Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 26/13 Godkjenning av protokoll fra (vedlegg) og godkjenning av innkalling til møtet 27/13 samferdselsplan, del II Handlingsprogram /13 Uttalelse- Jernbaneverkets Handlingsprogram /13 Utvikling og drift av Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena 30/13 Eventuelt Referatsaker (drøfting/orienteringer) 5/13 Drøfting og gjennomgang av eget handlingsprogram, kapittel om Bolig og universell utforming 6/13 1. Akershus eldreforum Tema og dato for vårt seminar med de kommunale eldrerådene

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /13 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27/13 Eldrerådet samferdselsplan, del II Handlingsprogram Innstilling Fylkestinget vedtar handlingsprogram for samferdsel , i henhold til vedtatte rammer i Økonomiplan Sammendrag Samferdselsplan ble vedtatt av fylkestinget høsten Del 1 i Samferdselsplanen forblir uendret og vil ikke fremlegges for nytt vedtak, mens del 2 Handlingsprogram skal rulleres årlig. Handlingsprogrammet omfatter investering og drift innenfor samferdselssektoren i Akershus, og angir nærmere disponering av rammene til samferdsel i rådmannens budsjettforslag, og disponering av rammen for Oslopakke 3-midler. Rammene for neste fireårsperiode er prioritert etter mål og strategier for Akershus fylkeskommune, Samferdselsplanens del 1 og relaterte vedtak i fylkestinget. I likhet med resten av fylkeskommunen har også samferdselsbudsjettet fått et kutt i rammen på omkring 1 prosent, dette utgjør for samferdselsbudsjettet om lag 12 mill. kr. Det er i økonomiplanperioden lagt vekt på å oppnå de mål som er satt for fylkeskommunen på best mulig måte innenfor tildelt ramme. Det er lagt vekt på at kollektivtransporten skal være i stand til å ta økningen i motorisert transport, til rette legge for overgang til sykkel og gange samt innhenting av etterslep på fylkesvegnettet. Handlingsprogrammet er rådmannens forslag til strategier og tiltak for å nå fylkeskommunens overordnede mål.

7 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I rådmannens forslag til handlingsprogram for kommende fireårsperiode er det lagt vekt på strategier som støtter opp om målene som ble vedtatt i samferdselsplan I tillegg kommer de prioriteringer som er gjort gjennom vedtak i fylkestinget i 2012 og Budsjettet for samferdsel dekker drift, vedlikehold og investeringer for fylkesveger, drift og investeringer for kollektiv, TT-transport og kollektivterminaler. Handlingsprogrammet angir detaljert forslag for disponering av rammene til samferdsel i rådmannens budsjettforslag, og av vedtatt ramme for Oslopakke 3-midler. Hovedstørrelser drift og investering, Programområde 7 Driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør til sammen 1,3 mrd. kr i 2014 for fylkeskommunale midler, og 325 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3 (tabell 1, side 9 Handlingsprogrammet). Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2014 utgjør til sammen 171,6 mill. kr i fylkeskommunale midler og 624,0 mill. kr Oslopakke 3-midler (tabell 2, side 10 Handlingsprogrammet). I tillegg er det i Solberg-regjeringen forslag til revidert statsbudsjett lagt til grunn en økning i midler til drift og vedlikehold av fylkesveg på totalt 17,3 mill. kr (se omtale av fylkesveg drift under). Hovedmål for perioden hvor samferdsel spesielt bidrar i måloppnåelsen - Fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. - Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter. - Være et foregangsfylke innen klima og miljø. - Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk. Hovedutfordringen for fylkeskommunen fremover er å møte forventet befolkningsvekst med god infrastruktur og transportløsninger som er klimavennlige, helsebringende, trygge og ikke minst kostnadseffektive. Fylkeskommunen skal sikre fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. Dette omfatter både å sikre et godt kollektivtilbud og å trygge alle trafikantgrupper på vegnettet. Kollektiv drift Drift og vedlikehold kollektiv omfatter driftstilskudd til Ruter As, kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As og kjøp av tjenester av Akershus Kollektivterminaler FKF. Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 883,4 mill. kr i 2014 til dette formålet. Driftstilskuddet til Ruter As er den største posten inne dette programområdet, og utgjør 751,9 mill. kr av driftsbudsjettet. Ruter har også en økning i driftstilskuddet fra Oslopakke 3 midler på 25 mill. kr i tillegg har Ruter fått bevilget midler over belønningsordningen som i 2014 utgjør 27 mill. kr knyttet til drift av kollektivtransport i Akershus. Dette gir en total realøkning av Ruters ramme på totalt 45 mill. kr i Fylkeskommunen kjøper skolekort for elever i videregående skole med rett til skyss. I opprinnelig forslag til økonomiplan for og rådmannens forslag til handlingsprogram for er det budsjettert med en utgift på 89,5 mill. kr til dette i Ruter har gjennomført nye beregninger i etterkant av dette som viser en total utgift i 2014 på 93,3 mill. kr, dvs. 3,8 mill. kr høyere enn anslått i opprinnelig forslag til ØP Det er nye anslag på

8 elever som gjør at det beregnes høyere utgifter. I tilleggssak til ØP er det foreslått å finansiere denne økningen av fylkeskommunens økte inntekter i revidert statsbudsjett for Fylkeskommunen betaler Ruter pr elev som får skoleskyss, slik at dette er utgifter som uansett påløper for fylkeskommunen. Fylkesveg drift og vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår en samlet ramme til drift og vedlikehold av fylkesveg på 390,6 mill. kr, fordelt på 155,6 mill. kr til vedlikehold og 235,1 mill. kr til drift. Budsjettforslaget innebærer en realøkning på 23,8 mill. kr i I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet sendt brev til fylkeskommunene om at det er lagt inn en uriktig fordeling i statsbudsjettet som regjeringen Stoltenberg la fram. Det er midlene i rammetilskuddet knyttet til i fylkesveier som nå er korrigert. For Akershus fylkeskommune utgjør dette 11,3 mill. kr i økt rammetilskudd. Regjeringen Solberg foreslår økte 280 mill. kr knyttet til opprusting og fornying av fylkesveier (innhenting av vedlikeholdsetterslep). Midlene fordeles mellom fylkeskommunene etter fylkeskommunenes andel av totalt vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. For Akershus fylkeskommune utgjør dette 6 mill. kr. Summen av de bevilgede beløpene på 11,3 mill. kr og 6 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesvei med gir en økning i rammen på totalt 17,3 mill. kr. Statens vegvesen gis fullmakt i leveranseavtalen for 2014 til å fordele midlene administrativt mellom drift og vedlikehold. Rådmannens forslag til handlingsprogram legger vekt på å opprettholde standarden på fylkesvegnettet. Økningen i budsjettrammen vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Akershus utover rådmannens forslag. Det bevilges også midler til innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet over investeringsbudsjettet under posten mindre utbedringer forsterkningsprogram. Med rådmannens forslag beregnes det at Akershus vil ha tatt igjen omtrent 9% av etterslepet ved utgangen av 2014, beregnet fra overtakelsen av tidligere riksveger i Dette er god progresjon sammenlignet med mange andre fylker, men ikke tilstrekkelig til å innhente vedlikeholdsetterslepet etter 15 årsplanen. Statens vegvesen vil komme tilbake med nærmere status på vedlikeholdsetterslepet i løpet av Fylkesveg investeringer Det foreslås et investeringsnivå til lokale vegtiltak på 2,1 mrd. kr i perioden Av dette er mill. kr fylkeskommunale midler. I tillegg kommer bompenger fra Oslopakke 3 til lokalevegtiltak og planlegging på 854 mill. kr i perioden Kollektivbetjening Fornebu I rådmannens forslag til handlingsprogram stod det i linje 2 i tabellen «Bane og fremkommelighet Fornebu» en budsjettramme av bompengemidler på 34 mill. kr i 2014,11 mill. kr i 2015 og 10 mill. kr i 2016 (kolonnen BOM). Det ble da lagt til grunn at Akershus fylkeskommune disponerer alle midlene til dette tiltaket. Det viser seg at midlene var ment å fordeles mellom Oslo og Akershus. Tiltakene knyttet til kollektivbetjening til Fornebu som er omtalt på side 21 i handlingsprogrammet er imidlertid fullfinansiert ved tidligere bevilgninger, så dette har ingen konsekvenser for de tiltak som er planlagt på Fornebu.

9 Problemstillinger og alternativer Samferdselssektoren er kostnadskrevende. De rammer som er gitt krever med dette en streng prioritering, selv med økt ramme til fylkesvegene og økning av Ruters tilskudd. Prioriterte områder er fortsatt kollektivtransport, utbygging av gang- og sykkelveger, utbygging av innfartsparkering og innhenting av etterslep på fylkesvegnettet. Tilskuddet til Ruter vil være tilstrekkelig til å øke kapasiteten slik at det er mulig å møte den forventede veksten i motorisert transport med kollektiv. Samlet er rådmannens forslag til drift og vedlikehold av fylkesveg økt med 17,3 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjettforslag. Dette bidrar til ytterligere innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Vegvesenet har fullmakt til å fordele midlene mellom postene under drift og vedlikehold. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at fremlagte forslag til handlingsprogram for vedtas, i henhold til vedtatte rammer i Økonomiplan Oslo, 15. november 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Vedlegg 1 samferdselsplan, del II Handlingsprogram

10 SAMFERDSELSPLAN Del II Handlingsprogram Sak til fylkestinget 16. desember 2013 Forsidefoto: Kimm Saatvedt

11

12 HANDLINGSPROGRAM INNHOLD DEL II HANDLINGSPROGRAM 1 HANDLINGSPROGRAM FOR HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Trafikkvekst i Akershus fra og målsatt trafikkvekst i perioden Rutetilbudet i Akershus i FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS ANDRE TILSKUDDSORDNINGER Belønningsordningen Tilgjengelighetsmidler KID (kollektivtransport i distriktene) OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK VATERLAND BUSSTERMINAL AS AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) SKOLESKYSS TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU KOLSÅSBANEN KOLLEKTIVBETJENING AHUS MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AFK) DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG RAMMER OG FØRINGER INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE BUDSJETTFORSLAG INVESTERINGSPROSJEKTER VEG ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Prosjekter som videreføres i Prosjekter med vedtatt forskottering Forslag til prioritering av nye prosjekter i 2014 og Aktuelle tiltak etter 2017 ( marginallista ) MINDRE UTBEDRINGER Nye prosjekter i GANG- OG SYKKELVEGER Gående og syklende Prosjekter som videreføres i Prosjekter med vedtatt forskottering Nye prosjekter i 2014 og Aktuelle prosjekter i 2015 og senere (marginallisten) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i Aktuelle prosjekter i 2017 eller senere («marginallisten») MILJØ OG SERVICETILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

13 HANDLINGSPROGRAM Nye prosjekter i KOLLEKTIVTILTAK Prosjekter som videreføres i Nye prosjekter i INNFARTSPARKERING Arbeid med felles Strategi for Innfartsparkering i Akershus Prosjekter som gjennomføres i perioden REGIONSVISE INVESTERINGER PLANLEGGING PLANLEGGING OG UTVIKLING VEDLEGG FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) MINDRE UTBEDRINGER GANG- OG SYKKELVEIER MARGINALLISTE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK MILJØ- OG SERVICETILTAK KOLLEKTIVTILTAK SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

14 HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

15 HANDLINGSPROGRAM 6 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

16 HANDLINGSPROGRAM 1 HANDLINGSPROGRAM FOR Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en helsefremmende politikk. Målene er en prioritering for ØP perioden innen de mål som er trukket opp i Samferdselsplanen Del I Som del av samferdselsplanen skal det utarbeides et forslag til årlig handlingsprogram som legges frem samtidig med rådmannens budsjettforslag. Handlingsprogrammet er fylkeskommunens oppfølging i Akershus har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste ti år. Det er ikke forventet at denne trenden vil avta i årene som kommer. Den forventede veksten frem mot 2030 er på 30 prosent fra dagens nivå. Dette fører følgelig til økt belastning for kollektivtransporten og infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten. I de senere år har Ruter oppnådd gode resultater med hensyn til passasjervekst. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette å øke i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbil i de daglige reiser. Ruter får i dette handlingsprogrammet tildelt tilstrekkelig med midler til at det muliggjør en trafikkvekst på omtrent 5 prosent. Dette er ifølge Ruters beregninger den veksten som kreves for å være i stand til å ta veksten i motorisert transport med kollektiv. I økningen ligger også belønningsmidler til kollektivtransport fra staten som i kommende år brukes til samhandling med NSB omkring overgang til tog og en satsning på busstilbudet i Nedre Romerike. I tillegg til et bedret kollektivtilbud som er i stand til å ta veksten i motorisert transport skal andelen som sykler og går også øke i årene som kommer. I handlingsprogrammet er det lagt inn økte midler til tiltak for å øke sykkel og gang andelen gjennom prioritering av planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, da særlig i tilknytning til skolene i Akershus. At barn tidlig tillegger seg gode reisevaner som å sykle og gå til skolen vil være et grep som kan bidra til den generelle folkehelse i tillegg til redusert privatbilbruk. Det skal også oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. Dagens standard på fylkesvegnettet skal opprettholdes og forbedres. Det gjøres investeringer i nye gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og strekningsvise utbedringer. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år, det imidlertid ikke nok midler til å følge opp dette innenfor eksisterende ramme. Lykkes fylkeskommunene med sine målsettinger om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil dette bidra til lavere CO2 utslipp og mindre luftforurensning. Veitrafikk står for ca. 60 prosent av klimagassutslippene og det er en fortsatt økning i veitrafikken. At flere reiser kollektivt løser ikke dette problemet alene. En fortsatt utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå i sine daglige reiser er også viktig for å nå målet om reduserte utslipp. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

17 HANDLINGSPROGRAM Det er i gjeldende handlingsprogram også denne gang lagt vekt på å legge minst mulig føringer på fylkeskommunens investeringer utover økonomiplanperioden, og siste år av handlingsprogrammet. Dette fordi Samferdselsplanen skal revideres som en oppfølgning av vedtatt felles areal- og transport plan for Oslo og Akershus (Plansamarbeidet). Den reviderte Samferdselsplanen vil kunne gi justerte og /eller nye føringer og prioriteringer for samferdselspolitikken i Akershus fylkeskommune. Det er da viktig å ha økonomisk mulighet til å prioritere tiltak som er nødvendige for å nå planens prioriterte mål. Når en avventer Plansamarbeidet med å revidere Samferdselsplanen er det for å kunne legge helhetsperspektivet i areal- og transportplanen til grunn når en skal utmeisle samferdselspolitikken i Akershus fylkeskommune. 8 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

18 HANDLINGSPROGRAM 2 HOVEDSTØRRELSER DRIFT OG INVESTERING Driftsbudsjettet for samferdsel og transport utgjør til sammen mill. kr i 2014 for fylkeskommunale midler, og 325 mill. kr i driftsmidler fra Oslopakke 3. I tillegg er Akershus fylkeskommune tildelt midler gjennom belønningsordningen. Driftsbudsjettet omfatter: Driftstilskudd til kollektivtransport og skoleskyss gjennom Ruter As Drift og vedlikehold av 1816 km fylkesveger Tilskudd til drift av kollektivterminaler Transport for funksjonshemmede Utøvelse av løyvemyndighet i henhold til yrkestransportloven Samarbeid om kollektivtrafikken på Østlandet Tabell 1. Driftsbudsjett fra økonomiplan, AFK-midler. Investeringsbudsjettet for samferdsel i 2014 utgjør til sammen 171,6 mill. kr for fylkeskommunale midler, og 624,0 mill. kr Oslopakke 3-midler. Investeringsbudsjettet omfatter: Store kollektivtiltak Lokale vegtiltak Småinvesteringer i Oslopakke 3 Investering i kollektivterminaler Tabell 2. Investeringsbudsjett fra økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

19 HANDLINGSPROGRAM PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 425,0 425,0 0,0 48,0 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 34,0 34,0 0,0 11,0 11,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 459,0 459,0 0,0 59,0 59,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 Gang- og sykkelveier 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 Trafikksikkerhetstiltak 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 Miljø- og servicetiltak 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 Kollektivtiltak 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 Planlegging 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 Sum lokale vegtiltak 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 Effekt av endret mva-sats ** -14,0-14,0 Drift Oslopakke 3 0,0 325,0 325,0 0,0 328,0 328,0 0,0 367,0 367,0 0,0 294,0 294,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 325,0 325,0 0,0 348,0 348,0 0,0 367,0 367,0 0,0 314,0 314,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 170,2 949, ,2 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 1,4-1, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 171,6 949, ,6 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-325,0-325,0 0,0-328,0-328,0 0,0-367,0-367,0 0,0-294,0-294,0 SUM INVESTERINGER 171,6 624,0 795,6 522,0 244,0 766,0 339,8 272,0 611,8 231,4 282,0 513,4 * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i ** Merverdiavgiftsfritaket for vei og bane ble opphevet fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ). Skatter, avgifter og toll Investeringsnivået til lokale veitiltak ble oppjustert i ØP , men oppjusteringen var for høy. Reduksjonen i beregnet mva utgjør 14,0 mill. kr i 2014, både for statsandel og bompengeandel. 10 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

20 HANDLINGSPROGRAM 3 DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOLLEKTIV Fylkesrådmannen foreslår å bevilge 883,4 mill. kr i Midlene omfatter: Driftstilskudd til Ruter As, Skoleskysskort til elever i videregående skoler Kjøp av tjenester av Vaterland Bussterminal As Kjøp av tjenester av Akershus Kollektiv Terminaler FKF Ruters får en realvekst på 45 mill. kr i 2014 som inkluderer økte midler fra Oslopakke 3 og midler fra den statlige Belønningsordningen. Av realveksten utgjør 25 mill. kr i 2014 knyttet til driftsmidler i Oslopakke 3, slik at total tildeling fra Oslopakke 3 er på 325 mill. kr. I tillegg til dette har Akershus fått 27 mill. kr av midler fra belønningsordningen for 2014 til finansiering av driftstiltak i kollektivtrafikken i Akershus. Dette disponeres til et forsterket busstilbud og harmonisering av buss- og togtilbudet. Som tilskudd fra Akershus fylkeskommune foreslås 752 mill. kr i Det er en økning på 7 mill. kr fra I driftstilskuddet er det lagt inn kompensasjon på 14 mill. kr i 2014 for å finansiere den gjenstående gjennomføringen av forskriftskravet om setebelter i skoleskyss (dimensjoneringsplikten). Samlet sett vil dette gi en tilbudsøkning som legger til rette for en økning i kollektivtrafikken på ca. 5 prosent. Det foreslås ikke å gi tilskudd til Vaterland Bussterminal AS for Tilskuddet i 2014 blir overført Infrastrukturfond samferdsel - vedlikehold. Tilskuddet er vurdert opp mot selskapets egenkapital. Tilskudd til Vaterland Bussterminal tas til ny vurdering ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler FKF på 27 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2013-tilskudd. 3.1 DRIFTSTILSKUDD RUTER AS Det foreslås 751,9 mill. kr i ordinært driftstilskudd til Ruter As for Om lag halvparten av Ruters inntekter kommer fra offentlige tilskudd. Resterende inntekter er stort sett fra salg av billetter. Ruter har i henhold til gjeldende aksjonæravtale et handlingsrom for billettprisøkning i henhold til den kommunale prisdeflatoren i statsbudsjettet for Den kommunale prisdeflatoren er 3,0 prosent i Oslopakke 3-midlene for drift og småinvesteringer til Akershus går kun til driftstiltak i 2014, og utgjør 325 mill. kr. Dette er en realøkning på 25 mill. kr fra Midlene disponeres gjennom samferdselsplanens handlingsprogram for Akershus , som legges fram samtidig med økonomiplanen. Oslo og Akershus har også fått tildelt midler fra belønningsordningen for I 2014 er 27 mill. kr knyttet til driftstiltak i Akershus gjennom forsterket busstilbud i Nedre Romerike og harmonisering av buss- og togtilbudet. Driftstilskuddet, tilskuddet fra Oslopakke 3, belønningsmidler og Ruter As ordinære billettinntekter skal finansiere utgifter knyttet til: bussruter båtruter drift av baner SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

21 HANDLINGSPROGRAM grunnskoleskyss skyss videregående skole (utover fakturert månedskortprisen) spesialskyss for elever i grunnskole spesialskyss for elever i videregående skole Videre legges det til grunn en årlig effektivisering av T-bane og trikk på om lag 2 prosent. For buss, båt og spesialskyss er det kostnadspress ved nye kontrakter, kontraktreguleringer og endrede forutsetninger for inngåtte kontrakter. Ruter melder også om at det fortsatt hentes ut effekter gjennom optimalisering av ruteplanen for buss sett på tvers av områdene i Oslo og Akershus. Samlet gir dette en tilskuddsøkning til Ruter på 45 mill. kr, eksklusiv kompensasjon for dimensjoneringsplikten. Ruter har beregnet et behov for økt tilskudd på mill. kr for å kunne gi en tilbudsøkning som vil gi trafikkvekst for 2014 på ca. 5 prosent i Akershus. Dette innfrir målet om at kollektivtransporten skal ta all vekst i motorisert transport i Akershus. I tillegg vil fylkeskommunen kjøpe skoleskysskort for elever i videregående skole for omtrent 90 mill. kr. Tiltakene er nærmere beskrevet under. Skulle det vise seg at avsatte midler til innføringen av dimensjoneringsplikten er mer enn tilstrekkelige, legges det til grunn at midlene overføres til drift og vedlikehold av fylkesveier. KOSTNADSVEKSTEN I KOLLEKTIVTRANSPORTEN ER HØYERE ENN FOR KOMMUNALE TJENESTER INNHENTES VED EFFEKTIVISERING Kostnadsveksten i kollektivtransporten er omtrent 3 prosent høyere enn for kommunale tjenester. Det legges til grunn at Ruter dekker differansen i kostnadsøkningen ved en årlig effektivisering på omtrent 3 prosent. Deflatoren for kommunale tjenester er lavere enn prisstigningen innenfor drift av kollektivtransport generelt og bussdrift spesielt. Økingen i driftskostnader oppstår ved inngåelse av nye kontrakter, indeksregulering i eksisterende kontrakter eller ved behov for endringer i produksjonsvolum i tidligere inngåtte kontrakter. Eksempel på kostandsdrivere innenfor kollektivtransporten er: Bransjeavtalen for bussførere Miljødrivstoff Universell utforming Bedre komfort og kvalitet Dimensjoneringsplikten for skoleskyss fra 2014 utelates fra oversikten over da denne fullfinansieres ved økt tilskudd fra fylkeskommunen. Dimensjoneringsplikten er et eksempel på en kostnadsdriver ved lov- og forskriftsendringer fra statlig hold, utenfor fylkeskommunens kontroll. ØKTE MILJØKRAV VIL GI EN YTTERLIGERE KOSTNADSVEKST FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN Fylkeskommunens resultatindikator (mål) i økonomiplanen for der «andel[en] busser som kjører på fossilfrie drivstoff øker, med mål om fossilfri flåte i 20120» og en tilsvarende målsetting i Oslo kommune vil gi en ytterligere kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikken i Akershus. Av alle reiser i Oslo og Akershus foretas 45 prosent av reisene 12 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

22 HANDLINGSPROGRAM med buss 1. Etter Ruters beregninger vil bussparken øke til busser i 2030 fra dagens busser 2. Ruter har en målsetting om fossilfri flåte i Ruter vurderer at det kan bli utfordrende å realisere dettet innen de rammer som er signalisert fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, da Ruter har beregnet at full overgang til fornybar energi innen 2020 vil kunne føre til en kostnadsøkning for bussdriften på omtrent 10 prosent. Det kan derfor oppstå en målkonflikt mellom økt kapasitet for buss i Akershus og målsettingen om en fossilfri flåte innen Denne målkonflikten må avklares. Ruter vil utarbeide en miljøstrategi somt tar sikte på å danne et grunnlag for en politisk diskusjon om virkemidler i miljøpolitikken. Ruter har signalisert at de vil følge opp målsettingen om en fossilfri flåte i kommende anbud TRAFIKKVEKST I AKERSHUS FRA OG MÅLSATT TRAFIKKVEKST I PERIODEN Figur 1 under viser utvikling i målsatt og reell trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden Indeksen inkluderer Ruters transportmidler, NSBs tog og noen utvalgte ekspressbusser med takstavtale med Ruter. Figur 1. Utvikling i målsatt- faktisk trafikkvekst i kollektivtrafikken i Akershus i perioden , år 2007= Indeks Målsatt vekst Indeksutvikling trafikkvekst, år 2007 = 100 Indeksutvikling trafikkvekst, år 2007 = 100 År Faktisk vekst Ruter har i sin strategiske kollektivtransportplan K2012 beregnet at skal Akershus nå målet om at kollektivtransporten skal ta trafikkveksten i motorisert transport må kapasiteten økes. Med utgangspunkt i dagens situasjon må kapasiteten økes «omtrent tre ganger befolkningsveksten, og følgelig 5 prosent årlig» (K2012 side 40). Indeksutviklingen som vises i figur 1 over tar utgangspunkt i Den målsatte veksten vises i blått, som følger en 1 Ruters Årsrapport for Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. Ruterrapport 2012: 5. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

23 HANDLINGSPROGRAM referansebane på 5 prosent årlig vekst som målsatt i K2012. Den grønne streken viser faktisk vekst. Veksten i perioden var lavere en den målsatte veksten. Det har vært en stor vekst i kollektivtransporten i perioden som vist under. Figur 1 viser at indeksutviklingen for 2012 lå over målsatt vekst med omtrent ett prosentpoeng. Trafikkvekst i Akershus (fra Ruters årsrapporter): ,7 prosent ,1 prosent ,8 prosent ,0 prosent ,6 prosent SAMMENHENG MELLOM TRAFIKKVEKST OG ØKNING I TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORTEN Ruters K2012 setter et likhetstegn mellom trafikkvekst og tilskuddsvekst (side 40). Dette gjentas i Ruters H2014 «realverdien av tilskuddet økes følgelig med ca. 5 prosent for å ta markedsveksten, kreves det ut fra dagens situasjon at veksten i antall reiser blir omtrent tre ganger befolkningsveksten.» (side 41). Akershus fylkeskommune har i perioden gitt en realøkning i tilskuddet til Ruter tilsvarende 5 prosent. Figur 1 over viser at denne sammenhengen er en forenkling. SAMMENHENG MELLOM TRAFIKKVEKST I KOLLEKTIVTRAFIKKEN OG VEKST I BILTRAFIKKEN I perioden har det vært en økning i biltrafikken, men denne har vært lavere enn for kollektivtrafikken. Biltrafikkvekst i Akershus (fra fylkeskommunens årsrapporter): ,0 prosent ,3 prosent ,5 prosent ,8 prosent ,1 prosent Sammenhengen mellom trafikkvekst og vekst i tilskuddet til kollektivtrafikken er ikke veldig sterkt dokumentert. For at vi skal kunne ha en bedre kontroll og validitet i sammenhengene mellom prognoser for trafikkvekst og behovet for økt tilskudd er det derfor behov for å se på muligheten for å forbedre denne modellen RUTETILBUDET I AKERSHUS I 2014 Ruter As er fått delegert ansvaret fra Fylkestinget for å bestille og utvikle et best mulig rutetilbud i regionen, innenfor politisk fastsatte rammer. Ruters styre fastsetter det endelige ruteopplegget. Ruteopplegget for 2014 fastsettes av Rutes styre etter Fylkestingets behandling av årsbudsjett 2014 og økonomiplan i desember. For 2014 foreslås det en realøkning til Ruter i hovedsak basert på driftsmidlene i Oslopakke 3, belønningsmidler, og en videre effektivisering av Ruters drift. Dette vil for 2014 bestå av en kapasitetsøkning, forenkling og bedre utnyttelse av ressursene på hovedlinjene i Akershus. Kapasitetsøkningen vil bestå av forlengelse av en oppgradert Kolsåsbane fram til Kolsås i 2014, trikkebetjening av Bekkestua, et styrket busstilbud i alle delregioner av Akershus: Romerike, Follo og Vestområdet. 14 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

24 HANDLINGSPROGRAM Rutetilbudet vil bygge opp under en fortsatt gjennomføring av en forsiktig markedsretting av tilbudet for å øke frekvensen på hovedlinjene gjennom trafikktunge områder i Akershus. Her har kollektivtrafikken best forutsetninger for å ta markedsandeler og fylkeskommunen får mest igjen for sin satsing på kollektivtrafikk. I desember 2012 ble det gjennomført en større omlegging av hele kollektivtilbudet i regionen, der hovedgrepet var å gi jernbanen en tyngre rolle for de lange reisene, og der buss i større grad mater inn mot de store knutepunktene. Samlet sett har ruteomleggingen gitt en betydelig høyere nettverksfrekvens. Omleggingen har gitt flere reisemuligheter med konkurransedyktig reisetid, men innebærer samtidig omstigning i knutepunkter. Foreløpige tall tyder på at trafikkveksten på jernbanen har vært betydelig. Ruter vil følge utviklingen i trafikken basert på løpende trafikktall og resultater fra brukerundersøkelser. I et litt lengre tidsperspektiv vil det også gjennomføres en evaluering av endringer i folks reisemønster. I mer spredtbebygde strøk tilbys normalt skolebusser som er åpne for passasjerer med ordinær billett, bestillingstransport og regionbusser i timesrute dersom tilskuddsandelen er mindre enn 80 prosent. Det er samtidig et behov for å vurdere om det bør fastsettes et minimumsnivå for kollektivtilbudet utenfor bynære områder. Markedstilpasningen og forenkling av kollektivtilbudet vil fortsette. Blant annet gjenstår et viktig arbeid for å forenkle tilbudet ved fylkesgrensen mellom Lørenskog og Groruddalen, som Ruter har lagt fram løsninger for gjennom trafikkplan nordøst, og som følges opp i påfølgende ruteendringer i desember Rollefordelingen mellom grønne regionbusser og røde bybusser vil også belyses med hensyn til potensial for forenkling og optimalisering. 3.2 FORVALTNING DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRANSPORT I AKERSHUS Samferdselsplanen for Akershus har følgende målsetting: «All infrastruktur skal driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas». Dette ble omgående tekstlig omtalt i kapittel 3.2 på side 8-11 i Samferdselsplan for Akershus Del II Handlingsprogram BANESTREKNINGENE I AKERSHUS Forvaltning, drift, vedlikehold og oppgradering ved endt levetid for Kolsåsbanen og Røabanen foreslås finansiert av driftsmidlene fra Oslopakke 3. Ruter har beregnet behovet i perioden til å være 40 mill. kr. Det er ikke hensiktsmessig å stenge banestrekninger hvert år. Ruter vil derfor gjøre vedlikeholds og oppgraderingstiltak annen hvert år, i 2015 og Ruter vil utarbeide en tiltaksoversikt i løpet av Gjennom Oslopakke 3. HOLDEPLASSER, TERMINALER OG BRYGGER I AKERSHUS Holdeplassene i Akershus forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes av Statens vegvesen på vegne av fylkeskommunen. Det er et behov for oppgradering av flere holdeplasser i Akershus, for å gjøre dem tilgjengelige for alle. Det er i dette budsjettforslaget foreslått å bevilge midler til oppgradering av omtrent 30 holdeplasser i Akershus. Terminalene i Akershus driftes og vedlikeholdes av Akershus kollektivterminaler FKF og Vaterland bussterminal As. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

25 HANDLINGSPROGRAM 3.3 ANDRE TILSKUDDSORDNINGER BELØNNINGSORDNINGEN Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tildelt belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden (Belønningsordningen). Det ble søkt om mill. kr for en fireårsperiode. Det er inngått en avtale mellom samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune om et tilskudd fra Belønningsordningen på til sammen mill. kr er fordelt med følgende årlige beløp: 2013: 180 mill. kr 2014: 280 mill. kr 2015: 280 mill. kr 2016: 280 mill. kr Fordelingen av midlene mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune på ulike tiltak er nå godkjent. Prioriterte formål i Akershus innenfor de tre tiltakspakkene er: Tiltakspakke 1: Økt konkurransekraft gjennom styrking av tilbudet Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike Harmonisering av buss- og togfrekvens Styrking av båttilbudet: Frekvens- og kapasitetsøkning på Nesoddbåten, nytt båttilbud mellom Fornebu og Aker brygge. Tiltakspakke 2: Bedre pålitelighet, økt reisehastighet og bedre tilrettelegging ved oppgradert infrastruktur Bussfremkommelighet ved knutepunktstasjoner i Akershus. Ny brygge Fornebu. Tiltakspakke 3: Flere kunder gjennom økte salgs- og markedsaktiviteter Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID og SIS). I Oslo prioriteres kapasitetsøkning på bybuss- og trikkenettet i tiltakspakke 1 og fornyelse av trikkeinfrastrukturen og «kraftfulle fremkommelighetstiltak» i tiltakspakke 2. Utrulling av TID og SIS gjelder begge fylker. Det legges opp til en betydelig kapasitetsøkning for kollektivtransporten i Akershus i søknaden. Dersom den endelige tiltakslisten inkluderer en stor andel kapasitetsøkning for kollektivtransporten i 2014 vil dette føre til en høyere trafikkvekst enn 5 prosent. Med utgangspunkt i Ruters beregninger vil eksempelvis en dobling av realveksten til drift av kollektivtransporten til 72 mill. kr kunne føre til en teoretisk høyere trafikkvekst i Akershus, opp mot 10 prosent TILGJENGELIGHETSMIDLER Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for økt tilgjengelighet for kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner (universell utforming og tilgjengelighet for alle). Fylkeskommunen er tildelt midler fra ordningen. Ansvarsfordeling i søknadsprosessen er per i dag ikke fastsatt. I søknadsprosessen vil Akershus fylkeskommune inkludere Statens vegvesen, Akershus KollektivTerminaler FKF, Ruter As og det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det kreves en egenandel for tiltak på 25 prosent. Det foreslås derfor at det for 2014 settes av midler til dette. 16 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

26 HANDLINGSPROGRAM KID (KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTENE) Fylkeskommunen tildeles 2,0 mill. kr i KID-midler for Beløpet forutsetter egenandel fra Ruter på 50 prosent og utbetales etter rapportering direkte til selskapet. Tilskuddet omfatter: Bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet Oslorettet fylkesgrensekryssende rushtidslinjer fra kommunene Eidskog (Hedmark), Rømskog (Østfold) og Aurskog-Høland Mobil billettering Anropsstyrte linjer i Ullensaker og Nannestad. AFK vil også søke om KID-midler, dersom det utlyses i OSLOPAKKE 3 BOMPENGEINNTEKTER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOLLEKTIVTRAFIKK Som nevnt over kommer Oslopakke 3-midler til drift og småinvestering i kollektivtrafikken i Akershus. Tabell 3 under viser fylkesrådmannens forslag til disponering i perioden Tabell 3. Disponering av Oslopakke 3-midler til drift og mindre investeringer i Akershus Beløp i mill kr Modernisering av infrastruktur Oppgradering infrastruktur Kolsåsbanen til Bekkestua Økt frekvens Røabanen, 7,5 min rute, 6 vogntog (i Akershus) Kolsåsbanen Bekkestua - Kolsås Metrotiltak Lilleakerbanen Øraker - Bekkestua Trikketiltak Busstilbud Follo, opprettholdt og styrket Busstilbud Romerike, opprettholdt og styrket Busstilbud Akershus Vest, opprettholdt og styrket Bussdrift Nesoddbåtene Båtdrift Tilbudsstyrking buss og båt uspesifisert kapasitet/frekvens Uspesifisert tilbudsstyrking buss og båt Pristiltak, to soners rød periodebillett Pristiltak, overgangsbillett enkeltbillett Planlegging Ny, forenklet sone- og prisstruktur Plan, informasjon og pris SUM O3 AKERSHUS Årlig ramme fra Oslopakke 3 Herav drift Herav småinvesteringer Midlertidige omdisponeringer SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

27 HANDLINGSPROGRAM Det legges til grunn at Ruter er delegert myndighet til å omdisponere inntil 10 mill. kr av Oslopakke 3-driftsmidler i Det forutsettes at omdisponeringene gjøres innenfor hovedgrupperingene i tabell 3 over. 3.5 VATERLAND BUSSTERMINAL AS Det foreslås ikke å gi tilskudd til Vaterland bussterminal AS for 2014, men at det i 2014 benyttes midler fra selskapets egenkapital, som i dag vurderes å være høyere enn nødvendig. Tilskudd til Vaterland Bussterminal vurderes på nytt ved årlig rullering av handlingsprogrammet. Tilskuddet blir likevel teknisk opprettholdt ved at det blir overført Infrastrukturfond samferdsel, og kan benyttes ved etablering av et eventuelt nytt selskap for infrastruktur. Vaterland bussterminal AS er eiet av Akershus fylkeskommune (78,5 prosent eierandel) og Oslo kommune (21,5 prosent eierandel). Selskapet ivaretar drift og forvaltning av Oslo bussterminal, som etter avtale er satt bort til Akershus Kollektiv Terminaler FKF. Det er ingen ansatte i selskapet. Det er bare inntekter/kostnader knyttet til forvaltning av selskapets eiendom som føres i Vaterlands budsjett/regnskap. Driftsinntekter og driftskostnader knyttet til Oslo Bussterminal føres i budsjettet/regnskapet til Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT), skilles ut i regnskapet til AKT, og rapporteres til styret for Vaterland AS. Eventuelt overskudd i AKT som kan henføres til bussterminalen i Oslo er forutsatt brukt til tiltak på denne terminalen. Driften av Oslo Bussterminal er finansiert ved inntekter knyttet til anløp fra busselskapene og andre driftsinntekter. Fylkeskommunens tidligere tilskudd til driften ble gitt i form av husleie for terminalen i Oslo, og tilsvarer omlag det Ruter-bussene i Akershus ville betalt i terminalavgifter. 3.6 AKERSHUS KOLLEKTIV TERMINALER FKF (AKT) Det foreslås kjøp av tjenester fra Akershus Kollektiv Terminaler på 27,0 mill. kr for Til grunn for rammen ligger en videreføring av reelt 2013-tilskudd. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak som har som formål å forvalte og drifte fylkeskommunens store kollektivterminaler (bussterminaler). Det er inngått prinsippavtale mellom Statens vegvesen Region øst, Jernbaneverket og AKT som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. Avtalen innebærer at driftsansvaret for de mindre bussterminalene i Akershus fortsatt skal ligge hos SVRØ, men med noe bistand fra AKT. AKT drifter følgende terminaler og brygger/fergeleier: Romerike: Terminalene: Lillestrøm, Leirsund, Kløfta, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Årnes, Nannestad Torg, Sørumsand, Lørenskog sentrum, Strømmen og Olavsgård Asker og Bærum: Terminalene: Sandvika, Bekkestua, Asker og Lysaker Lysaker brygge Follo: 18 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

28 HANDLINGSPROGRAM Terminalene: Ski, Ås, Vestby og Nesoddtangen Nesoddtangen brygge Oslo: Oslo Bussterminal etter avtale med Vaterland Bussterminal AS Aker brygge AKT har avtale med Vaterland bussterminal AS om drift av Oslo Bussterminal. Driftsbudsjettet for terminalen i Oslo føres i AKTs budsjett. Det vises til omtale av Vaterland Bussterminal i avsnittet 721 Vaterland Bussterminal AS i Økonomiplanen SKOLESKYSS Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående opplæring. Elever i grunnskolen som bor mer enn 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, har rett til fri skoleskyss, jf. opplæringsloven. Elever med varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse har rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Retten til skoleskyss administreres og organiseres av Ruter. Elever med funksjonsnedsettelse og elever bosatt slik at kollektivdekning mangler, får et transporttilbud med minibusser eller drosjer gjennom Ruters datterselskap, Konsentra AS. Skoleskyss finansieres gjennom det generelle tilskuddet til Ruter. Ruters beregning viser at ca. 300 mill. kr av tilskuddet går til skoleskyss. SKOLEBUSS/RUTEBUSS I Akershus er det ca elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på henholdsvis grunnskoleelever og videregående skoleelever. Hovedvekten av disse elevene fraktes med rutebusser og skolebusser. Ruters kostnader fordelte seg i 2013 med anslagsvis kr 24 mill. på rutebuss og kr 82 mill. kr på skolebuss. Det legges til grunn at dette også vil være kostnadsbildet for DIMENSJONERINGSPLIKTEN Ruter fikk økt tilskuddet med 7 mill. kr i 2013 for innføring av dimensjoneringsplikten, som pålegger fylkeskommunen å sikre skoleelever med sitteplass og setebelter i buss. Samferdselsdepartementet har innvilget fylkeskommunen dispensasjon fra forskriften fram til for 10 av Ruters 14 anbudspakker, bl.a. som følge av vansker med å fremskaffe busser. Dette reduserer kostnadene for Det er for 2014 foreslått å øke kompensasjonen til 21 mill. kr fra og med Kostnaden er basert på Ruters beregninger, og det er stor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnaden. Det forutsettes at dersom kostnadene for gjennomføring av dimensjoneringsplikten blir lavere enn budsjettert, benyttes midlene til å styrke drift og vedlikehold av fylkesvegene. SPESIALSKYSS Kostnadene til spesialskyss for elever med funksjonsnedsettelse dekkes av tilskuddet til Ruter. Transporten utføres av Konsentra, som også organiserer skoleskyss for elever uten kollektivdekning. Elever som får skyss på medisinsk grunnlag utgjør ca. halvparten av antall elever som får skyss med minibuss/drosje. Konsentra utførte 1. halvår 2013 transport for elever i grunnskoler og videregående skoler og turer. Det er ikke beregnet en økning av elever som på grunn av SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

29 HANDLINGSPROGRAM funksjonsnedsettelse trenger spesialskyss. Totalkostnader på transport med drosje/minibuss er for 2014 budsjettert til 176 mill. kr. SKOLEBILLETTER VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkeskommunen kjøper skolebilletter til elever i den videregående skole til persontakst. Kostnaden for 2014 er beregnet til ca. 90 mill. Dersom utgiftene til skoleskysskort øker som følge av at antall elever med rett til skoleskyss blir høyere enn beregnet, vil utgiftsøkningen måtte dekkes av fylkeskommunen. 3.8 TRANSPORTLØYVER OG BEREDSKAP I henhold til yrkestransportlova har fylkeskommunen ansvar for å tildele løyver til person- og godstransport og ansvar for sivil transportberedskap. Programområde 7A omfatter midler til administrasjon av dette. Det budsjetteres med omlag 1,8 mill. kr i inntekt fra løyvegebyr og 0,4 mill. kr i utgifter knyttet til returgebyr når løyvet opphører. Det er beregnet 0,6 mill. kr i kostnader knyttet til administreringen av løyver (annonsering av ledige løyver, drift av nasjonal internettløsning, utarbeidelse av analyser, oppfølging av sivil transportberedskap mm). Det budsjetteres med ca. 0,8 mill. kr i netto merinntekt (overskudd) knyttet til transportløyver og beredskap i 2014, dvs. på samme reelle nivå som for Netto merinntekt overføres til disposisjonsfond. Det budsjetteres med samme nivå på netto merinntekt også i de øvrige år i perioden. 3.9 TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE Det foreslås 47,5 mill. kr til TT-transport (transport for funksjonshemmede) i 2014, som er en videreføring av nivået fra Fylkeskommunen har ansvar for organisering og drift av transporttjenesten til fritidsreiser for funksjonshemmede. Ordningen gjelder hovedsakelig for funksjonshemmede som ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet på stedet. Per juli 2013 er det registrert godkjente brukere i ordningen. Antall brukere ligger på samme nivå som i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

30 HANDLINGSPROGRAM 4 INVESTERINGSPROSJEKTER KOLLEKTIV Oslopakke 3 er en viktig finansieringskilde for både store kollektivtiltak og mindre investerings- og driftstiltak i kollektivtrafikken. Driftsmidlene håndteres av Ruter, som sørger for samordning med andre finansieringskilder i utviklingen av det kollektive trafikktilbudet. Oslopakke 3 tar hensyn til gradvis styrking av trafikktilbudet i Akershus, ikke minst drift på planlagte utvidelser. Kollektivtiltak på veg står også sentralt for utviklingen av kollektivtrafikken. Disse tiltakene beskrives i kapittel 6.8. Tabellen under viser de større kollektivtiltakene finansiert av Oslopakke 3. Tabell 4. Større kollektivtiltak finansiert av Oslopakke 3-midler i perioden Tiltak Kolsåsbanen Bane og bussfremkommelighet Fornebu Bane til Ahus* Sum store kollektivtiltak * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i KOLLEKTIVBETJENING FORNEBU Ruter har utredet alternative løsninger for kollektivbetjening av Fornebu som et felles oppdrag for Oslo og Akershus. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å arbeide videre med en metroløsning fra Fornebu senter via Lysaker og Skøyen til Majorstua. Planarbeidet pågår og det forventes at forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) for strekningen Fornebu senter Lysaker kan oversendes til Bærum kommune i løpet av vinteren Løsningen er ikke fullfinansiert per i dag. Det må derfor planlegges tiltak for å sikre god bussbetjening på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn kollektivfelt eller egen trasé på Fornebu. Denne skal kunne knyttes til separat busstrasé som planlegges i E18 vestkorridor-prosjektet. I 2013 ble det bevilget 53 mill. kr til å bedre fremkommeligheten for buss til Fornebu, samt til videre planlegging av fremtidig banebetjening. Statens vegvesen fikk i 2013 tildelt 15 mill. kr av disse midlene til byggeplanlegging og byggeoppstart av kollektivfelt i nordgående retning langs Snarøyveien, fra Bernt Balchens vei til Oksenøiveikrysset. I tillegg fikk Statens vegvesen tildelt 2,5 mill. kr til byggeplanlegging fra tilsvarende bevilgning i Prosjektet er noe forsinket, men blir lyst ut til entreprenør i løpet av 2013 med sluttføring i Kostnaden for prosjektet er anslått til 40 mill. kr (usikkerhet +/- 20 prosent). Dette gir en kostnadsramme på 48 mill. kr. Dette innebærer en tildeling i 2014 på 8 mill. kr og en sluttildeling i 2015 på 14,5 mill. kr innenfor total bevilget ramme fra BÅTTILBUD FORNEBU I 2014 vil det arbeides med etablering av båttilbud mellom Aker brygge og Fornebu, finansiert gjennom Belønningsordningen. Se nærmere omtale i kap SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

31 HANDLINGSPROGRAM 4.2 KOLSÅSBANEN Kolsåsbanen fullføres og åpnes 15. desember I Oslopakke 3 er det satt av 425 mill. kr i 2014 og 48 mill. kr i Kostnadsrammen (P85) for hele strekningen Gjønnes Kolsås er 1,283 mrd. kr og styringsrammen (P50) er 1,156 mrd. kr. 4.3 KOLLEKTIVBETJENING AHUS På bakgrunn av fylkestingets vedtak i mai 2008 ble det igangsatt utredning om en mulig T- baneforlengelse fra Ellingsrudåsen til Ahus og en lokalbane fra Lørenskog stasjon til Ahus. Utredningen forelå i mai 2010 og ble behandlet i Fylkestingets møte 23. september (sak nr. 78/10). Fylkestinget vedtok at banen skal bygges, men at etappevis utbygging kan vurderes. I et samarbeid med Oslo kommune og Lørenskog kommune skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) for «Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo». Oslo og Akershus er formelt oppdragsgiver for prosjektet og Ruter får oppdraget med å utarbeide KVU med tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1). KVU vil foreligge vinteren 2015 og KS1 vil bli gjennomført våren Målsettingen er at KVU og KS1 skal behandles politisk i juni MINDRE INVESTERINGER OG DRIFTSTILTAK Det er satt av 20mill. kr i 2015 og 20 mill. kr i 2017 til metrolinjene i Bærum, jf. tabell 3. under kapittel AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AFK) Det foreslås 01,4 mill. kr i finansiering av investeringer i kollektivterminaler i Akershus i Det vises til omtale av AKT i kapittel 16 Fylkeskommunale foretak i Økonomiplan SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

32 HANDLINGSPROGRAM 5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEG Sammen med økt andel av kollektivtransport for persontransport, er det å opprettholde og øke standarden på fylkesvegnettet er sentralt for å nå målet om økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper. Midlene på driftsbudsjettet går til drift og vedlikehold av fylkesveger. Vegvedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f.eks. dekkelegging. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at vegene er farbare, f.eks. brøyting og strøing. Fylkesvegnettet utgjør km veg. I tillegg kommer gang- og sykkelveger. All drift og vedlikehold er konkurranseutsatt. De faste kontraktene er femårige og geografisk avgrenset. De omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver, f.eks. brøyting og strøing, samt mindre vedlikeholdsoppgaver. Dekkefornyelse, vegoppmerking, bruvedlikehold, drift og vedlikehold av tunneler og elektroteknisk utstyr lyses ut som spesielle fagkontrakter. Noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger, mens andre er mindre og mer avgrenset. I budsjettet for 2014 foreslås midlene prioritert til de faste driftsutgiftene (driftskontrakter), som er blitt 8,6 mill. kr dyrere enn i 2013, samt til innhenting av etterslep på dekke (dekkelegging/vegmerking) og vegutstyr (vedlikehold øvrig). Bevilgningen til trafikksikkerhet (drift øvrig) videreføres på samme nivå som i Det foreslås bl.a. at bevilgningen til Trygg Trafikk økes med 1 mill. kr innenfor denne rammen, fra 1,5 mill. i 2013 til 2,5 mill. kr i Kapittelet gir også en status for innhenting av etterslep på fylkesvegene i Akershus for perioden Beregningen er basert på beregnet etterslep, estimert årlig normalbehov per vegobjekt og bevilgningsnivå utover beregnet normalbehov. Det vil bli lagt opp til en slik statusgjennomgang i handlingsprogrammet framover. 5.1 RAMMER OG FØRINGER Det foreslås 390,6 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveier i 2014, dvs. en realvekst på 23,8 mill. kr fra Fylkesveinettet utgjør 1816 km vei. I tillegg kommer gang- og sykkelveier. Driftsmidlene til fylkesveier går til både drift og vedlikehold. Drift omfatter de løpende oppgavene som sikrer at veiene er farbare, f. eks. brøyting og strøing. Veivedlikehold omfatter nødvendige oppgaver for å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, f. eks. dekkelegging. Det foreslås en ramme på 235 mill. kr til drift av fylkesveier i Dette omfatter 186 mill. kr til drift av faste kontrakter, 28 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 21 mill. kr til vegoppmerking. Rammen for vedlikehold er på 156 mill. kr, og omfatter 122 mill. kr til dekkelegging, 14 mill. kr til bruvedlikehold og 19 mill. kr til øvrig vedlikehold. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene i statsbudsjettet om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring, til tross for veksten i budsjettrammene. Dette har først og fremst sammenheng med at anslaget for hva det koster å opprettholde kvaliteten på vegnettet var for lavt i budsjettet for I tillegg har drift- og vedlikeholdskontraktene en prisøkning utover ordinær prisstigning. Dette er en bundet utgift som må dekkes innenfor totalrammen. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

33 HANDLINGSPROGRAM Det fremlagte driftsbudsjettet innebærer en anslått marginal underdekning for å kunne opprettholde dagens standard på veiene. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses isolert i denne sammenhengen. Investeringsbudsjettet omfatter et forsterkningsprogram som bidrar til å bringe veistrekninger opp til normert standard. Det fremlagte drifts- og investeringsbudsjettet for fylkesveiene innebærer at Akershus fylkeskommune vil kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Statens vegvesen vil komme tilbake med nærmere status på vedlikeholdsetterslepet i løpet av INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEP PÅ FYLKESVEGENE KARTLEGGING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av etterslepet på fylkesvegene i Region øst (Rapport nr. 65, 2012 «Fornyelse av fylkesvegene i Region øst. Kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesvegene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland»). I denne rapporten var etterslepet i Akershus anslått til å utgjøre omtrent 880 mill. kr. I februar 2013 forelå en etterslepskartlegging for alle landets fylker med oppdaterte tall for Akershus (Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Resultat av kartlegging. Statens Vegvesen rapport nr. 183). Tallene i rapporten er angitt med gjeldende regler for merverdiavgift (25 prosent) innført fra 1. januar 2013 (bruttotall). Det oppdaterte grunnlaget viser et anslått samlet behov på ca. 1,2 mrd kr. I praksis er det vanskelig å skille mellom behov for ordinært vedlikehold og behov for etterslepsutbedring. Det er også utfordrende å skille mellom behov til innhenting av vedlikeholdsetterslep og til oppgradering, dvs. utbedring av kvalitet og standard. Forfallsrapportene har imidlertid lagt inn som premiss at det er mulig å skille mellom etterslep og vedlikehold. Kartleggingen har anslått etterslep pga. utilstrekkelig vedlikehold samt tilhørende nødvendige oppgraderinger. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.), bedret trafikkavvikling, sikkerhet og miljø. Det er også vanskelig å skille klart mellom innhenting av vedlikeholdsetterslep over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet og investeringer som bidrar til innhenting av vedlikeholdsetterslep. For eksempel vil tiltak i forsterkningsprogrammet bidra til å innhente det som er definert som vedlikeholdsetterslep. Figuren nedenfor illustrerer tilstandsutviklingen, dvs. forholdet mellom oppgradering av kvalitet og standard, ordinært vedlikehold og etterslep. 24 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

34 HANDLINGSPROGRAM Figur 2. Tilstandsutvikling veg Oppjustert til 2014-kr (prisvekst 3,0 prosent begge år) er beregnet vedlikeholdsetterslep ca. 1,3 mrd. kr brutto og 1,0 mrd. kr netto. Kartleggingen har lagt til grunn at den nye tunnelsikkerhetsforskriften også skal gjelde for fylkesveg. Et utkast til forskrift har vært på høring, men forskriftsforslaget er til behandling i Samferdselsdepartementet og har ikke trådt i kraft. Det er betydelig men varierende usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene for de ulike vegobjektene. Generelt er det stor usikkerhet knyttet til kostnader for de mest omfattende oppgraderingstiltakene (særlig i tunneler). Tabellen nedenfor viser estimert behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype. Tabell 5. Beregnet behov for å ta igjen etterslepet per vegobjekttype per (2012-kr og kr). Beregnet etterslep (bto) 2014 (nto) Drenering Dekkefornyelse inkl. grusveger Forsterkning (investering) Vegutstyr (inkl. tunnel) Bru SUM Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. De største tiltakene er knyttet til diverse utskifting av utstyr, noe som omfatter alle tunnelene og utgjør omtrent 84 pst. av det totale behovet. For å oppfylle tunnelsikkerhetsforskriften er det registrert behov for mindre tiltak i to tunneler, Blåkollen tunnel på fv. 159 og Bekkestuatunnelen på fv For drens- og avløpsanlegg gjelder den aller største delen av etterslepet manglende vedlikehold eller utskifting av stikkrenner, rør og kummer. Resterende behov er knyttet til grøfter. Det vurderes ikke som aktuelt å forsterke grusveger i Akershus uten samtidig å legge fastdekke. Det er imidlertid gjennomført en overordnet vurdering av forsterkningsbehov som er nødvendig for å kunne legge fast dekke på disse vegene. Behovet beløper seg til omtrent SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

35 HANDLINGSPROGRAM 100 mill. kr, og er vurdert å være en ren investering for å gi de aktuelle vegene en helt ny standard. Disse kostnadene er derfor ikke medregnet i etterslepsbehovet for Akershus. I Akershus er det flere gamle bruer med så lav standard at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. For bruer der total rehabilitering er nødvendig vil dette innebære omfattende prosjekter som må finansieres over investeringsbudsjettet. Kostnadene til utskifting av Frogner bru på fv. 260 (omtrent 40 mill. kr) utgjør et stort enkeltbidrag av totalbehovet. BEREGNEDE ENDRINGER I ETTERSLEPET Forfallsrapportene gir det beste anslaget for hvor stort vedlikeholdsetterslepet er på vegnettet i Akershus. Tallene i etterslepskartleggingen legges til grunn for beregning av innhentet etterslep i perioden og forventet reduksjon i årene 2013 og Det er foretatt en beregning av Statens vegvesen Region øst på bakgrunn av beregnet vedlikeholdsetterslep i forfallsrapporten, estimert årlig normalbehov per vegobjekt hvor det gis status hvert år, og bevilgningsnivå. Ved den gråsonen som er mellom ordinært vedlikehold og innhenting av vedlikeholdsetterslep vil en slik beregning nødvendigvis være av teoretisk art. Dette gir en beregnet innhenting av etterslep på omtrent 9 prosent for STRATEGI OG PLANER FOR VIDERE INNHENTING AV VEDLIKEHOLDSETTERSLEPET Etterslepet i dekkestandard foreslås prioritert tidlig i perioden, både fordi dette vil gi trafikantene raske forbedringer og fordi asfaltlegging ikke krever lang planlegging. Bruvedlikeholdet bør ligge jevnt fordelt gjennom hele 15-årsperioden, fordi et etterslep på bruene vil være mer kritisk enn et etterslep på resten av vegnettet. Tunnel og drenering er også etterslepselementer som bør ha en jevn fordeling over perioden. Når de ulike fylkesvegtunnelene skal få sin oppgradering må dette planlegges sammen med tilsvarende oppgradering av riksvegtunnelene både i Oslo og Akershus, slik at de trafikale konsekvenser blir minst mulig. Utbedring av etterslepet for vegutstyr (rekkverk, skilter, belysning, rasteplasser m.m.) i første del av perioden blir følgelig de elementer som vil få en opptrapping mot slutten av 15- årsperioden, men noe midler bør settes av i første del av perioden for å redusere denne type etterslep. Et detaljert program for etterslepsinnhenting av etterslep på bruer, tunneler og øvrig vegutstyr vil konkretiseres nærmere i handlingsprogrammet for BUDSJETTFORSLAG Det foreslås en netto ramme på 390,6 mill. kr til drift og vedlikehold i Dette er en realøkning i rammen til drift og vedlikehold sammenlignet med 2013 på 23,8 mill. kr. Deler av økt rammebevilgning knyttet til drift og vedlikehold av fylkesveger må brukes til å dekke kostnadsveksten på driftskontraktene samt generell prisvekst på øvrige poster slik at aktiviteten kan opprettholdes på dagens nivå. Resten av midlene foreslås bevilget til innhenting av etterslep over postene dekkelegging, vedlikehold øvrig og vegoppmerking. Den foreslåtte bevilgningen vil nær være tilstrekkelig til å opprettholde vegkapitalen på samme nivå som SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

36 HANDLINGSPROGRAM Det foreslås 155,5 mill. kr til vedlikehold av fylkesveger i Dette omfatter 122,3 mill. kr til dekkelegging, 14,4 mill. kr til bruvedlikehold og 18,8 mill. kr til øvrig vedlikehold. Det foreslås videre en ramme på 235,0 mill. kr til drift av fylkesveger i Dette omfatter 186,0 mill. kr til drift faste kontrakter (inkl. veglys, elektrokontrakter tunnel og strøm), 28,0 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak (øvrig drift) og 21,0 mill. kr til vegoppmerking. Vedtak i FT sak 51/13 i juni 2013 innebærer at tiltak i Saltsmart skal forhandles inn i gamle kontrakter: - Tiltak 8 Maksimal hastighet 40 km/t for brøyting på Strategi bar veg (DkA og DkB) - Tiltak 10 Krav til bruk av slapselement på veger med Strategi bar veg (DkA og DkB) - Tiltak 15 Krav til kompetanse for utførere. Statens vegvesen vil innhente tilbud på innarbeidelse av anbefalte tiltak i løpet av høsten Øvrige tiltak fra Saltsmart skal innarbeides ved normal rullering av kontraktene. Tabellen under oppsummerer budsjettforslaget for Tabell 6. Drifts- og vedlikeholdstiltak budsjett 2014 (mill. kr) Budsjettforslag 2014 Budsjett 2013 (nto dr. utg) Budsjett 2013 (bto dr. utg) Budsjett 2014 (nto dr. utg) Budsjett 2014 (bto dr. utg) Dekkelegging Bruvedlikehold Vedlikehold øvrig Fylkesveger vedlikehold Drift faste kontrakter, strøm mv Trafikksikkerhetstiltak (drift øvrig) Vegoppmerking Fylkesveger drift Sum drift og vedlikehold fylkesveg Større reinvesteringer bl.a. knyttet til bruer, vegutstyr og tunneler, finansieres over investeringsbudsjettet. De største tunnelkostnadene er knyttet til utskifting av teknisk utstyr som har nådd eller vil nå forutsatt levealder innen få år. Utsettes disse arbeidene vil det påløpe økte driftskostnader og redusert sikkerhetsnivå i tunnelene. DEKKELEGGING OG FORSTERKNING I forslaget til prioritering er det foreslått 122,4 mill. kr i 2014 til dekkefornyelse. Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. I mange tilfeller må mer omfattende vegutbedring til for å få bredde nok til forsterket vegfundament. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, til gjennomgående vegutbedring. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

37 HANDLINGSPROGRAM Systematisk forsterkning ved dekkefornyelse vil gi bedre økonomi i dekkevedlikeholdet. Ved å gjøre nødvendig forsterkning av vegfundamentet i forbindelse med dekkefornyelser vil man raskest greie å lukke etterslepet på dekketilstanden, fordi vi vil få et treffsikkert tiltak for økning av dekkelevetidene og dermed et betydelig bidrag til å holde kostnadene for dekkevedlikeholdet nede. Forsterkning kan utføres som en del av dekkearbeidet, eller som en særskilt vegutbedring. Fra 2012 ble det etablert en egen post til et forsterkningsprogram på investeringsbudsjettet. Der forsterkning er avhengig av vegutbedring (omlegging av kurvatur o.l.) finansieres tiltak i hovedsak over investeringsbudsjettet, primært forsterkningsprogrammet på programområdet mindre utbedringer. FASTE KONTRAKTER Driftskontraktene og noen av fagkontraktene er flerårige og omfatter både riks- og fylkesveger. De faste kontraktene omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Kontraktene omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av vegnettet. Tabellen under gir en oversikt over de faste kontraktene. Tabell 7. Faste kontrakter drift Kontraktsnavn/område Entreprenør Varighet Fra Til og med 0201 Asker og Bærum (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Vest (Driftskontrakt) Veidekke Industri AS Follo (Driftskontrakt) Mesta AS Romerike Øst (Driftskontrakt) Veidekke Industri AS Romerike Midt (Driftskontrakt) Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Veglys for hele Akershus Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Romerike og Follo. Drift- og vedlikeholdskontrakt elektriske anlegg. Tunnel og trafikkteknisk installasjoner for Asker og Bærum Peab NUF Otera Siemens men forlenget på opsjon t.o.m Otera SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

38 HANDLINGSPROGRAM Signalanlegg Swarco Norge AS Strøm Bergen energi Det er inngått to nye kontrakter i 2013 som gjelder fra 1. september Driftskontrakt Asker og Bærum gikk til Mesta AS og gjelder for 5 år ( ). Ny driftskontrakt for Romerike vest ble inngått i år pga. konkursen i Oslo Vei AS i desember Denne kontrakten gikk til Veidekke Industri, først som midlertidig kontrakt, senere fikk de den faste kontrakten. Kontrakten gjelder til og med Begge de nye kontraktene baserer seg på håndbok 111, som legger stor vekt på miljømessige forbedringer langs vegnettet. Tabellen på neste side viser anslått kostnadsvekst for driftskontraktene i løpende kr for de kommende årene, basert på forventet prisstigning og kjennskap til markedet og kontraktene. Det foreslås 186,0 mill. kr til faste drifts- og fagkontrakter i Tabell 8. Anslått kostnadsvekst for drifstkontrakter, i mill krone Veglys, tunnel, strøm (bto) Driftskontrakter (bto) Sum brutto Sum netto OPPLÆRING AV ALLE SOM SKAL UTFØRE VINTERDRIFT PÅ EN DRIFTSKONTRAKT Entreprenør og byggherre skal i samarbeid arrangere kurs på dagtid for alle som arbeider med vinterdrift i kontrakter. Kurset er eksamensrettet og er inndelt i 4 fagmoduler: Beslutningsstøtte, Brøyting, Friksjonsforbedring og Andre vinteroppgaver. Innenfor «Friksjonsforbedring» er det sterk fokus på å bruke så lite salt som mulig. I opplæringen vektlegges mekanisk fjerning av snø og strøing med optimale saltmengder. I tillegg omfatter opplæringen også en egen del om Trafikksikkerhet og vinterdrift. Alle deltakere skal gjennomføre eksamen. I tillegg er det en praktisk del som går på bruk og innstilling av ploger, strøapparater etc. OPPFØLGING AV VEDTAK OM VEGLYS Fylkestinget ba i FT-sak 80/12 Statens vegvesen om å utarbeide et pilotprosjekt for intelligent vegbelysning. I tillegg vedtok Hovedutvalget for Samferdsel i HU-sak 21/11, at Statens vegvesen skal utarbeide en plan for innføring av LED-teknologi på veglys langs fylkesvegene. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

39 HANDLINGSPROGRAM Det foreslås å igangsette et pilotprosjekt for intelligent veglys og Led-teknologi på Fv. 152 Trolldalen i Frogn og Ås kommune, parsell Fugleveien Klommestein. Strekningen er omtrent 1, 8 km, og har ca. 55 mastepunkter. I tillegg til belysning omfatter prosjektet kurveutretting og etablering av ny gang- og sykkelvei. Bortsett fra noen få punkter er det ikke belysning på strekningen i dag. Se nærmere omtale av prosjektet i kap. 6, programområdet gang- og sykkelveg. En investering i intelligent veglys er foreløpig anslått til å koste 1,8 mill. kr dvs. omtrent 0,5 mill. kr mer enn ordinært veglys. Kostnadene til pilotprosjektet foreslås dekket av bevilgningen til fv. 152 Trolldalen over programområdet gang- og sykkelveger. Prosjektet har planlagt byggestart sommeren 2014, med ferdigstillelse sommeren Veglysene vil bli plassert i grøntbelte mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg, slik at også kjørevegen får godt lys. Det vil bli ettergivende stålmaster med kabelanlegg for 400V. Merkostnad for et slikt anlegg kontra ordinært veglys, styrt på tennpunktnivå og med damplamper, vil være ca. 30 prosent. Anlegget vil bli bedre miljømessig i forhold til estetikk og stedtilpasning, dvs. lavere mastehøyde og bedre lyskvalitet. Besparelsen i energiforbruk ved fremtidig drift og vedlikehold vil kunne bli nærmere 40 prosent, samtidig som fremtidige besparelser på drift og vedlikeholdsutgifter vil være nærmere 30 prosent. BRUVEDLIKEHOLD Det foreslås 14,4 mill. kr til bruvedlikehold i Dette er vedlikeholdsoppgaver som ikke inngår i driftskontraktene, men utlyses i egne kontrakter. Behovet på denne posten er noe lavere enn i Dette skyldes at mange mindre tiltak er gjennomført og at større vedlikeholdsprosjekter står for tur. For flere gamle bruer er standarden så lav at hel eller delvis utskifting er påkrevet. Flere gamle bruer har manglende bæreevne i forhold til tungtransporten. En del av oppgraderingsbehovet er knyttet til forsterkning av disse bruene. Dette innebærer at nye og mer omfattende prosjekter må defineres som egne prosjekter på investeringsbudsjettet. Tiltak som er foreslått gjennomført i 2014 er bl.a. Kvisla, Ramsås, Meldvold og Tømte samt oppgradering av Rånåsfoss bru som startes opp i 2014 med fullføring i VEDLIKEHOLD ØVRIG Midler til øvrig vedlikehold går til mindre vedlikeholdsoppgaver gjennom året (bl.a. utskifting av stikkrenner, mindre utbedringer og andre strakstiltak i forbindelse med ras, flom o.l.). Det foreslås en bevilgning i 2014 på 18,8 mill. kr. Midlene til tiltak vil bidra til å redusere etterslepet på vegkropp og vegutstyr. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytingen av vegkropp og vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstiltak vurderes som lønnsomme og har et stort nyttekostnadsforhold der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt. Den største delen av etterslepet her gjelder vedlikehold/utskifting av stikkrenner. Utbedringer ses i sammenheng med driftskontraktene. Vegutstyr er blant annet murer, rekkverk, kantstein, skilt, leskur, støyskjermer, veglysanlegg, signalanlegg og rasteplasser. Rensk og ettersikring av fjellskjæringer, samt drift og vedlikehold av grøntanlegg. Det har oppstått etterslep som følge av slitasje, skader, aldring o.a. Det største behovet er knyttet til oppretting og utskifting av vegbelysning. Utbedringer ivaretas dels gjennom tilleggsoppdrag til driftskontraktene, og i tillegg foreslås det å opprette 30 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

40 HANDLINGSPROGRAM en post til innhenting av etterslep på investeringsbudsjettet, programområdet mindre utbedring. VEGOPPMERKING Det foreslås 21,1 mill. kr i 2014 til vegoppmerking. TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK (DRIFT ØVRIG) Bevilgningen til Trafikksikkerhetstiltak (Drift øvrig) foreslås opprettholdt på samme nivå som i Det foreslås en bevilgning i 2014 på 28,0 mill. kr. Nedenfor gis en omtale av tiltak som gjennomføres med midler fra denne bevilgningen. Trafikktekniske tiltak - signalanlegg, skilting og sikring Posten omfatter planlegging av nye signalanlegg og drift av signalanlegg, oppsetting av nye skilt, skiltfornying, utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt. Holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid Denne posten omfatter trafikksikkerhetstiltak overfor trafikantene som trafikksikkerhetskampanjer og opplæring. Tiltak for holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid er beskrevet i «Handlingsplan for trafikksikkerhet ». Bevilgningen omfatter midler til trafikksikkerhetskampanjer, ulike tiltak for ungdom år og voksne, samt kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Størrelsen på tilskuddet til Trygg trafikk forslås økt til 2,5 mill. kr i I 2013 ble det bevilget 1,5 mill. kr til Trygg trafikk. Det foreslås høy aktivitet rettet mot ungdomsgruppen som er overrepresentert i trafikkulykkene. Dette er en gruppe der det er stort potensial for å redusere antall drepte og hardt skadde. Det er også behov for økt satsing på opplæring for de over 65 år. Målet er en fortsatt nedgang i antall drepte og hardt skadde i trafikken, og at flere skal gå og sykle. Økningen i antall gående og syklende bør skje uten økning i antall ulykker med myke trafikanter. Tiltak: - 1. klasse grunnskolen: Alle førsteklasser i Akershus får refleksvest og refleksdyr til skolesekken. Rundt skolestart har Statens vegvesen i samarbeid med politiet stor kontrollvirksomhet i områder rundt skolene. - Gå til skolen tryggere skolevei: Målet for ordningen «Gå til skolen tryggere skolevei» er økt trafikksikkerhet for elevene samt og bidra til at flere elever går til og fra skolen, herunder aktivitetsskolen. Den nye ordningen «Gå til skole Tryggere skolevei» gir skoler støtte til å gjennomføre tiltak og arrangere konkurranse for å få flere til å gå til og fra skolen. Når flere går til skolen oppnås også både en helsegevinst og en miljøgevinst. Alle skolene i Akershus inviteres til å søke midler fra ordningen som er rettet mot elever på trinn. - Si ifra!: Kampanjen retter seg mot ungdom, videregående skole elever i 2.klasse. Kampanjeperioden strekker seg fra januar til april. Målet er at alle 34 videregående skoler i fylket skal delta. I kampanjeperioden blir det gjennomført flere kontroller langs vegen med fokus rettet mot de unge bilistene og deres passasjerer. - Russ: Alt arbeid rettet mot russen er et samarbeid mellom administrasjonen i fylkeskommunen, Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk, og det gjennomføres SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

41 HANDLINGSPROGRAM samarbeidsmøter med alle aktører to ganger i året. Russestyrene og skolens administrasjon inviteres til seminar hver høst. Seminaret er et bidrag til russestyrenes arbeid med å legge til rette for en positiv russefeiring som ikke vil gå på bekostning av helse, skolearbeid, medelever, foresatte og nærmiljø. Målet med seminaret er å gi deltakerne et grunnlag for å jobbe for en trafikksikker russetid. Russpåvei.no er en nettside med informasjon til russen om russebil/-buss. Siden ble åpnet våren Refleksdag: Hver høst arrangeres den nasjonale refleksdagen som markeres mange steder i Akershus. Ny handlingsplan for trafikksikkerhet Utarbeidelse av handlingsplan for trafikksikkerhet for settes nå i gang da eksisterende planperiode går ut i Det utnevnes en arbeidsgruppe som ledes av Statens vegvesen med aktører fra Akershus fylkeskommune og Trygg Trafikk. En ny kommunal trafikksikkerhetskonferanse skal arrangeres i mars 2014 der problemstillinger fra trafikksikkerhetsplanen omarbeides til egnede gruppeoppgaver. 32 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

42 HANDLINGSPROGRAM 6 INVESTERINGSPROSJEKTER VEG Dette kapitlet omfatter forslag til prioritering av prosjekter på fylkesvegnettet. Prosjektene er delt inn i ulike kategorier: Strekningsvise prosjekter, mindre utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og planlegging. Under overskriften «prosjekter som videreføres» omtales prosjekter som er startet opp og har fått første gangs bevilgning i tidligere budsjett/handlingsprogram. Under overskriften «Nye prosjekter» omtales prosjekter som er foreslått med første gangs bevilgning i 2014 eller senere. Prosjekter der kommunene forskotterer investeringen er omtalt under overskriften «Prosjekter med vedtatt forskottering». 6.1 ØKONOMISKE RAMMER OG FØRINGER Handlingsprogramforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i rammene fylkestinget vedtok i juni (FT-sak 13/13). Ved prioriteringer på de ulike programområdene er det lagt vekt på mål og strategier vedtatt som del av Samferdselsplan for Akershus generelt og signaler om å prioritere gang- og sykkelvegprosjekter langs skoleveg og framkommelighet for kollektivtrafikk særskilt. Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for perioden samlet dvs. både bompenger og fylkeskommunale midler, fordelt på programområdene. Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på totalt 2,1 mrd. kr i perioden Tabell 9. Innsatsområder og tiltak veger på programområdene i regi av SVV Tiltakstype Sum Binding etter 2017 SUM SUM SUM SUM SUM SUM Strekningsvise tiltak 14,3 55,0 80,0 102,0 251,3 401,5 Programområder 289,4 571,2 436,5 250,5 1547,6 41,5 Mindre utbedringer 41,5 80,0 85,0 60,0 266,5 13,0 Gang- og sykkelveger 124,9 257,2 204,0 60,0 646,1 28,5 Trafikksikkerhet 60,0 76,0 54,0 44,0 234,0 0,0 Miljø- og service 10,0 33,0 16,0 8,0 67,0 0,0 Kollektiv 53,0 125,0 77,5 78,5 334,0 0,0 Planlegging 31,5 31,5 31,5 31,5 126,0 0,0 Sum disponert 335,2 657,7 548,0 384,0 1924,9 443,0 Ramme 520,2 502,0 601,8 493,4 2117,4 Overføres fra 2014 til ,0 185,0 Ramme håndtering usikkerhet 0,0 29,3 53,8 109,4 192,5 Sum ramme investering Fylkesveg 335,2 687,0 601,8 493,4 2117,4 I forslaget er det lagt vekt på å gjennomføre og sluttføre prosjekter omtalt i handlingsprogrammet for Dette er prosjekter som er under bygging eller hvor planprosessen er kommet langt. Det startes ikke opp nye store planleggingsprosjekter på nåværende tidspunkt i påvente av Plansamarbeidets areal og transportplan for Oslo Akershus. Den økte bevilgningen til gang- og sykkelvegprosjekter vedtatt i forbindelse med budsjett og økonomiplan gir handlingsrom til å forsere eller ta inn nye prosjekter i perioden Dette handlingsrommet blir noe redusert siden bompengerammene fra SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

43 HANDLINGSPROGRAM Oslopakke 3 (O3) reduseres i forhold til rammen til bompenger forutsatt i budsjett- og økonomiplan Prognosene for 2013 viser imidlertid et betydelig mindreforbruk både av fylkeskommunale midler og bompenger ved utgangen av Dette skyldes bl.a. forsinket oppstart av flere større investeringsprosjekter i Det tar lengere tid enn ventet å få fram byggeplaner, gjennomføre nødvendig grunnerverv, utarbeide konkurransegrunnlag og lyse prosjektene ut til bygging. Mindreforbruket omfatter også midler til mange små prosjekter i handlingsprogrammet der det ikke har vært utarbeidet tilstrekkelig plangrunnlag og fattet nødvendige vedtak for å få disse gjennomført. Små prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven må også følge kravene til planprosess, det må utarbeides byggeplaner og konkurranseregelverket må følges. I tillegg binder prosjekter der kommunene forskotterer finansieringen opp byggherreressurser. Statens vegvesen må kvalitetssikre byggeplaner for disse prosjektene, og er i de fleste tilfellene byggherre eller har byggeledelsen på vegne av kommunene (se tabell 13 nedenfor). Dette binder kapasitet i Statens vegvesen som ellers kunne vært brukt til bygg og planlegging, og starte opp nye prosjekter finansiert med bevilgninger over fylkeskommunens eget budsjett. I er det også forventet at Statens vegvesen, vegavdeling Akershus, skal omsette betydelige investeringsmidler over riksvegbudsjettet. Følgende prosjekter på Romerike kan nevnes: - Rv. 22 Lillestrøm-Fetsund. Totalkostnad ca. 620 mill. kr - E6/fv. 383/454 Gang- og sykkelveg Trondheimsvegen i Skedsmo (Kjellerholen- Hekseberg) og Ullensaker (Kløfta-Jessheim). Totalkostnad ca. 170 mill. kr - Rv. 120 Gang- og sykkelveg Kirkeveien i Skedsmo. Totalkostnad ca. 18 mill. kr Statens vegvesen opplever det som vanskelig å øke kapasiteten på byggherresiden gjennom nyrekruttering da det er mangel på tilgjengelig kompetanse i markedet. Statens vegvesen har stort fokus på gjennomføringsevne, og vurderer flere tiltak for å bedre situasjonen. Det er særskilt ønskelig å ansette støttepersonell innenfor byggherrestøtte, anskaffelser og HMS, slik at byggherrepersonellet kan jobbe mer effektivt. Andre tiltak er å bedre kapasiteten og kvaliteten på plansiden. Det vil nok ta noe tid før man får effekt av de tiltakene som igangsettes. Med bakgrunn i en vurdering av tilgjengelige personellressurser per september 2013, anbefaler Statens vegvesen at ambisjonsnivået for oppstart av nye prosjekter i 2014 reduseres i forhold til bevilgningsnivået lagt til grunn ved behandling av rammer og føringer i mai Tilgjengelige bompenger fra Oslopakke 3 er i handlingsprogramforslaget disponert fullt ut, men det foreslås at 185 mill. kr av den fylkeskommunale rammen flyttes fra 2014 til Dette omfatter mellom annet flytting av 50 mill. kr av «ekstrabevilgningen» til gang- og sykkelveger fra 2014 til Forslaget innebærer at samlet ramme til gang- og sykkelveger opprettholdes i perioden, men skyves noe ut i tid sammenlignet med handlingsprogrammet for I forbindelse med oppheving av fritak for merverdiavgift ved omsetning av tjenester som gjelder offentlig vei og bane (Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2013), ble investeringene i handlingsprogrammet for oppjustert med et sjablongmessig påslag. 34 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

44 HANDLINGSPROGRAM Regnskapstall for 2. tertial 2013 viste at mva-utgiftene har vært lavere enn budsjettert, da aktiviteter som fortsatt ikke belastes mva har vært større enn forutsatt. Nivået på investeringsrammen i perioden må derfor nedjusteres i forhold til det som ble vedtatt i ØP og lagt til grunn ved behandling av rammer for i juni 2013 (FT-sak 13/13). Dette forslaget er basert på nedjusterte rammer. Det kan bli nødvendig å komme tilbake til saken dersom forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av påslaget endres. Korrigerte brutto investeringsrammer for samferdsel og transport som følge av reduserte mva-utgifter og redusert mva-kompensasjon vil da legges fram for politisk behandling. Endrede brutto investeringsrammer vil imidlertid motsvares av tilsvarende beløp i endret mva-kompensasjon, slik at den økonomiske virkningen for Akershus fylkeskommune vil netto bli null. Det må tas høyde for mva.-reformen ved sammenligning av forventede kostnader og kostnadsrammer for prosjektene i dette handlingsprogramforslaget og omtaler i fjorårets Samferdselsplan del 2 handlingsprogrammet , kapittel 6. Rammen for investeringstiltakene er prisjustert med unntak av refusjoner. Det foreslås å utbetale refusjoner til kommunene i 2014 på 17 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser forslag til investeringer for perioden fordelt på programområdene og andel finansiering av bompenger og fylkeskommunale midler. Tabell 10. Innsatsområder og tiltak veger i regi av SVV fordeling fylkeskommunale midler og bompenger. Tiltakstype Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 86,3 165,0 251,3 401,5 0,0 401,5 Programområder 155,9 133,5 289,4 439,7 131,5 571,2 277,0 159,5 436,5 112,0 138,5 250,5 984,6 563,0 1547,6 41,5 0,0 41,5 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 266,5 0,0 266,5 13,0 0,0 13,0 Gang- og sykkelveger 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 371,6 274,5 646,1 28,5 0,0 28,5 Trafikksikkerhet 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 234,0 0,0 234,0 0,0 0,0 0,0 Miljø- og service 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 67,0 0,0 67,0 0,0 0,0 0,0 Kollektiv 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 45,5 288,5 334,0 0,0 0,0 0,0 Planlegging 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 0,0 126,0 126,0 0,0 0,0 0,0 Sum disponert 170,2 165,0 335,2 492,7 165,0 657,7 286,0 262,0 548,0 122,0 262,0 384,0 1070,9 854,0 1924,9 443,0 0,0 443,0 Ramme 355,2 165,0 520,2 337,0 165,0 502,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 1263,4 854,0 2117,4 Overføres fra 2014 til ,0-185,0 185,0 185,0 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 192,5 0,0 192,5 Sum ramme investering Fylkesveg 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 1263,4 854,0 2117,4 Det er forutsatt at det bevilges 8,0 mill. kr og 14,5 mill. kr i hhv 2014 og 2015 i bompenger til bane og bussfremkommelighet Fornebu under posten Store kollektivtiltak omtalt i Kap Det foreslås et investeringsnivå til lokale veitiltak på omtrent mill. kr i for fylkeskommunale midler. I tillegg kommer bompenger fra Oslopakke 3 til lokale vegtiltak og planlegging på 854 mill. kr i perioden Prosjektenes forventede kostnad legges inn i handlingsprogrammet. Dette er anslag beheftet med usikkerhet. For å håndtere usikkerheten i kostnadsanslagene, foreslås det at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres i perioden (udisponert ramme). En SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

45 HANDLINGSPROGRAM udisponert ramme vil gi handlingsrom til effektiv gjennomføring av prosjekter. Se nærmere omtale under avsnittet «Håndtering av usikkerhet for effektiv gjennomføring av prosjekter». Totalt for perioden foreslås det bevilget omtrent 2,1 mrd. kr til lokale vegtiltak over programområdene. Av dette er i underkant av 1,3 mrd. kr fylkeskommunale midler og omtrent 850 mill. kr bompenger fra Oslopakke 3. Bompengebidragene er i samsvar med forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3. Forslaget ble behandlet og godkjent av fylkestinget og av Bystyret i Oslo i juni Forslaget skal behandles av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for VEDTATTE FORSKOTTERINGER Fylkestinget har ikke behandlet nye forskotteringssaker i 2013 som innebærer bindinger i perioden Tabellen under oppsummerer forskotteringene Akershus fylkeskommune har innvilget og ikke refundert. Det framgår i tabellen hvilke prosjekter som er foreslått refundert i Beløpene i tabellen er ikke oppjustert etter gjeldende mva.-regler, men viser faktisk vedtatt forskotteringsbeløp. Størrelsen på refusjonen til kommunen må fastsettes når prosjektet er bygget og prosjektets faktiske kostnad er kjent. Om fylkeskommunen skal utbetale refusjon til kommunene ekskl. eller inkl. mva., vil også variere fra prosjekt til prosjekt. Dersom kommunen mottar mva-kompensasjon i tilfeller der kommunen er byggherre, vil fylkeskommunen refundere kommunens netto kostnader. I øvrige tilfeller refunderes et bruttobeløp (summen av nettokostnader og godkjent beløp for mva-kompensasjon). Fylkestinget bør være forsiktig med å binde fremtidige utgifter ved å vedta nye forskotteringsprosjekter før den nye areal- og transportplanen for Oslo og Akershus er ferdigstilt. I tillegg er det viktig å se prioritering av større prosjekter i sammenheng. Det er ikke rom for å gjennomføre enkelte av de store prosjektene innenfor gjeldende rammer uten at andre former for finansiering vurderes. Alternative finansieringskilder er bompenger, delt finansiering med kommunene og grunneierbidrag. Fylkestinget har særskilt bedt administrasjonen om å legge til rette for dialog med kommunene i forbindelse med større infrastrukturtiltak, bl.a. for å avklare muligheten for bidrag fra grunneiere. Denne problemstillingen ble tatt opp i kontaktmøter mellom kommunene, administrasjonen, og Statens vegvesen våren Det er bestemt at fylkesadministrasjonen skal gjennomføre et fast kontaktmøte med kommunene og Statens vegvesen hvert år. 36 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

46 HANDLINGSPROGRAM Tabell 11. Oversikt over forskudd og refusjoner (mill. løpende kr) Oversikt over forskudd og refusjoner Fylkesveger i Akershus Godkjent forskotteringsbeløp Rest å refundere pr Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Forslag Refusjon refusjon 1000-kr FT-sak nr senest Merknader Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) FU 150/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne FT Bygget i kom. regi i Restrefusjon Bygges Komunen er byggherre. Samkjøres med ny Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum FT 28/ Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/ 10, Bygges Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget FU 12/11 samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles FU 25/ byggeledelse fra Statens vegvesen. Asker kommune Fv 209 Semsveien: Rødlåven-Sem gjestegård FU 44/ Bygget i 2010 Nesodden kommune Fv 156 Roerveien: Fjordvangen-Toveien FU 43/ Bygget i 2012 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ Bygges Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen FT 40/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune/ Backe Prosjekt AS Fv. 454/ 459 Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til Nordby ungd. sk FT 41/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt * Beløpene i tabellen er ikke oppjustert etter gjeldende mva.regler, men viser faktisk vedtatt forskotteringsbeløp. Størrelsen på refusjonen til kommunen må fastsettes når prosjektet er bygget og prosjektets faktiske kostnad er kjent. Prinsipper for forskottering følger som vedlegg PROGNOSER FOR FORSKOTTERING OG BIDRAG FRA KOMMUNENE I 2014 Statens vegvesen er i de aller fleste tilfeller byggherre når kommunene forskotterer investeringer på fylkesveg. Kommunale bidrag og forskudd fra kommunene skal heretter kreves inn av fylkeskommunen og ikke av Statens vegvesen som har vært praksis tidligere. Tabellen nedenfor viser prognoser for forventet inntekt fra kommunene per prosjekt i Tabell 12. Bidrag/forskuddsprosjekter Akershus. Forventede prognoser for Statens vegvesens brutto forbruk/ inntekt fra kommunene til fylkeskommunen Programområde Veg Kommune Prosj.nr. Prosjekt Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Brutto Strekningsvise tiltak - Ullensaker Ny tverrveg Jessheim Strekningsvise tiltak Fv. 459 Ullensaker Ringveg Jessheim Strekningsvise tiltak Fv. 380 Skedsmo Omlegging Bråteveien Totalt store fylkesanlegg Gående og syklende Fv. 527 Nannestad GSV Åsvegen Nannestad Totalt Gående og syklende Miljø- og servicetiltak Aurskog-Høland Miljøgate Bjørkelangen Totalt Miljø- og servicetiltak TOTALT BIDRAG/FORSKUDD RASSIKRINGSMIDLER OVER RIKSVEGBUDSJETTET Samferdselsdepartementet har i brev av fordelt rassikringsmidler til fylkeskommunene for perioden Akershus har fått en ramme på 54 mill. i perioden. Hovedutvalget for samferdsel vedtok at det skal søkes statlige rassikringsmidler til sikring av fv. 33 Feiring Oppland grense (Eidsvoll). SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

47 HANDLINGSPROGRAM 6.2 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING Det foreslås satt av 31,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden Fysisk planlegging av konkrete prosjekter, også forprosjekter for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven, dekkes av planmidler over fylkesvegbudsjettet. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og når prosjektbevilgning foreligger, vil ytterligere planlegging og prosjektering belastes den aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Dette er bl.a. nødvendig for å følge opp klimamål, løse framkommelighetsutfordringer og for håndtering av den forventede befolkningsveksten i hovedstadsområdet. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål. Det er viktig at tiltak på fylkesvegnettet planlegges i tilstrekkelig tid før de skal gjennomføres. Statens vegvesen er som vegadministrasjon for fylkeskommunen hovedansvarlig for planleggingen. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er prioritert i samferdselsplanen, vil arbeidet med byggeplaner og prosjekt-/byggeledelse inngå som en del av prosjektets budsjett. Planlegging og prosjektering blir i stor grad gjennomført av eksterne konsulenter etter anbudskonkurranse. Det benyttes også noe innleid konsulenthjelp til prosjekt-/byggeledelse. Før formell planprosess (kommunedelplan og/eller detalj-/reguleringsplan) startes opp, gjennomføres det i mange tilfeller mulighetsstudier eller forprosjekt. Dersom et prosjekt har stor usikkerhet mht. valg av løsning og utstrekning, vil det være hensiktsmessig å bestille et forprosjekt/skisseprosjekt. Da foretas det en nærmere vurdering av behov og omfang på et (eventuelt) prosjekt, kompleksitet, alternative løsninger og realiserbarhet. I en mulighetsstudie eller forprosjekt inngår også en grov vurdering av kostnader, eller antatt kostnadsintervall. De fleste deloppgavene som inngår i planarbeidet er lovbestemt i plan- og bygningsloven. Ideelt sett tar det 1,5-2 år å utarbeide kommunedelplan, 1,5-2 år på å lage en reguleringsplan, 0,5-1,5 år til behandling/vedtak og klagebehandling, og 1-2 år på byggeplan inkl. anbudsprosess for valg av entreprenør. Grunnerverv tar 1-2 år før prosjektet kan startes opp, og bør gå parallelt med utarbeidelsen av byggeplanen. Arbeidet med byggeplan og grunnerverv startes normalt først opp når reguleringsplanen er vedtatt. Selv om de formelle rammene gir mulighet til en planleggingstid på 5-7 år tilsier erfaringer en lengre planleggingstid. I de tilfellene det må gjennomføres konseptvalgsutredning og utarbeides kommunedelplan og reguleringsplan, før det foreligger vedtatt plan vil det ofte gå minst 10 år før vedtak foreligger og eventuelle klager/innsigelser er avgjort. En planprosess på reguleringsplannivået tar fra 3 til 10 år før prosjektet kan bygges. Deler av denne tiden går til behandling i kommunene. Tidsbruken i planprosesser er avhengig av konfliktnivå. 38 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

48 HANDLINGSPROGRAM Det er de siste årene satt fokus på hvordan planleggingstiden skal kunne kortes ned. Samtidig som forslag til effektivitetsfremmende tiltak skal iverksettes, er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til interesseavveiinger, tekniske avklaringer og til å finne løsninger som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige. Det skal være tid til åpne og demokratiske prosesser som både ivaretar ulike samfunnshensyn og rettssikkerheten til berørte parter. Planleggingen skal ivareta mange hensyn. God planlegging bidrar til interesseavveiinger og avklaring av kontroversielle spørsmål, sikrer god styring og gjennomføring av tiltaket. God planlegging er avgjørende for å kunne bygge og drive et robust transportsystem. Det er ikke alltid størrelsen på prosjektet som avgjør planleggingstiden, små prosjekter kan også være konfliktfylte. Akershus har mange tettbebygde områder hvor arealene er begrenset og hvor mange interesser skal ivaretas. Erfaringer tilsier at arbeidet med kommunedelplan er mest tidkrevende. Grunnen er at de viktigste utredningene for å avklare konsekvensene for samfunn og miljø, blir gjort i denne planfasen. Reguleringsplaner og teknisk forprosjekt skal helst være utarbeidet før prosjektene løftes inn i samferdselsplanens handlingsprogram. Mindre tiltak på eksisterende veg- og gateareal, kan gjennomføres uten reguleringsplan. Når det foreligger planer med stor detaljeringsgrad, gir dette et sikrere økonomisk kostnadsoverslag. Det er generelt stor aktivitet og press på planleggingskapasitet hos ulike aktører. Dette gir en situasjon der det kun unntaksvis er planreserver. I samferdselsplanens siste periode tas det derfor inn prosjekter der reguleringsplan fortsatt er under arbeid. Gjennomføringsevnen og muligheten for effektiv bruk av de investeringsmidlene som bevilges er avhengig av langsiktighet i planleggingen. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til planlegging. Omfanget av planlegging er videre avhengig av at det er kapasitet og kompetanse i Statens vegvesen, i bransjen og i kommunene til å gjennomføre planleggingen, og at det er god effektivitet i planarbeidet. Selv om det foreligger vedtatt reguleringsplan for et prosjekt, tar det gjerne 1-1,5 år før byggeplan er klar og «spaden kan stikkes i jorda». Tilgang på byggherrepersonell (prosjekt-/byggeledere og kontrollingeniører) er også en utfordring. Det er derfor viktig med politiske prioriteringer av økonomiske rammer og prosjekter som gir forutsigbarhet, slik at Statens vegvesen får utarbeidet byggeplaner og engasjert byggeledere til de riktige prosjektene i tide. Det er krevende å rekruttere folk med ingeniørbakgrunn, planleggere og andre med teknisk kompetanse og erfaring på grunn av stor konkurranse om arbeidskraft innen dette fagfeltet. KVALITETSSIKRING AV PLANER DER KOMMUNEN OG PRIVATE ER TILTAKSHAVER Statens vegvesen bruker tid og ressurser til å følge opp kommunale og private planer for å sikre gode transportløsninger på det samlede vegnettet. Det er behov for å kvalitetssikre tekniske løsninger. Dette kan være prosjekter hvor kommunen har fått tilsagn om å forskottere den fylkeskommunale finansieringsandelen, eller selv ønsker å planlegge og i noen tilfeller være byggherre for tiltaket. Det er viktig med god kvalitet og gode standardløsninger i disse prosjektene. Et godt plangrunnlag reduserer sannsynligheten for at svakheter først avdekkes under byggeplanleggingen/byggingen og at gjennomføringen forsinkes. Dersom det blir valgt dårlige tekniske løsninger, kan dette medføre større driftskostnader enn nødvendig for fylkeskommunen når vegen er bygget. Kommunene bestemmer selv når de ønsker å starte opp et planarbeid. Det er viktig at Statens vegvesen er kjent med hvilke arbeider som er under planlegging i kommunene for å sette av ressurser til kvalitetssikring av planene. Statens vegvesen skal som fylkeskommunens SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

49 HANDLINGSPROGRAM vegadministrasjon godkjenne alle byggeplaner for tiltak som berører fylkesvegene. Før arbeidet kan starte opp i regi av ekstern byggherre (som regel private utbyggere) skal byggeplanen være godkjent og gjennomføringsavtale med økonomisk garanti inngått. Dette samt oppfølging av utbyggingen er nødvendig for å sikre kvaliteten og dokumentasjon av utført arbeid. Statens vegvesen jobber med bedre rutiner for oppfølging av eksterne reguleringsplaner. KRAV OM VEDTATT REGULERINGSPLAN PER 1. JUNI ÅRET FØR OPPSTARTSBEVILGNING Ved behandling av handlingsprogrammet for fylkesveg sluttet fylkestinget seg til prinsippet om at reguleringsplaner for investeringsprosjekter skal være vedtatt før midler bevilges til oppstart av prosjektet. Dvs. at prosjekter som hovedregel ikke skal gis midler kommende budsjettår dersom det ikke foreligger vedtak på reguleringsplan per 1. juni inneværende år. HÅNDTERING AV USIKKERHET FOR EFFEKTIV GJENNOMFØRING AV PROSJEKTER Kostnadsestimater lagt inn i handlingsprogrammet er basert på prosjektets forventede kostnad. Den forventede kostnaden er basert på vurderinger av prosjektets innhold og økonomi i den planfasen prosjektet er inne i, og er det beste kostnadsestimatet som foreligger. Kostnadsanslag på byggeplan har normalt en usikkerhet på +/- 10 prosent, usikkerheten for reguleringsplan er på +/-10 til 25 prosent, mens det i tidlige planfaser normalt legges til grunn en usikkerhet på +/- 40 prosent (forprosjekter mv.). Usikkerhet knyttet til forventet kostnad er størst for prosjekter i tidlig planfase, dvs. prosjekter med bevilgning sent i handlingsprogramperioden eller prosjekter som er aktuelle for prioritering senere. Ved rulleringen av handlingsprogrammet (økonomiplanen) blir prosjektene oppdatert ut fra nye opplysninger om kostnader og innhold. Rammen til prosjektene blir justert etter anslag i forbindelse med reguleringsplan og byggeplan, eller som følge av uventede kostnader undervegs i gjennomføringen av prosjektet, f.eks. vanskelige grunnforhold, uforutsette kostnader knyttet til trafikkstyring/trafikkavvikling mv. Når tilbudene fra entreprenør foreligger kan forventede sluttkostnader med ganske stor sikkerhet anslås. Sluttkostnaden skal i tillegg til entreprisekostnadene også dekke grunnerverv, byggeplanlegging med oppfølging, byggherrekostnader, merverdiavgift og noe usikkerhet. Som hovedregel må entreprisekostnadene derfor gis et påslag på prosent for å få antatt brutto sluttkostnad. Markedsituasjonen og hvor mange som deltar i anbudskonkurransene har stor innvirkning på entreprisekostnaden. Dette kan være vanskelig å anslå. Det må også tas hensyn til prisstigning. I Handlingsprogrammet er enkeltprosjektene ført opp med forventet kostnad. Dette er det beste estimatet som foreligger. I tillegg er usikkerheten ved de enkelte kostnadsestimatene vurdert og synliggjort. For prosjekter som tas opp til førstegangs bevilgning, vedtas det en kostnadsramme for prosjektet. Kostnadsrammen er summen av den forventede kostnaden og usikkerheten i prosjektet ved førstegangs bevilgning. For prosjekter som har fått en bevilgning eller tas opp til bevilgning for første gang, vil dermed to kostnader synliggjøres. Forventet kostnad og kostnadsramme. Det er viktig at kostnadene prisjusteres med de faktiske prisstigningsindekser. Innenfor kostnadsrammen kan Statens vegvesen legge opp en rasjonell fremdrift og gå videre med prosjektgjennomføringen, selv om kostnadene øker ut over den forventede kostnaden. Dersom prosjektet øker ut over kostnadsrammen må prosjektet legges frem for ny politisk 40 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

50 HANDLINGSPROGRAM behandling og eventuelt få en ny kostnadsramme. Hensikten med dette er å få en politisk behandling av de prosjektene som får en vesentlig kostnadsøkning, mens en normal usikkerhet håndteres uten politisk behandling. For å håndtere usikkerhet, er det lagt til grunn at deler av den økonomiske rammen ikke disponeres. I en overgangsfase vil avsettingen til usikkerhet trolig være noe lav i forhold til behovene. Hensikten med en slik inndeling er å få en bedre kostnadsstyring, sikre at politikerne får et bedre beslutningsgrunnlag og legge til rette for effektiv prosjektgjennomføring. Beløpet som legges fram til bevilgning er dermed forventet kostnad for hvert enkelt prosjekt, mens usikkerheten håndteres ved at det settes av en udisponert pott til håndtering av usikkerheten. Administrasjonen kan innenfor en slik løsning gå videre med gjennomføring av prosjektet dersom prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammen, dvs. summen av forventet kostnad og usikkerheten. 6.3 NYE VEGER (STREKNINGSVISE INVESTERINGER) Det foreslås å bruke til sammen 251,3 mill. kr til strekningsvise investeringer i perioden på fylkesveger i Akershus. Programområdet har bindinger etter 2017 på totalt 402 mill. kr. Tabell 13. Nye vegprosjekt (strekningsvise tiltak) Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 Fv. 154 Ski AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 154 Nordbyveien: Solberg-Ski (etappe 1 og 2) 0,0 0,0 38,0 0,0 38,0 38,0 38,0 0,0 38,0 38,0 76,0 0,0 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 12,0 22,0 10,0 12,0 22,0 63,5 64 Ringveg Jessheim sentrum. Fv. 459 Ullensaker Refusjon innen ,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 9,0 9,0 0,0 19,0 0,0 19,0 5,0 5 Fv. 33 Eidsvoll Feiring - Oppland gr 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 29,0 29,0 60,0 60,0 5,0 89,0 94,0 139,0 139 Fv. 127 Oppegård Kolbotnringen 9,3 0,0 9,3 5,0 5,0 0,0 0,0 14,3 0,0 14,3 Fv. 152 Frogn Måna - Gislerud 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 4,0 4,0 20,0 20,0 0,0 26,0 26,0 164,0 164 Oml. Bråteveien (Strømmen). Fv. 380 Skedsmo Refusjon senest ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,0 30 Sum 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 86,3 165,0 251, PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 35 NORDBYVEIEN SKI (ETAPPE 1 OG ETAPPE 2) Fv. 154 Søndre Tverrveg har erstattet fv. 35 Nordbyveien som hovedinnfartsveg til Ski. Nordbyveien har følgelig fått endret funksjon fra hovedveg til lokalveg. Prosjektets mål er å øke trafikksikkerheten, bedre fremkommeligheten for syklister, gjøre Nordbyveien mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk, samt å gi vegen en mer lokal funksjon tilpasset omgivelsene. Det innføres en ny gateprofil med smalere kjørefelt, tosidig sykkelfelt på nivå med kjørebanen, kombinert med fortau. Tre kryss blir ombygget til rundkjøringer. Omlegging av vann og avløp er innarbeidet i prosjektet. Dette og avklaring av detaljer i byggeplanarbeidet har forsinket framdriften. Prosjektet vil lyses ut høsten 2013, med planlagt oppstart omkring årsskiftet. Forventet kostnad er 130 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette er eksklusiv omleggingen av vann og avløp som finansieres av Ski kommune. Kostnadsrammen for fylkeskommunens prosjektandel er 143 mill. kr. Det foreslås bevilget 38 mill. kr i hvert av årene 2015 og 2016, totalt 76 mill. kr. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

51 HANDLINGSPROGRAM PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING NY TVERRVEG JESSHEIM SENTRUM ULLENSAKER (KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING) Tiltaket omfatter en 650 m ny vegforbindelse mellom fv. 174 og fv. 454 Ringvegen med kulvert under jernbanen. Ny tverrveg fra Ringvegen til rv.174 v/gystadmyra vil bli en viktig forbindelse fra øst, under jernbanen og til Jessheim sentrum og stasjonen, og skal avlaste dagens veg over jernbane. Tverrvegen er foreslått med sykkelfelt og fortau på begge sider av vegen (totalt 1,3 km), og vil derfor også bli en viktig forbindelse for syklende og gående til sentrum og stasjonen (kollektivknutepunkt). Reguleringsplanen ble vedtatt 2. februar Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent og at resterende beløp deles på kommunen og utbyggere. Fylkestinget/-utvalget har godkjent at kommunen forskotterer fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10, FU-sak 12/11 og HU-sak 25/129). Refusjon av fylkeskommunens andel skal skje innen Det er forutsatt at vegen bygges som kommunal veg med fylkesvegstandard slik at den kan omklassifiseres til fylkesveg når den er ferdig bygget. Ullensaker kommune er byggherre for prosjektet, men Statens vegvesen har byggeledelsen sammen med utbedringen av Ringvegen. Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i Brutto sluttkostnad med mva. er beregnet til ca. 200 mill. kr. Sluttkostnaden ekskl. mva er beregnet til omtrent 171 mill. kr. Grunnervervskostnadene er noe usikre. Akershus fylkeskommune skal refundere 50 pst. av netto sluttkostnad som foreløpig er anslått til 85,5 mill. kr. Det foreslås utbetalt en refusjon i 2017 på 22 mill. kr. Anslått binding etter 2017 er på 63,5 mill. kr. FV. 459 RINGVEGEN: NY TVERRVEG-FV 454 TRONDHEIMSVEGEN. JESSHEIM SENTRUM ULLENSAKER (KOMMUNALT BIDRAG OG FORSKOTTERING) Byggingen av ny Tverrveg og utbedring av Ringvegen (600 m) vil gi en helhetlig vegløsning for trafikken fra fv. 174 og gjennom Jessheim sentrum i tråd med byplanen for Jessheim. Det er viktig at vegen utbedres med hensyn på trafikksikkerhet. Reguleringsplan for området ble vedtatt 9. september I planen er det lagt vekt på å legge til rette for syklister og fotgjengere samt universell utforming. Kryssene er planlagt bygget om til rundkjøringer for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Det skal anlegges sykkelfelt på begge sider av vegen, samt gang og sykkelveg på nordøstre side (totalt 1,2 km). Det er lagt til grunn at fylkeskommunen finansierer 50 prosent og at kommunen bidrar med 50 prosent. Fylkestinget/ -utvalget har godkjent at kommunen forskotterer fylkeskommunens andel (FT-sak 28/10) Forskotteringen av fylkeskommunen andel skal skje innen Anlegget ble startet opp i august 2013 og vil bli ferdigstilt i Anlegget samkjøres med ny Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Fylkeskommunen er byggherre. Brutto sluttkostnad er beregnet til ca. 48 mill. kr. Med 50 prosent på fylkeskommunen blir det 24 mill. kr. Netto sluttkostnad er beregnet til omtrent 38 mill. kr. Det foreslås bevilget 5 mill. kr i 2014, 5 mill. kr i 2015, og 9 mill. kr i 2016 og sluttrefusjon av forskottering etter 2017 på 5 mill. kr. 42 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

52 HANDLINGSPROGRAM FV. 380 OMLEGGING BRÅTEVEIEN PÅ STRØMMEN SKEDSMO (KOMMUNAL BIDRAG OG FORSKOTTERING) Fylkesutvalget godkjente at Skedsmo kommune forskutterer fylkeskommunens tredjedel av kostnadene til omlegging av Bråteveien på Strømmen (FU-sak 20/12). Fylkeskommunen skal innen 2022 refundere 1/3- del av en total ramme på inntil 75 mill. kr. Justert for økt mva. blir dette i underkant av 90 mill. kr. Det er forutsatt at den omlagte Bråteveien over Bråtejordet (900 m) bygges som fylkesveg og at den avlastede vegstrekningen omklassifiseres til kommunal veg. Vegen er planlagt med tosidig sykkelfelt og fortau på nedre del mot Strømmen og tosidig gang- og sykkelveg på øvre del, totalt 1,8 km. Omleggingen av Bråteveien over Bråtejordet er nødvendig for at kommunen skal få bygget ny ungdomsskole til ca. 360 elever, barnehage for ca. 200 barn og idrettsanlegg i området. Skolen skal etter planen stå ferdig høsten Omleggingen gir grunnlag for sentrumsnær boligbygging med ca. 550 boliger. Det nye boligområdet vil ligge nær Strømmen stasjon og kollektivterminal med god kollektivdekning både av tog og buss. Utbygger av boligfeltene skal finansiere deler av vegprosjektet. Reguleringsplan for Bråtejordet (veg, ny skole og boligutbygging) ble vedtatt av kommunen Anleggsarbeidet startes opp høsten 2013 og fullføres i Kostnadsanslaget er gjennomfør både på regulerings- og byggeplannivå. Ut fra byggeplanen er brutto anslag (med mva.) for vegdelen på 77,5 mill. kr (ca. 2,5 mill. kr til kabler, ledning og VA som ikke skal dekkes av prosjekter er da hold utenom). Mva. er beregnet til 10,5 mill.kr. Med 10 pst. usikkerhet gir dette en brutto kostnadsramme på ca. 85,3 mill. kr og netto (uten mva.) på 73,5 mill. kr. Dette er godt innenfor den kostnadsrammen som ble lagt til grunn ved søknaden om forskottering. Anslått binding etter 2017 er 30 mill. kr FORSLAG TIL PRIORITERING AV NYE PROSJEKTER I 2014 OG 15 I handlingsprogrammet for ble følgende prosjekter prioritert inn: Fv. 33 Feiring-Oppland grense kostnad 318 mill. kr (+/- 40 pst) Fv. 152 Måna-Gislerud kostnad 145 mill. kr (+/- 40 pst) (ekskl. riggkostnader, grunnerverv mv.) I vurderingen av hvilke nye store prosjekter som burde startes opp i 2015 og 2016 i HP , ble det tatt hensyn til tidligere vedtak om gjennomføring av prosjekter og å ivareta vegkapital. I tillegg ble det lagt vekt på planstatus og at prioriteringen ikke skal gi for store bindinger etter FV. 33 FEIRING OPPLAND GRENSE (EIDSVOLL) Det er med utgangspunkt i vedtak i fylkestinget gjennomført en mulighetsstudie for fv. 33 Minnesund Bjørgo og utarbeidet en skisse for en finansieringsløsning basert på delvis bompengefinansiering av tiltak på strekningen Skreifjella Totenvika i Akershus. Hovedutvalget for samferdsel sluttet seg til forslaget om finansieringsløsning og fattet vedtak om å søke statlige rassikringsmidler for å sikre vegen. Aktuelle tiltak i området er Byrudberga tunnel, Skreikampen sør tunnel, ca. 7-8 km gang- og sykkelveg og miljøtiltak i Feiring sentrum. Det er startet opp arbeid med forslag til reguleringsplan på strekningen ved Byrudberga. Reguleringsplanen forventes oversendt til kommunen i løpet av våren Arbeidet med reguleringsplanen er noe forsinket på grunn SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

53 HANDLINGSPROGRAM av vanskelige grunnforhold, som har medført at grunnundersøkelsene har tatt lengre tid enn forventet. Foreløpig kostnadsoverslag for delprosjekt Byrudberga, som omfatter en omlegging og oppgradering av 1 km veg inkludert m tunnel, er omtrent 189 mill. kr. Anslaget er svært usikkert på grunn av usikkerhet om tunnelens lengde. Nye geotekniske undersøkelser, utført som en del av arbeidet med reguleringsplanen, viser at det kan bli behov for en lengre tunnel enn tidligere forutsatt på grunn av fjellets kvalitet. Nytt kostnadsoverslag vil gjennomføres våren på grunnlag av teknisk plan (nøyaktighetsnivå +/- 10 pst). For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Reguleringsplan kan være på plass i 2016 forutsatt at planarbeidet settes i gang innen 1. halvår Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er på 165 mill. kr. Det er foreslått sammenhengende gang- og sykkelveg fra Hasselbakken til Feiring skole (3,4 km) og fra Feiring skole til Torgunnrud (4,5 km). Det er lagt til grunn en løpemeterpris på kroner på grunn av mange avkjørsler og bratt sideterreng. Antatte kostnader for begge gang- og sykkelvegstrekningene er 242 mill. kr. Hvilke miljøtiltak som skal gjennomføres i Feiring sentrum må utredes nærmere. Inntil videre er det lagt til grunn en kostnad på 24 mill. kr. I det videre arbeidet vil to ulike investeringspakker vurderes. Disse er vist i tabellen under. Tabell 14. Alternative investeringspakker fv. 33 Tiltak Liten pakke Stor pakke 2014 tall inkl. mva Byrudberga tunnel Skreikampen sør tunnel (inkl.skreikampen nord steinsprangnett) GSV sør (sammenhengende GSV fra Hasselbakken til Feiring skole, ca. 3,4 km) GSV nord (Feiring skole Torgunnrud, ca. 4,5 km) Miljøtiltak i Feiring Total I den første deles finansieringen likt mellom bompenger og fylkeskommunale midler. I den andre deles den likt mellom fylkesvegmidler, rassikringsmidler og bompenger. Det er foreslått en oppstartsbevilgning til byggeplan på 5 mill. kr i 2015, 60 mill. kr i 2016 og 60 mill. kr i FV. 152 MÅNA GISLERUD (FROGN) Overordnet mål for prosjektet er at vegstrekningen Måna-Gislerud via Oslofjordforbindelsen rv. 23 skal bli det naturlige førstevalget for bilister mellom Oslo og Drøbak. Eksisterende veg er del av en tidligere lokalveg mellom Frogn og Nesodden og har i dag ikke tilfredsstillende standard. Det er store utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper. Prosjektet innebærer nye, mer trafikksikre løsninger for kjørende og kollektivtransporten, samt vesentlig forbedret tilbud for gående og syklende med blant annet planfrie kryssinger av fylkesvegen. 44 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

54 HANDLINGSPROGRAM Det ble gjennomført et forprosjekt i Foreløpig kostnadsoverslag i forprosjektet er på 145,0 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst) som gir en kostnadsramme på 203 mill. kr. Dette gjelder rene entreprisekostnader, hvor en rekke forhold som kostnader til riggområde, midlertidig trafikkavvikling, grunnerverv o.l. ikke er med. Prosjektet har vært prioritert tidligere, men det ble stoppet i forbindelse med byggeplanlegging i 2010 på grunn av behov for å revidere planene. Da prosjektet ble stoppet og tatt ut av handlingsprogrammet, ble det sagt at prosjektet skulle tas opp til ny bevilgning når det foreligger ny plan (Fylkesutvalget sak 125/10). Arbeid med reguleringsplan pågår, og det er ventet at ny reguleringsplan blir vedtatt i løpet av Det foreslås en oppstartsbevilgning på 2 mill. kr i 2015, 4 mill. kr i 2016 og 20 mill. kr i Restbehovet på dette prosjektet etter 2017 er anslått til 164 mill. kr. FV. 127 KOLBOTNRINGEN, KOLBOTNVEIEN LIAVEIEN (OPPEGÅRD) Oppegård kommune satser i sin arealstrategi på sentrumsutvikling og bymessig boligfortetting rundt jernbanestasjonene og andre kollektivknutepunkter. En viktig forutsetning for et velfungerende Kolbotn er en kapasitetssterk omkjøringsvei Kolbotnringen. Kolbotnringen innebærer bl.a. at fv. 127 legges om fra Kolbotnveien til Liaveien. Etappe 1 og 2 av omleggingen ble gjennomført i 2001 og 2006, den siste etappen i samarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Etappe 3 omfatter bl.a. ny rundkjøring mellom Liaveien og Edvard Griegs vei, ny kulvert fra Edvard Griegs vei til Kolbotnveien, samt avstenging av Kolbotnveien med snuplass og veibom i syd. Oppegård kommune er byggherre og prosjektet gjennomføres med bidrag fra private utbyggere. Kommunen skal overta dagens fylkesveitrasé i Kolbotnveien og Edvard Griegs vei med behov for utbedrings- og ombyggingstiltak. Det nye fylkesveganlegget bygges som kommunal vei med fylkesvegstandard, men vil omklassifiseres til fylkesveg når det står ferdig. Kommunen har med dette tatt ansvar for omlegging/bygging av fylkesveg med høy kvalitet, og vegen vil bidra til at Kolbotn kan vokse til et urbant og attraktivt kommunesentrum i tråd med de regionale og statlige målene for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling. Parsellen bidrar til en raskere og sikrere trafikkavvikling med mindre støy og forurensning for nærliggende boliger. Statens vegvesen anslo kostnaden til omtrent 54 mill. kr i Kommunen anslår nå kostnaden til nærmere 100 mill. kr. Kostnadsøkningen skyldes bl.a. forsinkelser og behov for ekstra miljøtiltak, uforutsette grunnforhold, samt endrede krav fra vegmyndighetene. Oppegård kommune ber fylkeskommunen om et bidrag på 14,25 mill. kr til prosjektet. Det foreslås å bevilge midler til delfinansiering på totalt 14,25 mill. kr, fordelt med 9,2 mill. kr i 2014 og 5 mill. kr i AKTUELLE TILTAK ETTER 2017 ( MARGINALLISTA ) Det er utarbeidet planer og pågår planarbeid for en rekke større prosjekter som kan gjennomføres etter Det er ikke rom for å prioritere noen av prosjektene inn i handlingsprogrammet, men behov for å vurdere alternative finansieringsløsninger f.eks. bompengepakker. Ny bru over Glomma på rv. 22 er prioritert i Nasjonal transportplan (NTP), siste seksårsperiode. Betingelsen for prioritering i NTP er at det gis tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Det bør vurderes om øvrige større tiltak på fylkesvegnettet på Romerike bør inngå i og delfinansieres av en samlet bompengepakke for dette området. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

55 HANDLINGSPROGRAM Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektene: - Fv. 169 Fjellsrud-Stensrud (Fet) kostnad omtrent 150 mill. kr (+/- 10 pst) - Fv. 279 Garderveien (Fet) kostnad omtrent 210 mill. kr (+/-10 pst) - Fv. 527 Ny Tverrveg: fv Åsgreina (Nannestad), ev. delbidrag fra AFK Nye større tiltak avventes bør vurderes med utgangspunkt i plansamarbeidet for Oslo og Akershus samt knutepunktsutvikling. Det pågår flere utredningsarbeider for tettstedene i Akershus. Det arbeides med planer for fv. 120 Ny Bølervei (Skedsmo), forprosjekt foreligger, og det startes opp et arbeid med Veg- og gateplan for Lillestrøm (Skedsmo), bl.a. er det behov for et planarbeid for fv. 120 Storgata i Lillestrøm. Statens vegvesen arbeider med reguleringsplan for en delstrekning og forprosjekt for to delstrekninger på fv. 170 Kringen-Finstad, se omtale i HP To av disse strekningene har hver for seg kostnader på over 150,0 mill. kr. Kostnadsoverslag for strekningen Brattåsen Mork (Fet/Sørum) hvor det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for etablering av fysisk midtdeler, er på omtrent 400 mill. kr (+/- 10 pst). Tiltaket vil kunne forhindre dødsulykker og andre alvorlige trafikkulykker på denne ulykkesstrekningen. Reguleringsplan forventes vedtatt i løpet av I tillegg har fylkeskommunen i forbindelse med planarbeid for utvidelse av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, bedt Statens vegvesen se på behov for eventuelt justerte planer for ny forbindelse til Nesodden mellom rv. 23 og fv. 156 Bråtan Tusse. Dette planarbeidet startes opp høsten UTREDNING AV FINANSIERING FOR E6-KRYSS V23 MED TILHØRENDE VEGLENKER Tiltakshaverne i Gardermoen næringspark arbeider med en detaljreguleringsplan for E6- kryssene V23 og V24 med tilhørende veglenker, i Ullensaker kommune. Krysset V24, også kalt flyplasskrysset, skal forskotteres av Avinor. V24 skal stå ferdig i Det er i forslag til handlingsprogram for riksveg lagt til grunn at refusjonen til Avinor utbetales i perioden Det er hensiktsmessig å bygge V23 samtidig med V24 fordi kryssene er nært lokaliserte. Utbyggerene av Gardermoen næringspark skal dekke investeringsutgiftene til V23-krysset, men finansieringen er ikke avklart. Ullensaker kommune og Akershus fylkeskommune utreder derfor ulike finansieringsmodeller. 6.4 MINDRE UTBEDRINGER Det er viktig å gjennomføre utbedringstiltak for å ivareta eksisterende infrastruktur og et betydelig behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet på vegnettet. Behovet for mindre utbedringer er i all hovedsak knyttet til drenering, grøfting, forsterkning og fjellsikring. I tillegg er det behov for mer omfattende oppgradering av bruer, annet vegutstyr og tunneler. Samlet er det foreslått 266,5 mill. kr til programområdet mindre utbedringer i perioden Det er en forventet binding etter 2017 på 13 mill. kr. 46 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

56 HANDLINGSPROGRAM Tabell 15. Mindre utbedringer Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 29 Ski Ustvet bru 3,0 0,0 3,0 17,0 0,0 17,0 15,0 0,0 15,0 0,0 35,0 0,0 35,0 Fv. 260 Sørum Ny Frogner bru 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 25,0 25,0 27,0 0,0 27,0 13,0 13 Fv. 166 Bærum Tunnelutbedring, Teleplanlokket 3,5 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 0,0 3,5 Fv. 160 Bærum Tunnelutbedring, Bekkestua 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 14,0 0,0 14,0 0,0 14,0 0,0 14,0 Fv. 166 Bærum Tunnelutbedring Strandveien 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 Fv. 450 Ullensaker Rasutbedring Rogndalsbekken 2,0 2,0 13,0 13,0 0,0 0,0 15,0 0,0 15,0 Div Forsterkningsprogram (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom ,0 0,0 33,0 44,0 0,0 44,0 44,0 0,0 44,0 29,0 29,0 150,0 0,0 150,0 Div Brufornying 0,0 0,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 6,0 18,0 0,0 18,0 Sum 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 266,5 0,0 266,5 13,0 0,0 13,0 PLANER FOR OPPGRADERING OG INNHENTING AV ETTERSLEP Det er gitt signaler i Nasjonal transportplan for og Prop. 146 S ( ) Kommuneproposisjonen 2014 om at fylkeskommunens frie inntekter vil øke utover i økonomiplanperioden. Deler av midlene er forutsatt brukt til fornying og opprustning av fylkesveger. I 2014 foreslås veksten bevilget over drifts- og vedlikeholdsbudsjettet. Planrammen for de siste tre årene i handlingsplanperioden er foreløpig teknisk plassert på drifts- og vedlikeholdsbudsjettet i økonomiplanen, men kan i senere års budsjett/handlingsprogram fordeles mellom tiltak for etterslepsinnhenting på investeringsbudsjettet og drifts- og vedlikeholdsbudsjettet NYE PROSJEKTER I FV USTVET BRU - SKI Eksisterende bru over jernbanen er 3,5 meter bred og har sammen med tilliggende veger svært ugunstig linjeføring. Linjeføringen med krappe kurver gjør at den stadig er gjenstand for påkjørsel. Brua er skadet på flere punkter og er generelt i dårlig forfatning, hvilket har medført at brua er nedsatt til 4 tonns akseltrykk. Det planlegges ny bru med mer optimal kryssing av jernbanen, noe som krever etablering av tilliggende vegsystem etter vegnormalstandard. Tiltaket krever derfor reguleringsplan. Reguleringsplan er under utarbeidelse og ventes ferdigstilt høsten Prosjektet innebærer et mer fremtidsrettet vegsystem i området. Det foreslås å bevilge 3 mill. kr i 2014, 17 mill. kr i 2015 og 15 mill. kr i Det er viktig å få gjennomført dette prosjektet i løpet av 2016 da det kan ventes at kjøremønsteret i og rundt Ski vil endres i perioden. Nordbyveien bru blir stengt i forbindelse med bygging av Follobanen. FORSTERKNINGSPROGRAM Levetiden på faste dekker påvirkes vesentlig av bæreevne. De største behovene er knyttet til bruer og til vegfundament, men også til tunnel, vegutstyr og dekker. Det foreslås 33 mill. kr til tiltak i Bevilgningen foreslås økt til 44 mill. i 2015 og Det vil ved senere rullering av handlingsprogrammet vurderes om denne posten skal tilføres midler i 2017 fra inntektsveksten til oppgradering og innhenting av etterslep. Aktuelle tiltak vil variere fra asfalterte masser, armering, utbedring av vegprofil og vegfundament, samt gjennomgående vegutbedring. Enkelte tiltak kan gjennomføres innenfor dekkekontraktene, men flere prosjekter krever planlegging etter plan- og bygningsloven. Det er viktig med forutsigbare økonomiske rammer. Hensikten med slike tiltak er todelt: bedre framkommelighet og sikkerhet, og bedre dekkelevetid. Tabellene nedenfor viser forslag til tiltak i 2014 og prosjekter som er aktuelle for gjennomføring i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

57 HANDLINGSPROGRAM Tabell 16. Forslag til forsterkningsprosjekter 2014 Fv FraHp FraM TilHp TilM Lengde Stedsnavn Tiltaksår Antatt kostnad Problem / tiltak: GUIBEKKEN NORD Høyt traffikert veg med kantbrudd og telehiv Ås Utskifting av bærelag og utbedring av setning i skråning Ås Utskifting av bærelag. Utlyses i samme jobb som fv Vollsveien (Jar) Utglidning, kabler Nordkisa - Brårud Kort dekkelevetid Aurskog-Høland Setninger og telehiv. Tabell 17. Aktuelle forsterkningsprosjekter Kommune Lengde Stedsnavn Problem / tiltak: Asker 1810 VOLLEN X165 - GUIBEKKEN X167 CL Kort dekkelevetid og problemer i teleløsningen. Hurdal 1895 HURDAL KRK X180 Kort dekkelevetid. Nittedal 2306 DAL XF NITTEDAL/SKED. *F384 Kort dekkelevetid. Gjerdrum 3000 SMEDSTUEN X120 - KANKEDAL X120 Kort dekkelevetid. Vestby 200 ØSTFOLD/HASLEBAKKE - ALISENBORG X151/F2 Utbedring drenering, grøfting. Frogn 2994 OTTARSRUD X152 - BAKKER BRU XF76 Puntvis forsterkning. Frogn 5000 SØNSTEDAL X156 - MYRVOLL ØST Puntvis forsterkning. Enebakk 2381 HAMMEREN XKV - ENEBAKK H.HUS X120 Setninger. Sørum 9770 Sørumsand/Blaker Puntvis forsterkning. Nes 3946 VORMSUND BRU X2 RKJ - VALSTAD Kort dekkelevetid. Nes 300 Valstad- Elstad X 181 Setninger. Sørum 1000 MO RUNDKJ Puntvis forsterkning. Eidsvoll 2450 Dal X fv.501/504 - Bårli X fv.502 Punktvis kantforsterkning Eidsvoll 550 Eidsvoll Puntvis forsterkning. Hurdal 3930 Hammervika - X fv. 554 Kantheng og telehiv. Skedsmo 4562 Nittedal/Skedsmo - X Fv. 22 Kort dekkelevetid. Nittedal 2000 SLATTUM SKOLE X4 - NITTEDAL/SKEDSMO Puntvis forsterkning. Nesodden 1406 GJØFJELL KPL X157 - STORERUD X157 Grove sprekker i asfalten. Ullensaker 1000 NORDKISA NORD X179 C - BONDALS BRU XF454 Kort dekkelevetid. Lørenskog 2615 FINSTAD NORD XF352 - FINSTAD SØR XKV Oppsprekking og dype spor. Skedsmo 70 Strømmen st. N Xkv cl Kantforsterkning Eidsvoll 1700 NES/EIDSVOLL *F480 - PRESTEBAKKE X181 Oppsprekking og setninger. Tiltaksår vil bli sett i sammenheng med behov for reasfaltering. BRUFORNYING Brufornying er en samlepost for mindre utbedringer av bruer og omfatter flere typer utbedringer. Det foreslås 18 mill. kr til brufornyingstiltak i løpet av 4 årsperioden. Noen bruer tilfredsstiller ikke lastklassen Bk 10. Årsaker til dette kan være skadesituasjon eller klassifiseringsår/byggeår. Slike bruer er flaskehalser for vegtransporten. Dette gjelder særlig de bruene som ligger på omkjøringsvegnettet. En del eldre bruer har ikke fuktisoleringsmembran på brudekke under asfalten. Når det saltes på bruer som ikke er fuktisolert vil en få kloridinntrengning i betongbrudekke og følgeskader som armeringskorrosjon og betongavskallinger som krever reparasjon. Formålet med tiltaket er å hindre utvikling av skader som må repareres på grunn av salting. Brurekkverk på en del eldre bruer motstår ikke påkjørsler. Kjøretøy kan i verste fall kjøre gjennom rekkverket og utfor brua. Avslutningene av en rekke eldre brurekkverk kan også føre til fatale konsekvenser ved påkjørsel. Tiltakene er i hovedsak trafikksikkerhetstiltak, men er oppført under samleposten brufornying. Brufornyingsprosjekter som er aktuelle for gjennomføring i : - Fv. 181 Eidsvoll og Eidsvoll Sundbru, Eidsvoll 48 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

58 HANDLINGSPROGRAM - Fv. 179 Hauerseter, Ullensaker - Fv. 279 Mjerka, Fet - Fv. 402 Verksbrua, Nittedal - Fv. 504 Risheim, Eidsvoll - Fv. 155 Særvann gang og vegbru, Ski - Fv. 165 Vettre gangbru, Asker TUNNELUTBEDRING Følgende nye prosjekter er foreslått med bevilgning i 2014 og Fv. 166 Tunnelutbedring Teleplanlokket 3,5 mill. (2014) Fv. 160 Tunnelutbedring Bekkestua 14,0 mill. (2016) Fv. 166 Tunnelutbedring Strandveien 4,0 mill. (2016) Prosjektene omfatter utskifting av belysning, tavler, kabler med mer. FV. 260 FROGNER BRU, SØRUM Det ble i 2007 avdekket at Frogner bru med gangbane over Leira er i dårlig stand og konkludert med at det ville være samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å sette opp ei ny bru framfor å gjennomføre omfattende vedlikeholdsarbeid. Det var planer i 2011 om å sette opp en midlertidig gangbru over elva for å opprettholde gangtrafikk til skolen i byggeperiode. Det viste seg sommeren 2012 at arbeidet med å etablere permanente fundamenter for en midlertidig gangbru var mer komplisert og kostbart enn først antatt bl.a. på grunn av vanskelige grunnforhold. En kjørebane på dagens bru for biltrafikk er stengt av hensyn til bruas tekniske tilstand og det er satt opp ett ekstra rekkverk mot elva. Det er innført lysregulering og restarealet er tatt i bruk til gangbane. Dagens gangbru er stengt. Statens vegvesen vil høsten 2013 starte opp arbeid med planlegging av ny Frogner bru. Kostnaden for prosjektet er foreløpig grovt anslått til 40 mill. kr (+/- 40 pst) for ny kjørebru og gangbru. Dette gir en foreløpig kostnadsramme på 56 mill. kr. Det er foreslått 2 mill. til byggeplanlegging i 2016 og 25 mill. i mill. kr er binding etter FV. 450 RASUTBEDRING ROGNDALSBEKKEN, ULLENSAKER I 2011 gikk det et leirras på fylkesveg 450 (gamle Riksveg 2) ved Rogndalsbekken og gården Frydenlund i Ullensaker kommune. Raset er omtrent 150 m langt og ligger ca. 1,5 km fra det store kvikkleireskredet på Borgen den 23.desember Det er foretatt geologiske undersøkelser på stedet. Massene i vegen på stedet er ustabile, og vegen er derfor stengt. Grunneierne på strekningen ønsker å benytte området til deponi og ønsker et samarbeid med Akershus fylkeskommune i forhold til å gjenåpne vegen. Deponiet skal fungere som en motfylling og stabilisere vegen (antatt kvikkleire i området). Tiltaket er omfattende både i forhold til planlegging og gjennomføring med utarbeidelse av reguleringsplan med KU. I tillegg må selve oppfyllingen foregå over noen år slik at massene setter seg. Det er derfor grunn til å anta at vegen fortsatt vil være stengt i inntil fem år til før den kan gjenåpnes. Det er vurdert å bygge en midlertidig omkjøringsveg på stedet. En omkjøringsveg ville blitt lang, gå over dyrket mark og bli relativt kostnadskrevende. Etablering av ny veg vil kreve en omfattende planprosess. Muligheten for å gjennomføre mindre tiltak i 2014 og/eller 2015 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

59 HANDLINGSPROGRAM vurderes. Det foreslås satt av totalt 15 mill. kroner i 2014 og 2015 til midlertidige tiltak på strekningen. 6.5 GANG- OG SYKKELVEGER Gang- og sykkelveger, sykkelveger og fortau vurderes som et viktig bidrag til bedre framkommelighet og sikkerhet, og gir for de fleste gående og syklende en økt trygghetsfølelse GÅENDE OG SYKLENDE Fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende (skoleveg) skal prioriteres, bl.a. FT vedtak i sak 44/11 «Inntektsrammer og strategier for ØP » om oppfølging i framtidige økonomiplaner: «Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang- og sykkelveger nær skoler skal være trygget, senest i løpet av utgangen av Statens vegvesen og kommuner må legge trykk på arbeidet med å framskaffe nødvendige planer for å få gjennomført disse tiltakene». OPPFØLGING AV VEDTAK OM TILTAK FOR GÅENDE OG SYKLENDE Med utgangspunkt i fylkestingets ulike vedtak arbeides det videre med å prioritere tiltak som vil bidra til å trygge skoleveger for barn. I løpet av 2013 og 2014 skal det gjennomføres en rekke skisseprosjekter (enkle forprosjekt), samt kvalitetssikring av vedtatte reguleringsplaner som kan og bør prioriteres i årene fremover. Arbeidet vil i første omgang prioritere kommunene på Romerike jf. FT 56/13. Arbeid med skisseprosjekter starter opp høsten Avhengig av prosjektets kompleksitet er det forventet at enkelte prosjekter kan tas inn i slutten av inneværende Handlingsprogramperiode ved neste rullering. I tillegg til skisseprosjekter skal vedtatte reguleringsplaner kvalitetssikres innen Flere av reguleringsplanene som kvalitetssikres kan forventes å tas inn i slutten av nåværende Handlingsprogramperiode. Dette betyr at strekningene som i rapporten "Trygging av skoleveger" har høyt (røde) /middels (oransje) behov for trafikksikring prioriteres. Strekningene med lav prioritet (merket gult i kartet) blir ikke vurdert. Arbeidet vil legge hovedvekt på noen av de viktigste lenkene i rapporten og få frem planer. Gjennom arbeidet med skisseprosjekter skal strekningene i sin helhet vurderes og skal bl.a. se på: - mulighet for samkjøring med andre utbyggingsprosjekter - prosjektene i sammenheng med sammenhengende gang- og sykkelvegnett - prosjektene i sammenheng med planlegging av innfartsparkering og kollektivknutepunkt - mulighet til å bruke alternative ruter; kommunale/ lokale veger Følgende prioriteringskriterier som Fylkestinget har behandlet vil ligge til grunn i arbeidet med å vurdere hvilke prosjekter som kan og bør vurderes i årene som kommer. 1. Ulykkesrisiko, blant annet dokumentert ved antall ulykker med myke trafikanter 2. Strekningens viktighet som skoleveg 3. Avstand fra nærmeste skole (barneskole, ungdomsskole eller videregående skole) 4. Strekningens viktighet som del av et sammenhengende gang- og sykkelvegnett 5. Fartsgrense på strekningen 50 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

60 HANDLINGSPROGRAM 6. Befolkningsgrunnlaget (barn) innen 300 m fra strekningen 7. Trafikkmengde i ÅDT (årsdøgntrafikk) I perioden er det foreslått en ramme på 646,1 mill. kr til gang- og sykkelveger over 4 år. Bindingene etter 2017 knyttet til gang- og sykkelvegtiltak utgjør samlet 28,5 mill. kr. I påvente av arbeidet med skisseprosjekt er midler til gang- og sykkelveger forskjøvet noe ut i tid. Rammene til dette programområdet er for opprettholdt på samme nivå som i HP , inkludert tilleggsbevilgning. Dette gir inntil videre en udisponert ramme til gang- og sykkelveger på 55 mill. kr i 2015 og 50 mill. kr i Tabell 18. Gang- og sykkelveger. Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 167 Asker Løvhaugen - Guiveien 0,0 9,2 9,2 0,0 0,0 0,0 0,0 9,2 0,0 9,2 0,0 Fv. 165 Asker Hampenga - Buskerud grense 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 Fv. 181 Hurdal Torget - Bundli (tilskudd) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 4 Røykenveien: x Marie Lillesethsvei - Asker Fv. 167 Røyken grense 8,0 8,0 30,0 30,0 0,0 42,0 42,0 0,0 0,0 80,0 80,0 0,0 Røykenveien: x Marie Lillesethsvei - Asker Røyken grense Refusjon Cibora Fv. 167 eiendom 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 Fv. 115 Aurskog- Høland Hjellebøl - Løken 19,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 19,0 0,0 Fv. 156 Nesodden Fjordvangen - Torvet. Refusjon senest ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 2,5 Fv Nesodden Røerveien: Torget - Fjordvangen 2,0 0,0 2,0 21,0 0,0 21,0 22,0 22,0 0,0 45,0 0,0 45,0 Fv. 171 Sørum Bruvollen-Helne 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 Fv. 168 Bærum Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv ,0 2,0 20,0 20,0 28,0 0,0 28,0 0,0 48,0 2,0 50,0 0,0 Fv.380 Skedsmo Bråteveien: Nordens veg - Rv ,0 10,0 15,0 9,0 24,0 0,0 0,0 15,0 19,0 34,0 Fv. 120 Gjerdrum Bråtesletta - Ask 10,0 10,0 31,0 31,0 1,0 1,0 0,0 32,0 10,0 42,0 Fv. 427 Gjerdrum Ask - Kulsrudgutua 5,0 5,0 5,0 5,0 0,0 0,0 5,0 5,0 10,0 Fv. 169 Fv. 209 Asker Semsveien: Rødlåven - Sem gjestegård. Refusjon senest ,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 Fv. 152 Frogn Trolldalen 10,0 10,0 23,0 0,0 23,0 8,0 8,0 0,0 23,0 18,0 41,0 0,0 Fv.527 Nannestad Åsgreina: Austaddalsvegen- Damvegen 1,4 0,0 1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,0 1,4 0,0 Sørumsand - Monsrudvegen. Fv. 172 Sørum Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,5 17 Fv. 2 Vestby Kolåsveien, Son 1,0 1,0 5,0 5,0 0,0 0,0 1,0 5,0 6,0 0,0 Aurskog- Høland Løken sentrum (Miljøgate Løken) 0,4 km 4,5 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,5 4,5 Fv. 178 Ullensaker Algarheimsveien: Rødekorsgarasjen - M. Jul Halvorsens veg 1,5 1,5 10,0 10,0 1,5 1,5 0,0 13,0 0,0 13,0 Fv. 175/476/478 Nes Haga stasjon - Munkerudteiet 0,0 2,0 2,0 3,0 11,0 14,0 10,0 10,0 5,0 21,0 26,0 Fv. 107 Nesodden Røerveien - Gamle Hellevikvei 0,0 2,0 2,0 10,0 10,0 0,0 12,0 0,0 12,0 Fv. 120 Rælingen Nordbyvegen - Nordby skole 0,0 0,0 2,0 2,0 23,0 23,0 0,0 25,0 25,0 Fv. 177/181 Eidsvoll Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien 0,0 2,0 2,0 8,0 8,0 15,0 15,0 0,0 25,0 25,0 Fv. 107 Nesodden Hellvik skogsvei 0,0 1,0 1,0 4,0 4,0 0,0 5,0 0,0 5,0 Fv. 502 Eidsvoll Bårlidalen 5,0 5,0 5,0 5,0 0,0 0,0 5,0 5,0 10,0 Div Udisponert GSV, ref FT 20/13 0,0 55,0 55,0 50,0 50,0 0,0 105,0 0,0 105,0 Div Sykkelbyer 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 18,0 24,0 0,0 Div Sykkelveginspeksjoner 2,5 2,5 0,0 6,0 6,0 5,0 5,0 6,0 6,0 2,5 17,0 19,5 0,0 Sum 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 371,6 274,5 646,1 28,5 0,0 28,5 Samleposter PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 167 LØVHAUGEN GUIVEIEN ASKER Prosjektet har som mål å etablere sammenhengende gang- og sykkelveg langs hele Røykenveien. I dag er det sammenhengende gang- og sykkelveg langs Røykenveien fra Asker sentrum fram til denne parsellen. Anslått kostnad på omtrent 47,0 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst) for en gang- og sykkelvegstrekning på 800 m. Kostnadsrammen for prosjektet er 51,7 mill. kr. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

61 HANDLINGSPROGRAM Prosjektet fikk bevilget midler i 2011 og 2012, men er noe forsinket pga. innløsning av hus. Prosjektet lyses ut til entreprenør omkring årsskiftet 2013/2014. Anleggsarbeidet startes opp i 2014 og forventes avsluttet i Det foreslås en sluttbevilgning i 2015 på 9,2 mill. kr. FV. 165 HAMPENGA BUSKERUD GRENSE - ASKER Det skal etableres ca. 650 meter med gang- og sykkelveg. Gjennomføring av dette prosjektet er et ledd i å etablere sammenhengende gang- og sykkelveg langs Slemmestadveien. Prosjektet er noe forsinket grunnet større utfordringer innen grunnerverv enn forventet. Byggearbeidet er påbegynt. Forventet ferdigstillelse er høsten Prosjektet har en forventet kostnad på 54 mill. kr (+/-10 pst), dette gir en kostnadsramme på 59,4 mill. kr. 20 mill. kr er foreslått til sluttbevilgning i FV. 527 ÅSGREINA: AUSTDALSVEGEN DAMVEGEN, NANNESTAD Strekningen er skoleveg (Kringler - Slattum skole) og er 0,6 km lang. Foreløpig kostnadsoverslag for fylkeskommunens andel er 10,0 mill. kr (usikkerhet +/-25 pst), dvs. en kostnadsramme på 12,5 mill. kr. Kommune/utbygger skal dekke 50 prosent og har satt av midler til dette slik at anleggsstart kan skje i Reguleringsplanen ble vedtatt I HU-sak 8/12 ble det bevilget 1 mill. kr til arbeidet med byggeplan for prosjektet. I FU-sak 37/13 ble det bevilget 6 mill. kr fra fylkeskommunen til prosjektet. Byggeplan er utarbeidet. Kommunen har ansvaret for grunnervervet. Dette har blitt noe forsinket. Dersom grunn blir klar, tas det sikte på anleggsstart høsten 2013 og fullføring i Det foreslås 1,4 mill. kr i 2014 til sluttbevilgning fra fylkeskommunen. FV. 115 HJELLEBØL-LØKEN - AURSKOG-HØLAND Strekningen er 4,1 km, hvorav ca. 2 km er den tidligere traséen for Tertittbanen. Vegen benyttes som skoleveg (til Løken skole). Fotgjengere og syklister må i dag ferdes i kjørebanen. Reguleringsplanen ble vedtatt Anleggsstart var i oktober 2012 med fullføring før skolestart høsten Utfra laveste tilbud på entreprisen er sluttkostandene anslått til 32,3 mill. kr (+/-10 pst.). Dette gir en kostnadsramme på 35,3 mill. kr. Byggingen av gangog sykkelvegen er samkjørt i samme entreprise med utbedring av Løken bussterminal og bygging av innfartsparkering. Samlede sluttkostnader for de 3 prosjektene er anslått til omtrent 36 mill. kr. Det er behov for 19,0 mill. kr i 2014 til fullfinansiering av gang- sykkelvegen mellom Hjellebøl og Løken. FV. 152 TROLLDALEN FROGN/ÅS Dette er en manglende lenke på sykkelvegnettet mellom Drøbak/Frogn og Ås. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Strekningen er også skoleveg. Prosjektet innebærer utbygging av 1,7 km gang- og sykkelveg, 1,3 km i Frogn og 0,4 km i Ås. Prosjektet inkluderer også kurveutretting av ulykkesbelastet kurve på omtrent 0,4 km. Reguleringsplanen er vedtatt og prosjektet har en forventet kostnad på 46,0 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst.). Dette gir en kostnadsramme på 64,4 mill. kr. Hovedutvalget vedtok i HU-sak 1/13 å bevilge 3 mill. kr til byggeplanlegging av prosjektet i 2013 og arbeidet med byggeplan er igangsatt. Planlagt oppstart av bygging er sommeren Det foreslås en 52 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

62 HANDLINGSPROGRAM bevilgning på 10,0 mill. kr i 2014, 23,0 mill. kr i 2015 og 8,0 mill. kr i Det skal gjennomføres arkeologisk utgraving før bygging av prosjektet. FV. 2 KOLÅSVEIEN: SON, VESTBY Fv. 2 gjennom Son sentrum har i dag ikke noe eget tilbud for gående og syklende. Da det dreier seg om tettstedets sentrum er det mange myke trafikanter langs vegen, særlig sommerstid. Prosjektet innebærer vesentlig forbedret trafikksikkerhet, også for skolebarn. Eget tilbud gjør det også mer attraktivt å være fotgjenger i Son. Lengden på prosjektet er 0,3 km. Kommunen står for detaljreguleringen, og regulerings-planen forventes vedtatt høsten 2013/våren Foreløpig antatt kostnad er omtrent 8,3 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Det gir en kostnadsrammen på 9,1 mill. kr. Det foreslås 1 mill. kr til byggeplan i 2014 og 5 mill. kr til utbygging av strekningen i FV. 380 BRÅTEVEIEN: NORDENS VEG FV. 22, SKEDSMO Dette er et gang- og sykkelvegprosjekt som er viktig for atkomst til Strømmen stasjon og en manglende lenke på 1,9 km i et ellers helhetlig system. Det er mange skolebarn i området og det skal bygges flere nye boliger, en ny ungdomsskole og en barnehage. Reguleringsplanen ble vedtatt februar Prosjektet har en foreløpig anslått kostnad på 34,4 mill. kr (+/-40 pst) og en kostnadsramme på 48,2 mill. kr. I FU-sak 37/13 ble det vedtatt å starte byggeplanlegging og 1,5 mill. kr satt av til dette Byggeplanleggingen vil komme i gang i løpet av høsten Det foreslås en bevilgning på 10,0 mill. kr i 2014 og 24 mill. kr i FV.167 MARIE LILLESETHSVEI - RØYKEN GRENSE, ASKER Strekningen har i dag dårlig fremkommelighet for gående og syklende. Siste del av Røykenveien har ikke gang- og sykkelveg. I HP er det foreslått å bevilge midler til utarbeidelse av byggeplan for prosjektet i Tiltaket innebærer etablering av 1,1 km lang gang- og sykkelveg atskilt fra vegtraseen. Reguleringsplanen ble vedtatt , men er påklaget. Det er forventet at de siste justeringer av reguleringsplanen avklares i løpet av høsten og at arbeidet med byggeplan startes opp i år. Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 85,4 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst) dvs. en kostnadsramme på 119,6 mill. kr. Prosjektet fikk bevilget 3 mill. kr til byggeplan i Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kr i 2014, 30 mill. kr i 2015 og 42 mill. kr i Privat utbygger («Cibora eiendom) har tidligere forskottert 5 mill. kr til kryssutbedring og noe gang- og sykkelveg. Avtale om forskottering var inngått før fylkeskommunen overtok vegansvaret i mill. kr foreslås tilbakebetalt i 2014 til Cibora eiendom. FV. 120 GJERDRUMVEIEN: BRÅTESLETTA ASK, GJERDRUM Gang- og sykkelvegen på 2 km ble regulert i Skolebarn blir i dag busset til skolen på strekningen og den har første prioritet i kommunen. Anslag på reguleringsplan er 44,5 mill. kr (+/-40 pst). Det gir en kostnadsramme på 62,3 mill. kr. Reguleringsplanen inneholder også arealer til innfartsparkering på sydsiden av Ask på vestsiden av fv Innfartsparkeringen vil bli tatt med i prosjektet. I FU-sak 37/13 ble det vedtatt å starte byggeplanlegging og 1 mill. kr satt av til dette Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kr til strekningen i 2014, 31 mill. kr i 2015 og 1 mill. kr i Byggeplanlegging pågår og arbeidene planlegges lyst ut sammen med Fv.427 Ask Kulsrudgutua i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

63 HANDLINGSPROGRAM PROSJEKTER MED VEDTATT FORSKOTTERING FV. 181 TORGET-BUNDLI (HURDAL) Forskottering av 3,5 mill. kr i tilskudd ble vedtatt i 2007 (FU 150/07). Hele strekningen er på 2,2 km. Omtrent 0,6 km er bygget (fram til Damtjernvegen). De resterende 1,6 km syns å ligge noe fram i tid. Refusjon forutsettes først skje når gang- og sykkelveg er bygget på hele strekningen. Det er forutsett at utbygger av boligområdene er byggherre. FV. 171 BRUVOLLEN HELNE (SØRUM) Den 1,1 km lange gang- og sykkelvegen ble bygget ferdig i 2011 i kommunal regi med noe gjenstående arbeid i mill. kr ble refundert i Det gjenstår å refundere 2 mill. kr. som foreslås utbetalt i Det forutsettes at anlegget godkjennes av Statens vegvesen før refusjonen utbetales. FV. 209 SKAUGUM SEM GJESTEGÅRD (ASKER) Asker kommune ble gjennom vedtak gitt anledning til å forskuttere inntil 10 mill. kr til bygging av gang- og sykkelveg langs riksveg 209 Semsveien på strekningen Rødlåven Sem gjestegård. Prosjektet er bygget og 10 mill. kr foreslås refundert i FV. 156 FJORDVANGEN TORVET (NESODDEN) Forskottering av prosjektet ble vedtatt Nesodden kommune forskutterte i 2010 gang- og sykkelveg på en delstrekning på fv Det foreslås en refusjon i 2016 på 2,5 mill. kr. FV. 172 SØRUMSAND MONSRUDVEGEN (SØRUM) Det vises til vedtak i FT-sak 40/12 hvor det ble godkjent forskottering på inntil 16,5 mill. kr med refusjon innen Prosjektet er ikke bygget NYE PROSJEKTER I 2014 OG 2017 SYKKELBYER Våren 2013 ble det gjennomført en evaluering av sykkelbyordningen i Akershus. Dagens sykkelbyer ønsker at ordningen videreføres. Sykkelbyene (kommunene Asker, Oppegård, Skedsmo og Ullensaker) har ansvaret for å foreslå prosjekter, men de planlegges og gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen. Sykkelbymidlene blir brukt til ulike tiltak som kampanjer, skilting av sykkelveinettet, sykkelparkering, bygging av sykkelfelt, sykkeltellere, strakstiltak for manglende lenker mm. Det foreslås å bevilge 24 mill. kr til sykkelby-prosjekter i perioden , og i tillegg bevilges det riksvegmidler over statsbudsjettet. SYKKELVEGINSPEKSJONER Det gjennomføres inspeksjoner av sykkelvegnettet i byer og tettsteder. Målet er å kartlegge feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak. Det er foreslått 19,5 mill. kr i perioden. FV. 168 GRINIVEIEN: EIKSVEIEN LISTUVEIEN, VOLLSVEIEN - BÆRUM Reguleringsplan for sykkelveg med fortau langs Griniveien mellom Eiksveien og Oslo grense ble vedtatt Krysset Griniveien x Vollsveien er et ulykkesbelastet og farlig kryss i dag. Griniveien er en høyt trafikkert hovedveg og del av øst-vest forbindelsen Oslo-Bærum. Tiltaket innebærer å anlegge sykkelveg med fortau (ca. 1,1 km), rundkjøring i Griniveien x 54 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

64 HANDLINGSPROGRAM Vollsveien og trafikksikkerhetstiltak i Niels Leuchs vei ved Eiksmarka skole. Foreløpig kostnadsoverslag for prosjektet er 52,2 mill. (usikkerhet +/- 40 pst). Dette gir en kostnadsramme på 73,1 mill. kr. Det foreslås å bevilge 2 mill. til byggeplan i 2014, 20 mill. kr i 2015 og en sluttfinansiering i 2016 på 28 mill. kr. FV.120 NORDBYVEIEN NORDBY SKOLE I RÆLINGEN KOMMUNE Strekningen er ca. 1,2 km. og er prioritert som nr. 1 over trafikksikkerhetstiltak langs fylkesvegnettet i Rælingen kommune. Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en trygg gang- og sykkelveg mellom Nordbyvegen og Nordby skole. Reguleringsplanen er utarbeidet av Rælingen kommune og planforslaget har vært ute på offentlig ettersyn. Reguleringsplanen er forventet vedtatt i løpet av Foreløpig kostnadsoverslag er ca. 26,6 mill. kroner (+/- 40 pst). Kostnadsrammen er på 37,2 mill. kr. I kostnadsoverslaget er det inkludert 250 meter gang/sykkelveg på vestsiden av fv. 120 fra bussholdeplass ved Nordbyvegen og frem til Myrdammen. Behov for en kvalitetssikring av kostandsoverlaget før man går videre til prosjektering/byggeplan. Prosjektet er foreslått med en oppstartbevilgning på 2 mill. kr i 2016 og 23 mill. kr i FV. 178 ALGARHEIMSVEIEN: RØDEKORSGARASJEN M.JUL HALVORSENS VEG, ULLENSAKER Strekningen er et manglende ledd for å få tosidig sammenhengende gang- og sykkelsystem i Jessheim sentrum. Det er forventet en trafikkøkning på Algarheimsvegen og dette prosjektet lå i utgangspunktet inne i tiltakspakken for plassering av bomstasjon på rv.2 (nå E16) ved Nybakk. Tildelte midler i denne tiltakspakken var på 15,0 mill. kr. Grunnet merkostnader til støyskjerming langs ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen, Jessheim sør, ble midlene i tiltakspakka prioritert på Trondheimsvegen. Reguleringsplan for fortau langs sørsiden av fv. 178, fra Røde Kors garasjen til M. Jul Halvorsens veg ble vedtatt Fortauet er ca. 260 m. Det er regulert inn avkjørselssanering og støyskjermingstiltak på strekningen hvor det ligger bebyggelse. Prosjektet har en foreløpig anslått kostnad på 13,5 mill. kr (+/- 40 pst) og en kostnadsramme på 18,9 mill. Det er økonomisk lønnsomt fylkeskommunen og ressursmessig gunstig for Statens vegvesen å benytte byggeledelsen til ny Tverrveg og utbedring av Ringvegen til å bygge prosjektet. Det foreslås derfor 1,5 mill. kr i 2014 (til byggeplanlegging og grunnerverv), 10 mill. kr 2015 og 1,5 mill. kr i FV. 175 HAGA STASJON MUNKERUDTEIET, NES Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg på langs fv. 175, på strekningen Haga stasjon Munkerudteiet. Parsellen er viktig forbindelse mellom Haga stasjon og gang- og sykkelvegen Munkerud som ble bygget i Reguleringsplanen ble vedtatt Prosjektet har et kostnadsanslag på 26,8 mill. kr (+/- 40 pst) og en kostnadsramme på 37,5 mill. kr. Det er foreslått 2 mill. kr i 2015 til byggeplanlegging og grunnerverv, 14 mill. kr i 2016 og 10 mill. kr i FV. 156 RØERVEIEN: TORGET - FJORDVANGEN, NESODDEN På strekningen mellom Torget og Fjordvangen i Nesodden kommuner det ingen tilbud for gående og syklende i dag. Langs fylkesvegen er det boligområder og strekningen er en viktig skoleveg. Total lengde er 1,9 km. Strekningen er mye brukt av både transportsyklister og rekreasjonssyklister i alle aldre. Reguleringsplan forventes vedtatt høsten 2013/våren Prosjektet er høyt prioritert av Nesodden kommune. Prosjektet er foreløpig kostnadsberegnet til 47,4 mill. kr (usikkerhet +/-40 pst) med en kostnadsramme på 66,4 mill. kr. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kr i 2014, 21 mill. kr i 2015 og 22 mill. kr i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

65 HANDLINGSPROGRAM FV. 427 ASK KULSRUDGUTUA GJERDRUM Det gjenstår 0,5 km langs fv. 427 Myraguta for å få sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Ask og boligfeltet Leirdalen. Prosjektet har vedtatt reguleringsplan utarbeidet av kommunen.. Grunnerverv er gjennomført og byggeplanlegging pågår. Foreløpig kostnadsoverslag er på 10,2 mill. kr. (+/- 40 pst). Det gir en kostnadsramme på 24,5 mill. kr. Nytt kostnadsanslag gjennomføres når byggeplanen er ferdig. Strekningen kan samkjøres og bygges samtidig med fv.120 Bråtesletta Ask. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kr i 2014 og 5 mill. kr i FV. 177/ 181 ODALSVEGEN: VILBERG - FINNBRÅTAVEIEN, EIDSVOLL Prosjektet innebærer rundt 1500 meter gang- og sykkelveg langs Odalsvegen på nordsiden av fylkesvegen fra Vilberg til Finnbråtavegen. Gang- og sykkelvegen er lagt slik for å koble seg til eksisterende gang- og sykkelveg i vest og til eksisterende boligområde i øst. Reguleringsplanen forventes ferdig høsten 2013, og sendes til Eidsvoll kommune for behandling og videre vedtak. Prosjektet skal gi et tilbud til myke trafikantene som ferdes langs strekningen. Dette gjelder både for skoleelever, men også som et raskt og godt bindeledd mellom store boligområder og sentrum/ togstasjonen. Strekningen er høyt prioritert av Eidsvoll kommune og er blant topp-tre prioriteringer i rapporten «Trygging av skoleveger Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus». Tiltaket vil gi en vesentlig høyere trafikksikkerhet til gående og syklende på strekningen. Forventet kostnad er 26,3 mill. kr (+/- 40 pst). Dette gir en kostnadsramme på 36,8 mill. kr. Det foreslås 2 mill. kr i 2015 til oppstart av byggeplanlegging og grunnerverv, 8 mill. kr i 2016 og 15 mill. kr i FV. 107 HELLVIKVEIEN: RØERVEIEN - GAMLE HELLVIKVEI, NESODDEN Prosjektet innebærer bygging av 470 m gang- og sykkelveg i tett et befolket område på Nesodden. Prosjektet vil gi et tilbud til de mange gående og syklende som daglig ferdes langs strekningen. Dette er et etterspurt tiltak og vil gi vesentlig høyere trafikksikkerhet til gående og syklende på strekningen. Reguleringsplan er vedtatt i Forventet kostnad er 12,3 mill. kr (+/- 40 pst). Det gir en kostnadsramme på 17,2 mill. kr. Det foreslås 2 mill. kr til byggeplan i 2015 og 10 mill. kr til bygging i FV. 107 HELLVIK SKOGSVEI, NESODDEN Prosjektet innebærer fortau langs fv. 107 Hellvik Skogsvei fra der eksisterende fortau slutter, og frem til kryss med Hellvikveien. Dette er en smal veg uten tilbud for gående og syklende i dag. Vegen betjener store omkringliggende boligområder. Mange myke trafikanter i alle aldre ferdes langs vegen, som også er skoleveg. Utbygging av dette prosjektet sammen med fv. 107 Hellvikveien og fv. 156 Torvet-Fjordvangen vil gi effektiv utnyttelse av byggherre ressurser i Statens vegvesen og kostnadseffektiv utbygging. Reguleringsplan ble vedtatt i 2012 og prosjektet er kostnadsberegnet til 5 mill. kr (+/- 40 pst). Det gir en kostnadsramme på 7 mill. kr. Prosjektet foreslås med bevilgning på 1 mill. kr i 2015 og 4 mill. kr i FV.502 BÅRLIDALEN, EIDSVOLL Fv. 502 mellom Eidsvollbrua og Bårlidalsbrua er en strekning på 0,7 km. som mangler gang/sykkelveg. Strekningen er høyt prioritert i Eidsvoll kommune. Pga. dårlig områdestabilitet er det ikke mulig å bygge fortau/gang/sykkelveg uten å gjøre noe med områdestabiliteten i Bårlidalen. Dette er et omfattende og kostbart prosjekt. Statens vegvesen vurderer løsninger innenfor eksisterende vegareal. Aktuelle tiltak er å bruke en del av kjørebanen til fortau og etablere passeringslommer på strekningen og avvikle trafikken 56 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

66 HANDLINGSPROGRAM envegs. Teknisk plan er under utarbeidelse og det er ikke nødvendig med reguleringsplan. Kostnadene er anslått til omtrent 10 mill. (+/- 10 pst) kr. Det gir en kostnadsramme på 14 mill. kr. I 2014 og 2015 foreslås det bevilget totalt 10 mill. kr AKTUELLE PROSJEKTER I 2015 OG SENERE (MARGINALLISTEN) Det blir nå gjort et omfattende planleggingsarbeid for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveger. Kvalitetssikring av reguleringsplaner og arbeid med skisseprosjekter som startes opp i 2013 og ferdigstilles i 2014, vil ligge til grunn for prioritering av nye tiltak fra 2015 og senere. I forbindelse med behandlingen av HP ble det gjort følgende vedtak: Det etableres én marginalliste i forbindelse med handlingsprogrammet for fylkesveger hvor gang- og sykkelveger i forbindelse med skoler prioriteres. Det vil være mulig for de respektive kommunene å søke om forskuttering av utbygginger. Listen nedenfor omfatter politisk prioriterte prosjekter som kan være klare til bygging i fylkeskommunal regi i 2015 eller senere. Dette er med forbehold om at reguleringsplangrunnlag er på plass og at det er kapasitet i Statens vegvesen til byggeplanlegging og byggeledelse. Tabell 19. Marginalliste Politisk prioriterte prosjekter uten vedtatt bevilgning Nr. på Lengde Grovt anslag SVV og kommunenes prioritering i "skolevegrapporten" kart* Kommune Vegnr. Parsell km mill. kr Planstatus Nordre del Lillestrømveien: Stranden skole - Regulert, vedtatt parsell 2 Enebakk Fv 120 Kåterudveien 2, Nr. 1 Nordre del parsell 5 Enebakk Fv 120 Lillestrømveien: Holt gård - Kronafeltet 1,5 Forventet vedtak 2013, hvis planarbeidet 30 fortsetter Nr. 3 Regulert, vedtatt 6 Frogn Fv 156 Dal - Glennekrysset 1, Nr. 1 * Henvisning til kartreferanse i rapporten: "Trygging av skoleveger - investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus" (2012) 6.6 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Ved prioritering av trafikksikkerhetstiltak er det viktig å ta utgangspunkt i ulykkespunkter og ulykkesstrekninger. Det er ønskelig at det gjennomføres en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene har lave kostnader og høy effekt, og dermed gir stor samfunnsøkonomisk nytte. Bevilgning til ordningen «Aksjon skoleveg» ligger under dette programområdet. Mange av Aksjon skoleveg-tiltakene omfatter etablering av et tilbud til gående og syklende. I HP perioden foreslås det en ramme på 234 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak. Det er ikke bindinger på programområdet etter SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

67 HANDLINGSPROGRAM Tabell 20. Trafikksikkerhetstiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 173 Sørum Fosserud (x Fv. 257) 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 3,0 Fv. 454 Ullensaker Trondheimsveien: Rundkjøring x 459 Ringveien (Jessheim VGS) 0,0 0,0 0,0 10,5 0,0 10,5 0,0 0,0 0,0 0,0 10,5 0,0 10,5 Fv. 176 Nannestad Møllerstad ved Moreppen 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,0 0,0 30,0 Fv. 155 Enebakk Tangenveien/Råken 0,0 0,0 7,5 0,0 7,5 0,0 0,0 0,0 0,0 7,5 0,0 7,5 Fv. 203 Asker Midtrabatt Oreholt/Borgen 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0 6,0 0,0 6,0 0,0 7,0 0,0 7,0 Fv. 606 Bærum Fortau Dragveien 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 Div Aksjon skoleveg 22,0 0,0 22,0 22,0 0,0 22,0 22,0 0,0 22,0 22,0 22,0 88,0 0,0 88,0 Div Fylkesveier over gårdstun 5,5 0,0 5,5 5,5 0,0 5,5 5,5 0,0 5,5 5,5 5,5 22,0 0,0 22,0 Samleposter Div Div Vilttiltak, vegetasjonsrydding mm. 4,5 0,0 4,5 4,5 0,0 4,5 4,5 0,0 4,5 4,5 4,5 18,0 0,0 18,0 TS-revisjoner og tiltak etter TS revisjon mm 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 12,0 0,0 12,0 12,0 12,0 44,0 0,0 44,0 Sum 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 234,0 0,0 234,0 0,0 0,0 0, PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV 173 KRYSSUTBEDRING FOSSERUD SØRUM Fosserudkrysset er et ulykkesbelastet kryss, og det er behov for tiltak som kan bedre kurvatur, stigning og siktforhold. Reguleringsplan er vedtatt. Tiltaket innebefatter heving av sideveg for å bedre sikt i krysset, samt rydding av vegetasjon langs fv. 173 for bedre viltfrisikt på strekningen. Byggeplan er utarbeidet og prosjektet planlegges startet opp i løpet av høsten Forventet kostnad basert på byggeplananslaget anslag er ca. 3,3 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst.). Dette gir en kostnadsramme på 3,6 mill. kr. Prosjektet fikk bevilget 0,3 mill. kr i 2013 og 3 mill. kr foreslås bevilget i AKSJON SKOLEVEG FYSISKE TILTAK Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak for å bedre trafikksikkerheten der barn ferdes. Kommunene søker om tilskudd og gjennomfører tiltakene. Tilskuddet kan brukes over to år. Midlene kan også benyttes til å gi tilskudd til konsulenthjelp ved utarbeidelse av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fra 2005 ble det åpnet for at det kunne gis tilskudd til ikke-fysiske tiltak som for eksempel lokale informasjonskampanjer og lignende. I Handlingsprogram for trafikksikkerhet i Akershus er det foreslått bevilget minst 12 mill. kr hvert år til Aksjon skoleveg. Ordningen ble imidlertid styrket i perioden ved behandling av ØP og budsjettet for 2013 (FT 124/12 og HU-1/13). Det foreslås bevilget 22 mill. hvert år til ordningen, dvs. totalt 88 mill. kr i perioden. VILTTILTAK, VEGETASJONSRYDDING, VEGLYS MV. Denne samleposten omfatter flere tiltaksgrupper. De viktigste er vegetasjonsrydding og grunnerverv av sikkerhets- og frisiktsoner, samt vilttiltak og veglys. Det er foreslått 18,0 mill. kr i perioden TRAFIKKSIKKERHETSREVISJONER OG TILTAK ETTER TRAFIKKSIKKERHETSINSPEKSJONER I forbindelse med trafikksikkerhetsrevisjoner avdekkes behov for mindre tiltak, særlig for å redusere utforkjøringsulykker eller redusere skadegraden ved dem. Aktuelle tiltak er da rekkverk eller mykgjøring (utslakking, fjerning av tre mm) av sideterrenget. Også andre mindre tiltak kan være aktuelle å gjennomføre etter trafikksikkerhetsinspeksjoner f. eks. kantsteinjusteringer, endringer av avkjørsler, frisiktutbedringer med mer. Det er foreslått 44 mill. kr for hele perioden. FYLKESVEGER OVER GÅRDSTUN Flere steder i fylket går fylkesveger over gårdstun, slik at én gård i praksis blir delt i to av en veg. Selv om dette berører et fåtall, blir de det gjelder svært sterkt berørt, både i forhold til et 58 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

68 HANDLINGSPROGRAM trygt bomiljø og miljøforurensninger. En kartlegging som viser hvor mange gårdstun som har fylkesveg over gårdstun ble lagt fram for hovedutvalget i mars Hovedutvalget gav den (sak 15/12) sin tilslutning til fremlagt framdriftsplan for trafikksikkerhetstiltak for gårdstun med følgende kriterier: - fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurvatur, veibredde, avstand til bebyggelse og dekkestandard. - driftsstatus - mulighet for flytting av bygninger, framfor flytting av veg - mulighet til å flytte veg der særlige hensyn til trafikksikkerhet tilsier det, ivaretas. Det er gjennomført enkle tiltak i 2012 og 2013 på ca. 40 gårdstun. Det foreslås å bevilge 22 mill. kr til gårdstun i perioden FV. 176 MØLLERSTAD VED MOREPPEN NANNESTAD I HP er det foreslått å bevilge midler til oppstart av dette prosjektet i Fv. 176 ved Moreppen er smal og svingete med til dels farlig sideterreng (trær, stolper m.m.). Omtrent midt på den 1,9 km lange strekningen ligger Møllerstad-krysset (fv. 176 x fv. 529). Strekningen er noe ulykkesbelastet. Hoveddelen av ulykkene som har skjedd er utforkjøring og møteulykker, spesielt på glatt føre. Prosjektet omfatter utbedring av tre kurver på fv. 176; alle nord for Møllerstadkrysset (fv. 176 x fv. 529) samt innstramming av Møllerstadkrysset, tilpassing av avkjørsler for bedre sikten, sanering av enkelte avkjørsler, gang- og sykkelveg på ca. 1,8 km mellom Aurvegen og Vigsteinkrysset og opprusting av eksisterende bussholdeplass. Hovedhensikten med prosjektet er å gjøre strekningen og Møllerstadkrysset mer trafikksikkert og "oversiktlig/ synlig". Reguleringsplanen for tiltaket ble vedtatt Det er tidligere bevilget 1,5 mill. kr til byggeplanlegging og grunnerverv. Forventet kostnad for prosjektet er ca. 30 mill. kr. Med 10 pst. usikkerhet blir kostnadsramme 33 mill. kr. Byggeplan er utarbeidet og arkeologiske undersøkelser gjennomført i Anleggsstart foreslås i Det foreslås bevilget 15 mill. kr i 2014 og 15 mill. kr i I området er det også problem med overvann. Tiltak som håndterer dette vil bli vurdert gjennomført samtidig. FV. 155 TANGENVEIEN/RÅKEN ENEBAKK Krysset Tangenveien fv. 155 er uoversiktlig og det oppstår ulykker. Bussholdeplass har dårlig utforming. Prosjektet omfatter kryssutbedring, ny bussholdeplass og innfartsparkering. Prosjektet er kostnadsberegnet til 16,7 mill. (+/- 10 pst). Reguleringsplan ble vedtatt 9. mai Prosjektet fikk bevilgning i 2013 og det er foreslått en sluttbevilgning i Kostnadsramme for prosjektet er på 18,4 mill. kr. FV. 454 TRONDHEIMSVEIEN: RUNDKJØRING X 459 RINGVEIEN (JESSHEIM VGS) Det vises omtale i HP og FT-sak 41/13: Ullensaker kommune - forskottering av rundkjøring og utbedring av fv. 454 Trondheimsvegen fra kryss med fv. 459 Ringvegen til Nordby ungdomsskole. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

69 HANDLINGSPROGRAM Utbyggingen forutsettes gjennomført av ekstern utbygger. Byggeplan må utarbeides og godkjennes samt gjennomføringsavtale inngås, før utbygging kan skje. Tiltaket vil neppe være gjennomført før i Gang- og sykkelvegen med bussoppstillingsplassene langs fv.459 Ringvegen inngår i og dekkes av utbyggingen av Jessheim videregående skole. Det godkjente refusjonsbeløpet er inntil 10,5 mill. kr. Det er foreslått satt av 10,5 mill. kr i 2015 til refusjon av forskuttering av rundkjøring og utbedring av fv. 454 Trondheimsvegen fra kryss på fv. 459 Ringvegen til Nordby ungdomsskole på Jessheim. Det kan bli aktuelt å skyve midlene ut i tid ved neste rullering av handlingsprogrammet, avhengig av framdriften i prosjektet NYE PROSJEKTER I FV. 203 MIDTRABATT OREHOLT/BORGEN, ASKER Det foreslås å bevilge midler til etablering av en midtrabatt på fv. 204 ved Orehold/Borgen i Asker. Kostnaden er foreløpig grovt anslått til 7 mill. kr (+/- 40 pst). Dette gir en kostnadsramme på 9,8 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i 2015 og FV. 606 FORTAU DRAGVEIEN, BÆRUM Det foreslås å bevilge midler til etablering av fortau langs Fv. 606 Dragveien i Bærum. Kostnaden er foreløpig grovt anslått til 4 mill. kr (+/- 40 pst). Dette gir en kostnadsramme på 5,6 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i AKTUELLE PROSJEKTER I 2017 ELLER SENERE («MARGINALLISTEN») MIDTREKKVERK Statens vegvesen gjennomførte i 2012 en mulighetsstudie om midtrekkverk og forsterket midtoppmerking i Akershus. Det er ikke mulig å etablere midtrekkverk på noen av fylkesvegene i Akershus uten å breddeutvide vegen. Midtrekkverksprosjekter er derfor svært kostnadskrevende. Det er ønskelig å gjennomføre forprosjekt for de fem strekningene der det vil være mest å vinne på å bygge midtrekkverk eller forsterke midtoppmerking. Dette er strekninger det ikke foreligger planer for i dag. Disse strekningene er: 1. Fv. 170 Finstad Bjørkelangen (Aurskog Høland) 2. Fv. 168 Lommedalsveien fra Kolsås til Bærums verk 3. Fv. 152 Ottarsrud Dyrløkke (Frogn) 4. Fv. 120 Åsenhagen Frognerveien (Sørum) 5. Fv. 152 Drøbakkvegen/Åsvegen (Ås) FV. 501 RUNDKJØRING VESTBYSVINGEN, EIDSVOLL KOMMUNE Krysset der rampe fra E6 kommer inn på Trondheimsvegen ved Dal i Eidsvoll er et ulykkespunkt. Tre sterkt trafikkerte armer møtes. Rundkjøring vil gi en god og trafikksikker løsning her. Forprosjekt er utarbeidet. Antatt kostnad 8 mill. kr. FV. 129 SØNSTERUNDVEIEN, OPPEGÅRD Gjelder Strakstiltak som er omtalt i fase 1 i forprosjektrapport. Dette innebærer tiltak som etablering av nye opphøyde gangfelt som erstatning for eksisterende gangfelt, kantsteinstopp 60 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

70 HANDLINGSPROGRAM for buss, opprydding av vegens sidearealer, frisikt og liknende mindre tiltak som kan redusere fartsnivå og øke trafikksikkerheten på strekningen. 6.7 MILJØ OG SERVICETILTAK Dette programområdet omfatter i hovedsak støytiltak for å følge opp forskrift i forurensningsloven, rehabilitering av eksisterende støyskjermer, nødvendige tiltak knyttet til EUs vanndirektiv(fysiske og kjemiske tiltak), miljøgater og grøntanlegg/rasteplasser. Det foreslås 67 mill. kr til miljø- og servicetiltak i perioden. Det er ikke bindinger etter Tabell 21. Miljø- og servicetiltak. Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 171 Sørum Miljøgate Lørenfallet 2,0 0,0 2,0 27,0 27,0 9,0 0,0 9,0 0,0 38,0 0,0 38,0 Samleposter Div Forurensingslov/andre støytiltak 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 Div Grøntanlegg 3,5 0,0 3,5 2,0 0,0 2,0 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 11,5 0,0 11,5 Div Vannforskrift og biologisk mangfold 1,5 0,0 1,5 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 2,0 2,0 5,5 0,0 5,5 Sum 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 67,0 0,0 67,0 0,0 0,0 0, NYE PROSJEKTER I FORURENSNINGSLOV OG ANDRE STØYTILTAK Det foreslås 12 mill. kr hvert år i HP perioden til å følge opp krav i forurensningslov og grenseverdiforskriften (andre støytiltak). GRØNTANLEGG Det foreslås totalt 11,5 mill. til grøntanlegg i handlingsprogramperioden. VANNFORSKRIFT OG BIOLOGISK MANGFOLD For hele perioden er det foreslått 5,5 mill. kr til tiltak etter vannforskriften og biologisk mangfold. FV. 171 MILJØGATE LØRENFALLET (SØRUM) I utarbeidet Statens vegvesen, i samarbeid med Sørum kommune, reguleringsplan for ombygging av fv. 171 til miljøgate gjennom Lørenfallet. Reguleringsplanen ble vedtatt Innfartsparking ved Egnervegen ble opparbeidet i Utover dette er ikke planen fulgt opp. Reguleringsplanen legger til rette for en enkel, helhetlig og estetisk oppgradering av Lørenfallet. Lørenfallet skal opparbeides med mer tettstedstilpasset preg, som legger til rette for alle brukere av stedet. En miljøgate gjennom Lørenfallet vil bedre forholdene for myke trafikanter, redusere utrygghetsfølelsen, stramme opp gateløpet og gi en estetisk opprustning av tettstedet, men tiltaket vil ikke føre til mindre trafikk. I dag bærer Lørenfallet preg av å være en gjennomfartsveg med uklar avgrensning mot tilstøtende, store utflytende asfaltarealer. På bakgrunn av en betydelig trafikkøkning gjennom Lørenfallet de siste årene har Akershus fylkesting fattet vedtak ( ) at det skal gjennomføres en kvalitetssikring av vedtatt SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

71 HANDLINGSPROGRAM reguleringsplan for miljøgate Lørenfallet, og at strakstiltak for å bedre trafikksikkerhet, skal settes i gang snarest i samarbeid med Sørum kommune. Effektive strakstiltak iverksettes for å bedre trafikksikkerheten gjennom tettstedet: Fartsgrensen gjennom tettstedet reduseres fra 50 km/t til 40 km/t. Det etableres humper i begge ender av tettstedet. Eksisterende gangfelt i krysset fv. 171 x Lørenvegen saneres og flyttes nærmere idrettsbanen, i tråd med eksisterende reguleringsplan. Det etableres opphøyd gangfelt ved Kneika. Det settes opp bedre belysning ved gangfeltene Statens vegvesen arbeider videre med kvalitetssikring av vedtatt reguleringsplan for Lørenfallet inkludert oppdatering av kostnadsoverslag for tiltakene. En foreløpig kostnadsvurdering viser kostnad på omtrent 40 mill. kr (+/- 40 pst). Det foreslås å bevilge 2 mill. kr til byggeplanlegging og grunnerverv i 2014, og 36 mill. kr. til bygging fordelt på 2015 og KOLLEKTIVTILTAK Dette programområdet omfatter tiltak for styrke kollektivtrafikken på fylkesvegnettet. I Akershus er målsettingen å bedre framkommeligheten og sikkerheten til alle trafikantgrupper. For å kunne oppnå dette må kollektivtrafikken ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk jf. Samferdselsplan Dette betyr at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Det jobbes med flere ulike strategier for å bedre utviklingen av kollektivtrafikktilbud i Akershus. Dette inkluderer strategi for bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus, og videreføring av arbeid med å utvikle terminaler/holdeplasser m.m. OPPFØLGING AV VEDTAK OM ARBEID MED FREMKOMMELIGHETSSTRATEGI FOR BUSS Fylkestinget ba om en politisk sak våren 2013 hvor det gjøres rede for hvilke muligheter man har for å øke fremkommeligheten for buss. Det er gjennomført flere faglige utredninger i regi av States vegvesen og Ruter for å finne fram til tiltak for å forbedre fremkommeligheten for busser i hovedstadsregionen. I forbindelse med den store revisjonen av Oslopakke 3 i 2012 ble det gjort rede for at god fremkommelighet for buss vil kreve en målrettet prioritering av buss framfor privatbiler i vegnettet og/eller omfattende utbygging av kollektivfelt. Fremkommelighet for buss i Akershus berører både fylkesveier og riksveier i Akershus, riksveier i Oslo og til en viss grad også kommunale veier i Akershus (i tettsteder og knutepunktene) og Oslo. Bussene står i stor grad fast i de samme køene som forsinker privatbilene og varetransporten. Problemene vil øke i omfang i årene framover, fordi utbygging av vegnettet i Oslo og Akershus ikke holder tritt med befolkningsvekst og økende biltrafikk. Statens vegvesen og Ruter er ansvarlig for å følge opp FT vedtak 113/12, utarbeide en strategi for fremkommelighet for buss som skal inngå som en del av tiltakene i Samferdselsplan Det er igangsatt et arbeid med å utarbeide kortsiktige- og langsiktige fremkommelighetstiltak for å bedre fremkommelighet for regionbussene i Akershus. Det er avgjørende for 62 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

72 HANDLINGSPROGRAM busstilbudet i Akershus med god fremkommelighet for de tyngste busslinjene langs fylkesveger. Samtidig vil det også være nødvendig å se på fremkommeligheten langs øvrig vegnett i tilknytning til kollektivknutepunkt i Oslo og Akershus. Forslag til tiltak kan derfor også omfatte riks- og kommunale veger i hovedstadsområdet som er viktig for et velfungerende regionbusstilbud. Kortsiktige og langsiktige tiltak vil ta utgangspunkt i eksisterende rapporter som omhandler fremkommelighetstiltak i Oslo/Akershus, og vil kunne gi føringer for prioriteringer i fremtidige Samferdselsplaner, Oslopakke 3, Nasjonal transportplan, Belønningsordningen og ulike kommunale planer. Oversikt over kortsiktige tiltak skal leveres høsten 2013, mens den langsiktige tiltaksstrategien skal ferdigstilles i løpet av våren Utvidelse av små terminaler og ensidige holdeplasser, rushtidsbommer i sideveg eller i selve busstraseen, bussprioritering i signalanlegg, og utvidelse av busslommer er eksempler på kortsiktige tiltak som kan bli foreslått. Tiltakene er tenkt gjennomført uten formell planbehandling, og skal ikke kreve vesentlig investeringsmidler. Unntak kan være prosjekter der det er sannsynlig at en reguleringsplanprosess kan gjennomføres som «mindre vesentlig endring» eller der det er sannsynliggjort at en planprosess vil være lite tidkrevende. Kortsiktige tiltak er foreslått gjennomført på maksimum 2 år, og er mulig å iverksette i løpet av 2014 og Kvalitetssikring og videre utforming av de kortsiktige tiltakene vil inngå som en del av prosessen i arbeidet med langsiktige fremkommelighetstiltak. Arbeidet med langsiktige fremkommelighetstiltak vil dreie seg om tiltak som kan styrke regionbussens fremkommelighet inn mot viktige kollektivknutepunkt. Det skal tilrettelegges for økt mating fra buss og over til skinnegående transport. Redusert fremkommelighet inn til sentrale knutepunkt vil bidra til mindre attraktive overganger fra buss-bane. I det videre arbeidet vil det være behov for å se på tiltak tilknyttet sentrale kollektivknutepunkt bl.a. i Sandvika, Asker, Ski, Lillestrøm og Jessheim. Arbeidet vil koordineres mot allerede eksisterende samarbeidsprosesser for de aktuelle områdene. Tiltak som foreslås kan innebære store endringer for både bussene og øvrige trafikantgrupper. Konsekvenser og effekt av hvert tiltak skal derfor synligjøres og forankres. Samarbeid med aktuelle kommuner vil derfor være en viktig forutsetning for dette arbeidet. I HP perioden er det foreslått en ramme på 334 mill. kr til kollektivtiltak og innfartsparkering over 4 år. Det er ikke bindinger tilknyttet dette programområdet etter SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

73 HANDLINGSPROGRAM Tabell 22. Kollektivtiltak Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 165 Asker Slemmestadveien, kollektivfelt 6,0 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,0 6,0 Div Fremkommelighetstiltak/aktiv signalprioritering 5,0 5,0 5,0 5,0 6,5 6,5 6,5 6,5 0,0 23,0 23,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 8,0 8,0 Div Holdeplassoppgradering (universell utforming) 4,0 4,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 0,0 25,0 25,0 Kollektivfelt Solheimsveien ved Lørenskog Visperud 0,0 0,0 5,0 5,0 19,0 19,0 0,0 0,0 24,0 24,0 Kollektivfelt Åsenhagen - Fv. 120 Skedsmo Skedsmokorset 5,0 5,0 0,0 32,0 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 37,0 37,0 Asker Heggedal knutepunkt 9,0 9,0 45,5 15,5 61,0 17,0 17,0 0,0 45,5 41,5 87,0 Kollektivtiltak Ski/Jessheim/Lillestrøm (ikke Div avklart) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 35,0 35,0 0,0 35,0 35,0 Innfartsparkering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nes Årnes stasjon (undergang og P&R) 9,0 9,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,0 9,0 Div Sykkelparkering 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 0,0 12,0 12,0 Div Innfartsparkering ikke disponert/reserve 10,0 10,0 10,0 10,0 23,0 23,0 25,0 25,0 0,0 68,0 68,0 Sum 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 45,5 288,5 334,0 0,0 0,0 0, PROSJEKTER SOM VIDEREFØRES I FV. 165 SLEMMESTADVEIEN, KOLLEKTIVFELT Kollektivfelt fra Hvalstrand til Holmen ble ferdig bygget og åpnet for trafikk i juli Kostnadene til prosjektet har økt betydelig underveis blant annet pga rettsak og behov for støyskjerming. Deler av dommen fra tingretten er anket til lagmannsretten, som vil behandle saken i Prosjektet ligger inne med sluttfinansiering i 2014 på 6 mill. kr. FV. 120 KOLLEKTIVFELT ÅSENHAGEN SKEDSMOKORSET (SKEDSMO) På strekningen langs fv. 120 fra Åsenhagen mot Skedsmokorset er det tidvis kø og framkommelighetsproblemer for bussene fra Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Det vil med dette prosjektet bli sammenhengende kollektivfelt fra Åsenhagen og frem til Skedsmovollen Prosjektet omfatter også ny gang- og sykkelveg (0,5 km) fra Skedsmokorset til Åsenhagen skole og noe støyskjerming. Det tas sikte på utlysing av arbeidene slik at anleggsstart kan skje ved årsskiftet 2013/14. Med 2 års byggetid forventes ferdigstillelse i Prosjektet har en forventet kostnad på 91 mill. kr (usikkerhet +/- 10 pst). Dette gir en kostnadsramme på 100,1 mill. kr. Det gjenstår midler fra tidligere bevilgninger til delfinansiering av prosjektet. Det foreslås en bevilgning i 2014 på 5 mill. kr og en sluttfinansiering i 2015 på 32 mill. kr. HEGGEDAL KNUTEPUNKT - ASKER Tiltaket omfatter blant annet planfri kryssing av jernbanen/omlegging av fylkesveg. Prosjektet vil sammen med Jernbaneverkets planer om å forlenge plattformer og utbedre kryssingsspor, gi mulighet for et bedre og mer punktlig togtilbud på Spikkestadbanen. I tillegg legger prosjektet til rette for sentrumsutvikling og mange nye boliger innen gangavstand fra stasjonen. Prosjektet er et felles prosjekt mellom Jernbaneverket, Asker kommune og fylkeskommune. Prosjektet er en del av reguleringsplan for Heggedal sentrum som ble vedtatt 16. februar Det er behov for en omregulering for å løse ny atkomstveg til stasjonen. Dette kan også gi plass for flere innfartsparkeringsplasser. Omregulering er igangsatt. 64 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

74 HANDLINGSPROGRAM Prosjektet ble for første gang omtalt og prioritert i Samferdselsplan Det ble utført kostnadsanslag på byggeplan i desember Forventet kostnad er omtrent 206 mill. kr. Dette gir en kostnadsramme på 226,6 mill. kr. Prosjektet fikk bevilget midler i 2012 og Det er bevilget noe midler til prosjektet tidligere og foreslås en bevilgning på 87 mill. kr fordelt på årene 2014, -15 og -16. ÅRNES STASJON - NES Undergang og bygging av ca. 85 nye parkeringsplasser vest for stasjonen startet opp høsten 2012 og fullføres høsten Undergangen er et viktig prosjekt for tettstedet og vil gi god forbindelse mellom Årnes sentrum og de nye innfartsparkeringsplassene, samt friluftsområdene langs Glomma. Prosjektet ligger an til å bli gjennomført innenfor kostnadsrammen på omtrent 55 mill. kr. Det er behov for å bevilge 9 mill. kr i 2014 til sluttfinansiering NYE PROSJEKTER I FREMKOMMELIGHETSTILTAK/AKTIV SIGNALPRIORITERING Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kr til kortsiktige fremkommelighetstiltak hvert år i perioden. Det foreslås også midler til fremkommelighets tiltak i 2016 og 2017 da arbeidet som er satt i gang vil være et grunnlag for å konkretisere flere fremkommelighetstiltak i årene fremover. Det er behov for oppgraderinger for kollektivprioritering i signalanleggene i Oslo og Akershus. Dagens system ble etablert i 2004 og vil ha behov for investeringer i de nærmeste årene. 1,5 mill. kr er avsatt i 2016 og HOLDEPLASSOPPGRADERING (UNIVERSELL UTFORMING) Det er foreslått 25 mill. kr til holdeplassoppgraderinger i perioden. Midlene vil brukes til mindre tiltak og ombygging av holdeplasser for å tilfredsstille krav til universell utforming og tilgjengelighet for alle. FV. 352 KOLLEKTIVFELT SOLHEIMSVEIEN VED VISPERUD LØRENSKOG Bussene fra Karihaugen i Oslo og inn i Lørenskog langs fv. 352 ved Visperud har i følge fremkommelighetsmålinger fått stadig dårligere fremkommelighet i Lørenskog. Prosjektet vil bidra til at reisetiden for kollektivtrafikken ved Visperud reduseres. I tillegg vil også forholdene for syklistene på strekningen bedres ved utbedring av gang/sykkelvegen langs strekningen. Kollektivfeltet ligger på grensen mellom Lørenskog kommune og Oslo, 450 meter ligger i Lørenskog og 130 meter i Oslo. I Lørenskog ligger tiltaket stort sett innenfor eksisterende vegareal slik at reguleringsplan ikke skal være nødvendig. På en liten strekning er det nødvendig med reguleringsplan. Etter ønske fra Lørenskog kommune skal Statens vegvesen innarbeide sine arealbehov med formålsgrense i reguleringsplanforslaget for Solheiemveien 15 (Kia/Bertel O. Steen). Det private reguleringsplanforslaget er innsendt til Lørenskog kommune våren Arbeidet med reguleringsplan for kollektivfelt og gang- og sykkelveg langs sørsiden av fv. 352 pågår. Reguleringsplanen skal høsten 2013 sendes til Oslo kommunen til første gangs behandling. Behandling av reguleringsplanen i Oslo kommune kan gi forsinkelser. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

75 HANDLINGSPROGRAM Prosjektet har foreløpig en forventet kostnad på 24,9 mill. kr (usikkerhet +/- 40 pst). Det gir en kostnadsramme på 34,9 mill. kr. Det foreslås bevilget midler i 2015 til oppstart av byggeplan for strekningen. Nytt kostnadsanslag vil bli utarbeidet i løpet av DIV. KOLLEKTIVTILTAK SKI, JESSHEIM OG LILLESTRØM I HP ble det foreslått å sette av 35 mill. kr til kollektivtiltak i Ski, Jessheim og Lillestrøm i Pågående prosesser i disse områdene danner et viktig grunnlag for vurdering av hvilke prosjekter som skal planlegges og gjennomføres framover. Det må konkretiseres nærmere hvilke kollektivtiltak som er aktuelle for oppstart. Nedenfor gis en kort beskrivelse av prosessene. SKI Follobanen vil når den står ferdig i 2020 gi et langt bedre transporttilbud for Follo, og i første rekke Ski. Ski har stort potensiale for byutvikling og er kanskje det stedet i Akershus som vil oppleve de største forandringene de neste årene. Potensialet vurderes til nye innbyggere og nye arbeidsplasser. Ski kommune vedtok høsten 2012 reguleringsplan for Ski stasjon og Follobanen. For å utnytte den store økningen i kapasitet på jernbanen som følge av Follobanen, er det nødvendig å gjøre tiltak på gatenettet i Ski sentrum for å tilrettelegge for et trendskifte i transportmiddelfordelingen med økt kollektivbruk, gange og sykkel. I første omgang gjelder dette etablering av ny gateterminal for buss. Deretter er det behov for tiltak som styrker bussens fremkommelighet i sentrum. Fagrapporten «Fra tettsted til urbant knutepunkt. Vegog gateplan for Ski» ble vedtatt høsten 2012 og inneholder anbefalinger som danner grunnlaget for utviklingen av veg- og gatenettet i Ski. Rapporten slår fast at forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikken må styrkes. Den indre sentrumskjernen defineres som gå-byen hvor gående prioriteres, tilliggende områder defineres som sykkelbyen hvor syklisten prioriteres, mens ytre områder defineres som omlandet hvor bussen er hovedfremkomstmiddel på reiser til og fra Ski som knutepunkt. Fagrapporten følges nå opp som en del av områderegulering for Ski sentrum, i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Ski kommune. Statens vegvesen jobber med å utrede og detalj-tegne nye løsninger for gatenettet (fylkeveger). Ski skal utvikles til en urban by. Gateutforming er derfor lagt til grunn for tiltakene som nå utredes. Gatene skal tilpasses en urban situasjon med estetisk utforming som innbyr til bruk. Det vil i løpet av 2014/15 være nærmere klarlagt hvilke tiltak som er nødvendig for å tilrettelegge for moderne bytransport i Ski, samt en prioritering på rekkefølgen av tiltakene. Det kan ventes at flere viktige transporttiltak er klar for byggeplanlegging i løpet av 2015 og kan realiseres fra 2016 og fremover. I forbindelse med bygging av Ski stasjon pågår det for tiden forhandlinger mellom Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune om kostnadsdeling ved bygging av ny gateterminal. Det er foreløpig ikke avklart hvor stor del av gateterminalen som skal finansieres av fylkeskommunen. JESSHEIM Det er bevilget midler til planlegging av tiltak for kollektivtrafikk i Jessheim. Ullensaker kommune har satt i gang planarbeid for stasjonsområdet og rådhusplassen. Ullensaker ønsker at Statens vegvesen deltar i plan-arbeid for å bidra med kompetanse innen byutvikling, herunder planlegging av helhetlige løsninger vedrørende kollektivtrafikk/ 66 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

76 HANDLINGSPROGRAM kollektivterminal. Planprogrammet for reguleringsplan for stasjonsområdet/rådhusplassen («Midt i Jessheim») har vært ute til offentlig ettersyn høsten Kommunen antar at hoveddelen av planarbeidet gjennomføres 2. halvår SKEDSMO Lillestrøm by er i stor vekst. Gjennom Lillestrøm går det gater med mye trafikk og en del av denne trafikken er gjennomgangstrafikk fra syd mot nord. Det er behov for en tydeligere prioritering av gatenettet i Lillestrøm for å sikre god fremkommelighet for kollektivtrafikken. Det skal utarbeides planer for å sikre god fremkommelighet i kollektivaksene inn mot Lillestrøm kollektivknutepunkt (jernbane og bussterminal). Særlig viktig i den sammenheng er aksen mellom Kjeller og Lillestrøm. Planer for kollektivprioriteringer på strekningen Kjeller-Lillestrøm er under utarbeidelse, og forprosjektet forventes ferdig i løpet av Arbeidet med en veg- og gatebruksplan for Lillestrøm er i oppstartsfasen. Planen skal se nærmere på gatenettet i Lillestrøm og skal anbefale strategier og løsninger for utforming av veg- og gatenettet på kort og lang sikt. Dette skal bidra til å gjøre Lillestrøm til en levende by med god fremkommelighet for både kollektivtrafikk og myke trafikanter. Planarbeidet gjennomføres i samarbeid med Skedsmo kommune. 6.9 INNFARTSPARKERING ARBEID MED FELLES STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Oslo kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS satt i gang et arbeid for å utarbeide en omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler, og bruk av Oslopakke 3-midler til dette formålet. Arbeidet med strategien skal være ferdig i løpet av I alt blir det ferdigstilt ca. 295 nye P-plasser for bil, og ca. 200 nye P-plasser for sykkel i 2013: Bekkestua: 55 for sykkel. Haslum: 55 for bil (opprusting av eksisterende plass), 55 for sykkel. Avløs: 180 for bil og 77 for sykkel. Løken: 30 for bil og 12 for sykkel. Årnes: 85 for bil (sluttfinsiering i 2014). Følgende prosjekter som var forutsatt gjennomført i 2013 er forsinket: Rosenholm stasjon, ca 300 nye P-plasser, 11 mill. kr. Byggeplanen ble forsinket og det er ikke avklart leieavtale for tomt (som eies av Oppegård kommune). Uavklart når tiltaket bygges. Det foreslås at det vurderes i Leirsund stasjon, opprusting og noe utvidelse av eksisterende kapasitet (i dag 36 pl). Bygges i 2014 (midler bevilget i 2013) Eidsvoll Verk, plasser. Blir bygget i 2014 (midler bevilget i 2013). Ås: cirka 150 for sykkel. Blir ferdig bygget i SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

77 HANDLINGSPROGRAM Asker: Opprusting og utvidelser av sykkel-p-anlegg. Blir ferdig bygget i PROSJEKTER SOM GJENNOMFØRES I PERIODEN Det er størst etterspørsel etter P-plasser for bil langs jernbanen. Situasjonen er preget av få ledige tomter for å utvide kapasiteten, og mange nye tiltak gjelder derfor opprustning- og mindre utvidelser av eksisterende P-anlegg. Opprustingen vil i de fleste tilfeller føre til at det blir flere plasser. De største P-utvidelsene for bil som foreslås finansiert gjennom denne samferdselsplanen er på Rosenholm, Hauerseter, Blaker og Heggedal. Jernbaneverket ivaretar nye P-anlegg som del av stasjonsombyggingene på Høvik, samt ny Frogner stasjon og Ski stasjon på lengre sikt. Sporveien Oslo As (tidligere KTP) ivaretar utbygging langs Kolsåsbanen. P-plasser for bil langs busslinjer er særlig aktuelt i Aurskog-Høland, Gjerdrum/Nannestad, Frogn og Nesodden. Økt kapasitet ved Svingen st. er vurdert, men anbefales ikke. Det vil bli kostbart (innløsning av eiendom), samtidig som kjørende fra øst vil bidra til køen øst for Glommakryssingen. IP langs bussruter i Aurskog-Høland, og utvidet kapasitet ved Blaker st. er bedre tiltak. P-plasser for sykkel vil få økt betydning ettersom P-plassene for bil fylles opp. Flere anlegg vil få høyere standard med tak og belysning. Større P-hus vil bli vurdert i de mest trafikkerte knutepunktene Omtrent 315 nye P-plasser for bil og 400 P for sykkel forventes ferdigstilt i 2014: Hauger st. (Kolsåsbaneprosjektet finansierer): 33 P for sykkel. Kolsås st. (Kolsåsbaneprosjektet finansierer): ca. 100 P for bil og ca. 100 P for sykkel. Høvik st. (JBV finansierer): ca. 150 P for bil (110 nye), v/jbv. Oppegård st.: (Finansieres over G/S-veier) Oppgradering og utvidelse, v/svv. Eidsvoll-Verk st., P for bil., 2,5 mill. bevilget i 2013, v/svv. Hauerseter st., 60 P for bil, antatt kostnad 2 mill., v/svv. Jessheim st.: Opprusting av ca. 225 P, kostnad 8 mill., v/jbv. Leirsund st.: Opprusting+ca. 10 nye P for bil, antatt kostnad 2 mill.,v/svv. Sykkel-P-anlegg, bl.a. Ås stasjon st. og Billingstad st., 3 mill., v/svv Vest -Heggedal st. (2016) ca. 100 P. for bil, mill. kr, (v/jbv). Sør -Skotbu st. og Kråkstad st. (2015), ruste opp og utvide noe, 2-4 mill., v/svv. -Rosenholm stasjon (evt. 2015), inntil 300 P for bil. Behovet må avklares etter at Oslo har utvidet anlegget med 30 prosent i 2013, v/svv. En moderat pris på parkering bør innføres før kapasiteten økes ytterligere. -Busslinjer mot Frogn (Måna, fv. 156 m.fl.) og på Nesodden, v/svv. -Sonsveien st.: Noe økt kapasitet er mulig ved ombygging av eksisterende anlegg. En moderat pris på parkering bør innføres før evt. ombygging, v/jbv. Nedre Romerike -Blaker st. (2015), Opprusting ca nye plasser, ca. 5 mill., v/svv. -Busslinjer i Aurskog-Høland (2015), ca. 2-5 mill., v/svv. -Nerdrum st. (2015): Opprustning og evt. utvidelse, v/svv. -Nittedal stasjon og Åneby stasjon (2016), opprusting, ca. 4 mill., v/svv. 68 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

78 HANDLINGSPROGRAM Øvre Romerike -Behov- og muligheter for utvidelse på Eidsvoll st. utredes, v/jbv. -Busslinjer i Nannestad og Gjerdrum, utredes., v/svv. Sykkel -Fortløpende opprusting (tak og belysning) og økt kapasitet, v/svv. -Utrede løsninger med P-hus for sykkel i de største knutepunktene, v/svv. Tabell. 23. Innfartsparkering Bevilget Øvre Romerike * 2, Nedre Romerike Follo Vestområdet 12 Sykkel-parkering Sum SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

79 HANDLINGSPROGRAM 7 REGIONSVISE INVESTERINGER Figuren under viser forslaget til investeringer på fylkesvegnettet fordelt mellom de ulike regionene. Figur 3. Investeringer fordelt på regionene SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

80 HANDLINGSPROGRAM 8 PLANLEGGING Det foreslås satt av 31,5 mill. kr til planlegging hvert år i perioden Fysisk planlegging av konkrete prosjekter, også forprosjekter for investeringstiltak og prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven, dekkes av planmidler over fylkesvegbudsjettet. Planleggingsmidlene brukes til analyser og utredninger til og med detaljplan (reguleringsplan). Når et prosjekt er tatt inn i samferdselsplanen og når prosjektbevilgning foreligger, vil ytterligere planlegging og prosjektering belastes den aktuelle investeringsposten og prosjektet. Statens vegvesen planlegger prosjekt på grunnlag av prioriteringer og mål vedtatt av fylkespolitikerne. De viktigste føringene for planlegging av nye transporttiltak i Akershus er at en større andel av transport skal gjøres med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Dette er bl.a. nødvendig for å følge opp klimamål, løse framkommelighetsutfordringer og for håndtering av den forventede befolkningsveksten i hovedstadsområdet. I tillegg til økt prioritering av trygging av skoleveger/gang-sykkelveger og kollektivtiltak, prioriterer Statens vegvesen også tettstedsplanlegging i samarbeid med ulike aktører. Samarbeid mellom aktører og transportetater er nødvendig for å bygge opp under en arealbruk og transportpolitikk som bidrar til å nå overordna mål. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

81 HANDLINGSPROGRAM 9 PLANLEGGING OG UTVIKLING Det foreslås 2,2 mill. kr til programområde 7B Planlegging og utvikling. Midlene går til utviklingsprosjekter og innsatsmidler. Internasjonale prosjekter Prosjektet COINCO North identifiserte et betydelig potensial for økt jernbanetrafikk i korridoren Oslo-Gøteborg-Øresundsregionen. En fortsettelse av prosjektarbeidet skjer i COINCO II som startet opp høsten 2011 og avsluttes i Prosjektet finansieres med EU-midler og bidrag fra 10 regionale myndigheter. AFK budsjetterer med å bruke kr i 2014 på prosjektet. COINCOprosjektene springer ut av Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GO) og Samarbeidsorganet «Den Skandinaviske Arena». Medlemskap AFK betaler omtrent kr i året for deltagelse i ulike jernbanefora som jobber for utvikling av jernbanen i Østlandsområdet. Det budsjetteres også med utgifter til en årlig transportkonferanse (Oscarsborgkonferansen) på kr. Prosam AFK bidrar med kr i Prosam-samarbeidet med Oslo kommune. Airport regions conference AFK betaler en medlemsavgift på kr per år til Airport regions Conference. Forskningsprosjekter - Søknad om deltagelse i prosjekt Virkemidler for reisevaneendringer i hovedstadsregionen. Det er i søknaden lagt til grunn at AFK deltar og bidrar med kr fordelt over tre år, første gang i 2013 med kr. - Søknad om deltagelse i prosjekt InnoBike Skifte fra bil til sykkel på daglige reiser i hovedstadsregionen effekten av innovative tiltak. AFK deltar og bidrar med kr fordelt over tre år, første gang i 2013 med kr. Sektorreserve - samferdsel Sektorreserven skal finansiere prosjekter som dukker opp i løpet av året. For eksempel gjelder dette FoU-prosjekter som er søkt finansiert eksternt, blant annet gjennom EU, slik at fylkeskommunens egenandel kan finansieres dersom prosjektene skulle bli godkjent. Det avsettes kr til sektorreserve i Tilskuddsmidler for økt tilgjengelighet til kollektivtransporten i kommuner og fylkeskommuner Samferdselsdepartementet har en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til økt tilgjengelighet til kollektivtransport. Akershus fylkeskommune har søkt om statlige tilskudd for Søknaden inneholder investeringstiltak med nettokostnader på totalt 11,1 mill. kr, hvor AFK har søkt om tilskudd på 8,3 mill. kr. Det kreves en egenandel på minimum 25 %. SVV har disp til å fakturere AFK for 1 mill. av avsatte BRA-midler på 4 mill per De melder at de kommer til å bruke 0,5 mill i 2013 og 0,5 mill i 2014 til Ås bussterminal Tilskuddsmidlene deles ut i statsbudsjettet for 2014 som fremlegges i oktober Ved tilsagn av alle midlene det er søkt om, forutsettes avsatt egenkapital på 2,8 mill. kr i Midlene finansieres ved bruk av tidligere ubrukte BRA-midler på 3,5 mill. kr som er 72 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

82 HANDLINGSPROGRAM avsatt på disposisjonsfondet (BRA-midler er tilskuddsordning fra Samferdselsdepartementet som skal gå til «Bedre infrastruktur, rullende materiell og aktiv logistikkforbedring»). For 2014 søkte Akershus fylkeskommune om midler til følgende terminaler: Bekkestua Bussterminal, Blakstad Bussterminal, Nesoddtangen kollektivterminal, Olavsgaard bussterminal, Vevelstad bussterminal og Aker Brygge. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

83 HANDLINGSPROGRAM 74 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

84 HANDLINGSPROGRAM 10 VEDLEGG 10.1 FYLKESKOMMUNENS ANSVAR OG MYNDIGHET INNEN SAMFERDSEL Innenfor samferdselspolitikken har fylkeskommunen det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger, fylkesintern kollektivtransport 3, spesialtransport for funksjonshemmede og skyss etter opplæringsloven. Fylkeskommunen gir løyver til gods- og persontransport innad i fylket. Fylkeskommunen har ansvaret for regional planlegging og har i den sammenheng en viktig rolle ved utarbeidelsen av Nasjonal transportplan. ANSVARET FOR REGIONAL PLANLEGGING Fylkeskommunen har prosess- og beslutningsansvar for regionale planer. Den regionale planleggingen skjer innen rammen av nasjonal politikk, og skal utmeisle de regionale utfordringene, målene og løsningene. Den skal sikre koordinert innsats fra offentlige aktører i gjennomføringen av den regionale politikken. Den regionale planleggingen skal utvikles i samarbeid med kommunene og den regionale stat, i tillegg til at alle andre relevante aktører skal trekkes inn. For Akershus fylkeskommune vil Oslo kommune være en nær samarbeidspartner i den regionale planleggingen. Regionale planer skal være førende for statens og fylkeskommunens utøvelse av innsigelsesmyndighet i kommunale planer. Fylkeskommunenes innsigelsesrett i kommunal planlegging er en del av utøvelsen av det regionale planansvaret. En vesentlig begrunnelse for å gi fylkeskommunene et større ansvar innen vegsektoren var fylkeskommunens ansvar innen regional planlegging. Ved å legge ansvar og beslutningsmyndighet til samme forvaltningsnivå søkte en å sikre at prioriteringer innen vegansvaret skulle knyttes enda bedre sammen med øvrige betingelser for regional utvikling. FYLKESKOMMUNALE VEGER Fylkeskommunene er vegmyndighet og har ansvaret for fylkesvegene, jf. vegloven 9. Fylkeskommunene har fullt prioriterings- og finansieringsansvar for fylkesvegene. Statlige midler til fylkesvegene inngår som hovedregel i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Det er felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveger. Det innebærer at Statens vegvesens regioner er vegadministrasjon for staten i riksvegsaker, og vegadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesvegsaker. Akershus er en del av Statens vegvesen Region øst (SVRØ). KOLLEKTIVTRANSPORT Akershus fylkeskommune har det overordnede ansvaret for den fylkesinterne kollektivtrafikken, med unntak av jernbanen. Dette innebærer overordnede planer, fastsetting av mål, krav, omfang og kvalitet mv. og finansiering av tilbudet. Fylkeskommunen har ansvar for å tilby et lokalt kollektivtrafikktilbud til befolkningen i Akershus, det vil si båt, buss og t-bane, og oppfylle retten til skoleskyss for elever i grunn- og videregående skole. Ruter AS er administrasjonsselskapet med ansvar for å planlegge, bestille og markedsføre tilbudet i Oslo og Akershus, på oppdrag fra de to fylkeskommunene. Ruter fyller også rollen som kompetanseorgan innenfor kollektivtrafikk for de to fylkeskommunene. Ruter eies 40 prosent av Akershus fylkeskommune og 60 prosent av Oslo kommune. Alle midler til drift av 3 Med unntak av jernbanetjenester som bestilles av Samferdselsdepartementet SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

85 HANDLINGSPROGRAM kollektivtrafikken i Oslo og Akershus kanaliseres gjennom Ruter; Ruter får alle billettinntekter og alle tilskudd. Ruter har ikke økonomisk vinning som formål, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken. Ruter er et administrasjonsselskap i tråd med yrkestransportloven og er ansvarlig for å etablere et trafikktilbud gjennom kontrakter med ulike operatører. SKOLESKYSS Gratis skoleskyss er en lovfestet rettighet for elever i grunnskolen som bor hhv. 2 og 4 km fra skolen og elever i videregående opplæring med mer enn 6 km reisevei, jf. opplæringsloven. Elever som er varig eller midlertidig funksjonshemmet, har rett til skyss avhengig av avstand mellom hjem og skole. Skoleskyssen administreres av Ruter, og gjennomføres i kombinasjon med ordinær kollektivtransport og skolebusser. I tillegg utfører Ruters datterselskap Konsentra AS spesialtransport for elever som har funksjonsnedsettelser eller mangler kollektivtilbud. TRANSPORT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (TT) Fylkeskommunene er pålagt å tilby tilrettelagt transport (TT) for funksjonshemmede som ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Så langt det er hensiktsmessig bør det legges til rette for at alle transportbrukere kan betjenes med det ordinære transporttilbudet uten at det etableres særskilte løsninger (Nasjonal transportplan ). Der det ordinære tilbudet ikke strekkes til, dekkes tilbudet med TT-ordningen. Tilrettelegging for forflytningshemmede vil nesten alltid bety forbedringer også for øvrige kollektivreisende, og således er det naturlig at TT-transporten sees i sammenheng med kollektivtransporten for øvrig LØYVER TIL GODS- OG PERSONTRANSPORT Fylkeskommunen er via yrkestransportloven tildelt løyvemyndighet for løyver for transport av gods- og personer. Dette omfatter løyve for drosjer, transport for funksjonshemmede, selskapsvogn, turvogn og godstransport. I tillegg til å utstede drosjeløyver skal fylkeskommunen vurdere behovet for antall drosjeløyver i fylket, og hvordan næringen skal organiseres. For å kunne drive et drosjeløyve i Akershus må man være tilknyttet en drosjesentral. I Akershus er det i dag åtte drosjesentraler, to i hver av de fire regionene Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike 76 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

86 HANDLINGSPROGRAM 10.2 VEDTATTE PRINSIPPER FOR FORSKOTTERING Akershus fylkeskommune behandlet prinsipper for forskotteringer av tiltak på fylkesvegnettet i hovedutvalget den 27. april (PS 17/10) og i fylkesutvalget 29.april 2010 (PS 42/10). Punkt 1-7 nedenfor ble vedtatt. I tillegg foreslås nytt punkt 8 og Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være i samsvar med overordnede målsettinger som er fastsatt av fylkeskommunen. 2. Prosjekter/tiltak som tillates forskuttert må være fullfinansiert i gjeldende. Handlingsprogram for fylkesveger (4-årsplanen), i marginallistene til handlingsprogrammet eller i andre vedtatte planer for investeringer i fylkesvegnettet. For mindre investeringer (inntil 15 mill kr) innenfor programområdene kan det gjøres unntak. 3. Forskuttering kan unntaksvis tillates selv om tiltaket ikke er prioritert. Det er da en forutsetning at tiltaket er økonomisk gunstig for begge parter, eller at tiltaket gir god måloppnåelse for fylkeskommunen. 4. Samlet refusjonssum i utbetalingsåret skal ikke overskride 20 prosent av fylkeskommunens bevilgning til investeringer på fylkesveger i det året avtalen om forskuttering blir underskrevet. 5. Forskutteringssummen skal refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 6. Refusjonen skal som hovedregel skje på det tidspunktet prosjektet ellers ville blitt gjennomført. Refusjonstidspunktet settes til den aktuelle planperioden. Alle forskutteringssaker skal ha refusjonstidspunkt med i vedtaket. 7. Avtalen om forskuttering skal omfatte hele prosjektkostnaden inkludert prisstigning i byggeperioden og en eventuell kostnadsøkning på 10 prosent. Kostnadsoverskridelser ut over 10 prosent må dekkes av den som forskutterer. 8. Kommunene må sende inn søknad til Akershus fylkeskommune om å få forskuttere prosjekter. 9. Fylkeskommunen ønsker at ressurser i Statens vegvesen i størst mulig grad skal anvendes på prosjekter som er vedtatt innenfor eget årsbudsjett og økonomiplan. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

87 HANDLINGSPROGRAM 10.3 UTVALGTE TABELLER HANDLINGSPROGRAMMET FOR HOVEDTABELL DRIFTSBUDSJETT 78 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

88 HANDLINGSPROGRAM HOVEDTABELL INVESTERINGSBUDSJETT PO7 SAMFERDSEL OG TRANSPORT (tall i mill. kr) ØKONOMIPLAN AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Kolsåsbanen 0,0 425,0 425,0 0,0 48,0 48,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bane og bussfremkommelighet Fornebu 0,0 34,0 34,0 0,0 11,0 11,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Bane til Ahus * 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Store kollektivtiltak 0,0 459,0 459,0 0,0 59,0 59,0 0,0 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 Mindre utbedringer 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 Gang- og sykkelveier 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 Trafikksikkerhetstiltak 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 Miljø- og servicetiltak 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 Kollektivtiltak 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 Planlegging 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 0,0 31,5 31,5 Udisponert ramme 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 Sum lokale vegtiltak 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 Effekt av endret mva-sats ** -14,0-14,0 Drift Oslopakke 3 0,0 325,0 325,0 0,0 328,0 328,0 0,0 367,0 367,0 0,0 294,0 294,0 Småinvesteringer Oslopakke 3 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Drift og småinvesteringer O3 0,0 325,0 325,0 0,0 348,0 348,0 0,0 367,0 367,0 0,0 314,0 314,0 Sum Oslopakke 3 og lokale vegtiltak 170,2 949, ,2 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 AKT: Investeringer i kollektivterminaler 1,4-1, SUM NYE PROSJEKTER OG FULLFINANSIERING AV VEDTATTE PROSJEKTER 171,6 949, ,6 522,0 572, ,0 339,8 639,0 978,8 231,4 576,0 807,4 Rebevilgninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drift Oslopakke 3 0,0-325,0-325,0 0,0-328,0-328,0 0,0-367,0-367,0 0,0-294,0-294,0 SUM INVESTERINGER 171,6 624,0 795,6 522,0 244,0 766,0 339,8 272,0 611,8 231,4 282,0 513,4 * Ordinære plansleggingsmidler vil brukes til videre arbeid med Ahusbanen i ** Merverdiavgiftsfritaket for vei og bane ble opphevet fra 1. januar 2013, jf. nærmere omtale i Prop. 1 LS ( ). Skatter, avgifter og toll Investeringsnivået til lokale veitiltak ble oppjustert i ØP , men oppjusteringen var for høy. Reduksjonen i beregnet mva utgjør 14,0 mill. kr i 2014, både for statsandel og bompengeandel. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

89 HANDLINGSPROGRAM INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV Tiltakstype SUM SUM SUM SUM SUM SUM Strekningsvise tiltak 14,3 55,0 80,0 102,0 251,3 401,5 Programområder 289,4 571,2 436,5 250,5 1547,6 41,5 Planlegging Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Miljø- og service Kollektiv Sum Binding etter ,5 80,0 85,0 60,0 266,5 13,0 124,9 257,2 204,0 60,0 646,1 28,5 60,0 76,0 54,0 44,0 234,0 0,0 10,0 33,0 16,0 8,0 67,0 0,0 53,0 125,0 77,5 78,5 334,0 0,0 31,5 31,5 31,5 31,5 126,0 0,0 Sum disponert 335,2 657,7 548,0 384,0 1924,9 443,0 Ramme 520,2 502,0 601,8 493,4 2117,4 Overføres fra 2014 til ,0 185,0 Ramme håndtering usikkerhet 0,0 29,3 53,8 109,4 192,5 Sum ramme investering Fylkesveg 335,2 687,0 601,8 493,4 2117,4 80 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

90 HANDLINGSPROGRAM INNSATSOMRÅDER OG TILTAK VEIER I REGI AV SVV , FORDELING FYLKESKOMMUNALE MIDLER OG OSLOPAKKE 3 Binding etter Sum Tiltakstype AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Strekningsvise tiltak 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 86,3 165,0 251,3 401,5 0,0 401,5 Programområder 155,9 133,5 289,4 439,7 131,5 571,2 277,0 159,5 436,5 112,0 138,5 250,5 984,6 563,0 1547,6 41,5 0,0 41,5 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 266,5 0,0 266,5 13,0 0,0 13,0 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 371,6 274,5 646,1 28,5 0,0 28,5 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 234,0 0,0 234,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 67,0 0,0 67,0 0,0 0,0 0,0 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 45,5 288,5 334,0 0,0 0,0 0,0 Mindre utbedringer Gang- og sykkelveger Trafikksikkerhet Miljø- og service 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 31,5 0,0 126,0 126,0 0,0 0,0 0,0 Kollektiv Planlegging 170,2 165,0 335,2 492,7 165,0 657,7 286,0 262,0 548,0 122,0 262,0 384,0 1070,9 854,0 1924,9 443,0 0,0 443,0 Sum disponert Ramme 355,2 165,0 520,2 337,0 165,0 502,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 1263,4 854,0 2117,4 Overføres fra 2014 til ,0-185,0 185,0 185,0 0,0 0,0 0,0 29,3 0,0 29,3 53,8 0,0 53,8 109,4 0,0 109,4 192,5 0,0 192,5 Ramme håndtering usikkerhet (ikke disponert) Sum ramme investering Fylkesveg 170,2 165,0 335,2 522,0 165,0 687,0 339,8 262,0 601,8 231,4 262,0 493,4 1263,4 854,0 2117,4 Tabellfotnote: Det er forutsatt at det bevilges 8,0 mill. kr og 14,5 mill. kr i hhv og 2015 i bompenger til bane og bussfremkommelighet Fornebu under posten Store kollektivtiltak omtalt i kapittel 6.8. SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

91 HANDLINGSPROGRAM OVERSIKT OVER FORSKUDD OG REFUSJONER Oversikt over forskudd og refusjoner Fylke sve ge r i Ake rshus Godkjent forskotteringsbeløp Rest å refundere pr Forskuttert av Fv. nr. Prosjekt/tiltak/refusjonstidsp. Refusjon senest Forslag refusjon kr FT-sak nr Merknader Hurdal kommune Fv 181 GSV Torget - Bundli (tilskudd) FU 150/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Cibora Eiendom A/S Fv 167 Marie Lillesetsv - Røyken grense Sørum kommune Fv 171 GSV Bruvollen-Helne FT Bygget i kom. regi i Restrefusjon Ullensaker kommune Fv 459 Ringvegen Jessheim sentrum FT 28/ Bygges Komunen er byggherre. Samkjøres med ny Tverrveg under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Ullensaker kommune Tverrveg Jessheim sentrum FT 28/ 10, FU 12/11 FU 25/ Bygges Fylkeskommunen er byggherre. Anlegget samkjøres med Ringvegen Jessheim sentrum under felles byggeledelse fra Statens vegvesen. Asker kommune Fv 209 Semsveien: Rødlåven-Sem gjestegård FU 44/ Bygget i 2010 Nesodden kommune Fv 156 Roerveien: Fjordvangen-Toveien FU 43/ Bygget i 2012 Skedsmo kommune Fv 380 Omlegging av Bråteveien på Strømmen FU 20/ Bygges Sørum kommune Fv 171 GSV Sørumsand-Monsrudvegen FT 40/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt Ullensaker kommune/ Backe Prosjekt AS Fv. 454/ 459 Rundkj. og utvidelse av Trondheimvegen til Nordby ungd. sk FT 41/ Bygges i regi av utb./kom. Ikke igangsatt 82 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

92 HANDLINGSPROGRAM NYE VEGPROSJEKT (STREKNINGSVISE TILTAK) Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 Fv. 154 Ski AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 154 Nordbyveien: Solberg-Ski (etappe 1 og 2) 0,0 0,0 38,0 0,0 38,0 38,0 38,0 0,0 38,0 38,0 76,0 0,0 Ullensaker Fv. 459 Ullensaker Tverrveg Jessheim sentrum, del 1 og 2. Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 12,0 22,0 10,0 12,0 22,0 63,5 64 Ringveg Jessheim sentrum. Refusjon innen ,0 0,0 5,0 5,0 0,0 5,0 9,0 9,0 0,0 19,0 0,0 19,0 5,0 5 Fv. 127 Oppegård Kolbotnringen 9,3 0,0 9,3 5,0 5,0 0,0 0,0 14,3 0,0 14,3 Fv. 152 Frogn Måna - Gislerud 0,0 0,0 0,0 2,0 2,0 4,0 4,0 20,0 20,0 0,0 26,0 26,0 164,0 164 Oml. Bråteveien (Strømmen). Refusjon senest ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,0 30 Sum 14,3 0,0 14,3 53,0 2,0 55,0 9,0 71,0 80,0 10,0 92,0 102,0 86,3 165,0 251, Fv. 33 Eidsvoll Feiring - Oppland gr 0,0 0,0 0,0 5,0 5,0 29,0 29,0 60,0 60,0 5,0 89,0 94,0 139,0 139 Fv. 380 Skedsmo SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

93 HANDLINGSPROGRAM MINDRE UTBEDRINGER Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 260 Sørum Ny Frogner bru 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 25,0 25,0 27,0 0,0 27,0 13,0 13 Fv. 166 Bærum Tunnelutbedring, Teleplanlokket 3,5 0,0 3,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 0,0 3,5 Fv. 160 Bærum Tunnelutbedring, Bekkestua 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 14,0 0,0 14,0 0,0 14,0 0,0 14,0 Fv. 166 Bærum Tunnelutbedring Strandveien 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 Fv. 450 Ullensaker Rasutbedring Rogndalsbekken 2,0 2,0 13,0 13,0 0,0 0,0 15,0 0,0 15,0 Div Forsterkningsprogram (se egen liste). Ekstraramme på 12,5 mill tom ,0 0,0 33,0 44,0 0,0 44,0 44,0 0,0 44,0 29,0 29,0 150,0 0,0 150,0 Div Brufornying 0,0 0,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 6,0 18,0 0,0 18,0 Sum 41,5 0,0 41,5 80,0 0,0 80,0 85,0 0,0 85,0 60,0 0,0 60,0 266,5 0,0 266,5 13,0 0,0 13,0 Fv. 29 Ski Ustvet bru 3,0 0,0 3,0 17,0 0,0 17,0 15,0 0,0 15,0 0,0 35,0 0,0 35,0 84 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

94 Samleposter HANDLINGSPROGRAM GANG- OG SYKKELVEIER Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 167 Asker Løvhaugen - Guiveien 0,0 9,2 9,2 0,0 0,0 0,0 0,0 9,2 0,0 9,2 0,0 Fv. 165 Asker Hampenga - Buskerud grense 20,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 0,0 Fv. 181 Hurdal Torget - Bundli (tilskudd) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 4 Fv. 167 Fv. 167 Fv. 115 Asker Asker Fv. 156 Nesodden Røykenveien: x Marie Lillesethsvei - Røyken grense 8,0 8,0 30,0 30,0 0,0 42,0 42,0 0,0 0,0 80,0 80,0 0,0 Røykenveien: x Marie Lillesethsvei - Røyken grense Refusjon Cibora eiendom 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 Aurskog- Høland Hjellebøl - Løken 19,0 0,0 19,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 19,0 0,0 19,0 0,0 Fjordvangen - Torvet. Refusjon senest ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 2,5 Fv Nesodden Røerveien: Torget - Fjordvangen 2,0 0,0 2,0 21,0 0,0 21,0 22,0 22,0 0,0 45,0 0,0 45,0 Fv. 171 Sørum Bruvollen-Helne 2,0 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 Fv. 168 Bærum Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x Fv ,0 2,0 20,0 20,0 28,0 0,0 28,0 0,0 48,0 2,0 50,0 0,0 Fv. 209 Asker Semsveien: Rødlåven - Sem gjestegård. Refusjon senest ,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 0,0 10,0 Fv. 152 Frogn Trolldalen 10,0 10,0 23,0 0,0 23,0 8,0 8,0 0,0 23,0 18,0 41,0 0,0 Fv.527 Nannestad Åsgreina: Austaddalsvegen- Damvegen 1,4 0,0 1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,4 0,0 1,4 0,0 Sørumsand - Monsrudvegen. Fv. 172 Sørum Refusjon innen ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,5 17 Fv. 2 Vestby Kolåsveien, Son 1,0 1,0 5,0 5,0 0,0 0,0 1,0 5,0 6,0 0,0 Fv.380 Skedsmo Bråteveien: Nordens veg - Rv ,0 10,0 15,0 9,0 24,0 0,0 0,0 15,0 19,0 34,0 Fv. 120 Gjerdrum Bråtesletta - Ask 10,0 10,0 31,0 31,0 1,0 1,0 0,0 32,0 10,0 42,0 Fv. 427 Gjerdrum Ask - Kulsrudgutua 5,0 5,0 5,0 5,0 0,0 0,0 5,0 5,0 10,0 Fv. 169 Aurskog- Høland Løken sentrum (Miljøgate Løken) 0,4 km 4,5 4,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,5 4,5 Fv. 178 Ullensaker Algarheimsveien: Rødekorsgarasjen - M. Jul Halvorsens veg 1,5 1,5 10,0 10,0 1,5 1,5 0,0 13,0 0,0 13,0 Fv. 175/476/478 Nes Haga stasjon - Munkerudteiet 0,0 2,0 2,0 3,0 11,0 14,0 10,0 10,0 5,0 21,0 26,0 Fv. 107 Nesodden Røerveien - Gamle Hellevikvei 0,0 2,0 2,0 10,0 10,0 0,0 12,0 0,0 12,0 Fv. 120 Rælingen Nordbyvegen - Nordby skole 0,0 0,0 2,0 2,0 23,0 23,0 0,0 25,0 25,0 Fv. 177/181 Eidsvoll Odalsveien: Vilberg - Finnbråtaveien 0,0 2,0 2,0 8,0 8,0 15,0 15,0 0,0 25,0 25,0 Fv. 107 Nesodden Hellvik skogsvei 0,0 1,0 1,0 4,0 4,0 0,0 5,0 0,0 5,0 Fv. 502 Eidsvoll Bårlidalen 5,0 5,0 5,0 5,0 0,0 0,0 5,0 5,0 10,0 Div Udisponert GSV, ref FT 20/13 0,0 55,0 55,0 50,0 50,0 0,0 105,0 0,0 105,0 Div Sykkelbyer 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 18,0 24,0 0,0 Div Sykkelveginspeksjoner 2,5 2,5 0,0 6,0 6,0 5,0 5,0 6,0 6,0 2,5 17,0 19,5 0,0 Sum 44,4 80,5 124,9 205,2 52,0 257,2 122,0 82,0 204,0 0,0 60,0 60,0 371,6 274,5 646,1 28,5 0,0 28,5 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

95 HANDLINGSPROGRAM MARGINALLISTE Politisk prioriterte prosjekter uten vedtatt bevilgning Nr. på kart* Kommune Vegnr. Parsell Nordre del parsell 2 Enebakk Fv 120 Nordre del parsell 5 Enebakk Fv 120 Lengde km Grovt anslag mill. kr Planstatus Lillestrømveien: Stranden skole - Kåterudveien 2,8 47 Lillestrømveien: Holt gård - Kronafeltet 1,5 30 Regulert, vedtatt 2009 Nr. 1 Forventet vedtak 2013, hvis planarbeidet fortsetter Nr. 3 SVV og kommunenes prioritering i "skolevegrapporten" 6 Frogn Fv 156 Dal - Glennekrysset 1,2 23 Regulert, vedtatt 2012 Nr. 1 * Henvisning til kartreferanse i rapporten: "Trygging av skoleveger - investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus" (2012) 86 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

96 HANDLINGSPROGRAM TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 173 Sørum Fosserud (x Fv. 257) 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 0,0 3,0 Fv. 454 Ullensaker Trondheimsveien: Rundkjøring x 459 Ringveien (Jessheim VGS) 0,0 0,0 0,0 10,5 0,0 10,5 0,0 0,0 0,0 0,0 10,5 0,0 10,5 Fv. 155 Enebakk Tangenveien/Råken 0,0 0,0 7,5 0,0 7,5 0,0 0,0 0,0 0,0 7,5 0,0 7,5 Fv. 203 Asker Midtrabatt Oreholt/Borgen 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0 6,0 0,0 6,0 0,0 7,0 0,0 7,0 Fv. 606 Bærum Fortau Dragveien 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 0,0 4,0 Div Aksjon skoleveg 22,0 0,0 22,0 22,0 0,0 22,0 22,0 0,0 22,0 22,0 22,0 88,0 0,0 88,0 Div Fylkesveier over gårdstun 5,5 0,0 5,5 5,5 0,0 5,5 5,5 0,0 5,5 5,5 5,5 22,0 0,0 22,0 Div Div Vilttiltak, vegetasjonsrydding mm. 4,5 0,0 4,5 4,5 0,0 4,5 4,5 0,0 4,5 4,5 4,5 18,0 0,0 18,0 TS-revisjoner og tiltak etter TS revisjon mm 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 12,0 0,0 12,0 12,0 12,0 44,0 0,0 44,0 Sum 60,0 0,0 60,0 76,0 0,0 76,0 54,0 0,0 54,0 44,0 0,0 44,0 234,0 0,0 234,0 0,0 0,0 0,0 Fv. 176 Nannestad Møllerstad ved Moreppen 15,0 0,0 15,0 15,0 0,0 15,0 0,0 0,0 0,0 0,0 30,0 0,0 30,0 Samleposter SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

97 Samleposter HANDLINGSPROGRAM MILJØ- OG SERVICETILTAK Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 171 Sørum Miljøgate Lørenfallet 2,0 0,0 2,0 27,0 27,0 9,0 0,0 9,0 0,0 38,0 0,0 38,0 Div Forurensingslov/andre støytiltak 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 12,0 0,0 12,0 Div Grøntanlegg 3,5 0,0 3,5 2,0 0,0 2,0 3,0 0,0 3,0 3,0 3,0 11,5 0,0 11,5 Div Vannforskrift og biologisk mangfold 1,5 0,0 1,5 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 2,0 2,0 5,5 0,0 5,5 Sum 10,0 0,0 10,0 33,0 0,0 33,0 16,0 0,0 16,0 8,0 0,0 8,0 67,0 0,0 67,0 0,0 0,0 0,0 88 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

98 HANDLINGSPROGRAM KOLLEKTIVTILTAK Veg Kom Prosjekt Sum Binding etter 2017 AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM AFK BOM SUM Fv. 165 Asker Slemmestadveien, kollektivfelt 6,0 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 6,0 6,0 Div Fremkommelighetstiltak/aktiv signalprioritering 5,0 5,0 5,0 5,0 6,5 6,5 6,5 6,5 0,0 23,0 23,0 Div Trafikantinformasjon inkl sanntidsinformasjonssystem (SIS) 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 8,0 8,0 Div Holdeplassoppgradering (universell utforming) 4,0 4,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 0,0 25,0 25,0 Kollektivfelt Solheimsveien ved Lørenskog Visperud 0,0 0,0 5,0 5,0 19,0 19,0 0,0 0,0 24,0 24,0 Kollektivfelt Åsenhagen - Fv. 120 Skedsmo Skedsmokorset 5,0 5,0 0,0 32,0 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 37,0 37,0 Asker Heggedal knutepunkt 9,0 9,0 45,5 15,5 61,0 17,0 17,0 0,0 45,5 41,5 87,0 Div Innfartsparkering Kollektivtiltak Ski/Jessheim/Lillestrøm (ikke avklart) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 35,0 35,0 0,0 35,0 35,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nes Årnes stasjon (undergang og P&R) 9,0 9,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,0 9,0 Div Sykkelparkering 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 0,0 12,0 12,0 Div Innfartsparkering ikke disponert/reserve 10,0 10,0 10,0 10,0 23,0 23,0 25,0 25,0 0,0 68,0 68,0 Sum 0,0 53,0 53,0 45,5 79,5 125,0 0,0 77,5 77,5 0,0 78,5 78,5 45,5 288,5 334,0 0,0 0,0 0,0 SAMFERDSELSPLAN FOR AKERSHUS

99 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel /13 Eldrerådet Uttalelse- Jernbaneverkets Handlingsprogram Innstilling 1. Full utbygging av InterCity-triangelet til Halden, Skien og Lillehammer er det viktigste samferdselsprosjektet for å løse transportutfordringene på Østlandet. InterCityutbyggingen må derfor gjennomføres så raskt og rasjonelt som mulig. Full effekt av InterCity-utbyggingen er også avhengig av bedre jernbanekapasitet gjennom Oslo. 2. Forutsigbarhet er avgjørende for effektiv planlegging og utbygging. 3. Overføringen av gods fra bane til veg må stanses. Mer midler må bli tilgjengelig for utbedring og utbygging av eksisterende jernbanenett, inkl. flere krysningsspor. Det er dessuten nødvendig med en betydelig økning i midlene til drift og vedlikehold av jernbanen. 4. «InterCity-benet Oslo-Halden bør utbygges med dobbeltspor til svenskegrensen og videre til Trollhättan (Missing Link) for å få et helhetlig og sammenhengende jernbanesystem helt fram til Gøteborg. En forbedret grensekryssende jernbanestrekning vil bidra til en betydelig økning av både jernbanebasert passasjer- og godstransport i denne befolknings- og næringsmessige tunge transportkorridoren Oslo- Gøteborg- København. Det bør derfor, så raskt som mulig, igangsettes et felles planarbeid mellom Norge og Sverige for å planlegge og utbygge en samordnet grensekryssende jernbaneparsell mellom Halden og Trollhättan. Sammendrag Stortinget og regjeringen har gjennom Nasjonal transportplan (St.meld. 26 ( )) lagt den overordnede planen for samferdsel i tiårsperioden og pekt på hvor det skal satses og når dette skal skje. Handlingsprogrammet beskriver hvordan Jernbaneverket vil iverksette

100 prioriteringene som Stortinget og regjeringen har gitt gjennom Nasjonal transportplan I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene, med færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene. Fylkesrådmannen vil spesielt påpeke betydningen av en rask utbygging av InterCity-Triangelet. InterCity-utbyggingen ikke bare er viktig for Østlandet, men for hele landet. Full effekt av InterCity-utbyggingen er avhengig av bedre jernbanekapasitet gjennom Oslo. Planlegging og utbygging av en ny jernbanetunnel gjennom Oslo må samordnes med InterCityutbyggingen. Det er store og kompliserte planleggingsoppgaver som må gjennomføres for å sikre en rask og effektiv utbygging av InterCity-Triangelet. Derfor er det avgjørende at det allerede nå gis forutsigbarhet om finansiering av utbyggingen og økte midler til planlegging fra og med I de forliggende planer i NTP vil InterCity med dobbeltspor fra Oslo til Halden være ferdig utbygget i For å få et helhetlig og sammenhengende jernbanesystem helt fram til Gøteborg bør InterCity-benet Oslo-Halden utbygges med dobbeltspor til svenskegrensen og videre til Trollhättan (Missing Link). En forbedret grensekryssende jernbanestrekning vil bidra til en betydelig økning av både jernbanebasert passasjer- og godstransport i denne befolkningsog næringsmessige tunge transportkorridoren Oslo- Gøteborg-København. Det bør så raskt som mulig igangsettes et felles planarbeid mellom Norge og Sverige for å planlegge og utbygge en samordnet grensekryssende jernbaneparsell mellom Halden og Trollhättan. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Stortinget og regjeringen har gjennom Nasjonal Transportplan (St.meld. 26 ( )) lagt den overordnede planen for samferdsel i tiårsperioden. Nasjonal Transportplan beskriver Regjeringens ambisjonsnivå for transportpolitikken fram mot 2023, blant annet gjennom økonomiske rammer for drift, vedlikehold og investeringer i den nasjonale transportinfrastrukturen. 18. juni sluttet Stortingets flertall seg i hovedsak til strategiene, de økonomiske rammene og prioriteringene som ligger nedfelt i meldingen. På grunnlag av dette har Jernbaneverket utarbeidet et handlingsprogram basert på føringer og prioriteringer i stortingsmeldingen. Handlingsprogrammet er viktig for å sikre helhetlig styring og prioritering av Jernbaneverkets budsjettmidler. Jernbaneverket har i brev av av 23/ til Akershus fylkeskommune oversendt til høring forslaget til Handlingprogram (vedlegg 1). Jernbaneverkets Handlingsprogram er lagt ut på Jernbaneverkets nettsider og kan lastes ned fra følgende nettadresse: Høringsfristen for Handlingsprogrammet er 20. desember. Jernbaneverket vil på bakgrunn av uttalelsene utarbeide endelig versjon i løpet av februar Kort om Handlingsprogrammet 2

101 Handlingsprogrammet beskriver hvordan Jernbaneverket foreslår å iverksette prioriteringene som Stortinget og regjeringen har gitt gjennom Nasjonal transportplan I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene, ved færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene. Nasjonal transportplan er ganske detaljert om hvilke store investeringsprosjekter som skal bygges ut i planperioden, og når utbyggingene skal skje. Derved er handlingsprogrammet mer detaljert på mindre og mellomstore investeringer i eksisterende infrastruktur enn det som er omtalt i NTP. Innenfor de «programområdene» som ikke er strekningsvise tiltak foreslås det å prioritere sikkerhetstiltak høyest. Store utbygginger på Østlandet Utbygging av Follobanen og sammenhengende dobbeltspor til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad innen 2024 er de største investeringene. Bedre tilbud Ny grunnrute fra desember 2014 gir flere avganger og lengre togsett for flere seter i lokaltrafikken inn mot Stor-Oslo. Dette krever investeringer i anlegg for vending og parkering av tog, samt lengre plattformer på en rekke stasjoner. Disse investeringene fullføres i aller første del av perioden. Jernbanens kommunikasjonsteknologi og trafikkstyringssystemer oppgraderes gjennom flere nødvendige tiltak som til sammen skal bidra til færre forsinkelser og innstillinger. Flere stasjoner oppgraderes og får universell utforming. Godstrafikken Nødvendig fornyelse av Alnabru godsterminal vil starte opp. Mot slutten av tiårsperioden vil tiltak på Alnabru, lengre kryssingsspor og mer banestrøm gi en økning i godskapasiteten på mellom 20 og 50 prosent. Økt driftsstabilitet vil bedre konkurransekraften for jernbanen. For godstrafikken er det ikke store prosjekter, men mindre tiltak, som får plass i første del av planperioden. Det er lagt inn beløp til utbygging av en del terminaler, herunder tømmerterminaler, og diverse beredskapstiltak for gods. Det er ikke funnet plass til bygging av nye krysningsspor i perioden , men det legges opp til utbygging av flere nye krysningsspor i perioden Regjeringen har gitt transportetatene i oppdrag å gjennomføre en bred samfunnsanalyse for godstransport som skal foreligger før rullering av NTP for perioden Den vil være grunnlag for nærmere prioritering av tiltak for perioden etter Godsanalysen vil gi ny kunnskap om godsstrømmer, potensialet for overføring av gods til bane og kjennetegn/ karakteristika for godset og transportene på den enkelte banestrekning/korridor. Samarbeid om planarbeid I handlingsprogrammet sies det at det er svært viktig å samarbeide med kommunale og regionale myndigheter om den samlede areal- og transportplanleggingen. Ved å legge til rette for tettstedsutvikling i nærheten av kollektivknutepunktene, reduseres behovet for bilbruk, og de kollektive transportmidlene, ikke minst jernbanen, får styrket attraktivitet. Det er et omfattende planarbeid som skal gjennomføres i planperioden, og behovet for gode prosesser og rask planavklaring vil være stort. Stasjoner og kollektivknutepunkter 3

102 Stasjonene er kundenes møte med jernbanesystemet. I knutepunktene knyttes toget sammen med andre måter å forflytte seg på som gange, sykkel, buss, lokale baner, fly og båt. Utformingen av stasjonene er viktig for hele transportsystemets tilgjengelighet. Avstanden mellom stasjonene og valg av hvilke stasjoner som skal utvikles som knutepunkter er viktig for togets konkurransefortrinn. Jernbaneverket foreslår å prioritere prosjekter som gir størst nytte og der de kan utvikle attraktive kollektivknutepunkter. Plan- og utredningsarbeider For å gjennomføre IC-strategien skal det utarbeides en gjennomføringsstrategi på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Den skal være ferdig ved inngangen til handlingsprogramperioden. Utbyggingsstrategien vil på et detaljert nivå programmere videre planaktiviteter innenfor ICområdet. Planmidlene til IC-strekningene i første fireårsperiode foreslås fordelt etter: når de ulike strekningene skal tas i bruk hvor tidkrevende planarbeidet forventes å være behovet for koordinering mot andre samferdselsprosjekter behovet for å redusere antall alternativer og skape forutsigbare rammebetingelser for videre byutvikling. Planarbeidets omfang og karakter avhenger av hvor langt tidligere planprosesser har kommet, om det foreligger én eller flere alternative trasékorridorer/stasjonslokaliseringer og graden av interessemotsetninger. Arealutviklingen nær stasjonene er avgjørende for nytten av jernbaneinvesteringene. For strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Sarpsborg («indre IC») vil det være stor planaktivitet allerede i starten av planperioden. For InterCity strekningene lengre ut mot Halden /Lillehammer/Skien vil oppgaven i første omgang være å avklare framtidig utviklingen rundt jernbanen. Planarbeidet for hele IC-området er beregnet å koste ca. 3,5 mrd. kr, derav 1, 68 mrd. kr i første 4-års periode. Store utredningsoppgaver som skal gjennomføres i første planperiode Jernbaneverket vil i første planperiode fortsette og igangsette flere store utredningsoppgaver som berører Akershus fylkeskommune og av de viktigste bør nevnes: KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter har fått mandat sammen til å lage en konseptvalgutredning (KVU) for de framtidige transportbehovene inn mot og gjennom Oslo. Utredningen skal vurdere hvordan de ulike transportformene sammen kan bidra til å håndtere den ventede transportveksten de nærmeste årene. Veksten tilsier at det trolig vil bli behov for omfattende tiltak, og KVU-en skal se på både mulige tunnelløsninger og andre transportløsninger. Utredningen vil omfatte et komplekst transportsystem som omfatter både tog, t-bane, trikk og buss i samspill med gående, syklende og bilister. Tilbudsutvikling og investeringsbehov på øvrige banestrekninger i Østlands-området innenfor én times reisetid, skal også vurderes. Det omfatter Hovedbanen nord for Lillestrøm, Gjøvikbanen, Sørlandsbanen Drammen Kongsberg, Kongsvingerbanen, Spikkestadbanen og Østfoldbanens østre linje. KVU Østfoldbanens østre linje. Tog fra Østfoldbanens Østre linje vil også benytte Follobanen når den åpner for trafikk. På 4

103 lengre sikt vil Ski stasjon kunne bli en flaskehals når utbyggingen av Østfoldbanens vestre linje er gjennomført og med en påfølgende økning av tog som passerer gjennom Ski stasjon. Samferdselsdepartemenetet har derfor varslet at de vil gi Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide en KVU for å vurdere hvordan kapasitetsutfordringene kan håndteres. Ringeriksbanen Ringeriksbanen er prioritert med 1,5 mrd. kr i siste del av planperioden, men det er behov for en revisjon av plangrunnlaget. Det pågår en dialog med Samferdselsdepartementet omkring hvordan videre planprosess for Ringeriksbanen skal legges opp. Dette vil klargjøre bevilgningsbehovet med tanke på å fastslå hva som er realistisk tidspunkt for byggestart. Bred samfunnsanalyse gods. Fram mot neste rullering av NTP skal etatene gjennomføre flere utredninger som er relevante for framtidig godstrafikk. Den viktigste og mest overgripende utredningen er arbeidet med en bred godsanalyse. For Alnabru-terminalen i Oslo pågår et parallelt arbeid for strakstiltak for økt kapasitet og revisjon av planene for en større utbygging. Tidligere politisk behandling i Akershus fylkeskommune av jernbanespørsmål. Akershus fylkesting behandlet i sitt møte juni 2012, sak 68/12 «Transportetatenes forslag til NTP », se vedlegg 2. Akershus fylkesting behandlet videre i juni 2012, sak 70/12 om «Høyhastighetutredning », se vedlegg 3. Østlandssamarbeidets uttalelse til Jernbaneverkets Handlingsprogram Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet behandlet Jernbaneverkets Handlingsprogram i sitt møte 25/ , se vedlegg 4. Uttalelse fra Jernbaneforum Kongsvingerbanen Jernbaneforum Kongsvingerbanen har i brev av oversendt sin uttalelse til Akershus fylkeskommune, se vedlegg 8. Uttalelse fra Forum Nye Bergensbane Forum Nye Bergensbane har også uttalt seg i denne saken, se vedlegg 9. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener Jernbaneverket forslag til mål og prioriteringer er et godt utgangpunkt for en systematisk forbedring av dagens jernbanesystem. Fylkesrådmannen vil innledningsvis peke på at en rask utbygging av et velfungerende InterCity system ikke bare er viktig for Osloregionen og Østlandet, men for hele landet. En mer robust hovedpulsåre for jernbanen på Østlandet gir store gevinster også langs transportvegen videre mot Midt-Norge og Nord-Vestlandet, Sørlandet og Rogaland, samt til Sverige og Kontinentet. Dobbeltspor til Halden, Lillehammer og Skien vil åpne muligheter for hele Østlandet både ved å skape større regionale bo- og arbeidsmarkeder og ved å lette rekrutteringen av arbeidskraft Oslo-regionen. Bedre tilgang på kompetent arbeidskraft vil dessuten gi ytre deler av Østlandet en ny konkurransedimensjon når tilgjengeligheten blir betydelig bedret. 5

104 InterCity-utbyggingen vil bli et gedigent miljøløft når den kombineres med omfattende og målrettet byutvikling i gangavstand til stasjonene. I tillegg til at jernbanen vil ha en sentral rolle i kollektivtrafikken, må den også gis en viktig rolle i godstransporten ikke minst til og fra utlandet. Jernbaneverket mener at 13 år vil være den optimale tiden for planlegging og utbygging av InterCity-triangelet. Kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene har i samarbeid med Jernbaneverket laget en gjennomføringsplan for rask planlegging av hele InterCity-utbyggingen. Det haster derfor med å få fastsatt en sluttdato for når den skal være gjennomført. Det er store og kompliserte planleggingsoppgaver som må gjennomføres for å sikre en rask og effektiv utbygging av InterCity-Triangelet. Derfor er det avgjørende at det allerede nå gis forutsigbarhet om finansiering av utbyggingen og økte midler til planlegging fra og med Flere byutviklingsprosjekter kan stoppe opp ved usikkerhet om framtidig trase. Full effekt av InterCity-utbyggingen er også avhengig av bedre jernbanekapasitet gjennom Oslo. Planlegging og utbygging av en ny jernbanetunnel gjennom Oslo må samordnes med InterCity-utbyggingen. Fylkesrådmannen vil også peke på at det er viktig at infrastrukturen på de tilgrensende jernbanene til InterCity-systemet, dvs. Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen får bedre driftsbetingelser i de nærmeste årene. Dette betinger tilstrekkelige midler til utbygging av planlagte krysningsspor og stasjonsutberinger langs disse jernbanestrekningene. Dette er viktig for å tilstrekkelig kapasitet, ikke bare for passasjertrafikken, men også for godstransporten. For øvrig registrerer fylkesrådmannen at det ved Alnabruterminalen mot slutten av tiårsperioden er foreslått tiltak til kryssingsspor og mer banestrøm for å gi en økning i godskapasiteten på mellom 20 og 50 prosent. Videre er det lagt opp til å avklare Alnabru godsterminals rolle i en bred samfunnsanalyse for godstransport på landsbasis. Fylkesrådmannen vil i denne sammenheng vise til fylkestingets tidligere vedtak angående utbedring av Alnabruterminalen, hvor det påpekes at «av en ny Bryndiagonal med kobling til ny Follobane slik at økte godsmengder på tog ikke baseres på dagens jernbane strekning gjennom den tettbebygde delen av Follo». Internasjonal transport for gods og passasjerer Fylkesrådmannen savner i Handlingsprogrammet en drøfting av betydningen av en god og moderne jernbaneforbindelse til Sverige og videre til Kontinentet. Det har spesielt i den senere tid vært en negativ utviklingen i godstransport på bane. Andelen av godstrafikken som går med jernbane over Kornsjø har i løpet av få år sunket fra 17 til 10 prosent. Samtidig er det en sterk økning i lastebiltransporten daglig passerer nå ca lastebiler over Svinesund. Den negative utviklingen for godstransport med jernbane må stanses. Det må settes inn tiltak som kan bedre påliteligheten og regulariteten for godstransport med jernbane. I denne sammenheng bør det avklares nærmere hvordan bygging av en ny Fylkesrådmannen vil i denne sammenheng vise til Akershus fylkeskommunes deltagelse i Interregprosjektet COINCO (Corridor of Innovation and Cooperation). Dette prosjektet har som hovedoppgave å se på mulighetene og fremme forslag til hvordan jernbaneforbindelsen mellom Oslo-Gøteborg-København kan forbedres på kort og lang sikt. Dette prosjektarbeidet har sterkt påpekt betydningen av et sammenhengende grensekryssende dobbeltspor mellom Halden og Øxnered/Trollhättan i Sverige (Missing Link). I Sverige foreligger også forslag til «Nationell Plan för Transportsystemet », prosjektet mellom Oslo og Gjøteborg nevnes som en del av det skandinaviske triangel, men det 6

105 er ikke prioritert, verken når det gjelder planlegging eller midler. Dette er tatt opp i møtet i «Den Skandinaviske Arena», se uttalelse vedlegg 4 og 5. I de foreliggende planer i NTP vil InterCity med dobbeltspor fra Oslo til Halden være ferdig utbygget en gang mellom 2025 og «InterCity-benet Oslo-Halden bør utbygges med dobbeltspor til svenskegrensen og videre til Trollhättan (Missing Link» for å få et helhetlig og sammenhengende jernbanesystem helt fram til Gøteborg. Det bør derfor, så raskt som mulig, igangsettes et felles planarbeid mellom Norge og Sverige for å planlegge og utbygge en samordnet grensekryssende jernbaneparsell mellom Halden og Trollhättan. Fylkesrådmannen forslår på bakgrunn av det ovennevnte at Akershus fylkeskommune avgir en uttalelse i tråd med de ovennevnte vurderinger. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Tom Granquist Vedlegg 1 Jernbaneverkets handlingsprogram Nationell Plan for Transportsystemet Remissvar från Den Skandinaviska Arenan (Nationell plan för transportsystemet ) _IC-triangelet+ MissingLink 5 Jernbaneforum Kongsvingerbanen-Uttalelse til Jernbaneverkets Handlingsprogram Forum Nye Bergensbanen-Høyringsuttale til Jernbaneverket sitt utkast til Handlingsprogram Uttalelse- Jernbaneverkets Handlingsprogram Uttalelse- Jernbaneverkets Handlingsprogram

106

107

108 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Floire Nathanael Daub[floire.daub@byr.oslo.kommune.no] Dato: :38:35 Til: Granquist, Tom (Sentraladministrasjonen) Tittel: VS: Fra: Madeleine Johansson [mailto:madeleine.johansson@businessregion.se] Sendt: 4. oktober :00 Til: Floire Nathanael Daub; ban@oresundskomiteen.dk Emne: VB: Se bifogat också. Från: Madeleine Johansson Skickat: den 4 oktober :37 Till: ban@oresundskomiteen.dk; 'floire.daub@byr.oslo.kommune.no' Ämne: Hej Britt och Floire, Är just nu i färd med att trycka på knappen för sändning av remissvaret. Jag kommer att sätta min kollega John Wedel på kopia och dig Britt så att ni ser vad som har gått iväg. Jag kommer ju vara bortrest från den 18 oktober så det kan vara bra att ni står på kopia ifall de återkommer och något fattas eller så. OK med dig Britt? Hoppas ni är nöjda med mötet igår. Själv har jag ingen aning om vad som sades då jag satt med remissvaret mestadels, vilket ledde till att jag knappt har några anteckningar! Sorry! /Madeleine Madeleine Johansson Projektledare Göteborg-Oslo-samarbetet/Den Skandinaviska Arenan/The Scandinavian 8 Million City COINCO North ll c/o Business Region Göteborg AB Besöksadress: Norra Hamngatan 14 Box Göteborg, Sweden Tel sekretariatet: +46 (0) Tel direkt: +46 (0) Mobile: +46 (0) madeleine.johansson@businessregion.se Webb: Webb:

109 Remissvar på Nationell plan för transportsystemet Dnr: N2013/2942/TE Satsa på Västkuststråket för Sveriges skull! Åtta av Skandinaviens drygt 19 miljoner människor bor inom den geografiska korridor som följer sträckan Köpenhamn-Göteborg-Oslo. Idag hämmas tillväxten här av trängseln på järnvägsspår och vägar. Om Skandinavien ska kunna stärka sin konkurrenskraft globalt krävs en järnvägspolitik som överskrider landsgränserna och ger människor och företag längs Västkuststråket förutsättningar att utvecklas. Projektet The Scandinavian 8 Million City, som initierats av Den Skandinaviska Arenan (DSA), har i uppdrag att utforma förslag till hur en modern, snabb järnvägsförbindelse för passagerare och gods kan finansieras och byggas på sträckan Oslo - Göteborg - Malmö/Köpenhamn. Järnvägsträckan utgör det vänstra benet av Den Nordiska Triangeln som de nordiska regeringarna så sent som år 2009 prioriterade som det viktigaste gränsöverskridande infrastrukturprojektet i EU-perspektiv. Idag tar tågresan drygt åtta timmar. Motsvarande sträcka i Tyskland, Frankrike eller Spanien tar 2,5 timmar. År 2021 öppnar Fehmarn Bält förbindelsen mellan Danmark och Tyskland, vilket gör det möjligt att resa mellan Köpenhamn och Hamburg på 2,5 timmar med tåg. Nu är det hög tid att de svenska och norska regeringarna samarbetar för att möta kraven på snabbare, gränsöverskridande järnvägsförbindelser. Om detta dröjer riskerar både Sverige och Norge halka efter i utvecklingen. Avgörande för utrikeshandeln För svensk utrikeshandel, ligger de viktigaste portarna till både den europeiska marknaden som de globala marknaderna inom Västkuststråket. Som en del av den Nordiska triangeln har Västkuststråket en viktig internationell funktion att fylla där betydelsen av anslutningen till Nordens viktigaste hamn- Göteborg - inte nog kan poängteras. c/o Business Region Göteborg c/o Öresundskomiteen Box Nørregade 7B, 3. Sal SE Göteborg DK-1165 København K Tel: +46 (0) Tel:

110 De internationella godstransporterna har också ökat kraftigt den senaste tiden. Detta gäller speciellt lastbilstrafiken. Idag kör, till exempel, över 50 procent av lastbilstrafiken över gränsen till Norge i transit genom Västsverige. Detta är en olycklig, ohållbar utveckling. Det är därför positivt att Trafikverket tagit initiativ till att utveckla järnvägssträckan Köpenhamn-Göteborg-Oslo som en del av Europas första Gröna Korridor (Green Freight Corridor). Men det räcker inte. I förslaget till Nationell plan för transportsystemet saknas ett klargörande av vilka åtgärder som krävs, både på kort och lång sikt, för att utveckla järnvägen i Västsverige till ett miljövänligt och effektivt transportalternativ. Stora nyttoeffekter Västkuststråket knyter också samman västra Sverige med Norge och Danmark. Häri finns en stor tillväxtpotential. I ett antal analyser och studier som genomförts inom ramen för projektet Den Skandinaviska 8 miljonersstaden fastslås sambandet mellan investeringar i järnvägsinfrastrukturen i korridoren med nyttoeffekter och mervärden för storregionen. Men detta kräver samarbete mellan regioner, myndigheter och regeringar. När den fasta förbindelsen mellan Danmark och Tyskland är klar år 2021 öppnar sig nya möjligheter för tågtrafiken - förutsatt att flaskhalsar i Öresund och i Västkuststråket byggs bort. På kort sikt handlar det om att omedelbart komma igång med ett gemensamt gränsöverskridande planarbete för att bygga ut ett sammanhängande dubbelspårstråk mellan Öresund-Göteborg-Oslo. Dubbelspår på Västkustbanan Utbyggnad av enkelspårsavsnittet Ängelholm-Maria ingår i Trafikverkets förslag. Detta bör kompletteras med ett utredningsarbete och helst att utbyggnaden påbörjas inom planperioden för den sista delen, Maria-Helsingborg C. För att vidga och integrera arbetsmarknaderna i Skåne och Halland genom tätare tågtrafik är utbyggnaden av den sista etappen in till Helsingborg nödvändig. c/o Business Region Göteborg c/o Öresundskomiteen Box Nørregade 7B, 3. Sal SE Göteborg DK-1165 København K Tel: +46 (0) Tel:

111 Utbyggnaden av 7 kilometer dubbelspår genom Varberg ingår i förslag Nationell plan för transportsystemet Trafikverket har påbörjat planeringen tillsammans med Region Halland och Varbergs kommun. Projektet är så angeläget att få till stånd så snart som möjligt att regionen och kommunen är medfinansiärer av projektet. Anslutningar in mot Göteborg och Malmö/Lund är mycket belastade av person- och godstrafik. Flera stora projekt förbereds, framför allt Västlänken och 4-spåret Arlöv- Högevall. Det är bra men det är samtidigt nödvändigt att de kompletteras med aktiva förberedelsearbeten för att tillföra ytterligare kapacitet i omgivande delar av nätet. Enkelspåret måste bort Norska regeringen planerar en utbyggnad av järnvägen från Oslo till Halden inom ramen för sitt Intercity-koncept. Detta väntas stå klart unde åren Från Halden över den svensk/norska gränsen till Öxnered är det cirka13 mil med enkelspårig järnväg. Tio av dessa tretton mil ligger i Sverige. En utbyggnad till modern järnväg med dubbelspår längs denna sträcka skulle radikalt korta restiderna. Effekten blir inte bara lokal utan gäller i högsta grad långväga, gränsöverskridande transporter eftersom sträckan utgör mer än en tredjedel av järnvägen Oslo-Göteborg och ungefär en femtedel av sträckan Oslo- Köpenhamn. Ett första nödvändigt steg är att svenska och norska regeringarna ger Trafikverket och Jernbaneverket i uppdrag att utreda hur ett sammanhängande stråk av dubbelspår på sträckan Halden-Öxnered/Trollhättan kan byggas ut. Detta för att säkerställa att den gränsöverskridande järnvägen är färdig att tas i bruk samtidigt med InterCity-utbyggnaden mellan Oslo och Halden är klar. Detta kommer att ge betydande fördelar både för den järnvägsbaserade gods- och persontrafiken i Västsverige. c/o Business Region Göteborg c/o Öresundskomiteen Box Nørregade 7B, 3. Sal SE Göteborg DK-1165 København K Tel: +46 (0) Tel:

112 Om Skandinavien ska spela en roll i världen måste länderna ta fram en gemensam strategi för hur de ska konkurrera. Den nödvändiga prioriteringen av Västkuststråket måste kombineras med en satsning på en modern, snabb järnvägsförbindelse mellan Västkustkorridoren och Stockholm. Genom att på detta vis länka samman Skandinaviens främsta metropoler stärks hela Sveriges konkurrenskraft och dynamik. Den Skandinaviska Arenan Signaturer: Bilaga: Karta Norge-Sverige länken c/o Business Region Göteborg c/o Öresundskomiteen Box Nørregade 7B, 3. Sal SE Göteborg DK-1165 København K Tel: +46 (0) Tel:

113 Lillehammer/ Trondheim Gardermoen EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden Drammen Lysaker Sandvika Asker Ski Oslo Lillestrøm Skien/ Stavanger Mysen Moss Rygge Råde Sarpsborg Fredrikstad Halden Isebakke Tegnforklaring Skee Kornsjø Ed Eksisterende/påbegynte Dobbeltsporparseller Planlagt nytt dobbeltspor Dals Rostock Missing Link (Halden-Trollhättan) Lengde: 130km Kostnad: 20mrd. SEK Muliggjør storskala overflytting av gods fra vei til bane på 2,7 mill. Udevalla tonn (tilsvarer 700 lastebiler og utgjør 25 godstog daglig). I dag passerer 4 godstog daglig over Svinesund og under 10% av godstransporten går via jernbane. Eksisterende enkeltspor brukes til gods når nytt dobbeltspor er bygget ut. Lille Missing Link for gods (Isebakke-Skee) Lengde: 57km Kostnad: 5 mrd. SEK Gir ytterligere kapasitet for godstransport med jernbane og muliggjør flere passasjertog på nytt InterCity dobbeltspor. Gøteborg København Öxnered Trollhättan Öxnered-Gøteborg 75km nytt dobbeltspor åpnet 9. des Høyhastighetsstandard: 250km/t Stockholm

114 OKT. Vår dato: Deres dato: Vår ref.: HNY/13/22476/K2-N21/ Deres ref.: Service- og strategi Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Att: UTTALELSEFRAJERNBANEFORUMKONGSVINGERBANEN TILJERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM Jernbaneforum Kongsvingerbanen har fått Jernbaneverkets handlingsprogram til uttalelse. Forumets uttalelse sendes også til Akershus fylkeskommune slik at det kan følge fylkeskommunens behandling av samme sak. Jernbaneverkets handlingsprogram følger opp intensjonene med utvikling av indre del av ICstrekningene, og de store prosjektene binder naturlig nok mye av rammen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen støtter utbygging av indre del av IC-strekningene, men mener det parallelt må være riktig og viktig å utvikle baner som ikke er en del av intercitysatsingen men som allikevel spiller en viktig rolle for pendlere til/fra Osloområdet. Jernbaneforum har merket seg at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen også understreket dette gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan Jernbaneforum Kongsvingerbanen hadde derfor forventet at det ville bli rom for flere tiltak innenfor programområdene som kunne muliggjøre en satsing også på de banene som ikke omfattes av de store prosjektene, og ber fylkeskommunen følge opp dette. Jernbaneforum Kongsvingerbanen mener det er spesielt grunn til bekymring når en ser hvilke rammer som er foreslått for Kongsvingerbanen. Sammenlignet med de øvrige korridorene er det avsatt veldig lite til å utvikle jernbaneforbindelsen i korridor 2, noe som da naturlig nok henger sammen med at de store prosjektene tar mesteparten av rammen. Kongsvingerbanen opplever en sterk trafikkvekst for tiden, og med relativt små investeringer kan en hente ut mye nytte av å satse på denne banen.jernbaneforum derfor rammen til Kongsvingerbanen må økes. Kongsvingerbanen mener

115 (mill kr) (mill 2014-kr) Korridor 1 Østfoldbanen og Follobanen Større prosjekt Tiltak programområder Korridor 2 Kongsvingerbanen* Større prosjekt 0 0 Tiltak programområder Korridor 3 Vestfoldbanen- og Sørlandsbanen Større prosjekt Tiltak programområder Korridor 5 Bergensbanen Større prosjekt Tiltak programområder Korridor 6 Gjøvik-, Dovre- og Rørosbanen Større prosjekt Tiltak programområder Korridor 7 Nordlandsbanen og Større prosjekt Meråkerbanen Tiltak programområder Korridor 8 Ofotbanen Større prosjekt 0 0 Tiltak programområder *) I tillegg kommer 0,55 mrd til fomyelsestittak langs Kongsvingerbanen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen mener det er spesielt uheldig at Jernbaneverket ikke har avsatt midler til krysningsspor på Kongsvingerbanen før i perioden Dette må framskyndes. Krysningsspor vil være viktig for å redusere reisetiden på Kongsvingerbanen og for å bedre kapasiteten mht godsframføring. Dette er også påpekt av flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen under behandlingen av NTP I møte med Jernbaneverket den 18/10-13 ble det bekreftet at det vil kunne være mulig å realisere krysningsspor på Kongsvingerbanen i siste del av 1. planperiode. Etablering av krysningsspor i første planperiode er spesielt viktig nå mht på situasjonen innen skognæringen. Alt massevirke som avvirkes i Gudbrandsdalen og Østerdalen og det meste av Akershus går nå østover på Kongsvingerbanen. Skogbruket i hele Sørøst-Norge er avhengig av at transporten østover gjennom Kongsvinger fungerer. Mangel på krysningsspor vil lamme hele skogbruket i Sørøst-Norge, og ramme dem som har inntekter i forbindelse med skognæringen. Rundt 6000 arbeidsplasser er helt avhengig av at dette systemet fungerer. Også miljømessig er det vesentlig at det legges til rette for økt kapasitet på godssiden. Stora Enso har f.eks klare ambisjoner om å frakte tømmer fra Norge på bane - 1,2 mill m3 tilsvarende trailere. Tiltak som øker kapasiteten og gir større forutsigbarhet for skognæringen er derfor helt vesentlig at kommer raskt. Rask realisering av krysningsspor på Kongsvingerbanen vil også være en viktig og riktig strategi for å kunne bruke Kongsvingerbanen som avlastningsbane under bygging av intercitytraseene. Av hensyn til både person og godstransporten menerjernbaneforum Kongsvingerbanen derfor at det må settes av midler til krysningsspor på Kongsvingerbanen i perioden Innenfor programområde Miljø og sikkerhet menerjernbaneforum Kongsvingerbanen det er Side 2 of 4

116 viktig å prioritere sanering av planovergangen langs Kongsvingerbanen. I motsetning til en del andre banestrekninger har denne banen en kurvatur som gjør det mulig å hente ut reisetidsgevinster knyttet til sanering av planoverganger, et argument som må vektlegges sterkt når midlene over denne potten skal fordeles. I følge Jernbaneverket er det en målsettingen å fase inn doble FLIRT togsett så raskt som mulig. Dette støttes av Jernbaneforum Kongsvingerbanen som understreker at det er viktig å tilrettelegge stasjonene for å kunne håndtere dette. Inntil utbedringene er på plass mener Jernbaneforum Kongsvingerbanen at det bør satses på "dørstyring" som en midlertidig løsning. I planforslaget ligger det inne en del tiltak knyttet til opprusting av knutepunkter. Fra et sikkerhetsmessig syn menerjernbaneforum Kongsvingerbanen at investeringene på Skarnes stasjon må framskyndes til 1. planperiode. Her er det daglig store utfordringer knyttet til jernbaneovergangen og skolebarn, og utfordringene blir ikke noe mindre fremover mht økt godstransport på banen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen ser positivt på at det er satt fokus på tiltak som skal øke kapasiteten langs Kongsvingerbanen ved at man gjennom stasjonsutbedringsprosjekt får forlengelse av plattformer for å kjøre doble togsett. Allerede nå er kapasiteten sprengt i rushtrafikken ved at flere tog morgen og ettermiddag har ståplasser på hele strekningen Sørumsand-Oslo S, og kapasitetstiltak er helt nødvendig. Et alternativ for å øke kapasiteten er anskaffelse av 2-etasjers jernbanemateriell. Dette ville kunne frigjort investeringsmidler til andre formål enn å forlenge plattformene, men ser for tiden ikke ut til å være en aktuell strategi fra Jernbaneverkets side. Jernbaneforum Kongsvingerbanen ser positivt på at det avsettes midler til opprusting av knutepunkter inkludert bedre parkeringstilbud ved Sørumsand, Fetsund, Nedrum og Årnes i første fireårsperiode og Rånåsfoss/Auli i siste del av perioden. Skarnes må som tidligere nevnt framskyndes til første fireårsperiode av sikkerhetsmessige hensyn. En utbygging og fornyelse av seks av banens tolv stasjoner vil bety en bedring av tilgjengeligheten til togene, og vil sikre funksjonelle stasjoner i tråd med Jernbaneforumets vedtatte strategidokument. Den eneste knutepunktstasjonen som ikke det er avsatt midler til er Kongsvinger stasjon. De midlene som er avsatt til Kongsvinger stasjon er til hensetting av tog og ikke til stasjonsutvikling. Her pågår det for tiden et reguleringsplanarbeid med sikte på realisering av en fremtidsrettet stasjon. I handlingsprogrammet for riksveger samt fylkesvegprogrammet for Hedmark er det avsatt midler til utvikling av stasjonsknutepunktet Kongsvinger stasjon i perioden og dette burde også vært fulgt opp med midler over jernbaneverkets programområder. Utvikling av Kongsvinger stasjon er med dagens rutemønster også av betydning for passasjerer som skal over grensen. Side 3 of 4

117 Nerdrum er den eneste stasjonen utover de stasjonene som er definert som knutepunktstasjoner som er tiltenkt investeringer i perioden fram mot Jernbaneforum Kongsvingerbanen vil. understreke at både Blaker og Svingen stasjon har behov for økt parkeringskapasitet, ikke minst for å ta den stadig økende trafikken fra Aurskog-Høland, og det burde vært avsatt midler til dette i planperioden. Jernbaneverket har i sitt handlingsprogram sagt at man fram mot 2018 skal gjennomføre et utredningsarbeid som ser på muligheten for å utvikle kollektivtilbudet i takt med økt etterspørsel. Jernbaneforum Kongsvingerbanen understreker at det er viktig at dette arbeidet kommer i gang så fort som mulig slik at man raskt får på plass den basis som trengs for å vurdere framtidig utviklingsstrategi for Kongsvingerbanen. Jernbaneforum Kongsvinger ønsker å være en aktiv bidragsyter i denne prosessen. I dette arbeidet er det også viktig at man ser på strategien for utvikling av Kongsvingerbanen/ Grensebanen i et nordisk perspektiv som en del av det nordiske triangelet. Behovet for et perspektiv over grensen ble også understreket gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan der regjeringen ble bedt om å ta initiativ til at det utarbeides en Nordisk transportplan. Med hilsen Øystein Østgaard Ordfører i Kongsvinger kommune Leder av Jernbaneforum Kongsvingerbanen Sign. Side 4 of 4

118

119

120

121

122 SENTRALADMINISTRASJONEN Samferdselsdepartementet Postboks8010Dep. 0030Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Njål Nore / /67400/2012EMNE N00 Telefon Deresdato Deresreferanse Høringsuttalelsefra Akershus fylkeskommunetil etatenesforslag til NTP Fylkestingeti Akershusbehandletsakom etatenesforslagtil NTP i møte18.juni, og fattetfølgendevedtak: 1. Akershusslutter segtil uttalelserfra Østlandssamarbeidet og Osloregionen Akershusfylkeskommunesluttersegtil uttalelsenefra Østlandssamarbeidet og Osloregionensomer oversendtdirektetil departementet.denneuttalelsener i samsvar meddisse,men går merkonkretinn på problemstillingeri hovedstadsområdet. 2. Overordnedesynspunkter Akershusfylkeskommunestøttersamferdselsministerens ambisjonomet toppmoderne hovednettpå vegog jernbaneinnen20 år. Dettevil kreveenmålrettetog strategisksatsing, og langt størreøkonomiskinnsatsenntidligere. Stortingetmåvåren2013fattevedtakom prosjektfinansieringav størreutbygginger,og ommereffektiveplan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganiseringavstorevei- og jernbaneprosjektervil være viktigegrep.satsingpå kollektivtransport,gåingog sykling,samtmergodstransportpå sjø og bane,vil væreavgjørendefor å redusereutslippeneav klimagasser,støyog lokal luftforurensning. Akershusfylkeskommunetterlyseret tydeligereinternasjonaltperspektivsomavklarer koordinertutvikling avnordiske- og europeiskesystemerfor gods- og persontransport. I Osloog Akershuser dethelt avgjørendeat detsatsesmerpå T-baner. 3. Utbyggingav Inter-City-triangelet Full utbyggingav Inter-City-triangelettil Halden,Skienog Lillehammerer detviktigste samferdselsprosjektet i Norgefor å løsetransportutfordringenepå Østlandet,mellom landsdeleneog til utlandet bådefor person- og godstransport.detmåfastsettes et tidspunktfor når utbyggingenskalværefullført. Follobanenmåprioriteresfor tidligst mulig ferdigstillelse,jfr. ambisjonenei gjeldendentp. Rammenefor programområdetiltakmåværetilstrekkeligefor å sikrekapasitetsøkende tiltak på deøvrigegrenbanenei Osloområdetsomvil bli hardt presseti kommende periodenmedsterkveksti person- og godstransport. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks1200sentrum Schweigaardsgt 4,0185Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus -fk.no Pb1160Sentrum,0107Oslo (+47) NO

123 GjennomAkershusgår alle landetsviktigejernbanestrekninger.fellesfor demalle er at de har storebehovfor oppgraderingerog vedlikehold, dettemåogsåivaretasi kommende NTP-behandling. 4. Investerings og vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene Fylkeskommunenemåsettesøkonomiski standtil å ta igjen etterslepeti investeringer,drift og vedlikeholdpå fylkesvegene.kartleggingenav helevedlikeholdsetterslepet måfullføres og følgesoppmedstatligebevilgninger. 5. Trafikkveksteni byregionene Veksteni persontransporti byregionenemåløsesmedkollektivtransport,gåingog sykling. Hovedstadsområdet står i dekommendetiårsperiodene foran enhistoriskkraftig befolkningsvekstog vil fremtil år 2030voksemedenbefolkningstørreennBergen. Transportvekstenmåløsesgjennomøktegange-, sykkel- og kollektivandeleri stedetfor veksti biltrafikken. Rundt60 % av antall kollektivreiseri NorgeforegårinnenforRutersansvarsområde. I 2030vil detværebehovfor 2 mrd. kr i økteoffentligtilskuddtil drift i tillegg til 3 mrd. kr i øktebillettinntekter.nødvendigeoppgraderingav Metrosystemet i Oslo/Akershusi form av fornyelse(nedslittebanerfra 1960/70-tallet), nyebanertil Fornebuog A-hus,og ny fellestunnelvil krevei størrelsesorden25 mrd. kr i investeringerfremtil år I tillegg kommerstoreinvesteringerknyttettil trikk, kollektivfeltog gange- og sykkel. Etatenesforslagom13,5mrd. til enny typebelønningsordningfor storbyområdenei Norge er langt fra tilstrekkelig,selvomogsåoslopakke3 vil yteet betydeligbidrag. Akershus fylkeskommuneber regjeringenavklareet fremtidsrettetfinansieringsoppleggfor å gjøre storbyenei standtil å løsebefolkningsvekstenpå enmiljøvennligmåte. 6. Riksvegene- Oslonavetmå utviklessomet samletsystem Statenmåta et størreansvarfor finansieringav riksvegeneog opprettholdesin forholdsmessigeandelav finansieringenveduforutsettekostnadsøkninger. VegkapasitetengjennomOslosentrumer alleredei dagsterktbegrensetsamtidigsom pågåendebyutviklinggir behovfor veiarealertil buss,trikk og myketrafikanter.gods- og nyttetrafikklåseslangsomtinn i det sammebyområdethvor detplanleggesfor tett arealbrukbasertpå miljøvennligetransportformer.fremmotnesterevisjonav NTPmådet leggestil grunnet nytt systemperspektiv fremfordagenskorridor-perspektivmedoslo sentrumsomorigo for deflesteveikorridorer i Norge.De tungevegtransportstrømmenemå i fremtidensøkesledetutenomdentettebyen. For riksvegprosjekterinnenforoslopakke3-områdethenvisestil avklaringgjennom pågåenderevisjonav Oslopakke3. Akershusfylkeskommunekommermedsitt innspill gjennomforslagettil ny Oslopakke3 somfremmesparallelt meddenne høringsuttalelsen. E18fra Østfoldgrense Vinterbrobør sikresfinansieringi NTPog vurderesmeden direktekoblingmotoslofjordforbindelsenslik at E18mellomStockholmog Kristiansandkani fremtidenledesutenomoslo. E16Bjørum-Skareter gitt lav prioritet (sistedel avperiodeni +45 % ramme),selvom prosjekteter foreslåttinnenforgjeldendentp statensvegvesenhar i brevtil deto berørtekommunene5/ anbefaltat prosjektetdelfinansieresmed bompenger,og at detble dannetet bompengeselskapsomskalsikremidler til 2

124 gjennomføringog raskoppstartav planarbeidenefor å sikrefremdrift iht. gjeldende NTP.På dettegrunnlagetble detstiftetet bompengeselskapvåren2011,ogtatt opplån for å ferdigstilleplaneni tide. Reguleringsplaneneventesferdigbehandleti kommunene våren2013.akershusfylkeskommunehar påtattsegenbetydeligrisiko og forventerat detteprosjektetprioriteresfor gjennomfør ing i NTP ,jfr. NTP Rv23 Oslofjordforbindelsenforeslåsutbedrettil firefeltsvei underoslofjordenfra kryssmede18i Frogn basertpå forlengetbompengeinnkreving. Akershus fylkeskommuneber omat innkrevingenda ogsåomfatterutbedringav to viktige tilførselsvegerfra Frogn og Nesoddensombør tilpassesdennyeveiløsning. Ny Røykenvei,i forbindelsenmellome18og Rv23, måløsesi dennesammenheng Rv2 Herbergåsen Nybakker prioritert (+ 20 % ramme).akershusfylkeskommune menerdeter viktig å få ferdig engodvegforbindelsemotsverigevia Kongsvinger. 7. Godstransport Utviklingenav stadigøkendeandelgodstransportpå vegmåsnus. GjennomNTP mådetsettesfokuspå utvikling av enhensiktsmessig terminalstruktur i Osloregionen.Detbør leggesopptil ensamordnetplanprosessfremtil nesterullering av NTP,der veg,bane,sjøog terminalerutredesi sammenheng, i nær dialog medlogistikknæringenog berørtefylkeskommuner.det er på sikt behovfor supplerendeterminaler til Alnabruknyttettil transportkorridoreneinn motoslo. GjennomNTPmådettilretteleggesfor et samarbeidfor tilpassedejernbaneinvesteringer mellomsverigeog Norgefor å overførelangt merav detungeimport/eksport-strømmene fra lastebiltil jernbane.dettegjelderspesieltdengrensekryssendestrekningenhalden- TrollhättanmellomNorgeog Sverige. Hvis utbedringavalnabruterminalenfasei gis prioritet i NTP , mådenne inkluderebyggingavennybryndiagonalmedkoblingtil nyfollobaneslik at økte godsmengderpå tog ikkebaserespå dagensjernbanestreknin gjennomdentettbebygde delenav Follo. 8. Lufthavner NTPmåinkluderealle lufthavner ikkebaredestatlige- i sineanalyserog perspektiver. Torp og Ryggeivaretar betydeligetrafikkstrømmer,og NTPbør avklarelangsiktige rammerfor deresvirksomhet. 9. Innfasing av hydrogenog andrefossilfrie drivstoff NTPmåsikreinnfasingav fossilfri transport,i tråd medklimameldingen.dettemåskje gjennomutvikling av infrastrukturfor elektromobilitetog fossilfritt drivstoff,og etablering avnyeutslippsfrietransportløsninger.prinsippenei regjeringenshydrogenstrategi innarbeidesi planen. 3

125 Med vennlighilsen ThomasTvedt Assisterendefylkesdirektørseksjon samferdselog transport Njål Nore rådgiver Dokumenteter elektroniskgodkjent. Vedlegg:Saksprotokollfra Fylkestinget18.juni Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgetsinnstilling: 1. Akershus slutter segtil uttalelser fra Østlandssamarbeidetog Osloregionen Akershusfylkeskommunesluttersegtil uttalelsenefra Østlandssamarbeidet og Osloregionensomer oversendtdirektetil departementet.denneuttalelsener i samsvarmed disse,mengårmerkonkretinn påproblemstillingeri hovedstadsområdet. 2. Overordnede synspunkter Akershusfylkeskommunestøttersamferdselsministerens ambisjonom et toppmoderne hovednettpåvegog jernbaneinnen20 år. Dettevil kreveenmålrettetog strategisksatsing, og langtstørreøkonomiskinnsatsenntidligere.stortingetmåvåren2013fattevedtakom prosjektfinansieringav størreutbygginger,og om mereffektiveplan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganiseringav storevei- og jernbaneprosjekter vil være viktige grep.satsingpåkollektivtransport,gåingog sykling, samtmergodstransportpåsjø og bane,vil væreavgjørendefor å redusereutslippeneav klimagasser,støy og lokal luftforurensning. Akershusfylkeskommuneetterlyser et tydeligereinternasjonaltperspektivsomavklarer koordinert utvikling av nordiske- og europeiskesystemerfor gods- og persontransport. I Osloog Akershuser dethelt avgjørendeat detsatsesmerpåt-baner. 3. Utbygging av Inter -City-triangelet Full utbyggingavinter-city-triangelettil Halden,Skienog Lillehammerer detviktigste samferdselsprosjektet i Norgefor å løsetransportutfordringenepåøstlandet,mellom landsdeleneog til utlandet bådefor person- oggodstransport.detmåfastsetteset tidspunktfor nårutbyggingenskalværefullført. Follobanenmå prioriteresfor tidligst mulig ferdigstillelse,jfr. ambisjonenei gjeldendentp. Rammenefor programområdetiltakmåværetilstrekkeligefor å sikrekapasitetsøkende tiltak pådeøvrigegrenbanenei Osloområdetsomvil bli hardtpresseti kommendeperioden 4

126 medsterkveksti person- og godstransport. 4. Investerings og vedlikeholdsetterslepetpå fylkesvegene Fylkeskommunenemåsettesøkonomiski standtil åta igjen etterslepeti investeringer,drift og vedlikeholdpåfylkesvegene.kartleggingenavhelevedlikeholdsetterslepetmåfullføres og følgesoppmedstatligebevilgninger. 5. Trafikkveksten i byregionene Veksteni persontransport i byregionenemåløsesmedkollektivtransport,gåingog sykling. Hovedstadsområdet ståri dekommendetiårsperiodeneforanenhistoriskkraftig befolkningsvekstog vil frem til år 2030voksemedenbefolkningstørreennBergen. Transportvekstenmåløsesgjennomøktegange-, sykkel- og kollektivandeleri stedetfor veksti biltrafikken. Rundt60 % av antallkollektivreiseri NorgeforegårinnenforRutersansvarsområde. I 2030vil detværebehovfor 2 mrd. kr i økteoffentlig tilskuddtil drift i tillegg til 3 mrd. kr i øktebillettinntekter.nødvendigeoppgraderingav Metrosystemeti Oslo/Akershusi form av fornyelse(nedslitte banerfra 1960/70-tallet),nye banertil Fornebuog A-hus,og ny fellestunnelvil krevei størrelsesorden25 mrd. kr i investeringerfrem til år I tillegg kommerstoreinvesteringerknyttettil trikk, kollektivfelt oggange- og sykkel. Etatenesforslagom13,5mrd.til ennytypebelønningsordningfor storbyområdenei Norge erlangtfra tilstrekkelig,selvomogsåoslopakke3vil yteetbetydelig bidrag.akershus fylkeskommuneberregjeringenavklareet fremtidsrettetfinansieringsoppleggfor å gjøre storbyenei standtil å løsebefolkningsvekstenpåenmiljøvennligmåte. 6. Riksvegene- Oslonavetmå utvikles somet samletsystem Statenmåta et størreansvarfor finansieringav riksvegeneog opprettholdesin forholdsmessigeandelav finansieringenveduforutsettekostnadsøkninger. VegkapasitetengjennomOslosentrumer alleredei dagsterktbegrensetsamtidigsom pågåendebyutvikling gir behovfor veiarealertil buss,trikk og myke trafikanter.gods- og nyttetrafikk låseslangsomtinn i detsammebyområdethvor detplanleggesfor tett arealbrukbasertpåmiljøvennligetransportformer.fremmot nesterevisjonav NTP mådet leggestil grunnet nytt systemperspektivfremfor dagenskorridor-perspektivmedoslo sentrumsomorigo for deflesteveikorridoreri Norge.De tungevegtransportstrømmenemå i fremtidensøkesledetutenomdentettebyen. For riksvegprosjekterinnenforoslopakke3-områdethenvisestil avklaringgjennom pågåenderevisjonav Oslopakke3. Akershusfylkeskommunekommermedsitt innspill gjennomforslagettil nyoslopakke3 somfremmesparalleltmeddenne høringsuttalelsen. E18fra Østfoldgrense Vinterbrobørsikresfinansieringi NTP og vurderesmeden direktekobling mot Oslofjordforbindelsenslik at E18mellomStockholmog Kristiansandkani fremtidenledesutenomoslo. E16Bjørum-Skareter gitt lav prioritet(sistedel av periodeni +45% ramme),selvom prosjekteterforeslåttinnenforgjeldendentp Statensvegvesenhari brevtil deto berørtekommunene5/ anbefaltatprosjektetdelfinansieresmed bompenger,og at detble dannetet bompengeselskapsomskalsikremidler til gjennomføringog raskoppstartav planarbeidenefor å sikrefremdrift iht. gjeldende NTP. Pådettegrunnlagetble detstiftet et bompengese lskapvåren2011,og tatt opplån 5

127 for å ferdigstilleplaneni tide. Reguleringsplaneneventesferdigbehandleti kommunene våren2013.akershusfylkeskommuneharpåtattsegenbetydelig risiko og forventerat detteprosjektetprioriteresfor gjennomføringi NTP ,jfr. NTP Rv 23 Oslofjordforbindelsenforeslåsutbedrettil firefelts vei underoslofjordenfra kryssmede18i Frognbasertpåforlengetbompengeinnkreving.Akershus fylkeskommuneberom at innkrevingendaogsåomfatterutbedring av to viktige tilførselsvegerfra Frognog Nesoddensombørtilpassesdennye veiløsning. Ny Røykenvei,i forbindelsenmellome18og Rv 23,måløsesi dennesammenheng Rv 2 Herbergåsen Nybakker prioritert (+ 20 % ramme).akershusfylkeskommune menerdeter viktig å få ferdig engodvegforbindelsemot Sverigevia Kongsvinger. 7. Godstransport Utviklingen av stadigøkendeandelgodstransportpåvegmåsnus. GjennomNTP mådetsettesfokuspåutvikling av enhensiktsmessig terminalstrukturi Osloregionen.Det børleggesopptil ensamordnetplanprosessfrem til nesterullering av NTP, derveg,bane,sjøog terminalerutredesi sammenheng, i nærdialog medlogistikknæringenog berørtefylkeskommuner.det er påsikt behovfor supplerende terminalertil Alnabruknyttettil transportkorridoreneinn mot Oslo. GjennomNTP mådettilretteleggesfor et samarbeidfor tilpassedejernbaneinvesteringer mellomsverigeog Norgefor å overførelangtmerav detungeimport/eksport-strømmene fra lastebiltil jernbane.dettegjelderspesieltdengrensekryssendestrekningenhalden- TrollhättanmellomNorgeog Sverige. Hvis utbedringav AlnabruterminalenfaseI gis prioritet i NTP , mådenne inkluderebyggingav enny Bryndiagonalmedkobling til ny Follobaneslik at økte godsmengderpåtog ikke baserespådagensjernbanestrekningjennomdentettbebygde delenav Follo. 8. Lufthavner NTP måinkluderealle lufthavner ikke bare destatlige- i sineanalyser og perspektiver. Torp og Ryggeivaretarbetydeligetrafikkstrømmer,og NTP børavklarelangsiktige rammerfor deresvirksomhet. 9. Innfasing av hydrogen og andre fossilfrie drivstoff NTP måsikreinnfasingav fossilfri transport,i trådmedklimameldingen.dettemåskje gjennomutvikling av infrastrukturfor elektromobilitetog fossilfritt drivstoff, og etablering avnye utslippsfrietransportløsninger.prinsippenei regjeringenshydrogenstrategi innarbeidesi planen. Utvalgetsbehandling: RepresentantenSiri Hov Eggen(Ap) fremmet følgendetilleggsforslag: Tillegg til punkt3. Det er viktig å seheletogsystemetpåøstlandeti sammenheng. I tillegg til utbyggingenav ICtriangeletharGjøvik-, Hoved-, ogkongsvingerbanenbetydelig vedlikeholdsetterslep.dobbeltspor påhovedbanenbørvurderesfor å sikreøkt kapasitetog regularitet.i tillegg er detbehovfor nye kryssningssporog stasjonsopprustingvedalle dissestrekningene. 6

128 Hov Eggengjenopptok samtidig fylkesrådmannensinnstilling punkt 6, 4.avsnitt, 2.setning: Det børvurdereset egetbompengeselskapsomkanfinansiereøstfoldgrense Vinterbro,samt diagonalentil Rv 23 vedvassumkrysset. RepresentantenSiri Engesæth(V) fremmet følgendetilleggsforslag på vegneav V: Fylkestingetberom at deti NTP tas høydefor konklusjonenei KVU for Oslofjordkryssingmedbru eller tunnel. RepresentantenAnette Solli (H) fremmet følgendetilleggsforslag på vegneav H, Frp, V og Krf: GjennomAkershusgåralle landetsviktige jernbanestrekninger. Fellesfor demalle er at dehar storebehovfor oppgraderingerog vedlikehold,dettemåogsåivaretasi kommendentpbehandling. Votering: Tilleggsforslagetfra Ap fikk 17 stemmerog falt (Ap, SV og Sp) Till eggsforslaget fremmetav Solli påvegneav H, Krf, V og Frp ble enstemmigvedtatt. Aps gjenopptatteforslagfikk 17 stemmerog falt (Ap, SV og Sp) Tilleggsforslagetfra V fikk 8 stemmerog falt (V og Frp) Kulepunkt4 om RV23 underpunkt6 i fylkesutvalgetsinnstilling ble vedtattmed38 mot 5 stemmer(frp). Øvrig innstilling fra fylkesutvalgetble enstemmigvedtatt. Vedtak: 10. Akershusslutter segtil uttalelserfra Østlandssamarbeidet og Osloregionen Akershusfylkeskommunesluttersegtil uttalelsenefra Østlandssamarbeidetog Osloregionensomer oversendtdirektetil departementet.denneuttalelsener i samsvar meddisse,mengår merkonkretinn på problemstillingeri hovedstadsområdet. 11.Overordnedesynspunkter Akershusfylkeskommunestøttersamferdselsmini sterensambisjonomet toppmoderne hovednettpå vegog jernbaneinnen20 år. Dettevil kreveenmålrettetog strategisksatsing, og langt størreøkonomiskinnsatsenntidligere. Stortingetmåvåren2013fattevedtakom prosjektfinansieringav størreutbygginger,og ommereffektiveplan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganiseringavstorevei- og jernbaneprosjektervil være viktigegrep.satsingpå kollektivtransport,gåingog sykling,samtmergodstransportpå sjø og bane,vil væreavgjørendefor å redusereutslippeneav klimagasser,støyog lokal luftforurensning. Akershusfylkeskommunetterlyseret tydeligereinternasjonaltperspektivsomavklarer koordinertutvikling avnordiske- og europeiskesystemerfor gods- og persontransport. I Osloog Akershuser detheltavgjørendeat detsatsesmerpå T-baner. 12. Utbyggingav Inter-City-triangelet Full utbyggingav Inter-City-triangelettil Halden,Skienog Lillehammerer detviktigste samferdselsprosjektet i Norgefor å løsetransportutfordringenepå Østlandet,mellom landsdeleneog til utlandet bådefor person- og godstransport.det måfastsetteset tidspunktfor når utbyggingenskalværefullført. Follobanenmåprioriteresfor tidligst mulig ferdigstillelse,jfr. ambisjonenei gjeldendentp. 7

129 Rammenefor programområdetiltakmåværetilstrekkeligefor å sikrekapasitetsøkende tiltak på deøvrigegrenbanenei Osloområdetsomvil bli hardt presseti kommende periodenmedsterkveksti person- og godstransport. GjennomAkershusgår alle landetsviktigejernbanestrekninger.fellesfor demalle er at de har storebehovfor oppgraderingerog vedlikehold,dettemåogsåivaretasi kommende NTP-behandling. 13. Investerings og vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene Fylkeskommunenemåsettesøkonomiski standtil å ta igjen etterslepeti investeringer,drift og vedlikeholdpå fylkesvegene.kartleggingenav helevedlikeholdsetterslepet måfullføres og følgesoppmedstatligebevilgninger. 14.Trafikkveksteni byregionene Veksteni persontransporti byregionenemåløsesmedkollektivtransport,gåingogsykling. Hovedstadsområdet står i dekommendetiårsperiodeneforan enhistoriskkraftig befolkningsvekstog vil fremtil år 2030voksemedenbefolkningstørreennBergen. Transportvekstenmåløsesgjennomøktegange-, sykkel- og kollektivandeleri stedetfor veksti biltrafikken. Rundt60 % av antall kollektivreiseri NorgeforegårinnenforRutersansvarsområde. I 2030vil detværebehovfor 2 mrd. kr i økteoffentligtilskuddtil drift i tillegg til 3 mrd. kr i øktebillettinntekter.nødvendigeoppgraderingav Metrosystemet i Oslo/Akershusi form av fornyelse(nedslittebanerfra 1960/70-tallet), nyebanertil Fornebuog A-hus,og ny fellestunnelvil krevei størrelsesorden25 mrd. kr i investeringerfremtil år I tillegg kommerstoreinvesteringerknyttettil trikk, kollektivfeltog gange- og sykkel. Etatenesforslagom13,5mrd. til enny typebelønningsordningfor storbyområdenei Norge er langt fra tilstrekkelig,selvomogsåoslopakke3 vil yteet betydeligbidrag. Akershus fylkeskommuneber regjeringenavklareet fremtidsrettetfinansieringsoppleggfor å gjøre storbyenei standtil å løsebefolkningsvekstenpå enmiljøvennligmåte. 15.Riksvegene- Oslonavetmå utviklessomet samletsystem Statenmåta et størreansvarfor finansieringav riksvegeneog opprettholdesin forholdsmessigeandelav finansieringenveduforutsettekostnadsøkninger. Vegkapasi tetengjennomoslosentrumer alleredei dagsterktbegrensetsamtidigsom pågåendebyutviklinggir behovfor veiarealertil buss,trikk og myketrafikanter.gods- og nyttetrafikklåseslangsomtinn i detsammebyområdethvor detplanleggesfor tett arealbruk basertpå miljøvennligetransportformer.fremmotnesterevisjonav NTPmådet leggestil grunnet nytt systemperspektiv fremfordagenskorridor-perspektivmedoslo sentrumsomorigo for deflesteveikorridoreri Norge.De tungevegtransportstrømmenemå i fremtidensøkesledetutenomdentettebyen. For riksvegprosjekterinnenforoslopakke3-områdethenvisestil avklaringgjennom pågåenderevisjonavoslopakke3. Akershusfylkeskommunekommermedsitt innspill gjennomforslagettil ny Oslopakke3 somfremmesparallelt meddenne høringsuttalelsen. 8

130 E18fra Østfoldgrense Vinterbrobør sikresfinansieringi NTPog vurderesmeden direktekoblingmotoslofjordforbindelsenslik at E18mellomStockholmog Kristiansandkani fremtidenledesutenomoslo. E16Bjørum-Skareter gitt lav prioritet (sistedel avperiodeni +45 % ramme),selvom prosjekteter foreslåttinnenforgjeldendentp statensvegvesenhar i brevtil deto berørtekommunene5/ anbefaltat prosjektetdelfinansieresmed bompenger, og at detble dannetet bompengeselskap somskalsikremidler til gjennomføringog raskoppstartav planarbeidenefor å sikrefremdrift iht. gjeldende NTP.På dettegrunnlagetble detstiftetet bompengeselskap våren2011,og tatt opplån for å ferdigstille planeni tide. Reguleringsplaneneventesferdigbehandleti kommunene våren2013.akershusfylkeskommunehar påtattsegenbetydeligrisiko og forventerat detteprosjektetprioriteresfor gjennomføringi NTP ,jfr. NTP Rv23 Oslofjordforbindelsenforeslåsutbedrettil firefeltsvei underoslofjordenfra kryssmede18i Frogn basertpå forlengetbompengeinnkreving. Akershus fylkeskommuneber omat innkrevingenda ogsåomfatterutbedringav to viktige tilførselsvegerfra Frogn og Nesoddensombør tilpassesdennyeveiløsning. Ny Røykenvei,i forbindelsenmellome18og Rv23, måløsesi dennesammenheng Rv2 Herbergåsen Nybakker prioritert (+ 20 % ramme).akershusfylkeskommune menerdeter viktig å få ferdig engodvegforbindelse motsverigevia Kongsvinger. 16.Godstransport Utviklingenav stadigøkendeandelgodstransportpå vegmåsnus. GjennomNTP mådetsettesfokuspå utvikling av enhensiktsmessig terminalstrukturi Osloregionen.Detbør leggesopptil ensamordnet planprosessfremtil nesterullering av NTP,der veg,bane,sjøog terminalerutredesi sammenheng, i nær dialog medlogistikknæringenog berørtefylkeskommuner.det er på sikt behovfor supplerendeterminalertil Alnabruknyttettil transportkorridoreneinn motoslo. GjennomNTPmådettilretteleggesfor et samarbeidfor tilpassedejernbaneinvesteringer mellomsverigeog Norgefor å overførelangt merav detungeimport/eksport-strømmene fra lastebiltil jernbane.dettegjelderspesieltdengrensekryssendestrekningenhalden- TrollhättanmellomNorgeog Sverige. Hvis utbedringavalnabruterminalenfasei gis prioritet i NTP , mådenne inkluderebyggingav enny Bryndiagonalmedkoblingtil ny Follobaneslik at økte godsmengderpå tog ikkebaseres på dagensjernbanestreknin gjennomdentettbebygde delenav Follo. 17.Lufthavner NTPmåinkluderealle lufthavner ikkebaredestatlige- i sineanalyserog perspektiver. Torp og Ryggeivaretar betydeligetrafikkstrømmer,og NTPbør avklarelangsiktige rammerfor deresvirksomhet. 18. Innfasing av hydrogenog andrefossilfrie drivstoff NTPmåsikreinnfasingav fossilfri transport,i tråd medklimameldingen.dettemåskje gjennomutvikling av infrastrukturfor elektromobilitetog fossilfritt drivstoff,og etablering avnyeutslippsfrietransportløsninger.prinsippenei regjeringenshydrogenstrategi innarbeidesi planen. 9

131 10

132 SENTRALADMINISTRASJONEN Jernbaneverket Postboks HAMAR Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Tom Granquist / /67320/2012 EMNE N00 Telefon Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune- Høyhastighetsutredning Akershus fylkesting behandlet i sitt møte Høyhastighetsutredning og fattet følgende vedtak: 1. Utbygging av InterCity-Triangelet bør utgjøre første trinnet i utbyggingen av et framtidig jernbanenett tilrettelagt for høyhastighetstog. Høyhastighetsstandard på fjernstrekningene bør deretter skje i forlengelsen av InterCity-strekningene. 2. InterCity-benet Oslo-Halden utgjør en del av landets hovedåre for passasjer- og godstrafikken til utlandet og en videre utbygging med dobbeltspor til Trollhättan i Sverige er derfor svært viktig for et helhetlig jernbanesystem. En forbedret grensekryssende jernbanestrekning vil med sambruk kunne utnytte det store potensialet for både økt passasjertransport og, ikke minst, mer jernbanebasert godstransport i den befolknings- og næringsmessige tunge transportkorridoren Oslo- Gøteborg-København. 3. Før valg av ulike strekninger som skal tilrettelegges for høyhastighetstog, bør det igangsettes en supplerende utredning hvor potensialet og nytteverdien for både passasjerog godstrafikken i hele transportkorridoren Oslo-Gøteborg-København sees i sammenheng. Det er først da man får en god og likeverdig sammenligning mellom de ulike korridorene. 4. Det bør, så raskt som mulig, igangsettes et felles planarbeid mellom Norge og Sverige for å planlegge og utbygge en samordnet grensekryssende jernbaneparsell mellom Halden og Trollhättan. Den norske «Høyhastighetsutredningen» og den nylig ferdigstilte svenske «Kapasitetsutredningen» bør danne et godt utgangspunkt for å utvikle et moderne og effektivt jernbanesystemet i transportkorridoren Oslo-Gøteborg-København. Med vennlig hilsen Thomas Tvedt ass. fylkesdirektør seksjon samferdsel og transport Tom Granquist seniorrådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

133 Dokumentet er elektronisk godkjent. 2

134 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 70/12 Fylkesting /12 Fylkesutvalg /12 Hovedutvalg for samferdsel Høring- Høyhastighetsutredning Innstilling 1. Utbygging av InterCity-Triangelet bør utgjøre første trinnet i utbyggingen av et framtidig jernbanenett tilrettelagt for høyhastighetstog. Høyhastighetsstandard på fjernstrekningene bør deretter skje i forlengelsen av InterCity-strekningene. 2. InterCity-benet Oslo-Halden utgjør en del av landets hovedåre for passasjer- og godstrafikken til utlandet og en videre utbygging med dobbeltspor til Trollhättan i Sverige er derfor svært viktig for et helhetlig jernbanesystem. En forbedret grensekryssende jernbanestrekning vil med sambruk kunne utnytte det store potensialet for både økt passasjertransport og, ikke minst, mer jernbanebasert godstransport i den befolknings- og næringsmessige tunge transportkorridoren Oslo- Gøteborg-København. 3. Før valg av ulike strekninger som skal tilrettelegges for høyhastighetstog, bør det igangsettes en supplerende utredning hvor potensialet og nytteverdien for både passasjerog godstrafikken i hele transportkorridoren Oslo-Gøteborg-København sees i sammenheng. Det er først da man får en god og likeverdig sammenligning mellom de ulike korridorene. 4. Det bør, så raskt som mulig, igangsettes et felles planarbeid mellom Norge og Sverige for å planlegge og utbygge en samordnet grensekryssende jernbaneparsell mellom Halden og Trollhättan. Den norske «Høyhastighetsutredningen» og den nylig ferdigstilte svenske «Kapasitetsutredningen» bør danne et godt utgangspunkt for å utvikle et moderne og effektivt jernbanesystemet i transportkorridoren Oslo-Gøteborg-København. Saksprotokoll i Fylkesting Fylkesutvalgets innstilling: 3