Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om"

Transkript

1 Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om SLT

2 Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Å forebygge kriminalitet er ikke bare politiets ansvar. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Alle har vi et ansvar for økt trygghet til fellesskapets beste. Mye viktig kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når politi og kommune samordner sin innsats og sine ressurser. Om nettopp dette handler SLT- og politirådsarbeidet. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge, og sørge for tidlig hjelp og støtte, vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Heldigvis er det bred politisk enighet om innsatsen for å forebygge kriminalitet og skape større trygghet. Som justisminister i regjeringen Bondevik II, la jeg i 2005 frem en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet ( ). Da Knut Storberget overtok som justisminister senere samme år, valgte han å følge opp denne handlingsplanen. Da regjeringen Stoltenberg II spurte om jeg ville påta meg oppgaven som leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, falt det meg naturlig å takke ja. En av de oppgavene som fulgte med lederjobben, var ansvaret for å følge opp den nye kriminalitetsforebyggende handlingsplanen, Gode krefter ( ). En rekke av tiltakene i denne planen involverer KRÅD, herunder det å utarbeide en ny veileder for SLT- og politirådsarbeidet. Resultatet har du nå foran deg. Justis- og politidepartementet har hatt en koordineringsgruppe for arbeidet med denne veilederen. Der har Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet deltatt. Det er en styrke for denne veilederen at den er så bredt faglig forankret. Et lovbrudd eller en ordensforstyrrelse skaper en forventning om at noe gjøres. Om politi og kommunen samordner sin direkte og indirekte innsats, blir det kriminalitetsforebyggende arbeidet mer effektivt og partenes resurser utnyttes bedre. Nettopp dette er formålet med samarbeid; å få til noe som den enkelte deltaker vanskelig kan oppnå alene. KRÅDs ønske er at denne veilederen er et nyttig redskap i dette arbeidet. KRÅD, september 2011 Odd Einar Dørum leder

3 innhold: SLT på ett minutt 4 1 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 2 SLT en modell for samordning Forutsetninger Organisering Styringsgruppen Koordineringsgruppen Det utførende nivået Tilskudd til lokale tiltak 17 3 SLT og politiråd 19 4 SLT-koordinatorens rolle Ansvar og oppgaver Identifisere problemområder Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan 28 5 Den viktige huskelista 31 Informasjon Struktur Synlighet Motivasjon 6 Mediekontakt 33 7 Begreper og definisjoner 35 8 Taushetsplikten Barnekonvensjonen Meldeplikt og opplysningsplikt Taushetspliktsbestemmelsene Unntak fra bestemmelsene Opplysningsrett Samtykke Anonymisering 44 9 Ressurser 47

4 Det er mange som hver dag legger ned en stor innsats for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår. SLT handler om å gjøre denne innsatsen mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune. En gjennomtenkt forebyggende innsats sparer mennesker og lokalsamfunn for store tap, og gir positive ringvirkninger langt utover de barna og ungdommene som er mest sårbare. Effektiv forebygging krever samarbeid på tvers av etatsgrenser. De ulike tjenestene i kommunen gjør hver for seg et godt arbeid, men svært ofte vet de altfor lite om hverandres oppgaver og ansvarsområder. Dette hindrer viktig informasjonsflyt, fører til kostbart dobbeltarbeid og gjør at mange unge i dag ikke får riktig hjelp til rett tid. Denne veilederen beskriver samordningsmodellen SLT Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), og sikrer bedre kommunikasjon på tvers av nivåer og tjenester. Alle norske kommuner kan ta i bruk modellen. Nærmere halvparten av de norske kommunene benytter nå SLT for å samordne den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen som gjøres i de kommunale tjenestene og sørge for at politiet aktivt inkluderes i dette nettverket. Justis- og politidepartementet/kråd og Helsedirektoratet bidrar med tilskuddsmidler én gang i året til innføring av SLT-modellen i din kommune. Søknadspapirene ligger på Gjennom SLT-modellen kan din kommune bidra til å bygge gode oppvekstvilkår for dagens barn og unge. Ditt engasjement er avgjørende. Lykke til med innsatsen!

5 SLT på ett minutt SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet.

6 SLT på ett minutt 5 Her er det som må til når din kommune skal implementere SLT: Det må ansettes en SLT-koordinator på heltid eller deltid. Koordinatoren sikrer at alle som driver rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes regelmessig, oppnår en felles problemforståelse og samordner sine tiltak. Det må etableres en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet sammen angir klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging i sin kommune, og innlemmer disse målene i planverket. Det må etableres en koordineringsgruppe på virksomhets-/enhets-/mellomledernivå. Gruppen avdekker problemer og utfordringer, og setter inn ressurser for målrettet innsats i tråd med rammene fra styringsgruppen. Her ser du hvordan SLT og politiråd utfyller hverandre: Politirådet er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Rådet drøfter primært overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå. SLT er en samordningsmodell for den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen hos politiet og kommunen. Den griper inn på alle nivåer fra toppledelse og ned til utførernivået. Politirådet tar opp saker som gjelder alle innbyggere uansett alder. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.

7

8 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 KAPITTEL 1 Hva er kriminalitetsforebygging? Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder. Forebygging av kriminalitet henger derfor nært sammen med samfunnets generelle forebygging. For eksempel vil tiltak for å forebygge rusmisbruk blant unge, også forebygge kriminalitet. Det er derfor viktig at SLT-arbeidet de fleste steder er nært knyttet til den rusforebyggende innsatsen. Målet er å forebygge kriminalitet og andre problemer som kan koste samfunnet dyrt.

9

10 SLT en modell for samordning 9 KAPITTEL 2 SLT en modell for samordning SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner, og har sitt utspring fra den danske SSP-modellen (Skole, Social, Politi). Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke SLT i sitt forebyggende arbeid. SLT-modellen skal samordne lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser, som bidrar i dette arbeidet. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politiet og relevante kommunale enheter. Også næringslivet og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. For å oppnå effektive tiltak for barn og unge er én ting viktig: Alle berørte parter må ha en felles forståelse av problemene og hvordan de best kan løses. Hvis alle som driver forebyg-

11 10 I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLTmodellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. gende arbeid i et lokalsamfunn har tett kontakt med hverandre, vil utsatte barn og unge få raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Ulike aktører har ofte ulike tilnærmingsmåter. Målet med SLT er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samspill. Mange kommuner har både politiråd og SLT. Flere av disse har politiråd som styringsgruppe for SLT. Du kan lese mer om hvordan SLT og politiråd kan fungere sammen i kapittel 3. SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, og er siden den gang grundig utprøvd av omlag 200 norske kommuner. Modellen ble evaluert første gang i Evaluering av SLT i sju kommuner (NIBR 1995), siden av Myrer, Strype, Egge og Gundhus i Modell for forebygging av kriminalitet (Politihøgskolen 2008). SLT-modellens funksjon i fem norske storbykommuner ble også evaluert i den KS-finansierte rapporten Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen 2008). I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLT-modellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. Evalueringen viser også at SLT er viktig for at kommune og politi skal greie å nå målsettingene som politirådet setter seg. 2.1 Forutsetninger Skal SLT-modellen fungere og løfte kvaliteten på det forebyggende arbeidet, må noen sentrale forutsetninger ligge til grunn: Solid forankring. Lederne på øverste nivå i kommune og politi må forplikte seg til å delta, og til å implementere forebygging i sine fagplaner. Samarbeid på tvers av etater forutsetter

12 SLT en modell for samordning 11 mer enn bare velvilje fra de ulike etatene det trengs myndighet til å forplikte de ulike etatene til samarbeid. Sterk koordinator. En egen SLT-koordinator som handler på vegne av kommuneledelsen skal være en pådriver og et bindeledd i samarbeidet. Koordinatoren skal sørge for at de aktuelle samarbeidspartnerne møtes regelmessig, avdekker behov, synliggjør ressurser og initierer tiltak hos de ulike deltakerne i SLT-nettverket. Tydelig styring. Koordinatoren må ha nødvendig myndighet ut fra klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå og hva som skal til for å nå målene. Ryddig organisering. SLT-modellen må organiseres og drives slik at det er enkelt å overlate arbeidet til neste koordinator. Basert på egne og andres erfaringer må det bygges opp dokumenterte strukturer og rutiner for et forpliktende og formalisert samarbeid. Felles problemforståelse. Når ulike tankesett og strategier brytes mot hverandre er det avgjørende at aktørene bruker tid på å komme fram til felles forståelse av hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn. Målrettet kartlegging. God kriminalitetsforebygging krever grunnleggende kartlegging av hva som foregår i utsatte miljøer i din kommune. Først når problemene og deres årsaker er kartlagt, er det mulig å vurdere hvilke relevante tiltak som bør iverksettes. Koordinerte tiltak. Basert på kartleggingen skal kriminalitetsforebyggende tiltak prioriteres og settes i verk. Aktive, koordinerte tiltak er selve hovedkjernen i SLT-samarbeidet. Systematisk evaluering. Har tiltakene ønsket effekt, eller er det noe som bør gjøres annerledes? En kritisk vurdering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i det forebyggende arbeidet. 2.2 Organisering SLT-modellen må forankres på øverste nivå i kommunen og politiet. Øverste lokale politileder samt rådmann og ordfører må være helt sentrale på det styrende nivået, og bruke sin myndighet for å sikre gjennomføring av SLT-arbeidet. For å godkjenne SLT-ordningen krever KRÅD et kommunalt vedtak og en bekreftelse fra lokalt politi eller politiråd om forpliktende deltakelse. Modellen er avhengig av en egen koordinator. Dette er helt nødvendig for å sikre at SLT-nettverket har en pådriver og inspirator som sammen med styrende nivå informerer, koordinerer og følger opp det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

13 12 Siden 2009 har det vært et kriterium for å motta støtte til etablering av SLT at KRÅD godkjenner den organisatoriske plasseringen av koordinatoren. Det ideelle er at koordinatoren plasseres fysisk hos kommuneledelsen eller politiet. De koordinatorene som fysisk plasseres andre steder, må selv finne rutiner som sikrer at kontakten med det øverste ledernivået i kommune og politi ivaretas så godt som mulig. Evalueringen av SLT-modellen viser at en høyt plassert koordinatorstilling er helt vesentlig for at arbeidet som gjøres innenfor SLT skal bli en selvfølgelig del av informasjonsflyten på ledernivå. Det gjør det lettere å avdekke og synliggjøre behovene for det forebyggende arbeidet. Samtidig gir det et tydelig signal om prioritering av det forebyggende arbeidet, og synliggjør den myndigheten som er gitt SLT-koordinatoren. I dag er SLT-modellen i bruk i alle kommunestørrelser, med store lokale variasjoner. I noen større byer organiseres SLT bydelsvis, mens enkelte mindre kommuner har gått sammen om felles SLT-modell og koordinator. SLT-modellen organiseres gjennom tre nivåer, basert på erfaringene som er gjort i Norge og Danmark. Når disse tre hovedfunksjonene er på plass, kan det gjøres lokale tilpasninger ut fra kommunens størrelse, ressurser og samarbeidsforhold. De tre nivåene sørger for å fordele ansvaret for styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet: 1. Det styrende nivået med lokale toppledere fra kommunen og politiet 2. Det koordinerende nivået med virksomhets-/enhets-/mellomledere fra kommune og politi 3. Det utførende nivået med alle som arbeider direkte med barn og unge hos SLT-nettverkets deltakere i kommune, politi eller frivillig sektor Det styrende nivået: Styringsgruppen Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. Det er viktig at ansvaret er forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi. De kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer. Det styrende nivået skal utgjøre en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. Ordfører og rådmann, eventuelt kommunalsjef med rådmannens myndighet, skal være med i styringsgruppen, sammen med andre relevante

14 SLT en modell for samordning 13 toppledere fra kommunen med oppvekst som fagfelt. Politiet bør være representert med den høyeste politimyndigheten på stedet. SLTkoordinator møter fast i denne gruppa. Enkelte steder er det styrende nivået slått sammen med politirådet. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.4. Oppgaver Styringsgruppen skal: angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket. sørge for innhenting av nødvendig kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot. ha det avgjørende ord når det gjelder koordinatorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLTarbeidet. Jevnlige møter Styringsgruppen møtes vanligvis fire til seks ganger i året. Det er særlig viktig med hyppige møter i en oppstartsfase, og når spesielle hensyn tilsier det. Eksempel på deltakere i SLTs styringsgruppe Her er noen eksempler på det styrende nivå fra et knippe kommuner av ulike størrelser: Skien ( innb): (SLTs styringsgruppe er politirådet) Ordfører (leder), rådmann, driftsenhetsleder ved politistasjonen, seksjonsledere for utlendingssaker, sivil, orden og etterforskning ved politistasjonen, leder samt ett medlem av hovedutvalg for kultur og undervisning, leder samt ett medlem av hovedutvalg for helse og sosial, SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Ordfører, rådmann, politistasjonssjef, skolesjef, enhetsleder helse og rehab, kultursjef, politiske ledere fra hovedutvalg for læring og utvikling, hovedutvalg for samfunn og hovedutvalg for helse og omsorg, SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Ordfører, rådmann, lensmann, sektorsjef for helse og kultur (sjef over enhetsleder i familie/ oppvekst), sektorsjef for skole og barnehage, enhetsleder familie og oppvekst, rektor på videregående skole, leder NAV. Birkenes (5 000 innb): Ordfører, rådmann, lensmann, leder av kvalifiseringsenhet, SLT-koordinator. Kommuner med færre enn innbyggere kan organisere SLT-modellen med færre nivåer, i nært samarbeid med KRÅD.

15 14 Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge Det koordinerende nivået: Koordineringsgruppen Under styringsgruppen kommer det nivået som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Koordineringsansvaret skal ivaretas gjennom en koordineringsgruppe (tidligere kalt arbeidsutvalget). Sammensetningen skal gjenspeile de viktigste oppgavene for SLT-nettverket i kommunen. Deltakerne skal være sentralt plassert i sine respektive virksomheter, med beslutningsmyndighet og nær kjennskap til utfordringene i sin sektor. Aktuelle personer i møtene på dette nivået bør være ledere fra følgende etater/virksomheter: Politi, barnevern, skole, kultur, helse, NAV/sosial, PPT, utekontakt, teknisk etat, konfliktråd, oppfølgingsteam og videregående skole. SLT-koordinator kan selv ha rollen som sekretær i koordineringsgruppen, eller peke ut noen til å ta den rollen. Oppgave Koordineringsgruppen skal: fatte beslutninger og sette inn ressurser, etter rammene som er fastsatt i styringsgruppen. ut i fra sin kunnskap og erfaring i fellesskap avdekke problemer og utfordringer kommunen står overfor.

16 SLT en modell for samordning 15 framskaffe kunnskap om hvordan disse utfordringene best kan møtes, sette i verk tiltak og koordinere innsatsen på tvers av etatene. sørge for at hver sektor bidrar med kunnskap og innspill, og ut fra dette gi råd om hva hver enkelt sektor bør sette i gang av kortsiktige og langsiktige tiltak. foreslå hvilke tiltak som bør evalueres, og sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Månedlige møter: Koordineringsgruppen bør møtes ofte, minimum månedlig, for å sikre tett og nyttig kontakt mellom de ulike berørte etater og sektorer. Eksempel på deltakere i koordineringsgruppen (arbeidsutvalget) Skien ( innb): Leder av sosialpedagogisk tjeneste i Skole- og barnehageavdelingen, tre konsulenter fra Kulturavdelingen i Fritidsenheten, teamleder fra Ungdomsteamet i Barneverntjenesten, leder av Ungdomsavsnittet ved politistasjonen, leder av Forebyggende enhet ved politistasjonen, leder av helsestasjonen for ungdom og SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Barnevernleder, representant for kulturetaten, helsestasjonen, ungdomsskolene, politiet, ungdomsrådet, videregående skole, folkehelsekoordinator og SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Fagleder fra helsestasjon, fagleder fra familiesenteret, fagleder fra barneverntjenesten, ruskonsulent i NAV, representant fra skole, representant for kultur- og fritidsetaten, representant fra forebyggende politi. Birkenes (5 000 innb): Representant for barneverntjenesten, PPT, skolelege, kulturleder, rektorer fra skolene, flyktningtjenesten, ledende helsesøster, fritidsklubb, politiet, SLT-koordinator Det utførende nivået Innen det vi kan kalle det utførende nivå finner vi rus- og kriminalitetsforebygging i praksis. Her finner vi alle som er i direkte kontakt med barn og unge. Det kan være ansatte i kommunens egne virksomheter og forebyggende politi. Her regner vi også med frivillige organisasjoner, kirken og lokalt næringsliv, der de har en rolle i det forebyggende arbeidet. Tiltakene kan være nøye planlagt og langvarige, eller raskt initiert og kortvarige, ut fra tidsaktuelle problemstillinger. For å sikre at styringsgruppens mål omsettes i praktisk handling på det utførende nivået, er det viktig at det utførende nivået har en tett og god kommunikasjon med koordineringsgruppen.

17 16 SLT I PRAKSIS: Helen Færøy er SLT-koordinator i Sola kommune, og barnevern-pedagog med 30 års erfaring fra arbeid med utsatte barn og unge. Etter sju års innsats som SLT-koordinator har hun sett en rekke fordeler ved å bruke SLT-modellen som grunnmur i det forebyggende arbeidet: Du oppnår bedre resultater. Fordi du sammen med flere instanser klarer å få til en koordinert og faglig god innsats på mange områder samtidig. Du hindrer dobbeltarbeid. Før SLT ble innført var det mange hjelpeinstanser som jobbet inn mot samme familie uten å vite om hverandre. Du får utvidet din faglige horisont. Mer kunnskap om andres fagområder kan gi din egen fagkompetanse et løft. En felles faglig plattform skaper mer helhet i tiltakene. Du kan utvikle nye strategier og nye tiltak du ikke hadde greid å komme opp med alene. Du bygger gode relasjoner ved å våge og gi innsikt. Det skaper tillit, som er noe av det aller viktigste vi kan bygge på. Tillit til at du har gode støttespillere som drar i samme retning og gjør at du ikke er alene om arbeidet. Du føler at du er viktig når du er med i en helhet. I SLT blir mange trukket med og løftet fram. De som ofte var litt i skyggen før kan nå være med i en koordinert samhandling der de blir en del av noen store, felles mål. Statusen til det forebyggende arbeidet heves når du jobber sammen og oppnår resultater. Og resultatene kommer når samarbeidet virker! Du kommer i en god spiral der andre ser deg, der dere sammen kan feire de små suksessene når dere ser at det gir resultater. Ordfører Håkon Rege var blant pådriverne da Sola etablerte SLT i sin kommune. - Jeg så at det som allerede var bra kunne bli langt bedre, dersom vi fikk de involverte tjenestene til å snakke bedre sammen. Jeg så at SLT var nøkkelen her, og at vi er helt avhengig av politiets oppfølging. - Nå i dag kan jeg si med sikkerhet at kommunen hadde sett helt annerledes ut om vi ikke hadde SLT. Vi har brukt en del penger på dette, men vi ser at det har gitt mange unge et bedre liv. Det kan ikke måles i penger selv om samfunnsregnskapet på sikt vil gi oss god avkastning på investeringen.

18 SLT en modell for samordning 17 Tydelige møtereferater, klare bestillinger og uttalte forventninger kan bidra til å sikre sammenheng i arbeidet. Dette er en viktig oppgave for SLT-koordinatoren. For å styrke samhandling og kjennskap mellom disse tre nivåene ytterligere, kan det være en god idé å arrangere en årlig samling for deltakere på alle nivåer. 2.3 Tilskudd til lokal rus- og kriminalitetsforebygging I 2010 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Justis- og politidepartementet (JD) om tilskudd til etablering og videreføring av SLT-modellen og rusforebyggende koordinator lokalt. Det er ofte nær sammenheng mellom rus og kriminalitet. Forebygging av rusproblemer blant barn og unge er derfor en viktig del av SLT-koordinatorenes arbeid. Dette er bakgrunnen for at KRÅD og HOD har besluttet å samordne sine midler til forebyggende virksomhet gjennom en felles tilskuddsordning. Gjennom felles utlysning og søknadsbehandling benyttes disse midlene til å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid organisert gjennom SLT- modellen. KRÅDs rolle her er å fordele midlene som Justisog politidepartementet stiller til rådighet. Tildelingen avgjøres i nært samarbeid med HOD. Vilkår, søknadsfrist og kriterier finner du på

19

20 SLT og politiråd 19 KAPITTEL 3 SLT og politiråd Politiråd er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Ordningen ble besluttet av Regjeringen i 2007, men er frivillig for kommunenes del. Det er den lokale politiledelsen som tar initiativ til etablering av politiråd. Ved etablering av politiråd inngås en forpliktende, skriftlig avtale mellom partene som deltar. Du kan laste ned et maldokument med forslag til avtaletekst på Et viktig mål med politirådet er å gi kommuneledelsen bedre innsikt i politiets arbeid lokalt, og økt forståelse for politiets oppgaver og faglige utfordringer. Samtidig vil kommunene kunne dele viktig kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at politiet får kjennskap til. Resultatet av godt arbeid i politirådet er en felles problemforståelse mellom kommunens folkevalgte, kommuneadministrasjonen og politiledelsen. Dette er avgjørende for samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen lokalt. Mens arbeidet som knyttes til SLT-modellen i hovedsak er rettet mot barn og unge, ser politirådet på hele befolkningen i lokalsam-

21 20 funnet uansett alder. Politirådet skal drøfte overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå, mens SLT også griper inn i de enkelte tiltakene på utførernivå. Samarbeidet i politirådet kan påvirke planer og prioriteringer for både kommune og politi. Politiet håndterer ofte symptomene som slår ut, mens de bakenforliggende årsakene først og fremst kan løses av kommunen. Med initiativet til politiråd ønsker politiet å få kommunen til å ta et større ansvar for tryggheten og trivselen for innbyggerne. Dette gjelder både den politiske og den administrative ledelsen. Hvordan kan SLT og politiråd fungere sammen? I en rekke kommuner med både SLT og politiråd er politirådet samtidig styringsgruppe for SLT. Dette er naturlig, siden deltakerne i begge organer ofte vil være sammenfallende. Politidirektoratet anbefaler at SLT-koordinatoren møter i politirådet i kommunene der SLT er etablert. Der SLT-styringsgruppe og politiråd er slått sammen, er det naturlig at SLT-koordinatoren kaller inn til møtene og fungerer som referent. I en del kommuner kaller man noen møter politirådmøter og andre SLT-styringsgruppemøter. I de førstnevnte tilfellene er gjerne antallet deltakere lavere, og man behandler mer overordnede, strategiske spørsmål. Men i den andre gruppen er antallet deltakere gjerne større og temaene noe mer konkrete. Hvem sitter i politirådet? De sentrale medlemmene vil være ordfører og rådmann, politistasjonssjef og dennes stedfortreder samt SLT-koordinator i de kommunene som har SLT. I noen kommuner er også enkelte medlemmer av formannsskapet med, for å involvere de folkevalgte best mulig i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvem leder politirådet? Politidirektoratets rundskriv fra 2007 anbefaler at kommuneledelsen leder politirådet. De fleste steder er det dermed ordføreren som leder politiråd, andre lar ledelsen sirkulere mellom politisjef/lensmann og ordfører/rådmann. Hvilke saker tas opp i politirådet? Alle saker som er strategisk viktige for samspillet mellom kommune og politi skal behandles i politirådet. Politiråd skal som nevnt ikke behandle enkeltsaker. Typiske saksfelter for politirådet kan dreie seg om oppvekst og levekår, SLT, barn og ungdom, barnevern, fritid, organisert kriminalitet, ordenssituasjonen, planlegging av fysiske omgivelser/ reguleringsplaner, trafikkforhold og samferdsel, forhold rundt skjenking og utelivsbransjen, narkotikasituasjonen, integreringsspørsmål, prostitusjon og menneskehan-

22 SLT og politiråd 21 del samt store arrangementer der politiet skal involveres. Skal den politiske opposisjonen i kommunen delta i politiråd? I dag praktiseres begge modeller, med fordeler og ulemper. Der opposisjonen deltar, kan felles strategier forankres bredere i kommunalpolitikken. På den andre siden bør man unngå at politirådmøtene blir en arena for kommunalpolitisk kiv. Dette avgjøres ut fra lokale forhold. Enkelte kommuner løser hele kommunestyrets behov for orientering og informasjon ved at politirådet møter formannskapet eller hele kommunestyret jevnlig, for eksempel to ganger i året. Skal politirådet ha beslutningsmyndighet? Politiråd skal ikke treffe formelle vedtak, fordi det ikke er et forvaltningsorgan med formell vedtakskompetanse. Møtene skal være et sted for informasjons- og meningsutveksling. Slik får de etatene som deltar et bedre grunnlag å treffe sine egne beslutninger på i etterkant. Skal SLT-koordinatoren delta i politirådmøtene? Det kan være hensiktsmessig, selv der hvor SLTs styringsgruppe ikke er slått sammen med politiråd. Politirådet trenger en fast saksbehandler som forstår det praktiske med møteinnkalling, dagsorden og oppfølging av det som skjer under møtet. Det er naturlig at denne rollen ivaretas av den kommunalt ansatte kriminalitetsforebyggende koordinatoren. Skal politiråd ha et utgiftsbudsjett? Det antas ikke å være naturlig. Politi og kommune har sine respektive budsjetter, og det er vanskelig å tenke seg at de skal ha gjensidig innvirkning på hverandres budsjetter. Men dersom man gjennom møtene blir enige om felles innsats, så er det naturlig at man samtidig blir enige om hvordan kostnadene skal deles. Er politirådmøtene offentlige? Det er normalt ikke naturlig at politirådmøtene er offentlige, med tilgang for mediene og allmenheten. De er i utgangspunktet lukkede arbeidsgruppemøter for deltakernes interne saksbehandling. Men det er selvsagt ikke noe i veien for å gjøre enkelte av politirådmøtene offentlige, for eksempel når man møter kommunestyret eller formannskapet. Det kan også være fornuftig etter møtene å bruke kommunens nettsider og lokalpressen til å informere om konkrete problemstillinger politirådet har drøftet, og hva som nå skal gjøres med disse.

23

24 SLT-koordinatorens rolle 23 KAPITTEL 4 SLT-koordinatorens rolle 4.1 Ansvar og oppgaver Det er svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Denne personen skal koordinere behov og ressurser, og fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Med en fast SLT-koordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der flere aktører kommer og går. Koordinatoren skal legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. De færreste klarer å ha full oversikt over annet enn eget fagfelt. Samtidig er tverretatlig kjennskap og samarbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Struktur er vesentlig for å omsette entusiasme til konkrete og samordnede tiltak. Koordinatoren skal følge konkrete mål fastsatt av stryringsgruppen, og handler på vegne av denne. Det er viktig at SLT-koordinatoren hele tiden sørger for å skaffe seg myndighet fra styringsgruppen, særlig når koordinatoren må ta viktige avgjørelser der

Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om

Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om SLT Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid.

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN

SLT HANDLINGSPLAN SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Handlingsplanfor politirådet i Molde

Handlingsplanfor politirådet i Molde k R SEG Handlingsplanfor politirådet i Molde Vedtatt i Molde kommunestyre 12.11.2015 emolde KOMMUNE BAKGRUNN: Ordningen med politiråd ble innført høsten 2006. Politiet er gjennom instruks fra Politidirektoratet

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12

Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12 Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?

Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid? Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid? Identifisering av problemområder Det er nødvendig å skaffe oversikt over problemområdene i kommunen, og over hvem som besitter hvilken

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

TVERRFAGLIG UNGDOMSTEAM (TUT) LØTEN KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE

TVERRFAGLIG UNGDOMSTEAM (TUT) LØTEN KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE TVERRFAGLIG UNGDOMSTEAM (TUT) LØTEN KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE 1. Forankring 2. Mål 3. Mandat og oppgaver 4. Avklaring av ansvarsområder 5. Avklaring av lovgrunnlag 6. Samarbeidet 1. FORANKRING Med bakgrunn

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE 12/2399 I

FAUSKE KOMMUNE 12/2399 I çi SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 12/2399 I. I Arkiv JouralpostID: sakd.: 12/622 I Saksbehandler: Jakob Diupvik Sluttbehandlede vedtaksinstans: Sak nr.: 094/12 I KOMMUESTYRE I Dato: 29.03.2012 POLITIRÅD I FAUSKE

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REFERATSAKER FORMANNSKAPET

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 10.05.2011 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/11 Sak 38/11 Sak 39/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 10.05.2011

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca. Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Analysemodell for forebygging. SLT-samling januar 2012 Marit Egge

Analysemodell for forebygging. SLT-samling januar 2012 Marit Egge Analysemodell for forebygging SLT-samling januar 2012 Marit Egge Forebyggingsbegrepet Primær (profylakse) Sekundær Tertiær Generell Spesifikk Individuell Situasjonell Sosial Lokal orientert Innsatsarenaer

Detaljer

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke

PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke PROSJEKTPLAN for folkehelse - Liv og lyst i lys og mørke 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid har som mål å bedre helse og

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

KRÅD konferanse i Stavanger 1.september Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo

KRÅD konferanse i Stavanger 1.september Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo KRÅD konferanse i Stavanger 1.september 2010 Presentasjon av erfaringer fra oppfølgingsteam på Majorstua politistasjon i Oslo Majorstua politistasjon 2010 Majorstua politistasjon Sentrum politistasjon

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Tannhelse + barnevern = sant

Tannhelse + barnevern = sant Tannhelse + barnevern = sant Hvor gode er vi? Egentlig? Folkehelserådgiver Hilde Søberg 07.03.2017 Lovverket Lov om helsepersonell: 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal

Detaljer

Åmot et sted barn og unge trives!

Åmot et sted barn og unge trives! HANDLINGSPROGRAM FOR SLT ÅMOT KOMMUNE 2014-2017 Åmot et sted barn og unge trives! 1 Forord SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Bratsberg Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Bratsberg På leting etter en ny felles legalitet Finnes det en overordnet legalitet som sikrer innsats for hele barnet, både for spesielle

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 7/11

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 7/11 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 7/11 Sakstittel: FOREBYGGENDE PLAN - BARN OG UNGE Arkivsaknr: 09/5252 Saksbehandler: BAV/BAV/SBUGG Stine Bugge K-kode: B13 &76 Saksnummer

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt for registrering av radikalisering Offentlige instanser: Skole, Helsestasjon for ungdom, Oppsøkende tjeneste for ungdom, TIBIR,

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Grunnloven og FNs barnekonvensjon Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Barnehageloven Rakkestad kommune 2015 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Rakkestad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2009/52-0 Marianne Lianes, X

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2009/52-0 Marianne Lianes, X MOLDE KOMMUNE Politisk sekretariat Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2009/52-0 Marianne Lianes, X30 20.10.2016 Til: Politirådets medlemmer Politirådet - referat fra møte 19.10.2016 Møtested:

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats

Bedre tverrfaglig innsats. En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Bedre tverrfaglig innsats En samarbeidsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Rapport fra Helsetilsynet 5/2009: I bvtj.loven, sostj.loven og kommhtj.loven er det bestemmelser om at den enkelte

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles. Stafettlogg Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende

Detaljer