Kirkebladet. Usynlige ildsjeler ofrer nattesøvnen. Bli med til Finnerud stedet der Nordmarksprodukter blir til. Hva er det med Jesus?

Transkript

1 Kirkebladet NR FOR RØA OG SØRKEDALEN Pål Magnus Nordby om natt-arbeiderne på røabanen: Usynlige ildsjeler ofrer nattesøvnen side 5 FOTO: BJERKNES/DAGSAVISEN Hva er det med Jesus? Det er forfatteren Ingvar Ambjørnsen som reiser dette spørsmålet. Og responsen har ikke uteblitt. Kirkebladet har utfordret soknepresten til å kommentere Ambjørnsens blogg: Er det for eksempel sånn at Jesus eies kun av Kirken? Side 3 Bli med til Finnerud stedet der Nordmarksprodukter blir til Rita Finnerud og Nina Grønvold er sentrale aktører i Nordmarksprodukter. Les reportasjen fra Finnerud på midtsidene

2 Kirkebladet Utgis av menighetsrådene. Deles ut til alle husstander på Røa og i Sørkedalen. Opplag: 5500 Adresse: Kirkebladet/Røa kirke Nordengvn 9, 0755 Oslo Redaktør: Magnhild Landrø magnhild.landro@online.no Redaksjonelle medarbeidere: Jorun Fougner Magnhild Landrø Roald-Einar Ottersen Hilde Lyberg Ersdal Distribusjon: Sjåførene Lars Salte og Einar Ersdal, pluss ca 30 frivillige Røaombærere. I Sørkedalen er det Brassen som sørger for at bladet havner i postkassene. Annonser: Frist til neste nummer: 15. februar Kontakt: Eva Ekrheim Neste nummer (2) kommer før påskehelga. Layout: Magnhild Landrø Media Trykk: Prinfo Unique Trykk Larvik Frivillig abonnement: Bankgiro (Merk Kirkebladet ) Info om kirkens stab: Se side 14 2 Planlegg en lettvint-onsdag, med fiks ferdig middag for store og små, onsdagene 6/2 og 6/3. Ta med hele familien til middag, tegneblyanter, lek og sang, fra kl og et par timer utover. Mht matberegningen: Meld deg på innen mandagen før til post.roa@oslo.kirken.no Sang for små sangere PROSJEKT Jesus på bloggen Jesus i Bibelen Ingvar Ambjørnsens innlegg Hva er det med Jesus? fanget min oppmerksomhet her på nyåret. Flere tusen har på få dager vært innom bloggen hans. Og jeg oppdager at det har skapt en voldsom aktivitet på sosiale medier, der moderne menneskers åndelige liv plutselig er satt i fokus. Tro og tvil, Gud og Jesus gis ord og valør, og halleluja og helvete veksler om plassen. Folk blogger, twitrer og inviterer til debatt om Guds eksistens, kirkens skrøpelighet og troende menneskers naivitet. Trolig er folk utenfor Kirken minst like opptatt av de store spørsmålene som det de er innenfor Kirken. Og det er bra. For vi må aldri slutte å undre oss. Aldri slutte å stille spørsmål. Aldri slutte å tro. Eller tvile. Eller tenke på det utenkelige. Jeg skulle selvsagt ønske at Kirkebladet for Røa og Sørkedalen kom ut hver eneste uke, og vi kunne latt debatten gå også i disse spaltene. Men slik er det nå engang ikke. Rett til bords! ny familiemiddag på Røa 6.2 Er du forelder og har barn fra 2 år og oppover? Da bør du lese videre, for denne vinteren etableres et lite familiekorprosjekt i ditt nærmiljø, der store og små kan lære de samme sangene, for så å opptre med familiekoret på den store påskesang-gudstjenesten kl 18 på 2. påskedag. Ingen påmelding: Møt opp! De tre øvelsene blir i Røa kirke, fra til på følgende torsdager: 14/2, 28/2 og 21/3. Det hele ledes av Ellen Kulset og Helene B. Hellerdal. leder Men jeg håper at noe av det som står i Kirkebladet kan skape både god debatt og ettertanke - all den tid det trolig er slik at det fins mer mellom himmel og jord enn det vi kan ane og definere, ta på eller tallfeste. Hva har så Ingvar Ambjørnsen å si? Med Dagsavisens tillatelse har vi på side 5 gjengitt utdrag av Ambjørnsens Jesusoppdagelser. Og det var naturlig å be soknepresten om en kort kommentar. Ellers er dette også en anledning - om enn litt seint - til å ønske våre lesere et godt nytt 2013! Det vil komme seks nummer av Kirkebladet også i år - takket være din frivillige abonnementsgave, og våre lokale annonsører. Ja, bare sånn kan det bli Kirkeblad! Magnhild Landrø redaktør Ingvar Ambjørnsen i Dagsavisen: Hva er det med Jesus? Seksogfemti år gammel går jeg for første gang og henter min bibel for å lese de fire evangeliene etter hverandre. Hele presentasjonen av Jesu liv og lære, slik vi har fått den overlevert. Den prosateksten, rettere sagt de fire, som mer enn noen andre har grepet inn i våre liv her i vesten. Det spiller ingen rolle hva man tror eller ikke tror. Evangelienes innhold griper inn i språket vårt, i musikk og billedkunst, lovverk, seder og skikker; ja gjennomsyrer hverdagen vår enten vi liker det eller ikke.... Hva slags bilde av Jesus fra Nasaret blir jeg sittende igjen med når jeg nå gjør teksten til min? Tar den fra sutrende homohatere og brekende herlighetspredikanter? Hva slags story er dette, egentlig? Rent litterært?... En femtedel av oss vil helst ikke bli sett lesende i en bibel, og Jesus har blitt persona non grata i barnehager og klasserom på bemerkelsesverdig kort tid. Alt dette mens den norske selvgodheten vokser om kapp med pengesekken. Selv trives jeg mye bedre med den møkkete og lett paranoide Kristus, enn med den varianten som pleide å holde til i den gamle statskirken. Det kler ham å bli avvist i det moderne materialistiske eventyret. For meg ble etter hvert det største mysteriet, ved siden av dramaet på Golgata, hvordan denne underlige mannen fant innpass i pompen og prakten i pavens palasser, og rundt de klamme kaffebordene på vårt hjemlige Sørland. (Utdrag) Les hele innlegget: subcat1018/thread263525/ #post_ FOTO: DAGSAVISEN / BJERKNES Ord som skaper debatt Er det sånn at Kirken eier Jesus? Den kristne kirke på Røa og i Sørkedalen - som over hele verden - har fått ett eneste mandat: å fortelle om Jesus! Forfatteren Ingvar Ambjørnsen mener åpenbart at Kirken ikke har særlig suksess med sitt mandat. Vår sokneprest Roald-Einar Ottersen har også lest bloggen til Ambjørnsen: Det er nesten som en skulle trodd at Ingvar Ambjørnsen var sponset av Bibelselskapet. Er det noe som har blitt tydeligere for alle, så er det at ingen eier Jesus. Ingen har det rette bildet av Jesus. Det er bare én måte å finne det ut på, gjøre som Ambjørnsen: lese selv. Unge engasjerte troende som begynner å studere teologi, får ofte et sjokk når de må lære seg å lese Bibelen med historieforskeres briller. Det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å bli prest. Heller ikke de teologiske historieforskerne eier Jesus. Hva Jesus var i sin samtid er en ting, men hva han utfordrer oss på i dag, når vi leser om han som levde for 2000 år siden, er noe annet. Det rette bildet av Jesus involverer alltid den som leser også. Det mest forunderlige med Jesus er at han synes å speile oss. Jeg leser i det Ambjørnsen skriver om Jesus, et speil av Ambjørnsens erfaringer, idealer og verdier. Selvsagt. Finner vi ingen gjenkjennelse eller respons på oss selv og vårt strev og våre tanker hos Jesus, så blir han uinteressant for oss. Vi har hørt om Kvite Krist, og 60-tallets radikalere fant sin kamerat Jesus. Ord fra Lukas-evangeliet: 18 En gang var han alene og ba. Bare disiplene var med ham. Da spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?» 19 «Døperen Johannes», svarte de, «men noen sier Elia og andre at en av de gamle profetene er stått opp.» 20 «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Luk. 9,18-20 Frigjøringsbevegelser over helt kloden har fått inspirasjon av Jesus som reiser opp fattige og står opp mot makten og urettferdigheten. Det er et spenn mellom disse Jesusbildene. Når jeg leser om Jesus, blir mitt bilde av ham også er et speilbilde av mine verdier og livstolkning. Forhåpentligvis ikke bare en bekreftelse på alt jeg måtte mene og stå for. Jesus utfordrer også. Men Jesus må snakke til meg og min livstolkning for at han skal kunne engasjere meg. Fortellingene om Jesus har på forunderlig vis denne evnen. Det er det jeg hører Ambjørnsen fortelle. Kirka har ikke snakket bare riktig om Jesus. På etterskudd er det lett å se mange skeive, skakke og vridde bilder. Men det aller viktigste med kirka er ikke hva den til enhver tid har forstått av Jesus. Det er og forblir forsøksvis og stykkevis, og forandrer seg gjennom tidene. Men det skal likevel sies: Det avgjørende er imidlertid at kirka bevarer og viderebringer fortellingene om Jesus, slik at de kan leses og høres på nytt og på nytt, på nye måter, og av stadig nye mennesker. Les selv! Ønsk deg en ny Bibel - med den nyeste bibeloversettelsen! 3

3 Gamle dager i gata vår De 6. olympiske vinterleker Det nye året het 1952, og det var ikke så mange uker gammelt før vi fikk ti dagers ekstra skolefri. Det var Olympiade i Oslo. I dagene før den begynte, snakket frøken om hva olympiade var, og alle i klassen var enige om at det var fint at Norge skulle ha vinterolympiade, vi som var et vinterland. Hjemme hos oss gikk vi alltid i Holmenkollen når det var Holmenkolldag. Det hørte til det man bare gjorde, som å gå i kirken julaften og i tog 17. mai og brenne bål på Sportsplassen St. Hansaften. Olympiade hadde vi aldri hatt før, men det var klart at vi skulle se på og heie. Ikke hver dag, men noen. Vi var på Jordal Amfi, mest for å se på den helt nye og kjempestore isbanen, tror jeg. Så så vi på at Arnfinn Bergmann vant hopprennet. Bobsleigh var det morsomste (og litt skummelt) og noe sånt hadde vi aldri hatt før i Norge. Egentlig hadde vi visst ikke tenkt å ha det, men utlendingene ville at vi skulle. Etter olympiaden var det to store helter: Det var Hjallis som tok tre gullmedaljer etter hverandre på Bislett. Og så var det Stein Eriksen som vant gull i storslalåm på Norefjell. Han var medlem av Ready, det samme idrettslaget som noen av jentene i klassen også var med i. Min familie var ikke på Norefjell, men jeg tror vi så både han og broren hans, som het Marius Eriksen, i Rødkleiva. Moren til de to brødrene hadde strikket en genser til Stein og en i et annet mønster til Marius. Selv om det var Stein som vant gull, var det genseren til Marius alle strikket etter olympiaden. Men det beste kom egentlig etter olympiaden. Da kunne hvem som helst bruke løypene og bakkene. Jeg og de tre bestevenninnene fra gata pleide alltid å gå på tur om søndagene. Nå fikk vi veldig lyst til å stå slalåm. Vi hadde brede, gode turski med kandaharbindinger. Ved helen hadde skien en liten krok som vi kunne hekte spiraldelen av bindingen på, da ble den stødig og fin. Vi prøvde oss på Rødkleiva, siden den bakken bare var en kort busstur fra Røa. Men bratthenget var i skumleste laget. Det sikreste var å ta skiene på nakken til Holmenkollen, trikken til Voksenkollen og Tryvannskleiva ned. Det gikk ganske fort det også. På turski. JF 4 Pusterom på Røa Hver torsdag kveld kl 21 stikker noen mennesker innom Røa kirke for å finne roen og den gode stillheten. Da Heidi Danielsen oppdaget at det var noe som kalles Pusterommet, ønsket hun å finne ut mer om dette åpen-kirke-tilbudet i Røa kirke. Av Jorun Fougner - Pusteromet er et godt sted å være for å samle seg etter en hektisk og krevende uke; få tenkt gjennom, og lagt fra seg de ulike opplevelsene gjennom dagene. Det er Heidi Danielsen, nyinnflyttet på Røa, som sier dette om høstens nye kveldstilbud i kirken; en åpen dør med fakler utenfor, levende lys inne, stillhet, bønn og meditasjon. - Jeg liker også godt at vi leser en av kommende søndags tekster høyt. Vi leser en setning hver og legger vekt på hver våre ord. Det kan åpne for ny forståelse og innsikt i fra før kjente tekster. Pusterom er for dem som ønsker seg en rolig avslutning på dagen i alle fall en kveld i uka. Initiativtaker er Torbjørn Fink som inntil nå har vært deltids vikarprest i Røa og Sørkedalen. - Jeg ble utfordret for et par år siden av daværende menighetsrådsleder, til å etablere en form for kveldsavslutning i kirken, sier Torbjørn. - Jeg har lett etter en form, og drar veksler på ulike tradisjoner: Å be tidebønner er like gammelt som kirken selv. De fleste bønnene er hentet fra Davids salmer i Det gamle testamentet og bes over hele den kristne verden. Det sier noe om disse tekstenes slitestyrke, og det setter oss inn i et fellesskap i tid og rom. Bibelmeditasjon er inspirert av retreatbevegelsen. Det handler om å nærme seg en tekst spontant, for eksempel kommende søndags prekentekst. Her er det ikke så mye den intellektuelle forståelsen, men den enkle og den nærliggende opplevelsen som er poenget. Som nyinnflytter på Røa syns Heidi Danielsen (t.v.) at Pusterommet er en god arena for avkopling - og påkopling. - Er det ikke utfordrende å skulle sitte rolig i stillhet en time? - Nei. De fleste sier at den snaue timen vi er samlet, går altfor fort. Vi åpner samlingen med en "fall til ro-øvelse". Den er viktig: Kroppen slapper av. Pusten blir mer rolig. Vi tenker igjennom dagens forskjellige opplevelser, og legger dem fra oss hos Gud. Videre er det en avdeling hvor de som ønsker det kan "rusle" litt rundt i kirkerommet: tenne lys, skrive bønnelapper, osv. Altså konkrete gjøreting, ikke bare høre-ting. - Er meditasjon og stillhet inspirert av Østens tro og filosofi? - Vi trenger ikke gå over bekken etter vann. Meditasjon og stillhet har eldgamle røtter i kristendommen. Selv har jeg hentet inspirasjon i Diakonissehusets hverdagsretreater. Men noe er felles i østlig og i kristen tradisjon; det å finne en god sittestilling, puste riktig og kjenne at man er til stede her og nå. - Hvem passer Pusterom for? - Foreløpig har vi vært mellom fem og femten mennesker i ulik alder. Jeg tror vi også er nokså ulike med tanke på kristen tilhørighet og tradisjon. Alle som har lyst til å finne ut om dette er noe for dem, er hjertelig velkommen. Kirkedøren er åpen, også for dem som bare vil komme inn, sette seg ned hvor som helst i kirkerommet og være i kveldsstemningen, uten å delta mer enn det. FOTO: TORBJØRN FINK Cup-generalen på Røabanen Tekst og foto: Magnhild Landrø - Jeg havnet i miljøet rundt Røabanen fordi barna mine holdt til der, sier Pål Magnus Nordby, Røa-gutten som vokste opp i Sørkedalsveien, og som hver søndag våknet opp til lyden av kirkeklokkene på Røa. - Men jeg er ingen god kirkegjenger av den grunn! Som farmasistudent ble det musikken som tok meg. Det ble korps og det ble mye studentorganisasjonsarbeid. Som far til tre er han nå lagleder for både fotball og bandy, og han er koordinator for allidretten. Og nå første helga i 2013 var han den som trakk i trådene da årets bandy-cup skulle gå av stabelen. - Ja, det er mange brikker som må være på plass når 49 lag og over 500 spillere skal i ilden. Isen skal være god, vaflene varme, dommere på plass, utstyret i or- - Imponerende med folk som står opp midt på natta for å jobbe gratis! Kirkebladet møtte ildsjelen Pål Magnus Nordby ved is-kanten på Røabanen første helga i januar. Noen hadde tystet på ham; slike pappaer fortjener trykksverte. Men selv mener han det er noen helt andre som er heltene på Røabanen. den. Og premiene klare. Jeg er imponert over alle mammaer og pappaer som tar ansvar og stiller opp. - Du skulle ha vært her på natta i desember, sier Pål Magnus. - Da hadde du fått noen flotte intervju-objekter! Det er nesten ingen av de frivillige på Røabanen jeg beundrer mer enn disse folka som setter seg opp på vaktliste for å lage is på Røabanen, slik at forholdene skal være best mulige for små og store bandyspillere. - Så her er det ikke kunstis? - Nei, her legges isen oppå gresset. Og folk tar på seg totimersvakter dag og natt med vannslangen, i minus grader, godt kledde, og smale i øyenene! Kl 2 kommer de tuslende inn her, og to timer senere kommer nye folk for å legge mer is. Bli med på karnevalsgudstjeneste! Det blir garantert livlig i Røa kirke søndag 10. februar kl 11 for da blir det karnevalsgudstjeneste - Her vil blant annet barna fra menighetens barnehage delta, forteller Helene Breivik Hellerdal, hun som har ansvaret for alt som skjer for barn og unge i Røa kirkes regi. - Denne dagen kan folk finne fram sitt fineste kostyme og komme til kirken og oppleve en familiegudstjeneste som altså er spesielt tilrettelagt for de yngste. Søndag 17. mars er neste familiegudstjeneste i Røa kirke. Dette er også en fasteaksjonsgudstjeneste, med deltakelse av konfirmantene. Kveldsmessene 10. februar og 10. mars har eget opplegg for barna. Folk vi setter pris på Ikke mange tenker på at disse englene egentlig driver barne- og ungdomsarbeid. Det er det de faktisk gjør! Til og med pappaer som ikke lenger har egne barn i bandymiljøet stiller opp - midt på natta! Det er denne innstillingen jeg er så fascinert av. En annen ting som Pål Magnus er glad for, er at idrettslaget på Røa, med sine 2000 medlemmer, satser så godt på breddeidretten. - Her er terskelen lav for å delta. Og det liker jeg. Det skal være muligheter også for de barna som ikke er født atleter, sier trebarnspappaen på Søndre Rød, der han nå bor med sin familie. - Syns du det iblant kan være slitsomt å skulle forplikte seg, som du har gjort? - Jeg forplikter meg med glede. Og så får jeg mye bonus når jeg på sidelinja treffer andre foreldre som også ønsker det beste for barna sine. Vi har det faktisk ganske moro her nede ved Lysakerelva! Forslag til kostyme! (fra karnevalsgudstjenesten 2009) 5

4 Du trenger ingen henvisning for å komme til oss, og du slipper lang ventetid. Vi tilbyr behandling både på dag- og kveldstid, samt i helgene. Ta kontakt idag! Røa Glass og Ramme AS Man-onsd: 8-16 Tors: 8-18 Fre: 8-16 Lør: RØA SYKKELSERVICE Sørkedalsveien Oslo Mandag-torsdag: 9-18 fredag: 9-16 Lørdag: Kort ventetid Gratis trening på treningssenter i forbindelse med behandling Student- og pensjonistrabatt Gruppetrening Velkommen til oss! Tlf: Sørkedalsveien Oslo post@roa-glass.no Ungdomstrening Røa i Oslo vest tilbyr trening for ungdommer mellom 16 og 18år uten bindingstid til kun 299,-/mnd. første 9 mnd. deretter 199,-/mnd. Tlf Adr. Aslakveien 28, 0753 Oslo Nytt Treningssenter Røa Fra 199,- pr mnd Uten binding Prøv oss uforpliktende med verdikupong til medlemskap eller drop-in 6 Aslakveien 28 (Ullerntoppen) Gratis personlig trener 100% fornøyd garanti Best i test! Aftenposten 2011 Vi har vinterlagring m/ service! Blitt litt vant til den nye gudstjenesten? 2012 har vært et spennende år for gudstjenestelivet, i alle landets menigheter. Noen opplever liturgi-reformen som i overkant krevende, mens andre tenker at det var på høy tid! Menighetsrådet er den instansen som har ansvaret for endringene lokalt for Røa menighet. Og nå er de nesten i mål. Røa menighets forslag til ny liturgi for gudstjenesten er nettopp blitt oversendt biskopen til godkjenning. En av endringene handler om hvordan gudstjenesten starter. Og menighetsrådets gudstjenesteutvalg har bestemt at det første som skal skje etter at inngangssalmen er sunget, er at alle deltar på en samlingsbønn. Og den kan f eks lyde slik: Allmektige Gud, du som har skapt alle ting vi takker deg for livet og for sinn og sanser som du har gitt oss. Vi priser deg for jordens skjønnhet, for liv og helse, for alt som lar oss kjenne at du er god. Vi ber om lyttende ører, løste tunger og villige hender, så vi kan høre ditt ord, lovprise deg fra takknemlige hjerter og vitne om dine storverk i ord og gjerning. Gud vi ber. Amen Litt lenger ut i gudstjenesten kommer et liturgiledd som heter Forbønn for kirken og verden. For hver gang presten har bedt en ny bønn, synger alle: Hør vår bønn. Hør vår bønn. La ditt rike komme, la din vilje skje Gud! Hør vår bønn. Dersom du hører med blant dem som liker å synge flerstemt, og er fortrolig med noter, kan du til og med øve deg litt hjemme før du går til gudstjeneste og synger denne enkle bønnen, sammen med alle de andre i kirken: Menighetsrådet satser også for 2013 Budsjettet for 2013 var hovedsaken på menighetsrådets møte 22. januar. Et underskudd på rundt er et krevende utgangspunkt for fortsatt satsning på alle fronter. Menigheten må selv skaffe penger, både til ungdomsarbeider-stillingen og til arbeidet med Kirkebladet/informasjon, som kanskje er de aller største utgiftspostene. Menighetsrådet ser også behovet for et etterlengtet vedlikeholdsarbeid med Kirkestuen og kontorfløyen. Til høsten vil det videre bli behov for innkjøp av nye salmebøker. Menighetsrådet takker alle som på ulike vis stiller opp for at Røa menighet fortsatt skal være et nav i nærmiljøet. MR-møtene er i prinsippet åpne møter. Neste menighetsrådsmøte i Røa kirke er 26. februar. STELLA (5 1/2) NICOLAI (5) ERLEND (5 1/2) SARA (5) DETTE INTERVJUET / BILDET PRESENTERES MED FORELDRENES TILLATELSE - Kjenner dere til en bønn som heter Fader Vår? Nicolai: Jeg kjenner bare Fader Jakob. - Kjære Gud, jeg har det godt, da? Stella: Den pleier farmor å synge når jeg skal legge meg. Og til slutt sier hun alltid... og bittelille bror selv om jeg ikke har noen lillebror. Jeg har bare en lillesøster. - Hva synes dere det går an å be til Gud om? Nicolai: At ingen må bli død. Sara: At det kan regne godteri, kanskje? Stella: Noen barn har det ikke så godt. Nicolai: Men da kommer FN. Sara: Jeg vil be om at det ikke behøver å være vinter. Nicolai: Nei, det må du ikke, for jeg har Hvem er det som ber? Noen av barna mener at Gud er alles gode giver - av godteri, for eksempel! Vi har spurt Maria Paulsen Skjerdingstad hva hun tenker om bønn: Hva er egentlig bønn? Og hvem er det som kan be? Jeg tenker at bønn er å snakke med Gud, og å være sammen med Gud. Bønn er et møte mellom Gud og mennesker. Bønn kan være ord som er ferdig formulert og som vi kan utenat som for eksempel Fader vår og Kjære Gud, jeg har det godt. Eller bønn kan være ord som vi bare fritt sier, det som faller oss inn, det som vi har lyst til å snakke med Gud om. Vi kan be høyt slik at de som er sammen med oss hører bønnen, eller vi kan si ordene inn i oss slik at bare Gud hører dem. Bønn kan også være uten ord Bønn kan være uten ord. Det er ikke alltid vi vet hva vi skal si. Å tenne et lys er også en fin måte å be på. Alle måtene å be på er like gode, i den forstand at de bringer oss nærmere Gud. I kirka ber vi hver søndag når vi feirer gudstjeneste. Noen ganger ber presten alene, eller vi ber alle - høyt i kor. Noen bønner synger vi. I løpet av gudstjenesten ber vi for verden. Vi ber om at alle må få det vi trenger. Vi ber for de som har det vondt, de som er syke, og de som opplever urettferdighet. Vi ber for dem som har makt og myndighet, om at de må styre på en god og klok måte. Vi ber også for nærmiljøet vårt på Røa og i Sørkedalen, for konfirmantene våre og for dem som døpes. Det er viktig at kirka ber. Jeg tror mange ber når de er redde, enten for seg selv, eller kanskje for noen de er glade i. Når ting ligger utenfor vår kontroll, når vi ikke kan gjøre noe for å påvirke det som skjer, da tyr vi til bønn. Det var mange som ba 22. juli og dagene som fulgte. Ting vi lurer litt på Hvorfor, egentlig ber vi? Vi har spurt fire små filosofer i Røa menighets barnehage, om de vet hva bønn er, og hvorfor vi kan be til Gud. Hør hva Stella, Sara, Erlend og Nicolai tenker om dette. Tekst og foto: Magnhild Landrø bursdag på vinteren. Og da blir det jo ikke noen julaften heller. - Hender det at noen av dere folder hendene og ber til Gud? Erlend: Vi gjør det i barnehagen. Når vi skal synge for maten. Kanskje gjør vi det for å vise at Gud er kjærlighet? Jeg vet ikke helt. Maria Paulsen Skjerdingstad jobber som prest i Røa og Sørkedalen menigheter Jeg ber også når jeg er redd. Og så prøver jeg å bli flinkere til å takke Gud for det som er godt i livet. Jeg øver meg også i å be, ikke bare for de jeg er glad i, men også de menneskene jeg ikke liker så godt, de som provoserer meg, de som gjør meg redd. Jeg er veldig glad i å be Fader vår. Jeg synes det er en god bønn som det er godt å be sammen med andre. Det aller fineste er når vi er sammen, mange fra forskjellige land, og alle ber Fader vår på hvert vårt språk. Det er alltid fascinerende at alle blir ferdig samtidig og sier Amen sammen på likt. Gud, gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre mot til å forandre de ting jeg kan og visdom til å se forskjellen Gammel bønn, trolig fra Frans av Asissi 7

5 Chutney En sterk, men behagelig duft siver gjennom åpen dør fra kjøkkenet på Finnerud, inn i peisestuen. Noe med nellik? Noe litt syrlig? Ingefær? Nesen sender signaler til hjernen: Dette skal vi bare ha, hva det enn er. Stedet der Nordmarksproduktene blir til Tekst og foto: Jorun Fougner - Det er kort vei fra luktesansen til følelsene våre, sier Rita Finnerud Larsen. - Kjenner du eimen av nystekte boller, assosierer du umiddelbart til familiehygge på bestemors kjøkken. Vi er dumpet inn midt i produksjonen av Nordmarksproduktet rabarbrachutney, standard tilbehør til indisk mat, nydelig til wok, ovnsbakt hvit fisk, kylling. Sannsynligvis også til mye annet, for produsenter og forhandlere er i øyeblikket kjemisk fri for denne varen. - Smaker det like godt som det lukter? - Akkurat nå smaker det ikke noe særlig i det hele tatt, sier Nina Grønvold og Rita i kor mens de øser opp velduften. - Chutney en må stå i minst to måneder før den kan brukes. Men da er den i all beskjedenhet nydelig. Som alt vi lager, ler to av de tre Marka-jentene som står bak merkevaren Nordmarksprodukter. Den tredje, Ingrid R. Hansen er ikke på plass akkurat nå. Vareutvalget omfatter syltetøy, saft og geleer, knekkebrød, honning og sirup, sauser, eddik i flere varianter, flere typer chutneyer flere typer av det meste, faktisk. I tillegg selges produkter som er resultat av Ritas hobbyvirksomhet; Te, urtesalt, praktfulle skinnfeller, babysko, hjemmelagd papir. - Av tømmer som er hugd i Nordmarka, naturligvis? - Av kjuker som vi plukker på gamle trær. Vet du at det fins 25 sorter kjuker her i landet? De kan brukes til helt forskjellige ting. Noen kan man altså lage papir av, fra hvitt til rødbrunt og grått. Vi skjærer kjukene i småbiter, knuser bitene i en blender, blander med vann til det blir ganske gjørmete. Presser det inn i nettingformer og hvelver det over på avispapir. Så legger vi lakenbiter mellom lagene, murstein på toppen og lar det tørke. Men det begynner ikke med kjuker og bær og granskudd og sopp. Det begynner med niste og termos i sekken og ut på tur, hele familien eller flere sammen. Naturen bugner av urter, bær, røtter, sopp, krydder og inspirasjon for barn og voksne til å lage ting sammen, smake seg frem, til å hente fram og ta vare på gamle tradisjoner, til å bruke historien, finne frem gamle oppskrifter og prøve ut litt nytt. Råvarene er økologiske, produktene kortreiste og maten slow food. Sånn som det skal være nå, og sånn det alltid bør være. Å gjøre det man har lyst til - Dere går inn i det femte året med Nordmarksprodukter. Hvordan begynte det? - Jeg, Ingrid og Nina kom sammen for å se på oppskrifter, drøfte tilgang på råvarer, snakke om nisser og utveksle erfaringer. Vi hadde etablert kontakt gjennom felles bosted, Nordmarka, og hadde mange sammenfallende interesser. Ingrid og jeg hadde laget nisser for salg i flere år, nå ville vi utvide med safting og sylting. Antallet kokebøker innen området var imponerende, og kombinert med erfaring, både egen og nedarvet fra tidligere generasjoner, kom ideene til oppskrifter dryssende som kirsebærblomster om våren. Det ble mange møter, og etter hvert turer i skogen og i lokale hager, for å høste og sanke. Det er utrolig hva som kan has på glass. Saueskinnsfeller med trykk er et av Ritas sideprodukter som selges bare på Finnerud. Rita Finnerud Larsen (t.v.) og Nina Grønvold forteller at Nordmarksprodukter kan du få kjøpt flere steder: Finnerud (alle produkter), Sørkedalen Landhandel (alle), Melkerampa på Vulkan (granskuddsirup og rognebærgele), Baker Hansen (bordknask og div syltetøy), Vinmonopolet (Markavitt, bestillingsvare) - I din egen side-produksjon involverer du også barna? - Egentlig handler det om å motivere dem for turer i skog og mark ved å finne nye aktiviteter. De lager altså papir, og f eks urtesalt. De plukker løpstikke, selveste kjærlighetsurten, som vi dyrker her, klart det blir bra krydder av sånt. Setter til andre urter, noe som vokser vilt, noe som vi dyrker. Pluss gulrot, paprika og hvitløk. Alt tørkes langsomt i panne og knuses. På et kurs i Bærum lærte jeg å finne ramsløk. Den vokser bare noen få steder i Norge, blant annet ved Skui. Det var vikingenes krydder. Pass på å få med at barna aldri plukker sopp og urter alene, alt er under voksen kontroll. Neste produkt: Paula-brød - Et nytt hus står snart ferdig i tunet? - Et bryggerhus som kommer til å se ut nøyaktig som det gamle utenfra. Når det blir ferdig, skal det dufte brød over hele tunet. Paula-brød. Paula var min farmor, jeg gikk alltid i skjørtene på henne når jeg var her som barn. Vaflene vi serverer, lages etter hennes oppskrift, med mye kardemomme. Jeg forsker på en brødoppskrift. Farmor penslet brødene med en blanding av sirup og kaffe. Det gjorde brødet saftig og ga det en sprø og god skorpe. Så var det skummet kulturmelk og honning i. Og det ble bakt med surdeig og svært lite gjær. Jeg får kaldkjeller under bryggerhuset. Det betyr at gjærbaksten kan heve langsomt og da kreves det lite gjær ved siden av surdeigen. Gjær skal jo ikke være så sunt, og Paula-brød skal være både sunne og gode. - Og så kan folk komme innom etter turen og kjøpe med brød hjem, som på Bogstad? - Akkurat. Og de dagene vi baker, tenker vi oss åpent hus for gjester og publikum og det skal legges til rette for rullestolbrukere. - Markavitten er kanskje det produktet som har fått størst oppmerksomhet i pressen, men la oss få en kort presentasjon likevel! - Mennene våre så at vi hadde det utrolig morsomt og hyggelig med alt vi lager. Jeg tror de ble litt misunnelige, og så fant de opp Markavitten. Tidlig om våren, når granskuddene er som finest, plukker vi tolv bøtter av dem. 120 liter, altså. Noe blir til granskuddsirup, men mest blir akevitt. Essensen fraktes en dag i september på en spesiallagd sykkelvogn fra Stryken over Kikut til Skansebakken. Rystes godt i flest mulig humper. Og med begeistret følge av facebooksiden Markavitturens venner. Der har du kvalitetssikringen. Markavitten produseres av K.G. Puntervold Brenneri i Grimstad, spriten er lagd på poteter, men samtlige granskudd er garantert fra marka. Sus i Sørken - Snart skal det dufte Paula-brød over hele tunet her, sier Rita. - Bare dette bryggerhuset snart blir ferdig. - Du var også med på å starte Sus i Sørken som går av stabelen hver høst? - Grete Venner og jeg tok et initiativ og nå er det fullt trøkk. Vi åpner med friluftsgudstjeneste og så er det marked, førstehjelpskurs, ambulansebesøk, natursti, kunstutstilling i fjøset. Vi lager og selger elgburgere. Vi vil ha oppmerksomhet rundt åpningen av bryggerhuset, så markedet vil bli litt annerledes i år. Kom og se! Kanskje er Finnerud et sånt sted du stryker forbi på hjemvei fra Kikut dersom du ikke er gammel eller tilhører en småbarnsfamilie. Stikk innom en dag. Det er mer enn kjempegode vafler å få. Og apropos Nordmarksprodukter: Vertinnegaver må jo ikke være rødvin eller blomster. 8 9

6 Kort vei til våre gode annonsører På Statoil på Bogstad gir vi deg den servicen du leter etter! 7-23 (8-23) Ankerveien Dekk-reparasjoner Skifte av lyspærer og vindusviskere Utleie av tilhenger Ny vaskemaskin med polering! Trenger du ny fastlege? Jeg har noe ledig kapasitet. Hjemmekontor i Sørkedalen, hver dag (unntatt fredager) fra kl 9.30 til 14. Markadoktor n Sakariasveien / Klær til hele familien utstyr og garn Nærbutikken med størst utvalg i Oslo vest midt i sentrum av Røa BRILLER KONTAKTLINSER Røa Optikk Vækerøvn 197, 0751 Oslo Tlf Fax post@roaoptikk.no Røa Optikk AS Vækerøveien 197, 0751 Oslo Telefon: , telefaks: Epost: post@roaoptikk.no Solskjerming SKREDDERSYDD SOLSKJERMING Besøk oss på Røa, vis-avis Røa kirke. Gratis befaring og måltaking. Ring Vækerøvn 213, 0751 Oslo Skal du fylle tanken din? Hos Esso kan du også fylle magen: Prøv vår Røa baguett med egg og reker for kr 49 og 3 pk boller for kr 29 Esso tiger gir deg ekstra krefter! Åpningtider: Mand-fred Lørd-sønd Griniveien 3 (midt i Røakrysset) Tlf: Røa Autoco ditt lokale verksted som fikser det meste! EU-kontroll Service Reparasjoner Dekkhotell Skade/karosseri Diagnosetest og elektronisk feilsøking på alle kurante bilmerker Mandag-fredag 7-17 Sørkedalsveien 175 Ring Sprek nok for gratistur? Kirkebladet kommer til din postkasse seks ganger i året, takket være ca 30 ombærere som sparer oss for titusener i distribusjonsutgifter. Men pga sykdom og litt slitne/gamle føtter, mangler vi nå bladbud på disse fire budrutene: 1. Sørkedalv , 195-Voksen gård. 2. Golfstubben / Nordengstubben. 3. Gravdalvn, Sørsletta, Bjerkebakken og 42-58, Linhusv og Harald Løvenskioldsvei (unntatt nr 39), Melumvn og 39-99, Kristian Auberts vei og Ring for mer info, om du kan tenke deg å ta en av disse rutene. Eller mail: post.roa@oslo.kirken.no Glemt igjen noe i Røa kirke eller menighetslokaler? Hittegods henger/ligger i gangen mellom våpenhus og dåpssakristi. Det oppbevares der i to måneder. Deretter gis det til Fretex (18) Meny: 9-21 (20) døpte døde Vi ber for menighetens nye medlemmer, for dem vi bærer til Jesus Kristus ved døpefonten Røa kirke: Fride Foss-Mellegård Sebastian Ødegaard Holand Ulrik Pierre Anna Vislie Iver Havnelid Solheim Ragnhild Mathilde Myhrer Sørkedalen kirke: Caroline Bomann-Larsen Andre steder: Gustav Heir Puntervold Eirik Martinsen Plünnecke Naa Rebekka Aamodt-Laryea Magnus Børter Habberstad Emil Haanæs Victoria Skårvin Jacob Eidsmo-Widerøe Vi minnes og vi takker for medvandrere i Røa og Sørkedalen som nylig har gått bort Røa kirke: Anne-Lise Blakstad Størseth, f Solveig Elisabeth Fosse, f Vemund Naustdal, f Else Haugh, f Else Bærum, f Hans-Petter Saxlund, f Lilly Wictoria Malden, f Gusta Olaug Andersen, f Asbjørn Sigurd Aarnes, f Oversikt pr Herren velsigne din utgang og din inngang Åpningstider: (9-18) Vinmonopol og post: (9-15) Apotek: (9-16) Informasjonen: Lilleakervn 16 BØKER PAPIR LEKER BBB-REOLEN RØA Røa Bokhandel BOK OG PAPIR MIDT I RØA SENTRUM htpp:// Austliveien 2 butikk@roabok.no TLF FAX AVD NORDSTRAND: TLF AVD MAJORSTUEN: TLF Vi har stort utvalg av fliser og benkeplater i natursten til kjøkken og bad. Håndlagde keramiske fliser, mosaikk, glassfliser og mye mer Mandag-fredag 10-16: åpent showroom i Sørkedalsvn

7 Ledende aktør innenfor gjerder, porter og rekkverk Skal du selge eller kjøpe bolig? Ring OBOS eiendomsmeglere på Røa 12 Vi kan hjelpe deg med gode løsninger. Befaring/pristilbud/montering. Kontakt oss på (Voksen Gård) TAKST SENTERET TAKSTMENN I KONTORFELLESSKAP HELGE JENSEN TØMRERMESTER - AUTORISERT / Fagertunvn 1, Bekkestua hj@takstsenteret.no Medlem av Norges Takseringsforbund Vækerøvn Oslo Fax ekraveien 68 tlf Hverdager: 9-19 lørdager: Alle typer elektroinstallasjoner hos private og næringsdrivende - Elsjekk og internkontroll - Feilsøk og utbedring av elektrisk varme i golv - Montasje og feilsøk av TV og dataoppkoplinger Tlf / post@roaelektriske.no. Aslakveien 14 b Din lokalkjente takstmann ved salg, arv, skifte, etc Ny adresse! G RØA FORRETNING ULLSMED Lise og Kjell Fornebo Vækerøvn 193 a Tlf Fax Eget verksted Gravering Reparasjoner Omarbeidelser Modellarbeide Rørlegger & VVS-forretning til distriktets tjeneste EKSPERT PÅ NØKKELFERDIG BAD HARALD MELGÅRD AS Luftsfartsveien 18, 0770 Oslo Tlf Mob Fax Velkommen til Åpent alle dager fra 10 til 19 butikk@slok.no Tlf Hjemmelaget eplekake Gulrotkake fra Kikutstua Sjokoladekake Nystekte brød hver dag... og så de gode eggene som alle snakker om... DAGLIGVARER EN GROS FOR BARN, UNGE, BABYER, FORELDRE FOR VOKSNE I ALLE ALDRE ses Babysang på tirsdager Det er mye aktivitet i Røa kirke gjennom hele uka - for store som for små. Her får du oversikten over de ulike møtepunktene. Sjekk også kirkens nettsider - alltid oppdatert! fra kl 11 i Røa kirke, hver tirsdag (unntatt vinterferie og påske). Dørene åpner Sangstunden starter kl 11. Servering av frukt/te/kaffe (kr 10) ca kl En god anledning til å bli kjent med andre småbarnsmødre/fedre. Kontakt: Helene Breivik Hellerdal ( ). Barn & familietilbud Familiemiddager på følgende onsdager: 6/2, 6/3 og 3/4. Kveldsmesser kl 18 med eget opplegg for barna: 10/2 og 10/3. Familiegudstjenester kl 11: 10/2 og 17/3. Kontaktperson: helene.breivik.hellerdal@oslo.kirken.no Røa kirkes jentekor Jentekoret har nå rundt 25 medlemmer fra sju til 19 år. Koret øver i kirken på onsdager ( ), i to aldersinndelte grupper. Vil du bli med i jentekoret, så ta kontakt med kantor Olav Morten Wang ( ) for prøvesang. KRIK Røa Idrettsglede. Trosglede. Livsglede - det er KRIK! KRIK Røa har to aldersinndelte grupper som møtes fredager i gymsalen på Bogstad skole, og i menighetssalen i Røa kirke: KRIK Ungdom og KRIK Kontakt: Anne Line Bretteville-Jensen ( ). KFUM/KFUK-speiderne Lyst til å bli med i Speideren? Her finner du kontakt-informasjon: Gutter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl Johan Bjerkedal: Jenter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl Ingrid Aadnesen: Gutter/jenter 3. og 4. trinn: Voksen kirke, annenhver tirsdag kl Mikael Ekedahl: Eller ta kontakt på roaspeider@gmail.com Røa kirkes kammerkor Koret øver i Røa kirke på onsdager kl For tiden trenger koret noen flere sopraner og mannsstemmer - særlig også yngre stemmer! Kontakt Olav Morten Wang ( ) for prøvesang. Husfellesskap Det fins flere etablerte grupper som enten kaller seg husfellesskap eller bibelgrupper, og det dannes av og til nye grupper/husfellesskap på Røa. Ta kontakt med kirkekontoret ( ) og få mer info - om tid/sted/nye grupper. Julemessemisjonen samles i Kirkestuen (Røa) én mandag i måneden, fra 19 til 21, for å forberede menighetens julemesse i november. Nye folk trengs, så bli med! Datoene etter jul: 28/1, 25/2, 18/3 og 29/4. Kontaktperson Eva Ekrheim Kafétreff på Miso På Miso Kafé, tirsdager mellom kl 13 og 14, kan du sette deg ned ved bordet der det står en rød rose. Der sitter også en/noen som gjerne vil ha selskap med deg - klar for en prat, kanskje også om viktige ting. Miso ligger rett ved T-banestasjonen på Røa. Lunsjtreff Kl 12 den andre torsdagen i måneden er det gratis lunsj i menighetssalen, på følgende datoer: 14/2, 14/3, 11/4 og 13/6 En hyggelig samling med litt program, inkl utlodning - for godt voksne mennesker som liker å treffes midt i uka. Vaffeltreff Hver torsdag (når det ikke er lunsjtreff) er det vaffeltreff i Kirkestua (Røa kirke), mellom kl 12 og 14. En uformell treff-arena for folk som er hjemmeværende på formiddagene - unge som godt voksne. Ørensnytt fra organistene Noe av det vi som musikere setter stor pris på, er alle som møter opp i kirkene våre og fyller dem med musikk, Ja, for det er det dere gjør når dere møter opp og deltar på gudstjenester og konserter! Magnificat Marias lovsang I følge en svensk julesang heter det at jula varer helt til påske, men det er ikke sant, for der imellom kommer fasten. Fastetiden er en periode hvor man legger mer vekt på bønn og stillhet, og ikke festing. Fasten i år strekker seg fra askeonsdag 13. februar t.o.m. palmesøndag 24. mars. I denne festløse perioden, ligger en av kirkens største fester, Maria budskapsdag. I år faller den på søndag 17. mars. Teksten er fra Lukas kapitel 1, versene med innledningsteksten Min sjel opphøyer Herren. Det er skrevet mye kirkemusikk over denne teksten - kjent som Magnificat. Vårt eget kor, Røa kirkes kammerkor, skal fremføre J. S: Bachs Magnificat i D-dur på konsert i Røa kirke søndag 17. mars kl Møt opp og få med dere dette fantastiske verket med kor, solister og stort orkester! Etter å ha opplevd en slik konsert, ville du kanskje vurdere å bli med i koret? Ta i så fall kontakt på Flere orgelnetter I vår blir det som vanlig orgelnatt i Røa kirke på følgende fredager: 8. februar og langfredag 29. mars ved Gunnar Petersen-Øverleir; og fredag 19. april med Olav Morten Wang. Røa kirke er utrolig vakker i dempet belysning og med mange stearinlys. Kom og hør den vakre musikken og vårt flotte orgel - mellom kl 22 og Ikke sitte hjemme og glo, der skjer det ikke no :-) Røa kirkes jentekor Jentekoret går nå inn i sitt fjerde år. Koret har egen sangpedagog og ledes av Olav Morten Wang. Følg med på hjemmesidene til kirken og støtt opp om dette viktige arbeidet ved å møte opp når de opptrer. Hilsen Gunnar og Olav Morten 13

8 tekstene røa sørkedalen Menighetsforvalter: Knut Erik Skarpaas Prestene: Sokneprest Roald-Einar Ottersen / roald-einar.ottersen@oslo.kirken.no Kapellan Maria Paulsen Skjerdingstad / maria.paulsen.skjerdingstad@oslo. kirken.no Organistene : Gunnar Petersen-Øverleir (60%) / gunnar.petersen-overleir@oslo. kirken.no Olav Morten Wang (40%) olav.morten.wang@oslo.kirken.no Diakonimedarbeider (20%): Aud Marit Veum / aud.marit.veum@oslo. kirken.no Trosopplæringsleder: Helene Breivik Hellerdal helene.breivik.hellerdal@oslo. kirken.no Ungdomsarbeider (20%): Anders Fjeld Meyer / anders.fjeld.meyer@oslo.kirken.no Kirketjener (60%): Faulus Korkunc / p faulus.korkunc@oslo.kirken.no Barnehagestyrer: Ligia Maria Skaldebø roamenighetsbarnehage@gmail.com Menighetsrådet Røa: Ann-Synnøve Willoch, leder ann@willoch.no Menighetsrådet Sørkedalen: Tore Berger, leder tobe@online.no Røa og Sørkedalen menigheter Felles stab/kontor: Tlf Fax post.roa@oslo.kirken.no Nordengvn 9, 0755 Oslo Mandag-torsdag kl Fredag Felles sentralbord for kirkene i Oslo: Spørsmål om dåp/bryllup: ( ) Givertjenesten: kto (Merk Gave til Røa menighet ) Det var flere enn meg som fikk kaffen i vrangstrupen akkurat da, Hans Fredrik Dahl? - Jeg fikk inntrykk av det, ja. Situasjonen var denne: Vi var to på sykkeltur i Garonnedalen i Frankrike. Utenfor en landsby sto et skilt med Rembrandt og en pil. Vi fulgte pilen og kom til en eldgammel katedral. Et oppslag ved siden av altertavlen fortalte at den var malt av Rembrandt og at man kunne putte en franc på en bøsse for å få se. Bildet ble opplyst i fem sekunder. Det viste Kristus på korset i dødsøyeblikket. Det liknet andre krusifikser, men hadde også noe annet; Det var en FOTO: IMK Å komme til tro i fornuftens tidsalder En novemberdag i Radioen står på P2 som vanlig. En velkjent stemme presenterer et overraskende tema. Dagbladets kulturredaktør gjennom mange år, Paxgrunnleggeren, historikeren, forfatteren, radikaleren Hans Fredrik Dahl fortalte at et Kristus-bilde hadde snakket til ham. naken mann som holdt på å dø, rett foran øynene våre. Mens vi så på bildet, var det som om skikkelsen snakket til oss. Til meg sa han: Jeg dør for at du skal leve. Så sa det klikk, lyset ble slått av. Men det var nok. Vi syklet videre. JF Hans Fredrik Dahl kommer til temakveld i Røa kirke torsdag 14. februar kl 19 for å snakke om Å komme til tro i fornuftens tidsalder VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I KIRKEN Noen liker å forberede seg før de går til gudstjeneste. I denne spalten finner du de bibeltekstene som hører til den enkelte søndag. Du kan finne Bibelen på nett: Bibelen.no 3.2.: Kristi forklarelsesdag 2 Mos 34, Kor 3,12-18 Luk 9, : Fastelavnssøndag Jes 52, Tim 2,1-6a Luk 18, : 1. søndag i fastetiden 2 Sam 12,1-10 Hebr 5,7-9 Matt 26, : 2. søndag i fastetiden Jes 55,1-7 2 Kor 6,1-10 Luk 13, : 3. søndag i fastetiden Sak 3,1-5 2 Kor 12,7-10 Luk 22, : 4. søndag i fastetiden 5 Mos 8,2-3 1 Kor 10,16-17 Joh 6, : Maria budskapsdag 1 Sam 1,21-28 Apg 16,12-15 Luk 1, : Palmesøndag Sak 9,9-10 Fil 2,5-11 Joh 12,1-13 Pusterom Hver torsdag kl 21 er du velkommen til en meditativ kveldssamling i Røa kirke. Les mer på side 4 i dette bladet. Konsertopplevelsen Bachs mektige Magnificat i D-dur blir framført i Røa kirke søndag 17. mars kl med kor, solister og stort orkester. Gled deg! Søndag 3. februar kl 11 Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen. Søndag 10. februar kl 11 Familiegudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Dåp. Røa menighets barnehage deltar (karnevalsstemning) Søndag 10. februar kl 18 Kveldsmesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Nattverd. Kveldsmat etter gudstjenesten. Søndag 17. februar kl 11 Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen. Søndag 24. februar kl 11 Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen. Søndag 3. mars kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Søndag 10. mars kl 11 Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen. Søndag 10. mars kl 18 Kveldsmesse v/ Roald-Einar Ottersen. Nattverd. Kveldsmat etter gudstjenesten. Søndag 17. mars kl 11 Familiemesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Røa kirkes jentekor. Konfirmantene. Søndag 24. mars kl 11 Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Kirkekaffe Når gudstjenesten på Røa er over, er det mange som synes det er hyggelig å sette seg ned - sammen med noen - og med en kopp kaffe eller te. Velkommen til kirkekaffe - og en liten prat! Skyss til kirken? Vil du til gudstjeneste på Røa, og trenger transport, da kan du ringe - senest én time før gudstjenesten Dette tilbudet gjelder også for de månedlige lunsjtreffene i menighetssalen. Ring på forhånd! Søndag 3. februar kl 10 Gudtjeneste v/ Roald-Einar Ottersen. Dåp. Søndag 17. februar kl 10 Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen. Nattverd. Søndag 3. mars kl 10 Familiegudstjeneste v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Sørkedalen Barnekor. Søndag 17. mars kl 10 Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen. Dåp. Start Marka-turen din med en tidlig søndagsgudstjeneste i Sørkedalen kirke - før du kanskje ender opp på Finnerud, eller også på Sørkedalen Kafé som ligger fem minutter unna kirken. Sørkedalen Barnekor har fått ny leder Anna Margareth Breivik heter den nye dirigenten i Sørkedalen Barnekor. Hun var på plass allerede i januar. Sørkedalen Barnekor øver fortsatt på onsdager mellom kl 15 og 16, i skolens gymsal. Koret er tilsuttet Ung Kirkesang, og eies av menighetsrådet i dalen. Anna er utdannet musikkterapeut, og hennes omgang med både cello og piano vil nok komme til god nytte i engasjementet som leder i Sørkedalen Barnekor. Barnekorets første opptreden i 2013 skjedde på Radiumhospitalet siste onsdagen i januar. Hør koret på familiegudstjenesten 3. mars i Sørkedalen kirke. Anna kan nås på Med forbehold om mulige endringer - for både røa og sørkedalen

9 din lokalmegler på Røa! D I N SIDEN 1982 I 3 0 L O K A L M E G L E R Å R Joakim Swartling Eiendomsmeglerfullmektig MNEF mobil: js@eie.no Linda Brattebråten Hagen Megler MNEF mobil: lbh@eie.no Morten Meyer Knutsen Leder In-vest mobil: mk@eie.no Alexander Rieber-Mohn Medhjelper mobil: arm@eie.no Ann-Kristin L. Mathiesen Eiendomsmegler MNEF mobil: akm@eie.no Karianne Christoffersen Eiendomsmegler MNEF/ mobil: kc@eie.no Hege Kirkeby Eiendomsmeglerfullmektig MNEF mobil: hk@eie.no Vegar Giæver Eiendomsmegler MNEF/ mobil: vg@eie.no Synnøve Nyhagen Eiendomsmegler MNEF mobil: sn@eie.no Lise Løkka Eiendomsmegler MNEF mobil: ll@eie.no Thomas Borg Rasmussen Medhjelper mobil: tr@eie.no Eie, Røa Griniveien 10, 0756 Oslo Tlf: / roa@eie.no