stetoskopet nytt østfoldsykehus Spesialutgave om 11 operasjonsstuer Mot Norges mest moderne Adm. direktør Just Ebbesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "stetoskopet nytt østfoldsykehus Spesialutgave om 11 operasjonsstuer Mot Norges mest moderne Adm. direktør Just Ebbesen"

Transkript

1 Tema: Hva blir nytt i nytt sykehus Vi har spurt sju medarbeidere side 7 Mot Norges mest moderne Adm. direktør Just Ebbesen side 4 11 operasjonsstuer i Moss Stor byggeaktivitet kommer, sier Asbjørn Elgen side 20 stetoskopet Internmagasin for medarbeidere i Sykehuset Østfold Nummer 1 mars Spesialutgave om nytt østfoldsykehus

2 leder Klar ferdig gå! Klar. I over 10 år har vi arbeidet med planer om nytt sykehus. Nå står vi på startstreken. Det blir nytt sykehus på Kalnes. Kalnes, Moss og DPSene blir den nye sykehusstrukturen. Jeg forteller om nytt sykehus i kommuner, i lag og foreninger. Ofte kaster jeg et blikk bakover. Husker dere at infarktpasientene ikke fikk gå ut av sengen? Pasienter med lårbensbrudd lå i strekk i uker. Mange pasienter hadde boadresse på Veum. Og husker dere pleiestuene, i påvente av sykehjemsplass? Sarpsborg Sykehus dro på tur med pasientene, fordi de hadde bodd hos oss så lenge. Siden har kommunene overtatt ansvaret for sykehjem og bygget ut hjemmetjenestene, en revolusjon. Det har vært satsing på eldre, psykiatri og rus. Parallelt har medisinsk og teknisk utvikling gitt nye behandlingsformer. Tiden står ikke stille. Ferdig. Vi er i ny fase. Ferdig betyr å forberede seg. Helse Sør-Øst ved Prosjekt nytt østfoldsykehus er byggherre. Arkitekter og ingeniører er engasjert. Jeg er sikker på at det blir et flott sykehusbygg. Pasientene forventer kvalitet og forutsigbarhet, i behandling, planlegging og kommunikasjon. Pasienter ønsker å bli møtt med verdighet. På baksiden av dette Stetoskopet presenteres en av SØs leveregler: Vi omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt. Pasientens behov endres ikke selv om vi får nytt hus og nye arbeidsformer. Den største utfordringen blir internt i SØ. Vi skal bygge nytt innhold tilpasset nytt bygg og framtiden. Vi har fem år på oss til å skape både nytt sykehus og fornye samhandlingen med kommunene. Samhandlingsreformen og nytt sykehus kommer på èn gang. Ikke noe fylke har så store muligheter til å utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester til pasientene, enn Østfold. Store muligheter og mye arbeid kan gi en norsk helserevolusjon, i Østfold. Gå! Vi i SØ, medarbeidere, skal forberede, endre og forbedre oss. Østfold skal få nytt sykehus, både utenpå og inni. I 2016 går startskuddet, kongen åpner nytt østfoldsykehus. innhold Et sykehus for framtiden Adm. direktør Just Ebbesen gleder seg til nytt sykehus i Østfold side 4 Ordbok for nytt Sykehuset Prosjekt nytt østfoldsykehus har mange nye begreper. Her er en ordbok side 6 tema Nytt i nytt sykehus Hva blir de største forandringene når vi flytter inn i nytt sykehus? side 7 Gravingen starter til høsten Aktiviteten trappes betydelig opp i prosjektet nytt østfoldsykehus side 16 Østfold i sykehuset Arkitektene presenterer spennende interiør-detaljer i nytt sykehus. side 18 Flere operasjonsstuer i Moss Utviklingen av sykehuset i Moss resulterer i totalt 11 operasjonsstuer side 20 Bilder forteller historien Bilder forteller mer enn 1000 ord om sykehusplanleggingen side 23 BLINKSKUDDEt Hopp Lea, sa Jenny Vinnerbildet denne gang viser god samhandling i praksis side 26 Våre fem leveregler I 2011 presenterer vi sykehuset leveregler. Her er den første side 28 2 Stetoskopet mars MARS 2011 småstoff Tomt på 350 dekar Tomten til nytt sykehus er på 350 dekar og ligger på Kalnes, syv kilometer nordvest for Sarpsborg sentrum. Tomtens plassering ligger tett inntil E6 og gir sykehuset optimal Luftig vestibyle Sykehuset på Kalnes er organisert rundt en samlende vestibyle som gir anlegget en klar identitet og en enkel, lettfattelig logistikk. Rommet er husets hjerte og viktigste møtested med nye trafikk store deler av døgnet. Prislappen milliarder vil nytt østfoldsykehus koste, ut fra prisnivået i februar 2010 På nett beliggenhet, god signaleffekt og gunstig adkomstforhold. Terrenget heller mot Vestvannet i nordøst med en høydeforskjell ned til vannet på ca 40 meter. Vestibylen går over to etasjer og strekker seg fra hovedinngangen til kafeen, som vender mot utsikten og landskapet. Rommet blir lyst, luftig og vennlig. 584 millioner er satt av til utstyr Pris pr kvadratmeter blir kroner Hvis du vil lese mer om nytt sykehus, logg deg inn på intranettet eller Se også: Til og fra Kalnes Sykehuset får egne av- og påkjøringer fra E6 og fylkesvei 118, både fra nord og sør, tilrettelagt både for privat Hvor langt er det til Kalnes? Vannbåren oppvarming Sykehusbyggets generelle varmesystem vil bli vannbårent. Elvarme installeres kun der spesielle krav tilsier dette eller kostnadene Grunnstensnedleggelse i 2012 Tilrettelagt for alle og kollektiv trafikk. Langs fylkesvei 118 anlegges gang- og sykkelvei fram til sykehusbygget. Gjennomsnittsavstanden til Kalnes er 26,8 km og gjennomsnittlig reisetid er 25 minutter for Østfolds befolkning. Avstand fra Kalnes til: Askim 45 km Fredrikstad 17 km (ny vei fra Greåker) Halden 35 km Moss 28 km Mysen 50 km Sarpsborg 5 km Ørje 71 km Det er tre hovedmilepæler alle bør merke seg når det gjelder prosjektet nytt østfoldsykehus:: Selve byggearbeidene starter høsten 2011 Mot slutten av 2012 vil grunnstensnedleggelsen foretas Mai 2016 er det nye sykehuset i drift Nytt østfoldsykehus blir det første sykehuset i Norge som blir bygd etter nye forskrifter om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på Rakkestad 33 km Svinndal 21 km Karlshus 12 km Skjærhalden 46 km Hobøl 55 km Aremark 62 km med vannbårent varmesystem blir uforholdsmessig høy. Dette gjelder for eksempel gulvvarme i badeom og is-sikring av utvendige nedløpsrør. en likestilt måte så langt det er mulig. Hvem er alle? Funksjonsfriske personer, mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, personer uten gode norskkunnskaper og mennesker i alle aldre. Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør og direktør kommunikasjon og samhandling i Sykehuset Østfold Ny sykehusstruktur i Østfold Sykehuset Østfold får en tostrukturmodell med Moss og Kalnes som sykehusenhetene, supplert med desentraliserte tjenester innen voksenpsykiatri (DPS), prehospitale tjenester, barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, lab- og radiologiske tjenester Sykehus er ikke bare hus - men virksomheter der organisasjon, hus og utstyr skal fungere som en enhet til beste for pasienten Nøkkeltall Kalnes og Moss østfoldinger i 2020 Prosjekt nytt østfoldsykehus har en brutto arealramme på ca m 2 Nytt sykehus på Kalnes blir på ca m 2 I Moss blir ca m 2 av totalt m 2 rehabilitert / ombygd Kalnes blir det største bygget i hele Østfold, til sammenligning mer enn 12 fotballbaner med internasjonale mål Kalnes får 3237 funksjonsrom og 551 tekniske rom 516 somatiske senger på Kalnes og 100 i Moss 108 psykiatriske senger på Kalnes i tillegg til plasser i distriktspsykiatriske sentra (Indre Østfold, Moss, Halden/Sarpsborg og Fredrikstad) Nytt østfoldsykehus får 18 operasjonsstuer, hvorav 9 vil være i dagkirurgien i Moss Til sammen 145 poliklinikkrom, hvorav 52 i Moss Det er planlagt opptil 1400 P-plasser Energi og miljø Miljøprogrammet for Kalnes setter høye krav til materialbruk, energibruk, energigjenvinning, forurensing, vannforbruk, avfall, transport, støy og inneklima. Stetoskopet mars

3 Et sykehus for framtiden Vi er på vei mot Norges mest moderne sykehus. Sykehusene på Kalnes og i Moss vil preges av nye driftsformer og det beste innen medisinsk teknikk. Rundt oss har vi offensive kommuner. Sammen skal vi møte publikums forventninger, sier adm. direktør Just Ebbesen. Tekst og foto: Trond Degnes Illustrasjon: Arkitektgruppen for nytt østfoldsykehus Det har ikke manglet på tvil og hoderysting hos Østfolds befolkning, men nå er all skepsis og tvil om nytt sykehus feid tilside. Alle de nødvendige vedtak fra sentrale myndigheter kom på plass før jul. Nå gleder hele Østfold seg over at vi får et nytt sykehus. Stor innsats på mange plan har gitt det resultatet som mange trodde at verken sykehusledere eller politikere skulle makte å få til, sier Just Ebbesen og understreker: En milepæl er passert. Helse Sør-Øst skal reise sykehusbygget på Kalnes for oss. Vår jobb i sykehuset blir å fylle en topp moderne bygningsmasse med dyktige medarbeidere, moderne teknikk og nye spennende driftsformer. Sykehuset i Moss utvikler vi til et moderne sykehus for planlagt virksomhet. Funksjonelt sykehus Just Ebbesen omtaler det nye sykehuset på Kalnes med entusiasme. Når det nye sykehusbygget på Kalnestomta reiser seg i årene fra , kan den enkelte medarbeider se fram mot en arbeidsplass med mange nye kvaliteter. Det estetiske inntrykket vil i seg selv gjøre noe med oss. Det blir mye lys og luft. Den enkelte arbeidsplassen blir funksjonell og fleksibel. Pasientene møter ensengsrom med eget bad og toalett. Disse begrepene som i en planfase virker veldig abstrakte, er det vår oppgave å fylle med moderne sykehusdrift. Det skal bli vår hverdag, sier Ebbesen, som understreker at også Moss ombygges og oppjusteres SAMSPILL: Tverrfaglighet vil stå sentralt i vårt nye sykehus, sier adm. direktør Just Ebbesen, her i samtale med ansatte på sentrallaboratoriet i Sarpsborg. teknisk for å bli et stort sykehus for planlagt virksomhet, tilpasset et moderne og effektivt behandlingsforløp. Det nye sykehuset i Østfold vil få en helt ny teknisk plattform. Den teknologiske utvikling går raskt, men når innflyttingen skjer står topp moderne utstyr og venter. Det tekniske utstyret legger alene beslag på ca 20 prosent av investeringene som kommer opp i 5,090 milliarder kroner. Fokus på tverrfaglighet Før innflytting i det nye sykehuset skal medarbeiderne være trent i å arbeide tverrfaglig. Det gjelder så vel i det eneste akuttmottaket i Østfold, som på poliklinikker, i laboratoriene og ute i sengeområdene. I de fleste avdelingene blir det en arbeidsform hvor flere yrkesgrupper må arbeide sammen for å løse de problemene de møter hos den enkelte pasient. I tunløsningen i sengeposten med ni senger er det en klar forutsetning at tverrfagligheten styrkes. Løsningen med sengetun er velegnet for teamarbeid. Der vil pasientene møte medarbeidere med dagens tradisjonelle spisskompetanse i tillegg til helt nye yrkesgrupper med nye arbeidsoppgaver, for eksempel mathåndteringen. Servering over disk For å innfri nye kvalitetskrav innen matservering skal serveringen skje over disk og maten håndteres av personell med matfaglig kompetanse. Med en slik logistikk vil det faglig personellet med ansvaret for maten i senge tunene komme mye tettere på pasientene. Forskning viser at riktig ernæring til en enkelte pasient blir mer og mer viktig, sier Just Ebbesen. Gode modeller viser vei Medarbeidere innen somatikken og psykiatrien kommer under samme tak. Hvilke muligheter gir det? Allerede i dag har vi gode modeller for tverrfaglig samarbeid i Sykehuset Østfold. Som eksempel kan nevnes brystdiagnostisk senter, i habiliteringstjenstene, tilbud til pasisenter med spiseforstyrrelser med flere. På poliklinikkene arbeider også flere fag grupper sammen. Med psykiatrien i tett samspill med somatikken gir vi pasienten en helhetlig behandling, sier Ebbesen og legger til: I det forestående utviklingsarbeidet må vi finne de gode modellene. Det blir utfordringene også i samspillet mellom somatikk og psykiatri. Samtidig er det maktpåliggende for meg å minne om at vi ikke må låse oss i en bestemt tenkning. Vi skal løse fremtidens utfordringer, ikke dagens. Sykdomspanoramaene endrer seg raskt. Tenk på utviklingen innen kirurgisk teknikk i løpet av de siste 10 årene. Heldigvis har også synet på verdien av å ligge lenge på sykehus endret seg. Omstillingen starter nå Det er ikke dagens sykehustenkning som skal inn i sykehusene i Moss og på Kalnes om 4-5 år. Hvordan skal vi klare det? Vi starter omstillingsarbeidet nå. OUteamet er allerede i gang, og nye utviklingsprosjekter skisseres. Men jeg er klar på at det må være en helhetlig linje for arbeidet mot felles mål. Det siste året har vi hatt en prosess med lederne i sykehuset og tydeligere formulert de overordnede målene fram mot I tillegg er vi blitt enig om hvilke verdier som skal ligge til grunn for vår måte å løse oppgaver på, samt hvordan vi er mot hverandre og omverdenen. De skal vi alle etterleve. I prosjektarbeidet i årene fremover må ikke verdiene glemmes, sier Ebbesen og understreker: Prosjekter blir det mange av, men vi skal følgende en klar linje: Vi skal gjennomføre ett stort prosjekt før nye sjøsettes. Hvis vi har for mange krevende prosjekter i lufta samtidig kommer vi rask ut av kurs. Da mister vi lett styringsevnen, understreker Ebbesen. Hva er resepten for å utnytte de mulighetene som ligger i Moss og i et nytt bygg på Kalnes? Helsevesenet vil hele tiden stå overfor store omstillinger. Det betyr at den enkelte medarbeider meg inkludert må være omstillingsvillig. Midt i den daglige driften i 2011 skal vi utvikle Norges mest moderne sykehus. På alle nivåer skal lederne ha dette i tankene. Vi skal være rollemodeller og hjelpe hverandre til å skape begeistring for det spennende som skjer i Moss og det som skal reises på Kalnes. Ingenting burde glede oss mer enn at vi endelig har et klart mål å arbeide mot, sier Ebbesen. NY TEKNIKK. Det nye sykehuset vil bli et topp moderne sykehus med mye spennende teknikk, sier adm. direktør Just Ebbesen. Felles ansvar for pasienten Byggstarten av nytt sykehus i Østfold faller sammen med Regjeringens innføring av samhandlingsreformen. Det betyr utfordringer både for kommunene og sykehuset. Just Ebbesen og Anne Grethe Erlandsen gjennomførte de siste ukene i 2010 en rundreise til alle kommunene i Østfold. På den måten ønsket sykehusledelsen å få innsikt i de utfordringer som kommunene står overfor. Et nytt sykehus bygget på samhandling er ett av slagordene. Betyr det en ekstra vilje til å endre seg? Vi opplever Østfold-kommuner som positive og offensive. De samhandlingsprosjekter som pågår mellom regioner i Østfold og sykehuset er gode eksempler. Det blir blant annet viktig å få til en god og sømløs pasientflyt bl.a. med hjelp av nye elektroniske verktøy. I vår samhandling må vi videre tilstrebe en tydelig rolleavklaring og en bevisst åpenhetskultur. Det må være lov å si fra uten at det oppfattes som et problem. Både kommunene og SØ er klare på at vi har et felles ansvar for pasientene i Østfold, sier Just Ebbesen. 4 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

4 Ordbok for nytt sykehus I planleggingen av nytt sykehus brukes det en del begreper som er ukjente for oss. Her er noen av dem. Vi kan like godt lære dem først som sist: AGV- automatisk gående vogn Robot som frakter vogner med tøy/mat/ varer/avfall til og fra servicegård/varemottak og de enkelte enheter. Arbeidsstasjon Arbeidsstasjon er et arbeidsområde på sengeområdene. Hvert tun (9 senger) har en arbeidsstasjon sentralt plassert i tunet. Denne består av indre skjermet del med fire arbeidsplasser og en ytre, åpen del med to arbeidsplasser og noe lagringskapasitet. Avdelingskjøkken Sykehuset får fem produksjonskjøkken rundt i huset. Her tilberedes mat etter kok/kjøl- prinsippet (se under). Avdelingskjøkken drives av kokkepersonell BIM- BygningsInformasjons Modellering BIM er digitale 1:1 modeller av et bygg. tredimensjonal virtuell bygningsmodell der man kan høste ut plantegninger, snitt, fasader, masseberegning Buffet Spise- og oppholdsområde med buffeområde på hvert sengeområde med spiseplass til 12 pasienter. Hit kommer maten ferdig fra avdelingskjøkkenet og serveres i buffet. Buffetområdet har bakenforliggende serveringskjøkken som betjenes av spesielt opplært personell. I dette området vil det finnes enkelpakket mat og drikke til bruk mellom måltidene. Dagplasser Er fordelt ut i alle poliklinikkområder til sambruk. Muliggjør mer behandling på dagtid uten at pasienten må innlegges. Desinfeksjonsrom Dette er det samme som skyllerom ett rom pr. 18 senger, dvs to tun deler et skyllerom. Intermediærenhet Denne enheten består av kirurgiske og medisinske overvåkningssenger.13 senger hvorav 4 er i tosengsrom og 9 i en sengsrom. Er plassert i umiddelbar tilknytning til intensivavdeling. Deler møte-/pauserom og andre støttefunksjoner. Kok-kjøl Maten kokes/stekes på tradisjonelt vis for deretter å kjøles hurtig ned. Dette skjer i vårt tilfelle utenfor sykehuset. Så kommer maten til avdelingskjøkkenene i emballasje ferdig til oppvarming og tilberedning. Rom for stillhet Livssynsåpent rom som skal kunne benyttes av alle trosretninger. Ligger skjermet men sentralt plassert i tilknytning til vestibylen. Sengeområde med hotellstandard Dette området har hotellstandard med 36 ensengsrom med tilhørende bad. Skal benyttes av pasienter som trenger innleggelse i SØ og som har behov for mindre hjelp og støttefunksjoner enn i et vanlig sengeområde. Sengetun En enhet med 9 ensengsrom og tilhørende bad og en indre/ytre arbeidsstasjon. På hvert tun finnes også nisje til tøyvogn og uttrekksskap til diverse utstyr. Servicegård/varemottak Alle varer, mat, utstyr og tekstiler til/ fra Kalnes skal via varemottaket. Varer/ tekstiler fraktes til og fra varemottak / alle enheter med AGV, rørpost eller manuelt. Avfallssuget ender i varemottaket. Standard sengeområde Det består av 2-4 sengetun og fellesfunksjoner som ekspedisjon, lager (rent, urent, utstyr), medisinrom, pause/møterom, tverrfaglig arbeidsområde, seksjonslederkontor samt undersøkelses/behandlingsrom. Tverrfaglige arbeidsområder Alle kliniske områder har nær tilgang til et tverrfaglig arbeidsområde. Dette er et rom på 16 kvm som vil bli innredet med arbeidsplasser og møteromsmøbler. Et område hvor ulike grupper klinisk personell skal kunne treffes og samarbeide om pasienten. Tøynisje Det er nisje til tøyvogn (AGV-vogn). Det blir intet tradisjonelt tøylager på sengeområdene. Alt av tekstiler skal oppbevares i vogn i nisjen til hvert sengetun. Tøyautomat Dette er automat til ut- og innlevering av personaltøy. UB rom UB rom er undersøkelses- og behandlingsrom i poliklinikkområder og sengeområder. Universell utforming Dette er produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk og som utformes slik at ALLE mennesker kan bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Ordboken er utarbeidet av prosjektlederne Hanne Smehaug og Mona Nyberg i OU-prosjektet SØ Nytt i nytt sykehus Hva vil bli de største forandringene når vi flytter inn i nytt sykehus? Vi har spurt sju medarbeidere i SØ som har vært med på å finne gode løsninger for framtiden. Thea Koren Å samle poliklinikkene vil gi helt nye muligheter for at vi sammen kan gi rett diagnose og starte behandling Liv Marit Sundstøl Vi må ha erfarne leger i front som kan stille diagnosene raskt Kristin Berntsen Forholdene vil bli mye mindre og mer oversiktlige i sengetunene enn de er i sengepostene i dag. Eivind Reitan For å sikre kapasiteten på Kalnes må vi gi tilbud også utenfor sykehuset Lars Ahgnell Vi blir mer robuste når vi har spesialister på fysiske helse og psykisk helse i samme bygg Laila Hulleberg Prøver tatt i sykehuset vil bli sendt direkte til oss med rørpost slik at vi kan starte analysene med det samme Les mer» Lars Pihl Når vi får direkte kontakt med pasientene håper vi at vi kan hjelpe dem med å finne mat som kan friste tema nye løsninger i nytt bygg 6 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

5 tema nytt i nytt sykehus Rask diagnose vil gi god pasientflyt Mer enn 100 pasienter vil komme til akuttmottaket i det nye sykehuset hvert døgn. For å få best mulig pasientflyt må vi raskt stille diagnose og avgjøre hvor pasienten skal videre, sier Liv Marit Sundstøl, avdelingssjef i akuttmedisinsk avdeling. Tekst og foto:: Anne-Grete Melkerud I framtiden vil det kun være ett akuttsykehus i Østfold; det nye sykehuset på Kalnes. Alle akuttfunksjonene ligger i hovedsak samlet i behandlingsbygget. Pasientstrømmen inn til akuttmottaket er delt mellom gående, ambulanse- og helikoptertransport med egne innganger. Alle henvendelser her håndteres via en felles ekspedisjon. Hvor skal pasienten? For å unngå at det hoper seg opp med pasienter, er det et krav at behandlingstiden i akuttmottaket skal reduseres betraktelig. Vi må være mye raskere med å stille diagnoser og ta avgjørelser. Kanskje pasienten ikke trenger å legges inn, men kan få reise hjem igjen? Må pasienten opereres? Eller sendes videre til korttidspost? Eller skal pasienten legges inn på sengepost? Vi må ha erfarne leger i front som kan ta avgjørelser, sier avdelingssjef Liv Marit Sundstøl. Hun har vært en av gruppelederne i arbeidet med å finne fram til løsningene som ligger i forprosjektet. Vil redusere ventetiden Avdelingssjefen mener vi må tenke helt annerledes i forhold til arbeidsfordeling og måter å arbeide på. Intensiv og intermediær Hvorfor skal pasienten først bli undersøkt av en lege med lav kompetanse for så å bli undersøkt på nytt? Dette er gamle arbeidsformer som vi ikke kan ta med oss inn i framtiden. Å ha erfarne leger som møter pasienten vil styrke kvaliteten og også bidra til langt raskere vurderinger og beslutninger. Området består av en intensivenhet og en intermediærenhet inklusiv medisinsk overvåking og er plassert på samme plan som operasjonsavdelingen. Intensivenheten har 10 senger hvorav to luftsmitteisolater. En sentralt plassert arbeidsstasjon gir god oversikt over rommene. Det er et overordnet prinsipp å ha god visuell kontakt mellom pasientrom og fra pasientrom mot korridor/arbeidsstasjon. Intermediærenheten består av 13 senger hvor 4 er i tosengsrom og 9 er ensengsrom. Området er bygget opp rundt en sentral arbeidsstasjon og et tverrfaglig arbeidsområde. Intensiv og intermediær deler støtterom som lager, møterom, pauserom, rom for pårørende og samtalerom. Målet er jo at pasienten skal ha så lite ventetid på sykehuset som mulig. Sundstøl presiserer at dette ikke er et problem for pasientene som trenger akutt hjelp, verken i dag eller i framtiden. Pasientene som blir plassert i den røde kategorien, hvor det gjelder å redde liv, blir alltid tatt med en gang. Problemet er at de som kan vente, ofte venter for lenge, sier hun. Må bli mer effektive Ett stort akuttmottak vil også samle flere leger. Dette er viktig for å lykkes i å ha erfarne leger i front og for å få en bredere kompetanse tilgjengelig. Nytt sykehus gir oss en unik mulighet til å organisere oss annerledes og mer effektivt. Vi må bli bedre på å samarbeide tverrfaglig, og i det nye bygget ligger alt til rette for det. Vi har egne soner for tverrfaglig samarbeid i akuttmottaket, og tverrfaglige arbeidsstasjoner i hele bygget, sier hun. Mye skal forberedes før det nye sykehusets kan tas i bruk. Vi må være kreative. Mangel på areal i dag begrenser mulighetene våre, men vi er innstilt på gjøre forandringer slik at vi kan flytte inn i nytt bygg med en ny organisasjon. Akuttområdet Vi må ha en skikkelig gjennomgang av både pasientflyt, arbeidsmetoder og arbeidsfordeling slik at vi kan fjerne unødvendige arbeidsoppgaver og dobbeltarbeid. Dette vil bidra til en effektiv pasientbehandling som reduserer opphopning av pasienter i akuttmottaket. Nye samarbeidspartnere Noen funksjoner vil bli helt forandret i det nye bygget. Blant annet vil ikke dagens traumestue videreføres i sykehuset på Kalnes. Vi vil i stedet få en felles akuttstue som skal brukes både til kirurgiske og medisinske pasienter. Det vil si at både pasienter som har blitt alvorlig skadet i ulykker og pasienter med hjertestans vil få behandling i denne stua, forklarer Sundstøl. Det nye sykehuset vil også gi mulighet for helt andre måter å samarbeide på. Sykehuset på Kalnes vil være et akuttsykehus både for somatikk og psykiatri, og det vil gi oss en unik tilgang på kompetanse. Får vi inn en pasient som har tatt en overdose for eksempel, er spørsmålet kanskje; var det et uhell eller ligger det noe mer bak? Har pasienten behov for psykiatrisk hjelp? At vi befinner oss i samme bygning og kan spørre hverandre om råd, vil være et stort pluss for oss alle. Operasjon og postoperativ Operasjon og postoperativ enhet er plassert på plan 3 i behandlingsbygget med direkte forbindelse fra akuttmottaket via akuttheis. Avdelingen har 9 operasjonsstuer hvorav en stue kan benyttes som intervensjonsstue. Tre stuer blir ultrarene stuer. En av operasjonsstuene utformes som smittestue med direkte adkomst fra korridor. Akutt- og sectiostue er plassert med lett tilkomst fra akuttheis og fødeavdeling. Postoperativ enhet ligger vegg i vegg med operasjonsavdelingen. Området vil ivareta både pre- og postoperative funksjoner. En sentral arbeidsstasjon vil gi god oversikt over de 19 sengeplassene. Pasienter til samme dags innleggelse møter direkte i egne arealer tilknyttet operasjonsområdet. Akuttmottaket er plassert i plan 2 med direkte tilgang til radiologiske laboratorier for rask diagnostisering. Enheten er plassert på samme plan som observasjonssenger og korttidspost. Akuttstue, triagerom, tverrfaglig arbeidsområde, arbeidsstasjon og støtterom er sentralt plassert i avdelingen med undersøkelsesrom på hver side. Akuttstuen kan deles i to ved behov. Korttidsposten skal ivareta pasienter fra de fleste spesialiteter. Posten inkluderer en brystsmerteenhet med ischemiovervåking. Liv Marit Sundstøl 8 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

6 tema nytt i nytt sykehus Fire avdelinger i en enhet Overgangen til nytt sykehus blir stor for alle som er knyttet til laboratorie driften. Fra å ha hver vår avdeling plassert ulike steder i sykehuset, skal vi nå samles i en stor enhet, sier Laila Hulleberg, ass. avdelingssjef i mikrobiologisk avdeling. Laila Hulleberg Laboratorier lingene har jobbet sammen for å finne gode løsninger i det nye sykehusbygget. Gruppearbeidet har vært spennende og Alle laboratoriene ligger i plan 4 i behandlingsbygget. Felles prøvemottak og analysehall er plassert sentralt i laboratoriet. Blodbanken er plassert mot øst, nærmest hovedinngangen. Lengst mot vest ligger patologi med obduksjon. Sentralt i avdelingen ligger laboratorier for medisinsk biokjemi, mikrobiologi og genteknologi. Det etableres en egen molekylærbiologisk enhet for utvikling av metodefellesskap på tvers av laboratoriespesialitetene. Sentral prøvetaking er plassert på plan 1 i tilknytning til poliklinikkene. Laboratorieenheten vil bestå av blodbank, medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi og patologi. Representanter fra de fire avdelærerikt. Fra å være mest opptatt av hver vår enhet, har vi klart å samle oss, se helheten og lande på resultater som alle er fornøyde med. Vi har også lært mye om hverandres arbeidssituasjon. Dette er lærdom som vil være nyttig når vi skal jobbe tettere sammen i det nye bygget. Og det er også nyttig for oss i arbeidet vårt i dag, sier Laila Hulleberg. I behandlingsbygget Planene for hvor og hvordan laboratoriet skal bygges på Kalnes har blitt helt annerledes enn beskrivelsen i de første skissene. Fra å være et eget laboratoriebygg, er laboratorieenheten nå plassert i 4. etasje i behandlingsbygget. Hulleberg mener flyttingen av enheten er positiv. Vi ser bare navnet på pasienten og selve prøven. For å se helheten er vi helt avhengig av tett dialog med avdelingene. Da er det en fordel å være så nær de ulike fagmiljøene som mulig. Stort volum Det vil komme et stort antall eksterne laboratorieprøver på Kalnes, både fra fastleger, kommunehelsetjeneste og andre sykehus. Prøvene leveres til sentralt prøvemottak i laboratorieområdet via det sentrale varemottaket. Prøver tatt i sykehuset sendes direkte til sentralt prøvemottak med rørpost. Prøvene registreres og sendes videre til analyse i de respektive laboratorieområdene. Unntaket er øyeblikkelig hjelp-prøver som sendes med rørpost direkte til de ulike fagmiljøene for å sikre at analyseringen starter så raskt som mulig. Viktig med tilgjengelighet Vår oppgave er å være en serviceinstitusjon i sykehuset, og det store prøvemottaket vil være døgnåpent, sier Hulleberg som også ser for seg at de andre enhetene vil ha lenger åpningstid enn i dag. Laboratorietjenester skal også fortsatt være tilgjengelige for innbyggerne i Østfold. Blodbanken vil ha tappestasjoner for blod givere i alle byene i fylket. Det er også vedtatt at tappestasjonen i Sarpsborg, skal ligge i Sarpsborg sentrum. Det er viktig at vi er der de fleste blod giverne er. Vi ønsker også at publikum skal ha mulighet til å få tatt blodprøver flere steder enn på Kalnes. En løsning er at vi er tilknyttet helsehusene som planlegges i kommunene, sier hun. Vil være forberedt Et foreløpig ubesvart spørsmål er hvem som skal ta prøvene rundt i sykehuset. Skal bioingeniørene ta dem? Eller skal andre yrkesgrupper overta hele eller deler av oppgaven? Dette er et av spørsmålene som vi håper vi får landet så snart som mulig. Mye av jobben med organisering og videreutvikling må gjøres før vi flytter. Det er blant annet meningen at alle de fire avdelingene skal være akkreditert før innflytting i nytt bygg. Jeg gleder meg til det nye sykehuset står klart, men jeg er glad for at vi skal forberede oss så mye som mulig slik at ikke alt er nytt når vi flytter inn, sier Laila Hulleberg. Må sikre kapasiteten Den største fordelen ved det nye sykehuset er at vi får samlet funksjonene som i dag er i Fredrikstad, Sarpsborg og akuttdelen i Moss. Det blir enklere å utnytte kompetansen og gjøre oss mer fleksible, sier Eivind Reitan, avdelingssjef i radiologisk avdeling. I det nye sykehuset på Kalnes vil det bli et konkret skille mellom undersøkelser av akutte/innlagte pasienter og pasienter som kommer til planlagte undersøkelser. Rent funksjonelt skiller vi mellom disse to i dag også, men nå vil det også bli et bygningsmessig skille ved at pasientene befinner seg i ulike etasjer. Det vil gjøre det enklere å planlegge en bedre pasientflyt, sier Reitan som har vært gruppeleder for medarbeidergruppen som har arbeidet med løsninger for bildediagnostikken. Tettere samarbeid I dag ligger mange av poliklinikkene langt unna bildediagnostikken. Det vil være en stor fordel å være plassert fysisk nært hverandre. Det vil gjøre det mye lettere å kommunisere og handle på tvers av fagmiljøene, sier han. Avdelingssjefen tror det vil vokse fram flere konkrete tverrfaglige samarbeidsarenaer. Brystdiagnostisk senter er et godt eksempel på tett samarbeid mellom ulike fagpersoner som fungerer svært godt. Her samarbeider kardiolog, kirurg og patolog når vevsprøver analyseres. Dette arbeidsformen vil videreføres og optimaliseres. Jeg tror også at for eksempel karkirurgi og intervensjonsrøntgen vil jobbe enda tettere sammen i framtiden, sier han. Vil gi tilbud utenfor sykehuset Reitan mener den største utfordringen for bildediagnostikken når det gjelder akuttmedisin, vil være å yte tjenester som kan gjøre sykehuset i stand til å ha så korte liggetider som er forutsatt. Vi må ha en optimal pasientflyt og da må vi ha nok personell til å gjøre utredningene. For å sikre at kapasiteten er tilstrekkelig på Kalnes, vil vi fortsette å gjøre radiologiske undersøkelser i Askim, Halden og Fredrikstad. Men på disse stedene er det ikke forutsatt at det er radiolog til stede, sier han. Avdelingssjefen mener det er viktig å lære av andres erfaringer for å finne de beste arbeidsformene. Han viser til at det for eksempel prøves ut ultralydlaboratorier Eivind Reitan i Oslo. En radiograf skanner pasientene og sender så bildeinformasjonen elektronisk til en radiolog. Desentrale ultralydlaboratorier kan bli løsning for oss i Østfold også, sier han. Nye lokaler motiverer Mens andre fagmiljøer i dag har trange og uhensiktsmessige lokaler, er bildediagnostikken i utgangspunktet godt fornøyd med dagens situasjon. En utfordring for oss er faktisk at bildediagnostikken i dag fungerer så godt. Vi har store nok arealer både i Fredrikstad og Moss, god nærhet til mange funksjoner og har innarbeidet en god logistikk. Derfor skulle det mye til for å møte forventningene våre for framtiden. I det nye sykehuset på Kalnes vil vi få omtrent like store arealer som vi har i Fredrikstad i dag, så det har vært en utfordring å få alle funksjonene på plass. Men jeg føler meg trygg på at vi har kommet fram til gode løsninger. Og det å skulle flytte inn i en helt ny bygningsmasse er motiverende i seg selv, sier avdelingssjef Eivind Reitan. Bildediagnostikk Avdelingen er i lokalisert på to plan med den polikliniske delen på plan 1 og akuttdelen plassert ved siden av akuttmottaket på plan 2. Plan 1 inneholder fagområdene radiologi (generell røntgen, MR, CT, ultralyd og gjennomlysning), nukleærmedisin og brystdiagnostisk senter inkludert mammografiscreening. Akuttrøntgen på plan 2 inneholder undersøkelsesrom for generell røntgen, angiografi og CT. Den ene CT-laben ligger i umiddelbar tilknytning til akuttområdet. 10 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

7 tema nytt i nytt sykehus Vi må være rause Den største overgangen er nok at standardiseringen og samling av ulike poliklinikker vil gjøre at mange medarbeidere vil føle at de har mindre kontroll med rom og utstyr. Skal vi lykkes må alle tenke mer helhetlig og være rause med å dele, sier Thea Koren konstituert avdelingssjef i medisinsk avdeling. Hvem skal ligge hvor? I dag er alle pasientene, uansett hvor syke de er, samlet i avdelingene de hører hjemme i ut fra diagnose. I det nye sykehuset vil det være ulike nivåer på sengepostene som også tar hensyn til hvor selvhjulpne og hvor syke pasientene er, sier Kristin Berntsen, ass. avdelingssjef i ortopedisk avdeling. For medarbeiderne som jobber i poliklinikker vil det være store forskjeller i hvor annerledes det nye sykehuset vil bli. I dag er det noen poliklinikker som både er plassert og arbeider tett sammen, mens andre ligger helt for seg selv og jobber mer isolert, sier Koren som har vært gruppeleder for medarbeidergruppen som har sett på løsninger for poliklinikkområdet på Kalnes. Nye samarbeidsformer Hovedtanken bak poliklinikkene er at rommene skal være utformet slik at flere fagområder kan bruke dem, med unntak av noen spesialrom. Undersøkelsesrommene, behandlingsrommene og konsultasjonsrommene skal ha samme standard og skal kunne brukes uavhengig om det er medisin eller kirurgi for eksempel som skal gjøre konsultasjonene. I tillegg legges det opp til at ulike fagområder skal disponere mye av arealet sammen. Vi må finne nye samarbeidsformer for å sikre pasientene god kvalitet og god utnyttelse av ressursene vi har tilgjengelig. Et eksem pel er varelageret som kanskje skal deles. Vi må finne systemer som gjør at vi ikke fortsetter å snakke om dine og mine bandasjer, og dine og mine sprøytespisser. Vi må se på sykehuset mer som en helhet, sier hun. Sammen om diagnosen Pasientene tas imot i felles ekspedisjoner og det vil være felles ventesoner. Jeg tror det vil være veldig positivt for Poliklinikker pasien tene som kommer. De vil få ett godt møte med sykehuset, og ikke mange som i dag. Å samle poliklinikkene vil gi helt nye muligheter i forhold til hele pasientforløpet, mener Koren. Sammen kan vi finne gode løsninger for raskt å gi pasientene rett diagnose og starte behandling. Flere pasienter kan behandles i poliklinikk og som dagpasienter og trenger da kanskje ikke innleggelse i sengepost. Når ulike fagområder ligger så samlet vil det bli enklere å sette sammen tverrfaglige grupper som kan stille diagnosen. Vi kommer også til å jobbe tett med kommunene. Vi har et felles ansvar for pasientene. Thea Koren Hvem skal hvor? I følge Thea Koren er det viktig å få klarlagt hvilke pasienter som skal til Kalnes og hvilke som skal til Moss, i forhold til hvordan vi planlegger. Mye av den planlagte virksomheten skal jo være i sykehuset i Moss, og det betyr jo at også mye av den polikliniske virksomheten skal være der. Når vi skal utvikle organisasjonen må vi ha klare tanker i forhold til hvilke pasienter som skal hvor. Når det er på plass, vet vi også mer om hvor hver enkelt medarbeider sannsynligvis vil ha sin arbeidsplass, sier hun. Med unntak av poliklinikken for barn og ungdom er samtlige poliklinikker plassert på plan 1 i behandlingsbygg og sengebygg. For å sikre helhetlig pasientforløp for dagbehandlingspasienter er poliklinisk bildediagnostikk og blodprøvetaking plassert på samme plan. Pasientene vil møte standardiserte, åpne ekspedisjoner. I bakkant er det lukkede områder som gir gode arbeidsforhold for personellet. Poliklinikkene er utformet med tverrfaglige arbeidsområder og standardiserte funksjonsrom slik at det er mulighet for fleksibel bruk av arealene. Unntak fra dette er dialyse og poliklinikk for kreft- og blodsykdommer som krever mer spesialiserte arealer. Fagområder med sterk innbyrdes avhengighet er søkt plassert inntil hverandre. Skadepoliklinikken ligger også i poliklinikkplanet. Har du brukket et bein og må legges inn på sykehus i dag, får du en seng i ortopedisk sengepost sammen med alle andre ortopediske pasienter, uansett hvor syke de er. I det nye sykehuset vil pasientene fordeles både ut fra diagnose, hvor syke de er og etter hvor lenge de sannsynligvis må bli liggende på sykehus. I sykehuset på Kalnes vil pasienten kunne få en seng blant annet i korttidspost, vanlige sengepost eller sengepost med hotellstandard. Foreløpig er det ikke definert hvem som skal ligge hvor. Pasientforløpet for pasienter med ulike diagnoser er noe av det sykehuset må begynne å se på allerede nå, sier Kristin Berntsen som har vært gruppeleder for den tverrfaglige planleggingen av sengeområdene. Enerom til alle I alt vil det bli hele 679 senger i det nye østfoldsykehuset. 579 av disse vil være på Kalnes og 100 senger vil være i Moss. Sykehuset på Kalnes vil bli det første store sykehuset i Norge der alle sengerom blir bygget som ensengsrom med egne bad. Det er gjort flere studier rundt effekter av ensengsrom, bl.a. i Storbritannia. I følge forprosjektrapporten konkluderer studiene med at ensengsrom har effekt på mange områder. De viktigste er at kvaliteten på pasientbehandlingen bedres gjennom økt pasientsikkerhet, redusert smittefare, mer tilfredse pasienter, enklere overholdelse av taushetsplikt og bedrede arbeidsforhold for personalet. Mindre forhold enn i dag De fleste pasientene som blir innlagt på Kalnes vil få en seng i et av sengeområdene på plan 2, 3 eller 4 i sengebygget. Et sengeområde består av 36 senger. Disse er organisert i 4 sengetun bestående av 9 sengerom. Forholdene vil bli mye mindre og mer oversiktlige enn i dag. Det vil være få medarbeidere som forholder seg til få pasienter når det bare er 9 senger i et tun. Jeg tror vi vil få mer pasientnære relasjoner og mer helhetstenkning rundt pasienten, sier Berntsen. At alle pasientene får enerom vil gjøre at mye av det som i dag ikke kan foregå på rom- Kristin Berntsen met som undersøkelser og sensitive samtaler, i framtiden kan gjøres der pasienten er. Mer av den direkte dokumentasjonen kan også gjøres fortløpende på rommet. I stedet for at vi fortsetter for eksempel å ta hele runden under legevisitten, og så dokumenterer alt om alle pasientene etterpå. Må tenke nytt Mye av det daglige arbeidet i sengepostene vil bli helt annerledes enn i dag. Automatisk gående vogner vil komme med rent tøy og blodprøver sendes rett av gårde som rørpost. Men selv om mye vil bli annerledes, vil pasienten fortsatt ha de samme behovene for 12 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

8 tema nytt i nytt sykehus både pleie, intravenøs behandling og medisiner i sengeposten. Mangel på helsepersonell i framtiden vil sannsynligvis føre til at nye yrkesgrupper vil utføre en del av arbeidet. Men det vil fortsatt være et stort behov for spesialistkompetanse. Vi vil fortsatt tilhøre hvert vårt fagområde, men særlig på kveld, natt og i helger må vi nok regne med å rullere mer mellom fagområdene i sengetunene enn vi gjør i dag. Her må vi endre hele vårt tankesett. I dag er vi veldig opptatt av vårt eget område. Det ser vi jo bare når det er stort belegg i en avdeling, og lite i et annet. Å flytte pasienter og personale mellom ulike avdelinger er ikke enkelt, sier Berntsen. Hun presiserer at vi må ha et mye tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det er helt nødvendig for at pasientene ikke skal behøve å være lenger på sykehus enn nødvendig, sier hun. Hotellstandard Sengeområde med hotellstandard er helt nytt i Sykehuset Østfold. Dette vil ikke være et hotell for pasienter som ønsker å komme til sykehuset for eksempel dagen før de skal legges inn eller for pårørende. Disse sengene er for pasienter som er innlagt på sykehus, men som kan forflytte seg selv og stort sett er selvhjulpne. Pasientene kan være innlagt her under hele eller deler av oppholdet i sykehuset. Mens pasientene i de vanlige sengepostene samles ved buffeer i sengeområdet eller får maten servert på rommet, skal pasientene i sengeposten med hotellstandard bruke kantinen ved vestibylen. Sengeområder somatikk Sengeområdene er plassert på plan 2, 3 og 4 i sengebygget. Du blir møtt av en åpen ekspedisjon. Støtterom som tverrfaglig arbeidsområde, lager og undersøkelsesrom er i hovedsak plassert sentralt. Et sengeområde består av 36 senger. Disse er organisert i 4 sengetun bestående av 9 sengerom med tilhørende støtterom plassert rundt en arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene består av en indre og en ytre sone med tilgang på dagslys. Hvert sengeområde inneholder 4 kontaktsmitteisolater. Infeksjonsenheten inngår i ett sengeområde og inneholder 4 luftsmitteisolater i tillegg til at den har en høyere andel kontaktsmitteisolat. Korttidsposten følger i hovedsak de samme prinsippene som øvrige sengeområder, men har flere senger per arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene er større for å gi bedre muligheter for overvåking av pasienter. Korttidsposten skal ivareta pasienter fra de fleste spesialiteter. Posten inkluderer en brystsmerteenhet med telemetriovervåking. Et sengeområde bygges med hotellstandard og vil få et høyere antall rom og færre støtterom. Et mer robust tilbud Vi blir mer robuste når vi har spesialister på barn og ungdoms fysiske helse i samme bygg, og vi kan vurdere pasientene sammen, sier seksjonsleder Lars Ahgnell i ungdomspsykiatrisk seksjon. Han mener det er en stor fordel både for psykisk helsevern og somatikken (fysisk helse) at fagmiljøene blir samlet på Kalnes. Da jeg jobbet i psykiatrien på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm, hadde vi en ordning hvor legen med bakvakt i somatikken også tittet innom oss i psykiatrien i løpet av natten. Det gir større trygghet med flere fagpersoner vi kan lene oss mot, sier Ahgnell, gruppeleder i arbeidet for å finne gode løsninger for barne- og ungdomspsykiatrien på Kalnes. Ønsker tett samarbeid Et eksempel på en pasientgruppe hvor det er viktig med et nært samarbeid mellom somatikk og psykiatri, er barn med alvorlige spiseforstyrrelser. Ungdomspsykiatrisk seksjon gir et spesialisttilbud til ungdom i alderen 14 til og med 17 år med alvorlig psykiatrisk problematikk. Noen av ungdommene har diagnosen alvorlige spiseforstyrrelser. Disse pasientene trenger gjerne behandling både av oss og av spesialister i somatikken. Trenger disse barna øyeblikkelig hjelp, er det vanligvis på grunn av fysisk sykdom, og de blir lagt inn i somatikken. Da kan vi bistå med råd og med videre behandlingsplanlegging. Kommer pasientene inn på sykehus ved en planlagt innleggelse, blir de innlagt i ungdomspsykiatrisk seksjon. Da vil vi rådføre oss med spesialister fra somatikken, sier han. Seksjonslederen mener det er viktig at både psykiatrien og somatikken forbereder et tettere samarbeid ved å se etter muligheter. Psykisk helsevern Hvilke møteplasser gir dette nye huset oss? Her finnes det mange muligheter for tverrfaglig dialog. Akutt og planlagt Innen barne- og Lars Ahgnell ungdomspsykiatrien er det kun de sykeste pasientene som kommer på sykehus. Ungdomspsykiatrisk seksjon på Kalnes vil være delt i to; en del for øyeblikkelig hjelp og en del for planlagt innleggelse for utredning og behandling i de tilfeller poliklinisk arbeid ikke er et tilstrekkelig tilbud. Kalnes kom som en gave. Vi har akkurat hatt en stor gjennomgang av seksjonen og blant annet delt den i en enhet for øyeblikkelig hjelp og en enhet for planlagte innleggelser for utredning og behandling. At vi allerede har fordelt de to funksjonene, gjør det enklere å planlegge framtidens drift, sier Ahgnell. Mest moderne i Norge Ungdomspsykiatrisk seksjon ønsker å jobbe arenafleksibelt, det vil si at de vil prøve å møte pasienten der pasienten er. Du kan motta øyeblikkelig hjelp uten at du må ligge i en seng. Vi tenker at sengen og rommet hos oss kan være basen, men det viktigste er å se hele pasientprosessen. Våre pasienter er ikke myndige. Vi er derfor nødt til å forholde oss til hele familier og også til nærmiljøet, sier seksjonslederen. Han bruker noen minutter i hvert seksjonsmøte til å oppdatere medarbeidere og få innspill i forhold til framtidens løsninger. Vi ønsker å være Norges mest moderne barne- og ungdomspsykiatri når vi flytter inne i Norges mest moderne lokaler. Avdelinger for ungdoms- og voksenpsykiatri er samlet i et felles bygg. Virksomheten er delt i psykisk helsevern for barn og ungdom og psykisk helsevern for voksne, med god kommunikasjon mot somatiske funksjoner og fellesfunksjoner. Fra hovedinngangen er det kort avstand til ekspedisjonen for planlagte innleggelser. I tillegg etableres akuttadkomster både for voksen- og ungdomspsykiatri. Alle psykiatriske avdelinger er organisert etter et felles planprinsipp: Undersøkelsesrom og samtalerom ligger ved inngangen til avdelingene og har adkomst både innenfra avdelingen og utenfra. Skjermede enheter er plassert nær inngangen til avdelingen, med god avstand fra oppholds- og aktivitetsrom. Oppholdssone, spise-/tv-stue og adgang til terrasse er plassert sentralt i avdelingene. Personalrom/vaktrom ligger i umiddelbar nærhet til oppholdssonen. Det er sikret god tilgang til uterom ved bruk av åpne terrasser og gårdsrom. Håper maten vil smake Mange pasienter har dårlig matlyst. I det nye sykehuset blir det mye enklere for oss å hjelpe til med å finne noe som kan friste, sier Lars Pihl, avdelingssjef for mat og transport. I det nye sykehuset vil det bli en mye tettere kommunikasjon mellom kjøkkenpersonell og pasienter. I sengebygget vil vi ha matservering fra buffeer i spiseområder som ligger nær pasientrommene. Vi kommer til å møte pasientene ansikt til ansikt, sier Lars Pihl, avdelingssjef mat og transport. Han har vært gruppeleder for medarbeiderne som har planlagt framtidens kjøkkenløsning Kan velge der og da Løsningen når det gjelder matservering vil bli helt annerledes både for pasienter og medarbeidere enn i dag. I dag må pasientene bestille maten de ønsker i forkant. Resultatet blir at mye mat kastes. Mange som er på sykehus har ikke den helt store matlysten, men når de kan velge der og da kan det hende vi kan finne noe som kan friste. Jeg tror ikke tilbudet vil bli større enn i dag, men det vil bli mer synlig. På den måten får pasientene får større valgfrihet, sier Pihl. Et samlingssted I sykehuset på Kalnes vil det være et kjøkken i hver etasje i sengebygget. Disse kjøkkenene skal lage mat til omtrent 100 pasienter hver, og hvert kjøkken betjener tre buffeer. Buffeene vil være betjent av kjøkkenpersonell under måltidene. Resten av døgnet vil det være mulig å hente ferdig laget mat der. Løsningen med å ha spiseområder hvor pasientene kan samles, mener Pihl er svært positivt. Det sosiale aspektet vil være viktig her og jeg tror de fleste pasientene vil ønske å spise sammen med noen, sier Pihl. Pasientene som ikke er friske nok eller ikke orker å komme til spiseområdet, vil få et matbrett inn på rommet sitt. Mat Lars Pihl Skal lære av andre sykehus Å jobbe så tett på pasientene vil være en stor overgang for medarbeiderne i kjøkkenet. Fra å være litt bortgjemte skal kjøkkenpersonalet nå være svært synlige og ha direkte kontakt med pasientene. Det blir litt av en overgang, men vi skal trene på dette slik at vi er godt forberedt, sier Lars Pihl. Avdelingssjefen planlegger å sende mange av medarbeiderne sine til andre sykehus for å hospitere. Både Ahus, St. Olav og deler av Vestfold drives på denne måten. Jeg tror det vil være lærerikt å se hvordan dette gjøre i praksis. Blir mer spredt En annen stor forandring er at medarbeiderne i avdelingen må jobbe mye mer selvstendig enn i dag. I dag er vi en stor gjeng på ett sted. I det nye sykehuset vil vi være få mennesker på mange steder, sier han. I hvert av avdelingskjøkkenene vil det være en kokk sammen med matfaglig personell. En del av maten blir produsert utenfor sykehuset, mens andre retter blir laget på Kalnes. Middagsrettene som de fleste pasientene spiser, det vil si normalkost, vil bli produsert et annet sted og det er vedtatt at vi skal benytte oss av ledig produksjonskapasitet i Helse Sør-Øst, sier Pihl. Sykehuset skal få middagsmat levert fra ekstern leverandør (kok/kjøl-prinsipp). Vi får fire desentrale avdelingskjøkken i sengebygget hvor middagsmaten oppvarmes og øvrige måltider tilberedes. Matvarer sendes til avdelingskjøkken og kantine med automatisk gående vogner (AGV). Alle varer leveres inn til sykehuset via det sentrale varemottaket. Det legges opp til hyppige leveranser av mat, tøy og forbruksmateriell. Det etableres tørrlager, kjøle-og fryselager for oppbevaring av matvarer i det sentrale varemottaket. Prinsippet er kok/kjøl. Det vil si at maten kjøles raskt ned når den er laget. Den ferdige middagsmaten vil bli sendt opp til avdelingskjøkkenet. Der blir det varmet opp og tilberedt til pasientene. Mye av kantinematen, møtematen og spesialkosten vil derimot bli laget i sykehuset, Alltid åpen Medarbeidere, pasienter i sengeposten med hotellstandard, pårørende og andre besøkende vil bruke kantinen som er plassert i vestibyleområdet. Kantinen blir veldig synlig og målet at vi kan ha døgnåpent. Vi ønsker å ha et godt tilbud til medarbeidere som jobber kveld og natt og vi har også pårørende som sitter her hele natten, sier Pihl. Ved kantinen vil det være et eget spiseområde for medarbeidere i sykehuset og et for pasienter og pårørende. Logistikk Logistikksystemer i det nye sykehuset: Automatisk gående vogner (AGV) Avfallssug Rørpost Tekstiler Alt rent tøy leveres fra ekstern leverandør og transporteres til områdene med AGV. Skittentøy sorteres og mellomlagres på avdelingene og transporteres til økonomigården med AGV. Alt skittentøy vaskes eksternt bortsett fra privat tøy til de psykiatriske pasientene. Dette vaskes i desentrale vaskerom i psykiatribygget. Apotekvarer Sykehusapotekets varer ankommer via det sentrale varemottaket. Varene lagres i apoteket. Herfra sendes medisiner og andre apotekvarer i lukkede, avlåste vogner. Beredskap og nødforsyning kan skje med rørpost. Avfallshåndtering Avfallet sorteres på brukerstedene. Ca. 70 % av avfallsmengden håndteres via avfallssug. Resten av avfallet mellom lagres på avdelingene og fraktes i spesielle avfallsvogner til avfallssentralen. Sengevask Rengjøring av senger skjer på sengerommene. Det vil i tillegg være en mindre sengesentral i U1 for renhold av senger. Kilde: Forprosjektrapporten 14 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

9 Til høsten starter gravemaskinene Anbudskonkurransen om gravearbeidene på sykehustomta på Kalnes er planlagt sendt ut i april. Da begynner selve arbeidet med å bygge nytt sykehus i Østfold. Toppårene i anleggsvirksomheten vil vi nå i 2013 og Da vil ikke mindre enn mennesker være opptatt med å bygge sykehuset, sier prosjektsjef samhandling i prosjektet nytt østfoldsykehus, Nina Kristiansen. FRA PLANLEGGING TIL GJENNOMFØRING blir et hektisk år i prosjektet nytt østfoldsykehus, sier prosjektsjef Nina Kristiansen. Tekst og foto: Trond Degnes Å bygge det nye sykehuset på Kalnes er en formidabel oppgave. Det kan prosjektdirektør for nytt østfoldsykehus, Dag Bøhler, og hans team skrive under på. Når et stort antall anbud sendes ut i 2011, er alle spent på hvilken interesse leverandørene vil vise. Det første anbudet går ut i april. Det gjelder graving og masseflytting. I følge fremdriftsplanen vil disse konkrete arbeidene starte til høsten, nærmere bestemt i oktober. Anbud for rundkjøringer Før sommerferien tar til sender prosjektet ut anbud for de offentlige veianleggene. Kristiansen forteller at det dreier seg om fire nye rundkjøringer og ny avkjøring fra E6. Før 2011 er omme er det også bestemt hvem som skal få arbeidet med å etablere (rigge) byggeplassen. Da kommer alle brakkene på plass og hele byggeområdet gjerdes inn. Byggeåret 2012 Når 2012 starter opp vil det for alvor bli stor aktivitet på byggeplassen. Arbeidene med grunnen og fundamenteringen har planlagt oppstart i februar Arbeidet med råbygget til behandlingsbygg, servicebygg og sengebygg starter høsten 2012, forteller Nina Kristiansen. Perioden fra november 2011 til april 2012 vil domineres av tekniske entrepriser. Stikkord her er heiser, avfallssug, rørpostanlegg, luftbehandlingsanlegg, røranlegg (sanitær, gass og trykkluft) og elektroteknisk infrastruktur. Byggearbeider i 2013 og 2014 Det meste av de innvendigearbeidene og ferdigstillelse av tekniske anlegg vil finne sted i årene 2013 og Når vi kommer inn i 2015 vil testingene av de forskjellige områder og systemer starte opp. Dette viktige arbeidet vil skje i nært samarbeidet med Sykehuset Østfolds organisasjon. I følge fremdriftsplanen vil den store virksomhetstesten utføres fra august Driften skal fases gradvis inn fra desember 2015 og med full drift fra mai 2016, sier Nina Kristiansen. Bruker utstyr Anbudene og innkjøp av brukerutstyr (medisinsk teknisk utstyr og inventar) er et omfattende kapitel i seg selv. Antall anbud på dette området vil ligge på vel 50. Arbeidet med utanlegget er også viktig. Hele området rundt sykehuset er stort. Det vil blant annet gi plass til 1400 P-plasser. Moss er viktig Det nye sykehuset i Østfold er todelt. Etableringen av Sykehuset Østfold Moss med planlagt virksomhet, går parallelt med byggingen på Kalnes. Det kan nevnes at prosjektering og bygging av dialyseenheten i Moss allerede skal være sluttført i november i år. Fase 1 for Moss starter med prosjektering i januar 2012 frem til august Deretter starter fase 2 med prosjektering fra juli 2015 og ferdig i desember Hele prosjektet deles i mange biter Det nye sykehuset på Kalnes blir ett av de største landbaserte byggeprosjektene i Norge. Byggansvaret ligger hos Helse Sør-Øst. Organisasjonsutviklingen internt er det Sykehuset Østfold som har ansvaret for. Vi går nå fra planleggingsfasen til gjennomføringsfasen. Det betinger at prosjektorganisasjonen vil øke til 25 personer, i tillegg kommer 80 personer fra arkitekt og rådgivende ingeniører. Om noen måneder vil alle lederne være på plass, forteller prosjektsjef samhandling Nina Kristiansen, i prosjektet nytt østfoldsykehus. Når vi nå skal over i gjennomføringsfasen deles hele dette store byggeprosjektet opp i mange biter med hver sin ansvarlig. Når arbeidet med de forskjellige delene er sluttført, sys alt sammen igjen, forteller Kristiansen. 2011: Diverse anbud går ut Gravearbeider starter Brakkerigg bygges på Kalnes 2013: Rå bygget ferdigstilles og huset tettes Innredningsarbeidene starter opp Teknisk installasjoner pågår Arbeidet med utstyrsanskaffelser starter 2015: Systemtester Virksomhetstester Prøvedrift Gradvis ibruktagelse 2012: Prosjektering av Moss starter opp Grunn, fundamenter og råbygg Grunnstensnedleggelse 2014: Bygget og teknikk ferdigstilles på Kalnes 2016: Sykehuset i full drift Offisiell åpning 16 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

10 Østfold i sykehuset Lurer du på hvordan det nye sykehuset vil se ut innvendig? Interiørarkitektene har jobbet fram en interiørveileder som skal brukes som en inspirasjon og være retningsgivende for valg av farger, materialer og form. Stikkord for hvordan interiøret blir på Kalnes er: Østfold - med kulturlandskapet, skogen og sjøen i fokus. Hovedgaten Tekst og foto: Berit Louise Palm Interiørarkitektene ser for seg at hovedutrykket til sykehuset så langt det er mulig skal framstå som tidløst, enkelt, naturlig, luftlig, lyst og med en skandinavisk enkelhet. Vi ønsker å gi interiøret et varig uttrykk med noen fremtredende elementer. Det nye sykehuset skal være et nøkternt prosjekt. Derfor må vi ta noen grep som har stor effekt, uten at det koster for mye, er for gjennomgripende eller for spesielt, sier interiørarkitekt Hilde Sophie Myrvold i Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS, ett av de tre firmaene i arkitektgruppen for nytt østfoldsykehus. Arkitektgruppen består av Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter AS, AART AS og Arkitema KS. Lokal identitet Østfold har en lang og omfangsrik historie, og også et spennende og variert landskap. Interiørarkitektene ønsket å fremheve den lokale identiteten når de planla interiørkonseptet. Vi har hentet inspirasjon fra skogen, kulturlandskapet og sjøen, som alle vil være sentrale elementer i interiøret på det nye sykehuset på Kalnes, sier Myrvold. Interiørarkitektene mener det er viktig at materialer, farger og formvalg henviser til sykehusets plassering i Østfold og at dette er med på å underbygge en trygghet, nærhet og humanitet, samtidig som bygget får en tydelig estetisk helhet. Tilbakemeldingene når de har vist fram interiørkonseptet har vært gode. Men det er flere som savner at vi ikke har tatt med Glomma i konseptet, så dette er noe vi nå skal prøve å få på plass. Kanskje hovedgaten gjennom bygningen blir inspirert av Norges lengste elv, sier arkitekt Anne Guri Grimsby. Kulturlandskapet Hovedinngangen med vestibyle og barne- og ungdomssenteret skal være inspirert av kulturlandskapet i Østfold. Barne- og ungdomssenteret befinner seg i underetasjen og er røttene til vestibylen. Her er det tenkt sittemøbler som er inspirert av røtter, en organisk form på ekspedisjon og fargepaletten vil være inspirert av spiring, jord og natur. Interiørarkitektene synes det er viktig at dette området fremstår som empatisk, ufarliggjørende og lunt. Pasientgruppen i barne- og ungdomssenteret er stor og variert og utformingen må tilfredsstille barn i alle aldre, fra 0-18 år. Størrelser og funksjon, soner, form, farge og materialbruk må tilpasses den varierte pasientgruppen. Interiøret skal også inneholde ulike nivåer av oppdagelse slik at det er mulig for pasienter som vender tilbake å oppdage nye ting. I barne- og ungdomssenteret er det også nødvendig å skille poliklinikk, akuttmottak, sengeavdeling og fellesfunksjoner. Vestibyleområdet som går over to etasjer med tilknyttede funksjoner er uttrykksmessig et av de viktigste rommene på sykehuset. Her er hovedinngangen til sykehuset og er derfor det første området mange av pasientene møter. Dette området inneholder også personalkantine, kafé for besøkende og et auditorium. Selv om området er stort skal det være lett å orientere seg i rommet. God skilting, bruk av ledelinjer, farger og belysning skal brukes aktivt for å lette orienteringen. Skogen Hovedgaten, som går gjennom hele sykehusbygningen, er hovedåren som vil binde de ulike poster og avdelinger sammen. Det skal være litt spennende å vandre i hovedgaten og utformingen skal bidra til at det er enkelt å orientere seg. Her kan kunstnerisk utsmykning, som danner små landemerker bidra til begge deler. Heisvestibylene vil få hvert sitt individuelle uttrykk. Her er det skogen som er inspirasjonskilde og hver heisvestibyle vil få sitt særegne tre. Eik, osp, svartor, furu, rogn og bjørk er tenkt skal prege hver sin heis vestibyle. Røttene til treet vil starte i underetasjen og etter hvert som du kommer opp i etasjene vil du se treet strekke seg oppover. Dette kan for eksempel utføres gjennom et bilde eller en utsmykning på heisfrontene, sier Myrvold. I en så stor bygning som sykehuset på Kalnes vil det være, er det viktig at det er lett å orientere seg. Trærne vil være med på å styrke den vertikale og horisontale logikken i bygget og gi identitet til bygningsdelene, mener interiørarkitektene. Trærnes utrykk vil ikke bare bli å finne i heisvestibylene, men vil også bli ført videre inn i nærliggende områder, og vil gi identitet til for eksempel ekspedisjoner eller andre viktige områder. I tillegg til trærnes egenutrykk er det her også mulig å spille på variasjon i årstider, treets alder, omgivelser som knytter seg til treet, og videre oppdagelser i treet for eksempel trehytter, fuglehus, frukt, dyr osv. Hvert tre vil også kunne ha en historie knyttet opp mot seg som eksempelvis kan følge illustrasjonene på heisfrontene som tekst på flere språk og i blindeskrift. For eksempel ble rognebær tidligere brukt som urindrivende middel, mot nyrestein og mot skjørbuk. Mens furu er det tradisjonelle materialet som Hvalerskøyta blir bygget i. Østfold har en lang historie som kan speiles gjennom trærnes historie, noe som også kan være delaktig i å knytte syke huset til en lokal identitet, tenker arkitektene. Sjøen Sjøen er inspirasjon for bårekapellets uttrykk. Her skal farger, form, bruk av materialer og belysning være rolig og gi rom for ettertanke. Rommets innredning skal være preget av høytid og skal tydelig skille seg fra alle funksjoner for øvrig. Derfor er det kun i dette rommet at man bruker sjøen som inspirasjonskilde. Interiørarkitektene tar hensyn til at innredningen må være tilpasset situasjonen, religionsnøytralt og at brukere av stedet kan være i en sårbar situasjon når de besøker kapellet. Interiøret på Kalnes vil være basert på teorien bak begrepet helbredende arkitektur. Med dette som utgangspunkt ønsker vi gjennom å skape et godt fungerende sykehus med et estetisk tiltalende uttrykk. Vi ønsker å forme et sykehus som bidrar til raskere helbredelse, et sykehus som gjør pasientene raskere friske, sier Myrvold. Vitenskapelige undersøkelser fra England og USA viser at når sykehus innredes med utgangspunkt i helbredende arkitektur blir pasientene fortere friske. Samtidig er det påvist at man kan redusere mengden av smertestillende medisin, hvis de fysiske rammer er bedre. Når man optimaliserer de fysiske rammene på et sykehus, ser man blant annet på belysning, farger, mulighetene for å se ut og hva som henger på veggene. Summen av alle disse inntrykkene betyr overraskende mye for pasientene og personalets velbefinnende. Foto interiørveileder: Morten Brunslid, Stock.XCHNG, Wikipedia og Hay. LOKAL IDENTITET Vi har hentet inspirasjon fra skogen, kulturlandskapet og sjøen, sier arkitektene Anne Guri Grimsby og Hilde Sophie Myrvold. Vestibylen Barne- og ungdomssenteret Kapellet 18 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

11 Fra 6 til 11 operasjonsstuer i Moss Når underetasjen i Sykehuset Østfold Moss er bygd om, blir det kirurgisk virksomhet i hele 11 operasjonsstuer. I Moss får vi et av de største sentra for planlagt kirurgisk virksomhet i Norge. Ca dagkirurgiske pasienter skal behandles hvert år, sier divisjonsdirektør kirurgi Asbjørn Elgen. Tekst og foto: Trond Degnes Illustrasjon: Arkitektgruppen for nytt østfoldsykehus STOR OMBYGGING. Alt vi ser her i underetasjen bygges om for å huse den planlagte kirurgiske virksomheten, sier divisjonsdirektør Asbjørn Elgen og avdelingssjef Bente Husvik. Parallelt med byggingen av nytt sykehus på Kalnes, vil det skje en betydelig ombygging og utvikling av Sykehuset Østfold Moss. Første trinn med ombygging av gamle Mosseporten sykehjem, som nå heter Moss Syd, er gjennomført. Blir dagens fremdriftsplan fulgt, vil et omfattende arbeid starte opp i Flere operasjonsstuer Divisjonsdirektør Asbjørn Elgen og kst. avdelingssjef Bente Husvik ser for seg en svært spennende satsning i Moss. Når den dagkirurgiske virksomheten i Sarpsborg flyttes til Moss, vil opptrappingstakten resultere i en virksomhet som blir betydelig større enn i dag. I dag har vi seks operasjonsstuer i Moss. Vi utvider med tre til. I tillegg får vi de to i øyeavdelingen. Så totalt kommer vi opp i 11 operasjonsstuer, sier Asbjørn Elgen med forventning. I tillegg til dagkirurgisk aktivitet vil Moss videreføre dagens planlagte kirurgiske aktivitet innen gastro, urologi, plastikkirurgi og ortopedi. Elgen understreker at den ortopediske virksomheten i Moss har utviklet seg meget positivt. Den skal videreføres. Antall operasjoner vil øke og selve logistikken videreutvikles. Vi ligger i dag på norgestoppen innen planlagt hoftekirurgi. Vi rekrutterer de beste Dagkirurgi Moss. ekspertene i Norge. Det er attraktivt å arbeide i Sykehuset Østfold Moss i dag. Dette tar vi med oss inn i nytt sykehus og utvikler videre, sier Elgen. Både Elgen og Husvik er klar på at en vekst innen den kirurgiske virksomheten i Moss krever best mulig flyt. Med et gjennomsnitt per dag på 50 dagkirurgiske pasienter og 15 pasienter som blir øyeoperert, vil best mulig logistikk tvinge seg frem, sier Elgen. Ett sykehus samme organisering Bente Husvik understreker at driften i Moss legges under den samme organisering som sykehuset på Kalnes. Om driften er i Moss eller på Kalnes er vi ett sykehus. Det betyr blant annet utvidet åpningstid. Uten at de endelige vedtak er fattet, ligger det an til at operasjonene går til kl mens postoperativ avdeling er åpen til kl , sier Husvik. Når Moss er ferdig ombygd, får vi et bygg som er skreddersydd for planlagt virksomhet. Det betyr at våre medarbeidere kan arbeide uten å bli forstyrret av akuttvirksomhet. Videre får vi muligheten til å gi pasienten et behandlingsforløp som er konsentrert om sykehuset i Moss. Forundersøkelser, operasjon, poliklinisk virksomhet og nye kontroller kan skje på samme sykehus, sier Husvik som også er glad for at dette betyr mye for medarbeidere som i dag må rotere til tre forskjellige sykehus. Nå blir det kun to. Nye tegninger Tegningene til ombyggingsarbeidene i Moss er under utarbeidelse. Asbjørn Elgen understreker at skisser som er vist i forbindelse med forprosjektet til nytt østfoldsykehus kan bli endret. Vi står foran store endringer i Moss. Det er ikke til å legge skjul på at byggeperioden blir krevende fordi den daglige driften må gå sin gang. For å kunne betjene den store kirurgiske virksomheten bygges for eksempel sterilsentralen i Moss ut til det dobbelte av hva den er i dag. Jeg er overbevist om at vi er ved et tidsskille for sykehuset. Når vi åpner nytt sykehus på Kalnes, er også Sykehuset Østfold Moss et nytt sykehus, sier divisjonsdirektør Asbjørn Elgen. Slik bygges Moss om Ombyggingsprosjektet i Moss omfatter innvendig renovering og nyinnredning av en rekke arealer til somatiske poliklinikker, sengeposter, psykiatriske dag- og døgnposter, en nyinnredet øyeavdeling, fem nye operasjonsstuer, oppvåkningsog undersøkelsesrom. I tillegg kommer nybygg av sterilsentral, nyinnredning av kontor og kjøkkenfunksjonen, samt mindre utvendig arbeider ved varemottaket og tilrettelegging av uteareal i tilknytning til døgnposten for rus. Arealene som disponeres av forprosjektet til nye funksjoner, nyinnredning, renovering ved eksisterende delområder og nybygg utgjør til sammen kvadratmeter. Øyeavdeling i underetasjen Dagkirurgi, operasjonsstuer, sterilsentral og den nye øyeavdelingen plasseres i sykehusets underetasje. Adkomst til alle avdelingene i Moss Nord (opprinnelige sykehusbygg) skjer via hovedinngangen og vestibylen. De psykiatriske dag- og døgnpostene etableres med egen inngang i Moss Syd (tidligere Mosseporten sykehjem). Døgnposten for avrusnings- og kartleggingsseksjonen skal være ved inngangen i bygningens sydlige ende og med adgang til uteområdene direkte til avdelingen. Dialysepasientene er ofte avhengige av bistand for å komme fram til avdelingen. Avdelingen er derfor plassert sentralt i nåværende vestfløy og får egen adkomst. 20 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

12 Samhandlingsreformen i Østfold skaper nye samarbeidsmodeller 15 av 17 kommuner i Østfold er i gang med samhandlingsreformen og planlegger alt fra helsehus til hvordan kommunene skal organisere sitt kvalitetsarbeid. Historien i bilder De siste årene har små og store begivenheter stått i kø. Vi har gått i fakkeltog, feiret med kake og vært på tomta og heist vimpler. I denne billedkavalkaden får du se et lite utvalg av det som har skjedd rundt nytt østfoldsykehus de siste fire årene. Tekst og foto: Trond Birkestrand For at systemene ikke skal bli for ulike hverandre, ser Sykehuset Østfold (SØ) det som viktig å koordinere innsatsen fra kommunene og spesialisthelsetjenesten. Målet er å gi befolkningen i Østfold et helhetlig og kvalitativt godt tilbud, sier direktør kommunikasjon og samhandling, Anne Grethe Erlandsen. Ny sykehusstruktur i Østfold fra 2016 er avhengig av velfungerende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Helhetlige pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene, som legger til rette for effektiv samhandling, må til for å nå målene om økt kvalitet i pasient behandlingen og driftseffektivisering. Flere store prosjekter er på gang. Her er en samlet oversikt: Indre Østfold Prosjektet omfatter syv kommuner (Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad) og samarbeider tett med SØ. Det er tre fokusområder i prosjektet: Utvikling av et lokalmedisinsk kompetansesenter (vekt på palliasjon/ rehabilitering og etterbehandling/ vurdering) Opprettelse av forsterkede tiltak for særskilte grupper (demens, funksjonshemming, rus/ psykiatri) strategisk helsearbeid og forebygging (kommuneoverlegerollen, systemtiltak) Det arbeides også med å utvikle en politisk styringsmodell for felles tiltak. Prosjektet startet i Sarpsborg Sarpsborg har lenge satset på sykehjemsmedisin i tillegg til samarbeid med SØs ambulerende tjenester. Arbeidet med å konkretisere samhandlingsreformen ledes av en av kommuneoverlegene. TETT SAMARDBEID. Regionene i Østfold har flere prosjekter på gang i forhold til samhandlingsreformen. Fra v. Åsmund Kobbevik (Indre Østfold), Rebecca Setsaas Skage (Sarpsborg), Sofie Lund Danielsen (Fredrikstad), May Mollan (Moss), Rune Pedersen (SØ/ Indre Østfold) Sarpsborg utvikler mange prosjekter/ fokusområder under paraplyen samhandlingsreformen. Helsehus er ett av disse. I tillegg er det fokus på forebyggende helsearbeid, hjemmetjeneste, legevakt, velferdsteknologi, kvalitetsarbeid, dokumentasjon og IKT. Et samarbeidsprosjekt med SØ om tilbud til akutt psykisk syke pasienter er startet. Sarpsborg og Rakkestad er samarbeidsparter i denne regionen. SØ er representert i styringsgruppen. Fredrikstad Hvaler har tett samarbeid med Fredrikstad på mange områder og er også en del av arbeidet med tilpasning til samhandlingsreformen. I 2009 lanserte private aktører planene om et stort helsehus i regionen og i 2010 undertegnet Fredrikstad en intensjonsavtale med Værste AS. En prosjektgruppe leverte i 2010 en rapport med ideer til innhold og funksjon for et helsehus. SØ har i arbeidet fram til nå vært representert i styrings- og prosjektgruppe og er invitert til å delta videre. Fra høsten 2010 har man valgt et bredere perspektiv på arbeidet et prosjekt samhandling som tar utgangspunkt i samhandlingsreformens intensjoner, de nye lovforslagene, nytt østfoldsykehus, helsehus på Værste og lokale forhold/ utfordringer. I dag er det satt i gang utredninger/ prosjekter på disse områdene: Legevakt/ overgrepsmottak/ fastlegerollen, utskrivningsklare pasienter, behandlingssenger før/i stededet for sykehus, rehabilitering, habilitering, folke helse, forebygging/ frisklivsarbeid/ lærings- og mestringsarbeid, rus og psykiatri, IKT og FoU-arbeid. Mosseregionen Regionen består av Moss, Rygge, Råde og Våler kommune. Disse har startet et felles prosjekt fra Felles lokalmedisinsk kompetansesenter skal etableres innen utgangen av Målet er at: brukere, pårørende og ansatte opplever en effektiv og helhetlig behandlingskjede alle innbyggere i regionen sikres gode helse tjenester på riktig nivå til rett tid det er tydelig fokus på forebyggende arbeid, rehabilitering og styrking av brukerens egenomsorg på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten det ikke er pasienter med behov for kommunale tjenester innlagt i sykehus etter utskrivningsklar dato Juni 2007 Styringsgruppen i nytt sykehus med adm. direktør Leiv Kvale i spissen, besiktiger tomten. De øvrige er Bjørn Enger, Tore Dag Olsen, Anne Grethe Erlandsen, Steinar Frydenlund, Svein Petter Raknes og Dag Bøhler. November 2008 Direktør strategi og finans Tore Dag Olsen og kst. adm. direktør Irene Dahl Andersen foran en modell av det nye sykehuset slik det var tenkt planlagt i desember 2007 Østfoldinger i alle aldere og fra hele fylket samlet seg om ett unisont kamprop. Nytt sykehus nå! runget det fra rådhusplassen. 18. desember 2008 Styret i Helse Sør-Øst har fattet sitt positive vedtak for nytt sykehus i Østfold. Kst. adm. direktør Irene Dahl Andersen og adm. direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst lar begeistringen komme til uttrykk. 22 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

13 19. desember 2008 Da det positive vedtaket til Helse Sør-Øst ble vedtatt 18. desember, vartet ledelsen i Sykehuset Østfold opp med kake til alle medarbeiderne. Det ble ikke mindre enn 86 kaker i forskjellige størrelser. Skoglund Bakeri i Sarpsborg tok på seg den store oppgaven. Her blir sykehusmodellen skapt i marsipan. Januar 2009 Dette blir stort. Vi er i samme divisjon som Ahus og Rikshospitalet, sier sivilarkitekt Anne Guri Grimsby, her sammen med sivilarkitekt Bjørn Enger. 1. januar 2010 OU-prosjektet SØ 2015 startet opp for fullt. Målet med prosjektet er å finne de beste løsningene for fremtidsrettet pasientbehandling og gode arbeidsmåter sammen med medarbeiderne i organisasjonen. April 2010 Helse Sør-Østs prosjektorganisasjon nytt østfoldsykehus holder til på tidligere Tunetekniker n. Fra venstre Nina Kristiansen, Kai-Martin Lunde, Elisabeth Gudmundsen, Tormod Antonsen, Per Furan, Dag Bøhler, Berit Andersen og Tore Blomberg. 26. mai 2009 Endelig er dagen kommet. Sykehuset Østfold skal få sin tredje MR. Denne investeringen er et ledd i den omfattende ombygging og nyinnredning som skal skje i Sykehuset Østfold Moss i årene fremover. For å få kolossen på plass i bygningen i Moss, er det skåret ut et digert hull i veggen. Heisekrana løfter hele containeren fra bilen. Sakte føres den mot hullet i veggen. MR-maskinen Siemens Magnetom Avanto veier hele 8 tonn! Juni 2009 Mange medarbeidergrupper og faggrupper har vært i sving. Her ser du bilde fra oppstarten av de fagorienterte gruppene med til sammen 120 deltagere 5. oktober 2010 Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen kom til Sykehuset Østfold for å fortelle at det var satt av penger i statsbudsjett til bygging av nytt sykehus. Her står de sammen med representanter fra Østfoldbenken på Stortinget. Oktober 2010 Medarbeidergruppene fullfører siste møterunde, arkitektene tegner på spreng. Og både i Sykehuset Østfold og i prosjekt nytt østfoldsykehus begynner kapitlene i rapporten som skal beskrive framtidens sykehus, å ta form. Snart skal forprosjektet leveres. På bildet studeres tegningene nøye sammen med arkitektene når medarbeidergruppe 16, Psykiatri voksne har sitt fjerde møte. Fra høyre Wilhelm Berner-Nielsen, Åmund Fidjeland, Mi Sundheim, Mona Nyberg og Nora Bille. August 2009 Det skal bli nytt sykehus i Østfold, sa daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han besøkte tomta. 9. september 2009 Administrerende direktør Just Ebbesen og direktør strategi og finans Tore Dag Olsen stilte opp til nettprat. Via intranettets blogg kunne man stille spørsmål om nytt sykehus. 16. november 2010 Forprosjektet ble overlevert Helse Sør-Øst. Arbeidet har pågått siden januar og overleveringen var en viktig milepæl på veien mot nytt sykehus. Sykehuset Østfold og prosjekt nytt østfoldsykehus har sammen gjort en stor jobb med å bearbeide løsninger og struktur. Forprosjektet vi leverer fra oss er et godt produkt, sier prosjektdirektør Dag Bøhler i prosjekt nytt østfoldsykehus. 17. desember 2010 Fylkesordfører Ole Haabeth og adm. direktør Just Ebbesen skrev under på kjøpekontrakten for Kalnestomta. Nå er tomta vår! 24 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

14 blinkskuddet samhandling sø i Vignett mediene oransje Sykehusets ledelse: administrerende direktør Just Ebbesen Divisjonsledelse: psykisk helsevern Irene Dahl Andersen kirurgi Asbjørn Elgen, medisinsk service Tore Krogstad, intern service og eiendom Hildegunn Nygård, medisin Per Grunde Weydahl Stab: direktør kommunikasjon og samhandling Anne Grethe Erlandsen, fagdirektør Jan Henrik Lund, HR-direktør Wenche Lyngholm, prosjektdirektør Tore Dag Olsen, økonomidirektør Marianne Wiik, administrasjonssjef Vigdis Velgaard Aktivitetstall 2010: Antall innleggelser Somatikk Psykisk helsevern Hele denne utgaven av Stetoskopet er viet nytt sykehus i Østfold et sykehus som nettopp skal bygges på samhandling. Derfor ble samhandling valgt som tema for fotokonkurransen i denne utgaven av magasinet vårt. Bidragene vi fikk denne gang viste at samhandling oppfattes svært forskjellig og utøves på mange forskjellige plan. Juryen samlet seg til slutt om dette vinnerbildet med tittelen: Hopp Lea, sa Jenny! Bildet er tatt av en ivrig bidragsyter til vår konkurranse, nemlig Frode Lerang. Han har sendt inn bilder flere ganger og også vunnet tidligere. Vi gratulerer! 10 flaxlodd vil bli oversendt i posten. Neste tema: VÅR Jeg er sikker på at vi alle gleder oss til våren. Etter en lang vinter håper vi på at varmen ikke er så altfor langt borte. Våren gjør godt for både kropp og sjel. Naturen rundt oss vil slå ut i full blomst. Dermed dukker det også opp mange fine fotomotiver. De vil vi gjerne ta del i. Derfor håper vi mange også denne gang vil fortsette å sende inn bilder til konkurransen. Vi minner igjen om følgende: Det er kun ansatte i Sykehuset Østfold som kan delta med to bilder. De sendes til: Fristen for å delta er 15. april Fredrikstad Blad, 21. februar 2010 Bedre vei til nytt sykehus - Vi mener fylket må ruste opp veiforbindelsen mellom indre og ytre Østfold. Lederartikkel Smaalenenes Avis, 10. februar 2010 Et fullverdig sykehus? Østfold skal få nytt høyteknologisk sykehus på Kalnes. Slike sykehus må ha egen enhet for karkirurgi som behandler sykdom og skader i store blodårer. Leserinnlegg av Trond Holm, Sarpsborg Arbeiderblad, 9. februar 2010 Vil hindre korrupsjon i anbudsrunden Nei til korrupsjon, smøring og forsøk på annen påvirkning. Det er signalene fra ledelsen før de ulike firmaene starter kampen om hvem som skal få millionkontraktene på det nye Kalnesbygget. Smaalenenes Avis, 5. februar 2010 Arkeologiske undersøkelser i sommer Bygging av det nye østfoldsykehuset har høy prioritet. Derfor haster det med å komme i gang med arkeologiske undersøkelser. Polikliniske konsultasjoner Somatikk Psykisk helsevern Dagpasienter somatikk Antall fødsler Nøkkeltall per : 748 senger, fordelt på somatikk 438 og psykisk helse 310 Sykehuset Østfold har 4880 medarbeidere Østfolds befolkning er personer Sykehuset Østfolds hovedoppgaver Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende (Lov om spesialisthelsetjenester). Visjon Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Stetoskopet nr Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen Redaktør: Trond Degnes Design & grafisk produksjon: Geelmuyden.Kiese Trykk: Wittusen og Jensen Papir: Arctic Volume Opplag: 5000 Forside: Arkitektgruppen for nytt østfoldsykehus Foto siste side: Sverre Christian Jarild Tips oss! Trond Degnes, Berit Louise Palm, Anne-Grete Melkerud, Sarpsborg Arbeiderblad, 29. januar 2010 Det er lov å være glad Sykehustomta ble altså ervervet for 146 år siden! Også i Østfold har det vært en lang og krevende kamp, demonstrasjoner og store konflikter om sykehusstrukturen. Det er en kjent sak. Men etter hvert ble politisk strid lagt til side, østfoldsamfunnet samlet seg og vant fram. Kronikk av fylkesmann Anne Enger i Moss Avis, 15. januar 2010 Verdier KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT Sykehuset Østfold ett sykehus 26 Stetoskopet mars 2011 Stetoskopet mars

15 Vi omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt «For meg betyr denne leveregelen dette: På skadepoliklinikken jobber alle faggrupper sammen som et team. Sentrale stikkord er effektivitet, høy faglighet og god informasjon. Vi skal snakke pent til hverandre og om hverandre og hjelpe hverandre til å gjøre en god jobb. Godt humør og omtanke for hverandre er viktig. Er det noe som ikke er bra må dette oppklares med en gang. Er dette på plass, har vi alle forutsetninger for å møte pasienter med høflighet og respekt. Pasientene kan reise hjem med en opplevelse å ha blitt godt ivaretatt. Inger Marie Moksnes, seksjonsleder for skadepoliklinikken, Sykehuset Østfold Fredrikstad» Fem leveregler i Sykehuset Østfold Våre verdier: Kvalitet trygghet respekt Levereglene er regler for atferd som hjelper oss å praktisere verdiene i hverdagen. 1. Vi omgås pasienter og hverandre med høflighet og respekt 2 Vi deltar i prosesser og er lojale til beslutninger 3. Vi skaper resultater gjennom samhandling 4. Vi ser muligheter, ikke begrensninger 5. Vi representerer arbeidsplassen vår på en god måte

Nytt østfoldsykehus. Prosjektsjef OU SØ 2015 Helge Stene-Johansen,

Nytt østfoldsykehus. Prosjektsjef OU SØ 2015 Helge Stene-Johansen, Nytt østfoldsykehus Prosjektsjef OU SØ 2015 Helge Stene-Johansen, Sykehuset Østfold 2011 Sykehuset Østfold 2010 opptaksområde 270 000 45.500 avdelingsopphold 749 senger 150.000 polikliniske konsultasjoner

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon

Finnmarkssykehuset HF Nye Kirkenes Sykehus. Prosjektinformasjon Nye Kirkenes Sykehus Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Arkivnr.: Dokument tittel: Saksbeh.: GSt Kontroll: Dato: 15.12.2014 Nye Kirkenes Sykehus 15.12.2014 side 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Nytt østfoldsykehus. Dag Bøhler Prosjektdirektør

Nytt østfoldsykehus. Dag Bøhler Prosjektdirektør Nytt østfoldsykehus Dag Bøhler Prosjektdirektør Nytt østfoldsykehus Forprosjekt startet 2010 Samlokalisering med rådgiverne i Sarpsborg fra mars 2010 - Optimalisering av prosjektet april-juni Forprosjektet

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 STYREMØTE 24. august 2009 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009 Sammendrag: Innholdet i LGG og risikovurderingen baserer

Detaljer

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby

nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby nytt østfoldsykehus Nytt Østfoldsykehus NSH konferanse 25. mars 2009 v/tore Dag Olsen og Anne Guri Grimsby Styrets i Helse Sør-Øst fattet følgende vedtak i sak 132-2008 1. Styret i Helse Sør-Øst anser

Detaljer

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet?

Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne. Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Nytt sykehus på Kalnes i 2015 - Norges mest moderne Hvilke muligheter gir dette østfoldsamfunnet? Just Ebbesen Administrerende direktør Sykehuset Østfold Samfunnsperspektivet - gevinster Nytt sykehus og

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken. Hamar, 29.05.2013. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/6208-4 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus

Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Agnar Holm, Driftsjef ved Ahus Stor takk til Dorte Hansen fra DH Consult Storkjøkkenrådgivning og til Informasjonsdirektør Anne Beate Hovind ved Nye Ahus for hjelp og bidrag til foredraget. Nytt universitetssykehus

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010

Utvikling og status for risikoområder 1.tertial 2010 Økt andel samkjøring i 1.tertial til 19% (13% tertial 3 i 2009) Økning i antall pasienter som benytter helseekspressen Merforbruk i forhold til overføring stilt til disposisjon for oppgaven, 3,4 mill kr

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU

Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak. HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Prosjekt poliklinikk og dagbehandling - felles henvisningsmottak HSØ erfaringsseminar 20. mai 2014 Thea Ekren Koren, prosjektleder OU Ny sykehusstruktur Østfold 2015 Nøkkeltall Sykehuset Østfold 2013 DPS

Detaljer

Utbyggingsprosjekt i NLSH

Utbyggingsprosjekt i NLSH Utbyggingsprosjekt i NLSH Lofoten 80 mill. Vår 2007 Bodø, psykiatri Voksne 175 mill Høst 2008 Barn 80 mill Høst 2006 Bodø, somatikk Trinn 1 452 mill Høst 2006 Trinn 2/3 Høst 2011 Trinn 4/5 2015 Lofoten

Detaljer

NYE K-FLØY etasje for etasje

NYE K-FLØY etasje for etasje NYE K-FLØY etasje for etasje Nye K-fløy Nye K-fløy, også kalt behandlingsfløyen, rommer det meste av sykehusets poliklinikker, dagbehandling og operasjonsstuer. Dette er en guide over funksjonene i K-fløy.

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent)

Fra administrasjonen: Adm. direktør Just Ebbesen og administrasjonssjef Vigdis Velgaard (referent) Protokoll fra styremøte i Sykehuset Østfold HF Tid: Mandag 22.03.2010 Sted: Sykehuset Østfold Fredrikstad, undervisningssenteret Tilstede: Styreleder Peder Olsen, Olav Mugaas, Inger-Christin Torp, Petter

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Møtereferat Side 1 av 5

Møtereferat Side 1 av 5 Møtereferat Side 1 av 5 Referent Anne Grethe Erlandsen Tilstede Medlemmer: Mona Larsen, Kari Lundeby, Bjørg Tandberg, Per Liljeberg Monstad Hanne S. Petersen, Jim Melby, Hans Kvåle May-Britt Nilsen, Inger

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

sykehus i Østfold Hans Nielsen Hauge Direktør r Strategisk enhet Sykehuset Østfold

sykehus i Østfold Hans Nielsen Hauge Direktør r Strategisk enhet Sykehuset Østfold Visjoner og løsninger l for nytt sykehus i Østfold Hans Nielsen Hauge Direktør r Strategisk enhet Sykehuset Østfold Hvorfor har Sykehuset Østfold interesse i denne sammenhengen? Det er to grunner: 1. Sykehuset

Detaljer

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase Sammendrag: Rapport fra revidert konseptfase foreligger med anbefaling om videreføring

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Nytt østfoldsykehus - Kalnes. Dialogkonferanse BIM 05.05.2011 Kai Martin Lunde

Nytt østfoldsykehus - Kalnes. Dialogkonferanse BIM 05.05.2011 Kai Martin Lunde Nytt østfoldsykehus - Kalnes Dialogkonferanse BIM 05.05.2011 Kai Martin Lunde Areal og kostnader Kalnes Avsnitt Areal BTA Behandlingsbygg 30.055 Sengebygg 38.038 Psykiatribygg 13.267 Servicebygg 3.722

Detaljer

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF).

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). Funksjonskontoplan for 2007 400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). 410 Servicefunksjoner Her føres

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler

Detaljer

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund

Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram. Terje Bakkelund Omorganisering av driften ved MR seksjonen Stavanger Universitetssjukehus. Nasjonalt topplederprogram Terje Bakkelund Utviklingsprosjekt, NTP Prosjektopplysninger Prosjektnavn Oppdragsgiver/Prosjekteier

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF IKT i hverdagen Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF Bruker Carestream i dag Valgt som regional RIS/PACS-leverandør i HSØ vinteren 2013 Carestream valgt som RIS/PACS leverandør

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011

Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 Gruppearbeid seminar 20. oktober 2011 S = forkortelse scenarie Gruppe 1 Nettverksmodell Svare ut kravet i styresak 108 fra Helse Sør-Øst Modellen utløser dynamikk for å være forenelig, hva vil skje innen

Detaljer

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø

Pasientflyt inn i sykehuset. v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø Pasientflyt inn i sykehuset v/ avdelingssjef Anestesiologisk avdeling Else-Marie Ringvold Bilder/grafer: Vivvi Bjørnø AGENDA Organisering av mottak av ø-h-pasienter ved SiV Litt tallgrunnlag Triagesystemer

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13 Utviklingsprosjekt: Å organisere indremedisinsk poliklinikk og dagbehandling i ny avdelingsstruktur i klinikk for medisin, etter føringer lagt for nytt sykehus i 2015 Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Detaljer

Slik blir ditt nye sykehus! Informasjon fra Sykehuset Østfold

Slik blir ditt nye sykehus! Informasjon fra Sykehuset Østfold Informasjon fra Sykehuset Østfold Magasin fra Sykehuset Østfold til husstander i Østfold April 2015 www.sykehuset-ostfold.no Slik blir ditt nye sykehus! Nå kan vi feire! Er du spent på hvordan det nye

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 NYTT ØSTFOLDSYKEHUS TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2011 STATUS PR. 31.08.11 Side 1 av 6 1. Fremdrift Rapporten dekker perioden 30.04.11 til 31.08.11. Det er forutsatt at prosjektet gjenomføres i henhold til

Detaljer

Utstyrsprosjektet prosjekt nytt østfoldsykehus

Utstyrsprosjektet prosjekt nytt østfoldsykehus Utstyrsprosjektet prosjekt nytt østfoldsykehus Informasjonsmøte for leverandører 5. mars 2012 Elisabeth Gudmundsen Prosjektsjef utstyr Brukerutstyr hva er det? Medisinsk teknisk utstyr Laboratorieutstyr

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 6. Avhending Sykehuset Østfold Sarpsborg

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 6. Avhending Sykehuset Østfold Sarpsborg STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/854 Unntatt offentlighet jf offentleglova 23, 1. ledd Avhending Sykehuset Østfold Sarpsborg Sammendrag: Det er innledet

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold ehelsedagene 2016 Asbjørn Elgen, Medisinsk fagsjef IKT Sykehuset Østfold Innhold Status Elektronisk kurve i SØ Den tornefulle veien fram

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Blodbanken Sykehuset Østfold

Blodbanken Sykehuset Østfold Transfusjonsmedisin blodbank Sykehuset Østfold Bjørg Kari Bolstad Seksjonsleder / Bioingeniør Blodbanken Sykehuset Østfold Moss Askim Kalnes Sarpsborg Fredrikstad Halden 28,94 stilling som bemanner 5 tappestasjoner

Detaljer

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin

Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin Flere eller færre sykehus? Flere eller færre senger? Sundvolden-foredraget 2013 15. november 2013 Folke Sundelin 1970-2000 - 2013 2020-2030 Somatiske sykehus i Oslo 1970, som senere er nedlagt (eller delvis

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Plan for gjennomføring. Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol

Plan for gjennomføring. Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol Plan for gjennomføring Informasjonsmøte 08.02.2011 Prosjektsjef prosjektstøtte Nils Hjorthol Plan for gjennomføring 1. Entreprisestrategi og entreprisemodeller 2. Fremdrift av kontrahering 3. Innhold av

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Utvikling av Dagsykehuset Porsgrunn Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 70/2011 Konst. adm. dir. Hans Evju Beslutningssak 31.08.2011 Trykte vedlegg:

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten. Samhandlingsprosjekt Tildelt samhandlingspenger 200 000,- Styringsgruppe Prosjektgruppe Utarbeidelse av prosjektdirektiv Kommunerepresentant

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi

Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi v /prosjektleder Ellen Kongshaug Strategisk eiendomsledelse med fokus på offentlig sektor Trondheim 9/1-2015 Tønsbergprosjektet

Detaljer

STYREMØTE 29. februar 2016 Side 1 av 5. Ledelsens gjennomgåelse I-2016

STYREMØTE 29. februar 2016 Side 1 av 5. Ledelsens gjennomgåelse I-2016 STYREMØTE 29. februar 2016 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 16/00021 Ledelsens gjennomgåelse I-2016 Sammendrag: direktør, gjennomført januar 2016. Områdene med høyest risiko gjelder

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF

Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF UNN Tromsø UNN Harstad UNN Narvik Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tilbyr pasienthotell til

Detaljer