BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION

Transkript

1 BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION ~o eo Nl as Ln :. r..: N INNHOLD For perioden Beskrivelse av planområdet. Ptanperiode. Organisering og samarbeidsorgan. Grunnlags- og bestandsdata for valdet. Mélsetninger. Vlrkemudter. Avskytmgsplan. Reaksjonsbestemmelser.Godk]5-nmng In/7L/H 1%12/ we l~.. ((.,\ 13\/

2 1. Beskrivelse av planområdet (valdet) D Valdets beliggenhet: Alsten elgregion består av eiendommer som er organisert for jakt på hjortevilt i ulike jaktområder/felt i Alstahaug kommune. Se vedlagte kart for hele valdet. D Valdets grenser: Se vedlagte kart for hvert jaktfelt D Områdets totalareal og tellende areal: Det totale tellende areal er daa. D Medlemmer: Jaktfelt som inngåri valdet er: Tjøtta daa Offersøy daa Hamnes daa Skei/Vanggården daa Alstahaug A 008 daa Belsvågmellesvik/Skjeggesnes daa Braute daa Jaktfelt B 6116 daa Storelgen daa Rosøya daa Mindland daa Z. Planperiode Planperioden settes til 3 år, , med mulighet til årlig revisjon. 3. Organisering og samarbeidsorgan Alsten elgregion er organisert med egne vedtekter, vedtatt , med endringer , , og april Det skal hvert år avholdes jaktledermote hvor alle jaktlederne for de enkelte jaktfelt moter sammen med styret for elgregionen og saksbehandler for elgforvaltningen i Alstahaug kommune. Møtet avholdes i god tid foran årets jakt. Det er også ønskelig at det hvert år arrangeres et oppsummeringsmøte etter avsluttet jakt. Dette bør skje i samarbeid mellom Alstahaug kommune og elgregionen, og møtet bør avholdes snarest mulig etter avsluttet jakt. Generelt tilsier erfaring at det er fornuftig å skille mellom jegere og rettighetshavere og at det inngås skriftlige avtaler mellom disse på jaktfeltnivå slik at det ikke oppstår uenighet bygget på misforståelser. Det er grunneierne som er rettighetshavere til elgforvaltningen gjennom denne planen. Ved eventuell utleie av jakten til jegere må det derfor opprettes avtale mellom grunneierne og jegere/jaktlag på jaktfeltnivå, En slik avtale fratar ikke grunneierne forvaltningsansvaret. 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet ' Elgstammens utbredelse og trekkforhold. Elgstammen er fordelt over hele elgregionens areal, men det virker som det fremdeles er større tetthet i den sørlige delen av valdet, dvs Hamnes, Offersøya og Tjøtta. l tillegg skjer det en del trekk til/fra øyene Tro, Mindland, Rosøya og Austbø samt Leirfjord uten at dette er dokumentert med tellinger eller lignende. ' Beiteskader på skog/innmark. Det ble våren 2009 gjennomført beitetaksering i hele valdet. Ut fra denne takseringen ble det konstatert at elgen i områdeti all hovedsak beiter på ROS artene (rogn, osp og selje) i tillegg til einer. Bjørk var lite beitet og furu er det svært lite avi området. At bjørk var lite beitet ansees som et tegn på at beitetilgangen fremdeles var god. Det ble imidlertid trukket den konklusjon at uten en reduksjon av elgtettheten ville produksjonen av høykvalitetsför gå ned grunnet stort beitepress. Noe som igjen vil kunne føre til dårligere bestandskondisjon. Det ble også Bestandsplan Alsten elgregion side 3 / 9

3 konstatert med stor grad av sikkerhet at elgtettheten var vesentlig høyere i de sørligste jaktfeltene. Antall sett irregulær avgang. Det ble i 2015 registrert 5 dyr som irregulær avgang. l 2012 ble det registrert 8 dyr som trafikkdrept, og 6 dyr ble registrert avgått av andre årsaker. l 2011 ble det registrert 5 stk som trafikkdrept og 2 avgått av andre arsaker. Sett elg-data. Sett elg pr. dagsvegt. Dette gjelder Dette bidrar til a gi oss et bilde først og fremst endringer av utviklingstrekkene i elgstammen. i stammens størrelse. Bestandsutvikling jsum settelg Antdagsverk a-sen elgdagsverk 1000 eeo ' , \ %?> O x "L "3 bt O Q: \ $ få Q N L å b- ) teg figs Registreringene viser at det er sett et jevnt synkende antall elg i årene Den samme tendensen gjelder sett elg pr dagsverk for samme periode med unntak av noe som indikerer at dyretettheten har blitt mindre - valdet sett under ett. Dette tyder på at vi har lykkes i a redusere bestanden gjennom de siste årenes økte avskyting. sett Antall sett elg er i pr dagsverk 2012 pa niva med Z008, og arene ligger under. Vurdert ut fra at det i mars 2009 var minst 102 vinterdyr lflytellingi er det mye som tyder på at vi na ligger godt under bestandsmalet Ku sett - pa 60 vinterdyr. pr okse. Kg sett gr okse. Det er i dag vanlig a tilstrebe kyr pr okse enn dette kan svekke vitaliteten ku:okse = 2.1 idet man tror at et høyere antall i en stamme gjennom seinere parring og kalving, som gir mindre kalver, som gir seinere kjønnsmodning, parring og kalving osv. i perioden var det en mindre gunstig situasjon med over 2 kyr pr okse, spesielt siste aret. Men fra 2003 har dette bedret seg og har de siste 5 arene ligget pa rundt 1,2 kyr pr okse. Bestandsplan Alsten elgregion side 4 / 9

4 Sen ku/okse ,0 " 2,5,, \, 1,0 ", 0.5,,"..,,,,, 0.0 av» \ Nga $ 8,99 må man N (196 L mgu '!) (&& (190 : ma Po \ (&e $ Q99 Q max Q qsx N man L mgu '5 'Le-x h max J ' Kalv sett pr kalvku og pr ku. Kalv pr ku o Kalvlku I KaIvIkalvku ' 0,0 v" v" v" fv 'L-" fv" v" fv" m" m" '1.-" fv" fu,-" '1,-" m" fu,-" v" '1,-" v" Bestandsplan Alsten elgregion side 5 / 9

5 Kalv sett pr. kalvku og kalv sett pr. ku. Kalv sett pr. kalvku og ku forteller mange høyproduktive kuer som er i bestanden. Her viser registreringen oss noe om hvor at produktiviteten pr ku som føder kalver er rimelig høy. Den $ har gått o noe o ned $ fra=\ 2008 $ da $den $var på over 1,6, men tok seg litt opp i Linjen for kalv sett pr. ku forteller oss egentlig om hvor stor er. Jo mindre avstand mellom disse to linjene - jo færre gjeldkyr. Fra 2004 opp og ned, men vært større avstand fra l 2012 var antall kalv pr sett gjeldku-andelen har dette variert ku nede i 0,6. Årsaken til dette kan være svært sammensatt. Første kjønnsmodning avhenger i stor grad av kroppsstørrelse og alder, og her ute på kysten blir nok kyrne rimelig tidlig kjønnsmodne. Alderssammensetningen av kusegmentet 1 bestanden vil i mindre grad innvirke på andelen produktive kyr, og hvor produktive kyrne er. Produksjon av tvillingkalver øker fra kyrne er 4 år gamle. Andre forklaringer på lavt antall kalv pr. ku kan være sviktende næringsgrunnlag (overbeite, virker også via kondisjonen/størrelsen på kua), arsvariasjoner i ku-alder, for lite okser, rovdyrpress osv. Fordeling av felte dyr. Fordeling felte dyr 11%kalvfelt I%ungdyrfelt 0% eldreokse 13%eldreku 100 % 90 BO % Q (Les'N (Po"L mao'5 maob- ago J "&e i) men \ (LesQ: (Loe9 (LexQ (LoxN (Lex"l, max'5 maxb- max6 89 \.ge B et) ; (LQQ t Fellings% Bestandsplan av tildeling. Alsten elgregion Fellingsprosent for den totale massen har stort sett vært på 100%. side 6 /9

6 ' Telling av vinterdyr. Det ble foretatt telling av vinterdyr ved hjelp av helikopter. Resultatet av dette ble: Område kur f " kalv ' _ og" _ Voksne _ Udefinert Nord-Alsten " Søvik Alstahaug Skei Hamnes Offersøy Tjøtta 5. 4, 21 5 j, ', 102 Målsetninger Hovedmål. Alsten elgregions formål er å bidra til en langsiktig forvaltning av viltet med best mulig produksjon og avkastning i forhold til leveområdenes bæreevne og skader på jord- og skogbruk. Delmål. Bestandsstørrelse. Elgstammen skal holdes på nivå med 2004 med 60 produksjonsdyr Alstenøya. Elgstammen på Mindland og Rosøya tas ikke med her, men en forvalter elgstammen Jaktuttak. etter årlig uttak i denne Sammensetning på 3 års perioden. Det tas ut 35 dyr på Alstenøya, 3 dyr på Mindland og 2 dyr på Rosøya. av bestanden. En kjønnssammensetning VW Sum Totalt 13 med 2 kyr pr okse opprettholdes. Virkemidler Avskyting. l perioden praktiseres flatt uttak etter areal på Alstenøya, mens på Mindland settes uttaket til henholdsvis 3 og 2 dyr. Dette som en prøveordning i denne perioden. og Rosøya Kvoten for planperioden skal fordeles slik at årlig avskytning blir jevnest mulig, både med hensyn til antall, alder og kjønn, såfremt ikke særskilte bestandshensyn tilsier noe annet. 60 % av totaluttaket tas ut som kalv/ungdyr og % av dette som kalv. Det er et mål å komme ned på % kalvskyting (av kalv/ungdyr) og øke % av ungdyr da dette gir bedre mulighet til å kjønnsbestemme ungdyruttaket. l tillegg bør vi tilstrebe et kalv/ungdyruttak som er likt på begge kjønn. Dersom antall kyr pr okse fortsetter å synke er det ønskelig å øke uttaket av voksne okser på bekostning av voksne kyr. Fallvilt og felling Alstahaug av skadedyr. kommune Valdet vil se elgforvaltningen må sende oppgave over irregulær innenfor avgang innen planområdet utgangen under ett. av hvert år til styret i Alsten elgregion. Innsamling av data. Fellingsrapporter, sett-elg skjema, slaktevekter og kjever samles inn av jaktleder i hvert jaktfelt og leveres til kommunen til årlig vurdering. Status sammenlignes med mål og virkemidler. Frist for rapportering til kommunen er maksimalt 10 dager etter jaktslutt. Det er viktig at både valdansvarlig, kommune og fylkesmann får inn data til de fastsatte fristens. Deltakelse i kommunal/regional forvaltning. For å bedre forvaltningen av en av våre største utmarksressurser er det viktig å vite hva naboen gjør og mener. I tilfelle hvor ikke alt elgjaktareal inngår i elgregionens forvaltningsareal forvaltningen mellom elgregionen Bestaridsplari Alsten elgregian er det av betydning at det skjer og resten av elgforvaltningen en samordning av i kommunen. side 7 / 9

7 7. Avskytln plm - fordeling av kvote på antall, alder og kjønn per år for gjeldende planperiode 1. Den årlige fellingskvote tildeles Alsten elgregion samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Kvotestørrelsen fastsettes av kommunen for hele planperioden etter samråd med Alsten elgregion som forplikter seg til å etterstrebe et årlig uttak jevnt fordelt på antall, kjønn og alder, såfremt ikke annet avtales med kommunen. En legger til grunn følgende grunnlagsdata: ] 2016 Z017 zoie Antall vinterdyr. j Alslenøya i Mlndland og Rosøya Tilvekst fødte + lnnvandr(lng) Antall før jakt Jakt-uttak irregulær avgang Antall eller jakt Ut fra en samlet uttaksmengde på maks 120 antall dyr i planperioden planlegger regionen å ta ut følgende antall dyr for denne perioden: Z B a) Kalv og ungdyr Min. 60 % Min. 60 % Min. 60 % b) kalv Ca 20%av a) Ca 20%av a), Ca 20%av a) c) Voksne kyr Maks. 20 % Maks. 20 % ' Maks. 20 % d) Voksne okser Maks. Z0 % Maks. Z0 % Maks. Z0 % SUM antall dyr Ut fra forutsetningene i hjorteviltforskriftens 5 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote slik at fordelingen av felte dyr ved planperiodens slutt blir som ovenfor. 3. Alsten elgregion er forpliktet til å forsøke å oppnå en prosentvis fordeling av felt elg innenfor avtaleperioden som fastsatt i pkt. Z. Alsten elgregion står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr og/eller en lavere andel voksne kuer/okser enn nevnt i pkt. Z. Alle prosenttall regnes av det totale antall felte dyr over lars perioden som avtalen gjelder (bortsett fra % kalv av ungdyr) Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og dele ut ny fellingstillatelse. Følgende kontroll av felte dyr skal gjelde: Dersom viltnemnd eller politi/jaktoppsyn forlanger det, plikter jaktleder til enhver tid under jakta å rapportere om, eller fremvise, felte dyr. Vektoppgave skal sendes kommunen sammen med fellingsrapport. Dersom kommunen ber om det, skal deler av felte dyr oppbevares for kontroll. 6. Alsten elgregion forplikter seg til å levere inn rapporter og følge opp organinnsamlinger (kjever, ovaner e.l.) etter initiativ fra Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen eller kommunen. Sett-elg og felt-elg rapporter skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt. Bestandsplan Alsten elgregion Z018 side B / 9

8 B. Reaksjonsbestemmelser c Regler for valdet. Generelt skal det tilstrebes uttak av avlsmessig mindreverdige dyr. Derfor legges det vekt på å beholde de mest produktive kyrne. Kyr uten kalv bør felles. v Reaksjonsbestemmelser ved feilskyting. Feilskyting skal rapporteres muntlig umiddelbart, og dernest skriftlig, til leder eller nestlederi elgregionen. Jaktleder skal aktivt prøve å rette opp feilen ved å ta kontakt med andre jaktlag for oppretting. Mindre feil som ikke lar seg opprette gjeldende år må rettes opp i året etter. Alvorlige tilfeller må styret vurderei hvert tilfelle, ogi særlige alvorlige tilfeller kan feilskytinger føre til at den aktuelle jeger blir utelukket fra jakt for et tidsrom, samt at verdien av feilskutt dyr blir inndratt av elgregionen. Dette kan også gjelde gevir. Reaksjonen på feilskyting avgjøres av styret i det enkelte tilfelle. Reaksjoner kan ankes inn for årsmøtet. Skadeskyting rapporteres til Alstahaug kommunes naturressursutvalg v/leder i henhold til gjeldende forskrifter. 9. Godkjenning Avtalen er inngått: (sted/datoj valdansvarlig for Alsten elgregion for Alstahaug kommune Bestandsplan Alsten elgregian side 9 / 9