i fjor. En av grunnene til det gode resultatet, er de ekstra skatteinntektene som kom på slutten av Kommunene utenom Oslo hadde et resultat på 2,6 prosent, fylkeskommunene på 5,2 prosent, mens Oslo kommune hadde 3,6 prosent. Nytt forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer Norsif som den nye organisasjonen heter, skal fremme kunnskap om, og bidra til utviklingen av fagområdet ansvarlige investeringer - både i finansbransjen og blant andre interessenter. Styret ledes av Heidi Finskas, som til daglig er ansatt i KLP Kapitalforvaltning. Øvrige styremedlemmer kommer fra Folketrygdfondet, Nordea og DNB. Vil lovfeste medverknad for ungdom I dei fleste kommunar kan ungdom påverke i lokalpolitiske saker, men framleis legg ikkje alle kommunar til rette for dette. Difor vil regjeringa lovfeste medverknadsordningar for ungdom i kommunar og fylkeskommunar, heter det i en pressemelding fra Kommunal-og Regionaldepartementet. Lovforslag om deltid Deltidsansatte får nå en lovfestet rett til en stillingsandel som står i stil med hvor mye de faktisk jobber. Det innebærer rett til utvidet stillingsprosent som samsvarer med den reelle arbeidstiden. Regjeringen fremmer nå flere lovforslag som skal bidra til at de som ønsker det skal få jobbe mer. Ufrivillig deltid er særlig et problem i visse sektorer og kvinneyrker som i helse- og omsorgssektoren og varehandelen. Nye tiltak for å bekjempe ufrivillig deltid: - Plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av deltidsstillinger med de tillitsvalgte minst én gang i året. - Lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid for deltidsansatte som de jevnt har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene. - Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt som praktisk mulig drøftes med arbeidstaker. - Lovforslagene er en oppfølging av Stortingsmeldingen om arbeidslivet der Regjeringen varslet flere tiltak mot ufrivillig deltid. Økende levealder krever økte pensjonsavsetninger Økt forventet levealder er en utfordring for livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Det setter krav til økte premier og høyere avsetninger slik at pensjonsfondene har tilstrekkelige midler til å dekke fremtidige pensjoner. FINANSTILSYNET HAR BESLUTTET at det skal innføres et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser med virkning fra For offentlige tjenestepensjonsordninger vil oppreserveringsbehovet bli noe lavere enn for andre kollektive tjenestepensjonsordninger, noe Finanstilsynet har påpekt i sitt brev. Dette skyldes at man allerede i 2009 besluttet å innføre såkalt levealdersjustering av alderspensjonene. Det gjør at oppreserveringsbehovet for KLPs kunder blir 7 milliarder lavere enn det man ellers kunne ha fått. For KLP vil samlet oppreserveringsbehov derved utgjøre om lag 10,7 milliarder. Av dette er 4,5 milliarder kroner finansiert ved avsetninger i 2012 og tidligere år. Det innebærer at det gjenstår 6,2 milliarder kroner, tilsvarende ca 3,7 prosent av premiereserven i disse ordningene ved siste årsskifte. I Finanstilsynets brev sies det videre at minimum 20 prosent av oppreserveringen bør dekkes av pensjonsinnretningene. KLP vil i kontakt med myndighetene avklare hvordan dette skal ivaretas for offentlig tjenestepensjon. 26 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 27

15 Karin Andersen fra SV frykter et klasseskille mellom dem som klarer å stå lenge i jobb og dem som ikke har helse til det. TEKST SIGNY SVENDSEN FOTO SV.no Må jobbe mot klasseskiller i arbeidslivet ARTIKKELSERIE PARTIENE OM PENSJON I DAG SV 16 KLP MaGaSiNeT Tema tittel her KLP MaGaSiNeT 17 I årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med I løpet av 2012 vil tallet stige ytterligere, viser tall fra Arbeidsdepartementet. Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb og pensjon. Oversikten Arbeidsdepartementet sitter på, viser at dette skjer i langt større utstrekning enn hva regjeringen hadde tatt høyde for i sine anslag. Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på gjennom hele I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget oppjustert til Merkostnaden for det offentlige vil ifølge beregninger NA24 har gjort, da beløpe seg til nær 1,8 milliarder kroner. Jobb kombinert med pensjon Alderspensjon og ny AFP i privat sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Det er mulig å ta ut alderspensjon helt eller gradert, mens man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi lavere årlig pensjon. Ordningen har ført til at to av tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av. På spørsmålet fra KLP Magasinet om vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet: - Regelverket som ligger i folketrygdens alderspensjon etter reformen gir gode incentiver til å fortsette i arbeidslivet. Også AFP i privat sektor og private tjenestepensjoner er lagt om med sikte på å gi økt fleksibilitet når det gjelder uttak av pensjon, og disse ordningene gir i likhet med folketrygdens alderspensjon mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon. Slik det gikk vil offentlig ansatte få både levealdersjustering og strammere regulering av løpende pensjoner, men ikke fordelene av å kunne jobbe ved siden av pensjonen uten avkorting og å uten begrensning kunne øke pensjonsnivået ved å jobbe lenger når levealdersjusteringen slår inn. Lite erfaringsmateriale Har regjeringen blitt overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og å ta ut pensjon? - Før 2011 var det ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, og uttak av AFP i offentlig og privat sektor kunne ikke kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Vi hadde derfor lite erfaringsmateriale å bygge på da vi skulle anslå antall alderspensjonister under 67 år og utgiftene til alderspensjon i I anslagene som ble utarbeidet i samarbeid med NAV til statsbudsjettet 2011 undervurderte vi hvor mange som ville ta ut alderspensjon før 67 år. Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i Det er gledelig og gir oss blant annet mulighet til å bygge videre ut det offentlige velferdstilbudet. Mange over 62 år ser dermed ut til å kombinere arbeid og pensjon. evaluere I Soria Moria II heter det at «Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten». Føler du at vi har nådd denne målsettingen eller kan det bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang? - Fleksibelt uttak av alderspensjon ble mulig fra 1. januar 2011, og det er foreløpig for tidlig å vurdere virkningene som reformen over tid vil ha for eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon. Vi har tatt initiativ til en evaluering av pensjonsreformen i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen vil blant annet vurdere reformens bærekraft og virkninger av fleksibel alderspensjon. Vi har ikke nå noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon, men vil selvfølgelig følge utviklingen og resultater av evalueringen etter hvert som de foreligger. endring i offentlig tjenestepensjon? Er den utgiftsøkning som skyldes tidlig uttak av folketrygd noe som vil bekymrer deg i budsjettsammenheng? - Utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil de nærmeste årene bli høyere jo flere som tar ut alderspensjon tidlig. Over tid påvirkes imidlertid folketrygdens utgifter i liten grad av når pensjonen tas ut. Det skyldes at reglene for uttak av alderspensjon er såkalt nøytralt utformet, og tidlig uttak gir dermed lavere årlig pensjon. Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for utviklingen, men ved hvilken alder folk tar ut pensjon og eldres yrkesaktivitet er selvsagt noe vi følger med på, inkludert om det er trekk ved regelverket som kan stimulere til tidlig uttak. Det heter også i Soria Moria II at; «Det skal arbeides videre med tjenestepensjonsordningene, blant annet oppfølging av offentlige tjenestepensjoner etter lønnsoppgjøret 2009». Det er en kjent sak at den modellen Regjeringen ønsket seg for offentlig tjenestepensjon ikke fikk gjennomslag hos partene i arbeidslivet. Er det aktuelt for regjeringen og ta fram igjen de forslagene om endring i offentlig tjenestepensjon? I tilfelle ja, - i hvilken sammenheng ser du for deg at det kan skje? - Hvis arbeidstakerorganisasjonene på et realistisk grunnlag ønsker å drøfte den videre utviklingen av offentlig tjenestepensjon, er vår dør åpen. I praksis kan det være viktig hvordan offentlige ansatte medlemmer i organisasjonene reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon som nå blir svært populær i privat sektor, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen norske arbeidstakere velger å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Det er langt flere enn regjeringen planla for i statsbudsjettet. I dette intervjuet presiserer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet at regjeringen tross dette ikke har noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil likevel følge nøye med på utviklingen. Tekst:Signy Svendsen Foto: Kyrre Lien/SCANPIX «Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i 2011» «Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon» Regjeringen følger pensjonsutviklingen nøye Statssekretær jan-erik Støstad åpner opp for tidligere forslag om endring i offentlig tjenestepensjon, og mener det er viktig hvordan offentlige ansatte reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. KLP Magasinet har laget en artikkelserie der vi spør partiene om pensjon. I dag svarer SV. «Kommunene er velferdssamfunnets ryggrad.» KARIN ANDERSEN, SV 28 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 TIL FORSKJELL FRA POLITIKERE fra andre partier som har vært intervjuet i denne spalten, er ikke Karin Andersen redd for at dagens pensjonssystem gir for dårlige incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet. Hun mener at flere allerede i dag velger å jobbe mer. - Det som har bekymret meg er at veldig mange ikke har helse til å stå enda lengre i arbeidslivet. Om vi ikke oppretter ordninger som forhinder dette, kan vi på sikt få et klasseskille hvor de som arbeider i fysisk krevende yrker, for eksempel hjelpepleiere, taper i forhold til de som jobber på kontor og ikke har problemer med å jobbe mer. Det er viktig at vi har ordninger som sikrer at ikke noen faller utenfor samfunnets velstandsvekst. Andersen hevder at vi her i landet nå opplever at forskjellene mellom folk går ned, etter over 20 år med økende klasseskiller. - Vi bygger ut velferden. Vi sier nei til skattelettelser i milliardklassen til de som har mer enn nok, fordi vi er mot større klasseskiller og fordi vi heller vil bygge barnehager og modernisere jernbanen. Vi går imot å fjerne den skatten som i hovedsak betales av de aller rikeste menneskene i Norge, nemlig formuesskatten. Vi øker minstefradraget for folk med lave inntekter. Med slike tiltak vil SVs politikk bidra til å forhindre klasseskillene. Mange politikere har påpekt urimeligheten ved Arbeidsmiljølovens grense på 70 år for når arbeidsgiver kan si opp folk med begrunnelse i alder, samtidig som man ønsker at folk skal stå lenger i jobb. - Denne loven må endres. Det må være mulig for de som ønsker det, å jobbe lenger. Aldersgrensen for opptjening i folketrygden er 75 år, og da må folk kunne benytte seg av det også, slår hun bestemt fast. - Men kan det med en fortsatt rødgrønn-regjering bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang? - SV har ikke noe slikt på vårt program og vil alltid kjempe for at de som trenger det skal ha muligheten til å ta ut tidlig pensjon. Karin Andersen har vært aktiv politiker de siste 30 åene. Først som kommunestyrerepresentant i Kongsvinger, deretter som fylkestingsmedlem og fylkesvaraordfører i Hedmark. Hun har sittet på Stortinget siden 1997, og representerer Hedmark. Før hun ble politiker på heltid, hadde hun i 20 år arbeidet som barnehageassistent. Hun representerer dermed de typiske kvinneyrkene, og har troverdighet når hun snakker på vegne av de gruppene som ofte kommer dårlig ut når godene skal fordeles; kvinner i offentlig sektor. Økt konkurranseutsetting av tjenester innen kommunesektoren og endret pensjonsmodell vil dermed ikke bli aktuelt så lenge vi har en regjering med SV, lover hun. - Økt konkurranseutsetting av pensjonssparing er en dårlig løsning. Med økt konkurranse følger ulike krav, blant annet om ulike premier for kvinner og menn eller andre måter å differensiere utbetalingene på. Det innebærer også økt risiko for hver enkelt om pensjonskassen skulle gå over ende. Det er viktig å spre risikoen mest mulig for å sikre trygghet for hver enkelt og det gjør vi med de store offentlige pensjonsordningene. - Er SV også en garantist for ytelsesbasert pensjon for ansatte i offentlig sektor, eller kan det tenkes en harmonisering av pensjon i privat og offentlig sektor? - SV vil alltid kjempe for å beholde de ytelsesbaserte ordningene i offentlig sektor. Det vil være feil om offentlige pensjonsordninger skulle svekkes under dekke av harmonisering mot private ordninger. Selv om kommunenes økonomi ifølge SVs representant i Arbeids- og sosialkomiteen har blitt kraftig forbedret de siste sju årene, ser hun at kommune-norge har noen utfordringer. - Til sammen har kommunene hatt en realvekst på 61 milliarder kroner i perioden Halvparten av dette har vært frie inntekter. Samtidig er det selvsagt fortsatt trangt for mange kommuner, så bedret kommuneøkonomi er nødvendig. Kommunene er velferdssamfunnets ryggrad, og det viser helt tydelig at det ikke er rom for skattekutt i norsk økonomi. KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I KLP MAGASiNeT Tema tittel her KLP MAGASiNeT 21 rasket over at departementet var overrasket over dette. - Dersom man fortsetter å jobbe ut over 62 er jo en kombinasjon av pensjon og vanlig lønnsinntekt svært lukrativ. Selv om man «betaler» for det med lavere pensjonsutbetalinger senere er det et regnestykke som for mange gir seg selv. Man vet jo aldri hvor mange gode år man har igjen, og da foretrekker mange å spare pensjonen privat slik at man har noe å etterlate sine etterkommere, sier han. Han understreker at dette ikke er noe politikere trenger å legge seg altfor mye opp i. - For staten medfører dette over det lange løp hverken større eller mindre utgifter, og jeg er glad for at enkeltmennesker med det nye pensjonssystemet har mulighet til å velge hva som passer for dem. De er mye bedre til å velge det som er riktig for dem enn det staten er. Planlegger ingen endring På spørsmålet om det med Høyre i regjering kan bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang, svarer stortingsrepresentanten: - Høyre står på pensjonsforliket, og det er ingen planer i Høyre om noen endringer i reglene for tidlig avgang. Før det i det hele tatt blir aktuelt med noen endringer må vi få erfaringer med hvordan dagens system slår ut, og det er først om noen år i 2018 at vi vil ha nok informasjon til å kunne evaluere ordningen skikkelig. - Det som likevel er svært viktig er at vi ikke legger kjepper i hjulene for folk som vil jobbe lenger. Derfor er det helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket og ser om de fortsatt T orbjørn Røe Isaksen er Høyres medlem i Stortinget Arbeids- og sosialkomitè, og har fulgt nøye med i arbeidet med og følgende av den nye pensjonsreformen. Han er foreløpig ikke bekymret for at flere enn forventet tar ut pensjon tidligere enn før. - Vi ser at mange flere også kombinerer jobb og pensjon, og alt i alt ser det ut til at folk jobber noe lenger enn de gjorde tidligere, sier han og legger til: - Spørsmålet er om dette kun er en liten og midlertidig effekt, eller om effekten vil bli stor nok til at det monner slik vi forutsatte da vi inngikk et forlik om reformen. Det er et spørsmål vi først vil vite svaret på om noen år, men vi vet jo allerede nå at det er noen store huller i det nye systemet. Det gjelder spesielt den offentlige AFP-ordningen, som har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket. Det at vi endte opp med å beholde en ordning som stimulerer til tidlig avgang, og som ikke tillater en kombinasjon av pensjon og arbeid, var en stor skuffelse. enkelmenneskets valg Den tidligere 1. nestlederen i Unge Høyre er ikke overrasket over at så mange faktisk velger å ta ut tidligpensjon. Han er mer over- Pensjonsreformen var ifølge Høyres Torbjørn Røe Isaksen tvingende nødvendig for at Norge skulle få en mer bærekraftig alderspensjon. Han mener reformen i det store og det hele har vært vellykket, men påpeker at det også finnes store huller i det nye systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Høyre vil tette hullene i pensjonssystemet «AFP-ordningen har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket» «Det er helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket» Pensjon KLP MagaSinet 23 R obert Eriksson har vært stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet siden 2005, og har hoppet fra menig medlem i komiteen, til å bli leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 38-åringen har steget raskt i gradene, men har en lang merittliste i partiet å lene seg på. Allerede som tenåring ble han valgt inn i Verdal kommunestyre og ble formann i FpU Nord-Trøndelag. Siden ble det sentralstyreplass i ungdomspartiet og plass i moderpartiets landsstyre. Fra 1997 var han første vara for Nord-Trøndelag til Tinget. Ifølge hans egen CV er det eneste vervet han hatt utenfor partipolitikken, å være leder for Verdal fotball i to år tidlig på 2000-tallet. Nå er du altså leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og jobber blant annet med pensjon. Synes du at vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet? - I privat sektor er incentivene gode. Det er endelig, etter at FrP har foreslått det utallige ganger, mulig å ta ut pensjon og fortsette i arbeid. For de fleste vil det være økonomisk svært gunstig. Problemet er at arbeidsgiver fortsatt, ifølge arbeidsmiljølovens a, kan avskjedige arbeidstaker som fyller 70 år bare på grunn av alderen. Dette henger ikke helt på greip med tanke på at det nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. Derfor har FrP nettopp fremmet et forslag i Stortinget om å øke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 75 år, svarer Eriksson, og fortsetter resonnementet: - I offentlig sektor er det fortsatt ikke mulig å arbeide etter at man har tatt ut pensjon. Tar man ut pensjon fra folketrygden og fortsetter i offentlig jobb vil den offentlige tjenestepensjonen bli samordnet med en høyere folketrygdpensjon enn den du har rett til, når du går av. Det betyr at den offentlige tjenestepensjonen kan bli mindre jo lenger du jobber. Er du overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og ta ut pensjon? - Overhodet ikke! Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut. Dette er mest lønnsomt for de med god helse. Mens de som ikke kan kombinere jobb og pensjon av helsemessige årsaker, etter fylte 62 år, vil bli de store taperne i det nye pensjonssystemet. Kan dette bli en økonomisk utfordring? - Ja det kan det. Den pensjonen som tas ut er lavere enn den ville vært hvis man ventet lenger. Hvis man spekulerer i dette kan det bli økt kostnader i kommunene i forhold til å drifte for FrPs Robert Eriksson irriterer seg over den paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere mulighet for å sparke ansatte over 70 år. Han mener dette ikke henger på greip så lenge den nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. tekst: Signy Svendsen Foto: Scanpix og Fremskrittspartiet - Henger ikke på greip «I dag kan kommunene ta inntil 85 prosent av pensjonen til en pasient. Hvis man tar ut pensjonen tidlig vil det også bli mindre å få fra kommunene» «Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut.» Pensjon > - DETTE FøRER TIL at kommunene i stor grad er hemmet av dårlig økonomi når avgjørelser skal tas, også ved ansettelser. Det sier Laila Dåvøy, medlem i Arbeids- og sosialkomiteen for KrF. Dåvøy, med bakgrunn som blant annet arbeids- og administrasjonsminister i bondeviks første regjeringen, har fulgt pensjonsdebatten på nært hold i mange år. På spørsmålet om vi nå med pensjonsreformen har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer hun: - Den nye folketrygden innebærer at folk får bedre pensjon hvis de arbeider lenger. Det gir i alle fall noen incentiver til å fortsette i arbeid lenger. Problemstillingen knyttet til at flere enn forventet har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og å ta ut pensjon, stiller Dåvøy seg noe pragmatisk til. - Det er nok noen flere enn forventet som tar ut pensjon, men samtidig er det en del av disse som samtidig fortsetter å arbeide. Kan dette likevel bli en økonomisk utfordring? - Det kan bli en økonomisk utfordring, men hvor stor den blir vil en først se når muligheten for tidligpensjon har virket en tid. Sett over lengre tid innebærer jo ikke ordningen større pensjonsutbetalinger til den enkelte. Med dagens meningsmålinger kan mye tyde på et regjeringsskifte fra høsten. Hvorvidt KrF da blir en del av en borgerlig regjering, vites ennå ikke. Men ansatte i offentlig sektor og pensjonister, har ifølge Dåvøy lite å frykte med KrFs politikk. - KrF har ingen planer om å stramme inn den nylig vedtatte pensjonsordningen, sier hun, og fortsetter: - KrF legger til grunn at det offentlige pensjonssystemet fortsatt avklares i forhandlinger mellom partene. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk, kan man regne med KrF er kritisk til at de statlige overføringene som har tilfalt kommunene kun er nok til å dekke behovet for å opprettholde tjenestetilbud og holde unna for befolkningsveksten, økte lønninger og økte pensjonsutgifter. TEKST signy svendsen foto krf Stram økonomi fører til handlingslammelse artikkelserie partiene om pensjon i dag krf 20 KLP MAGASiNeT Tema tittel her KLP MAGASiNeT 21 rasket over at departementet var overrasket over dette. - Dersom man fortsetter å jobbe ut over 62 er jo en kombinasjon av pensjon og vanlig lønnsinntekt svært lukrativ. Selv om man «betaler» for det med lavere pensjonsutbetalinger senere er det et regnestykke som for mange gir seg selv. Man vet jo aldri hvor mange gode år man har igjen, og da foretrekker mange å spare pensjonen privat slik at man har noe å etterlate sine etterkommere, sier han. Han understreker at dette ikke er noe politikere trenger å legge seg altfor mye opp i. - For staten medfører dette over det lange løp hverken større eller mindre utgifter, og jeg er glad for at enkeltmennesker med det nye pensjonssystemet har mulighet til å velge hva som passer for dem. De er mye bedre til å velge det som er riktig for dem enn det staten er. Planlegger ingen endring På spørsmålet om det med Høyre i regjering kan bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang, svarer stortingsrepresentanten: - Høyre står på pensjonsforliket, og det er ingen planer i Høyre om noen endringer i reglene for tidlig avgang. Før det i det hele tatt blir aktuelt med noen endringer må vi få erfaringer med hvordan dagens system slår ut, og det er først om noen år i 2018 at vi vil ha nok informasjon til å kunne evaluere ordningen skikkelig. - Det som likevel er svært viktig er at vi ikke legger kjepper i hjulene for folk som vil jobbe lenger. Derfor er det helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket og ser om de fortsatt T orbjørn Røe Isaksen er Høyres medlem i Stortinget Arbeids- og sosialkomitè, og har fulgt nøye med i arbeidet med og følgende av den nye pensjonsreformen. Han er foreløpig ikke bekymret for at flere enn forventet tar ut pensjon tidligere enn før. - Vi ser at mange flere også kombinerer jobb og pensjon, og alt i alt ser det ut til at folk jobber noe lenger enn de gjorde tidligere, sier han og legger til: - Spørsmålet er om dette kun er en liten og midlertidig effekt, eller om effekten vil bli stor nok til at det monner slik vi forutsatte da vi inngikk et forlik om reformen. Det er et spørsmål vi først vil vite svaret på om noen år, men vi vet jo allerede nå at det er noen store huller i det nye systemet. Det gjelder spesielt den offentlige AFP-ordningen, som har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket. Det at vi endte opp med å beholde en ordning som stimulerer til tidlig avgang, og som ikke tillater en kombinasjon av pensjon og arbeid, var en stor skuffelse. enkelmenneskets valg Den tidligere 1. nestlederen i Unge Høyre er ikke overrasket over at så mange faktisk velger å ta ut tidligpensjon. Han er mer over- Pensjonsreformen var ifølge Høyres Torbjørn Røe Isaksen tvingende nødvendig for at Norge skulle få en mer bærekraftig alderspensjon. Han mener reformen i det store og det hele har vært vellykket, men påpeker at det også finnes store huller i det nye systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Høyre vil tette hullene i pensjonssystemet «AFP-ordningen har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket» «Det er helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket» Pensjon KLP MagaSinet 23 R obert Eriksson har vært stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet siden 2005, og har hoppet fra menig medlem i komiteen, til å bli leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 38-åringen har steget raskt i gradene, men har en lang merittliste i partiet å lene seg på. Allerede som tenåring ble han valgt inn i Verdal kommunestyre og ble formann i FpU Nord-Trøndelag. Siden ble det sentralstyreplass i ungdomspartiet og plass i moderpartiets landsstyre. Fra 1997 var han første vara for Nord-Trøndelag til Tinget. Ifølge hans egen CV er det eneste vervet han hatt utenfor partipolitikken, å være leder for Verdal fotball i to år tidlig på 2000-tallet. Nå er du altså leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og jobber blant annet med pensjon. Synes du at vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet? - I privat sektor er incentivene gode. Det er endelig, etter at FrP har foreslått det utallige ganger, mulig å ta ut pensjon og fortsette i arbeid. For de fleste vil det være økonomisk svært gunstig. Problemet er at arbeidsgiver fortsatt, ifølge arbeidsmiljølovens a, kan avskjedige arbeidstaker som fyller 70 år bare på grunn av alderen. Dette henger ikke helt på greip med tanke på at det nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. Derfor har FrP nettopp fremmet et forslag i Stortinget om å øke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 75 år, svarer Eriksson, og fortsetter resonnementet: - I offentlig sektor er det fortsatt ikke mulig å arbeide etter at man har tatt ut pensjon. Tar man ut pensjon fra folketrygden og fortsetter i offentlig jobb vil den offentlige tjenestepensjonen bli samordnet med en høyere folketrygdpensjon enn den du har rett til, når du går av. Det betyr at den offentlige tjenestepensjonen kan bli mindre jo lenger du jobber. Er du overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og ta ut pensjon? - Overhodet ikke! Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut. Dette er mest lønnsomt for de med god helse. Mens de som ikke kan kombinere jobb og pensjon av helsemessige årsaker, etter fylte 62 år, vil bli de store taperne i det nye pensjonssystemet. Kan dette bli en økonomisk utfordring? - Ja det kan det. Den pensjonen som tas ut er lavere enn den ville vært hvis man ventet lenger. Hvis man spekulerer i dette kan det bli økt kostnader i kommunene i forhold til å drifte for FrPs Robert Eriksson irriterer seg over den paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere mulighet for å sparke ansatte over 70 år. Han mener dette ikke henger på greip så lenge den nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. tekst: Signy Svendsen Foto: Scanpix og Fremskrittspartiet - Henger ikke på greip «I dag kan kommunene ta inntil 85 prosent av pensjonen til en pasient. Hvis man tar ut pensjonen tidlig vil det også bli mindre å få fra kommunene» «Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut.» Pensjon > 16 KLP MaGaSiNeT Tema tittel her KLP MaGaSiNeT 17 I årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med I løpet av 2012 vil tallet stige ytterligere, viser tall fra Arbeidsdepartementet. Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb og pensjon. Oversikten Arbeidsdepartementet sitter på, viser at dette skjer i langt større utstrekning enn hva regjeringen hadde tatt høyde for i sine anslag. Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på gjennom hele I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget oppjustert til Merkostnaden for det offentlige vil ifølge beregninger NA24 har gjort, da beløpe seg til nær 1,8 milliarder kroner. Jobb kombinert med pensjon Alderspensjon og ny AFP i privat sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Det er mulig å ta ut alderspensjon helt eller gradert, mens man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi lavere årlig pensjon. Ordningen har ført til at to av tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av. På spørsmålet fra KLP Magasinet om vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeidsdepartementet: - Regelverket som ligger i folketrygdens alderspensjon etter reformen gir gode incentiver til å fortsette i arbeidslivet. Også AFP i privat sektor og private tjenestepensjoner er lagt om med sikte på å gi økt fleksibilitet når det gjelder uttak av pensjon, og disse ordningene gir i likhet med folketrygdens alderspensjon mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon. Slik det gikk vil offentlig ansatte få både levealdersjustering og strammere regulering av løpende pensjoner, men ikke fordelene av å kunne jobbe ved siden av pensjonen uten avkorting og å uten begrensning kunne øke pensjonsnivået ved å jobbe lenger når levealdersjusteringen slår inn. Lite erfaringsmateriale Har regjeringen blitt overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og å ta ut pensjon? - Før 2011 var det ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, og uttak av AFP i offentlig og privat sektor kunne ikke kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Vi hadde derfor lite erfaringsmateriale å bygge på da vi skulle anslå antall alderspensjonister under 67 år og utgiftene til alderspensjon i I anslagene som ble utarbeidet i samarbeid med NAV til statsbudsjettet 2011 undervurderte vi hvor mange som ville ta ut alderspensjon før 67 år. Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i Det er gledelig og gir oss blant annet mulighet til å bygge videre ut det offentlige velferdstilbudet. Mange over 62 år ser dermed ut til å kombinere arbeid og pensjon. evaluere I Soria Moria II heter det at «Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten». Føler du at vi har nådd denne målsettingen eller kan det bli aktuelt med innstramninger i adgangen til tidlig avgang? - Fleksibelt uttak av alderspensjon ble mulig fra 1. januar 2011, og det er foreløpig for tidlig å vurdere virkningene som reformen over tid vil ha for eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon. Vi har tatt initiativ til en evaluering av pensjonsreformen i regi av Norges forskningsråd. Evalueringen vil blant annet vurdere reformens bærekraft og virkninger av fleksibel alderspensjon. Vi har ikke nå noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon, men vil selvfølgelig følge utviklingen og resultater av evalueringen etter hvert som de foreligger. endring i offentlig tjenestepensjon? Er den utgiftsøkning som skyldes tidlig uttak av folketrygd noe som vil bekymrer deg i budsjettsammenheng? - Utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil de nærmeste årene bli høyere jo flere som tar ut alderspensjon tidlig. Over tid påvirkes imidlertid folketrygdens utgifter i liten grad av når pensjonen tas ut. Det skyldes at reglene for uttak av alderspensjon er såkalt nøytralt utformet, og tidlig uttak gir dermed lavere årlig pensjon. Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for utviklingen, men ved hvilken alder folk tar ut pensjon og eldres yrkesaktivitet er selvsagt noe vi følger med på, inkludert om det er trekk ved regelverket som kan stimulere til tidlig uttak. Det heter også i Soria Moria II at; «Det skal arbeides videre med tjenestepensjonsordningene, blant annet oppfølging av offentlige tjenestepensjoner etter lønnsoppgjøret 2009». Det er en kjent sak at den modellen Regjeringen ønsket seg for offentlig tjenestepensjon ikke fikk gjennomslag hos partene i arbeidslivet. Er det aktuelt for regjeringen og ta fram igjen de forslagene om endring i offentlig tjenestepensjon? I tilfelle ja, - i hvilken sammenheng ser du for deg at det kan skje? - Hvis arbeidstakerorganisasjonene på et realistisk grunnlag ønsker å drøfte den videre utviklingen av offentlig tjenestepensjon, er vår dør åpen. I praksis kan det være viktig hvordan offentlige ansatte medlemmer i organisasjonene reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon som nå blir svært populær i privat sektor, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen norske arbeidstakere velger å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Det er langt flere enn regjeringen planla for i statsbudsjettet. I dette intervjuet presiserer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet at regjeringen tross dette ikke har noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil likevel følge nøye med på utviklingen. Tekst:Signy Svendsen Foto: Kyrre Lien/SCANPIX «Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i 2011» «Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon» Regjeringen følger pensjonsutviklingen nøye Statssekretær jan-erik Støstad åpner opp for tidligere forslag om endring i offentlig tjenestepensjon, og mener det er viktig hvordan offentlige ansatte reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. klp magasinet har laget en artikkelserie der vi spør partiene om pensjon. I dag svarer krf. Helse- og omsorgstjenester egner seg ikke for privatisering Laila Dåvøy, KrF 26 I KLP Magasinet I nr 1 I 2013 økt konkurranse knyttet til offentlige tjenester. Den tidligere forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund, vil være en garantist for at helse- og omsorgstjenester ikke konkurranseutsettes. - Vår standpunkt er at helse- og omsorgstjenester ikke egner seg for privatisering. Etter KrFs syn ligger de beste løsningene ofte i et godt samspill mellom godt utbygde offentlige velferdsordninger kombinert med tilbud fra ideelle institusjoner, frivillige aktører og private tjenestetilbydere, sier hun. Hun er imidlertid bekymret for kommunenes evne til å rekruttere kompetent arbeidskraft fremover. - Kommuneøkonomien er slanket de siste årene. Kommunene får stadig flere oppgaver, uten at det følges opp med styrket økonomi. De statlige overføringene som har tilfalt kommunene er kun nok til å dekke behovet for å opprettholde tjenestetilbud og holde unna for befolkningsveksten, økte lønninger og økte pensjonsutgifter. Alt dette fører til at kommunene i stor grad er hemmet av dårlig økonomi i når avgjørelser skal tas, også ved ansettelser, sier hun, og fortsetter: - En styrket kommuneøkonomi vil gi kommunene større handlingsrom til å ansette flere personer og mer kompetente personer, men også personer med større tilpasningsbehov som kronikere, funksjonshemmede og så videre. Dåvøy har også vært medlem av Helse- og omsorgskomiteen, og mener det burde vært brukt mer tid på en så omfattende helsereform som Samhandlingsreformen. - Innføringen av Samhandlingsreformen har vært krevende både faglig og økonomisk for kommunene. Det blir ikke mindre krevende i årene som kommer blant annet med en stadig eldre og dermed sykere befolkning. For sykehusene vil Samhandlingsreformen bety at de pasientene som er inneliggende i sykehus er svært syke, noe som betyr mer behov for legetjenester, understreker hun. KrF har foreslått å avvikle de regionale helseforetakene. Stortingsrepresentanten for Hordaland mener dette vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. - Dette vil gi en sterkere overordnet politisk styring av sykehusene og et mer likeverdig tilbud i hele landet, mener hun og hennes parti.

16 FASADE: Tross fint eksteriør og dyre biler var virkeligheten en annen på innsiden. Dette var en av de verste fabrikkene. Bare en plasthanske? Hvordan kan norske helseforetak bruke sin kjøpekraft til å endre umenneskelige arbeidsforhold? Grete Solli i Helse Sør-Øst dro til Malaysias jungel for å få svar. GLOVARMT: I denne fabrikken ved Kuala Lumpur var forholdene svært dårlige. En arbeider står her timer daglig i 50 grader og ammoniakklukt. -EN AV DE FØRSTE FABRIKKENE vi besøkte så fryktelig fin ut på utsiden, men bak fasaden var det lite som minnet om luksus. Vi så arbeidere med dystre ansikter som jobbet i varmegrader i luft som stinket amoniakk. Timelønnen var for mange kun tre kroner, arbeidsdagene var lange og boforholdene elendige. Slik beskriver spesialrådgiveren fra Helse Sør-Øst møtet med en av fabrikkene som produserer plasthansker til helseforetaket. Måtte oppleve det selv Grete Solli er en tydelig stemme i offentlige sektor når det gjelder etisk handel. Etter å ha jobbet tett med de største leverandørene over flere år, var tiden inne for selv å dra ut og se på forholdene. Sammen med en avtaleforvalter fra Helse Sør-Øst, en innkjøper fra Helse Vest, og myndighetsrepresentanter som jobber med å sikre etisk handel i offentlige anskaffelser, satte hun kursen mot Malaysia og India. Tar passene - Helse Sør- Øst hadde flere av plasthanskefabrikkene på radaren allerede, fordi vi vet det er kjemperisiko forbundet med denne type produksjon. Men vi var ikke her for å drive inspeksjon, vi var her for å lære, sier Solli. I Malaysia skjer nesten all produksjon av plasthansker til hele verden, og det er knallhard konkurranse mellom produsentene. 90 prosent av arbeiderne kommer fra enda fattigere land som Nepal, Vietnam, Bangladesh eller Indonesia og bor på, eller ved, fabrikken. - En migrasjonsarbeider jobber minimum ti timer hver dag seks dager i uka, men gjerne mer. Med lav timelønn og med elendige boforhold, er de fleste villige til å jobbe så mye som mulig. I kontrakten må de skrive under AMMONIAKK: Latekshansker til norske sykehus dyppes i farge- en prosess som avgir sterk ammoniakklukt. «En migrasjonsarbeider jobber minimum ti timer hver dag seks dager i uka, men gjerne mer.» GRETE SOLLI, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO NICOLAS TOURRENC OG PIA TRULSEN 30 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013

17 5ENKLE GREP for etiske innkjøp i din virksomhet Begynn med å stille spørsmål. Vær tydelig overfor leverandøren, dette kan få ballen til å rulle. Si at dere forventer tydelige svar på hvor varen kommer fra og hvordan den blir produsert. Har du ikke direkte ansvar for innkjøpene, still spørsmål til innkjøperen: Vet vi hvor varene kommer fra? Hvordan kan vi få vite det? Få etiske krav inn i leverandøravtalene. Gi uttrykk for at dette er noe som er viktig og sørg for å ha en tett dialog med leverandøren rundt dette. Still de riktige spørsmålene i anbudsrundene. Er du usikker på hva leverandøren faktisk skriver, spør til du får tydelige svar. Får du ikke tydelige svar er det et faresignal. Husk at etisk ikke behøver bety dyrt. Sørg for å skaffe informasjon rundt dette før du tar beslutningen. Helse Sør-Øst viser til erfaringer om at varene ikke har blitt dyrere selv om de har stilt krav til leverandøren. KJØLENDE: På den svenskeide fabrikken rant det kaldt vann over de glovarme plasthanskene. Et enkelt tiltak som gjorde arbeidshverdagen levelig for arbeiderne. Søk hjelp. Gjennom Initiativ for Etisk Handel kan medlemmer få praktisk hjelp med å håndtere utfordringer knyttet til etisk handel i leverandørkjeden. STOLTE AV RESULTATET: Fornøyde arbeidere viser fram hvordan vannet er før og etter at det har vært gjennom den svenskeide fabrikkens renseanlegg. på at passet blir oppbevart av fabrikken, noe som gjør at de er nødt til å holde ut disse forholdene i tre år, sier Solli som selv tok grep da det viste seg at ledelsen ved en av fabrikkene gjorde dette. - Stemningen hadde vært god fram til da, men da vi oppdaget dette, ble det en kraftig diskusjon. Det å ta passene til utenlandske arbeidere er brudd på menneskerettighetene og kan nesten ses på som tvangsarbeid, sier hun. Fra «helvete» til «himmel» Men selv om studieturen avdekket forhold som var kritikkverdige var det flere lysglimt. Den siste fabrikken de besøkte sto i sterk kontrast til de andre. - Den var svenskeid og hadde installert gode avtrekk, klimaanlegg, og arbeiderne både kniste og lo mens de jobbet. Her var det trivsel. Arbeiderne var betalt over minimumslønn og det var tilrettelagt for karrieremuligheter. Det viser at det er like fullt mulig i Malaysia som i Norge, å sørge for respektable arbeidsforhold, men da må vestlige forbrukere etterspørre dette og ikke bare presse pris. Solli mener leverandørene lettere vil få påvirkningskraft på fabrikkene dersom de er en stor kunde. - Utgjør de bare en liten del av omsetningen til fabrikken, kan det være nyttig å gå sammen med andre leverandører og stille krav. Pådriver Helse Sør-Øst bruker om lag 20 milliarder kroner til kjøp av varer og tjenester. I 2009 fattet styret i helseforetaket et vedtak om at de skal være en pådriver i offentlig sektor for å sikre bærekraftige anskaffelser. Dette er blitt fulgt opp med tydelige krav til de største leverandørene og oppfølging av uakseptable forhold. Senest i oktober satte Dagsavisen søkelys på at Helse Sør-Øst ikke aksepterte at 22 fagorgani- serte arbeidere var blitt oppsagt ved en fabrikk i Thailand. Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF er ett av fire regionale helseforetak i Norge. De har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til 2,7 millioner mennesker, med et budsjett på rundt 60 milliarder kroner. Helse Sør-Øst ble i 2011 første mottager av KLPs pris, «Ikke for enhver pris» som deles ut til aktører i offentlig sektor som særlig fremmer etiske aspekter i innkjøp. FÅ KOMMUNER STILLER KRAV «Framtiden i våre hender» undersøkte i fjor om norske kommuner følger myndighetenes oppfordring om å stille etiske krav i sine anskaffelser. Resultatet er nedslående: Ved om lag 95 av 100 anskaffelser som gjøres i den største kommunen i hvert av landets 19 fylker, blir det ikke stilt noen etiske krav til leverandørene. Rapporten baserer seg på intervjuer av innkjøpere i 19 norske kommuner, og den største kommunen i hvert av landets 19 fylker er valgt. Med anskaffelser for 144 milliarder kroner står kommunesektoren for nærmere 40 prosent av anskaffelsene i offentlig sektor. 32 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 33

18 er ikke godt nok tilpasset dagens klima. vakthold. SKADEFORSIKRING SKADEFORSIKRING Mange bruker KLP-fordelene Beredt på naturkatastrofer 93 prosent av kommunene har beredskapsplaner for å håndtere naturkatastrofer som flom, ras og skogbrann, og nesten 80 prosent gjennomfører beredskapsøvelser knyttet til slike hendelser. TEKST BENTE BANG ØDEGÅRD FOTO SCANPIX Det viser en fersk spørreundersøkelse som NorgesBarometeret har gjennomført for KLP. Det fremkommer også at nesten halvparten av kommunene har gjennomført ny kartlegging av potensielle ras- og flomutsatte områder det siste året. -Helhetlig systematisk sikkerhetsarbeid med å kartlegge hvilke risikoer kommunen kan være eksponert for, er et viktig arbeid. Svarene i undersøkelsen viser at kommunene har fokus på beredskapsplaner for naturkatastrofer, konstaterer administrerende direktør Tore Tenold i KLP Skadeforsikring. -Mange norske kommuner har blitt rammet av naturkatastrofer som flom og ras de siste årene. Disse tallene tyder på at kommunene tar lærdom av egne og andres erfaringer fra slike hendelser, sier Tenold. Stadig flere oppdager det: Som KLPmedlem er det mye å spare på å flytte bilforsikringen. -Vi har hatt en bra vekst i år, og opplevd en kraftig økning i henvendelser fra nye kunder, sier direktør for personmarkedet i KLP Skadeforsikring, Robin Østby. Det er ikke uten grunn. Alle som har pensjonsordning i KLP får en rekke fordeler, blant annet billig bilforsikring. Østby estimerer at 80 prosent av kundene er KLP-medlemmer. - Det virker som om det er godt kjent hos målgruppen vår at medlemmer får de beste prisene hos oss, sier han. Mange tror at det er mye arbeid med å bytte forsikringsselskap, men Østby avviser dette: - Velger du å flytte over forsikringene til KLP, gjør vi hele jobben med overføring og avslutter kundeforholdet i det gamle forsikringsselskapet, sier han. Du kan sammenlign priser selv på finansportalen.no byttet forsikringsselskap 1. Har dere gjennomført ny kartlegging av potensielle ras- og flomutsatte områder i kommunen det siste året? 2. Har kommunen beredskapsplaner for å håndtere naturkatastrofer (som for eksempel flom, ras og skogbrann)? 3. Gjennomfører kommunen beredskapsøvelser knyttet til naturkatastrofer? 50% 40% 30% 20% 10% 0% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Ja Nei Ikke relevant Vet ikke for kommunen Ja Ja, men Nei Er under Vet ikke kun delvis utarbeidelse 0% Ja, jevnlig Ja, men Nei Vet ikke sjeldent OM UNDERSØKELSEN KommuneBarometeret er en undersøkelse rettet mot landets ordførere og rådmenn. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk i perioden januar Undersøkelsen går til samtlige ordførere og rådmenn, bortsett fra i Oslo. 295 har besvart denne undersøkelsen. Feilmarginen er +/- 3,9%. Til hvert enkelt spørsmål vises totalen, samt bakgrunnsvariabler på geografi, ordførers parti og rådmenn vs ordførere. TØFFE UTFORDRINGER: KLP Magasinet har tidligere satt søkelyset på naturkatastrofer i norske kommuner. Faksimile fra nr Magasinet Utgave 5 Oktober 2011 Ekstremvær koster MAMMA, PAPPA, DET BRENNER! Brannøvelse hjemme redder liv, likevel har bare 1 av 10 gjennomført en slik øvelse det siste året. Side Store mengder nedbør, stormflo, flom og skred gir økt risiko for bygninger, kraftforsyninger, veier og jernbanelinjer hvordan møter vi utfordringene? Side KLP MAGASINET Kostbar klimatilpasning Store mengder nedbør, flom, skred og stormflo fører til økt risiko for skader på bygninger, veinett, jernbanelinjer og kraftnett. Å tilpasse seg klimaendringer er en stor utfordring for norske kommuner. Årets storflom og høstens enorme nedbørsmengder viser at det er på tide å tilpasse seg dagens vann, vær og klima. Tekst: Helene Mack Ege Foto: Cornelius Poppe/Scanpix Klimaet er i endring. Store mengder regn, kanaliseringer og drenering. Åpne overvannløsninger blir ofte forsterket gjennom elvereguleringer og bygging i og nær skred- og flomsoner. Kraftig utbygging og fortetning av boligmasse fører til at bygninger og infrastruktur plasseres i områder som kan være utsatt for ekstreme værhendelser. Økt urbanisering gjør at overflater forsegles og avrenningsmønstre endres, noe stormflo og flom forårsaker store ødeleggelser og har store økonomiske konsekvenser. Hyppighet og størrelse på skader etter naturkreftene som igjen kan gi en økt fare for flom. I tillegg fanget av flom er for eksempel forbygninger, I Norge har vi tradisjonelt ført bort overflødig vann gjennom rør i bakken. I mange land har det lenge vært laget dammer, kanaler og renner sentralt i tettbebygde strøk for denne funksjonen, nå benyttes slike løsninger i stadig større Klima S 10 KLP MAGASINET Utsatt for naturskader - Vi har etter hvert blitt drevne på å håndtere naturødeleggelser og akutte krisesituasjoner. Men det er alltid mulig å forbedre seg på hva en skal gjøre både før og under en naturskadehendelse, sier ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn. Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix el kommune i Gudbrandsdalen har vært utsatt for flere flommer og ras de siste årene. Den siste flommen kom i juni, med oversvømmelser, skadeflom i sidevassdrag, jordskred, utglidning av masse og evakueringer. Bebyggelsen ligger utsatt til under bratte lier og med store vassdrag i dalbunnen. Ordfører Pryhn ønsker en videre dialog mellom kommune og stat om de eksisterende erstatnings- og tilskuddsordningene, og om beredskapen og ressursene for å begrense skadeomfang i små og mellomstore distriktskommuner. Vi må legge til grunn at klimaendringer vil gi flere og større naturskader enn hva vi har sett fram til i dag. Enorme skadebeløp Etter flommen i juni i år ble 180 naturskader meldt inn til Naturskadepoolen fra Sel kommune, og disse utgjør beløp i titalls millioner-klassen. I tillegg kommer alle de private og kommunale forsikringssakene, skader på kommunal infrastruktur uten forsikringsdekning, og NVE, Statens vegvesen og Jernbarneverket sine skadesaker. - På toppen av dette kommer behovet for å foreta investeringer som kan bidra til å forebygge skader og å redusere skadeomfanget neste gang det kommer store nedbørsmengder. Det vil gå to-tre år før alle reparasjoner er gjort. Nødvendige forebyggende tiltak vil nok ta enda lengre tid å få gjennomført, sier Pryhn. Sel kommune vil i ettertid ha et beredskapsrådsmøte. Da samles ulike aktører for å evaluere egne og andres handlinger, basert på blant annet politirapporten fra flomdagene. Forebyggende tiltak Kommunen har sammen med NVE planer om flere fysiske tiltak for å forebygge flom- og rasskader neste gang det kommer store nedbørsmengder. Store deler av veien mellom Sel og Otta i Gudbrandsdalen lå i sommer under vann. Vannmasser og ras har laget store ødeleggelser flere steder i Gudbrandsdalen. Dette fungerte godt under flommen: Kommunen var tidlig på plass med beredskap da de så hvilke dimensjoner flommen kunne få, til tross for manglende krisevarsel fra meterologisk hold. En kriseledelse ble opprettet og kom raskt i kontakt med politiet, NVE, Fylkesmannen, Sivilforsvaret etc. På grunn av tidligere erfaring med flom, og ikke minst gjennomføring av flere øvelser med tanke på en slik situasjon, hadde kommunen et planverk i bunn som fungerte. Kommunen har drevne folk i alle posisjoner, med evne til å improvisere og til å ta beslutninger, være proaktive og tydelige. At informasjon når ut til de som er berørt, eller kan bli det, er helt avgjørende. Kommunen brukte media aktivt for å formidle hva som var status og hva som ville bli gjort. De evakuerte ble samlet på ett sted og registrert. Kommunen fikk oversikt og kunne holde dem godt informert, også i etterkant av flommen. De evakuerte har i høst vært invitert til et møte der de ble informert om hva som har skjedd siden de kunne flytte hjem, hvilke tiltak som er gjennomført så langt samt hvilke tiltak som planlegges framover. Blant annet jobber en geolog med kartlegging og en tiltaksplan i de to boligområdene som måtte evakueres. Dette kunne fungert bedre: Kommunen fikk ikke involvert Røde Kors i stor nok grad. Klima kunder skiftet skadeforsikringsselskap i Det er over flere enn i prosent av kundene byttet skadeforsikringsselskap i 2012 i henhold til undersøkelsen fra Finans Norge. Det var flest som byttet selskap i aldersgruppen år med om lag 17 prosent. For personer over 60 år var andelen som skiftet 9 prosent. Undersøkelsen viser at det er få som mener at det er høye flyttebarrierer i skadeforsikring. 52 prosent av de spurte oppgir at det er enkelt å bytte selskap, mens bare 13 prosent synes det er vanskelig. 35 prosent oppgir at selskapet gjorde et aktivt forsøk på å forhindre at en byttet. For tre år siden var tilsvarende andel 54 prosent. I 2006 ble det gjennomført en lovendring som åpnet for at du kan bytte forsikringsselskap på en måneds varsel utenom hovedforfall. Tidligere kunne flytting kun skje ved årlig hovedforfall. fører underdimensjonerte eller dårlig vedlike- grad også har til lands. Disse dammene har hatt som funksjon å fungere som avløp etter naturens egne prinsipper. Et område som opplever stor grad av utbygholdt vann- og avløpsnett til flere bygningsskader. Samfunnet har bygget seg mer sårbart og vi Kunne vært bedre på skilting/markering og Fra myndighetenes side er det over lang tid gjennomført tiltak i utsatte områder for å redusere omfanget av slike ødeleggelser. Tiltak som ging og som har behov for et godt system for bortføring av overvann er Fornebu i Bærum, På Burde hatt back-up på det interne sambandet da Telenors nettverk brøt sammen. den gamle flytomten har man valgt å bygge opp settes i verk for å redusere hyppigheten og om- 34 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 et system der overvannet fra utbyggingsområdet ledes bort på overflaten via renner, kanaler og dammer til en sentral dam plassert midt inne i bebyggelsen. KLP MAGASINET 7 Kunne hatt en plan for tiltak for å hindre/redusere inntrenging av overflatevann fra elvene i enkeltområder i Otta sentrum når elvene flommet over forbyggingene. KLP MAGASINET 11 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 35

19 HELSENYHETER Fortsatt økt aktivitet i sykehusene Tall fra Norsk pasientregister viser at aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. Det var vekst både i døgnopphold, dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner fra 2011 til Aktiviteten ved private sykehus økte innenfor alle typer opphold. Antall dagbehandlinger økte mest. Det ble utført dagbehandlinger i private sykehus i Kommunikasjon fortsatt et problem Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient er fortsatt et av områdene det klages mest på til pasient- og brukerombudene. Pasient- og brukerombudene i Oslo og Akershus la fram statistikken for fjoråret for Helse Sør-Øst RHF i mars. I forhold til antallet behandlinger og pasienter som er innom sykehusene i regionen i løpet av ett år, er ikke antall klager mange. Det gjør likevel inntrykk å høre om klagene og enkeltskjebnene bak tallene, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Peder Olsen, til Helse Sør Østs nyhetsbrev. De fleste av klagene kan relateres til kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Mange opplever at de ikke blir lyttet til, at de ikke forstår hva legen sier eller at det ikke kommer en beklagelse dersom det er gjort en feil. Noen opplever også å ikke få svar på sin henvendelse til helseforetaket. Pasient- og brukerombudene var derfor opptatt av at det bør settes inn tiltak som styrker helseforetakenes rutiner for hvordan uheldige hendelser håndteres og sikrer at pasienter får svar når de henvender seg med spørsmål knyttet til behandlingen, skriver Helse Sør Øst. Redder liv med laken Hvordan kan man effektiv evakuere eldre pasienter dersom det brenner? Modumheiemen sykehjem fant løsningen med evakueringslaken. TEKST THERESE OLAVSRUD FOTO HÅKON KARLSEN SYKEHJEMMET I MODUM kommune er fra 1977, med alle de utfordringene det medfører. De mangler sprinkleranlegg, det er mange trapper i byggene og brannvesenet har lang innsatsvei. I påvente av et nytt bygg måtte Modumheimen ta smarte grep om brannsikringen. Effektiv evakuering - Den viktigste innsatsen vi kan gjøre her er på evakuering. Mange av de som bor her er demente og med mye trapper kan situasjonen lett bli kaotisk ved en brann, sier daglig leder Audun Eriksen. Sykehjemmet vurderte flere alternativer, blant annet evakueringsstoler med belter. EFFEKTIVT: Audun Eriksen demonstrerer hvor enkelt det er å få folk fort ut av sykehjemmet. Men de fant fort ut at det ville bli tungvint å løfte de gamle over i stolene. Så kom de over evakueringslakenet. Dette viste seg å være et effektivt hjelpemiddel for å få pasientene kjapt ut av bygget. Ikke ubehagelig - Lakenet festes under hver enkelt madrass. Dersom det skulle begynne å brenne kan man enkelt stroppe fast pasienten, løfte med seg lakenet og dra vedkommende ned trappene. De ligger rolig og det blir mindre kaos, sier Eriksen, og understreker at transporten ikke gjør vondt. - Man ligger oppå madrassen og merker ikke underlaget. Jeg har prøvd det selv, sier han. Brannlakene kostet rundt 1000 kroner per stykk, noe Eriksen synes var en overkommelig sum sammenlignet med mange av de andre løsningene. De søkte KLP om støtte til tiltaket, og før jul i fjor var lakene på plass. - Vi er kjempefornøyd med at det gikk så fort. Det var en ubyråkratisk prosess, sier han. Sykehus satser økologisk St. Olavs Hospital i Trondheim skal doble tilbudet om økologisk mat og drikke. Sykehusets kjøkkensjef Gunnar Kvamme sier til dagensmedisin.no at han vil gjøre økologisk mat og drikke til dagens høydepunkt for pasientene. Innen 2020 skal 30 prosent av alt vi serverer være økologisk, sier kjøkkensjefen. Dette er dobbelt så mye som dagens økotilbud på sykehuset, og også en fordobling av det nasjonale målet på 15 prosent produksjon og forbruk av økologisk mat innen 2020,skriver sykehuset på sine nettsider. Peder Olsen ny administrerende direktør i Helse Sør-Øst Et samlet styre i helseforetaket gikk inn for å ansette Peder Kristian Olsen som ny administrerende direktør. Olsen har tidligere vært sykehusdirektør i Hedmark. Han tar over toppjobben etter Bente Mikkelsen, og har vært konstituert i stillingen siden november i fjor. Vi er svært godt fornøyd med at Peder Olsen har takket ja til jobben. Helseregionen står foran en spennende utvikling og har viktige oppgaver for å sikre enda bedre kvalitet og pasientsikkerhet, sier styreleder i Helse Sør-Øst, Per Anders Oksum. 36 I KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 37

20 SPØR EKSPERTENE KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problem stillinger? Send en mail til Fra venstre: Mette Kristin Klemp Rinde om bank Kari Bakken om pensjon Kirstin Bang om forsikring Mona Henjesand om pensjon Ny pensjonsmodell? Jeg er født i 1960, jobber som hjelpepleier og har vært medlem av KLP siden Jeg leser nå at det diskuteres om vi bør beholde bruttoordningen eller gå over til en ny pensjonsordning. Går det an å si noe kort og forståelig om hva som er forskjellene? Alternativet til en bruttoordning er å gi et direkte påslag på folketrygdens alderspensjon. Årlig alderspensjon fra folketrygden blir høyere jo lenger man venter med å ta den ut, slik at samlet pensjon gjennom hele pensjonisttilværelsen blir omtrent den samme. Årlig pensjon blir redusert ved tidlig uttak og øker hvis man venter med å ta den ut. Forutsatt at levealderen i Norge fortsetter å øke vil det for hvert årskull kreves at man jobber lenger for å få samme pensjon. Disse tilpasningene kalles levealdersjustering. Ved en påslagsmodell vil samme reduksjon eller økning skje med tjenestepensjonen. Dagens bruttoordning er konstruert for å sikre inntekt etter at man har sluttet i jobben på grunn av alder. Den fungerer dermed som en fortsettelse av lønnen man hadde før man sluttet. Pensjonen levealderjusteres ikke før ved 67 år og reduksjonen skjer da som om vedkommende hadde tatt ut pensjon ved 67 år. Dette er en stor fordel for alle i offentlig sektor som går av med AFP eller alderspensjon før de fyller 67 år. Yngre årskull må fortsette lenger for å komme opp 66 prosent pensjonsnivå. For de som er født senest 1. januar 1959 garanteres de med full opptjening 66 prosent pensjon ved 67 år. Noe av dagens diskusjon har sammenheng med spørsmålet/kravet om videreføring av denne garantien. Hvis arbeidstakerorganisasjonene klarer å opprettholde det samlede pensjonsnivået, blir valget mellom de to modellene kun et spørsmål om hvem man vil prioritere. Hvis man ønsker å prioritere de med tunge yrker som har behov for å gå av tidlig, kan man ikke samtidig lage reglene slik at det lønner seg veldig mye å vente lengst mulig med å ta ut pensjon. Man kan heller ikke prioritere at man skal kunne tjene så mye man vil uten at pensjonen reduseres. For de som går fra 100 prosent stilling til 50 prosent med fortsatt medlemskap, blir det etter dagens modell kun utbetalt 50 prosent alderspensjon. Blir man utmeldt kan man ta ut 100 prosent pensjon. Muligheten til å fortsette i jobb og lønnsutvikling de siste årene har også mye å si for pensjonsnivået man kan oppnå. Dagens gode ordninger med barnetillegg bør heller ikke glemmes. Kari Bakken Mobilbank uten kodebrikke Har KLP Banken mobilbank? Må jeg benytte kodebrikken min for å bruke KLP Bankens mobilbank? Det ville oppleves for meg som tungvint. KLP Banken lanserte mobilbank 14. mars i år. Du kan laste den ned fra App Store eller Google Play. På mobilbanken kan du utføre de oppgavene du trenger mest: Overføre penger mellom egne kontoer du disponerer Betale regninger Godkjenne, endre og slette efaktura Se siste bevegelser Se forfallsmappe Sperre kort KLP Bankens mobilbank er enkel og trygg uten kodebrikke. I tillegg er den gebyrfri. Du kan gå inn på klp.no for å bli kunde, og deretter opprette mobilbank. Vi ser med glede frem til at du blir kunde i KLP Banken, og håper du blir tilfreds med vår mobilbank. Mette Kristin Klemp Rinde Pensjonsordning for folkevalgte En av våre ansatte mottar 100 prosent alderspensjon etter 85-årsregelen. Hun ble i høst valgt som ordfører og ble innmeldt i pensjonsordningen for folkevalgte. Vil hennes alderspensjon bli redusert som følge av denne innmeldingen? Nei, hennes alderspensjon skal ikke reduseres som følge av innmelding i pensjonsordningen for folkevalgte. Dette er fordi pensjonsordningen for folkevalgte ikke er med i overføringsavtalen. Mona Henjesand Privat reiseforsikring Hvem er omfattet av reiseforsikringen? Du kan velge å kjøpe reiseforsikring for enkeltperson eller for familie. En familieforsikring dekker deg og ektefelle/samboer eller registrert partner med felles adresse i folkeregisteret og felles barn. Barn (egne barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn) er dekket inntil første hovedforfall etter at de har fylt 20 år. De er dekket uavhengig av hvem de reiser sammen med. Egne og samboers barn som bor hos den andre av foreldrene er også omfattet av din reiseforsikring i KLP når de er på feriereiser sammen med deg/din samboer (sikrede). Det er en forutsetning at barnet har samme bostedsadresse som en av sine foreldre. Kirstin Bang Er ulempetillegg pensjonsgivende inntekt? I forbindelse med forhandlingsturnuser er det kommet opp en problemstilling rundt håndtering av variable lønnstillegg. I forbindelse med forhandlingsmøter og fordeling av de ulike vaktene, er det naturlig å føre variable tillegg på timelister og betale disse ut etter kvitterte timelister pr avregningsperiode (måned)? Vil variabel lønn være pensjonsgivende? innvilger pensjon ut fra et for høyt eller for lavt pensjonsgrunnlag eller at vi innvilger eller stopper en delvis uførepensjon. Når det fastsettes en turnus etter forhandlingsmøter, er det de ulempetilleggene den enkelte får ut fra denne turnusen som skal omregnes til årsbeløp og innrapporteres i hele den aktuelle perioden. Det følger klart av HTA kap 2 punkt og kap 3 punkt 3.7 at ulempetilleggene skal omregnes til årsbeløp på forhånd. For helseforetakene er samme ordlyd tatt inn i en forliksavtale. KLP har tidligere lest bestemmelsene som at fastsettelse av årsbeløpene kun skal gjøres en gang i året, ut fra at dette var forutsatt når det i 1990 ble åpnet for at ulempetillegg skulle omgjøres til faste årsbeløp/t-trinn for å kunne gjøres pensjonsgivende. Ordlyden i tariffavtalen sier ikke noe om hvor ofte det kan fastsettes nye årsbeløp. Jo oftere det gjøres jo mer tilfeldig blir utslagene på pensjonsberegningene. Jo lengre perioder de kan forhandle fram turnusene jo bedre er det altså, og uansett må beløpene omregnes til årsbeløp som så innrapporteres til KLP. Kari Bakken Bytte bank Jeg ønsker å bytte bank til KLP Banken. Hvordan gjør jeg det? Å bytte bank er ikke så vanskelig som mange tror. Opprett konto og bestill deg kort i nettbanken. Når du har gjort det kan du fylle ut et flytteskjema som du finner på klp.no, så hjelper vi deg med resten. Flytteskjema må sendes oss pr post: KLP Banken, Postboks 403, 0103 Oslo. Deretter må du Informere alle du mottar regelmessige innbetalinger fra, om nytt kontonummer. Det kan gjelde lønn, pensjon, trygdeytelser, barnebidrag osv. Avtalegiroer og faste betalingsoppdrag må legges inn på nytt i nettbanken. Du kan velge å legge disse opp selv, eller sende oss flytteskjema, så ordner vi det for deg. Regninger og betalingsoppdrag til forfall: Legges inn på nytt i nettbanken. Eventuell negativ saldo på konto må dekkes før du kan avslutte kundeforholdet. Ta vare på kontoutskrifter fra banken du forlater. Arkivfunksjonen forsvinner når nettbankavtalen avsluttes. Makuler gamle kort, kodebrikker og lignende. Dersom du avslutter hele kundeforholdet i den banken som har ut - stedt din Bank ID vil du miste denne. Ta da kontakt med kundesenteret i KLP Banken, så sender vi deg en kodebrikke som du må hente på postkontoret. Legitimerer du deg med pass kan du etter noen uker «oppgradere» denne til en BankID. efakturaer som er registrert i gammel nettbank blir automatisk overført til ny nettbank. Jeg ønsker deg lykke til og velkommen som kunde i KLP Banken! Har du spørsmål er det bare å ringe vårt kundesenter på Mette Kristin Klemp Rinde Hvis det innrapporteres sånn som beskrevet blir pensjonen feil. Det kan slå ut i at KLP 38 I KLP MAGASINET I NR 1 I 2013 KLP MAGASINET I NR 2 I 2013 I 39