Humanister i praksis 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Humanister i praksis 2011"

Transkript

1 Humanister i praksis 2011 Prosjektrapport Transnova 1

2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn side 3 Metode side 4 Etikk side 5 Undersøkelsesområdet side 6 Stjørdal side 6 Malvik side 7 Klæbu side 8 Melhus side 9 Skaun side 10 Orkdal side 11 Analyse og konklusjon side 12 Litteratur og nettresurser side 16 2

3 Prosjektrapport Bakgrunn I ukene 2 til 4 har vi vært utplassert hos Transnova i Teknobyen Innovasjonssenter på Dalsenget i Trondheim. Transnova er et prosjekt i tilknytning til Statens vegvesen finansiert av Samferdselsdepartementet for å redusere utslipp av karbondioksid fra transportsektoren. Prosjektet disponerer 50 millioner kroner bevilget hvert år i treårsperioden fra og med 2009 til og med I 2009 ble det i tillegg bevilget 50 millioner kroner til ladestasjoner for elbil. Per januar 2011 har det blitt utbetalt 43,8 millioner kroner til i alt 1815 ladepunkter for elbil. 1 Trondheim kommune har landets største offentlige elbilflåte, som benyttes i blant annet hjemmetjenesten og teknisk etat. I 2010 mottok kommunen Grønn Bil-prisen. Grønn Bil er et prosjekt som jobber for å få elbiler og ladbare hybridbiler på norske veier innen Dette målet er et viktig skritt på veien mot nullutslipp fra veitransporten. Først og fremst bidrar prosjektet med informasjon om elbilinnfasing, og er blant annet et virkemiddelapparat for kommuner og andre flåteeiere som vil satse på elbil. 2 Vår oppgave har vært å gjennomføre en barriereundersøkelse i randkommunene til Trondheim med fokus på å avdekke og kartlegge hvor disse kommunene står i forhold til innfasing av elbil. I så måte har vi også forsøkt å opplyse og informere om Grønn Bil. Undersøkelsesområdet har vært kommunene Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun og Orkdal i Sør- Trøndelag samt Stjørdal i Nord-Trøndelag. Dette er en region i sterk vekst med utstrakt innpendling til Trondheim. Det massive presset pendlingen representerer gjør det aktuelt for regionen å søke nye løsninger og tiltak rettet mot transport og miljø. I 2009 ble kommunene, så nær som Stjørdal, besøkt av Klimabussprosjektet Klimaråd Underveis, et prosjekt initiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Prosjektets hovedmål var å formidle kunnskap og handlingsalternativer om klimautfordringen i direkte møte med kommuner, definerte målgrupper og derigjennom bidra 1 Hentet kl. 23: Hentet kl.: 23:29. 3

4 til at nasjonale og regionale mål om reduserte klimagassutslipp blir nådd. Prosjektet nådde over 5000 personer, hvorav 22 barneskoler og seks videregående skoler. I tillegg til skolebesøkene var det temamøter om klima i 23 av fylkets 25 kommuner. Gjennom klimabussprosjektet kom myndigheter og samarbeidspartnere i direkte dialog med innbyggerne. Her ble fakta og informasjon om klima og energibruk kombinert med synliggjøring av konkrete handlingsalternativer i direkte møte med folk i forsøk på å skape forståelse for problemet og for å skape vilje til handling. 3 På bakgrunn av de ulike kommunenes klima- og energistrategier har vi forsøkt å kartlegge hvilke klimatransporttiltak hver av kommunene har gjennomført eller planlegger å gjennomføre. I hvor stor grad har disse kommunene latt seg inspirere av Trondheims satsning? Hvorfor har man valgt å benytte seg/ikke benytte seg av statlige tilskudd til elbilsatsning? Har Transnova, Klimaråd underveis eller Grønn Bil bidratt til bevisstgjøring av temaet? Hvor lett/vanskelig er det å tilegne seg informasjon om innfasing av elbil? Hva skal til for at kommunene skal satse på innfasing av elbil? Hvilke tiltak må iverksettes? Hvilke hindringer finnes? Er disse hindringene reelle? Metode Tilnærmingen til vår oppgave var å intervjue hver kommunes kontaktperson for klima og energi. Vi valgte å gjøre bruk av kvalitativ metode, og fordi vi var ute etter å ( ) få frem betydningen av folks erfaringer og å avdekke deres opplevelse av verden, forut for vitenskaplige forklaringer ( ) 4 falt valget på det kvalitative forskningsintervjuet. Målet med intervjuene skulle være ( ) å innhente faktisk, gyldig informasjon ( ). Vi kan således kalle vår metode et faktuelt intervju; 5 en metode som fordret av vi forholdt oss til intervjuundersøkelsens syv faser: tematisering, planlegging, intervjuing, transkribering, analysering, verifisering og rapportering. En tilnærming utformet av Steinar Kvale og Svend Brinkmann Hentet kl.: 23:31. 4 Steinar Kvale/Svend Brinkmann: Det kvalitative forskningsintervju, Oslo, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010:

5 I klartekst vil det si at gangen i undersøkelsen ble: å formulere formålet med undersøkelsen, ved å stille spørsmålene hva og hvorfor før hvordan; å planlegge studien med fokus på å forme den slik at man vil kunne innhente ønsket kunnskap på en etisk måte; å gjennomføre intervjuene på bakgrunn av en intervjuguide på en reflektert og relasjonell måte; å klargjøre funnmaterialet for analyse; å analysere funnmaterialet; å undersøke funnmaterialets validitet og reliabilitet samt å formidle funn og metode på en vitenskaplig og etisk måte med henblikk på at mottaker forstår budskapet. 7 Vi lot også Pierre Bordieus oppfatning av intervjuundersøkelsens syv faser prege undersøkelsen, særlig i forhold til selve intervjuet: Det er ( ) avgjørende å konstruere ( ) diskursen vitenskaplig på en slik måte at den leverer de elementene som er nødvendig for å forklare den. 8 Analysen er jakten på den egentlige meningen, 9 og i vår søken etter mening har vi anvendt Miles og Hubermans ad hoc-teknikker i intervjuanalyse gjengitt hos Kvale og Brinkmann. 10 Denne metoden er en blanding av analyseteknikker og begrep som konstrueres til formålet. Miles og Huberman deler analysen inn som følger: å legge merke til mønstre eller tema; å se plausibilitet og klyngedannelse; å skape metaforer; å telle opp; å kontrastere og sammenligne; å dele opp variabler; å innordne det partikulære under det generelle; faktordannelse; å legge merke til relasjoner mellom variabler; å finne innskutte variabler; å bygge opp en logisk evidenskjede samt å skape begrepsmessig og teoretisk sammenheng. 11 Etikk Etiske avveininger må tas gjennom hele intervjuprosessen. Etisk-moralske problemstillinger vil alltid gjennomsyre alle faser av en intervjuundersøkelse, hvilket betinger at man som forskere må ta hensyn til dette gjennom hele prosessen fra planleggingsstadiet og helt frem til ferdig produkt foreligger. Igjen valgte vi å forholde oss til Steinar Kvale og Svend 7 Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010:

6 Brinkmanns syv faser i en intervjuundersøkelse, og de etiske problemstillingene de mener hver fase inneholder. 12 I tematiseringsfasen må det tas hensyn til forbedring av den menneskelige situasjonen som utforskes, mens det i planleggingsfasen legges vekt på å innhente samtykke, sikre konfidensialitet og vurdere mulige konsekvenser. Konfidensialitet preger også intervjufasen, sammen med å kunne vurdere eventuelle konsekvenser intervjuet kan medføre for intervjuobjektet. Transkriberingsfasen fordrer også konfidensialitet samt å opptre lojalt i forhold til å gjengi intervjuet korrekt. I analysefasen bør en vurdere hvor kritisk man skal være, og om intervjuobjektet skal ha innsyn i tolkningen av sine uttalelser. I neste fase, verifiseringen, står man ansvarlig for å sikre at kunnskapen man skal presentere er sikker og etterprøvbar, mens i rapporteringsfasen vender prinsippet om konfidensialitet tilbake sammen med spørsmålet om rapporten vil medføre konsekvenser for noen av de implementerte partene. 13 Undersøkelsesområdet I det følgende presenteres alle sammendragene fra intervjuer gjort med de ulike kommunenes kontaktpersoner innen klima og energi: Klas Kolden, Stjørdal (2 elbiler); Rolf Brovold, Malvik (7 elbiler); Tove Kummeneje, Klæbu (1 elbil); Jan Henrik Dahl, Melhus; Sigve Laugsand, Skaun (6 elbiler) og Kjersti Stæhli, Orkdal (2 elbiler). Stjørdal kommune er koblet til prosjektet Green Highway, som er et samarbeidsprosjekt mellom Stjørdal, Östersund og Sundsvall, og som har som mål å forsyne E-14 med ladepunkt for elbil. I den forbindelse har kommunen inngått et samarbeid med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) om oppsett av to ladepunkt på en kommunal parkeringsplass i tilknytning til E-14. Kommunen kjenner godt til Transnova, men søkte ikke om støtte til opprettelse av ladestasjoner. Dette var et valg Stjørdal tok fordi de allerede var sterkt inne i prosjektet Testsite Trøndelag (TT), som besto av Nord-Trøndelag Fylkeskommune og 12 Kvale/Brinkmann, 2010: Kvale/Brinkmann, 2010:

7 bykommunene i fylket. Deltagerne i TT skulle forme et nettverk som skulle danne en innkjøpspool av elbiler til kommunal virksomhet, men dette prosjektet ble aldri realisert. Stjørdal kommune kjente ikke til Grønn Bil, men ble informert om denne rådgivningstjenesten. Kommunen har én elbil som disponeres av eiendomsforvaltningen, og det henstilles i henhold til kommunens klima- og energiplan å vurdere å kjøpe inn flere, først og fremst til bruk i hjemmetjenesten. Det skal også stimuleres til å ta i bruk biler som går på alternativt drivstoff. I tillegg har kommunen bestemt at samtlige parkeringsplasser som oppføres i sentrum av Stjørdal skal legge til rette for ladestasjoner for elbil. Dette inkluderer et prosjektert parkeringshus knyttet opp mot jernbanestasjonen og krysset E-6 E-14. Ny jernbanetunnel under Hommelvikberga/Gjevingåsen vil utvide tilbudet og korte ned reisetiden med tog til Trondheim. I Stjørdal kommune er det næringslivet og andre private aktører som har kommet lengst i elbilinnfasing. Kommunalt er man ennå på intensjonsnivå, men klima- og energiplanen som strekker seg frem til 2022 vitner om bevisst satsing på klimavennlige transporttiltak i forbindelse med utbyggingen av kommunikasjonsknutepunktet Stjørdal. Kommunen virker å være klare til å ta steget fra intensjonsnivå videre over til handling. I delplanen for klima- og energi forplikter Stjørdal seg til å gå foran som et godt eksempel som miljøkommune, og det er, i følge dem selv, å følge opp dette som skal til for at kommunen vil satse på elbil. I tillegg nevnes økonomi og driftssikkerhet som sekundære faktorer. Det at man oppgir interne forhold som hva som må til for at man skal satse på elbil vitner om en moden tilnærming til miljø og transport. Malvik kommune har ikke en klima- og energiplan, men en utredning, noe som har vært en bevisst strategi for å unngå kommunale vedtak som ikke blir gjennomført. Deler av kommunen ble fra nyttår inkludert i den utvidete Trondheimssonen for buss i forbindelse med 7

8 kommunens miljøpakke. 14 Ordføreren har sendt en anmodning til Fylkeskommunen om at sonen for bytakst i hvert fall må forlenges til og med Hommelvik. Det finnes to park-and-rideplasser i kommunen, begge langs E-6, og en tredje, også ved E-6, er prosjektert av Statens Vegvesen. Så langt har Malvik kommune én elbil som nå brukes i hjemmetjenesten, men det er ikke gjort forsøk på å rede ut hvorvidt man skal forsøke å fase inn egen kommunal elbilflåte. Kommunen har ingen ladestasjoner, og søkte heller ikke om tilskudd fra Transnova. Klima- og energiutredningen signaliserer at kommunen skal vurdere å gå over til elbil der hvor det er mulig, men for øyeblikket er det, etter sigende, kommunens leasingavtale av kjøretøy gjennom Sparebank1 som gjør det uaktuelt å fase inn elbil, fordi de er dyrere å lease enn diesel- og bensindrevne biler. I tillegg har driftsavdelinga i kommunen kommet frem til at elbil er lite egnet for deres kommunale behov. Hybridbil har vært vurdert, da kommunen for øyeblikket anser disse som mer egnet til sine behov enn elbil. Grønn Bil var en ukjent størrelse, men Klimabussen hadde gjestet kommunen i Ingen tiltak som følge av dette besøket var iverksatt bortsett fra holdningskampanjer i skolene, som eksempelvis å stimulere til å gå til skolen i stedet for å bli kjørt. Det kan virke som diffuse klima- og transportmål samt mangel på tilegning av relevant informasjon er de reelle årsakene til at Malvik kommune ikke er i gang med å tilrettelegge for innfasing av kommunale elbiler. Klæbu kommune har etablert to ladestasjoner med til sammen seks ladepunkt på rådhusets parkeringsplass. Utbyggingen ble finansiert av tilskudd fra Transnova, og Tove Kummeneje ved Klæbu kommune hevdet at ladestasjonene neppe ville ha eksistert om det ikke hadde vært for denne ordningen. Kommunen har informert innbyggerne om ladestasjonene via sine nettsider, men de har ikke vært benyttet av elbileiere ennå % av innbyggerne pendler til jobb hver dag, og det finnes en park-and-ride -plass i sentrum. Ladestasjonene som nå er utbygd befinner seg strategisk nok rett i nærheten av denne samt bussholdeplassen. 14 Dette betyr at innbyggerne innenfor dette området betaler bytakst for å ta pendelbuss til Trondheim. 8

9 I kommunens klima- og energiplan ( ) heter det seg at man skal vurdere elbil og hybridbil ved innkjøp eller leasing av nye biler i kommunal regi. Kummeneje kunne dessuten bekrefte at driftsavdelingen planlegger å anskaffe to små vareelbiler. Hun understreket også at innkjøpsavdelingen er seg bevisst ansvaret om å vurdere mest mulig miljøvennlige transportmidler. Kummeneje fortalte videre at en fra teknisk drift som er spesielt interessert i elbiler har lyktes med å påvirke andre til å vurdere dette alternativet. Hans engasjement har dermed hatt en positiv smitteeffekt. Om kommunen skal velge elbil fremfor andre alternativer, er det viktig at bilen er så sterk at den takler bratte gårdsveier midt på vinteren. Innkjøpsprisen må heller ikke være for høy, og kommunens leasingavtale vil være førende for hvorvidt elbil kan velges. Kummeneje savner ellers informasjon om hvilke muligheter en elbil gir, og viste stor interesse for Grønn Bilprosjektet. God informasjon kan stimulere til at miljøvennlige løsninger velges, og rådgivningstjenester som Grønn Bil kan derfor være det som skal til for at kommunen begynner å satse for fullt på miljøvennlig transport. Melhus kommune har utarbeidet en klima- og energistrategi, i stedet for en plan, og denne inngår i et miljøledelsessystem. I denne ligger intensjoner om miljøgate i Melhus sentrum samt opprettelse av park-and-ride-anlegg i kommunens tettsteder i tilknytning til skysstasjoner for jernbane og buss. Dette er en direkte følge av samarbeid med Klimaråd underveis etter Klimabussens besøk i I tillegg knytter Melhus seg opp mot virkemidlene i Miljøpakken i Trondheim kommune. Utvidelsen av sonen for bytakst med pendelbuss omfatter størstedelen av kommunen, og dekker områdene med sterkest befolkningskonsentrasjon og størst innpendling til Trondheim. Det finnes ingen tiltak rettet mot innfasing av elbil i klima- og energistrategien, men strategien skal utrede klimavennlige transportalternativer i kommunale tjenester samt tiltak om å redusere kjøring til og fra jobb. Melhus var informert om Transnovamidlene, og hadde reelle planer om å søke om midler til ladestasjoner ved skysstasjonen ved jernbanen i Melhus, men fikk ikke av gårde søknaden innenfor søknadsperioden. Økonomi, gevinst i 9

10 tilgjengelighet og informasjon eller kunnskap om eksempelvis drifting fremholdes som viktige faktorer som må være på plass om kommunen skal vurdere å fase inn elbiler. I tillegg råder tvil om elbilens kapasitet på vinterføre i sterk kulde. Melhus kommune er ennå på intensjonsnivå i brorparten av sin klima- og energiplan, og har ikke igangsatt manifeste klimatransporttiltak. Økonomi fremholdes som en avgjørende årsak til at innfasing av kommunal elbilflåte ikke er vurdert, uten at dette argumentet underbygges ytterligere. Informasjon fremheves også, og Grønn Bil var ukjent, men kommunen visste om Transnova og har samarbeidet med Klimaråd underveis etter 2009 og Klimabussens besøk. Mangelen av en tydelig tiltaksrettet og handlekraftig klima- og energiplan forbi intensjonsnivå samt større offensiv mot å innhente relevant informasjon og kunnskap kan synes å være den virkelige grunnen til at Melhus kommune ikke satser på elbilinnfasing. Skaun kommunes klima- og energiplan ble vedtatt i 2009, men har ikke vært fulgt opp ennå. Et av tiltakene dreier seg om å utrede mulighetene for å gå over til en klimanøytral kjøretøypark, og kommunen har snakket med Statens vegvesen om hvorvidt man bør sette opp ladestasjoner ved to eksisterende park-and-ride-anlegg. Disse befinner seg i Børsa og Buvika. Ingen konkrete tiltak har imidlertid vært iverksatt så langt. Sigve Laugsand påpekte at miljøtiltak konsekvent nedprioriteres på grunn av kommunens stramme budsjett. Skole og helse kommer i første rekke. For å følge tettstedsutviklingen valgte kommunen å bygge et parkeringshus i sentrum (2006), men det har vært lite brukt av innbyggerne så langt. Formålet med anlegget er at sentrum skal være bilfritt. Dersom det skal være aktuelt for Skaun å fase inn en egen elbilflåte, er driftsikkerhet og kostnad de viktigste kriteriene. Kommunen har forløpig ikke vurdert å kjøpe inn biler til hjemmetjenesten eller teknisk etat. Årsaken til dette er ifølge Laugsand at kommunen vet for lite om mulighetene som finnes. Informasjon savnes, og han kjente verken til Transnova eller Grønn Bil på forhånd. Han hevder dessuten at Skaun er en for liten kommune til at de kan drive med eksperimentering, og er skeptisk til elbiler generelt. Laugsand savner en langsiktig, politisk strategi fra nasjonalt hold. En bredere politisk enighet om hvilke miljøtiltak det er ønskelig å satse på, ville etter hans mening ha bidratt til målrettet handling fra kommunenes side. 10

11 Dårlig økonomi hindrer Skaun i å gjennomføre konkrete miljøtiltak, og Laugstad etterspør i særdeleshet trygghet om at elbil er fremtiden. Orkdal Kommune har etablert ti ladestasjoner med til sammen 24 ladepunkt rundt om i kommuen. Utbyggingen ble finansiert av tilskudd fra Transnova, og kommunens representanter er svært fornøyde med ordningen. Langsiktig tenkning har vært i fokus under hele denne prosessen. Man sørget blant annet for at den nedgravde kabelen var av en så grov type at ladestasjonen enkelt kan oppgraderes hvis hurtiglading blir et aktuelt alternativ om noen år frem i tid. De ansvarlige er med andre ord godt informerte om den sannsynlige teknologiutviklingen. Orkdal har med dette tatt ansvar for å opprette en infrastruktur som muligens kan oppmuntre private aktører og næringsliv til å følge etter. For øyeblikket disponerer kommunen kun en elbil. Den benyttes av teknisk etat, og lederen av driftsavdelingen foreslo selv å gå for dette transportalternativet. Orkdal har forpliktet seg til å vurdere miljøvennlige transportmidler gjennom sin klima- og energiplan ( ), både ved fornyelse av leasingavtaler og innkjøp av biler. Kommunen karakteriserer seg selv som en miljøbedrift, og profilerer seg aktivt som mest mulig miljøbevisst. Man vurderer derfor å ta elbil i betrakning ved fornyelse av hjemmetjenestens leasingavtale, men understreker at dette vil skje gradvis. Både politikere og miljøutvalget fungerer som pådrivere i denne sammenhengen. Siden pendlervirksomheten er stor, er kommunen i dialog med Atb angående en eventuell opprettelse av en intern bussrute som kan korrespondere med bussen inn til Trondheim. Det største hinderet knyttet til elbil-innfasing i en større skala, er at disse ikke kan brukes i hele kommunen på grunn av varierende veiforhold. Slike biler er mest aktuelle for Orkanger og Fannrem. Økonomi er dessuten en viktig faktor, men det understrekes at miljøhensyn kommer i første rekke så fremt det er mulig. Foreløpig har imidlertid kommunen gjennomført flere Enøk-tiltak enn miljøvennlige transsportiltak, og det kan virke som om disse i en større grad blir prioritert når det kommer til konkret handling. Mye tyder på at kommunen kan komme langt med litt drahjelp. 11

12 Analyse og konklusjon Umiddelbart får man inntrykk av at Trondheims randkommuner ikke har latt seg inspirere nevneverdig til å følge opp Trondheims satsning på elbil i det kommunale. Våre besøk i regionen viser at det eksisterer bevissthet rundt transportklimatiltak, men at mye ennå befinner seg på intensjonsnivå. Vi har møtt kommunale klima- og energiplaner, -strategier og -utredninger. Felles for disse er at man har visjoner for hvordan fremtidens transport- og kommunikasjonssystemer i Stor-Trondheim skal se ut. Like fullt må miljøtiltak ofres for å få på plass grunnleggende helse- og skoletilbud. Det spørs derfor om det ikke bør løftes i flokk, slik at hele regionen utarbeider en felles handlingsplan for klima- og miljø med felles mål og profil? Malvik, Klæbu, Melhus og Skaun er per i dag helt eller delvis berørt av Trondheim kommunes miljøpakke, noe som vitner om vilje til samhandling. I hver sin ende av dette området ligger Stjørdal og Orkdal med større befolkningskonsentrasjoner og aktive næringsliv samt viktige funksjoner. I så måte burde Stjørdal By og Orkanger-Fannrem danne de naturlige endepunktene nord-sør i forhold til bytakstutvidelsen på buss. Kun to av kommunene i undersøkelseområdet valgte å søke om Transnovas midler til oppsett av ladestasjoner, nemlig Klæbu og Orkdal. Ettersom informasjon om Transnova og denne ordningen synes å ha nådd ut til alle kommunene så nær som Skaun, og støtteordningen inneholdt fullfinansiering, synes det merkelig at ikke flere slo til. Her må Orkdal kommune fremheves: kommunen profilerer seg bevisst som en miljøkommune og er sertifisert som et miljøfyrtårn. Kommunen er den av samtlige i undersøkelsesområdet som i sterkest grad har tatt steget fra intensjon til handling, noe ti ladestasjoner med 24 ladepunkter vitner om. I tillegg har orkdalingene vist kløkt ved å utstyre stasjonene med grov nok kabel til at man enkelt kan gjøre dem om hvis eller når det blir aktuelt å skifte til hurtiglading. En kan få inntrykk av at noen av kommunene sitter på gjerdet og venter for å se hva andre foretar seg. I så måte trenger man ikke å se lenger enn til Trondheim for å skjønne at noe er i gjære. Nok en gang får vi argumentere for et regionalt fellesfokus. Det må føyes til at Stjørdal kommune har igangsatt tiltak på flere områder her, dog ikke opp mot Transnova. 12

13 Hva skal til for at disse kommunene skal satse på innfasing av elbil? Trang kommuneøkonomi går igjen som en av hovedårsakene til at det ikke satses. Det er vanskelig å tenke miljø når pengene knapt nok rekker til helse og skole. Stjørdal og Orkdal er unntakene i så måte, her ser man miljø som like viktige investerings- og satsingsområder som skole og helse. Og kanskje bør det kommunale hovedfokuset økes fra to til tre områder, fra helse og skole til helse-miljøskole. En må også forsøke å frigjøre seg fra å tenke i årsbudsjett, men heller våge å ta avgjørelser forbi det samtidige. Ikke minst for å vise at man er liv laga som egen administrativ enhet. Legger man til at innfasing av elbil kunne startet med å bygge ut ladestasjoner gjennom å søke fullfinansierte midler fra Transnova faller argumentasjonen umiddelbart på steingrunn. De kjøretøyene en kommunes bilflåte består av er ofte et resultat av en leasingavtale, og det gjør det ikke enkelt for kommunene å velge elbil hvis den viser seg å være dyrere enn vanlige biler. Dette var tilfellet i Malvik kommune. Fordelene med elbilbruk er flere. Ansatte kan for eksempel kjøre elbil når de skal til Trondheim i embets medfør, da passerer man gratis gjennom bomstasjoner, kan benytte kollektivfelt og kan parkere hvor som helst uten å betale. Men er dette nok? Burde man få på plass et statlig initiativ som sørger for å stimulere til elbilbruk gjennom tilførsel av økonomiske subsidier? Det kunne i hvert fall vært ønskelig med et tiltak eller system som gjør elbil til et fordelaktig alternativ også når det kommer til pris. Driftssikkerhet og funksjonalitet har gått igjen som grunner for hva som må til for å fase inn elbil. Her har meningene vært mange, dessverre synes de ofte å være tuftet på usikkerhet, fordommer og manglende informasjon. Konseptet elbil er ennå så ferskt at kompetansen når det kommer til blant annet drift og vedlikehold er liten. Dermed blir denne kunnskapsmangelen avgjørende for at man er skeptisk til å gå inn og investere. Grønn Bil, som fronter informasjon og råd om elbil ut mot kommunene, var ukjent for de fleste. Men flere av kommunene ga uttrykk for at dette var en tjeneste de ville undersøke nærmere og kanskje begynne å benytte seg av. Har markedsføringen av Grønn Bil vært for dårlig, eller er det kommunene som ikke har vært gode nok til å tilegne seg denne informasjonen? Uansett virker det som om mange av de 13

14 oppfatningene som råder rundt drifting og bruk av elbil kunne vært endret om man rett og slett hadde hatt mer kunnskap om emnet. En elbil kan riktignok ikke fylle alle bruksområdene innad i en kommune, men i tettbygde strøk som Stjørdal, Melhus og Orkanger kunne man fått til å utføre tilbud innen hjemmetjeneste og drift uten at dette ville forringet kvaliteten. I tillegg kunne elbil med fordel ha blitt brukt til å løpe kommunale småærend i administrasjonssentrene. Klæbu kommune planlegger i så måte å gå til innkjøp av to elvarebiler. Når det gjelder informasjon ser det ut som Klimabussens besøk både har vært informativt og nyttig, og selv om det har hatt varierende effekt så langt, kan det se ut som om besøk og fysisk tilstedeværelse er en informasjonskanal som fungerer. Skaun kommune mener det må på plass politisk enighet nasjonalt om at elbil er fremtiden, uansett hvem som styrer landet, før de vil gå inn å satse på elbil. Her berøres et viktig moment. Hersker det enighet om at elbil er veien å gå inn i fremtiden? Eller kan et regjeringsskifte føre til endrede strategier og gjøre elbilen avleggs? Argumentet er godt. Men, all den tid Skaun presenterer få intensjoner og i tillegg uttrykker en generell skepsis til elbil, stiller vi oss tvilende til om kommunen virkelig ville gått for innfasing av elbil, selv med bred politisk enighet på området. Her må nok heller fordommer og forutinntatthet rives ned ved hjelp av vilje og evne til å tenke nytt ved å tilegne seg kunnskap og informasjon. Stjørdal kommune skiller seg ut ved å fronte en helt annen årsak som den viktigste som må være på plass om kommunen skal etablere en elbilflåte. Det handler rett og slett om å følge opp sin egen klima- og energiplan, altså et internt anliggende. Dette vitner om vilje til handling og ikke minst innsikt. Kommunen presenterer en reell konkret hindring, som i tillegg er svært troverdig. Det handler om politisk handlekraft, og det å få gjort ord om til handling. Stjørdal og Orkdal forplikter seg i sine klima- og energiplaner til å være miljøkommuner, og det er med slike forpliktelser man også forplikter seg til å tenke nytt, være visjonær og modig. Det blir for enkelt å snakke om kommuneøkonomi og samtidig unngå å utarbeide en handlingsplan fordi man er redd man ikke kommer i mål. Det blir defensivt. Når man har redet ut må man lage en strategi, og når strategien er klar må det planlegges, og når planen er ferdig må det handles! 14

15 Alt i alt synes det som om man må forsøke å se forbi konstruerte hindringer og heller fokusere på de reelle, som etter vår mening er: mangel på politisk vilje til å vedta handling, mangel på kunnskap på grunn av mangel på informasjon, samt forutinntatthet og fordommer. 15

16 Litteratur og nettresurser Kvale, Steinar/Brinkmann, Svend (2010): Det kvalitative forskningsintervju, Oslo. 2.pdf 16

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD

STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS OG ØSTFOLD Saknr. 10/4711-16 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng STØTTE TIL KARTLEGGING OG ANALYSE FOR EN HELHETLIG UTBYGGINGSPLAN FOR INFRASTRUKTUR FOR LADBARE BILER I HEDMARK, OPPLAND, AKERSHUS

Detaljer

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil Norge. 200.000 ladbare biler i 2020 Grønn Bil Norge 200.000 ladbare biler i 2020 Riktig klima for ladbare biler Elbiler i Norske papiraviser fra 1990 t.o.m 2. kvartal 2009 Elbiler er ikke noe nytt fenomen Kombinasjonen klimakrise og finanskrise

Detaljer

NTE Holding ASA 93,2%

NTE Holding ASA 93,2% NTE Holding ASA 93,2% Energiselskap Proneo AS 2,2% Utviklingsselskap Gøran Vollan 4,6% Daglig leder NTEs strategiske virksomhetsområder Nett Energi Marked Forr.utvikling Leverings-sikkerhet Infrastruktur

Detaljer

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan

Kommersielle løsninger for lading av elbiler. 17.09.2011 Gøran Vollan Kommersielle løsninger for lading av elbiler 17.09.2011 Gøran Vollan EV Power AS, stiftet 15. april 2011 Aksjekapital MNOK 1,1 Daglig leder Gøran Vollan Gründer Eiere NTE Holding ASA 93,2% Proneo AS 2,2%

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere

Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Saknr. 14/512-4 Saksbehandler: Rune Hoff Utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy - tilskuddskriterier normalladere Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr 2 millioner

Detaljer

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng

Saknr. 12/1190-20. Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Saknr. 12/1190-20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Ooppfølging av ladeinfrastrukturutredning: Bidrag til etablering av hurtigladere på Rudshøgda og i Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler

Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune. Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler Bygging av hurtigladestasjon for elbil i Overhalla Kommune Søknad om investeringsstøtte til realisering av infrastruktur for lading av elbiler September 2013 B A K G R U N N 2 Handlingsplan for elektrifisering

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014

Sammendrag. PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen. Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Sammendrag PR- og kommunikasjonsstrategi for Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen & Oslo Business Region Høst 2014 Innhold Prosess Sensemaking: Prosjektmål Innsikt [ikke inkludert i denne versjonen]

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Saksnr.: 2012/3936 Løpenr. 27303/2012 Klassering: Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 06.06.2012 Fylkeskommunale

Detaljer

I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g.

I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g. I perioden fra 1995 til 2004, så ble utslippene av CO2 per km for personbiler redusert fra 193 g i snitt til 173 g. I samme periode har trafikken økt med 21,4 prosent Forretningside` En tilbyder av effektive

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utdrag fra planen for hurtiglading i Østfold, fra utredningen. Grønne er gjennomført. Røde er anbefalt videre utbygging.

SAKSFRAMLEGG. Utdrag fra planen for hurtiglading i Østfold, fra utredningen. Grønne er gjennomført. Røde er anbefalt videre utbygging. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Jordet Arkiv: 651 Arkivsaksnr.: 12/3203 INFRASTRUKTUR FOR LADING - LADBAR MOTORVOGN Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rakkestad kommune stiller til rådighet inntil kr.

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal

Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Framtidens bygder 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund 3. Søknadsbeløp: Kr.1.955.000,- 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport

Bakgrunn. Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport Bakgrunn Norge og Hedmark: klimanøytral i 2030 og økt fornybar energiproduksjon Hedmark: Ca. 56 % av klimautslippene fra transport 40 % av disse utslippene fra gjennomgangstrafikk Redusere klimautslipp

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter

Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Bilfri søndag i Stavanger Mobilitetsplaner i bedrifter Christin Berg Rådgiver Kommunalavdeling byutvikling, transportplan Christin.Berg@stavanger.kommune.no Møte mobilitetsuka 2011, Oslo 10/6-2011 Bilfritt

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020

Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Vur der er der e elbil? Gr ønn Bil kan hjelpe t a kont akt! Grønn Bil: 200.000 ladbare biler i 2020 Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort: VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John Peter Garnes Tlf: 75 10 18 00 Arkiv: Q52 Arkivsaksnr.: 14/182-4 LADESTASJONER EL-BILER ELVEBAKKEN Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget godkjenner omdisponering

Detaljer

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009

BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 2 BIBSYS handlingsplan for informasjonsarbeidet i 2009 Innledning Et av satsningsområdene for BIBSYS

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Regionalt prosjekt med kartlegging av holdeplasser og vurdering av innfartsparkering

Regionalt prosjekt med kartlegging av holdeplasser og vurdering av innfartsparkering Regionalt prosjekt med kartlegging av holdeplasser og vurdering av innfartsparkering Møte i Trondheimsregionen 16. april Tema I. Kartlegging av regionale holdeplasser II. Kartlegging av innfartsparkering

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer