Reformasjonsprosjektet Austrått 1537

Transkript

1 Ørland kirkeli ge fellesråd Reformasjonsprosjektet Austrått 1537 Reise til Lutherstadt Wittenberg og Lutherstadt Eisleben april 2011 I koret i Viklem kirke fantes en gravstein med fem våpen, hvorav to var Bjelkenes, mens de andre var utvis ket. Man kunne før 1766 på steinen tydelig lese innskriften oc ble ve paa Sønmør oc de funnes MDLV." Dette kan ikke være annet en gravsteien over Fru Inger Ottesdatter, hennes datter Lucie og kanskje de andre druknede. (Kilde: Personalhistorisk Tidsskrif t, 2. Bind København 1881).

2 Innledning Reformasjonsprosjektets mål er å bygge opp Ørland som nasjonalt markeringssted for reformasjonen i Norge. Et av elementene i prosjektet er et årlig reformasjonsseminar. R eformasjonsseminaret skal bli det viktigste na sjonale forum for tverrfaglige diskusjoner rundt reformasjonen, dens samtid og vår lutherske arv. Formålet med reisen: 1. Å knytte kontakter med tanke på å etablere samarbeid med miljøer i Europa som arbeider med reformasjonstiden. 2. Å opprette kontakt med W ittenberg kommune med tanke på å få i stand en vennskapsbyavtale mellom Ørland og Wittenberg. 3. Å forberede en tematur til Sachsen - Anhalt, Sachen og Thuringen. Deltagere: Hallgeir Grøntvedt (ordfører i Ørland kommune), Jarle O. Krangsås (leder i styret for Ørland Kultursenter), Dagfinn Aune (nestleder i styret for Ørland Kultursenter), Ola Garli ( leder for reformasjonsprosjektet og sogneprest i Ørland) og Terje Bratberg (daglig leder ved Austråttborgen og Hannah Ryggen - senteret). Reisen /Aktiviteter 6. Apr il. Reise fra Værnes til Berlin. Overnatting i Berlin. 7. April. Reise med tog til Wittenberg. Vi møtte lederen for Lutherhuset i Wittenberg, dr. Treu og fikk en grundig innføring i byens fascinerende historie og mange kulturminner. Wittenberg fikk byre tt i 1293 og ble i 1502 kurfyrstedømmet Sachsens universitetsby. Martin Luther var professor her og det var herfra han i 1517 sendte ut sin trakta t med kritikk av avlatshandelen. Dette ble innledningen til reformasjonen. Dessuten var byen en sterk festning.

3 Byen er bygd opp omkring to langstrakte, parallelt gående gater. Gatene har åpne vannrenner, en remisens av byens tidligere vannforsyningssystemer og driv kraft for møller. Første stopp var Schlosskirche (Slottskirken). Her ligger reformatorene Martin Luther og Philipp Melanchton begravet. Kirken er i dag sterkt preget av gjenoppbygging på slutten av tallet. Den fremstår derfor som keisernes gjendiktning av kirken som den burde ha vært. Bak kirken ligger slottet, Wittenberger Schloss, oppført på sl utten av tallet i renessansestil. Kurfyrstene forlot Wittenberg til fordel for andre residenser og slottet ble ombygd til militært tøyhus. På Torget ligger rådhuset, Rathaus, og her står statuene av Luther og Melanchton. Vis - a - vis rådhuset ligger C ranachhaus og Cranachof, samt byens apotek, som i sin tid var eid av maleren Lucas Cranach. Skilt fra Torget ved en smal husrekke ligger Marienkirche, Wittenbergs bykirke. Dette var Luthers egen kirke og den inneholder en meget stor samling kirkekunst. Al tertavlen er malt av Lucas Cranach i likhet med flere andre bilder i kirkerommet. Den spesielle lutheranske ikonografien er av største interesse. Interessant e er også gravsteinene til Luther og Melanchtons døtre som finnes i kirken. Videre oppover hovedga ten passerer man Philipp Melanchtons hus, Melancthonhaus, og universitetsbygningen Leucorea. Mot slutten av gaten ligger Lutherhaus. Dette besøkte vi etter lunch. Deretter hadde vi et møte med Dr. Brinkmann og Frau Krause som arbeider med prosjektet Luthe r Vi fikk en grundig innføring i ideene bak prosjektet og en gjennomgang av gjennomførte og planlagte aktiviteter. Deretter presenterte vi vårt ærende. Hvem vi er og hvorfor vi var i Wittenberg. Vi fikk også fortalt om vårt prosjekt og hvilke planer og visjoner vi har. Lunch på den utmerkede restauranten Haus des Handwerks. Derpå møtte vi Dr. Treu i Lutherhaus. Dette er det gamle Augustinerklostret som ble overdratt til Luther som hans egen residens. Her underviste han, mens hustruen, Katharina vo n Bora, drev et pensjonat for studenter. Huset ble senere presteseminar og rommer i dag

4 et meget interessant og godt oppbygd museum. Her finnes Luthers dagligstue bevart. Det var her han holdt sine berømte Tischrede. I tredje etasje fines et stort arkiv og bi bliotek. Museet er svært informativt og i stor grad bygd opp omkring dokumenter fra Luthers tid. Neste post på programmet var et møte med turistinformasjonen i Lutherstadt Wittenberg. Denne ligger ovenfor Schlosskirche, like ved den gamle bymuren. Vi f ikk en grundig innføring i de fleste aspekter ved turistlivet i Wittenberg og omegn. Middag ble inntatt i ølhallen på Brauhaus Wittenberg. Ordfører Grøntvedt ankom fra Ørland. Overnatting i Wittenberg. 8. April. Dagen startet med at delegasjonen møtte overborgermester Eckhard Naumann og vennskapsbykoordinator Achim Richter i Rådhusets store sal. Overborgermesteren fortalte om kommunens arbeid med Lutherdekaden og den lutherske historien. Vi fikk fortalt om vårt prosjekt og ordfører Grøntvedt innledet s amtalene om en vennskapsbyavtale mellom Wittenberg og Ørland. Tilbakemeldingene fra borgermester Naumann var positive. Det opprettes et nettverk av reformasjonsbyer, hvor også Ørland bør inngå. Møtet var dekket av aviser, radio og fjernsyn. Lunch ble innt att på restaurant Alte Canzley, vis - à - vis Schlosskirche. Etter lunch møtte delegasjonen pastor Hans W. Kasch, kontaktperson for Det lutherske verdensforbund under Lutherdekaden. Han red e gjorde for planene i forbindelse med jubileet i Vi besøkte den nyanlagte Luthergarten utenfor Wittenbergs gamle vollgrav. Her skal det frem til 2017 plantes 500 trær; et for hvert av årene som har gått siden Det ble enighet om at Ørland menighet på grunn av reformasjonsprosjektet skal få lov å plante et tre. O m kvelden var det aftensang med biskop Kasparick i Schlosskirche.

5 Middag ble inntatt på restaurant Schlosskeller som ligger i slottet. Overborgermester Naumann og Achim Richter deltok på middagen som ble spandert av Wittenberg kommune. Overnatting i Witt enberg. 9. April. Avreise fra Wittenberg med leiebil til Lutherstadt Eisleben, Luthers føde og dødssted. Eisleben er en gammel gruveby og et meget idyllisk sted. Godt vedlikeholdte historiske bygninger preger byen. Vi ankom Eisleben ved lunchtid og innto k måltidet i restaurant Ratstube. Deretter beså vi byen på egen hånd og fikk med oss hovedkirken, såkalte dødshus, rådhuset, Luthers konfirmasjonskirke og Luthers fødested. Luthers Med leiebil fra Eisleben til Berlin. Overnatting i Berlin. 10. April. Hjemmreise med fly fra flyplassen Berlin Schönfeld, med mellomlanding på Gardermoen, før vi kom oss på flyet til Værnes. Økonomi: Utgifter Finansiering Fl yreise til og opphold i Wittenberg ,00 Andre reiseutgifter 8.000,00 Utlegg ,0 0 Ørland kommune ,00 Ørland Kultursenter ,00 SUM , ,00

6 Konklusjoner Vi mener reisen til Lutherstadt Wittenberg og Lutherstadt Eisleben var en suksess. Våre forvent ninger ble oppfylt til overmål: Vi ble meget godt mo ttatt både av fagmiljøene og av Wittenberg kommune. Vi ble invitert til å være med i reformasjonsnettverket i Europa Wittenberg kommune signaliserte sin interesse for en vennskapsbyavtale med Ørland kommune. Ørland menighet får lov til å plante et tre i den nyanlagte Luthergarten. På alle steder vi besøkte ble vi vist vennlighet og deltakelse. Det ligger derfor godt til rette for studiturer. Udelt begreistring kan være et passende uttrykk for den følelsen deltakerne på reisen sitter igjen med. Som en di rekte oppfølging av besøket har Lutherstadt Wittenberg invitert Ørland kommune til "European Cities Reformation Network Meeting" i november i år. Invitasjonen legges ved denne rapporten som en orientering. Ørland Kultursenter