BEKKESTUA VEL 5O-ÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEKKESTUA VEL 5O-ÅR 1922-1972"

Transkript

1 BEKKESTUA VEL 5O-ÅR Forord Vestheim Kafé (ca. 1930) lå der 4Men ligger, og var hele Bekkestua og Øvre Stabekks forsamlingssted Bekkestua Vel har vært i virksomhet i 50 år. Dette er kort tid historisk sett, men i dette tidsrommet har Bekkestua utviklet seg fra et veikryss på landet til Bærums nest-største sentrum. Befolkningen har økt minst 10 ganger og forbindelsen med utenverdenen har gått fra hest-og kjerre-stadiet til moderne trafikkmidler. Vellet har hele tiden vært aktivt, med primære oppgaver som lys, vann, veier og kloakk, og en rekke menn og kvinner på Bekkestua har gjort en stor innsats til felles beste. Vellet, sammen med andre organisasjoner, har satt sitt preg på Bekkestua og var med på å danne stedets ansikt utad. Det falt derfor naturlig, da denne beretning skulle skrives, å la stedet Bekkestua og dets organisasjoner få en bred plass, og vi har tatt med en del historiske data og også litt om enkeltpersoner og folkeliv. Mange spør om et Vel har livets rett i en tid da stat og kommune har overtatt de fleste veier, vann-, kloakk- og lys-anlegg. Samtidig har stat og kommune overtatt styringsretten og disposisjonsretten til disse goder, og den alminnelige mann på Bekkestua (og andre steder) får en følelse av avmakt og hjelpeløshet når han blir uenig med myndighetene. En liten stemme blir lett borte i bråket fra maskinene. Her har Vellet, med sin gode forbindelse med etatene i vår kommune, være den enkeltes talerør, noe som kommunen også gjerne ser. Og fremdeles har Vellet ansvaret for brøyting og grusing av flere veier. Minst like viktig er Vellets medansvar for utformingen av fremtidens Bekkestua. Beboernes mening om foreslåtte reguleringer, trafikkspørsmål etc. må komme våre myndigheter for øre på en måte som kan aksepteres som ansvarlig, og Vellet har her, alene eller sammen med andre organisasjoner, en stor oppgave. Videre er Vellet en sammenslutning av naboer, med oppgave å bringe disse sammen til løsning av felles problemer, og gjøre den enkelte kjent med sine gjenboere. I en tid med økende kontaktvanskeligheter kan denne Vellets nytte- og trivselsoppgave ikke overvurderes. Jubileumskomiteen vil takke de mange medlemmer og andre enkeltpersoner som har sendt oss stoff og bilder, likeledes Norges geografiske oppmåling og Bærum kommune for kartene og herr J. Jacobsen for billedmateriale og litteraturlisten. En særlig takk til Bekkestua Handelsstands Forenings medlemmer for de bidrag og annonser som gjorde det mulig å trykke beretningen. Vellets

2 styre takker Peder Kristiansen og Arne Bucher for tilrettelegging og redigering av beretningen, og vi håper at mange vil finne ting av interesse der. For styret i Bekkestua Vel Kjell Borgen, formann Bekkestua i eldre tider Om de eldste tider vet man lite, som vanlig. Men det er sikkert at det har vært bosetning i Bærum fra steinalderen. På Gjønnes fant Alf Haslum i 1910 en vakker steinøks. Jordbruk må det ha vært her ganske tidlig, og helleristningene på Dalbo og bygde borgene på Kolsås er tause vitner om de mennesker som bodde her før oss. Senere opplysninger viser at gårdene har skiftet eiere relativt ofte fra middelalderen til i dag, og dagens befolkning kan karakteriseres som innflyttere sett i historisk perspektiv. Men en Bekkestua boer hvis familie har bodd her i 2 3 generasjoner, vil allikevel anse seg som «gammel bæring» og vil være glad i sitt hjemsted. Ser vi på den grunnen Bekkestua Vel ligger på, hørte den til Øvre Stabæk Gaard, senere kalt Ringstabekk. Denne gården ble, som mange andre, spekulasjonsobjekt ettersom presset fra tomte søkende steg. Øvre Stabæk skiftet eier 9 ganger mellom 1709 og 1839, da Jens Ring ble eier. Neslein ervervet eiendommen etter major Schrumpff og utparsellerte den delen Vellet ligger på til villatomter, mens hovedbølet (Stabæk-slottet) gikk til Staten som husholdningsskole. Barbra Ring forteller at hennes bestefar klekket ørret i bekken som gikk fra Tjernsruddammen til Egerdammen (den er nå for det meste lukket igjen), og at han ca plantet bjerkealleen som gikk fra det gamle apoteket til Svingen, og lindealleen opp til husmorskolen. Husmannsplassene under Øvre Stabæk var bl. a. Tjernsrud og Bekken, og disse er nå stasjoner på Bærumsbanen, samt Kleiva som nå tilhører gårdbruker Ole Kleven og er det eneste gartnerbruk innen Vellet ved siden av eplehagen til Nie. Eger på Skallum, og jordet til Haslum mellom Bekkestua og Gjønnes st. De mange som på denne måten fikk seg et stykke jord eller fjellrabbe som sitt eget, kom ikke til dekket bord. Vanlig lang arbeidstid gjorde at arbeidet på tomt og hus måtte foregå om kvelden og natten, og økonomien tillot ikke leiet arbeidshjelp. Man var henvist til seg selv og naboene, og dette samarbeidet førte med tiden til tanken om et utvidet, organisert samarbeid i form av et Vel. Bekkestua Vel var ikke det første, lenger øst hadde bl. a. Ringstabekk Vel og øvre Stabæk Vel lenge vært forbillede.

3 MED HEST OG TRILLE Varetransport ca. år På rognen står «Bærum Koop. Selskap, Stabæk» og kjørekaren er Mikal Johansen. Kommunikasjonene var viktige, særlig fordi mulighetene ikke var mange. Skulle man til Christiania, gikk man til en smalsporet Vestbane som først i 1922 ble elektrisk drevet, eller man brukte hest og trille langs Gamle Ringeriksvei den gamle post- og kongevei mellom Oslo og Bergen. Og noen gikk på sine ben til jobben i Kristiania. Omkring 1920 satte en foretaksom mann i gang en slags bussrute fra Stabæk St. oppover langs denne veien, med en lastebil med benker på planet. Etterhvert ble bussforbindelsene bedre, i 1932 kom Ringbussen (Jar Bekkestua Strand Lysaker, senere utvidet med Høvik og Haslum). Krigen stoppet denne ruten, men nå har Bekkestua bussforbindelse til alle kanter. GARTNERVEIEN I DE «GODE GAMLE DAGER» Av Carrie Jensen. Som en av «urinvånerne» som sokner til Bekkestua Vel, skal jeg komme med noen spredte trekk fra de «gode gamle dager». Min far, handelsgartner Bertel Jensen, kjøpte gartneriet i 1902, og da så her nok annerledes ut enn nå i Vårt hus hadde ikke noe nummer, så når vi skulle hente posten på Stabekk jernbane stasjon, var det tilstrekkelig å be om posten til gartner Jensen. Den jobben hadde min yngste bror og jeg som gikk på skole i Kristiania. Posthuset var et lite hus på perrongen i nærheten av broen over jernbanen. Det var ikke bro der da jeg var barn, men grinder, og det var poståpnerskens jobb å passe grindene. Blomstene fra gartneriet ble kjørt i vogn med glasskap på og Svarten strevde nok hardt med å dra den opp den bratte bakken fra gartneriet og opp til Gamle Ringeriksveien. Det var en lang vei å kjøre helt inn til Stortorvet i all slags vær. På veien skulle kjøreren innom forskjellige blomsterforretninger, men hesten var kjent på ruten og stanset av seg selv der hvor han visste vi hadde kunder. Jeg tar imellom frem noen regnskapsbøker og ser hva blomstene kostet den gang og må smile når jeg leser: «Krans kr. 2,50» o.l.

4 Gartner Jensens nye bil har avløst «Svarten» og greier turen til Kristiania som ingen ting. Vi hadde fjøs og stall der hvor ingeniør Pettersen nå har sin pene villa. Innlagt vann var det ikke i huset, så vi måtte hente vann fra brønnen vår som var her nede hvor jeg nå bor i Gartnerveien 18. Det var å bære vann derfra til husholdningen og til ku og hest og gris. Til vanning i drivhusene hadde vi en dam nede på jordet hvor nå de midterste atriumhusene ligger. Vannet ble kjørt i tønner. Det var gullende rent, og vi badet i bekken som kom fra Tjernsrudtjernet. Ja, det var andre tider! Når vi skulle oppover til Gamle Ringeriksveien, gikk vi gjennom skogen hvor Stabekk folkeskole nå ligger. Den ble bygget i 1905, men allerede i 1908 måtte den bygges på. Jeg husker godt at lærerinnen, fru Løkeberg, født Ring, hadde ripsbusker i «haven» foran skolebygningen. Selv bodde hun i tredje etasje. Da jeg ble ansatt her i 1917, hadde jeg også leilighet i tredje etasje i storskolen. (Skolen hadde nå 2 bygninger.) Jeg søkte skolestyret om å få slippe å ta leiligheten, da jeg bodde hjemme, men fikk til svar at jeg var ansatt med leilighet, så jeg fikk avslag. Sånn var det den gang! Jeg måtte heller ikke leie den ut. Men da boliger en del år etter ble mangelvare, fikk jeg lov å gjøre det. Alt dette har jo ikke noe med Vellet å gjøre, men jeg har skrevet det som et apropos til det vi kaller «de gode gamle dager». Da Vellet ble stiftet, ble det en stor forbedring å bo her i strøket, og vi har mye å takke dem for som stiftet det. Det er mange som opp gjennom årene har ofret mye av sin tid for å holde det i gang. Da jeg går ut fra at det i jubileumsskriftet blir rede gjort for de forskjellige styrer, vil jeg ikke blande meg opp i det. Men jeg vet at det ikke alltid har vært så lett å få noen til å påta seg verv i styret, så enkelte har gått igjen som «Tordenskjolds soldater», og både de og alle de andre styremedlemmene fortjener stor takk fra oss menige for alt hva de har gjort for Bekkestua Vel. NAVNET BEKKESTUA Et av Vellets aller eldste medlemmer er Harald Kristiansen, årgang Han bor i Gartnerveien og er vaktmester for Indremisjonens hus der. Kristiansen kom til Bekkestua som 25-åring og familiefar og bodde i en 2-etasjes tømret stue som lå der Thoresen senere bygget sin forretning, nå Ruud-gårdens gamle del. Denne stua ble kalt Bekkestua, og bekken rant frisk og fri der trikken går i dag. Mange vil tro at navnet Bekkestua, som ble offisielt ved Bærumsbanens fremføring i 1924/25, er fra denne tiden. Men manntallet fra 1771 viser at i denne selvsamme stue bodde det da en mann som skrev navnet sitt Bechen, og herav fikk stua, og senere stedet, navn. Stua besto kun av kjøkken og ett eneste oppholdsrom i hver etasje, og vann måtte hentes i en kilde som lå der Lefdals forretning er. Her bodde Kristiansens sammen med en svinerøkter og hans familie, og en mengde kakerlakker og veggedyr, og syntes tross alt at de hadde det bra. Trafikken var liten.

5 Den gamle stasjonsbygningen på Bekkestua. for en del av bøndenes melkekjerrer på vei til og fra kundene i den nedre del av bygda. Bebyggelsen var spredt, her lå Jensens bakeri og «Kooperativen» og noen få villaer langs Gamle Ringe riksvei. Bakeren bakte brød om natten i en vedfyrt bakerovn og kjørte dem ut til kundene om dagen. Tomteprisen var den gang ca. 150 kroner pr. mål. Vi kan nevne at Kristiansen fremdeles er i fin form og passer jobben sin som vaktmester, og han hevder i den anledning at dagens skolebarn mangler oppdragelse. De magre og harde tider han og hans måtte gjennom var mye bedre enn den overflod vi har å gjøre med nå. BEKKESTUAS ORIGINALER Ragnhild Kleven fortelter. Ved stiftelsen av Vellet var veiene utbygget stort sett slik de ligger i dag. Det gjelder Gamle Ringeriksvei, Bærumsveien, Gartnerveien, Kleivveien, Skansenveien og Frøytunveien. Men der var atskillig færre hus, og store tomter. Fra tiden før stiftelsen av Vellet, den gang stedet het Øvre Stabekk, foreligger en del ting som skulle være av interesse. Det lå en husmannsplass der Ruudgården ligger. Her bodde en familie med mange barn, de kalte seg Bekken og etter dem ble plassen hetende Bekkestua. Stellet på denne plassen var noe mer primitivt enn vanlig på den tiden, og når loppene ble for plagsomme, tok familien dyner og sengklær og la dem ut på noen digre maurtuer som fantes opp i bakken, til «rensing». Bekkens og mange andre familier hadde blodigler på glass, de kunne kjøpes på apoteket. Når tannverken slo ut i byller, ble iglene tatt i et handkle og satt på byllen, og når de var fulle, ble blodet klemt ut av dem. I bekkene og dammene på Øvre Stabekk fantes for øvrig et rikt utvalg av hesteigler og salamandre. Det fantes nok av farende folk og fastboende originaler. Av de omreisende nevnes «Skvalagampen» som fikk oppnavnet sitt fordi han var så svær til å skravle. Folk var fortvilet når han kom innom, for ingen andre fikk sagt et ord. «Amerikanern» og Markus bodde i den Hile røde stua som sto i haven til Johnsen i Gartner veien til etter siste krig. Markus hadde alltid tannverk og tørkle rundt hodet, og sprengte seg til slutt i luften med dynamitt. Av andre kan nevnes «Lilleput», og så skomaker Palmgren som bodde der Andenæs-gården ligger han gikk i fast rute til Grov etter forfriskninger. I 1910 var det forresten Ormstad som drev land handel i en stue der Grov nå har sin forretning, og en gang kom Palmgren og forkynte over disken. «Jag skal ha for 10 ore socker och for 10 ore annet socker, det sitter 5 torstige gubbar och ventar.» Da Vellet skulle stiftes, gikk en av stifterne, Martin Kleven, (kanskje flere) omkring på veiene med verveplakat på ryggen.

6 ØLSERVERING HOS SNEKKER JØRGENSEN For vel 50 år siden var det lettere å få seg et glass øl enn det er i dag, i hvert fall på Bekkestua. Der drev min far, snekker Johan Jørgensen, ølservering i haven der huset og skiverkstedet til min bror Edvin ligger nå, forteller Olaf Jørgensen. Jeg husker at folk satte stor pris på det kjellerfriske ølet, som far kjøpte direkte fra et bryggeri. Noen skjenkebevilling tror jeg ikke var nødvendig i den tiden. For øvrig fikk vi ofte besøk av langveisfarende. Vi hadde griser og høns, og mor serverte alltid mat når noen kom innom. Jeg husker spesielt en gammel kramkar som vi kalte Ola Brakar. Han overnattet alltid hos oss når han var på disse kanter, og mor tok ned feltsengen og lot ham ligge på kjøkkenet. Dørene var aldri låst, men det var ingen som stjal noe. En natt våknet jeg imidlertid ved at noen tuslet nede på kjøkkenet. Da jeg åpnet kjøkkendøren, sto en fremmed mann der og kokte kaffe. Det er heldigvis slutt med å sette oppnavn på folk. I mine guttedager satte vi navn på nesten alle, spesielt dem som vi syntes var litt annerledes enn andre. Oppnavnene kunne være sterkt rammende og sårende, og ble gjerne hengende ved ofrene hele livet igjennom. Av de mest harmløse navn kan jeg huske en vi kalte «Tripper n». Han gikk til byen hver dag med korte, trippende skritt, men kom fort avgårde. Senere har jeg tenkt at han nok var en forløper for senere marsjkonkurransestil. Vi gutter var alltid ivrige etter å tjene noen penger for å kunne kjøpe godteri hos «Lilleput». Om vinteren tok vi sparkstøttingene våre og stilte oss opp på rad og rekke for å kjøre folk til toget. Det kunne vi tjene både én og to kroner på. Da ingen den gang hadde tenkt på sandstrøing eller salting av veiene, kunne farten bli ganske stor ned til Stabekk stasjon. Jeg husker jeg veltet nede i «Hotelsvingen» med en pent antrukket mann på setet. Den turen tjente jeg ikke stort på. Senere ble det «buss» mellom Stabekk og Bekkestua. Dette er «Lilleput», alle Bekkestua-barns godtebutikk. skomaker Palmgrens hus i Gamle Ringeriksvei 33. Også den hadde vi oppnavn på: «Rist meg hjem» og «Husk meg hjem». Det var en lastebil med harde langbenker på hver side. For å komme på eller av måtte man bruke stigen bak på lasteplanet.

7 Om vinteren var det mye å ta seg til for oss gutter. Den gang var det en stor bakke fra huset vårt ned til Gamle Ringeriksvei, og det var som duket for en hoppbakke. Så fort snøen hadde lagt seg, begynte vi å bygge hoppet. Og da vi sto på toppen av ovarennet, drømte vi om senere seire i Holmenkollen. Så vidt jeg vet ble ingen av oss konkurransehoppere, men vi hadde virkelig glede av bare å delta i våre private renn. Vi kunne ikke uten videre hoppe uten å ta hensyn til trafikken på veien. Derfor sto vi og lyttet intenst etter hestebjeller, og hørte vi ingenting, satte vi utfor. Om sommeren var vi hver dag i skogen, og den var ikke langt unna. Vi gikk forbi gamle Stendahls hus på Bærumsveien, hvor kuene gikk og gresset, forbi Thoresen og Engebretsen til typograf Løkens hus hvor veien stoppet. Det kalte vi «Verdens Ende». Derfra gikk det stier på kryss og tvers gjennom skogen, en sti som vi ofte benyttet gikk til Ballerud. Fjellrabben langs Bærumsveien mot øst kalte vi «Kjølen». Det må være noe spesielt ved Bekkestua, iallfall for oss som er født der. Senere i livet har jeg bodd flere steder, bl. a. på Strøm men, men lengtet tilbake og kom omsider til Egne Hjem. Nå har jeg havnet utenfor «Verdens Ende», nemlig i Ekeberglia hvor jeg lekte som gutt. Og selv om jeg ikke lenger hører til i Bekkestua Vel's område, betrakter jeg meg som Bekkestuagutt som jeg alltid har gjort. SKYSS-STASJON PÅ BEKKESTUA Bekkestuanavnet skal være blitt offisielt fra innvielsen av Bærumsbanen i Trafikken fra Oslo til Hønefoss gikk også over Bekkestua, og det skal ha vært en skysstasjon der, beregnet for «den alminnelige mann». Melk fra Lommedalens Meieri ble kjørt i spann til Jensen og utmålt til kundene med øse. Petroleum kom i tankbil til Grov, og Dette er Gamle Ringeriksvei sett fra Lefdals hus ca. år Huset i midten eldes av Lund og la der hvor Gamle Ringeriksvei 36 nå er. mange av ungguttene satte om vinteren på seg skøyter og hang bak i krana da bilen kjørte videre opp til Lommedalen. Fra Stein gikk det så det gnistret under snabelskøytene tilbake til Bekkestua.

8 Kart over Bekkestua-området, ca Som man ser, dukker allerede lange rekker med vllla- «firkanter» opp mellom de gamle gårdene, og Typografbyen er etablert. Da Vellet vårt ble stiftet Som vi har sett av det foregående (Bekkestua i eldre tider), var det ikke lett å være hus- og tomteeier på Bekkestua. Fra våre østlige naboer hadde vi et godt eksempel på at det lønnet seg å gå sammen om oppgavene, og hvorfor ikke hos oss også? Initiativet til dannelsen av Vellet kom fra tilsynslærer Olav Tho, Martin Kleven, gartner Jensen senior og junior, barbermester Larsen og lærer Olaf Halvorsen. Konstituerende møte ble holdt på Stabekk folkeskole den 17. juli Man ble enig om å kalle Vellet Nedre Ringstabekk Vel, som i starten skulle omfatte Gartnerveien, nedre del av Kleivveien og veien vestenfor Kleivveien, nåværende Frøytunveien. Det første styret fikk følgende sammensetning: Formann Olaf Halvorsen, nestformann B. Storåker og styremedlemmene Martin Kleven, Hjalmar Nilsen og K. Knudsen. Varamenn ble Olav Tho og J. Løken. Revisorer Hauge og Falkenstrøm. Det ble lagt frem utkast og følgende formålsparagraf ble ved tatt den 15. mars 1926: «Vellets formål er ved samarbeide blant beboerne på sydsiden av Ringstabekkveien fra bekken ved Stabekk-Stua til og med baker Jensen å søke ivaretatt og fremmet felles interesser og tarv og om mulig ved foredrag og festlige sammenkomster å bidra til hygge og gavn for medlemmene. Vellet skal i størst mulig ut strekning søke å vedlikeholde veiene innen Vellets område, sørge for veibelysning osv.» I 1922 samme år som vårt Vel ble stiftet - vedtok Bærum formannskap hastighetsgrense på 24 kilometer i timen for person biler og 15 km/t for lastebiler. Reglene ble håndhevet. Tannlege Gløersen fikk en bot for å ha kjørt 27 kilometer i timen gjennom Sandvika en tidlig søndags morgen.

9 Av skatteligningen samme år fremgår at en formue på kr ble beskattet med 824 kroner og en inntekt på kr med 408 kroner. Lærerlønningene lå på kroner i året med alle tillegg, en arbeidsmann tjente kroner. Bærumsbanen ble ført frem til Bekkestua i 1924, etter at det i 1921 var besluttet å forlenge banen fra Lilleaker. Kommunen holdt grunnen og endel av omkostningene ellers, mens private grunneiere måtte legge til 300 kroner hver for bebygget tomt, og 200 kroner for ubebygget tomt. I tillegg måtte det innsamlinger til før arbeidet kunne settes i gang. Den 1. juli 1924 ble banen åpnet til Presterud Stasjon, som endeholdeplassen først skulle hete. Elektrisiteten kom til Bekkestua i 1909, en 5 kw ledning til Stabæk Husmorskole, i 1914 til Grav, 1916 til Haslum. Strømmen kostet da kr. 180 pr. år pr. kw og ble brukt vesentlig til belysning og strykejern. I 1920 kostet strømmen kr 240 pr. kw pr. år, mens den i 1934 kun kostet kr 137. Leverandøren var Glommens Træsliberi, inntil Bærum kommune selv fikk eget kraftverk. Kloakken er et problem alle Vel har. De første hus hadde avløp til synkebrønner på tomten, samt egne brønner for vannforsyningen. Var der en bekk i nærheten, gikk kloakken rett i denne. Først i 1928 ble spørsmålet om en felles kloakkledning reist av Øvre Stabekk og Omegns Fellesråd, og hvert Vel skulle gi en utredning om spørsmålet innen sitt område. Etter mye mas og mange år ble spørsmålet for en stor del løst, men ennå er det noen som ikke har tilknytning til offentlig kloakk. Postgangen var basert på selvbetjeningsprinsippet, man måtte traske til Stabekk stasjon etter brever og aviser, selv lenge etter at Bærumsbanen kom. Ombringelse av posten kom etterhvert i gang, men først under krigen fikk Bekkestua og Haslum eget postkontor. Postbudrutene er nå så bra at alle får post minst én gang om dagen. FORSIKTIG START I TRANGE TIDER Styret besluttet å starte forsiktig. Det var trange og kritiske tider den gang, og lite penger å rutte med. Veiene var smale og uten belysning, og store skogstrekninger gjorde det dystert å ferdes ute om kveldene. Den første oppgaven for Vellet var å få lys på veiene. Styret stilte seg som kausjonister for et lån på 500 kroner i Stabekk Sparebank, men det viste seg å være for lite. Et anbud fra Kykkelsrudanlegget om oppsetting av 13 lamper, 6 i Gartner veien, 4 i Kleivveien og 3 i Frøytunveien, lød på 1150 kroner. Vellet godtok anbudet, lånte mer penger, og arbeidet ble satt i gang.

10 Den neste store oppgaven var brøyting av veiene. En stor og en liten snøplog av tre med jernbeslag og beregnet for 1 virkelig hestekraft ble kjøpt, og småbruker, handverker og altmuligmann Martin Kleven satte i gang brøytingen, med god hjelp av sin venn «Blakken». Da kontingenten ble satt så lav som 10 kroner for huseiere pr. år og 5 kroner for leieboere, dekket den på langt nær de store utgiftene. Styret besluttet derfor å sette i gang med basar og gikk tiggerstien etter gevinster. Det lyktes usedvanlig godt, det kom inn koks, ved, frukt, grønnsaker, poteter og andre mat varer, og netto overskudd ble 600 kroner. MEDLEMMER PÅ DUGNAD I årsberetningen for 1924 ble det opplyst at med de små midler man hadde til rådighet, var veiene ganske godt satt i stand, veilyset var også bra og nye lamper var satt opp ved baker Jensen og ved Stabekk skole. Det gode resultatet skyldtes for en stor del med lemmenes egeninnsats, jobbene ble ofte gjort ved dugnadsarbeide. I 1925 ble Fellesrådet stiftet og omfattet samtlige Vel i Østre Bærum. Som representant fra Bekkestua ble valgt Kr. Hald. Vi hadde et fremsynt styre den gang, og det gikk ikke av veien for å lukte på de nyeste oppfinnelser til beste for medlemmene. Barnetoget 17. mai ca i Bjerkelundsveien, med førstelærer Hauso i spissen, fulgt av lærer Halvorsen. Anbud ble innhentet fra Kykkelsrud på automattenner for veilyset, men det lød på den store sum av 430 kroner, og det hadde ikke Vellet råd til. I årsberetningen for 1925 heter det at all gjeld var betalt og kassabeholdningen var kr. 495,56. EN LAMPE PÅ BÆRUMSVEIEN VAR FOR DYRT I 1928 søkte murmester Lønås om opptagelse i Vellet. Han hadde kjøpt skogstrekningen fra Gamle Ringeriksvei til broen over Gjønnes stasjon på Bærumsbanen og skulle begynne å utparsellere tomter. Han spurte om å få en lampe i veien som var smal og dårlig. Styret måtte si nei i første omgang, det var jo en lampe på hjørnet av Gamle Ringeriksvei og en ny ville koste 220 kroner. Samme år ble det kjøpt sand og pukkstein til Gartnerveien, Kleiv veien, Skansenveien og Frøytunveien. Arbeidet ble utført på dugnad med Martin og Lauritz Kleven og «Blakken» som ledere.

11 ETTER 10 ÅR.. I 1932 var Vellet 10 år. Den første, største og vanskeligste milepæl i Bekkestua Vel var nådd. Den ble behørig feiret med jubileumsfest i Kinosalen. Skreddermester Simonsens hus i Gamle Ringeriksvei 33 tegnet av Melvin Simonsen i DÅRLIG VEI FRA APOTEKET TIL SKOLEN Vellet hadde lenge mast på kommunen for å få reparert den dårlige veistrekningen fra Stabekk Apotek til folkeskolen. Endelig i 1934 ble arbeidet satt i gang. Samme år ble det sendt en henvendelse til Helserådet i Bærum om en sjenerende kloakk i nedre del av Kleivveien. Vellet hadde 1500 meter vei å vedlikeholde og en ny snøplog ble kjøpt for 105 kroner. Veilampenes antall var nå steget til 35 og strømavgiften var 350 kroner. Utgiftene til veiarbeidet var kr. 404,30 og kommunens bidrag lød på kr. 400,. I 1935 gikk Martin Kleven ut av styret etter å ha vært med i 12 år. Han ble sterkt hyllet og senere valgt til æresmedlem. I 1936 ble kloppen over bekken ved Store Stabekkjordet reparert. Neste år ble det nedsatt en komité for innsamling av penger til ny kirke på Jar, og det kom inn 521 kroner. En ny havesprøyte ble kjøpt for at medlemmene kunne sprøyte frukttrærne sine. I 1938 var prisene steget og utgifter til veier og lys beløp seg til kr. 1101,76, mens kommunens bidrag fortsatt var 400 kroner. Etter anmodning av Bekkestua Vel holdt Fellesrådet en stor fest på Østheim, Grav, for de mange eldre som gjennom årene hadde hatt tillitsverv i de Vel som var tilsluttet rådet. I beretningen for dette året heter det at frk. Alma Dahl skulle flytte fra bygden, og hun ble bevilget en gave på 50 kroner for sitt arbeid i Vellet gjennom mange år. VEDHUGST UNDER KRIGEN Så kom krigen og okkupasjonsårene og Vellets hovedoppgave tok en helt annen retning enn tidligere. Nå gjaldt det å skaffe medlemmene ved. Vedhugsten foregikk vesentlig i Lommedalen hos gårdbruker Johnsrud og ved Rognlivannet, dessuten i gård bruker Petter Øverlands skoger. Arbeidet på Øverland ble ledet av Albert Magnussen som hadde tjenestegjort på gården i mange år og var en dyktig skogskar. Han var alltid med Vellets medlem mer og ga en hjelpende hand. Det var ikke få storfavner han hjalp til med uten betaling. I 1944 ble samtlige Vel-styrer i Østre Bærum innkalt til krise møte på Stabekk høyere skole. Krigen ute i verden var på sitt

12 Kleiva Gård, en gang husmannsplass under Stabæk Gaard, og det eneste gjenværende gartnerbruk i Vellet. hardeste, og situasjonen hjemme var dyster, men krigslykken hadde snudd seg, og de fleste så ganske optimistisk på fremtiden. Men man måtte være forberedt på det verste. I tilfelle det skulle bli kritisk for beboerne på Bekkestua, var samlingsstedet Ungdoms huset i Skogveien. Det ble kjøpt inn og lagret 200 madrasser, 150 ulltepper, 300 bokser fiskekaker, kopper, spisebestikk, såpe og sanitetsmateriell til Vellets disposisjon. Dessuten laget formannen i Vellet sammen med andre frivillige bårer i sløyden på Stabekk folkeskole under sløydlærer Holmøys ledelse. De som var unge fikk i oppdrag å ta seg av barn og gamle hvis situasjonen krevde det. Vellet holdt styremøter 3 4 ganger om året, og holdt veiene i stand sommer og vinter så godt som råd var. Vellets medlemstall var nå 67 huseiere og 17 leieboere. De siste25 årene Blar man igjennom Vellets protokoller og brever for de siste 25 år, viser det seg at de samme problemer melder seg om og om igjen: veiene som stadig krever forbedringer, flere lys, og snø brøytingen som blir mer og mer kostbar. I dag da kommunen har overtatt og asfaltert de fleste veiene og elektrisitetsverket sørger for veilyset som nå tenner og slukker automatisk, kan man kanskje synes at Vellets oppgaver blir ubetydelige. Men årene har vist at et våkent velstyre kan løse mange oppgaver som huseierne enkeltvis ikke har kunnet klare. Vi i Bekkestua Vel har vært så heldige å bli hørt av kommunen, noen ganger kan det ha tatt tid å få løst problemene, men stort sett kan man si at Vel og kommune har arbeidet godt sammen. Det er iallfall en kjensgjerning at Vellets stadige mas om at kommunen burde overta veivedlikeholdet og veilysene har brakt resultater. Innen Vellet har det også vært godt samarbeide. Medlemmene har skiftet om å være med i styrer og utvalg, og de har alltid stått sammen når det gjaldt å yte en innsats. Den gode samarbeidsånd har vist seg tydelig under dugnad, en gang var det Frøytunveien som skulle utbedres, en annen gang gjaldt det Kirkestien. Et eksem pel på godt naboskap var da Pettersbakken ved Kleivveien skulle utvides. Fru Haugen og frøknene Koren overlot stykker av tomtene sine uten vederlag, og flyttet gjerdene. I samme forbindelse kan nevnes at huseierne som sognet til Pettersbakken for få år siden gikk sammen om å asfaltere veien. Etter forgjeves å ha søkt kommunen om bidrag, betalte de alt selv. Da veien av kommunen ble regnet som privatvei, kunne Vellet ikke utrette noe i denne saken, uten å lage dugnad på forarbeidene til asfalteringen. DEN GANG VI TOK FEIL Bekkestua Vel har løst så mange saker i årenes løp at vi i en jubileumsberetning også kan innrømme at vi av og til har feilet. Det var tilfelle da både vi og Fellesrådet (Østre Bærum Velråd) protesterte

13 mot kommunens planer om å fylle igjen den store gryta, nedre del av Haslum på Gjønnes mot Løkkeberg, med søppel. Kommunen tok ikke hensyn til protestene, men drev på med søppel tømming der år etter år. I dag er området en skjønnhetsplett med mange pene villaer og frodige haver. EN STOR HELSESAK BLIR LØST En stor sak løste kommunen og Vellets styre i fellesskap, kan skje den største sak i Vellets historie, iallfall helsemessig sett. Gjønnesskogen (Søråsen) skulle utparselleres, og vann- og kloakkledninger måtte føres fra Gamle Ringeriksvei gjennom Kleivveien. Samtidig kunne husene i Kleivveien bli koblet til kloakknettet. Alle beboerne var interesserte, i alle år hadde de hatt kloakkbrønner, og det var ikke fritt for at kloakken rant ut i veien både vår og høst. Tiden gikk med mange styremøter og befaringer med ingeniør vesenet. Kommunen forlangte at alle i Kleivveien skulle være med og sette inn til sammen kroner på konto i Stabekk Spare bank. Dette ble 1275 kroner på hver. Ikke alle hadde like lett for å skaffe penger, og saken dro ut. På årsmøtet i 1950, da kloakk spørsmålet skulle tas opp, møtte det frem 52 medlemmer, det største tall på et årsmøte i Vellets historie. Det ble en meget lang og livlig debatt, men i desember samme år var pengene samlet inn, og arbeidet kunne begynne våren VI GÅR MOT UTVIKLINGEN Vi har tidligere nevnt at Bekkestua Vel har fulgt med utviklingen. Men vi hadde vel ikke vært nordmenn om vi ikke også kunne gå mot utviklingen hvis vi mente den førte galt avsted. Allerede i den tiden da Søråsen ble bebygget, kom det forslag om tilslutning til Bekkestua Vel, ja, noen ville også ha med Ekeberg Vel i sammenslutningen. Senere ble det spørsmål om å gå sammen med Ringstabekk og Presterud og danne et stort Vel. Til tross for at staten og kommuner over hele landet gikk sterkt inn for sentralisering, valgte Bekkestua Vel å gå den motsatte vei. I dag følger stat og kommuner stort sett desentraliserings-linjen. BEKKESTUA BLIR FARLIG I 1954 begynte en stor utparsellering på Bekkestua, og den førte snart til en farlig og vanskelig trafikk i Bekkestuakrysset, Gamle Ringeriksvei og Bærumsveien. Styret foretok befaringer med nabo-vellene og ingeniørvesenet, men trafikken gikk sin skjeve gang. Etter anmodning fra Vellets styre gikk politiet med på å sette fartsbegrensning på 50 km i timen på strekningen Bjerkelundsveien til over broen ved Gjønnes. Vellet har imidlertid ikke klart å få bilistene til å overholde trafikkreglene og stanse foran de store skiltene som viser fotgjengerovergang. Etter mange hen stillinger fra styret,-har fylket nå lagt et fortau på vestsiden av Gjønnes bro. Vellet fikk også gjennomført en oppmerket fotgjenger felt fra Lefdals forretning over til Nie. O. Ruud. På årsmøtet 17. februar 1962 ble det vedtatt nye lover. I 2 står det at «Bekkestua Vel har som formål: Anskaffelse og ved likehold av veilys. Vedlikehold av veier, snøplogkjøring og bekjempelse av støvplagen.» 8. og siste paragraf lyder: «Beslutning om oppløsning av Vellet avgjøres ved uravstemning. For at beslutning om oppløsning skal være gyldig, må minst halvparten av med lemmene stemme for den. Eventuelle midler overlates Bærum kommune ved kommunegartneren, som disponerer dem til utsmykning innen Bekkestua Vel.»

14 I 1955 utnevnte årsmøtet tre æresmedlemmer: Martin Kleven, Christian Jensen og Knut Haavelsen. Småbruker Martin Kleven var med i styret fra starten av, karosserifabrikant Knut Haavelsen var styremedlem i mange år, mens gartner Christian Jensens fortjeneste besto i å gi blomster ved alle anledninger, blomster som ble loddet ut og skaffet Vellet mange penger gjennom årene. I år er bestyrer Peder Kristiansen utnevnt til æresmedlem på grunn av sin lange og utrettelige innsats for Vellet, for sin usvikelige tro på Vellet som en nyttig organisasjon, og for sitt glade ja hver gang han blir anmodet om å gjøre en jobb. Gårdbruker Martin Kleven, sammen med sin trofaste venn og medarbeider «Blakken».

15 NYE TANKER DUKKER OPP I de siste årene er nye tanker dukket opp om Vellets oppgaver. Snart går vel kommunen med på å overta også våre gjenstående småveier, og det kan bli spørsmål om det er noen idé å ha et Vel lenger. Vi tror imidlertid at Vellet fremdeles har mange oppgaver foran seg, ikke minst å bevare trivselen i området. Det er dess verre noen som legger store planer ved tegnebordet og glemmer menneskene i terrenget. Vi som nå bor i fredelige omgivelser kan en vakker dag ha en brølende og eksosduftende motorvei tett inn til stuedøren. Det kan være nok å nevne dem som bor langs Bærumsveien mellom Bekkestua og Gjønnes. Lite ante de vel den gang de bygget at de hverken skulle få ro dag eller natt for trafikken. Slik kan det gå flere av oss hvis vi ikke samlet går inn for vernetiltak og setter trivselsproblemet foran trafikkutvikling. Styret har forsøkt å få kommunen til å skjerme typiske boligstrøk mot gjennomgangstrafikk, og har pekt på Kleivveien og Gartnerveien som forsøksobjekter. I stedet har kommunen begynt å utvide Gart nerveien som snart vil bli en stor gjennomgangsåre? Vi har fått igjennom at barn som må bruke veien til og fra Stabekk skole, får et bredt fortau, at det blir fartsbegrensning på veien m. m., men utvidelsen har skjedd mot Bekkestua Vels ønske. Til tross for det gode samarbeidet med kommunen ellers, har vi heller ikke vunnet gehør for at fotgjengerne nå bør prioriteres etter at bilistene er blitt prioritert i årevis. Fortauene i distriktet vårt er under enhver kritikk. Om vinteren fyller plogene fortauene med snø og til overmål sprøyter bilene den resterende snøen over på fortauene som blir glatte, skrå og livsfarlige. Bilveiene derimot ligger der rene og fine. Riktignok er det mange av oss som har biler og er interesserte i gode veier, men tross alt vi er alle fotgjengere. Etter vår mening bør Vellets oppgaver i fremtiden bli å sørge for mer trivsel, mindre bråk og forurensninger, og større muligheter for å komme frem til turveier i skog og mark. Stasjonsområdet med gammel og ny bebyggelse, et område som er i forvandlingens tegn. Jar-linjen truer med rasering, stedets forretningsfolk vil gjerne bygge nytt og moderne, og de som bor her er fortvilet over usikkerheten som råder. Hva blir det til? Bekkestua-folk håper på en endelig avgjørelse snart, slik at det kan bli fart i utviklingen.

16 Bekkestua Handelssenteret i Østre Bærum Av Sigurd Frigland Noen sentre er blitt til på et tegnekontor og plantet mer eller mindre ferdige på det utpekte sted. Andre har grodd opp litt etter litt slik som Bekkestua. Hva er det som skaper et slikt sentrum? Begynnelsen kan være en vei som går over en bekk på et sted der det høver med en hvil. Gamle Ringeriksvei i 1922, med Lefdals butikk til venstre. I forgrunnen en av melkevognene fra Øverland Gård, i bakgrunnen baker Jensens hus og til høyre Nie, O. Ruuds forretning. Kjøpmann Grovs forretning 1934 Fra husmannsplassen Bekkestua under Øvre Stabæk var det passe langt til Stabekk og Gamle Drammensvei og til Bærums Verk og Lommedalen. Rundt århundreskiftet ble det solgt en lang rekke tomter fra Nadderud og Øvre Stabæk, og med villabebyggelsen meldte be hovet seg for butikker. Østre Bærums kooperative Selskab kjøpte eiendommen Fagertun i 1907 (hvor der hadde vært skole) og åpnet den første forretningen på stedet. Plassen Bekkestua (hvor Nic. O. Ruudgården nå ligger) ble kjøpt av kjøpmann Thv. Thoresen i samme år og etter å ha revet tømmerbygningen, bygget han nytt og åpnet sin landhandel. Øystein Grov hadde gått i lære i «kooperativen» på Fagertun. I 1916 kjøpte han familiens nåværende eiendom og begynte for seg selv, og dermed hadde stedet tre vel assorterte landhandlerier å by på. Det var god plass for hester og vogner i den tid, og hos kjøpmann Grov hendte det mang en gang at kunder og kjøre-karer hadde seg en hvil på melsekkene, mens praten og handelen gikk. Den tid var det heller ikke så uvanlig med varebytte kjøtt og grønnsaker mot redskap, kaffe eller hva man nå trengte. Også på den tid var man opptatt av butikkenes åpningstider. Herredstyret uttalte i 1894 om denne saken at «man finder at Forholdene paa Landet vanskelig tilsteder Indskrænkninger i den Tid hvori

17 Landhandlane holder sine Butikker aapne». «Landhandleri ene bør være oppe fra kl. 7-8 Morgen til 8-9 Aften.» Nå skal man ikke underslå at herredstyret også tenkte på dem som arbeidet i butikkyrket. «Midt paa Dagen vil der formentlig være Anledning for Betjeningen til at nyde nogen Hvile, om de end maa være tilstede for at betjene av og til en enkelt Kunde.» Man aner at søndagen var en hviledag for Grov og Thoresen og deres med arbeidere. I 1922 ble det for øvrig noen bedring da det «blev vedtat stængetid kl. 6 i de 4 første ukedage, fredag og lørdag kl. 7»! Også dette spørsmål var nok blant dem som førte til at Bærums Kjøbmandsforening ble stiftet 12. april 1916, og for Bekkestua folket kan det jo være av interesse å vite at den første formann var kjøpmann Thoresen. Handel og handverk har alltid hørt nøye sammen i næringslivet, og håndverkerne lot ikke vente på seg på Bekkestua. I 1911 finner vi tre håndverkere på stedet, og sannelig måtte Bekkestuas ry ha nådd langt, for de tre var nordlendingen skredder Simon Simonsen, skomaker Carl Gustav Palmgren fra Sverige og baker Hans Christian Jensen fra Danmark, alle tre på egne eiendommer. Fra H. C. Jensen (nå Bekkestua Bakeri) ble bakervarene kjørt ut med hest og vogn, og på den tiden bilen gjorde sitt inntog, hadde bakeriet fire hester på stallen. Til handel og handverk trenges bank og kommunikasjoner. Egne-Hjem-sameiet ble en grunnpillar for utviklingen på Bekkestua. En stor og sterk gruppe av dyktige og fremsynte typografer utgjorde denne nybyggerkolonien, og blant stifterne av Stabekk Sparebank finner vi dem igjen. Det konstituerende møte ble holdt 1919 på Vestheim på Bekkestua, og virksomheten tok til i et lokale på Stabekk. Fremførelsen av Bærumsbanen til Bekkestua i 1924 var et over ordentlig viktig skritt videre. Da så Lommedalsruta fra Oslo kom «Kooperativen» Bærum Kooperative Selskaps forretning, nylig revet og erstattet med Bærum S-lags nybygg. over Bekkestua i 1924 og Bærumsbanen ble forlenget til Avløs, hadde stedet fått en øst vest og en nord syd akse med moderne kommunikasjonsmidler. Bekkestua fikk oppland, og tegnene på kartet og i tiden pekte nå tydelig frem mot en «hovedstad» i Østre Bærum. Før vi forlater kommunikasjonene, kan det være grunn til å nevne at også drosjebilene har tradisjoner her, idet Palmgren i 1927 leide bort «en tomt til bilholdeplass samt rett til at anlægge benzin depot paa forskjellige betingelser. Aarlig leie kr. 360,». En kafé hørte med i næringslivet, og Vestheim var for øvrig noe mer enn en kafé. (Her ligger nå fra 1963 Vestheim gården med apotek, vinmonopol m. v.). I forenings- og fornøyelseslivet var etablissementet et solid sentrum fra begynnelsen av 1900årene og mange ti-år fremover. Rundt 1910 hadde den driftige

18 H. C. Jensen en nebengeskjeft på Vestheim, som vel må sies å være meget uvanlig for en baker, nemlig som kinosjef. Han og fru Elise reiste inn til Kristiania og tok ut filmene. Forestillinger ble gitt liver søndag, først barneforestilling (entré 10 øre) og så for voksne (entré 25 øre). Under og etter første verdenskrig skiftet stedet eier et par ganger. Også som bevertningssted var driften åpenbart i gang, og i en slik grad at bryggeriene var interesserte i å ha en fot innenfor. I 1919 ble det utstedt en obligasjon til Schous Bryggeri A/S og etablissementet måtte «derved forpligte sig til at kjøpe av Schous Bryggeri A/S og Nora Fabrikker og skjænke øl og mineralvand i samme utstrækning som nu». I hvilken utstrekning dette var, er ikke godt å si, men obligasjonen var nå på kroner. I 1927 kjøpte gårdbruker Johan Sæther fra Sokna stedet og drev det i mange år med fast hand og godt hjerte. «Salen» på Vestheim, som huset karneval, konserter, danseskole, revyer, bridge turneringer og foreningsmøter og annen møtevirksomhet savner man nå. Alle er glade for virksomhetene og idrettsanleggene borte på Nadderud, men samfunnshus/bibliotek/kino midt i sentrum slik som Vestheim er det alminnelige ønske i dag. Vender vi tilbake til handelen, vil vi finne at atskillige forretninger har fulgt etter de tre landhandleriene som er nevnt ovenfor. Kjøpmann Thoresen kjøpte også eiendommen tvers over veien, Daletunet, hvor for øvrig Kristiania kommune i noen tid hadde hatt barnehjem. Her kom Bekkestua Kjødforretning, siden manufakturforretning og sjokoladebutikk, inntil Klaus Lefdal kjøpte eiendommen i På sin eiendom Framgang leide Palmgren ut underetasjen til C. Madsen i 1923 hvor hun drev sjokoladebutikken «Lilleput». Siden var det også fruktlager der og elektrisk forretning til Erling Rye Andenæs kjøpte eiendommen i 1949 og reiste sitt nybygg i 1960, med poståpneri, bank og forretninger. I 1928 kjøpte Astrid og Sigurd Fredriksen eiendommen Fribo. De drev da manufakturforretning i Oslo. Fru Fredriksen innredet en liten butikk i 1. etasje som ble en forløper for det forretnings bygg som ekteparet reiste i 1937, og hvor Rolf Fredriksen nå har sin forretning. Bygget var for øvrig det første murbygget i sentret. I 1956 ble det reist et tilbygg (Sigurd Friglands forretning) og i 1964 overtok Rolf Fredriksen og Sigurd Frigland eiendommen, og tredje byggetrinn ble oppført i 1967 da den gamle typografvillaen ble revet. Bærum Sten-, Jord- og Sementarbeiderforening kjøpte Gamle Ringeriksvei 36 i 1953 og deres store forretningsbygg (med bibliotek, bank og en rekke forretninger) sto ferdig i EN RASK UTVIKLING I 1950-årene og særlig i 1960-årene skjedde det, som vi har sett, en rask utvikling av Bekkestua. I tillegg til Andenæs-bygget, Fredriksen Friglandgården, «Bygningsarbeidernes Hus» som er nevnt ovenfor, bygget Lefdal industri- og kontorbygg, Grov moderniserte sin forretning, Brødrene Solli bygde bilverksted og bensin stasjon, Nie. O. Ruud førte opp nybygg for sin matvareavdeling, kontorer og boliger, Østre Bærum Samvirkelag rev og bygget nytt. På Simonsens eiendom ble det gullsmedforretning og Stoffhus, Bekkestua Skiverksted ble ført opp, avdelingskontor av Storebrand rykket inn i Gamle Ringeriksvei 32 og det ble gjort plass til en blomsterpaviljong kort sagt: det skjedde noe på hver eneste eiendom hvor det var noen mulighet. Seks eiendommer foreligger det konkrete byggeplaner for, og her venter man bare på regulering og byggeløyve. Med den tyngde som Bekkestua nå fikk som forretningssentrum, fant man at det var behov for et felles organ for handels- og håndverksbedrifter på stedet. Oppgavene for et slikt organ mente man i første rekke måtte være å ta seg av spørsmål i forbindelse med parkering, kommunikasjoner, regulering, reklametiltak, åpningstider, julegate m. v. Man mente også at man snart ville stå overfor situasjoner hvor kommunen, andre handelssentre i bygden, pressen m. fl. kunne ønske seg en organisasjon på stedet å legge saker frem for. 3. september 1963 kom Erling Rye Andenæs, Jo Benkow, Sigurd Frigland, Klaus Lefdal og Roar Stendahl sammen til et forberedende møte, og på et møte 12. september ble Bekkestua Handelsstands Forening konstituert og med 32 medlemmer. Som

19 foreningens første styre ble valgt Sigurd Frigland, formann, Jo Benkow, viseformann, og Rolf Kielland Juel (fra Erling Rye Andenæs), John Lefdal (fra Klaus Lefdal & Co. A/S) og Roar Stendahl. Fra og med 1964 har julegateåpningen vært en årviss og populær foreteelse, og samarbeidet med Smågardistene, Bekkestua Lions og velforeningene er blitt stadig utbygget. Handelsstandsforeningen fikk snart en god kontakt med ordfører og kommuneadministrasjon, og det mest aktuelle spørsmål har vært reguleringen av Bekkestua. I forbindelse med «Alternative langtidsskisser» som kommunen lot utgi i februar 1971, fikk for eningen anledning til å legge frem sitt syn på reguleringen i større bredde etter å ha hatt nær kontakt med andre foreninger på stedet. Et utkast til regulering, utarbeidet av arkitekt Erik Fastvold, etter oppdrag av foreningen, ble lagt ved uttalelsen. I meget nær fremtid vil det bli tatt langtrekkende avgjørelser av våre myndigheter om Bekkestuas utforming. Handelsstanden er overbevist om at de krav som stilles til Bærums annet sentrum, kan oppfylles på en slik måte at Bekkestua stadig og fortsatt kan være et sted hvor folk føler seg «hjemme». Bekkestua kan nå gis en videre funksjon og en helhet, samtidig som det kan beholde sitt miljø. Det bør være fremtid i å forme et senter på en slik måte. Stabekk Sparebank Stabekk Sparebank ble besluttet opprettet like etter første verdenskrig. Initiativtagere var Stabekk omegns beboere, handlende og håndverkere. Bankens startkapital var 5000 kroner, som ble ydet av 50 bidragsydere med 100 kroner fra liver. Det var vesentlig typografer og beboere på Egne Hjem som sto bak dette initiativ, idet man mente at stedet burde ha sin egen bank som kunne ta vare på beboernes interesser. Bankens start var i et skråkammer i annen etasje i det gamle posthuset på Stabekk. Den første kasserer og bokholder var lærer Lars Åkre, som alene betjente banken. Stabekk var den gang senter i Østre Bærum, men ved Bærumsbanens drift til Bekkestua, og utbyggingen som ble en følge av banen, fant man å kunne gå til det skritt å åpne en filial på Bekkestua i Virksomheten på Bekkestua har vært stadig stigende. Den vesle begynnelsen i 1924 har ført til at banken åpnet sin nye filial i Andenæsbygget i Banken regner med-at denne avdeling vil stige i takt med Bekkestuas utbygging. Det kan nevnes at ca. 70 prosent av bankens utlånsmidler er til boligformål, lån til egne hus, leiligheter o.l. En moderne sparebank i dag utfører alle tjenester en bank kan yde, og vi håper å være i takt med tiden og kunne møte de krav som våre innskytere stiller til banken, sier banksjef K. Smedsrud.

20 Hva sier banken til å ha fått konkurranse etter i mange år å ha vært nesten alene på markedet her? Vi finner en konkurranse både sunn og fornuftig. En konkurranse ansporer oss til å gi like god, eller helst bedre service enn vår konkurrent, og dette styrker innskyternes muligheter til Fremtidens Bekkestua Vi har sett hvordan Bekkestua har utviklet seg, fra et veikryss på landet, kanskje bare en skysstasjon på landeveien mellom Oslo og Bergen, til Bærums nest største sentrum med eget forretnings og foreningsliv, og med bane- og bussforbindelser i alle retninger. Som alle forvokste småsteder og steder med sterk gjennomgangs trafikk, er Bekkestua blitt et trafikalt problem. De gamle, engang koselige grusveiene som slynget seg fra gardstun til gardstun på sin vei gjennom Bærum, er blitt utvidet så langt som mulig etter hvert som trafikken øket, men er ikke lenger i stand til å ta unna dagens enorme biltrafikk. Helt fra den tid Vellet ble stiftet, har noen av de styrende innsett at forandringer måtte komme, og i 1929 kom det første reguleringsforslaget for Bekkestua sentrum. Kvernen måler langsomt, og i mellomtiden kom krigen og stoppet planene. Etter krigen øket folketallet enormt, biltallet steg og tusenvis av skolebarn krevet skoler. Nye veier, kloakker, vann- og elektrisitetsverk slukte den arbeidskraft og de ressurser som kunne ha gjort det mulig å regulere Bekkestua på et tidlig tidspunkt. Den siste reguleringsplanen forelå i 1960 og var klar til å settes ut i livet, da det ble snakk om motorveier gjennom bygda. Siden da har denne bøygen ruget over landskapet og hindret all virkelig gjørelse av planene. Imens dukker nye ideer opp, om hvordan man bør utforme veitraseene, hvordan trafikken skal kanaliseres, for at folk skal kunne trives på tross av denne. Nye målinger har fast lagt de støysoner man må regne med, og virkningen på dem som bor i disse sonene. Virkningene av blyforurensninger og S02 er under utredning, stadig nye momenter dukker opp i diskusjonen om reguleringsproblemet og i øyeblikket ser billedet helt kaotisk ut. Ikke minst fordi det er flere instanser som må uttale seg og bli enige før bulldoserne kan brøle i vei. Bærumsveien er en fylkesvei, Gamle Ringeriksvei er kommunal og Bærumsbanen eies av Oslo kommune. Motorveiplanene forut setter bygging av den såkalte Jar-linje, med trasé gjennom eller like ved Bekkestua sentrum, og det foreligger en rekke forslag. Fylkesveivesenets forslag går ut på å grave Jar-linjen ned i en grøft gjennom sentrum, med et «lokk» der veiene skal krysse traseen, og at Bærumsbanen blir liggende der den er. Fra Ringstabekk Vel er det kommet forslag om å føre Jar-linjen i tunnel helt fra Lysaker elven til under det gamle apoteket, i dagen til Gartnerveien og så i tunnel frem til Øverlandselven. Bekkestua Handelsstand har fore slått en regulering av Bekkestua sentrum i tre alternativer: a) under forutsetning av at Jar-linjen ikke kommer, b) under forutsetning av at Jar-linjen følger Bærumsbanens trasé gjennom sentrum og at Bærumsbanen legges i tunnel under sentrum, og c) under forutsetning av at Jar-linjen føres i tunnel under sentrum og frem til jordet nord for Gjønnes stasjon. GÅGATER OG PARKERINGSPLASSER Forslaget (b) regner med at det skal legges et stort lokk over Jar-linjens trasé, med plass for parkeringsplasser og nye for retningsbygg. Noe av det som for øvrig gjør dette forslaget til trekkende, er mulighetene for et stort, bilfritt sentrum mellom en forlenget Presterud Allé og Bærumsveien, idet Gamle Ringeriksvei føres opp i Bjerkelundsveien og vestover til Presterud Allé. Vi får i så fall gå-gater og rikelig med parkeringsplasser i nærheten av butikkene. Man er nødt til å regne med at veksten vil fortsette, folketetthet og trafikk vil øke og kravet til kulturbygg og forretningsbygg likeså. Bekkestua vil kunne utvides i flere retninger, vi må anta at noen villatomter vil bli bebygget for forretnings formål, samt at noe av den jord som ligger i utkantene blir brukt til villa- eller blokkbebyggelse. Bekkestua vil sikkert bli et mer selvstendig sentrum, som kan by på kulturelle goder som kino, restaurant, forsamlingslokaler, et utvidet bibliotek etc, foruten et utvidet utvalg av serviceforretninger og kontorer. Sentrum vil utvide seg til å omfatte alle skolene som ligger nordvest for sentrum i dag, og det er mulig at Røabanen vil bli forlenget dit. Dermed får Bekkestua-boere flere muligheter til å komme til sine arbeids steder med offentlige befordringsmidler. Der regnes videre

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Gjorde skulevegen til jungelgym

Gjorde skulevegen til jungelgym Gjorde skulevegen til jungelgym Å planlegge for BARN I BEVEGELSE, 20.11.2014 Egil Bru Overaa Agenda Hva motiverer barn til å gå og ta veivalg? Prosjekt Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole et vellykket

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

Hvittingfossveien 9 Navn Gnr. Bnr. Festnr. 59 28.761 10.19.249. Tomt der det tidligere var et bakeri og før det både "Landhandleri og Bakeri".

Hvittingfossveien 9 Navn Gnr. Bnr. Festnr. 59 28.761 10.19.249. Tomt der det tidligere var et bakeri og før det både Landhandleri og Bakeri. Feltskjema Registrering av kulturminner i Holmestrand kommune Objekt nr.: HO-10032 Kulturminnetype: Utfyllende type/navn MIS nummer og navn: Butikk og bakeri Olaf Granheim, Bakeri og utsalg 57. Annen teknisk/industrielt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968)

Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Saltnes Båtforening Lover / vedtekter for Saltnes Båtforening (Stiftet 13. Juli 1968) Disse lover er vedtatt på årsmøte 9. Juli 1983, senere endret på årsmøtet 12. Juni 2013 og erstatter Lover vedtatt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. Uansett årstid 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal Grubbå Smølåsen Finnstølløypa Fidjelandvatnet Sirdal Høyfjellshotell Parkering Fidjeland skitrekk

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering.

Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Til styret for Lionsdistrikt 104E Ved distriktsguvernør Albert Moe Forslag til distriktsaktivitet for Distrikt 104E. Bygging av nytt barnehjem Pattaya, Thailand. Delfinansiering. Hans K.Nyvoll sitter både

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen 13.11.2014 13.11.2014 E18 Lysaker - Slependen Kommunedelplan - alternativ 4 Ny E18 i Bærum Hva oppnår vi? Bedre levevilkår

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HOLUMSKOG VELFORENING

HOLUMSKOG VELFORENING HOLUMSKOG VELFORENING Side: 1 av 5 REFERAT FRA GENERALFORSAMLING Referent: Møteleder: Møtetid, - sted: Tilstede: Mariann Våge Ruud Onsdag 18. april 2012, Grendehuset 7 stemmeberettige 1/12 Godkjenning

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Styret sammensetning Årsmøtet ble avholdt på Tosseviksetra 24. mars 2013. Asbjørn Wilhelmsen er formann i Vikerfjell Skiløyper. Even Bladt Jarlseth (styremedlem)

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

Referat fra 50-års jubileum:

Referat fra 50-års jubileum: Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod,

Et annet eksempel på slik sammentrenging eller forkorting forekommer i fortellingen om plagene i Egypt. I stedet for å ramse opp alle plagene: blod, 1 UTGANGEN AV EGYPT TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Guds folks redning (2. Mos. 11,1 15,21) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet: Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks eller

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen

Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen Husvik og Nes Vel - Folk søker sammen trygghet i nærmiljøet, ryddig strand, dugnad på lekeplass, historielag, musikk, jamsession, kyststi, utstilling, møter, foreldregrupper, familiesamlinger, quiz, selskap

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller Merethe Lindstrøm Arkitekt Noveller Om forfatteren: Merethe Lindstrøm (f. 1963) har siden debuten i 1983 gitt ut mange kritikerroste romaner og novellesamlinger. Hun har fått Doblougprisen 2008 og Amalie

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer