ST-nytt. Alkohol-pilot. Ny MR på plass. Nytt senter åpnet astmasjekkes. Sertifisert først i Norge

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 3 April 2014 Alkohol-pilot STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker flest skader i Norge. Misbruk kan føre til et 60-talls forskjellige sykdomstilstander og gi risiko ved operasjon og forlenga liggetid på sykehus. Notodden er et av tre sykehus i Helse Sør Øst som nå høster erfaring med et pilotprosjekt som skal spørre pasienter om deres alkoholforbuk. -Hvis pilotprosjektet går som vi håper, kan denne måten å arbeide forebyggende på, bli aktuelt også ved de andre sykehusene i Telemark, sier prosjektleder Gunn Karin Rørvik. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Ny MR på plass 18 millioner og et godt gjennomført prosjekt, lå bak da ST-direktør Bess Frøyshov kunne erklære den nye MRmaskinen for satt i drift. Nå har ST en maskin av samme kvalitet som f.eks de store sykehusene i Oslo. Nytt senter åpnet Bess Frøyshov åpnet det nye Dokumentasjonssenteret i Skien den 24. mars. Det vil styrke pasientsikkerheten, tror direktør Annette Fure. - Blant de som sier ja til å svare på spørreskjemaet med en skår som viser et alkoholforbruk der de risikerer helseskader, har vi et stående tilbud om å ta en samtale med en ruskonsulent samme dag, eller dagen etterpå. Det handler om å komme tidlig inn i forhold til risikofylt alkoholbruk. Forskning har vist at det er veldig effektivt for å få til endring i livsførselen, konstaterer prosjektleder Gunn Karin Rørvik. Les mer på side 11. Sertifisert først i Norge 1000 astmasjekkes Arbeidsmedisin på ST er første avdeling i Norge som nå er ISO-sertifisert- blant avdelinger i det fagfeltet. Asmtaprosjektet er i gang med ny forskningspoliklinikk i Porsgrunn. Den tar imot atsmatikere for sjekk.

2 DIPS Arena Akutt er i drift 12.mars var det hektisk i Akuttmottaket ved ST i Skien. Etter mange måneders forarbeid ble DIPS Arena Akutt sengepostliste tatt i bruk klokka åtte den morgenen. Her er informasjon fra DIPS- delprosjektet: DIPS Arena er en ny spesialtilpasset sengepostliste som skal brukes i akuttavdelinger. STHF er et av de første akuttmottak som tar i bruk løsningen i Norge. Slik fungerer DIPS Arena Akutt Det som skiller Arena sengepostlisten fra de andre DIPS sengepostlistene, er brukergrensesnittet, triage-funksjonen og muligheten for å knytte personell direkte til hver enkelt pasient og visualisere dette i skjermbildet. I tillegg er det funksjoner som nedtelling for triage-tidspunkt knyttet til fargekode, og det er mulighet for re-triagering av pasient etc. DIPS Arena fungerer sammen med DIPS Classic, og pasientdata blir synkronisert mellom de to systemene slik at en slipper å gjøre dobbeltregistreringer. Etter nøye vurdering ble det høsten 2013 bestemt at pasientsystemet IMATIS Visi skulle fases ut til fordel for Arena sengepostliste. Det ble etablert en egen arbeidsgruppe med leder Annie Kittilsen, Veronica Fagerholt Kise, Ingunn M. Borchsenius, og konsulent Stein Inge Klippen fra DIPS. Den har jobbet med å tilpasse løsningen slik at allerede godt innarbeidede elektroniske arbeidsrutiner så langt som mulig er ivaretatt ved systembyttet. - Det har vært et viktig mål og fokus under arbeidet, påpeker Annie Kittilsen. -På mange områder har vi i stor grad lykkes, mens vi innen noen områder ikke er helt i mål enda. Det har sammenheng med hvilken versjon vi starter opp med og hva som er ventet av versjonsoppdateringer av Arena i nær fremtid. ST bidrar i utviklingen -STHF er inne som en viktig bidragsyter og ressurs i forhold til videre utvikling av DIPS Arena sengepostliste og har ønsker og planer om oppgradering forhåpentligvis til høsten. Arena sengepostliste er på sett og vis en liten forsmak på den nye DIPS plattformen. Arena sengepostliste blir tilgjengeliggjort på enkelte Pc-er utenfor akuttmottaket. De er beregnet på leger på vakt rundt om på ST i Skien. Nå er DIPS Arena Akutt sengepostlister i drift i Akuttmotaket. F.v: Ingunn Madsen Borchsenius, prosjektleder Annie Kittilsen og Veronica Kise. - Her kan de raskt få informasjon om aktivitet og oversikt over aktuelle pasienter som venter på lege i Akuttmottaket. Det er en klar fordel, sier Kittilsen. Tar imot tilbakemeldinger -Vi går en spennende tid i møte og har forhåpninger om at systembyttet vil fungere bra for Akuttmottaket både på kort og lang sikt. Tilbakemeldinger fra brukerne er viktig for å få tilpasset løsningen best mulig, og for å kunne komme med viktige innspill i forhold til videre-utviklingen av Arena. Dersom medarbeidere har innspill, ta gjerne kontakt med meg, avslutter Annie Kittilsen. Skifter til nytt sak-arkiv-system I slutten av mai, skifter STHF fra det nåværende sak-arkiv-systemet Ephorte til Public 360- som innen årets utgang skal være innført ved alle sykehusene i Helse Sør Øst. Fordelen med det nye systemet er at det blir mye enklere å arkivere innkommende elektronisk post -e-post, sier Øyvind Hauknes. IKT-rådgiveren leder prosjektet som har tatt mål av seg til å lære opp alle ledere og alle som får såkalt arkivverdig post på ST i å bruke det nye sak-arkivsystemet. All inngående papirbasert post åpnes og vurderes for arkivverdighet. Dette skjer på STHF sentrale postmottak i Skien, på Notodden og i Kragerø. Det positive nå er at mange spredte postmottak blir samlet i det nye 2 Dokumentasjonsenteret i Skien. Der vil de sørge for at alt som kommer inn den vegen blir forskriftsmessig arkivert og raskt videresendt inn dit det skal i sykehuset. Men også alle andre som mottar såkalt arkivverdig post må lære seg Public 360. Sak-/arkivsystemet er nødvendig for at Sykehuset Telemark skal ivareta lovpålagte oppgaver med hensyn til arkivering og offentlig innsyn i all innog utgående korrespondanse ved sykehuset, understreker Øyvind Hauknes. Mange skal få opplæring Fram mot slutten av mai skal 40 ansatte fra alle driftssteder på Sykehuset Telemark få opplæring som superbrukere i det nye sak-arkiv-systemet. Det skjer ved STs konferansesenter i Skien. Vi satser på at superbrukerne i neste omgang kan lære opp sine kolleger i Public 360, forklarer Øyvind Hauknes. Han frister med en godbit i forhold til de som gruer seg for å lære et nytt system: Lettere å bruke det nye - Det positive med Public 360 er at det er enkelt å legge inn dokumenter som kommer inn via e-post på Outlook direkte inn i sak-arkivsystemet. Sånn sett blir det mye lettere å jobbe med det nye systemet enn med det gamle, oppsummerer prosjektlederen.

3 Feiret kikkhullspionerer -Det faglige nivået på gastrokirurgien på ST ligger tett oppmot nivået på Rikshospitalet, sier Arne Rosseland- faglig nestor med lang fartstid nettopp ved Rikshospitalet og Ahus, Aker og Karolinska sjukehuset. Den smigrende attesten falt i god jord blant kolleger som takket av overlegen som har vært en støttespiller for ST og gastromiljøet der i alle år, men som nå går av med pensjon. Fredag 28. februar hadde enhetsleder Nina Lindheim tipset om at noe viktig var på gang på pauserommet til Gastromedisinsk poliklinikk der kolleger var samlet. Nå er det 40 år siden Arne Rosseland som da jobbet på ST sørget for at ST var blant de første sykehusene i Norge som tilbød endoskopisk galleveisundersøkelse. Han var en pioner på sitt arbeidsfelt den gang og han har gjort mye for faget vårt, konstaterer Nina Lindheim. Overlege Solheim var pådriveren. Men vi var ihvertfall den første kirurgiske avdelingen i Norge den gang som kunne tilby komplett service i form av kikkhullsundersøkelser av mage-tarm-systemet. Kirurgene innførte de endoskopiske teknikkene, men mye av det ble overtatt av medisinerne da overlege Jostein Sauar begynte her i Nå gjør gastro-medisinerne disse undersøkelsene forklarer Rosseland som alltid har hatt et hjerte for sykehuset i hjemfylket. Etter et langt liv i gastro-kirurgiens førstedivisjon i Norge har den erfarne gastro-kirurgen de siste årene også bidratt til å utvikle kirurgkolleger i Skien. Enhetsleder Haagen Thorne sier det slik om sin kollega. -Arne Rosseland startet på ST før kikkhullskirurgien ble introdusert mens kniven fremdles var hovedinstrumentet. Den endoskopiske æra var i sin spede begynnelse med gastroskopi, coloskopi og ERCP. Nysgjerrig og med stor entusiasme var Rosseland med på å etablere disse undersøkelsene hos oss. Sykehuset var blant de første i landet som etablerte et slikt behandlingstilbud, fastslår Thorne. Nå er det 40 år siden Arne Rosseland sammen med sine kolleger bidro til at ST begynte med kikkhullsundersøkelse av galleveiene. Milepælen ble feiret på Gastro-medisinsk poliklinikk. Viktig for gastrokirurgien på ST - Etter en lang yrkeskarriere er ringen nå sluttet. Arne Rosseland har kommet tilbake for å bidra med sin store kliniske erfaring og kunnskap innen laparaskopi og ulike krevende endoskopiske prosedyrer. Han har bidratt til at STHF i dag fremstår robust og med svært god kvalitet i de ulike moderne behandlingsteknikker innen mage-tarm kirurgien. I samarbeid har vi utviklet et moderne treningssenter for kirurgene. Her kan de trene trygt på ny operativ og behandlingmessig teknikk. Arne har undervist, støttet og lært opp sine yngre kolleger. Bidratt til fagutvikling også på ST -Dette er mann med bred kontaktflate nasjonalt og internasjonalt som har betydd mye for den forankring som laparaskopisk kirurgi i dag har i Norge. Dette er i internasjonal sammenheng outstanding. Arne Rosseland har ikke bare vært nyttig i det kirurgiske miljø men også bidratt med sin arbeidskapasitet ved Medisinsk gastrolab. Her har våre LIS-leger fått opplæring i gastroskopi som ledd i deres spesialistutdanning, understreker Haagen Thorne. Et stykke IT-historie takker av Det var taler og godord på direktørens møterom 28. februar da et levende stykke IT-i - sykehus-historie gikk fra borde. Gunnar Wergeland Aas vet det som er å vite om IKT-utviklingen i norske sykehus generelt og ved ST i særdeleshet. 66-åringen som nå kan nyte sitt otium for fullt, reise til syden, spille klarinett i Suoni eller feriere på hytta, er verdt noen linjer i bladet, mener IKT-sjef Harald Strøm: - Gunnar Wergeland Aas er virkelig en IT-pioner som har vært med helt siden bransjen holdt på med hullkort på 70-tallet. Gunnar kom inn på Sykehuset Telemark da Norsk Data var med på den første forsiktige introduksjon av datasystemer i norske sykehus på 80-tallet. Fra to til ti IT-ansatte Den gang unge dynamiske Aas styrte med de store terminalene til det norske IT-flaggskipet var det bare to IT-ansatte. I dag teller de IKT-ansatte ti hoder på STpluss den andelen vi kjøper fra Sykehuspartner. Og nå er IKT alfa og omega i all drift av et moderne sykehus- fra operasjonsstuer til intensivovervåkning og administrasjon. Det spesielle med Gunnar Wergeland Aas, er ikke bare at han var en dyktig fagmann med stor arbeidskapasitet. Gunnar var også den praktiske ITmannen som var lett å be når noen stod i beit. I tillegg hadde han godt humør. Og når det gjelder informasjonssikkerheten som er så viktig for pasientsikkerheten på sykehus der stadig mer digitaliseres, så var Gunnar Wergeland Aas en pioner som virkelig tok ansvar og utviklet det området, understreker Harald Strøm. 3

4 A-miljøpris til slagposten Det var brede smil og fortjente godord som fylte pauserommet da sengeposten for slag, nevrologi og rehabilitering fikk tildelt STs arbeidsmiljøpris 13. mars. Det er en stor ære å få denne prisen på vegne av alle mine medarbeidere. Dette er noe vi har fått til sammen, oppsummerte en strålende glad enhetsleder Janicke Stordalen, som selv fikk sin del av æren for at avdelingen nå er funnet prisen verdig. Et 20-talls ansatte var benket rundt langbordet for velfortjent marsipankake og kaffe da den årlige prisen for de som har gjort mest for å utvikle godt arbeidsmiljø ble utdelt. Der vanket det selvsagt også diplom og prispenger på kroner. Hovedverneombud og juryleder Marie Landsnes røpet at det i år hadde vært mange gode søknader å velge blant, men hun var spesielt imponert over at sengeenheten har klart å få til godt arbeidsmiljø på tross av svært høgt arbeidspress og flere krevende omstillinger de siste årene. Hun la ikke skjul på at hun satte pris på å premiere godt arbeidsmiljøarbeid nettopp fordi hun i sitt verv som hovedverneombud er borte i mye av det som ikke bare er positivt på sykehuset. Jobber systematisk Landsnes viste til at enheten lenge har jobbet systematisk og langsiktig med å få til et bedre arbeidsmiljø og at de har oppfylt statuttene for prisen til gangs. -Selv om dere har en travel og tøff hverdag, så klarer dere likevel å ta vare på arbeidsmiljøet og hverandre. Det virker som dere er flinke til å jobbe med konkrete tiltak og at dere drar i samme retning. Dere har fokus på kompetanse, videreutdanning, intern undervisning og dere bruker avviksregistrering til intern forbedring. Nå er også sykefraværet på veg ned. Dere har jobbet med konkrete tiltak som Terma-kurs, kurs i forflytning og tilretteleggingstiltak for å forebygge sykefravær som f. eks sparkesykkel på 4 Trass i omstillinger og stort arbeidspress, har sengeposten for slag, nevro og rehabilitering i Skien klart å utvikle et godt arbeidsmiljø. Nå fikk leder Janicke Stordalen og de ansatte fortjent ros fra Bess Frøyshov, Marie Landsnes og Per Urdahl. jobb, og dere har en engasjert leder som bidrar til det positive som har skjedd hos dere. Ta vare på henne og hverandre, sa lederen for juryen til solid applaus. med å videreutvikle det arbeidsmiljøet dere er så godt i gang med, sa STdirektøren før hun slapp til klinikksjef Per Urdahl. Ta vare på hverandre Også ST-direktør Bess Frøyshov og klinikksjef Per Urdahl framholdt i sine taler med hver sin vinkling - hvor viktig det arbeidet som er gjort for å ta vare på og videreutvikle arbeidsmiljøet ved sengeposten, er. - Dere viser oss at god pasientbehandling, trivsel på jobb og satsing på kompetanse, henger sammen. Jeg vet at dere er på en sengepost der dere har mye å gjøre og der dere jobber hardt i hverdagen. Da er det spesielt viktig at dere har et trygt arbeidsmiljø når dere kommer på jobb. Det virker på meg som dere er flinke til å se hverandre, hjelpe hverandre og der det er ok å si fra til hverandre om det som trengs. Dere har en tydelig leder i Janicke Stordalen som også har en praktisk tilnærming til sin jobb som leder. Jeg hørte henne fortelle om hvordan dere jobber i AMU nylig og der virker det som dere er flinke til å gjøre de store og små tingene som gjør hverdagen litt hyggeligere. Ta vare på lederen deres og hverandre, og fortsett Urdahl stolt av sine medarbeidere Jeg er faktisk leder for den klinikken som har fått flest arbeidsmiljøpriser. Det er ikke først og fremst min, men mine medarbeiders og ikke minst deres fortjeneste. Dere er dedikerte og dyktige medarbeidere med en tilstedeværende og engasjert leder som sammen har fått til det dere nå får arbeidsmiljøprisen for. Jeg vet at dere ikke har hatt det bare lett de siste årene med flere omstillinger og en krevende sammenslåing av to ulike arbeidsmiljø som skulle smelte sammen til ett. Nå tror jeg dere har fått til det også. Men det som har imponert meg mest, er måten dere har tatt tak i utfordringene når det gjelder slagbehandling. De siste målingene viser helt klart at dere er på rett kurs, avsluttet Per Urdahl.

5 Arbeidsmedisin sertifisert Som første arbeidsmedisinske avdeling i Norge er nå STs Arbeidsmedisinske seksjon blitt ISO-sertifisert - uten et eneste avvik. MSK - sjef Henrik Høyvik er stolt av den jobben seksjonen har gjort.- Vi er den første arbeidsmedisinske avdelingen som er sertifisert, bekrefter seksjonsoverlege Trude Fossum. Seksjonen er nå sertifisert både i forhold til utredning av pasienter, forskning og utdanning av spesialister i arbeidsmedisin. - Det å jobbe med kvalitet er noe vi har holdt på med lenge. For oss er det viktigste med sertifiseringen at det fører til at vi sikrer høy kvalitet i det arbeidet vi gjør. Vi har oversatt kravene i ISO-standarden til vår kliniske hverdag for å sikre at vi etterlever sertifiseringen i den daglige driften, understreker Trude Fossum. Gjennomgått på alle områder 25. februar - etter ett års forberedelser kunne Fossum, ST- direktør Bess Frøyshov, kvalitetssjef Elisabeth Hessen, klinikksjef Henrik Høyvik og kollegene på arbeidsmedisin trekke et lettelsens sukk etter den vellykkede sertifiseringen. Veritas revisjonsansvarlige, Inger Marie Norges første arbeidsmedisinske seksjon er sertifisert. F.v:Seksjonsoverlege Trude Fossum, Inger Marie Schytte Blix( Veritas) overlege Wenche Røysted og ST- direktør Bess Frøyshov. Foto: Elisabeth Hessen. Schytte Blix, hadde da gått gjennom alt av dokumentasjon for å sjekke om seksjonen driver i tråd med lover, forskrifter, retningslinjer og styrende dokumenter for en arbeidsmedisinsk avdeling i Norge anno Legene på poliklinikken hadde i tur og orden blitt intervjuet for å avdekke om den kliniske praksisen var i henhold til kravene. Revisjonslederen fremhevet i sin oppsummering avdelingens pasientfokus. Det ble spesielt verdsatt fordi de prioriterer nettopp pasientsikkerhet høyt. Fikk ingen avvik - Det er gledelig er at det ikke ble funnet avvik ved sertifiseringen. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har forbedringsområder, og dette er noe vi jobber kontinuerlig med. Kontinuerlig forbedringsarbeid er hovedpoenget med ISO-sertifiseringen, oppsummerer Trude K Fossum - Det er ikke noe nytt at vi har jobbet med kvalitet - det har vi gjort i mange år. Men det var først nå vi følte oss klare til å la en tredjepart gå oss etter i sømmene. Det ligger en stor arbeidsinnsats bak innføringen av standarden, blant annet fordi dette er noe vi har gjort på toppen av vanlig drift. Her har innsatsen til overlege Wenche Røysted vært avgjørende for det positive resultatet, mener seksjonsoverlegen. Målet er at systemet skal være så integrert at det vedlikeholdes fortløpende i den daglige driften. En herlig suppe fra Notodden Matseksjonen har tatt konsekvensen av økt etterspørsel etter supper og lanserer i disse dager husets suppe i porsjonspakker. Skal vi servere pasientene supper, skal de være både smakfulle og ikke minst rike på næring, forteller klinisk ernæringsfysiolog ved Matseksjonen, Caroline Schreiber.En viktig del av pasientbehandlingen i sykehuset er god matomsorg og riktig ernæring og i sykehusets ernæringsstrategi for 2014 settes større fokus på næringsrike mellommåltider som supper, nøtter, smoothie, frukt og andre små -retter. Mange innfører også fast senkvelds som for eksempel suppe, forteller Schreiber. Husets suppe som er produsert på sykehuskjøkkenet på Notodden, kommer i fem ulike varianter, og de er laget med gode råvarer, smør, fløte og olje. Da er det heller ikke underlig at næringsinnholdet per porsjon ligger mellom 180 og 200 kcal. Stor økning i rett i koppen -supper Noe av bakgrunnen for utviklingen av husets suppe var en økning i forbruket av såkalte rett i koppen -supper på Sykehuset Telemark. Disse har vært tilgjengelige fra sentrallageret, tenkt som en supplering til det øvrige mattilbudet. - Rett i koppen -supper er helt flott for friske mennesker som et lite måltid i farta, men særlig næringsrikt og verdifullt for pasienter, er det ikke, forteller ernæringsfysiologen. Suppene har også et uønsket høyt saltinnhold. I 2013 satte Sykehuset Telemark til livs enkeltporsjoner med supper rett i koppen. Nå velger matseksjonen å fjerne dette produktet fra sortimentet på sentrallagret og heller fokusere på hjemmelagde supper fra sykehusets produksjonskjøkken. Ingen blir vel heller lei seg for at Husets suppe koster mindre enn pulverposene. 5

6 Hva når pasienten nekter? All helsehjelp forutsetter at pasienten gir informert samtykke til behandlingen. Men hva gjør du som sykepleier eller lege når f. eks en dement pasient nekter nødvendig behandling? En lovendring fra 2009 åpner for at tvang kan brukes i somatikken - når pasienten mangler samtykkekompetanse. - Disse paragrafene er fremdeles ikke godt nok kjent, tror rådgiver Helle Devik Haugseter. Nå tilbyr hun seg å komme på visitt til enheter og seksjoner som ønsker mer kunnskap på et viktig og vanskelig område. STs jurist i kvalitetsseksjonen samarbeider med seniorrådgiver hos Fylkesmannens sosial- og helseavdeling, Anne Marie Moen Vollan. De ønsker å hjelpe ansatte som kjenner seg usikre på dette viktige området. Det handler om når leger og sykepleiere både kan - og må yte helsehjelp der pasienten motsetter seg det. Akuttgeriatrien går foran 11. mars var de på plass på møterommet til Akuttgeriatrisk enhet for å informere. - Det er kjempeflott at de inviterer oss og ønsker kunnskap om hvordan disse bestemmelsene skal praktiseres. Det er faktisk en viktig rettighet for pasientene at vi følger opp på korrekt måte. Nå håper jeg flere vil invitere meg til å orientere om kapittel 4A i pasient - og brukerrettighetsloven, sier Haugseter. For få tvangsvedtak på STHF Hun understreker at utgangspunktet er at all helsehjelp forutsetter at pasienten gir sitt informerte samtykke til behandlingen. Lovendringen handler om når vi både kan og må bruke tvang for å hjelpe en pasient som er ute av stand til å vurdere de helsemessige konsekvensene av å si nei - altså der det vurderes at pasienten mangler samtykkekompetanse. Alle vedtak skal sendes til Fylkesmannen. Men med bare ni vedtak om tvungen somatisk helsehjelp i perioden 1. januar Helle Devik Haugseter og Anne Marie Moen Vollan (bildet under) var invitert til Akuttgeriatrisk enhet for å informere om hva de skal gjøre når pasienten ikke vil ha en behandling- som vurderes som nødvendig for å unngå skade på egen helse. til nå, antar Moen Vollan at et sykehus av STs størrelse normalt burde ha flere vedtak. Det bekymrer seniorrådgiveren, som sier at tvungen helsehjelp er et særlig sårbart område fordi konsekvenser av vurderinger og avgjørelser, kan ha stor betydning for den enkelte. Uriktige avgjørelser kan føre til at ansatte gjennomfører tvungen helsehjelp uten at det er grunnlag for det, eller at en pasient som mangler samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Det fins altså to grøfter en kan falle ned i. Vil gjerne informere rundt om - Min erfaring er at det ikke er god nok kunnskap om regelverket om tvungen somatisk helsehjelp. Det er et detaljert regelverk helsearbeidere må forholde seg til. Men for pasientenes del er det viktig at det praktiseres riktig også på STHF, konstaterer Helle Devik Haugseter. Hun har forståelse for at regelverket kan virke vanskelig å følge i praksis, men gir gjerne noen gode råd med på vegen. Slik kan du gå fram - Gå inn i DIPS og finn vedtaksskjema for tvungen helsehjelp under dokumenter merket samtykkekompetanse og i prosedyre nr i TQM. Her er det bare å bruke veilederen og så fylle ut de enkelte punktene i skjemaet. Det kan handle om en dement pasient som muntlig og fysisk motsetter seg en nødvendig operasjon, eller f. eks. en alvorlig syk og forvirret pasient som vil hjem fra sykehuset - uansett konsekvenser. Tillit først - Først må den som skal hjelpe prøve med tillitskapende tiltak - som f. eks å finne en annen sykepleier som kan få pasienten med på behandling frivillig. Fungerer ikke det, må legen stille seg spørsmålet: Mangler pasienten samtykkekompetanse? Det vil si; er han eller hun ute av stand til å vurdere de helsemessige konsekvensene av å motsette seg behandling? Hvis svaret er ja, er neste spørsmål. Når er tvang lovlig? Er konsekvensene av å behandle med tvang, så store at de rettferdiggjør undersøkelse og behandling mot pasientens vilje? Hvis helsehjelpen bidrar til å unngå en betydelig helseskade, er det naturlig å svare ja og iverksette behandling - mot pasientens ønske. Anne Marie Moen Vollan viser til at det i tillegg må gjøres en helhetsvurdering, hvor helsehjelpen bare kan gis mot pasientens vilje der det fremstår som den beste løsningen for pasienten. Seniorrådgiveren minner om at et vedtak om bruk av tvang alltid skal sendes til Fylkesmannen. Er du i tvil når du skal fatte vedtak, ta kontakt for nærmere diskusjon og råd, oppfordrer de to.

7 Mor-barn-vennlig i Skien Føde-barselavdelingen på ST i Skien er nylig blitt re- sertifisert som et mor-barn-vennlig sykehus på første forsøk. Det er de ansatte på føde - og barselavdelingen med rette litt stolte over.- Vi ble godkjent på alle trinn i første forsøk. Det var litt moro, synes seksjonsleder Åse Kari Kringlåk. Fredag den 14. mars var det stemning med marsipankake på pauserommene til fødeavdelingen og ikke minst på barselavdelingen i Skien. Åse Kari Kringlåk syntes den smertefrie godkjenningen fra Nasjonalt kompetansesenter for amming som er en del av Oslo universitetssykehus, absolutt var en feiring verdt. Mor-barn-vennlig-bekreftelse Føde-barselseksjonen fikk høytidlig tildelt en plakett som dokumenterer at ST er et mor-barn-vennlig sykehus første gang i Og selv om de fleste norske sykehus i dag har den godkjenningen, er det viktig å være med i det gode selskapet, mener seksjonslederen. -Vi skal bl.a følge nasjonale retningslinjer og ikke minst kunne følge opp ti trinn for å hjelpe mødre til å komme i gang med ammingen. Det går også på at vi skal være gode på å få til den viktige tilknytningen mellom mor og barn tidlig. Uansett- er det moro å kunne vise til at vi har en fødebarselavdeling med kvaliteter som gjør at vi kan kalle oss et mor-barn-vennlig sykehus, oppsummerer en av de ansatte som denne fredagen nyter kaffe og marsipankake med god samvittighet. Sertifisert i første forsøk Det var i oktober 2013 alle mor-barnvennlige sykehus måtte gjennom en ny godkjenningsrunde for å opprettholde sin status. Elektroniske spørreskjema ble sendt mødre i en gitt periode. ST fikk godkjent antall mødre som valgte å svare og basert på svarene ble fødebarselavdelingen re-sertifisert: I en e-post står følgende fra Mette Ness Hansen ved Oslo universitetssykehus: Dere er godkjente på alle trinnene og er således MBV godkjent og kan bruke kvalitetsbetegnelsen Mor-barn-vennlig sykehus. Gratulerer! Lykke til videre med det gode arbeidet dere gjør for at ammingen skal bli mest mulig vellykket for mødrene, står det i hilsenen fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Skal bli bedre på internett I løpet av våren oppgraderes internettløsningen for Sykehuset Telemark til et mer stabilt, brukervennlig og framtidsretta tilbud på internett. Høsten 2013 startet forarbeidet med å oppgradere dagens løsning for internettpublisering i Helse Sør-Øst, fra Sharepoint 2007 til Sharepoint Sykehuset Telemark er fjerde foretak som starter omlegging til oppgradert løsning. OUS var først ute og lanserte sine sider mandag 24.mars.Dagens internettløsning har vært i bruk siden høsten 2011, men har ikke svart til forventningene, forteller kommunikasjonssjef Else Jorunn Saga. - Blant annet har problemet med at systemet går ned blitt stadig større. Det fører til at internettbrukere ikke kommer inn på siden for å finne det de leter etter, og sykehusets medarbeidere blir forsinket i sitt arbeid med å publisere stoff på nett. Framtidsrettet løsning Den nye løsningen vil fortsatt basere seg på et nasjonalt rammeverk som legger føringer på hvordan nettsiden skal bygges opp, men den vil få bedre søkefunksjoner, være tilpasset mobile plattformer som mobiltelefoner og nettbrett og tilfredsstille krav som stilles til offentlige nettsider. Vi vil i større grad løfte fram det vi vet pasientene søker etter og i det hele tatt bruke forsiden på en annen måte enn i dag, forteller Saga.For STHF starter flyttingen av innhold fra gammel til ny løsning 31.mars, og etter planen lanseres ny løsning 12.mai. Mesteparten av innholdet flyttes heldigvis automatisk, forteller webredaktør Marit Hansen. Men i flytteperioden er det viktig at det ikke legges ut nytt innhold, uten at det går via webredaktøren. Slik sikres det at alt innhold kommer med over i ny løsning. Det innføres derfor en frysperiode fra 31.mars til 12.mai, der bare helt nødvendige publiseringer og oppdateringer gjøres.den nye løsningen krever noe mer spesialkompetanse av de som skal publisere stoff på sidene, sammenlignet med den nåværende løsningen. Dette er spesialkompetanse som kommer internettbrukeren til gode ved at mulighetene i publiseringsløsningen blir utnyttet fullt ut.-vi blir færre som tar oss av publiseringen av stoff, men vi vil gjøre alt vi kan for at ikke redaksjonen skal oppleves som en forsinkelse eller flaskehals. Og vi understreker at vi fortsatt er helt avhengig av at innhold til internettilbudet produseres i klinikkene, sier Else Jorunn Saga. Oppgraderingen gjelder internettløsningen og berører ikke intranettet Pulsen. 7

8 Fagtung 40-års-markering Det ble en faglig spennende og tung markering av 40-årsjubileet til Telemark Rehabiliteringssenter på Nordagutu. Et av de sterkeste budskapene stod Pål Andreassen for. Han fortalte hvordan han har gått ned fra 185 til 100 kilo på to år - uten operasjon. Nå reiser 53-åringen landet rundt som prosjektansatt for NAV nettopp for å formidle håp til andre sykelig overvektige. Livslang livstilskamp -Hans budskap gjorde et stort inntrykk på slutten av konferansen og er helt i tråd med det vi jobber etter. Pål Andreassen var tydelig på at det er en livslang kamp å holde vekta nede. Det fins ingen rask og enkel løsning, oppsummerer seksjonsleder Åse Sigurdsen dagen etter en fagkonferanse som gikk svært bra både faglig og arrangementsmessig. Vi er veldig fornøyd med jubileumskonferansen. Vi fylte salen med 70 deltakere - 48 av dem utenfra, understreker Sigurdsen. Evalueringene i etterkant viste at konferansen og foredraghsolderne slo an blant deltakerne faglig og på andre måter.20. mars hadde de trommet sammen leger, Nordagutu Rekonvalesenssted åpnet i Dengang for de som trengte hvile, avkobling med fysikalsk behandling innimellom - finansiert av Rikstrygdeverket. - Det målet ville ikke holdt i dag, forsikrer Åse Sigurdsen. Seksjonslederen gir et kort riss av 40-års historie under skiftende eiere og stadig nye faglige vinder. 8 Nordagutu markerte 40 år med fagkonferanse. Sigrid Haukvik var kursleder- i midterste bilde. Her sammen med Pål Andreassen som gjorde inntrykk. Gisle Roksund og Jøran Hjelmesæth i venstre bilde. Fagkonferansen fikk særs gode evalueringer. sykepleiere, fysioterapeuter og andre faggrupper for å sette skarpt fokus på sykelig overvekt og hva fagmiljøene sammen kan gjøre for å bedre helsa på et område som stadig flere sliter alvorlig med. Fikk fram viktige forskningsresultater Formålet med konferansen var å få fram hva nyere forskning viser i forhold til sykelig overvekt. Og ikke minst viktig hva vi som er i ulike deler av hjelpeapparatet, kan bidra med til bedre helse for de som sliter med følgene av sykelig overvekt. Det morsomme denne gangen var at vi fikk så mange tunge foredragsholdere som har jobbet lenge med temaet, synes Åse Sigurdsen. Først ut av foredragsholderne var Jøran Hjelmesæth. Sju års bassengkamp Fra 1980-under fylkeskommunen var det opptrening for ortopedipasienter bl.a for å spare gjestepasientutgifter. Så kom en sju år lang kamp om varmtvannsbasseng og godkjenning som gruppe 1-institusjon som ble kroner med seier i først Fra 2005 kom de under vingene til HSØ og Riks - Radiumhospitalet - fortsatt med 88 prosent pasienter fra lokale sykehus, før Nordagutu ble en seksjon i Medisinsk klinikk fra Faglig fokus mot sykelig overvekt I mars 2011 åpnet TRS en tverrfaglig poliklinikk for pasienter med sykelig overvekt. I 2013 ble det slutt med rehabilitering av hjerte - og ortopedipasienter. Som en følge av ny rollefordeling i kjølvannet av samhandlingsreformen, ble TRS nå spesialisert mot pasienter med sykelig overvekt: - Vi har holdt på med faglig oppdatering og kompetanseoverføring av ansatte i forhold til sykelig overvekt siden Og fra og med august 2013 var vi omorganisert mot gruppen sykelig overvekt. Etter den tid har vi utvidet overvektspoliklinikken med Lederen for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst redegjorde for hva nyere forskning viser av resultater omkring behandling av sykelig overvekt. Neste fagmann ut var den meningssterke fastlegen fra Skien - Gisle Roksund som tok for seg sykelig overvekt i folkehelseperspektiv, mens Bård Kulseng, overlege ved St. Olavs hospital, og som bl. a har forsket på behandling og forebygging av fedme, la vekt på hvordan mange krefter kan samhandle for å få en friskere befolkning. Psykolog Filip Myhre som en dag i uka jobber på Nordagutu, la fram en metode for endring av livsstil som 10 ansatte ved Telemark Rehabiliteringssenter også har fått kompetanse på. Fra rekonvalesens til overvektsfokus tre tverrfaglige team med sykepleiere, fysioterapeuter, kostveiledere, psykolog og lege. Nå er ventetida redusert fra åtte måneder til 12 uker. Har fått ned ventetida -Også ventetida for innleggelse til konservativ døgnbehandling er redusert fra måneder til 32 uker. Målet vårt er å bli ledende i behandling av sykelig overvekt innenfor STHFs område. I kvalitetsarbeidet fokuserer vi på gode og helhetlige behandlingslinjer, riktig fagkompetanse, synlige resultater og på å følge nasjonale retningslinjer, understreker Åse Sigurdsen.

9 Ny MR - bedre diagnoser Bess Frøyshov hadde all grunn til å smile bredt fredag 14. mars. Da klippet ST-direktøren det røde båndet og erklærte STs nye MR-maskin for å være satt i drift. Frøyshov var imponert over samarbeidet som ligger bak storinvesteringen til 18 millioner kroner. Merethe Montgomery og Hanne Pleym foran den nye MR-maskinen. ST-direktør Bess Frøyshov fikk gleden av å klippe snoren for å markere at maskinen nå er på plass. Det ligger et stort tverrfaglig samarbeid bak den nye Philips 1.5 tesla MR-maskinen som avløser den eldste MRen fra 2003 på Lab 17 i Skien. Her har fagfolk fra blant amnnet bygg og eiendom, økonomi, medisinsk-teknisk seksjon og innkjøp, under stø prosjektledelse av Gunnar Ringdal, sikret at budsjett og tidsplan har holdt undervegs. Avansert diagnose-maskin Velkommen til åpning av ny MR. I dagens situasjon, er det ikke gitt at vi får en så stor investering. Men jeg tror det er bra for pasientene og ST at vi nå har skaffet oss et hypermoderne diagnostisk apparat. For øvrig har MR-prosjektet gått på skinner fra A til Å, sa MSK-leder Henrik Høyvik. I sin bildepresentasjon viste Ringdal det krevende forarbeidet som innstallering av ny MR, fordrer. Den store maskinen er fraktet inn gjennom veggen og hele Lab 17 har vært strippet ned og isolert i forhold til støy, mens tak, gulv og vegger er kledd med kobberfolie for å unngå stråling fra den kraftige maskinen. På høgde med andre sykehus Nå har vi en state of the art MRmaskin som er like bra som tilsvarende maskiner ved Oslo universitetssykehus eller ute i den store verden for den del, konstaterte Henrik Høyvik. MSK-sjefen ser at utviklingen går i retning av at MRundersøkelser overtar stadig mer i forhold til røntgenundersøkelser. Vi trenger en moderne MR-maskin for å få best mulig diagnostikk av pasientene våre. Fordelen med MR - teknologien er at den ikke avgir ståling til pasienten. Det er spesielt viktig i forhold til undersøkelser av barn, påpeker Høyvik. Den nye Philips-maskinen har mulighet for at pasienten med et tastetrykk på et veggpanel kan velge den mest beroligende fargen på belysningen i MR-rommet. Philips-maskinen har også en fordel ved at den i motsetning til de tidligere maskinene, er konstruert slik at den har mer plass rundt pasienten. Det reduserer risikoen for klaustrofobi når pasienten må ligge opp mot en halv time i trommelen. Ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan overføres fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark HF fra 1. april Ambulansetjenestene dekker kommunene Hjartdal, Notodden og Tinn. Med denne endringen, er det samsvar mellom organiseringen av ambulansetjenesten i Telemark og sykehustilbudet for øvrig. Endringen betyr også at 113-linjer fra kommunene Hjartdal, Notodden og Tinn til AMK-sentralen overføres fra AMK - Vestre Viken (Buskerud) til AMK Vestfold - Telemark Ambulanser fra Viken til STHF fra 1. april Endring for bestillere av oppdrag All ambulansebestilling for kommunene Hjartdal, Notodden og Tinn skal fra 1. april 2014 skje til AMK Vestfold - Telemark på tlf , det samme nummeret som øvrige kommuner bruker til AMK Vestfold Telemark. -Omleggingen skal ikke ha noen praktiske eller merkbare konsekvenser for pasientene eller meldere til AMKs nødnummer 113. Ambulansene har den samme lokaliseringen og responstiden som tidligere, forteller prosjektleder Leif Røsholt ved Prehospital klinikk, Sykehuset Telemark. 9

10 Nytt tilbud åpnet i Skien Bess Frøyshov la vekt på at det handler om å utvikle kjernekompetanse for et område som er viktig for pasientsikkerheten, da ST- direktøren klippet båndet for den nyetablerte Dokumentasjonssenter 24. mars. Et kjempeskritt i riktig retning, konstaterte direktør Annette Fure som overrakte blomster til ansatte som har vært positive undervegs og som har stått på før åpningen. I 2.etasjen i Bygg 2 på psykiatrisida av ST i Skien, var det høg stemning da begivenheten ble høytidlig markert med ansatte og innbudte gjester. ST- direktøren stilte seg fullt og helt bak systemdirektør Annette Fures tale og gratulerte med nyskapningen: Viktig for pasientsikkerheten - Papirflyten knyttet til henvisninger, vurderinger og pasientinformasjon, er veldig viktig for god pasientbehandling og pasientsikkerhet. Nå har dere samlet kjernekompetanse på det området i det nye Dokumentasjonssenteret. Den kompetansen dere ansatte har her, vil i neste omgang øke kompetansen på dette viktige området rundt om på sykehuset, påpekte ST-direktøren som tok snorklipping som et tegn på at ST er et sykehus i utvikling. Mindre stolt og glad var ikke Annette Fure som innledet markeringen med å minne om bakgrunnen for det nye senteret: - Denne reisen som nå ender med at vi åpner STs første dokumentasjonssenter, startet for et år siden. I forbindelse med innføring av DIPS og Glemt-av sykehusetrevisjonen, så vi raskt noen brister som vi måtte ta fatt i. Vi så at det i dag er 43 ulike postmottak på sykehuset. Det blir mange arkiver, og hyller der viktige papirer, kan bli liggende for lenge. Samler kjernekompetansen Nå samler vi kjernekompetanse rundt dette viktige området her, og videreutvikler kompetansen på riktig dokumenthåndtering og pasientdokumentasjon. Dette er et kjempeskritt i riktig retning, sa Fure som takket sine ansatte for innsatsen med en blomsterbukett. Sist ut i gratulantenes rekker var Halfrid Waage. Fagdirektøren understreker hvor Bess Frøyshov, Annette Fure, ansatte og innbudte gjester feirer det nyåpnede Dokumentasjonssenteret i Skien. viktig det nye senteret vil være for trygg og rask håndtering av pasientinformasjonen. Gro Marit Kolås er en av de ansatte som nå kan fordele seg på en- to-og tre-manns-kontorene med spiserom, møterom og eget kjøkken. Sekretæren var ikke i tvil om at senteret blir et løft i forhold til Scanningsentralen. - Der var vi 6-7 ansatte som delte samme kontor. Det vi får nå blir veldig bra i forhold, understreker Kolås som fikk full støtte av kollega Veslemøy Solberg. Hun følter seg overbevist om at det blir enklere å jobbe effektivt i de nye lokalene med færre på hvert kontor. Det kom 88 høringsinnspill 1.mars gikk høringsfristen ut for innspill til Utviklingsplan Det kom inn 88 høringsuttalelser som spenner fra bare en linje til 91 sider fra eksterne og interne avsendere. -Materialet er stort, men vi er i god gang med å lese nøye gjennom, systematisere og bearbeide det vi har fått inn, forteller prosjektleder Frank Hvaal. Alle høringsuttalelsene blir lagt ut på STs internettside under Utviklingsplan Her kan alle lese de innspillene som er gitt.- Det var vanskelig å beregne i forkant hvor mange innspill vi ville få, men det som er kommet er vel omtrent på det nivået og de forventningene vi hadde, sier Hvaal. 10 Mange har sagt sin mening Høringsuttalelsene kommer fra mange instanser. Samtlige kommuner i fylket har som våre aller viktigste samarbeidspartnere gitt høringsvar.det er flott å se at det har vært grundige og gode prosesser i kommunene - der høringssvaret uten unntak er sluttbehandlet av kommunestyrene.flere viktige brukerorganisasjoner har også gitt gode innspill. Det er også mange interne høringsuttalelser fra ulike fagmiljøer avdelinger, seksjoner som gir viktige faglige og organisatoriske innspill til den videre prosessen.ansattes organisasjoner og arbeidstakerorgani-sasjoner utenfor sykehuset er godt representert. De fleste politiske partiene har også gitt innspill - primært på fylkesnivå. Også sykehusaksjoner og enkeltpersoner har gitt sine innspill. Det som blir en viktig del av jobben nå, er å trekke ut essensen av det som meldes inn. Vi skal ta med oss innspillene i arbeidet med å revidere den innstillingen som har vært grunnlaget for høringen. Dette arbeidet pågår i tida framover. Ny innstilling til Utviklingsplan skal være klar til styremøte 20. mai, forteller prosjektleder Frank Hvaal.

11 Pilot på alkoholprosjekt FOVA- enheten som tar imot pasienter til innleggelse på Notodden somatiske sykehus, spiller en nøkkelrolle iå høste erfaringer med å komme tidlig inn for å avdekke alkoholforbruk som kan gi helseskader. Hvis pilotprosjektet går som de håper, kan denne måten å arbeide forebyggende på, bli aktuell også ved de andre sykehusene i Telemark. -Vi starta kartleggingen blant pasienter som kommer inn til innlegging ved FOVA 3. februar i år. Avdekker alko-misbruk tidlig Blant de som sier ja til å svare på spørreskjemaet som får en skår for alkoholforbruk der de risikerer helseskader, har vi et stående tilbud om å samtale med en ruskonsulent samme dag eller dagen etterpå. Det handler om å komme tidlig inn i forhold til en risikofylt alkoholbruk. Forskning har vist at det er veldig effektivt for å få til endring i livsførselen. Å få spørsmål om eget forbruk av alkohol, kan være nok til å få sette i gang endring, sier Gunn Karin Rørvik. Klinikkonsulenten leder pilotprosjektet som etter planen skal være avsluttet 30. august i år. Notodden ble pilotsykehus Helse Sør Øst utlyste prosjektmidler og STHF ved søkerne på Notodden fikk prosjektmidler sammen med tre andre sykehus i regionen. Etter den tid har de drevet opplæring i bruk av kartleggingsverktøy, utarbeidet retningslinjer, arrangert fagseminar, og fått veiledning fra Borgestadklinikken og Stavanger Universitetssykehus. Det er laget et informasjonsskriv til pasientene om kartleggingen, der bare pasienter som sier ja, får spørreskjemaet til utfylling. Her svarer de på hvor ofte - og hvor mye de drikker på en typisk drikkedag, - og hvor ofte de drikker seks eller fler alkohol-enheter. Når svarene summerer seg over en viss skår, avdekker det at pasienten har et drikkemønster som ligger i risikosonen. - Da tilbyr vi en samtale med en av Fv: Gonne Nissen, Ida Bangsund Jorunn Høyset og Nina Pettersen. Innfelt Gunn Karin Rørvik. ruskonsulentene ved DPSet samme eller neste dag. Dette handler om å komme inn i en tidlig fase, understreker Rørvik. Alkohol er det vanligste og mest brukte rusmidlet i Norge, og representerer i et folkehelseperspektiv en stor risikofaktor. - Ingen andre rusmidler forårsaker flere skader i Norge. Vårt hovedfokus er den enkeltes helserisiko fordi alkohol er årsak til et 60-talls sykdomstilstander. Misbruk fører også til økt risiko for komplikasjoner ved operasjon, og eventuell forlenga liggetid, fastslår Rørvik. Ny poliklinikk i Porsgrunn 26. mars kom de første pasientene til en nyopprettet poliklinikk i 2. etasje ved ST i Porsgrunn. Den skal invitere 1000 telemarkinger med astma for å klarlegge hva som kan være årsaken til at de er rammet av lungesykdom. Pasientene er et tilfeldig utvalg blant de som svarte på den store lungehelseundersøkelsen i Telemark. I 2013 gikk som kjent en spørreundersøkelse ut til telemarkinger mellom 16 og 50 år i regi av Seksjon for arbeidsmedisin på ST. Nå innkalles 1000 av astmatikerne som svarte, til en grundigere lungeundersøkelse i Porsgrunn. I tillegg skal 1000 personer uten astma innkalles i en egen kontrollgruppe. Prosjektleder og overlege dr. med Anne Kristin Fell skal sammen med konstituert overlege og Ph. D-stipendiat Regine Abrahamsen, sykepleier Gølin Gundersen og sekretær Inger Elisabeth Løberg tilby lungeundersøkelser tre dager i uka helt fram til sommeren Etter at pasientene har svart på en spørreundersøkelse, får de testet om de har lungeirritasjon i et apparat som måler nitrogenoxid-nivået i utåndingsluften. I neste rom står et spirometriapparat klart som måler pasientenes lungefunksjon, før de på tredje og siste stasjon blir tatt blodprøve av. Jakter på årsaker til luftveisplager - Spørreundersøkelsen vi gjennomførte i fjor, ga svar på hvor mange som sliter med astma og luftveissymptomer. Vi har også fått en grov pekepinn på hva som kan være årsaksfaktorer og vi vet allerede nok til å si at f. eks fukt og mugg i dårlig renoverte hus og enkelte typer luftforurensning kan være blant årsaksfaktorene. Nå gjør vi grundigere undersøkelse av 1000 mennesker som sliter med astma. Det vil gi oss mye sikrere svar på f. eks hva som er årsak til astma og luftveisplager. Når vi etter hvert kan si noe om hvilke årsaksfaktorer som slår ut i Telemarks befolkning, kan vi i neste omgang gi konkrete råd som kan forebygge at så mange pådrar seg luftveisplager og astma, understreker Anne Kristin Fell. Anne Kristin Fell, Gølin Gundersen og Regine Abrahamsen. Ny poliklinikk 11

12 Kirsti hjelper syklonofre 3. mars satte Kirsti Sørbø seg på et fly til Filippinene. STsykepleieren er en av Kirkens Nødhjelps frivillige som hjelper lokalbefolkningen på en av øyene som ble hardt rammet av tyfonen som krevde så mange menneskeliv i fjor. Jeg skal spre enkel praktisk kunnskap om hygiene. Det er viktig for å unngå at sykdommer sprer seg, forteller 55-åringen fra Skien, som ber tynt om at ST-Nytt ikke syr englevinger på henne. -Vi er stolte av Kirsti som reiser ned for å hjelpe der de virkelig trenger det. Det er viktig å få fram historiene om de som faktisk gjør noe for andre, mener Trine Bjørnstad. Lederen for pasienthotellet tipset om sin idealistiske medarbeider som fram til mai skal bo i kystbyen Takloban på øya Leyte. Byen ble kjent gjennom norske medier i november ifjor da et norskdrevet barnehjem ble ødelagt av naturkreftene som herjet Filippinene med katastrofalt utfall. I tillegg til alle Per Halvor Lunde- en guru på forflytningsteknikk har holdt kurs for fysioterapeuter og sykepleiere fra ST. Målet var å bidra til å lære riktig forflytningsteknikk og sørge for at færre pasienter pådrar seg trykksår som gir både unødig lidelse og flere liggedøgn. Anne Gjeruldsen i trykksårgruppa fikk i stand kurset: - Vi skal jo helst i ikke bidrar til å utvikle trykksår hos pasientene. Lunde som er en guru på området har lært oss teknikker for å unngå at det oppstår små rifter og sår når vi flytter på pasienten, forklarer fysioterapeuten. Samtidig var det fokus på å trene på som døde eller ble skadet, gikk det hardt utover infrastrukturen og særlig de dårligste bygningene. Mange bygninger ble rasert av det tropiske uværets herjinger. Også i Takloban ble lokalbefolkningen satt på bar bakke. KN var på plass rett etter tyfonen i fjor. Mye er nok ryddet opp når jeg kommer ned dit. Men det er fortsatt katastrofale tilstander med behov for hjelp selv om journalistene har sluttet å rapportere derfra, minner Kirsti Sørbø om. Hun vet at KN er godt i gang med å grave latriner, dele ut hygienepakker til familier og drive forebyggende hygieneinnsats. Vet at det nytter å gjøre noe Jeg skal bidra på ulike måter i det praktiske forbyggende hygienearbeidet lokalt. Det er viktig for å hindre spredning av sykdommer slik at folk blir i distriktene og ikke flykter inn i slummen i Manila, sier Kirsti Sørbø. Sammen med ektemannen Jan har hun og familien tatt i et tak før også. I sju år jobbet de som misjonærer i Kamerun. Også ektemannen har vært ute på lignende oppdrag Nå hejer han på at kona skal gjøre sitt: - Vi vet at det nytter å hjelpe. Det gjør faktisk en viss forskjell, mener sykepleieren som til daglig passer på gjestene på STs pasienthotell. Kurs mot trykksår i Skien riktige måter å forflytte pasienter. Kursdeltakerne fikk i tillegg til teori, trene på bl.a å snu pasienten, eller benytte plast eller andre friksjonsfri underlag for å flytte på pasienter på en trygg måte: Lærte å flytte pasienten riktig Det er viktig å unngå at et sår rives opp med det lite hyggelige resultat at pasienten etter hvert utvikler et trykksår som må behandles før pasienten kan sendes trygt hjem igjen. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Hvor er PP-krusene blitt av? - På Intensiven hadde vi tidligere 50 PP- krus som vi hadde fått i gave fra en pasient. Nå har vi bare tre krus igjen. Vi håper at det er noen som har lånt, krusene og som kan sørge for at vi får dem tilbake igjen sier Siw Ø. Heimdal.Kollegene har bedt henne etterlyse krusene gjennom ST-Nytt i et siste håp om å få tilbake krusene som har forsvunnet over tid. - Vi regner med at det bare er noen som har lånt krusene. Intensiven har verdens beste kaffe og den deler vi gjerne på. Men krusene er viktige for oss. Vi bruker de bla på tilstelninger, sier Siw Heimdal. En bukett til medarbeiderne Lydia Vøllestad- enhetsleder for sengepost A ved DPSet i Porsgrunn, har lyst til å dele ut en bukett-st- Nytt-roser til sine medarbeidere: - Jeg vet at det har vært en veldig tøff tid for mine medarbeidere under omstillingsprosessen vi har vært gjennom. Mine faste medarbeidere og vikarer har strukket seg svært langt for at driften skulle gå rundt, ved å stille opp ved behov. Spesielt vil jeg trekke fram psykolog Kim Isaksen. Takk til alle sammen... Han har gjort en utrolig jobb og i tillegg har han har vært til stor støtte for sine kolleger. Gjennom ST-nytt vil jeg bare si fra at jeg setter utrolig pris på innsatsen mine medarbeidere har gjort. TUSEN TAKK,sier Lydia Vøllestad. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas