GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE"

Transkript

1 Vår visjon: GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE Våre verdier: ÅPENHET - REDELIGHET - RESPEKT - MOT KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV 29. AUGUST 2011 KOMMUNEPLAN

2 2 Kommuneplan

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 Om kommuneplanen 5 Visjon, verdier og etiske retningslinjer 6 Bakgrunn og forutsetninger 7 Satsingsområder 12 Næringsutvikling 13 Universitetsbyen 16 Levekår og folkehelse 18 Kommunen som organisasjon 21 Kommuneplanen arealdel 25 Arealformål 29 Arealdelens bestemmelser og retningslinjer 42 Kommunale vedtekter 50 Kommuneplan

4 FORORD TILLIT, FORUTSIGBARHET OG LANGSIKTIGHET! Det er et av periodens høydepunkt å legge frem en ny kommuneplan til høring, og senere til vedtak. Prosessen for å få frem dette dokumentet har vært omfattende og svært mange har bidratt. Grimstad kommune, med sin plassering midt i Agderbyen, samt med den rivende utviklingen som foregår i og rundt kommunen, krever en kommuneplan som er offensiv og ser langt nok fremover. I erkjennelse av dette har planarbeidet hatt en lengre tidshorisont enn de normale 12 år. Perspektivet Grimstad innbyggere har gitt arbeidet en konstruktiv innfallsvinkel. For Grimstad er i sterk vekst, og denne forventes å fortsette. Det gjør at vi allerede i dag må sikre de gode prosessene og at kommunens utvikling blir satt i riktig retning. Den dynamikk og vekst som preger Grimstad, har gjort det nødvendig å endre kommuneplanens visjon og samfunnsdel. Grimstad kommunes nye visjon er: Grimstad med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte fremtidens behov. Universitetet og kunnskapsbasert nærings- og samfunnsutvikling er sentrale drivkrefter i Grimstad. Samtidig krever veksten at fellesskapet har evne og vilje til å styre utviklingen gjennom god samfunnsplanlegging. Dette krever langsiktighet og forutsigbarhet, og vil utfordre oss alle. Utviklingen av et samfunn er alles ansvar og forutsetter at en klarer å etablere et samarbeid bygd på tillit. For å sikre denne tilliten ønsker kommunen å bygge denne på verdiene: Åpenhet, redelighet, respekt og mot Det er med stolthet jeg legger fram forslaget til kommuneplan for Det er min opplevelse at planen har en god sammenheng mellom samfunnsdel og arealbruk, og at det blir vist gode løsninger på sentrale arealutfordringer innen bysentrum, boligbygging, næringsarealer, jordvern, grønnstruktur og småbåthavner. Gjennom dette arbeidet ruster vi oss til å møte morgendagens utfordringer og legger til rette for gode valg også for den enkelte innbygger i Grimstad kommune. Planen har både et folkehelseperspektiv og et levekårsperspektiv. Dette skal sikre at Grimstad kommune fortsatt blir det foretrukne alternativ både for den enkelte og for næringslivet. Grimstad, 8.juli 2011 Halvard Aglen rådmann 4 Kommuneplan

5 OM KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan for Grimstad de nærmeste årene. Alle kommuner skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med mål og strategier, og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og skal omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter har ansvar for å følge opp nasjonal mål og rammer ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale planer fra fylkeskommunen, nabokommune eller statlige fagmyndigheter. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet, og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Organisering Kommuneplanarbeidet har vært ledet av kommuneplanutvalget som består av formannskapets medlemmer, leder av teknisk utvalg og barnas representant. De to siste har tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. Administrativt har arbeidet vært ledet av rådmannens stab, med bistand av en arbeidsgruppe med representanter fra alle sektorer. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, 2008) 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Grimstad barnehage på tur Kommuneplan

6 VISJON, VERDIER OG ETISKE RETNINGSLINJER Visjon Grimstad har store muligheter, og Grimstad kommune skal ta tusenvis av store og små beslutninger i årene framover. For å bidra til at vi tar riktige beslutninger som fører oss nærmere det samfunnet vi ønsker, trenger vi en visjon: Hva vil vi med byen og kommunen vår? Visjon for Grimstad er: Grimstad med viten og vilje Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: Vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. Dette skal gjøre Grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. Ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by. Grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet med mangfold og valgfrihet fra større steder. For den som ønsker begge deler, er vårt mål å skape Norges beste sted å bo: En åpen og romslig skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid. Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide tjenester til en voksende befolkning. Fellesskapet skal styre i stort gjennom god samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går. Verdier og etiske retningslinjer Kommunestyret har vedtatt Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune. Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av fellesskapet. Det er derfor viktig at holdningene og handlingene til folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. Grimstad kommune bygger sin virksomhet på verdiene: åpenhet, redelighet, respekt og mot Etikk og moral. Etikk og moral handler om hvordan vi tar vare på hverandre. Etikk er det teoretiske slik skal det være. Moral er våre egne holdninger og vår egen oppførsel, som individer, organisasjoner, bransjer - og kommune. Det er ikke alltid samsvar mellom etikk og moral. Verdiene skal fungere som en bro mellom etikken og moralen. Det er viktig å ta seg tid til å tenke gjennom våre egne verdier og hvordan vi ønsker å være et medmenneske. Filosof Henrik Syse i Agderposten 8.mai Kommuneplan

7 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Grimstad har hatt en jevn og sterk befolkningsvekst siden kommunesammenslutningen i Prognosene tilsier fortsatt vekst. Det er behov for å se på samfunnsutvikling og arealbruk i et lengre tidsperspektiv enn kommuneplanens 12-årsperiode. Kommunen har derfor lagt perspektivet Grimstad innbyggere til grunn for kommuneplanarbeidet. Areal og naturgrunnlag Grimstad Kommune har et areal på 304 km² hvorav 273,6 km² er landareal. I følge skog- og jordbrukstellingene har Grimstad et produktivt skogsareal på 134 km² og et jordbruksareal på 18,2 km². Kommunen har en skjærgård som strekker seg over 25 km. Høyeste punkt i kommunen er Dobbedalshei i Landvik, 361 m.o.h. Landskapet i Grimstad er variert. Fjellgrunnen er en del av det gamle, syd-norske grunnfjellsområdet. De eldste bergartene er millioner år gamle. Sørlandets nåværende topografi er resultat av kvartærtidens istider. Ra-tiden (for ca år siden) har hatt stor innvirkning på landskapet. Den har lagt grunnlaget for bosetting, jordbruk og skogbruk. Den store endemorenen, som har fått navnet Raet, går i land på Hasseltangen, Fevik og fortsetter over Moy Moner; Fjære Kirkes grunn, Dømmesmoen, Gullsmedkleiva, Roresanden over Havstadmoen til Reddal og videre over til Beisland og Birkenes. Etter landhevingen er store områder med gammel havbunn i tilknytning til raet, blitt omdannet til fruktbart åkerland og er grunnlaget for en sterk hagebruksvirksomhet i distriktet. Isens skuringer ute ved kysten har gitt runde svaberg og hvite strender. Kommunens beliggenhet ved Skagerrak gir et oseansk klima med milde vintre og moderate sommertemperaturer. En markert klimagrense går ved Rore- og Syndlevannet og innenfor Reddalsbygda. Dette gjenspeiles bl.a. i jordbruket, der det langs kysten er stor grønnsaksproduksjon. Innenfor klimagrensen forekommer det midtsommerfrost, noe som ikke er bra for grønnsaksproduksjonen. Årsmiddeltemperatur på Landvik forsøksstasjon er 6,9 grader, med en midlere årsnedbør på 1230 mm. Middeltemperaturen i juli er på 16,2 grader. Befolkningsutvikling I dag bor litt over 50 % av innbyggerne i Agder ( innb.) i de tre største byene Kristiansand (82 500), Arendal (42 500) og Grimstad. Det er også i dette området, Agderbyen, befolkningsveksten skjer. Grimstad har i dag innbyggere. Siden kommunesammenslåingen i 1971, da kommunene Landvik og Fjære ble slått sammen med Grimstad, har innbyggerantallet økt med Befolkningsveksten de siste 40 årene har vært bemerkelsesmessig stabil uten noen år med tilbakegang. Siden 2000 har befolkningen i Grimstad økt med innbyggere, en relativ vekst nær dobbelt av landssnittet. Noe over 60 % av befolkningsveksten har sammenheng med at det flytter flere mennesker til enn fra Grimstad. Halvparten av flytteoverskuddet er mennesker fra andre deler av verden. Fødselsoverskuddet utgjør nær 40 % av befolkningsveksten. Grimstad: Befolkning etter kjønn og alder, SSB. Grimstad har en relativt ung befolkning. 25 % av innbyggerne er under 18 år, 4 % 80 år eller eldre. Grimstad har mange barnefamilier og relativt få Kommuneplan

8 aleneboere. I 54 % av husholdningene bor det barn under 18 år, mot snaut 50 % i landet som helhet. Kun 14,4 % av Grimstads befolkning er aleneboere, mot 18 % i landet for øvrig Grimstad kommune: befolkningsfremskriving år år år år 80 + år Fram mot 2035 viser prognoser at innbyggertallet i Grimstad vil nærme seg , blant annet med følgende konsekvenser: Andelen eldre vil få en sterk relativ vekst. Frem mot 2020 er det de yngste eldre som vil øke, mens gruppen over 75 år først øker mer merkbart fra rundt 2020 Andelen barn vil øke noe fram mot 2020, deretter vil økningen mest sannsynlig bli noe sterkere Det må bygges anslagsvis nye boenheter Bolig Grimstad har i alt boliger (2009), og er en utpreget enebolig-by. Eneboligandelen har imidlertid sunket fra 87 % i 2001 til 77 % i På landsbasis er noe over 50 % av boligmassen eneboliger. 6 % Boligtyper % 6 % Enebolig Ifølge innbyggerundersøkelsen (2009) eier 88 % av 3 % husholdningene i Grimstad boligen de bor i. Eierandelen Tomannsbolig er lavere og andelen som leier bolig i Grimstad, noe høyere enn i sammenlignbare kommuner. 77 % Hus i kjede Boligblokk Annet Inngangskostnaden er høy på boligmarkedet i Grimstad. Dagens boligstruktur er derfor krevende for enkelte grupper, blant annet enslige, enslige forsørgere, lavinntektsfamilier og unge barnefamilier. Andelen eldre øker, og en del eldre mennesker ønsker å bytte enebolig mot leilighet. Antall personer per husholdning har sunket fra 2,8 i 1990 til 2,2 personer i Husbanken antar at denne utviklingen vil fortsette. I Grimstad har 63 % av husstandene en eller to personer. Kun 24 % av husstandene har mer enn 4 personer. På landsbasis utgjør husstander med 1 person 40 %, i Grimstad 35 %. Med perspektivet Grimstad innbyggere, vil det anslagsvis være behov for nye boliger innen Ubalansen i boligmarkedet tilsier 14 % 13 % Husholdninger og antall personer 10 % 28 % 35 % 1 pers 2 pers 3 pers 4 pers 5+ pers 8 Kommuneplan

9 at Grimstad fortsatt må ha fokus på en differensiert bebyggelse. Sysselsetting Det var i 2009 totalt sysselsatte med bosted i Grimstad. Det var samtidig sysselsatte med arbeidssted i Grimstad. Kommunen har altså flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, og dette har forsterket seg de siste fem årene (SSB); Sysselsatte med bosted i Grimstad har økt med 13,8 % Sysselsatte med arbeidsted i Grimstad har økt med 7,3 % Tallene underbygger utviklingen av Agderbyen som et felles bo- og arbeidsmarked. 4 % 17 % 10 % 6 % Sysselsatte bosatt i Grimstad 3 % 20 % 40 % Primærnæring Sekundærnæringer Handel, hotell/restaurant, finans mv Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Annet Kommunens økonomiske situasjon Kommuneøkonomien i Norge er svekket de siste årene. Veksten i inntekter har ikke dekket økte utgifter som følger av nye og flere oppgaver, demografisk utvikling og økte pensjonskostnader. Tilsvarende er Grimstad kommunes økonomi også betydelig svekket i disse årene. Et stort regnskapsunderskudd i 2008 førte til at Grimstad nå er på statens ROBEK-liste. Målet er at kommunen skal komme ut av listen i Netto driftsresultat (målt i forhold til driftsinntektene) er den viktigste indikatoren i kommuneøkonomien. En sunn kommuneøkonomi tilsier at netto driftsresultat bør være på 3 %. Da har kommunen økonomisk handlefrihet til å møte svingninger i utgifter og inntekter, samt til å avsette midler til fond og investeringer. Vekstkommuner som Grimstad, bør ideelt ha et enda høyere driftsresultat for å dekke vekstrelatert investeringsbehov. Grimstads netto driftsresultat for årene var på minus 0,8 %. Kommunens disposisjonsfond er per dato på det nærmeste brukt opp. Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner som må ha statlig godkjenning for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Det kan ikke forventes en styrking av kommuneøkonomien de nærmeste årene. Norge har etter finanskrisen hatt et høyt offentlig forbruk, og regjeringen har gitt klare signaler om at kommunesektoren må påregne innstramminger framover. På lang sikt vil den demografiske utviklingen kreve høyere kommunale utgifter enn i dag. Grimstad kommune må de nærmeste årene dekke inn tidligere merforbruk, sørge for økonomisk handlefrihet og samtidig innrette virksomheten slik at kommunen er i stand til å møte et framtidig økt utgiftsbehov. Dette vil kreve klar politisk og administrativ styring. På de aller fleste områder har Grimstad kommune relativt lave utgifter i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunen vil likevel måtte foreta betydelige omstillinger og effektiviseringer for å møte framtidige utfordringer innenfor en stram kommuneøkonomi. Klimautfordringen Utslipp av klimagasser fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. Med dagens klimapolitikk vil temperaturen trolig øke med nærmere fire grader fram til år Dette vil føre til uopprettelige konsekvenser knyttet til temperatur, nedbør, havstigning og nedsmeltede breer. Ved å begrense den globale temperaturøkningen til to grader kan konsekvensene begrenses, og en kan trolig unngå irreversible konsekvenser. I dette århundret viser prognosene følgende utvikling for Sørlandet, avhengig av bl.a. hvordan klimautslippene blir framover: Temperaturstigning: 2,3-4,8 grader Havnivåstigning inklusivt stormflo: 2,08 m (usikkerhet -0,20 m til +0,35 m) Kommuneplan

10 Nedbør: 0-20 prosent økning, økt nedbørsintensitet I vår sammenheng handler dette om hvordan kommunen som samfunn og som egen virksomhet, kan bidra til å redusere energiforbruket og minke klimautslippene. Diagrammet viser klimagassutslipp i Grimstad 2006, fordelt på aktiviteter. Grimstad kommune har undertegnet avtalen Klimapartner. Gjennom avtalen forplikter kommunen seg til å være et godt eksempel for andre, redusere egne klimautslipp, bli miljøfyrtårnsertifisert og ta miljø- og klimahensyn på alvor. KLIMANØYTRAL Klimanøytralitet oppnås gjennom å redusere egne utslipp så mye som mulig, og deretter kjøpe klimakvoter for å nøytralisere restutslippene. Eller sagt på en annen måte, betale for at de utslippene en forårsaker reduseres tilsvarende et annet sted. Som samfunnsutvikler kan kommunen gjennom planlegging og ulike tiltak legger til rette for at den grunnleggende infrastrukturen får klimafornuftige rammer og stimulerer virksomheter og innbyggere til gode klimavalg. Gjennom arealplanlegging kan kommunen legge til rette for energiøkonomiserende tiltak som kollektive varmeløsninger med vannbåren varme, energieffektive hus mv, og tiltak som reduserer utslipp, for eksempel at innbyggerne i større grad går, sykler eller bruker kollektive transportmidler fremfor personbil. At framtidig boligbygging konsentreres langs definerte kollektivakser og at det bygges på en arealeffektiv måte, det vil si konsentrert bebyggelse (leiligheter, mindre blokkbebyggelse mv), er et sentralt tiltak i denne sammenheng. Noen kjennetegn ved Grimstad Grimstad har ulike tradisjoner og drivkrefter med betydning for utviklingen i dag. Nedenfor er gjengitt noen ord og uttrykk om tradisjoner og drivkrefter i Grimstad, brukt i forbindelse med kommuneplanprosessen. Listen er ikke uttømmende, og de forskjellige momentene er ikke vektet i forhold til hverandre. Maritime virksomheter; produksjon av seilskip, trebåter og plastbåter, jernskipsverftet på Fevik, rederier og rederfamilier, fritidsbåtbåtproduksjon, Nymo mekaniske verksted, det maritime miljø i Hasseldalen, kystfisket Teknologiparken i campusområdet; Internasjonalt høyteknologimiljø hvor IT- og telekom-næringen er lokalisert. Hagebruk og grønnsakproduksjon; Agders største jordbrukskommune, Fuhrs vinproduksjon, Fuhrs Gartneri, Grimstad konservesfabrikk, Grimstad Frø A/S, Reddalsbygda, Dømmesmoen, Norsk hagebruksmuseum, forsøksgården i Landvik Skjærgården; Selskapet for Grimstad Bys vel, skjærgårdsparken, sandstrender, holmer for allmennheten, friluftsfiske, fritidsbåtene Det historiske sentrum omkranset av heier: Grimstad historiske sentrum er med i riksantikvarens register over byer med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Heiene, Kirkeheia, Varden, Binabben og Møllerheia omkranser Grimstad bysentrum. Reiseliv: campingplasser, Roald Dahls feriested gjennom 30 år Strand Hotell, 1300 hytter Grimstad Adressetidende; lokalavis i 155 år Dikternes by: Henrik Ibsen og Knut Hamsun, Ibsen og Hamsundagene, Ibsenmuseet, Barnebokfestivalen 10 Kommuneplan

11 Universitetsbyen Grimstad; nytt moderne Campus åpnet høsten 2010 med studenter Undervisningsbyen; Teknisk fagskole, SøTS (Sørlandets tekniske skole), Høyskolen i Agder, Universitetet i Agder etablert i 2007, Dahlske vgs, Drottningborg vgs og Bibelskolen i Grimstad Store turområder; Dømmesmoen/Fjæreheia, Fevikmarka, Morholtskogen, store områder for øvrig nord vest for E18 mot kommunegrensen mot Birkeland og Froland, kystområdene Handelsbyen Grimstad; Odden det første kjøpesenteret på Sørlandet Privat kapital; høye gjennomsnittsformuer i Grimstad, særlig blant de eldre, enkeltpersoner med store formuer Grimstad kulturhus åpnet i 1985 Kirken, et mangfoldig lavkirkelig miljø, Fjære kirke; Grimstads tusenårssted JJ Ugland stadion - Levermyr; fotball og friidrett Kortfilmfestivalen; har vært i Grimstad i 23 år, er nå knutepunktfestival Garasjekommunen; Ugland Industrier og Iglandgarasjene Alene og selvstendig; den eneste kommunen på Agder som ikke er med i mer omfattende samarbeid med nabokommuner Agder teater-fjæreheia; kjent nasjonalt Sykkelbyen Grimstad; huser blant annet to Tour de France helter Mangfold av lag og foreninger; kultur og idrett Ildsjeler Kulturminner; har mange før-reformatoriske kulturminner. Området Dømmesmoen Bringsverd Fevik har i eldre tid hatt relativt stor bebyggelse, spesielt er det mange gravminner i området. Homborsund med Omre industrimråde og E18 i bakgrunnen Kommuneplan

12 SATSINGSOMRÅDER Kommuneplanen er uttrykk for hvilke prioriteringer og hvilken utviklingsretning kommunestyret ønsker for Grimstad de nærmeste årene. Kommuneplanen setter fokus på følgende fire satsingsområder: Næringsutvikling Universitetsbyen Folkehelse og levekår Kommunen som organisasjon I tillegg er klimautfordringen et gjennomgående tema for satsingsområdene, og for kommuneplanens arealdel. Temaene Næringsutvikling og Universitetsbyen griper inn i hverandre, og må derfor leses i sammenheng. For hvert satsingsområde er kommuneplanen bygd slik opp: En innledende tekst med kort informasjon om temaet og noen utfordringer Hovedmål og delmål for temaet, med en tidshorisont på 3-10 år Strategier ( Slik vil vi lykkes ) for hvordan Grimstad kommune kan bidra til at målene realiseres Strategiene er i mindre grad konkrete når det gjelder tiltak som skal iverksettes. Sammen med delmålene skal strategiene danne grunnlag for mer detaljerte tiltak i kommunens handlingsprogram og budsjett de nærmeste årene. Sentrumsområdene i Grimstad 12 Kommuneplan

13 Næringsutvikling: I Grimstad næringsliv utvikles både nye og tradisjonelle næringer Grimstad har en strategisk plassering i Agderbyen mellom kommunene Kristiansand og Arendal. Mindre enn 6 % av landets befolkning bor i Agder, men samtidig er noen av byregionene blant de med sterkest befolknings- og næringsvekst i landet. Globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk påvirker utviklingen i Grimstad. Det er positivt at nye virksomheter med globalt perspektiv etablerer seg i Grimstad,, På den andre siden gir det utfordringer når etablerte stillinger og bedrifter forsvinner eller flytter virksomhet fra Grimstad. Ny E18 og Universitetet i Agder vil trolig ha betydelig innvirkning på næringsutviklingen i Grimstad. Rederier og annen maritim virksomhet, offshorerelaterte bedrifter, fritidsbåtbransjen, garasjeproduksjon, landbruksnæringen og reiseliv representerer viktige bransjer i kommunens næringsliv, og innenfor bransjene er det virksomheter som er i fremste rekke i landet. Teknologiparken på campusområdet har et stort antall små og store høyteknologiske bedrifter, hvorav mange med internasjonalt fokus. Området har et ledende kompetansemiljø innen telekommunikasjon. I teknologiparken finner vi også Skattedirektoratet, Skatteetaten og kommunens skatteoppkrever. Næringslivet i Grimstad består også av mange små bedrifter innenfor et bredt spekter av bransjer. Den typiske Grimstadbedriften har fra to til fem ansatte. Det har betydning for levekår og deltakelse i arbeidslivet at Grimstad har et bredt utvalg av arbeidsplasser som ikke stiller krav til spesiell utdanning. Grimstad er Agders største jordbrukskommune. Jordbruket kjennetegnes ved et nært samarbeid mellom dyrkere og foredlingsbedriftene. For utvikling av landbruket spiller for eksempel Bioforsks avdeling i Landvik en viktig rolle. Kjøpesentrene Sørlandsparken og Stoa har hatt en sterk volumøkning i handelsarealer i løpet av kort tid. Høsten 2010 åpnet IKEA ny virksomhet i Sørlandsparken. I dag skjer 85 % av handelsreisene til innbyggerne i Grimstad innen kommunens grenser. I forhold til klimautfordringen er redusert bilbruk nødvendig for at kommunen og innbyggerne skal bidra til lavere CO 2 -utslipp. Det er derfor ønskelig at innbyggerne i Grimstad i størst mulig grad handler lokalt. Kultur har et stort vekstpotensial som næring. Næringsutvikling blant kreative bedrifter vil gjøre Grimstad mer attraktiv, særlig blant unge mennesker. Satsingsområdet Næringsutvikling må sees i sammenheng med satsingsområdet Universitetsbyen. Noen utfordringer: At arealplanene har langsiktige og forutsigbare rammer og at planbehandlingen er rask og effektiv K-vedtak 2010/26 (Senterstruktur og handel): Kommunestyret ber om at følgende legges til grunn for videre arbeid med kommuneplan og områdeplaner og som kommunens innspill til Regional plan for senterstruktur og handel : 1. Grimstad bysentrum er kommunens senter for detaljhandel og tjenesteyting. Grimstad kommune ønsker å utvikle Grimstad som livskraftig og robust handelsby, der handelen er plassert i og nær sentrum, i tråd med det som er formål og begrunnelser for de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesenteretableringer. Grimstad kommune forventer at fylkeskommunene samordner sitt planleggingsarbeid på dette området, slik at målene om redusert bilbruk, økt kollektivbruk og klimamålene i Regionplan Agder 2020 kan nås. Handel i og ved sentrum i byene må gis like gode rammebetingelser som Stoa og Sørlandsparken. Det etableres en næringsakse fra sentrum og videre til Bergemoen som består av ulike handels- og servicetilbud. Grimstad Næringsråd gir følgende status for 2009: I 2009 ble det etablert 242 nye virksomheter i Grimstad aksjeselskaper, enkeltmannsforetak, NUF, foreninger osv viste trekk på at deler av næringslivet som ble spesielt rammet av finanskrisen fritidbåtbransjen - fikk i gang aktivitet og en ser lysere på framtiden i bransjen. Den maritime virksomheten i Grimstad er viktig for byen Partner Shipping har blitt en tilvekst på bilfraktmarkedet. Norsk Veritas har etablert eget kontor i byen. Flere bedrifter i kommunen har hatt permitteringer i Allikevel er det slik at næringslivet i byen ikke har vært preget av situasjonen Bygging av Campus Grimstad sammen med en rekke større boligprosjekter vil få betydning for Grimstad i framtida, og sikre aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Ny E18 fra Grimstad til Kristiansand ble åpnet. Samarbeidet vestover vil øke, noe som vil styrke Grimstads posisjon på Sørlandet. Kommuneplan

14 At Universitetet og næringsutviklingen på Campusområdet lykkes At næringsvirksomheter forblir i Grimstad, og ikke flagger ut At innbyggerne i Grimstad fortsetter å handle i Grimstad slik at en unngår handelslekkasje til kjøpesentrene Sørlandsparken og Stoa At det skapes forståelse for sammenhengen mellom klimautfordringen og redusert bilbruk At Grimstad makter å ta vare på og utnytte sine særegne kvaliteter A: Grimstad har et attraktivt bysentrum med særpreg Mens de fleste byer har sitt kjøpesenter utenfor bysentrumet, har Grimstad i over 30 år hatt sitt i sentrum. Den tidligere konflikten mellom den historiske del av sentrum og Odden, har mer og mer stilnet av. Grimstad bysentrum, fra Øvre Storgata til Odden/Grømbukt, fremstår i dag med felles interesser. Slik vil vi lykkes: a. Sikre Grimstad bysentrum som kommunens senter for detaljhandel og tjenesteyting. b. Bevare det historiske sentrum som byidentitet og konkurransefortrinn, gjennom god oppfølging av de estetiske retningslinjene c. Skape god kontakt mellom byen og sjøen, og ferdigstille strandpromenade fra Østerbukt til Saulebukt, og videre som gang og sykkelvei gjennom Grømbukt, over Sonaåsen til Groos d. Etablere parkering i fjell for å frigjøre arealer til utvikling av tjenesteytende næring og boliger i havneområdene e. Skape en ny og helhetlig arkitektonisk utvikling av havneområdene fra rutebilstasjonsområdet mot Grømbukt f. Skape et attraktivt byrom og sosial møteplass på området mellom Odden og Sorenskrivergården g. Etablere et nytt bibliotek som en kulturell og sosial møteplass i Grimstad bysentrum h. Legge til rette for studenter i Grimstad bysentrum og for god forbindelse mellom sentrum og Campus i. Etablere Vesterled som hovedinnfartsåre til Grimstad bysentrum, og samtidig sikre en begrenset biltrafikk gjennom sentrum (fv420) j. Sikre god tilgjengelighet for gående og syklister til og gjennom bysentrumet, og skape et bysentrum med god tilgjengelig for alle (universell utforming) k. Bevare heiene som omkranser sentrum B: Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling Grimstad har en unik strategisk beliggenhet midt i Agderbyen. Grimstad har mulighet til å samarbeide både mot øst og vest, og innbyggerne kan velge arbeidsplass innenfor et stort regionalt arbeidsmarked. Grimstad er den eneste kommunen på Agder som ikke deltar i mer omfattende samarbeid med omkringliggende kommuner (som f.eks Knutepunkt Sørlandet og Østre Agder). Slik vil vi lykkes: a. Arbeide aktivt for ett Agder b. Avklare Grimstads regionale tilknytning og rolle c. Delta aktivt i interkommunalt samarbeid d. Arbeide for gode kommunikasjoner både innen regionen og ut av regionen, herunder støtte arbeid for ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand, utvikling av Kjevik lufthavn og sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen E18 Grimstad - Kristiansand 14 Kommuneplan

15 C: Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter Grimstad har ulike særegne kvaliteter, kvaliteter det er mulig å ta vare på og foredle, kvaliteter som både kan ha betydning for identitet og innbyggernes livskvalitet, men også når det gjelder markedsføring av kommunen regionalt og nasjonalt. Slik vil vi lykkes: a. Utarbeide og vedta strategisk næringsplan i løpet av 2013 b. Ha god markedsføring av turistbyen Grimstad c. Ha gode ramme- og utviklingsbetingelser for campingplasser og reiselivsanlegg d. Ha gjestehavn med god kvalitet og kapasitet e. Bevare jordbruksarealer av høy kvalitet f. Bevare skjærgården for allmennheten ved tilrettelegging for bruk og overholdelse av byggeforbudet i strandsonen. g. Utvikle tilgjengelighet til og bruk av lokale naturkvaliteter for både fastboende og turister; turløyper, sykkelstier, gårdsbesøk, skjærgården, havfiske etc. h. Videreutvikle innhold i Dikternes by i. Videreutvikle og styrke Grimstad bys museers virksomhet som formidler av kommunens historie og identitet j. Gi Fjæreheia utviklingsmuligheter k. Bevare og utvikle Dømmesmoen som kulturhistorisk senter og rekreasjonsområde l. Videreføre arbeidet med, og prioritere midler til Sykkelbyen Grimstad Dømmesmoen. Kommuneplan

16 Universitetsbyen: Grimstad er en anerkjent universitetsby I flere tiår har sentrale samfunnsaktører på Sørlandet arbeidet for et universitet på Agder. Universitetet i Agder (UiA) ble etablert som universitet 1. september 2007 med to Campus; Kristiansand og Grimstad. UiA er kanskje den viktigste drivkraften i samfunns- og næringsutvikling for hele regionen. Høstsemesteret 2010 tok om lag ingeniør-, sykepleier-, økonomi- og lærerstudenter og 250 ansatte i bruk et nytt og moderne Campus Grimstad. I nærheten ligger Dahlske videregående skole med omlag 1000 elever og ansatte. På Campus Grimstad er Universitetet lokalisert sammen med en rekke bedrifter innen teknologi, logistikk, energi, rådgiving og konsulentvirksomhet. Grimstads nye trafikknutepunkt vil ligge i Campusområdet langs Vesterled. Siktemålet er at området Campus Grimstad skal bli et nasjonalt senter for anvendt teknologi hvor en får til skapende synergi i skjæringspunktet mellom forskning, utdanning og kompetansebasert næringsliv i regionen. Det er et mål at universitet og menneskene som arbeider og studerer der, skal være en integrert del av lokalsamfunnet. Grimstad kommune kan legge til rette for god interaksjon mellom universitet og lokalsamfunn gjennom arealplanlegging og ved at kommunen har en aktiv samfunnsutviklerrolle. Universitetet i Agder - Campus Grimstad På Agder finnes kunnskapsrike nettverk av bedrifter innen offshorebasert tjenesteindustri, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fornybar energi. Bedrifter i Aust-Agder har blant annet over tid utviklet verdensledende teknologi knyttet til lastings- og lossingssystemer for olje og gass offshore og for mobil teknologi. I en stadig mer globalisert økonomi vil en sentral utfordring i fremtiden for hele Agder være å skape arenaer og miljøer som kan bidra til å videreutvikle regional kunnskap og teknologi til internasjonale konkurransefortrinn. Campus Grimstad vil være et viktig bidrag for å styrke en slik innovasjonsevne i regionen. For nettopp å utvikle en region som har overskudd til å skape i fremtiden, er det nødvendig at prosessen med utvikling av UiA i Grimstad gis en sentral plass i det regionale arbeidet for Agder. Noen utfordringer: At UiA lykkes med å tiltrekke seg studenter og forblir i Grimstad At Universitetet, forskningsmiljøer og tilgrensende næringsområder sikres muligheter til kapasitetsmessige utvidelser i et langsiktig perspektiv At universitetet er en del av lokalsamfunnet At Grimstad kommune aktivt bidrar til at UiA blir et sterkt universitet og en sterk regional utviklingsaktør Brev fra Universitetet i Agder til Grimstad kommune m.fl. av Det er avgjørende for landsdelen og vertskommunene at Universitetet i Agder lykkes i å utvikle seg som forsknings- og utdanningsinstitusjon. Med generelt godt renommé, gode studier samt nasjonalt og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, vil UiA bli et relevant kraftsentrum med stor verdi og tiltrekningskraft på regionens arbeids-, kultur- og samfunnsliv. Universitetets nye beliggenhet i Campus Grimstad, med umiddelbar nærhet til eksisterende høykompetansebedrifter, vil skape ytterligere trykk og synergieffekter mellom forskning/utdanning og arbeidsliv, som vil resultere i innovasjon, knoppskyting og etablering av næringsstrukturer og kompetansevirksomheter, ikke bare innenfor Campus Grimstad, men fremfor alt i regionen Agder. Det er for øvrig et kjent fenomen, jfr. utallige paralleller i Norge og utlandet, at kompetansebedrifter ønsker å etablere seg i umiddelbar nærhet til forskningsog studiemiljøer; nettopp for å sikre bedriftens konkurransedyktighet mht produktutvikling, generell verdiskaping og rekruttering på kort og lang sikt. Universitetet i Agder vil med andre ord oppnå gjensidig vekst og utvikling ved å legge til rette for en ekspansiv campusutvikling. Derfor må utviklingen av Campusene gis optimale fysiske rammebetingelser på lang sikt. I den videre utviklingen av Campus Grimstad er det viktig å realitetssikre utviklingen slik at Campus Grimstad blir full av aktivitet og folkeliv, også utenom skole- og arbeidstid. Når det gjelder studentrekruttering viser siste års markedsanalyser at de fleste unge mennesker dras mot urbane strøk og store byer når de velger studiested. Da små byer som Grimstad og Kristiansand verken har bycampuser eller kan konkurrere med de største norske og internasjonale byene på urban infrastruktur, bør campusene ta høyde for dette i sin utvikling og strekke seg lenger enn konkurrentene i å skape høyt aktivitetsnivå og spennende innhold som sikrer studenttilstrømningen til UiA på kort og lang sikt Kommuneplan

17 D: Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby Det er ikke gitt at Universitetet vil forbli i Grimstad i all framtid. Det vil blant annet avhenge av framtidig organisering av høyere utdanning i Norge, av hvordan universitetet i seg selv lykkes, om studentene trives, om tilstrømningen av studenter er god og om samspillet mellom universitetet og omgivelsene lykkes. Grimstad kommune har en sentral rolle når det gjelder å tilrettelegge for at universitetet kan lykkes. Slik vil vi lykkes: a. Utvikle attraktive tilbud til studenter og ungdom i Grimstad bysentrum b. Bidra til god tilgang på leiligheter til studenter, blant annet ved å legge til rette for at det kan etableres studentboliger både i Grimstad bysentrum og på Campusområdet c. Etablere samarbeidsprosjekter mellom Grimstad kommune og universitetet d. Delta aktivt i oppfyllingen av UiAs visjon om en åpen campus e. Ha gode gang- og sykkelforbindelser i Campusområdet og mellom Campus og Grimstad bysentrum f. Etablere en kollektivterminal med god bil til buss-parkeringskapasitet langs Vesterled E: Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi Fellesnevneren for universitet og næringsvirksomheter i campusområdet er at disse har et sterkt teknologipreg. I mulighetsstudien for området (2007) ble det fastsatt som mål at området skal utvikles til et nasjonalt senter for anvendt teknologi. I et langsiktig perspektiv innebærer dette at teknologi skal gjennomsyre andre fagområder i kompetansemiljøet. Slik vil vi lykkes: a. Utvikle konseptet Campus Grimstad som strategi og forretningsidè b. Sikre ekspansjonsarealer i et langsiktig perspektiv for at Universitetet og kompetanserettet næringsliv utvikles i Campusområdet c. Ta en aktiv rolle i tilrettelegging av et godt samspill mellom UiA, næringslivet, fylket og kommunen om utviklingen av Campus Grimstad d. Utvikle Campusområdet med en god funksjonsdeling; universitet, videregående skole, kompetansebedrifter, boliger, handel, park og aktivitetsanlegg, og sikre en grønn profil i området med god tilgjengelighet til turområdet Morholtskogen F: Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter I kompetansemiljøet i Grimstad er det et godt samspill mellom de ulike aktørene. Regionplanen Agder 2020 fastslår at videreutvikling av et effektivt samspill mellom UiA, offentlig sektor og næringsliv vil ha stor betydning for hele den regionale utviklingen på Agder. Slik vil vi lykkes: a. Ta en aktiv rolle i tilrettelegging for gode arenaer for god samhandling mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljøer, statlige virksomheter, fylket og kommunen b. Bruke universitetsmiljøet aktivt i forhold til forretningsutvikling og tilrettelegging for en teknologisk utvikling. c. Arbeide for at regionen skal bli klimanøytral gjennom klimapartnersamarbeid med Universitetet i Agder, Arendal kommune og Aust- Agder Fylkeskommune d. Bruke universitetsmiljøet aktivt i forhold til miljøfokus og til energi- og klimavennlig samfunnsutvikling e. Samarbeide med UiA om ehelse og omsorgsteknologi f. Samarbeide med Kristiansand kommune om å være gode vertskommuner for UiA Kommuneplan

18 Levekår og folkehelse: Grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle Satsingsområdet er tosidig; et folkehelseperspektiv med hele befolkningen som målgruppe et levekårperspektiv med utsatte grupper som målgruppe Et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil bidrar til å fremme folkehelsen og levekårene i hele befolkningen. Forskning har dokumentert at befolkningen er for lite aktiv og at økt fysisk aktivitet gir store helsegevinster i forhold til for eksempel livsstilssykdommer og psykisk helse. Det er også påvist sammenheng mellom usunn livsstil og lavinntekt og derved også helseforhold og levealder. Inntektsnivået for menn i Grimstad er på landsgjennomsnittet ( ). Noen få menn drar snittet kraftig opp. Inntektsnivået for kvinner er imidlertid godt under landssnittet ( ). Grimstad som andre kystkommuner på Agder, kommer svakere ut enn landsgjennomsnittet på levekårsindekser. Grimstad har vært stabilt blant 1/3-delen av de svakeste kommunene på disse målingene siden starten for ca. 15 år siden. Mange kjenner seg ikke igjen i disse resultatene, men det er uomtvistelig at Grimstad over år har hatt flere uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Grimstad har også ligget etter på likestillingsindekser, men har de siste årene forbedret denne posisjonen. Det er også verd å merke seg at arbeidsmarkedet i Grimstad har bedret seg de siste årene. Andelen som bare har grunnskole, er lavere i Grimstad enn i fylket og landet ellers. Alt i alt tyder mye på at Grimstad er en kommune med relativt store forskjeller i levekår. Andelen uføretrygdede er hovedårsaken til regionens svake levekårsresultater. Aust-Agder har landets høyeste andel unge uføretrygdede, og en av hovedårsakene til dette er psykiske helseproblemer. Levekårsproblemene på Agder er en felles utfordring for hele landsdelen. Det viktigste enkelttiltaket for bedring av levekårene handler om langsiktig satsing på barn og unges utdanningsforløp; om tilbudet gjennom hele oppveksten knyttet til leke- og aktivitetsmuligheter i nærmiljøet, familiepolitikk, fritidstilbud, barnehagetilbud, grunnskole, videregående skole og universitet. Dernest handler det om ulike tiltak som bedrer folkehelsen generelt. Samhandlingsreformen handler om satsing på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak slik at folk holder seg friske, om gi tidlig behandling når sykdom oppstår og om å hjelpe de som er syke til bedre å mestre livet med sykdommen. Utfordringer: At barn og unge i vanskelige livssituasjoner raskt får nødvendig hjelp At Grimstad er et samfunn hvor mennesker opplever at de kan delta og være inkludert uavhengig av økonomi, bakgrunn og funksjonsevne Helse er overskudd til å mestre hverdagens krav, sier professor Petter F. Hjort. (Hjorts helsedefinisjon, 1982) Sammenhengen mellom fysisk aktivitet, trivsel og helse er godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklingen av en rekke sykdommer og fremmer livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. I St.meld. nr. 16, Resept for et sunnere Norge, fremheves at allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for god helse i oppveksten og bidrar til at det etableres regelmessige aktivitetsvaner som gir varig aktivitetsglede. Det er viktig med differensiert boligstruktur som gir mulighet for bomiljø på tvers av generasjoner og kulturer. Nærmiljø med tilgang på grønne arealer og trygge områder for ulike aktivitet er en forutsetning for lek og fysisk utfoldelse, sosial samvær og god helse. Fra rapporten (2009), av Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen, Universitetet i Agder og Agderforskning: Ved oppstart av prosjektet forventet vi å kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men endte med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Historiene vi har hørt minner lite om lat ungdom, men heller om bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid. Mange av historiene er sterke og peker tilbake på dysfunksjonelle familier, og en voksen verden utenfor familien som ikke reagerer. Våre data viser ikke bare til dysfunksjonelle familier, men også til et fragmentert hjelpeapparat. Mange barn blir tapere fordi de ikke blir sett eller reagert på tidsnok. For å snu en uønsket utvikling er det behov for et forsterket fokus på familie- og oppvekstpolitikken, herunder hvordan barn og ungdom med behov for hjelp blir sett og reagert på av barnehagen, skoleverket, PPT, skolehelsetjenesten, allmennlegene, oppfølgingstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet.. Barnekonvensjonens artikkel 12 - Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt. 18 Kommuneplan

19 At forebyggings- og aktiviseringsperspektivene vinner fram i forhold til behandling og reparasjon At Grimstad blir gitt rammebetingelser som gjør kommunen i stand til å ivareta nye oppgaver og ansvar som følger av samhandlingsreformen At leke- og aktivitetsarealer og turområder opprettholdes og bygges videre ut G: Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle Barn og unges levekår påvirkes av rammebetingelser som samfunnet gir, både i storsamfunnet og i nære relasjoner som familie og lokalmiljø. Slik vil vi lykkes: a. Utarbeide oversikt over hvilke grupper mennesker som ikke har tilfredsstillende levekår b. Utarbeide en konkret handlings- og tiltaksplan for mennesker som ikke lever under tilfredsstillende levekår c. Sørge for at barnehager, grunnskole, helsestasjon, barnevern, familiesenter mfl har gode samarbeidsrelasjoner og prosedyrer for tidlig innsats; for å avdekke særlige behov og iverksette tiltak tidlig d. Opprettholde full barnehagedekning med god kvalitet e. Utarbeide en plan for bygging av nye skoleanlegg og oppgradering av eldre skoleanlegg som tar utgangspunkt i utvikling av etablerte og nye bomiljøer. f. Utvikle et ressurssenter for barn, unge og familier g. Etablere aktivitetssenter for ungdom etter modell av UngArena innen utgangen av 2015 h. Prioritere kulturstøtte til lag og organisasjoner for barn og unge for å bidra til at mest mulig frivillig arbeid går til aktivitetsfremmende arbeid, ikke til innsamlinger i. Legge til rette for barn og unges medvirkning i planleggingen j. Sørge for at det er gode balløkker og aktivitetsanlegg i alle bydeler og på grunnskolene, sikre turområder i gangavstand for barnehager og skoler, og legge til rette for gode lekeog aktivitetsarealer i boligområdene H: Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til fysisk aktivitet. Det er i økende grad mulig å hengi seg til fysisk passivitet. Fysisk aktivitet gjennom hele livet er viktig for god helse, og det er aldri for sent å begynne. Selv en beskjeden økning i daglig aktivitetsnivå gir en betydelig helsegevinst i form av redusert helserisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsdyktighet i eldre år. Slik vil vi lykkes: a. Lage en kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv innen utgangen av Planen skal detaljere grønnstrukturen og inneholde tiltaksplan som kan knyttes opp mot utbyggingsavtaler i nye utbyggingsområder b. Sikre turmuligheter ved de store boligkonsentrasjonene med angivelse av grønnstruktur nær utbyggingsområder på plankartet. Morholtskogen sikres som ubebygd område Kommuneplan

20 c. Bidra til at det er lysløyper nær alle boligkonsentrasjoner; Fevikmarka, Dømmesmoen, Morholtskogen og Eide d. Ha noen gode turmuligheter opparbeidet etter standarden universell utforming e. Ha trygge og effektive gang og sykkelveier i og omkring Grimstad bysentrum og tettsteder, og mellom tettstedene f. Gjennomføre tiltak som gjør det lønnsomt å gå eller sykle til/fra jobb g. Videreutvikle tiltak rettet mot utsatte grupper, som for eksempel Frisklivssentralens ulike tilbud knyttet til livsstilsendring I: Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag Sosial tilhørighet handler om å få være deltaker i samfunnet på likeverdige vilkår, uavhengig av funksjonsevne og ressursstyrke. For at alle skal kunne delta i samfunnslivet må vi også ta hensyn til språk og kulturforskjeller. Slik vil vi lykkes: a. Ha universell utforming som prinsipp ved all planlegging og tilrettelegging av offentlige arealer b. Skape gode lokale fysiske og kulturelle møteplasser som er tilgjengelige for alle og med mulighet for aktiviteter av ulike slag c. Øke kvinners deltakelse i arbeidslivet med fokus på likestilling d. Arbeide for å minske andelen uønskede deltidsstillinger og stillinger med lav stillingsprosent e. Legge til rette for at alle barn og unge kan delta likeverdig i kultur- og fritidsaktiviteter. f. Ha ordninger som markerer verdien av å ha ildsjeler i lokalsamfunnet 20 Kommuneplan

KOMMUNEPLAN 2011-2023 ÅPENHET - REDELIGHET - RESPEKT - MOT. Vår visjon: GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE. Våre verdier:

KOMMUNEPLAN 2011-2023 ÅPENHET - REDELIGHET - RESPEKT - MOT. Vår visjon: GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE. Våre verdier: Vår visjon: GRIMSTAD - MED VITEN OG VILJE Våre verdier: ÅPENHET - REDELIGHET - RESPEKT - MOT KOMMUNESTYRETS VEDTAK AV 29. AUGUST 2011 KOMMUNEPLAN 2011-2023 2 2 Kommuneplan 2011-2023 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget

Møteprotokoll Kommuneplanutvalget GRIMSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Kommuneplanutvalget Møtedato: 07.01.10 Møtested: Grimstad Hotel Møtetid: 09:00 15:00 Møtet ble ledet av ordfører Hans Antonsen (V). Til stede: Hans Antonsen (V) Per-Egil

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Kommunalplan 2011-2023. Vedlegg Status handlingsdel

Kommunalplan 2011-2023. Vedlegg Status handlingsdel Kommunalplan 2011-2023 Vedlegg Status handlingsdel 1 Kommuneplanen består av en samfunnsdel medhandlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen gir overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional planstrategi 2016 2019 Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Linda Lomeland, plansjef i Vestfold fylkeskommune Regional planstrategi (RPS) Utarbeides minst én gang i

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet

Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1510-0 Arkiv: 141 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 22.01.2013 Hovedmål og satsingsområder til kommuneplanen 2014-2025 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse-

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging Gruppe 3: Sekretær: Torill Myklebust 12/1742-88 140 OPPGAVE 1: Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Kommuneplan

Kommuneplan Kommuneplan 2004 2016 Vedtatt i KST 09.02.05, sak 02/05 K2000: 04/01101 Foto: Geir Wormdal Innledning Hva er kommuneplanlegging? Plan og bygningslovens 20-1 om kommunalplanlegging: Kommunene skal utføre

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune Meldal kommune Del av Omdømmeprosjektet Prosjektet skal ha som formål å etablere en plattform for videre utvikling og bevisstgjøring av bruken av kommunikasjon Dette er en del av arbeidet med oppfølging

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan Selbu kommune Samfunnsdelen i kommuneplan 2005 2016 2 Innholdsfortegnelse Side Forord 3-4 Visjon og verdier 5 Kommunal tjenesteproduksjon 6 Stedsutvikling og boligtilbud 7 Næringsutvikling 8 Oppvekstmiljø

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Rådmannens forslag Strategidokument 2015 2018 Rådmann Inger Anne Speilberg 06.11.2014 1 Strategidokument 2015-2018 MÅL og ØKONOMI de neste 4 år Vårt viktigste styringsdokument Oppdragsdokument for; Helhetlig

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune BIRKELAND ei bygd i vekst Regional utvikling, regional planlegging, by - og stedsutvikling 16/6-2010 Regional utvikling, regional planlegging, by og stedsutvikling 16/6 2010 v/siren Frigstad Teknisk Sjef

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com

Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Regional plan for Nordland s. 1 Foto: Crestock.com Prosess Oppstartsmelding vedtatt FR desember 2011 Sendt på høring med høringsfrist 7. Mars. Så langt kommet 15 innspill. Endelig planprogram i FR i april.

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /12 Kommunestyret /12

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /12 Kommunestyret /12 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 07.06.2012 40/12 Kommunestyret 18.06.2012 74/12 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Kommunestyret Saksbeh.:

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer