Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om
|
|
- Tone Fosse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om SLT
2 Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Å forebygge kriminalitet er ikke bare politiets ansvar. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Alle har vi et ansvar for økt trygghet til fellesskapets beste. Mye viktig kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når politi og kommune samordner sin innsats og sine ressurser. Om nettopp dette handler SLT- og politirådsarbeidet. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge, og sørge for tidlig hjelp og støtte, vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Heldigvis er det bred politisk enighet om innsatsen for å forebygge kriminalitet og skape større trygghet. Som justisminister i regjeringen Bondevik II, la jeg i 2005 frem en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet ( ). Da Knut Storberget overtok som justisminister senere samme år, valgte han å følge opp denne handlingsplanen. Da regjeringen Stoltenberg II spurte om jeg ville påta meg oppgaven som leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, falt det meg naturlig å takke ja. En av de oppgavene som fulgte med lederjobben, var ansvaret for å følge opp den nye kriminalitetsforebyggende handlingsplanen, Gode krefter ( ). En rekke av tiltakene i denne planen involverer KRÅD, herunder det å utarbeide en ny veileder for SLT- og politirådsarbeidet. Resultatet har du nå foran deg. Justis- og politidepartementet har hatt en koordineringsgruppe for arbeidet med denne veilederen. Der har Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet deltatt. Det er en styrke for denne veilederen at den er så bredt faglig forankret. Et lovbrudd eller en ordensforstyrrelse skaper en forventning om at noe gjøres. Om politi og kommunen samordner sin direkte og indirekte innsats, blir det kriminalitetsforebyggende arbeidet mer effektivt og partenes resurser utnyttes bedre. Nettopp dette er formålet med samarbeid; å få til noe som den enkelte deltaker vanskelig kan oppnå alene. KRÅDs ønske er at denne veilederen er et nyttig redskap i dette arbeidet. KRÅD, september 2011 Odd Einar Dørum leder
3 innhold: SLT på ett minutt 4 1 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 2 SLT en modell for samordning Forutsetninger Organisering Styringsgruppen Koordineringsgruppen Det utførende nivået Tilskudd til lokale tiltak 17 3 SLT og politiråd 19 4 SLT-koordinatorens rolle Ansvar og oppgaver Identifisere problemområder Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan 28 5 Den viktige huskelista 31 Informasjon Struktur Synlighet Motivasjon 6 Mediekontakt 33 7 Begreper og definisjoner 35 8 Taushetsplikten Barnekonvensjonen Meldeplikt og opplysningsplikt Taushetspliktsbestemmelsene Unntak fra bestemmelsene Opplysningsrett Samtykke Anonymisering 44 9 Ressurser 47
4 Det er mange som hver dag legger ned en stor innsats for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår. SLT handler om å gjøre denne innsatsen mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune. En gjennomtenkt forebyggende innsats sparer mennesker og lokalsamfunn for store tap, og gir positive ringvirkninger langt utover de barna og ungdommene som er mest sårbare. Effektiv forebygging krever samarbeid på tvers av etatsgrenser. De ulike tjenestene i kommunen gjør hver for seg et godt arbeid, men svært ofte vet de altfor lite om hverandres oppgaver og ansvarsområder. Dette hindrer viktig informasjonsflyt, fører til kostbart dobbeltarbeid og gjør at mange unge i dag ikke får riktig hjelp til rett tid. Denne veilederen beskriver samordningsmodellen SLT Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), og sikrer bedre kommunikasjon på tvers av nivåer og tjenester. Alle norske kommuner kan ta i bruk modellen. Nærmere halvparten av de norske kommunene benytter nå SLT for å samordne den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen som gjøres i de kommunale tjenestene og sørge for at politiet aktivt inkluderes i dette nettverket. Justis- og politidepartementet/kråd og Helsedirektoratet bidrar med tilskuddsmidler én gang i året til innføring av SLT-modellen i din kommune. Søknadspapirene ligger på Gjennom SLT-modellen kan din kommune bidra til å bygge gode oppvekstvilkår for dagens barn og unge. Ditt engasjement er avgjørende. Lykke til med innsatsen!
5 SLT på ett minutt SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet.
6 SLT på ett minutt 5 Her er det som må til når din kommune skal implementere SLT: Det må ansettes en SLT-koordinator på heltid eller deltid. Koordinatoren sikrer at alle som driver rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes regelmessig, oppnår en felles problemforståelse og samordner sine tiltak. Det må etableres en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet sammen angir klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging i sin kommune, og innlemmer disse målene i planverket. Det må etableres en koordineringsgruppe på virksomhets-/enhets-/mellomledernivå. Gruppen avdekker problemer og utfordringer, og setter inn ressurser for målrettet innsats i tråd med rammene fra styringsgruppen. Her ser du hvordan SLT og politiråd utfyller hverandre: Politirådet er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Rådet drøfter primært overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå. SLT er en samordningsmodell for den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen hos politiet og kommunen. Den griper inn på alle nivåer fra toppledelse og ned til utførernivået. Politirådet tar opp saker som gjelder alle innbyggere uansett alder. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.
7
8 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 KAPITTEL 1 Hva er kriminalitetsforebygging? Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder. Forebygging av kriminalitet henger derfor nært sammen med samfunnets generelle forebygging. For eksempel vil tiltak for å forebygge rusmisbruk blant unge, også forebygge kriminalitet. Det er derfor viktig at SLT-arbeidet de fleste steder er nært knyttet til den rusforebyggende innsatsen. Målet er å forebygge kriminalitet og andre problemer som kan koste samfunnet dyrt.
9
10 SLT en modell for samordning 9 KAPITTEL 2 SLT en modell for samordning SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner, og har sitt utspring fra den danske SSP-modellen (Skole, Social, Politi). Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke SLT i sitt forebyggende arbeid. SLT-modellen skal samordne lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser, som bidrar i dette arbeidet. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politiet og relevante kommunale enheter. Også næringslivet og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. For å oppnå effektive tiltak for barn og unge er én ting viktig: Alle berørte parter må ha en felles forståelse av problemene og hvordan de best kan løses. Hvis alle som driver forebyg-
11 10 I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLTmodellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. gende arbeid i et lokalsamfunn har tett kontakt med hverandre, vil utsatte barn og unge få raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Ulike aktører har ofte ulike tilnærmingsmåter. Målet med SLT er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samspill. Mange kommuner har både politiråd og SLT. Flere av disse har politiråd som styringsgruppe for SLT. Du kan lese mer om hvordan SLT og politiråd kan fungere sammen i kapittel 3. SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, og er siden den gang grundig utprøvd av omlag 200 norske kommuner. Modellen ble evaluert første gang i Evaluering av SLT i sju kommuner (NIBR 1995), siden av Myrer, Strype, Egge og Gundhus i Modell for forebygging av kriminalitet (Politihøgskolen 2008). SLT-modellens funksjon i fem norske storbykommuner ble også evaluert i den KS-finansierte rapporten Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen 2008). I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLT-modellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. Evalueringen viser også at SLT er viktig for at kommune og politi skal greie å nå målsettingene som politirådet setter seg. 2.1 Forutsetninger Skal SLT-modellen fungere og løfte kvaliteten på det forebyggende arbeidet, må noen sentrale forutsetninger ligge til grunn: Solid forankring. Lederne på øverste nivå i kommune og politi må forplikte seg til å delta, og til å implementere forebygging i sine fagplaner. Samarbeid på tvers av etater forutsetter
12 SLT en modell for samordning 11 mer enn bare velvilje fra de ulike etatene det trengs myndighet til å forplikte de ulike etatene til samarbeid. Sterk koordinator. En egen SLT-koordinator som handler på vegne av kommuneledelsen skal være en pådriver og et bindeledd i samarbeidet. Koordinatoren skal sørge for at de aktuelle samarbeidspartnerne møtes regelmessig, avdekker behov, synliggjør ressurser og initierer tiltak hos de ulike deltakerne i SLT-nettverket. Tydelig styring. Koordinatoren må ha nødvendig myndighet ut fra klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå og hva som skal til for å nå målene. Ryddig organisering. SLT-modellen må organiseres og drives slik at det er enkelt å overlate arbeidet til neste koordinator. Basert på egne og andres erfaringer må det bygges opp dokumenterte strukturer og rutiner for et forpliktende og formalisert samarbeid. Felles problemforståelse. Når ulike tankesett og strategier brytes mot hverandre er det avgjørende at aktørene bruker tid på å komme fram til felles forståelse av hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn. Målrettet kartlegging. God kriminalitetsforebygging krever grunnleggende kartlegging av hva som foregår i utsatte miljøer i din kommune. Først når problemene og deres årsaker er kartlagt, er det mulig å vurdere hvilke relevante tiltak som bør iverksettes. Koordinerte tiltak. Basert på kartleggingen skal kriminalitetsforebyggende tiltak prioriteres og settes i verk. Aktive, koordinerte tiltak er selve hovedkjernen i SLT-samarbeidet. Systematisk evaluering. Har tiltakene ønsket effekt, eller er det noe som bør gjøres annerledes? En kritisk vurdering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i det forebyggende arbeidet. 2.2 Organisering SLT-modellen må forankres på øverste nivå i kommunen og politiet. Øverste lokale politileder samt rådmann og ordfører må være helt sentrale på det styrende nivået, og bruke sin myndighet for å sikre gjennomføring av SLT-arbeidet. For å godkjenne SLT-ordningen krever KRÅD et kommunalt vedtak og en bekreftelse fra lokalt politi eller politiråd om forpliktende deltakelse. Modellen er avhengig av en egen koordinator. Dette er helt nødvendig for å sikre at SLT-nettverket har en pådriver og inspirator som sammen med styrende nivå informerer, koordinerer og følger opp det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
13 12 Siden 2009 har det vært et kriterium for å motta støtte til etablering av SLT at KRÅD godkjenner den organisatoriske plasseringen av koordinatoren. Det ideelle er at koordinatoren plasseres fysisk hos kommuneledelsen eller politiet. De koordinatorene som fysisk plasseres andre steder, må selv finne rutiner som sikrer at kontakten med det øverste ledernivået i kommune og politi ivaretas så godt som mulig. Evalueringen av SLT-modellen viser at en høyt plassert koordinatorstilling er helt vesentlig for at arbeidet som gjøres innenfor SLT skal bli en selvfølgelig del av informasjonsflyten på ledernivå. Det gjør det lettere å avdekke og synliggjøre behovene for det forebyggende arbeidet. Samtidig gir det et tydelig signal om prioritering av det forebyggende arbeidet, og synliggjør den myndigheten som er gitt SLT-koordinatoren. I dag er SLT-modellen i bruk i alle kommunestørrelser, med store lokale variasjoner. I noen større byer organiseres SLT bydelsvis, mens enkelte mindre kommuner har gått sammen om felles SLT-modell og koordinator. SLT-modellen organiseres gjennom tre nivåer, basert på erfaringene som er gjort i Norge og Danmark. Når disse tre hovedfunksjonene er på plass, kan det gjøres lokale tilpasninger ut fra kommunens størrelse, ressurser og samarbeidsforhold. De tre nivåene sørger for å fordele ansvaret for styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet: 1. Det styrende nivået med lokale toppledere fra kommunen og politiet 2. Det koordinerende nivået med virksomhets-/enhets-/mellomledere fra kommune og politi 3. Det utførende nivået med alle som arbeider direkte med barn og unge hos SLT-nettverkets deltakere i kommune, politi eller frivillig sektor Det styrende nivået: Styringsgruppen Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. Det er viktig at ansvaret er forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi. De kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer. Det styrende nivået skal utgjøre en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. Ordfører og rådmann, eventuelt kommunalsjef med rådmannens myndighet, skal være med i styringsgruppen, sammen med andre relevante
14 SLT en modell for samordning 13 toppledere fra kommunen med oppvekst som fagfelt. Politiet bør være representert med den høyeste politimyndigheten på stedet. SLTkoordinator møter fast i denne gruppa. Enkelte steder er det styrende nivået slått sammen med politirådet. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.4. Oppgaver Styringsgruppen skal: angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket. sørge for innhenting av nødvendig kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot. ha det avgjørende ord når det gjelder koordinatorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLTarbeidet. Jevnlige møter Styringsgruppen møtes vanligvis fire til seks ganger i året. Det er særlig viktig med hyppige møter i en oppstartsfase, og når spesielle hensyn tilsier det. Eksempel på deltakere i SLTs styringsgruppe Her er noen eksempler på det styrende nivå fra et knippe kommuner av ulike størrelser: Skien ( innb): (SLTs styringsgruppe er politirådet) Ordfører (leder), rådmann, driftsenhetsleder ved politistasjonen, seksjonsledere for utlendingssaker, sivil, orden og etterforskning ved politistasjonen, leder samt ett medlem av hovedutvalg for kultur og undervisning, leder samt ett medlem av hovedutvalg for helse og sosial, SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Ordfører, rådmann, politistasjonssjef, skolesjef, enhetsleder helse og rehab, kultursjef, politiske ledere fra hovedutvalg for læring og utvikling, hovedutvalg for samfunn og hovedutvalg for helse og omsorg, SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Ordfører, rådmann, lensmann, sektorsjef for helse og kultur (sjef over enhetsleder i familie/ oppvekst), sektorsjef for skole og barnehage, enhetsleder familie og oppvekst, rektor på videregående skole, leder NAV. Birkenes (5 000 innb): Ordfører, rådmann, lensmann, leder av kvalifiseringsenhet, SLT-koordinator. Kommuner med færre enn innbyggere kan organisere SLT-modellen med færre nivåer, i nært samarbeid med KRÅD.
15 14 Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge Det koordinerende nivået: Koordineringsgruppen Under styringsgruppen kommer det nivået som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Koordineringsansvaret skal ivaretas gjennom en koordineringsgruppe (tidligere kalt arbeidsutvalget). Sammensetningen skal gjenspeile de viktigste oppgavene for SLT-nettverket i kommunen. Deltakerne skal være sentralt plassert i sine respektive virksomheter, med beslutningsmyndighet og nær kjennskap til utfordringene i sin sektor. Aktuelle personer i møtene på dette nivået bør være ledere fra følgende etater/virksomheter: Politi, barnevern, skole, kultur, helse, NAV/sosial, PPT, utekontakt, teknisk etat, konfliktråd, oppfølgingsteam og videregående skole. SLT-koordinator kan selv ha rollen som sekretær i koordineringsgruppen, eller peke ut noen til å ta den rollen. Oppgave Koordineringsgruppen skal: fatte beslutninger og sette inn ressurser, etter rammene som er fastsatt i styringsgruppen. ut i fra sin kunnskap og erfaring i fellesskap avdekke problemer og utfordringer kommunen står overfor.
16 SLT en modell for samordning 15 framskaffe kunnskap om hvordan disse utfordringene best kan møtes, sette i verk tiltak og koordinere innsatsen på tvers av etatene. sørge for at hver sektor bidrar med kunnskap og innspill, og ut fra dette gi råd om hva hver enkelt sektor bør sette i gang av kortsiktige og langsiktige tiltak. foreslå hvilke tiltak som bør evalueres, og sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Månedlige møter: Koordineringsgruppen bør møtes ofte, minimum månedlig, for å sikre tett og nyttig kontakt mellom de ulike berørte etater og sektorer. Eksempel på deltakere i koordineringsgruppen (arbeidsutvalget) Skien ( innb): Leder av sosialpedagogisk tjeneste i Skole- og barnehageavdelingen, tre konsulenter fra Kulturavdelingen i Fritidsenheten, teamleder fra Ungdomsteamet i Barneverntjenesten, leder av Ungdomsavsnittet ved politistasjonen, leder av Forebyggende enhet ved politistasjonen, leder av helsestasjonen for ungdom og SLT-koordinator. Kragerø ( innb): Barnevernleder, representant for kulturetaten, helsestasjonen, ungdomsskolene, politiet, ungdomsrådet, videregående skole, folkehelsekoordinator og SLT-koordinator. Lillesand ( innb): Fagleder fra helsestasjon, fagleder fra familiesenteret, fagleder fra barneverntjenesten, ruskonsulent i NAV, representant fra skole, representant for kultur- og fritidsetaten, representant fra forebyggende politi. Birkenes (5 000 innb): Representant for barneverntjenesten, PPT, skolelege, kulturleder, rektorer fra skolene, flyktningtjenesten, ledende helsesøster, fritidsklubb, politiet, SLT-koordinator Det utførende nivået Innen det vi kan kalle det utførende nivå finner vi rus- og kriminalitetsforebygging i praksis. Her finner vi alle som er i direkte kontakt med barn og unge. Det kan være ansatte i kommunens egne virksomheter og forebyggende politi. Her regner vi også med frivillige organisasjoner, kirken og lokalt næringsliv, der de har en rolle i det forebyggende arbeidet. Tiltakene kan være nøye planlagt og langvarige, eller raskt initiert og kortvarige, ut fra tidsaktuelle problemstillinger. For å sikre at styringsgruppens mål omsettes i praktisk handling på det utførende nivået, er det viktig at det utførende nivået har en tett og god kommunikasjon med koordineringsgruppen.
17 16 SLT I PRAKSIS: Helen Færøy er SLT-koordinator i Sola kommune, og barnevern-pedagog med 30 års erfaring fra arbeid med utsatte barn og unge. Etter sju års innsats som SLT-koordinator har hun sett en rekke fordeler ved å bruke SLT-modellen som grunnmur i det forebyggende arbeidet: Du oppnår bedre resultater. Fordi du sammen med flere instanser klarer å få til en koordinert og faglig god innsats på mange områder samtidig. Du hindrer dobbeltarbeid. Før SLT ble innført var det mange hjelpeinstanser som jobbet inn mot samme familie uten å vite om hverandre. Du får utvidet din faglige horisont. Mer kunnskap om andres fagområder kan gi din egen fagkompetanse et løft. En felles faglig plattform skaper mer helhet i tiltakene. Du kan utvikle nye strategier og nye tiltak du ikke hadde greid å komme opp med alene. Du bygger gode relasjoner ved å våge og gi innsikt. Det skaper tillit, som er noe av det aller viktigste vi kan bygge på. Tillit til at du har gode støttespillere som drar i samme retning og gjør at du ikke er alene om arbeidet. Du føler at du er viktig når du er med i en helhet. I SLT blir mange trukket med og løftet fram. De som ofte var litt i skyggen før kan nå være med i en koordinert samhandling der de blir en del av noen store, felles mål. Statusen til det forebyggende arbeidet heves når du jobber sammen og oppnår resultater. Og resultatene kommer når samarbeidet virker! Du kommer i en god spiral der andre ser deg, der dere sammen kan feire de små suksessene når dere ser at det gir resultater. Ordfører Håkon Rege var blant pådriverne da Sola etablerte SLT i sin kommune. - Jeg så at det som allerede var bra kunne bli langt bedre, dersom vi fikk de involverte tjenestene til å snakke bedre sammen. Jeg så at SLT var nøkkelen her, og at vi er helt avhengig av politiets oppfølging. - Nå i dag kan jeg si med sikkerhet at kommunen hadde sett helt annerledes ut om vi ikke hadde SLT. Vi har brukt en del penger på dette, men vi ser at det har gitt mange unge et bedre liv. Det kan ikke måles i penger selv om samfunnsregnskapet på sikt vil gi oss god avkastning på investeringen.
18 SLT en modell for samordning 17 Tydelige møtereferater, klare bestillinger og uttalte forventninger kan bidra til å sikre sammenheng i arbeidet. Dette er en viktig oppgave for SLT-koordinatoren. For å styrke samhandling og kjennskap mellom disse tre nivåene ytterligere, kan det være en god idé å arrangere en årlig samling for deltakere på alle nivåer. 2.3 Tilskudd til lokal rus- og kriminalitetsforebygging I 2010 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Justis- og politidepartementet (JD) om tilskudd til etablering og videreføring av SLT-modellen og rusforebyggende koordinator lokalt. Det er ofte nær sammenheng mellom rus og kriminalitet. Forebygging av rusproblemer blant barn og unge er derfor en viktig del av SLT-koordinatorenes arbeid. Dette er bakgrunnen for at KRÅD og HOD har besluttet å samordne sine midler til forebyggende virksomhet gjennom en felles tilskuddsordning. Gjennom felles utlysning og søknadsbehandling benyttes disse midlene til å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid organisert gjennom SLT- modellen. KRÅDs rolle her er å fordele midlene som Justisog politidepartementet stiller til rådighet. Tildelingen avgjøres i nært samarbeid med HOD. Vilkår, søknadsfrist og kriterier finner du på
19
20 SLT og politiråd 19 KAPITTEL 3 SLT og politiråd Politiråd er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Ordningen ble besluttet av Regjeringen i 2007, men er frivillig for kommunenes del. Det er den lokale politiledelsen som tar initiativ til etablering av politiråd. Ved etablering av politiråd inngås en forpliktende, skriftlig avtale mellom partene som deltar. Du kan laste ned et maldokument med forslag til avtaletekst på Et viktig mål med politirådet er å gi kommuneledelsen bedre innsikt i politiets arbeid lokalt, og økt forståelse for politiets oppgaver og faglige utfordringer. Samtidig vil kommunene kunne dele viktig kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at politiet får kjennskap til. Resultatet av godt arbeid i politirådet er en felles problemforståelse mellom kommunens folkevalgte, kommuneadministrasjonen og politiledelsen. Dette er avgjørende for samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen lokalt. Mens arbeidet som knyttes til SLT-modellen i hovedsak er rettet mot barn og unge, ser politirådet på hele befolkningen i lokalsam-
21 20 funnet uansett alder. Politirådet skal drøfte overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå, mens SLT også griper inn i de enkelte tiltakene på utførernivå. Samarbeidet i politirådet kan påvirke planer og prioriteringer for både kommune og politi. Politiet håndterer ofte symptomene som slår ut, mens de bakenforliggende årsakene først og fremst kan løses av kommunen. Med initiativet til politiråd ønsker politiet å få kommunen til å ta et større ansvar for tryggheten og trivselen for innbyggerne. Dette gjelder både den politiske og den administrative ledelsen. Hvordan kan SLT og politiråd fungere sammen? I en rekke kommuner med både SLT og politiråd er politirådet samtidig styringsgruppe for SLT. Dette er naturlig, siden deltakerne i begge organer ofte vil være sammenfallende. Politidirektoratet anbefaler at SLT-koordinatoren møter i politirådet i kommunene der SLT er etablert. Der SLT-styringsgruppe og politiråd er slått sammen, er det naturlig at SLT-koordinatoren kaller inn til møtene og fungerer som referent. I en del kommuner kaller man noen møter politirådmøter og andre SLT-styringsgruppemøter. I de førstnevnte tilfellene er gjerne antallet deltakere lavere, og man behandler mer overordnede, strategiske spørsmål. Men i den andre gruppen er antallet deltakere gjerne større og temaene noe mer konkrete. Hvem sitter i politirådet? De sentrale medlemmene vil være ordfører og rådmann, politistasjonssjef og dennes stedfortreder samt SLT-koordinator i de kommunene som har SLT. I noen kommuner er også enkelte medlemmer av formannsskapet med, for å involvere de folkevalgte best mulig i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. Hvem leder politirådet? Politidirektoratets rundskriv fra 2007 anbefaler at kommuneledelsen leder politirådet. De fleste steder er det dermed ordføreren som leder politiråd, andre lar ledelsen sirkulere mellom politisjef/lensmann og ordfører/rådmann. Hvilke saker tas opp i politirådet? Alle saker som er strategisk viktige for samspillet mellom kommune og politi skal behandles i politirådet. Politiråd skal som nevnt ikke behandle enkeltsaker. Typiske saksfelter for politirådet kan dreie seg om oppvekst og levekår, SLT, barn og ungdom, barnevern, fritid, organisert kriminalitet, ordenssituasjonen, planlegging av fysiske omgivelser/ reguleringsplaner, trafikkforhold og samferdsel, forhold rundt skjenking og utelivsbransjen, narkotikasituasjonen, integreringsspørsmål, prostitusjon og menneskehan-
22 SLT og politiråd 21 del samt store arrangementer der politiet skal involveres. Skal den politiske opposisjonen i kommunen delta i politiråd? I dag praktiseres begge modeller, med fordeler og ulemper. Der opposisjonen deltar, kan felles strategier forankres bredere i kommunalpolitikken. På den andre siden bør man unngå at politirådmøtene blir en arena for kommunalpolitisk kiv. Dette avgjøres ut fra lokale forhold. Enkelte kommuner løser hele kommunestyrets behov for orientering og informasjon ved at politirådet møter formannskapet eller hele kommunestyret jevnlig, for eksempel to ganger i året. Skal politirådet ha beslutningsmyndighet? Politiråd skal ikke treffe formelle vedtak, fordi det ikke er et forvaltningsorgan med formell vedtakskompetanse. Møtene skal være et sted for informasjons- og meningsutveksling. Slik får de etatene som deltar et bedre grunnlag å treffe sine egne beslutninger på i etterkant. Skal SLT-koordinatoren delta i politirådmøtene? Det kan være hensiktsmessig, selv der hvor SLTs styringsgruppe ikke er slått sammen med politiråd. Politirådet trenger en fast saksbehandler som forstår det praktiske med møteinnkalling, dagsorden og oppfølging av det som skjer under møtet. Det er naturlig at denne rollen ivaretas av den kommunalt ansatte kriminalitetsforebyggende koordinatoren. Skal politiråd ha et utgiftsbudsjett? Det antas ikke å være naturlig. Politi og kommune har sine respektive budsjetter, og det er vanskelig å tenke seg at de skal ha gjensidig innvirkning på hverandres budsjetter. Men dersom man gjennom møtene blir enige om felles innsats, så er det naturlig at man samtidig blir enige om hvordan kostnadene skal deles. Er politirådmøtene offentlige? Det er normalt ikke naturlig at politirådmøtene er offentlige, med tilgang for mediene og allmenheten. De er i utgangspunktet lukkede arbeidsgruppemøter for deltakernes interne saksbehandling. Men det er selvsagt ikke noe i veien for å gjøre enkelte av politirådmøtene offentlige, for eksempel når man møter kommunestyret eller formannskapet. Det kan også være fornuftig etter møtene å bruke kommunens nettsider og lokalpressen til å informere om konkrete problemstillinger politirådet har drøftet, og hva som nå skal gjøres med disse.
23
24 SLT-koordinatorens rolle 23 KAPITTEL 4 SLT-koordinatorens rolle 4.1 Ansvar og oppgaver Det er svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Denne personen skal koordinere behov og ressurser, og fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Med en fast SLT-koordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der flere aktører kommer og går. Koordinatoren skal legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. De færreste klarer å ha full oversikt over annet enn eget fagfelt. Samtidig er tverretatlig kjennskap og samarbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Struktur er vesentlig for å omsette entusiasme til konkrete og samordnede tiltak. Koordinatoren skal følge konkrete mål fastsatt av stryringsgruppen, og handler på vegne av denne. Det er viktig at SLT-koordinatoren hele tiden sørger for å skaffe seg myndighet fra styringsgruppen, særlig når koordinatoren må ta viktige avgjørelser der
Forebygging av rus og kriminalitet. En praktisk. håndbok om
Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om SLT Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid.
DetaljerSLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
Detaljerra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth
LT-konferansen 2017, 5. og 6.september, Scandic hotell Nidelven, Trondheim ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerHandlingsplanfor politirådet i Molde
k R SEG Handlingsplanfor politirådet i Molde Vedtatt i Molde kommunestyre 12.11.2015 emolde KOMMUNE BAKGRUNN: Ordningen med politiråd ble innført høsten 2006. Politiet er gjennom instruks fra Politidirektoratet
DetaljerKRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014
KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.
DetaljerSamarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson
Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia
DetaljerSaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet
Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/37 SERVICE ERKLÆRING OG LÅNEREGLER AGDENES BIBLIOTEK
Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset : 29.01.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerRus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen. Rusfagligforum 19.12.12
Rus- og kriminalitetsforebygging for barn og unge i Bergen Organisering av rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i Bergen Bergen sentrum politistasjon, Bergen nord politistasjonsdistrikt,
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerHvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid?
Hvordan bruke Ungdata i planlegging av kommunens forebyggende arbeid? Identifisering av problemområder Det er nødvendig å skaffe oversikt over problemområdene i kommunen, og over hvem som besitter hvilken
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune
Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerSLT- koordinator. Arbeidsoppgaver og metode Oppfølgning av Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme
SLT- koordinator Arbeidsoppgaver og metode Oppfølgning av Handlingsplanen Forebygging av voldelig ekstremisme SLT- Hva og hvem Samordning av Lokale kriminalitets- og rusforebyggende Tiltak Rettet mot barn
DetaljerSamarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017
Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2016 2 Politirådet i Oslo Bakgrunn Oslo politidistrikt og Oslo kommune etablerte politiråd i 2007. Politiråd er
DetaljerOpplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerTVERRFAGLIG UNGDOMSTEAM (TUT) LØTEN KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE
TVERRFAGLIG UNGDOMSTEAM (TUT) LØTEN KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE 1. Forankring 2. Mål 3. Mandat og oppgaver 4. Avklaring av ansvarsområder 5. Avklaring av lovgrunnlag 6. Samarbeidet 1. FORANKRING Med bakgrunn
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerPOLITIET. A AU; l A A. V:/ [J. ;g (')(DL':'\( (K ' Mål med samarbeidet: 2 Deltagelse og organisering: 3 Lokale mål og oppfølging:...
V:/ [J. ;g (')(DL':'\( (K ' POLITIET 5. F'.0 P" P.W.N Skånland kommune A AU; l A A CD 03 (73 Ch U'\ 1. Mål med samarbeidet: 2 Deltagelse og organisering: 3 Lokale mål og oppfølging:..... 4 Kommunen:.....
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerI N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg
RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/13 13/626 KRIMINALFOREBYGGENDE ARBEID, OPPRETTELSE AV ALSTAHAUG KOMMUNE SOM SLT-KOMMUNE
Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.03.2013 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID
Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
Detaljer- i Sel kommune TIDLIG INNSATS
Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerStatus for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt. Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging
Status for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging Niels Arvid Sletterød & Roald Lysø Status for nye politikontaktene (PK
DetaljerSLT-plan for Eigersund
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunnsforståelse... 3 Begrepene byggende innsats, forebyggende innsats og kriminalitets- forebygging... 3 Risiko- og beskyttelsesfaktorer... 4 Virkemidler og strategier...
DetaljerVold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012
Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:
DetaljerSaksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43
Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: X31 &20 Arkivsaksnr.: 16/43 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg:
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerHalden videregående skole
1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at
DetaljerSLT innsatsområder 2018 med tiltaksplan
SLT innsatsområder 2018 med tiltaksplan *Aldersgruppen for SLT i 2017 skal være ungdom i aldersgruppen 12-18/23 år. Et unntak er arbeidet mot ekstremisme: arbeidet skal favne alle individer uavhengig av
DetaljerRissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)
SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021
DetaljerSAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE
SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE 2018-2020 Utarbeidet i samarbeid mellom barnehagene og Vestmar barneverntjeneste oktober 2018 1 Formål med samarbeidsrutinen
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering
RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2010/282-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 20.02.2013 Tiltaksplan for forebygging av fattigdom blant barn og unge Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerTALENTER FOR FRAMTIDA
TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Rakkestad kommune og Øst politidistrikt
Samarbeidsavtale mellom Rakkestad kommune og Øst politidistrikt Saksnr. 18/2505 Journalnr. 18300/18 Arkiv 033 Dato: 25.10.2018 Vedtatt i Kommunestyret den 25.10.2018, sak 35/18 ØST POLITIDISTRIKT Samarbeidsavtale
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerBedre tverrfaglig samarbeid i kommunene
Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,
DetaljerProsess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder
Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller
DetaljerMeldeplikt for Helsepersonellen oversikt
Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller
DetaljerTaushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus
Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å
DetaljerInnledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for
Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerVi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy
Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy Hva er det vi lurer på? Hvorfor valgte dere BTI og ikke en annen samhandlingsmodell?
DetaljerSamhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune
Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn
DetaljerFAUSKE KOMMUNE 12/2399 I
çi SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 12/2399 I. I Arkiv JouralpostID: sakd.: 12/622 I Saksbehandler: Jakob Diupvik Sluttbehandlede vedtaksinstans: Sak nr.: 094/12 I KOMMUESTYRE I Dato: 29.03.2012 POLITIRÅD I FAUSKE
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -
DetaljerUteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.
UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato /TRH 08/54 JGC KRÅD viser til høringsbrev , vedlagt NOU 2008:15.
The Norwegian National Crime Prevention Council Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 200502517/TRH 08/54 JGC 5.02.2009 HØRING NOU 2008: 15 OM BARN OG STRAFF
DetaljerDEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS
DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
Detaljersamarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)
Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361
DetaljerRutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen
Enhet for Barn, unge og familier Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen Vedtatt av rådmannen, 20.03.2014 Reviderings ansvarlig: enhetsleder BUF LOVVERK Taushetsplikt og opplysningsrett/plikt
DetaljerI Gjesdal står vi sammen om
I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST
DetaljerSLT innføringskurs 31. januar 2018 v/britt Veum Hauge interkommunal SLT koordinator
SLT innføringskurs 31. januar 2018 v/britt Veum Hauge interkommunal SLT koordinator 1 2 Interkommunalt SLT Politiråd Totalt ca 15 500 innb. Namn: SLT Politiråd LLS (Luster, Leikanger og Sogndal) Luster:
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerTil medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.
Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:
DetaljerHelsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser
Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke
DetaljerMålselvregionen Kriminalitetsforebygging Politirådsatsningen Enhetsleder Målselv kommune Siv Hege Severi SLT koordinator Arne-Markus Svendsen
Målselvregionen Kriminalitetsforebygging Politirådsatsningen Enhetsleder Målselv kommune Siv Hege Severi SLT koordinator Arne-Markus Svendsen Driftsenhet Målselv/Balsfjord/Bardu Driftsenhet Målselv/Balsfjord/Bardu
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerSaksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerSTYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen REFERATSAKER FORMANNSKAPET
Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 10.05.2011 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/11 Sak 38/11 Sak 39/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 10.05.2011
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerPlan for SLT- arbeidet i Evje og Hornnes kommune
Vedtatt i styringsgruppe SLT 29.01.2019 Evje og Hornnes kommune Plan for SLT- arbeidet i Evje og Hornnes kommune 2017-2019 Organisert i samarbeid mellom Evje og Hornnes kommune og Bygland og Evje og Hornnes
DetaljerOslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste
Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerAnalysemodell for forebygging. SLT-samling januar 2012 Marit Egge
Analysemodell for forebygging SLT-samling januar 2012 Marit Egge Forebyggingsbegrepet Primær (profylakse) Sekundær Tertiær Generell Spesifikk Individuell Situasjonell Sosial Lokal orientert Innsatsarenaer
DetaljerKommunikasjonsstrategi revidering våren 2015
Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale
DetaljerJuridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat
Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
Detaljeralle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD
alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
Detaljer