Lokalitetsrapport etter NS9415:2009

Transkript

1 Lokalitetsrapport etter NS9415:2009 Foto: M.Halse Lokalitet: Lokalitet nr.: Skjortneset ny Dato: Oppdragsgiver: Fjordlaks AS

2 Dokument Kontrol Rapport Tittel Rapportnr. Rapportversjon Distribusjon Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Posisjon: midt i anlegget Eksponering 50 år: strøm Eksponering 50 år: bølger Oppdragsgiver Selskap Fjordlaks AS Fjordgata Ålesund Oppdragsansvarlig Selskap Siholmenveien SISTRANDA Organisasjon nr Habilitetsvurdering Lokalitetsrapport av Skjortneset LR-T Dato Versjonsnr. Versjonsbeskrivelse Første utgivelse Oppdatert bilder av anleggsplassering på grunn av små endringer i plasseringen. Det har ingen betydning for rapportresultater. Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Skjortneset Stordal kommune, Møre og Romsdal ny 62 o Nord, 6 o Øst Strøm 5m Strøm -15m Hastighet (cm/s) Retning SV S Hs (m) 1.9 Tp (s) 4.9 Retning Kontakt person Svein Flølo svein.flolo@fjordlaks.no Rapport ansvarlig Jenny-Lisa Reed Bølge - anlegg SØ jenny.lisa@havbrukstjenesten.no Jeg har ikke engasjerte meg i utforming, framstilling, levering, installering, kjøp, eierskap, bruk eller vedlikehold av objektene som er inspisert. Jeg har heller ingen andre nære bindinger til hverken kunde eller deres objekter, og anser meg derfor som habil til å utføre en objektiv inspeksjon. Sign: Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 2 of 47

3 Måle-enheter og Forkortelse Alle måle-enheter brukt i rapporten er beskrevet i tabell 1. Tabell 1. Måle-enheter og forkortelse brukt i rapporten. Symbol Beskrivelse Måle-enhet - Dag og Tid dd.mm.yy hh:mm (LST*) dd.mm (LST*) - Høyde / Dybde Meter (m) - Avstand Kilometer (km) Meter (m) - Posisjon / Koordinater GGG.GGG ( ) Kompass retning GGG ( ) MM.MM (') Kompass retning - Datum WGS84 - Strøm Retning (mot) Grader ( ) - Strømhastighet Centimeter per sekund (cm/s) og 50 års Strøm Returperiode Centimeter per sekund (cm/s) U Øst-Vest Strømhastighet Komponent Centimeter per sekund (cm/s) V Nord-Sør Strømhastighet Komponent Centimeter per sekund (cm/s) Hs Signifikant Bølgehøyde Meter (m) Tp Bølger Topperiode Sekund (s) - Bølgeretning (fra) Grader ( ) - Bølgespredning Grader ( ) - Tidevannsnivå Centimeter (cm) - Vindhastighet Meter per sekund (m/s) - Vind Retning (fra) Grader ( ) Vref Referansevindhastighet (fra) Meter per sekund (m/s) Vs Stedsvindhastighet (fra) Meter per sekund (m/s) Vst Strøkvindhastighet (fra) Meter per sekund (m/s) - Temperatur Grader celsius ( C) - Ising Millimeter per time (mm/t) PPR / Class Ising Centimeter per time (cm/t) *LST - Lokal tid. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 3 of 47

4 Sammendrag har på oppdrag fra Fjordlaks AS utført en lokalitetsrapport ved oppdrettslokalitet Skjortneset. NYTEK forskriften har som mål å begrense rømming av fisk fra oppdrettsanlegg. NS 9415:2009 krever at alle lokaliteter undersøkes og beskrives ut fra topografi og eksponeringsgrad i form av parametere som danne grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten omfatte: Topografi o Kartlegging av bunnarealet og bunntype Vind o Vindhastighet med 10-års og 50-års returperiode for åtte retninger o Vind fra nærmest værstasjon; under måleperioden og seasongsmønster Strøm o Strømhastighet og retning på 5m og 15m dyp o Beregning av 10-års og 50-års returperiode Bølger o Maksimal opptredende signifikant bølgehøyde med tilhørende topperiode og 10-års og 5-års returperiode i åtte retninger o Vindgenerertebølge, havbølger / dønninger, kombinertbølger Ising o Fare for nedising, sjøsprøytising, drivis og innfrysing Hovedresultater er: Strøm o Hovedstrømretning på Skjortneset på 5m og 15m er mot N S, orientert langs tidevannsellipsen aksen. o Skjortneset er vurdert å ligge i et området hvor vannet er i konstant bevegelse og der er ikke lange perioder med strømstille. o Strøm kan være påvirket av tidevann, vind, oppstuving og vårflom. o Strøm er ikke påvirket variasjoner i kyststrømmen. Bølger o Høyeste Hs er på 1.9m fra SØ på anlegget. o Laveste Hs er på 0.5m fra V på anlegget. o Bølgehøyden er vurdert å bli påvirket litt av bølge-strøminteraksjon. o Bølgehøyden er vurdert å ikke bli påvirket av havbølger, bølgetog, skipsgenererte bølger eller ikke bølgerefleksjon. Ising o Ising på Skjortneset kan oppstå under kalde og vindstille værforhold. o Isakkumulering på anlegget er beregnet som null men kan oppstå ved kald landvind. o Det er vurdert ingen fare for drivis eller innfrysing. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 4 of 47

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Områdebeskrivelse Kart Anleggplassering og ankerfeste Bunnforhold Bunntopografi Sedimenttype Strøm Måling metodikk Resultater Strøm 10- og 50 års returperiode Dimensjonerende strøm Strømkomponenter Diskusjon Konklusjon Bølger Vindbølger Havbølger og kombinertbølger Bølgekomponenter Bølgeberegninger bekreftelse Diskusjon Konklusjon Konklusjonstabellen strøm og bølger Tidevannsnivå Is Iskomponenter Konklusjon Referanser Vedlegg Kart Bunnforhold Bunntopografi Sedimenttype Strøm Strømmåling Vinddata Strøm analyse Bølger Vindata Bølgemodellering Verifisering Tidevannsnivå Is Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll...47 Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 5 of 47

6 1. Bakgrunn NYTEK forskriften krever at alle akvakulturanlegg skal ha en lokalitetsrapport. Rapporten skal danne grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten er en lokalitetsrapport i henhold til NS 9415: Områdebeskrivelse Ønsket anlegget befinner seg på vestside av Storfjorden i Stordal kommune, Møre og Romsdal. Storfjorden er orientert N S i området runt lokaliteten. Bunntopografi er mellom 80m 300m dyp i området under anlegget og ca. 670m midt i Storfjorden. Lokaliteten ligger skjermet fra åpen hav. Høyeste vindhastighet i området blåser fra sørøst, sørvest og vest. Skjortneset er beskyttet mot vind fra sørvest og vest. 2.1 Kart Kart over området uthentet fra Norgeskart kartverktøy. Kart Oversiktskart over området rundt lokaliteten Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 6 of 47

7 3. Anleggplassering og ankerfeste Fortøyning av anlegget og bunntopografi er vist i kart 3.1. Ankerfeste er plassert for å få best mulig feste. Hjørneposisjoner for anlegget er oppgitt i tabellen 3.1. Kart 3.1. Fortøyning av anlegget og bunntopografi. Målestokken er vist på kartet. Anlegget består av 2 rekke med 4 bur. Punkt for bølgeberegningen på anlegget. Tabellen 3.1. Hjørneposisjoner for anlegget. Hjørneposisjoner anlegg NV NØ Nord Øst Nord Øst SV SØ Nord Øst Nord Øst Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 7 of 47

8 4. Bunnforhold Bunntopografi Områdets bunntopografi (Kart og 4.1.2) er oppmålt med multistråle ekkolodd (Kart ). Kart Bunntopografi i området og under anlegget. Kart D kart av bunntopografi. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 8 of 47

9 4.2 - Sedimenttype Bunnundersøkelse er utført med MOM-undersøkselse på lokaliteten. Grabber av bunn er tatt og sedimenttype er vurdert (tabell 4.2.1). Dette sier ingenting om sedimentets dybde da grabben ikke går dypere enn maks 10cm ned i sedimentet. Bunntopografien bør sjekkes opp mot fare for gnag i de ulike linene. Bunnfester og ankerliner bør kontrolleres med ROV etter at anlegget er utlagt. Sediment type er antatt fra MOM B rapporten (Kystlab MOM-rapport, 2010). Figur Sedimenttype i området rundt og under anlegget. Sediment under anlegget: fjellbunn og sand. Sand, mudder Fjellbunn Fjellbunn Fjellbunn Tabellen Viser vanndybde under anlegget. Retning Sediment tpye Dybde (m) Nord Fjellbunn Øst Sand, mudder ca Sør Fjellbunn Vest Fjellbunn 0-70 Anlegg Fjellbunn og sand Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 9 of 47

10 5. Strøm Måling metodikk Strømmåling er utført av Kystlab AS ved lokalitet Skjortneset med SD6000 strømmålere i januar februar Bakgrunnsdata for strømmålingen er oppgitt i tabell Målerne er avlest av Kystlab AS, rådata befinner seg i deres arkiv og arkiv til. Tabell Bakgrunnsdata for strømmålingen (Kystlab Strøm-rapport, 2010). 5m 15m Instrument type SD6000 SD6000 Dyp ved målested 300m 300m Instrument plassering Viste i kart Viste i kart Måleperioden Måleperioden Måleperioden (seasong) Vinter Vinter Antall døgn Antall storsjøen i måleperioden 3 (15. & 30. jan. og 14. feb. 2010) 3 (15. & 30. jan. og 14. feb. 2010) Måling informasjon Målerne registrerer strømhastighet, strømretning og temperatur. Målingene ble gjort i samsvar med NS 9415:2009, hvor kravet er at målingene skal gjennomføres sammenhengende i minst en måned. Databearbeiding Var lokalitet tom under måleperioden Ja. Stømmålerne var satt ut mellom bøyene til rammefortøyning. Ja. Stømmålerne var satt ut mellom bøyene til rammefortøyning. Data kvalitet God God Er noen datapunkter fjernet? Nei Nei Beregning av 10- og 50- års strøm I henhold til NS9415:2009, og på grunn av praktiske hensyn, ble måleperioden satt til minst en måned og multiplikasjonsfaktorene brukt for å bestemme dimensjonerende strømhastighet med spesifisert returperiode (tabellene og 5.3.2). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 10 of 47

11 Kart Plassering av strømmålere i anlegget. Strømmålerriggen (grønt kryss) er avmerket (Kystlab Strøm-rapport, 2010). Kart Plassering av strømmålere i nytt anlegg. Strømmåleriggen (rødt flagg) er avmerket. Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. Tenkt anlegg har endret seg siden Kystlab målte strøm der (kart og 5.1.2). Strøm er vurdert relevant til lokaliteten. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 11 of 47

12 5.2 - Resultater Største fart registrert er 13.6 cm/s på 5m og 11.6 cm/s på 15m (se figur og for de kontinuerlige målingene. Figur og gir informasjon om strømstyrken i de ulike himmelretningene (Kystlab Strøm-rapport, 2010). Figur Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet på 5m i måleperioden. Figur Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet på 15m i måleperioden. Figur Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger på 5m. Figur Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger på 15m. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 12 of 47

13 5.3 - Strøm 10- og 50 års returperiode Tabellene og gir informasjon om 10- og 50 års returperiode for strøm på 5m og 15m. 5m Tabell Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden på 5m, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks 10 år 50 år ( o ) (cm/s) (cm/s) (cm/s) Nord 345 o -0 o o -15 o o -30 o Nordøst 30 o -45 o o -60 o o -75 o Øst 75 o -90 o o -105 o o -120 o Sørøst 120 o -135 o o -150 o o -165 o Sør 165 o -180 o o -195 o o -210 o Sørvest 210 o -225 o o -240 o o -255 o Vest 255 o -270 o o -285 o o -300 o Nordvest 300 o -315 o o -330 o o -345 o Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 13 of 47

14 15m Tabell Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden på 15m, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks 10 år 50 år ( o ) (cm/s) (cm/s) (cm/s) Nord 345 o -0 o o -15 o o -30 o Nordøst 30 o -45 o o -60 o o -75 o Øst 75 o -90 o o -105 o o -120 o Sørøst 120 o -135 o o -150 o o -165 o Sør 165 o -180 o o -195 o o -210 o Sørvest 210 o -225 o o -240 o o -255 o Vest 255 o -270 o o -285 o o -300 o Nordvest 300 o -315 o o -330 o o -345 o Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 14 of 47

15 Dimensjonerende strøm I tabellene over er det, ved hjelp av multiplikasjonsfaktor på 1.65 og 1.85, beregnet 10-års og 50- års returperiode for strømmen. Det er en maks 50-års strøm på 25 cm/s. Fordi utregnet dimensjonerende strømhastighet for 50 års returperiode ligger under 50 cm/s, skal den økes til 50 cm/s (se vedlegg 11.7). De andre verdiene i strømrosen skal økes med tilsvarende faktor. Faktoren for økningen til 50 cm/s er på 2.0, se tabell og Tabellene skal benyttes ved dimensjonering av anlegget. Multiplikasjonsfaktor - 5 meter Tabell Oppjustert strømhastighet for returperiode 10 og 50 år i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet X-Faktor Returperiode Mot Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest Grader ( o ) Maks (cm/s) år (cm/s) 50 år (cm/s) 345 o -0 o o -15 o o -30 o o -45 o o -60 o o -75 o o -90 o o -105 o o -120 o o -135 o o -150 o o -165 o o -180 o o -195 o o -210 o o -225 o o -240 o o -255 o o -270 o o -285 o o -300 o o -315 o o -330 o o -345 o Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 15 of 47

16 Multiplikasjonsfaktor - 15 meter Tabell Oppjustert strømhastighet for returperiode 10 og 50 år i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet X-Faktor Returperiode Mot Grader Maks 10 år 50 år ( o ) (cm/s) 2.0 (cm/s) (cm/s) Nord 345 o -0 o o -15 o o -30 o Nordøst 30 o -45 o o -60 o o -75 o Øst 75 o -90 o o -105 o o -120 o Sørøst 120 o -135 o o -150 o o -165 o Sør 165 o -180 o o -195 o o -210 o Sørvest 210 o -225 o o -240 o o -255 o Vest 255 o -270 o o -285 o o -300 o Nordvest 300 o -315 o o -330 o o -345 o Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 16 of 47

17 5.4 - Strømkomponenter Strømbildet på en lokalitet er komplisert og kan ha veldig store seasongvariasjoner avhengig av de komponenter som bidra til strøm, inkludert tidevannsstrømmen, vindhastighet og retning, utbrudd fra kyststrømmen, vårflom og ismelting. Tidevannsstrøm Målingen er gjennomført i 33 dager for begge dyp, Storsjøan , og (figur 5.4.1). Høvedstrømretning på 5m og 15m dyp er mot N - S (Kystlab Strøm-rapport, 2010). Figur viser at strøm er mot alle retninger men høyest antall observasjoner er mot de nordlige og sørlige retninger på 5m og 15m. Anlaysen av strøm på 5m og 15m i måleperioden viser at strøm er påvirket av tidevann (5m: 16.3% og 15m: 19.4%) (figure og ). Start Stop Figur Måleperiode opp mot Storsjøan og Småsjøan (Norvald Kjerstad, Ålesund University College). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 17 of 47

18 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm er en overflatestrøm som ikke virker veldig langt ned i vanndypet. Figur viser de bidrag av vindgenerert strøm og tidevannsstrøm med dybde. Med økende dyp avtar vindgenerert strøm sterk. Figur Strømforhold med dybde (Vannstand.no). Vindindusert strømhastighet på overflaten kan regnes ut opp i 2-3% av vindhastigheten men innflytelse til strøm er i stor grad kontrollert av omringende topografien (Howe et al., 2010, SINTEF, 2005). Vedvarende, sterk vind som blåser ut over en lang og nokså rett fjord, vil kunne sette opp en betydelig vindstrøm (NS9415). Vindstrøm er vurdert å bli aktuelt for denne lokaliteten, med vind fra S, SØ, N og NØ. Måleperioden: Vindhastighet og retning fra nærmeste værstasjon, Tafjord, gjennom strømmåleperioden, og strøm hastighet og retning er vist i figurene Etter kommunikasjon med Meteorologisk institutt er verdier kontrollert og funnet i orden. Tafjord ble utstyrt med vindsensor 10. mai Alle eldre verdier er manuelle estimater meldt etter Beaufortskalaen og de gamle vindstyrkene lagret som nedre intervallgrense i m/s. Med denne begrensningen er nok verdiene riktige. Høyeste vindhastighet på Tafjord var fra SØ. Vind blåste bare fra SØ, S og NV og ikke noen andre retninger. Hovedstrømretning på 5m var mot nordlige sørlige retninger. Tafjord ligger 32km SØ av anlegget. De lokale vindforholdene vil bli påvirket av den omkringliggende topografien og det er derfor vanskelig å vurdere vindpåvirkning på strøm riktig når den nærmeste værstasjonen ligger langt ifra anlegget. Hvis de lokale vindforholdene var like de på Tafjord under måleperioden, er det vurdert at vind kan ha påvirket strøm mot NV N. Analyse av strøm pikene viser at vind kunne ha påvirket noen strøm pikene (figure 5.4.6). Figur Strømrosen under strømmåleperioden. Mot oppgitt retning. Figur Vindrosen under strømmåleperioden. Fra oppgitt retning. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 18 of 47

19 Figure Strømhastighet og vindhastighet (Tafjord) og strømretning og vind retning under måleperioden. Grønn sirkel er storsjøan. Grønn piler indikerer hvor vind har muligens påvirket strømmen. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 19 of 47

20 Seasongsinnflytelse: Tafjord ligger 32km SØ av Skjortneset og er vurdert mest relevant til seasongsmønstre i omådet. Måleperioden var 12. januar 15 februar 2010 (vinter). Tafjord har høyeste registrerte vindhastighet i februar (vinter) (Havbrukstjensten, Tafjord værstasjon rapport, 2015). Laveste vindhastighet var registrert i juni og august (sommer). Vind retning på Tafjord har høyest frekvens fra retninger SØ og S. Vind på Tafjord blåser minst fra retninger N, NØ, Ø, SV, V og NV (Havbrukstjensten, Tafjord værstasjon rapport, 2015). Figur Vindrose på Tafjord, Hele perioden til venstre, januar i midten og februar til høyre. Vindhastighet fra Tafjord under måleperioden var lik vindrosen fra Tafjord (figure 5.4.7) fra S og SØ men ikke fra N eller NØ. Maksimal vindhastighet fra S, SØ, N og NØ under måleperioden, var 9.8m/s (S), 12.3m/s (SØ), 0m/s (N) og 0m/s (NØ) sammenlignet med vind på Tafjord fra S (22.6m/s, 99 prosentil 10.6m/s), SØ (19m/s, 99 prosentil 12.3m/s), N (13.7m/s, 99 prosentil 6.7m/s) og NØ (12.6m/s, 99 prosentil 7.2m/s). Vind fra S, SØ, N eller NØ kan sette opp en vindstrøm og øke strøm mot N, NV, S eller SV. Oppstuving Langvarig inn-fjord vinder kan føre til oppstuving av vann som vil fosse tilbake (ut-fjord) når vind løyer. Oppstuving kan være aktuelt for denne lokaliteten men fordi lokaliteten er plassert midt i en lang fjord system men på grunn av plassering er påvirkningen vurdert liten. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 20 of 47

21 Utbrudd fra kyststrømmen Utbrudd fra kyststrømmen kan føre til en økning i strømhastighet (SINTEF, 2005). Kyststrømmen går nordover langs norske kysten og utbrudd fra kyststrømmen kan gå inn i fjordene langs Vestlandet. Kyststrømmen deler seg i to vest av Grip på grunn av bunntopografi. Variable vindforhold vil føre til at strømmen varierer mye, men vanligvis ligger mellom m/s, nord for Stadt (Department of Energy, 1990; Breen, 1986). Om vinteren er det fremherskende sørvestlige / sørlige vinder som fører til at kyststrømmen har en stekere komponent mot land på denne årstiden (Breen, 1986). Det er vurdert usannsynlig at strøm på anlegget er påvirket av utbrudd fra kyststrømmen pga avstand fra åpent hav og skjerming fra åpent hav pga beliggenhet. Vårflom / issmelting Med stor ferskvannstilførsel fra is, snøsmelting eller nedbør kan strømhastigheten på en lokalitet øke kraftig. Dette skjer typisk mellom april og juni. Strømhastighet øker på overflaten med kraftig utstrømming som kan variere mellom m/s (Howe, 2010). For å dokumentere en slik påvirkning må det tas strømmålinger i en aktuell periode. Dette kan være aktuelt for Skjortneset på grunn av plassering inn en fjord hvor det er ferskvanntilførsel Diskusjon Høvedstrømretning på 5m og 15m dyp er mot alle retninger med høyest antall målinger er mot de nordlige og sørlige retninger. Det stemmer med plassering av anlegget og underliggende bunntopografi i et område med svak strøm. Strøm på Skjortneset er vurdert å bli påvirket av tidevann, vind, oppstuving og vårflom strømkomponenter men ikke påvirket av utbrudd fra kyststrømmen. Mulig påvirkning av de strømkomponenter på strømmen er tatt hensyn til gjennom strømøkning med multiplikasjonsfaktorer. Data er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og feilmålinger er eliminert Konklusjon Etter NS 9415 har lokaliteten en 10-års og 50-års strøm 45 og 50 cm/s. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 21 of 47

22 6. Bølger Ut fra Norsk Standard 9415, i henhold til krav på lokalitetsrapport, skal det beregnes maksimal opptredende signifikant bølgehøyde med returperiode på 10 og 50 år for 8 himmelretninger. Programmet SWAN (Booij et al., 1999) er benyttet for å beregne vindbølger på lokaliteten med dybdedata fra Statens kartverk Sjø (Kystkartverket, 2006) samt oppmålte data fra multi strålekkolodd tilkoblet Olex. For mer informasjon om vind og bølgedataene ser vedlegg Figur 6.1. Inndelinger brukt i bølgeberegningen fra havområdet utenfor til nærområdet rundt lokalitet. Grid oppløsning er ±1 x 1km offshore (blå); 200mx200m (rød), ±50 x 50m (grønn) og ±10 x 10m (oransje). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 22 of 47

23 6.1 - Vindbølger Vindforholdene på lokaliteten er bestemt i henhold til NS-EN , tabell Referansevindhastighet for Stordal kommune er brukt og stedsvindhastighet og strøkvindhastighet beregnet ut i fra den. Stedsvindhastighet bør brukes for fortøyningsanalyse. Strøkvindhastighet er brukt for bølgeberegning (se vedlegg ). Tabell 6.1.1: viser referansevindhastighet (Vref i m/s), 10- og 50-års stedsvindhastighet (Vs i m/s) og 10- og 50-års strøkvindhastighet (Vst i m/s). Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest Vref Vs, 10 år Vs, 50 år Vst, 10 år Vst, 50 år Tabell 6.1.2: viser vindstyrke (m/s), signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for 10- og 50-års returperiode. Tabell og 50-års returperiode vindbølger på lokaliteten. Vind 10 år 50 år Vind Bølger på lokaliteten Hs Tp Retning Bølger på lokaliteten retning (m/s) (m) (s) (ᵒ) (m/s) (m) (s) (ᵒ) Nord ( ) Nordøst ( ) Øst ( ) Sørøst ( ) Sør ( ) Sørvest ( ) Vest ( ) Nordvest ( ) Vind Hs Tp Retning Høyeste vindbølger for lokaliteten er 1.9m fra retning 136 (SØ). De er generert av vind fra sørøst. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 23 of 47

24 Figur Bølgehøyderosen viser 10- og 50-års vind generert signifikant bølgehøyde på lokaliteten. 6.2 Havbølger og kombinertbølger Området til lokaliteten er beskyttet fra havbølger fra åpent hav (Kart 2.1.1). Det er ikke forventet at havdønninger skal forplanter seg inn til lokaliteten. Likevel er offshore bølgetilstand er beregnet fra Extreme Value Analysis av NCEP modeldata ved bestemte punkter langs Norskekysten. Tabell 6.2.1: viser signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for havbølger 10-års og 50-års returperiode. Tabell års og 50-års returperiode havbølger på lokaliteten. 10 år 50 år Offshore Offshore Bølger på lokaliteten Offshore Bølger på lokaliteten Retning Hs Tp Hs Tp Retning Hs Tp Hs Tp Retning (m) (s) (m) (s) (ᵒ) (m) (s) (m) (s) (ᵒ) Nord Nordvest Vest Sørvest Ingen havbølger forplanter seg inn til lokaliteten. Derfor var ingen kombinertbølger beregnet for Skjortneset. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 24 of 47

25 Figur Energitetthet for største bølge på lokaliteten (svart). Figur Bølgeretningsspektrum for de største bølger på lokaliteten. Høyeste engeri finnes i de bølger med periode 5 6 sekunder (figur 6.2.1). Med vind fra sørøst, kan bølger, på lokaliteten, komme fra retninger ca. SØ ( ). De høyeste bølger med det mest energi kommer fra SØ (gul på figur 6.2.2). Hs (m) Figur Vindbølgespredning mot lokaliteten ( ), 50-års bølger med vind fra sørøst. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 25 of 47

26 6.3 - Bølgekomponenter Vindbølger Vinden overfører energi til vannflaten i den retning den blåser og også over en betydelig vinkelåpening til den vindretningen (Saville Jr., 1945). Bølgers utvikling pga vind er begrenset av lokale topografi, bunntopografi og vind varighet (Smith, 1991). SWAN model er brukt for å beregne bølgehøyde og periode og strøklengde som en bekreftelse av resultaene, hvis mulig. På lokaliteten, er vindgenerertbølger vurdert som hovedbølgekomponent. De høyeste bølger bygger opp når vind blåser fra SØ pga høy vindhastighet og lang strøklengde i denne retning. De laveste bølger bygger opp med vind fra V. Havbølger og kombinertbølger Havbølger er lange bølgelengde bølger (ca s), som kommer inn til kysten (SINTEF, 2005). Lokaliteten er beskyttet fra åpent hav og havbølger er vurdert å ikke forplanter seg inn der. Siden at havbølger er vurdert å ikke forplanter seg inn til lokaliteten, er ingen kombinertbølger beregnet for lokaliteten. Skipsgenererte bølger, bølgetog og bølgerefleksjon Båter kan generere bølger som kan i noen tilfelle overskride vindgenererte bølger men bølgehøyde avta eksponential med avstand fra seillinje og skipsgenererte bølgehøyde er også avhengig av slags skip og skiphastighet (Dam et al. 2005, Hoffmann et al., 2008). Hofmann et al. (2008) oppgitt noen eksemplar på skipsgenererte bølger: ferge som skaffe bølger med høyde m og periode ca. 3.7sek og passasjerskip som skaffe bølger med høyde m og periode ca. 2.9sek. For skipsgenererte bølger å påvirke lokaliteten og føre til høyere bølger enn de dimensjonerende vindbølger, må bølger skaffes samtidig som vindbølger påvirker lokaliteten og bølgeretning må bli sann at vind- og skipsgenererte bølger bygges opp. Lokaliteten ligger 1.9km (1.02Nm) fra nærmeste farled (Kart 6.3.1). Bølgehøyden på anlegget er vurdert å ikke bli påvirket av skipsgenererte bølger pga plassering relativt langt fra trafikkert skipsled. Lokaliteten er vurdert å ikke bli utsatt for bølgetog pga plassering (ikke plassert hvor to forskjellige bølgetog treffes) og fordi havbølger har ingen innflytelse der. Anlegget ligger ikke i nærheten av bratt bunntopografi eller topografi og er vurdert å ikke bli påvirket av bølgerefleksjon. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 26 of 47

27 Kart Plassering av anlegget ( ) og avstand fra farled (blå linje). Kart uthentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Bølge-strøminteraksjon Bølge-strøminteraksjon er viktig når bølger treffer strøm i modsatt retning. Bølger kan teoretisk bygges opp pga redusert hastighet og føre til høyere bølger på en lokalitet enn når bølger og strøm er i samme retning. Hovedstrømsretning på lokaliteten er mot N-S. Høyeste bølger kommer fra SØ (retning 136 ). Når de to går i samme retning vil bølgehøyden på lokaliteten ikke bli påvirket. Strøm i motsatt retning til bølger kan påvirke bølgehøyden på lokaliteten, dvs bølger fra SØ og strøm mot SØ. Lokaliteten er vurdert å bli lite påvirket av bølge-strøminteraksjon Bølgeberegninger bekreftelse Vindbølgeresultatene fra SWAN blir kontrollert av bølgehøyden beregnet ut fra ligninger i Norsk Standard, fra ACES programmet (Butler et al., 2006) og fra den Manual Wave Forecasting Diagram (Gröen og Dorrestein, 1976) oppgitt i Guide to Wave Analysis and Forecasting (World Meteorological Organization, 1998). Disse beregner bølgehøyde og periode ut i fra strøklengde, vindhastighet, og bunntopografi. Resultatene bli sammenlignet med resultatene fra SWAN modellen. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 27 of 47

28 6.5 - Diskusjon Den høyeste beregnede 50-års signifikante bølgehøyde er på 1.9m. Denne sjøtilstanden oppstår når vind blåser fra SØ. Laveste bølge er på 0.5m når vinden blåser fra V. Lokaliteten har lengst strøklengde mot SØ S og NØ - Ø. Høyeste vindhastighet blåser fra retninger SØ, SV og V. Høy vindhastighet blåser fra S og Ø. Derfor bygger de høyeste bølger seg opp fra Ø - SØ - S. Maksimal vindhastighet på Tafjord fra retninger SØ, S og Ø mellom var henholdsvis 19m/s (SØ), 22.6m/s (S) og 12.3m/s (Ø). Den 99. prosentil for vindhastighet fra SØ er 12.3m/s, for vindhastighet fra S er 10.6m/s og for vindhastighet fra Ø er 9.8m/s. Det indikere at 1% av vinddata har hastighet høyere enn 12.3m/s (SØ), 10.6m/s (S) og 9.8m/s (Ø). Ved bruk av vindhastighet bestemt i henhold til NS-EN for de retninger (SØ 27m/s, S 25 m/s og Ø 27m/s), er bølgehøyde for Skjortneset vurdert konservativ. Bølgehøyden er vurdert å ikke bli påvirket av havbølger, bølgetog, skipsgenererte bølger eller bølgerefleksjon. Bølgehøyden er vurdert å bli litt påvirket av bølge-strøminteraksjon men den 50- års Hs vurdert konservativ nok til å ta hensyn til innflytelse av de bølgekomponenter. Usikkerheten i bølgeberegningen er estimert til å ligge på rundt 20%. Usikkerheten i beregninger er tatt hensyn til i verdier oppgitt i rapporten Konklusjon Den utregnede signifikante bølgehøyden for 10- og 50-års bølger er henholdsvis 1.7 meter og 1.9 meter fra retning 136 når vinden blåser fra sørøst. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 28 of 47

29 7. Konklusjonstabellen strøm og bølger Anlegget har beregnet største 10- og 50-års strøm og bølger som er vist i tabellene og Tabell års strøm og bølger. Returperiode 10 år N NØ Ø SØ S SV V NV Vind Vst, 10 år m/s fra m cm/s Retning ᵒ mot Strøm 15m cm/s Retning ᵒ mot H m Vindbølger Tp s Retning ᵒ fra H m Havbølger Tp s Retning ᵒ fra Tabell års strøm og bølger. Returperiode 50 år N NØ Ø SØ S SV V NV Vind Vst, 50 år m/s fra m cm/s Retning ᵒ mot Strøm 15m cm/s Retning ᵒ mot H m Vindbølger Tp s Retning ᵒ fra H m Havbølger Tp s Retning ᵒ fra Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 29 of 47

30 8. Tidevannsnivå Opplysninger fra nærmeste målestasjon til lokaliteten med justering for avstand fra anlegget: Tabell 8.1. Målestasjonen Ålesund, Ålesund kommune. Tidsforskjell er 0 min. Høydekorreksjon for anlegget Målestasjon (cm) Anlegg (cm) Høydekorreksjonsfaktor (1.01) Høyest observerte vannstand Gjentakningsintervall 20 år - høyvann Middel spring høyvann Middelvann Gjentakingsintervall 20 år - lavvann Lavest observerte vannstand Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 30 of 47

31 9. Is Det er viktig å unngå så store mengder is på både stål og plastanlegg at oppdriften blir utilstrekkelig og at deler av anlegget kommer under vann (SINTEF, 2006). Med tap av oppdrift kan anlegget utsettes for store krefter på grunn av tvungne deformasjoner, selv om is vil smelte og forsvinne med senking av anlegget. Isingsraten er sterkt avhengig av en kombinasjon av lufttemperatur, vindhastighet, sjøvannstemperatur og mengde vann i lufta (SINTEF, 2006). Lav saltholdighet i vann kan også forsterke effekten av ispåslag på anlegget. Strøklengde på en lokalitet kan også avgjørende for isvekst på utstyret. For anlegg som er utsatt for sjøsprøyt vil de anlegg med lang strøklengde kunne dra nytte av bølger som kan føre til smelting av akkumulert is Iskomponenter Nedising & Sjøsprøytis Ising kan starte under kalde og vindstille værforhold. Sannsynligheten for at ising starter under sånne forhold, kald (lufttemperatur < 0 C) og vindstille (vind < 1 m/s) er vist i tabellen , hvor temperatur og vind data er tatt fra Norsk Meteorologisk Institutt fra den nærmeste værstasjonen, Tafjord ( ). Frekvensen av en slik kombinasjon var 12% på Tafjord i vinter perioden Erfaringer fra oppdretterne tilsier at en kan få problem med nedising av anlegget pga sjøsprøyt når det er kaldt vær (lufttemperatur < frysepunkt av sjøvann (avhengig av salinitet), vindhastighet >10m/s og sjøvannstemperatur <8 C; ISO 19906). Det er i månedene desember, januar, februar og mars når det er kaldt i sjøen at problemet kan oppstå. ISO deler heftighet av isakkumulering i tre kategorier: treg, rask og veldig rask (vedlegg ). Guest et al. (2005) oppgir en metode for å beregne isingsrisiko og isvekst per time, basert på lufttemperatur, sjøtemperatur og vindstyrke (vedlegg ligning ). De fem katagorier for isingsrisikoen er null, liten, middels, stor og ekstrem (ser tabellen i vedlegg ). Sjøtilstand og vind på isingstidspunktet bestemmer mengde akkumulert sjøsprøytis. Ved bruk av IcingCalculator 1.0 (Albrecht, 2010) er det beregnet ut akkumulert sjøsprøytis for noen risikoperioder på anlegget. Vindhastighet og lufttemperatur er tatt fra Norsk Meteorologisk Institutt fra Tafjord værstasjon, Rimelige verdier for sjøtemperatur fra januar mars er mellom 4 6 C (Haakstad et al., 1994). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 31 of 47

32 Tabell Risiko av is akkumulering ved lokalitet. Ising er beregnet først fra gjennomsnitt vindhastighet og gjennomsnitt lufttemperatur og andre fra minimum lufttemperatur og tilhørende vindhastighet. Måned Gjenommsnitt vindhastighet (m/s) Sjøtemperatur ( C) Gjennomsnitt lufttemperatur ( C) Minimum lufttemperatur ( C) og tilhørende vindhastighet (m/s) Ising per time (mm/t) Januar (0.9) 0-0 Februar (0.8) 0-0 Mars (1.4) 0-0 Desember (0.5) 0-0 Ifølge Guest et al. (2005) og ISO (figur 9.1.1, tabell og tabell ) er isakkumulering på anlegget null i alle vinter måneder. Mertin (1968) utviklet en isingklassifiering (figur 9.1.2) som er forskjellig fra Guest et al. (2005). Mertin (1968) estimere is-akkumulering fra sjøsprøyt i cm/24 timer. Med vind og lufttemperatur fra tabell er isakkumulering på anlegget, etter figur 9.1.2, null. Det er viktig å merke seg at dette kun vil forekomme i nevnte risikotilfeller, og at påslag av store bølger vil føre til smelting av akkumulert is. Figur Klasse av isakkumulering i en isingsnomogram for sjøtemperatur +3 C, definert i tabell (Guest et al., 2005). Figur Mertins diagram isakkumulering fra sjøsprøyt. Kategorier er definert i tabell (Mertin,1968). Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 32 of 47

33 Isingsrisiko er også retningsavhengig. Fare for ising oppstår ved kald landvind. På Skjortneset er det vind fra Ø-SØ-S. Isingspotensial for perioden 2010 til 2014 er beregnet ut fra meteorologiske målinger fra Tafjord. Fare for ising er delt i 4 klasser og retning vind blåste fra, da fare for ising oppsto. Fare for ising i perioden desember mars, var 20% av tiden. Fare for Class 1 (liten: < 0.7 cm/t) var 20% mellom des - mars. Vind blåste fra Ø-SØ-S 45% av tiden det var fare for Class 1. Det var ingen fare for ising fra Class 2 (middels: cm/t, Class 3 (stor: cm/t eller Class 4 (ekstrem: > 4.0 cm/t). Drivis og innfrysing Ferskvannstilførsel fra land er kilden for drivis inn i fjorder og de nordlige deler av Norge er mest utsatt for drivisfare. Det er kilde av ferskvann i området og temperaturer om vinteren er kaldt nok til at vannet fryser. Men oppdretter har ikke erfart ising så langt ut i Storfjorden og heller ikke observert at isflak kommer drivende ut fjorden i området rund lokaliteten Konklusjon Mulighet for ising på Skjortneset er 12% av tiden under kalde og vindstille værforhold. Ifølge Guest et al. (2005) og ISO er isakkumulering på anlegget null i alle vinter måneder. Det var fare for ising 20% av perioden desember - mars Frekvens av isingsrisiko som kan oppstå ved kald landvind var 9% av tiden det er fare for ising. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 33 of 47

34 10. Referanser 1. Albrecht, J.A. (2010). IcingCalculator 1.0. National Weather Service. 2. Booij, N., Ris, R.C. og L.H. Holthuijsen (1999). A third-generation wave model for coastal regions, Part I, Model description and validation, J.Geoph.Research, 104, C4, Boon, J.D. (2013). World Tides and World Currents (Mathworks File Exchange). 4. Breen, O. (1986). Oseanografi. Gyldendal Norsk Forlag. 5. Brukerveiledning. SD Butler H.L., Sommerfeld, B. og J. Mason (2006) Coastal Engineering Design and Analysis System, Version 4.0, computer software, Veri-Tech, Inc., Summit, MS. 7. Dam, K.T., Tanimoto, K., Nguyen, B.T. og Y. Akagawa (2006). Numerical study of propagation of ship waves on a sloping coast. Ocean Engineering, 33, Department of Energy (1990). Offshore Installations: Guidance on design, construction and certification. Fourth edition, London: HMSO. 9. Guest et al. (2005). Vessel icing. Mariners Weather Log National Weather Service. 10. Haakstad, M., Kögeler, J.W. og S. Dahle (1994). Studies of sea surface temperatures in selected northern Norwegian fjords using Landsat TM data. Polar Research 13, Havbrukstjensten (2015). Tafjord_60500_værstasjon_rapport_1957_ Hofmann, H., Lorke, A. og F. Peeters (2008). The relative importance of wind and ship waves in the littoral zone of a large lake. Limnology Oceanography, 53(1), Howe, J.A., W.E.N. Austin, M. Forwick og M. Paetzel (eds) (2010). Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications, ISO 19906: 2010(E). Petroleum and natural gas industries Arctic offshore structures. 15. Kystkartverket (2006). Dybdegrunnlag fra Statens karteverk Sjø. 16. Kystlab (2010). MOM B Skjortneset N.pdf Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 34 of 47

35 17. Kystlab (2010). Straummålingar Skjortneset.pdf 18. Mertins, H.O. (1968). Icing on Fishing Vessels due to Spray. London Mar CorR., 38. pp NORSOK STANDARD N/003 (2007). Actions and action effects. Edition Norvald Kjerstad. Tidal and Lunar Calendar. Ålesund University College. 21. NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til utforming, dimensjonering, utførelse. Installasjon og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 22. NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. 23. Olex (2002). Olex, Brukerhåndbok utgave 4.1, 7/ Pawlowicz, R., Beardsley, B. Og S. Lentz (2002). Classical tidal harmonic analysis including error estimates in MATLAB using T_TIDE. Computers & Geosciences, 28, Saville, T. Jr. (1945). The effect of fetch width on wave generation. Beach Erosion Board. Army Corps of Engineers. Technical Memorandum no SINTEF (2005). Miljøkriterier på lokalitet. 27. SINTEF (2006). Islaster isvekst og forslag til tiltak. Rapportnr. SFH80 A Smith, J.M. (1991). Wind-wave generation on restricted fetches. US Army Corps of Engineers. AD-A Vannstand.no. Strøm og navigasjon World Meteorological Organisation (1998). Guide to Wave Analysis and Forecasting. Report Number: WMO-No. 702: 152s. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 35 of 47

36 11. Vedlegg Kart Kartene er hentet fra Olex-maskinen. I datamaskinen er det lagt inn sjøkart av typen C-MAP. Midt på øverste linje på kartet er målestokken inntegnet et strek med angitt lengde. Hvilken avstand det er mellom dybdekoter står avmerket i tredje nederste linje på kartet. Hvilken orientering kartene har er vist med kompasspil oppe i venstre hjørne. Kart er uthentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Bunnforhold Bunntopografi Bunntopografi utført med multistråle ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Jo kortere avstand det er mellom loddskuddene jo mer nøyaktig oppmåling får man av bunnen. Nøyaktigheten til posisjoneringsutstyret er ± 10 meter. Områdets bunntopografi er oppmålt med multistråle ekkolodd (Kart ). Kart Dokumentasjon på opploddinga av bunntopografi. Hver gul prikk er en målt dybde. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 36 of 47

37 Utstyret for bunntopografikartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Tabell Bunnundersøkelse utstyret. Olex datamateriell Versjon Olex 5.19 Kart C-Map GPS JRC JLR-20 3x12-kanals GPS mottager/gps-kompass Multistrålekkolodd Wassp multibeam sounder 160 khz, 1.2 kw. 120 gr. åpn.vinkel, 1.07 gr/stråle (112 målepunkt i åpningsvinkel). Nøyaktighet på kurslinje: <0.5 gr. max Datamaskin Dell, Latitude D Sedimenttype Til opptak av sediment blir grabb benyttet - Van Veen Grabb, 250 cm 2. Grabb er levert av KC Danmark, Holmbladsvej 19, 8600 Silkeborg, Danmark. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 37 of 47

38 11.3 Strøm Strømmåling Strømmålinger var utført av, Norge. Ansvarlig: Arild Kjerstad. Dyp 5m 15m Instrument Måler ID - - Måler type SD6000 SD6000 Leverandør Sensordata AS Sensordata AS Måleprinsipp Utsetts opplysninger Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Dyp på målestedet 300 m 300 m Riggtype rigg rigg Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling. Posisjon strømmåling: N; Ø N; Ø Måleintervall 10 min 10 min Midlingsperiode En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall Tidsperiode registrering Dato Sjøsatt Total Måleperiode Filnavn Filnavn rådata skj5m.sd6 skj15m.sd6 Filnavn Strømrapport Straummålingar Skjortneset.pdf Straummålingar Skjortneset.pdf Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 38 of 47

39 Dyp 5m 15m Databearbeiding Måleperiode for utskrift Antall målinger i utskrift Antall dager med målinger i utskrift Er det feilmålinger som var tatt bort i måleperiode for utskrift Var anlegget i drift i måleperioden? Er målingene påvirket av andre eksterne faktorer? - - Nei. Stømmålerne var satt ut mellom bøyene til rammefortøyning. Nei Datakvalitet God God Nei. Stømmålerne var satt ut mellom bøyene til rammefortøyning. Nei Instrumentdata Kalibrering Utført hos Sensordata ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata ved levering av instrumentet. Strømhastighet, nøyaktighet ±0.5 cm/sek ±0.5 cm/sek Kompass nøyaktighet ±2 grader ±2 grader Kompass justert for misvisning av - - Temperatur, nøyaktighet ± 5/100 deg.c ± 5/100 deg.c Instrumentlogg Loggført hos Fiske-Liv Loggført hos Fiske-Liv Diverse Dato for storsjøan 15. og 30. januar 2010 og 14 februar og 30. januar 2010 og 14 februar Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 39 of 47

40 Vinddata Vindhastighet og retning fra nærmeste værstasjon, Tafjord, gjennom strømmåleperioden, er hentet fra Meteorologisk Institutts webside: Tafjord ligger 32km SØ av anlegget og vindhastighet og retning er vurdert relevant til lokaliteten. Vindhastighet og retning under strømmåleperioden er vist i figur Figur Vindhastighet og retning under strømmåleperioden Tafjord værstasjon. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 40 of 47

41 Strøm analyse Strøm på 5m og 15m er delt i U (øst-vest) og V (nord-sør) komponenter for å undersøke tidevannspåvirkning på strømmen. Punktdiagram av de U V komponentene (Figur ) viser at hoved tidevanns akse er mot alle retninger på 5m og 15m men høyest antall observasjoner er mot de nordlige og sørlige retninger. Figur U, V punktdiagram av strømdata på 5m (venstre) og 15m (høyre). De U og V strømkomponenter er deretter kombinert i en kompleks nummer og en tidevannsanalyse utført på (Figure ). Analysen viser at tidevann forutsa 16.3% av målt strøm på lokalitet på 5m. Figur Tidevannsanalyse av strømdata på 5m. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 41 of 47

42 Analysen viser at tidevann forutsa 19.4% av målt strøm på lokalitet på 15m (Figure ). Figur Tidevannsanalyse av strømdata på 15m. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 42 of 47

43 Bølger Vindata Ut fra Norsk Standard 9415 skal det beregnes vindhastighet med returperiode på 10 og 50 år i 8 himmelretninger. Vinddata er hentet fra Norsk Standard NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. Vindhastighetene, som blir benyttet er gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter, 10 m over havoverflaten med terrengkategori II. For kystnær områder, opprørt hav, åpne vidder og strandsoner uten trær og busker (terrengkategori I) er vinden 17% høyere. Hastigheten ble justert med oppgitt retningsfaktor fra standarden. Vb = VREF CRET CÅRS CHOH CSAN Der: Vb = VREF = CRET = Basisvindhastighet Referansevindhastigheten, som angitt i Norsk Standard Retningsfaktoren som kan velges 1.0 for alle vindretninger. Eventuelle lavere verdier for enkelte sektorer er angitt i Norsk Standard CÅRS = Årsfaktoren, som settes lik 1.0 CHOH = Nivåfaktoren, som settes lik 1.0 CSAN = Årlig annsynlighet faktor for overskridelse. Settes lik 1.0 for en returperiode på 50 år. Settes lik 0.9 for en returperiode på 10 år. For bestemmelse av bølgeforhold ved anlegget brukes stedsvindhastigheten, VS, dvs. vindhastighet over 10 min ved 10m høyde ved lokaliteten: VS (z) = Cr (z) Ct (z) Vb Der: Cr = Terrengruhetsfaktoren = 1.17 (med z=10 m) Ct = Topografifaktoren, som settes lik 1.0 Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 43 of 47

44 Bølgemodellering Vindbølger og havbølger på lokaliteten er beregnet fra vinddata og bølgetilstand offshore ved bruk av SWAN model. Kortvarige høye vindhastighetener kan påvirke en flåte på et anlegg og derfor er stedsvindhastighet foreslått for fortøyningsanalyse. Siden at bølgevekst i modellen er bare begrenset av strøklengde og vindhastighet er strøkvindhastighet brukt for bølgeberegninger på lokaliteten. Programmet SWAN er utviklet av Delft Technical University og er brukt for å beregne utvikling og forplanting av bølger i kystområder. Siden at målet er å beregne de høyeste bølger i 10 og 50 år, og der er ikke en tidsbegrensning på bølgevekst, det blir brukt 3 4 innkapslete grid er for å sikre at bølger vokser til en stabil tilstand i modellen og er bare begrenset av strøklengde og vindhastighet. Gridoppløsning øker fra ±1 x 1km offshore til ±10 x 10m ved lokalitet Verifisering Strøklengde Stedsvindhastighet blir justert til strøkvindhastighet i henhold til lokalitetens strøkgeometri. Strøkvinden er middelverdi av vindhastighet ved 10m høyde over en periode tilsvardende strøkvarigheten. Strøkvarigheten er tiden bølger trenger for å bli generert over strøket. For strøklengde <16km kan stedsvindhastigheten bli justert med 0.9 (Butler et al. 2006). Ligninger for å beregne signifikant bølgehøyde og tilsvarende pikperiode er oppgitt i N.S.9415:2009. ACES Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth, er benyttet for å justere stedsvindhastighet til strøkvindhastighet for 8 retninger for 10- og 50-års på lokaliteten. ACES Programmet er utviklet av U.S. Army Corps of Engineers. Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth beregner bølgevekst over åpen vann og begrenset strøklengde i dypt og grunt vann. Informasjon som brukes er vindhastighet, varighet og retning, lokalitetsbreddegrad, gjennomsnittsverdi strøklengde dybde og strøklengde (Butler et al. 2006). Metode som brukes er beskrevet i deres bruksanvisning Tidevannsnivå Data fra nærmeste permanente målestasjon for tidevann. Dataene er innhentet fra Statens kartverk, avd sjø. Intern dok. Id.B.3.2.6/3.00 Side 44 of 47