Mitt tips 20 Reportasje 24 Reportasje 26 Fotoreportasje APRIL 2014 Frafall Veien bort fra Nav

Transkript

1 Mitt tips 20 Miljøreven Reportasje 24 Elever lager festbankett for 300 gjester Reportasje 26 Næminger tar vare på kulturarven Fotoreportasje 34 Kongeklare 7 4. APRIL Frafall Veien bort fra Nav

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 7 4. APRIL 2014 utdanningsnytt.no 12 Innhold Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Hovedsaken: UNGDOMMER PÅ UTSIDA Hver 10. unge voksne lever på støtte fra Nav. De videregående skolene har en viktig jobb med å sette ungdommer i stand til å ta ansvar for sine egne liv. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Gutten brukte fortsatt bleier, men hadde allerede lært å gi komplimenter til damene. Det reddet dagen til Caroline Carlson på Finnskogen. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Sara Bjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Mitt tips 20 Reportasje 22 Aktuelt 33 Fotoreportasje 34 Reportasje 38 Aktuelt 39 Intervju 40 Reportasje 42 Friminutt 44 Gylne øyeblikk 45 På tavla 46 Innspill 48 Debatt 54 Kronikk 60 Stilling ledig/ kurs 64 Påskekryssord 70 Lov og rett 71 Fra forbundet Mitt tips Mathilde og Alma i Ringebu barnehage er ikke i tvil om hva reven Revar sier: «Ta vare på naturen!». En helt annen sak er det med rote-reven Fridtjof. 2 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Store deler av Utdannings redaksjon var i Hedmark og Oppland i midten av mars. xx 34 I dette bladet og de neste utgavene presenterer vi for leserne en rekke reportasjer fra de to innlandsfylkene. 26 OPPLAND UTDANNING I INNLANDET Tradisjonsbærere HEDMARK Næminger kalles de som lærer å holde gamle håndverksteknikker i hevd. Utdanning har vært der tradisjonelle ferdigheter bringes videre. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Tommy slutta på førsteåret på videregående skole i høst. I Eidskog kommune, der han bor, er arbeidsmarkedet svært trangt. Det er ikke lett for Tommy å finne veien videre. Foto: Tom-Egil Jensen Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Det harde presset mot KS virker I forrige uke kom beskjeden mange lærere ventet på: KS slipper kravet om at lærernes arbeidsår skal kunne strekkes til 45 uker. I et større oppslag i Kommunal Rapport ga forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, uttrykk for at den store aktiviteten blant lærere på sosiale medier den siste tiden har gjort inntrykk. I tillegg har ledelsen i KS fått mye intern pepper for hvordan de har håndtert denne saken. Mange kommuner ønsker rett og slett ikke noen konflikt med lærerne om arbeidstid. Bare noen dager før årets tariffoppgjør formelt starter kunne lærerne feire en delseier, men fortsatt er det mye arbeid som gjenstår. Det kommer til å bli tøffe forhandlinger om både arbeidstid og lønn i ukene som kommer. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, er nøktern i sine kommentarer og sier det er positivt at KS går ut og viser bevegelse og forhandlingsvilje. Det er et godt utgangspunkt for de kommende forhandlingene. Jeg mener det er grunn til å tro at lærernes sterke engasjement har hatt en innvirkning, sier Lied til Dagens Næringsliv. Hun vil ikke spekulere i mulighetene for å unngå forhandlingsbrudd og streik senere i vår, men minner om at det er mye partene skal forhandle om før og etter påske. Prinsippet om fortsatt å ha en sentral avtale som sikrer tid til forberedelse og til oppfølging av elevene, er viktig for oss, sier Lied. Samtidig understreker hun at lønnsetterslepet i kommunal sektor er stort. Det er imponerende å se det engasjementet som er blitt utløst blant lærere over hele landet den siste tiden. Kreativiteten har vært stor og mange ulike aksjonsformer er blitt brukt. Aktiviteten på sosiale medier har vi allerede nevnt, men det har også blitt benyttet mer tradisjonelle virkemidler. De rundt tusen lærerne fra Nord- og Sør-Trøndelag som demonstrerte utenfor Rica-hotellet ved Hell i Stjørdal forrige uke gjorde et sterkt inntrykk. I tiden som kommer er det varslet flere demonstrasjoner og aksjoner, KS kommer ikke til å få fred bortsett fra noen få dager i påsken. Lærerne i Danmark var gjennom mye av den samme striden for ett år siden. Der endte det med en historisk lockout i fire uker og et bittert tap til slutt. Men samholdet blant lærerne var hele tiden sterkt, og mange danske lærere følger nå med interesse det som skjer her i landet. Vårt klare inntrykk er at det er lærerne som er på offensiven, de har vunnet mye sympati blant både folk flest og i media, og de har en god sak å kjempe for. Norsk skole blir ikke bedre av at lærerne i praksis får mindre tid sammen med elevene og mindre tid til å gjøre de gode forberedelsene. Men KS kommer garantert ikke til å gi seg uten sverdslag. Det vet vi fra før. 3 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

4 Aktuelt Nå kan skoleeiere søke om midler til å bedre skolemiljøet Utdanningsdirektoratet inviterer skoleeiere til å søke om inntil kroner til å bedre læringsmiljøet. Midlene kan brukes i 2014 og 2015, og pengene er en engangsbevilgning, ifølge en pressemelding fra direktoratet. Forhandlingene om lærernes arbeidstid KS myker opp kravet om arbeidstid Det blir ikke aktuelt å spre lærernes arbeidsår over ytterligere seks uker. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Det sier KS forhandlingssjef Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport. Han innrømmer at Utdanningsforbundet har vunnet kampen om opinionen. Mediedekningen har vært som forventet, eller kanskje litt verre. Vi var igjennom det samme da vi forhandlet om arbeidstid i Det nye er sosiale medier. Der har Utdanningsforbundet vært flinke. De har også flere medlemmer enn oss, sier han. Én uke før partene møtes til årets hovedtariffoppgjør, sier Sundnes at målet er å komme fram til en avtale som tjener norsk skole, og som både lærerne og KS synes er et skritt i riktig retning. Det har blitt mye oppmerksomhet om de 45 ukene. En behøver ikke å ha vært forhandler i 20 år for å se at det ikke blir det endelige resultatet, sier Sundnes. Ifølge Sundnes er KS mest opptatt av å gi elever og lærere mer tid sammen. Det ble også bråk rundt tilbudet fra KS om at lærernes undervisningsplikt skal bestemmes på den enkelte skole etter drøfting. Sundnes sier det ikke er aktuelt å oppheve den sentrale arbeidstidsavtalen og frata lærerorganisasjonene retten til å forhandle om arbeidstid. Vi har ikke tenkt å kaste dette opp i luften for at det skal være fritt fram, nei. Vi vil komme ut av forhandlingene med noen tall i bunn. De kommer til å ligge omtrent der de er nå. Vi ønsker å flytte litt av råderetten over arbeidstiden fra de sentrale parter, slik at det blir mulig å tilpasse arbeidstiden til de elevene, lærerne og utfordringene de har i Torsken på Senja som i Oslo, sier han. Lærernes arbeidsår på 39 uker skal spres over 45 uker, var kravet fra KS og forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. Nå snur KS, og de 39 ukene består. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Lied sier KS viser positive takter Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier det er positivt at KS viser bevegelse og ny forhandlingsvilje. Hun mener det er et godt utgangspunkt for forhandlingene. Jeg er glad for at lærernes sterke engasjement har kommet fram. Det har vært veldig viktig. Vi ser Bakgrunn Slik var KS forslag: Alle bestemmelser om lærernes arbeidstid overføres til rektorene. Lærernes arbeidsår utvides fra 39 uker til opptil 45. Arbeidsåret «strekkes» ved at lærerne jobber færre timer per dag og får færre avspaseringsuker. Utdanningsforbundet, LO og Unio brøt forhandlingene med KS 24. januar. nå større muligheter for en løsning som kan bidra til å sikre en god skole, sier Lied til Utdanning. En sentral avtale som sikrer at lærerne har tid til å forberede undervisningen og følge opp elevene, er vesentlig for forbundet. Nå skal vi forhandle med KS. Det gjør vi ikke i media, sier hun. 4 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

5 Voksne faller fra allmennfaglig utdanning Hver fjerde voksne som tar allmennfaglig videregående utdanning, faller fra underveis. Knapt halvparten av dem som fullfører, fortsetter på en høyere utdanning. Det viser en analyse fra Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk), ifølge nettsidene. Staten stopper sjeldnere streik Staten har blitt langt mer forsiktig med å tvinge arbeidslivets parter til å legge ned streike- og lockoutvåpnene, ifølge forsker Åsmund Arup Seip ved forskningsinstituttet Fafo. Norge har fått internasjonal kritikk for utidig bruk av tvungen lønnsnemnd, skriver forskning.no. Arbeidstid Lærere demonstrerte mot KS på Hell i Nord- Trøndelag 26. mars. Selv om KS har gått en del tilbake på kravene i forbindelse med arbeidstid, er det knyttet stor spenning til det forestående tariffoppgjøret. FOTO HANS H. BJØRSTAD Folkeopprøret vant over KS Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund. FOTO BO MATHISEN/SL Leder av Skolenes Landsforbund, Anne Finborud, mener at det er positivt at KS strekker ut en hånd. Men jeg lurer på hva de nå kommer med, sier hun. Lærerne vil fortsatt mobilisere Kravet om at leseplikten skal fastsettes sentralt, er fortsatt viktig for våre medlemmer. KS' utspill om 45 ukers arbeidsår har vi aldri trodd på, sier Lisbeth Strickert i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes sier til Kommunal Rapport at det ikke blir aktuelt å utvide arbeidsåret med seks uker. Sundnes understreker imidlertid at KS fortsatt ønsker mer felles tilstedeværelse på skolen. KS vil flytte litt av råderetten over arbeidstiden fra de sentrale parter. Lærere over hele landet har mobilisert ved å aksjonere på sosiale medier, skrive leserinnlegg, holde debatter og gå i demonstrasjonstog. Massene kommer fortsatt til å mobilisere. Jeg tror det kommer til å være uro i rekkene en lang stund fremover. Det at KS kommer på banen og trekker forslaget om utvidet arbeidsår, er et lite museskritt i riktig retning. Skal vi komme til enighet, må de ta noen sjumilssteg, tror Lisbeth Strickert, leder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. Uklart hva KS vil Forsker Bård Jordfald ved Fafo vil ikke spekulere i om KS' siste utspill er en del av forhandlingsstrategien. KS har forlatt sin opprinnelige posisjon uten at de signaliserer klart hva de nå vil. Plan A tas ned uten at de klargjør hva plan B er. Det har jo også vært spekulert i om plan A har vært en rød klut de har kastet opp Lisbeth Strickert, leder i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag. ARKIVFOTO INGUNN B. CHRISTIANSEN for å lufte temperaturen, eller som et utspill som igjen kan gi bedre handlingsrom for andre krav, sier Jordfald. Mange politiske utspill har gjort at KS måtte trekke sitt første tilbud. Dette er et folkeopprør fra grasrota som nå har vunnet fram. Dette gir meg styrket tro på at demokratiet virker, sier Skolenes Landsforbunds leder Anne Finborud til Utdanning. I arbeidstidsforhandlingene utformet lærerorganisasjonene et samlet krav til KS, og kravet står fortsatt fast. Nå må vi fokusere på kravene som forbundene har sendt inn. Som en god arbeidsgiver burde KS lyttet til våre krav, men i andre runde hadde de ikke tatt hensyn til noen av dem. Da måtte det bli brudd, sier Finborud. Ingen kommentar fra KS Utdanning har bedt KS om en kommentar om modereringen av kravet om lærernes arbeidstid. Svaret vi får fra fagsjef i KS Kjell Erik Saure er: «Nå skal vi forhandle. Det gjør vi ikke i mediene. Dere får nok ikke ytterligere kommentarer fra KS på dette nå.» 5 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

6 Aktuelt Ove Eide fekk pris for god norskfagleg praksis Ove Eide får historias første pris frå Landslaget for norskundervisning (LNU) for sitt mangeårige arbeid og engasjement for norskfaget i skulen. Det er ei stor ære å bli heidra av kollegaer og fagfeller, seier prisvinnaren ifølgje ei pressemelding frå LNU. Arbeidstid Samler lærere til markering i Oslo Lærere i protest mot KS FOTO HANS H. BJØRSTAD På Hell utenfor Stjørdal demonstrerte over 1000 lærere utenfor et hotell hvor KS Trøndelag holdt kurs. Markeringen ble avsluttet med å overlevere et protestskriv til fylkesleder i KS, Ole Gunnar Kjøsnes 26. mars. Lærerne som står bak demonstrasjonen i Oslo sentrum lørdag 5. april, er ikke beroliget av at KS myker opp sitt krav omkring arbeidstid. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Demonstrasjonen går som planlagt, sier Sverre Johannessen til Utdanning. Målet er å samle flere tusen lærere fra hele Østlandet til en stormarkering i Oslo. Vi marsjerer fra Jernbanetorget lørdag klokken 12 og opp til Stortinget. Der blir det holdt appeller og taler, forteller læreren som er én av initiativtakerne til demonstrasjonen. Til daglig jobber han som lærer ved Sandbekken ungdomsskole i Rælingen kommune i Akershus. Sverre Johannessen samler lærere fra hele østlandet til protest mot KS. ARKIVFOTO HENRIK PRYSER LIBELL KS er en uansvarlig part Vi vil samle engasjerte lærere, politikere og alle med en god intensjon om norsk skole. Lærernes stemme skal være det viktigste. Hva er målet? Vi vil gi drahjelp til forbundene som skal forhandle med KS. Vi vil vise hvor lite fornuftig KS strategi er. Har det vært aktuelt å avlyse aksjonen etter utspillet fra KS? Nei. KS utspill er strategisk, for å svekke den negative medieomtalen KS har fått i forkant av forhandlingene, svarer han. Han mener KS har vist seg som en uansvarlig forhandlingspartner som ikke har lærere eller utvikling av en bedre skole som hovedmål bak sine krav. Utdanningsforbundet og de andre forbundene kan ikke gi mer av lærernes tid nå. Siden KS tok over forhandlingsansvaret for lærerne, har de satt foten i døra og de prøver å presse igjennom litt av gangen ved hvert eneste oppgjør. Skilles fra KS Han mener at KS, denne gangen med fornyet selvtillit etter lockouten i Danmark, prøvde å få til radikale endringer i arbeidstidsavtalen. En avtale der forbundene viker en eneste millimeter angående arbeidstid og sentrale forhandlinger, er et tap for lærerne. Johannessen mener at KS viste sitt sanne ansikt og mål for skolen da de la fram sine krav i vinter. Vi demonstrerer uansett, og kravet er at lærerne ikke mister noen av sine rettigheter eller avtaler om arbeidstid. Vi kjemper for en god skole, mot KS. Vinner vi kampen om arbeidstid denne gangen, flytter vi kampen videre til neste mål. Det er å skilles fra KS. KS ønsker ikke å kommentere denne saken. På Lillehammer møtte 50 lærere opp til markering i kommunestyresalen under behandlingen av en interpellasjon om lærernes arbeidstid 27. mars. Behandlingen ble utsatt, men Utdanningsforbundet er likevel svært godt fornøyd med mobiliseringen. 27. mars marsjerte 700 lærere fra hele Møre og Romsdal gjennom gatene i Ålesund og til Rådhusplassen, hvor det ble holdt appell. Lærerne slo på trommer og marsjerte under parolene «Tid til elevene», «Kvalitet koster penger», og «Kvalitet krever tid». FOTO UTDANNINGSFORBUNDET LILLEHAMMER FOTO PRIVAT 6 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

7 Barneombudet og rektor er uenige om mobilbeslag Lyngmyr ungdomsskole i Tvedestrand bryter loven når elever ikke får tilbake mobiltelefoner ved skoledagens slutt, sier barneombudet og anbefaler elevene å klage til Fylkesmannen i Aust-Agder. Barneombudet tar feil, sier rektor, ifølge Tvedestrandposten. Foreldre anmelder skole for mobbing Et foreldrepar anmelder en skole i Ullensaker kommune i Akershus fordi de ikke gjorde noe da barnet deres ble mobbet i hele fire år, melder Eidsvoll Ullensaker Blad. Skolen er anmeldt for brudd på opplæringsloven. Saken er sendt Fylkesmannen. Arbeidstid Over halvparten av de spurte i Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse mener de får for lite tid til å gjøre en god nok jobb. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Statsråden må finne virkemidler Unge lærere føler mest tidspress Sju av ti grunnskolelærere under 35 år mener de har for lite tid til arbeidsoppgavene sine. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Det viser Utdanningsforbundets ferske medlemsundersøkelse. Ser man alle medlemsgrupper samlet, viser spørreundersøkelsen at over halvparten av medlemmene er misfornøyde med tiden de har til å utføre arbeidsoppgavene sine. De yngste, lærere under 35 år, føler tidspresset sterkest. Også da medlemsundersøkelsen ble gjennomført i 2010, svarte fem av ti av Utdanningsforbundets medlemmer at de er misfornøyde med tiden de har til å utføre arbeidsoppgavene sine. Tallene har holdt seg helt stabile, bekrefter forsker Kristine Nergaard i forskningsstiftelsen Fafo. Hun og kollegene Bård Jordfall og Mona Bråten står bak medlemsundersøkelsen. Medlemmene ble spurt om å ta stilling til elleve forskjellige forhold i arbeidssituasjonen, blant annet lønn, fysisk arbeidsmiljø, utstyr og faglig utvikling. Som i 2010, er «tid til å utføre arbeidsoppgavene» det medlemmene er aller mest misfornøyde med, understreker Nergaard. Delt inn etter medlemsgrupper, viser undersøkelsen at lærerne i grunnskolene og barnehagelærerne føler tidspresset sterkest. Hvert tredje medlem uttrykker misnøye med lønnen. Tallene for 2010 viser det samme. Vesentlige endringer i lærernes lønns- og arbeidsvilkår har ikke forekommet de siste tre årene. Derfor er det ikke så overraskende at tall fra 2013 samsvarer med tallene fra 2010, sier Nergaard. De ansatte i universitets- og høgskolesektoren og i barnehagene er minst fornøyde med lønnen. Blant pedagogene i barnehagene er hele 45 prosent misfornøyde med lønnsvilkårene. Blant alle de som svarte, er 44 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene misfornøyde med lønnen. De yngste medlemmene er mest misfornøyde med lønnen (40 prosent), mens bare hver tredje over 50 år er misfornøyd. Forskjellene kan delvis forklares med at mange av de unge medlemmene jobber i barnehage, påpeker Fafo i rapporten. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må nå finne virkemidler som hindrer kommunene i å pålegge stadig mer rapportering og krav om dokumentasjon. Det sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til Utdanning. Lærere opplever at det stadig kommer pålegg om flere oppgaver, uten at noe tas bort. De med kortest erfaring kjenner naturlig nok mest på dette, sier han. Må bruke lønn som rekruttering Misnøye med lønn tror jeg forklares med at barnehagelærere har et altfor dårlig lønnsnivå, mens lærere ikke har hatt den samme lønnsveksten som andre grupper, sier Handal. Av unge medlemmer svarer 40 prosent at de er misfornøyde med lønnen. Hva bør gjøres for å løfte de yngste medlemmenes lønn? Vi har store rekrutteringsutfordringer. Derfor er det uforståelig at arbeidsgivere ikke er mer opptatt av å bruke lønn mer aktivt for sikre kompetanse. Det er altfor enkelt å erstatte lærere både i barnehage og skole med ukvalifisert arbeidskraft. 7 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

8 Aktuelt Hamar vant skolelederpris Hamar kommune ble 6. mars tildelt pris for «Ledelse av og i skoler». Prisen deles ut av Kunnskapsdepartementet og KS. Det er stort å få en slik pris. Vi har jobbet langsiktig og strategisk med å bygge opp Hamar-skolen som merkevare siden Nå ser vi det høster resultater, sier grunnskolesjef Anne-Grete Melby til Utdanning. Skoleeierprisen Prisvinner anbefaler mer sko Vinneren av Skoleeierprisen har ett råd til andre skoleeiere: Kartlegg skolene og lag grundige tilstandsrapporter. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Det er flere enn jeg som nå alltid går med denne i veska, sier Aasa Gjestvang (Sp), fylkesråd i Hedmark, og holder opp tilstands-rapporten for videregående opplæring i Hedmark. 6. mars sto hun på scenen i konferanselokalene på Fornebu utenfor Oslo og mottok den høythengende Skoleeierprisen. I Hedmark gjennomfører flere elever enn før videregående skole, og karakterene er blitt bedre. Derfor fikk fylkeskommunen prisen, som deles ut av Kunnskapsdepartementet og KS hvert år. Gjestvang mener hovedgrunnen til suksessen ligger i god kartlegging av elevene og skolene. Rapportene skal være i et enkelt språk så politikerne forstår innholdet, noe som har vært en viktig faktor for å engasjere politikerne. Det er fort gjort å drukne i informasjon, og da må vi klare å velge ut hva som er viktig. Politikerne skal kunne styre ut fra det som står tilstandsrapporten, sier Gjestvang. Tørre å si nei Befolkningen i Hedmark tar lite høyere utdanning, og elevene har lavere karaktersnitt i grunnskolen sammenlignet med resten av landet. Fylket har derfor et vanskelig utgangspunkt for å få gode resultater i videregående skole. Allikevel har de videregående skolene i Hedmark langt mindre frafall i videregående nå, enn for bare noen år siden. Rundt 69 prosent av elevene og lærlingene består i løpet av fem år. For tre-fire år siden var andelen 65 prosent. Vi håper å se 70-prosenten i år. Da har vi i så fall klatret over landsgjennomsnittet, sier Gjestvang. Rundt 2009 bestemte fylkeskommunens ansatte seg for å ta seg sjøl i nakken. Det hadde vært for mange enkeltstående prosjekter rettet mot skolene, noe vi sørget for å kvitte oss med. Vi måtte tørre å si nei til slike ting for å få mer struktur på tiltakene, sier Gjestvang. Isteden valgte de å satse hardt på noen få store ting som etter- og videreutdanning, Ny Giv og samarbeid mellom skolene. Hovedsatsingen var å sette opp noen mål alle skolene skulle jobbe for. Gjennomføringen i videregående skulle opp på landssnittet, og det samme gjaldt karakterene og fravær. Administrasjonen utviklet deretter noen indikatorer for å kunne måle resultatene. Men skolene har stor frihet til å sette inn de tiltakene de selv ønsker for å nå målene, sier Tore Gregersen, fylkessjef for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Rektorene for alle de videregående skolene møtes nå jevnlig til ledermøter for å utveksle erfaringer. Skolene har også egne årsmeldinger hvor de analyserer hva de har fått til og ikke fått til. Vi bruker en hel dag på hver enkelt skole til å gjennomgå disse sammen med skolene, sier Gregersen. Store kommuneforskjeller Politikerne i fylkestinget får nå lagt fram elevresultater helt ned på skolenivå. Til å begynne med førte det til mye oppstandelse og frykt for rangering av skoler, men det skjedde ikke, sier Gjestvang. Hun mener åpenheten gjør at politikerne kan sette inn innsatsen på de rette stedene. Tallene viser at elever fra enkelte kommuner sliter langt mer med å komme seg gjennom videregående. Og i noen kommuner er det nesten ingen elever som søker studiespesialiserende. Sammen med kommunene ønsker vi å finne ut hvorfor det er slik. Vi har derfor hatt årlige dialogmøter med alle kommunene, og de er veldig nysgjerrige og positive til en slik oppfølging, sier Gregersen. Han understreker at de har støtte for tiltakene blant lærernes tillitsvalgte. De vil også oppnå bedre resultater og at elevene skal lykkes. Det er helt avgjørende at vi har støtte blant lærerne, sier Gregersen. Skoleeierprisen Skoleeierprisen deles ut av Kunnskapsdepartementet og KS hvert år. Skoleeierprisen ble utdelt første gang i Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skoletilbud. Prisen for 2014 er tildelt Hedmark fylkeskommune. Fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkessjef for utdanning, Tore Gregersen, mottok skoleeierprisen på vegne av Hedmark fylkeskommune. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (med ryggen til) delte ut prisen. 8 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

9 Lasse Hansen blir ny administrerende direktør i KS Hovedstyret i KS har ansatt Lasse Hansen som ny administrerende direktør. Hansen, som er cand.agric. fra Norges landbrukshøgskole 1984, er i dag rådmann i Fredrikstad kommune. Han tiltrer i stillingen i slutten av juni, ifølge en pressemelding fra KS. Rekordmange lærere søker om å få ta videreutdanning Totalt 7000 lærere har søkt om å få videreutdanning i år. Det er 75 prosent flere enn i fjor, da 3990 lærere søkte. Utdanningsforbundet mener kommunene må slutte å være bremsekloss for utviklingen, ifølge NTB. lekartlegging Mindre frafall gjør at flere klarer seg Flere Hedmarks-elever enn før kommer seg ut i jobb og klarer seg i samfunnet, tror rektor Stig Johannessen. Han er rektor på Hamar katedralskole, som har over 1300 videregåendeelever. Skolene har stor frihet, men vi jobber etter noen langsiktige målsettinger. Vi er en skole som allerede har en høy andel elever som gjennomfører, men også her vokser andelen for hvert år, sier Johannessen. Skal ikke jage prosenter I 2013 gjennomførte 84,6 prosent av elevene ved Hamar katedralskole. De siste årene har andelen som fullfører økt med halvannet prosentpoeng hvert år. Vi skal ikke jage prosenter, men ha fokus på enkeltelevene. Denne økningen utgjør hvert år mange elever, som blir folk som kan klare seg i samfunnet og komme ut i arbeid, sier Johannessen. Dine sjefer snakker om mer resultatstyring. Oppleves det som et press om å måtte dokumentere fremgang hvert år? Nei. Jeg har noen måleparametere å jobbe etter, men det er mitt ansvar å omsette det til noe som er relevant for lærerne i klasserommet. Slik jeg jobber, vil det være en forskjell på hvordan jeg snakker om resultater med fylkessjefen og hvordan jeg omsetter dette til relevante termer overfor de ansatte, sier Johannessen. Stig Johannessen, rektor ved Hamar Katedralskole. FOTO JØRGEN JELSTAD Unni Høiberg, kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Hedmark. FOTO LISE BEATHE HOV Lærerne støtter arbeidet Det har vært en tydelig satsing de siste årene med mål om å få flere elever til å fullføre videregående skole. Det har vi klart, og vi fortsetter arbeidet for å øke gjennomføringen ytterligere, sier Unni Høiberg, kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Hedmark. Hun sier arbeidet har vært godt forankret hos lærernes tillitsvalgte, og at alle de videregående skolene har tatt grep. Satsingen ble satt i gang fra toppen, og det er bra at fylkeskommunen fikk Skoleeierprisen. Men vi må huske på at det er lærerne ute i skolene som utfører jobben med elevene og får dette til, sier Høiberg. 9 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

10 Intervju Noe å slåss for Utdanning stilte to spørsmål til lederne i Utdanningsforbundets to fylkeslag i Innlands-Norge: HEDMARK 1 2 Hvordan er engasjementet omkring arbeidstidsforhandlingene i fylket ditt? Vi går mot et spennende hovedoppgjør. Hvordan ser vi tilbake på våren 2014 om seks måneder? OPPLAND UTDANNING I INNLANDET TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Ingebjørg Forberg FOTO UTDANNINGSFORBUNDET Tone Stangnes Gjerstad FOTO LENA OPSETH Leder i Oppland Leder i Hedmark Krevende oppgjør Engasjementet blant medlemmene er mye større enn på lenge. 1 Dette diskuteres både på arbeidsplassen og i andre fora og er nok den saken som har fått mest medieomtale på veldig lenge. Det er en sak som medlemmene er villige til å streike for, sier hun. Torsdag i forrige uke mobiliserte lokallaget 50 lærere til å overvære en interpellasjon om arbeidstid i kommunestyresalen. Det viser hvor enkelt det er å mobilisere lærere i denne saken, sier Forberg. Hun mener forbundet har klart å tydeliggjøre konsekvensene av forslaget til KS. Det har vært mange innlegg i aviser fra våre medlemmer og tillitsvalgte. Dessuten har temaet fått lederplass i regionavisene, sier Forberg. Hele veien har det vært poengtert at vi må ha tid til å gjøre en god jobb, sier hun. Det blir et krevende oppgjør. Mye skal forhandles: lønn, arbeidstid, 2 hovedavtalen, uføretrygd, for å nevne noe. KS viser bevegelse og ny forhandlingsvilje, det er positivt, men hva dette betyr i praksis vet vi selvsagt ikke. Det skal forhandles først. Jeg håper at vi kan se tilbake på et oppgjør som sikrer oss en sentral arbeidstidsavtale som gir læreren tid til å være lærer, at mindrelønnsutviklingen for undervisningspersonalet snus, og at vi får betalt for at utdanning lønner seg ikke minst for barnehagelærere. Handler om lærersjela Engasjementet er stort, men «stille». Det skjer mye ute på 1 arbeidsplassene. Flere klubb- og medlemsmøter holdes enn vanlig, og våre lokalaviser har trykket mange leserinnlegg. Mange er opprørte og lurer på hva som kommer til å skje, sier Gjerstad. Mange studenter er usikre på hva slags yrke de utdanner seg til. De er bekymret for hva slags arbeidshverdag de møter som ferdig utdannet, sier hun. Flere kommuner har ikke behandlet denne saken lokalt. Mange skoleeiere har uttalt seg kritisk til KS. Fylkesrådet i Hedmark har bedt KS revurdere kravene og heller arbeide for nye strategier hvor alle involverte parter blir inkludert. Dette er en sak som forener og som medlemmene vil streike for. Arbeidstid er kjernen i virksomheten vår. Det handler om lærersjela, sier Gjerstad. Det er lovende at KS nå signaliserer at de kommer oss i møte. 2 Fortsatt gjenstår vanskelige forhandlinger, men det er bra at KS viser ny forhandlingsvilje. Hun antar likevel at det blir mekling. De tre siste hovedoppgjørene har gått til streik, men nå er det enda mer omfattende. Vi har gode og legitime krav, men de vil koste. Dette er en sak hvor det er viktig å sette ned foten når det kreves. Gjerstad minner om at den største krisen i Hedmark kan bli i videregående opplæring og spesielt i yrkesfag. 10 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

11 Reis med Utdanning og Albatros Travel Halvpensjon på hele reisen KUN KR , Gibraltarstredet Magiske Marokko med Utdanning ATLANTERHAVET Atlanterhavet Casablanca RABAT Afourer Fez Meknes MAROKKO En reise inn i Tusen og én natt til Casablanca, Atlasfjellene og de gamle kongebyene med Albatros-reiseleder, 8 dager Marrakech Bli med på eventyr i Marokko! Gå på oppdagelse i livlige souker, nyt en kopp svalende myntete, snus inn velduftende kryddere og beveg deg gjennom labyrintlignende medinaer de gamle arabiske bydelene, hvor tiden nærmest står stille. Sug inn inntrykk fra det fargerike livet i gatene, den enestående spansk-mauriske arkitekturen og den eksotiske naturen. Omdreiningspunktet for reisen vår er Marokkos fire gamle kongebyer: Fez, Marrakech, Meknes og Rabat landets nåværende hovedstad. Her har sultaner og konger gjennom århundrer hersket, bygget og satt sitt eget preg på byene. Vi går i deres fotspor og ser palassene, moskeene og de mange høydepunktene. DAGSPROGRAM Dag 1 Oslo Marrakech Casablanca Dag 2 Casablanca Rabat Fez Dag 3 Fez Dag 4 Fez Meknes Beni Mellal Afourer Dag 5 Afourer Marrakech Dag 6 Marrakech Dag 7 Marrakech Dag 8 Hjemreise og ankomst til Oslo ALGERIET Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo Marrakesh t/r, all nødvendig lokal transport, utflukter og entréer ifølge program, 1 natt på mellomklassehotell i Casablanca i delt dobbeltrom*, 2 netter på mellomklassehotell i Fez i delt dobbeltrom, 1 natt på mellomklassehotell i Afourer i delt dobbeltrom, 3 netter på mellomklassehotel i Marrakesh i delt dobbeltrom*, halvpensjon på hele reisen (frokost og middag), skatter og avgifter. *Tillegg for enkeltrom. Avreise 18. oktober 2014 Kun kr , Enkeltromstillegg kr 1 498, Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger. Les mer på info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode LR-UTD Åpent man fre 8:30 17:00. Ring på tlf.:

12 Vanskelig v Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA Han bor i Eidskog, er 17 år og har verken skoleplass eller jobb. I Eidskog er én av seks unge mellom 18 og 26 år Nav-klienter. På landsbasis er tallet én av ti for folk mellom 18 og UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Tommy droppa ut av videregående en gang. Nå gjør han ingenting. Veien videre må gå via skolen. Arbeidsmarkedet for ufaglærte stuper. ei til jobb 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA Pøbelstreker, svarer Tommy og stirrer stivt ned i vaffelen. Spørsmålet var hvorfor det gikk skeis for Tommy på byggfag på Skarnes videregående skole sist høst. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Tilbake etter dårlig start Vi sitter i kafeen på kommunehuset på Skotterud, senteret i Eidskog kommune. Kommunen er den sørligste i Hedmark fylke og grenser i øst mot Sverige. Vårsola har plutselig kasta seg grådig over Eidskog og får gjenskinn i gylne furustammer og grågul stubbåker. Det er så vakkert at det er lett å tro medlemmene i elevrådet ved Eidskog ungdomsskole, som i går fortalte meg at Eidskog er et sted å bli glad i. Men Eidskog er også stedet der én av seks innbyggere mellom 18 og 26 år får pengestøtte fra Nav. På landsbasis er tallet én av ti for folk mellom 18 og 30. Tommy er ikke blant disse. For det første er han bare 17. For det andre har Nav avslått søknaden hans, noe både Tommy og moren, som er med på intervjuet, er innforstått med at de kan. Nå lever han på mor, som har fire barn som er yngre enn Tommy. Tommy fikk prøve seg på naturbruk på ny skole etter å ha mislykkes på byggfag. Aldri mer! Skikkelig bondeskole, sier han. Hva har du brukt dagene til siden i høst? Ikke mye. Sovet. Det er rart ikke å gå på skole. De andre er jo der, sier Tommy. Fra han gikk i andre klasse, har Tommy fått svært tett oppfølging fra skolen og støtteapparatet, forteller mor, som likevel savner mer systematisk analyse av sønnens problemer. Nå sitter Cony Ludvigsson fra Oppfølgingstjenesten ved kafébordet på Skotterud sammen med oss. Cony har vært Tommys kontakt etter at han slutta på skolen, og de to møtes flere ganger i uka. Conys jobb er å hjelpe Tommy tilbake på sporet. Arbeidsmarkedet for ufaglærte stuper. Du må komme deg på skolen til høsten, og så gjennomføre, sier Cony. Tommy nikker. I 2025 vil 3,5 prosent av jobbene være tilgjengelige for ufaglærte, anslår Statistisk sentralbyrå. I 2004 var 11 prosent av jobbene åpne for ufaglærte. Det betyr at det i 2025 vil være behov for færre arbeidstakere med bare grunnskole enn det var i Det kritiske nå er at du holder deg på rett kjøl i tida fram til skolestart, sier Cony og viser blant anna til at Tommy har fått tilbud om arbeidstrening, men datt ut. Jeg skal be om arbeidstreningsplass for deg igjen i den bedrifta der de sa nei sist, sier Cony. Mor er optimist. Tommy sjøl nikker til alt Cony sier. Hvordan ser du for deg det gode liv som tjuefemåring? Ha jobb. Skru bil. Bo i Eidskog, sier Tommy. Ta toget Før mitt møte med Tommy hadde ungdomsskoleelever fra Eidskog kommunes ungdomsråd tatt imot meg på Eidskog ungdomsskole. De foreslår ett svært konkret tiltak for å få ned tallet på unge Nav-klienter i kommunen: Jernbanestasjonene må gjenåpnes, sier de fire representantene jeg møtte. Toget mellom Kongsvinger og Charlottenberg går gjennom Eidskog, men begge de to jernbanestasjonene i kommunen er stengt. Tog hadde utvida radiusen for steder å ha praksisplass, jobb eller videre utdanning, sier Emilie Jørgensen i Ungdomsrådet. Hun får bifallende nikk fra Harald Sæther, Tonje Nordli og Nina Tangen. Fra Kongsvinger går skinnene videre til Oslo med arbeid og høyere utdanning. Østover går toget rett til universitetet i Karlstad. Mange føler seg ikke modne til å flytte hjemmefra etter to år på videregående skole, sier Emilie. Og da er det ikke lett å finne arbeid. Både i Eidskog og Kongsvinger kommuner er sysselsettingsprosenten på seksti prosent, ifølge Statistisk OPPLAND UTDANNING I INNLANDET Eidskog kommune HEDMARK EIDSKOG Folketall: Hver sjette innbygger mellom 18 og 26 år er Nav-klient, ifølge kommunens tall. Eidskog er én av seks kommuner i landet med sysselsettingsprosent på under UTDANNING nr. 7/4. april 2014

15 Dyr naving l Samfunnet sparer 1,1 milliarder kroner på at hundre ungdommer kommer i jobb eller utdanning. Det gjelder ungdommer som ikke har vært i skole eller arbeid i tre sammenhengende år, ifølge Vita Analyse i l Kommer ikke ungdommene i jobb eller arbeid, øker risikoen sterkt for at de aldri får arbeid. Risikoen øker også for at de vil få en dårligere helse, framfor alt dårligere psykisk helse, enn gjennomsnittet i befolkninga. l Hvert år går 2000 unge mellom 20 og 25 år inn i sitt fjerde år uten skole eller jobb. Kilde: Oppslagsverket hvordan kan vi hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsliv? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Cony Ludvisson fra Oppfølgingstjenesten har tette møter med Tommy hjemme på Skotterud i Eidskog. Tommy må komme seg gjennom den vanskelige tida fram til ny skolestart i høst. sentralbyrå. Det er lavest i landet, bare fire andre kommuner ligger like lavt. Med så få arbeidsplasser blir det vanskelig med læreplasser. Da er det kanskje ikke rart at Språkrådet kan fortelle at ordet «å nave» blei registrert første gang blant videregående elever på Kongsvinger i Til Eidskog kom jeg med buss fra Kongsvinger. På Kongsvinger hadde jeg møtt elev Marthe Thue i den store kantina på Sentrum videregående skole. Og hun har funnet en fin måte å løse dilemmaet med læreplass og flytting på. Marthe skal være lærling i byssa på fergene til Color Line fra høsten av. Da bor og jobber jeg fjorten dager på båten, og så bor jeg hjemme hos mamma i Eidskog de neste to ukene. Jeg kommer meg ut, men jeg kommer også hjem, smiler hun. Marthe sitter i elevrådet og er fra Eidskog. Strekker aldri til Hennes inntrykk er at de unge ser det å nave som å ha dårlig råd og kjedelige dager, og det er ikke noe de unge ønsker seg. Samtidig skildrer hun skoletida som en ørkenvandring. Det verste, ifølge Marthe, er aldri å strekke til, aldri være god nok. Du kan ta deg sammen, jobbe hardt og være ganske tilfreds med din egen innsats. Men så kommer det en karakter som viser at det du har prestert, likevel er lite verdt. Marthe er overbevist om at svært mange opplever skolearbeidet slik. Enkle ting hadde hjulpet mye. Tenk om lærerne kunne kommet med noen godord innimellom og sagt at dette klarte du bra! Eller brukt litt humor, sier hun. Tror du ikke lærerne er redde for at det de synes er moro, synes elevene er kleint? Den faren er overdrevet, sier Marthe med ettertrykk. Sjøl var hun nær ved å gi opp første året. Dette er helt sant: I matte kan jeg bare pluss og minus. Derfor sleit jeg fryktelig, måtte bare pugge og pugge. Men jeg ville ikke bli noe offer, så jeg ga meg ikke. Det rare er at på kjøkkenet > 15 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

16 Hovedsaken UNGDOMMER PÅ UTSIDA Jeg forstår at de unge kaller karaktersystemet urettferdig, sier rektor Nils Johansen, som her tar seg en pause i kantina på Eidskog ungdomsskole. FOTO KIRSTEN ROPEID Marthe Thue gliser godt: Hun har fått læreplass! FOTO KIRSTEN ROPEID klarer jeg den matten jeg ikke klarer i klasserommet, sier Marthe Thue. Karakterer er verst Representanter for Eidskog kommunes ungdomsråd og elevrådet ved Eidskog ungdomskole hadde alt fortalt meg det samme som Marthe: Å bli målt med karakterer hele tida kan ta motet fra en. Jeg skjønner at ungdom i dag føler seg vurdert mot svært urealistiske idealer. Vi får jo stadig flere realityprogram der bare vinneren teller. Men handler ikke dette mest om utseende og sosial bråkjekkhet, ikke skolearbeid? Medlemmene i både elevrådet og ungdomsrådet rister på hodet. Karakterer er verst. Det er de som gir deg klump i magen det meste av tida. Å si til seg sjøl at du har gjort ditt beste når karakteren ikke er god, er vanskelig, sier elevrådsleder Haakon Høvik og får støtte fra elevrådsmedlemmene Anni Fjeld Larsen og Kevin Bjørndalen. På barneskolen hadde vi prøve i ti engelske gloser hver uke. Alle gleda seg til å få igjen de prøvene, for uansett resultat sto det et klistremerke der. Jeg er sikker på at alle på ungdomsskolen hadde blitt kjempeglade for å få et klistremerke en gang iblant. Lærerne trenger ikke være redde for at vi synes det er barnslig, sier han. Emilie Jørgensen fra Eidskog kommunens ungdomsråd understreker at skoletimer skal ha struktur og orden uten for mye utenomfaglig plapring. Men hun ser ikke at det skal hindre lærerne i å komme med mer oppmuntring og godord. Tar dere dette opp med lærerne? De unge rister på hodet. Bare i liten grad, konkluderer de. Kan depresjon og dårlig sjølbilde være årsak til frafallet i videregående? Det høres riktig ut. Karakterpresset kjenner vi på ungdomsskolen også. Men her er vi blant kjente. Vi har morsomme aktiviteter på skolen også, som «Hardhausen» hvert år. Der kan du velge om du vil konkurrere fysisk, eller om du heller vil kle deg ut og satse på humoren. På videregående er dette borte. Det er nytt miljø, du er usikker på hvor du hører hjemme og på egne prestasjoner. Det kan bli tøft. Så er det de som også har andre problemer, for eksempel foreldre som sliter. Da blir det for mye, sier Haakon. Samtidig forklarer ungdomsskoleelevene den høye andelen unge i Eidskog uten arbeid på logisk vis: For å få arbeid må du reise fra Eidskog. Blir du, betyr det at du ikke har fått arbeid. Urettferdig Jeg forstår at ungdommene bruker ordet urettferdig om karaktersystemet, sier Nils Johansen. Han er rektor ved Eidskog ungdomskole. Vi kaller meldingene til elevene for framovermelding, ikke tilbakemelding. Progresjon er svært viktig i disse meldingene. Men til slutt må vi sette et tall. Blir tallet tre, trass i at eleven har hatt fin framgang, er det klart de blir skuffa, sier han. Rektor meiner at etter skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 testes og måles elevene mye mer, og karakterkravene har økt sterkt. De unge opplever det som press, så klart. Jeg har reflektert over Utdanningsdirektoratets standard for middels måloppnåelse i lytting for 4. og 7. klasse. Hvis vi voksne lyttet så godt som det kreves av disse ungene, ville kvaliteten på svært mange møter økt sterkt, sier han. Men å stille store forventninger til elevene er noe av det viktigste vi kan gjøre, understreker rektor. Han minner om at foreldrenes utdanningsnivå regnes som den sterkeste påvirkningen for elevenes karakterer. Eidskog er kommunen i Hedmark med lavest utdanningsnivå blant innbyggerne. Men karaktersnittet fra grunnskolen plasserer «Det er som om mange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis.» Hilde Offord, helsesøster 16 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

17 Slik jeg ser det, er ikke rusproblemer den viktigste grunnen til frafallet i videregående, sier helsesøster Hilde Offord ved Sentrum videregående skole. FOTO KIRSTEN ROPEID Eidskog tett under snittet for fylket, med 8 av de 22 kommunene bak seg. Målet er at elevene skal komme gjennom videregående. Da er det viktig at de har såpass gode karakterer at de kan velge linje. Alle kan ikke velge fra øverste hylle, men et valg mellom et par alternativ bør de ha for å være motiverte. Vi konstaterer at nå gjennomfører 88 prosent av elevene fra vår kommune 2. trinn i videregående, sier Nils Johansen. Hva gjør dere med dem som likevel sliter med presset? Vi understreker at ingen stryker i grunnskolen i Norge. Derfor er en ener en normal karakter. Dessuten har vi et stort tverrfaglig team som arbeider svært tett for å oppdage barna som sliter så tidlig som mulig. Poenget er at hver instans skal hjelpe barnet med det instansen er flinkest til. Vi er flinkest med skole, sier Nils Johansen. Psykiske lidelser Da jeg var på Sentrum videregående skole på Kongsvinger og møtte Marthe Thue, hadde jeg også fått time hos helsesøster. Hilde Offord tok imot på sitt lett tilgjengelige kontor innafor kantina. Sett herfra er lettere psykiske lidelser det som oftest ligger bak frafallet, sier hun. Prestasjonsangst, lavt sjølbilde og depresjon er eksempel på problemer som går igjen. Ungdommene blir fryktelig slitne av disse problemene. Fraværet øker, og så gir de opp, forteller Offord. Hun innrømmer at hun ofte tenker at det er tilsynelatende lite som skal til før problemene vokser de unge over hodet. Det er som om mange gir helt opp hvis de ikke klarer alt på beste vis. De sier at de lykkes så dårlig på skolen, ikke orker mer og vil slutte. Da kan det bli spennende samtaler. Ofte hører jeg noe i fortellingene deres som avslører at de har initiativ og handlekraft i behold. Når jeg viser dem det, kan de få tilbake troen på at de kan endre ting. Men langt fra alle samtaler blir slik, sier Hilde Offord. Hun har erfart at flere ungdommer som tilsynelatende har vansker med å stille krav til seg sjøl, har store forventninger til hva andre bør gjøre for dem. Hun opplever det som paradoksalt. Og alt i alt synes jeg skolen er flink til å legge til rette for dem som sliter, sier Hilde Offord. Elevene skjønner det kanskje ikke alltid. Som eleven som hadde hatt stort fravær og fikk stryk på en prøve. Det meinte vedkommende var grovt urettferdig, for bare å møte opp burde sikra en toer. Skal jeg være kritisk til hva skolen gjør, måtte det være at de tilbyr skoleplass i fag der de ikke kan tilby læreplass. Da sier det seg sjøl at overgangen mellom skole og læreplass blir kritisk, sier Offord. Spiller rusmidler inn når det gjelder frafallet? Jeg ser ikke rus som den viktigste årsaken, sier Hilde Offord. Få læreplasser Rett ved sida av helsesøster har Harriet Dahl, én av tre rådgivere ved skolen, og rektor Marianne Bye kontor. Jeg har avtale med Dahl, og Bye titter innom. Begge er enige om at psykososiale vansker er svært sentralt i frafallsproblematikken. Men elevene fra Eidskog merker seg ikke ut med større frafall enn andre, understreker Harriet Dahl. Generelt er begge enige om at skolen har gode erfaringer med tilpasset opplæring og tett oppfølging av elevene. Det er viktig at linjevalget blir riktig fra starten av. En elev som slutter én gang, har stor risiko for å slutte igjen ved nytt forsøk neste år, det har begge registrert. Men elever kan måtte reise langt for å komme inn på den foretrukne linja. Det gjelder særlig dem med lave karakterer, som ikke kommer inn på skolene med høyest søkning. Og hybeltilværelse for eksempel nord i Østerdalen øker faren for frafall for elevene helt sør i dalen. De to understreker at overgangen mellom skole og læreplass er svært kritisk. Mange ramler av fordi de ikke kommer i lære. Hvis elevene hadde vært villige til å reise lenger, kunne skolen skaffet langt flere plasser. De unge vil imidlertid bo hjemme. Undervisninga til baker og konditor måtte vi legge ned. Det er bare ett bakeri i området her nå, og det kan ikke gi læreplasser til en hel klasse. Men for både helse- og sosialfag og for barne- og ungdomsarbeiderfag er kommunene arbeidsgiver. De burde tatt inn flere lærlinger enn de gjør, sier rådgiver Harriet Dahl. Håndlag med øks Denne avskjedsreplikken hadde jeg med meg da jeg møtte ordfører Knut Gustav Woie fra Senterpartiet på Eidskog kommunehus. Hvorfor tar dere ikke imot flere lærlinger? Vi tar imot én lærling per 1000 innbyggere. Ønsket vårt er å ta i mot det dobbelte, sier Woie, uten å gå inn på hvorfor tallet er så lavt eller hvordan målet skal nås. Med 6300 innbyggere vil en dobling bety 12 lærlinger i alt. Woie forteller at i høst søkte 70 ungdommer læreplass i kommunen. De hadde plass til tre. For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog, sier ordføreren. Nå kreves det utdanning, reflekterer han Det er en vanlig oppfatning at unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant de unge Navklientene. Stemmer det her? Nei. Her legger foreldre som er vokst opp under tøffere kår enn de norske, ned svært mye engasjement i å hjelpe ungene til å kvalifisere seg til jobb. I april skal Woie legge fram ei sak for kommunestyret om å kreve arbeid for trygd av unge arbeidsløse. Hvis Eidskog har arbeidsoppgaver, hvorfor ikke lage læreplasser eller faste arbeidsplasser av det, i stedet for arbeid for trygd? På sikt er det målet vårt. Nå må vi holde de unge unna sofaen. Da kan vi ikke betale dem 3000 kroner måneden for å ligge der, sier ordfører Woie. Og vårsola skinner fortsatt over lilla bjørkeknopper og spede grønne spirer, og lover vekst og modning for ungt liv i Eidskog. Derfor slutter ungdom i videregående skole > De angrer seg når det gjelder studieprogram og begynner på et nytt i andreåret. > De får ikke læreplass. > Lettere psykiske problemer, som depresjon og dårlig sjølbildet gjør skoledagen tung. Det er de tre viktigste grunnene til at unge ikke gjennomfører videregående utdanning, ifølge intervjuobjektene i denne reportasjen. «For ikke lenge siden var håndlag med øks det som skulle til for å få jobb i Eidskog.» Knut Gustav Woie, ordfører 17 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

18 Kort og godt «Som arvesynden vil kontantstøtten slå ut i neste generasjon.» Gudmund Hernes (1941-) professor og tidligere utdanningsminister Vinteraktiviteter Skiglede for de minste I Øversveen barnehage på Lillehammer er skiskole en fast del av årsplanen for fire- og femåringene. Kurset starter med at barna lærer seg å bære ski og staver selv, med én ski i hver hånd, mens stavene henger løst om håndleddet. Deretter lærer de å ta på seg skia selv. Første ferdighet er å lære seg å reise seg etter fall. Første dagen er på flatmark, uten faste spor og uten staver. Vi leker «hermegåsa», «stiv heks» og «alle mine duer». Andre dagen bruker vi en egnet bakke der barna greier å gå både opp og ned. Oppover trener vi på fiskeben, med staver og å gå sidelengs. Erfaringsvis er sidelengs lettest å lære for de yngste. Tredje dagen går det utforbakke. I utforbakken er det gøy med utfordringer. Porter, med tverrbånd av krepp-papir, kjøre to og to eller tre og tre som holder samme stav eller hoppe litt. Fjerde dagen er det skitur. Fireåringene går en kilometer, og femåringene kan ta bussen opp i høyden og suse ned til barnehagen, en tur på 5 km. Avslutningen er et høytidelig arrangement i barnehagen, med gullmedaljer, Kvikk-lunsj, Sverre Mathias Halsør forserer en av portene i utforkjøringen. appelsin og diplom. Og alle får stå på pallen etter tur. Av Hilde Sundby Thuen, pedagogisk leder Kreftforeningens helsepris Vant pris for forskning på skjerm og stillesitting Sjuendeklassingene ved Majorstuen skole i Oslo vant Kreftforeningens helsepris for å ha undersøkt hvordan internett og sosiale medier påvirker livet og helsen vår. Datamaskinen er litt som godteri. Smaker det godt, vil du ha mer, og så blir det vanskelig å slutte, uttaler elevene i 7A ved Majorstuen skole ifølge en pressemelding fra Kreftforeningen. De ville finne ut av hvordan livene deres hadde vært dersom de ikke kunne bruke dataspill, internett eller sosiale medier. Elevene gikk metodisk til verks og kartla sine sosiale liv og hvordan de følte seg både med og uten PC-bruk. Resultatet var at elevene ble mer sosiale og var mindre slitne i øyne og nakke når de var borte fra PC-en. Forskningen imponerte Kreftforeningen som kåret klassen til vinneren av årets helsepris. Hovedpremien er 5000 kroner. Mindre PCbruk er godt både for øynene og det sosiale livet, konkluderer sjuendeklassingene på Majorstuen skole i Oslo. ILL.FOTO SXC Demokratiopplæring Lied og Giske ønsker elever som utfordrer Kritiske, samfunnsbevisste elever er en styrke for demokratiet. Det poengterte Ragnhild Lied og flere andre innledere under et stort lærerseminar på Falstadsenteret i Nord-Trøndelag. Temaet for seminaret 7. mars var «Demokratiets møte med totalitære regimer». Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied tok utgangspunkt i at elever og lærlinger skal lære seg å tenke kritisk, og handle etisk og miljøbevisst. Ifølge opplæringsloven skal de ha medansvar og rett til medvirkning, Formålsparagrafen i opplæringsloven er en politisk marsjordre: Hold prosjektet levende! Det ligger en sentral erkjennelse under dette: at næringen demokratiet trenger for å leve, er frimodig ideologisk og politisk debatt, sa Lied. Lederen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (Ap), uttrykte bekymring over manglende politisk engasjement blant ungdommer. Han etterlyste en større skepsis til vedtatte sannheter og ønsker mer samfunnskritiske elever og studenter. Norske ungdommer synes å være mer autoritetstro enn tidligere. Jeg kom nettopp fra et foredrag på universitetet i Trondheim, og for 20 år siden fikk jeg langt flere kritiske spørsmål fra studentene enn nå, sa Trond Giske. Seminaret ble arrangert i samarbeid mellom Falstadsenteret, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Utdanningsforbundet, og samlet 90 deltakere. Tekst og foto Steinar Eggen Sentrale personer fra lærerseminaret på Falstad. Fra venstre: Svein Lorentzen, NTNU, Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, Sanna Brattland, Falstadsenteret og fylkesleder Bjørn Wiik i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag. 18 UTDANNING nr. 7/4. april 2014

19 Les Utdanning digitalt: 1 Gå inn på utdanningsnytt.no/eblad 2 Velg utgave 3 God lesing!

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Margunn Haugen Hvem Fagleder i Ringebu barnehage. Aktuell Er med i gruppa som har utviklet miljøprosjektet Revar til bruk i barnehagene. Miljøreven En fjellrev får opp miljøengasjementet i barnehagene i Ringebu kommune. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Revar Et pedagogisk opplegg for å jobbe med miljøspørsmål i barnehager. Temaet miljø tas opp gjennom konkrete handlinger og aktiviteter sammen med barna i hverdagen. Utviklet av barnehagene i Ringebu kommune med støtte fra Fylkesmannen i Oppland. Les mer: Den skal ikke være her, for det er plastikk, sier Alma Braastad Lien og flytter plasten fra papirsorteringen til riktig resirkulering. Barna i Fåvang barnehage i Ringebu kommune i Oppland har full kontroll på søppelbøttene. Oi, der ligger det glass, sier Ingvild Aanstad. Hun leser konsentrert på etiketten på siden av bøtta. Ja, glass går bra, sier hun fornøyd. Lokal figur Barnehagene i kommunen har utviklet et nytt pedagogisk opplegg om miljø til bruk i barnehager. Vi måtte ha en figur barna kunne relatere seg til, og vi ville ha noe fra nærmiljøet. Vi valgte fjellreven på Dovre, som er en utrydningstruet art. Dermed ble navnet Revar, sier Margunn Haugen, fagleder i Ringebu barnehage og en av pedagogene som har jobbet med å utvikle Revar. Da de begynte å lage Revar, fant de at alt pedagogisk materiale om miljøspørsmål var laget for skoler. Målet er at vi skal kunne drive med dette i hverdagen, og vi ser at det går fint å jobbe med miljøspørsmål i barnehagen. Barna er så ivrige og mottakelige, sier Haugen. Revar er nå en kjent figur for barna, og de lager sine egne Revar-mapper. Ungene var engasjerte fra første stund. Barn blir interesserte i alt vi voksne tilbyr, og det forteller også noe om hvor mye påvirkningskraft vi har i barnehagehverdagen. Da skal vi være oppmerksomme på hva vi bruker den til, sier Haugen. Egen hjemmeside Barnehagene har laget hjemmesiden revar.no og et arbeidshefte. Det pedagogiske opplegget er delt inn i fire tema: Resirkulering og sortering. Kosthold (sunn og usunn mat, hvor kommer maten fra, økologisk mat med mer). Energieffektivisering (bruk av strøm, vann, bil med mer). Revar ut i verden (Revar drar til Svalbard, regnskogen og andre steder som belyser miljøspørsmål). Temaene introduseres for barna etter alder ut fra vanskelighetsgrad. Treåringene begynner med temaet resirkulering, mens femåringene etter hvert blir med Revar ut i verden. Her om dagen gikk vi forbi en container nede i gata hvor det lå masse søppel på bakken, og da ble ungene helt fortvila. Derfor tok vi bilder av søppelet og skrev brev til kommunen om at det ikke var greit, sier Hilde Dalberg, tjenesteleder for barnehagene i Ringebu kommune. Revar vs. Fritjof Mens Revar er den miljøbevisste og sunne fjellreven, er det også en annen figur i Revar-universet: rødreven Fritjof. Fritjof forsøpler, spiser mye sjokolade og drikker brus. Når barna ser søppel ute i skogen, sier de nå at «her har sikkert Fritjof vært», sier Haugen. Til tross for antagonisten Fritjof er de opptatt av at barna ikke skal serveres en masse pekefingre. Vi forteller ikke barna skrekkhistorier om miljøet. Dette er kun snakk om å gi barna gode holdninger, sier Dalberg. 20 UTDANNING nr. 7/4. april 2014