RAPPORT. Oslo kommune VAV - GEO Hvervenbukta - Nordåsveien GEOLOGISK OG GEOTEKNISK RAPPORT Sendt til: Oslo kommune VAV v/ Terje Rødberg

Transkript

1 GEOLOGISK OG GEOTEKNISK RAPPORT Oslo kommune VAV - GEO Hvervenbukta - Nordåsveien Sendt til: Oslo kommune VAV v/ Terje Rødberg RAPPORT Rapportnummer

2 SAMMENDRAG Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) planlegger å anlegge nye hovedledninger for vann og avløp på strekningen mellom Hvervenbukta og Nordåsveien (gnr/bnr 193/6 og 193/7). Anlegget skal utføres som et kombinert grøfte- og styrt boringsprosjekt. Golder Associates AS (Golder) har i denne forbindelse gjort en geologisk vurdering av fjellkvaliteten langs de borede traseene, samt geotekniske undersøkelser i enden av traseen nærmest Hvervenbukta. I de andre endene av boretraseene er det fjell i dagen eller liten løsmasseoverdekning. Målet med de geologiske undersøkelsene langs boretraseene var å kartlegge fjell i dagen, bergartstype, strøk og fall, eventuelle lagdelinger og strukturer, samt svakhetssoner og ev. fyllmateriale i disse. Berggrunnen i området består ifølge NGU av to varianter av gneis, men i felt ble begge gneisvariantene kartlagt som glimmerrik gneis. Fjell i dagen ble blant annet observert i skjæringer langs vei og gangvei, og her ble de fleste strøk-/fallmålingene gjort. Det ble observert to mulige svakhetssoner. I enden av traseen nærmest Hvervenbukta ble det gravd en prøvegrop og tatt ut prøver. Prøvene viste at det under torvlaget er 1,5 m grusig sand, 1,1 m sand og 2 m marin silt som blir mer finkornet med dybden. Fjell ble truffet ved ca. 5 m dybde. Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Terje Rødberg Prosjektleder: Vidar Ellefsen. Tlf E-post: vidar.ellefsen@golder.no Saksbehandler: Sanna Hansson Anniken Mjøen Solli Sign.: Kvalitetssikring: Vidar Ellefsen Sign.: Rapport nr i

3 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING FELTUNDERSØKELSER Prøvegraving Geologisk vurdering av fjellkvalitet... 2 REFERANSER... 7 VEDLEGG 1 Kart over plassering av prøvegrop VEDLEGG 2 Bilder fra gravingen VEDLEGG 3 Klassifisering av jordprøver VEDLEGG 4 Kart over fjell i dagen og strøk-/fallmålinger VEDLEGG 5 Tabell med strøk-/fallmålinger VEDLEGG 6 Bilder fra den geologiske kartleggingen Rapport nr ii

4 1.0 INNLEDNING Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) planlegger å anlegge nye hovedledninger for vann og avløp på strekningen mellom Hvervenbukta og Nordåsveien (gnr/bnr 193/6 og 193/7). Anlegget skal utføres som et kombinert grøfte- og styrt boringsprosjekt. I Figur 1 er det flyfoto og oversiktskart over området. De to delene av traseen som skal etableres ved hjelp av boring i fjell er markert på flyfotoet. Traseene er henholdsvis ca. 90 m og 80 m lange. Den nedgravde delen av traseen vil for det meste gå langs gangveien mellom de borede traseene. Golder Associates AS (Golder) har i denne forbindelse gjort en geologisk vurdering av fjellkvaliteten langs de borede traseene, samt geotekniske undersøkelser i enden av traseen nærmest Hvervenbukta. De geotekniske undersøkelsene ble gjennomført fordi VAV ønsket å vite noe om massenes beskaffenhet i endepunktene av boretraseene fordi det her skal etableres bore/mottaksgroper. I de tre andre endene av boretraseene er det fjell i dagen eller liten overdekning. Målet med de geologiske undersøkelsene var å kartlegge fjell i dagen, bergartstype, strøk og fall, eventuelle lagdelinger og strukturer, samt svakhetssoner og ev. fyllmateriale i disse. Figur 1 Oversiktskart og flyfoto over det undersøkte området der de fremtidige borede traseene er markert med røde linjer. Rapport nr

5 2.0 FELTUNDERSØKELSER Golder befarte området Det ble observert at det er fjell i dagen (og/eller liten overdekning) i 3 av 4 endepunkter av boretraseene, og dermed kun nødvendig å undersøke massenes beskaffenhet der traseen starter, nærmest Hvervenbukta. Det ble gravd én prøvegrop den , og tatt representative jordprøver. Kartlegging av fjellets kvalitet ble gjort Det ble da registrert hvor det var fjell i dagen, type bergart, dominerende sprekkesett, det ble gjort strøk/fall-målinger og en generell bedømming av fjellkvaliteten i overflaten. 2.1 Prøvegraving Gravingen ble utført av Topaas og Haug. Golder var tilstede under gravingen og tok ut representative prøver av massene. Prøvegropen har koordinater ,18 Ø, ,94 N (EUREF 89, UTM 32) og terrenghøyde 6,6 m. Høydeposisjonen har en nøyaktighet på 0,2 m, men innbyrdes har målingene av posisjonen til lagene «cepos» (cm) nøyaktighet. Vedlegg 1 viser kart med plasseringen av prøvegropen, og bilder fra gravingen finnes i Vedlegg 2. Det ble tatt opp 7 representative prøver av de ulike jordlagene. Beskrivelse av prøvene og de ulike lagene finnes i Vedlegg 3. Kornstørrelsesklassifisering fører til 5 ulike lag. Under 20 cm torv er det 1,5 m grusig sand. Den nedre delen av dette laget (20 cm) ble i felt observert som et vannførende lag. Dette skyldes sannsynligvis ikke høyere innhold av grus enn i prøven over, men større gruskorn (de fleste korn har diameter 1-5 cm i stedet for < 2 cm). Fra kote 4 m er det et sandlag som er 1,1 m tykt. Deretter er det silt ned til fjell. Silten blir mer finkornet nedover og kan deles i tre lag; 1,5 m grovsilt, 0,25 m mellom-grov silt og 0,25 m mellomsilt, basert på utrullings- og dilatansforsøk /1/. Silten er tydelig marin basert på innhold av skjellfragmenter. Fjell ble nådd på ca. 5 m dybde. Grunnvannsnivået er muligens på ca. kote 3 m basert på at det var hit grunnvannsnivået steg under gravingen, men dette er en grov antagelse. Gropen ble ikke stående åpen over lengre tid for å observere grunnvannet. Det er for øvrig som nevnt et vannførende lag på ca. kote 4,8-5 m. 2.2 Geologisk vurdering av fjellkvalitet Boretrasé A (Figur 2) starter omtrent 70 m fra Hvervenbukta. Her er det en slette med løsmasser og fjellet stuper bratt ned på hver side. Traseen går videre inn i et område med mer trær og annen vegetasjon, og det er mye steinblokker. Det er stedvis fjell i dagen der fjellet ser forvitret ut i overflaten. Fjell i dagen er markert på kartene i Vedlegg 4, i Vedlegg 5 er det en tabell med strøk-/fallmålingene og i Vedlegg 6 er det bilder fra kartleggingen. Traseen ender opp på en gangvei der det ble observert noe fjell i dagen på nedsiden av gangveien og i en fjellskjæring på motsatt side. Ca m sør for traseen er det et dalsøkk, som er en svakhetssone (markert på kartet i Vedlegg 4). Denne er fylt med løsmasser og det renner en liten bekk her. Det ble også observert en forsenkning i terrenget (strøk ca. N-S) der det ikke er fjell i dagen, men stedvis oppsprukne blokker. Man kan forvente å støte på dårligere fjell når man borer i dette området. Fjellkvaliteten ble også kartlagt et lite stykke nordøstover langs Ljansbrukveien. Det var fordi fjellet ved starten av traseen er bratt og det er vanskelig å komme til for å måle sprekkeorienteringen, og fordi det var få sprekker siden fjelloverflaten var blankpolert. Det kan likevel være mer sprekker lenger inn i fjellet, og fjellskjæringen langs veien er vurdert til å representere dette bedre. Strøk/fall-målingene ble gjort 0-40 m fra traseen. Boretrasé B starter like ved E18 (Vedlegg 4). Det er først et flatt område med tynt jorddekke noen meter før det går over i et område med småblokker opp til en gangvei. Det ble observert fjell i dagen (veiskjæring langs E18) like nord for starten på traseen. Videre er det en fjellskjæring på oversiden av gangveien. Herfra og langs resten av traseen ble det ikke observert fjell i dagen, men mosegrodde steiner/blokker. Det er trolig ikke dypt til fjell. Fjellkvaliteten ble også kartlagt like nordvest for slutten på traseen. Dette vurderes som representativt selv om dette området ligger m unna traseen. Rapport nr

6 I felt ble fjellet kartlagt som glimmerrik gneis, men i henhold til NGUs kartlegging er det to gneisvarianter i området (Figur 2). NGUs kartlegging er oversiktlig og det er ikke sikkert grensen går nøyaktig som på kartet. Bergarten 1 på kartet er beskrevet som, granat-biotittgneis biotitt-muskovittgneis, stedvis amfibolitt og kalksilikatlinser, stedvis migmatittisk og bergart 2 som granittisk til granodiorittisk gneis, migmatittisk og. ( cm biotittrik med grå øyne av kalifeltspat (1-2 A B Figur 2 Geologisk kart fra NGU /2/ som viser de to bergartene som de borede traseene (røde linjer på kartet) vil gå gjennom. Se Tabell 1 for beskrivelse av bergartene. Tabell 1 Beskrivelse av bergartene i undersøkelsesområdet (NGU). Rapport nr

7 Strøk- og fallmålinger ble gjort i endene av hver av boretraseene. I Figur 3 - Figur 6 presenteres stereogrammene for de fire områdene målingene ble gjort, og i tillegg er sprekkeorienteringene presentert på kartet i Vedlegg 4. Stereogrammene viser hvilke sprekkeorienteringer som er dominerende, men ikke hyppigheten av sprekker, da kun utvalgte sprekker som er karakteristiske for bergmassen ble målt. I tillegg til sprekkesettene ble det observert tilfeldige sprekker. Dette er sprekker som det ikke ble funnet mange like av og de er derfor ikke en del av et sprekkesett med flere parallelle sprekker. Noen av disse ble målt og er gjengitt på stereogrammene, mens andre tilfeldige sprekker ikke ble innmålt. Man må altså regne med å treffe på tilfeldige sprekker under boringen, i tillegg til de sprekkesettene som det rapporteres om her. Sprekkesett som ble identifisert for trasé A er: 1. I den vestlige delen er det sprekker med strøk ca. 140º og fall på ca º, mens i den østlige delen varierer strøket mellom ca º og fall ca º. Dette er foliasjonssprekker. 2. I den vestlige delen er det sprekker med strøk ca º og ca º med fall steilt fall (henholdsvis 68-90º og 70-85º). I den østlige delen finner man igjen det samme sprekkesettet med strøk ca º og steilt fall (ca º). 3. I den vestlige delen er det sprekker med strøk ca º med steilt fall (ca º). Dette sprekkesettet finnes ikke i den østlige delen av traseen. 4. I den østlige delen er det sprekker med strøk ca º og fall ca º. Sprekkesett som ble identifisert for trasé B er: 1. I begge endene av traseen er det sprekker med strøk ca º og fall ca º. Dette er foliasjonssprekker. 2. I begge endene av traseen er det sprekker med strøk ca. 360º og fall ca º. 3. I begge endene av traseen er det sprekker med strøk ca. 320º og fall ca º. 4. I begge endene av traseen er det sprekker med strøk ca. 120º og fall 75-85º. 5. I begge endene av traseen er det sprekker med strøk ca º og 80-90º og steilt fall (henholdsvis 80-90º og 70-85º). Rapport nr

8 N N V Ø V Ø S S Figur 3 Stereogram for vestligste del av trasé A Figur 4 Stereogram for østligste del av trasé A N N V Ø V Ø S Figur 5 Stereogram for vestligste del av trasé B S Figur 6 Stereogram for østligste del av trasé B I trasé A er det som nevnt få sprekker på fjellblotningene i direkte tilslutning til traseen (polert fjelloverflate). Ved den vestligste delen av trasé B er det ca. ½ foliasjonssprekk pr. meter i fjellskjæringen ved gangveien, mens ca m lenger sør langs gangveien er det ca foliasjonssprekker pr. meter. Det renner også mye vann ut av sprekkene i denne delen av skjæringen. Borsynkindeksen i bergmassen vil antakeligvis ligge på mellom 45 og 50 som er indeksverdiene til henholdsvis gneis og granittisk gneis. Vegvesenets oversikt over borsynkindeks er vist i Figur 7. Rapport nr

9 Figur 7 Borsynkindeks (DRI) Kilde: Statens vegvesen Rapport nr

10 REFERANSER /1/ Statens Geotekniska Institut, Information 16: Siltjordars egenskaper. Silt som konstruktionsmaterial. Bestämning av geotekniska egenskaper. Linköping Side 51. /2/ Norges Geologiske Undersøkelse. Rapport nr

11 VEDLEGG 1 KART OVER PLASSERING AV PRØVEGROP Rapport nr

12 VAV - GEO HVERVENBUKTA - NORDÅSVEIEN VEDLEGG 2 BILDER FRA GRAVINGEN Rapport nr

13 VEDLEGG 3 KLASSIFISERING AV JORDPRØVER Rapport nr

14 VEDLEGG 4 KART OVER FJELL I DAGEN OG STRØK-/FALLMÅLINGER Rapport nr

15 Vedlegg nr î î î î î î î î 35 î î î î Tegnforklaring Sprekkeorientering Fjellgrense Sannsynlig fjellgrense Fjellblotning Svakhetssone Blokkete område ± Meter Oslo - VAV PROSJEKT Hvervenbukta - Nordåsveien PROSJEKTNUMMER INNHOLD Fjell i dagen og sprekkeorienteringer Figur Trasé A ARK A4 SIGN AMS Rev. 00 DOKUMENT 1:800 Tomtegata 80, 3012 Drammen, NORGE Tel: [ Fax: [+47] GODKJENNING DATO

16 Vedlegg nr. 4 î î Tegnforklaring Sprekkeorientering î î Fjellgrense Fjellblotning Blokkete område 20 ± Meter Oslo - VAV PROSJEKT Hvervenbukta - Nordåsveien PROSJEKTNUMMER INNHOLD Fjell i dagen og sprekkeorienteringer Figur Trasé B ARK A4 SIGN AMS Rev. 00 DOKUMENT 1:800 Tomtegata 80, 3012 Drammen, NORGE Tel: [ Fax: [+47] GODKJENNING DATO

17 VEDLEGG 5 TABELL MED STRØK- /FALLMÅLINGER Vestligste del av trasé A Østligste del av trasé A ID Strøk Fall ID Strøk Fall Vestligste del av trasé B Østligste del av trasé B ID Strøk Fall ID Strøk Fall Rapport nr

18 VEDLEGG 6 BILDER FRA DEN GEOLOGISKE KARTLEGGINGEN Trasé A Vest Bilde 1 Skjæring langs Ljansbrukveien hvor sprekkeorientering ble målt. Polert fjell på topp av skjæring. Bilde 2 Vegetasjonsdekke og fjellblotning med overflateforvitret fjell (ved veltet tre). Småblokker som holder på å rase ut. Trasé A Øst Bilde 3 Skjæring langs gangvei rett ved enden av trasé A. Bilde 4 Strøk-/fallmåling av 3 av sprekkesettene langs trasé A Rapport nr

19 VAV - GEO HVERVENBUKTA - NORDÅSVEIEN Trasé B Vest Bilde 5 Fjellskråning langs gangvei. Traseen vil gå rett frem på bildet. Bilde 6 Ca m sør for traseen langs gangveien, er fjellet mer oppsprukket Trasé B Øst Bilde 7 Mellom veien og boligblokker er det fjellblotninger som ble kartlagt. Rapport nr Bilde 8 Oversiktsbilde over området som ligger ca m fra traseen.

20 Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.