Årbok 2014 RINGERIKE KOMMUNE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

Transkript

1 HELSE OG OMSORGSTJENESTEN RINGERIKE KOMMUNE Årboken er en presentasjon av prosjekter med fokus på kvalitet og utvikling i helse- og omsorgstjenesten i Ringerike kommune. Boken utgis årlig på vår helse- og omsorgskonferanse. et er å bidra til læring og at det skapes nye ideer til glede for alle. Ringerike kommune Helse- og omsorgstjenesten

2 Årboken Årgang 2 Utgiver Ansvarlig for årboken Arrangementskomité Redaksjon Ringerike kommune. Helse og omsorgstjenesten Kommunalsjef Kirsten Orebråten. Arrangementskomitéen for helse- og omsorgskonferansen Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Dora Hafnor, Berith Hafnor, Bjørg Nordanger, Vigdis Jægersborg, Live Mugaas Christine Myhre Bråthen, Karin Møller, Bjørg Nordanger, Berith Hafnor. 1

3 VELKOMMEN Dette er helse- og omsorgstjenestens andre årbok. Den utgis på vår helse- og omsorgskonferanse, 4. april Tema i 2014 er: I møte med mennesker. Dette er kjernen i kommunehelsetjenestens samlede virksomhet. Helse- og omsorgstjenesten er bærebjelken og sikkerhetsnettet for mange brukere. Hver dag året rundt gjør flere hundre medarbeidere sitt beste for å gi innbyggerne gode og trygge tjenester. Årboken og konferansen skal sette fokus på det gode arbeidet. Vi skal fortelle om spennende utviklingsarbeid, og vi skal fortelle de gode historiene. Vi vil legge til rette for gjensidig læring og ønsker at nye ideer skal gro og spre seg i tjenesten. Velkommen til spennende lesning! Velkommen til en spennende dag! God fornøyelse! Hønefoss 4. april 2014 Kirsten Orebråten Kommunalsjef helse og omsorg Ringerike Kommune 2

4 Innhold VELKOMMEN... 2 AKTIV JOBB I SKOLEN... 5 Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom... 5 HÅNDBOK I PALLIASJON... 6 Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene... 6 Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING... 8 Demens omsorg i bofellesskap KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE Å være beredt LIV OG RØRE Ringerike best for barn «LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE Samarbeidsprosjekt Program for Livsgledeuka ET SPREKERE RINGERIKE Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten AKTIVITET FOR ALLE INNSATS FOR BARN OG UNGE Utstyrssentralen KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Systemarbeid REHABILITERING Hverdagsrehabilitering VAKSINEKONTORET Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER Ringerike best for barn FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT Ringerike Frivilligsentral FOLKEHELSE I PRAKSIS Frisklivssentralen ARBEIDSLAG Et tilbud om arbeidspraksis i arbeidslag i Ringerike kommune

5 MILJØKONTAKT - GODE BOLIGER Sosial ulikhet i helse SELVSTENDIGE BARNEFAMILIER Sosial ulikhet i helse DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP Samhandlingsreformen OMSORG I HVERDAGEN Termik (omsorg ved livets slutt) Sorg og omsorg i Ringerike og Hole VARME HJERTE OG VILLIGE HENDER Systemarbeid NASJONALT LÆRINSNETTVERK FOR HELHETLIGE PASIENTFORLØP Systemarbeid i helse og omsorg LIVSGLEDE FOR ELDRE Unge og eldre- felles om glede AUSTJORD BEHANDLINGSSENTER MOT BALANSE OG HARMONI Omorganisering av ergo- og fysioterapitjenesten HVELVEN OMSORGSSENTER KOMPETANSE PÅ DEMENSOMSORG Systemarbeid: Omorganisering på Hvelven omsorgssenter NETTVERKSGRUPPE DEMENS Systemarbeid NOTATER PROGRAM FOR HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN

6 AKTIV JOBB I SKOLEN Tverrfaglig samarbeid om vanskelige utfordringer for skoleungdom Virksomhet og enhet Forebyggende enhet for barn og unge Innlegget er skrevet av Elin Klevberg, helsesøster Enhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløv Prosjektdeltakere Ungdomskontakten, SLT koordinator, NAV, prosjektet «Selvstendige voksne» (barnevernet), skolehelsetjenesten og krisesenteret. Ruskonsulenten og kommunepsykologen deltar ved behov. Tid og sted Oppstart høsten 2013 på Hønefoss videregående skole. gruppe Elever på videregående skole. Lærer og rådgiver kan også henvende seg til oss for råd og veiledning Å komme enda nærmere brukeren. Å få til et godt fungerende lavterskeltilbud og et godt samarbeid på tvers av etater inger Forutsetninger Beskrivelse Plan Resultater Videre Antall ungdommer som har fått bistand fra tverrfaglig prosjekt At skolen var interessert i å gi oss lokaler og at de ønsket et samarbeid med kommunen. Det er også en forutsetning at eleven det gjelder ønsker å være med på samarbeidet. Prosjektet er et prøveprosjekt. Mange ulike etater er involvert når barn og unge sliter. Alle har samme mål: å bidra til at barn og unge lykkes - ikke minst i å gjennomføre videregående skole. Prosjektet skal bidra til at flere barn lykkes ved å sikre at de ulike etatene samhandler og koordinerer sin innsats i samspill med elevene og skolen. Gruppen møtes annenhver fredag. Det er lik møteprotokoll for hvert møte. Gjennomgang av referat og innkomne saker. Presentasjon/drøfting/fordeling av nye saker som vi skal jobbe med Avtaler/samtaler med ungdom og hjelpeapparat gjennomføres. Oppfølging av saker på Risesletta, en underavdeling av Hfs vgs. Oppsummering av dagen og hvilke arbeidsoppgaver som er gjort, hvem som gjør hva videre i saken. Skolen er til stede med en eller flere representanter. I løpet av høsten 2013 har vi jobbet med 18 elever. Elleve jenter og syv gutter i alderen år. I løpet av våren ønsker vi å utvide prosjektet til et tilsvarende samarbeid med Ringerike videregående skole og Arbeidsinstituttet i Ringerike. Vi ønsker også å gå rundt i klassene for å informere elevene om tilbudet på Hønefoss vgs. Til nå har vi hatt et oppslag på skolens nettside og gitt informasjon til rådgiverne og lærerne. Etter halvtårsevalueringen ønsket alle i gruppa å jobbe videre med dette prosjektet. Vi opplever det som en effektiv måte å jobbe på. 5

7 HÅNDBOK I PALLIASJON Kompetanseløft i palliasjon på sykehjemmene Virksomhet og enhet Institusjon, sykehjem, korttids- og rehabiliteringsavdelingene Virksomhetsleder Christine Myhre Bråthen Prosjektleder Dora Hafnor Prosjektdeltakere Ressurssykepleiere i nettverket Palliasjon og kreft; Tone Korsdalen Wittgren, Tyribo omsorgssenter Turid Landsdalen, Sokna omsorgssenter Heidi Larsen, Hønefoss sykehjem Dora Hafnor, Kreftkoordinator. Tilsynslegene Knut Hjortaas og Kjell Bøhn har bidratt angående det medisinske. FNs erklæring om den FN har utarbeidet en erklæring om den døendes rettigheter ( The billof døendes rettigheter Rights ). Disse rettighetene omhandler mange av de sentrale verdier i livets sluttfase. Jeg har rett til å bli behandlet som et levende menneske til jeg dør. Jeg har rett til å beholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å bli behandlet av slike som kan opprettholde et håp selv om målet for det endrer seg. Jeg har rett til å gi uttrykk for mine tanker og følelser omkring min forestående død på min egen måte. Jeg har rett til å delta i avgjørelser som gjelder behandling av meg. Jeg har rett til å forvente kontinuerlig medisinsk behandling og omsorg selv om målet endrer seg fra helbredelse til lindring. Jeg har rett til å slippe å dø alene. Jeg har rett til smertelindring. Jeg har rett til å få ærlige svar på mine spørsmål. Jeg har rett til å få hjelp av og for min familie til å akseptere min død. Jeg har rett til å få dø i fred og med verdighet. Jeg har rett til å bevare min individualitet og ikke dømmes for mine valg selv om de går imot andres oppfatninger. Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for mine religiøse og/eller åndelige (eksistensielle) opplevelser uansett hva de måtte bety for andre. Jeg har rett til å forvente at menneskekroppen blir behandlet med verdighet etter døden. Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende og kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død. Å øke kunnskapen blant ansatte på sykehjemmene i omsorg, pleie og behandling ved livets slutt. Dette gjør at pasientene ved sykehjemmene sikres en faglig standard i henhold til FNs rettigheter for døende. 6

8 Hensikt Beskrivelse Resultater Videre Ringerike kommune har utarbeidet håndboka etter mal fra Kongsberg kommune. Vi fikk tillatelse fra dem til å tilpasse den til Ringerike kommune. Fagbegrepet palliasjon benyttes om behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig sykdom og kort forventet levetid. For god ivaretakelse av døende pasienter og deres pårørende kreves trygge og kvalifiserte fagpersoner. Alle pasienter på sykehjem i Ringerike kommune skal sikres en kvalitativ god medisinsk behandling og omsorg ved livets slutt uavhengig av hvilken institusjon de bor på. For å oppnå dette har vi utarbeidet denne håndboken i palliasjon. Håndboka retter seg mot sykehjemmene og det alminnelige, normale forløpet pasienter opplever. Håndboka tar ikke for seg situasjoner som krever helt spesielle tiltak og behandling eller mot spesialenheter som Hospice. Håndboka er lagt opp slik at det skal være enkelt å slå opp temaene. Hvert tema er beskrevet, begrunnet og laget slik at det skal være mulig å utføre oppgavene ved hjelp av boken. Håndboken er delt inn i to deler: Del en er bygget opp som en logisk gang i prosessen pasienten gjennomgår. Del to tar opp faglige og etiske områder som er relatert til temaet. Håndboka kan også brukes ved bemannede omsorgsboliger Håndboka ble godkjent av kvalitetsutvalget for helse og omsorg Det har vært internundervisning ved sykehjemmene. Leder av nettverksgruppa for kreft og palliasjon i Ringerike kommune har ansvar for at den alltid er oppdatert. Ressurssykepleier i kreft og palliasjon ved sykehjemmet har, sammen med leder og navngitt helsefagarbeider, ansvar for at alle er kjent med boka og innholdet og om nødvendig ha internundervisning. Ansatte ved Tyribo omsorgssenter 7

9 Å TILRETTELEGGE FOR MESTERING Demens omsorg i bofellesskap. Virksomhet og enhet Tjeneste for funksjonshemmede og hjemmetjenestene Hov Gård, 3 etasje. Ved Irene Hansen Aaskjær Hvem er vi Vi er et døgnbemannet bofellesskap på Hov Gård. I 3 etg er avdelingen delt i to. På den ene siden bor det seks personer med diagnosen demens, på den andre siden seks beboere med psykisk utviklingshemning og ervervet hjerneskade. Beboerne leier hver sin leilighet. Hver avdeling har felles kjøkken og stue, samt en lang korridor med tre leiligheter på hver side. Beboerne med demens er på forskjellige stadier i sykdommen og flere har tilleggs sykdommer Om demens Demens er en sykdom der de kognitive ferdigheter gradvis svekkes. Evnen til å ta vare på seg selv og forstå sammenhenger i livet tapes. Det er nå - og vil i økende grad være - en stor folkehelseutfordring. Sykdommen rammer pasienter og pårørende og det er svært ressurskrevende og utfordrende å sikre gode tjenester som er faglig og menneskelig tilfredsstillende. Forutsetninger Beskrivelse Tiltak for beboere Organisering av arbeidet Mer positiv samhandling, økt livskvalitet og mindre inaktivitet For å få til prosjektet måtte vi justere arbeidshverdagen på en helt ny måte med den bemanningen vi allerede hadde. Noen av oss har vært på kurs og fått tips om hvordan vi kan organisere oss på en best mulig måte. Bistand, forståelse og innsats fra ledelsen, ansatte og pårørende. Demens gjør at beboerne lever i fortid og trenger stimuli i form av aktiviteter de kan kjenne igjen. Typisk for sykdommen er initiativløshet og inaktivitet, men også vandring, angst og uro. Vi skal sørge for at de siste fargene i livsveven skal være så lyse og verdige som mulig. Tanken er at alle kan bidra med noe om det så er å sitte og holde i et kjøkkenredskap og se på at de andre utfører en aktivitet. Vi har laget to sanserom i enden av korridoren med gamle møbler og gjenstander. Her drikker vi kaffe og noen ganger spiser vi kveldsmat. Hver søndag er det ønskekonsert i kosekroken. Sanserommene er blitt til med stor frivillig innsats blant ansatte og pårørende. Vi har laget en eske for hver dag med gjenstander som vi bruker til dagens aktivitet. En dag i uken maler vi hele kaffebønner på en gammeldags kaffekvern. Da stimulerer vi sansene, vi lukter, smaker og kjenner. Dette kan bringe fram gode minner fra langt tilbake i tid, og kan stimulere til gode samtaler. Hver dag har vi faste aktiviteter som å bake, lage varm lunsj, trimme, rulle tøy etc. Lørdag er det filmkveld med gamle filmer. Personalet får utdelt rød, grønn eller gul knapp. Alle vet «hvem gjør hva?». Rød knapp: Stell og romservice. Grønn knapp: Miljøarbeid. Gul knapp: Kjøkken og medisinansvar. Effekt: Roen øker på avdelingen og sykefraværet går ned. 8

10 Erfaringer Evaluering Videre I matlaging, kaffemaling o.lign. stimulerer vi alle sansene. Vi lukter, smaker og kjenner. Dette bringer frem gode minner fra langt tilbake i tid og stimulerer til gode samtaler. Ved å stimulere sansene og ha et personale sammen med beboerne hele tiden, unngår vi uro, angst og søvn på dagtid, og vi stimulerer restevnen. Vi skriver en kort evaluering for hvert skift og har hatt et evalueringsmøte med personalet. Vi er åpne for endringer underveis Vi ønsker å bytte ut møblene på felleskjøkken med en mer eldrevennlig og koseligere atmosfære. Vi tenker videre å gjøre stuen om til et sted der vi kan sitte i grupper flere steder. Det er viktig med endring av miljø på en trygg og forutsigbar måte. Ved å lage forskjellige sittegrupper i rommene vi allerede har, får vi opplevelsen av endring uten å måtte gå ut av bygget. Vi ønsker å male et landskap langs korridoren der de demente kan gå langs en åkerkant, forbi et lite rødt hus, se en skog og et tjern, barn og hunder som leker etc. Dette er med på å skape en fortelling og gjenskape minner. Vi ønsker å lage en kino i fellesstuen, der vi kan vise gamle filmer som de kjenner igjen. I etterkant av filmen kan vi snakke sammen om hva vi så. Felles for alle dagene er at vi skal prioritere å komme oss ut hvis alle beboerne har en fin dag. Det hender vi bestiller drosje og kjører en rundtur hvis været ikke tillater å være ute. 9

11 KRISETEAM I RINGERIKE KOMMUNE Å være beredt Virksomhet og enhet Enhetsleder Tom Morten Nilsen, Krokenveien Virksomhetsleder Vigdis Jægersborg, hjemmetjenesten i helse og omsorg Ansvarlig Kommunalsjef Kirsten Orebråten, administrativt ansvarlig Kommuneoverlege Karin Møller, medisinsk faglig ansvarlig Prosjektdeltakere Sykepleiere i hjemmetjenesten er kjernen. Andre faggrupper kan tilkalles ved behov. Å være tilstede der det er behov når det er behov inger Antall utrykninger Tilkallingstid Forutsetninger Engasjerte medarbeidere Delegert myndighet til kriseteamet Gode samarbeidsrelasjon Etablert system for evaluering og oppfølging etter hendelser Beskrivelse Kriseteamet er kommunens psykososiale beredskap for innbyggere i Ringerike kommune. Det er en øyeblikkelig hjelp instans. Når den akutte fase er avklart, går videre oppfølging til den ordinære tjenesten på først kommende hverdag (psykisk helsetjeneste, fastlege etc.). Kriseteamet kan tilkalles av politiet og legevakta. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom hjemmetjeneste, psykolog, kommuneoverlege, helsesøster, legevakt, prest, politi og brann. Teamet er organisert i hjemmetjenesten og har i beredskapsarbeidet myndighet til å etablere nødvendige tiltak i hendelsen. Ved enkelthendelser trekkes supplerende personell inn etter behov. Ved hendelser som rammer barn og unge, involveres helsesøster. Prest involveres ved dødsfall. Plan Kriseteamet inngår i kommunens samlede kriseberedskap. Det foreligger en egen plan. Forløp Kriseteamet har hatt ti til fjorten utrykninger i året siden etableringen i Hendelsene spenner fra bistand ved plutselig uventet spedbarnsdød til tragedien på Utøya Videre Kriseteamet fortsetter i nåværende organisering. Etter enkelthendelser tas en gjennomgang med involverte aktører og leder av kriseteam, evt. kommuneoverlege og psykolog for å identifisere forbedringsmuligheter. Samarbeidsforumet møtes to ganger i året. Hver vår avvikles et kurs for nye og gamle medlemmer i intern regi. Hver vinter avvikles en todagers samling som et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune. 10

12 LIV OG RØRE Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Prosjektledere Helsesøstrene Eirin Viktil og Lillan T. Bratsberg Virksomhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløv Å bidra til at overvektige barn og unge endrer levevaner i sunn retning slik de gradvis reduserer overvekt og legger grunnlag for varig endret livsstil. inger Antall deltakere Vektendring Forutsetninger Prosjektet må prioriteres i enheten og tydelig annonseres for relevante barn og foreldre. Hele familien må involveres Beskrivelse Vi er to helsesøstre i Ringerike kommune som i 2007 startet kurset Liv og Røre for barneskolebarn med overvekt og foreldrene deres. Det er plass til tolv barn med foreldre på kurs en time i uka et helt skoleår. Deretter følger vi opp barna i til sammen fem år. Barna har lekbasert trening med fysioterapeut, og foreldrene er med på trening annen hver gang. Annen hver gang har foreldrene samtalegruppe med helsesøster, fysioterapeut eller psykolog. setningen er at barna skal endre levevaner i sunn retning slik at de gradvis reduserer overvekt. At kurset involverer hele familien er et nødvendig element for å lykkes Videre Prosjektet fortsetter 11

13 «LIVSGLEDUKA» I RINGERIKE Samarbeidsprosjekt Virksomhet og enhet Ringerike kommune ved kommuneoverlege, helse- og omsorgstjenesten og folkehelsekoordinator. Hønefoss videregående skole ved medier og kommunikasjon og helse og oppvekstutdanningen. Ringerike Frivilligsentral ved prosjektkoordinator. Eldrerådet. Ansvarlig Kommunalsjef Kirsten Orebråten Prosjektdeltakere Karin Møller, Christine Myhre Bråthen, Bjørg Nordanger, Evi Mathilassi Lien, Anne Bergan, Mette Bjerkesmoen, Berith Hafnor, Live Mugaas, Bjørn Kjernaas og Ole Einar Dalen. Gi eldre innbyggere i kommunen en livsgledeopplevelse inger Antall arrangement Antall deltakere Antall hjelpere Forutsetninger Alle bidragsytere er motiverte, engasjerte og bidrar utover det vanlige God informasjon til brukere Tilstrekkelige ressurser, både menneskelige og økonomiske Beskrivelse Elever på helse- og oppvekstlinjen v/hønefoss videregående skole er aktive og positive ungdommer med et stort engasjement i å bidra til bedre hverdager og glede hos eldre på Ringerike. Det rommer mye glede og gjensidig læring. Det er den kommende generasjons helse- og omsorgsarbeidere som i deres arbeid sprer glede. Konseptet heter Livsglede for eldre. Ideen er at elevene arranger ulike aktiviteter der de involverer eldre og bidrar til opplevelser ute og inne. Ringerike kommune synes det er et viktig og godt engasjement og har aktivt engasjert seg i arbeidet. Sammen vil vi utvikle et lokalt konsept og vil i 2014 skape vår første livsgledeuke hvor aktivitetene skal stå i kø for å ta i mot eldre og frivillige ledsagere. Arbeidsgruppen har tatt kontakt med mange aktører i det lokale næringsog kulturliv samt søkt sponsormidler fra ulike instanser. Uken vil bil dekket av lokale medier som Ringerikes blad og NRK. Plan Livsgledeuka har vært under planlegging siden mai Informasjon med påmelding sendes ut i mars 2014 til eldre i kommunen. Livsgledeuka er i uke 19, mai Forløp Arbeidet går etter planen. Vi håper på stort engasjement i helse- og omsorgssektoren og mange frivillige bidragsytere. Resultater Videre Vårt program er ambisiøst se nedenfor Vårt mål er et dette skal bli en årlig tradisjon. For neste års uke starter planleggingen med første møte i forbindelse med evalueringen av denne uken. Det er plass til nye folk STIG PÅ! 12

14 Program for Livsgledeuka Lørdag Åpningsfest på Klækken Hotell kl mai Underholdning v/gt-sara Søndag Københavntur med DFDS. Avreise fra Hønefoss kl mai Hjemkomst tirsdag 6. mai ca Mandag 5.mai Tirsdag 6. Onsdag 7. Torsdag 8. Askeladden kjører Livsglededag på Kuben kl Gratis frokost, underholdning og gode tilbud Omvising på Hringariki Kl Servering av rømmegrøt +spekemat Middag og intimkonsert med Four Pleasure fra kl på Brasserie Fengselet Virksomhetsbesøk på Fra film til bok Bowling Viken skog Ringerike bibliotek kl. Hønefoss Foredrag om Viken med servering av bowlingsenter kl. skog og Treklyngen kl. kaffe og kaker Hønefoss kino kl Fisketur med Omvisning og enkel blir «Hundreåringen mulighet for servering som klatret ut av overnatting på vinduet og forsvant» Vælsvannet. vist Avreise kl mai fest Kl på Klækken Hotell Øystein Hallre viser filmen «Slottsvakten 1945» Historiefortelling Fisketur med grill med avreise kl Grip Dagen Hos Monas butikk på Nordre torg får du hjelp til å finne din stil + gode tilbud til pensjonister hele uka. «Drop in» i butikkens åpningstid. Fredag 9. Lørdag 10. Tronrud Enginering Fra kl på Eggemoen Foredrag og omvisning Avslutningsseremoni/Verdens aktivitetsdag i Søndre park Kl Rusletur fra Søndre torg kl m/ringerikes Turistforening Trim med Friskis & Svettis. Kulturelt innslag v/øystein Hagen 13

15 ET SPREKERE RINGERIKE Ti på topp- en turkampanje i regi av Bedriftsidretten Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjenester barn og unge/ folkehelse Ansvarlig Kommunens koordinator Prosjektleder Belinda Johnsrud Gjærløw Bjørg Nordanger Erik Fransson, Buskerud Bedriftsidrettskrets Prosjektdeltakere Buskerud Bedriftsidrettskrets v/erik Fransson Ringerikes Turistforening v/vibeke Tjøm Ringerike O-lag v/morten Dåsnes Ringerike Frivilligsentral v/berith Hafnor og Knut Rundtop Syklistenes Landsforening v/reidar Olsen Ringerike kommune v/bjørg Nordanger Tid 10. mai 10. oktober 2014 Hva er Ti på Topp inger Forutsetninger Beskrivelse Videre Ti på topp er en turkampanje som passer for alle ulike gå- og sykkelturer merkes opp i nærområdet i kampanjeperioden. Ti på topp er et samarbeidsprosjekt mellom Bedriftsidretten i Buskerud, Ringerikes Turistforening, Ringerike O-lag, Syklistenes Landsforening, Ringerike Frivilligsentral og Ringerike kommune. Gjøre det enkelt og motiverende for alle innbyggere i Ringerike kommune å velge å gå en tur. Antall turer, antall deltakere, antall lag God samhandling og engasjement Ringerike er et stort område med enormt mange flotte turmuligheter. God skilting, kart og rutebeskrivelser skal bidra til at deltagerne finner veien frem til en Ti på Topp postkasse. Her finner man en turkode som kan registres på SMS, sin egen turside eller man kan sende inn et registreringskort på slutten av sesongen. Konkurranseaspektet er ivaretatt i Ti på topp. Årets turbedrift, årets turdeltaker og årets turbilde kåres hvert år. Prosjektet ønsker å spre kjennskap til turene og gjøre dem tilgjengelige for folk flest! et er at turene skal være varig merket og at arbeidet skal fortsette med gradvis utbygging av tilbudet. 14

16 AKTIVITET FOR ALLE INNSATS FOR BARN OG UNGE Utstyrssentralen Virksomhet Prosjektdeltakere Kontakt Beskrivelse Resultater Forebyggende helsetjenester barn og unge/folkehelse - i samarbeid med Ringerike Frivilligsentral Mona Dalen/Belinda Johnsrud Gjærløw - enhetsledere Bjørg Nordanger - folkehelsekoordinator Berith Hafnor - prosjektkoordinator Ringerike Frivilligsentral Frivillige fra Frivilligsentralen Å gi alle innbyggerne i kommunen enkel og kostnadsfri adgang til fritidsutstyr Nordre Torv 6, 3513 Hønefoss Åpen hver torsdag kl fra 20. februar 2014 Tlf I folkehelsearbeidet er et av målene å bidra til å redusere sosial ulikhet. I Ringerike kommune viser økonomiske data og folkehelseprofilen at vi har relativt mange med lav inntekt, mange enslige forsørgere og dermed en gruppe av barn som lever med absolutt eller relativ fattigdom. Det er ikke ressurser i familiene til at barna kan delta på fritids- og kultur aktiviteter på lik linje med andre barn. Utstyrssentralen er et «bibliotek» hvor alle innbyggere i Ringerike kommune kan låne sykler, snowboard, ski, skøyter mv. i inntil to uker. Utstyrssentralen driftes av Frivilligsentralen. Sandberg Sport bidrar med enkel opplæring av brukerutstyr, vedlikehold av utstyr og med gode innkjøpspriser. Utstyrssentralen er et tiltak med minimale driftskostnader og et godt eksempel på at gode tilbud blir til i samarbeid mellom frivillige, kommunale- og private aktører. Det har vært stabilt utlån, særlig i vintersesongen. Foto: Hanne Skrataas Ringerikes Blad 15

17 KOMMUNAL HANDLINGSPLAN FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Systemarbeid Tjeneste Kommunalsjef Prosjektdeltakere Beskrivelse Definisjon Forløp Resultater Helse- og omsorg tjenesten Kirsten Orebråten SLT-koordinator, helsestasjon og skolehelsetjeneste, barneverntjenesten og krisesenteret Utarbeide en kommunal veileder og handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Ringerike kommune. Forebygge og redusere den lidelsen volden medfører for kommunens innbyggere. Få til et mer helhetlig arbeid med voldsutsatte mennesker i kommunen. Utarbeide en brosjyre og et tiltakskort som er beregnet for alle innbyggere i Ringerike kommune. Vold og overgrep i nære relasjoner rammer hardt, og det rammer mange. Både kvinner, menn og barn er utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer, og skadevirkningene kan være mange og alvorlige. I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Vendepunkt», fremheves kommunale handlingsplaner som et viktig redskap for å sikre at ofre for vold i nære relasjoner får et tilrettelagt og helhetlig tilbud. Slike handlingsplaner bidrar til å sette et innsatsområde på dagsorden, og de samordner og tydeliggjør de ulike virksomhetenes bidrag og ansvarsområder. Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe vedkommende vil. Det ble orientert om arbeidet i temamøte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd i Videre er det planlagt å ferdigstille arbeidet i løpet av Flere ansatte i Ringerike kommune vet hva vold i nære relasjoner er og vet hva som er riktig å gjøre når det oppdages. Innbyggerne i kommunen får mer kunnskap om vold i nære relasjoner og flere får tidligere rett hjelp og bistand. 16

18 REHABILITERING Hverdagsrehabilitering Virksomhet og enhet Hjemmebaserte tjenester, Austjord Hjemmebaserte tjenester, sone Sentrum Prosjektansvarlig Kirsten Orebråten, kommunalsjef Anne Marie Thomle Brager og Ann-Elisabeth Birkeland Prosjektleder Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Prosjektdeltakere Astrid Lorentzen, fysioterapeut, Austjord, Tonje Bostad, sykepleier, sone Sentrum Bente N Ringen, fagansvarlig ergoterapeut Hva er Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset rehabilitering som foregår i hverdagsrehabilitering brukerens hjem og nærmiljø ut fra hva som er viktig for den enkelte å mestre i hverdagen. Utgangspunktet for tjenesten er brukerens ønsker og personlige mål. Et tverrfaglig team som vanligvis består av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier går inn og vurderer rehabiliteringsmuligheter hos den enkelte. Teamet samarbeider om å lære opp og veilede ansatte i hjemmetjenesten slik at de kan stå for videre oppfølging og opptrening. gruppen er brukere som henvender seg til kommunen for bistand på grunn av nye eller økende funksjonsbegrensninger. inger Forutsetninger Beskrivelse Plan Videre Øke kunnskap om hverdagsrehabilitering i Ringerike kommune for å endre holdninger fra hjelpekultur til mestringskultur i hjemmebaserte tjenester. På sikt å innføre hverdagsrehabilitering som metode I kommunen Antall brukere, vedtakstimer Benytter faste måleinstrumenter som COPM (Canadian Occupational Performance Measure) og SPPB (Short Physical Performance Battery) Deltar i følgeevaluering gjennom Senter for omsorgsforskning, Vest Prioritere ressurser i hjemmetjenesten og i fysio- og ergoterapitjenesten Hjemmetjenesten har nødvendig kompetanse om rehabilitering Tilbudet er kjent Utvelgelse av brukere som har nytte av tilbudet Prosjektet startet i september Vi jobbet med å øke kunnskap om hverdagsrehabilitering internt i prosjektgruppa. Presenterte dette for ledere og politikere for å skape engasjement og forankring for metoden. Innhentet erfaringer fra andre kommuner i forhold til brukergrupper og modeller for å prøve ut i praksis. Er nå i gang med å planlegge å igangsette utprøving på brukere i sone Sentrum Februar 2014 igangsette hverdagsrehabilitering på første brukere Mars 2014 arrangere fagdag for hele kommunen. Gjenstående midler fra 2013 er overført til 2014 og vi søker om nye midler for å fortsette arbeidet også med tanke på å inkludere flere soner i hjemmetjenesten.. Hverdagsrehabilitering blir en tjeneste som tildeles på lik linje med andre hjemmebaserte tjenester 17

19 VAKSINEKONTORET Tilbud til innbyggere i Ringerike kommune Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse. Kommuneoverlegen Ansatte Helsesøster Kristin Andresen Medisinskfaglig Smittevernansvarlig lege, kommuneoverlege Karin Møller ansvarlig Øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen Sikre oppfølging av tuberkulose Sikre vaksinasjon av utvalgte befolkningsgrupper (f.eks. vaksinasjon mot meningitt i videregående skole; vaksinasjon av orienteringsløpere, vaksinasjon av risikogrupper) Gi tilbud på reisevaksinasjon Gi tilbud om sesonginfluensavaksine Bidra i beredskapsarbeid innen smittevern Oversikt over MSIS meldinger inger Antall vaksinerte Inntjening Forutsetninger Prioritering av ressurser Annonsering Begrunnelse Kommunen har ansvar for å sikre beredskapen innenfor smittevern Vaksinasjon er et svært viktig tiltak for å: -redusere forekomsten og begrense spredning av smittsomme sykdommer i befolkningen -beskytte individet mot smittsomme sykdommer, så vel i nær- som fjernmiljø Plan Smittevernkontoret er åpent etter avtale med Kristin Andresen Årlig deltagelse i Folkehelseinstituttets smitteverndager (vår) og på vaksinedager (høst) Forløp Vaksinekontoret er i utgangspunktet åpent annenhver fredag, i praksis finner vi timer ved behov. Kontoret er på Hønefoss helsestasjon. Resultater I 2013 har det vært 570 konsultasjoner, i tillegg til vaksinasjon av russ. Videre Vaksinekontoret med smittevernansvarlig helsesøster er svært sentral i det lovpålagte smittevernarbeidet og representerer et viktig bidrag til folkehelsearbeidet i Ringerike kommune. Det er blitt et populært tilbud til befolkningen. 18

20 TVERRKULTURELLE GRUPPER FOR JENTER OG GUTTER Ringerike best for barn Virksomhet og enhet Forebyggende helsetjeneste barn og unge/folkehelse Prosjektansvarlig Sølvi Bergerud, helsesøster for flyktninger Prosjektdeltaker Astrid Opsahl, NAV Sted Barne- og ungdomsskoler i Ringerike kommune (Hønefoss, Ullerål, Eikli skole) Virksomhetsleder Belinda Johnsrud Gjærløw Bakgrunn Mange barn med foreldre fra annen kultur synes det er utfordrende å tilpasse seg en ny kultur. Mange sliter med å skape en sammenheng i livet og opplever at de står midt mellom to kulturer. Derfor opplever mange barn og unge med flyktninge- og flerkulturell bakgrunn at de ikke mestrer hverdagen uten at de forstår hvorfor. En tverrkulturell gruppe der jenter og gutter med ulik kulturell bakgrunn, settes bedre i stand til å ivareta sin egenomsorg gruppe Jenter og gutter der en eller begge foreldre er fra annet land inger Forutsetninger Fremmøte, trivsel Aksept blant foreldre for at denne gruppen bidrar positivt til barnets trivsel og utvikling på skolen. Prioritering i tjenestene oppvekst og forebyggende helsetjeneste barn og unge. Beskrivelse De tverrkulturelle gruppene skal bidra til å: - gi kunnskap om vanlige reaksjoner om det å bytte kultur - gi barna mulighet til å snakke om sine opplevelser - bidra til å anerkjenne deres erfaringer og kompetanse - motivere for økt fysisk aktivitet og sunn livsstil - bidra til bedret selvfølelse og bevisstgjøring på egen mestringskompetanse - bidra til økt trivsel og vennskapsbygging Tid Ti samlinger i hver gruppe. Første forløp var i Videre Det jobbes mot at det ved alle skoler i Ringerike skal etableres tverrkulturelle jente- og guttegrupper etter denne modellen. 19

21 FRIVILLIGHETENS ENGASJEMENT Ringerike Frivilligsentral Virksomhet og enhet En møteplass som formidler kontakt mellom mennesker og lokalmiljø. Torvgaten 10 i Hønefoss. Tlf e-post: post@ringerike.frivilligsentral.no Ansatte Daglig leder Liv-Beate Rolid Hagen Prosjektkoordinator Berith Hafnor Styreleder Odd Brenden For hvem Vi ønsker å favne de som har tid og lyst til å gjøre en innsats for andre. En vinn-vinn-situasjon der man selv får mye tilbake. På den andre siden er målet å kunne gi et tilbud til de som har behov for bistand. Forutsetning Lav dørterskel og stor takhøyde Ressurser Engasjement i befolkningen Gode samarbeidspartnere bl.a. med Ringerike kommune Å være en brobygger mellom de som trenger en hjelpende hånd og de som ønsker å yte. Å øke det frivillige engasjementet i lokalmiljøet. Innhold Ringerike Frivilligsentral ønsker å være en progressiv sentral som stadig er i endring i takt med samfunnet. Nye møteplasser dannes etter de behov som måtte finnes til enhver tid. Vi arbeider med folkehelse og folkehelse handler om å være aktiv og ha det bra i hverdagen. Derfor har vi turgrupper og trimgrupper, kurs og møteplasser som omfatter interesser som bridge, håndarbeid, data, historie, bøker, samtale og språk. Det gis tilbud om sorggruppe, telefonkontakt, hjemmebesøk, handlehjelp, turvenn osv. Bussturer og fester for hjemmeboende eldre har vi årlig, og i tillegg satses det på flerkulturelt arbeid gjennom samtalegrupper, kvinnegruppe og sosiale frokoster. Vi har også natteravn, barnevaktsentral, lydavis, matombringelse, advokatrådgivning, fredagskafé, båtvettundervisning, hørselshjelp, og strikkeopplæring i skolen. Vi hjelper til på institusjoner og på diverse arrangement og tilstelninger, drifter utstyrssentralen og er en del av både «Ti-på-Topp» og «Hønefossgeriljaen» i kommunen. Erfaringer Frivilligheten lever av lyst og dør av tvang. Alle våre frivillige bestemmer selv hva de vil gjøre og hvor mye de vil gjøre. Kontakt oss gjerne for mer informasjon enten du ønsker å yte eller du trenger hjelp. Videre Frivilligheten tar aldri slutt, men utvikles i takt med de behov og muligheter som til enhver tid måtte finnes i lokalsamfunnet. 20