HVA PÅ NÅ?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVA TENKER @DU PÅ NÅ?"

Transkript

1 IMT2352 Mediehistorie og tekstteori November 2009 kand.nr: HVA PÅ NÅ? et essay om sosiale medier Innledning Du er fri til å skrive og dele hva du vil med omverdenen: at du spiste en usedvanlig god frokost, at du har hodepine, at du vil slite på morgendagens eksamen, eller at du synes Bjarne Håkon Hanssen er en tulling. 100% ytringsfrihet. Ingen kan i praksis stoppe deg i å trykke på «publiser»- knappen, og du kan heller ikke stoppe noen andre i å ytre det de har på hjertet. Sosiale medier er et relativt nytt begrep, men enda noe vanskelig å definere, og alt det omfatter forskes det stadig på. Vi forbinder det gjerne med uttrykk som «web 2.0», «brukergenerert innhold», «konvergens» og «dynamiske nettsider». Det som skiller web 2.0 fra web 1.0 er nemlig mulighet for aktiv deltakelse og kommunikasjon fra brukerens side. Sosiale medier kan defineres som en paraplybetegnelse for tjenester og aktiviteter på nett hvor innhold er generert av brukerne. Selve tjenesten er kun en tilrettelegger for interaksjonen mellom medlemmene eller tilfeldige brukere (Cramer 2009). I dette essayet vil jeg se på hvilken betydning sosiale medier har i vår hverdag. Jeg vil starte med å se på hvordan de har utviklet seg til å bli det vi finner i dag, sett både fra et teknologisk og et menneskelig betinget perspektiv. Jeg vil videre gå nærmere inn på og drøfte de muligheter som sosiale medier tilbyr. Hva betyr de for demokratiet; autoriteter kontra «vanlige mennesker»? Hva har de gjort med vår identitetsfølelse og kommunikasjonen oss mennesker i mellom? Brukerne vanlige enkeltmennesker er nå aktive sendere. Vi har med den nye publiseringsteknologien fått større tilgang til en mulighet en makt som tidligere var mer kontrollert og forbeholdt de få: makten til å ytre og spre informasjon. Informasjons- og publiseringssamfunnet utvikles stadig, og tendensene er som vist preget av liberalisering, men også (som følge) en nærmest eksponentiell vekst i informasjonsmengden. På én side kan man betrakte det som aldeles fantastisk at hvem- som- helst kan dele hva- som- helst med verden, men med disse mulighetene som de sosiale mediene gir, kommer uunngåelige utfordringer. Problemstillinger omkring ytringsfrihet/sensur, informasjonsvaliditet og kildekritikk jeg vil drøfte hva disse innebærer. 1

2 HVORFOR SOSIALE MEDIER? Den teknologiske utviklingen: Direkte kommunikasjon og personlige nettsider Basisen for dagens frie publiseringssituasjon lå der med internetts lansering rundt 90- tallet, men det er først i de siste 3-4 årene sosiale kommunikasjonssystemer virkelig har fått en oppblomstring. Skriftlig toveis- kommunikasjon på internett er ikke noe nytt. For å ta en tidlig personlig erfaring som eksempel: folk på min egen alder husker kanskje barnesidene fra tusenårsskiftet, hvor man blant annet fant et åpent chatterom hvor man kunne logge seg inn med et kallenavn. Med muligheter som dette økte fokus på nettvett og netikette, for man hørte ofte skrekkhistorier om unge som hadde møtt noen de hadde snakket med på nettet, som ikke viste seg å være de man trodde de var. Direktemeldingstjenester som MSN Messenger, ICQ («I seek you») og Yahoo! Messenger, samt IRC- protokollen (Internat Relay Chat) representerer videre en kommunikasjonsplattform som siden årtusenskiftet har vokst utrolig i popularitet. De gir mennesker muligheten til direkte kommunikasjon hovedsakelig med folk de kjenner. Kommunikasjonsforman kan minne om e- post; det skjer skriftlig, er personlig (skjer mellom to eller få, oftest utvalgte personer altså er man i prinsippet reservert for uønskede), og meldingen blir sendt med en gang. Forskjellen ligger i tidsrommet; hvor fort meldingen mottas og skaper respons. Deltakerne er til stede samtidig, og kan ha en samtale tilsvarende som i det «virkelige liv» bare at det skjer verbalt. Såkalte personlige nettsider har eksistert lenge, og kan i all hovedsak regnes som et web 1.0- fenomen ettersom de ikke trenger å omfatte muligheter for brukeren til å kommunisere med senderen. Kommunikasjonen er enveis. På en personlig nettside kan senderen presentere seg selv, og han har ingen forpliktelser overfor publikum til f. eks. jevnlige oppdateringer (Schwebs og Otnes 2006, s. 174). Hensikten med lanseringer av forskjellige nettbaserte «lag din egen hjemmeside»- tjenester, har vært å overkomme kravet om kunnskap om nettside- koding hos brukeren. Målet er at alle i teorien skal være i stand til å lage sin egen personlige nettside, og ha muligheten til å utfolde og eksponere seg selv etter eget ønske på nett. Menneskelige behov som drakraft Nettet har utviklet seg til å tilby det vi ser i dag: nemlig en flermedial arena hvor vi kan utfolde oss fritt; eksponere oss selv og våre meninger. Hvorfor bruker folk tid på dette? Hva er det som gjør sosiale medier så tiltalende, så avhengighetsskapende? Sett fra et perspektiv der det er menneskets behov som har styrt utviklingen til «web 2.0», er det hovedsakelig to iboende menneskelige faktorer vi kan legge vekt på. Det første er at mennesket er et sosialt vesen. Kommunikasjon med omverdenen er viktig for oss, og det er sådan noe vi har fått utløp for gjennom nettsamfunn. Det andre er vår så ofte omtalte trengsel til å eksponeres; å bli sett, å bety noe, og å ha noe å gi til omverdenen. I hvor stor grad dette er et iliggende menneskelig behov kan drøftes; men det kan fastsettes som et motiv for deltakelse i sosiale medier. 2

3 Enkle personlige nettsider, direktemeldingssystemer og upersonlig chatting kan på mange måter representere en begynnelse på noe som skal dekke disse behovene, men dagens sosiale medier er tydelig en forbedring ettersom de har blitt så dominerende i vår hverdag. De åpner for at vi får utløp for kommunikasjons- og eksponeringsbehovet på en annen, ny måte. Man kan utfolde seg helt fritt; eksponere seg selv og sine meninger, og ikke minst opprettholde kontakt med omverdenen gjennom å høre hva folk man kjenner har å dele. HVA GÅR DET SÅ UT PÅ? «28 of your friends are attending Mediejulebord 2009» forteller Facebook meg. Uten at jeg konkret har bedt om det, får jeg invitasjoner til arrangementer, og ikke minst får jeg vite om arrangementer mine «venner» skal på. På Facebook og andre sosiale samlingssteder på nett, starter man med å opprette en profil, hvorfra man kan dele sitt budskap, og man kan se på andres profiler og deres aktivitet. Man kan være medlem av flere nettsamfunn etter interesse, og opprettholde nettverkene separat etter interesseområde. Det som har gjort de fleste store sosiale samlingsstedene så vellykkede, er nemlig at de har funnet sin egen nisje. Flickr og Picasa fokuserer på stillbilder, det å effektivt kunne dele fotoalbum, YouTube er kun levende bilder. Facebook er et venne- samfunn hvor du kan presentere deg selv gjennom en personlig profil, oppdatere fortløpende om hva du vil, og ikke minst komme i kontakt med venner og bekjente. Facebook er også på mange måter en sammensmeltning av hovedfunksjoner: mikroblogging, direktemelding, bilde og videopublisering muligheter til alt er samlet på ett sted. LinkedIn har det personlige fokuset til felles med Facebook, men har tydelig karriere og jobbnettverksskapning som nisje. Twitter er «kortversjonen av Facebook», med den slagkraftige hovedfunksjonen «hva tenker du på?». Bloggen har vært et hett tema den siste tiden det representerer et eget område innen sosiale medier. Én person, eller en liten gruppe mennesker, står for hovedpubliseringen, men det er gjerne rom for interaksjon med dem gjennom å f. eks sende inn kommentarer. En blogger refererer aktuelle debatter, formidler synspunkter og reflekterer over tema han/hun synes er interessante. Det som skiller blogger fra personlige nettsider er den karakteriseres som et web 2.0- fenomen, samt dagbokpreget at den oppdateres jevnlig med det nyeste innlegget øverst. Det som skiller dem fra andre nyhetspregede vevsteder, er den personlige stemmen (Schwebs og Otnes 2006, s. 176). Popularitet og diffusjon De sosiale arenaer på internett har kommet for å bli. Deres betydning i nordmenns hverdag er bemerkelsesverdig. 84,3% av alle nordmenn sier de bruker mer enn 30 min på sosiale medier i uken, kommer det frem i en undersøkelse gjort av Microsoft i mai 2009, og trolig har tallet økt noe siden. (Dagbladet 2009:1). Spredningsprosessen kan beskrives med en S- kurve, hvor fenomenet først oppstår og tas i bruk av få; så kommer 3

4 faser hvor tidlig og sen majoritet får sansen for det, og så kommer etternølerne (Schwebs og Østbye 1999; s. 33). Eksempelvis, blogger har lenge eksistert, men eksplosjonen den bratte stigningen startet først i 07/08, og nå kommer etternølerne, og populariteten begynner å flate ut. SOSIALE MEDIER: MEDALJEN OG DENS BAKSIDE Datarevolusjonen har ført og fører enda med seg mange omveltninger i dagens samfunn. Teknologien utvikles stadig, og det går ikke an å stoppe utviklingen eller ta en pause. De sterkeste kreftene vil alltid være de som pusher på; man må dermed åpne øynene og spille med utviklingen på riktig måte, og ikke bli hengende etter. Web 2.0 tilbyr en overveldende publiseringsfrihet, som igjen har ført til en overflod av informasjon. På Facebook får man hyppige oppdateringer på ens registrerte «venners» meldinger, og ellers informasjon om hva tjenesten regner ut kan være interessant. På Twitter blir man stadig overrøst med statusoppdateringer fra de man har valgt å følge. En form for filtreringmuligheter har man med muligheten til å velge hvem som skal være på vennelista eller hvem man skal følge. Men man vil aldri bli skånet for det uønskede, enten det er totalt irrelevant, feilaktig, eller direkte skadelig. Den iliggende praktiske ytringsfriheten sosiale medier tilbyr, trenger tydelig ikke bety noe udelt positivt. Dette vil jeg i de neste avsnittene gå nærmere inn på. Privat ekshibisjonisme? Sosiale medier er, som vi har sett, en arena for selveksponering. Profilsiden og alt man deler vil representere ens identitet. Vil man fortelle sine «venner» en morsom historie fra jobben, en internspøk eller hva- nå- enn, er man fri til å gjøre det, og det kan være morsomt og vel og bra. Men uheldig bruk, både med og uten intensjon, forekommer ofte. Mobbing og direkte hetsing vi har sett eksempler på elever som har hengt ut lærerne sine gjennom Facebook- grupper. Mange har opplevd å få uønskede bilder eller annen informasjon om seg selv publisert, og når krenkingen først har skjedd er det ikke alltid like lett å gjøre noe med det. Vi ser også ofte at folk publiserer informasjon til skade for seg selv. Et skrekkeksempel er jenta som skjelte ut sjefen sin på Facebook, og naturligvis endte opp med å få sparken. Visste hun ikke bedre? Det er heller ikke uvanlig at arbeidsgivere i en ansettelsesprosess googler stillingssøkere, og dermed f. eks. kan få helt eller delvis tilgang til søkerens Facebook- profil. Det er tydelig at opplæring om nettvett og netikette enda er viktig. Sosiale medier er det offentlige rom, og personvernloven gjelder like fullt. «Man kan være personlig uten å være privat, og de som får til dette har skjønt mye», uttaler Jørgen Helland, redaktør i Valgpanelet, overfor kommunikasjon.no (Ørstavik, ). Det er rett og slett 4

5 mangel på kunnskap hos brukerne som gjør at det er så lett å tråkke feil. Vi har engasjert oss i sosiale medier, før vi har tatt oss tid til å vurdere konsekvensene av hvordan man skal tillate seg selv å oppføre seg, og hva man skal dele. Folk vet enda ikke helt hvordan de skal bruke sosiale medier, og denne kunnskapsmangelen er en klar utfordring. Demokrati, makt og misbruk Er de mulighetene sosiale medier gir et godt bidrag til demokratiet? Den amerikanske demokratiteoretikeren Robert Dahl har tidlig vektlagt mulighetene teknologien kan gi: enklere tilgang til god og ønsket informasjon for alle, og at alle skal ha mulighet til deltakelse (Storsul, n.d.). Sosiale medier har åpenbart gitt oss demos større tilgang og frihet til å sette spørsmålstegn ved elitens autoritet, men potensialet blir først fullt realisert når demokratiets kriterier om effektiv deltakelse og opplyst forståelse er oppfylt. I konkurransen om å få oppmerksomhet, vil alltid sannheten og det «viktigste» vinne frem? Har alle, tross kompetanseforskjeller, de samme mulighetene? Svaret er tilsynelatende åpenbart: sosiale medier har demokratisert muligheten for å bli hørt, men de har ingen udelt positiv og revolusjonerende virkning på demokratiet. Alt kommer an på bruken. Sosiale medier har bidratt til at nye opinionsledere har kommet seg på banen. Bloggerne har ofte blitt omtalt som den femte statsmakt. Med det menes at «gode bloggere» innehar en maktposisjon og kan rette kritiske blikk mot den dømmende, lovgivende og utøvende makt, og ikke minst pressen, den fjerde statsmakt. Man kan gjennom en blogg kritisere de saker som de etablerte mediekanalene bringer på banen, og ta opp ønskede saker selv, som i sin tur kan få stor oppmerksomhet. Forleden oppnådde en norsk fotballspiller, helt uten intensjon, å kapre den øverste spalten på dagbladet.no, etter at han på kjærestens blogg hadde uttalt at popstjernen Beyoncé er «15 kilo for tung». Et noe banalt eksempel er det, men det forteller oss at pressen bevisst søker til blogger og sosiale medier for stoff. Et annet ferskt eksempel er høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksens angrep på den rød- grønne regjeringas seksualundervisningspolitikk i et blogginnlegg. Hans skarpe utsagn fikk oppmerksomhet i både VG og Dagbladet, rød- grønne politikere svarte, og debatten var i gang. Hva som får plass på dagsorden kan virke tilsynelatende tilfeldig: Pressen søker etter gode nyheter, og graden av viktighet, relevans, «agurk- faktor» og salgspotensiale vil dermed variere. Det trenger ikke bare dreie seg om å rope høyt; men som internetts talekonvensjoner tilsier er det en fordel å være presis, kort og konkret i ordleggingen (Schwebs og Otnes 2006, s. 224). Sosiale medier som mobiliseringskanal I forkant av årets stortingsvalg ble sosiale medier av mange sett på som avgjørende for partiene. Raymond Johansen (Ap) uttalte på Lørdagsrevyen 6. juni 2009: «Valgkampen vil dreie seg om å nå flest mulig, og bruke alle kanaler; være på internett og aktivt kommunisere med velgerne, gi dem svar og være tilgjengelig hele tida. Nye medier er utvilsomt en viktig kanal.» (Lørdagsrevyen ) 5

6 At politikerne en elite kommer seg på nettet, kan bidra til en forståelse av at avstanden mellom dem og oss ikke er så stor allikevel. Gjennom å være lett tilgjengelig gjennom sosiale medier viser politikerne i større grad at de er på nivå med velgerne. Facebook, Twitter, politikerblogger, osv., muliggjør en kommunikasjon som kan virke både personlig og troverdig. Dog har flere i ettertid hevdet at sosiale medier ble overvurdert i rollen som en avgjørende faktor innen mobilisering. Venstre, SV og Rødt oppnådde alle relativt dårlige resultater, til tross for at de alle godt hadde utnyttet det potensialet som ligger i markedsføring, mobilisering og kommunikasjon med velgerne gjennom nettet. Men «Obama- effekten uteble», som Jan Omdahl i en kommentar uttrykker (Dagbladet 2009:2). Journalistene og amatørene «Hvordan har sosiale medier påvirket journalistikken?» er spørsmålet som stilles under debatt på Dagsnytt 18 ( ). Journalistyrket dreier seg om å formidle sannhet. Å informere og å avdekke, å utvide kvaliteten i den offentlige samtale, som generalsekretær i norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold uttaler. Han fremmer journalistyrket som profesjon i forhold til amatørene, og har ingen tro på de som har antydet at «fremtidas journalister er publikum». Journalister er bundet til pakten om å være troverdige og objektive, noe amatørene i praksis ikke er. Vi har sett at pressen i dag ofte henvender seg til sosiale medier for tips. Blogginnlegg av politikere og samfunnskritikere er én ting, men Twitter er også hyppig brukt av journalister, både som kilde til tips og diskusjonsarena. Vilde Schanke Sundet, stipendiat i medievitenskap, hevder det generelt sett er for tidlig å si hva sosiale medier har gjort med journalistikken, men de tydeliggjør i større grad bidrag fra publikum. Man skal ikke undervurdere brukerne «amatørene». De kan være en god ressurs for journalister, en «verktøyskasse», men det forutsetter bruk på riktig måte; som innebærer kildekritikk. Troverdighet og kildekritikk Mangel på kvalitetssikring av all informasjon som publiseres på nettet representerer en utfordring. I informasjonsoverfloden kan det være problematisk å effektivt filtrere bort det unyttige, og få frem det relevante. Med at terskelen for publisering er omtrent lik null, og at senderen ofte opptrer usynlig, er det også vanskelig å bli helt sikker på at informasjonen er kvalitetssikret og troverdig. Økt kompetanse og bevissthet rundt kildekritikk blir desto viktigere. 6

7 REFERANSELISTE Litteratur Schwebs, Ture og Otnes, Hildegunn (2006): tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo: Cappelens forlag. Schwebs, Ture og Østbye, Helge (1999): Media i samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget. Artikler på nett Cramer, Hans Martin (2009): «Når gikk du sist på besøk med en reklameplakat under armen?» <http://www.tns- gallup.no/?aid= > [Lastet ] Dagbladet (2009:1): «Dette gjør nordmenn på nett». <http://www.dagbladet.no/2009/05/13/nyheter/tekno/pc/nett/ />[lastet ] Dagbladet (2009:2): «Valgkampen gjorde nettet politisk» <http://www.dagbladet.no/2009/09/16/kultur/tekno/internett/twitter/nettsamfunn / /> [Lastet ] Storsul, Tanja (n.d.): «Nye medier nye muligheter». <http://www.media.uio.no/prosjekter/internettiendring/publikasjoner/tekst/storsul/ FrameDel5.html> [Lastet ] Ørstavik, Linda Johnsen ( ): «Hvem skal jeg være?» <http://www.kommunikasjon.no/foreningen/nyheter/6783.cms> [Lastet ] TV/radio Dagsnytt 18 ( ): Debatt om «Twitter og sosiale medier.» <http://www1.nrk.no/nett- tv/klipp/557715> [Lastet ] Lørdagsrevyen ( ): <http://www1.nrk.no/nett- tv/indeks/173716> [Lastet ] 7

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011

Meldal kommune i sosiale medier. Olav Dombu eforum 18.10.2011 Meldal kommune i sosiale medier Olav Dombu eforum 18.10.2011 Sosiale medier er fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side,

Detaljer

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier:

Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Retningslinjer for Søgne kommunes tilstedeværelse i sosiale medier: Sosiale medier er en arbeidsmåte og kommunikasjonsform. Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig

Detaljer

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2

Eksamen i mediekritikk, våren 2011. Kandidat nummer 2 Eksamen i mediekritikk, våren 2011 Kandidat nummer 2 May 4, 2011 Internett har vært og er en av de raskest voksende medium. Det hele startet som et nettverk for akademia. I senere tid har det blitt et

Detaljer

Møteinnkalling. Verran kommune. Leder Verran Ungdomsråd MALM Tlf.: Utvalg: Malm Oppvekstsenter, møterom: Amfiet

Møteinnkalling. Verran kommune. Leder Verran Ungdomsråd MALM Tlf.: Utvalg: Malm Oppvekstsenter, møterom: Amfiet Verran kommune 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.04.2016 Tidspunkt: 18:00 Verran Ungdomsråd Malm Oppvekstsenter, møterom: Amfiet Eventuelt forfall må meldes snarest på

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet?

Synlig speiding. Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? Synlig speiding Hvordan gjøre speidergruppen synlig i lokalmiljøet? 2 Synlig hvorfor? Hva vil det si å være synlig og hvorfor skal vi være det? Bare merarbeid eller også en bonus? 3 Viser speidergruppa

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Hva er det med internett, hvorfor satse på det?

Hva er det med internett, hvorfor satse på det? Webkurs 5 mai Innledning hvem er jeg? Dere i fokus men litt teori først Internett Markedsføring og synlighet (distribusjon). Mer konkret produkter og leverandører og svindlere (misforståelser) Hva er en

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE

Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Foto: colourbox.com VEILEDER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER I LØRENSKOG KOMMUNE Skrevet av: Gard Haglund Publisert: september 2015 Innhold Sosiale medier i kommunen... 3 Hva er sosiale medier?... 3 Hvorfor

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Piscus. Brukermanual Piscus.no. Findexa Forlag AS

Piscus. Brukermanual Piscus.no. Findexa Forlag AS Piscus Findexa Forlag AS 2013 Brukermanual Piscus.no Findexa Forlag AS 22 77 00 07 kontakt@findexaforlag.no Findexa Forlag AS. Med enerett. Piscus.no, Piscus logo og andre Piscus Innkjøpsbok varemerker

Detaljer

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER

EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER EN INNFØRING I SOSIALE MEDIER SELVUTNEVNT EKSPERT PÅ SOSIALE MEDIER Hvilken navn går jeg under på sosiale medier? NETTET SOVER ALDRI HVA ER SOSIALE MEDIER? «SOSIALE MEDIER ER NETTBASERTE TJENESTER SOM

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

LinkedIn Sosialt medium for arbeidslivet

LinkedIn Sosialt medium for arbeidslivet Velg den rette målgruppen På Facebook betaler du bare for å målrette annonsene dine mot akkurat de folkene du vil nå. Ved å målrette annonsene dine kan du: finne de rette kundene på alle enheter, inkludert

Detaljer

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? Klikk for å dele Denne e-boken er inspirert av og delvis oversatt fra Facebook sin utgivelse «Page Publishing Best Practices». 2 Facebook beste praksis

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2014 ***

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2014 *** *** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 3. - 17. FEBRUAR 2014 *** ========================================================== ====== Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvlket medium dekker dine interesser best?

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena? Bruk veileder for å sikre faglig kvalitet i arbeidet på internett Systematikk Forankring Dokumentasjon Etikk Jus Ikke mulig å

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder Bibliotek i sosiale medier Kenneth Eriksen daglig leder Hva er sosiale medier? Videodeling Bildedeling Blogging Mikroblogging Podcaster Sosiale medier RSS Forum & diskusjon sgrupper Widgets Wikis Sosiale

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Oppvekst og kultur Flatanger. Etablering av en kommunal Facebookside

Flatanger kommune. Saksframlegg. Oppvekst og kultur Flatanger. Etablering av en kommunal Facebookside Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2011/9150-11 Saksbehandler: Kari Imsgard Saksframlegg Etablering av en kommunal Facebookside Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 10.06.2014

Detaljer

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad. www.itu.no. www.itu.no Nye nettfenomener Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad NYE NETTFENOMENER Nye nettfenomener - En undersøkelse av 16 19-åringers bruk av nettsamfunn. - Bygger på spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer -

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng Kurs Programvarekurs Kurspakker Skreddersyr bedriftsinterne kurs Høgskolestudier Hel- og deltid 30 studiepoeng Konferanser 2015 Making Design konferansen, 9-10. juni MakingWeb_2.15, 14-15. oktober Magasindesignkonferansen,

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Hvordan møter vi mediene?

Hvordan møter vi mediene? MEDIEHÅNDTERING Hvordan møter vi mediene? Det du ikke klarer å overbevise deg selv om vil du neppe klare å overbevise andre om Jeg kjenner saken jeg skal intervjues om Jeg er trygg på min rolle Jeg sier

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Sosiale medier 11. mai

Sosiale medier 11. mai Sosiale medier 11. mai SOSIALE MEDIER Brukerne skaper innholdet i sosiale medier. Det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Delekulturen er essensen (difi.no) Synkrone relasjoner Asynkrone

Detaljer

Hvordan komme i gang med sosiale medier. Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no

Hvordan komme i gang med sosiale medier. Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no Hvordan komme i gang med sosiale medier Dag Henrik Sørensen dag.sorensen@eniro.no www.twitter.com/daghsorensen (kilde: Ledernett.no) Sosiale medier Web 1.0 Monolog - En til mange (tradisjonell markedsføring)

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Hvordan bruke sosiale medier smart?

Hvordan bruke sosiale medier smart? Hvordan bruke sosiale medier smart? Edgar Valdmanis, NettCoach.no Subsea Valley, 5.mars 2014 Alt er brukerskapt Tradisjonelle medier har en redaksjon Redaksjonen er et filter Sosiale medier har av og

Detaljer

Sosiale nettverk. - (hvor) passer bibliotekene inn? Magnus Enger collib.info. Oslo 2008-04-29

Sosiale nettverk. - (hvor) passer bibliotekene inn? Magnus Enger collib.info. Oslo 2008-04-29 Sosiale nettverk - (hvor) passer bibliotekene inn? Magnus Enger collib.info Oslo 2008-04-29 Spørsmål til dere Hvor mange har en profil på Facebook? Hvor mange har vært logget inn på Facebook i løpet av

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen

Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen Norges mest moderne og dynamiske oppslagstavle Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen Nå kan du kommunisere med beboerne via en digital skjerm i oppgangen hva er engage? Digitalisert oppslagstavle

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

En veiledning til sosiale medier

En veiledning til sosiale medier En veiledning til sosiale medier Øk inntekten med sosiale medier 66% * av forbrukere sier de oppsøker en restaurant på sosiale medier før de eventuelt spiser der. For å hjelpe deg med å få flere gjester,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Veiledning for. nettansvarlig

Veiledning for. nettansvarlig Veiledning for nettansvarlig CP-skolen 2017 Innhold Valg av nettansvarlig... 2 Nettansvarligs oppgaver... 2 Fylkesavdelingens nettside... 3 Fylkesavdelingens Facebook-side... 4 1 Veiledning for nettansvarlig

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.

STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. Om stopp hatprat-kampanjen Foto: Ingeborg Lindseth BEVEGELSEN mot hatprat er en kampanje

Detaljer

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2013 ***

*** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER FEBRUAR 2013 *** *** UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 7. - 26. FEBRUAR 2013 *** ========================================================== ====== Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvis du vurderer medienes valg av stoff,

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sosialt byråkrati? Innovasjon, prøving og feiling Kjersti Thorbjørnsrud og Tine Ustad Figenschou Partnerforum 4.april 2017

Sosialt byråkrati? Innovasjon, prøving og feiling Kjersti Thorbjørnsrud og Tine Ustad Figenschou Partnerforum 4.april 2017 Sosialt byråkrati? Innovasjon, prøving og feiling Kjersti Thorbjørnsrud og Tine Ustad Figenschou Partnerforum 4.april 2017 PST: Første etterretningstjeneste på FB (2010) #minregjering (2015) #minregjering

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Fra bibliotek 1.0 til web 2.0 Presentasjon av noen utvalgte web 2.0 tjenester Jannicke Røgler, IKT-rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Ung 3.0 konferansen i Sandefjord Agenda Definisjon av web 2.0 Presentasjon

Detaljer

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy

Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Sosiale medier som et kommunikasjonsverktøy Hvordan lykkes i sosiale medier med små midler og få ressurser? Martine Larsen Rygh @martinerygh @turbojentene @minioya Hvem er jeg? Martine og er 33 år gammel

Detaljer

Blogg. En blogg kan sammenlignes med en nettbasert dagbok. Her kan du publisere tekst, bilder, videoer.

Blogg. En blogg kan sammenlignes med en nettbasert dagbok. Her kan du publisere tekst, bilder, videoer. Blogg En blogg kan sammenlignes med en nettbasert dagbok. Her kan du publisere tekst, bilder, videoer. Leserne kan kommentere det du har skrevet i din blogg, du kan også føre en diskusjon med dine lesere

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 4 - Merkevare. Generelt Modul 4 - Merkevare I denne modulen gjennomgår vi begrepet merkevare og hvordan foreninger kan bruke dette i sitt profileringsarbeid. Merkevare er det nettverk av assosiasjoner (sympatier og antipatier)

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer