Rapporter fra Universitetet i Stavanger Nr.22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapporter fra Universitetet i Stavanger Nr.22"

Transkript

1 Ove Njå og Morten Sommer Evaluering av øvelsesopplegg i forbindelse med snøskredredning i Rogaland 2010 Perspektiv på ledelse og skredredning Rapporter fra Universitetet i Stavanger Nr.22

2 Ove Njå og Morten Sommer Evaluering av øvelsesopplegg i forbindelse med snøskredredning i Rogaland 2010 Perspektiv på ledelse og skredredning Stavanger 2010

3 Universitetet i Stavanger N-4036 Stavanger NORGE ISSN ISBN Rapport nr. 22, Universitetet i Stavanger Prosjektnummer: Prosjektets tittel: Evaluering av opplæringsaktiviteter ifm snøskredredning Oppdragsgiver(e): Øvelsesledelsen v/runar Heggen Ref.nr. ISSN: ISBN: Gradering: Åpen Stavanger, Ove Njå Prosjektleder Sign.dato Geir Sverre Braut Kvalitetssikrer Sign.dato

4 Forord Denne rapporten er en samlet vurdering av opplæringsaktivitetene i regi av ressursgruppe skredredning i Rogaland vinteren 2009/2010. Arbeidet kom opp som en henvendelse fra Runar Heggen, Politiet, i forbindelse med Morten Sommer sine seminarer om beredskapsplanlegging og krisehåndtering ved UiS høsten Vi vil spesielt takke Runar for å ha gitt oss anledning til å skaffe oss meget verdifulle erfaringer, samt hans svært imøtekomne holdning til vår deltakelse i alle aktivitetene. Mye av de forberedende aktivitetene og evalueringen har skjedd på HRS. Takk til dere alle for den gode mottakelsen. Rapporten må oppfattes som et ledd i forbedringsarbeidet til alle aktørene som deltar i snøskredberedskapen. Snøskred og snøskredredning er et område fullt av usikkerhet og vi håper med denne rapporten å stimulere til fortsatt diskusjon og fagutvikling. Vi vil meget sterkt understreke det gode samarbeidet, den gode og uformelle stemningen og aktørenes profesjonalitet i forhold til sine oppgaver. Rapporten må på ingen måte oppfattes som en nedvurdering av disse forholdene. Vi vil fremheve og takke Egil Torpe, NRKH, for å ha delt med oss av sin enorme erfaring og kunnskap, og ikke minst at Ove Njå fikk følge skredkurset i NRKH-familien på Sinnes. I den forbindelse takker vi alle på skredkurset og de meget dyktige og inspirerende kurslederne. Rapporten er blitt omfattende, det er gjerne et resultat når forskere skal produsere rapporter. Vi håper likevel at den kan være nyttig lesning for mange. Det er fullt mulig å konsentrere seg om utvalgte deler. Dersom du kun ønsker å se hvilke anbefalinger til tiltak som er kommet ut av dette arbeidet kan du lese kapittel 7. Er du imidlertid interessert i teori om ledelse og øvelser på beredskapsområdet vil vi anbefale kapittel 3 og 4. Kapittel 5 gir en oversikt over datamaterialet vi har samlet inn, med vekt på skredøvelsen 13. februar som er beskrevet i kapittel 5.4. Vår analyse er presentert i kapittel 6. Alle evalueringsrapportene fra de andre observatørene og de involverte aktørene finnes i vedleggene (A-H). Vedlegg I er en liste over alle forkortelsene benyttet i rapporten. Da gjenstår bare å ønske god lesning. Stavanger, 25. mai 2010 Ove Njå, prosjektleder

5 Innhold 1 INTRODUKSJON METODE SNØSKRED I NORGE OG ERFARINGER FRA ANDRE LAND Statistikk og hendelsesbeskrivelser Menneskers overlevelsesevne tatt av skred Latensfasen organisert skredredning Ledelse av innsatser, prinsipper og perspektiver Ledelsesprinsipper Beslutningstaking og håndtering av usikkerhet Koordinering og samvirke TEORETISKE PERSPEKTIV PÅ LÆRING OG ØVELSER Overlevelseskjeden som teoretisk fundament En modell for evaluering av opplæringsaktiviteter Generalisering og diskriminering Situasjon, Person og Atferd Sammenhengen mellom situasjon, person og atferd Utvikling av kunnskap og ferdigheter Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Innhold Involvering Kontekst (situasjonelle forhold) DATAMATERIALET FRA OPPLÆRINGSAKTIVITETENE Forberedelsene dokumenter/planverk Datagrunnlag innlastnings- og miniøvelse 11. januar Datagrunnlag skredkurset februar Datagrunnlag skredøvelsen 13. februar Aktiviteter i skredet fra kl. 15:58 til 16: Aktiviteter i skredet fra kl. 16:21 til 16: Aktiviteter i skredet fra kl. 16:33 til 16: Aktiviteter i skredet fra kl. 16:47 til 17: Aktiviteter i skredet fra kl. 17:09 til 17: Aktiviteter i skredet fra kl. 17:29 til 17:55 (18:15) Observasjoner fra ILKO, som også inneholder vurderinger Aktivitetene i kjølvannet av øvelsen... 39

6 6 ANALYSE AV OPPLÆRINGSAKTIVITETENE Innhold skredteknisk kunnskap og krisehåndteringsviten Involvering opplærings og undervisningstilnærming Kontekst (situasjonelle forhold) lokal organisering DISKUSJON OG ANBEFALINGER TIL TILTAK Øvelsesopplegg og skredkompetanse må ses i sammenheng Mentor-svenn er et glimrende læringskonsept Bruk av web-kamera kan bli et nyttig verktøy i fremtiden Pasientbehandling bør vektlegges som læringsarena Tiltakskort om pasientbehandling bør revurderes Tilgjengelige ikke-kompetente mannskaper bør gis automatiske oppgaver Utvikling av scenario må koples til læringsmomenter Kritiske beslutninger bør følges av åpenhet om situasjonsvurderinger Sambandskultur bør vektlegges både som opplæring og som reelt verktøy Risikovurderinger mhp sikker adkomst inn og fare for etterskred må være tydelige Tilbakemeldinger må ikke undervurderes Varsling en route size up må inn som del av øvelsen Søkemetoder bør koordineres Beredskapsplanlegging gjennom risikoanalytisk tilnærming Ledelsesprinsipper, gjerne situasjonsbestemt tenkning Systematisk registrering og oppfølging av hendelsesdata REFERANSER VEDLEGG A RAPPORT FRA OLAV ØSTEBØ EVALUERING PASIENTBEHANDLING VEDLEGG B SAMLET EVALUERINGSRAPPORT FRA ØVELSESGRUPPEN VEDLEGG C EGIL TORPE TILBAKEMELDING VEDLEGG D EVALUERING FRA LEGE FIG VEDLEGG E EVALUERINGSRAPPORT ØVRE SIRDAL LEITEGRUPPE VEDLEGG F EVALUERINGSRAPPORT NLA VEDLEGG G EVALUERINGSRAPPORT FIG... 74

7 VEDLEGG H RAPPORT FRA HRS VEDLEGG I FORKORTELSER... 79

8 1 Introduksjon Denne rapporten presenterer vår evaluering av øvelsesopplegget i forbindelse med snøskredredning i Rogaland Vi har deltatt på alle forberedende aktiviteter fra oppstartsmøtet 19. november 2009 på Hovedredningssentralen (HRS) og til foreløpig evaluering ble gjennomført på HRS 18. februar Øvelsesledelsen ved Runar Heggen ga oss frie tøyler både med hensyn til hvordan vi utviklet vårt evalueringsopplegg og hvordan vi samlet våre data. Bestillingen var at øvingsledelsen ønsket en ekstern evaluering som eventuelt kunne sette et øvingsopplegg, som de involverte i snøskredberedskapen hadde gode erfaringer med, i et utvidet perspektiv. Vi oppfattet dette som at vårt oppdrag og funksjon var å utfordre den etablerte praksisen. Det vil si at alle gode og mindre gode erfaringer skulle bli reflektert over, og hva som eventuelt gjorde erfaringene gode på en måte som vil kunne bidra til å forsterke beredskapen og evnen til å håndtere fremtidige situasjoner på en enda bedre måte. 2 Metode Evalueringen bygger på studier av dokumenter, deltakelse på planleggingsmøter, deltakelse på evalueringsmøte, deltakelse på øvelser, deltakelse på kurs og observasjon under hovedøvelsen. Følgende møter/aktiviteter er inkludert: 19. november 2009 Oppstartsmøte for øvelsen 2010 som også inkluderte evaluering av øvelsene i desember 2009 Gjennomgang i øvelseskomiteen 7. januar Varslet innlastningsøvelse HRS 11. januar Uvarslet innlastningsøvelse HRS og miniøvelse i Sirdal 20. januar Varslet innlastningsøvelse HRS februar Skredkurs Røde Kors, Sinnes 13. februar Snøskredøvelse Sirdal 18. februar Evalueringsmøte på HRS Våre teoretiske perspektiv har vært ledelse av skadested og læring, som vi kopler mot skredteori og empiriske data fra de ovennevnte aktivitetene og tidligere hendelser i Norge. Materialet er analysert med hensyn på individuelle læringseffekter (Braut & Njå, 2009; Sommer & Njå, 2010a) og effekt av opplæringsaktiviteter (Njå, Sandve, & Ringstad, 1997).

9 3 Snøskred i Norge og erfaringer fra andre land 3.1 Statistikk og hendelsesbeskrivelser Presentasjonen under er hentet fra Albert Lundes 1 oversikt fra FORF-seminaret 2009 (Lunde, 2009), samt ulykkesrapportene registret hos Norges Geotekniske Institutt (NGI). NGI får sine rapporter fra involverte skadestedsledere og er ubehandlede rådata som benyttes mest for statistisk oversikt. Figur 3.1 viser statistikken over omkomne i snøskred siden tidlig på 1970-tallet. Av store hendelser er det ulykken i Vassdalen 5. mars 1986 som fremstår som den alvorligste. I fjellområdene hvor skredgruppen i Rogaland har sitt innsatsområde er det skredulykken ved Holmevassbrekka i Sirdalen i februar 1980 som markerer et skille. Av skoleklassen på 22 som var på tur mistet 5 elever livet i ulykken. Hendelsen refereres som starten av den lokale skredgruppen. For øvrig fremstår skredet i Hunnedalen i 1989 som en av de alvorligste snøskredhendelsene i vårt distrikt. Dette skredet tok med seg en hytte med to familier og to personer omkom. Figur 3.1: Statistikk over drepte i Norge de siste 37 årene, årets vinter er ikke med Statistikken i figur 3.1 viser et stabilt nivå på ca. 3 drepte i året den siste 8 års perioden. Relativt store lavfrekvente enkeltulykker gir også vesentlige bidrag til dødsstatistikken har hatt et stort fokus på snøskred siden den klimatiske situasjonen har vært så 1 Albert Lunde er politimann, hundefører og har vært sentral i Norges Røde Kors Hjelpekorps ressursgruppe for snøskred

10 spesiell, og da særlig på Vestlandet. Her har det vært store snømengder i svært rasfarlige soner i lavlandet. NGI har registrert fem drepte skikjørere i 2010 (bilfører tatt av skred 9. mars 2010 ved Tysdalsvatnet er ikke med), og den tragiske ulykken i Vefsn kommune 16. mai som drepte 4 kvinner i et turfølge på åtte er i ferd med å bli gransket. Turfølget skulle sette opp fjelltindpost og loggbok på Jamtfjelltind da sørpeskredet tok dem. De øvrige ulykkene dette året er skavlbrekk/skred Rauland (off-piste kjører), utløst skred av turgåer på topptur i Tuddal Telemark , fjernutløst lite skred i Smalfjord Tana (skigåer/jeger i et følge på fire) og skred i en renne på Kvaløya Troms (to skikjørere på veg oppover renna). Dette året har dermed vært ekstremt med minimum 10 drepte. Typisk for ulykkene NGI har rapportert de siste 10 årene er at skredene er utløst av gruppen/personen som er tatt av skredet, aktivitetene er off-piste, scooter-kjøring eller toppturer med ski (ofte skifeller). Nesten alle ulykkene kjennetegnes av at ofrene har vært klar over skredfare, men de antatte skredkunnskapene varierer mye. Imidlertid er mange av ulykkene fallulykker hvor den omkomne har utløst et skavlbrekk og falt uten å være omsluttet av snø. Det kan gjerne reises spørsmål med validiteten, reliabiliteten, læringspotensialet og anvendelsen av NGI sine ulykkesrapporter for personell involvert i snøskredberedskapen. For eksempel er dødsårsakene beskrevet som traumer eller asfyksi, hvor kilden til utsagnene sjelden er oppgitt, og når lege er referert handler det om likskue. Rettsmedisinske undersøkelser i form av obduksjon har så langt vi kan se ikke blitt dokumentert i de offentliggjorte rapportene siden Vassdalen-ulykken. Blant rettsmedisinere er det en alminnelig oppfatning at undersøkelser av avdøde uten obduksjon er lite tilfredsstillende som eneste medisinske metode for å klarlegge dødsårsaker og dødsmekanismer (Ormstad, 2005). Media sin håndtering av snøskredulykker kan på mange måter knyttes til vegtrafikkulykker. De blir interessante først når det er noe spesielt med dem, enten at kjente personer er tatt av skred, personer har en spesiell tilknytning, stort antall personer er rammet, skyldforholdene er mer naturorienterte enn menneskeskapte og at de skredtatte er påført skader som det offentlige oppfattes å ha ansvar for (et eksempel på det siste er ulykken ved Tysdalsvatnet, hvor en eldre bilfører omkom som følge av skred på en kjent rasfarlig strekning). En mulig indikator på risiko for drepte i skred kunne vært antallet HRS initierte redningsaksjoner. I perioden 96/97-05/06 var det 209 registrerte aksjoner med 42 omkomne. Imidlertid varierer den årlige raten omkomne i forhold til HRS-registrerte aksjoner fra 0,06 til 0,55 som innebærer liten korrelasjon. Effektiviteten av søkeutstyr og søkemåter er i liten grad studert i forskningslitteraturen. Albert Lundes fremstilling av 10 års perioden fra viser at synlige deler i overflaten er hyppigste funnmåte. Søk med sondestenger og hundesøk er de øvrige som har omtrent samme hyppighet som funnmåte. Hundesøk forbindes med raskere funn (Slotta-Bachmayr, 2005), men Atkins (2008) hevder at kun en person som har overlevd skredet er funnet av hund i USA i 10-års perioden fra 1997/98 til 2006/07. Søk med sondestenger er tidsforbrukende men er relativt effektivt, dog avhengig av den skredtattes posisjon (Ballard, Atkins, & Ballard, 2004). Bruk av Recco og S/M utstyr er mer vanlig nå, spesielt blant grupper som utfordrer skredfarlig terreng (off-piste, - 3 -

11 scooterkjøring, klatrere m.m), og her er det gjort enkelte studier som kopler effektivitet og overlevelsesmuligheter til type utstyr (Atkins, 2008; Genswein, Reiweger, & Schweizer, 2009; Schweizer & Krüsi, 2003; Stopper & Mullen, 2008) Menneskers overlevelsesevne tatt av skred Over 90 % av alle omkomne i snøskred i de sveitsiske Alpene fra var folk som drev med fritidsaktiviteter i snøen. Brorparten av disse (90 %) utløste skredet selv eller det var personer som deltok i samme aktiviteten som gjorde det (Schweizer & Lütschg, 2001). Menneskers overlevelsesevne i snøskred er i første rekke avhengig av tiden under snømassene. Øvrige faktorer er påførte skader i skredet, dybde under snøen, snøens pakningsgrad, posisjon i snømassene, luftlomme, kroppstemperatur (Boyd, Haegli, Abu-Laban, Shuster, & Butt, 2009; Brugger, Durrer, Adler-Kastner, Falk, & Tschirky, 2001; Rostrup, Gilbert, & Stalsberg, 1989). Falk, Brugger & Adler-Kastner (1994) sin dataanalyse er fortsatt benyttet som teoretisk tilnærming. Teoretisk overlevelsesfunksjon består av tre faser, hvor de første 18 minuttene kalles overlevelsesfasen (sterkt preget av kameratredning), asfyksifasen frem til 35 minutter (den skredtatte kveles) og latensfasen som krever at den skredtatte har luftlomme for å overleve. Organisert snøskredredning kan i beste fall håpe å befinne seg i tidlig latensfase, hvilket innebærer at kameratredning er det viktigste tiltaket, og som alle som ferdes i skredutsatt område bør ha tenkt gjennom. Figur 3.2: Overlevelsesfasen (Lunde, 2009) Overlevelsesfasen (figur 3.2) er sterkt dominert av kameratredning og at den skredtatte klarer å frigjøre seg selv (Hohlrieder m. fl., 2008)

12 3.1.2 Latensfasen organisert skredredning Figur 3.3: Overlevelsesevne i latensfasen (Lunde, 2009) Figur 3.3 viser at etter 35 minutt er sannsynligheten for å overleve et snøskred kraftig redusert (ca. 30 %). I denne fasen handler overlevelse om pasientens posisjon i skredet og om luftlommen gir mulighet for å unngå at karbondioksid-konsentrasjonen i luften blir for høy. Behandling av skredtatte som har vært begravd opp mot 120 minutt er særdeles krevende og de aller fleste vil dø av hypoksemi (varm kvelning) (Rostrup & Gilbert, 1993)

13 Figur 3.4: Skredsikkerhet (Lunde, 2009) Lunde (2009) illustrerer i figur 3.4 risikostyringsprinsipper og mulige tilgjengelige sikkerhetstiltak for alle som tenker seg inn i områder som kan være skredutsatt. Organisert redning har svært dårlige forutsetninger for å finne skredtatte i live, og er et tiltak ingen verken kan anse som tilgjengelig eller særlig effektivt med tanke på vellykket redning av liv. Imidlertid er norsk skredberedskap drevet av motiverte personer hvor mange har alpin redning som fritidsinteresse. 3.2 Ledelse av innsatser, prinsipper og perspektiver Ledelsesprinsipper Snøskredet illustrert med øvelsen vi studerte er en krise som kjennetegnes ved mange situasjonsbestemte karakteristika. Det er blant annet stor usikkerhet, oppgavene varierer og er dynamiske, beslutninger må fattes der og da, stor kompleksitet i hendelser og systemer involvert, mye informasjon som både er relevant men også unødvendig, varierende grad av kunnskap, tidsbegrensninger, og konkurrerende mål og verdier (Pruitt, Cannon-Bowers, & Salas, 1997). Alle faktorene vil påvirke ytelsen (effektiviteten) av håndteringen. Det blir ofte hevdet at det er et stort behov for en synlig og besluttsom leder, og at ledelse er vesentlig for utfallet av krisehåndteringen. Furnham (2005) beskriver at - 6 -

14 ledelse er kunsten å få personell til å gjøre (og ha lyst til å gjøre) det som lederen mener bør (må) gjøres. Dette innebærer at innsatslederen, og fagledere (først og fremst fagleder skred og fagleder helse) må forventes å kunne vurdere situasjonen og tilpasse ledelsen som fungerer i situasjonen. Dette stiller store krav til innsatslederen både med hensyn til situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon, samvirke og teamarbeid (Brunacini, 1985; Flin, 1996; Flin & Arbuthnot, 2002; Flin, O'Connor, & Crichton, 2008). Larsson m.fl. (2003) skiller mellom tre ulike lederstiler; 1) utviklende, 2) konvensjonell og 3) ikke-lederskap. Utviklende lederskap har tre karakteristikker; lederen fremstår som eksempel-modell (verdier, ansvar) for de som ledes, lederen gir den enkelte oppmerksomhet og lederen fremmer deltakelse og kreativitet. Konvensjonelt lederskap handler om krav og belønning, samt kontroll. Den første kan anses som Jeg vil være god mot deg dersom, og bare dersom, du er god mot meg. Kontrollering er i så måte viktig og kan eventuelt gi innspill til korrigerende atferd. Ikke-lederskap handler om å være fraværende som leder, overse henvendelser og ikke påta seg ansvar. Studier viser at ledere benytter seg av en kombinasjon av stiler, men høyere grad av utviklende lederskap er ofte forbundet med bedre individuelle og organisatoriske resultater (Larsson m.fl., 2003; Pillai & Williams, 2004). I komplekse innsatser for eksempel på et skadested er ofte den mest anvendelige stilen nærmere autoritær enn demokratisk (Flin, 1996) Beslutningstaking og håndtering av usikkerhet En beslutning kan defineres som en forpliktelse til en handling som har til hensikt å skape et tilfredsstillende utfall, og beslutningstaking er prosessen som fører fram til en beslutning. Beslutningstaking i innsatser er en vesentlig del av skadestedsledelse. I beslutningsteorien forbindes såkalt naturalistisk beslutningstaking, Naturalistic Decision-Making (NDM), til krisesituasjoner (Klein, Orasanu, Calderwood, & Zsambok, 1993). Selve beslutningsprosessen beskrives med to trinn (se figur stadium); 1) Situasjonsvurdering og 2) Valg av handlingsalternativ. Situasjonsvurdering er prosessen som leder frem mot situasjonsforståelse, dvs. å finne ut hva som er problemet (Flin m.fl., 2008). Dette oppnås gjennom tre aktiviteter. For det første må informasjon hentes inn, for det andre må informasjonen fortolkes og for det tredje må lederen kunne forutsi (abstrahere) den videre utviklingen av situasjonen. For å velge handlingsalternativ vil innsatslederen alt etter risikonivå og tilgjengelig tid velge en intuitiv, regelbasert, analytisk eller kreativ beslutningsstrategi (Crichton & Flin, 2002; Flin m.fl., 2008). Intuitiv beslutningstaking, også kaldt gjenkjennelsesbasert beslutningstaking, går ut på at man husker responser fra tidligere situasjoner som har likhetstrekk med den aktuelle situasjonen. Med andre ord fatter man en beslutning basert på hva som erfaringsmessig er en passende/hensiktsmessig respons. Regelbasert beslutningstaking innebærer at man anvender en regel eller prosedyre for en gitt situasjon. Her menes det både formelle regler og prosedyrer, og mer uformelle personlige regler (slik som hvis denne situasjonen inntreffer, vil jeg alltid foreta denne responsen ). Analytisk beslutningstaking gjennomføres ved at det først genereres - 7 -

15 to eller flere løsningsalternativer, for så å gjøre en sammenligning for å finne det beste alternativet. Kreativ beslutningstaking benyttes når situasjonen er så ukjent at det ikke finnes noen kjent måte å respondere på. Det må derfor utvikles et nytt og uvanlig løsningsalternativ. Figur 3.5: Beslutningsprosessen i innsatsledelse, (Flin m. fl., 2008) Usikkerhet kan forklares som en fornemmelse av tvil, som forsinker eller forhindrer handling. Håndtering av usikkerhet er derfor på mange måter selve essensen i beslutningstaking. Vi kan skille mellom tre former for usikkerhet (Lipshitz & Strauss, 1997). Den første formen er ufullstendig eller mangelfull forståelse av situasjonen. Den andre formen er mangel på (relevant) informasjon som en beslutning kan baseres på. Den tredje formen er konflikt mellom ulike beslutningsalternativer. Hvordan usikkerheten håndteres vil dermed være avhengig av hvilken form for usikkerhet en har med å gjøre. Når beslutninger skal fattes kan ulike forhold påvirke beslutningstakingen negativt, altså bidra til at feilaktige eller mindre gode beslutninger blir fattet. Et slikt forhold kan være mentale/psykologiske forhold, som påvirker hvordan hjernen vurderer og bearbeider informasjon, gjør vurderinger, trekker slutninger o.l. Et annet forhold kan kalles beslutningstreghet, som er forhold som gjør at det tar unødvendig lang tid til å fatte en beslutning eller at det ikke fattes noen beslutning i det hele tatt. De involverte aktørene - 8 -

16 varierer, noen kjenner hverandre fra før mens andre kastes ut i kritisk arbeid uten noen form for sosial tilpasning. Press kan oppleves både fra grupper, men også individuelle motsetninger kan påvirke beslutninger og handlinger Koordinering og samvirke Når flere etater og organisasjoner er involvert i håndteringen av en og samme hendelse, vil koordinering og samvirke mellom etatene være nødvendig for at håndteringen skal bli vellykket. Det må skaffes en felles forståelse av situasjonen og de behovene som eksisterer, og oppgavene de ulike etatene gjennomfører må samkjøres. Forskningslitteraturen på dette området vektlegger kommunikasjon og håndtering av informasjon i koordinering og samvirke. Informasjonsflyten ved koordinering kan noe forenklet deles inn i fem faser (Comfort & Kapucu, 2006). Først henter hver etat/organisasjon inn ulik informasjon. Deretter utveksles informasjonen mellom de ulike etatene eller organisasjonene. Så må informasjonen tolkes og bearbeides, ved at de involverte etatene eller organisasjonene skaffer seg en felles forståelse av situasjonen og velger hvilke handlinger som skal gjennomføres. De beslutningene som blir fattet må så implementeres i hver av de involverte etatene eller organisasjonene. Til slutt må handlingene som gjennomføres evalueres og eventuelt modifiseres. En studie av arbeidet i noen operasjonssentre i USA kom fram til at det var tre typer utfordringer knyttet til koordinering (Militello, Patterson, Bowman, & Wears, 2007). En utfordring var knyttet til at de som var representert i operasjonssentrene hadde varierende kunnskap og erfaring med krisehåndtering, slik at det ble problemer med tillit og samarbeid mellom ulike personer. En annen utfordring var problemer med å opprettholde en felles forståelse av situasjonen. Etter hvert som kommunikasjonskanalene ble overbelastet, begynte informasjonsflyten å stoppe opp. En tredje utfordring var ujevn arbeidsbelastning og kommunikasjonsforstyrrelser. Dette var knyttet til ujevn flyt av informasjon ut fra kjernepersonene i operasjonssentrene. Christian Uhr (2009) utfordret i sin doktorgrad forholdet mellom formelle rutiner og hva som faktisk ble gjort i krisesituasjoner i Sverige. Ved å bruke teori om sosiale nettverk så Uhr på informasjonsflyten i krisehåndteringen og hvem som fremsto som nøkkelpersoner. Konklusjonen til Uhr var at de formelle rutinene settes til side og det dannes klustere som samles om noen få uformelle ledere som ikke nødvendigvis har en definert rolle. Svensker oppfattes ofte som svært formalistiske slik at Uhr sine observasjoner kan gjerne ha en større relevans i norske innsatser. 4 Teoretiske perspektiv på læring og øvelser 4.1 Overlevelseskjeden som teoretisk fundament Utstein kloster har vært arenaen for erfaringsoverføring mellom eliten av forskere og praktikere innenfor akuttmedisin siden 1990, og har bidratt til utviklingen av internasjonale retningslinjer for hjerte og lungeredning. Overlevelseskjeden (Nolan, - 9 -

17 Soar, & Eikeland, 2006) handler om tidlig inngrep til pasienten får sin etterbehandling og er stabilisert, se figur 4.1. Hjerte og lungeredning (HLR) som følge av en hjertestans er en svært lineær prosess. Hvor effektiv denne prosessen vil være avhenger følgelig av at hvert ledd må fungere greit, det vil si prinsippet om at kjeden ikke er sterkere enn det svakeste leddet gjelder. I en snøskredsituasjon vil ikke den samme lineariteten gjelde, mange samtidige faktorer spiller inn på pasientens helse, men modellen er illustrativ ved at en skredtatt person vil i sin latensfase erfare hjertestans og kritisk behov for HLR. Figur 4.1: Overlevelseskjeden et europeisk rammeverk (Nolan m. fl., 2006) Figur 4.2 viser den enkle modellen på læring som begrunnes ut fra overlevelseskjeden og koples til hvilken medisinsk kunnskap som finnes i situasjonen, hvorvidt redningsaktørene har fått god og effektiv opplæring og hvordan den lokale redningsberedskapen er tilrettelagt (Chamberlain & Hazinski, 2003)

18 Figur 4.2: Utstein-overlevelsesformel (Sautter & Eikeland, 2008; The Laerdal Foundation for Acute Medicine, 2010) Chanberlain og Hazinski (2003) har lagt denne modellen til grunn for å uttrykke effektiviteten av HLR i en vilkårlig situasjon, se tabellen under: Tabellen illustrerer en modell hvor de tre størrelsene forutsettes uavhengige, mulige å skille og vurdere med hensyn til sannsynlighet. For eksempel kan man lese at det er realistisk å anta at en person som faller om med hjertestans i et hvilket som helst område med andre til stede vil ha en sannsynlighet på 20 % for å overleve, eller sagt på en annen måte 4 av 5 vil dø. På denne måten skildres forskjellen fra samfunnets reelle kompetanse på akuttmedisin til det ideelle og utopiske. Det er all grunn til å være kritisk til slike modeller selv om det skulle forefinnes empiriske data over personer i en region som tilfredsstiller kriteriene om relativ frekvens i modellen. Det finnes langt flere variabler av betydning, og antakelse om innbyrdes uavhengighet er meningsløs. Modellen er i beste fall en god illustrasjon på hva eksperter mener er meningsfulle størrelser. Hva har så dette med læring fra skredøvelser å gjøre? Jo, skredtatte omkommer som en funksjon av tid (Falk m. fl., 1994), hvor hjertestans inntreffer som følge av i hovedsak mangel på luftlomme (asfyksi i løpet av 45 minutt) eller ved begrenset luftlomme (hypoksemi i løpet av minutt). Det eksisterer flere undersøkelser som ser på dødsårsaker etter skred, for eksempel fra Vassdalen-ulykken (Rostrup m. fl., 1989; Stalsberg m. fl., 1989), kanadiske data som i ras og topografi er svært sammenlignbar med Norge (Boyd m. fl., 2009), og mellomeuropeiske data (Hohlrieder m. fl., 2007). Ved å betrakte snøskredberedskapen som en overlevelseskjede kan vi vurdere effektiviteten og tilrettelegging for optimal redning av skredtatte ut fra den skredtattes premisser. Da vil vi betrakte det første leddet i Utstein-formelen som etablert skredberedskapskunnskap, som skal kombineres med opplæringsaktivitetene (det andre leddet) og de kontekstuelle forholdene (lokal organisering det tredje leddet). Med dette som grunnlag vil vi kunne øke muligheten for at snøskredberedskapen skal kunne øke sannsynligheten for at skredtatte vil overleve fremtidige situasjoner. I stedet for å avgrense overlevelseskjeden til HLR, kopler vi modellen til den helhetlige fasemodellen for krisehåndtering, oppdelt i:

19 Figur 4.3: Faser i krisehåndtering I figur 4.3 er T D tiden fra skredet har gått til andre er kjent med hva som har skjedd og har fått varslet videre. Denne usikre størrelsen vil prege mulighetene for vellykket resultat. Kameratredning er den mest effektive beredskapen i snøskred (Hohlrieder m. fl., 2008), og straks det ordinære hjelpeapparatet skal kalles ut og settes inn i innsats er overlevelsesmulighetene kraftig redusert. Tidsfaktoren er den vesentligste størrelsen og må ved enhver evaluering være en av referanseverdiene. Alarm er tiden fra varsel er mottatt til redningsressursene er på veg til skadestedet. Viktig i denne fasen er informasjonsinnhenting og informasjonsprosessering. Redningsressurser som ikke er forberedt på hva som møter dem i snøskredsituasjonen må både bruke mer tid på situasjonsvurdering og de må tilpasse seg kritikaliteter i redningsarbeidet. På vegen til skadestedet En route, vil øvrige forberedelser til innsats inngå, hvor kommunikasjon, mental simulering, planlegging av innledende aktiviteter er eksempler på aktiviteter. Her vil for eksempel Politiets innsatsleder ha stort behov for å få oversikt over mengde og type ressurser som er på vei. Tiden man har til rådighet en route varierer. Ved ankomst til skadestedet er size up den umiddelbare vurderingen av situasjonen og organiseringen av ressurser og innsatser for å møte eventuelle eskaleringsmuligheter. Med hensyn til snøskred vil dette være forventninger om tilgjengelige ressurser, forventninger til antall skredtatte og deres helseskader osv. Den kritiske initielle fasen varer i en kort periode (få minutter) og den vil kunne påvirke responsen vesentlig ved at organiseringen blir godt eller dårlig tilpasset kravene i situasjonen. Respons-fasen er fasen med potensiale for lengst varighet. I en skredsituasjon vil responsen koples mot søk, fremgraving og pasientbehandling som alle er krevende utfordringer for involvert personell. Vi snakker om organisasjoner som skal etableres der og da, mange personer involvert med ulik kompetanse og ansvar, helsetilstanden til skredtatte er særdeles kritisk og det er ofte uklare mål/prioriteringer i redningsarbeidet. Som vår ovennevnte diskusjon over Utstein-formelen, er også den klassiske krisehåndteringsmodellen en forenklet lineær fremstilling som mange vil hevde ikke representerer virkeligheten. Mange ting foregår parallelt i alle tidsfasene beskrevet. Noen aktører er i alarmfasen mens andre er i arbeid i skredet, det vil være en enorm informasjonsutfordring. Etterretningsproblem handler om hvordan informasjonen skal håndteres, dvs. hva er observert, hva er koplet til tidligere erfaring, hva er intuisjon osv. Vi mener imidlertid at det går an å se på fase-modellen i figur 4.3 både ut fra et organisatorisk så vel som et individuelt perspektiv. Utgangspunktet er altså å identifisere pasienter med sirkulasjonssvikt og behandle dem under særdeles vanskelige akuttmedisinske forhold. Snøskredøvelsen og snøskredberedskapen er virkemidler som skal øke mulighetene for å redde skredtatte fra å omkomme og få varige skader. Opplæringen er en av de kritiske faktorene

20 4.2 En modell for evaluering av opplæringsaktiviteter Målet med snøskredberedskapsopplæringen er å gjøre relevant redniningspersonell i stand til å møte en snøskredsituasjon på en funksjonell måte. Dette innebærer bl.a. at personellet må vite i hvilke situasjoner oppgavene skal gjennomføres, de må kjenne sine oppgaver, kunne utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte, samt vurdere resultatene av egen atferd. Skjematisk og forenklet, jfr. diskusjonen om øvrige modeller ovenfor, kan dette fremstilles slik (figur 4.4): TRENING/ OPPLÆRING SITUASJON PERSON (Ferdigheter, kunnskap) ATFERD KONSE- KVENSER Figur 4.4: Elementer av betydning for beredskapsopplæring Dersom et skredvarsel er gitt skal personen - som et resultat av læring - være i stand til å oppfatte/registrere dette (for eksempel ved gjenkjenning av varslingen), han skal reagere på ønsket måte (for eksempel mønstre på avtalt sted med relevant utstyr), og han skal være i stand til å vurdere om egen atferd er effektiv (for eksempel ved å se at valgt søkemetode er effektiv). Alle leddene i denne kjeden er kritiske for effektiv beredskap, noe som kan vises gjennom enkle eksempler. Feil oppfattelse av situasjonen. Ved et større snøskred er det kritisk å finne ut hvorfor skredet har gått, omfanget av det og om eventuelle personer er tatt av skredet. Dersom personen ikke klarer å registrere omfanget av skredet vil håndteringen av situasjonen sannsynligvis bli mangelfull. Manglende forståelse av situasjonen. Dersom personen registrerer at skredet har inntruffet, men ikke forstår hvilke konsekvenser valg av søke- og redningsmetode har, vil dette også medføre sviktende mestring av situasjonen. I denne situasjonen mottar personen nok informasjon, men vet ikke hvordan den skal omsettes i effektiv atferd. Feil atferd. Selv om personen forstår situasjonen og vet hvordan han skal reagere etter boken er ikke dette noen garanti for at situasjonen håndteres på en god måte. Opplevelse av kaos, maktesløshet og passivitet kan være like sannsynlige reaksjonsmåter, og igjen risikerer man mangelfull håndtering av situasjonen

21 Feil vurdering av konsekvenser (resultater av egen atferd). Dersom alt fungerer knirkefritt frem til søk er igangsatt, vil personen fortløpende vurdere om det han gjør har den ønskede effekten. Hvis for eksempel primær søketeig er veldig stor medfører det bruk av mye tid som kan forverre situasjonen Eksemplene viser at forståelse av situasjonen, kunnskap om egne oppgaver, evne til å utføre oppgaven, og vurdering av resultatene er kritiske komponenter i en beredskapssituasjon, og dermed bør omfattes av opplæringen Generalisering og diskriminering Man kan altså si at formålet med beredskapsopplæringen er å etablere en forbindelse mellom situasjoner med visse kjennetegn og funksjonell atferd (dvs. atferd som bidrar til å bekjempe/normalisere den inntrådte faresituasjonen). Dette gjør vi ved å gi personellet kunnskaper og ferdigheter som gjør det mulig for dem å vise korrekt atferd dersom situasjonen skulle oppstå. Figur 4.5 illustrerer dette forholdet: A1 K1 S P A2 K2 A3 K3 Figur 4.5: Situasjon-atferd forbindelse I figur 4.5 har et snøskred (S) inntruffet. Personen (P) kan velge mellom en rekke ulike handlinger/atferd (A), men i dette tilfellet er det bare én (A3) som gir de ønskede konsekvensene (K3). De fleste beredskapssituasjoner tillater ikke at personellet prøver og feiler, og en person som er trent i å håndtere slike situasjoner skal velge A3 uten å nøle. Forbindelsen mellom S og A3 skal altså være etablert gjennom opplæring. Treningssituasjonen vil aldri være identisk med den reelle situasjonen. Målet med opplæringen er derfor ikke at personellet lærer seg å håndtere den spesifikke treningssituasjonen, men at kunnskapen er generaliserbar til situasjoner som ligner den det ble trent på. Dette er illustrert i figur

22 S1 S2 P A K S3 Figur 4.6: Generalisering over situasjoner med samme krav-karakteristika Figur 4.6 viser at personen er klar til å reagere med tillært beredskapsatferd i en rekke ulike situasjoner. Hvis det for eksempel er et flakskred, så skal dette - grovt sagt - få personen til å reagere på samme måte ved at han vurderer snøforhold, helninger, spor inn og ut m.m, men uavhengig av hvor det er, når på døgnet skredet oppstår eller hvordan skredet ble varslet. Kjennetegn ved situasjoner som skal få personellet til å vise en bestemt type atferd kaller vi situasjonens krav-karakteristika, og målet med beredskapsopplæring er bl.a. å få personellet til å generalisere sin kunnskap på en slik måte at den vises ved situasjoner med samme krav-karakteristika. På denne måten oppnår vi høy grad av forutsigbarhet i personellets atferd i en krisesituasjon. Like viktig som generalisering over situasjoner er personellets evne til å diskriminere mellom situasjoner som krever ulik atferd. Ved et skred er det for eksempel ikke likegyldig hvilke søkemetoder eller pasientbehandling som anvendes. Dette avhenger i stor grad av skredmassene, tilgjengelige ressurser, hvor og hvor lenge pasienten har ligget i snømassene. Det er derfor nødvendig at personellet kan skille mellom ulike typer skred og vise ønsket atferd avhengig av skredsituasjonen. Mangelfull diskriminering er skissert i figur

23 S1 S2 P A K1 S3 S4 K2 Figur 4.7: Mangelfull diskriminering Figur 4.7 er identisk med figur 4.6 bortsett fra at en ny situasjon (S4) er innlemmet. Fremdeles er atferden (A) funksjonell i S1-S3, men når person (P) viser samme atferd i S4 fører ikke dette til de ønskede konsekvensene (K1), men til utilsiktede konsekvenser (K2). Generalisering og diskriminering er to vesentlige aspekt ved beredskapsopplæring fordi begrepene gir oss et utgangspunkt for å forstå to delvis motstridende krav til beredskapspersonell. For det første ønsker vi at personellet skal opptre med høy grad av forutsigbarhet. Dette betyr bl.a. at personellet skal kunne ta i bruk tillærte ferdigheter selv om situasjonen ikke er helt identisk med opplæringssituasjonen, og innebærer dermed at personellet må generalisere over situasjoner. Samtidig forventer vi at personellet utviser fleksibilitet og tar hensyn til situasjonsspesifikke forhold i bekjempelsen av faresituasjonen. Personellet må derfor være i stand til å diskriminere mellom ulike situasjoner med ulike krav-karakteristika. Dersom beredskapsopplæringen i for høy grad vektlegger forutsigbar atferd risikerer man rigiditet og sviktende mestring i skredsituasjoner som det ikke er tatt hensyn til under opplæringen. På den annen side; dersom man i for stor grad vektlegger fleksibilitet kan det bli umulig å lede beredskapsorganisasjonen fordi personellet hele tiden opptrer ad hoc uten hensyn til prosedyrer og rutiner Situasjon, Person og Atferd Av diskusjonen så langt skulle det fremgå at en metode som tar sikte på å si noe om godheten til et konkret opplæringsopplegg må ta hensyn til samspillet mellom situasjonens krav-karkteristika, en persons kunnskap/ferdigheter og sannsynligheten for at personen viser funksjonell atferd i beredskapssituasjonen. Likevel er det klart at det også er mulig å si noe om hvordan de tre faktorene enkeltvis får følger for

24 beredskapsopplæringen. Dette har vi eksemplifisert gjennom spørsmålsstillingene under. Situasjon. Hvilke situasjoner trenes det på? Er dette i overensstemmelse med det personellet sannsynligvis vil møte i virkeligheten? Innebærer situasjonen at personell utsetter seg selv for fare? Hva er de øvrige viktigste krav-karakteristika ved situasjonene (for eksempel fysiske påkjenninger/psykologisk stress, komplekse mentale operasjoner, utstyrshåndtering), og er typen opplæring i overensstemmelse med disse karakteristika? Person. Er forventninger til personens utgangsferdigheter/kunnskapsnivå klart definert, eller risikerer man at opplæringen blir for avansert/enkel? Er personellet valgt ut etter bestemte kriterier (for eksempel at beredskapsoppgavene er nært knyttet til personellets ordinære gjøremål)? Risikerer man at personene i utgangspunktet ikke vil være i stand til å tillære seg ønsket atferd (for eksempel helsepersonell uten forkunnskaper i hypotermi og asfyksi)? Atferd. Er atferden som er målet for opplæringen klart definert, og gir opplæringen personene anledning til å mestre denne atferden på en måte som gjør den tilgjengelig i en krisesituasjon? Krever atferden en høy grad av systemforståelse, eller er det enklere, motoriske ferdigheter det skal trenes på? Sammenhengen mellom situasjon, person og atferd Dersom en situasjons krav-karakteristika er klart definert vil det ofte være mulig å si en god del om hvilke egenskaper og ferdigheter personellet må ha for å møte denne typen situasjoner. For eksempel vil en situasjon som krever innsats fra en hundeekvipasje stille krav til fysisk utholdenhet, forståelse av skreddynamikk og personens tolkning av hundens reaksjoner. På samme måte vil det være mulig - ved hjelp av kjennskap til den type atferd man forventer av beredskapspersonell - å si noe om hvilke situasjoner de er trent for. En metode som søker å vurdere godheten til en bestemt type beredskapsopplæring kan derfor ta utgangspunkt i Situasjon, Person eller Atferd. Målet er uansett det samme: Å vurdere om dette er den best egnede måten å etablere en ønsket forbindelse mellom en bestemt situasjon, personell og atferd på. 4.3 Utvikling av kunnskap og ferdigheter Uvikling av kunnskap og ferdigheter er aspekter ved læring. Redningspersonell må tilegne seg kunnskap om situasjoner som kan oppstå og hvilken atferd som er hensiktsmessig eller uhensiktsmessig i ulike situasjoner. De må også lære seg å vurdere situasjoner og utføre den atferden som er hensiktsmessig. Dette handler om beslutningstaking, uavhengig av om man er leder på høyeste nivå eller om man jobber med søkestang inne i et skred. Man må velge den hensiktsmessige atferden ut fra situasjonens krav-karakteristika (skredsituasjonen). Forskning på beslutningstaking blant profesjonelt beredskapspersonell viser at beslutninger i stor grad fattes gjennom såkalt gjenkjennelsesbasert beslutningstaking (Klein, 1998). Gjennom gjenkjennelse

25 av typiske karakteristiske trekk ved den aktuelle situasjonen og erfaringer fra lignende situasjoner (både treningssituasjoner og virkelige hendelser), vet personen nærmest intuitivt hvilken atferd som skal eller bør velges. Ulike handlingsalternativer blir sjeldent vurdert. Isteden gjennomføres det en hurtig (og mer eller mindre ubevisst) mental simulering av utførelsen av den første atferden man mener er passende. I denne mentale simuleringen ser man for seg at atferden (handlingene/tiltakene) utføres, for å sjekke om atferden vil være hensiktsmessig til å oppnå det man vil. Kun hvis man forutser noen problemer, eller at atferden ser ut til å være uhensiktsmessig, vil en annen atferd velges (som også simuleres mentalt før den velges å utføres). Ut fra denne måten å fatte beslutninger på, er erfaring et viktig og avgjørende element. Beslutningene som en person fatter, vil være basert på den kunnskapen og de erfaringene som en person besitter. Trening i beslutningstaking bør fokusere på å styrke ferdighetene i vurdering av situasjoner, i tillegg til å trene på å velge atferd (Flin m. fl., 2008). For å bli dyktig til å vurdere situasjoner, trenger man kunnskap om de ulike situasjonene som kan oppstå. I tillegg er det nødvendig å vite hvordan man skal tolke og forstå kjennetegn ved situasjonene, og hvilken atferd som er mest hensiktsmessig i de ulike situasjonene. Slik kunnskap kan tilegnes både fra litteratur og fra kunnskapsrike personer på området/feltet. For å oppnå god læring er det en stor fordel at personen selv er aktiv. Dette vil si at personen aktivt vurderer/tolker situasjoner, og selv får erfare hvordan ulik atferd resulterer i ønsket eller uønsket konsekvens. Spesielt i tidskritiske situasjoner vil en falle tilbake på det man har erfart vil fungere tilfredsstillende. For at en atferd skal bli mest mulig automatisk og målbevisst gjennomført, er det nødvendig med mye trening (Sommer & Njå, 2010b). Gjennom overlæring kan atferden bli så naturlig, at handlingene blir gjennomført nærmest ubevisst. 4.4 Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Læring innebærer at vi har fått ny kunnskap som gjør at vi endrer atferd eller oppfatninger, vi får bekreftet at vår atferd er god nok eller vi får en dypere forståelse av hvorfor vår atferd er god eller mindre god (Braut & Njå, 2009). Med andre ord er det ikke nok at det utvikles gode snøskredøvelser, godheten inntreffer først når øvelsen treffer målgruppen(e). Dette betrakter vi retrospektisk (tilbakeskuende) i vår studie og gir anbefalinger ut fra vår analyse. Imidlertid er hovedformålet med dette arbeidet like mye å formidle en måte å tenke på som gjør instruktører og involverte i snøskredberedskapen i stand til å få til lokale evalueringer i kjølvannet av enhver utført opplæringsaktivitet. Vi må derfor sørge for en evaluering som både ser på innholdet i skredberedskapsøvelsen, de kontekstuelle forholdene omkring øvelsen og til slutt hvilken involvering de ulike aktørene i øvelsen har hatt. Når vi har utviklet spørsmål for evalueringen må de alle ses i forhold til tid som kritisk faktor og pasienters liv og helse som prioritert mål. Vi har brukt følgende sett med spørsmål i denne evalueringen:

26 4.4.1 Innhold 1. Hva er den kunnskapsmessige plattformen omkring øvelsen? Bygger øvelsen på kjent teori om skred? 2. Er scenarioet og utfordringene under øvelsen i tråd med kjent teori om snøskred og krisehåndtering? 3. Får alle gruppene mulighet til å utfordre ny kunnskap sett ut fra hvor deres plattform har vært? 4. Gir øvelsen grunnlag og retningslinjer for hvordan ny kompetanse (erfaring og kunnskap) skal tas i bruk? 5. Gir øvelsen mulighet for at alle aktørene skal finne frem til en felles forståelse av scenarioet, øvelsesinnholdet, øvelsesmomentene og krisehåndteringen? 6. Gir øvelsesscenarioet generaliserbar forståelse? I tilfelle diskriminering (spesialkunnskap) har vært vesentlig, i hvilken grad er dette forvirrende for aktørene? 7. Av aktørene som blir utfordret på situasjonsforståelse og taktisk/strategisk tenkning i hvilken grad er dette basert på vitenskap eller sunn yrkesmessig praksis? 8. Hvordan er ledelse definert/forstått? Fremmer snøskredøvelsen momenter på god ledelse av operasjoner? 9. Avspeiler øvelsen den aktuelle beredskapsplanen, og er deltakerne kjent med rådende planer? 10. Bygger øvelsen på en fast organisering av innsatsen? Er disse rutinene dokumentert effektive? Involvering 1. Gir øvelsesdirektivene noen klare mål for utvikling og læring, og er disse kommunisert til deltakerne? 2. Er øvelsesopplegget ferdighetsbasert fremfor kunnskapsbasert? Blir aktørene utfordret på sine holdninger? 3. Hvordan blir øvelsesdeltakerne veiledet og har instruktørene nødvendige kvalifikasjoner? 4. Gir øvelsesopplegget motivasjon for læring, både for den enkelte og definerte grupper som er involverte? 5. I hvilken grad blir individuell kompetanse kombinert med utfordringer i øvelsen (fleksibel versus standardisert atferd, kognitiv versus motorisk atferd)?

27 6. Hvordan presenteres tilbakemeldinger og når er tilbakemeldinger gitt? Får personellet tilbakemeldinger på egne prestasjoner? Hvordan blir den helhetlige responsen/prestasjonene i øvelsen kommunisert? 7. Har deltakerne fått anledning til å utfordre nye metoder og ny praksis i øvelsen? Hvordan er progressiv mestring ivaretatt? 8. Har øvelsen gitt innspill til nye og andre metoder som kan videreutvikles? 9. Har øvelsen avdekket svakheter ved beredskapen som er uopprettelig? 10. Vil øvelsesopplegget bidra til at kunnskap og ferdigheter kan overføres til personell som ikke deltok? 11. Utfordres de beslutningene som blir tatt? Blir det reflektert over hvordan utfallet kunne ha blitt hvis andre beslutninger hadde vært fattet, og/eller forholdene hadde vært annerledes? Kontekst (situasjonelle forhold) 1. Hva er de vektlagte rammene, omgivelsene, og miljøet i øvelsen (kontekst)? 2. Er det sammenheng mellom strukturelle forhold (økonomi, regulering, ressurstilgjengelighet) og øvelsesscenarioet? 3. Er scenarioet det man kan kalle realistisk? Gir forholdene i skredområdet, deltakernes påvirkningsmuligheter og øvingsledelsens innspillsmuligheter mulighet for realistisk innsats? 4. Utfordrer øvelsen deltakerne med hensyn til fysisk aktivitet som må forventes i en reell hendelse? 5. Utfordrer øvelsen deltakerne på emosjonelle krav som må forventes i en virkelig hendelse? 6. I hvilken grad utfordres samarbeid i øvelsen? 7. Fokuserer øvelsen på praktisk bruk av aktuelt utstyr? 8. Fokuserer øvelsen på realistiske utfordringer knyttet til ledelse og samvirke? 9. Inkluderer opplæringstilbudet alle tilgjengelige ressurser, og aktivering og bruk av disse? 10. Er øvelsen tilrettelagt slik at alle aktørene kan lære ut fra sine forutsetninger? 11. Er øvelsen mer orientert om test (demonstrasjon av ferdigheter) enn av å lære nye/uøvde ferdigheter/kunnskaper?

28 5 Datamaterialet fra opplæringsaktivitetene 5.1 Forberedelsene dokumenter/planverk Forut for skredkurset og øvelsene gikk vi gjennom og gjorde oss kjent med følgende dokumenter: - Øvingsplan Innlastningsøvelser Øvingsplan Snøskredberedskapen Risikokartlegging Snøskred øvelse Sirdalen - Hovedredningssentralen og Rogaland LRS Snøskredberedskap 2010 (planverk) Skvadronen Redningsteknisk operativ driftshåndbok, kapittel 6 Redning snøskred Skvadronen Operativ driftshåndbok, kapittel 7 Søk og redning - Norsk Luftambulanse Redningsteknisk operativ manual, kapittel 4 Redningstekniske prosedyrer - bakkeredning - Norske Redningshunder, DIO 06 Sør-Rogaland og Vest-Agder, & Norsk Luftambulanse Lavinehundberedskap - Røde kors hjelpekorps Skredkort Røde kors hjelpekorps Kameratredning i skred 5.2 Datagrunnlag innlastnings- og miniøvelse 11. januar Innlastnings- og miniøvelsen hadde sitt utgangspunkt i hangaren til 330-skvadronen på Sola, og vi ble fløyet med Sea King-en til Sirdalen hvor NRKH (ved Egil Torpe) hadde forberedt et øvelsesområde. Øvre Sirdal leitegruppe deltok også i øvelsen. Teksten nedenfor er hentet fra epost til Runar Heggen og Egil Torpe 12. januar. Øvelsen - uvarslet og en miniøvelse i Sirdalen. Hva var hovedmålet, og de enkelte delmålene? Jeg oppfattet at ønsket var mest mulig realisme, i hvert fall for de som dukket opp på Sola. Tidsaspektet må da anses som det viktigste. Hvordan løste man det? Min meget unøyaktige registrering var 54 min. fra varselet var gått til vi var i luften på Sola. I forhold til dataanalysen gjort av Falk m. fl. (1994) er sannsynligheten ca 30% for å overleve i et ras i en tidssone fra 30 min - 90 min. Jeg antar at denne tidssonen bør være hovedmålet for skredberedskapen i Rogaland hvor overlevelsesevnen etter 90 min. faller ganske drastisk. Vi var oppe og landet 13 min over 1800, dvs. at da hadde det gått 85 min. Men da hadde NLA og førsteinnsatsen allerede vært der oppe og lokalisert en, mens nummer to ble lokalisert av Røde Kors sin mann fra helikopteret. Tidsbruk i forhold til ressurstilgang bør gjerne diskuteres? Vi fikk ikke vite når raset hadde gått, dvs. hva slags vindu mannskapet hadde å forholde seg til. Alarmfasen 330-skvadronen: Avslappet og rolig stemning. Skredet ble lokalisert på kart med kartreferanse. Fuel ble beregnet og mannskapet gjorde seg klare. Folk fra Røde Kors kom inn etter hvert og begynte å klargjøre sitt utstyr. 4 mann dukket opp, hvilket er klart i underkant av

29 det som ville ha dukket opp reelt (kanskje så mye som 10 av ca 20 varslede). Utstyr ble plukket frem for innlastning. Jeg undret meg over tidsbruken på Sola. Er det nødvendigvis Røde Kors som selv skal plukke ut og laste i helikopteret. Kan ikke det gjøres av personellet som allerede er der? Jeg oppfattet at rollen til 330 er å sørge for 2. utrykning, dvs. bringe frem redningsledelsen og mannskapsressursene, men med livredning som hovedmålet. Bør det ikke gjennomtenkes grenser for når helikopteret skal/må ta av? Kan det tenkes at helikopteret kan plukke opp mannskap på vei, dvs møteplasser som er kjappere for de frivillige å mønstre på, for eksempel Ålgård? Jeg hadde ikke radio og fikk ikke med meg kommunikasjonen, men jeg registrerte ikke at raset i seg selv ble diskutert - type, område/omgivelser, hva slags aktivitet som normalt befinner seg der, hva slags personer som muligens var tatt, osv. Dette ble kanskje gjort? En route: Jeg forstyrret nok balansen blant Røde Kors mannskapet i helikopteret ( forvirret person med dokumentveske ). Kommunikasjonen blant dem gikk skriftlig/via tegn og var ganske enkel koplet til "hvem, hva og hvor" ingen stor diskusjon, men rimelig klar og rolig. Det ble ikke drøftet hva som var formålstjenlig i forhold til tidsvinduet. Jeg oppfattet heller ikke at helikoptermannskapet, for eksempel navigatøren, bidrog til hvordan helikopteret skulle komme innover skredet og eventuelt hvordan man kunne tolke hvor de skredtatte kunne befinne seg. Jeg ser at den diskusjonen gikk mellom innsatsleder og pilotene, men jeg vet ikke hva som ble vurdert. Søk fra helikopter: Vi sveipet over terrenget og en skredtatt ble lokalisert etter at forvirringen fra utslaget på politimannen på bakken som også hadde RECCO-utstyr ble fjernet. Droppingen av markering gikk veldig greit, i følge Røde Kors-personen kun en meter fra. Her var det vel spilltekniske forhold som avgjorde prioriteringene? Ville ikke de to første likevel vært lokalisert av 1. innsatsen? Utfordringen burde da gjerne vært antatt tredjemann, som med stor sannsynlighet ikke hadde noe signalutstyr på seg? Oppretting av KO og innsats: En vanskelig fase å vurdere. Jeg diltet etter så godt jeg kunne, det ble jobbet med de to funnene og pasientbehandling foregikk. Tilstand og hva som ble gjort klarte ikke jeg å registrere, men ble pasientbehandling vektlagt? Bruk av helikopteret skapte vanskelige arbeidsforhold ift søket etter tredjemann. Kunne pasientene blitt forflyttet før opplastning? Pulkene ble ikke brukt. Jeg ble satt til å bistå trekking av pulkene opp til de skadde. Det var en ekstrem påkjenning (og jeg som trodde jeg var rimelig godt trent). All respekt for redningsmannen fra Røde Kors - han fikk ikke mye hjelp av meg. Men her er gjerne skotøyet en vurdering - vi burde gjerne hatt truger? KO var på et sted med meget god oversikt. Den mobile lyssettingen fra bakken var funksjonell. Bruken av helikopteret bør vurderes, både i forhold til rekognosering, pasientopplukking og lyssetting. Ble søkarbeidet hindret? Etter hvert kom folk fra Sirdal frem (ca. 105 min fra varsel), og startet søk rimelig raskt etter registrering gjennom telleporten. Jeg fikk ikke med meg begrunnelsen for å starte på siden hvor søket startet, og de gikk nedenfra og oppover. Etter dette fikk jeg lov å bli med helikopteret tilbake. Oppsummering: Noe som aldri må glemmes er positiviteten og gjensidig vilje og åpenhet av de som deltok. Slikt skaper gode arbeidsforhold. Noe som skaper vanskeligheter er forholdet mellom øvelse og realitet, og skillet mellom øvingstekniske forhold og behovet for realisme. Jeg tror at øvingsledelsen bør reflektere over det. To forhold som jeg ikke klarte å registrere var hvordan situasjonsvurderingene ble gjort, og hvordan prioriteringene ble vurdert på litt lenger sikt (eventuelt vurderinger av hva som skapte størst usikkerhet omkring redningsaksjonen). Var det vurderinger av hvordan skredet var utløst og hvor skredtatte med størst sannsynlighet ville befinne seg som kunne vært brukt i en tidlig fase? Tidsaspektet er vanskelig å vurdere, men jeg antar at de involverte reflekterer over det. Mine tidsangivelser og øvrige vurderinger er gjort etter beste evne. Jeg hadde ikke mulighet å notere noe fra vi tok av fra Sola til vi var tilbake. 5.3 Datagrunnlag skredkurset februar Norges Røde Korps Hjelpekorps arrangerer kurset i sammenheng med den årlige skredøvelsen for redningstjenesten. Dette året varte kurset fra februar. Målene med kurset er å gi deltakerne kunnskaper og ferdigheter slik at de skal kunne vurdere

30 skredfaren, ta våkne veivalg, samt gjennomføre organisert redning ved skredulykker som ivaretar hensynet til egne mannskapers sikkerhet, samtidig som pålagte oppgaver utføres. Kurset ble gjennomført i Røde Korshytta på Sinnes med syv elever (inklusiv Ove Njå fra UiS), det var fem instruktører som var tilgjengelige både i klasseromsundervisningen og ute i terrenget ved de praktiske øvelsene, og i hytta var det for øvrig en rekke andre ressurspersoner (vakttjeneste, andre kurs m.m). Det hele var intimt og sosialt imøtekommende som ga inntrykk av å være del av en stor familie. Undervisningen var lagt opp med teori og praksis i en progresjon frem mot hovedøvelsen. Det ble tidlig informert om kursdeltakerne ble evaluert og at to personer skulle plukkes ut for å være fagleder skred og NK i forbindelse med tidligfasen av skredøvelsen. Temaene som ble forelest var: Organisert innsats i skred, førstehjelp, fremgraving, traumer, transport, elektronisk søkeutstyr, ledelse av søkelinje, funnkjenning, hund i skred og hypotermi. Foruten hund og hypotermi ble de øvrige testet i praksis i mange repetitive øvelser, som alle ble avsluttet med refleksjon og diskusjon om hver innsats som ble utført. 5.4 Datagrunnlag skredøvelsen 13. februar Hovedmålet med skredøvelsen var som følgende (angitt i øvingsplanen): Øve varsling, utrykning og innsats. Avsluttende øvelse for Redningsskred og B-kurs, RKH. Samvirketrening og innsats for de ulike innsatsgruppene i snøskredberedskapen. Deltakelse fra de profesjonelle aktørene og FORF. Videre var følgende øvingsmomenter angitt: Trippelvarsling Kvaliteten på meldingen UMS-varsling fra HRS Pasientbehandling (spesielt fokus i år) Samvirke og ledelse i de ulike fasene i aksjonen Felles innsatsmetoder mellom etatene Innsats i mørke Kommunikasjon mellom de ulike aktører i innsats Informasjon til innsatspersonell Scenarioet for øvelsen: Snøskred har gått i området Myrkvæven rett sør av Valevatn, i Sirdal. Kartblad , Øvre Sirdal, kart ref Tre personer med ukjente skader i overflaten. Fire personer under snøen (dukker og levende markører). Melder er en av personene i overflaten. Personene oppholdt seg ved en hytte i området. Hytten er også tatt av snøskredet

31 Figur 5.1: Kartreferanse for øvelsesskredet, levert av HRS Figur 5.2: Øvelsesskredet sett fra telleporten. Foto: Marit O. Sommer

32 Figur 5.3: Skredet i tidlig fase. Stor aktivitet i øvre områder. Steiner, treklynger og kolle ses tydelig, ref figurene 5.5 og 5.6. Foto: Marit O. Sommer. Figur 5.4: Øvelsesskredet i avsluttende fase. Belysning og arbeid gjennom skumring var vesentlige øvelsesmoment. Foto: Egil Torpe

33 Ca 350 m Fra bildene på figur 5.2 og 5.3 over kan vi skimte kollen til høyre i billedkanten, vi ser steinene hvor den i øvre venstre hjørne begrenser skredet og den i kanten av skogen som vil bli et viktig punkt. For øvrig kan beltet av treklynger ses hvor terrenget er på sitt bratteste. Det siste bildet viser innsatsen helt i sluttfasen, etter mørkets frambrudd. Figur 5.5 illustrerer skredets størrelse og form (plan). Skispor inn Stor stein kolle Ca 200 m Skispor inn treklynger skog Stor stein delvis nedgravd av snømasser Telleport + KO Figur 5.5. Skjematisk oversikt over skredområdet

34 Figur 5.6 markerer skjematisk profilen av skredet. Vi har ikke noen eksakte oversikter over helninger, men disse er ikke så vesentlige siden skredet er simulert. Likevel er det gjerne vesentlig å tenke gjennom de relative proporsjonene, slik at man kan vurdere strategiske valg som er gjort i redningsarbeidet. Figur 5.6. Skjematisk oversikt over skredets profil Initial varsel ble gitt til nødnummer 112, av turgåer Runar Heggen. Første melding var at et snøskred hadde gått i Sirdal, der flere personer var tatt av skredet. Personer som oppholdt seg ved en hytte (7-9 personer) hadde blitt tatt av skredet. Ca. halvparten var over snøen, og resten under snøen. Melder var en av dem som var på overflaten. Hytten var også tatt av skredet. Neste melding var at en turgjeng på 7 personer oppholdt seg ved en hytte i Myrkvæven. 4 av dem ble tatt av skredet, mens de resterende 3 var på overflaten. Det var til sammen 7 i turgjengen. I tillegg ble det oppgitt kartreferanse, og informasjon om at skredet var ca. 150 bredt. I figurene fra de ulike tidspunktene under vil aktiviteter i det angjeldende tidsrommet være skrevet med svart, mens funn og aktiviteter som er ferdig utført vil være tonet ned Aktiviteter i skredet fra kl. 15:58 til 16:20 Skredkurset startet sitt søk i skredet 15:58. Da var det utpekt en fagleder skred og en NK (operativ leder) samt fire øvrige deltakere fra skredkurset. De foretok søk med Sender/Mottaker (S/M) samt de startet grovt overflatesøk

35 To personer (ungdommer) ble funnet i skredet relativt høyt oppe. De sa vi leter her! De fikk beskjed om å oppholde seg i skredet uten å gjøre noe. En av dem bar S/M på seg som skapte forvirring for den som søkte i skredet 2. Det ble sendt inn en hundeekvipasje samtidig. Hundeekvipasjen beveget seg kjapt oppover i skredet. 16:05 ble det gjort funn i øvre venstre del (skredtatt 1). 2 Den ene markøren spurte observatøren om han skulle skru av senderen. Svaret som ble gitt var at dersom han ikke hadde fått beskjed om å gjøre det av redningsmannskapet skulle han ikke gjøre noe

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Ledelse under aksjoner

Ledelse under aksjoner Ledelse under aksjoner Kriseledelse i brannvesenet Prosedyrer og styrende dokumentasjon NOFO - spesialstyrken, samling Bergen 270813 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270,

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010

SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 SKREDULYKKE KVALØYA TROMS TORSDAG 01.04.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Tor Helge Edorsen - redningsmann på Luftambulansen, Jan Grimsrud Davidsen, Kjell Øystein Netland,

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR

SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR SKREDULYKKE SKOGSHORN HEMSEDAL TORSDAG 3. JANUAR 2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Gol og Hemsedal lensmannskontor, Langfjella Alpine Redningsgruppe, Gol og Hemsedal Røde

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

Læring i beredskapsorganisasjoner

Læring i beredskapsorganisasjoner Læring i beredskapsorganisasjoner Morten Sommer Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) 23.11.2012 Hva jeg skal snakke om Læring innen beredskapsarbeid Tiltak for å bedre læringen i forbindelse

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05.

Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser. Statens jernbanetilsyn 22.05. Presentasjon av T-banens beredskapsanalyse. Beredskaps-analyse som verktøy i beredskapsplanlegging og øvelser Statens jernbanetilsyn 22.05.2014 OVBREN 1. Forutsetninger 2. Metode/fremgangsmåte 3. Samordning

Detaljer

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil.

Kartutsnitt fra Tuddal med funnsted omtrentlig merket med rød pil. SKREDULYKKE TUDDAL I TELEMARK ONSDAG 03.03.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Kjell Arne Hjartsjø, Hjartdal Røde Kors Hjelpekorps og Elise Gotliebsen, OPS leder, Politiet i

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I

FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN POLITIHØGSKOLENS VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I FAGPLAN VINTERUTDANNING FOR POLITIETS TJENESTEHUNDER TRINN I 1 INNLEDNING Grunnutdanningen for nye hundeførere og tjenestehunder

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2005/06 Dato Lørdag 08.04.06 Fredag 28.04.06 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 28 år 1 Mann 43 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Troms Møre og Romsdal Hamneidet, Borsu E

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press

Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press Kriseledelse og beslutninger på ulykkessteder og under press Samling for føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod og vernetenesta nivå 2, Helse Vest, Sola 100913 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi).

Mannen ble fløyet med luftambulansen til UNN hvor han ble erklært død. Dødsårsak antas å være resultat av mangel på luft (asfyksi). SKREDULYKKE BRENNMOTINDEN BALSFJORD, SØNDAG 16.03.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (også basert på info bl.a. fra politiet i Troms, Røde Kors skredgruppe og Forsvarets skredgruppe). Kontroll internt

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG

SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG SKREDULYKKE JØNNDALEN UVDAL, LØRDAG 22.02.2014 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. info fra politiet i Nore og Uvdal, Luftambulansen Ål og Norske Redningshunder). Kontroll internt : Ulrik Domaas

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten.

Været før og under hendelsen: Det var snøvær, noen kuldegrader og vind da ulykken skjedde. Detaljerte værdata finnes i figur bakerst i rapporten. SKREDULYKKE KROKEN TROMSØ, SØNDAG 24.03.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet og Luftambulansen). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes at ikke var på stedet

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011

SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011 SKREDULYKKE RAULAND, TELEMARK LØRDAG 5. MARS 2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Svein Loftsgarden redningsgruppe skred Vinje og Haukeli Røde Kors, Jon Galteland politiet i

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe

Bilde av ulykkesstedet 21.4.15. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe SKAVLBRUDD Dødsulykke i Jotunheimen etter skavlbrudd. Tirsdag 21.4.15 ble en mann i 30-årene funnet omkommet i et snøskred på breen i Nordre Tjønnholet i Jotunheimen, etter å ha vært savnet siden mandag

Detaljer

Snøskredvarslingen i Norge

Snøskredvarslingen i Norge Snøskredvarslingen i Norge Erfaringer fra første operative sesong Karsten Müller, NVE Evalueringsrapport varsom.no Hvorfor skredvarsling? Stengte veger pga. skred vinteren 2012-13 xgeo.no NVE ble skredetat

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015

RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen

Detaljer

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG

SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG SKREDULYKKE STORHAUGEN NORDREISA SØNDAG 21.04.2013 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Nordreisa, og Luftambulansen på UNN). Kontroll internt : Ulrik Domaas. Det bemerkes

Detaljer

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE

SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE SPORTSBRANSJENS SKREDBROSJYRE ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: 1 :: Sjekk skred faren KJAERE FJELLFOLK Fjellturer og skikjøring gir gleder som

Detaljer

Fra risikoanalyse til beredskap

Fra risikoanalyse til beredskap Fra risikoanalyse til beredskap - Praktisk krise- og beredskapsledelse - - Ivar Konrad Lunde - NSO Fagseminar 2015 Forutsetninger Struktur system og metode Kultur holdninger og ferdigheter Forutsetninger

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder

Norsk olje og gass plan for opplæring. Skadestedsleder Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Skadestedsleder Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet for

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER

SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER SKREDULYKKE TOTTENVEGGEN HEMSEDAL MANDAG 24. DESEMBER 2012 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien, (bl.a. etter info fra Hemsedal skisenter, politiet og luftambulansen). Kontroll : Ulrik Domaas Ulykkesoppsummering:

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2003/04 Dato Antall døde Kjønn Alder 02.01.04 1 Mann 28 år 15.02.04 1 Mann 43 år 13.03.04 1 Mann 45 år 22.03.04 1 Mann 53 år Fylke Sted Beskrivelse ulykken Oppland Troms

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1

Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred. Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Velkommen til Sikkerhetsdag for SMS tema: Skred Et snøskred er en snømasse i bevegelse ned ei fjellside 1 Sikkerhetsdag for SMS tema: skred Del 1 (inne) -Skredets forutsetninger/faktorer -Skredtyper -Tommelfingerregler

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf: 916 27568

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7

Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort

Detaljer

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09

SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 SNØSKREDULYKKER I NORGE VINTEREN 2008/09 Dato Torsdag 26.02.09 Antall Kjønn døde Alder 1 Kvinne 23 år Fylke Sted Beskrivelse av ulykken Troms Kroken, Lunheim, Tromsø E42649, N7730118 En kvinnelig skikjører

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS

Kari Svarttjernet. Aker universitetssykehus HF. Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Kari Svarttjernet Kontorleder, Anestesiavdelingen Prosjektleder Fremtidig medisinsk kontorfaglig tjeneste på AUS Aker universitetssykehus HF NSH Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2007 Hvordan vet du

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge

Redningstjenesten i Norge. Noe har skjedd. Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge Redningstjenesten i Norge Noe har skjedd Merete Jeppesen Redningsinspektør Hovedredningssentralen Nord Norge ...noe uventet har skjedd. med noen Hvordan er Norsk Redningstjeneste organisert og hvilket

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015/16 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 12 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik

Detaljer

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet 1 Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet Gyrd Brændeland, SINTEF Beredskapsforum 2010-02-03 2 EMERGENCY: fokus på mobile hendelser EMERGENCY: Mobil beslutningsstøtte i krisesituasjoner

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005.

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue 1.-8. september 2005. ØVE: Medisinsk ledelse, kommunikasjon, koordinering og kontroll. Samhandling med primærhelsetjenesten, evakuering, dokumentasjon og logistikk.

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer