Det er noe som ikke stemmer

Transkript

1

2 Martina Haag Det er noe som ikke stemmer Roman Oversatt av Kari Wille Rekdal

3 DET ÄR NÅGOT SOM INTE STÄMMER Copyright 2015 Martina Haag, published by agreement with Enberg Literary Agency AB juritzen forlag as 2016, Oslo et imprint i Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor ( Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar. Omslagsdesign: Alette Bertelsen Fotogrunnlag: anikasalsera Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN (epub) ISBN (trykk)

4 JEG LØPER BORTOVER vidda. Skrittene mine på bakken. Det er så stille, det eneste som høres, er pustingen min. Jeg må fortsette. Må klare det. Jeg får ikke puste, men fortsetter allikevel å løpe. Tåken er så tett, nesten stofflig mot kroppen. Barna mine. Jeg må løpe, selv om jeg ikke klarer et eneste sekund til.

5 Atten dager tidligere

6 Lapland airport Første dag DET ER KALDT her. Det merkes på luften at vinteren nærmer seg, enda det bare er begynnelsen av september. I ankomsthallen står en mann med grått skjegg og holder opp et pappskilt med navnet mitt på. Velkommen til Gällivarre. Jeg heter Bengt-Olof. Takk. Hei, jeg heter Petra. Men det vet du selvfølgelig, du har jo skrevet det på skiltet. Skal jeg ta bagen din? Denne veien, jeg har bilen rett utenfor. Vi går forbi innsjekkingsskranken og den lille kiosken. Jeg prøver å la være å se den veien, men allikevel oppfatter jeg ytterst i øyekroken en salgsplakat med meg og Anders, og jeg forter meg å flytte blikket. Følger etter Bengt-Olof ut til en gammel blå Volvo kombinertbil som står på parkeringsplassen. Kapten Nos mjauer uavbrutt, han hater å sitte innestengt i katteburet. Håper ikke det kommer til å irritere Bengt-Olof. Vi stabler inn bag, kattebur og en eske hermetikk bak i bilen. Bare han nå ikke begynner å spørre om hvilke hytter jeg har bodd på før, og hvilken rute som er yndlingsturen min. For jeg har aldri vært på fjellet før. Heldigvis pleier ikke norrlendinger å være så pratsomme. De er mer den tause, innesluttete typen. Jeg setter meg i passasjersetet. Hvor langt er det til helikopteret? Han myser mot armbåndsuret: Hvor mange stjerner er det på himmelen?

7 Jeg bare lurte. Er det en time å kjøre? To? Jeg har tenkt å prøve å sove litt underveis. Tja, vi skulle vel greie det på halvannen time, antar jeg. Han starter bilen og kjører ut på motorveien. Jeg kaster et blikk på mobilen, strekene på dekningsindikatoren forsvinner raskt, den ene etter den andre. Forter meg å sende en SMS til guttene. Klikker frem nummeret til Anders. I telefonlisten har jeg lagt inn et ekstra stygt bilde av ham, der han flirer iført et par rosa barnesolbriller. Så det ikke skal gjøre så vondt å se navnet hans. Hei, kan du være så snill å lese dette for Nisse og Sigge: Ha det bra, elsklingene mine, jeg savner dere, nå skal jeg skrive på boken min og gå på tur og kanskje jeg treffer på et reinsdyr eller en rev. Jeg er kjempeglad i dere, ha det gøy i Hellas sammen med pappa, vi sees når dere kommer hjem. Klem fra mamma Jeg vet at de har det bra sammen med Anders og at det er viktig for dem å få være mye sammen med begge foreldrene sine. Det er det logikken sier. Men hjertet sier noe helt annet. Må skynde meg å tenke på noe annet, alt annet enn at det er lenge til jeg ser dem igjen. Fort bort, stålsette meg og deretter avlede tankene med noe annet. Det er den eneste måten jeg kan klare å puste på. Skyve bort tanken på barna så snart den dukker opp. Jeg finner frem papirene fra Den svenske turistforeningen. Hyttebestyrer i Europas siste villmark Jobben som hyttebestyrer er av frivillig karakter, og

8 godtgjørelsen er liten, men muligheten til å tilbringe mye tid til fjells og møte så mange hyggelige gjester gjør at den allikevel er attraktiv. Gjestene setter stor pris på god service og gir gjerne klart uttrykk for det. Når man er utslitt, kan et «Velkommen» og et glass saft være nok til å gjøre besøket på fjellhytta til et fantastisk minne. Du som jobber som hyttebestyrer i området rundt Ráhnukka, kan vente deg en ekte villmarksopplevelse med storslagen utsikt og bare et fåtall gjester. I disse traktene rådes fjellvandrere til å ta med seg eget telt, ettersom det ikke er noe ordentlig utbygd system av fjellhytter her. Skjønt det finnes noen enkle overnattingshytter, som i høysesongen er bemannet av STFs hyttebestyrere. Volvoen brummer så kraftig at den skingrende jamringen til Kapten Nos drukner i motorlyden. Jeg lukker øynene og begynner å slappe av, skuldrene senker seg. Stockholm begynner allerede å virke langt unna. Jo du, jeg hørte at Einar hadde skadet armen, det var da sørgelig, sier Bengt-Olof. Einar? Han som vanligvis er hyttebestyrer i Ráhnukka, han har vært der bestandig, virker det som. Noen finner jo sin yndlingshytte, og så blir de der. Det er fint der oppe. Alt blir satt i perspektiv. Ja Jeg burde vel svart mer entusiastisk, være litt hyggelig, men jeg er utkjørt. Så utrolig trett. Trett som papp. Jaså, det er første gang du er i Ráhnukka, eller hva, fortsetter han muntert, ja, det var der oppe broderen fant noen gamle fangstgraver i sommer, men han sa ikke noe til myndighetene, du vet, da blir det bare

9 en masse styr. Hva er en fangstgrav? Hva en fangstgrav er? Haha, ja den var god. Han tier, kikker forbauset bort på meg, og så spør han alvorlig: Men i all verden, jente, vet du ikke hva en fangstgrav er? Jo da, så klart, det er vel en slags grop? Som man fanger noe i? Haha, som man fanger noe i, den var god. Nei, nå skal du høre: Det er massevis av fangstgraver her i området. De var veldig vanlige før i tiden, min fars farfar brukte fangstgrav, helt til han la på røret. Ja, han satte i stand en gammel en der oppe i fjellet, han behøvde bare grave den ut litt, ikke så dypt, det holder med å få plass til dyret. Hvilket dyr? Det kommer an på hva du er ute etter, men som oftest er det rein eller elg. Man kutter ned noen friske trær og barker dem så det ikke er kvist igjen på stammen, den skal være helt glatt, og når stammene er nybarkede, blir de såpeglatte. Såpeglatte? Ja, har du aldri tatt på en avbarket bjørkestamme? Nei, jeg har nok ikke det. Såpeglatt. Ingenting får tak. Så plasserer man alle stammene skrått ned i graven, som en rutsjebane fra alle kanter. Har man først sklidd ned, er det umulig å komme opp igjen, for det er så glatt. Jeg orker ikke høre et eneste sekund mer om noen gamle graver. Jeg trekker jakken rundt meg og sier til Bengt-Olof: Vet du hva, jeg sov ikke så godt i natt. Er det lenge til vi er fremme ved helikopteret? Det kommer an på hva man sammenligner med. Jeg trenger å hvile.

10 Ja, det går bra, hvil du, så kjører jeg. Han blir taus. Bilen brummer. Jeg kikker ut gjennom vinduet. Ikke et hus å se, bare trær og trær og trær. Søvnen sniker seg mykt nærmere. Plutselig gjør Bengt-Olof en brå sving og kjører inn på en grusvei med store, harde hull. Vi blir slengt hit og dit i bilen, men han holder ubønnhørlig nøyaktig samme hastighet. Da han ser at jeg ikke sover, trekker han pusten: Det er en helt enkel naturlov. Som fangstmetode er den utrolig effektiv. Om man forstår naturen, er den din beste håndlanger og gjør hele jobben for deg. Hvorfor skal man slite og slepe når det ikke er nødvendig, når du bare kan vente på at arbeidet gjør seg selv? Ja, bortsett fra selve gravingen, da, haha. Men det trenger man bare gjøre én gang. Etter det er alt klappet og klart. Han snakker så jeg blir gal. Jeg orker ikke engang å late som jeg er interessert lenger. Jeg kikker ut gjennom bilvinduet. Skog med grantrær tett i tett, kilometer etter kilometer, og her og der enkelte gule trær. Vi tar av fra den hullete grusveien og inn på en enda mindre vei som mest av alt minner om en sti. Og hvis du vil at dyret skal leve en stund, så kan du legge ned mat og holde det i live. Slik som jerven tar rein, den lar byttet ligge igjen halvdødt, for da holder det seg ferskt. Til jegeren kommer og henter det, og da er det best at det ikke har begynt å lukte, for da må du kanskje dele fangsten med en bjørn. Ok. Men er det bjørner der oppe? Haha, er det bjørner. Jo da, men det behøver du ikke bekymre deg for, en bjørn vil aldri gå løs på deg. Den kan ligge og trykke bare noen meter unna uten at du ser den. Det er bare farlig om den har et bytte. Da plystrer den som advarsel. Plystrer?