Svar på spørsmål fra partiene. 2.desember 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svar på spørsmål fra partiene. 2.desember 2014"

Transkript

1 Svar på spørsmål fra partiene 2.desember 2014

2 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Innledning Rådmannen har siden budsjett/økonomiplan ble overlevert Formannskapet 4. november, samlet opp henvendelser/spørsmål fra politikerne. På vanlig måte gjøres svarene tilgjengelig for alle partiene før budsjettbehandlingen starter i Formannskapet 2. desember. Rådmannen finner det hensiktsmessig å distribuere dette til kommunestyrets medlemmer. Spørsmålene er fra administrasjonen forsøkt besvart og kvalitetssikret på best mulig måte, men med begrenset tid, kan det være svar som trenger mere bearbeiding. Eventuelle behov for utdyping/konkretisering får vi komme tilbake til i neste omgang. Samlet liste over spørsmål 1) Det foreslås kutt på 0,5 mill. kr. på rådmannens reserverte tilleggsbevilgninger. Hva innebærer dette? ) Ønsker en oversikt over omstillingsbehovene i de 5 siste økonomiplanene ) «Strukturen må endres» - kan det gis eksempler på strukturer som en mener bør endres utover skolestruktur? Eksempler fra hver enkelt sektor ønskes ) Innleie av konsulenter Det ønskes en oversikt over siste 4-års periode på:... 3 a) Til hvilke formål er det leid inn eksterne konsulenter?... 3 b) Hvilken kostnad har dette hatt?... 3 c) Hvilke gevinster har Rana kommune tatt ut som følge av innleien? ) Hva er effektene av statsbudsjettet (forliket)? ) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid ) På hvilken måte har man tenkt å spare ,- med stengt SFO i juli? ) Rådmannen foreslår kutt i bruk av spesialundervisning. Hva består denne innsparingen av? ) Overføring av ungdomsskoleelever fra Storforshei ungdomsskole til Mo ungdomsskole... 4 a) Hvor mange ungdomsskoleelever er det til neste år på Storforshei ungdomsskole?... 4 b) Hvor mange klasser er det på Mo ungdomsskole til neste år?... 4 c) Hvordan, konkret, ser en for seg at ungdomsskoleelevene fra Storforshei skal inngå i klasser på Mo ungdomsskole hvor mange elever fra Storforshei per klasse og hvor mange vil det da ca bli i hver sammenslått ungdomsskoleklasse?... 4 d) Hvor lang transport per dag t/r får de elevene fra Storforshei krets som bor lengst unna Mo ungdomsskole, målt i avstand og tid? )Rådmannen foreslår kutt i antallet barnehageplasser. Hvordan står det seg i forhold til lovkravet om full barnehagedekning? )Nedleggelse av barnehageplasser... 5 a) Hvilken besparelse har Rana kommune per småbarns-barnehageplass når en korrigerer for foreldrebetaling og innbyggertilskudd?... 5 b) Hvilken antatt inntekt/utgift vil Rana kommune ha totalt av at to voksne i alderen 30 til 40 år med ett barn på 1-år, flytter til Rana kommune, sett i en 4-års periode?... 6 c) Hvilken antatt inntekt/utgift vil Rana kommune ha totalt av at to voksne i alderen 30 til 40 år med to barn i alderen 1-år og 4-år, flytter til Rana kommune, sett i en 4-års periode? Det forutsettes i svaret at begge foreldre er funksjonsfriske og at begge foreldre går ut i inntektsgivende arbeid i Rana med ca ,-kr brutto hver )Betyr "generelt midlertidig rammenedtrekk i eksisterende komm. barnehager", nedbemanning? )Hvor stort er behovet for økt hjelp til trengende innenfor rus/psykiatri? )Sykehjemsprosjektet på Gruben Hvordan oppsummeres nå erfaringene i forhold til kvalitet for brukerne, arbeidsforhold og sykefravær. Dersom denne prosjektmodellen blir «rullet» ut i omsorgssektoren i hele Rana kommune, hva ville det bety av standardutvikling og hvilken gevinst kan vi forvente å få i kommende økonomiplanperiode, basert på erfaringstallene fra Gruben? )Hvor mye økning i hjemmetjenestene innebærer budsjettforslaget, i antall ansatte og brukere? )Hvor mye økning er ønskelig ut fra eksisterende behov? )Hvor stort er behovet for flere korttidsplasser og videre i planperioden? )Hvordan er planen for gatelys? )Hva er planen for fotballbanen på Moheia? )Det er lagt inn et prosjekt for omklassifisering av veier fins det en prognose for besparelse her? )Leie av arealer og struktur a) Hvilke arealer leier vi i dag, og hva har vi leid de siste 6 årene? b) Til hvilket formål har de vært benyttet? c) Hvilken leiepris betaler vi per m 2 i de ulike arealene, og hva har vi betalt de siste 6 årene? d) Når ble de ulike leieleieavtalene inngått og når utgår leiekontrakten, hvilken oppsigelsestid er det satt? Side 1

3 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene 22)Etterslep vedlikehold Det ønskes en prioritert liste over etterslep på vedlikehold med stipulerte prise, eller helst konkrete dersom en har kjennskap til det )Det ønskes ei oppstilling av husleieinntekter og utgifter til drift av Campus Helgeland. Hvorledes slår dette ut for budsjett teknisk avdeling nå og i økonomiplanperioden )2015 budsjettdokumentet inneholder en dyster beskrivelse av utviklingen på området som mellom annet hvor gjelder økonomisk sosialhjelp. Redegjørelsen går ut på en økning i antall unge sosialhjelpmottakere og i antall flyktninger som må ha denne type ytelser Gruppen rusmissbrukere kommer vel også i tillegg når man ser på total situasjon i forhold til mottakere av sosialhjelp. I budsjettoppmøtet redegjøres det også for noe som er omtalt som utfordringen Mellom om man uttales at fokus må spisses for å få flere ut i arbeidet og aktivitet, og at man herunder må utnytte mulighetene som ligger i statlige og arbeidsmarkedstiltak maksimalt Jeg ønsker en redegjørelse for om noe i det hele tatt er gjort på dette området fra kommunens side, eksempelvis om kommunen har avsatt personell ressurser som kan arbeide med et helt åpenbart behov, nemlig å kanalisere flest mulig ut av økonomisk sosialhjelp og over i enten lønnet arbeide eller arbeidsmarkeds tiltak Vedlegg 1 Skole prognoser Vedlegg 2 Skolestruktur uttalelse fra rektorer... Vedlegg 2 Struktur... Vedlegg 3 Innleie konsulenter... Vedlegg 4 Overføring av elever fra Storforshei til Mo U... Vedlegg 5 Etterslep vedlikehold... Vedlegg 6 Leie av arealer og struktur... Vedlegg 7 inntekter-utgifter tilflytting småbarnsfamilie... Generelt 1) Det foreslås kutt på 0,5 mill. kr. på rådmannens reserverte tilleggsbevilgninger. Hva innebærer dette? Dersom reservene reduserer, øker risikoen i det økonomiske opplegget. 2) Ønsker en oversikt over omstillingsbehovene i de 5 siste økonomiplanene. Effektiviserings og omstillingsbehov Økonomiplaner Tabell årlig økning omstillingsbehov i mill. kr Omstillingsbehov siste år i fht. basisår Økonomiplan ,7-11,9-8,3-9,8-41,7 Økonomiplan ,7-4,3-4,7-9,5-29,2 Økonomiplan ,1-26,4-26,0-14,9-92,4 1) Økonomiplan ,0-28,3-30,0-25,7-125,0 Økonomiplan ,3-41,8-34,7-14,4-128,2 Tabell akkumulert omstillingsbehov ifht. basisår i mill. kr Økonomiplan ,7-23,6-31,9-41,7 Økonomiplan ,7-15,0-19,7-29,2 Økonomiplan ,1-51,5-77,5-92,4 Økonomiplan ,0-69,3-99,3-125,0 Økonomiplan ,3-79,1-113,8-128,2 1) Økt omstillingsbehov fra ØkPl til ØkPl forklares med: Økte pensjonskostnader (redusert amortiseringstid premieavvik) Redusert inntekt frigivelse kraft Økt budsjettnivå 2012 Reduserte statlige overføringer (fra tungdreven til lettdreven kommune) Side 2

4 Økt investeringsnivå Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene 3) «Strukturen må endres» - kan det gis eksempler på strukturer som en mener bør endres utover skolestruktur? Eksempler fra hver enkelt sektor ønskes. Vedlegg 2 4) Innleie av konsulenter Det ønskes en oversikt over siste 4-års periode på: a) Til hvilke formål er det leid inn eksterne konsulenter? b) Hvilken kostnad har dette hatt? c) Hvilke gevinster har Rana kommune tatt ut som følge av innleien? Vedlegg 3 5) Hva er effektene av statsbudsjettet (forliket)? Det er inngått budsjettavtale på Stortinget mellom regjeringspartiene og KrF/V. Avtaleteksten er av oppsummerende karakter, og detaljer forventes først å bli kjent gjennom komitebehandlingen i Stortinget Det understrekes at dette er et foreløpig anslag som bygger på at endringene fordeles via de respektive fagområdene som korreksjonene tas på. Et endelig tall fra departementet kommer trolig først etter at Stortinget har gjort sitt vedtak i desember Budsjettavtalen innebærer en økning i rammetilskuddet med 371,5 mill. kroner i 2015, som fordeler seg slik: Endring rammetilskudd til kommunen (tall i tusen kroner) Landet Andel Rana Område Kommentar 2600 flere barnehageplasser og mer fleksible opptak Barnehage Styrking Foreldremoderasjon, inntektsgrense utvides, innføres Barnehage Motsvarer redusert inntekt Utsette økningen i barnehagemakspris til Barnehage Motsvarer redusert inntekt Flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner Helse- og sosial Styrking Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler Helse- og sosial Overføres til øremerkede midler Sum endring rammetilskudd Øvrige endringer knyttet til kommuneøkonomi: Tiltak Landet Andel Rana Kommentar Ressurskrevende tjenester. Reversering av innslagspunkt utover lønns- og prisjustering Rana frigjører 1,1 mill. kr. i budsjettopplegget for 2015 Utvidelse av gratis kjernetid i barnehage 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier Styrke det kommunale barnevernet Kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra trinn Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler Jf. siste pkt. under endringer rammetilskudd Ettervern rus og psykisk helse Oppsøkende behandlingsteam alvorlig psykisk syke Skole 6) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid. Vedlegg 1 7) På hvilken måte har man tenkt å spare ,- med stengt SFO i juli? Ved reduksjon i stillinger for SFO-ansatte og pålagt ferieuttak i juli for fast ansatte. Behov for ferievikarer i SFO i juli mnd. bortfaller. 8) Rådmannen foreslår kutt i bruk av spesialundervisning. Hva består denne innsparingen av? Som det kommer fram i «Tilstandsrapport for skoleavdelingen» har Rana kommune mange elever som gis rett til spesialundervisning. Kommunen bruker også relativt mye av sin samlede lærerkapasitet til det samme formålet. Innsparingen som er foreslått ifht spesialundervisning i budsjett 2015 beløper seg til 1 mill. Det arbeides kontinuerlig for å styrke den tilpassede opplæringen for derigjennom å redusere behovet for spesialundervisning. Det betyr at elevene skal få sitt tilpassede opplæringstilbud innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Dette Side 3

5 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene vil frigjøre ressurser som i dag er bundet til spesialundervisning. Noen av de frigjorte ressursene brukes til å styrke den tilpassede opplæringen. Det resterende brukes til å redusere kostnadene til spesialundervisning. Et eksempel: En tenkt elevgruppe i dag gis rett til 5 timer med spesialundervisning pr. uke. Skolene tilrettelegger og styrker den tilpassede opplæringen i ordinær opplæring slik at de samme elevene får et tilbud innenfor klassens ramme som «koster» 3 timer pr. uke. Skolen «sparer» 2 timer pr. uke. Innsparingstiltaket er i tråd med intensjoner og målsettinger som blant annet er nedfelt i samarbeidsprosjekt mellom skole og PP-tjeneste, og er for så vidt også i tråd med en erkjennelse av at elever flest har størst faglig utbytte av å være en del av et klassefellesskap der opplæringen tilpasses den enkelte. 9) Overføring av ungdomsskoleelever fra Storforshei ungdomsskole til Mo ungdomsskole a) Hvor mange ungdomsskoleelever er det til neste år på Storforshei ungdomsskole? 75 elever. 24 på 8.trinn, 22 på 9.trinn, 29 på 10.trinn b) Hvor mange klasser er det på Mo ungdomsskole til neste år? 8.trinn: 86 elever, 3-4 klasser 9.trinn: 83 elever, 4 klasser 10.trinn: 105 elever, 5 klasser c) Hvordan, konkret, ser en for seg at ungdomsskoleelevene fra Storforshei skal inngå i klasser på Mo ungdomsskole hvor mange elever fra Storforshei per klasse og hvor mange vil det da ca bli i hver sammenslått ungdomsskoleklasse? Elevtall MoU inkludert elever fra Storforshei blir totalt trinn: 108 elever 5 klasser med elever evt 4 klasser med 27 elever 9.trinn: 105 elever 5 klasser med elever evt 4 klasser med elever 10.trinn: 134 elever 6 klasser med elever evt 5 klasser med 27 elever Man kan blande elever fra Storforshei med elever fra Mo U, eller sette opp en egen klasse pr trinn for elevene fra Storforshei. Å sette sammen gode og funksjonelle klasser og grupper er ellers et nitid arbeid. Skolene Storforshei og Mo må, med sin kunnskap om elevmassen, i samarbeid vurdere hvordan klassene skal settes sammen for å sikre elvene gode sosiale relasjoner og et godt læringsmiljø. d) Hvor lang transport per dag t/r får de elevene fra Storforshei krets som bor lengst unna Mo ungdomsskole, målt i avstand og tid? (Vedlagt kart vedlegg 4) Reisetid er hentet fra ruteplan på kart.finn.no. En buss vil nok holde litt lavere snittfart. Det må også tas hensyn til bussens kjørerute. Vedlagte kart viser elever født som tilsvarer neste års trinn. Fargekode i kartet angir fødselsår. Kommende skoleår tilsvarer fargene burgunder, lilla og rosa henholdsvis 8., 9. og 10.trinn. Vedlagt også eget kartutsnitt for å illustrere elever nord for Storforshei. De aller fleste tilknyttet Storforshei skolekrets vil få reisetid på 22 minutter. Ruteplan gir 25,4 km, 22 minutter med snittfart på 67 km/t fra Storforshei skole til Mo ungdomsskole. Reise pr dag blir da 50,8 km og 44 minutter. Unntaket her er elevene som bor nord for Storforshei. Det tas her utgangspunkt i eleven som bor lengst unna på strekningene, født Reisen er beregnet helt til Mo ungdomsskole uavhengig av fødselsår på eleven. Punktet har dermed gyldighet flere skoleår frem i tid med utgangspunkt i dagens bosetting: Grønfjelldal: 45,6 km, 53 min med 51 km/t i snittfart. Pr dag: 91,2 km og 1t 46 min. Hjartåsen/Storvoll: 53 km, 44 min med 72 km/t i snittfart. Pr dag: 106km og 1t 28 min. Svartisdalen: 26,8 km, 27 min med 60 km/t i snittfart. Pr dag: 53,6 km og 54 min. Samme reisetid som til Storforshei. Plurdalen: 20 km, 20 min med 60 km/t i snittfart. Pr dag: 40 km og 40 min. Samme reisetid som til Storforshei. Side 4

6 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Elevtall for Grønfjelldal, Dunderlandsdalen og Storvoll/Hjartåsen for kommende skoleår: 1.trinn 3 6.trinn 4 2.trinn 4 7.trinn 3 3.trinn 2 8.trinn 2 4.trinn 4 9.trinn 3 5.trinn 2 10.trinn 5 Hvor disse bor illustreres i kart Elever nord for Storforshei trinn. Reisetid for elevene må ses ut fra faktisk bosted samt skoletilhørighet for hver enkelt elev. Reisetid til Mo ungdomsskole i punktet ovenfor viser til den eleven som bor lengst unna, født De aller fleste elever tilknyttet Skonseng skolekrets vil få samme reisetid til Mo ungdomsskole som de i dag har til Storforshei skole. Disse utgjør halvparten av elevene ved Storforsheis ungdomstrinn. Unntaket her er elevene som bor på strekningen Røssvoll kirke Sandheia, 1-2 elever pr trinn, som vil få en økning på inntil et par minutter for sin reisetid. Samtidig vil elever som bor langs E6 mellom Røssvoll kirke og Jamtlia få noen minutter kortere reisetid. Røssvoll kirke Storforshei: 13,2 km, 11 min med 70km/t i snitt. Reise pr dag blir da 26,4 km og 22 minutter. Røssvoll kirke Mo ungdomsskole: 12,2 km, 11 min med 63km/t i snitt. Reise pr dag blir da 24,4 km og 22 minutter. Vedlagt kart: (vedlegg 4) Elever Skonseng og Storforshei trinn. Kartutsnittet viser alle elevene som tilhører disse skolene født Elever nord for Storforshei trinn. Kartutsnittet viser alle elevene nord for Storforshei født Barnehage 10) Rådmannen foreslår kutt i antallet barnehageplasser. Hvordan står det seg i forhold til lovkravet om full barnehagedekning? Viser til budsjettdok. side 48. Pr. oktober 2014 var det 50 barn som var tatt inn i private og kommunale barnehager uten rettighet i henhold til lovens krav. De 48 stk. ( pr. okt.) på ventelisten for ønsket plass høst 2014 var enten under 1. år pr. 1. september eller søkte etter fristen for hovedopptaket. Det er fortrinnsvis plassene som ikke er lovpålagt som det i planperioden foreslås tatt bort/ avviklet. I planperioden er det foreslått totalt nedleggelse av 72 småbarnsplasser, tilbud til barn under 3 år. Dersom antall barn i aldersgruppen opprettholdes eller økes, så vil det i planperioden bli vanskelig å opprettholde lovens krav. Vi vil derfor følge nøye med befolkningsutviklingen på førskolebarn, og søkermassen, slik at vi så langt som mulig ivaretar lovens rettigheter. Ved å legge ned/ redusere plasser i eksisterende barnehager vil det være mulig å øke igjen uten å måtte foreta investeringer. 11) Nedleggelse av barnehageplasser Rådmannen minner om at barnehageplassene ikke er stykkprisfinansiert med et øremerket tilskudd. Innbyggertilskuddet 1-5 år er en del av den generelle rammeoverføringen og skal finansiere det samla kommunale velferdstilbudet. Spesielt nevnes øvrige kommunale tilbud i aldersgruppen så som helsestasjonstjeneste og barnevern. Det samme gjelder skatteinntekter som skal gå til hele kommuneområdet. Dermed blir det feil å knytte disse kommunale finansieringskildene alene til barnehageplassene. Når dette er presisert gis følgende svar på spørsmålene: a) Hvilken besparelse har Rana kommune per småbarns-barnehageplass når en korrigerer for foreldrebetaling og innbyggertilskudd? Kommunal nettoutgift per småbarnsplass korrigert for foreldrebetaling og innbyggertilskudd er kr (brutto driftsutgifter helplass småbarn kr minus foreldrebetaling kr minus foreldrebetaling kost kr minus innbyggertilskudd 1-5 år kr ), se for øvrig vedlegg. Netto besparelse ved nedlegging av Side 5

7 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene småbarnsplass er kr (brutto driftsutgifter minus foreldrebetaling plass og kost innbyggertilskuddet består). b) Hvilken antatt inntekt/utgift vil Rana kommune ha totalt av at to voksne i alderen 30 til 40 år med ett barn på 1-år, flytter til Rana kommune, sett i en 4-års periode? Vedlegg 7 c) Hvilken antatt inntekt/utgift vil Rana kommune ha totalt av at to voksne i alderen 30 til 40 år med to barn i alderen 1-år og 4-år, flytter til Rana kommune, sett i en 4-års periode? Det forutsettes i svaret at begge foreldre er funksjonsfriske og at begge foreldre går ut i inntektsgivende arbeid i Rana med ca ,-kr brutto hver. Vedlegg 7 12) Betyr "generelt midlertidig rammenedtrekk i eksisterende komm. barnehager", nedbemanning? Svar: Nei i utgangspunktet ikke. Dette vil være en generell reduksjon på driftsrammen til kommunale barnehager, noe som også fører til redusert tilskudd til private barnehager. Nedbemanning er knyttet opp mot det som er foreslått ang. nedleggelse av barnehageplasser. Helse og sosial I saken om omstillingsprosjektet for helse- og sosialtjenesten har innbyggere i Rana med rus og psykiske med omfattende hjelpebehov. Man ønsker å etablere 2-3 nye bemannede boenheter. Hva slags tilbud har disse innbyggerne i dag? Grovt kan denne gruppen deles i to. Den ene gruppen gjelder unge i alderen år, som nok i flere tilfeller er tidligere barnevernsbarn og som sliter med psykiske helseproblemer og rus. Disse har en boevne og en bosituasjon som forverrer helsesituasjonen deres. Rana kommune har blant annet to containere/brakker som kan tilbys som bolig, jf. siste oppslag i media. De hjelpetiltak disse tilbys kan på ingen måte bidra til at de rehabiliteres. De bomessige forholdene gjør det nærmest umulig for hjelpeapparatet å komme i en posisjon der adekvat hjelp kan gis. De fleste har tilbud om kontakt med hjelpetjenestene en gang i uken, men svært få tar imot denne hjelpen. For hjelpeapparatet blir det fokus på livberging og krisehåndtering, ikke rehabilitering. Den andre gruppen er personer over 30 år som har utviklet mer alvorlige psykiske helseproblemer ofte i kombinasjon med rus og somatikk. Disse har omfattende hjelpebehov, men bosituasjonen vanskeliggjør hjelpearbeidet. Disse personene har ofte tilbud om samtaler og praktisk bistand en til to ganger i uken. For denne gruppen gjelder det også at hjelpeapparatet ofte må rykke ut ved akutte kriser der liv og helse står i fare. For begge gruppene gjelder det at de er svært synlige ute i bymiljøet. Familiene deres opplever situasjonen som svært belastende, og det samme gjelder nærmiljøet der de bor dersom de har bolig. De frekventer ute i alle deler av hjelpeapparatet, der det ofte oppstår konflikter som følge av at ingen er i stand til å gi et helhetlig hjelpe- /omsorgstilbud til dem. En bosituasjon der de kan følges opp kontinuerlig av profesjonelle hjelpere ansees som det eneste tiltaket som kan ivareta disse gruppene. 13) Hvor stort er behovet for økt hjelp til trengende innenfor rus/psykiatri? I følge NAV og registreringer som er gjort jf. Boligpolitisk plan, er det behov for ca. 15 boliger tilrettelagt for en krevende pasientgruppe med kombinasjon av rus og psykiatri lidelser. Dette er i praksis bostedsløse mennesker eller mennesker i en vanskelig og uavklart bosituasjon med rus og psykiatri lidelser. Rana kommune samt andre kommuner har begynt å tilby brakker som bolig til noen i nevnte gruppe. Det vil være uhensiktsmessig å samle alle i denne gruppen på ett sted. Det vil bli for krevende både for ansatte og nærmiljøet. Det vil heller ikke være i samsvar med Husbankens bestemmelser. Boligene må derfor planlegges, noen som bemannede omsorgsboliger med for eks. 3-4 leiligheter i hver. Omsorgsboligene bør planlegges fordelt forskjellige steder i kommunen. Det er også behov for småhus i skjermende omgivelser av samme type som kommunene har oppført i Vokterveien. Arbeidet innen psykisk helse og rus er nå samorganisert i en og samme avdeling i Helse- og sosialavdelingen. Psykisk helse og rus har over år registrert økende etterspørsel etter kommunale lavterskeltjenester med utgangspunkt i brukers hjemmesituasjon. Bakgrunnen er sammensatt. Dette er en landsomfattende situasjon. Brukergruppene finner vi i alle samfunnslag. Over år har kommunen i tillegg registrert en omfattende øking i etterspørsel av tjenester fra unge voksne. Utadrettet psykisk helse- og rustjeneste har i 2013 som en del av rammenedtrekket redusert to stillinger. Samtidig har samme området blitt tilført ressurser som statlig satsing via Fylkesmannen. Den utadrettede tjenesten har utfordringer med å dekke opp for hjelp som etterspørres. Tjenesteområdet har derfor operert med ventelister. Side 6

8 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene I 2013 kom det 122 nye henvendelser som etterspurte psykisk helsetjenester fra den utadrettede tjenesten. I år 2000 kom det 44 nye henvendelser til samme tjeneste. Tilstrømningen av nye henvendelser er stabil og økende. Omtrent alle henvendelsene er relevante for tjenesten. De som henvender er ofte spesialisthelsetjeneste, leger, bruker selv og andre Kommunen yter i dag bistand samlet hos inntil ca 500 brukere innen psykisk helse og rusfeltet. For nærmere beskrivelse av utfordringene henvises det til politisk sak Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Delrapport i kommunens omstillingsprosjekt 2014 kap 6.1 om omstilling og utfordringer. Omsorg 14) Sykehjemsprosjektet på Gruben Hvordan oppsummeres nå erfaringene i forhold til kvalitet for brukerne, arbeidsforhold og sykefravær. Dersom denne prosjektmodellen blir «rullet» ut i omsorgssektoren i hele Rana kommune, hva ville det bety av standardutvikling og hvilken gevinst kan vi forvente å få i kommende økonomiplanperiode, basert på erfaringstallene fra Gruben? Prosjektet ved Gruben er et sammensatt prosjekt der økningen i grunnbemanningen alene ikke gir disse effektene. Økning i grunnbemanning er kun en av mange faktorer som alene ikke gir økonomisk effekt over tid. Det er forarbeidet til prosjektet med bl.a. eierskap, organisering og struktur lokalt i avdelingen som er avgjørende. Prosjektene på Gruben er basert på dette eierskapet, forarbeidet og at avdelingenes ansatte selv har vært med på å sette standard for organisering av arbeidsdagene, ut fra budsjetts rammer. Effekten av heltidskultur er å sette vikarbruken i system med faste ansatte, samt øke kvaliteten på tjenesten. Forsker Leif Moland fra FAFO sier mye om dette i sine betraktninger med kun å øke grunnbemanning: på sikt fører dette til økte kostnader dersom ikke de andre elementene er på plass, mener han. Derfor anser vi det som viktig å bruke tid på forankring og eierskap før dette tas ut i hele omsorgsavdelingen. Videre skal det også gis rom for å utprøve andre modeller. I kampen om arbeidskraften er det viktig å ha med seg følgende: -omdømme som attraktiv arbeidsplass styrkes ved flere store stillinger, og - fleksibilitet er et konkurransefortrinn. Ut fra dette, og utover dette, vil det ikke være mulig å forutsi noen økonomisk gevinst i kr. dersom denne modellen hadde vært rullet ut i hele omsorgsavdelingen. Hittil er det utelukkende positive erfaringer når ulike modeller utprøves. Ulike modeller er for tiden under utprøving/er gjennomført i omsorgsavdelingen de senere år: Ved omsorgsdistrikt øst (som Gruben sykehjem sorterer under) er det to prosjekt i to sykehjemsavdelinger, det ene er avsluttet. Ved Sentrum omsorgsdistrikt er det et prosjekt med uønsket deltid i 2. etg. Selfors sykehjem. Ved omsorgsdistrikt vest har utprøvd en modell og man utprøver nå en annen modell ved Mjølan omsorgsboliger. Erfaringene fra alle disse kan leses i teksten nedenfor. I tillegg skjer det fortløpende vurderinger i hele omsorgsavdelingen om å øke stillinger ved ledighet som en del av den daglige driften. Ferske eksempel: Det er nettopp økt deltidsstillinger bl.a på Mjølan sykehjem og Ytteren bosenter basert på bemanningsplaner og kompetansebehov. Mjølan: 60 % assistentstilling omgjort/økt til 100 % sykepleierstilling. Bosenteret: 90 % hjelpepleierstilling omgjort/økt til 100 % sykepleierstilling. Begge ble finansiert av vikarbudsjettet. Det er flere lignende eksempler. Dette er med basis i AML s bestemmelser, som forøvrig ble innskjerpet med lovendring gjeldende fra I 2007 og 2011 er det foretatt medarbeiderundersøkelser blant alle ansatte, «Deltidsundersøkelse i omsorgsavdelingen». Denne skal foretas i 2015 også. Totalt i omsorg Antall besvarelser Ønsker endring av stillingsbrøk 52 % 40 % Ønsker 100 % stilling 33 % 19 % Ønsker økning men ikke 100 % 19 % 21 % Er fornøyd 48 % 60 % Side 7

9 Erfaring fra Gruben sykehjem avd. 1 : Oppstart 2012, 1 års prosjekttid nå fast. Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Økning med ca. 3 årsverk ut over grunnbemanningen ved hjelp av vikarbudsjettet. Endret turnus fra betalt til ikke-betalt matpause på alle A (=aften)-vakter generelt og på D (=dag)- vakter i helgene. Sykefravær i 2012: 9,3 % ,1 % - okt. 2014: 6,2 % Lønnsbudsjett i balanse. Øvrig drift: noe overskridelse. 16 stk % stillinger. Lav overtidsbruk Ikke bruk av vikarbyrå. Økt kvalitet i avdelingen.(dokumentasjon, brukertid/-fokus) Erfaring fra Gruben sykehjem avd. 2: Oppstart februar årig prosjekt, dvs er i prosjektperioden. Økning ca. 2 årsverk over grunnbemanningen. Endret turnus fra betalt til ikke-betalt matpause på alle A-vakter generelt og på D- vakter i helgene. Sykefravær 10,8 % i 2014 (flere langtidssykemeldte, alvorlig grad). Ingen av dem har økt stillingen. Noe overforbruk på lønnsbudsjettet. Ikke bruk av vikarbyrå. Fornøyde arbeidstakere. Bedre struktur og kvalitet i avdelingen. (Færre vikarer) Felleserfaring for de to avdelingene: Godt forankret i distriktets ledelse. Stabil ledelse i avdelingen. Prosjektet må være godt gjennomarbeidet. Forarbeidet svært viktig. Stabile økonomiske rammer. Samarbeid med tillitsvalgte. Gjelder både sykepleiere og andre fagstillinger. Færre vikarer i avdelingene. Bedre tid til ledelse for avdelingsleder. Man ønsker å utvide/utprøve dette ved flere avdelinger etterhvert. Erfaring fra Selfors sykehjem: Oppstart: ultimo februar Bakgrunn for valg av etg.: Flere ansatte med uønsket stillingsstørrelse. De siste 1 1 ½ året i forkant et høyt sykefravær. For å få et bilde av hvor mye «oppbemanning» man ville ha i prosjektperioden ble innleie av vikarer, heri ekstra innleie og innleie av vikarer i forbindelse med permisjoner og sykefravær, tatt med. Årsverkøkning: 2, 2 årsverk finansiert med interne rokkeringer og vikarbudsjettet. Endret turnus fra betalt til ikke-betalt matpause på alle A-vakter generelt og på D-vakter i helgene. Avdelingssykepleiers opplevelse: Mer tid til ledelse, rom for å sette fag og fagutvikling på dags- og ukeplaner og få disse planer satt ut i livet. Ansatte: Mer kontinuitet i arbeidsstokken, få ukjente vikarer, arbeidet i avdelingen flyter lettere fordi det er flere kjente på jobb. Flere ansatte har fått den stillingsstørrelsen de ønsker. Beboerne: Ansatte rapporterer i tillegg at beboere opplever større trygghet ved å ha kjente ansikter rundt seg. Fravær/nærvær: 15,3 % i 2013, 4,6 % i Økonomisk resultat: Det er for tidlig å dokumentere en økonomisk effekt. Side 8

10 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Erfaring fra Mjølan omsorgsbolig: I 2006 ble det tilført en del midler til Mjølan omsorgsbolig som innebar at alle som ønsket seg 100 % stilling mot at de jobbet annen hver helg fikk det. Dette varte til 2013, da man etter ønsker fra ansatte individuelt og møter med tillitsvalgte høsten 2013 fremmet en søknad til Arbeidstilsynet om å få endret helgefrekvensen med 12 timers vakter lørdager og søndager hver 4. helg med minimum 2 hele døgn fri før og etter. Det ble innvilget først i 6 mnd, senere ytterligere i 1 år fra juni Erfaringen så langt er gode tilbakemeldinger fra de ansatte som sier at de har en mer fleksibel og forutsigbar arbeidsdag, mer ro over arbeidet, mye lettere å kombinere familieliv og jobb i helsevesenet nå enn tidligere. De få deltidsansatte sier at denne måten å jobbe på gjør dem bedre i stand til å ta ekstravakter ved behov, herunder også helg hvis de ønsker det. Man opplever totalt sett mer fornøyde medarbeidere som føler at de er mer delaktig i f.eks. rutineplanlegging ved avdelingen, med større grad av medbestemmelse og involvering i egen jobb fordi de er mer på jobb på hverdager. Det er viktig at ansatte har mulighet til å trekke seg unna og ha pauser i løpet av arbeidsdagen. Derfor er det ikke sikkert at en slik ordning er gjennomførbar i alle avdelinger. Brukerne er fornøyde med ordningen og har få mennesker å forholde seg til. Sykefravær: 3 % i perioden mot tidligere opp mot 6,7 %. Siste måned: 0,6 %. Pr. d.d.: ikke arbeidsrelatert fravær. 15) Hvor mye økning i hjemmetjenestene innebærer budsjettforslaget, i antall ansatte og brukere? Tabellene på side 57 i budsjettdokumentet må byttes ut. Tabell a Økt brukerbetaling -500 b Tenkt styrket hjemmetjenester(en forutsetning for å redusere sykehjemsplasser var at 50% av c skulle overføres hjemmetjenester/andre trinn i tiltakskjeden) c Helårsvirkning av de reduserte sykehjemsplassene i d Reduksjon i tenkt styrking hjemmetjenester Gir rammenedtrekk i Ut fra dette ser en at 2,44 mill. kr. kan overføres andre trinn i tiltakskjeden ( omsorgstrappa) dette året (b minus d). Hva det blir til direkte styrking av hjemmetjenester kan en ikke si i skrivende stund, bl.a. vil prosjekt hverdagsrehabilitering belaste budsjettet med 2 mill. kr i året. Det vises også til andre pågående utviklingsoppgaver på side 58 i budsjettdokumentet. I tillegg kommer demografiøkningen i 2015 med 2,1 mill. kr. Den representerer ingen styrking, men et vedlikehold sett i forhold til økningen av antallet eldre etter en kommuneintern fordelingsnøkkel i forhold til 2009-nivået og er beregnet både til hjemmetjenester og til institusjon. Tabell a Økt brukerbetaling b Tenkt styrket hjemmetjenester (en forutsetning for å redusere sykehjemsplasser var at 50% av c skulle overføres hjemmetjenester/andre trinn i tiltakskjeden) c Helårsvirkning av de reduserte sykehjemspl. i d Reduksjon i tenkt styrking hjemmetjenester e Reduksjon Tjærahågen bofellesskap, 7 sykehjemsplasser f Reduksjon Tjærahågen bofellesskap, 10 sykehjemsplasser g Ytterligere redusert tjenesteomfang Gir rammenedtrekk inkl. nedtrekk i Oppsummert: 2,44 mill. kr kan overføres andre deler av tiltakskjeden i 2015: Prosjekt hverdagsrehabilitering er det ikke budsjettmessig dekning for, så prosjektet vil belaste avdelingen med 2 mill. kr/året av dette. Fra 2016 går alt som skulle vært satt inn i tilbud lenger ned i tiltakskjeden (b og d) til rammenedtrekk, og i tillegg kommer ytterligere redusert tjenesteomfang jfr. punkt g i tabell 2. Vi beregner 1 turnusårsverk til 0,67 mill. kr/året. 16) Hvor mye økning er ønskelig ut fra eksisterende behov? Prinsippet var at b i tabellene ovenfor skulle benyttes til styrking av hjemmetjenester og de andre trinnene lenger ned i tiltakskjeden. Det er: Side 9

11 b Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Tenkt styrket hjemmetjenester (en forutsetning for å redusere sykehjemsplasser var at 50 % av c i tabellene ovenfor skulle overføres hjemmetjenester/andre trinn i tiltakskjeden) I tillegg kommer behovet for økning ifht. demografiprinsippet (se under svar på spm. 1) en økning som er beregnet både til institusjon og hjemmetjenester. 17) Hvor stort er behovet for flere korttidsplasser og videre i planperioden? Dette er det svært vanskelig å angi eksakt. Tidligere anslag/målsettinger i Rana har vært at 20 prosent av sykehjemsplassene skulle være korttidsplasser. KOSTRA viser at Rana, inkl. Helseparken, har en dekning på 18,5 prosent i 2013 mot 19,2 i KG 13. Det viser seg imidlertid at når antallet sykehjemsplasser totalt går ned, går prosentandelen korttidsplasser opp, forutsatt at disse ikke blir berørt av nedtrekket. Derfor er en konkret prosentangivelse en dårligere rettesnor nå. Det som merkes nå er et stort press på korttidsplasser. Arbeidsgruppen som utarbeidet omsorgsplanen sier under «Institusjonstjenester»:...dersom omsorgsavdelingen lykkes med tidlig innsats, forebygging og utvikling av hjemmetjenestene, samt øvrig tilbud, kan en dekningsgrad på prosent institusjonsplasser for personer over 80 år, være et riktig nivå. Tjenesten omfatter korttidstilbud, rehabilitering, avlastningstilbud og langtidstilbud.... Dekningsgraden vil være helt avhengig av hvilke andre tjenester kommunen får på plass, og i hvor stor grad man lykkes med forebygging og tilrettelegging i hjemmet. Konklusjon: Alt henger sammen med alt. Teknisk 18) Hvordan er planen for gatelys? Budsjettforslaget gir ingen føringer for drift av gatelys. Heller ingen investeringsmidler til utbedring / oppgradering av dagens gamle og lite energieffektive anlegg. Formannskapet ga som kommunens driftsstyre for noen år siden en detaljert føring for driftstid for gatelysene. Administrativt anses det ønskelig å få omgjort dette vedtaket, men det må i så fall fremmes som en sak til formannskapet. Kan en på den måten redusere driftskostnaden vil administrasjonen bruke frigjorte midler til å oppgradere dagens anlegg for på sikt å redusere kostnadsnivået driftsmessig. 19) Hva er planen for fotballbanen på Moheia? Administrasjonen har ingen planer om å bruke tineanlegget på Moheiabanen i Finnes ikke midler i budsjettet til å prioritere slik drift. 20) Det er lagt inn et prosjekt for omklassifisering av veier fins det en prognose for besparelse her? Dobbelt så mange km. kommunale veger pr. innbygger i Rana sammenlignet med KG 13 er en av årsakene til at rådmannen har pålagt teknisk avdeling å redegjøre for tiltak med sikte på å redusere driftsrammen med 20,2 mill. kr. i løpet av fire år. Dette kan vanskelig skje uten at et betydelig antall kommunale veger omklassifiserte til privat veg. Økonomiske sparebehov i slik sammenheng er synliggjort i budsjettforslaget. Omklassifisering må utredes og planlegges som prosjekt som vil avdekke hvor mange og hvilke veger som kan være aktuelle å nedklassifisere for å finansiere vedtak om rammenedtrekk. Det må gjøres enkeltvedtak for hver vegstrekning som skal omklassifiseres. I forslag til økonomiplan er de første omklassifiseringsvedtak antatt å skje sommeren ) Leie av arealer og struktur Kommunen leier (fester) arealer i ganske stort omfang. Kommunen fester store områder hvor det er regulert inn og framfestet eller solgt tomter til næring eller boliger. Videre fester kommunen mange friområder og andre arealer for offentlig bruk, tomter, marinaen på Hauknes og en del veiarealer. Fram til for 15 år siden balanserte kommunens utgifter og inntekter for feste av grunn. Dette gjennom en prispolitikk for framfeste som la opp til at tomter som ble festet bort fikk en høyere enhetspris og slik kunne finansiere større områdevise festearealer med en lavere enhetspris. De siste 15 årene har kommunen solgt mange festetomter, og prisøkningen på innfestede eiendommer har økt betydelig mer enn det som kan kompenseres gjennom lovregulert prisfastsettelse av Side 10

12 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene boligeiendommer som kommunen fester ut. I 2014 vil kommunen ha en utgift for innfeste av grunn på ca.2,9 mill.kr, mens inntektene for ut- og framfeste utgjør ca. 1,3 mill.kr. Kommunens netto kostnad for slik arealleie utgjør dermed ca. 1,3 mill. kr. i For leie av Bygg er det svært krevende å fremskaffe alle de etterspurte opplysningene og presentere dem i lesbar form. Vedlegger Byggdrift sine excel-filer for leiebygg i årene 2009 til I tabellene er det også kolonner med beløp for interne driftskostnader som det ikke er spurt om. Årene 2013 og 2014 er uoversiktlig med mye flytting knyttet til åpningen av Campus og avvikling av provisoriske kortidsleieforhold. Spesielt i 2014 er det mye overlapping med nye leieforhold og leieforhold som er avviklet. Tabellen for 2015 viser status ved utgangen av Vil en sammenligne situasjonen da STAKO-bygget var i drift som kontorbygg med status etter at Campus er tatt i bruk er 2011 og 2015 greie basisår. Disse må da suppleres kommunens leie for eget bruk i bygget i 2011 og I 2011 leide kommunen hele STAKO-bygget for kr , fakturerte eksterne leietakere for kr og satt således igjen med en leiekostnad på kr Kommunen brukte da 6528 m2 i til Bibliotek, IKT, Helse & sosial og omsorg. kr innebar da ei husleie på kr.502 pr. m2. I 2015 (november 2014) leier kommunen hele Campus for 19 mill. kr. pr. år, fakturerer eksterne leietakere for 13,2 mill. kr. og sitter således selv igjen med en kostnad på 5,8 mill. kr. Husleia i Campus er 1840 kr. pr. m2. Kommunen bruker 2929 m2 til Bibliotek og kontorer til Byggdrift og Prosjekt. Med ei husleie på 1840 kr. pr. m2 vil husleia utgjøre ca.5,4 mill. kr. I «nybygget» er ca. 700 m2 ledig / ikke utleid i 3 etg, opprinnlig planlagt disponert til Ravo. a) Hvilke arealer leier vi i dag, og hva har vi leid de siste 6 årene? Vedlegg 6 b) Til hvilket formål har de vært benyttet? Vedlegg 6 c) Hvilken leiepris betaler vi per m 2 i de ulike arealene, og hva har vi betalt de siste 6 årene? Vedlegg 6 d) Når ble de ulike leieleieavtalene inngått og når utgår leiekontrakten, hvilken oppsigelsestid er det satt? Vedlegg 6 22) Etterslep vedlikehold Det ønskes en prioritert liste over etterslep på vedlikehold med stipulerte prise, eller helst konkrete dersom en har kjennskap til det. Vedlegg 5a, 5b og 5c Kommunale veger: Ca.300 km. kommunal vei, ca.535 veger. I Hovedplan veg fra 2008 ble etterslepet på veikapitalen beregnet til 137 mill. kr. Fortau og vegobjekt er ikke medtatt. I kartlegging fra 2012 ble tilstanden på overbygning og slitelag registrert, og det ble rapportert en ytterligere reduksjon på 15 mill. i denne delen av veikapitalen. I 2013 og 2014 bevilget kommunestyret 7 mill. kr. og 5 mill. kr. til slitelag som forebygget ytterligere forfall. Status er da et akkumulert etterslep på vegvedlikehold på ca.150 mill.kr. For å unngå ytterligere nedgang i vegkapitalen kreves 6-8 mill. kr. årlig til slitedekkelegging. Vegbudsjettet i 2014 er 31 mill. kr. og i et år med ekstremt gunstige værforhold kan det hende at dette budsjettet holder når det ikke er brukt noe til slitedekkelegging. Muligens medfører reparasjon etter ras i gate Saga og innbytte av en lastebil at det likevel sprekker ettersom slike investeringer må finansieres over driftsbudsjettet. I 2013 var vegbudsjettet 32 mill.kr. og kommunen brukte 38 mill. pluss den øremerkede bevilgningen på 5 mill. kr. til slitelag. Fram til 2009 hadde kommunen et program for nyasfaltering av grusveger finansiert av en årlig bevilgning på 2 mill. fra næringsfondet. Behovet er der fortsatt, fast dekke reduserer driftskostnadene, men investeringsposten eksisterer ikke lenger. Bruer: Kommunen er pålagt å gjennomføre årlige sikkerhetskontroller av bruer på det kommunale vegnettet. Bruene klassifiseres i fire sikkerhetstilstandsklasser. Er tilstanden kritisk er stengning eller betydelig reduksjon av tillatt akseltrykk alternativene når det ikke finnes midler til utbedring. Siden 2009 er det ikke gitt bevilgninger til driftsinvesteringer herunder utbedring bruer. I siste rapport fra Safecontroll er det rapportert følgende kritiske bruvedlikeholdsbehov: Bordveaven 1,2 mill, Brattlandsveien (bru 2) 0,88 mill, Straumsnesvn (bru1) 0,42 mill og Ildgrubvn bru 0,74 mill. Side 11

13 Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Gatelys. Kommunen har ca gatelyspunkt og brukte i ,9 mill. kr. til drift. Dette var 0,8 mill mer enn budsjett og dobbelt så mye pr. lyspunkt som KG 13. Ca av lyspunktene har kvikksølvlamper som er ulovlig å selge etter ! Resterende lyspunkt er natriumslamper. Å skifte til LED-armaturer vil koste ca.kr.3750 pr. lyspunkt. En slik investering vil betale seg på 5 år gjennom redusert energiforbruk og billigere drift! Å skifte ut alle kvikksølvlampene vil koste 4,5 mill. kr. Alternativet er stadig flere mørke lamper som også kan være en måte å spare på. Ingen investeringspost i forslag til øk.plan Driftsmatriell, biler og maskiner. Fram til 2009 var det egne investeringsposter for fornyelse av kommunens større driftsmateriell. Maskinpark og biler. Planlagte fornyelser av slikt utstyr er nødvendig for en effektiv tjenesteproduksjon. Å skru og reparere på utrangert materiell er hverken sikkerhetsmessig akseptabelt eller særlig kostnadseffektivt. I 2014 måtte Bydrift bytte inn en av sine to 18 år gamle lastebiler i en nyere bruktbil. Investeringen må finansieres over drift har rådmannen bestemt. I budsjettforslaget for 2015 er det foreslått to poster for driftsinvesteringer. 5 mill for større enheter (investeringsmidler), og 5 mill. finansiert over drift. Teknisk sjef håper dette vil gi rom for en ny start for nødvendige fornyelser. I prioritert rekkefølge har Teknisk avdeling presentert følgende behov: 2015: Ny brannbil 4,5 mill (dagens reservebil er fra 1986), ny lastebil 2,2 mill (dagens bil er fra 1997). 2016: Ny feiemaskin gågata 1,5 mill, ny lift brann 6,5 mill. 2018: Ny hjullaster 1,8 mill, ny minigraver 1 mill. Driftsinvesteringer Bydrift: Følgende behov er meldt uten at noe er kommet med i forslag til økonomiplan. 2015: Ventilasjonsanlegg brannstasjonen 3,5 mill, rehabilitering fliser Moheia bad barnebasseng 1,2 mill. 2016: Rehabilitering tak Ranahallen 10 mill, Kommunale Bygg. Jfr. vedlegg 5a og 5c fra Byggdriftsjefen. Etterslep vedlikehold bygg nov Som det fremgår av dette er etterslepet på bygningsvedlikeholdet anslått til ca.240 mill. kr. Vedlegg 5b viser planlagt program for mindre utbedringstiltak på kommunale bygg finansiert over særbevilgning for slike. Slik bevilgning ble gitt første gang i 2013 med 3 mill.kr, og er i økonomiplanen videreført med de beløp som fremgår av excel tabellen. Som byggdriftsjefen opplyser i sitt notat må det gjøres endringer i programmet som følge av ad hoc behov som oppstår gjennom året, men bevilgningen skal brukes til oppgraderingstiltak og ikke til ordinær drift og vedlikehold. 23) Det ønskes ei oppstilling av husleieinntekter og utgifter til drift av Campus Helgeland. Hvorledes slår dette ut for budsjett teknisk avdeling nå og i økonomiplanperioden. Husleie Stako/Campus Helgeland R-2011 R-2014 Budsjett 2015 Differanse R-2011 /B-2015 Husleie utgift Stakobygget AS inkl. mva Husleie inntekt utleie Campus Helgeland Netto husleie Stako/Campus Husleie eksterne lokaler (tidl. Stako) Budsjettstyrking Teknisk/Stako (2012) Budsjettstyrking 2014 (mva) Budsjettstyrking Netto utgift I 2011 var netto utgift 4,5 mill. kr. Stakobygget AS fakturerte Rana kommune 5,8 mill. kr for leie av bygget. Rana kommune leide ut deler av bygget til Babettes og fylkebibilioteket og hadde en husleieinntekt på 1,3 mill. kr. I 2014 fakturerer Stakobygget AS Rana kommune ca. 21,7 mill. kr for leie av bygget (19 mill. kr + delvis mva.). Rana kommune leier ut bygget og får ca. 13,2 mill. kr i husleieinntekter. Netto utgift husleie Stakobygget AS er på ca. 8,5 mill. kr. inkl. mva. Teknisk avdeling er i 2014 styrket med 4,1 mill. kr gjennom budsjettregulering. I 2015 styrkes rammen med ytterligere 2,15 mill. kr. Dette gjør at avdelingen i 2015 budsjettmessig har en økt utfordring sammenlignet med 2011 på 2,5 mill. kr. Denne ubalansen vil minske med økt utleie av Campus. Side 12

14 NAV kommune Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene 24) 2015 budsjettdokumentet inneholder en dyster beskrivelse av utviklingen på området som mellom annet hvor gjelder økonomisk sosialhjelp. Redegjørelsen går ut på en økning i antall unge sosialhjelpmottakere og i antall flyktninger som må ha denne type ytelser. Gruppen rusmissbrukere kommer vel også i tillegg når man ser på total situasjon i forhold til mottakere av sosialhjelp. I budsjettoppmøtet redegjøres det også for noe som er omtalt som utfordringen. Mellom om man uttales at fokus må spisses for å få flere ut i arbeidet og aktivitet, og at man herunder må utnytte mulighetene som ligger i statlige og arbeidsmarkedstiltak maksimalt. Jeg ønsker en redegjørelse for om noe i det hele tatt er gjort på dette området fra kommunens side, eksempelvis om kommunen har avsatt personell ressurser som kan arbeide med et helt åpenbart behov, nemlig å kanalisere flest mulig ut av økonomisk sosialhjelp og over i enten lønnet arbeide eller arbeidsmarkeds tiltak Det arbeides godt i NAV mot målgruppene med sikte på riktige tiltak og ytelser. Arbeid og aktivitet står helt sentralt i arbeidet. Vårt lokale NAV kontor har god kompetanse innenfor både kommunalt og statlig ansvarsområde i kontoret. Vi blir stadig bedre på å sikre integrerte og helhetlige tjenester i tråd med intensjonen i NAV reformen. Utvikling i antall unge brukere, brukere med sammensatte behov og bosettingsarbeidet utfordrer oss ressursmessig og krever koordinert innsats fra flere enn NAV. En større andel av våre brukere har omfattende behov for bistand for å nå målet om arbeid og aktivitet. Helse og sosialavdelingen og fylkeskommunen /oppfølgingstjenesten er sentrale samarbeidspartnere. Arbeidet med brukere med behov for tett oppfølging er svært ressurskrevende. Stort press knyttet til økonomisk sosialhjelp har inneværende år medført regnskapsmessig merforbruk. For å dempe utgiftene i 2014 har NAV kommune holdt stillingsressurser vakant. Internt i NAV kontoret er fokus spesielt rettet inn mot: Utviklingsarbeid i kontoret for å sikre at ungdom mellom år får tilgang til tiltak. En egen ungdomsgruppe jobber tett opp mot ungdom og oppfølgingstjenesten for å hindre frafall i videregående skole og sikre at unge får tilbud om tiltak hjemlet i opplæringsloven. Samarbeidet med flyktningetjenesten og RAVO er styrket. Dette er helt vesentlig for å fremme overgang til arbeid og aktivitet, og hindre at bosatte flyktninger blir langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Kostbare innkvarteringer for bostedsløse og høge bokostnader for utsatte brukere gir utfordringer. Arbeidet intensiveres i samarbeid med andre kommunale tjenesteavdelinger. Riktige tiltak og inntektssikring for brukere for å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Sikre at brukere med varig nedsatt arbeidsevne får de ytelser de har rett til. Sikre progresjon for brukere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) slik at mål om arbeid realiseres. KVP er prioritert som virkemiddel for å fremme overgang til arbeid og aktivitet for unge med store utfordringer og langtidsmottakere. Det er satset på å øke veiledningskompetanse i NAV for å styrke den brukerrettede oppfølgingen. Fokus på markedsarbeid og bruk/utnyttelse av statlige arbeidsmarkedstiltak. Tett oppfølging fra statlig styringslinja på bruk av tiltaksmidler. Deltakelse i SE (support employment) statlig prosjekt for å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Utviklingsarbeid i samarbeid med øvrige kommunale tjenester for å sikre riktige tjenester og koordinert innsats. Side 13

15 Vedlegg 1 Skole prognoser Vedlegg 2 Skolestruktur uttalelse fra rektorer Vedlegg 2 Struktur Vedlegg 3 Innleie konsulenter Vedlegg 4 Overføring av elever fra Storforshei til Mo U Vedlegg 5 Etterslep vedlikehold Vedlegg 6 Leie av arealer og struktur Vedlegg 7 inntekter-utgifter tilflytting småbarnsfamilie Budsjett og økonomiplan Spørsmål fra partiene Side 14

16 Vedlegg 1 elevtallsprognose skoler Spørsmål 6) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid åringer Utskarpen Alteren Dalsgrenda åringer Utskarpen Alteren Dalsgrenda Befolkningsprognose skolekretser Rana Kompas netto tilflytting + 100/år

17 Vedlegg 1 elevtallsprognose skoler Spørsmål 6) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid åringer Storforshei Skonseng Hauknes åringer Storforshei Skonseng Hauknes Befolkningsprognose skolekretser Rana Kompas netto tilflytting + 100/år

18 Vedlegg 1 elevtallsprognose skoler Spørsmål 6) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid åringer Båsmoen Ytteren Selfors åringer Båsmoen Ytteren Selfors Befolkningsprognose skolekretser Rana Kompas netto tilflytting + 100/år

19 Vedlegg 1 elevtallsprognose skoler Spørsmål 6) Jeg ønsker en oversikt over antall elever ved våre skoler. Jeg ønsker også en elevtallsprognose for de ulike skolene frem i tid åringer Lyngheim Gruben åringer Lyngheim Gruben Befolkningsprognose skolekretser Rana Kompas netto tilflytting + 100/år

20 Vedlegg 2 - struktur Spørsmål 3) «Strukturen må endres» - kan det gis eksempler på strukturer som en mener bør endres utover skolestruktur? Eksempler fra hver enkelt sektor ønskes. Nye prosjekt vil forankres via «Omstillingsprosjektet» og framdrift vil avklares via prosjektplaner. Støttetjenesten Prosjekt som er igangsatt/under utredning: IKT felles kommunalt rammeverk for digitalisering Fellestjenester - Et postmottak - krever full utrulling av e-phorte i hele organisasjonen. Økonomi Et fakturamottak Internkontroll system for hele organisasjonen. Rådmannen Felles tildelingskontor skille av forvaltning og drift - sektorovergripende Barnehage Slik barnehagene er organisert, så har vi ingen strukturelle endringer som gir reduserte utgifter. Barnehagene er organisert i henhold til lovens krav. Nedleggelse av Myrtun barnehage som er organisert som en avd. underlagt Englia barnehage er allerede i rådmannens budsjettforslag foreslått nedlagt. Andre evnt. strukturelle grep kunne være å slå sammen små barnehager som ligger geografisk nært, i større enheter. Vi har ingen kommunale barnehager der dette er mulig. Helse- og sosial Helse- og sosialavdelingen har gjennomført og gjennomfører et omstillingsarbeid. Det fremlegges i desember en rapport om arbeidet til kommunestyrebehandling. Eksempler på strukturelle grep under gjennomføring er rapportens kap punkt 1 7: 1. SAMORDNING AV KOMMUNENS LEGEOPPGAVER. Ny struktur innen legetjenestene legger til rette for bedret samordning og ledelse av kommunens legeoppgaver innenfor helsestasjon, døgnrehabilitering, KAD-senger, sykehjem, beredskap, legevakt, gjestepasientordning, turnuslegeordning, helsetjenester til asylanter og flyktninger, smittevern og allmennlegetilbud til personer som ikke har fastlege i kommunen. 2. SAMORDNING RUS, PSYKISK HELSE OG FLYKTNINGETJENESTE. Som følge av strukturendringer forventes det en bedre effektivitet i tjenesteproduksjonen. Denne effektiviteten gjelder flere områder; bedre styring og ledelse, utnyttelse av kompetanse, utnyttelse av kapasitet, forbedret praksis, forenkling av arbeidsprosesser m.m. 3. TIDLIG INNSATS. Helsesøstertjeneste, barnevern og familiesenter er samlet i ny Barn- og familieavdeling for å skape en bedre tjeneste. Dette vil åpne for mulighet til færre saker meldt til barneverntjenesten. Tjenesten kommer tidligere inn i risikofamilier og kan sette inn rimeligere hjelp raskere. Dette gir en bedre samordning av hjelpetiltak og gir forebygging som virker. Dette vil også sikre rett type hjelp. Resultater forventes på både kort og lang sikt. 4. TJENESTEVRIDNING I MILJØTERAPEUTISK AVDELING. Samtidig med at det åpnes nye samlokaliserte botilbud for utviklingshemmede med personalbaser må det gjennomføres en strammere praksis ved tildeling av tjenester. Dette vil bety en reduksjon av bemanning som vil gi en lavere bemanningsfaktor ved Rana Arbeidssenter, boligtjenesten og avlastningsboligen. 5. SAMORDNING MELLOM NAV OG ANDRE KOMMUNALE VELFERDSTJENESTER. Overordnet samordning gjøres ved en operativ tilpasning. Deler av rapporteringslinjen for Nav-leder delegeres fra rådmann til helse- og sosialsjef knyttet til strategisk og operativ tjeneste. I praksis innlemmes

Støttetjenestene. Rammereduksjon 2013. Forslag rammereduksjon. OBS: samt allerede vedtatt rammereduksjon i 2013 på 1,6 mill kr (Økplan 2010-2013)

Støttetjenestene. Rammereduksjon 2013. Forslag rammereduksjon. OBS: samt allerede vedtatt rammereduksjon i 2013 på 1,6 mill kr (Økplan 2010-2013) Forslag rammereduksjon Innsparing 1,5 pst = 1,2 mill kr Innsparing 3,0 pst = 2,4 mill kr Støttetjenestene OBS: samt allerede vedtatt rammereduksjon i 2013 på 1,6 mill kr (Økplan 2010-2013) Kan altså totalt

Detaljer

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015 Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Helsetjenesten 12.05.2015 Midlertidig opphør av enhetslederstilling t.o.m. Enhetsleder Helse gikk av med

Detaljer

Budsjett 2016 Helse og velferd

Budsjett 2016 Helse og velferd Budsjett 2016 Helse og velferd Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Kommunalsjef fellestjenester: Tildelingskontor, koordinerende enhet, cosdocansvarlig

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tildelingskontoret Barnevern NAV sammen

Detaljer

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell:

Endringer i overføringene til kommunesektoren (60 poster) som følge av budsjettavtalen kan oppsummeres i følgende tabell: Overføringer til kommunene Budsjettavtalen på Stortinget mellom H, FrP, KrF og V innebærer en økning overføringene til kommuner og fylkeskommuner med i overkant av 1,5 mrd. kroner. Om lag 0,5 mrd. kroner

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

STRATEGISK INNRETNING

STRATEGISK INNRETNING 1 STRATEGISK INNRETNING Konsoliderende budsjett som sikrer lovpålagte tjenester Eiendomsforvaltning Ny skolestruktur Helse- og omsorgsplanen Målsetting; å skape et godt tilbud til befolkningen innenfor

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Formannskap Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 01.04.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer

Krisesenteret i Salten - ressursbehov og utfordringer Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.12.2012 75323/2012 2012/8828 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Eldrerådet 28.01.2013 13/2 Råd for funksjonshemmede 29.01.2013 Ruspolitisk

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. april 2010. Hvordan har vi kommet dit vi er? Og hva kan gjøres? Av: Jan Arne Solvang, Verdal FrP

Økonomiplanseminar 22. april 2010. Hvordan har vi kommet dit vi er? Og hva kan gjøres? Av: Jan Arne Solvang, Verdal FrP Økonomiplanseminar 22. april 2010 Hvordan har vi kommet dit vi er? Og hva kan gjøres? Av: Jan Arne Solvang, Verdal FrP Har inntektene sviktet? I årene 2007, 2008, 2009 var de regnskapsmessige inntektene

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

EVALUERING AV VIKARTJENESTEN I ALTA KOMMUNE

EVALUERING AV VIKARTJENESTEN I ALTA KOMMUNE EVALUERING AV VIKARTJENESTEN I ALTA KOMMUNE Oktober 2010 1 Forord: De økonomiske utfordringene i sektoren krever en bedre samordning i bruken av vikarer. Som en følge av dette var en av sektorens hovedprioriteringer

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver = ikke lovpålagt, L-IN = lovpålagt men uten angivelse av nivå eller omfang NB: Liste uten å ha sjekket med de tjenesteområdene Kommunedelplan Samfunnsutvikling Ressurser

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard.

Inntekter av salg brukes til å investere i oppgradering av leiligheter med dårlig teknisk standard. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/1312-1 SALG AV PERSONAL- OG SOSIALBOLIGER ::: Sett inn innstillingen under denne linja. NB NB NB KKE RØR DENNE LINJA

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser

Sisa Årsverk fordelt på ulike tjenester til personer med psykiske vansker/lidelser Midler til brukermedvirkning 1. Hvilket beløp bevilget kommunen til brukermedvirkning i organisert form i 2011? Vennligst oppgi svaret i 1000 kr Omfatter bevilgninger til organisasjoner for mennesker med

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.12.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 11/84 SØKNAD TIL FYLKESMANNEN I ØSTFOLD OM EKSTRAMIDLER TIL BARNEVERN Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 07.02.2013 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. KOMMUNE DØNNA MØTEINNKALLING Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: 25.11.2013 Tid: kl. 09.00 Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

21.11.2014 FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes

21.11.2014 FEIETJENESTEN. Bjørn Kvitnes 21.11.2014 FEIETJENESTEN Bjørn Kvitnes PLAN FOR FEIING OG TILSYN 2015 Innhold 1. Om feietjenesten... 2 1.1. Overordnet mål for feietjenestens virksomhet... 2 1.2. Virksomhet... 2 1.3. Organisasjon... 2

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer