HVA PÅ NÅ?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA TENKER @DU PÅ NÅ?"

Transkript

1 IMT2352 Mediehistorie og tekstteori November 2009 kand.nr: HVA PÅ NÅ? et essay om sosiale medier Innledning Du er fri til å skrive og dele hva du vil med omverdenen: at du spiste en usedvanlig god frokost, at du har hodepine, at du vil slite på morgendagens eksamen, eller at du synes Bjarne Håkon Hanssen er en tulling. 100% ytringsfrihet. Ingen kan i praksis stoppe deg i å trykke på «publiser»- knappen, og du kan heller ikke stoppe noen andre i å ytre det de har på hjertet. Sosiale medier er et relativt nytt begrep, men enda noe vanskelig å definere, og alt det omfatter forskes det stadig på. Vi forbinder det gjerne med uttrykk som «web 2.0», «brukergenerert innhold», «konvergens» og «dynamiske nettsider». Det som skiller web 2.0 fra web 1.0 er nemlig mulighet for aktiv deltakelse og kommunikasjon fra brukerens side. Sosiale medier kan defineres som en paraplybetegnelse for tjenester og aktiviteter på nett hvor innhold er generert av brukerne. Selve tjenesten er kun en tilrettelegger for interaksjonen mellom medlemmene eller tilfeldige brukere (Cramer 2009). I dette essayet vil jeg se på hvilken betydning sosiale medier har i vår hverdag. Jeg vil starte med å se på hvordan de har utviklet seg til å bli det vi finner i dag, sett både fra et teknologisk og et menneskelig betinget perspektiv. Jeg vil videre gå nærmere inn på og drøfte de muligheter som sosiale medier tilbyr. Hva betyr de for demokratiet; autoriteter kontra «vanlige mennesker»? Hva har de gjort med vår identitetsfølelse og kommunikasjonen oss mennesker i mellom? Brukerne vanlige enkeltmennesker er nå aktive sendere. Vi har med den nye publiseringsteknologien fått større tilgang til en mulighet en makt som tidligere var mer kontrollert og forbeholdt de få: makten til å ytre og spre informasjon. Informasjons- og publiseringssamfunnet utvikles stadig, og tendensene er som vist preget av liberalisering, men også (som følge) en nærmest eksponentiell vekst i informasjonsmengden. På én side kan man betrakte det som aldeles fantastisk at hvem- som- helst kan dele hva- som- helst med verden, men med disse mulighetene som de sosiale mediene gir, kommer uunngåelige utfordringer. Problemstillinger omkring ytringsfrihet/sensur, informasjonsvaliditet og kildekritikk jeg vil drøfte hva disse innebærer. 1

2 HVORFOR SOSIALE MEDIER? Den teknologiske utviklingen: Direkte kommunikasjon og personlige nettsider Basisen for dagens frie publiseringssituasjon lå der med internetts lansering rundt 90- tallet, men det er først i de siste 3-4 årene sosiale kommunikasjonssystemer virkelig har fått en oppblomstring. Skriftlig toveis- kommunikasjon på internett er ikke noe nytt. For å ta en tidlig personlig erfaring som eksempel: folk på min egen alder husker kanskje barnesidene fra tusenårsskiftet, hvor man blant annet fant et åpent chatterom hvor man kunne logge seg inn med et kallenavn. Med muligheter som dette økte fokus på nettvett og netikette, for man hørte ofte skrekkhistorier om unge som hadde møtt noen de hadde snakket med på nettet, som ikke viste seg å være de man trodde de var. Direktemeldingstjenester som MSN Messenger, ICQ («I seek you») og Yahoo! Messenger, samt IRC- protokollen (Internat Relay Chat) representerer videre en kommunikasjonsplattform som siden årtusenskiftet har vokst utrolig i popularitet. De gir mennesker muligheten til direkte kommunikasjon hovedsakelig med folk de kjenner. Kommunikasjonsforman kan minne om e- post; det skjer skriftlig, er personlig (skjer mellom to eller få, oftest utvalgte personer altså er man i prinsippet reservert for uønskede), og meldingen blir sendt med en gang. Forskjellen ligger i tidsrommet; hvor fort meldingen mottas og skaper respons. Deltakerne er til stede samtidig, og kan ha en samtale tilsvarende som i det «virkelige liv» bare at det skjer verbalt. Såkalte personlige nettsider har eksistert lenge, og kan i all hovedsak regnes som et web 1.0- fenomen ettersom de ikke trenger å omfatte muligheter for brukeren til å kommunisere med senderen. Kommunikasjonen er enveis. På en personlig nettside kan senderen presentere seg selv, og han har ingen forpliktelser overfor publikum til f. eks. jevnlige oppdateringer (Schwebs og Otnes 2006, s. 174). Hensikten med lanseringer av forskjellige nettbaserte «lag din egen hjemmeside»- tjenester, har vært å overkomme kravet om kunnskap om nettside- koding hos brukeren. Målet er at alle i teorien skal være i stand til å lage sin egen personlige nettside, og ha muligheten til å utfolde og eksponere seg selv etter eget ønske på nett. Menneskelige behov som drakraft Nettet har utviklet seg til å tilby det vi ser i dag: nemlig en flermedial arena hvor vi kan utfolde oss fritt; eksponere oss selv og våre meninger. Hvorfor bruker folk tid på dette? Hva er det som gjør sosiale medier så tiltalende, så avhengighetsskapende? Sett fra et perspektiv der det er menneskets behov som har styrt utviklingen til «web 2.0», er det hovedsakelig to iboende menneskelige faktorer vi kan legge vekt på. Det første er at mennesket er et sosialt vesen. Kommunikasjon med omverdenen er viktig for oss, og det er sådan noe vi har fått utløp for gjennom nettsamfunn. Det andre er vår så ofte omtalte trengsel til å eksponeres; å bli sett, å bety noe, og å ha noe å gi til omverdenen. I hvor stor grad dette er et iliggende menneskelig behov kan drøftes; men det kan fastsettes som et motiv for deltakelse i sosiale medier. 2

3 Enkle personlige nettsider, direktemeldingssystemer og upersonlig chatting kan på mange måter representere en begynnelse på noe som skal dekke disse behovene, men dagens sosiale medier er tydelig en forbedring ettersom de har blitt så dominerende i vår hverdag. De åpner for at vi får utløp for kommunikasjons- og eksponeringsbehovet på en annen, ny måte. Man kan utfolde seg helt fritt; eksponere seg selv og sine meninger, og ikke minst opprettholde kontakt med omverdenen gjennom å høre hva folk man kjenner har å dele. HVA GÅR DET SÅ UT PÅ? «28 of your friends are attending Mediejulebord 2009» forteller Facebook meg. Uten at jeg konkret har bedt om det, får jeg invitasjoner til arrangementer, og ikke minst får jeg vite om arrangementer mine «venner» skal på. På Facebook og andre sosiale samlingssteder på nett, starter man med å opprette en profil, hvorfra man kan dele sitt budskap, og man kan se på andres profiler og deres aktivitet. Man kan være medlem av flere nettsamfunn etter interesse, og opprettholde nettverkene separat etter interesseområde. Det som har gjort de fleste store sosiale samlingsstedene så vellykkede, er nemlig at de har funnet sin egen nisje. Flickr og Picasa fokuserer på stillbilder, det å effektivt kunne dele fotoalbum, YouTube er kun levende bilder. Facebook er et venne- samfunn hvor du kan presentere deg selv gjennom en personlig profil, oppdatere fortløpende om hva du vil, og ikke minst komme i kontakt med venner og bekjente. Facebook er også på mange måter en sammensmeltning av hovedfunksjoner: mikroblogging, direktemelding, bilde og videopublisering muligheter til alt er samlet på ett sted. LinkedIn har det personlige fokuset til felles med Facebook, men har tydelig karriere og jobbnettverksskapning som nisje. Twitter er «kortversjonen av Facebook», med den slagkraftige hovedfunksjonen «hva tenker du på?». Bloggen har vært et hett tema den siste tiden det representerer et eget område innen sosiale medier. Én person, eller en liten gruppe mennesker, står for hovedpubliseringen, men det er gjerne rom for interaksjon med dem gjennom å f. eks sende inn kommentarer. En blogger refererer aktuelle debatter, formidler synspunkter og reflekterer over tema han/hun synes er interessante. Det som skiller blogger fra personlige nettsider er den karakteriseres som et web 2.0- fenomen, samt dagbokpreget at den oppdateres jevnlig med det nyeste innlegget øverst. Det som skiller dem fra andre nyhetspregede vevsteder, er den personlige stemmen (Schwebs og Otnes 2006, s. 176). Popularitet og diffusjon De sosiale arenaer på internett har kommet for å bli. Deres betydning i nordmenns hverdag er bemerkelsesverdig. 84,3% av alle nordmenn sier de bruker mer enn 30 min på sosiale medier i uken, kommer det frem i en undersøkelse gjort av Microsoft i mai 2009, og trolig har tallet økt noe siden. (Dagbladet 2009:1). Spredningsprosessen kan beskrives med en S- kurve, hvor fenomenet først oppstår og tas i bruk av få; så kommer 3

4 faser hvor tidlig og sen majoritet får sansen for det, og så kommer etternølerne (Schwebs og Østbye 1999; s. 33). Eksempelvis, blogger har lenge eksistert, men eksplosjonen den bratte stigningen startet først i 07/08, og nå kommer etternølerne, og populariteten begynner å flate ut. SOSIALE MEDIER: MEDALJEN OG DENS BAKSIDE Datarevolusjonen har ført og fører enda med seg mange omveltninger i dagens samfunn. Teknologien utvikles stadig, og det går ikke an å stoppe utviklingen eller ta en pause. De sterkeste kreftene vil alltid være de som pusher på; man må dermed åpne øynene og spille med utviklingen på riktig måte, og ikke bli hengende etter. Web 2.0 tilbyr en overveldende publiseringsfrihet, som igjen har ført til en overflod av informasjon. På Facebook får man hyppige oppdateringer på ens registrerte «venners» meldinger, og ellers informasjon om hva tjenesten regner ut kan være interessant. På Twitter blir man stadig overrøst med statusoppdateringer fra de man har valgt å følge. En form for filtreringmuligheter har man med muligheten til å velge hvem som skal være på vennelista eller hvem man skal følge. Men man vil aldri bli skånet for det uønskede, enten det er totalt irrelevant, feilaktig, eller direkte skadelig. Den iliggende praktiske ytringsfriheten sosiale medier tilbyr, trenger tydelig ikke bety noe udelt positivt. Dette vil jeg i de neste avsnittene gå nærmere inn på. Privat ekshibisjonisme? Sosiale medier er, som vi har sett, en arena for selveksponering. Profilsiden og alt man deler vil representere ens identitet. Vil man fortelle sine «venner» en morsom historie fra jobben, en internspøk eller hva- nå- enn, er man fri til å gjøre det, og det kan være morsomt og vel og bra. Men uheldig bruk, både med og uten intensjon, forekommer ofte. Mobbing og direkte hetsing vi har sett eksempler på elever som har hengt ut lærerne sine gjennom Facebook- grupper. Mange har opplevd å få uønskede bilder eller annen informasjon om seg selv publisert, og når krenkingen først har skjedd er det ikke alltid like lett å gjøre noe med det. Vi ser også ofte at folk publiserer informasjon til skade for seg selv. Et skrekkeksempel er jenta som skjelte ut sjefen sin på Facebook, og naturligvis endte opp med å få sparken. Visste hun ikke bedre? Det er heller ikke uvanlig at arbeidsgivere i en ansettelsesprosess googler stillingssøkere, og dermed f. eks. kan få helt eller delvis tilgang til søkerens Facebook- profil. Det er tydelig at opplæring om nettvett og netikette enda er viktig. Sosiale medier er det offentlige rom, og personvernloven gjelder like fullt. «Man kan være personlig uten å være privat, og de som får til dette har skjønt mye», uttaler Jørgen Helland, redaktør i Valgpanelet, overfor kommunikasjon.no (Ørstavik, ). Det er rett og slett 4

5 mangel på kunnskap hos brukerne som gjør at det er så lett å tråkke feil. Vi har engasjert oss i sosiale medier, før vi har tatt oss tid til å vurdere konsekvensene av hvordan man skal tillate seg selv å oppføre seg, og hva man skal dele. Folk vet enda ikke helt hvordan de skal bruke sosiale medier, og denne kunnskapsmangelen er en klar utfordring. Demokrati, makt og misbruk Er de mulighetene sosiale medier gir et godt bidrag til demokratiet? Den amerikanske demokratiteoretikeren Robert Dahl har tidlig vektlagt mulighetene teknologien kan gi: enklere tilgang til god og ønsket informasjon for alle, og at alle skal ha mulighet til deltakelse (Storsul, n.d.). Sosiale medier har åpenbart gitt oss demos større tilgang og frihet til å sette spørsmålstegn ved elitens autoritet, men potensialet blir først fullt realisert når demokratiets kriterier om effektiv deltakelse og opplyst forståelse er oppfylt. I konkurransen om å få oppmerksomhet, vil alltid sannheten og det «viktigste» vinne frem? Har alle, tross kompetanseforskjeller, de samme mulighetene? Svaret er tilsynelatende åpenbart: sosiale medier har demokratisert muligheten for å bli hørt, men de har ingen udelt positiv og revolusjonerende virkning på demokratiet. Alt kommer an på bruken. Sosiale medier har bidratt til at nye opinionsledere har kommet seg på banen. Bloggerne har ofte blitt omtalt som den femte statsmakt. Med det menes at «gode bloggere» innehar en maktposisjon og kan rette kritiske blikk mot den dømmende, lovgivende og utøvende makt, og ikke minst pressen, den fjerde statsmakt. Man kan gjennom en blogg kritisere de saker som de etablerte mediekanalene bringer på banen, og ta opp ønskede saker selv, som i sin tur kan få stor oppmerksomhet. Forleden oppnådde en norsk fotballspiller, helt uten intensjon, å kapre den øverste spalten på dagbladet.no, etter at han på kjærestens blogg hadde uttalt at popstjernen Beyoncé er «15 kilo for tung». Et noe banalt eksempel er det, men det forteller oss at pressen bevisst søker til blogger og sosiale medier for stoff. Et annet ferskt eksempel er høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksens angrep på den rød- grønne regjeringas seksualundervisningspolitikk i et blogginnlegg. Hans skarpe utsagn fikk oppmerksomhet i både VG og Dagbladet, rød- grønne politikere svarte, og debatten var i gang. Hva som får plass på dagsorden kan virke tilsynelatende tilfeldig: Pressen søker etter gode nyheter, og graden av viktighet, relevans, «agurk- faktor» og salgspotensiale vil dermed variere. Det trenger ikke bare dreie seg om å rope høyt; men som internetts talekonvensjoner tilsier er det en fordel å være presis, kort og konkret i ordleggingen (Schwebs og Otnes 2006, s. 224). Sosiale medier som mobiliseringskanal I forkant av årets stortingsvalg ble sosiale medier av mange sett på som avgjørende for partiene. Raymond Johansen (Ap) uttalte på Lørdagsrevyen 6. juni 2009: «Valgkampen vil dreie seg om å nå flest mulig, og bruke alle kanaler; være på internett og aktivt kommunisere med velgerne, gi dem svar og være tilgjengelig hele tida. Nye medier er utvilsomt en viktig kanal.» (Lørdagsrevyen ) 5

6 At politikerne en elite kommer seg på nettet, kan bidra til en forståelse av at avstanden mellom dem og oss ikke er så stor allikevel. Gjennom å være lett tilgjengelig gjennom sosiale medier viser politikerne i større grad at de er på nivå med velgerne. Facebook, Twitter, politikerblogger, osv., muliggjør en kommunikasjon som kan virke både personlig og troverdig. Dog har flere i ettertid hevdet at sosiale medier ble overvurdert i rollen som en avgjørende faktor innen mobilisering. Venstre, SV og Rødt oppnådde alle relativt dårlige resultater, til tross for at de alle godt hadde utnyttet det potensialet som ligger i markedsføring, mobilisering og kommunikasjon med velgerne gjennom nettet. Men «Obama- effekten uteble», som Jan Omdahl i en kommentar uttrykker (Dagbladet 2009:2). Journalistene og amatørene «Hvordan har sosiale medier påvirket journalistikken?» er spørsmålet som stilles under debatt på Dagsnytt 18 ( ). Journalistyrket dreier seg om å formidle sannhet. Å informere og å avdekke, å utvide kvaliteten i den offentlige samtale, som generalsekretær i norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold uttaler. Han fremmer journalistyrket som profesjon i forhold til amatørene, og har ingen tro på de som har antydet at «fremtidas journalister er publikum». Journalister er bundet til pakten om å være troverdige og objektive, noe amatørene i praksis ikke er. Vi har sett at pressen i dag ofte henvender seg til sosiale medier for tips. Blogginnlegg av politikere og samfunnskritikere er én ting, men Twitter er også hyppig brukt av journalister, både som kilde til tips og diskusjonsarena. Vilde Schanke Sundet, stipendiat i medievitenskap, hevder det generelt sett er for tidlig å si hva sosiale medier har gjort med journalistikken, men de tydeliggjør i større grad bidrag fra publikum. Man skal ikke undervurdere brukerne «amatørene». De kan være en god ressurs for journalister, en «verktøyskasse», men det forutsetter bruk på riktig måte; som innebærer kildekritikk. Troverdighet og kildekritikk Mangel på kvalitetssikring av all informasjon som publiseres på nettet representerer en utfordring. I informasjonsoverfloden kan det være problematisk å effektivt filtrere bort det unyttige, og få frem det relevante. Med at terskelen for publisering er omtrent lik null, og at senderen ofte opptrer usynlig, er det også vanskelig å bli helt sikker på at informasjonen er kvalitetssikret og troverdig. Økt kompetanse og bevissthet rundt kildekritikk blir desto viktigere. 6

7 REFERANSELISTE Litteratur Schwebs, Ture og Otnes, Hildegunn (2006): tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo: Cappelens forlag. Schwebs, Ture og Østbye, Helge (1999): Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget. Artikler på nett Cramer, Hans Martin (2009): «Når gikk du sist på besøk med en reklameplakat under armen?» <http://www.tns- gallup.no/?aid= > [Lastet ] Dagbladet (2009:1): «Dette gjør nordmenn på nett». <http://www.dagbladet.no/2009/05/13/nyheter/tekno/pc/nett/ />[lastet ] Dagbladet (2009:2): «Valgkampen gjorde nettet politisk» <http://www.dagbladet.no/2009/09/16/kultur/tekno/internett/twitter/nettsamfunn / /> [Lastet ] Storsul, Tanja (n.d.): «Nye medier nye muligheter». <http://www.media.uio.no/prosjekter/internettiendring/publikasjoner/tekst/storsul/ FrameDel5.html> [Lastet ] Ørstavik, Linda Johnsen ( ): «Hvem skal jeg være?» <http://www.kommunikasjon.no/foreningen/nyheter/6783.cms> [Lastet ] TV/radio Dagsnytt 18 ( ): Debatt om «Twitter og sosiale medier.» <http://www1.nrk.no/nett- tv/klipp/557715> [Lastet ] Lørdagsrevyen ( ): <http://www1.nrk.no/nett- tv/indeks/173716> [Lastet ] 7

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet?

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? Synlig speiding Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? 2 Synlig hvorfor? Hva vil det si å være synlig og hvorfor skal vi være det? Bare merarbeid eller også en bonus? 3 Viser speidergruppa

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Skrevet av: Gard Haglund Publisert: september 2015 Innhold Sosiale medier i kommunen... 3 Hva er sosiale medier?... 3 Hvorfor

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier?

2. Hva er formålet med vår tilstedeværelse i sosiale medier? Ret ni ngsl i nj erf or Songdal en kommunes t i l st edevær el seisosi al emedi er Ver s j on 1 -j anuar2011 Retningslinjer for Songdalen kommunes tilstedeværelse i sosiale medier Sosiale medier er en

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Piscus. Brukermanual Piscus.no. Findexa Forlag AS

Piscus. Brukermanual Piscus.no. Findexa Forlag AS Piscus Findexa Forlag AS 2013 Brukermanual Piscus.no Findexa Forlag AS 22 77 00 07 kontakt@findexaforlag.no Findexa Forlag AS. Med enerett. Piscus.no, Piscus logo og andre Piscus Innkjøpsbok varemerker

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder Bibliotek i sosiale medier Kenneth Eriksen daglig leder Hva er sosiale medier? Videodeling Bildedeling Blogging Mikroblogging Podcaster Sosiale medier RSS Forum & diskusjon sgrupper Widgets Wikis Sosiale

Detaljer

Hva er det med internett, hvorfor satse på det?

Hva er det med internett, hvorfor satse på det? Webkurs 5 mai Innledning hvem er jeg? Dere i fokus men litt teori først Internett Markedsføring og synlighet (distribusjon). Mer konkret produkter og leverandører og svindlere (misforståelser) Hva er en

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Hvordan lykkes i sosiale medier med små midler og få ressurser? Martine Larsen Rygh @martinerygh @turbojentene @minioya Hvem er jeg? Martine og er 33 år gammel

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711

Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013

VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 VKMs strategi for sosiale medier 2011-2013 Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 01.06.2011 Dok. nr.: 11-008-1 1 VKMs strategi for bruk av sosiale 2011-2013 Bakgrunn Hovedkomiteen vedtok i forbindelse

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

Sosiale medier 11. mai

Sosiale medier 11. mai Sosiale medier 11. mai SOSIALE MEDIER Brukerne skaper innholdet i sosiale medier. Det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Delekulturen er essensen (difi.no) Synkrone relasjoner Asynkrone

Detaljer

PFU og sosiale medier

PFU og sosiale medier PFU og sosiale medier Beskrivelse av oppdraget: Styret i Norsk Presseforbund satte i juni 2011 ned en komité for å vurdere spørsmål om PFUbehandling av klager mot medietilknyttede Twitter-konti, Facebook-profiler

Detaljer

Møteinnkalling. Kåfjord Administrasjonsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling. Kåfjord Administrasjonsutvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Kåfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00. Vararepresentanter

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

Hvordan komme i gang med sosiale medier. Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no

Hvordan komme i gang med sosiale medier. Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no Hvordan komme i gang med sosiale medier Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no www.twitter.com/daghsorensen (kilde: Ledernett.no) Sosiale medier Web 1.0 Monolog - En til mange (tradisjonell markedsføring)

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

Hvordan bruke sosiale medier smart?

Hvordan bruke sosiale medier smart? Hvordan bruke sosiale medier smart? Edgar Valdmanis, NettCoach.no Subsea Valley, 5.mars 2014 Alt er brukerskapt Tradisjonelle medier har en redaksjon Redaksjonen er et filter Sosiale medier har av og

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Porteføljen inkluderer..

Porteføljen inkluderer.. Porteføljen inkluderer.. msn.no - portal Windows Live Messenger - chat Windows Live Hotmail - e-post Office Online - b2b portal Massive - annonsering i TV- og dataspill Facebook - nettsamfunn Microsoft

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

En enkel lærerveiledning

En enkel lærerveiledning En enkel lærerveiledning ~ 1 ~ Innhold INNLEDNING... 3 Hva?... 3 Hvorfor?... 3 INN- og UTLOGGING... 4 Innlogging... 4 Utlogging... 5 Lærerinnlogging/-utlogging... 5 OUTLOOK / EPOST... 6 Skrive epost...

Detaljer

LinkedIn Sosialt medium for arbeidslivet

LinkedIn Sosialt medium for arbeidslivet Velg den rette målgruppen På Facebook betaler du bare for å målrette annonsene dine mot akkurat de folkene du vil nå. Ved å målrette annonsene dine kan du: finne de rette kundene på alle enheter, inkludert

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Årsrapport 2011 Rapporteringsperiode: 1. januar 31. desember 2011

Årsrapport 2011 Rapporteringsperiode: 1. januar 31. desember 2011 Årsrapport 2011 Rapporteringsperiode: 1. januar 31. desember 2011 Bakgrunn Rådgivningstjenesten Slettmeg.no ble lansert 8.mars 2010 som et toårig prøveprosjekt, finansiert direkte over Fornyings- administrasjons-

Detaljer