Sett hjort. Foto: T. Jensen. Sett hjort. praktisk innføring i registreringar SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG BA. Foto: Øyvind Hopland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sett hjort. Foto: T. Jensen. Sett hjort. praktisk innføring i registreringar SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG BA. Foto: Øyvind Hopland"

Transkript

1 Foto: T. Jensen Sett hjort praktisk innføring i registreringar SOGN OG FJORDANE SKOGEIGARLAG BA Foto: Øyvind Hopland 1

2 Forord Den sett hjort-ordninga vi har i dag vart starta mot slutten av 1990-talet, og er i løpande utvikling. Formålet er å vere eit hjelpemiddel i forvaltninga. Jegerane sin innsats med registrering og rapportering av sett hjort dannar grunnlaget for betre kunnskap om bestandane sin storleik, samansetning av kjønn og produktivitet. Dette er viktige data for å vurdere konsekvensar av ulike avskytingsstrategiar og andre tiltak. Her treng ein best moglege data. Grunnlaget for forvaltningsvedtak vert altså betre dess fleire som fyller ut skjema og dess betre det vert gjort. Vegledaren er ei rettleiing i sett hjort-systemet for grunneigarar og rettshavarar, viltansvarlege, konsulentar og andre som kan ha praktisk nytte av det. Tilrådingane i vegledaren byggjer på erfaringar med sett hjort-systemet, og er gitt av Sogn og Fjordane Skogeigarlag, som har teke initiativet til vegledaren. Arbeidet er finansiert med midlar frå Skogtiltaksfondet. Det rettast takk til forfattarane Finn Olav Myhren og Alf Erik Røyrvik, og til Per Martin Fosmark for korrektur og utforming. Stor takk rettast òg til alle som har stilt fotos til disposisjon utan kostnad, og til alle dei som har gitt nyttige innspel undervegs. Førde, oktober 2012 Atle Gimmestad Sogn og Fjordane Skogeigarlag Kolle og kalv. Foto: Øyvind Hopland. 2

3 Innhald 1. Innleiing Målgruppe og bruk Omgrep og definisjonar Historikk Prøveprosjekt sett hjort Databasar Skjema Rolle og oppgåvedeling 6 2. Sett hjort-systemet Distribusjon, datainnsamling, innlegging og etterarbeid Føring av skjema Skjemahovudet Registreringseining; dato, jaktform, timar, jegerar og tal sette og skotne hjort Skotne dyr Sett andre hjortedyr og rovdyr Bruk av sett hjort Kvalitetskrav Val av område for analyse Storleik på datamaterialet Tidsseriar Tolking Bestandstorleik Kjønns- og alderssamansetjing Produksjon Styrkene til sett hjort-systemet Feilkjelder Bruk av kompletterande data for analyse Overvakingsprogram for hjortevilt Vårteljing av hjort Slaktevektregistreringar Fellingsstatistikk, inkludert irreguler avgong 16 Layout: Per Martin Fosmark, Sogn og Fjordane Skogeigarlag 3

4 1. Innleiing Dei første erfaringane med sett hjortregistreringar vart hausta på slutten av 1960-talet, og i starten av 1970-talet. Observasjonsdata vart samla inn og samanstilt frå kommunane Rauma, Aure, Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal og i Hitra kommune i Sør Trøndelag. Grunna ulike variablar vart ikkje dette arbeidet vidareført i denne perioden, slik det blei med sett elg-systemet Målgruppe og bruk Rettleiar i sett hjort er ei praktisk innføring i kva sett hjort-registreringar er, korleis det skal gjennomførast, og kva som er viktig for at registreringane som vert samla inn vert så gode og korrekte som mogeleg. Kort sagt vil denne rettleiaren ta føre seg gjennomføringa av prosessen frå utøvande forvaltning til praktisk bruk i den lokale grunneigarstyrte forvaltninga av hjortebestandane. Rettleiaren vil i tillegg til å vere nyttig for grunneigarar og rettshavarar, vere til hjelp for viltansvarlege i kommunane, private konsulentar og andre som kan ha praktisk nytte av rettleiaren. Brunstgrop. Foto: Åkrafjorden Jakt Omgrep og definisjonar Vald/Storvald: Det geografiske området og juridiske eininga kommunen godkjenner for jakt, og det området som får tildelt fellingsløyver. Jaktfelt: Mindre geografisk område innafor eit vald som jaktrettshavarane har avgrensa med omsyn til utøvinga av jakta. Valdsansvarleg: Ansvarleg for valdet. Opptrer på vegne av jaktrettshavarane ovanfor kommunen i saker som angår valdet. Jaktleiar: Har som regel i oppgåve å organisere/samordne jakta i jaktfelta eller jaktlaga. Ofte jaktfeltets kontaktperson ovanfor valdet. Bestandplan: Rettshavaranes fleirårige plan for forvaltning av hjortevilt stamma (maksimalt 5 år) Historikk Utvikling av sett hjort-systemet har vore ein prosess som har gått føre seg over fleire år, og systemet er framleis under utvikling. Her går vi litt inn på historikken og prosessen bak utviklinga av dagens system Prøveprosjekt sett hjort På slutten av 1990-talet byrja arbeidet med sett hjort-systemet slik vi kjenner det i dag. Situasjonen var då ein annan med tanke på bestandssituasjon og kunnskapsbehov. Dette arbeidet resulterte i eit treårig prøveprosjekt med sett hjortregistreringar i utvalde vestlandskommunar. Dette vart sett i gong saman med Driftsplanprosjektet til Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund ( ), og det var dei fylkesvise delprosjekta som gjorde arbeidet i praksis. Gjennom prøveperioden hadde ein eit nært samarbeid med Agder og Telemark skogeierforening (no ATskog) for å trekke vekslar på deira erfaringar knytt til arbeidet med sett elgregistreringane. 4

5 Det vart i prøveprosjektet vald ut 11 prøvekommunar i dei fire vestlandsfylka og desse var fordelt slik: Møre og Romsdal: Tingvoll og Halsa Sogn og Fjordane: Askvoll, Førde, Gaular og Jølster Hordaland: Kvinnherad og Voss Rogaland: Bokn, Vindafjord og Tysvær Det var viktig å klargjere avgrensingar og moglegheiter ved metoden, og stiftinga Norsk Hjortesenter på Svanøy vart engasjert til å utarbeide ein evalueringsrapport på prøveprosjektet, med desse målsetningane: 1. På kva måte kan sett hjort- og vårteljing betre kunnskapsgrunnlaget for hjorteforvaltninga? 2. Kva informasjon kan hentas ut av det innsamla datagrunnlaget? 3. Kva sterke og svake sider har metodikken og grunnlagsmaterialet, og korleis kan ein sikre best mogeleg datakvalitet? 4. Korleis bør ansvar og oppgåver knytt til innsamling og handtering av grunnlagsmaterialet organiserast? Konklusjonen i denne rapporten er enkel, og seier at sett hjort som overvakingsmetode har stort potensiale for innhenting av kunnskap om utviklingstrendar i lokale hjortebestandar. Metoden bør snarast råd innarbeidast i alle større hjortekommunar. Dette treårige prøveprosjektet representerte òg eit skilje for mange av prøvekommunane i høve til avgjerslegrunnlaget i forvaltninga av hjort. No blei interessante og viktige data om tilhøva i, og utviklinga av, hjortebestandane tilgjengeleg for praktisk bruk i bestandsplanarbeidet Databasar I regi av prøveprosjektet på sett hjort vart det sett i gong samarbeid med Agder og Telemark skogeierlag om ein database som skulle nyttast til å samle og aggregere data om sett hjort-registreringar. Denne løysinga fekk namnet hjorteviltbasen og blei opphavleg laga med tanke på registrering av sett elg-materiale. For vår del med hjorten vart denne databasen endra på, slik at den no vart tilpassa hjort og hjortejakt. Dette innebar mellom anna å ta med seg registreringar om jakt på innmark på lik line som jakt i utmark. Basen vart drifta lokalt i kvart forsøksområde. Det var firmaet GISKO AS som laga databasen. Etter kvert som prøveprosjektet tok slutt, var det etablert eit behov for innsamling og rapportering av sett hjort-data, og ein fortsette med innlegging i hjorteviltbasen Det vart så tidleg som på 1980-talet snakka om å etablere eit nasjonalt register for sett elg-data, og på slutten av 90-talet vart denne ideen forankra politisk gjennom føringar i statsbudsjettet. Statlege omstillingsmidlar vart stilt til disposisjon og resulterte i stiftinga av GND Miljødata AS. I 2003 gjekk Norsk institutt for naturforsking (NINA) inn som majoritetseigar, og selskapet endra namn til NINA Naturdata AS. Databasen fekk i oktober 2004 namnet Hjorteviltregisteret. Hjorteviltregisteret er eit framtidretta verkty som skal legge til rette for at det innsamla datamaterialet på sett elg og sett hjort skal vere lett tilgjengeleg for fleire brukarar. Det er i tillegg til elg og hjort òg tilpassa til bruk for rådyr, villrein og bever. Alle med interesse har fri tilgong til innsyn i deler av registeret. Det kan takast ut ferdige rapportar for vidare handsaming og analyse i fleire format. Registrering av 5

6 sett hjort data, samt innsyn i enkelte data, krev passordtilgang. Vidare kan Hjorteviltregisteret nyttast som kommunalt sakshandsamingsverkty med sikte på lagring av vald og jaktfeltsopplysingar, ivaretaking av statistikk samt utskriving av fellingsløyve og fellingstatistikk. DN har oppfordra kommunane om i størst mogeleg grad å nytte verktyet til sine administrative oppgåver. Samstundes har DN bede om at Fylkeskommunen (tidlegare Fylkesmannen) skal medvirke til at kommunane tek i bruk registeret som forvaltningsverkty. År Kommune Kommune nr. Vald nr. Navn på vald Jaktfelt nr. Navn på jaktfelt Instruks for utfylling av skjema og veileder for aldersbestemmelse av skutt hjort leser du på baksiden! Dato (ddmm) Innmark Sett-hjort Jaktform Antall jegere med gevær Antall timer jaktet SETTE dyr i antall (Skutte dyr tas med) Spissbukk Eldre bukk Kolle Kalv Ukjent Sum Hannkalv Hunnkalv SKUTTE dyr i antall Bukk 1 1/2 år Kolle 1 1/2 år Bukk 2 1/2 år og eldre Kolle 2 1/2 år og eldre Sum Hjorteviltregisteret er nytt, og intensjonen er å nytte tilbakemeldingar frå brukarane til fortløpande betringar. Det er utarbeid eigen mal for brukarar av innsynsløysinga og for dei som legg inn og registrerer data i basen. Som nemnt tidlegare vart det før brukt andre databasar for lagring og handsaming av data. Desse registreringane er i det store og heile førde over til hjorteviltregisteret. Om ein likevel skulle sitje på data som av ein eller anna grunn ikkje er lagt inn i Hjorteviltregisteret, bør ein ta kontakt slik at desse kan overførast Skjema I samband med prøveprosjektet på sett hjort på Vestlandet vart det laga eit skjema for føring av sett hjort. Dette vart laga med basis i sett elg-skjema, berre tilpassa hjort ved at det vart sett på ei kolonne med registrering av innmarksjakt. Det var òg høve til å registrere slaktevekter på desse skjemaene. Skjema som skal nyttast til registrering av sett hjort i dag er laga av DN med same mal for både hjort og elg. Det anbefalast at ein berre nyttar dette nye skjema til registrering av sett hjort-materialet. Normalt sett vil valda få tilsendt dette frå kommunen, men det kan òg lastast ned frå heimesida til DN og NINA. Sett-elg* Antall Sum Okse Ku Kalv Ukjent Sum Navn på kontaktperson for skjema:... Telefon: Skjemaet skal summeres og sendes kommunen innen 10 dager etter jakttidas slutt. Sett hjort-skjema. Finst på nettstaden til Direktoratet for naturforvaltning, NINA eller Hjorteviltregisteret Rolle og oppgåvedeling For at informasjon som vert samla inn skal verte til nytte er det naudsynt med eit godt fungerande system for innsamling, kvalitetssikring, lagring og omarbeiding av sett hjort-materialet. Det er òg viktig at det vert samla inn over store område etter lik lest alle plassar. Under er det sett opp ei oversikt over kva rolle den einskilde aktør i forvaltninga har i høve til sett hjortregistreringane. Det var Direktoratet for Naturforvalting som gjorde sett hjort-systemet til eit nasjonalt system, etter at grunneigarorganisasjonane tok initiativ til å få dette systemet opp og gå. DN har ansvar for å legge til rette for at avgjerslegrunnlaget for forvaltinga er so god som råd er, og Sum Settrovdyr** Bjørn Jerv Gaupe Ulv Antall 6

7 i det ligg eit overordna ansvar for at sett hjort som system og metode fungerer. DN eig og finansierer Hjorteviltregisteret, men ansvar for den daglege drifta av registeret er sett over til NINA Naturdata AS. Fylkeskommunen si rolle i dag er å bistå kommunane med gode og rasjonelle kvalitetssikringsrutinar og finne fram til gode og kostnadseffektive løysingar for elektronisk registrering av data. Fylkeskommunen har òg eit fagleg rettleiingsansvar for den kommunale forvaltninga. Denne oppgåva låg tidlegare til Fylkesmannen, men vart overteken av Fylkeskommunen 1.jan Kommunane har som offentleg forvaltningsorgan ansvaret for innsamling, lagring og for at resultata vert analysert og formidla til brukarane. I 2004 sendte Direktoratet for Naturforvaltning, under henvisning til Viltlovens 50, ut brev til kommunane som presiserer at kommunar med bestandar av hjort som gir grunnlag for felling av meir enn 20 dyr årleg skal samle inn sett hjort. Gjennom fellingsavgifta bidrar rettshavarane økonomisk til drift og vedlikehald av sett hjort-systemet. I tillegg bidrar jegerane gjennom eigen avgift for jakt etter hjortevilt. Det er viktig at rettshavarane har gode system på føring og innsamling av sett hjort-registreringar. Vi har avgrensa erfaring med bruk og drift av sett hjort-systemet av den grunn at dette er nytt mange plassar. Dei erfaringane som likevel er gjort, både med tanke på sett hjort og ikkje minst sett elg, tilseier at ein må få til gode og rasjonelle samarbeidseiningar, slik at både faglige og økonomiske omsyn vert ivaretekne. Difor bør kommunar, fylkeskommunar og rettshavarane gjennom samarbeid kome fram til ei praktisk oppgåvefordeling. Kven som står for arbeidet er av underordna betyding. I område som ikkje har avtalefesta oppgåvedeling, bør fylkeskommunen ta initiativ og bistå kommunen for å finne praktiske løysingar. Det kommunale ansvaret for drift og vedlikehald av sett hjort-systemet er eintydig definert. Sett hjort-systemet er likevel avhengig av kontinuitet, kvalitetssikring, rask behandling og tilgang til data for større geografiske område enn einskilde kommunar. Dette kan by på utfordringar om ein ikkje samkøyrer arbeidet med sett hjort. Kommunane vil ha mykje igjen for å etablere gode rutinar knytt til innsamling av skjema frå valdansvarleg. Desse skal kontrollerast, og det skal alltid reagerast på mangelfulle skjema. Kommunen må i god tid før jakta ha avklart korleis vidare registrering, analyse og presentasjon av sett hjort-data skal gå føre seg. Private aktørar er gjennom sitt ansvar for den lokale bestandsforvaltninga sentrale premissleverandørar for den offentlege forvaltninga. Spor etter feiing. Foto: Åkrafjorden Jakt. 7

8 2. Sett hjort-systemet 2.1. Distribusjon, datainnsamling, innlegging og etterarbeid I dei fleste tilfelle skaffar kommunane tilstrekkeleg tal med skjema, ganske enkelt ved å laste ned skjema frå nettet og kopiere opp desse. Det er vidare naturleg at det er kommunane som står for utsending av skjema til valda. Saman med dette bør det alltid sendast med ei tilbakemelding om resultata frå tidlegare år. Dette vil vere med på å auke forståinga av kor viktig denne innsamlinga er, samtidig som ein vil styrke den lokale forvaltninga sitt eigarskap, og dermed òg oppslutninga om registreringa. For at det skal kunne la seg gjere å ta ut rapportar frå gitte område, er det viktig at kommunane har eit godt system på nummerering av vald og jaktfelt, og at slike register vert oppdatert når dette trengs. For å sikre den beste bruken av materialet i framhaldet, bør sett hjort registrerast på jaktfeltnivå, altså eit skjema frå kvart jaktfelt. Vert det jakta fleire dagar enn det er plass til på skjema, legg ein berre til eit ekstra ark. Dette betyr at det i storvalda, som oftast består av fleire jaktfelt, Kolle. Foto: T. Jensen. må vere eit system for utsending og innsamling av skjema. Normalt vil dette vere ei oppgåve for styret i storvaldet, eller den kan delegerast til nokon andre. Når jakta er slutt sender kontaktperson i jaktfelta ferdig utfylt skjema til valdansvarleg eller den som er ansvarleg for innsamling, for kontroll og vidare innsending til kommunen. Vidare skal kommunane kontrollere at skjema og rapportar er rette, og det skal alltid reagerast på mangelfulle skjema. Kommunen si oppgåve vidare vert å sikre at registreringane vert lagt inn i Hjorteviltregisteret, og at informasjon om resultat av dette vert kommunisert ut til grunneigar og jegerar på best mogeleg måte. Fylkeskommunen si oppgåve er som nemnt å bistå kommunane med kvalitetssikring og handsaming av data frå sett hjort-registreringane. Det er ulikt frå fylke til fylke i kor stor grad fylkeskommunen har høve til å arbeide aktivt med sett hjort. Dette treng nok framleis litt tid å gå seg til, i og med at fylkeskommunane nett har overteke denne oppgåva frå fylkesmennene. Skogsamvirket sine medlemmer utgjer ei av dei største målgruppene for sett hjort, og utifrå sitt faglege rettleiingsansvar har skogsamvirket eigeninteresse av å sikre kvalitet i sett hjort-materialet. Difor har skogsamvirket mange plassar i landet jobba lenge med sett hjort og sett elg, og vil slik sett i mange område vere ein naturleg støttespelar for både fylkeskommunane og kommunane i sett hjort-arbeidet. Dette både i høve til registrering og analyse av sett hjort-data. Det er viktig at sett hjort-materialet handsamast og lagrast på ein god måte, og at resultat av dette kjem ut til dei som gjer jobben i felt og den lokale grunneigarstyrde bestandsforvaltninga i rimelig tid. Sjølv om kommunens ansvar i høve til dette er eintydig definert, er det dermed ikkje sjølvsagt at kommunane skal stå for alt arbeidet åleine. 8

9 Kolle og ungbukk. Foto: Anna K. Hellevang Føring av skjema Den viktigaste føresetnaden for gode tal i sett hjort er at skjema er ført rett. Det er viktig at alle kolonnar er fylt ut og at skjema er underteikna av kontaktperson for skjema. Det er òg viktig at det noterast på sett hjort-skjema for kvar dag det jaktast. Ein kan godt føre eit kladdeskjema i felten for så å føre over på orginalskjema når jakta er over. Bak på sett hjort-skjema er det sett opp viktige punkt for å sikre kvaliteten. Under følgjer ei meir forklarande og detaljert beskriving av føring av skjema Skjemahovudet På skjemahovudet er det rubrikkar med informasjon om vald, jaktfelt, kommune og årstal for registreringa. Det er denne informasjonen som gjer til at vi kan ta ut rapportar frå gitte område av Hjorteviltregisteret. Og slik sett er dette adressa til skjema. Merk at det skal vere eitt samla skjema for kvart jaktfelt. Det er difor viktig å fylle inn riktige opplysningar i alle rubrikkane Registreringseining; dato, jaktform, timar, jegerar og tal sette og skotne hjort Ved å følgje desse reglane for føring av skjema har jaktfelta gitt eit viktig bidrag til kvalitet i sett hjort-systemet: Nytt vanlege arabiske tal i alle talrubrikkar (1,2,3 osb). Nytt blyant eller vanleg blå/svart vassfast penn. Fyll ut og kontroller alle summar, sett bort i frå kolonna timar jakta. Registrering må skje so hyppig at ein er sikker på at ein får med seg alle observasjonar. Det er berre observasjonar gjort av jegerar med våpen som skal førast. Det er berre observasjonar av hjort sett under ordinær jakt som skal førast. Ved delte jaktøkter på innmark og utmark skal det førast linje for kvar økt. Berre sikre dobbeltobservasjonar av eit eller fleire dyr same dag skal utelatast. Kva som er ein sikker dobbeltobservasjon vil i mange høve vere ei skjønsmessig vurdering. I rubrikken tal jegerar førast berre jegerar med gevær. Er dette talet ulikt utover jaktdagen, førar ein opp snitt tal jegerar per dag. I rubrikken tal timar jakta førast det tal heile timar laget har brukt til jakt. Jaktar tre mann i fem timar, fører ein talet 5 i rubrikken tal timar jakta og talet 3 i rubrikken tal jegerar. Er talet ulikt gjennom dagen set ein opp snitt tal timar nytta til jakt. (Arbeid med utvomming og diverse er ikkje timar nytta til jakt). Skotne dyr er òg sette, og skal difor førast som sette. I rubrikken spissbukk førast tal sette spissbukkar. I rubrikken eldre bukk føres tal sett bukkar som er eldre enn spissbukk. I rubrikken koller førast alle hodyr som er eldre enn kalv. I rubrikken kalvar førast alle sette kalvar. I rubrikken ukjend førast alle dyr ein ikkje kan fastslå kjønn eller alder. Skjema skal førast sjølv om det ikkje vert sett dyr den aktuelle dagen. Då skrivast 0 i sum kolonna for sette dyr. 9

10 Skotne dyr Tal skotne dyr førast i skjema på den gruppa det einskilde dyret høyrer inn under. Det let seg enkelt gjere å sjå om det felte dyret er kalv, 1,5 år eller vaksen på tannsettet til dyret. Er ein i tvil her kan ein sjå rettleiinga bak på sett hjort-skjema Sett andre hjortedyr og rovdyr Om ein registrer elg, rovdyr eller rådyr, førast dette inn nede til høgre på skjema. Dette skal ikkje koplast til timar jakta, ein set difor berre inn det tal ein har sett fordelt på dei ulike kjønns- og aldersgruppene. Foto: Øyvind Hopland. 10

11 3. Bruk av sett hjort Etter at observasjonane er gjort, skjema er fylt ut og alt er registrert i sentralt register, kjem vi fram til bruken av dei data som er samla inn. Sett hjort kan gje oss opplysningar om utvikling av bestandsstorleik, samansetjing og produksjon. Datasettet skal ved omarbeiding kunne spegle eit mest mogleg korrekt bilete av utviklinga som faktisk skjer i hjortebestandane våre. Omarbeidinga skjer ved statistiske analysar, og deretter fagleg tolking av resultata. Tolkinga inneber òg samanstilling av annan innsamla bestandskunnskap, samt vurdering av feilkjelder. Målet med omarbeidinga er å få omgjort eit stort tal enkeltobservasjonar i datasettet til å bli relativt enkle tal på faktisk bestandsutvikling for hjorten i det aktuelle området. Talmaterialet blir grunnlaget for utarbeiding, godkjenning og oppfølging av bestandsplanar, og forslag til årleg avskyting/ tildeling. Både rettshavarar og offentleg forvaltning har behov for opplysningane sett hjort-materialet gjev oss Kvalitetskrav For at materialet statistisk skal kunne spegle faktisk utvikling i ein bestand, må visse kvalitetskrav vere til stades. Område for analyse bør innehalde mest mogleg homogen bestand av hjort. Tal observasjonar må vere høgt på området det blir rapportert på. Vi treng lange tidsseriar av observasjonar for området. for område som dekkjer det meste av ein hjortebestand sitt leveområde, eller som inneheld ein mest mogleg homogen bestand av hjort. Hjorten er sesongtrekkande art, det vil seie at dei fleste hjortar vandrar mellom sommar- og vinterleveområde. Avstanden mellom sesongleveområda kan vere store. Skal ein velja område for analyse bør dette helst innehalde både sommar- og vinterleveområde for hjorten Storleik på datamaterialet Kvalitet på statistisk analyse er avhenging av om tal observasjonar er høgt nok til å utelukke at tilfeldige faktorar/observasjonar feilaktig styrer datamaterialet som blir analysert. For sett hjort tilrår ein ikkje rapportering for område som har færre enn 200 observasjonar for kvar kategori det blir rapportert for. For sett hjort har ein også delt på jaktform og innmarksjakt/utmarksjakt. Skal ein følgja tilrådinga bør ein altså ha minst 200 observasjonar for kvar kategori av dyr og jaktform før ein med rimeleg sikkerheit rapporterer for området. Tal observasjonar bør naturlegvis vere så store som mogleg. Er observasjonsfrekvensen i området låg, bør ein sjå området saman med naboareal og auke det valde område før ein rapporterer Val av område for analyse Val av område for analyse bør veljast uavhengig av administrative skilje. Ei kommunegrense eller valdgrense treng ikkje vere naturlege grenser for val av område for analyse, sjølv om det naturlegvis også kan vere det. For at analysa skal gi rettast mogleg bilde av bestandsutviklinga må det rapporterast Bukk i dagleie. Foto: Jens Lindskog. 11

12 Tidsseriar Det vil alltid vere knytt usikkerheit kring om talmaterialet faktisk speglar ei reell bestandsutvikling eller ikkje. Tal for eit enkeltår vil vere meir usikre enn indeksar og trendar for utvikling over tid. Årlige variasjonar kan vere årsaka av tilfeldige faktorar utan forklaring i reell bestandsendring. Samanstilling av data over fleire år vil derfor gi meir korrekte utviklingstrekk, og utelukkar i større grad påverkinga av dei tilfeldige faktorane Tolking Når omarbeidde data føreligg, gjerne i tidsseriar, er tida inne for tolking av data. Kva fortel talmaterialet om den faktiske bestandsutviklinga? Tolking av data krev kunnskap om bestandsdynamikk og biologi, men òg erfaring og kunnskap om feilkjelder. Det å kunne utelukke usikkerheit er viktig, så det å samanstille data frå sett hjort med annan innsamla informasjon vil derfor vere viktig del av arbeidet Bestandstorleik Endringar i bestandsstorleik vil kunne framkomme som endring i tal observerte dyr pr tidseining sett hjort per jegerdagsverk. Ein legg altså til grunn at jegerane i eit gitt område naturleg vil sjå fleire eller færre hjort per dag som vert jakta ettersom hjortebestanden aukar eller minkar. Undersøkingar viser samsvar mellom endring i sett hjort per jegerdagsverk og endring i faktisk bestand. Parameteren kan derfor brukast med rimeleg stor grad av sikkerheit som mål på bestandsutvikling. Men undersøkingane viser også at talmaterialet ikkje i stor nok grad fangar den reelle endringa i storleik. Igjen ser vi at trendanalysar og fleirårige tidsseriar gir betre svar enn frå eitt år til eit anna. Feilkjelde for vurdering av bestandsstorleik er at observasjonane ikkje er upåverka av tildeling og at observasjonane vert påverka av den såkalla metningseffekten (sjå punkt 3.4). Endring i tildeling frå eit år til neste kan føre til at jegerane brukar meir tid for å velge ut dei rette dyra. Det som ser ut som ei bestandsendring kan derfor like gjerne være ei følgje av endra fellingsstrategi. Ein annen faktor som kan påverke materialet er jaktforma som blir brukt. Særleg merksam skal ein vere dersom jaktforma er endra i høve til samanlikningsgrunnlaget. Erfaring viser at visse jaktformer kan kamuflere bestandsendringar betre enn andre. Drivjakt fører ofte til at tal observasjonar aukar ved auka bestandstorleik, medan til dømes jakt med drivande hund kan ha same tal observasjonar sjølv om bestanden endrar seg. Årsaka til det er at hunden følgjer eit enkelt dyr eller familiegruppe, og alle andre dyr i området ikkje blir påverka av losen. Når vi vurderer talmaterialet skil vi også på innmarksjakt og utmarksjakt. Observasjonsfrekvensen er ofte vesentlig forskjellig. Innmarksjegeren ser ofte mange fleire dyr pr. tidseining enn utmarksjegeren. Har ein for eit område som skal rapporterast på då endra jaktform frå innmark til utmark, må dette takast høgde for i tolkinga Kjønns- og alderssamansetjing Endringar i kjønns- og alderssamansetjing vil kunne følgjast gjennom å setje Ungdyr i sprang. Foto: Anna K. Hellevang. 12

13 forholdstal mellom observerte hodyr pr observerte hanndyr under jakta kolle pr bukk. Det er tilrådd bestandsmessig å halde ei kjønnssamansetjing kolle/bukk på helst 1:1, i alle fall ikkje stort skeivare enn 2:1. Ein legg til grunn at ein observerer like stor del av hodyra som av hanndyra under jakta. Undersøkingar viser at det er forskjell på i kva grad kjønna vert observert, etter jaktform. Ved innmarksjakt ser det ut for at hodyra viser seg oftare for jegeren enn hanndyra. Ei forklaring kan vere at hodyra brukar innmarka oftare enn hanndyra, ei anna at jegerseleksjon spelar inn, ved at jegeren ventar på hanndyr, og derav ser mange hodyr i forsøket på å felle bukk. Alderssamansetjinga i hjortebestanden kan overvakast ved tal kalv, men også ungdyr. 1,5 års bukk av hjort er enkel å skilje ut av bukkane, ved at dei sjeldan har meir enn to takkar på geviret. Unntaksvis kan svake 2,5 års bukkar også forvekslast med 1,5 års bukk. På hodyrsida er det vesentlig vanskeligare, og heller ikkje utfelt som eigen rubrikk for fjorkoller. Talmessig kan ein imidlertid bruke spissbukk som indikator også for fjorkolle ved å rekne at døydelegheiten mellom hanndyr og hodyr første leveår er lik, og at det i utgangspunktet blir fødd like mange av kvart kjønn. Grovt sett vil det derfor truleg vere like mange fjorkoller som spissbukkar i ein bestand. Eigen rubrikk for spissbukk på sett hjort-skjemaet vil derfor kunne gi brukbare data også for ungdyrdelen i bestanden. Produksjonen i ein hjortebestand er avhenging av hodyra sin alder og kondisjon. Det er eit overordna mål at hjortebestandane våre skal ha dyr av god kondisjon og som ei følgje av det; høg produksjon. Produksjonen kan best følgjast i sett hjortmaterialet ved å studere utviklinga av tal kalvar som vert observert i høve til tal koller sett kalv per kolle-indeksen. Ein legg til grunn at produksjonen er betre ved aukande observerte kalv pr kolle. Ein skal vere klar over at indeksen også vil gi svar på ei endring i alderssamansetjinga hos hodyr. Fleire unge hodyr i bestanden, som følgje av auka vinteroverleving eller endra avskytingsmønster, vil på kort sikt gi reduserte indeksverdiar sett kalv per kolle, men vil kanskje påfølgjande år føre til stor auke i produksjonen att. Det vil derfor vere viktig å kontrollere indeksverdiane mot avskyting og annan innsamla informasjon før ein konkluderer Styrkene til sett hjortsystemet Den viktigaste styrken til sett hjort systemet er at ein får ei stor mengde gjentekne registreringar, over tid og over store areal. Og registreringane er gjort etter ein felles mal og eit felles system. Datamengda som vert tilgjengeleg vert derfor stor og av ein tilfredsstillande kvalitet. Vidare baserer systemet seg på observasjonar, og er derfor ikkje påverka i særleg grad av kvotetildeling eller jegerane sine preferansar. Ein kan derfor forvente at observasjonane gjev eit bilete av bestanden som er minst mogeleg påverka av menneskelege faktorar. Datamaterialet vert samla inn på hausten, ei tid kor alle Produksjon Ungbukk. Foto: T. Jensen. 13

14 kjønns- og aldersgrupper opptrer samla i terrenget, samstundes som at det på hausten er relativt enkelt å skilje kjønnsog aldersgruppene frå kvarandre Feilkjelder Mange stiller spørsmål med sett hjort som metode. Ein høyrer ofte utsegner som t.d.: Vi ser jo same dyra fleire gonger. Dei dagane eg ikkje var på jakt såg eg meir hjort enn når eg hadde børsa med. Andre område jaktar ikkje i september dei har like mykje hjort som oss, men har berre halvparten så mange observasjonar Vi må igjen understreke at sett hjort åleine aldri vil gi svar på det eksakte tal dyr for eit område. Men sett hjort kan hjelpe oss til å sjå utviklingstrekka for bestanden over år for eit område. Metoden har avgrensingar som ein må vere klar over for å bruke data som er samla inn. Vi veit at endringar i jaktutøvinga kan påverke materialet utan at det speglar ei bestandsendring. Erfaringar viser mellom anna at jakt med drivande hund kan gi inntrykk av uendra bestand, medan bestanden i realiteten endrar seg. Jaktforma kan såleis kamuflere bestandsendring i observasjonsmaterialet. Årsaka er truleg at talet losar hunden kan ha i løpet av dagen er uavhenging av bestandsstorleiken i området. Den vanlegaste skilnaden i observasjonar for hjortejakta er mellom innmarksjakta og skogsjakta. Generelt ser ein vesentleg fleire dyr per timeinnsats på innmarksjakta enn i skogen. Dersom ein frå eit år til neste, endrar mellom desse jaktformene, vil det truleg gje endringar i observasjonsmaterialet som ikkje speglar reell bestandsutvikling. Å fylle ut korrekt jaktform på skjema for observasjonar er derfor viktig. Bukk. Foto: Øyvind Hopland. 14

15 Vi ser også at observasjonsmaterialet kan bli påverka av det vi kallar metningseffekten. Dvs. at observatørane ikkje observerer fleire dyr når bestanden aukar raskt. Grunnen er truleg at kvotane er låge i høve til bestanden, jakta blir fort ferdig, meir tid i løpet av dagen går med til uttransport av felte dyr og likande, og tal observasjonar blir lågare enn bestanden skulle tilseie. Dette verkar også motsett dersom bestanden raskt går ned. Kvotane er då høge og ein brukar lang tid på å få felt dyra ein har på kvota, og mindre tid går med i løpet av dagsverket til å handtere dyra. I begge tilfelle vil feilkjelda påverke observasjonsmaterialet til å kunne vise andre utviklingstrekk enn det som faktisk skjer i bestanden. Hjortejakta blir som vi veit også påverka av vêrtilhøva. Hjorten er ein sesongmigrerande art, dvs at den ofte har vandringar mellom sesongleveområda. Vandringane blir truleg påverka av vêrtilhøva. Dyra kjem når snøen ligg i fjellet er ei utsegn ein ofte høyrer av jegerar som ventar på trekkdyra frå sommarleveområda. Vi veit også at beiteplantane si utvikling utover hausten kan styre hjorten sin områdebruk. Når beita blir dårlege i høgda, trekkjer fleire hjort ned i låglandet att. Dette vil også vere faktorar som kan påverke sett hjortmaterialet utan at det gir uttrykk for ei reell bestandsendring, og utgjere ei vesentleg feilkjelde for datamaterialet. Generelt kan vi seie at sett hjort som metode gir best svar på reell bestandsendring når det ikkje skjer endringar i måten observasjonane blir samla inn på. Jaktutøvinga skal helst vere lik som året før, jakttida bør helst vere lik som året før osb. Ofte skjer det endringar, det er derfor viktig å vurdere feilkjelder når ein tolkar sett hjort-data for eit område Bruk av kompletterande data for analyse Den beste måten å analysere observasjonsmaterialet på, og sikre at kvaliteten på resultata blir best mogleg, er å bruke kompletterande data. Ein vil med å bruke anna innsamla materiale kunne korrigere for feilkjelder i observasjonsmaterialet, og auke sjansane for å prognosera ei bestandsutvikling som er reell. Det blir samla inn ulikt materiale knytt til hjortejakta. Kvar for seg kan ein knyte feilkjelder og usikkerheit, men sett saman kan ein i sum få ein kunnskapsbase som kan gi svært gode estimat. Sett hjort er ikkje noko komplett eller feilfri fasit over verken storleik, samansetting eller utvikling i ein hjortebestand. Men det er eit av dei beste, mest effektive og mest nøyaktige verktøya vi har tilgjengeleg. Sjølv om her fins nokre feilkjelder som ein må ta høgde for, so vil nok den største feilen vere å ikkje nytte sett hjort systemet i bestandsovervaking og -planlegging Overvakingsprogram for hjortevilt Overvakingsprogrammet for hjortevilt blir drive av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag frå Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Programmet går ut på å følgja utviklinga av hjortebestandar ved å samle kunnskap av felte dyr. Jegerane tek prøvar som kjeve og livmor av hodyr, samt fyller ut opplysningar som fellingstidspunkt, slaktevekt osb. for alle dyr dei feller. Materialet blir omarbeida, og resultata vert sendt tilbake til kommunen når dei føreligg. Ikkje alle kommunar er med på ordninga, men dei som er med får mykje og svært nøyaktig bestandsinformasjon tilbake. Mellom anna gjev kjeveinnsamlinga svar på alder på dyra, samt kondisjonsmål for det felte individet. Livmora blir undersøkt med sikte på å finne kor mange avkom hodyret har bore fram. Reproduksjonsmål for bestanden kan følgjast på den måten. 15

16 Største ankepunktet for overvakingsmetoden og bruk av data der åleine, er at den samlar kunnskap frå felte dyr, og gir derfor ingen svar på kva som er attlevande i skogen etter jakta. Bruk av data frå metoden må derfor sjåast i samanheng med endringar i avskytingsregime. Bruk av overvakingsdata saman med sett hjort-data gir moglegheiter for analyser av bestandsutvikling som gir betre presisjon enn kvar av datasetta åleine Vårteljing av hjort Vårteljinga er populær og mange samlar inn data om hjort på innmarksbeite om våren. Erfaringa og statistisk testing har vist at metoden er påverka av tilfeldige faktorar som vêrtilhøve etc, i langt større grad enn sett hjort-materialet er. Det gjer at data frå vårteljinga må tolkast nøye for bruk. Men om ein trekkjer ut parameter som til dømes kalv pr kolle i observasjonsmaterialet, og dette blir samanhalde med sett hjort-data frå hausten før, kan det gi gode tal for vinteroverleving for kalv for området. Vårteljing kan derfor, samanhalde med anna innsamla informasjon, gi betydelig verdi for ei presis hjorteforvaltning Slaktevektregistreringar Slaktevekter kan leggjast inn i hjorteviltregisteret, og skjema for dette kan lastast ned frå m.a. Slaktevekter er ikkje ein del av sett hjortregistreringa, men kan likevel vere eit viktig supplement til å betre avgjerslegrunnlaget i den lokale forvaltninga av hjorten. Det kan derfor vere nyttig å registrere denne, og enkelte stader skal slaktevekt meldast inn til storvald eller kommune. I så fall er det viktig at veginga skjer på lik måte kvar gong. Slaktevekta til eit dyr er definert på følgjande måte: Slaktevekt: Dyrets varmvekt utan skinn, hovud og innvollar, bein avskore ved ankel-/ handledd. Skada kjøt og nyrer skal reknast med. Å følgje utviklinga av slaktevekter gir indikasjonar på kondisjonsutvikling i bestanden. Føresetnaden er at ein vurderer slaktevekter innanfor ein årsklasse. Slaktevektutvikling for kalv og 1,5 års dyr er greitt å følgje. Slaktevekter for eldre bukk og eldre koller kan like gjerne vere uttrykk for endring i alder som endring i kondisjon. Innsamlinga av slaktevekter er enkel, mange veg likevel dyra dei feller. Her er derimot nokre feilkjelder, m.a. er der ikkje noko standardisert tidspunkt for veging i høve til fellingstidspunktet. Som reint kondisjonsmål er dessutan kjevelengd eit meir nøyaktig mål enn slaktevekt Fellingsstatistikk, inkludert irreguler avgong Fellingsstatistikken, dvs oppgåva som kvart vald sender over felte dyr etter jakt, gir oss kunnskap om felte dyr fordelt på kjønn og alder. Alder fordelt etter kalv, 1,5 års dyr, og eldre dyr av begge kjønn. Foto: Øyvind Hopland. 16

17 Nokon vil hevde at her kan vere mørketal i samband med tjuvjakt, manglande rapportering og slikt, og at statistikken derfor ikkje blir rett. I tillegg kjem hjorten som døyr naturleg og ikkje vert registrert. Likevel skal vi vere klar over at fellingstatistikken for hjort dekkjer ein veldig stor del av hjorten som har dauda ut av stammen her til lands, truleg så mykje som over 80 prosent. Vi reknar med at ca 85 % av hjorten som døyr, vert teken ut gjennom regulær jakt. Så sjølv om ikkje alle vert registrert og nokon døyr av naturlege årsaker, så gjev fellingsstatistikken eit godt bilete av avgangen av hjort her i landet. Fellingsstatistikken gir, som overvakingsprogrammet, berre opplysningar om felte dyr, og seier i prinsippet ingenting om dei dyra som lever att i skogen. I grov skala kan ein likevel bruke fellingsstatistikk som uttrykk for bestandsutvikling. Ein auka bestand vil føre til auka tal fellingar. Ei vesentleg feilkjelde er naturlegvis kvotetildelinga. Fellingsstatistikken vil i stor grad vere påverka av kvotetildelinga. Særleg vil ein sjå dette der fellingsprosenten er høg. Fellingsstatistikken vil i slike tilfelle ofte kamuflere ein auke i bestanden. Sett hjort gjev fleire opplysningar enn fellingstal. Opplysningar som tidsbruk, tal jegerar, jaktform og dato for jakta vert ikkje registrert i fellingsstatistikkane. Sett hjort gjev derfor mogelegheiter for langt meir presis forvaltning enn kva ein kan setje i verk berre med bruk av fellingstatistikk som grunnlag. Beste grunnlaget får ein sjølvsagt om ein nyttar begge systema og ser dei i lys av kvarandre. Ved innføring av sett hjort, og bruk av data derfrå, brukar vi likevel ofte fellingsstatistikken som grunnlag. Som vi veit er vi på jakt etter utviklingstrekk over år. Dei første åra med sett hjort-registreringar gir oss få haldepunkt og større usikkerheit. Men ved å samanhalde utviklinga som sett hjort m.m. gir med data frå fellingsstatistikken, kan vi sannsynleggjere eller underbyggje det som ser ut som utviklingstrekk noko meir. Bukk frå Vasshus. Foto: Arve Aarhus. 17

18 Foto: 18 Arve Aarhus

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com

BESTANDSPLAN. ovreguddal.storvald.com BESTANDSPLAN Øvre Guddal Storvald 2011 2013 Innhaldsliste: Del 1: Innleiing...3 Planområde...3 Areal...3 Medlemmar...3 Planperiode...4 Hovudmål og delmål...4 Del 2: Status og vurderingar...5 Hjorteviltstammens

Detaljer

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte

Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort Vedteken på skipingsmøte Bestandsplan xxxxxxxx årsleveområde for hjort 217-22 Vedteken på skipingsmøte. 217. 1 Føreord Dette er bestandplanen for Bestandsplanområde i kommunane Naustdal, Flora, deler av Bremanger og deler vav

Detaljer

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort

Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte Rosendal 25 april 2016 Lars Børge Sæberg leiar for bestandsplanområdet lbs@knett.no Områdeavgrensing

Detaljer

Til jaktlaga i Flora kommune

Til jaktlaga i Flora kommune Til jaktlaga i Flora kommune Oppsummering av jakta i 2011 Av ei tildeling på tilsaman 894 dyr vart det felt 679 dyr som gjev ein fellingsprosent på 76 %. Dette var ein liten oppgong frå året før då det

Detaljer

Informasjonsmøte før jakta 2019

Informasjonsmøte før jakta 2019 Informasjonsmøte før jakta 2019 Dalsøyra 22. august 2019 Halvor L. Brosvik Konsulent vilt, skog- og jordbruk, Gulen kommune Agenda: 1. Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 2023. 2. Minsteareal

Detaljer

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk

Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Utviklingstrekk for hjortebestanden I Bestandsplanområde 13 Jølster Aust Basert på Sett Hjort og fellingsstatistikk Fagrapport 3-215 1 Forord Utmarksavdelinga til Vestskog As takkar for oppdraget og vonar

Detaljer

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort

Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort Bestandsplan Ytre Sogn og Sunnfjord årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 4 april 2016 Leiar :Morten Torvund morten.torvund@hoyanger.kommune.no Områdeavgrensing Bestandsplanen har

Detaljer

Denne presentasjonen er lagt til rette av

Denne presentasjonen er lagt til rette av Denne presentasjonen er lagt til rette av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 17 21 Sett hjort-metoden er eit hjelpemiddel for å oppnå ei kunnskapsbasert hjorteforvalting.

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT INSTEDALEN STORVALD 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde.3 1.2 Planperiode.3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas utbreisle og trekkforhold...3

Detaljer

Bruk av innsamla data i hjorteforvaltninga:

Bruk av innsamla data i hjorteforvaltninga: Bruk av innsamla data i hjorteforvaltninga: a quick guide to bestandstettheit og struktur FoU leiar på Norsk Hjortesenter Stein Joar Hegland www.hjortesenteret.no Kva data har vi? Fellingstatistikk: ALLE

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT Manglar foto MIDTRE NAUSTDAL STORVALD 2011-2013 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas

Detaljer

Velkommen til hjortakveld

Velkommen til hjortakveld Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan

Detaljer

Hjorterapport for Etne kommune

Hjorterapport for Etne kommune Hjorterapport for Etne kommune Alle foto: Roar Bævre Data frå Hjorteviltregisteret av Naturdata AS Tema Info frå kommunen Bestandstorleik Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER

PLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER PLAN FOR FORVALTNING AV HJORTESTAMMA I FJALER Høyring Ny plan - 2 - PLAN FOR HJORTEFORVALTNINGA I FJALER KOMMUNE INNLEIING Planen vart vedteken i 2001, K-sak 03/01. Første rullering var i 2005, K-sak 027/05

Detaljer

Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune.

Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning i Norddal kommune. Retningslinjer, målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Norddal kommune. Innleiing. Vedtekne i viltnemnda 30/4.2014 I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2012-02-10-134 3 må kommunen

Detaljer

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort

Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort Bestandsplan Sogndal og Luster årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte 25 april 2016. Per Ivar Lomheim per.ivar.lomheim@sfj.no Områdeavgrensing Det har gjennom prosjektarbeid med arbeidsmøter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

INFORMASJON JAKT 2009

INFORMASJON JAKT 2009 Tresfjord 06.09.2009 INFORMASJON JAKT 2009 Utdrag av de viktigste regler for jakt frå Tresfjord Storviltvald 2009 Jaktperioden er 10.september til 23.desember 2009. Ekstra kvote for dyr med lav slaktevekt,

Detaljer

Bjoahalvøya hjoiteviltv^d 201H

Bjoahalvøya hjoiteviltv^d 201H Bjoahalvøya hjoiteviltv^d 201H F e l l i n g s l ø y v e i f e l t :...n r.... e r t i l d e l t : o g o m f a t t a r f y l j a n d e h j o r t e d y r : la lt D y r e s l a g / k l a s s e F e l l i

Detaljer

KORLEIS LAGE BETRE BESTANDSPLANAR?

KORLEIS LAGE BETRE BESTANDSPLANAR? KORLEIS LAGE BETRE BESTANDSPLANAR? I DAG Basert på bestandsplanane som er godkjente i Hareid, Herøy og Ulstein: Prega av å vere utforma under lovverk av 1989 Enkelte problem med omgrepa Kan verte betre

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Onsdag 29.02.2012 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Retningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning i Stranda kommune.

Retningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning i Stranda kommune. Retningsliner og målsetjing for hjorteforvaltning 2014-2018 i Stranda kommune. Innleiing. Vedteken i viltnemnda 25/4-2017. I samband med ny forskrift om hjorteforvalting FOR-2016-01-08-12 3 må kommunen

Detaljer

Forval tni ngsmål for hjorten på H augal andet

Forval tni ngsmål for hjorten på H augal andet Forval tni ngsmål for hjorten på H augal andet 2018-2023 Sveio, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal Kommune Målsetjing for bestandsutviklinga framover: Auke gjennomsnittsalderen

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 31/2019 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2019 Kommunestyret PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 31/2019 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2019 Kommunestyret PS Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 31/2019 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 29.05.2019 34/2019 Kommunestyret PS 17.06.2019 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tore Henrik Øye FA-K40, TI-&00

Detaljer

Aldersfordeling på felte hjort i Bremanger kommune 1991 til 2014

Aldersfordeling på felte hjort i Bremanger kommune 1991 til 2014 Vedlegg grafar, tabellar og bildar K unnskapsgrunnlaget Figuren viser alderen på i alt 43 542 dyr felt i Flora, Bremanger og Stryn frå 1991 til 2014. Dette representerer ein så stor del av d ei felte dyra

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 16.03.2017 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Gjere ei justering i rekkefølgja på saker. Vi handsamar klage

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019

Detaljer

SørHjort 23 mai 2019

SørHjort 23 mai 2019 SørHjort 23 mai 2019 Forvaltning av hjortebestand Privat forvaltning - bestandsplan Kommunal forvaltning kommunale mål Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog Forvaltning av hjortebestand 2013-2017

Detaljer

Værnes 1 november 2012

Værnes 1 november 2012 Værnes 1 november 2012 Forvaltning av hjort på kommunenivå Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog Kjennsgjerningar All hjort dør av ei kule Vi kan styra utviklinga! Hjortebestandane har auka kraftig

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT LEIKANGER STORVALD 2012-2014 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING...3 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...4 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 4 2.1 Hjorteviltstammas

Detaljer

Forvaltning av hjortebestand

Forvaltning av hjortebestand Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Utmarksavdelinga Vest 1 Kven er vi? Utmarksavdelinga Vest driv utmarksarbeidet i skogeigarandelslaga Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA og Vestskog SA Primærarbeidsområde

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING

BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING STORVALD 2011-2013 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål....3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR..............4 2.1 Hjorteviltstammas

Detaljer

Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort

Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort Søknad om auke i fellingsløyver på hjort jakta 2017 Lærdal bestandsplanområde for hjort Lærdal bestandsplanområde for hjort sitt årsmøte gjorde 10. mai samrøystes vedtak om å auka tal fellingsløyver på

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT VEVRING STORVALD 2014-2016 (Husdyra til Anders, Foto: Gunnar Vassbotten) 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål....3 DEL 2 STATUS

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 07.03.2019 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 05 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Tallmateriale fra jakta på hjort, rådyr og elg i Averøy kommune 05 Rapport utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand

Detaljer

Driftsplan Hjort Ytre Hatlestrand Hjortevald

Driftsplan Hjort Ytre Hatlestrand Hjortevald Driftsplan Hjort 2015-2018 Ytre Hatlestrand Hjortevald Plan skriven av Hans Bertin Hjortland 1 Innleiing 1.1 Grunnlag for bestandsplan Ytre Hatlestrand Hjortevald er ei samanstilling av privateigde jaktareal

Detaljer

Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune

Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune 216-219 Innhold Rammer for forvaltning av hjortevilt i Høyanger kommune... 1 Naturmangfaldlova og viltlova... 1 Strategi for forvaltning av hjortevilt...

Detaljer

Utfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar

Utfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar Utfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar Vebjørn Veiberg Kort oversikt Det juridiske og organisatoriske rammeverket Bestandsmessig utvikling og behov for nytenking Forventa

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 08.03.2017 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 03.03.2015 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Adaptiv hjorteforvaltning. Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog

Adaptiv hjorteforvaltning. Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog Adaptiv hjorteforvaltning Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog Foto Dagh Bakka Barkskader Foto: National Park Service, USA Forvaltning av hjort Me skjønar at me treng å styra ressursen Viltlov

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT

BESTANDSPLAN FOR HJORT BESTANDSPLAN FOR HJORT MIDTRE NAUSTDAL STORVALD 2014-2016 1 INNHALDSLISTE DEL 1 INNLEIING 1.1 Planområde..3 1.2 Planperiode..3 1.3 Hovudmål og delmål...3 DEL 2 STATUS OG VURDERINGAR 2.1 Hjorteviltstammas

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 06.03.2014 kl 20:00 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SANDE NORD STORVALD (ajourført )

VEDTEKTER FOR. SANDE NORD STORVALD (ajourført ) VEDTEKTER FOR SANDE NORD STORVALD (ajourført 07.04.2008) 1 Sande Nord storvald Sande Nord storvald er ein samanslutning av rettshavarar innafor område som går fram av paragraf 3. Medlemmane har avgrensa

Detaljer

Hjortedata frå Etne kommune

Hjortedata frå Etne kommune Hjortedata frå Etne kommune 1999-13 Sett hjort, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Annbjørg Bue Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er ein nasjonal database

Detaljer

Møtereferat styremøte

Møtereferat styremøte DET INTERKOMMUNALE HJORTEVILTUTVALET Kontaktperson: Dagfinn Torstveit Tlf. 92265604 Møtereferat styremøte 12.12.2017. Møtet vart halde i Møtelokalet til Tveit Regnskap på Liaheia og tok til kl. 12.3o.

Detaljer

Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland

Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland Status og utfordringar i den kommunale hjorteviltforvaltninga i Hordaland FoU ansvarleg Stein Joar Hegland Norsk Hjortesenter www.hjortesenteret.no Spørjeundersøkinga 23 av 26 kommunar svarte på om lag

Detaljer

Viltnemnda i Ulstein kommune var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt. 2 Medlemmane har vorte skriftleg varsla.

Viltnemnda i Ulstein kommune var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt. 2 Medlemmane har vorte skriftleg varsla. Ulstein kommune Møteprotokoll Utval: Viltnemnda i Ulstein kommune Møtestad:Søre Sunnmøre Landbrukskontor Dato: 29.04.2014 Møtet tok til:17.00 Møtet tok slutt: 19.25 Viltnemnda i Ulstein kommune var kalla

Detaljer

Søknad om godkjenning av nye bestandsplaner for elg og hjort

Søknad om godkjenning av nye bestandsplaner for elg og hjort Lesja kommune Forvaltning og utvikling Arkivsak: 2017/391-2 Arkiv: K46 Saksbehandler: Marit Svanborg Dato: 23.05.2017 Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/17 Forvaltningsstyret 06.06.2017 Søknad

Detaljer

Jaktprat i Dalane Knut Slettebak

Jaktprat i Dalane Knut Slettebak Jaktprat i Dalane 12.4.2012 Knut Slettebak Viltforvalter Rogaland fylkeskommune Forvaltningsreformen Arbeidsdeling mellom Rogaland fylkeskommune(fk) og Fylkesmannen i Rogaland(FM) FK: Jaktbare arter. FM:

Detaljer

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 039/15 Plan og utvikling

Saksnr. Utval Møtedato 039/15 Plan og utvikling AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 039/15 Plan og utvikling 18.06.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/390-15/4364 K2 - K46, K3 - &30 Øi Knut Fredrik 93059637 08.06.2015 Søknad om

Detaljer

Bestandsplan

Bestandsplan 1 Askvoll Bestandsplanområde Bestandsplan 2015-2017 1 2 Føreord Dette er bestandplanen for Askvoll Bestandsplanområde for treårsperioden 2015-2017. Planen er førd i pennen av Utmarksavdelinga til Sogn

Detaljer

Kommunale målsettingar for hjorteviltforvalting i Seljord kommune

Kommunale målsettingar for hjorteviltforvalting i Seljord kommune Kommunale målsettingar for hjorteviltforvalting i Seljord kommune 219 221 Foto: Torunn Raftevold Rue Vedteke av plan, miljø og teknisk utval i Seljord kommune den 12.6.219 i sak 17/19 1 Innhald 1. Definisjonar...

Detaljer

Hjorterapport for Bremanger kommune

Hjorterapport for Bremanger kommune Hjorterapport for Bremanger kommune Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS - Tema Info frå kommunen Bestandstorleik Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter Fallvilt

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

KOMMUNAL PLAN FOR HJORTEFORVALTNING Norddal kommune Viltnemnda

KOMMUNAL PLAN FOR HJORTEFORVALTNING Norddal kommune Viltnemnda KOMMUNAL PLAN FOR HJORTEFORVALTNING Norddal kommune Viltnemnda. 2009. Norddal viltnemnd har i møte 28.07.04. som sak 025/04 gjort slikt vedtak: 1. Norddal viltnemnd vedtek planen slik den ligg føre. 2.

Detaljer

Hjorterapport for Gulen kommune

Hjorterapport for Gulen kommune Hjorterapport for Gulen kommune Tema Foto: Ida Aamold Nesset Data frå, av Naturdata AS Info frå kommunen Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter Fallvilt Bestandstorleik Teljerutekart

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune Bremanger kommune JournalpostID: 16/11898 Sakshandsamar: Bjørn Henry Marthinussen Dato: 14.11.2016 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet 18.01.2017 Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden

Detaljer

Søknad om fornying av Driftsplan for Melsdalen Hjortevald

Søknad om fornying av Driftsplan for Melsdalen Hjortevald Kvinnherad Kommune Kommunal Viltforvaltning v/terje Natland 5470 ROSENDAL Arkivkodf: Kopi Stava nger 19.02.2011 Søknad om fornying av Driftsplan for Melsdalen Hjortevald Viser til vedlagt driftsplan og

Detaljer

Informasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019

Informasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019 Informasjon om hjorteviltjakta i Rennebu 2019 Ny bestandsplan tildeling og avskytingsprofil Det er utarbeidet ny bestandsplan for elg, hjort, rådyr og bever som gjelder for årene 2019 2021 som er godkjent

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Areal- og forvaltningsutvalet PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Areal- og forvaltningsutvalet PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kleppa, Torborg K2 - k40 14/182 Saksnr Utvalg Type Dato 011/15 Areal- og forvaltningsutvalet PS 28.01.2015 FASTSETTING AV MÅL FOR FORVALTNING AV ELG, HJORT OG

Detaljer

Tema. Hjorterapport for Gulen kommune

Tema. Hjorterapport for Gulen kommune Hjorterapport for Gulen kommune - Tema Tema Info frå kommunen Bestandstorleik Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter Fallvilt Vårteljingar Viktige datoar Foto: Roar Lundby Data

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Forvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus

Forvaltning av hjortebestand Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Utmarksavdelinga Vestskog Arve Aarhus Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Bruke kunnskap og kartfeste hjorten sin områdebruk årsleveområde Leggje til rette for

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 03.03.2011 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter

Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter Elektronisk registrering av sett hjort og slaktevekter Det er no opna for elektronisk registrering av sett hjort og felte dyr med slaktevekter gjennom www.settogskutt.no (På smarttelefon: app frå Norges

Detaljer

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Vebjørn Veiberg og Christer Moe Rolandsen Kort oversikt Kort om metodikk Resultat fra evalueringsarbeid Hjort Elg Oppsummering Formål Innsamling av

Detaljer

Bestandsplan for. Elg, Hjort og Rådyr. Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd

Bestandsplan for. Elg, Hjort og Rådyr. Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd Bestandsplan for Elg, Hjort og Rådyr Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd 218-22 1) Lovgrunnlag Det rettslege grunnlaget for bestandsplan er nedfelt i forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Skjåk Almenning

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune sett HJORT Otterøya i Namsos kommune 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra NINA naturdata as Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel

Detaljer

38/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning /15 Kommunestyret

38/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning /15 Kommunestyret Vågå kommune Arkivsak: 2012/162-46 Arkiv: Saksbehandlar: Laila Nersveen Utv.saksnr Utval Møtedato 38/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 04.09.2015 80/15 Kommunestyret 27.10.2015 Endring

Detaljer

Tema. Hjorterapport for Etne kommune

Tema. Hjorterapport for Etne kommune Hjorterapport for Etne kommune - Øvstebø. Foto: Roar Bævre. Tema Info frå kommunen Bestandstorleik Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter Fallvilt Vårteljingar Viktige datoar

Detaljer

Hjorterapport for Gulen kommune

Hjorterapport for Gulen kommune Hjorterapport for Gulen kommune 216 Eivindvik Tema Foto: Ida Aamold Nesset Data frå Hjorteviltregisteret, av Naturdata AS Info frå kommunen Avskyting Jakttrykk Produktivitet Kjønnssamansetjing Slaktevekter

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Søknad om godkjenning av bestandsplan for Vik hjorteviltområde Vik Vest Storvald

MELDING OM VEDTAK. Søknad om godkjenning av bestandsplan for Vik hjorteviltområde Vik Vest Storvald Vik Vest Storvald Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2019 Wenche Hauglum 19/424-20 MELDING OM VEDTAK Søknad om godkjenning av bestandsplan for Vik hjorteviltområde 2019-2021 Kommunestyret - 041/19:

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2019/ Per Wraa,

Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2019/ Per Wraa, Plan, næring og teknisk etat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Delegera sak Delegert Utviklingsutvalet - nr. 19/103 Dykkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2019/1235-1

Detaljer

Melding om vedtak - Bestandsplan og avskytingsplan 2015 for Setesdal Austhei villreinområde

Melding om vedtak - Bestandsplan og avskytingsplan 2015 for Setesdal Austhei villreinområde Sete DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2015/218-9 Jørn Trygve Haug K40 05.05.2015 Melding om vedtak - Bestandsplan 2014-2018 og avskytingsplan 2015 for Setesdal Austhei villreinområde

Detaljer

Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald. Ang. fastsetjing av areal for tildeling av hjorteløyve, datert 29.08.08

Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald. Ang. fastsetjing av areal for tildeling av hjorteløyve, datert 29.08.08 04/09 Oppstart av prosess - endring av minsteareal for tildeling av fellingsløyve på hjort i Fitjar kommune Sakshandsamar: Turid Verdal og Ole Kristian Trondsen Dokument: 1. Brev frå Øvrebygda Storvald.

Detaljer

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald

Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Årsmøte i Øvre Guddal Storvald Dato: Torsdag 25.02.2009 Stad: Guddal Skule Saksliste: Sak 1: Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent utan merknader Sak 2: Val av 2 personar til å skrive under møteboka

Detaljer

Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag

Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom,

Detaljer

Austevoll kommune. Møteprotokoll Viltnemnda

Austevoll kommune. Møteprotokoll Viltnemnda Austevoll kommune Møteprotokoll Viltnemnda Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 20.06.2014 Møtetid: 13:00-15:30 Sak nr: 010 012/14 Følgjande medlemmar møtte Olav Jarnes Eidvin Haveland Marte Kalve Klepsvik

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Rovviltforvaltning og beitebruk i Vestland, ansvar og roller

Rovviltforvaltning og beitebruk i Vestland, ansvar og roller Rovviltforvaltning og beitebruk i Vestland, ansvar og roller Hermund Mjelstad seniorrådgjevar miljøavdelinga 17.09.2019 Rovdyr.. dette gjeld no vel ikkje Vestlandet? Eksempel frå 2014 frå Sogn og Fjordane:

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4

Kommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4 Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Hjort Vald: Hellandsjøen og omegn, DPO 4 Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 94280 800

Detaljer

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen

Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Endringer i sett dyr-instruksen i 2018: Hvorfor, hvordan og hva ble resultatet? Erling J. Solberg, V. Veiberg, C. M. Rolandsen Sett dyr-overvåkingen: En bærebjelke i norsk hjorteviltforvaltning Sett elg-

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA

Felles Landbrukskontor ÅLA Felles Landbrukskontor ÅLA Administrativt vedtak Saksnr Utval Møtedato 080/17 Formannskapet Saksansvarleg: Knut Fredrik Øi Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 17/49-45 K2 - K40 Knut Fredrik Øi, 16.06.2017

Detaljer