Nytt rikshospital. erfaringer fra Gaustad. Besøksadresse: Sognsvannsveien 20. Postadresse: 0027 Oslo. Telefon:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt rikshospital. erfaringer fra Gaustad. Besøksadresse: Sognsvannsveien 20. Postadresse: 0027 Oslo. Telefon: 23 07 00 00 www.rikshospitalet."

Transkript

1 Besøksadresse: Sognsvannsveien 20 Nytt rikshospital erfaringer fra Gaustad Postadresse: 0027 Oslo Telefon: Rikshospitalet 2004 Foto: Jiri Havran, Stig M. Weston Tekst: Stein Runar Østigaard Design: Marian Seiergren, HFS, Rikshospitalet Grafisk element: István Lisztes skulptur "Tre gratier" Istvan Lisztes, Bono Opplag: 1000 Trykkeri: A/S O. Fr. Arnesen Bok- og Akcidenstrykkeri

2

3 Verdier av funksjonelle lokaler - en solskinnshistorie Hva betyr godt planlagte og funksjonelle lokaler for en virksomhets evne og kraft til å løse sine oppgaver? Rikshospitalet er ett av få sykehus i Norge som har fått vel tilpassede, vel fungerende og vakre lokaler. Etter innflyttingen har det vært en stor utfordring å utnytte alle de mulighetene det nye bygget gir til å drive sykehuset enda mer effektivt, og samtidig gi pasientene opplevelsen av å oppholde seg i verdige omgivelser. Rikshospitalet har fått hjelp av mange instanser til å øke kvaliteten og sikkerheten i pasientbehandlingen. Det er også slik at lokalene i seg selv har stimulert ledelse og ansatte til å bruke de nye mulighetene til å løse oppgavene enda bedre. I løpet av de tre første årene på Gaustad har det vært en meget positiv utvikling i omfanget av pasientbehandlingen.vi behandler nå betydelig flere pasienter enn anlegget var dimensjonert for. Det henger også sammen med omlegging til mer dagbehandling og poliklinisk behandling, som det er vel tilrettelagt for i det nye bygget. Ressursene utnyttes påtakelig bedre hvert år siden anlegget ble tatt i bruk. Pasientene har gitt usedvanlig gode tilbakemeldinger. En nasjonal undersøkelse av pasientenes tilfredshet plasserer Rikshospitalet som det beste i landet.vi mener å ha god dekning for at også kvaliteten i pasientbehandlingen er blitt bedre. Mulighetene til forskning er forbedret gjennom gode laboratorier, muligheter for god kommunikasjon mellom miljøene innad i sykehuset og med universitetets prekliniske miljø. Studentene gir god tilbakemelding om undervisningssituasjonen. Arbeidsmiljøet blir stadig bedre. Det viser de indikatorene vi har. Sykefraværet går ned, spesielt i de kliniske avdelingene, og det er mindre utskifting av ansatte enn før.at den alminnelige trivselen har økt er det lett å legge merke til hver dag. Lokalene alene kan ikke forklare hele denne positive utviklingen. De har likevel vært en viktig forutsetning for de påviselige bedre resultatene Rikshospitalet har for pasientbehandling, forskning og arbeidsmiljø. Rikshospitalet er privilegert. Et samfunnsøkonomisk løft har gitt sykehuset et flott anlegg til å drive virksomheten i.vi melder derfor tilbake at investeringen har gitt god avkastning. Foto: M. Seiergren Åge Danielsen Administrerende direktør 1

4 Innflytting Etter lang tids planlegging og tautrekking vedtok Stortinget natt til 17. juni 1992 endelig bygging av det nye Rikshospitalet. Sykehuset skulle ligge på Gaustad nordvest for Oslo sentrum og romme funksjonene ved det gamle Rikshospitalet, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Kronprinsesse Märthas Institutt og Sophies Minde. De fire sykehusene ble formelt samlet under navnet Rikshospitalet ved starten av På vegne av Sosial- og Helsedepartementet fikk Statsbygg som byggherre ansvaret for byggingen av nytt Rikshospital, og anskaffelse og integrering av nytt utstyr. Prinsesse Märtha Louise la ned grunnsteinen 25. oktober Byggearbeider knyttet til ferdigstillelse av bygget i regi av Statsbygg foregikk frem til 31. mars 2001, da Rikshospitalet overtok ansvaret for prosjektet. Foto: J.Wildhagen Den første avdelingen som flyttet hele sin virksomhet til de nye lokalene var Immunologisk institutt, 7. februar De fleste andre avdelingene flyttet inn i de nye lokalene mai Under hovedflyttingen helgen mai ble 80 pasienter fraktet med ambulanser fra det gamle til det nye sykehuset. Allerede 30. november året før hadde adm.dir. Åge Danielsen tatt i mot den første pasienten til undersøkelse ved Radiologisk avdeling, som hadde flyttet deler av sin virksomhet til de nye lokalene Vinteren 2000 var hektisk med mye flyttevirksomhet. Flere tusen kubikkmeter gods ble daglig transportert til det nye bygget i perioden fra februar til juni. Høsten 2001 kunne Rikshospitalet feire sitt 175-årsjubileum. Sykehuset hadde kommet på plass i nye lokaler og var i full sving med høyt aktivitetsnivå er også Rikshospitalets første hele driftsår i nye lokaler. Vinteren 2002 flyttet personal-, økonomi- IT- og noen av de kliniske avdelingene inn i leide lokaler i Forskningsveien like ved sykehuset. 3. juni 2002 avsluttet flytteprosessen ved at Rikshospitalets del av tidligere Oslo Ortopediske Universitetsklinikk (OOU) flyttet inn på Gaustad. Et humanistisk sykehus Før bygging ble det lagt vekt på at det nye sykehuset skulle fremstå som et anlegg med menneskevennlige dimensjoner og god stedstilpasning, samtidig som det skulle løse de strenge funksjonskrav som stilles til et avansert universitetssykehus.arkitekturen skulle gjenspeile innsikten om pasienten som et levende menneske, ikke som en maskin. For å få til en fleksibel og god tilpasning av bygningsmassen valgte man å bruke byplanleggerens arbeidsmetodikk når de ulike områdene av sykehuset skulle defineres og planlegges. Det skulle gi de beste muligheter for et godt miljø både for pasienter, pårørende, ansatte og studenter.

5 Sykehuset skulle unngå preget av institusjon, men gi et trivelig miljø der farge og form, lys og skygge, utsikt til omgivelser og inn til fellesområder satte sitt preg på bygget og gjør det lettere å orientere seg i det store anlegget. Fleksibilitet Rikshospitalets nye lokaler er tilrettelagt for endringer i størrelse og organisering. Dette var et tydelig krav da vedtakene om bygging ble gjort. Sykehuset kan bygges om og tilpasses endrede pasientgrupper og nytt teknisk utstyr uten at det påvirker aktiviteten for mye. Behovet for å sikre organisatorisk fleksibilitet og generelle løsninger er primært løst ved at like funksjoner, som laboratorier, behandling og sengeområder, samles i funksjonsrelaterte bygg. I behandlingsbygget er avdelinger for operasjon, radiologi og poliklinikker samlet etasjevis. Innenfor hvert bygg, så vel som i den enkelte etasje, kan dermed en spesialitet overta tilsvarende funksjonsareal fra nabospesialiteten. Dette sikrer at endrede behov kan følges opp uten store problemer. Endring av sengerom fra lett til tyngre pleie eller omvendt er et eksempel på endringer som det er tatt høyde for i planleggingsfasen. I behandlingsområdene, operasjon med intensiv, radiologi og poliklinikker, har alle avdelingene overliggende og til dels underliggende tekniske mellometasjer. Dette muliggjør ettermontering av alle tekniske føringsveier til et hvilket som helst rom eller område, uten at omkringliggende funksjonsareal forstyrres. Under prosjekteringen og byggingen ble det vedtatt utvidelser og endringer av betydelig omfang. Nettopp fordi det var tatt høyde for dette i innledningsfasen kunne dette skje uten at helheten i bygningsmassen ble endret. Terreng- og nabotilpasning Rikshospitalet er bygget i harmoni med kulturlandskapet og bebyggelsen rundt, deriblant Gaustad sykehus. For ikke å bli for dominerende i forhold til den eksisterende bygningsmassen er gesimshøyden på Rikshospitalet tilpasset høyden på Gaustad sykehus. Vendt mot Gaustad sykehus ligger sengepostene med sine tre etasjer. Mot vest ligger Kvinne- og Barneklinikkene. Barnepostene vender mot vakker natur, mot Sognsvannsbekken og turveiområdet. Siden sykehuset ligger nede i et kurvet landskap, er bygget likevel hele seks 3

6 etasjer i midtblokken. Atkomstplassen foran hovedinngangen er solfylt og sydvendt med en storslagen utsikt over Oslo. Det er lagt stor vekt på å sikre bevaringsverdig vegetasjon. Rikshospitalet har totalt over 66 mål grønt- og utearealer. Konseptet Bygningsmassen ble splittet opp i separate bygg, for deretter å føyes sammen i en "byplan". Studerer man landsbystrukturer, som i utstrekning tilsvarer det nye sykehuset, finner man elementer som hovedgater, tverrgater, plasser og torg. En lav og tett bygningsmasse, sammenbundet med gater og torg, ble derfor et naturlig utgangspunkt for å kombinere behovet for en effektiv logistikk med humanisme. De enkelte bygningsavsnittene er bundet sammen av en glassoverdekket gate, som har et mykt og variert forløp, og som tjener som anleggets hovedtrafikkåre. Denne gaten gjør det enkelt å finne frem i anlegget. Landskapets skålform muliggjør store bygningsvolumer, uten at disse synes utenfra og uten at sykehuset blir dominerende i landskapet rundt.ved å utnytte høydeforskjellene på tomten oppnådde man en plasseringsløsning der tunge behandlingsarealer med krav til tekniske mellometasjer og tilsvarende bygningshøyder, kunne trekkes ned i terrenget mellom lave treetasjes bygningsvolumer med god terrengkontakt for pasientenes sengeposter. Hovedatkomstplanet med sine arealer for poliklinikker ligger i første etasje. Sengepostene og behandlingsenhetene ligger i etasjene over hovedgaten. Det skaper et skille mellom pasienttransport i seng mellom sengeposter og de tunge behandlingsavdelingene, og den daglige aktiviteten i hovedgaten der polikliniske pasienter, personale, besøkende og andre beveger seg.ambulansemottaket ligger i samme høyde som de nederste sengepostene. Denne løsningen er svært effektiv for åpasientbehandlingen, studier viser at det tar like lang tid å flytte en sengeliggende pasient opp en etasje med heis som å trille pasienten 80 meter gjennom korridor. Som et ledd i å skape et så godt fysisk arbeidsmiljø som mulig er det tilstrebet at alle skal ha dagslys i sin arbeidssituasjon. Ikke alle kan ha vindu mot panoramautsikt. Mange arbeidsplasser har derfor utsikt til beplantede gårdstun og de nære omgivelser. 4

7 God transportkommunikasjon Rikshospitalet ligger lett tilgjengelig med god offentlig kommunikasjon og sentralt ved Ring 3 rundt Oslo. Tre trikkelinjer har Rikshospitalet som endestasjon og tre T-banelinjer har stoppested i umiddelbar nærhet. Det er også god busskommunikasjon langs Ring 3 blant annet med flybuss. Sykehuset har totalt 1400 parkeringsplasser for ansatte, pasienter og andre besøkende. I tillegg er det et stort antall plasser for sykkelparkering. Kunst Kunst i sykehuset har en lang tradisjon på Rikshospitalet. Et godt fysisk miljø kan være helsefremmende for en pasient, og kunsten kan være et bidrag til pasientens selvhelbredende evner. Det ble derfor lagt stor vekt på utvikling av ny kunst som en integrert del av bygget. Kunsten ved det nye rikshospitalet utgjør Norges største offisielle kunstsamling utenom museene. Før bygging ble det utviklet en helhetsplan for kunstnerisk utsmykking. Kunsten er tilpasset det arkitektoniske miljøet og den daglige virksomheten på sykehuset. I ettertid har det vist seg at kunsten i stor grad har vært med å skape en egen identitet rundt de nye lokalene. Sterke kunstneriske uttrykk som "Symfonia" av Odd Tannberg i sørenden av Glassgaten og Istvan Lisztes skulptur "Tre gratier" ved innkjørselen, ble fort et symbol for sykehuset, og har vært mye brukt i presentasjon av Rikshospitalet. Slik representerer kunsten både sin egen identitet, i tillegg til å være en del av sykehusets nye identitet. 5

8 Universitetsklinikk - forskning og utdanning Nær halvparten av all medisinsk forskning i Norge foregår ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet, i nært samarbeid med Universitetet i Oslo. Prosessen frem mot byggingen av de nye lokalene la opp til at Rikshospitalet skal være et nasjonalt senter for forskning, og at forskningen innen utvalgte satsingsområdene skal være på et høyt internasjonalt nivå. Rikshospitalet er sammen med universitetet en betydelig utdanningsinstitusjon for nye leger, klinikere og forskere. De nye lokalene har svart til forventningene. I det gamle sykehuset var mange avdelinger spredt og det kunne være lang avstand mellom de ulike miljøene. Forskningslaboratoriene er nå vegg i vegg med de kliniske miljøene, og dette har ført til økt samarbeid gjennom tverrfaglige forskningsgrupper. Klinisk forskning Den kliniske forskningen er styrket som et resultat av å komme inn i nye lokaler. Samling av de ulike kliniske fagmiljøene og forskningsmiljøene har gjort det enklere å omsette forskningen til reell pasientbehandling. Flyttingen til nye lokaler åpnet blant annet for en helt annen bruk av elektroniske tjenester fra Bibliotek for medisin og helsefag. Biblioteket er blitt enklere tilgjengelig elektronisk og det er nå muligheter til å benytte seg av abonnementer på internasjonale forskningstidsskrifter. Tiltak for styrking av forskningen Rikshospitalet legger stor vekt på å prioritere forskning. Ulike tiltak gjennomføres for å holde Rikshospitalet på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. I 2000 opprettet sykehuset et forskningsutvalg som skal styrke forskningsaktiviteten både kvalitativt, kvantitativt og organisatorisk. Utvalget er rådgivende for adm. dir. i spørsmål knyttet til forskning og er sammensatt av aktive forskere ved sykehuset og universitetsmiljøene ved Rikshospitalet. Kostnader til forskning og utvikling er skilt ut i sykehusets budsjett for å synliggjøre og planlegge forskningsaktiviteten bedre. Det settes årlig av forskningsmidler som tildeles etter søknader bedømt av en ekstern komité. 6

9 Pasientbehandlingen er også styrket gjennom etablering av Senter for sykepleieforskning og pasientmedvirkning som det første i sitt slag i Norge. Sykehuset har en egen forskningskatalog på internett, som nå utvikles videre sammen med Helse Sør for å presentere forskning fra hele det regionale helseforetaket. Undervisning Årlig får omtrent 1000 medisinstudenter klinisk undervisning ved Rikshospitalets avdelinger og ca. 400 sykepleierstudenter undervisning på sykehuset. Også jordmødre og studenter innen andre fag som fysioterapi, ergoterapi, radiografi, ingeniørfag og psykologi, får deler av sin undervisning på Rikshospitalet. Spesielt nærheten til de prekliniske instituttene ved Universitetet i Oslo har styrket denne undervisningen. Oversikt over forskningsaktiviteten ved Rikshospitalet Vitenskapelige artikler* *** 471 Doktorgrader Patenter** * Basert på ForskDok, kategori A11 og A12 ** Patenter ikke talt tidligere *** Basert på egenrapportering fra avdelings- og instituttledere er antallet publikasjoner 488 for Av disse er 72 artikler i nordisk-språklige tidsskrifter med referee-system, de øvrige er originalartikler eller ledere i internasjonale tidsskrifter med referee-system, samt noen bokkapitler. Senter for fremragende forskning (Centre of Molecular Biology and Neuroscience) Nærheten til de prekliniske instituttene ved Medisinsk og Odontologisk fakultet på Gaustad åpnet for nye muligheter for samarbeid. Dette har blant annet resultert i at det hittil eneste medisinske senter for fremragende forskning i Norge er opprettet her. Totalt har Norges forskningsråd gitt 13 forskningsmiljøer status som sentre for fremragende forskning i Norge. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Rikshospitalets Mikrobiologiske institutt, nevrovitenskapelige miljøer ved Institutt for basalmedisin og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitet i Oslo. 7

10 Pasientbehandling Effektivisering av pasientbehandlingen Figuren viser utviklingen i omfanget av pasientbehandlingen i forhold til ressursbruken (utgifter til lønn og annen drift) etter innflyttingen på nytt sykehusanlegg på Gaustad. Sykehusoppholdene er veid sammen med DRG-vektene, og tallene skal således også gi uttrykk for utviklingen i både antall og tyngde i pasientbehandlingen Utvikling antall behandlinger Nedgang i antall dager på ventelister for behandling ved Rikshospitalet 500,00 450,00 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 Antall dager 100,00 50,00 0,00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 8

11 Et effektivt bygg - kostnader og resultat Rikshospitalet er landets mest høyspesialiserte sykehus og tilbyr høyspesialisert behandling til pasienter fra hele landet. Bygging av nytt rikshospital fortutsatte betydelig effektivisering ved at de tidligere sykehusene ble samlet på ett sted. Sykehuset har en dobbel så høy andel av regionsykehuspasienter som andre regionsykehus. Landsfunksjoner og høyspesialiserte behandlingstilbud gir store kostnader til behandling, forskning og utvikling, og til nasjonale forpliktelser i etter- og videreutdanning. Etter flytting er organisasjonen videreutviklet slik at både kjernevirksomhet og støttefunksjoner drives mest mulig målrettet og effektivt.allerede første hele driftsår i 2001 merket man effekten av nye lokaler. Behandlingen økte hver måned gjennom året. Sykehuset unngikk også å øke ventetidene som konsekvens av flyttingen og har nå en sterk nedgang i ventetider. Samlet kostet byggingen av det nye Rikshospitalet i underkant av 6 milliarder kroner, inkludert investeringer i nytt teknisk utstyr. Selv om sykehuset ble dyrere enn de opprinnelige kostnadsrammene, har sykehuset vist seg å være et rimelig sykehus. Kostnadene ved bygging av det nye sykehuset ligger under planlagte kostnader for sammenliknbare byggeprosjekter i dag, og endte på en byggekostnad på rundt kr/kvm BTA (målt etter norsk standard), utenom kostnader til brukerutstyr. Pasientbehandling raskt i gang Planlegging og gjennomføring av flyttingen fra de gamle lokalene og sammenslåingen med de andre sykehusene var en omfattende prosess. Det var viktig å komme fort i gang slik at man ikke forstyrret pasientbehandlingen mer enn nødvendig, og sykehuset arbeidet seg raskt opp til normal aktivitet etter flytting. Funksjonaliteten i bygget la godt til rette for effektiv drift, i tillegg til en kjempeinnsats blant personalet bidro lokalene til at aktiviteten økte raskere enn planlagt.allerede etter seks uker var sykehuset på 60 prosent av full aktivitet, noe som tilsvarer normal sommeraktivitet. Den forventede nedgangen i den totale pasientbehandlingen for 2000 var på 15 prosent, men den reelle nedgangen ble bare rundt 5 prosent. Forventningene til kapasiteten i de nye lokalene endret seg under hele planleggingsprosessen og etter siste stortingsvedtak ble det lagt opp til at sykehuset skulle klare polikliniske behandlinger og inneliggende pasienter på årsbasis. Rikshospitalet har allerede passert disse målene. For 2003 var tallene henholdsvis og Sykehuset har hatt stor suksess med sin satsing på dagbehandling. 9

12 Egnede lokaler De nye lokalene har bidratt til at Rikshospitalet etter få års drift har oppnådd gode resultater gjennom mer effektiv pasientbehandling. Ansatte og pasienter kom til moderne lokaler med nytt og oppdatert utstyr. Den postoperative og de intensive enhetene fikk større plass og bedre utstyr. Dette har gitt bedre kapasitet og større stabilitet i operasjonsvirksomheten. Lokalene har gitt helt nye muligheter til å ta i bruk moderne teknologi for å øke effektivitet og sikkerhet. Flyttingen har aktualisert innsparingsgevinster og gitt plass til fornyet søkelys på organisering og ledelse. Det er realisert effektivisering gjennom større fokus på ledelse, bedre organisering av sykehusets hovedfunksjoner, nye bemanningsplaner, turnusplaner og tjenesteplaner for å sikre at lokaler og utstyr utnyttes rasjonelt. Infrastrukturen har gitt sykehuset mulighet til å integrere tekniske løsninger sterkere i forskning, utvikling og behandling. Sykehuset har nå en fulldigitalisert behandling av røntgenbilder.ambisjonene er å ha en så optimalisert digital behandling av pasientopplysninger som mulig. Dette vil være en styrke for behandlingen og sikkerheten for pasienten. Sykehuset har utviklet egne IT-baserte styringsverktøy som gir god oversikt over aktiviter, tjenester og kostnader. Arbeidsmiljø Flyttingen ga en stor forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. Sykehuset flyttet fra nedslitte bygninger til nybygg med tekniske anlegg designet for moderne arbeidsmetoder innen medisin. Nytt bygg har også gitt grobunn for ny bedriftskultur.at sykehuset er samlet på ett sted har utviklet en større felles tilhørighet blant de ansatte.avdelingene er mer synlige overfor hverandre og dette har skapt nærmere kontakt, også sosialt. 10 De sosiale aktivitetene har høy oppslutning. Bedriftsidrettslaget har registrert over 700 medlemmer, og høsten 2003 satte personalrevyen ny rekord med over solgte billetter.

13 Lavt sykefravær Trivselen i de nye lokalene er høy, og de nye lokalene er mer tilrettelagt for de ansatte enn de gamle i Pilestredet. Dette kan være en av årsakene til at sykefraværet ved Rikshospitalet har vist en nedadgående trend. Rikshospitalet har et lavere sykefravær enn de fleste sammenliknbare sykehus. Høy pasienttilfredshet Pasientene ved Rikshospitalet gir gode tilbakemeldinger både direkte til personalet og ved oppslag i media. Dette bekreftes av sykehusets egne undersøkelser og den nasjonale undersøkelsen som Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) har gjennomført på landsbasis. Undersøkelsen presenterer pasientenes tilfredshet med standard på bygninger, erfaringer med lege og sykepleietjenesten, organiseringen og informasjonen rundt sin egen sykdom og behandling. På nasjonalt nivå kommer Rikshospitalet best ut blant de store sykehusene. Driftseffektivisering I tiden etter flyttingen har Rikshospitalet hatt en kraftig effektivitetsøkning.allerede det første hele driftsåret i nye lokaler viste en produktivitetsøkning. De neste årene var det ytterligere sterk vekst i produktiviteten.ved utgangen av 2003 har produktivitetsøkningen vært på omtrent 15 prosent siden flyttingen målt med DRG-opptjening per krone i driftskostnader. Driftsøkonomi Etter avsluttet innflytting har Rikshospitalet drevet i balanse innenfor de tildelte budsjetter og inntekstssystem. Ombygginger Testing og igangsetting av systemer og avdelinger avdekket feil, mangler og svakheter som det var nødvendig å forbedre. Under byggeprosessen bevilget Stortinget ekstra midler til ferdigstillelse av Rikshospitalet. Dette omfattet blant annet isolater, Nyfødtavdelingen, brannsikring, ny pipe for reservekraftaggregater, og utbedring av problemer knyttet til inneklima og arbeidsmiljø. Disse oppjusteringene har bidratt til at Rikshospitalet har bedret sine lokaler ytterligere. Investeringskostnader For et sykehus som har som mål å være i front av den medisinske utviklingen, er tilgang til oppdatert teknologi en viktig forutsetning. Størsteparten av Rikshospitalets fungerende utstyr er anskaffet i forbindelse med flytting til nytt Rikshospital. Dette fører til at sykehuset får en stor mengde utstyr som blir utrangert omtrent på samme tid, og følgelig vil det bli behov for en stor utskiftning om få år. Når det medisinsk-tekniske utstyret blir eldre øker vedlikeholdskostnadene samtidig som generell yteevne reduseres. 11

14 Aldersutvikling medisinsk-teknisk utstyr Med eldre utstyr blir det vanskeligere å leve opp til de krav som stilles til kvalitet og produktivitet. Rikshospitalet eier i dag medisinsk-teknisk utstyr til en samlet anskaffelsesverdi på 950 millioner kroner. For å opprettholde denne medisinsktekniske utstyrsverdien med en gjennomsnittsalder på 10 år, kreves årlige investeringer på nesten 100 millioner kroner. I tillegg kommer behovene for ny teknologi og nytt utstyr. Det løpende finansieringsbehovet bare for å opprettholde omfang og kvalitet på anlegget, inklusive medisin-teknisk utstyr, ligger på millioner kroner årlig. De årlige tilskudd og lån til investeringer har imidlertid vært fra 70 til 110 millioner kroner. I 2003 var de samlede investeringene 40 prosent av det normale investeringsbehovet. Arealbehov Behovene for lokaler på Rikshospitalet har endret seg siden byggestart. Utviklingen i pasientbehandlingen tilsier et økende behov for arealer til undersøkelsesrom og kontorer, spesielt til poliklinisk virksomhet.allerede vinteren 2002 flyttet Rikshospitalet inn i kvm eksternt leide lokaler. Som landets største barnesykehus er det mange foreldre som trenger å ivaretas på en best mulig måte. Barna har krav på å ha en av sine foreldre hos seg, og både foreldre og barn har behov for omsorg. Etter innflytting har det vist seg at sykehuset ikke har klart å dekke dette behovet fullt ut. Sykehuset har hatt et stort fokus på å få løst dette, og har bygd en løsning for foreldreovernatting. I tillegg blir det bygget en fløy med 14 familierom som vil stå klart i

15 Kvalitetssikring Etter innflyttingen har Helsetilsynet gjennomført flere faglige tilsyn. Tilsynene som varte over flere dager fokuserte spesielt på enkeltansattes kjennskap til rutiner for dokumentasjon, gjeldende regelverk og gjennomføring av infeksjonsforebyggende tiltak i intensivenhetene. Tilsynene avdekket ingen alvorlige mangler eller avvik. Status oppfyllelse av pålegg Etter flytting til Gaustad har alle HMStilsyn hatt grundige revisjoner av sykehuset for å sikre høy HMS-kvalitet. De aktuelle tilsynene er Arbeidstilsynet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, Oslo brann- og redningsetat, Statens strålevern og Statens næringsmiddeltilsyn. Tilsynene har stilt høyere kvalitetskrav enn vanlig fordi Rikshospitalet er et nybygg, og sykehuset har tilstrebet å imøtekomme eventuelle pålegg raskest mulig. På bakgrunn av dette er det gjennomført en rekke kartlegginger - både egenkartlegginger i avdelingene og fagkartlegginger i regi av HMSressursavdelingene. Systematisk kvalitets- og HMS-arbeid har vært en viktig del av ferdigstillingen av nytt Rikshospital. Den enkelte avdeling har utarbeidet sitt eget kvalitetssystem, dokumentert i Håndbok for daglig arbeid. Der har avdelingene beskrevet sine faglige prosedyrer innenfor pasientbehandling og administrativt arbeid. Fokus har vært å få best mulig kvalitet i pasientbehandlingen og effektiv utnyttelse av ressursene. Mens bare 15 prosent av håndbøkene var ferdige ved begynnelsen av 2002 hadde alle avdelingene utarbeidet håndbøker i løpet av 2003.Ved utgangen av 2003 vurderes det også at samtlige avdelinger oppfyller arbeidsmiljølovens minstekrav til systematisk HMS-arbeid med kartlegging av arbeidsmiljøet, utforming av handlingsplaner og gjennomføring av arbeidsmiljøtiltak. Rikshospitalet på Gaustad Rikshospitalet ble samlet og flyttet til et funksjonelt og menneskevennlig sykehusbygg der pasientbehandlingen er økt betydelig, ventelistene er sterkt redusert og pasienttilfredsheten øker. Det nye bygget har virket positivt for undervisningsmiljøet og forskningsaktiviteten. Lokalene bidrar meget positivt til arbeidsmiljøet. Sykefravær og personellomsetning har gått ned. Anlegget har gitt mulighet for en god produktivitetsutvikling innenfor et godt eller bedre kvalitetsnivå på pasientbehandling. Sykehusets estetiske verdier gir et godt bidrag både til god pasientbehandling og til et godt arbeidsmiljø. 13

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. april 2009 Dato møte: 7. mai 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 65/2009 INVESTERINGER 2009 Investeringer for 2009 har vært omtalt i fire

Detaljer

Hvordan gikk det med Rikshospitalet og

Hvordan gikk det med Rikshospitalet og 6 av 10 fusjoner er dokumentert t mislykket Hvordan gikk det med Rikshospitalet og Radiumhospitalet? Arne Karlsen, avdelingsleder Avdeling for Teknologi og Drift Bilde- og Intervensjonsklinikken Rikshospitalet

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Profesjonskvalifisering

Profesjonskvalifisering Profesjonskvalifisering Hvordan gjøre hverandre gode?- de gode læringsarenaene. Samspill og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjon og praksissted 30. oktober 2006 NSH Utgangspunkt Målet for Rikshospitalet

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

NSFLOS sept Velkommen til Stavanger

NSFLOS sept Velkommen til Stavanger NSFLOS sept. 2016 Velkommen til Stavanger Helse Stavanger HF Visjon Vi skal fremme helse og livskvalitet Kilde: Strategidokument 2013 2017 for Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF Verdier Respekt i møte

Detaljer

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Blir framtidas sykehus bestemt av behandlingsenhetene?

Blir framtidas sykehus bestemt av behandlingsenhetene? Blir framtidas sykehus bestemt av behandlingsenhetene? 1 Hvorfor tittelen? Sykehus er synonymt med senger, uten senger ikke noe sykehus Ingen vil bygge gårsdagens g sykehus, men det er det eneste vi vet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet

TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet NSH SEMINAR 15.03.02 TOMT OG UTBYGGINGSAREALER - betingelser for utvikling og fleksibilitet SIVILARKITEKT MICHAEL RAMM ØSTGAARD 1 Innledning Formålet med seminaret er å drøfte fleksibilitet og tilpasningsevne

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 23.02.15 Sak nr: 003/2015 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Resultater 2014 og rapportering januar 2015 Hensikten med saken: Helse SørØsts

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. juni 2014 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Mandat for Idéfase, arealtiltak på Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Arealutvikling i Helse Bergen. Adm.direktør Stener Kvinnsland

Arealutvikling i Helse Bergen. Adm.direktør Stener Kvinnsland Arealutvikling i Helse Bergen Adm.direktør Stener Kvinnsland Nøkkeltall for Helse Bergen ca. 12 000 medarbeidere, fordelt på ca. 7 700 årsverk 77% kvinner og 23 % menn Driftsbudsjett 8,4 mrd (2010) 105

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Det kliniske nervesystemet for fremtiden

Det kliniske nervesystemet for fremtiden Det kliniske nervesystemet for fremtiden Harald Noddeland CIO Forum It-helse Oslo, 22.08.2013 2 Pasientjournalen et sentralt klinisk verktøy Bruker PAS/EPJ Kurve Lab RIS/PACS Andre spesialistsystemer Støttesystemer

Detaljer

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal

Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Fellesseminar for styrene i Møre og Romsdal Orientering fra Helse Nordmøre og Romsdal HF ved konst. adm. direktør Nils H. Eriksson Tirsdag 22. mars 2011 Innhold Status: Økonomi Bemanning Kvalitet Arbeidsmiljø

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 30/15 Psykiatriutbygging - Mulighetsstudie for psykiatrisenter på Øya Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 19.11.2015 Saksansvarlig: Jan Morten

Detaljer

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011

Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oslo universitetssykehus tall og fakta per november 2011 Oppdatert av Kommunikasjonsstaben 20. desember 2012 Kontaktperson: Jo Heldaas, tlf 905 71 700, e post: jhel@ous hf.no Om tallene i presentasjonen

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

15. mars 2002 Arkitektforum Hva koster fleksibilitet?

15. mars 2002 Arkitektforum Hva koster fleksibilitet? Ydmyk Endringsvillig Åpen for det nye Aldri fornøyd Skal være framtidsrettet Hvordan forberede seg på det som ennå ikke er tenkt? Vi blir aldri fornøyd Det kan se ut som endringskravene øker med ressurstilgang

Detaljer

Mål for Sunnaas sykehus HF. Mål 2017 Langtidsmål

Mål for Sunnaas sykehus HF. Mål 2017 Langtidsmål Mål for Sunnaas sykehus HF Mål 2017 Langtidsmål 2017-2020 30. mars 2017 Om Sunnaas sykehus HF En vei videre Sunnaas sykehus HF (SunHF) er Norges største spesialsykehus i medisinsk rehabilitering. Pasienter

Detaljer

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson STATUS SYKEHUSKONSEPT / FORPROSJEKT 1. BYGGETRINN Arkivenes hus Sengebygg Behandlingsbygg utvidelse

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Mål for Sunnaas sykehus HF. Årsmål 2017 Langtidsmål

Mål for Sunnaas sykehus HF. Årsmål 2017 Langtidsmål Mål for Sunnaas sykehus HF Årsmål 2017 Langtidsmål 2017-2020 30. mars 2017 Om Sunnaas sykehus En vei videre Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus i medisinsk rehabilitering. Pasienter som kommer

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet

Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet Haugesund sjukehus Leverandørseminar Orientering om prosjektet 7.12.2016 1 Innhold 1. Byggeprosjektet, nybygg og ombygging 2. Utomhus 3. Tomt, rigg og adkomst 4. Trafikk 5. Regulering 2 Rådgiver Vi som

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nye Kirkenes sykehus

Nye Kirkenes sykehus Nye Kirkenes sykehus 24.03.2017 Tidsplan Oppstart skisseprosjekt januar 2010 Oppstart forprosjekt november 2012 Oppstart detaljprosjekt januar 2014 Tilbudsforespørsel entreprenører juni 2014 Forhandlingsperiode

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 17.09.15 Sak nr: 043/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER

GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER GODE PROSESSER STATSBYGGS ARBEID OG ERFARINGER 9. mai 2017 Alexander Strand, avdelingsdirektør Byggherre-Undervisning Hege Maria Eriksson, direktør Rådgivning og tidligfase EKSEMPEL: - HIST TEKNOLIGIBYGG

Detaljer

Vi planlegger for framtiden

Vi planlegger for framtiden OUS IDÉFASE Vi planlegger for framtiden Vi har mange gamle og uhensiktsmessige bygg o Dårlig tilrettelagt for god pasientomsorg o Dårlig fysisk arbeidsmiljø og upraktisk for de ansatte o Mange pålegg fra

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Sykehusets hovedoppgaver

Sykehusets hovedoppgaver OUS, juli 2016 Sykehusets hovedoppgaver Pasientbehandling Forskning Utdanning av helsepersonell Pasient og pårørendeopplæring Oslo universitetssykehus Består av tidligere Rikshospitalet, Radiumhospitalet,

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025.

Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Helhetlig plan for samlokaliseringer, vedlikeholdsplan og arealutviklingsplan 2025. Presentasjon ved Cathrine M. Lofthus og Andreas Moan Prosjektdirektør dr. med. Sammenheng helhetlig plan og arealutviklingsplan

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Kvinne-Barnsenteret Kvinneklinikken Barne-og ungdomsklinikken Anne-Bjørg Nyseter 14. mars Anne-Bjørg Nyseter

Kvinne-Barnsenteret Kvinneklinikken Barne-og ungdomsklinikken Anne-Bjørg Nyseter 14. mars Anne-Bjørg Nyseter 1 Kvinne-Barnsenteret Kvinneklinikken Barne-og ungdomsklinikken 14. mars 2007 2 PLANLEGGING 1 Visjoner og realisering? Hadde alle et samme bilde? Initiativtaker premissleverandører Ulike interessenter

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Basert på Oslo universitetssykehus

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor

HMS-arbeid er viktig. Lykke til med HMS-arbeidet! Kari Tove Elvbakken, Universitetsdirektør. Sigmund Grønmo, Rektor H a n d l i n g s p l a n for helse, miljø og sikkerhet 2013 2015 U n i v e r s i t e t e t i B e r g e n Utgiver: Grafisk design: Foto: TRYKK: OPPLAG: PAPIR: Universitetet i Bergen Kommunikasjonsavdelingen,

Detaljer

Fakultetet er svært bekymret for instituttets reelle underskudd på 16,2 mill kroner i 2013, og vil innkalle til et eget møte om saken.

Fakultetet er svært bekymret for instituttets reelle underskudd på 16,2 mill kroner i 2013, og vil innkalle til et eget møte om saken. MED IMB Institutt for medisinske basalfag Tilbakemelding på ledelseskommentar 3.tertial 2013 Det vises til instituttets ledelseskommentar for 3. tertial 2013. Fakultetsledelsen har store forventninger

Detaljer

Operasjonsprosjektene i Arendal

Operasjonsprosjektene i Arendal Operasjonsprosjektene i Arendal Styremøte SSHF Klinikkdirektør Berit Grønning Nielsen 13.10.2016 To overlappende prosjekter ved SSA 2015/2016 1. Operasjonspasientprosjekt 2. Logistikk og samhandling -

Detaljer

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012

STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 STYREMØTE 21. mai 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/243 Aktivitets- og økonomirapport per 1. tertial 2012 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per 1. tertial 2012 et negativt

Detaljer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo Masterplan for UiOs eiendommer Agenda Visjon og mål Dagens situasjon Dagens finansieringsordning Viktige prosjekter som trenger finansiering

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM, Fakultetsledermøtet Fra: Dekan Stig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. juni 2012 Saksbehandler: Direktør for pasientsikkerhet og kvalitet Vedlegg: 1. Risikovurdering 1. tertial 2012 2. Utdypende kommentarer til Ledelsens

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 15.09.16 Sak nr: 039/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering august Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til

Detaljer

Fristbrudd orientering om status

Fristbrudd orientering om status Saksframstilling Arkivsak Saksbehandler Else Kristin Reitan/Anne Grethe Vhile/Anne Wenche Emblem Fristbrudd orientering om status Sak nr. Styre Møtedato 09/10 Styret for Sørlandet sykehus HF 24.2.2010

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 16.06.2016 Sak nr: 030/2016 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Ledelsens gjennomgang 1. tertial 2016 Trykte vedlegg: ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET

KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET KLINIKK PSYKISK HELSE OG AVHENGIGHET Tilpasse virksomhet til Dag 4 Klinikken skal arbeid videre med planer for virksomheten for å tilpasse ressursbruken (årsverk, vare- og tjenestekjøp m.v.) til forventet

Detaljer

Virksomhetsplan 2012

Virksomhetsplan 2012 Virksomhetsplan 2012 Vi skal gi gode og likeverdige helsetjenester til våre pasienter når de trenger det; uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn eller økonomi. Våre Verdier: åpen, lærende og

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 16.06.16 Sak nr: 031/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mai Hensikten med saken: Helse SørØsts oppdrag og bestilling til SiV

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.3.12 Sak nr: 18/ Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad RAPPORTERING KVALITETSINDIKATORER/ØKONOMI JAN FEB Trykte vedlegg: Ingen Bakgrunn for

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 5. Aktivitets- og økonomirapport per mars 2014

STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 5. Aktivitets- og økonomirapport per mars 2014 STYREMØTE 28. april 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/568 Aktivitets- og økonomirapport per mars 2014 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per mars et negativt resultat på

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer