Årbok 2014 RINGERIKE KOMMUNE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årbok 2014 RINGERIKE KOMMUNE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN"

Transkript

1 HELSE OG OMSORGSTJENESTEN RINGERIKE KOMMUNE Årboken er en presentasjon av prosjekter med fokus på kvalitet og utvikling i helse- og omsorgstjenesten i Ringerike kommune. Boken utgis årlig på vår helse- og omsorgskonferanse. et er å bidra til læring og at det skapes nye ideer til glede for alle. Ringerike kommune Helse- og omsorgstjenesten

2 Årboken Årgang 2 Utgiver Ansvarlig for årboken Arrangementskomité Redaksjon Ringerike kommune. Helse og omsorgstjenesten Kommunalsjef Kirsten Orebråten. Arrangementskomitéen for helse- og omsorgskonferansen Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Dora Hafnor, Berith Hafnor, Bjørg Nordanger, Vigdis Jægersborg, Live Mugaas Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Bjørg Nordanger, Berith Hafnor. 1

3 VELKOMMEN Dette er helse- og omsorgstjenestens andre årbok. Den utgis på vår helse- og omsorgskonferanse, 4. april Tema i 2014 er: I møte med mennesker. Dette er kjernen i kommunehelsetjenestens samlede virksomhet. Helse- og omsorgstjenesten er bærebjelken og sikkerhetsnettet for mange brukere. Hver dag året rundt gjør flere hundre medarbeidere sitt beste for å gi innbyggerne gode og trygge tjenester. Årboken og konferansen skal sette fokus på det gode arbeidet. Vi skal fortelle om spennende utviklingsarbeid, og vi skal fortelle de gode historiene. Vi vil legge til rette for gjensidig læring og ønsker at nye ideer skal gro og spre seg i tjenesten. Velkommen til spennende lesning! Velkommen til en spennende dag! God fornøyelse! Hønefoss 4. april 2014 Kirsten Orebråten Kommunalsjef helse og omsorg Ringerike Kommune 2

4 Innhold VELKOMMEN... 2 AKTIV JOBB I SKOLEN... 5 Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom... 5 HÅNDBOK I PALLIASJON... 6 Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene... 6 Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING... 8 Demens omsorg i bofellesskap KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE Å være beredt LIV OG RØRE Ringerike best for barn «LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE Samarbeidsprosjekt Program for Livsgledeuka ET SPREKERE RINGERIKE Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten AKTIVITET FOR ALLE INNSATS FOR BARN OG UNGE Utstyrssentralen KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Systemarbeid REHABILITERING Hverdagsrehabilitering VAKSINEKONTORET Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER Ringerike best for barn FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT Ringerike Frivilligsentral FOLKEHELSE I PRAKSIS Frisklivssentralen ARBEIDSLAG Et tilbud om arbeidspraksis i arbeidslag i Ringerike kommune

5 MILJØKONTAKT - GODE BOLIGER Sosial ulikhet i helse SELVSTENDIGE BARNEFAMILIER Sosial ulikhet i helse DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP Samhandlingsreformen OMSORG I HVERDAGEN Termik (omsorg ved livets slutt) Sorg og omsorg i Ringerike og Hole VARME HJERTE OG VILLIGE HENDER Systemarbeid NASJONALT LÆRINSNETTVERK FOR HELHETLIGE PASIENTFORLØP Systemarbeid i helse og omsorg LIVSGLEDE FOR ELDRE Unge og eldre- felles om glede AUSTJORD BEHANDLINGSSENTER MOT BALANSE OG HARMONI Omorganisering av ergo- og fysioterapitjenesten HVELVEN OMSORGSSENTER KOMPETANSE PÅ DEMENSOMSORG Systemarbeid: Omorganisering på Hvelven omsorgssenter NETTVERKSGRUPPE DEMENS Systemarbeid NOTATER PROGRAM FOR HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN

6 AKTIV JOBB I SKOLEN Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom Virksomhet og enhet Forebyggende enhet for barn og unge Innlegget er skrevet av Elin Klevberg, helsesøster Enhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløv Prosjektdeltakere Ungdomskontakten, SLT koordinator, NAV, prosjektet «Selvstendige voksne» (barnevernet), skolehelsetjenesten og krisesenteret. Ruskonsulenten og kommunepsykologen deltar ved behov. Tid og sted Oppstart høsten 2013 på Hønefoss videregående skole. gruppe Elever på videregående skole. Lærer og rådgiver kan også henvende seg til oss for råd og veiledning Å komme enda nærmere brukeren. Å få til et godt fungerende lavterskeltilbud og et godt samarbeid på tvers av etater inger Forutsetninger Beskrivelse Plan Resultater Videre Antall ungdommer som har fått bistand fra tverrfaglig prosjekt At skolen var interessert i å gi oss lokaler og at de ønsket et samarbeid med kommunen. Det er også en forutsetning at eleven det gjelder ønsker å være med på samarbeidet. Prosjektet er et prøveprosjekt. Mange ulike etater er involvert når barn og unge sliter. Alle har samme mål: å bidra til at barn og unge lykkes - ikke minst i å gjennomføre videregående skole. Prosjektet skal bidra til at flere barn lykkes ved å sikre at de ulike etatene samhandler og koordinerer sin innsats i samspill med elevene og skolen. Gruppen møtes annenhver fredag. Det er lik møteprotokoll for hvert møte. Gjennomgang av referat og innkomne saker. Presentasjon/drøfting/fordeling av nye saker som vi skal jobbe med Avtaler/samtaler med ungdom og hjelpeapparat gjennomføres. Oppfølging av saker på Risesletta, en underavdeling av Hfs vgs. Oppsummering av dagen og hvilke arbeidsoppgaver som er gjort, hvem som gjør hva videre i saken. Skolen er til stede med en eller flere representanter. I løpet av høsten 2013 har vi jobbet med 18 elever. Elleve jenter og syv gutter i alderen år. I løpet av våren ønsker vi å utvide prosjektet til et tilsvarende samarbeid med Ringerike videregående skole og Arbeidsinstituttet i Ringerike. Vi ønsker også å gå rundt i klassene for å informere elevene om tilbudet på Hønefoss vgs. Til nå har vi hatt et oppslag på skolens nettside og gitt informasjon til rådgiverne og lærerne. Etter halvtårsevalueringen ønsket alle i gruppa å jobbe videre med dette prosjektet. Vi opplever det som en effektiv måte å jobbe på. 5

7 HÅNDBOK I PALLIASJON Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene Virksomhet og enhet Institusjon, sykehjem, korttids- og rehabiliteringsavdelingene Virksomhetsleder Christine Myhre Bråthen Prosjektleder Dora Hafnor Prosjektdeltakere Ressurssykepleiere i nettverket Palliasjon og kreft; Tone Korsdalen Wittgren, Tyribo omsorgssenter Turid Landsdalen, Sokna omsorgssenter Heidi Larsen, Hønefoss sykehjem Dora Hafnor, Kreftkoordinator. Tilsynslegene Knut Hjortaas og Kjell Bøhn har bidratt angående det medisinske. FNs erklæring om den FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter ( The billof døendes rettigheter Rights ). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase. Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør. Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte. Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg. Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring. Jeg har rett til å slippe å dø alene. Jeg har rett til smertelindring. Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål. Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død. Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet. Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger. Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre. Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden. Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende og kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død. Å øke kunnskapen blant ansatte på sykehjemmene i omsorg, pleie og behandling ved livets slutt. Dette gjør at pasientene ved sykehjemmene sikres en faglig standard i henhold til FNs rettigheter for døende. 6

8 Hensikt Beskrivelse Resultater Videre Ringerike kommune har utarbeidet håndboka etter mal fra Kongsberg kommune. Vi fikk tillatelse fra dem til å tilpasse den til Ringerike kommune. Fagbegrepet palliasjon benyttes om behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig sykdom og kort forventet levetid. For god ivaretakelse av døende pasienter og deres pårørende kreves trygge og kvalifiserte fagpersoner. Alle pasienter på sykehjem i Ringerike kommune skal sikres en kvalitativ god medisinsk behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av hvilken institusjon de bor på. For å oppnå dette har vi utarbeidet denne håndboken i palliasjon. Håndboka retter seg mot sykehjemmene og det alminnelige, normale forløpet pasienter opplever. Håndboka tar ikke for seg situasjoner som krever helt spesielle tiltak og behandling eller mot spesialenheter som Hospice. Håndboka er lagt opp slik at det skal være enkelt å slå opp temaene. Hvert tema er beskrevet, begrunnet og laget slik at det skal være mulig å utføre oppgavene ved hjelp av boken. Håndboken er delt inn i to deler: Del en er bygget opp som en logisk gang i prosessen pasienten gjennomgår. Del to tar opp faglige og etiske områder som er relatert til temaet. Håndboka kan også brukes ved bemannede omsorgsboliger Håndboka ble godkjent av kvalitetsutvalget for helse og omsorg Det har vært internundervisning ved sykehjemmene. Leder av nettverksgruppa for kreft og palliasjon i Ringerike kommune har ansvar for at den alltid er oppdatert. Ressurssykepleier i kreft og palliasjon ved sykehjemmet har, sammen med leder og navngitt helsefagarbeider, ansvar for at alle er kjent med boka og innholdet og om nødvendig ha internundervisning. Ansatte ved Tyribo omsorgssenter 7

9 Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING Demens omsorg i bofellesskap. Virksomhet og enhet Tjeneste for funksjonshemmede og hjemmetjenestene Hov Gård, 3 etasje. Ved Irene Hansen Aaskjær Hvem er vi Vi er et døgnbemannet bofellesskap på Hov Gård. I 3 etg er avdelingen delt i to. På den ene siden bor det seks personer med diagnosen demens, på den andre siden seks beboere med psykisk utviklingshemning og ervervet hjerneskade. Beboerne leier hver sin leilighet. Hver avdeling har felles kjøkken og stue, samt en lang korridor med tre leiligheter på hver side. Beboerne med demens er på forskjellige stadier i sykdommen og flere har tilleggs sykdommer Om demens Demens er en sykdom der de kognitive ferdigheter gradvis svekkes. Evnen til å ta vare på seg selv og forstå sammenhenger i livet tapes. Det er nå - og vil i økende grad være - en stor folkehelseutfordring. Sykdommen rammer pasienter og pårørende og det er svært ressurskrevende og utfordrende å sikre gode tjenester som er faglig og menneskelig tilfredsstillende. Forutsetninger Beskrivelse Tiltak for beboere Organisering av arbeidet Mer positiv samhandling, økt livskvalitet og mindre inaktivitet For å få til prosjektet måtte vi justere arbeidshverdagen på en helt ny måte med den bemanningen vi allerede hadde. Noen av oss har vært på kurs og fått tips om hvordan vi kan organisere oss på en best mulig måte. Bistand, forståelse og innsats fra ledelsen, ansatte og pårørende. Demens gjør at beboerne lever i fortid og trenger stimuli i form av aktiviteter de kan kjenne igjen. Typisk for sykdommen er initiativløshet og inaktivitet, men også vandring, angst og uro. Vi skal sørge for at de siste fargene i livsveven skal være så lyse og verdige som mulig. Tanken er at alle kan bidra med noe om det så er å sitte og holde i et kjøkkenredskap og se på at de andre utfører en aktivitet. Vi har laget to sanserom i enden av korridoren med gamle møbler og gjenstander. Her drikker vi kaffe og noen ganger spiser vi kveldsmat. Hver søndag er det ønskekonsert i kosekroken. Sanserommene er blitt til med stor frivillig innsats blant ansatte og pårørende. Vi har laget en eske for hver dag med gjenstander som vi bruker til dagens aktivitet. En dag i uken maler vi hele kaffebønner på en gammeldags kaffekvern. Da stimulerer vi sansene, vi lukter, smaker og kjenner. Dette kan bringe fram gode minner fra langt tilbake i tid, og kan stimulere til gode samtaler. Hver dag har vi faste aktiviteter som å bake, lage varm lunsj, trimme, rulle tøy etc. Lørdag er det filmkveld med gamle filmer. Personalet får utdelt rød, grønn eller gul knapp. Alle vet «hvem gjør hva?». Rød knapp: Stell og romservice. Grønn knapp: Miljøarbeid. Gul knapp: Kjøkken og medisinansvar. Effekt: Roen øker på avdelingen og sykefraværet går ned. 8

10 Erfaringer Evaluering Videre I matlaging, kaffemaling o.lign. stimulerer vi alle sansene. Vi lukter, smaker og kjenner. Dette bringer frem gode minner fra langt tilbake i tid og stimulerer til gode samtaler. Ved å stimulere sansene og ha et personale sammen med beboerne hele tiden, unngår vi uro, angst og søvn på dagtid, og vi stimulerer restevnen. Vi skriver en kort evaluering for hvert skift og har hatt et evalueringsmøte med personalet. Vi er åpne for endringer underveis Vi ønsker å bytte ut møblene på felleskjøkken med en mer eldrevennlig og koseligere atmosfære. Vi tenker videre å gjøre stuen om til et sted der vi kan sitte i grupper flere steder. Det er viktig med endring av miljø på en trygg og forutsigbar måte. Ved å lage forskjellige sittegrupper i rommene vi allerede har, får vi opplevelsen av endring uten å måtte gå ut av bygget. Vi ønsker å male et landskap langs korridoren der de demente kan gå langs en åkerkant, forbi et lite rødt hus, se en skog og et tjern, barn og hunder som leker etc. Dette er med på å skape en fortelling og gjenskape minner. Vi ønsker å lage en kino i fellesstuen, der vi kan vise gamle filmer som de kjenner igjen. I etterkant av filmen kan vi snakke sammen om hva vi så. Felles for alle dagene er at vi skal prioritere å komme oss ut hvis alle beboerne har en fin dag. Det hender vi bestiller drosje og kjører en rundtur hvis været ikke tillater å være ute. 9

11 KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE Å være beredt Virksomhet og enhet Enhetsleder Tom Morten Nilsen, Krokenveien Virksomhetsleder Vigdis Jægersborg, hjemmetjenesten i helse og omsorg Ansvarlig Kommunalsjef Kirsten Orebråten, administrativt ansvarlig Kommuneoverlege Karin Møller, medisinsk faglig ansvarlig Prosjektdeltakere Sykepleiere i hjemmetjenesten er kjernen. Andre faggrupper kan tilkalles ved behov. Å være tilstede der det er behov når det er behov inger Antall utrykninger Tilkallingstid Forutsetninger Engasjerte medarbeidere Delegert myndighet til kriseteamet Gode samarbeidsrelasjon Etablert system for evaluering og oppfølging etter hendelser Beskrivelse Kriseteamet er kommunens psykososiale beredskap for innbyggere i Ringerike kommune. Det er en øyeblikkelig hjelp instans. Når den akutte fase er avklart, går videre oppfølging til den ordinære tjenesten på først kommende hverdag (psykisk helsetjeneste, fastlege etc.). Kriseteamet kan tilkalles av politiet og legevakta. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom hjemmetjeneste, psykolog, kommuneoverlege, helsesøster, legevakt, prest, politi og brann. Teamet er organisert i hjemmetjenesten og har i beredskapsarbeidet myndighet til å etablere nødvendige tiltak i hendelsen. Ved enkelthendelser trekkes supplerende personell inn etter behov. Ved hendelser som rammer barn og unge, involveres helsesøster. Prest involveres ved dødsfall. Plan Kriseteamet inngår i kommunens samlede kriseberedskap. Det foreligger en egen plan. Forløp Kriseteamet har hatt ti til fjorten utrykninger i året siden etableringen i Hendelsene spenner fra bistand ved plutselig uventet spedbarnsdød til tragedien på Utøya Videre Kriseteamet fortsetter i nåværende organisering. Etter enkelthendelser tas en gjennomgang med involverte aktører og leder av kriseteam, evt. kommuneoverlege og psykolog for å identifisere forbedringsmuligheter. Samarbeidsforumet møtes to ganger i året. Hver vår avvikles et kurs for nye og gamle medlemmer i intern regi. Hver vinter avvikles en todagers samling som et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune. 10

12 LIV OG RØRE Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Prosjektledere Helsesøstrene Eirin Viktil og Lillan T. Bratsberg Virksomhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløv Å bidra til at overvektige barn og unge endrer levevaner i sunn retning slik de gradvis reduserer overvekt og legger grunnlag for varig endret livsstil. inger Antall deltakere Vektendring Forutsetninger Prosjektet må prioriteres i enheten og tydelig annonseres for relevante barn og foreldre. Hele familien må involveres Beskrivelse Vi er to helsesøstre i Ringerike kommune som i 2007 startet kurset Liv og Røre for barneskolebarn med overvekt og foreldrene deres. Det er plass til tolv barn med foreldre på kurs en time i uka et helt skoleår. Deretter følger vi opp barna i til sammen fem år. Barna har lekbasert trening med fysioterapeut, og foreldrene er med på trening annen hver gang. Annen hver gang har foreldrene samtalegruppe med helsesøster, fysioterapeut eller psykolog. setningen er at barna skal endre levevaner i sunn retning slik at de gradvis reduserer overvekt. At kurset involverer hele familien er et nødvendig element for å lykkes Videre Prosjektet fortsetter 11

13 «LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE Samarbeidsprosjekt Virksomhet og enhet Ringerike kommune ved kommuneoverlege, helse- og omsorgstjenesten og folkehelsekoordinator. Hønefoss videregående skole ved medier og kommunikasjon og helse og oppvekstutdanningen. Ringerike Frivilligsentral ved prosjektkoordinator. Eldrerådet. Ansvarlig Kommunalsjef Kirsten Orebråten Prosjektdeltakere Karin Møller, Christine Myhre Bråthen, Bjørg Nordanger, Evi Mathilassi Lien, Anne Bergan, Mette Bjerkesmoen, Berith Hafnor, Live Mugaas, Bjørn Kjernaas og Ole Einar Dalen. Gi eldre innbyggere i kommunen en livsgledeopplevelse inger Antall arrangement Antall deltakere Antall hjelpere Forutsetninger Alle bidragsytere er motiverte, engasjerte og bidrar utover det vanlige God informasjon til brukere Tilstrekkelige ressurser, både menneskelige og økonomiske Beskrivelse Elever på helse- og oppvekstlinjen v/hønefoss videregående skole er aktive og positive ungdommer med et stort engasjement i å bidra til bedre hverdager og glede hos eldre på Ringerike. Det rommer mye glede og gjensidig læring. Det er den kommende generasjons helse- og omsorgsarbeidere som i deres arbeid sprer glede. Konseptet heter Livsglede for eldre. Ideen er at elevene arranger ulike aktiviteter der de involverer eldre og bidrar til opplevelser ute og inne. Ringerike kommune synes det er et viktig og godt engasjement og har aktivt engasjert seg i arbeidet. Sammen vil vi utvikle et lokalt konsept og vil i 2014 skape vår første livsgledeuke hvor aktivitetene skal stå i kø for å ta i mot eldre og frivillige ledsagere. Arbeidsgruppen har tatt kontakt med mange aktører i det lokale næringsog kulturliv samt søkt sponsormidler fra ulike instanser. Uken vil bil dekket av lokale medier som Ringerikes blad og NRK. Plan Livsgledeuka har vært under planlegging siden mai Informasjon med påmelding sendes ut i mars 2014 til eldre i kommunen. Livsgledeuka er i uke 19, mai Forløp Arbeidet går etter planen. Vi håper på stort engasjement i helse- og omsorgssektoren og mange frivillige bidragsytere. Resultater Videre Vårt program er ambisiøst se nedenfor Vårt mål er et dette skal bli en årlig tradisjon. For neste års uke starter planleggingen med første møte i forbindelse med evalueringen av denne uken. Det er plass til nye folk STIG PÅ! 12

14 Program for Livsgledeuka Lørdag Åpningsfest på Klækken Hotell kl mai Underholdning v/gt-sara Søndag Københavntur med DFDS. Avreise fra Hønefoss kl mai Hjemkomst tirsdag 6. mai ca Mandag 5.mai Tirsdag 6. Onsdag 7. Torsdag 8. Askeladden kjører Livsglededag på Kuben kl Gratis frokost, underholdning og gode tilbud Omvising på Hringariki Kl Servering av rømmegrøt +spekemat Middag og intimkonsert med Four Pleasure fra kl på Brasserie Fengselet Virksomhetsbesøk på Fra film til bok Bowling Viken skog Ringerike bibliotek kl. Hønefoss Foredrag om Viken med servering av bowlingsenter kl. skog og Treklyngen kl. kaffe og kaker Hønefoss kino kl Fisketur med Omvisning og enkel blir «Hundreåringen mulighet for servering som klatret ut av overnatting på vinduet og forsvant» Vælsvannet. vist Avreise kl mai fest Kl på Klækken Hotell Øystein Hallre viser filmen «Slottsvakten 1945» Historiefortelling Fisketur med grill med avreise kl Grip Dagen Hos Monas butikk på Nordre torg får du hjelp til å finne din stil + gode tilbud til pensjonister hele uka. «Drop in» i butikkens åpningstid. Fredag 9. Lørdag 10. Tronrud Enginering Fra kl på Eggemoen Foredrag og omvisning Avslutningsseremoni/Verdens aktivitetsdag i Søndre park Kl Rusletur fra Søndre torg kl m/ringerikes Turistforening Trim med Friskis & Svettis. Kulturelt innslag v/øystein Hagen 13

15 ET SPREKERE RINGERIKE Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjenester barn og unge/ folkehelse Ansvarlig Kommunens koordinator Prosjektleder Belinda Johnsrud Gjærløw Bjørg Nordanger Erik Fransson, Buskerud Bedriftsidrettskrets Prosjektdeltakere Buskerud Bedriftsidrettskrets v/erik Fransson Ringerikes Turistforening v/vibeke Tjøm Ringerike O-lag v/morten Dåsnes Ringerike Frivilligsentral v/berith Hafnor og Knut Rundtop Syklistenes Landsforening v/reidar Olsen Ringerike kommune v/bjørg Nordanger Tid 10. mai 10. oktober 2014 Hva er Ti på Topp inger Forutsetninger Beskrivelse Videre Ti på topp er en turkampanje som passer for alle ulike gå- og sykkelturer merkes opp i nærområdet i kampanjeperioden. Ti på topp er et samarbeidsprosjekt mellom Bedriftsidretten i Buskerud, Ringerikes Turistforening, Ringerike O-lag, Syklistenes Landsforening, Ringerike Frivilligsentral og Ringerike kommune. Gjøre det enkelt og motiverende for alle innbyggere i Ringerike kommune å velge å gå en tur. Antall turer, antall deltakere, antall lag God samhandling og engasjement Ringerike er et stort område med enormt mange flotte turmuligheter. God skilting, kart og rutebeskrivelser skal bidra til at deltagerne finner veien frem til en Ti på Topp postkasse. Her finner man en turkode som kan registres på SMS, sin egen turside eller man kan sende inn et registreringskort på slutten av sesongen. Konkurranseaspektet er ivaretatt i Ti på topp. Årets turbedrift, årets turdeltaker og årets turbilde kåres hvert år. Prosjektet ønsker å spre kjennskap til turene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest! et er at turene skal være varig merket og at arbeidet skal fortsette med gradvis utbygging av tilbudet. 14

16 AKTIVITET FOR ALLE INNSATS FOR BARN OG UNGE Utstyrssentralen Virksomhet Prosjektdeltakere Kontakt Beskrivelse Resultater Forebyggende helsetjenester barn og unge/folkehelse - i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral Mona Dalen/Belinda Johnsrud Gjærløw - enhetsledere Bjørg Nordanger - folkehelsekoordinator Berith Hafnor - prosjektkoordinator Ringerike Frivilligsentral Frivillige fra Frivilligsentralen Å gi alle innbyggerne i kommunen enkel og kostnadsfri adgang til fritidsutstyr Nordre Torv 6, 3513 Hønefoss Åpen hver torsdag kl fra 20. februar 2014 Tlf I folkehelsearbeidet er et av målene å bidra til å redusere sosial ulikhet. I Ringerike kommune viser økonomiske data og folkehelseprofilen at vi har relativt mange med lav inntekt, mange enslige forsørgere og dermed en gruppe av barn som lever med absolutt eller relativ fattigdom. Det er ikke ressurser i familiene til at barna kan delta på fritids- og kultur aktiviteter på lik linje med andre barn. Utstyrssentralen er et «bibliotek» hvor alle innbyggere i Ringerike kommune kan låne sykler, snowboard, ski, skøyter mv. i inntil to uker. Utstyrssentralen driftes av Frivilligsentralen. Sandberg Sport bidrar med enkel opplæring av brukerutstyr, vedlikehold av utstyr og med gode innkjøpspriser. Utstyrssentralen er et tiltak med minimale driftskostnader og et godt eksempel på at gode tilbud blir til i samarbeid mellom frivillige, kommunale- og private aktører. Det har vært stabilt utlån, særlig i vintersesongen. Foto: Hanne Skrataas Ringerikes Blad 15

17 KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Systemarbeid Tjeneste Kommunalsjef Prosjektdeltakere Beskrivelse Definisjon Forløp Resultater Helse- og omsorg tjenesten Kirsten Orebråten SLT-koordinator, helsestasjon og skolehelsetjeneste, barneverntjenesten og krisesenteret Utarbeide en kommunal veileder og handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Ringerike kommune. Forebygge og redusere den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. Få til et mer helhetlig arbeid med voldsutsatte mennesker i kommunen. Utarbeide en brosjyre og et tiltakskort som er beregnet for alle innbyggere i Ringerike kommune. Vold og overgrep i nære relasjoner rammer hardt, og det rammer mange. Både kvinner, menn og barn er utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer, og skadevirkningene kan være mange og alvorlige. I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Vendepunkt», fremheves kommunale handlingsplaner som et viktig redskap for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Slike handlingsplaner bidrar til å sette et innsatsområde på dagsorden, og de samordner og tydeliggjør de ulike virksomhetenes bidrag og ansvarsområder. Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe vedkommende vil. Det ble orientert om arbeidet i temamøte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd i Videre er det planlagt å ferdigstille arbeidet i løpet av Flere ansatte i Ringerike kommune vet hva vold i nære relasjoner er og vet hva som er riktig å gjøre når det oppdages. Innbyggerne i kommunen får mer kunnskap om vold i nære relasjoner og flere får tidligere rett hjelp og bistand. 16

18 REHABILITERING Hverdagsrehabilitering Virksomhet og enhet Hjemmebaserte tjenester, Austjord Hjemmebaserte tjenester, sone Sentrum Prosjektansvarlig Kirsten Orebråten, kommunalsjef Anne Marie Thomle Brager og Ann-Elisabeth Birkeland Prosjektleder Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Prosjektdeltakere Astrid Lorentzen, fysioterapeut, Austjord, Tonje Bostad, sykepleier, sone Sentrum Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Hva er Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset rehabilitering som foregår i hverdagsrehabilitering brukerens hjem og nærmiljø ut fra hva som er viktig for den enkelte å mestre i hverdagen. Utgangspunktet for tjenesten er brukerens ønsker og personlige mål. Et tverrfaglig team som vanligvis består av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte. Teamet samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenesten slik at de kan stå for videre oppfølging og opptrening. gruppen er brukere som henvender seg til kommunen for bistand på grunn av nye eller økende funksjonsbegrensninger. inger Forutsetninger Beskrivelse Plan Videre Øke kunnskap om hverdagsrehabilitering i Ringerike kommune for å endre holdninger fra hjelpekultur til mestringskultur i hjemmebaserte tjenester. På sikt å innføre hverdagsrehabilitering som metode I kommunen Antall brukere, vedtakstimer Benytter faste måleinstrumenter som COPM (Canadian Occupational Performance Measure) og SPPB (Short Physical Performance Battery) Deltar i følgeevaluering gjennom Senter for omsorgsforskning, Vest Prioritere ressurser i hjemmetjenesten og i fysio- og ergoterapitjenesten Hjemmetjenesten har nødvendig kompetanse om rehabilitering Tilbudet er kjent Utvelgelse av brukere som har nytte av tilbudet Prosjektet startet i september Vi jobbet med å øke kunnskap om hverdagsrehabilitering internt i prosjektgruppa. Presenterte dette for ledere og politikere for å skape engasjement og forankring for metoden. Innhentet erfaringer fra andre kommuner i forhold til brukergrupper og modeller for å prøve ut i praksis. Er nå i gang med å planlegge å igangsette utprøving på brukere i sone Sentrum Februar 2014 igangsette hverdagsrehabilitering på første brukere Mars 2014 arrangere fagdag for hele kommunen. Gjenstående midler fra 2013 er overført til 2014 og vi søker om nye midler for å fortsette arbeidet også med tanke på å inkludere flere soner i hjemmetjenesten.. Hverdagsrehabilitering blir en tjeneste som tildeles på lik linje med andre hjemmebaserte tjenester 17

19 VAKSINEKONTORET Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse. Kommuneoverlegen Ansatte Helsesøster Kristin Andresen Medisinskfaglig Smittevernansvarlig lege, kommuneoverlege Karin Møller ansvarlig Øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen Sikre oppfølging av tuberkulose Sikre vaksinasjon av utvalgte befolkningsgrupper (f.eks. vaksinasjon mot meningitt i videregående skole; vaksinasjon av orienteringsløpere, vaksinasjon av risikogrupper) Gi tilbud på reisevaksinasjon Gi tilbud om sesonginfluensavaksine Bidra i beredskapsarbeid innen smittevern Oversikt over MSIS meldinger inger Antall vaksinerte Inntjening Forutsetninger Prioritering av ressurser Annonsering Begrunnelse Kommunen har ansvar for å sikre beredskapen innenfor smittevern Vaksinasjon er et svært viktig tiltak for å: -redusere forekomsten og begrense spredning av smittsomme sykdommer i befolkningen -beskytte individet mot smittsomme sykdommer, så vel i nær- som fjernmiljø Plan Smittevernkontoret er åpent etter avtale med Kristin Andresen Årlig deltagelse i Folkehelseinstituttets smitteverndager (vår) og på vaksinedager (høst) Forløp Vaksinekontoret er i utgangspunktet åpent annenhver fredag, i praksis finner vi timer ved behov. Kontoret er på Hønefoss helsestasjon. Resultater I 2013 har det vært 570 konsultasjoner, i tillegg til vaksinasjon av russ. Videre Vaksinekontoret med smittevernansvarlig helsesøster er svært sentral i det lovpålagte smittevernarbeidet og representerer et viktig bidrag til folkehelsearbeidet i Ringerike kommune. Det er blitt et populært tilbud til befolkningen. 18

20 TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Prosjektansvarlig Sølvi Bergerud, helsesøster for flyktninger Prosjektdeltaker Astrid Opsahl, NAV Sted Barne- og ungdomsskoler i Ringerike kommune (Hønefoss, Ullerål, Eikli skole) Virksomhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløw Bakgrunn Mange barn med foreldre fra annen kultur synes det er utfordrende å tilpasse seg en ny kultur. Mange sliter med å skape en sammenheng i livet og opplever at de står midt mellom to kulturer. Derfor opplever mange barn og unge med flyktninge- og flerkulturell bakgrunn at de ikke mestrer hverdagen uten at de forstår hvorfor. En tverrkulturell gruppe der jenter og gutter med ulik kulturell bakgrunn, settes bedre i stand til å ivareta sin egenomsorg gruppe Jenter og gutter der en eller begge foreldre er fra annet land inger Forutsetninger Fremmøte, trivsel Aksept blant foreldre for at denne gruppen bidrar positivt til barnets trivsel og utvikling på skolen. Prioritering i tjenestene oppvekst og forebyggende helsetjeneste barn og unge. Beskrivelse De tverrkulturelle gruppene skal bidra til å: - gi kunnskap om vanlige reaksjoner om det å bytte kultur - gi barna mulighet til å snakke om sine opplevelser - bidra til å anerkjenne deres erfaringer og kompetanse - motivere for økt fysisk aktivitet og sunn livsstil - bidra til bedret selvfølelse og bevisstgjøring på egen mestringskompetanse - bidra til økt trivsel og vennskapsbygging Tid Ti samlinger i hver gruppe. Første forløp var i Videre Det jobbes mot at det ved alle skoler i Ringerike skal etableres tverrkulturelle jente- og guttegrupper etter denne modellen. 19

21 FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT Ringerike Frivilligsentral Virksomhet og enhet En møteplass som formidler kontakt mellom mennesker og lokalmiljø. Torvgaten 10 i Hønefoss. Tlf e-post: Ansatte Daglig leder Liv-Beate Rolid Hagen Prosjektkoordinator Berith Hafnor Styreleder Odd Brenden For hvem Vi ønsker å favne de som har tid og lyst til å gjøre en innsats for andre. En vinn-vinn-situasjon der man selv får mye tilbake. På den andre siden er målet å kunne gi et tilbud til de som har behov for bistand. Forutsetning Lav dørterskel og stor takhøyde Ressurser Engasjement i befolkningen Gode samarbeidspartnere bl.a. med Ringerike kommune Å være en brobygger mellom de som trenger en hjelpende hånd og de som ønsker å yte. Å øke det frivillige engasjementet i lokalmiljøet. Innhold Ringerike Frivilligsentral ønsker å være en progressiv sentral som stadig er i endring i takt med samfunnet. Nye møteplasser dannes etter de behov som måtte finnes til enhver tid. Vi arbeider med folkehelse og folkehelse handler om å være aktiv og ha det bra i hverdagen. Derfor har vi turgrupper og trimgrupper, kurs og møteplasser som omfatter interesser som bridge, håndarbeid, data, historie, bøker, samtale og språk. Det gis tilbud om sorggruppe, telefonkontakt, hjemmebesøk, handlehjelp, turvenn osv. Bussturer og fester for hjemmeboende eldre har vi årlig, og i tillegg satses det på flerkulturelt arbeid gjennom samtalegrupper, kvinnegruppe og sosiale frokoster. Vi har også natteravn, barnevaktsentral, lydavis, matombringelse, advokatrådgivning, fredagskafé, båtvettundervisning, hørselshjelp, og strikkeopplæring i skolen. Vi hjelper til på institusjoner og på diverse arrangement og tilstelninger, drifter utstyrssentralen og er en del av både «Ti-på-Topp» og «Hønefossgeriljaen» i kommunen. Erfaringer Frivilligheten lever av lyst og dør av tvang. Alle våre frivillige bestemmer selv hva de vil gjøre og hvor mye de vil gjøre. Kontakt oss gjerne for mer informasjon enten du ønsker å yte eller du trenger hjelp. Videre Frivilligheten tar aldri slutt, men utvikles i takt med de behov og muligheter som til enhver tid måtte finnes i lokalsamfunnet. 20

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune

Livsgledeuka. 3. - 10. mai 2014. En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Livsgledeuka 3. - 10. mai 2014 En uke spekket med opplevelser for seniorer i Ringerike kommune Velkommen til Livsgledeuka 2014 Stiftelsen «Livsglede for eldre» ble opprettet i 2006. Dette er en frivillig

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Ringevenn 31.03.2016

Ringevenn 31.03.2016 Ringevenn 31.03.2016 Prosjektgruppen i ringevennprosjektet består av Lyngdal Røde Kors, Livsglede for Eldre Lyngdal, Lyngdal Frivilligsentral, Helsenettverk Lister Prosjekt Lister videregående skole og

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

FRIVILLIGHETSSENTRALEN

FRIVILLIGHETSSENTRALEN ÅRSMELDING 2005 Solnedgang sett fra Røyse i Hole kommune foto Odd B. Odinsen FRA FRIVILLIGHETSSENTRALEN I HOLE Frivillighetssentralen har i år 10 års jubileum, og fremstår som et kraftsenter for lokalsamfunnet,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

FRIVILLIGHETSSENTRALEN

FRIVILLIGHETSSENTRALEN ÅRSMELDING 2004 Solnedgang sett fra Røyse i Hole kommune foto Odd B. Odinsen FRA FRIVILLIGHETSSENTRALEN I HOLE Frivillighetssentralen ble startet i Hole kommune i 1996 og er et svært viktig bidrag til

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR

HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR HVORFOR TENKE HELT NYTT? V/ TORILL SKÅR Demografiske endringer Hvordan aktivere innbyggernes egne ressurser? Rekruttering Økonomi 3 Statlige føringer Kommunale føringer Hva skal til for at vi i størst

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer