Protokoll fra møte i

Transkript

1 Møteprotokoll Arkivreferanse: Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Møtested: Akershus fylkeskommune, fylkestingsalen Møtedato: Sak nr /2016 1

2 Medlemmer og varamedlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anette Solli Medlem Akershus fylkeskommune Tonje Brenna Medlem Akershus fylkeskommune Tron Bamrud Medlem Akershus fylkeskommune Roger Ryberg Medlem Buskerud fylkeskommune Rune Kjølstad Medlem Buskerud fylkeskommune Georg Smedhus Medlem Buskerud fylkeskommune Per Gunnar Sveen Medlem Hedmark fylkeskommune Per Roar Bredvold Varamedlem Hedmark fylkeskommune Hanne Varhaug Søberg Medlem Hedmark fylkeskommune Even Aleksander Hagen Medlem Oppland fylkeskommune Kari Anne Jønnes Medlem Oppland fylkeskommune Hjalmar Nørstebø-Solbjør Medlem Oppland Nils Holm Medlem Oslo Sven Tore Løkslid Medlem Telemark Hege Glenna Varamedlem Telemark Rune Hogsnes Medlem Vestfold Arve Høiberg Medlem Vestfold Egil Johansen Medlem Vestfold Ole Haabeth Medlem Østfold Simen Nord Medlem Østfold Odd Roald Andreassen Medlem Østfold Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Raymond Johansen Medlem Oslo Erik Lae Solberg Medlem Oslo Evy-Anni Evensen Medlem Telemark Gunn Marit Helgesen Medlem Telemark Rune Øygarden Medlem Hedmark Andre til stede Navn Jon Petter Arntzen Ann Irene Sæternes Unn Ribe Øyvind Såtvedt Stilling Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidets sekretariat Østlandssamarbeidets sekretariat Osloregionen Program for dagen Kl. 10:00-10:45 EU-minister Elisabeth Aspaker orienterte om Østersjøsamarbeidet og Norden i Europa. Kl. 10:45-11:15 Organisasjonsdirektør Marit Elin Eide i IMDI orienterte om integrering, opplæring og sysselsetting i et regionalt perspektiv. Etter de to eksterne orienteringene ble sakskartet for kontaktutvalgets møte behandlet. 2

3 Saksliste Saksnr. Tittel Saker til behandling 14/16 Kontaktutvalgets møte 9. mars godkjenning av protokoll 15/16 Forslag til uttalelse NTP fra Østlandssamarbeidet. 16/16 Kommunikasjonsplan InterCity 17/16 Regionreform status og videre arbeid 18/16 Mellomstore byer som vekstmotor 19/16 Smart spesialisering på Østlandet 20/16 Samarbeid med Schleswig Holstein 21/16 Rullering av europapolitisk strategi 22/16 BSSSC norsk ledelse og presidentskap 23/16 Rådgivningstjenesten i VGO oppfølging etter møte med ØstsamUng 24/16 NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn 25/16 Samlokalisering av sekretariatene til ØS, ORE og OR 26/16 Møte i kontaktutvalget 27. og 28. oktober 2016 foreløpig skisse 27/16 Kontaktutvalgets møteplan /16 Handlingsplan Østlandssamarbeidet /16 Rammebudsjett 2017for Østlandssamarbeidet 30/16 Uttalelse fra Østlandssamarbeidet om organisering og finansiering av fagskolene 3

4 Saker til behandling 14/16 Kontaktutvalgets møte 9. mars godkjenning av protokoll Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen Protokoll fra kontaktutvalgets møte 9. mars 2016 godkjennes uten merknader. 15/16 Forslag til uttalelse NTP fra Østlandssamarbeidet Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen 1. Kontaktutvalget viser til at fagpolitisk utvalg har utarbeidet et felles forslag til høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet vedrørende transportetatenes forslag til NTN Kontaktutvalget slutter seg til forslaget fra fagpolitisk utvalg - med de endringer/presiseringer som er fremkommet gjennom den fylkesvise behandling av NTP Høringsuttalelsen vedlegges protokollen 4. Kontaktutvalget ber sekretariatet oversende høringsbrevet med vedlagt høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet til samferdselsdepartementet innen fristen 1. juli /16 Kommunikasjonsplan InterCity Det ble presisert at man i kommunikasjonsplanens hovedmål skal bruke «Halden/Gøteborg» i stedet for «Halden» som geografisk angivelse. Kontaktutvalget sluttet seg for øvrig til innstillingen. 1. Kontaktutvalget slutter seg til hovedelementene i fremlagt forslag til kommunikasjonsplan. Strategiene, budskapet og kommunikasjonsaktivitetene er et godt utgangspunkt for fylkeskommunenes videre påvirkningsarbeid. 4

5 2. Det etableres en politisk styringsgruppe som får det overordnede ansvaret for det videre arbeid. Som medlemmer i styringsgruppen oppnevnes følgende personer: Rune Hogsnes, fylkesordfører (H) i Vestfold (leder) Ivar Odnes, fylkesvaraordfører (SP) i Oppland Siv H. Jacobsen, fylkesvaraordfører (AP) i Østfold 3. Kontaktutvalget gir samtykke til at man innenfor de ordinære budsjettrammer setter av inntil kr i 2016 og kr i 2017 til å kjøpe noe ekstern bistand. 4. Kontaktutvalget forutsetter at fylkeskommunene bistår sekretariatet med kapasitet og bistand i forbindelse med planlegging og gjennomføring av de operative aktivitetene som skal gjennomføres frem til sommeren /16 Regionreform status og videre arbeid Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Det ble gitt fylkesvise orienteringer om status i arbeidet med regionreformen og om de pågående nabosamtalene. 1. Kontaktutvalget tar den fremlagte informasjonen til orientering. 2. Kontaktutvalget ser det som ønskelig at Østlandssamarbeidet blir representert i ekspertutvalget som departementet skal nedsette. Sekretariatet bes følge dette opp i forhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 18/16 Mellomstore byer som vekstmotor Utredning/rapport fra Menon AS om de mellomstore byene ble ikke realitetsdrøftet i og med at administrativ arbeidsgruppe først fikk denne oversendt 30. mai Det ble i saksfremlegget fra sekretariatet opplyst at man tar sikte på å legge frem en sak for kontaktutvalget på neste møte i oktober. Kontaktutvalget tar den fremlagte informasjonen til orientering. 19/16 Smart spesialisering på Østlandet 5

6 Det forelå en innstilling fra rådmannsutvalget der man peker på at fylkeskommunene har liten kapasitet til å prioritere arbeidet med smart spesialisering i 2016 pga. arbeidet med regionreformen. Det foreslås derfor at man tar saken opp til ny vurdering i 2017 når man har fått et klarere bilde av den nye regionstrukturen på Østlandet. Ole Haabeth forslo i møtet å ta inn et nytt punkt 4 i innstillingen der man ber sekretariatet og den administrative gruppen videreføre arbeidet med å forberede og konkretisere innholdet i et hovedprosjekt. Det ble også anmodet om at man trekker inn Osloregionen og Osloregionens Europakontor i det videre arbeid. Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen supplert med et nytt punkt 4, jf utvalgets vedtak nedenfor.. 1. Kontaktutvalget ser positivt på de initiativ som er tatt med tanke på å gjennomføre en felles strategiprosess (smart spesialisering) som kan styrke Østlandet som næringsregion. 2. Kontaktutvalget ser imidlertid ikke at fylkeskommunene på nåværende tidspunkt har kapasitet til å gjennomføre en slik prosess. 3. Saken tas derfor opp til ny vurdering i 2017 når man har fått et klarere bilde av hvordan den nye regionstrukturen på Østlandet vil bli 4. Frem til kontaktutvalgets møte i mars 2017 bes sekretariatet og den administrative arbeidsgruppen om å videreføre arbeidet med forberedelse og konkretisering av innholdet i et hovedprosjekt. Det er ønskelig at man i dette arbeidet også trekker inn Osloregionen og Osloregionens Europakontor som samarbeidspartnere. 20/16 Samarbeid med Schleswig-Holstein Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. 1. Kontaktutvalget tar saken til orientering. 2. KU legger til grunn at samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein er politisk forankret og sees på som en viktig del av det felles europapolitiske arbeidet gjennom Østlandssamarbeidet. 3. KU støtter de foreslåtte nye grepene mht. konkret oppfølging av samarbeidsavtalen for å stimulere til økt forankring og eierskap til avtalen i den enkelte fylkeskommune. 4. KU oppfordrer fylkeskommunene til å gi tilbakemelding vedrørende deltakelse på kommisjonsmøtet i Kiel innen utgangen av juni til ØS sekretariat. 6

7 21/16 Rullering av europapolitisk strategi Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. 1. Kontaktutvalget tar saken til orientering. 2. Innspill fra KU tas med inn i det videre arbeidet med rullingen av europapolitisk strategi 3. Kontaktutvalget imøteser en drøfting av utkast til strategidokument i KU-møte i oktober. 22/16 BSSSC norsk ledelse og presidentskap Utvalget drøftet først dimensjoneringen av prosjektorganisasjonen til BSSSC med bakgrunn i rådmannsutvalgets forslag om å redusere det årlige budsjettet fra kr ,- til kr ,-. Med bakgrunn i erfaringstall fra tilsvarende prosjekter ble det konkludert med at sekretariatets forslag til dimensjoneringen av prosjektorganisasjonen legges til grunn i det videre arbeid. Når det gjelder finansieringen av BSSSC-sekretariat/presidentskap drøftet utvalget ulike modeller. Restbeløpet på kr dekkes inn enten via en kontingent-økning for 2017 og 2018, via ytterligere bruk av fond i ØS eller intern omprioritering i ØS budsjett, via søknad om statlige midler fra UD/KMD eller som et eget prosjektbidrag fra fylkeskommunene for 2017 og Sekretariatet bes se nærmere på de ulike alternativene og legge fram en sak til endelig behandling av dette i neste møte i oktober. Når det gjelder forankring legger kontaktutvalget til grunn at både internasjonalt fagpolitisk utvalg og internasjonal adm. gruppe trekkes aktivt inn i forberedelse og oppfølging av formannskapet i BSSS, jf. pkt 5 og 6 i vedtaket nedenfor. 1. Østlandssamarbeidet stiller seg positiv til å overta ledelsen og sekretariatet for BSSSC for perioden Budsjettskissen i saksframlegget, med en samlet årlig ramme på ,-, legges til grunn for forberedelsene til å overta de oppgaver som følger med ledelse og sekretariat. Dette innebærer allokering av kroner ,- fra Østlandssamarbeidets fondsavsetninger til dette formål for regnskapsårene 2017 og Buskerud fylkeskommune - som har ledervervet - er innstilt på å bidra med inntil kr ,- ekstra pr. år - hvorav 0,5 årsverk til sekretariatet er inkludert. 4. Restbeløpet på kr dekkes inn enten via en kontingent-økning for 2017 og 2018, via ytterligere bruk av fond i ØS eller intern omprioritering i ØS budsjett, via søknad om statlige midler fra UD/KMD eller som et eget prosjektbidrag fra fylkeskommunene for 7

8 2017 og Sekretariatet bes se nærmere på de ulike modellene og legge fram en sak til endelig behandling av dette i neste møte i oktober. 5. Et handlingsprogram for formannskapsperioden vil bli utarbeidet fram mot BSSSCs styremøte i november Programmet drøftes i internasjonalt fagpolitisk utvalg 09. september og behandles i KU i oktober. Det legges til grunn en dialog med UD og KMD og andre relevante aktører i prosessen. 6. Kontaktutvalget legger til grunn at internasjonalt fagpolitisk utvalg og internasjonal adm. gruppe trekkes aktivt inn i forberedelse og oppfølging av formannskapet i BSSSC. 23/16 Rådgivningstjenesten i VGO oppfølging etter møte med ØstsamUng Kontaktutvalget viser til fremlagt saksredegjørelse der det fremgår hvordan saken har vært fulgt opp siden forrige KU-møte. Kontaktutvalget tar saken til orientering 24/16 NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. Kontaktutvalget tar saken til orientering 25/16 Samlokalisering av sekretariatene til ØS, ORE og OS Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. 1. Kontaktutvalget viser til at administrasjonene i hhv. Østlandssamarbeidet, Osloregionens Europakontor og Osloregionen har lagt frem et felles notat om samlokalisering av de tre sekretariatene. 2. Kontaktutvalget stiller seg positiv til en slik samlokalisering og mener at dette kan bidra til å styrke samarbeidet mellom de tre organisasjonene. 8

9 26/16 Møte i kontaktutvalget 27. og 28. oktober 2016 foreløpig skisse. Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. Foreløpig skisse legges til grunn for videre arbeid med opplegget for møte i kontaktutvalget på Kongsberg 27. og 28. oktober /16 Kontaktutvalgets møteplan 2017 Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. De foreslåtte møtedatoene «kvalitetssikres» slik at man unngår møtekollisjoner. Følgende tentative møteplan vedtas for kontaktutvalget for 2017: Fredag 10. mars kl Fredag 9. juni kl Torsdag fredag 27. oktober (lunsj til lunsj) 28/16 Handlingsplan Østlandssamarbeidet Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. 1. Kontaktutvalget godkjenner fremlagt handlingsplan for Østlandssamarbeidet for perioden med de endringer som fremkommer i protokollen fra møte i rådmannsutvalget Handlingsplan vedlegges protokollen. 9

10 29/16 Rammebudsjett 2017 for Østlandssamarbeidet Til behandling forelå et budsjettforslag for 2017 fra sekretariatet med en samlet budsjettramme på kr ,- og med en basisfinansiering fra hver av fylkeskommunene på kr ,- (Telemark: kr ,-). I tillegg til basisfinansieringen var det i budsjettforslaget lagt inn en ekstraordinær finansiering på kr ,- fra hver fylkeskommune (Buskerud kr ,-) som egenandel knyttet til norsk formannskap i BSSSC. I innstillingen fra rådmannsutvalget slutter man seg til budsjettforslaget og basisfinansieringen, men man foreslår at den ekstraordinære fylkeskommunale egenandel på kr ,- tas ut av budsjettets inntektsside, samtidig som kostnadssiden (post: sekretariatet) reduseres 7x75.000= kr ,- Rammebudsjettets kostnadsside I behandlingen av sak 22/16 sluttet kontaktutvalget seg til sekretariatets forslag til dimensjonering av BSSSC-organisasjonen. Dette har som implikasjon at rammebudsjettets kostnadsside ikke reduseres og at kontaktutvalget legger til grunn samlede kostnader på kr ,- i rammebudsjettet for 2017, Rammebudsjettets inntektsside I forbindelse med behandlingen av sak 22/16 om BSSSC ble det i vedtaket ikke eksplisitt bestemt hvordan inndekningen/finansieringen skal skje. Man åpnet her for ulike alternativer, noe som igjen innebærer at inntektssiden i budsjettet ikke ble endelig fastsatt. Dersom man velger en finansieringsmodell uten fylkeskommunale egenandeler og/eller annen ekstern finansiering, vil Østlandssamarbeidet måtte finansiere BSSSC-prosjektet ved å øke bruken av egne fondsmidler ytterligere. Østlandssamarbeidets budsjett for 2017 vil først kunne fastsettes endelig etter at kontaktutvalget har tatt stilling til finansieringen av BSSSC. I forbindelse med det endelig budsjettvedtaket, vil det være naturlig at man legger inn et eget vedtakspunkt som tydeliggjør hva Østlandssamarbeidet budsjetter med av egne fondsmidler for å finansiere BSSSC-prosjektet. Uten ekstraordinær finansiering fra fylkeskommunene og/eller annen ekstern finansiering, vil selvsagt bruken av egne fond måtte økes. 1. Oslo kommune og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold fylkeskommuner bes om hver å avsette kr på budsjettet for 2017, til dekning av felles virksomhet innen Østlandssamarbeidet inkl. Østlandsutstillingen. Siden Telemark er tilknyttet Sørlandsutstillingen, bes Telemark fylkeskommune om avsette kr til Østlandssamarbeidet i Tiltak/prosjekter ut over det som ligger i basisfinansieringen, eller hvor ikke alle fylkeskommunene deltar, forutsettes realisert ved bidrag fra de deltakende fylkeskommuner og/eller gjennom ekstern finansiering. 10

11 3. Hver fylkeskommune dekker fortsatt sine egne utgifter (til møter, reiser mv) i forbindelse med aktivitetene i Østlandssamarbeidet. 4. Sekretariatsleder gis fullmakt til å initiere nødvendige avtaler om kjøp av ekstern bistand til gjennomføring av handlingsprogrammet innenfor budsjettrammen. 5. (Nytt) Endelig fastsettelse av rammebudsjett for 2017 gjøres etter at man har tatt stilling til hvordan BSSSC prosjektet blir finansiert. 30/16 Uttalelse fra Østlandssamarbeidet om organisering og finansiering av fagskolene Østlandssamarbeidets sekretariat mottok 6. juni en henvendelse fra Akershus fylkeskommune, der man foreslår at Østlandssamarbeidet oversender en uttalelse til Kunnskapsdepartementet (KD) om fremtidig organisering og finansiering av fagskolene. Bakgrunnen for saken er at departementet nå arbeider med en stortingsmelding om fagskolene, som er bebudet fremlagt høsten Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. 1. Kontaktutvalget slutter seg til uttalelsen om organisering og finansiering av fagskolene som Akershus fylkeskommune har fremmet. 2. Uttalelsen oversendes til Kunnskapsdepartementet med kopi til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. 3. Kontaktutvalget ber KS om å følge opp saken i konsultasjonsmøtene som man har med statlige myndigheter. 11

12 12

13 VEDLEGG SAK 15/16 OM NTP Det kongelige Samferdselsdepartement Postmottak 8010 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Jon Petter Arntzen / EMNE N00 Telefon: Deres dato Deres referanse E-post HØRINGSUTTALELSE NASJONAL TRANSPORTPLAN Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon mellom de 8 fylkeskommunene på Østlandet, dvs., Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Oslo Kommune. Østlandssamarbeidet ble etablert i 1993 og har som hovedmålsetting å bidra til å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og skal samtidig sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen med utgangspunkt i en flerkjernet tettstedstruktur på Østlandet. Østlandspakken Et effektivt og miljøvennlig transportsystem er svært viktig i denne sammenheng. Dette er bakgrunnen for at Østlandssamarbeidet i 2015 utarbeidet Østlandspakken som innspill til arbeidet med NTP ( ) - for å synliggjøre hvilke transporttiltak som trengs på kort og lang sikt på Østlandet og som hele landet vil ha stor nytte av. Østlandspakken tydeliggjør hvordan man på Østlandet gjennom ulike samferdselspolitiske tiltak kan sikre en balansert og bærekraftig flerkjernet tettstedsutvikling innen denne befolkningsrike landsdelen. Utfordringene i areal- og transportpolitikken Norge står i tiden framover overfor mange store utfordringer. En sterk vekst i befolkningen vil - sammen med videre økonomisk vekst - fører til økt behov for transport av personer og gods, samtidig som knappheten på areal i byer og tettsteder øker. I tillegg står man overfor krevende regionale og lokale utfordringer som følge av oppfølgingen av nasjonale miljømål, og hvor transportsektoren i dag avgir en betydelig mengde klimagasser. Det er forventet at befolkningen vil vokse mest i de største byene. Dette innebærer at de største utfordringene for transportsystemet vil komme der presset allerede er stort. Hvis en større andel av denne trafikkøkningen løses med kollektive transportmidler, vil behovet for nye arealer til transportformål reduseres. Samtidig vil man få bedre lokalmiljø og reduserte miljøskadelige utslipp. Felles høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet 13

14 Med dette som bakgrunn oversender Østlandssamarbeidet en felles høringsuttalelse til transportetatenes forslag til NTP fra Østlandssamarbeidet. Høringsuttalelsen er vedlagt. Med vennlig hilsen Roger Ryberg Leder av kontaktutvalget Jon Petter Arntzen sekretariatsleder Vedlegg: Østlandssamarbeidets uttalelse til transportetatenes forslag til NTP

15 Østlandssamarbeidets uttalelse til transportetatenes forslag til NTP : Overordnede synspunkter Den foreliggende NTP påpeker i større grad enn tidligere at klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken. Østlandssamarbeidet mener at dette er positivt og at det innebærer at tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Slik tilpasning er også nødvendig i areal- og transportutviklingen for å oppfylle nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Østlandssamarbeidet ser også positivt på at man i transportetatenes forslag omtaler intelligente transportsystemer og -tjenester (ITS). Slik teknologi kan gi økt måloppnåelse i forhold til fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet. Digital infrastruktur må derfor være godt utbygd for å møte framtidas løsninger Det er også viktig at arbeidet med utbygging av infrastruktur for el-biler må fortsette. Dette gjelder også utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. 2. Utbygging av jernbanen Full utbygging av InterCity-systemet med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss er det viktigste samferdselsprosjektet i Norge både for person- og godstransport. Utbyggingen vil løse transportutfordringene på Østlandet, mellom landsdelene og til utlandet. Hele InterCity-utbyggingen må derfor forseres slik at den blir fullført innen InterCity-utbyggingen er dermed det viktigste samferdselstiltak for Oslo kommune og alle fylkeskommunene på Østlandet - og er således disse fylkenes førsteprioritet. Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en framdriftsplan med ferdigstillelse i En utbygging av Oslo-Navet er svært viktig for at InterCity systemet på Østlandet skal fungere tilfredsstillende, ikke bare InterCity-trafikken, men like mye for lokal- og regionaltogtrafikken. Utbyggingen av den planlagte jernbanestrekningen i Oslo-Navet må underlegges en fremdrift som sikrer at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals i transportsystemet. Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet som Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen, Østfoldsbanes Østre linje, Hovedbanen til Eidsvoll, Kongbergbanen, Bratsbergbanen, Sørlandsbanen og Spikkestadbanen må styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor/dobbeltsporparseller slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutttall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystem som også vil være en stor fordel for avvikling av godstrafikken på flere av sidebanene. Det legges i NTP opp til en økt satsning på drift og vedlikehold av jernbanenettet. Dette er svært viktig for økt persontransport med jernbane og må utføres parallelt med den forstående utbyggingen av InterCity systemet. 15

16 3. Fortsatt utbygging av korridorene Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. Følgende vegutbygginger bør prioriteres: - Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet - Øst-Vest forbindelsen E134 -Østlandssamarbeidet støtter Regjeringens valg av E134 og avventer KVU Gol-Voss før det tas stilling til valg av traseføring over Hardangervidda eller Hemsedal. - Gode transportårer utenom Oslo Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må derfor settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten. Østlandssamarbeidet støtter forslaget om å ta igjen etterslepet på riksvegene og at dette må planlegges og gjennomføres i et helhetlig perspektiv. 4. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig: Utviklingen av et attraktivt og effektivt kollektivtransportsystem på Østlandet et viktig for hele landet, samtidig som det er nødvendig for å skape en bærekraftig og konkurransekraftig flerkjernet tettstedstruktur på Østlandet. Forslaget med økte bevilginger og satsing på bymiljøavtaler er bra. Denne ordningen er gjensidig forpliktende. Ordningen med langsiktige bymiljøavtaler må utvides og omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Staten må øke sine bevilgninger i samsvar med en slik utvidelse.avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet. Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene og tilgrensende sentrumsutvikling, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre et slikt utvidet ansvar for kollektivtrafikken. Samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale, kommunale og private aktører må sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer i tilknytning til kollektivknutepunktene. 16

17 5. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport: NTP har som vekstmål 75 % i volum for intermodale kombitransporter med jernbane fram til Dette fordrer en betydelig og mer bevisst satsing på ulike tiltak på kort og lang sikt for å bedre jernbanens driftsbetingelser. Det er positivt at det det nå legges opp til økte bevilgninger for å oppnå dette. Godstransporten med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. Utbyggingen av InterCity- systemet er derfor viktig sammen med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov. Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. De viktigste havnene i Oslofjordregionen bør sikres god jernbanetilknytning,som et ledd i arbeidet i miljømessig retning, med å få overført mer gods fra veg til sjø og jernbane Elektrifisering av hele Røros-Solørbanen vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. En slik utbedring vil også fremstå som et alternativ/supplement til godstransport på Dovrebanen og muliggjøre en effektiv transport til Sverige. 6. Internasjonal transport For Norge er de grensekryssende strekningene på Østlandet mellom Norge og Sverige svært viktig både for gods- og passasjertrafikken. Det er i NTP-dokumentet lagt opp til at Intercity-utbyggingen med dobbeltspor fra Oslo til Halden skal sluttføres i Det bør derfor være et mål at videreføringen med utbygging av et sammenhengende dobbeltspor fram til Trollhättan på svensk side, også ferdigstilles i Det er videre viktig at jernbanestrekningen mellom Oslo-Kongsvinger Stockholm moderniseres og opprustes med bla. flere kryssingsspor og dobbeltsporparseller, da denne strekningen er svært viktig både for passasjer- og den økende gods/tømmertransporten på denne strekningen. Lastebiltrafikken i samtlige av de 3 transportkorridoren fra Sør-Norge til utlandet er økende. Østlandssamarbeidet mener derfor det er positivt at transportetatene i NTP tar opp problemstillinger til hvordan en større andel av den grensekryssende godstrafikken kan overføres til bane og sjø. De viktigste havnene i Oslofjordregionen spiller en viktig rolle for import og eksport av varer mellom Norge og utlandet,og bør sikres god jernbanetilknytning. Et moderne og fremtidsrettet jernbanenett av høy kvalitet og vil innebære betydelige fordeler både for befolkning og næringsliv i Norge og Sverige. Det må også arbeides med å skape en effektiv godskorridor for intermodal trafikk mellom Vestfold /Grenlandsområdet og havner vest for Oslo til Kontinentet via Jylland. En slik korridor vil ha betydning for næringslivet og import- og eksportvirksomheter på 17

18 Sørlandet, Vestlandet og Østlandet En slik korridor vil være en verdifull avlastning av godstrafikken gjennom Sverige og inn i Norge. 18

19 19