fri ung n o v e m b e r : 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fri ung n o v e m b e r 2 0 0 8 : 4"

Transkript

1 ung n o v e m b e r : 4 & fri Tar jentemobbing på alvor Norges styggeste fritidsklubb? Hot or not på klubben Fra gymsokker til Nationaltheatret Hva gjør man når klubben legges ned?

2 En statsråds bekjennelser. I skrivende stund sitter jeg på Barne- og Likestillingsdepartementets kontaktkonferanse og hører på statsråd Anniken Huitfeldt. To av ungdommene i Sentralstyret til Ungdom & Fritid har stilt henne et spørsmål om hvor det blir av fritidsklubbene som Arbeiderpartiet lovte i valget at de skulle åpne opp. Statsråden meldte i svaret at hun var bekymret for utviklingen i klubbsektoren. Hun sier videre at man de siste årene har hatt et løft på ansattesiden i helse- og omsorgssektoren, og at løftet framover nå skal komme på barne- og ungdomssiden. Det skal med andre ord komme flere og bedre kvalifiserte ansatte i kommunene som jobber med barn og unge. Dette er selvsagt gledelige nyheter. Ungdom & Fritid har lenge satt fokus på kvaliteten på tiltakene, og selv om altså kommunene har fått milliarder i økte overføringer, så ser vi at antall fritidsklubber går ned, og at ansatte som har jobbet med ungdom i en årrekke må finne seg nye jobber. Hvordan statsråden har tenkt å få til dette blir det imidlertid spennende å følge med på. Når statsråden sier at Ungdom & Fritid representerer mange av de ungdommene som ikke deltar i de frivillige organisasjonene, og at hun vil ha en dialog med oss og kommunene om denne saken videre er dette et godt tegn. Dette er selvsagt en invitasjon vi vil følge opp. Det statsråden ikke nevner er imidlertid utredningen som skal legges frem om bare noen uker. Den forrige statsråden, Manuela Ramin Osmundsen, satte ned et ekspertutvalg som skal utrede barn og unges fritid og barn og unges deltakelse. Bakgrunnen for dette var kravet fra Ungdom & Fritid og et 20-talls andre organisasjoner om at man må få en ungdomslov som sikrer nettopp barn og unges fritid og barn og unges demokratiske deltakelse. Vi håper Huitfeldt, som oss, nå venter i spenning på hva utredningen kommer frem til, og at hun har en gjennomtenkt plan for hvordan arbeidet skal følges opp. Dette kan ikke bli en utredning som legges i en skuff, det må bli et grunnlag for videre undersøkelser og for iverksetting av tiltak på sektoren! Skal vi klare å løfte dette feltet så høyt som statsråden sier hun vil, mener vi at en lovfesting er veien å gå. Dette har vi ment siden begynnelsen av 80-tallet, og behovet er i dag sterkere enn noen gang. Kommuner raserer tilbudene og mister kontrollen med kvaliteten og innholdet i tiltakene ved stadige kutt og nedskjæringer. Vi trenger en strukturell endring for å snu denne trenden. Kommunene har bevist, gang på gang, at de ikke klarer å forvalte dette ansvaret alene. Til sist vil jeg bare si meg enig med Anniken Hittfelts avslutningsord på dette punktet: Jeg tror at vi må gjøre en større innsats for at dette skal på dagsordenen. Ane Hammerø, daglig leder i Ungdom & Fritid Anes førjulstips: 1) Følg med på regjeringen.no/bld ved årsskiftet, når ekspertutvalgets rapport legges fram. Les rapporten og bruk den som grunnlag for leserinnlegg, debatter eller andre ytringer. Få i gang en skikkelig debatt om ungdomspolitikk lokalt, regionalt og lokalt! 2) Kos dere! Sett av en kveld til pepperkaker og kos det har dere jaggu fortjent! Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ida Schmidt Nygaard Grafisk form Maria Andersen, Zwoopy Mediahouse AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks ISSN: innhold 3 Ny generasjon - færre fordommer? 4 Stor suksess i Trondheim 6 Norges styggeste fritidsklubb? 7 Meld dere på UKM! 8 Fra gymsokker til Nationaltheatret 10 Sender ungdommen utenlands for fred og forståelse 11 Kronikk: Hvem er vi i dag? 12 Tar jentemobbing på alvor 14 Hva gjør man når klubben legges ned? 15 Innlegg: - Vil Jens holde det han lovet? 16 MGPjr og Amandusfestivalen 17 Riksnytt 18 Endelig DumDum på Juvenile 20 Smånytt 21 Siste fagsamling i prosjektet 22 Hot or not på klubben 2

3 Ny generasjon færre fordommer? Er generasjonen som har vokst opp i et flerkulturelt samfunn mer tolerant? Skaper norsk asylpolitikk fremmedfrykt og rasisme blant ungdom? Disse spørsmålene lå til grunn da Si;D arrangerte debatt for og med ungdom på Litteraturhuset i Oslo. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Rundt 200 ungdommer møtte opp da Aftenpostens Si;D-redaksjon arrangerte ungdomsdebatt om innvandring og rasisme i slutten av november. I panelet satt Himanshu Gulati fra FpU, Enja Sætheren fra AUF, Unge Høyres representant Fredrik Bjercke Punsvik og Simon Souyris Strumse fra SU. - Jeg håper dere under 20 år kan tilføre rasismedebatten noe nytt, innledet Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås. - Fallitterklæring De fire paneldeltakerne fikk noen minutter hver til å holde et innlegg før debatten med spørsmål fra salen begynte. - Vi kan ikke ha større innvandring enn det vi kan integrere, startet internasjonal leder i FpU, Himanshu Gulati (20). Ifølge Gulati får ikke innvandrere i dag en reell sjanse til god integrering. - Økt innvandring er en fallitterklæring mot de innvandrerne som allerede er i Norge. Da det var Enja Sætheren (16), inkluderingsansvarlig i AUF Oslo, sin tur langet hun ut mot regjeringens innstramming av asylpolitikken og påpekte blant annet at politikken er et brudd på barnekonvensjonen som er en del av norsk lov. - Debatten om asylpolitikk er snudd på hodet. Vi snakker om Europas problemer med flere asylsøkere, og om norske kommuners problemer med asylmottak, men vi glemmer de tusener i teltleirer som trenger vår hjelp. Integreringen fungerer godt i Norge, innvandrerne er med på å bygge landet vårt og tar vare på besteforeldrene våre, sa hun. Sætheren nevnte også viktigheten av å skape gode arenaer for ungdom istedenfor å legge ned fritidsklubber. Fredrik Bjercke Punsvik (19), leder i Østfold Unge Høyre, snakket om hvordan vi kan håndtere en liberal innvandringspolitikk. - Det er viktig at vi tar imot flere innvandrere, og da må vi stille strenge krav til deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Dette betyr også at vi må gå velferdsordningene i sømmene, sa han. - Når Norge kriger i Afghanistan og tjener seg rike på olje i Nigeria, så må vi ta vår del av ansvaret for folk som må flykte derfra. Det er det som kalles solidaritet, sa Simon Souyris Strumse (21) fra SU før ordet gikk over til de mange publikummerne som hadde skrevet seg opp på talelisten. Stor deltakelse fra salen Ungdommene i salen tok blant annet opp klimaflyktinger og generalisering av grupper i samfunnet. Noen delte også personlige erfaringer. Adnan (21) fra FpU fortalte at han har blitt banket opp av en innvandrergjeng i Oslo og at han har opplevd å slippe unna tilsvarende angrep da de skjønte at han var muslim. - Vi må snakke om den omvendte rasismen. Den snakkes for lite om, sa han. - Veldig fornøyde Si;D-redaksjonen var strålende fornøyde med debatten og at så mange ungdommer tok turen. - Vi måtte avvise noen voksne i døra fordi det var for fullt. Mange av ungdommene var nok overrasket over at debatt ikke trenger å være kjedelig. Det er viktig å lage debatter på ungdommenes egne premisser, sa Jade Josefine Nordahl fra Si;D. Kveldens panel: (f.v) Himanshu Gulati (FpU), Enja Sætheren (AUF), Fredrik Bjercke Punsvik (Unge Høyre) og Simon Souyris Strumse (SU). Tok til ordet: Adnan fra Bosnia snakket om den omvendte rasismen. Full sal: Rundt 200 ungdommer deltok på debatten og det rant inn med spørsmål og innlegg.

4 Stor suksess i Trondheim I midten av september inviterte Ungdom & Fritid, Fagforbundet og Trondheim kommune til Den mangfoldige ungdomskonferansen - landskonferanse for ungdomsarbeidere. Det ble i tillegg til to dager med faglig påfyll, en sosial happening for ungdomsarbeidere fra hele landet. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard Nova i Trondheim ble mandag 16. september fylt opp av ungdomsarbeidere. Nesten 300 hadde meldt seg på Den mangfoldige ungdomskonferansen. Første dag av konferansen hadde et allsidig og tett program med blant annet kåseri av Marianne Meløy, foredrag om Ungdom og ungdomskultur av forsker Tormod Øia og parallellseminarer. Tidligere klubbarbeider og ordfører i Trondheim kommune, Marvin Wiseth, snakket om Den mangfoldige ungdomsarbeideren. På kvelden var det middag med underholdning etterfulgt av fest på utestedet Storås. Parallellseminar: Helsesøster Kirsti Aune med foredraget Alle har en psykisk helse. Delte klubberfaringer: Geir Mikael Reijners fra Trondheim. Fornøyde arrangører: Ane Hammerø fra Ungdom & Fritid og Trygve Natvig fra Fagforbundet hadde god grunn til å smile under konferansen. Resiliens: Helen Christie fortalte om motstandskraft mot psykisk påkjenning. Underholdt: Mariama Slåttøy og Anniken Aasen danset. Pressedekning: NRK var tilstede å intervjuet daglig leder Ane Hammerø. Deltakerne fikk i tillegg til faglig påfyll mulighet til å treffe kollegaer fra hele landet. 4

5 Til tross for stort oppmøte og høy stemning på Storås mandag kveld var alle klare for en ny dag med foredrag tirsdag morgen. På programmet stod forsker Hilde Slåtten med foredraget Språk og makt i ungdomskulturene og Helen Christie, direktør for Regionssenter for barn og unges helse. Hun snakket om Resiliensmotstandskraft mot psykisk påkjenning. Etter lunsj tok Tor Andreas Skagseth for seg Rettigheter på arbeidsplassen og organisasjonskonsulent Tromp Sæterhaug fra Ungdom & Fritid snakket om Betydningen av å stå sammen. Kenneth Laugeland og Anne-Jorunn D. Friestad fra Klepp og Geir Mikael Reijners fra Trondheim delte sine erfaringer fra klubbarbeid. Da dagen nærmet seg slutten fikk deltakerne mulighet til å stille spørsmål og diskutere ulike problemstillinger de møter i hverdagen som ungdomsarbeidere. Konferansen ble avsluttet av Ane Hammerø som snakket om visjoner for fremtiden. - Det er fantastisk at en lang og god tradisjon nå endelig er tilbake. Vi er utrolig fornøyde med årets konferanse og håper å kunne komme like sterkt tilbake neste år! sier daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø. Hun takker også Fagforbundet og Trondheim kommune for et veldig godt samarbeid. - Samarbeidet gikk knirkefritt, og ga svært gode resultater. Vi håper og tror at konferansen var med og spredte engasjement og pågangsmot blant de mange deltakerne. Tre på landskonferansen 1.Hvorfor er du her? 2.Hvilket foredrag likte du best? Barbro Hoel, Rossen fritidsklubb, Trondheim: 1.Jeg er invitert av fagansvarlig på jobb. Jeg tror faktisk nesten alle klubbene i Trondheim er representert her. Mine personlige grunner er at jeg vil ha faglig påfyll og møte folk som jobber med det samme som meg. Den sosiale delen er viktig. 2.Jeg synes det er viktig at ungdommene selv bidrar, det blir det god stemning av. Jeg likte godt Helen Christies foredrag om Resiliens. Utrolig spennende og flott å høre at det kan gå bra med ungdom som har opplevd så mye negativt bare nettverket rundt er der. Berit Ditmansen, Fagforbundet, Horten: 1.Jeg sitter i lokalstyret i Fagforbundet (ungdom/oppvekst) i Horten. Fagforbundet har vært med å planlegge konferansen. 2.Jeg er kjempefornøyd! Programmet har vært variert og det er flott. Jeg synes det var en pangstart på dag to. Liker veldig godt kombinasjonen av litt tungt og faglig viktig materiale samtidig som vi ikke tar oss så veldig høytidelig her. Paralellseminar: Elvis Nwosu holdt seminaret Muligheter/mestring ved bruk av digitale verktøy. Her sammen med Tromp Sæterhaug fra Ungdom & Fritid. Kenneth Laugaland, Axis, Klepp: 1.Jeg benytter denne sjansen til å treffe kollegaer og å få faglig påfyll. Det er ikke så ofte man treffer så mange fra samme arena på samme plass. Jeg skal også holde et lite foredrag om mine klubberfaringer fra Klepp. 2.Paralellseminaret Alle har en psykisk helse var veldig bra og bevisstgjørende. Det er viktig å være klar over at ungdommene har et liv utenfor klubben og at de tar med seg mye ballast inn på fritidsklubben. Jeg likte også tidligere ordfører Marvin. Dette er en veldig bra konferanse! Aktive: Lek mellom de teoretiske slagene.

6 Har dere Norges styggeste fritidsklubb? Nå har dere muligheten til å få pusset opp klubben helt gratis! Tekst: Ida Schmidt Nygaard, foto: TV3 TV3 jakter på gode kandidater til programserien Norges styggeste rom. Nå starter snart innspillingen av andre sesong, som vil få premiere i februar. I første runde hadde serien fokus på ulike rom i et vanlig hjem, men denne gangen søkes det også etter andre typer rom, slik som en fritidsklubb. - Vi leter etter ulike rom rundt om i Norge som ikke er spesielt pene, og som vi så kan pusse opp og gjøre fine i løpet av to dager. Vi synes det hadde vært flott om et av disse rommene kunne være en fritidsklubb, forteller regissør for programmet, Anders Myhr Nielsen. Blir din fritidsklubb valgt ut som Norges styggeste, kommer et stort team fra TV3 for å pusse den opp i løpet av to hektiske dager. I spissen for denne gjengen finner du Kathrine Sørland og makkerne Halvor og Elwin. - En slik oppussing er selvfølgelig verdt masse penger, men det er samtidig en flott mulighet for å vise frem hvem dere er og hva dere driver med, i tillegg til at det vil bli en spennende opplevelse å få delta i programmet, sier Myhr Nielsen. Påmelding skjer på tv3.no under deltakere søkes. Lag en bra søknad og send inn på hjemmesiden til TV3. Legg også ved noen bilder, både av lokalet og dere selv. Skriv gjerne litt om rommet som trenger en ansiktsløftning og om de som skal bruke det. - Fristen er løpende, men jo raskere jo bedre. Har dere en spesiell historie og sterke følelser for klubben i tillegg så kan dette telle positivt i en videre utvelgelse. Jeg tror dette kan være et flott tiltak for de som eventuelt blir valgt ut, samtidig som vi også kan få laget et spennende program fra et ungt miljø med spennende personer, avslutter regissøren. Vil dere ha besøk av denne gjengen? Send inn søknad til TV3 og kanskje banker oppussingsteamet til Katrine Sørland på deres dør.

7 Meld dere på Ungdommens Kulturmønstring! I fjor deltok over ungdommer på lokale UKM arrangementer over hele Norge. Går du med et kunstnerisk talent i magen eller lengter etter å utfolde deg på en scene? Da må du melde deg på UKM Tekst: Ida Schmidt Nygaard Ungdommens kulturmønstring (UKM) er et kulturtiltak for barn og unge i hele Norge. Gjennom små og store kulturmønstringer har du en flott mulighet til å vise frem det du driver med og til å treffe likesinnede. Mange kjente innen Norges kulturliv har stått på en lokal scene under UKM. Rapperne fra Karpe Diem, skuespiller Inger Bolsø Bærdal og sanger Odd Norstoga har alle vært med da de var yngre. UKM ønsker å finne bredden i norsk kulturungdom og inviterer derfor kreative unge til å vise frem nettopp sitt talent. UKM er mønstringen for deg som har noe å vise frem, det være seg innen scenekunst, musikk, dans, teater, sirkus, foto, video, journalistikk eller matkultur. I de fleste kommuner kan du delta fra du er 10 år, men på landsmønstringen og på mange fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år. UKM er delt inn i tre nivåer; kommunemønstring, fylkesmønstring og landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. Herfra blir det plukket ut noen deltagere som representere kommunen i fylkesmønstringen. UKM er ingen konkurranse. Juryenes utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile bredden i den lokale mønstringen. Premien for de som går videre er å få stå på en enda større scene, og treffe andre ungdommer fra andre steder. For mer informasjon og påmelding gå inn på Tidligere UKM-deltakere: Karpe Diem har lagt ut en egen videohilsen på UKM sine nettsider.

8 Fra gymsokker til Nationaltheatret 8

9 Da skuespiller Mariann Hole (27) var liten handlet det å spille teater om å bli sett. Nå tenker jeg noen ganger at akkurat det er det verste med jobben, sier hun. Tekst og foto: Ida Schmidt Nygaard - Det var litt vanskelig å skulle rulle oppå hverandre første skoledagen på teaterhøyskolen. Jeg visste at jeg skulle tilbringe de neste tre årene med disse menneskene, men jeg kjente de jo ikke, smiler Mariann. Hun gikk ut av Statens Teaterhøyskole i fjor og har allerede turnert landet rundt som Ophelia i Hamlet med Riksteateret og spilt i Barnet på Rogaland teater. For tiden er Mariann ansatt ved Nationaltheatret hvor hun spiller i Henrik Ibsens En folkefiende. I stykket spiller Mariann datteren til Dr. Stockmann, spilt av Mads Ousdal. Forestillingens handling finner sted i en liten norsk by. Dr. Stockmann avslører gift i vannet i det nylig anlagte kurbadet i byen. Bak opprettelsen av kurbadet står velrenommerte menn med stor interesse for økonomi. Fra å ha byens befolkning med seg, ender doktoren opp i en kamp for å oppdra innbyggerne til å tenke selv og ikke la seg påvirke av politikk basert på egenvinning. - Det er en veldig fin forestilling som er like aktuell i dag som da den ble skrevet. Vi er tro mot Ibsens tekst, men likevel er dette en frisk oppsetting, forteller Mariann. I tillegg til vanlige publikumsforestillinger av En folkefiende setter Nationaltheatret opp ungdomsforestillinger denne høsten. - Det er gøy å spille for ungdommer og det virker som de liker forestillingen. Det er deilig å få spontane reaksjoner fra publikum. Det virker ofte som de forstår humoren vår bedre enn de på femti pluss. De er ikke så forutinntatt eller kjent med manus før de ser forestillingen, sier Mariann, som mener Ibsen er for alle, ikke bare spesielt interesserte og godt voksne. - Det er klart det! Ibsen beskriver relevante problemstillinger om relasjoner mellom mennesker. Og det er aktuelt for alle aldere. Det kommer bare an på hvordan stykket angripes og presenteres. Denne forestillingen blir ikke kjedelig. Det går fort i svingene. - Midt i smørøyet Skrur man klokken 20 år tilbake i tid, løp Mariann rundt i strømpebukse på Minken Fossheims barneteater. - Det var sånn deilig gymsokkteater. Ikke resultatorientert, men lek og improvisasjon. Jeg elsket det, smiler Mariann. Noen vil kanskje gjenkjenne henne fra da hun som tiåring var programleder i Midt i smørøyet. - Jeg søkte først som programleder og kom på audition, men jeg nektet å synge den sangen jeg fikk beskjed om så jeg fikk ikke jobben. Et år senere ble jeg programleder likevel, smiler hun. Andre vil muligens huske henne fra tv-serien Familiesagaen de syv søstre på slutten av nittitallet. - Den rollen fikk jeg da jeg var år og gikk på dramalinje på Ski videregående. Jeg lærte masse og ble kjent med mange bra folk. Jeg synes det var veldig fint å være med der. Vil man bli skuespiller, må man kaste seg ut i det. Etter videregående søkte hun tre ganger på teaterhøyskolen før hun kom inn på fjerde forsøk. I mellomtiden gikk hun teaterlinje på Nordisk institutt for scene og studio (NISS). - Det var veldig mange av de som søkte da som gjorde det for første gang. Jeg husker jeg følte meg mindre spesiell siden jeg hadde søkt så mange ganger tidligere. Jeg burde vært overlykkelig over å endelig ha kommet inn, men jeg tenkte at jeg egentlig ikke hadde det som skulle til. Mariann tror det er viktig å beholde troen på at man har noe som er verdt å utvikle hvis man skal klare å skape seg en karriere som skuespiller. - Vil man bli skuespiller, må man kaste seg ut i det. Og da mener jeg ikke at man skal melde seg på alle mulige Idol-konkurranser på tv og lignende. Men man må hele tiden drive med teater, bygge seg opp kompetanse og selvtillitt på området. Det er viktig å beholde troen på at man kan få det til og ikke høre altfor mye på de som sier du ikke har det. Fra morsomt til viktig Drømmen om skuespillerkarrieren kan i møte med det faktiske skuespilleryrket få seg en smekk. Det kan være en god ide å finne ut om man vil bli kjendis eller skuespiller. - Det er to veldig forskjellige ting selv om de av og til glir inn i hverandre. Det er ikke alltid slik at rollene står i kø. Det vil være stille perioder og disse må brukes til å passe på redskapet sitt og fylle opp sekken med kunnskap. Da hun selv begynte med teater som liten var det i hovedsak oppmerksomhetsrettet. - Jeg ville bli sett. Men på et eller annet tidspunkt endret det seg. Man begynner å arbeide med teater som et fag. Det går fra å være en morsom ting til en viktig ting. Det å bli anerkjent er viktigere enn å bli sett til enhver tid. Nå tenker jeg av og til på det å bli sett som det verste med jobben. Gymsokkene er byttet ut med andre hjelpemidler for å hele tiden finpusse det håndverket skuespilleryrket er. - Det er jobben min og jeg må holde det ved like. Det er mindre glamorøst enn hva man som tiåring forestiller seg. Som en av de nyest ankomne på Nationaltheatret er hun veldig fornøyd og ser seg omringet av mye fine kollegaer. - Jeg ble overrasket over at selv de beste skuespillerne ikke blir fornøyde med det de presterer. De er like redde som meg for å ikke få det til. Men det er jo slik det er, at den dagen du blir helt fornøyd med deg selv- den dagen blir du dårlig. Flere nye forestillinger står for tur på Nationaltheatret. Til våren skal hun være med i den nye teatersjefen, Hanne Tømtas, åpningsforestilling Brødrene Karamazov. - Jeg har fått gjøre kjempemye. Det er mange fine roller jeg kunne tenke meg og spille en gang. For eksempel er det en fantastisk kvinnerolle i stykket Måne for livets stebarn. Men hun er svær med stoore pupper, så der faller jo jeg helt gjennom, ler hun.

10 Sender ungdommen utenlands for fred og forståelse Youth for Understanding (YFU) har i over 50 år sendt ungdommer til utlandet. Organisasjonen ønsker å øke toleransen og redusere avstanden mellom mennesker. Det er viktig å la ungdom utvikle seg i møte med en verden i stadig forandring, sier generalsekretær i YFU, Heidi Furustøl. Tekst: Ida Schmidt Nygaard, Foto: YFU Siden 1951 har den frivillige ungdomsorganisasjonen YFU arrangert utveksling for ungdommer til utlandet og for utenlandske elever hos norske vertsfamilier. - Å ha et solid støtteapparat når man reiser ut som åring er veldig viktig både for foreldre som skal tørre slippe ungene ut og for tenåringene selv. De blir tatt imot av vertsfamilier som ser på de som sine egne familiemedlemmer. Men hjemlengsel eller kultursjokk kan være utfordrende og hanskes med, og da er det godt å ha et massivt støtteapparat i ryggen, forteller Heidi Furustøl. For fred, ikke penger YFU ble startet etter 2. verdenskrig med et ønske om fred som utgangspunkt. 70 tyske tenåringer ble invitert til å bo ett år hos amerikanske familier og til å gå på high school. I dag finnes YFU-nettverket i over 60 land. Organisasjonen drives av tidligere utvekslingselever og vertsfamilier. Organisasjonen er ikke-kommersiell og er medlem av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. De tjener ikke penger på elevene og overskudd går direkte til driften av det frivillige nettverket. - Vårt formål er ikke å ta ut mest mulig utbytte, men fred. Vi tror at gjennom utveksling øker forståelsen og toleransen mellom mennesker fra ulike kulturer. Heller ikke vertsfamiliene får betalt. På denne måten ønsker YFU å forsikre seg om at familiene har rett motivasjon for å ta imot ungdommene. Hvem kan søke? Alle som går på videregående skole i alderen år kan søke. For å bli tatt opp på YFUs utdanningsprogrammer må man være over gjennomsnittlig flink på skolen, skrive egen søknad, ha gode referanser fra foreldre og lærer og gjennomgå et intervju med en YFU-frivillig. Noen land krever også godt nivå i engelsk, men dette er sjeldent et problem for norsk ungdom. I tillegg krever enkelte land basiskunnskaper i sitt språk. Det er mulighet for å søke stipend hos Lånekassen og YFUs egne stipendfond. Generalsekretær i YFU: Heidi Furustøl Flerkulturelt stipend Til tross for at Lånekassen gir støtte til utveksling på vg2, faller noen tenåringer utenfor rent økonomisk sett. Ifølge Furustøl er det viktig for organisasjonen å kunne tilby alle ungdommer muligheten til å reise ut. - Dette er ofte ungdom med innvandrerbakgrunn hvor foreldrene ikke har råd til å betale for lommepenger gjennom et utvekslingssår. Hittil har vi hatt få søkere med innvandrerbakgrunn. For å gi flerkulturell ungdom et løft, tilbyr vi et eget flerkulturelt stipend. Formålet med stipendet er å gi innvandrerungdom en mulighet til å utvikle lederegenskaper, samt bli mer attraktive på arbeidsmarkedet. - Som utvekslingselev får man en helt unik læring som går utenom alt annet. Dyp respekt og forståelse for andre kulturers særpreg og egen mestring er viktig ballast også i lederrollen, sier Furustøl. Hun viser til at mange ungdommer etter endt utenlandsopphold engasjerer seg som YFU-frivillige og gjennom dette får verdifull organisasjons- og ledertrening. - I identifisering av lederskap er utveksling- og organisasjonserfaring to verdifulle markører som signaliserer solid lederskap. Mange innvandrerungdom har gode karakterer, men mangler disse to viktige erfaringene, som kan være med på å gjøre dem til fremtidens ledere og vinnere på arbeidsmarkedet, avslutter hun. For mer informasjon om YFU, se På vestlandsbesøk: Kathleen fra Belgia (t.v) bor for tiden hos en vertsfamilie på Jørpeland. Her sammen med sin lillesøster Vanja. 10

11 Hvem er vi i dag? Det evige spørsmålet, hvem er vi, surrer rundt år etter år. Hva defineres vi som nå? I hvilken bås havner vi i dag? Tekst: Khanh Bui, Beatriz Jaquotot, Alan Aguilar, Ungdomsfabrikken Innvandrerungdom Vi er barn av fremmedarbeideren, gjestearbeideren, innvandreren og flyktningen. I språklig form har vi vokst opp som: Innvandrerungdom. Fremmedkulturell. Fremmedspråklige. Norsk med innvandrerbakgrunn. Minoritetsungdom. Minoritetsspråklig. Etnisk minoritet. Ikke-vestlig. Neger. Guling. Svarting. Mulatt. Etterkommer. Utlending. Blandingsbarn. Bindestreksbarn. Prosjektobjekt Det lages prosjekter og ansettes mennesker som skal analysere og skrive om oss. Fokuset blir våre svakheter og hvor ulike vi er våre venner. Da lages nye prosjekter for at vi kan integreres med venner vi til slutt ikke har, fordi vi blir fremstilt som så annerledes at ingen vil være sammen med oss. Statistisk sentralbyrå slutter å bruke begrepet vestlig/ikke-vestlig. Det er bra. Selv uskyldige begreper stigmatiserer og skaper unødvendige forskjeller. Noen endringer har heldigvis skjedd de siste årene, og det er snart bare i skolebøkene vi fortsatt i alvor leser om negere og negerslaver. For å gi slipp på et begrep trengs ikke bare nye skolebøker, men også nye erstatterord - og nye holdninger. Ordleken For et par år siden dukket begrepet etterkommere opp, ment på barn av ikke-vestlige foreldre. Tenker ungdom på seg selv som en etterkommer? Kanskje det er stas å være etterkommer av en vikingekonge eller en persisk prins, men å være etterkommer av høyst levende foreldre høres underlig ut. Minoritetsungdom? I vårt vanlige hverdagsliv er vi ikke minoriteter. Vi tilhører en familie, et miljø hvor vi er én av mange. Bindestreksbarn? Bindestreken dreper identiteten. Flerkulturell? Ja, det er vi vel alle sammen. Mange lever med ulike nasjonaliteter og religioner i én og samme familie, men har likevel en felles familiekultur. En politisk farge Og enkelte bare ser flerkulturelle ut, men er født, oppvokst og har levd hele livet her, uten andre impulser enn nordmenn flest. Svart? Svart er ikke bare betegnelse på alle som ikke er hvite, det er også en politisk farge. Men hvordan få en vietnameser eller chilener til å definere seg som svart? Ikke rart at de fleste unge kaller seg for utlending, enkelt og greit. Etnisk norsk Det er to år siden tidsskriftet Ny tid tok kontakt med Språkrådet for å finne frem til et alternativ til begrepet etnisk norsk fordi det frarøver innvandrere muligheten til å bli nordmenn i all fremtid. Svaret de fikk fra Språkrådet skapte debatt: Nordmenn tilhører sin gruppe og pakistanere sin gruppe. Språkrådet har senere gitt et mer nyansert svar, men noe nærmere i ordleken har vi ikke kommet. Ikke at det betyr så mye til vanlig. Men det hender vi må sorteres, og da havner vi under overskrifter vi ikke alltid kjenner oss igjen i, og resultatet er ofte motsatt av inkluderende. Andre har nøkkelen Vi plasseres i snevre rammer, inntil vi må videre i nyere rammer. Det er alltid andre som har nøkkelen og bestemmer hvor vi skal, hvem vi skal være. Det vi ønsker er et begrep som setter oss i en posisjon som forteller at vi er likeverdige og har mulighet til innflytelse. Noen har klart det på egen hånd: Indisk-pakistansk ungdom i Europa og USA har valgt å navnsette seg selv som desi. Desi er et sanskritord og betyr fra landet/hjemlandet og er blitt et positivt begrep fordi desiungdommen har gjort det til sitt. Samlebås Som vi vet har hver fjerde Oslo-elev (tidligere definisjon) ikke-vestlig bakgrunn. Utenom statistikkverdenen er vi mange flere. Alle med farge blir til minoritetsungdom. I Norge snakker man mye om individets selvstendighet, men det gjelder bare for blendahvite. Med en medfødt fargenyanse er man straks etterkommer av en kultur, religioner og tradisjoner storsamfunnet ikke er helt trygg på. Glasstaket stenger - Jeg kan komme langt, men ikke lenger. Jeg er god nok, men glasstaket stenger, sier en venn av oss som har afrikansk bakgrunn. Han snakker om arbeidsplassen sin, men glasstaket finnes i de fleste miljøer. På skolen, i organisasjonen, i politikken, på scenen. Selv en presidentkandidat lurer på om han kan knuse glasstaket. Kan han komme til topps eller hindrer fargen en topplassering? Kunne Obama blitt statsminister i Norge? Det ferske innvandringslandet Norge er neppe klar for en flerkulturellminoritetinnvandreretterkommersvart Obama. Vi må få definert og plassert sånne som Obama, og som oss, først. Men unngå USA-metoden som plasserer folk etter farge og opphav i generasjoner. Fargefabrikken Ungdomsfabrikken vil synliggjøre ungdom som er skjult bak minoritetsbegrepet. Vi vil ha rollemodeller, forfattere, politikere, diplomater, lærere, politi, artister, saksbehandlere og andre som gjenspeiler samfunnet vi bor i. Men først må vi legge grunnlaget. Få frem unge talenter og la unges meninger og erfaringer synliggjøres og høres. Vi forlanger å bli regnet med og gjør oss klare til å knuse glasstak. Vi er den første generasjonen som er vokst opp i mangfoldet. Vi har erfaringer som vi vil dele. Når begreper løper løpsk Ungdomsfabrikken var for en tid tilbake på en konferanse om kultur og identitet. Kulturministeren sto på talerstolen og slet seg frem i begrepsjungelen. Trond Giske pratet om hvite, asiater og svarte. Og om likeverdet mellom en norsk-pakistaner og en etnisk hvit. Når mangfoldsårministeren får krøll på tunga, da er det ikke rart at vi andre sliter! Derfor ber vi: Kan noen hjelpe Generasjon Utlending med å finne et begrep - en positiv beskrivelse som forteller hvem vi er? Noe som forteller at vi har farger og familiebakgrunner vi er stolte av, tradisjoner vi er glad i, er likeverdige og ressurssterke? At vi er vokst opp der hvor mangfoldet er det naturlige? Et begrep, en bås vi kan finne oss til rette i, uten noen minuser, bindestreker og fremmedgjøring? Vi hater båser, men må vi bo i en, vil vi i hvert fall beholde nøkkelen selv. (Kronikk i Aftenposten ) 11

12 Tar jentemobbing på alvor Baksnakking, skjulte blikk, hvisking og uthenging. Begrepet bitching, eller jentemobbing, er i praksis vel kjent for de aller fleste jenter. Likevel er det er lite diskutert fenomen. Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland mener det er på høy tid å få trollet ut i lyset slik at det sprekker. Tekst: Ida Schmidt Nygaard, pressefoto Redaktør for Aftenpostens debattsider for ungdom Si;D, Liv Skotheim, har nylig kommet ut med boka Bitching. En bok om jenter og mobbing. Med seg på laget har hun Anna Holm Vågsland. - Dette er et tema som ikke er skrevet eller snakket om tidligere. Det er et usynlig fenomen, sier Liv Skotheim. Skrubbsår på sjela Den nye boken tar et oppgjør med jentemobbing. Hva er det? Hvorfor gjør jenter det? Hva kan man gjøre for å få bukt med mobbingen? For de aller fleste jenter er ikke bitching ukjent. De lever daglig med den skjulte mobbingen. Enten de er utsatt for det, utfører det eller står på sidelinjen som tilskuer. - Den klassiske og synlige mobbingen har masse fokus i skolen og blant voksne. Jeg mener helt klar det er på tide at jentemobbing blir tatt på alvor. En av ti jenter blir utsatt for denne formen for mobbing. Trollet må ut i solen slik at det kan sprekke, sier Skotheim og påpeker at det er like viktig å hindre at noen kommer inn fra friminuttet med skrubbsår på sjela som et hovent øye. Kroppsspråk som blikk, himling med øynene, planlegging av aktiviteter der dessverre ikke alle kan være med Unngår direkte konfrontasjon Boken er en scrapbok med faktabokser, dikt, tips, intervjuer og innlegg. Et hundretalls jenter er intervjuet og 15 kvinnelige kjendiser snakker om sin ungdomstid og oppvekst. Jenter mobber på den verste måten. De angriper psyken din. Sakte men sikkert synker mobbingen inn Rosafugl 89 Gutter slår, jenter bitcher. Sånn er det bare! Bærumsjenta Blikkene jeg fikk, var som piler. De traff hardt. Da jeg prøvde å komme nærmere, presset de seg sammen så jeg måtte stå utenfor ringen. Miko 12

13 Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold: Negativ eller ondsinnet atferd Som gjentas eller foregår over en viss tid I et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. (Kilde: Dan Olweus og Cecilia Solberg: Mobbing blant barn og unge. Informasjon og veiledning til foreldre, 1997) I boken beskrives jenters mørkere side, mobbeteknikker avsløres, og jenters manglende direkte konfrontasjon belyses. - Jenter er ikke så flinke til å konfrontere hverandre direkte og ender ofte med å snakke bak ryggen til hverandre. Det er paradoksalt, for jenter er egentlig opptatt av å dele mye med hverandre, de lytter og verdsetter omtenksomhet, sier Skotheim. Ujevn maktbalanse I boken skriver Skotheim og Vågsland om bagatelliseringen av jentemobbing. Mobbingen blir ofte bortforklart som ufarlige jentekonflikter, men ifølge redaktøren er det stor forskjell på konflikt og mobbing. - Og det vi snakker om i boken er mobbing. I en konflikt er de som krangler jevnbyrdige, ingen har mer makt enn den andre. Når vi snakker om mobbing er en ujevn maktbalanse til stede. Den som mobber har mer makt en den som mobbes. Skotheim og Vågsland ønsker å bidra til at metodene bak jentemobbingen anerkjennes og begrepsfestes slik at man lettere kan adressere og ta tak i problemet. Boken inneholder 15 punkter om hva man bør gjøre som mobber, som mobbeoffer eller som tilskuer. - Den største gruppen av jenter som er involvert i dette, er tilskuere. Dette er en stor gruppe. De kan være med å bekjempe dette ved for eksempel trekke frem noe positivt om den som blir mobbet. Men først og fremst vektlegger Skotheim viktigheten av kunnskap om temaet. - Kunnskap er makt. Det viktigste er å sette ord på dette og få det frem i lyset. Ved å definere begrepet og avsløre teknikkene kan voksne enklere slå ned på denne formen for mobbing når det skjer. Fakta: Hver tiende norske jente blir mobbet i det skjulte, ifølge tall fra forskning gjort av professor Christina Salmivalli. Jenter som er medhjelpere i mobbing er like mange. Mobberne utgjør omtrent 8 prosent av jentene.? (Kilde: Silje Stangeland, kommunikasjonsrådgiver: Jenters usynlige mobbing. På forskning.no ) Hvor bevisst er du på kroppsspråket ditt? Har du kjent en kald klem eller et skjellsord pakket inn som et kompliment? Hender det at du selv sier noe, men mener noe annet? Strategier mot mobbing: For alle: 1. Taushet er IKKE gull. Snakk om det uansett. 2. Kunnskap er makt. Bevisstgjøring av jentemobbing og begrepsdefinering. 3. Baksnakking på timeplanen. Ta jentemobbing på alvor. 4. Mentale push-ups. Jobb for å få en bedre selvfølelse. 5. Kast englefjeset. Lær å konfrontere. 6. Ord er handling. Tenk før du taster. 7. En heiagjeng i livet. Søk støttespillere. Hvis du blir mobbet: 1. Snu skammen. Riktig skyldplassering. 2. Bare død fisk svømmer med strømmen. Behold deg selv. 3. Tankene sortert på papiret. Få ut frustrasjonene. 4. Blanke ark. Nye miljøer. Hvis du mobber eller ser på: 1. Den som tier samtykker. Kom deg ned fra tribunen. 2. Det glade budskap. Snu baksnakking til gode rykter. 3. Aldri for sent å snu. Si unnskyld! 4. Mangfold er livets krydder. Jentemobbing: Forskningen viser at mobbingen blant jenter ofte er vanskelig å oppdage. Den foregår gjerne i det skjulte og mange lærere i skolen synes det er vanskelig å komme til bunns i problemet. Det dreier seg ofte om utstøting, intriger, rykter og manipulering når jenter mobber hverandre. Gutters mobbing er gjerne mer synlig og åpenbar, og ofte mer voldelig. Overgriperne er ofte ressurssterke og populære jenter. Ofte er de flinke på skolen og er populære blant lærerne. De voksne aner lite om at disse ressurssterke jentene er mobbere. Mobbeofferet ved jentemobbing blir sjelden trodd. For mobbeofrene fører dette ofte til at de opplever at det er dem det er noe galt med, fordi de blir ute stengt eller baksnakket. Mobbing er ikke noe som bare foregår mellom mobber og mobbeoffer. For å få slutt på mobbingen, må alle i en gruppe av elever ta avstand fra mobbing når mobbing skjer. (Kilde: Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, Temaside om jentemobbing på 13

14 Hva kan man gjøre når klubben skal legges ned? I det siste har man kunnet lese i media om klubber som nedlegges. I Finnmark har ungdommen spesielt fått lide under stengte klubber siste årene og mange klubbarbeidere og klubbungdom i hele landet møter stadig trusselen om at klubben vil forsvinne. Kan man gjøre noe når nedleggelsen er et faktum? På Barneombudets nettsider Klar melding kan barn og unge under 18 år sende inn spørsmål og kommentarer til barneombudet om blant annet barns rettigheter, mobbing og familie. På disse sidene fikk barneombudet tidligere i høst inn følgende melding fra ungdommer som har mistet klubben sin. Svaret fra barneombudet kan det være nyttig informasjon for andre som opplever lignende trusler mot sin klubb. Her er meldingen som kom inn via Klar Melding: Kommunen har lagt ned ungdomsklubben her på grunn av dårlig økonomi, og det suger! Det var vårt fristed, vårt andre hjem, men ble brutalt tatt fra oss. Vi har sendt brev til statsministeren og bedt om pengehjelp og. Vi kjemper for klubben vår. Hva syns du om at de har lagt den ned? Ungdom er jo framtida. Barneombudets svar: Hei, først og fremst synes vi det er kjempetrist at klubben deres blir lagt ned. Vi vet jo ikke nøyaktig hva som har skjedd hos dere, men vi synes det er en uting at noe dere tydeligvis brenner for blir tatt fra dere, brutalt til og med. Helt generelt vil vi si dette om vår erfaring: Det er ikke første gang at dette skjer. Det er dessverre slik at når kommunepolitikere skal finregne på budsjettene sine, så er det ofte de unge det går utover, og spesielt utgifter rundt ungdomsklubber. Hvorfor? Fordi dere ikke har politisk makt. Det er også en av grunnene til at vi i Barneombudet ønsker at vi skal senke stemmerettsalderen til 16 år. Da håper vi å unngå at ungdom alltid blir nedstemt. Hvis 16-åringer hadde stemmerett ville de vært med, på lik linje med voksne, og da tror vi at det ville vært færre ungdomsklubber som hadde stengt. For det er flere enn deres ungdomsklubb som ikke får fortsette. Vi i Barneombudet skal jobbe for barn og unges rettigheter overfor nettopp de som bestemmer over dere. Vi har mange ganger forsøkt å få politikere til å forstå at å investere i unge er en veldig, veldig god investering. Av og til lykkes vi og av og til ikke. En godt drevet fritidsklubb, med ansatte som kan jobben sin og som sørger for at unge får nye ferdigheter og får mulighet til å ta ansvar er viktig for unge. Det er veldig dumt at mange kommuner ikke er tydeligere i å prioritere ungdom enn de er i dag. Vi etterlyser alltid politikeres engasjement for ungdom når vi er ute på reiser og når vi har møter med andre i makten. Og det kommer vi til å fortsette med. Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen som er norsk lov, og artikkel 31 i barnekonvensjonen sier at: «Barn har rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv». Denne retten skal være uavhengig av personlig økonomi og idrettslige talenter. Kommunen skal legge til rette for at ungdom har et fritidstilbud der de bor. Bruk Barnekonvensjonen, ta den med til politikere og kommuneansatte, pek på den og si hva har dere tenkt å gjøre med dette? Det er flott at dere har skrevet til Statsministeren. Vi får håpe at han tar tak i saken. Men fortsett å stå på. Finn ut hvilken støtte dere har i lokalmiljøet og få i gang et innbyggerinitiativ, da kan du bestemme hva kommunen skal gjøre. Hvordan? Dere samler 300 underskrifter, eller underskrifter fra 2 % av innbyggerne i kommunen (her kommer det an på hvor stor kommune du bor i). Da MÅ kommunen ta opp saken deres i kommunestyret, og det er ingen aldersgrense på dette. 300 underskrifter er i alle fall ikke veldig vanskelig å få inn, dere kommer sikkert til å bli overrasket over all støtten dere få. Men ikke får gi dere med det, skriv innlegg i lokalavisen, lag demonstrasjonstog, lag løpesedler, ta kontakt med politikerne. Ta også kontakt med Ungdom & Fritid (www.ungogfri.no ), som er fritidsklubbenes egen organisasjon. De har mange gode råd og tips, og har gode erfaringer med å kjempe mot nedleggelse av ungdomsklubber. Ta kontakt med ungdomsråd og elevråd hvis dere har det, be dem jobbe for klubben. Stå på og kjemp for deres sted, ikke gi opp. Får dere nok oppmerksomhet så skal dere se at politikere og kommunen deres snur! Klar melding På nettsiden kan alle barn og unge under 18 år sende inn meldinger og spørsmål til barneombudet. Andre svartjenester: Klara Klok Du er garantert helt anonym og kan spørre om helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet. Innen en uke legges svar fra fagerson ut på nettsiden. SUSS-telefonen Her kan du ringe inn hvis du har spørsmål om kropp, følelser, seksualitet, prevensjon m.m. 14

15 Nestleder i styret Mia Dimmeldal skrev nylig et innlegg som ble trykket på Aftenpostens debattsider for ungdom. - Vil Jens holde det han lovet? Et av Arbeiderpartiets løfter før stortingsvalget i 2005 var at de skulle åpne landets mange stengte fritidsklubber. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (Kostra) viser imidlertid en nedgang. Flere klubber har blitt stengt, isteden for åpnet. Da løftet kom i 2005 var det registrert 648 klubber på landsbasis. I 2006 gikk tallet opp til 668 klubber, men i 2007 så man igjen en nedgang i antall klubber i landet. Dette er for dårlig! Disse tallene viser dessverre ikke hvor mange hundre klubber som de siste årene har vært på nippet til å bli nedlagt. Mange klubbansatte opplever at de må bruke tiden sin på å bevare klubben og jobben sin, istedenfor det de er ansatt til å gjøre, nemlig drive en bra fritidsklubb for ungdom! Ungdomsklubb, fritidshus og aktivitetssenter er en viktig måte å sørge for ungdomsdeltakelse på, gjennom at ungdommen selv får være med i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av det som skjer. Variasjonen av aktivitet på norske fritidsklubber er store, alt fra biljard, dansing, foto, skating og data, et spekter av aktiviteter samlet på et sted. Slike arenaer er viktige å ha, de er så allsidige at de ivaretar en stor gruppe ungdoms interesser. Slike arenaer er forebyggende tiltak, som dessverre blir satt langt ned på kommunenes prioriteringslister. Derfor er det så viktig med en ungdomslov for å sikre fritidsklubbenes eksistens. Nå nærmer det seg slutten på denne regjeringens periode og Jens begynner å få dårlig tid til å holde valgløftet fra Jeg håper han innfrir. Her er svaret på innlegget fra statsministerens kontor: Holder løftene Mia Dimmeldal i Ungdom & Fritid skriver på Si;D om hvor viktige fritidsklubbene er. Det har hun helt rett i. For mange ungdommer det viktige samlingssteder, aktivitetssentre og holdepunkter i hverdagen. Jens Stoltenberg lovte i 2005 at de store pengene skulle gå til de store oppgavene. Det løftet har Regjeringen holdt. Til nå i perioden har kommunene fått 28 milliarder friske kroner av Regjeringen, som de bruker på ulike oppgaver lokalt. Sammen med kvalitet i skolen og en verdig eldreomsorg, er gode møteplasser for ungdom én av grunnene til at vår regjering har gitt kommunene mer penger å rutte med. Det er bra om kommunene har bra dialog med ungdommene om hva slags møteplasser som fungerer best lokalt, og bruker det til å finne ut hva pengene bør gå til. Vi har nedsatt en ekspertgruppe for å se på om flere ungdomsrettigheter bør lovfestes. De har et spennende og viktig mandat, og skal foreta en god gjennomgang av hva som må til for å legge bedre til rette for ungdoms muligheter. Hadia Tajik (25), politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg (Ap) 15

16 MGPjr søker barn og unge! NRK Super er i gang med planleggingen av Melodi Grand Prix Junior De søker derfor barn og unge som er glad, interessert og engasjert i musikk. Spesielt er produksjonsteamet bak MGP Junior interessert i at barn og unge mellom 8 og 15 år som liker rock, heavy metal, punk, Årets vinnere: The BlackSheeps drar sammen med 2. Plass the Battery til MGP Nordic i Danmark den 29. November. Amandus er rettet mot filminteressert ungdom under 20 år, og er både en filmfestival og en konkurranse. Den arrangeres hvert år på Lillehammer rett før påske i regi av Norsk filminstitutt, Lillehammer kino, Høgskolen i Lillhammer og Oppland fylkeskommune. Første Amandusfestival ble arrangert allerede i 1987, og i dag er det ingen ringere enn Kronprinsesse Mette Marit som er festivalens høye beskytter. Film eller manus Konkurransen er todelt: en filmkonkurranse og en manuskonkurranse. De innsendte filmene blir nominert innenfor kategorier som fiksjon, animasjon og dokumentar. De som deltar i manuskonkurransen kniver om å få bli trukket ut til å være med på en manusworkshop sammen med manuslinja på Den norske filmskolen. Da vil filmskolen lage film av vinnermanuset under festivalen. Under festivalen arrangeres det også utstillinger, filmkurs og verksteder der ungdom kan få jobbe sammen med profesjonelle filmskapere. Begynn i dag! Tar tid å lage film og det tar tid å lære seg alt fra teknisk utstyr til forkjellige fortellerteknikker. Selv om neste festival og fristen 15. februar kan virke langt unna, er det ingen grunn til å ikke begynne i dag! Du kan velge å gjøre alt selv, jobbe sammen en venn R&B, soul, hip hop og rap melder seg på. - Vår erfaring er at barn og unge som utøver og lager musikk innen disse sjangrene er vanskeligere å få tak i. Dette kan komme av at vi tidligere har hatt unge vinnere som ikke har spilt med disse genrene. Vi håper derfor at inspirasjonen fra vinnerne og andre plassen av MGP Junior 08 vil få lysten og kreativiteten opp hos tilsvarende band og grupper, sier produksjonsleder Karine L orange Rånes. Konkurransen er en mulighet for å lære mye om musikk og musikkproduksjon. - De som blir plukket ut som en av våre ti finalister vil få være med på CD-innspilling av bidraget sitt. Dette vil lages sammen med profesjonelle musikkprodusenter. De vil også få fremføre sangen sin foran et stort publikum, forteller L orange Rånes. Både melodi og tekst må være skrevet av artistene selv. Søknadsfristen til å melde seg på er 01. februar Har du spørsmål angående påmelding og hvordan bidragene sendes inn, kan du sjekke ut Lag din egen film på Amandusfestivalen Går du rundt med en drøm om å lage film? Gjør noe med det! La neste Amandusfestival inspirere deg til å komme i gang. eller være mange om filmen. Kamera, lys-, lyd og redigeringsutstyr blir stadig billigere og bedre, men hvis du ikke har det selv allerede kan du kanskje få låne det av foreldre, søsken, skole eller på ungdomsklubben? Følg med på Amandusfestivalen.no Tema og sjanger for kortfilmer som kan delta i Amandusfestivalen din er valgfritt, men de kan ikke være lenger enn fem minutter. Hvis du skal bruke musikk i filmen er det er viktig å huske på at du må ha alle rettigheter til å bruke den. Derfor er det enkleste å lage den selv eller få noen andre du kjenner til å gjøre det. På kan du lese mer om konkurransen og se filmer fra

17 Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Din fremtid - din stemme! Har dagens unge innflytelse i saker som angår dem? På hvilken måte påvirker man beslutningstakere best? Kan norsk ungdom påvirke EUs politikk? Er du mellom 13 og 30 år kan din mening kan være med på å forme fremtidas ungdomspolitikk. Aktiv ungdom gjennomfører en spørreundersøkelse for å avdekke hvilke spørsmål ungdom ser som de viktigste for fremtidas ungdomspolitikk. Svar på undersøkelsen og bidra til rapporten som sendes både til Europakommisjonen og barne- og likestillingsministeren i Norge. For mer informasjon gå inn på Kjeller n Rock Festival vurderes lagt ned Kjeller n Rock Festival kan være historie fra Fritidsklubbene i Ski må kutte kostnader. Det rammer både daglig drift og rockefestivalen. Ifølge Østlandets blad skal fritidsklubbene i Ski spare kroner i året, hvis rådmannens budsjettforslag blir vedtatt. Innsparingen vil bli svært merkbar, mener klubbleder på Kjeller n Fritidssenter, Stein Nøsting. Vi har ingen driftsmidler som ikke er bundet opp i lønn. 0,5 årsverk utgjør 1000 timer. Det betyr mye, når en vakt er på fire timer, sier Nøsting til avisen. Kjeller n Fritidssenter er kjent for sin årlige rockefestival. Men nå kan det se ut som årets festival, muligens blir den siste. I år meldte 150 band seg på Kjeller n Rock Festival og 80 band står på scenen i desember. Må du spare, så må du. Jeg velger å ta det arrangementet som er dyrest for oss å arrangere. Det er ikke med lett hjerte, for jeg vet at Kjeller n Rock er et viktig arrangement for mange unge i Ski. Kjeller n Rock er noe det snakkes om hele året. Alternativet er å stenge to kvelder i uken, og det vil ødelegge mye mer, sier Nøsting. Må stenge gratisklinikk for ungdom Sex og samfunn - klinikk for ung seksualitet, tidligere Klinikk for seksuell opplysning stenger dørene i november og desember. - Veldig synd, sier daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø. - Vi har ikke råd til å holde åpent i november eller desember, sier Siv Gamnes, leder ved klinikken til NRK. Tjenesten er best kjent som Klinikk for seksuell opplysning, men har altså byttet navn til Sex og samfunn - senter for ung seksualitet. Flere 1000 ungdommer har oppsøkt klinikken i år. Likevel har klinikken fått mindre støtte enn tidligere. Gamnes frykter at 1500 pasienter vil stå uten tilbud i to måneder noe som kan få store uheldige konsekvenser. Skien er årets barneog ungdomskommune Hvert år kåres årets barne- og ungdomskommune for å hedre og sette søkelys på bevisst arbeid for barn og unge. I år var 23 kommuner nominert til å motta prisen på kroner, og vinneren ble Skien kommune. Skien er både kommune og by, og ligger i Telemark fylke. Ungdom & Fritid satt i juryen som uttaler at Skien ikke får prisen fordi kommunen har løst alle sine utfordringer, men fordi kommunen gjennom et godt og langsiktig arbeid har gjennomført eller iverksatt en rekke tiltak som bidrar til en bedre hverdag for barn og unge. Videre trekker juryen fram at det gode samarbeidet mellom ulike tjenester og aktører i kommunen gir et godt og helhetlig tilbud. Skien kommune gir barn og ungdom innflytelse på mange måter. De har både barn og unges kommunestyremøte, som arrangeres en gang i året, og et ungdomsråd som møtes jevnlig. Begge organene disponerer midler som de selv rår over. - De som da står uten et tilbud vil være ungdom som ikke har fått testet seg. De må da kanskje gå med kjønnssykdommer i to måneder for mye, eller det kan være at ungdom ikke får de prevensjonsmidlene de trenger for å hindre uønsket graviditet, sier hun. Daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø, mener det er synd at et så godt besøkt og viktig tilbud for hovedstadsungdommen må stenge. - Lavterskel helsetilbud bør være tilgjengelig for alle ungdommer hele året, sier Hammerø. Fagforbundet støtter klubbarbeidere i Lakselv Fagforbundet er sjokkert over måten kommunen har behandlet de ansatte ved Kiowato ungdomsklubb i Lakselv. Det melder Finnmark Dagblad. Da ungdomsklubben Kiowato ble lagt ned i sommer ble ingen av de ansatte sagt opp. Nå retter Fagforbundet sterk kritikk mot kommunens behandling av de klubbansatte. De reagerer også på at kommunen har bevilget penger for at private skulle få drive klubben videre. Dette har skjedd uten at de tidligere ansatte har blitt involvert. Ifølge Finnmark Dagblad mottar de tidligere klubbarbeiderne fortsatt lønn, men har ikke blitt tilbudt jobb etter at klubben åpnet igjen. Etter arbeidsmiljølovens bestemmelser skal de ansatte få tilbud om å få beholde jobbene sine dersom virksomheten overtas av andre, så lenge den beholder sin identitet etter overdragelsen. - Det har ikke skjedd. Derfor kommer vi til å forfølge denne saken videre, sier Roy Johannesen fra Fagforbundet til avisen. Vedtok en bydelsovergripende ungdomspolitikk I september vedtok bystyret i Oslo at kommunen trenger en bydelsovergripende ungdomspolitikk. Vedtaket er: Byrådet fremmer en bystyremelding for en bydelsovergripende ungdomspolitikk. Det forutsettes at den utvikles i nært samarbeid med ungdom fra hele byen, både den organiserte og uorganiserte del av ungdom i byen. Det legges spesielt vekt på også å sikre deltakelse fra ungdom med minoritetsbakgrunn og ungdom med funksjonshemminger. 17

18 Endelig på Juvenile! Før sommeren skulle egentlig DumDum boys stått på scenen på Juvenile Rock Club. Da ble konserten utsatt, men bandet tok igjen foran 150 elleville ungdommer i oktober. Tekst og foto: Ane Hammerø De tre jentene bak Juvenile Rock Club på Tøyen i Oslo hadde all grunn til å smile da DumDum Boys entret bomberommet Caven. - Vet dere hvor heldige dere er? Ikke fordi vi er her, men for at dere har et sted som dette! ropte Prepple fra scenen. Planen var egentlig at Dum Dum boys skulle spille på Juvenile i mai, men på grunn av dobbeltbooking ble konserten utsatt til høsten. - Det virker nesten uvirkelig at det er i dag, jeg gleder meg sånn, sier Pernille. - Jeg gruer meg til dagen er ferdig, jeg har gleda meg så lenge, smiler Ellinor. - Det stemmer faktisk at det var bandet som tok kontakt med oss for å få spille her- hvor rart det enn høres ut, smiler jentene. Ellers kunne det vært noe med et utenlandsk band også. For ett år siden var Rolling Stones like fjernt som Dum Dum, nå har vi vist at alt kan skje. Trioen startet Juvenile Rock Club for et år siden. Og mange band har stått på scenen i bomberommet Caven siden den gang. - Vi er alle utrolig interesserte i musikk. Støtt og stadig kommer det kule band til Oslo, men konsertene er alltid for de over 18 år, forteller de. I tillegg til rockeklubben på Tøyen, åpner de nå en avdeling også i Sandvika. - Det er søsteren til Ellinor som skal starte der, og vi skal hjelpe dem igang. Tilbudet er non-profit. 50 kroner i døren per ungdom dekker kostnader for plakater, billetter og lignende. Lyd, lys og lokaler kommer fra folk som vil stille opp. Det samme gjelder bandene. De spiller gratis. - Nå har også Dum Dum utfordret Raga. Om de skulle ville ta utfordringen er vi klare. Vi har åpne armer og sitter og venter. Ungdom Mot Narkotika er i gang med et nytt stort prosjekt. AKTIV er et samarbeidsprosjekt mellom Ungdom Mot Narkotika (UMN), Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Prosjektet er spesielt rettet mot ungdom mellom 13 og 20 år som har det ekstra vanskelig, det være seg fordi man selv for eksempel har begynnende problemer med rusbruk, eller kanskje at man har foreldre som har det. Målet med AKTIV er å danne små aktivitetsgrupper som har fokus på mestring. Gruppene skal være et sted og møtes hvor man kan drive med aktiviteter som krever samarbeid. Teater, klatring, dans, foto og musikk er eksempler på hva gruppene vil ta for seg. Aktivitetsgruppene ledes av unge voksne. I første omgang dannes det grupper i Oslo, Hamar og Stavanger, men målet er å starte opp flere steder også. Aktivitetene er gratis og vil foregå på kveldstid en til to ganger i uka og det er frivillig å delta. For mer informasjon om AKTIV, se UMNs nettsider 18

19 Nå er det tid for party! POPCORN PARTY SKUMPARTY Vilt og hemningsløst!! Vi har kanoner i forskjellige størrelser, først i Skandinavia med en av verdens største skumparty-kanoner. Fra klassefester til festivaler, vi har det som trengs. Vi leverer selvsagt gjerne full pakke med Dj, lyd og lys også. Tusenvis av liter deilig popcorn blåses utover de dansende. Utrolig tøft i kombinasjon med laser. CRAZY! Mye moro og et godt alternativ til skumparty. Sjekk for mer informasjon. Vi har også bungee-run NYHET! Oppblåsbare vanntette skumbinger i forskjellige størrelser. sumoshow Sett deg på vår mailingliste og få oppdatert informasjon så tidlig som mulig. SPESIALTILBUD TIL FRITIDSKLUBBER! Tel Vi leverer over hele landet! 19

20 S m å N y t t Hvor blir det av fritidsklubbene, Anniken? Under kontaktkonferansen med barne- og likestillingsdepartementet stilte representanter fra Ungdom & Fritids sentralstyre spørsmål til barne- og likestillingsministeren. Lasse Sæther og Inger Stine Brekke fra Ungdom & Fritids sentralstyre spurte ministeren om hvor det blir av fritidsklubbene som Arbeiderpartiet under valgkampen lovet å åpne opp. Statsråden svarte at hun var bekymret for utviklingen i klubbsektoren. Videre fortalte hun at man de siste årene har hatt et løft på ansattesiden i helse- og omsorgssektoren, og at løftet framover nå skal komme på barne- og ungdomssiden. Det skal med andre ord komme flere og bedre kvalifiserte ansatte i kommunene som jobber med barn og unge. - Dette er selvsagt gledelige nyheter. Ungdom & Fritid har lenge satt fokus på kvaliteten på tiltakene, og selv om altså kommunene har fått milliarder i økte overføringer, så ser vi at antall fritidsklubber går ned, og at ansatte som har jobbet med ungdom i en årrekke må finne seg nye jobber, sier daglig leder i Ungdom & Fritid, Ane Hammerø. Kurs i regi av Ungdom & Fritid Husk av Ungdom & Fritid har en kursholderstab med mange flinke og kompetente kursholdere. Vi arrangerer kurs på bestilling, både for ungdomsarbeidere og ungdom. For mer informasjon om kursene vi holder, besøk våre nettsider eller ta kontakt med vår kompetansekonsulent Lena Müller. Kontoret stenger i juleferien Stor interesse for lokale nettsider Vi har i første omgang plukket ut ti klubber som er med å lage egne nettsider til klubben. Disse har mottatt egen nettadresse og brukermanual og tester for tiden ut verktøyet. I tillegg til testklubbene har mange andre klubber meldt sin interesse for å lage nettsider og det er veldig hyggelig for oss i Ungdom & Fritid. Om ikke lenge vil også disse få mulighet til å sette i gang med klubbsider. Vi håper enda flere vil lage nettsider gjennom og oppfordrer derfor de som ikke har meldt seg på til å gjøre det. Send en mail til Studiebesøk fra Litauen I slutten av oktober hadde Ungdom & Fritid besøk fra Litauen. I løpet av fire dager ønsket delegasjonen å lære mer om den norske fritidsarenaen for ungdommer. Den første dagen orienterte Barne- og likestillingsdepartementet om Statlige prioriteringer og satsningsområder og gjestene fikk en innføring i fritidsklubbenes opprinnelse og historiske utvikling. Ane Hammerø fra Ungdom & Fritid informerte om organisasjonen, dens politikk og ideologi. Dagene ble fylt med fagseminar og foredrag om organiseringsmodeller av klubb. Ungdomskontoret i Tønsberg kommune deltok og Hilde Marie Rhodén og Thomas Grønli fra Oslo Røde Kors hadde en presentasjon om organisering av fritidstilbud i frivillig sektor. Kvalifiseringsprosjektet ble presentert av forskerne Viggo Vestel og Ida Hydle fra NOVA. Og Halvor Fauske fortalte om Ekspertgruppens foreløpige funn og konklusjoner. Tromp Sæterhaug fra Ungdom & Fritid snakket om kurs og kompetanseprosjekter. Gjestene var i løpet av oppholdet innom og Trosterud fritidsklubb, Aamodt ungdomshus i Rælingen og Sørum fritidsgård på Lillestrøm. De fikk også en omvisning på Unginfo. Det nærmer seg jul og Ungdom & Fritid stenger kontoret i uke 52 og uke 1. Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år. Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med dere alle etter nyttår. 20

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre.

Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre. Mobbing Du er fin som du er. Husk at de som mobber gjør det for å hevde seg selv. Det har ikke noe med deg å gjøre. Aldri tro at det er din skyld, og at det er deg det er noe galt med. Det er det aldri.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Dette handler litt om Håkon Bleken, litt om og Maria Mena. og litt om Oskar 11 år Det er 1 118

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

www.facebook.com/ungdomshusetg60

www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.facebook.com/ungdomshusetg60 www.drammen.kommune.no/g60 HØSTPROGRAM 2013 G60 er en møteplass for ungdom som ønsker å gjøre noe kreativt på fritiden. Her finner du møteplass, seks bandrom, lydstudio,

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker

Detaljer

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned:

APRIL PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Bursdagsmåned: APRIL PÅ SIRKELEN Vi har fått en liten smak av våren, selv om det fortsatt er ganske vått og "klinete " ute. Vann og leire er gode nyheter for barna. Det fører med seg mye fin vann lek og mange våte og

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80%

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80% Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? 10 9 8 7 6 5 4 41.7% 50. 2 0. 4.2% 4.2% 1 2 3 4 5 1 Svært lite tilfreds 2 Lite tilfreds 3 Nøytral 4 Tilfreds 5 Svært tilfreds

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

våren 2009 2009neråv

våren 2009 2009neråv ren 2009 våren 2009 Hva er G60? Et kulturtilbud til ungdom mellom 13-20 år som ønsker å gjøre noe kreativt på fritida Tilbyr kurs og lokaler til aktiviteter som band, foto, tekstil, keramikk, grafikk m.m.

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - MARS 2014 Ny måned og tema er bla FUGLER! Vi begynner å rense ut av fuglekasser og ser etter vårtegn! VIKTIGE DATOER I MARS: Vi minner om: 5.3 KARNEVAL på Solplassen 12.3 PLOPP-konsert!

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

"Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes

Spill er sunt  av Bernt Erik Sandnes "Spill er sunt " av Bernt Erik Sandnes Hvem er Bernt Erik? Firebarns far fra Snåsa Startet å spille spill slutten av 1980-tallet Har eid en rekke spillmaskiner Begynte i Gamereactor sommeren 2002 som

Detaljer